Vedlegg Sak 5009 Virksomhetsplan design 2012

Transkript

1 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ AKTIVITET I STUDIEVIRKSOMHET LÆRINGSMILJØ INTERNASJONALT UTDANNINGSSAMARBEID: STUDENTTALL PLANER FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID OG FORSKNING AKTIVITET I PLANER FOR SAMFUNNSROLLEN OG FORMIDLING AKTIVITET I PLANER FOR FORVALTNING AV RESSURSER TILSTANDSVURDERING PLANER FOR BUDSJETTPRIORITERINGER INVESTERINGSFORSLAG

3 Sammendrag De viktigste tiltak innenfor de ulike deler av virksomheten: Utdanning og læringsmiljø Videreutvikle satsningen på nye medier, i samråd med kunstavdelingene på KHiB. Videreutvikle praktisk pedagogisk utdanning ved KHiB, slik at faget, gjennom dets struktur og innhold, ytterligere forankres og legitimeres som utdanning ved institusjonen. Utvikle etter- og videreutdanningskurs innen avdelingens kompetanseområder, tett knyttet til den øvrige virksomheten på avdelingen. Styrke sentrale formmessige og funksjonelle aspekter ved utdanningen, gjennom å implementere de nye studieplanene, med særlig fokus på læringsmålene. å videreutvikle undervisningsformene, blant annet ved å utvikle flatene mot samfunnet og få til en dreining fra undervisning til læring. å knytte undervisningen tettere til avdelingens utviklingsarbeid og forskning. å legge bedre til rette for eksperimentering, nytenkning og utforskning, gjennom en videre utbygging av avdelingens fasiliteter (blant annet laboratorier) og gjennom utvikling av spekteret av metoder for de ulike faser av designprosessen. å videreutvikle tverrfaglig samarbeid, også som utgangspunkt for å utvikle prosjekter med mer helhetlige løsninger. Utviklingsarbeid og forskning Med utgangspunkt i institusjonens og avdelingens identitet utvikle satsningsområder for FOUvirksomheten, blant annet i form av paraplyprosjekter innenfor områder der avdelingen ønsker å utvikle spesialkompetanse. Dette vil også være et tydeligere utgangspunkt for å rekruttere til masterog stipendiatprosjekter. Samfunnsrollen og formidling Formidle resultater av avdelingens FOU-virksomhet og studentprosjekter gjennom ulike typer arrangementer og formidlingskanaler. Avdelingens fagstab skal med utgangspunkt i sin spesialkompetanse være aktiv i det offentlige rom og i samarbeid med et spekter av samarbeidspartnere, for på ulike måter å fylle KHiBs samfunnsrolle. Forvaltning av ressurser Bidra til at prosesser gjennom studieåret preges av bedre flyt (særlig bedre informasjonsflyt og raskere prosesser) og avklarede roller. 3

4 1. Utdanning og læringsmiljø Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 1.1 Aktivitet i 2011 Strategisk bakgrunn Gjennom 2011 har avdelingen utformet nye studieplaner for BA- og MA-studiene i design. Utgangspunktet har vært kvalifikasjonsrammeverket satt opp mot avdelingens faglige identitet. Det har ikke vært problematisk å forene disse. Tvert om har det vært rom for å definere læringsmål som tydeligere får frem avdelingens og studienes profil. Begge de nye studieplanene innledes derfor med at avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot, innlevelse og innsikt utvikler funksjonelle og formsterke løsninger for en verden i forandring. Denne formuleringen har vært førende for avdelingens utvikling gjennom de siste årene. Vektleggingen av designs menneskelige aspekter har åpnet for et større fokus på en brukerorientert funksjonstenkning, som resulterer i løsninger der (de velformede) fysiske produktene er en del av en større designet helhet. Den videre konteksten for dette er en større vektlegging av designs bredere samfunnsmessige betydning. Og som uttrykk for dette, er det gjennom året utviklet en serie kurs og prosjekter som i stor grad har en sosial profil. I økende grad gjennomsyrer dette de ulike deler av Avd. for designs faglige virksomhet, fra kurs og utviklingsprosjekter til formidling og eksternt samarbeid. Koblingen mot samfunnet materialiserer seg som prosjekter som samlet gir en stor og variert bredde av møtepunkter mot et samfunn i endring. Studentene blir utfordret og utvikler seg som både designere og mennesker i møtene med veldig ulike sider av det senmoderne samfunn. I forlengelsen av dette har det vært naturlig å tematisere designerrollen og hvordan den endrer seg. Designere i dag kan beskrives som problemfinnere like gjerne som problemløsere. Dette er også en del av konteksten for å gi studentene et større spekter av metoder å jobbe med i designprosessen. Gjennom året har avdelingen vært i prosess med veldig ulike samarbeidspartnere, bl.a. Kolibri/Children at Risc Foundation. Dette er et arbeid som på ulike måter vil åpne for undervisningsprosjekter mot ulike deler av samfunnet, også det internasjonale samfunn. Også den teknologiske utvikling gir utfordringer til vår virksomhet fra vektlegging av nye medier i undervisningstilbudet på visuell kommunikasjon til en utvikling mot en mer datastyrt objektproduksjon. Lykkeligvis er den strategiske utvikling skissert her i samsvar med KHiBs nye strategiplan, ferdigstilt og vedtatt høsten Studievirksomhet. 4

5 Satsing på nye medier Den store satsningen i 2011, ved siden av arbeidet med nye studieplaner, var utviklingen av et studietilbud innen såkalte nye medier, som en sentral del av tilbudet til BA-studentene på visuell kommunikasjon. Særlig i høstsemesteret ble det utprøvd en rekke nye kurs, bl.a. et kurs i utvikling av interaktive applikasjoner for ipad. Nytt er også kurs i interaktiv informasjonsgrafikk. Gjennom kurs i Motion Graphics er det blitt lagt større vekt på å utforske digital animasjon og historiefortelling på skjerm. I tillegg er lyd og lyssetting dekket i større grad, også som en del av en bred innføring i relevant programvare. Avslutningsvis må det sies at samarbeidet med de øvrige avdelinger om utviklingen av dette feltet kunne vært bedre. Teori: Billedforståelse, designfaglige grunnlagsproblemer og designerrollen i endring Teoritilbudet er i større grad forsøkt integrert i kurs og prosjekter. En viktig nyvinning var en serie forelesninger om billedforståelse, for begge fagområder. Også en forelesningsrekke over designs grunnlagsproblemer (med vekt på bl.a. etiske problemstillinger) ble tilbudt BA-studentene for første gang. Temaet Designerrollen i endring har i tillegg gått som en rød tråd gjennom høstens program i foredragsserien Design i sammenheng, i tillegg til at dette var temaet for flere kurs. Designeren som problemfinner og design av mer helhetlige løsninger Fellesprosjektet tidlig i MA-studiet fikk en ny form, med større vekt på designmetodikk og med vekt på å gi design-studentene en mer offensiv rolle ut fra begrepet Designeren som problemfinner. Dette siste var for øvrig også et sentralt tema i et kurs i 1. år BA på visuell kommunikasjon. Slik er denne mer aktivistiske designrolle i ferd med å bli en sentral del av avdelingens tilnærming til design, i kombinasjon med at sosiale temaer blir stadig vanligere i avdelingens kurs og prosjekter. I disse er gjerne produktene som utvikles elementer i ulike større, mer helhetlig designede systemer. Metodeutvikling I det felles MA-prosjektet ble det lagt vekt på aktiv bruk og utprøving av metoder knyttet til idéutveksling og gruppedynamikk. Et kurs i designmetodikk for 2. året i BA-studiet for begge fagområdene favnet et bredere spekter av metoder, blant annet basert på erfaringer fra stipendiatprosjektet Identitets-design for geografisk avgrensa område (Lien). Dette er bare to eksempler på en større vektlegging av designmetodikk i studiene. Bredt samarbeid med eksterne partnere Avdelingen har gjennom året samarbeidet med et bredt spekter av samarbeidspartnere om seminarer, kurs og prosjekter. Ett eksempel er et kursopplegg i Vik fengsel i samarbeid med Kriminalomsorgen, et annet er et kurs utviklet i nær Kontakt med Frelsesarmeens hospits for rusmisbrukere og et tredje er et seminar utviklet i nært samarbeid med Verdighetssenteret med design som middel til å utvikle en verdig eldreomsorg som tema. I den andre av skalaen finner vi samarbeidet med Norsk Industri om Industrirettet møbeldesign, et kursopplegg lagt til første året i masterstudiet. Form/farge/rom I form-/farge/romkurset i 1. året ble det lagt større vekt på teori og et bredere spekter av kompetanser ble involvert. I større grad enn tidligere var lys et tema, og det ble lagt større vekt på 3D form for møbel/romdesignstudentene. Praktisk pedagogisk utdanning Praktisk pedagogisk utdanning er inne i sitt tredje år som studium ved KHiB. Dette studieåret har det vært viktig å konsolidere fagstaben. Studiekoordinator har lagt særlig vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre skoleslag om praksisplasser for studentene. Det har også vært lagt vekt på 5

6 arbeidet med å utvikle helheten i studiet, slik at undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk har parallelle tema i samme perioder. Endringer i fagstab tilførsel av kompetanse I 2011 fikk avdelingen tilsatt flere nye faglige medarbeidere, bl.a. knyttet til utviklingen av PPUstudiet og satsingen på nye medier, men også fagområdet Møbel/rom ble styrket med strategisk viktige tilsettinger. Avdelingen har som den første tilsatt en ferdig stipendiat i åremålsstilling. Hovedpunkter fra avdelingens virksomhet innen etter- og videreutdanning i En forutsetning for utvikling av et bærekraftig og offensivt etter- og videreutdanningstilbud er tilsettingen i stillingen som EVU-ansvarlig. Avdelingen har vært i god dialog med denne gjennom høsten. Det har vært arbeidet med utvikling av undervisningsopplegg i Risikokommunikasjon, i samarbeid med Kriminalomsorgen, og et opplegg i Strategisk design i samarbeid med NHH. Da dette krever tid, har det ikke vært mulig å realisere planene i På grunn av manglende datalab for PC gjennom store deler av høstsemesteret, har det ikke vært mulig å arrangere datakurs innen EVU høsten Læringsmiljø. Tiltak for å håndtere de større kullene på visuell kommunikasjon Fra høsten 2011 hadde to av kullene i bachelorstudiet på visuell kommunikasjon 24 studenter. Dette ga både pedagogiske, logistiske og arealmessige utfordringer. Avdelingens administrative funksjoner er blitt sterkt presset, og det ble tydelig at det er nødvendig å gjøre tiltak for å sikre godt fremmøte og gjennomstrømming. I en overgangsfase har utvidelsen krevd større bruk av gjestelærere, noe som har vært en belastning på fagstaben for øvrig særlig fagområdekoordinator. Det sosiale rommet som ble etablert høsten 2010 måtte legges ned året etter for å få på plass flere studenter. FOU-basert undervisning Avdelingen har arbeidet for at større deler av undervisningen skal være basert på avdelingens FoUvirksomhet. Flere av kursene gjennom året var enten basert på fagstabens prosjekter, også det nylig avsluttede stipendiatprosjektet, eller ble i større eller mindre grad integrert i prosjekter. Bedre sammenheng Gjennom året ble det forsøkt utviklet en bedre sammenheng mellom de ulike deler av undervisningsopplegget, slik at de ulike elementene styrker og befrukter hverandre. En måte å gjøre dette på er å trekk en tematisk rød tråd gjennom semesteret. Det har også vært et mål å få til gode koblinger mellom teori og praksis, særlig ved å integrere flere av teorielementene i kurs og prosjekter. Oppstartsopplegget for nye studenter Videre utvikling av oppstartsopplegget for nye studenter med et bedre fadderopplegg og med inputs som allerede fra første dag skulle sette i gang en refleksjon over og diskusjon om viktige sider ved det å virke som designer i dagens samfunn. Felles prosjektpresentasjoner Høstsemesteret ble avrundet med en heldags presentasjon av prosjekter fra høstens program for å gi en bedre oversikt over og forståelse av hva som skjer av faglig virksomhet på avdelingen som helhet og for å gi studentene øvelse i å presentere sin faglig virksomhet i en offentlig sammenheng. 6

7 Lokaliteter og utstyr En videre opprusting av en rom- og lyslab i øverste etasje i Strømgaten 1 gjorde det mulig å gjøre forsøk og eksperimentere med lys og lys/romproblematikk samt forsøk relatert til objekter i rom og en scenografisk tilnærming. Videre utbygging av labber og studios for nye medier er blitt prioritert. Utprøving av lærings- og undervisningsformene Gjennom året er det i kurs og prosjekter prøvet ut ulike måter å legge opp undervisningen på, også ved å bringe inn fagfolk med andre kompetanser (filosof, danser, antropolog, etc.) i kursene. Erfaringene med disse grepene er generelt gode, og flere kurs som tidligere har fungert mindre godt, har vært meget vellykkede. Det gjelder ikke minst tverrfaglige kurs. 1.4 Internasjonalt utdanningssamarbeid: Utveksling En rekke bachelorstudenter har i 2011 vært på utveksling. Tilsvarende har et knippe studenter fra ulike utenlandske institusjoner vært knyttet til avdelingen. Samarbeidsprosjekter Gjennom Form/farge/rom har avdelingen samarbeidet med institutt for Design ved Jingdezhen Ceramic Institute Design avdeling. Fagstaben knyttet til Form/farge/rom har også hatt ansvar for kurset Reverse Fabrication, med internasjonal deltagelse. Med utgangspunkt i feilvare fra Figgjo Porselen ble fat oppgardert til unikaprodukter. Studenter fra vår samarbeidsinstitusjon i Warzawa deltok også i kurset avdelingen arrangerte i Vik Fengsel. Kontakt for fremtidig utdanningssamarbeid Avdelingen har gjennom året hatt kontakt med en rekke utenlandske institusjoner for å få til større internasjonalt utdanningssamarbeid de kommende årene. (Noen eksempler: Kolding, Warzawa, Manchester, London. ) 1.5 Studenttall Dette kapittelet må utarbeides i samråd med Studieadministrasjonen, slik at tallene er kvalitetssikret fra begge hold. Studenttall for vår og høst Antall studenter fordelt på studier og årskull holdt opp mot fastsatt måltall. Oversikten må vise både brutto- og nettotall. Kandidatproduksjonen i de aktuelle studier holdt opp mot måltall. Se vedlegg. Studentprognose for Forventet antall studenter fordelt på studier og årskull holdt opp mot fastsatt måltall. Oversikten må vise både brutto- og nettotall. Forventet kandidatproduksjonen i de aktuelle studier holdt opp mot måltall. Se vedlegg. 1.6 Planer for 2012 I 2012 vil avdelingen arbeide videre langs de strategiske linjer som ble skissert under pkt. 1.1 over, ut fra avdelingens profilutvikling og innføring av nye studieplaner og med utgangspunkt i den nye strategiplanen. Arbeidet med læringsmålene i de nye studieplanene har vært en bevisstgjøring om hva som ønskes oppnådd med undervisningstilbudet, og arbeidet har åpnet for å gjøre en del 7

8 endringer i beskrivelsen av studienes innhold. Dette vil gi føringer for arbeidet med undervisningskalenderen for studieåret 2012/2013 og vil komme til uttrykk i viktige justeringer av avdelingens studievirksomhet og læringsmiljø fra høsten Når det gjelder PPU avventer avdelingen arbeidet med nye studieplaner, da en ny rammeplan for PPU er ventet å skulle tre i kraft fra Virksomhetsmål 1.1 Kunsthøgskolen skal utdanne kunstnere og designere som er ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets behov. Undervisningsopplegget ved Avd. for design er utviklet ut fra en tro på at studentene vil kunne bli ledende på sine felt i spennet mellom god formgiving og utvikling av helhetlige løsninger som har en menneskeorientert tilnærming som utgangspunkt. Opplegget gir en kompetanse som er relevant for samfunnet gjennom å vektlegge medier og materialer som er fremtidsrettede i tillegg til at det utvikler evnen til å tenke ukonvensjonelt om løsninger på fremtidens utfordringer, fra miljømessige til demografiske. Dette gir føringer for avdelingens resultatmål og tiltak. Avdelingens resultatmål og tiltak: Generelt vil det være et mål å gi et undervisningstilbud som utvikler kunnskaper og kompetanse i samsvar med læringsmålene og beskrivelsen av studienes innhold i de nye studieplanene og slik bringe studiene i overensstemmelse med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og med den faglige profil som er formulert for studiene. Beskrive læringsmål for kursene og prosjektene som er i overensstemmelse med læringsmålene for det enkelte semester i studieplanene og for studiene som helhet. Utvikle en kurskatalog for studieåret 2012/13 med et innhold som er i overensstemmelse med studieplanenes beskrivelse av innholdet i studiene. Et videre utbygget undervisningstilbud innen nye medier på visuell kommunikasjon, også som et tilbud for KHiB for øvrig for å gi studentene en kompetanse som er relevant i forhold til den utviklingen som skjer teknologisk og i profesjonene. Utvikle kurs for alle BA-kullene på visuell kommunikasjon innen nye medier. Utvikle tverrfaglige kurs innen nye medier som også er relevante for møbel- og romdesignstudentene. Utvikle kurs også i samarbeid med Avd. for Kunst, på MA og i 3. år BA. Få på plass tiltak i undervisningstilbudet som styrker formgivingsaspektet ved designutdannelsen. Få til en bedre sammenheng mellom kurs fra fagområdene og tilbudet fra form/farge/rom. Tilsette en professor/førsteamanuensis i 50% stilling innen området form. Gi rom for kurs i ikke-digitale teknikker og medier (for eksempel silketrykk) i BA-studiet på visuell kommunikasjon. 8

9 Få på plass undervisningstiltak som skal ha som læringsmål å gi en bedre material- og prosessforståelse både for å styrke miljøaspektet og for å gi større innsikt i produksjons-prosesser. Starte arbeidet med et materialbibliotek og få på plass en første versjon, i samarbeid med KHiBs bibliotek. I et spekter av kurs og prosjekter vektlegge prosessforståelse. Ergonomi skal være et gjennomgående tema i undervisningstilbudet, med særlig vekt på universell utforming også for å gjøre studentene bedre egnet til å håndtere fremtidens demografiske utfordringer. Arrangere et seminar om universell utforming i samarbeid med Norsk Designråd i v arbeidevere arbeursen og prosjekter for studieåret gi rom for studentenes egne initiativer og utfordre til å måtte arbeårsemesteret. Utvikling av universell utforming som et klart definert element i relevante kurs. Tilby kurs og prosjekter som dekker et bredt spekter av flater mot virkeligheten, fra sosiale til mer næringsrettede for å gi erfaringer med veldig ulike menneskelige og designfaglige utfordringer. Få på plass flere kurs i BA-studiet som utvikles i kontakt eller samspill med næringslivet. Videreføre satsningen på IMD (Industrirettet møbeldesign), i en form som et tilpasset MAstudiet. Utvikle prosjekter i samarbeid med Children at Risc Foundation og Vik Fengsel. Children at Risc vil være en hovedsamarbeidspartner i 2012, med flere prosjekter gjennom høstsemesteret. Utvide spekteret av designmetoder som studentene gjør seg kjent med og anvender i kurs og prosjekter for bedre å kunne beherske de ulike faser at designprosessen, fra undersøkelsesfasen til utviklingen av kreative og funksjonelle løsninger. Utvidet metodeinput i ulike typer kurs gjennom studiet. En klarere sammenheng mellom innføring i og implementering av metodene. Synliggjøring og dokumentasjon av metoder som anvendes i prosjekter. Legge vekt på å utvikle rollen som problemfinnere for å styrke den aktivistiske designerrollen. Utvikle et spekter av kurs og prosjekter som legger vekt på designerens aktive rolle i å definere designproblemer og i designtenkning. 9

10 Legge større vekt på å belyse viktige utvekslingstrekk i samfunn, teknologi og medier for å gi en bedre forståelse av den virkelighet studentene skal designe for. Arrangere et seminar som setter fokus på utviklingen innen teknologi/nye medier, i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Forelesningsrekke om samfunnsendringer av ulike slag. Seminaret Data is political blir arrangert i mars Få på plass et variert tilbud innen skriveopplæringen i BA-studiet for å gjøre studentene i stand til å bruke skriving som verktøy i ulike sammenhenger og til ulike formål. Gjennom 2012 utvide skriveopplæringen til kurs i 1. og 2. BA som gir en opplæring i skriving som verktøy til ulike formål og sammenhenger Skriving av tekster på de ulike trinn og i ulike sammenhenger i BA-studiet. Endre formen på semesterrapporteringsformen i løpet av vårsemesteret, for ar rapporten skal gi relevant skriveerfaring. Resultatmål og tiltak. Få på plass et større antall kurs innen både videre- og etterutdanning. Videreutvikle samarbeidet med Kriminalomsorgen og NHH om kursopplegg innen henholdsvis Risikokommunikasjon og Strategisk design. Utvikle et spekter av kurs innenfor avdelingens spesialkompetanseområder som tilbud til designprofesjonene i regionen. Risikovurdering: Bredden i tilbudet kan gå på bekostning av fordypning. Tiltak for å redusere risiko: Ikke spre undervisningstilbudet for bredt. Virksomhetsmål 1.2 Kunsthøgskolen skal tilby et velfungerende læringsmiljø hvor studentene stimuleres til å være kritiske, selvstendige og utforskende. Studiene skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og sikre relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning. Et godt læringsmiljø er avhengig av mange faktorer, fra måter å legge opp undervisningen/læringen på til de fysiske og systemiske rammene og redskapene for dette og videre til utvikling av gode arenaer for presentasjoner og diskusjoner og til sosiale forhold som gir god grobunn for trivsel i hverdagen. Kompetansen som utvikles vil være like avhengig undervisningsoppleggets form som av dets innhold. Dettew gir føringer for avdelingens resultatmål og tiltak. Avdelingens resultatmål og tiltak: Utvikle undervisningsformene i designstudiene for å utvikle selvstendighet og en aktiv holdning. 10

11 Prøve ut ulike undervisningsformer, i et samarbeid mellom fagområdene i design og PPU. Arrangere et seminar for fagstaben om dette i vårsemesteret. I utviklingen av kurs og prosjekter for studieåret gi større rom for studentenes egne initiativer og gi utfordringer som krever selvstendig arbeid. Videreutvikle fora og arenaer for samtaler og debatt om designs grunnlagsproblemer, på ulike nivåer for å utvikle evnen til kritisk refleksjon. Videreutvikle konseptet for Design i sammenheng, med variasjon i arrangementsformen. Gjøre diskusjoner til et sentralt element i oppstartsopplegget for nye BA-studenter. Legge til rette for en større variasjon i, og åpne for individualisering av, læringsoppleggene for studentene for at studentene skal kunne forme egen studieutvikling. Fleksibel gruppesammensetning på fagområdet visuell kommunikasjon, ut fra det brede spekter av fordypningsmuligheter som satsingen på nye medier åpner for. I arbeidet med undervisningskalenderen drøfte mulighetene for perioder med selv-initierte prosjekter. Tilrettelagt for utvidelsen av studenttallet på visuell kommunikasjon som gir gode arbeidsvilkår for alle kullene for å sikre et velfungerende læringsmiljø. Sørge for nødvendige utstyrs-, areal- og bygningsmessige endringer i Kong Osvarsgt. 62. Systematisk evaluere organiseringen av de større kullene på viskom. Tiltak ut fra dette. Tilstedeværelsesregistrering som bedre fanger opp langvarige fravær. Gjøre grep for å dele opp de store kullene på visuell kommunikasjon i mindre enheter. Få på plass hjelpemidler og ordninger som gir en bedre flyt i hverdagen. Utskrifts- og kopieringsfasiliteter som gjør at det ikke oppstår kødannelser og gir en kvalitet som studenter og stab er tjent med. Etablere et godt system for bruk av nyanskaffet 3-d printer. Få på plass opplegg som bedrer kontakten i og mellom kullene og fagområdene blant annet for å øke trivselen og for å legge et bedre grunnlag for samarbeid på tvers. Introopplegg for førsteårstudentene i BA-studiet utvikles videre, med utgangspunkt i de gode erfaringene fra oppstarten i 2011, og med vekt på både de sosiale og de faglig sider. Fadderopplegget er en sentral del av dette. Bidra til med å etablere faste sosiale arrangementer gjennom studieåret. 11

12 Knytte undervisningsoppleggene tettere til utviklingsvirksomheten for å gi undervisningen en høyere kvalitet, for å skape en fortrolighet med utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt og for å utvikle en utforskende holdning. Utvikle flere prosjekter som legges tett opp til eller integreres i pågående utviklingsprosjekter, bl.a. Pictogram-me og Sanselig arkitektur. Et mer forpliktende forhold mellom student og institusjon for å sikre en bedre gjennomstrømning. Videreutvikle og ta i bruk på begge fagområder en gjensidig forpliktende avtale mellom hovedveileder og MA-student, innenfor et opplegg med klart definerte rutiner og med en detaljert fremdriftsplan. Få på plass fasiliteter som i større grad legger til rette for eksperimentering for å utvikle en utforskende holdning og ferdighet. Videre opprusting av nye medier-lab og romlab. Skifte ut maskiner og annet på verkstedene og labene som ikke er sikre eller som ikke har kapasitet til utførelse av relevante oppgaver/operasjoner. Få til en mer helhetlig og organisk sammenheng mellom elementene i studiet for å oppnå en videreføring av kunnskap fra kurs til kurs og for å få til mer helhetlige løsninger. I planleggingen av kalenderen samarbeide for å få til bedre og bedre kommunisert sammenheng/kontinuitet mellom kurs og prosjekter gjennom året/semesteret, ved å dra resultater videre til senere kurs. Bedre sammenheng/integrering mellom teoriopplegg og de praktiske kurs og prosjekter, bl.a. gjennom semestertema. Involvere studentene mer i den daglige driften av avdelingen for å ansvarliggjøre studentene og skape et større eierskap til avdelingens virksomhet. Videreutvikle ordning med fordeling av oppgaver i studentkullet. Legge vekt på å kommunisere til studentene et grunnleggende konsept for medvirkning. Involvere studentene mer i utviklingen av ulike undervisningstiltak, fra fadderopplegget til DIS. Videreutvikle tverrfaglige undervisningstiltak for å gi studentene en bred erfaring med arbeid i større tverrfaglige team. 12

13 Videreutvikle det felles masterprosjektet, ut fra de positive erfaringene med prosjektet i Innføre et nytt tverrfaglig prosjekt i 2. studieår i BA-studiet. Utvikle konsept for tverrfaglig kurs som også involverer studenter fra andre institusjoner. Legge til rette for innføring av et deltidsstudium i PPU fra studieåret for å kunne rekruttere bredere enn studiet gjør i dag. Gjennom høsten få på plass et opplegg for et deltidstudium, for oppstart høsten 2013, ut fra en utredning om modell, logistikk og kostnader. Risikovurdering: De store kullene i BA-studiet på visuell kommunikasjon kan gi dårlig oppfølging og dårlig kontroll med fremmøte. Tiltak for å redusere risiko: Mer systematisert registrering av fremmøte, bedre oppfølging av studenter som sliter. Virksomhetsmål 1.3 Kunsthøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i studiene som reflekteres i sammensetning av ansatte og studenter og som bidrar til økt utdanningskvalitet. Avdelingens resultatmål og tiltak: Avdelingen har som mål å utvikle utstrakt internasjonale utdanningssamarbeid, for å heve kvaliteten på undervisningen og for å kunne dekke undervisningstilbud som vi ikke klarer å dekke alene. Utstrakt studentutveksling til relevante institusjoner. Oppmuntre til og legge til rette for at studentene velger utveksling og samtidig legge til rette for at studenter fra andre institusjoner kan komme til avdelingen og få et meningsfylt studieopphold. Trekke veksler på erfaringene studenter får gjennom sine utvekslingsopphold til å utvikle en database til bruk for fremtidige studenter. Utvikle samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Videreutvikle eksisterende internasjonalt samarbeid, knyttet til bl.a. Pictogram-me. Delta på konferanser og knytte kontakter. Bruke dette hjemme etterpå til intern utvikling. Ta initiativ til å arrangere Nordisk møbelworkshop i Ta kontakter med nye institusjoner, ut fra vurdering av satsningsområder. 13

14 Legge bedre til rette for utenlandske studenter ved avdelingen. Oversettelse av tekster som er særlig relevante for utenlandske studenter til engelsk. Internasjonal rekruttering av faglig tilsatte Bruke internasjonale nettverk til å nå ut til de rette miljøer for rekruttering. Bruke fagstabens nettverk til å knytte kontakter med potensielle søkere. Risikovurdering: Studenter i BA-studiet som ikke kan norsk får for dårlig læringsutbytte. Tiltak for å redusere risiko: Klarere kommunikasjon av språkkrav i studiene og sørge for individuell oppfølging. 14

15 2. Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. 2.1 Aktivitet i 2011 Hovedpunkter fra avdelingens virksomhet innen designfaglig utviklingsarbeid (under KU kunstnerisk utviklingsarbeid) og forskning i Pågående prosjekter og prosjekter under utvikling ved fagstab Fagstaben har gjennom året arbeidet med et bredt spekter av prosjekter. Gjennom 2011 har det også vært under etablering større prosjekter som inkluderer flere i fagstaben, og innenfor avdelingens kjerneområde. Av større prosjekter i utvikling eller under oppstart i 2011: Pictogram-me Utgangspunktet for prosjektet, som ble tildelt prosjektmidler fra det nye prosjektprogrammet: Hvordan kan en piktogrammatisk undersøkelse av ulike opplevelser og oppfatninger bidra til refleksjon over hva det betyr å være menneske i en vanskelig hverdag? En sentral del av prosjektet er samarbeid med noen av dem som har en vanskelig hverdag. Ved å be vanskeligstilte vise og fortelle om livet, ønsker vi å samle inn historier om en vanskelig hverdag som vil bli transformert til en serie piktogrammer. Det vil bli eksperimentert med mulighetene for å bruke symboler og piktogrammer, som normalt er akseptert som enkle og lite fleksible visuelle meldinger, til å uttrykke kompliserte budskap som abstraksjoner og filosofiske betraktninger. I tillegg til at to av de faglig tilsatt på avdelingen er involvert i dette, er det knyttet kontakter med andre institusjoner. Det har også en utpreget tverrfaglig karakter. Metode Det er også under utvikling en hub(?) rundt metodeutvikling på avdelingen, som innbefatter faglig tilsatte fra flere av fagområdene. Liv Andrea Mosdøl: "Hvordan kan ulike ideutviklings-metoder være med å fornye og videreutvikle eget illustrasjons-uttrykk?" Hun har jobbet med flere materialbaserte utprøvinger som nå implementeres i ulike illustrasjons-situasjoner: konsert, cd og informasjons prosjekt. Mette L Orange: Farge mellom kunst og arkitektur. Fokus på metodeutvikling for innovativ fargebruk og utveksling av kunnskap mellom fagområdene. Case studies i forhold til ti kunstnere, designere og arkitekter. Former i Tre Former i tre har strukket seg over en årrekke. Eksperimentelle romlige strukturer, formmessige studier og erfaringsbaserte prinsipper. Publikasjon har vært under forberedelse i 2011 (Har mottatt FOU-midler) og jobber mot en ferdigstillelse vår

16 Object in transition Fokus på objekter og globaliseringsprosessen. Design av tableware i Kina og Norge. Forskjell og fusjon Kina og Norden. Arbeider med å utvikle/prototype ett sett for vårt Nordiske bord, samtidig som fire kolleger i Jingdezhen arbeider med å designe tilsvarende. Prosjektet skal avsluttes med ett felles sett som kan representere framtid og kulturell overlapping knyttet til bordet, servering, sosiale riter, osv. Utstilling Kunstakademiet i Warzawa. Bl.a. med Pure Art/relations med en stor rominstallasjon som tematiserer Corbusiers Klaviatur.- Who is afraid of red and blue med en personlig tolkning av Klaviaturet og egne tilføyelser. Vær så god sitt! Utstilling i Helsinki, i samarbeid med Utenriksdepartementet, Den norske ambassaden i Helsingfors og Norsk Designråd. Utstillingen fant sted i september og bestod av en 80 m2 utstillingsflate under møbelmessen Habitare. Dette ble en fornyet versjon av utstillingen hvor det ble stilt ut både klassikere som fremdeles er i produksjon, men hovedvekten ble lagt til det siste og beste av norsk møbeldesign. I tillegg var det en seksjon med prototyper som ennå ikke har kommet i produksjon. Mer om dette under Samfunnsrollen og formidling. Universell utforming Sanselig Arkitektur. Utforske rommet/arkitekturen ut i fra våre sanser: Syn, hørsel, følesans, luktesans, kinestetisk sans og bevegelse. I forlengelse av dette: undersøke hvordan rommet oppleves når en eller flere av sansene ikke fungerer. Utforske materialer og virkemidler. PPU På PPU er det først fra høsten 2011 ansatt fagdidaktiske lærere i forskningsstillinger. Begge stillingene er høgskolelektorstillinger, og har 20 % forskningstid. Forskningsprosjekter i dette området er derfor i startfasen. Stipendiater ved avdelingen Linda Lien: Stedsidentitet. Prosjektet ble avsluttet våren Vurdering ved bedømmelseskomiteen, bestående av Jeremy Welsh, Anne Mellbye, Henriette Koblanck (komiteleder) konkluderte med følgende: Vi mener Liens prosjekt danner grunnlag for en spennende og viktig utvikling av diskusjonen rundt designerens rolle og forhold til samfunnet, noe som burde bli reflektert i avdelingens fremtidige satsing innenfor faget. Hanna Hilt: Prosjektet Designing Culture. Utstillingen Fiskeboller i karri er planlagt vist høsten 2012, med oppmelding i oktober til sluttvurdering våren Frode Ljøkjell: Å leve mens man overlever i en teltleir. Problemstilling: Hvordan kan romformgivning være relevant nødhjelp i forbindelse med humanitære katastrofer? Helhetstenkning for utforming, etablering og bruk av teltleir for kriserammede, med målet å imøtekomme kulturelle variasjoner med standardiserte løsninger. Sykemeldinger og graviditeter blant stipendiatene har ført til betydelige forsinkelser. Øvrig aktivitet Gjennom høsten 2011 har avdelingen arbeidet med flere søkere/søknader for opptak i

17 2.2 Planer for 2012 Virksomhetsmål 2.1 Kunsthøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning skal ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende. Kritisk refleksjon og utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap. Avdelingens resultatmål og tiltak: Videreutvikle eksisterende prosjekter og bringe disse frem til resultat. Videreutvikle det tverrinstitusjonelle prosjektet Pictogram-me som fikk midler og som har institusjonelle samarbeidspartnere i Norge og Storbritannia. Fra avdelingen vil Ashley Booth og Linda Lien delta. Ferdigstille prosjekter m. publisering. Utvikle nye større prosjekter innen avdelingens satsningsområder for å få til en robust og slagkraftig utviklings- og forskningsvirksomhet på avdelingen. Utvikle paraplyprosjekter innen kjernen av avdelingens virksomhet/spesialkompetanse, forene krefter i utviklingen av bredere og tyngre prosjekter og bringe ut resultatene av prosjektene mer effektivt: forene prosjekter som passer inn under temaet metodeutvikling og sosial design. Samarbeide med eksterne samarbeidspartnere, for eksempel Verdighetssenteret og Kolibri/CARF, også i denne kontekst. Søke om midler om ytterligere ett prosjekt finansiert av prosjektprogrammet. Utvikle flere prosjekter som kan finansieres på ulike måter. Utvikle et relevant prosjekt innen PPU. Risikovurdering: Det er en utfordring å beskytte FOU-tiden i en krevende arbeidssituasjon. Det er også et problem at miljøene blir for små og prosjektene privatiserte. Tiltak for å redusere risikoen: Beskytte FOU-tiden og få til flere brede, tverrfaglige og tverrinstitusjonelle prosjekter. Styrke kvaliteten på interne FOU-søknader. Virksomhetsmål 2.2 Kunsthøgskolen skal videreutvikle det kunstneriske utviklingsarbeidet gjennom strategisk rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonale. Avdelingens resultatmål og tiltak: Få på plass høyt kvalifisert personale til avdelingens ledige stillinger, ut fra en kommunikasjon av hva som er avdelingens satsningsområder. Være aktive i rekrutteringen av fagpersonale til ledige stillinger gjennom internasjonalt kontaktnett, ikke minst innen nye medier og form. 17

18 Risikovurdering: Problemer med å rekruttere til faglige stillinger vil gjøre det vanskelig å drive undervisning på høyt nivå, på høyde med utvikling innen fagfeltet og basert på interessant FOU-virksomhet. Tiltak for å håndtere dette: Legge større vekt på aktivt å rekruttere søkere fra relevante miljøer. Virksomhetsmål 2.3 Kunsthøgskolen skal tilby stipendiatutdanning av høy kvalitet og bidra til utvikling og kvalitet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Avdelingens resultatmål og tiltak: Etablere et miljø av stipendiater med prosjekter som åpner for samarbeid innen avdelingens satsningsområder. Arbeide aktivt for å få på plass minst en, helst to stipendiater i Arbeide med stipendiatsøkere gjennom vinteren 2012, som resultat av en offensiv rekrutteringsprosess og tett oppfølging gjennom søknadsprosessen. Sikre god fremdrift på stipendiatprosjektene gjennom 2012, ut fra definerte milepæler. Tettere oppfølging og rapportering, jevnlig kontakt mellom hovedveileder og dekan om utviklingen av prosjektet. Risikovurdering: For spinkle fagmiljøer for stipendiatene vil ikke gi den nødvendige støtte for en god gjennomføring av prosjektet. Tiltak for å håndtere dette: Rekruttering av stipendiater til eksisterende prosjekter med flere involverte fra fagstab, i tillegg til opprettelse av referansegrupper. 18

19 3. Samfunnsrollen og formidling Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. 3.1 Aktivitet i 2011 Avdeling for design har gjennom året vært involvert i en rekke prosjekter som er viktige for vår samfunnsrolle og formidlingsoppgave: Omdømmebygging for norsk møbeldesign og møbelindustri; Presentasjon av det beste av studentprosjekter, primært i form av BA- og MA-utstillingen, men også andre presentasjoner; involvering i å utvikle Bergensområdet som designregion gjennom Design Region Bergen og Byfriksjoner. Med dette favner vi både næringsaspektet og det sosiale aspektet ved avdelingens virksomhet. Omdømmebygging for norsk møbeldesign og tilretteleggelse for gode arbeidsforhold for unge norske møbeldesignere: Dette er et større prosjekt som har som mål å styrke det norske designmiljøet, bygge infrastruktur og legge forholdene best mulig til rette for både de etablerte og spesielt de nyutdannede designerne slik at de kan etablere egen virksomhet alene eller sammen med andre. Dette gjøres gjennom tiltak som skal styrke omdømmet til norsk møbeldesign, norsk møbelindustri og norske designere, hjemme og internasjonalt. Dave Vikøren arbeider med dette på ulike vis: Gjennom IMD prosjektet, i samarbeid med Norsk Industri og KHiO, med designinkubatoren i Bergen i samarbeid med Bergen Kommune og USF og fast, årlig KHiB stand i Greenhouse i Stockholm. Dette skjer hovedsakelig gjennom å etablere møteplasser rammet inn i utstillinger hvor det beste av norsk design vises frem sammen med eksempler og prototyper som viser veien fremover gjennom hva de unge designerne er opptatt av. Vær så god sitt. Utstillingen ble i 2011 vist i Helsinki, med spesialtilpasset og oppgradert opplegg. Utstillingen viste et utvalg av det beste av norsk design. Blant møblene er også et utvalg arbeider fra unge talenter. Som en del av det faglige programmet i utstillingssenteret Habitare, holdt Morten Knarrum et foredrag sitt Masterprosjekt Bak murene i Vik. Møbelmessen i Stockholm. Også i 2011 deltok tredjeårsstudenter på bachelorstudiet i møbelog romdesign/interiørarkitektur med prototyper på den internasjonale møbelmessen i Stockholm. Studentutstilling i Greenhouseavdelingen under Stockholm Furniture Fair. De avholdt også egen pressekonferanse med innbudte nordiske journalister. Prosjektet førte til omfattende pressedekning i aviser, magasiner og fagpresse, deriblant en hel rekke helsides redaksjonell omtale i avisene BA, BT og Sunnmørsposten. Inkubator Design USF. Avdelingen fulgte opp det som er etablert. Videre jobbing med å øke tilbudet. Inkubatoren ble i 2011 fylt opp etter at det en tid var flere ledige plasser. En ressurs for design der Bergen Kommune, Kunsthøgskolen i Bergen og USF samarbeider i et prosjekt for å synliggjøre designkompetansen og styrke nyutdannede studenters mulighet til å etablere næringvirksomhet og komme i kontakt med næringslivet i kommunen. Konkurranser og utstillinger. En rekke studenter har deltatt på utstillinger og i konkurranser gjennom året. Ti studenter og nyutdannede designere fra KHiB deltok i møbeldesignkonkurransen Designers Saturday Awards Student Project på Designers Saturday som fant sted i Oslo 3. og 4. september. I denne 19

20 designkonkurransen, åpen for designstudenter fra KhiO, KhiB, NTNU, AHO og HiaK, vant Morten Skjærpe Knarrum 1.prisen og Anders Berg 2. prisen. Morten Knarrum og Jonas Nordheim designet og gjennomførte utstilling av prototyper i en egen utstilling på mesaninen i utstillingssenteret DogA på oppdrag fra Designers Saturday. De utstilte arbeidene representerte de innsendte bidragene til designkonkurransen Saturday Awards Student Project. Jonas Nordheim, Morten Skjerpe Knarrum og Lars Andreas Fjetland ble alle nominert til Norsk Designråds pris for unge talenter Martin Larsen og Martin Rygner deltok i utstillingen Look to Norway under arrangementet Designers Open i Leipzig, Tyskland. Studenter deltok i og vant begge prisene i en konkurranse om redesign i regi av BIR og Bergen Kommune, vist i en utstilling på Festplassen i Bergen. Vera Kleppe og Åshild Kyte vant førteprisen i Bergen Kommunes Re-design konkurranse for sitt forslag Kinasjakkspill av resirkulerte bruskorker og glass. Lars Andreas Fjetland vant førsteprisen i BIR miljøpris konkurranse for sine skinnputer Link. I forbindelse med Møbel og interiørmessen i Grieghallen i september deltok KhiB med en utstilling av 10 studentarbeider. Tre nyutdannede designere fra Avd. for design ved KHiB ble plukket ut til å presentere seg under RAFF 2011: Siv Lier Jansen, Jonas Norheim og Albert Cheng-Syun Tang. Alle tre gikk ut av masterstudiet i design våren Anne Alnæs-prisen 2011 gikk til Morten Skjærpe Knarrum for masterprosjektet Bak murene i Vik. Substans 2011 Årets masterutstilling fikk av studentene selv navnet Designing Relations. Besøkende fikk se mange eksempler på god formgivning, men også prosjekter som på ulike måter handler om å skape gode rammer og redskaper for livsutfoldelse og sosial samhandling. VK arrangerte omvisninger for et generelt publikum og for skoleklasser. Også denne gangen inviterte kunsthøgskolen sentrale politikere i Bergen og andre samarbeidspartnere til omvisninger ved utstillerne selv i utstillingen. I samarbeid med Design Region Bergen arrangerte avdelingen seminaret Designing relations. Samarbeid med verdighetssenteret I 2011 innledet avdelingen et samarbeid med Verdighetssenteret i Bergen, en institusjon som arbeider for en verdig eldreomsorg. Samarbeidet ble innledet med seminaret Design og verdighet Hvordan kan design bidra til å gi sårbare, gamle mennesker et verdig liv? i slutten av november 2011, med bred deltagere fra ulike fag- og utdanningsmiljøer og med en avsluttende ideutviklingsworkshop. Foredrag og innlegg på seminarer, artikler. Linda Liens stipendiatprosjekt ble presentert i ulike sammenhenger, blant annet på et arrangement i regi av Kompetansesenter for Distriktsutvikling i Bergen. Liv Andrea Mosdøl holdt foredrag på årets Bildebokkonferanse ved HiT 29.september under tittelen: "Jeg lager meg en bildebok". Her fikk hun anledning til å presentere egen kursvirksomhet og tankegang rundt dette med økt bevissthet og praktisering av ulike metoder som arbeidsverktøy i illustrasjon. Mette Lorange publiserte i 2011 en artikkel i tidsskriftet Arkitektur N Redsel for farge, der hun bringer opp kromofobi i arkitekturen, med historiske referanser, og vektlegger viktigheten av møtepunktet kunst/arkitektur for å holde i live farge som fag, blant annet i undervisningssammenheng. Amber Frid-Jimenez har holdt en rekke foredrag over temaet Data is Political PPU: Anne Skaansar holdt innlegg med tittel Kunstner +lærer= lærerkunstner på Kunstpedagogisk konferanse i november 2012 arrangert av Norsk kulturskoleråd i samarbeid med Griegakademiet, Høgskolen i Bergen. Hun var også medskribent til en kronikk i BT, fredag 20

21 13.mai, med tittel Født sånn eller blitt sånn om videregående utdanning innenfor kunst-og designfag. Utstillinger: Utstilling i ROM 8: Odd Østbye med vekt på hans virke som pedagog også ved KHiB. Arrangert av Form/farge/rom i samarbeid med Galleri Rom i Oslo. Utstilling på Kunstakademiet i Warzawa som del av prosjektet Pure Art, med deltagelse ved både representanter for fagstab og stipendiat på avdelingen. Deltagelse i råd, organisasjoner og utvalg for å fremme designs posisjon i Bergen. Design Region Bergen. Arbeidet med å styrke designs posisjon i Bergen har fortsatt gjennom RAFF ADA. Avd. for design, ved Eli-Kirstin Eide, har vært med i arbeidsgruppen for utvikling av et Design- og arkitekturhus i Bergen, foreløpig kalt ADA, i samarbeid med DRB, BAS, BAF, NIL, NID, Grafill. ADA skal bli et ressurssted for alle grupper innen arkitektur og design. Byfriksjoner. Det har vært mindre aktivitet i Byfriksjoner 2011 enn man skulle ønske, p.g.a. manglende arbeidskapasitet fra de involverte og fordi det ble brukt tid på å drøfte fremtidig rolle og arrangementsform. Innenfor rammene av Byfriksjoner, deltok avdelingen i høringsrunde på seminar i regi av Bergen Kommune om byutvikling i anledning av Arkitektur nå? kulturdepartementets arkitekturplan. 3.2 Planer for 2012 Det vil være et naturlig mål å søke å forene de ulike deler av virksomheten med det må å få til en synergi mellom undervisning, utviklingsarbeid/forskning og utadrettet virksomhet. Vektleggingen av designs sosiale dimensjon er et godt utgangspunkt for innspill i forhold til samfunnets sosiale utfordringer. Virksomhetsmål 3.1 Kunsthøgskolen skal være en opplagt samarbeidspartner for myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design, bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og bygge nettverk med relevante partnere. Avdelingens resultatmål og tiltak: Utvikle samarbeidet med myndigheter, næringsliv og kulturliv for å styrke designs posisjon i regionen. Fortsette som aktiv partner i samarbeidet med Design Region Bergen, for derigjennom å bidra til utviklingen av designforståelsen i næringslivet og bidra til at Bergensregionen blir en interessant og livskraftig designby, både for næringsliv og for designdrevet næringsvirksomhet. Som aktiv partner i Byfriksjoner bidra til å utvikle verdifulle innspill om byutviklingen i Bergen, med vekt på konkrete, problem- og brukerorienterte innspill om utviklingen av det offentlige byrommet gjennom design og radikal designtenkning. I samarbeid med Bergen Kommune bidra til rekrutteringen til og driften av Designinkubatoren, og fortsatt legge til rette for at den bidrar til at designere kan etablere seg i regionen. 21

22 Bidra i fora der avdelingens kompetanse er en ressurs for å anskueliggjøre designs potensial som middel til å utvikle bedre løsninger i ulike sammenhenger. Videreutvikle samarbeidet med bl.a. Kriminalomsorgen, Children at Risc/Kolibri og Verdighetssenteret til konkrete resultater. Risikovurdering: Avd. for design er ute på mange arenaer noe som selvfølgelig krever innsats og samarbeid. Ressursbruken må vurderes opp mot utdanning og FoU som er våre hovedoppgaver. Tiltak for å redusere risikoen: Gjøre den utadrettede virksomheten i større grad basert på FOU-virksomheten ved avdelingen og at det skjer en konsentrasjon om færre, men større prosjekter. Virksomhetsmål 3.2 Kunsthøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre virksomheten vår og møte andres kompetanse. Avdelingens resultatmål og tiltak: Synliggjøre virksomheten til avdelingen, både resultatene av studievirksomheten og resultatene av utviklingsprosjekter. Videreføre Substans/Masterutstillingen og Bachelorutstillingen med vekt på å formidle den nytenkning som prosjektene representerer. Presentere den faglige virksomheten også FOU-virksomheten på KHiBs nettsider for å profilere institusjonen, i form av korte tekster og bilder. Presentere produkter fra avdelingen med egen stand under Stockholm Furniture Exhibition 2012, men også i egen region. Gjennom utvikling av større utviklingsprosjekter innenfor avdelingens kjerneområder, få frem resultater som kan formidles til offentligheten. Bruke Rom 8 til å presentere utviklingsprosjekter gjennom året, bl.a. utstillingen som ble vist i Warzawa i Risikovurdering: Avd. for design er ute på mange arenaer noe som selvfølgelig krever innsats og samarbeid. I verste fall tar det Ressursbruken må vurderes opp mot utdanning og FoU som er våre hovedoppgaver. Tiltak for å redusere risikoen: Gjøre den utadrettede virksomheten i større grad basert på FOU-virksomheten ved avdelingen og også på andre måter forene utadrettet virksomhet med intern aktivitet. Virksomhetsmål 3.3 Kunsthøgskolen skal bidra til innovasjon og verdiskapning. Kunsthøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom å tilby nyskapende og attraktiv kunnskap for samfunns- og næringsliv. 22

23 Avdelingens resultatmål og tiltak: Bidra til å tilby relevant designkunnskap til næringslivet primært for å gjøre design til et strategisk redskap for næringsliv og næringsutvikling. Sammen med NHH utvikle et etter- og videreutdanningstilbud innen Strategisk designtenkning i 2011, som et pilotprosjekt for videre utvikling, i form av et mindre kurs på kveldstid rettet mot næringslivet. Risikovurdering: Ekstern virksomhet kan komme til å gå på bekostning av andre oppgaver. Tiltak for å redusere risikoen: Søke å få til en kombinasjon av intern og ekstern virksomhet, på en måte som gir gode synergieffekter. 23

24 4. Forvaltning av ressurser Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. 4.1 Tilstandsvurdering Kort omtale av avdelingens erfaringer med infrastruktur og støttefunksjoner i 2011: Rekruttering: Rekrutteringsopplegget i forkant av opptak 2011 var ikke tilfredsstillende. Til tross for en utvikling av et studietilbud som bør ha stor appell og stor tilfredshet med studietilbudet blant studentene, var søkertallene utilfredsstillende. Det er foretatt en opprydding i materialet lagt ut på nettet om avdelingen. Samarbeidet med de ulike administrative støttefunksjoner har vært rimelig godt gjennom Dette er fremdeles rom for bedre flyt, og det er et klart behov for rolleavklaringer. Det er ingen tvil om at opprettelsen av den nye enheten for kvalitetssikring har vært positiv. Dekanenes rolle. Hverdagen er for mye preget av arbeidet med å få ting til å fungere fra dag til dag. Det er lite rom for å arbeide på et strategisk plan, med utvikling av avdelingens offensive og fremtidsrettede håndtering av sektormålene. Dekanen blir mer administrativ altmuligmann enn en offensiv faglig leder. Detaljbudsjetteringen kom på plass for sent. 4.2 Planer for 2012 Hovedutfordringer i styringen av avdelingen i 2012, sett i lys av målsetningene i strategiplanen. Hovedutfordringer i arbeidet med infrastruktur og støttefunksjoner i 2012, sett i lys av målsetningene i strategiplanen. Avdelingens kommentarer til KHiBs sektormål 4: Måtene avdelingen bidrar til å støtte opp under KHiBs strategiplan for sektormål 4: Avdelingen vil gjennom 2012 arbeide med avdelingens organisasjonsform, som del av det større arbeidet som foregår på KHiB, i forbindelse med at de to kunstavdelingene blir slått sammen samtidig som det er nødvendig med en nytenkning om rollefordelingen på avdelingen. Arbeider for å finne en god balanse mellom de ulike sektormålene, både ved å sette av nok tid i den enkelte tilsattes arbeidsplan til forskning og utvikling og ved å søke å skape en nærhet og et samspill mellom de ulike deler av virksomheten. Avdelingen vil fortsette å ta etiske utfordringer på alvor ved å tematisere dette i de enkelte kurs og prosjekter og mer helhetlig i teoriopplegget, som en viktig del av den kritiske refleksjon i tillegg til at det er en bevissthet om dette i planleggingen av undervisning og forskning og utvikling. Avdelingen vil fortsatt vektlegge et arbeidsmiljø kjennetegnet av likeverd og toleranse ved å inkludere den enkelte ansatte i de fortløpende diskusjoner om avdelingens utvikling og arbeider for å utvikle en debattkultur preget av åpenhet og toleranse. 24