INNHOLD ÅRSRAPPORT 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD ÅRSRAPPORT 2014"

Transkript

1

2 INNHOLD ÅRSRAPPORT 2014 Innledning s. 3 Årsberetning 2014 Økonomiske analyser s. 6 Økonomiske perspektiver s. 15 Rapportering iht. finansreglement s. 17 Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen s. 29 Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet s. 30 Redegjørelse om etiske standarder s. 31 Rapportering om internkontrollen s. 32 Interkommunalt samarbeid s. 33 Pågående rettstvister s. 33 Årsmelding 2014 Tilbakeblikk på året 2014 s. 36 Politisk organisering s. 39 Organisasjon og medarbeidere s. 40 Årsverksutvikling Rekruttering HMS / sykefravær Lærlingeordningen Kvalitet og beredskap Rådmannen og stabsfunksjonene økonomi Kostra analyse Avdeling for oppvekst s. 55 Resultater Samfunn / brukere HMS Økonomi Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Kostra analyse Måloppnåelse Avdeling for omsorg s. 72 Resultater Samfunn / brukere HMS Økonomi Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Kostra analyse Måloppnåelse Avdeling for helse s. 90 Resultater Samfunn / brukere HMS Økonomi Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Kostra analyse Måloppnåelse Avdeling for samfunnsutvikling s. 110 Resultater 1

3 Samfunn / brukere HMS Økonomi Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Kostra analyse Måloppnåelse 2

4 INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram årsrapport for Årsrapporten er utformet i to deler: Årsberetning som er den obligatoriske delen og er utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger som er obligatoriske. Årsmeldingen utgjør den andre delen der det redegjøres i hovedtrekk for aktiviteten i de ulike avdelingene i Årsregnskapet for 2014 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 2,1 mill. kroner. Mindre forbruket forklares i hovedsak med: - den løpende drifta i avdelingene viser et mindre forbruk på om lag 5 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - frie inntekter (skatteinntekter, integreringstilskudd og eiendomsskatt) viser samlet 1,4 mill. kroner i mindre inntekter - fellesområde diverse utgifter / inntekter viser samlet mindre inntekt på 1,6 mill. kroner. Regnskapsresultat for 2014 viser at den kommunale aktiviteten d.v.s. den daglige driften i sum er i balanse i forhold til de driftsrammer som kommunestyret har stilt til rådighet. Dette gir uttrykk for god økonomistyring og innsatsvilje fra alle ansatte i organisasjonen i arbeidet med å skape gode kommunale tjenester for kommunens innbyggere. Rådmannen vil takke alle ansatte for stor innsats og stort engasjement. I 2014 ble det investert for 97,5 mill. kroner i regi av kommunen, som er 16 mill. mindre sammenlignet med Større investeringsprosjekter (brutto) i 2014 var: - vann, avløp og renovasjon 27,0 mill. kroner - kommunale veger inkl. gatelys 14,9 mill. kroner - kapell/krematorium 5,1 mill. kroner - maskinanskaffelser 3,6 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 2,5 mill. kroner - skolebygg *) 24,7 mill. kroner - barnehager 7,4 mill. kroner - IKT/IKT skole 8,0 mill. kroner *) Inkl sanering av skoler Steinkjer, Torunn Austheim rådmann Trond Waldal økonomisjef 3

5 4

6 ÅRSBERETNING

7 ØKONOMISKE ANALYSER Økonomi Regnskapsresultat avvik Regnskapet for 2014 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 2,1 mill. kroner. i kroner Beløp Rev. budsjett Avvik Rådmannen inkl. stabsfunksjoner Omsorg Helse Samfunnsutvikling Oppvekst SUM driftsavdelingene 1) Skatter og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Renter og avdrag kommunal drift - netto Renter og avdrag utlån Kalkulatoriske renter og avskrivninger Diverse felles Interne finansieringstransaksjoner Regnskapsmessig mindreforbruk ) Tallene inkluderer renteutgifter/-inntekter ført i regnskapsskjema 1A. Årsregnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 2,1 mill. kroner. Mindreforbruket forklares i hovedsak med: - den løpende drifta i avdelingene viser et mindre forbruk på om lag 5 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - frie inntekter (skatteinntekter, integreringstilskudd og eiendomsskatt) viser samlet 1,4 mill. kroner i mindre inntekter - fellesområde diverse utgifter / inntekter viser samlet mindre inntekt på 1,6 mill. kroner. Mindreforbruket gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet i 2015 ut over det som er budsjettert for året. Driftsutgifter i 2014 fordelt på avdelinger - prosentvis 34,1 % 15,5 % 8,7 % 16,2 % 25,4 % Rådmannen inkl. stabsfunksjonene Omsorg Helse Samfunnsutvikling Oppvekst 6

8 Rådmannen/stabstjenestene Mindre utgifter avsetning til dekning av lønnsoppgjør Mindre utgifter avsetning bevilgning til FoU Mindre utgifter IKT drift Merutgifter stabstjenester Sum mindre forbruk Beløp -1,1 mill. -1,5 mill. -1,5 mill. 0,6 mill. -3,5 mill. Oppvekst Merutgifter innenfor skolene gjelder lønnsområdet Mindre utgifter innenfor barnehagene bl.a. økte inntekter Merutgifter felles området grunnskole bl.a. skoleskyss og spes.underv. Sum merforbruk Beløp 0,7 mill. -0,1 mill. 0,3 mill. 0,9 mill. Omsorg Merinntekt refusjon ressurskrevende tjenester Mindre forbruk pga. redusert tilgang på kompetente vikarer samt økt refusjon fra NAV Mindre pensjonskostnader enn budsjettert Bruk av fond Sum mindre forbruk Beløp -1,8 mill. -0,8 mill. -0,4 mill. -0,2 mill. -3,2 mill. Helse Mindre utgifter felles området helse bl.a. vakanser Merutgifter NAV sosiale tjenester bl.a. tap på krav Mindre utgifter innenfor barn og familie Mindre utgifter avlastning barn og unge Mindre utgifter dag- og døgnrehabilitering Merinntekter arbeidssentralen Merutgifter legevakt og legetjenester (endret utgiftsfordeling samarbeidskommunene) Merutgifter barnevern økt andel refusjonskrav fra andre Sum merforbruk Beløp -1,6 mill. 1,6 mill. -0,1 mill. -0,2 mill. -0,2 mill. -0,1 mill. 0,2 mill. 0,9 mill. 0,5 mill. Samfunnsutvikling Mindre utgifter felles området samfunnsutvikling Merutgifter VTP bl.a. utbedringer etter regn/flom. Merinntekter inntekter bedrer resultatet noe Mindre utgifter eiendom Mindre utgifter utbygging Mindre utgifter byggesak/oppmåling bl.a. innsparte lønnsmidler Mindre utgifter sentralkjøkkenet inkl. inntektsøkning Merinntekter kino- og kulturarrangement Merutgifter flyktninge- og aktivitetstjenesten bl.a. tiltak rettet mot enslige mindreårige og utgifter til støtte- og treningskontakter Sum merforbruk Beløp -0,4 mill. 0,6 mill. -0,4 mill. -0,2 mill. -0,4 mill. -0,3 mill. -0,5 mill. 1,8 mill. 0,2 mill. 7

9 Regnskapsresultat i kroner Regnskapsresultat Utviklingstrekk innenfor driftsregnskapet Gjennom tidsserier illustreres utviklingstrekk i kommunens økonomi de senere årene. Driftsinntekter Inntektsart i kroner 2011 % 2012 % 2013 % 2014 Salgs-/leieinnt./brukerbet , , , Refusjoner , , , Rammetilskudd , , , Øvrige tilskudd/overf , , , Skatter , , , Sum driftsinntekter , , , Tabellen viser at inntektene gjennom 2014 har økt med 5,3 % fra foregående år. Størst prosentvis økning er innenfor festeavgifter og salg av gjenvinnbart avfall. De frie inntektenes andel av de samlede inntektene utgjør 69 % i 2014 mot 69,7 % i 2013 og 69,9 % i Sviktende skatteinntekter er forklaringen på dette. 4 % 28 % 41 % 13 % 14 % Gebyrer/leieinnt. Refusjoner Rammetilskudd Øvrige tilskudd/ovf. Driftsutgifter Utgiftsart i kroner 2011 % 2012 % 2013 % 2014 Lønn og sosiale utgifter , , , Kjøp av tjenester , , , Overføringer , , , Sum driftsutgifter , , , Den samlede veksten i driftsutgifter i 2014 er på samme nivå som foregående år, men fortsatt er veksten i driftsutgiftene noe høgere sammenlignet med veksten i driftsinntektene. Kjøp av tjenester økte med 5,8 % og relateres til spesialundervisning skole og ordinær barnehagedrift. Overføringer økte med 13 %. Størst prosentvis økning er innenfor økonomiske sosialhjelp og koordinering / integrering av flyktninger. 32 % 7 % Lønn og sosiale utgifter 61 % Kjøp av tjenester Overføringer 8

10 Kapitalutgifter i kroner Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Utlån Netto avdragsutgifter Sum netto rente-/avdragsutgifter Utbytte fra kommunale aksjeselskap Netto rente- og avdragsutgiftene er regnskapsført med 64,3 mill. kroner i 2014, en økning på 8,4 mill. kroner sammenlignet med Et fortsatt lavt rentenivå bidrar til moderate endringer i kommunens renteutgifter. Økte avdragsutgifter har sammenheng med økningen i kommunens langsiktige lånegjeld og betalte avdrag ut over det som følger av beregningen av minimumsavdrag for Økte renteinntekter i 2014 i forhold til 2013 har sammenheng med tilbakebetaling ifm formidlingslån. Fastrenteandelen i låneporteføljen er 49 % pr (55 % pr ). Driftsresultat i kroner Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Resultatet i 2014 er svakere sammenlignet med de siste tre årene. Dette forklares med en svakere inntektsvekst enn forutsatt (skatteinntekter) og større utgiftsvekst i form av økning i lønnsutgifter (bl.a. innenfor ressurskrevende tjenester) ut over generell lønnsvekst og økte avskrivninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Regnskapene for årene er gjort opp med et netto driftsresultat på om lag 30 mill. kroner hvert av årene. Dette inkluderer føringer av regnskapsteknisk art (inntektsføring av netto premieavvik) som påvirker regnskapsresultatet. Netto premieavvik i 2014 påvirker ikke regnskapsresultatet i samme grad som tidligere år. Økte netto rente- og avdragsutgifter i 2014 (8,4 mill. kroner i forhold til 2013) har betydning for kommunens netto driftsresultat. 9

11 Netto resultatgrad Netto resultatgrad i prosent 2,0 2,5 1,8 0,6 Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler kommunene nå å ha et netto driftsresultat som er 1,75 % av brutto driftsinntekter. Tidligere var anbefalingen 3 % basert på inntektsføring av investeringsmomsen i driftsregnskapet. All investeringsmoms skal imidlertid fra 2014 inntektsføres i investeringsregnskapet. Kommunen har de siste årene hatt et tilfredsstillende driftsresultat, men resultatet har vært påvirket av lave netto kapitalutgifter og inntektsføring av premieavvik. Driftsresultat for 2014 må vurderes i lys av dette. Rente- og avdragsbelastning Rente-/avdragsbelastn. i % av driftsinnt. 4,6 3,8 3,7 4,1 Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene. Denne andelen har vært økende de siste årene. Økningen fra har sammenheng med økningen i avdragsutgiftene ut over det som er minimumskravet. Kommunestyret har vedtatt en handlingsregel som sier at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Kommunen ligger innenfor dette nivået. Investeringer i kroner Brutto investeringsutgift Utlån/avdrag Kjøp av aksjer/andeler Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Salg av aksjer / andeler Salgsinntekter/tilskudd/refusjoner Bruk av avsetninger Egenkapital Sum finansiering Brutto inv.utg. i prosent av driftsinntektene 10,3 7,7 7,7 6,3 Egenkapital i % av finansieringsbehovet 4,3 1) 4,4 4,5 0,9 10

12 1) Korrigert for de økonomiske virkningene av salg av deler av boligmassen til Steinkjerbygg AS. Kommunen har de siste årene investert i overkant av 100 mill. kroner hvert år i bygg og anlegg. Investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som anses som høye. Nivået ligger under dette alle år i perioden. Egenkapitalandelen i forbindelse med investeringer er betydelig redusert fra 2014 som følge av at merverdiavgiften generert fra investeringer er inntektsført i sin helhet direkte i investeringsregnskapet. Større investeringsprosjekter (brutto) i 2014 var: - vann, avløp og renovasjon 27,0 mill. kroner - kommunale veger inkl. gatelys 14,9 mill. kroner - kapell/krematorium 5,1 mill. kroner - maskinanskaffelser 3,6 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 2,5 mill. kroner - skolebygg *) 24,7 mill. kroner - barnehager 7,4 mill. kroner - IKT/IKT skole 8,0 mill. kroner *) Inkl sanering av skoler Investeringer i 2014 fordelt på områder (mill. kroner) 25,00 24,70 20,00 15,00 10,00 5,00 10,17 11,74 13,59 5,09 1,29 2,53 1,21 1,27 3,54 7,40 7,39 5,08 1,84 - I 2014 har kommunen hatt 158 investeringsprosjekter "gående". Av disse er 71 prosjekter ferdigstilt og avsluttet i løpet av De øvrige prosjektene videreføres i I tillegg er noen få prosjekter ikke igangsatt i løpet av året. Et begrenset antall prosjekter viser et merforbruk utover budsjett i regnskapsåret. Merforbruket dekkes gjennom mindreforbruk på andre prosjekter. 11

13 Innenfor VAR-sektoren, og spesielt vann og avløp har det vært en betydelig økning i investeringsrammene de siste årene. Opptrappingen i investeringsmidler innenfor dette området har vært utfordrende med hensyn til å få gjennomført alle prosjekter. Hovedsakelig skyldes dette kapasitetsproblemer mht. planlegging av prosjekter. Balansen i kroner Betalingsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer/andeler/sertifikater/obl SUM OMLØPSMIDLER Aksjer og andeler Pensjonsmidler Utlån Utstyr, maskiner Faste eiendommer/anlegg SUM ANLEGGSMIDLER SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld SUM GJELD Fond Regnskapsmessig resultat Kapitalkonto Likviditetsreserve Endring regnskapsprinsipp SUM BOKFØRT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Anleggsmidler: Verdiendring på faste eiendommer/anlegg og utstyr, maskiner med mer skyldes aktivering av investeringer og avskrivninger av alle anleggsmidlene. Avskrivningene i 2014 utgjorde 51 mill. kroner. Utlånte midler øker hovedsakelig som følge av økte utlån av startlån fra husbankmidler. Endring i posten aksjer og andeler relateres til egenkapitalinnskuddet i KLP Forsikring og økt egenkapital i Steinkjer Tomteselskap AS. 12

14 Beregnede pensjonsmidler økte med 108 mill. kroner i Endringen skyldes at faktiske innbetalinger og forventet avkastning av pensjonsmidlene er vesentlig større enn faktiske utbetalinger. Omløpsmidler: Premieavviket øker med 39 mill. kroner som følge av at årets premieavvik er større enn amortisering av tidligere års premieavvik. Egenkapital: Kommunens ubundne og budne fond jfr. neste side. Endringer i kapitalkonto er i hovedsak knyttet til netto endring av pensjonsforpliktelsene, endringer i innlån/utlån, endringer i anleggsmidler og endring i aksjeandeler. Gjeld: Kommunens langsiktige gjeld økte med 70 mill. kroner i Gjelden øker som følge av nye låneopptak. Økningen av kortsiktig gjeld er i stor grad relatert til feriepenger, merverdiavgift, leverandørgjeld og periodisering. Lånegjeld Lånegjelda har utviklet seg slik i perioden. i kroner Lånegjeld pr betalte avdrag i året nye lån Lånegjeld pr Utlån Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld *) Antall innbyggere pr Brutto gjeld pr. innbygger i kroner Brutto gjeld i prosent av driftsinntekter Netto gjeld i prosent av driftsinntekter Netto gjeld pr. innbygger i kroner *) Netto lånegjeld er beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Det er denne definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Kommunestyret har etablert økonomiske handlingsregler som bl.a. omfatter kommunens lånegjeld, nærmere definert: 70 % maksimal andel lånegjeld i prosent av driftsinntektene. Pr utgjør brutto lånegjeld 70 % prosent av driftsinntektene, mens netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene utgjør 50 %. Kommunen ligger innenfor fastsatte nivåer. 13

15 Fonds Tabellen viser utviklingen i fondsmidlene. i kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond SUM Disposisjonsfondet er styrket med 5,6 mill. kroner i Avsetning til disposisjonsfondet er i samsvar med vedtak i kommunestyret inklusive vedtak om disponering av regnskapsmessig overskudd for Bundne driftsfond øker med netto 10,6 mill. kroner sammenlignet med Kommunen har over 200 konti med avsatte midler til bestemte formål. Mange har stått urørt også i Ubundne investeringsfond er i hovedsak uendret Bundne investeringsfond er redusert med 7,4 mill. kroner i 2014 som i sin helhet forklares med innbetaling av innfridde forvaltningslån. 14

16 Likviditetsanalyser i kroner Omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld Arbeidskapital Likviditetsgrad 1 2,3 2,2 2,0 2,1 Likviditetsgrad 2 1,5 1,2 0,8 0,8 Arbeidskapitalen i prosent av driftsinntekter 14,9 15,7 13,3 15,0 Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Arbeidskapitalen har vært om lag på samme nivå gjennom hele perioden og bidrar til en stabil likviditetsgrad. Endringen fra 2012 til 2013 har sammenheng med betydelig bruk av ubrukte lånemidler i 2013 (59,8 mill. kroner). Økonomiske perspektiver Etter at statsbudsjettet for 2015 ble lagt fram i oktober i fjor, har utsiktene for norsk økonomi for 2015 forverret seg. Det skyldes først og fremst lavere oljepriser og lavere anslag på oljeinvesteringene. Kommunens skatteinntekter for 2015 er basert på svært usikre beregninger. Skatteinngangen i årets første måned viser mindre vekst sammenlignet med samme periode i Store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte aldersgrupper, og den demografiske utviklingen gir viktig informasjon om utviklingen i behovet for kommunale tjenester. Vekst i aldersgruppen 67 år og eldre i kommunen trekker i retning av økt utgiftsbehov innenfor denne delen av det kommunale tjenestetilbudet. Det må være mål også for en kommune å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer som følge av f.eks. utfordringer og usikkerhet knyttet til økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg vil det være økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Steinkjer kommune har etablert et økonomisk handlingsrom gjennom flere år med positive netto driftsresultat. Utfordringen er at dette i det alt vesentligste er skapt gjennom eksterne forhold som større skattevekst enn forutsatt, inntektsføring av premieavvik og synkende rentenivå. Årene

17 og 2014 viser en annen situasjon gjennom at overskuddet eller deler av overskuddet er generert fra innsparing på den løpende driften. Steinkjer kommune har over flere år hatt fokus på investeringsvolumet for å unngå at rente- og avdragsbelastningen ikke belaster driftsbudsjettet i for stor grad. Dette arbeidet gjenspeiler seg i at kommunens netto lånegjeld pr. innbygger er moderat sammenlignet med andre. Det er et mål for kommunen at dette videreføres. Grunnlaget for et godt økonomisk handlingsrom legges gjennom økonomiplanen og oppfølgingen skjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette (analyser og avviksrapportering). Kommunens økonomistyring er basert på stor grad av delegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert. For å gjøre virksomhetene bedre i stand til å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. 16

18 Rapportering i henhold til finansreglementet Sammendrag Kommunens lån er hovedsakelig skaffet til veie gjennom Kommunalbanken, men også verdipapirmarkedet og Husbanken er benyttet som lånekilder. Samlet utgjør låneporteføljen millioner kroner (inklusive lån i Husbanken). Lånene er etablert med flytende rente basert på 3m nibor og med et tillegg for en kredittmargin. I tillegg er det etablert renteswapper/fastrente, som samlet medfører at andel fast rente i låneporteføljen er 49 %. Lånene i porteføljen har lang løpetid og 80 % av lånevolumet har forfall i 2029 eller senere. Refinansieringsrisikoen vurderes å være lav. Gjennomsnittlig porteføljerente er 3,07 % og denne holdes oppe av tidligere etablerte fastrenteavtaler. Det har ikke forekommet brudd på kommunens finansreglement i perioden og de interne rutinene for etterlevelse av finansreglementet er fulgt. Nivået på lange fastrenter har falt til nye, rekordlave nivåer og markedsaktørene priser inn at nivået på flytende rente vil falle inn i og holde seg lavt gjennom hele økonomiplanperioden Sammensetning av låneporteføljen Låneporteføljen utgjør samlet et volum på millioner pr. 31. desember Lånene er gitt av Kommunalbanken, men kommunen har også lån via verdipapirmarkedet og Husbanken. Andelen lån fra verdipapirmarkedet har økt i 3. tertial. Långivere 31.des.14 andel Kommunalbanken 656 0,60 Verdipapirmarkedet 213 0,20 Husbanken 222 0,20 (tall i mill.) ,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (september - desember) Refinansiering Kommunens sertifikatlån pål. 132,73 mill. kom til forfall den 17. september I den sammenheng ble det avholdt en anbudskonkurranse for nytt lån den 26. august Beste lånetilbud ble 12M FRN med løpetid 17/9-14 til 16/9-15. Dette er et lån der renten flyter med basis i 3M nibor og med renteregulering hver 3. måned på IMM. I tillegg til 3M nibor betaler kommunen en margin på 0,09 prosentpoeng og denne er fast i hele lånets løpetid. Lånet forfaller til full innfrielse (refinansiering) den 16. september Tilrettelegger for lånet er Danske Bank. 17

19 Bortfall fastrente i Husbanken Fastrente på lån i Husbanken bortfalt fra 1. november Nytt lån i Husbanken Nytt lån i Husbanken pålydende kr ,- er etablert 1. oktober Det nye lånet har flytende rente og avdras som annuitet frem til november Nytt låneopptak Som en del av årets låneopptak ble det den 4. november 2014 avholdt anbudskonkurranse for nytt lån pålydende 80 mill. Det nye lånet, et sertifikatlån, er tilrettelagt av Danske Bank. Løpetiden på lånet er fra 6. november 2014 til 18. mars Avtalt rente er 1,65 %. Avdrag Det er betalt avdrag med kr ,- mot lån i Kommunalbanken i desember I tillegg er det betalt avdrag på investeringslån i Husbanken etter gjeldende betalingsplaner gjennom hele 2014 tilsvarende kr ,-. Til sammen er driftsregnskapet belastet med kr i avdragsutgifter i 2014 mot kr ,- i revidert budsjett Kapitalregnskapet er belastet med kr ,- som avdrag på forvaltningslån. Særskilt nedbetaling på lån i Husbanken Lån nr er nedbetalt med kr ,- den 22. desember Lån nr er nedbetalt med kr ,- den 22. desember Lån nr og er nedbetalt med kr ,95 den 22. desember Lån nr og er nedbetalt med kr ,- den 22. desember Løpetid på lånene Kommunen har lang løpetid på de fleste lån og ca. 80 % av lånemassen har forfall i 2029 eller senere. Langsiktige lån i Kommunalbanken har en kredittmargin på 0,4 prosentpoeng, men kommunen kan oppnå bedre marginer ved å finansiere seg kortere i verdipapirmarkedet. Fordelen med bedre marginer i verdipapirmarkedet må veies opp mot ulempen med hyppigere refinansiering som verdipapirlån medfører. Løpetiden på kommunens lån er innenfor bestemmelsene i finansreglementet. 18

20 saldo utløps- Långiver dato Kommunalbanken 3M nibor september 2030 Kommunalbanken 3M nibor desember 2031 Kommunalbanken 3M nibor desember 2031 Kommunalbanken 3M nibor desember 2029 Kommunalbanken 3M nibor september 2031 Kommunalbanken 3M nibor desember 2036 Sertifikat forfall 3/ mars 2015 Sertifikat FRN +9 pkt ff 9/ september 2015 Husbanken flytende mai 2039 Husbanken flytende mai 2039 Husbanken flytende november 2039 Husbanken flytende januar 2024 Husbanken flytende januar 2022 Husbanken flytende mai 2037 Husbanken flytende november 2037 Husbanken flytende august 2033 Husbanken flytende november 2038 Husbanken flytende februar 2034 Husbanken flytende februar 2034 Husbanken flytende desember 2034 Husbanken fast til desember 2033 Husbanken fast til juni 2035 Husbanken fast til desember 2035 Husbanken fast til desember 2035 Husbanken fast til januar 2019 Husbanken fast til desember 2029 Husbanken fast til november 2038 Husbanken fast til mars 2036 Husbanken fast til mars 2036 Husbanken fast til mars 2036 Husbanken fast til januar 2037 Husbanken fast til november 2036 Husbanken fast til mai 2037 Husbanken fast til september 2032 Husbanken fast til desember 2036 Husbanken fast til juni 2038 Om kommunens låneportefølje Lånene i porteføljen har flytende rente, basert på 3M nibor og renteregulering hver 3. måned på IMM (ikke Husbanken). I tillegg til niborrenten kommer et margintillegg. Kommunalbanken opererer med en kredittmargin lik 0,4 prosentpoeng på slike lån. I verdipapirmarkedet har marginene vært lavere og samtidig vist fallende tendens. Ved siste renteregulering (IMM desember) var 3M nibor 1,49 % og med tillegg på 0,4 % i margin gir dette en flytende rente på 1,89 %. Deler av porteføljen har fast rente. Dette er gjort ved at det er etablert rentebytteavtaler / renteswapper. Slike swapper representerer en sikring av kontantstrømmen/renteutgiften på lånemassen, slik at den blir mer stabil og forutsigbar. Mot slutten av året har renter på alle løpetider kommet ned på nye, rekordlave nivåer. Allerede etablerte fastrenter fremstår på denne bakgrunn som høye. Ved å benytte renteswapper (fremfor tradisjonelle fastrentelån) kan lån konkurranseutsettes uten at man kommer i berøring med kursproblematikken som fastrenter representerer. Andelen fast rente i kommunens låneportefølje er 49 %. Utløpstidspunkt, volum og rentenivå på fastrentene fremgår av tabellen: 19

21 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 mar.18 jun.18 sep.18 des.18 andel av porteføljen andel av flytende lån der renten er sikret med FRA Husbanken 2015 Husbanken 2018 Husbanken 2021 Husbanken 2022 Husbanken 2023 Husbanken des des sep jun des.26 Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) , ,31 4,72 4,43 4, , ,58 4,14 2,70 2,49 2,98 0 Blå: eksisterende fastrenter Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 2,69 år, mens rentefølsomheten ligger på 2,65 %. Fremskriving av fastrenteandel Ved å legge til grunn eksisterende lån og fastrenter - og samtidig ta høyde for nye låneopptak og avdrag i økonomiplanperioden, kan forholdet mellom fast- og flytende rente i låneporteføljen fremskrives. Tabellen under illustrerer denne fremskrivingen: 100 Andel lån med fast- og flytende rente sikring med FRA 1, andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) 0,90 0,80 0,70 0, ,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 tidspunkt 20

22 Strategi for rentesikringer Kommunens finansreglement inneholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer iht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer I 3. tertial har nivået på fastrenter falt ytterligere. Dette medfører at differansen mellom prisen på nye fastrenter, og allerede etablerte fastrenter, har økt. Fallende markedsrenter medfører økt overkurs på kommunens fastrenteposisjoner. Ved årsskiftet utgjør overkursen ca 7,5 % av samlet lånemasse - eller 82 millioner kroner. Dette inkluderer lånene i Husbanken. Når fastrenteperioden utløper vil markedsverdien igjen være lik pålydende (overkurs lik null). Kommunens flytende innlån rentereguleres hver 3. måned på IMM, dvs. i takt med markedsrenten. Dette gjør at renten på lånene er markedsriktig til enhver tid. Med markedsriktig kortrente, vil markedsverdien (kursen) av lånene ligge tett inn til pålydende verdi. Tabellen under viser kommunens fastrenteposisjoner, hvilken fastrente som betales, utløpsdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen. Kommuner regnskapsfører ikke endringer i markedskursen på rentesikringer, så lenge påkrevd dokumentasjon for slik regnskapsføring er etablert. Kommunen har etablert slik dokumentasjon. Note til regnskapet. Steinkjer kommune Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring DNB 4,7200 imm des , løpende kontantstrøm SMN1 4,3200 imm des , løpende kontantstrøm SMN1 4,3100 imm des , løpende kontantstrøm SMN1 4,4275 imm des , løpende kontantstrøm DNB 4,0550 imm des , løpende kontantstrøm Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). 21

23 rente Markedet for lån med kommunal risiko De siste årene har flere sentralbanker senket styringsrenten betydelig. Mange, også de store landene, har senket renten ned mot null. Sågar har den sveitsiske sentralbanken nylig senket styringsrenten ned til minus 0,75 %. I tillegg er det i flere land iverksatt kvantitative lettelser. Dette innebærer at sentralbanken kjøper obligasjonslån og på den måten tilfører mye likviditet i markedene. Dette resulterer i lave renter på de sikreste obligasjonene (statsobligasjoner) og i f.eks. Tyskland er statsrenten negativ helt ut til 5-års løpetider. Disse lave rentene forplanter seg ut i markedet. Det betyr at også kommunen nå kan binde renten langt på svært lave nivåer. Lånemarginen for kommuner har vist noe fallende tendens i 3. tertial Kommunalbanken holder likevel sin margin på niborlån uendret på 0,4 %. I verdipapirmarkedet ligger marginen for 3-års obligasjoner med kommunal risiko omkring 0,2 %. Kurven nedenfor viser hva det koster å binde renten for de ulike løpetider ved årsskiftet (marginen på lånet kommer i tillegg). Norske swaprenter 2,50 2,00 1,50 1,00 3 mnd 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år rentebinding ant år FRA-markedet (sikringsinstrument som viser forventet nivå på fremtidig 3M nibor) illustrerer at den flytende lånerenten anslås å ligge lavt for resten av økonomiplanperioden. Grafen nedenfor (rød, stiplet linje) viser hvordan 3M nibor prises for resten av økonomiplanperioden. Selv i desember 2018 forventes denne nøkkelrenten å ligge omkring 1,5% og dette er nesten ett prosentpoeng lavere enn forventningen var ved utløpet av 2. tertial 2014: 22

24 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 mar.18 jun.18 sep.18 des.18 jan.07 des.07 nov.08 okt.09 sep.10 aug.11 jul.12 jun.13 mai.14 apr.15 mar.16 feb.17 jan.18 des.18 nov Budsjettrente 3M nibor - historisk og markedsprising for ø.planperioden 3M nibor 3M nibor forward Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Markedsrenter og egne betingelser Ved utløpet av 2014 er gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje 3,07 %. Dette er ca. 1,2 prosentpoeng høyere enn den flytende renten på lån i Kommunalbanken (1,89 %). Porteføljerenten trekkes opp av løpende fastrenter som er etablert i tidligere år. I grafen nedenfor er kommunens gjennomsnittlige lånerente fremskrevet for økonomiplanperioden. Denne illustrerer at porteføljerenten forventes å falle. 3,00 Porteføljerente - prognose (ex. kredittmargin) 2,80 2,60 2,40 Porteføljerente ex. margin 2,20 2,00 Sammenligning av renteutgifter (benchmarking) Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av 3M nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Referanserenten er oppgitt uten kredittmargin. Grafen nedenfor illustrerer at det har utviklet seg et negativt avvik mellom porteføljerenten og referanserenten. Dette gapet skyldes 3 forhold. For det første betaler kommunen en markedsmessig margin på sine lån. 23

25 rente Dette utgjør et avvik som over de siste årene har kommet opp i en forskjell på 0,5-0,6 prosentpoeng, sammenlignet med tidligere. For det andre har kommunen overført en del boligmasse til et kommunalt selskap og oppgjøret herfra ble benyttet til å redusere andelen flytende (billige) lån. Resten av avviket skyldes at nivået på fastrenter har falt. De nye, lave verdiene på fastrenter kommer umiddelbart inn i referanserenten, og denne kurven faller, mens kommunen må la sine fastrenter løpe til forfall før de kan fornyes i markedsriktig fastrente. 8,00 Steinkjer kommune porteføljerente vs. referanserente 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Vurdering og håndtering av finansiell risiko Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. 24

26 Millioner Rentesjokk Grafen nedenfor illustrerer prognosen på kommunens renteutgifter (brutto) i økonomiplanperioden (mørk farge). I tillegg er det laget en beregning på hvordan en umiddelbar renteøkning på 2 prosentpoeng vil slå ut på kommunens renteutgifter (lysere farge). Dette kalles en "stresstest" og den har som formål å vise effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Stresstester er vanlig å lage både for låntagere og investorer prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og aktivasiden. Det er ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor dvs. grafen illustrerer effekten på kommunens brutto renteutgifter. 25

27 Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Steinkjer kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : IMM desember Rapport "Forrige" : IMM september Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 49 % 53 % Minimumsgrense: 20 % Andel lån med flytende rente: 51 % 47 % Minimumsgrense 20 % herav rentesikret for (resten av) % 18 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittsdurasjon: 2,66 3,03 Min.-/makskrav: 0-4 år Gjennomsnittlig rentefølsomhet (%) 2,59 2,96 Lengste rentebinding utløper (år) - ikke Husbank Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 18 % 19 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 3,07 % 3,24 % Anslag renteutgift 2014 (mill. kroner) 36,56 36,34 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2015 (mill. kroner) 33,36 37,63 Innløsningsverdi fastrente (i prosent av lån). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -7,57-5,8 Innløsningsverdi fastrente (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Innløsningsverdi FRA-sikring (i mill kr) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Kraftig fall i forwardrenten for hele økonomiplanperioden. Marginer på lån med kommunal risiko er omtrent uendret. Dato: signatur 26

28 Steinkjer kommune Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kontrollskjema Risiko Beskrivelse ja nei merknad Kredittrisiko Plassering: Finansreglement kap 5, avsnitt 1, 3 / kap 6, avsnitt 1, 4, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, X avsnitt 1. Stikkord: kvalitet på motpart. Markedsrisiko Plassering: Finansreglement kap 6, avsnitt 3, 4, 5, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1 / kap 7, avsnitt 2, 3 + kulepkt 1, 2. Stikkord: verdisvingninger i X markedet. Renterisiko Plassering: Finansreglement kap. 5, avsnitt 1 / kap 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 2, 3 kulepkt 6, 7, 8. Stikkord: stabil finansiering av kommunens X virksomhet. Likviditetsrisiko Plassering: Finansreglement kap. 5 avsnitt 1, 2 / kap 6 avsnitt 1, 3, 5. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 1, 3 kulepkt 1, 2. Stikkord: mulighet for realisering på kort X varsel. Valutarisiko Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 6 avsnitt 1. Stikkord: kun norske kroner. X Systematisk/ generell markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement Plassering: Finansreglement kap. 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 3 kulepkt 6,7,8. Stikkord: sannsynlighet for verdiendring i et marked. Plassering: Finansreglement kap. 6, 7. Lån/sikring: Finansreglementet kap 7:, avsnitt 2 (liten mulighet for denne risikoen her, gitt samme låntager). Stikkord: sannsynlighet for at avkastning på objektet avviker fra den generelle markedsutviklingen. Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 5, avsnitt 1. Stikkord: stabil finansiering, samt betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering oppfylt? X X X X Dato: signatur 27

29 ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast-/flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 28

30 Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen Kommunen har følgende målsetting på området: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand til å omfatte etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggere skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Steinkjer kommune har som mål, både i rollen som arbeidsgiver og tjenesteyter, å ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Av prioriteringer og tiltak nevnt i kommuneplanen , er det gjennomført utarbeiding av rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi, gjennomgang av seniorpolitikk og videreføring av praksisplassordningen. Steinkjer kommune har en 3-nivåmodell, hvor avdelingssjefene (nivå 2) opptrer som rådmenn innenfor sine områder. Toppledelsen består av rådmann, 4 avdelingssjefer og 4 stabssjefer. Kjønnsfordelingen blant ledere var slik i 2014: Ledere Antall kvinner Antall menn Toppledelse Enhetsledere Sum ledere Kjønnsfordelingen for lederne har vært relativt lik de siste år, med en liten nedgang for andel kvinner. Gjennomsnittlig årslønn for ledere Ledere Kvinner - snitt lønn Menn - snitt lønn Toppledelse Enhetsledere Forskjellen i lønn for tjenesteenhetsledere skyldes i hovedsak ulike fagområder og markedsutfordringer. For Steinkjer kommune samlet (alle ansatte) vises til følgende tall pr. utgangen av 2014 vedrørende årsverk, antall ansatte, snitt stillingsprosent, snitt lønn og kvinners lønn i forhold til menns lønn: 29

31 Antall årsverk Alle ansatte Kvinner - antall årsverk Menn - antall årsverk Anntall årsverk Prosentandel 78,5 79,6 78,7 78,6 79,0 21,5 20,4 21,3 21,4 21,0 Antall ansatte Alle ansatte Kvinner - antall ansatte Menn - antall ansatte Antall ansatte Prosentandel 80,5 81,3 80,5 80,3 81,3 19,5 18,7 19,5 19,7 18,7 Gjennomsnittlig stillingsprosent Alle ansatte Kvinner - gjennomsnitt st. % Menn - gjennomsnitt st. % Snitt st. % Gjennomsnittlig årslønn Alle ansatte Kvinner - gjennomsnitt lønn Menn - gjennomsnitt lønn Snitt lønn Kvinners lønn i forhold til menns lønn ,5 94,4 94,4 93,8 92,7 Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har som ansvar å ivareta intensjonen i Ot.prp. nr. 44 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Rådet følger valgperioden og er sammensatt av tre representanter fra foreninger og interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og to representanter fra politikerne. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal fremme delaktighet og likestilling i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet har i året som har gått gjennomført 7 møter og hatt til behandling bl.a. uttalelse til reguleringsplaner, uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel, høringsuttalelse til endring i Byggeteknisk forskrift til plan- og bygningsloven, uttalelse til kommunens Årsbudsjett 2015/Økonomiplan , uttalelse i forbindelse med bygging av helse- og beredskapshus og innspill om forbedringer når det gjelder universell utforming. 30

32 Videre har Rådet hatt fellesmøte med Ungdomsrådet og Innvandrerrådet om kommuneplanens samfunnsdel. Det er gjennomført befaring på Egge helsetun angående velferdsteknologi. Det er gjennomført møte med kommunens Koordinerende enhet med gjensidig informasjon og felles arbeidsområder. Det er en god toveis kommunikasjon mellom rådet og administrasjonen i kommunen. Det betyr at det gjøres henvendelser til rådet fra administrasjonen og andre som utfører oppdrag på vegne av kommunen, og rådet gjør henvendelser på konkrete ting en ønsker å få belyst. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er på lista for alt som sendes på offentlig høring og velger selv hvilke saker de ønsker å uttale seg om, da med bakgrunn i at de skal gi råd til de kommunale styringsorganene. En viktig del av å være mest mulig tilgjengelig for alle, er at Steinkjer kommunes internettside er utstyrt med programvare for leseweb som gir mulighet for å merke teksten og få den lest opp. Kommunen har også eget Innvandrerråd og Likestilling- og mangfoldsutvalg. I begge utvalg er diskriminering og tilgjengelighet sentrale tema. Redegjørelse om etiske standarder Kommunestyret vedtok i møte revidering av kommunens etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Ansatte i Steinkjer kommune er forvaltere av samfunnets felles ressurser. I utøvelsen av arbeidet stilles det derfor høye krav til de ansattes etiske holdninger. Steinkjer kommune legger vekt på at ansatte i kommunen opptrer åpent, redelig og ærlig. Folkevalgte skal være bevisst på at de er med og danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Folkevalgte oppfordres til å følge prinsippene i de etiske retningslinjene for de ansatte. Kommunen har utarbeidet egen brosjyre med de vedtatte etiske retningslinjene. Brosjyren er distribuert til ansatte og folkevalgte i kommunen i tillegg til at retningslinjene er lagt ut på kommunens hjemmeside. Kommunen har i 2013/2014 vært med som deltaker i KS Antikorrupsjonsnettverk. Den overordnede målsettingen med nettverkene er å forebygge og forhindre korrupsjon i kommunesektoren. Samlingene er en del av prosjektet "Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren", et samarbeid mellom KS og TI (Transparency 31

33 International) som har pågått siden Som et ledd i prosjektet er det også laget en egen håndbok i antikorrupsjon for kommunene "Beskytt kommunen! Håndbok i antikorrupsjon". Deltakerne er invitert til å lære om korrupsjon, dele erfaringer, diskutere korrupsjonsrisiko i egen virksomhet eller kommune, og utvikle metoder og gjennomføre aktiviteter knyttet til eget korrupsjonsforebyggende arbeid. I den forbindelse var korrupsjonsrisiko og etiske problemstillinger tema på rådmannens lederskole 22. januar i Et antikorrupsjonsprogram for Steinkjer kommune ferdigstilles vinteren Det er utarbeidet egne retningslinjer for kommunens og ansattes bruk av sosiale medier. Rapportering om internkontrollen Internkontroll brukes for å beskrive det ansvaret og de oppgavene som ligger til rådmannen etter kommuneloven. Hensikten med internkontroll er å sørge for: - Kvalitet og effektivitet i tjenestene o kostnads- og resultateffektivitet o tilfredse brukere og innbyggere o forbedringsarbeid - Helhetlig styring og riktig utvikling o utvikling i tråd med vedtatte mål - Etterlevelse av lover og regler o kvalitet og tilgang på tjenester o hindre myndighetsmisbruk o forebygge uønskede hendelser Overordnede styringsdokumenter i den sammenheng er: - delegasjonsreglement sist vedtatt i kommunestyret reglement for etiske standarder og antikorrupsjon - reglement innenfor personalforvaltning og arbeidsgiverområdet - reglement innenfor økonomi og finansforvaltning - reglement innenfor datasikkerhet og personvern Alle reglement er gjenstand for kontinuerlig vurdering, også i Kommunens arbeid med etiske standarder vies særskilt oppmerksomhet gjennom deltakelse i KS antikorrupsjonsnettverk. Samme tema var satt på dagsorden i egen lederopplæring. Eget regelverk innenfor antikorrupsjon ferdigstilles vinteren Økonomistyring skjer gjennom regelmessige budsjettavviksanalyser som legges fram for formannskap/kommunestyre. Rapportering i henhold til finansreglementet skjer samtidig. 32

34 Kommunens informasjonssikkerhetshåndbok "Håndhevelse av personopplysninger iht. personopplysningsloven" ble revidert og tatt til orientering av formannskapet Tjenesteproduksjonen måles ut fra oppsatte mål gjennom brukerundersøkelser, måling av kvalitet og omfang av tjenester og sammenligningsdata fra Kostra. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres hvert annet år (gjennomføres vinteren 2015). Resultatene benyttes i utviklingsarbeidet i den enkelte enhet. Gjennom overordnet risikovurdering bl.a. ved bruk av EQS kvalitetssystem avdekkes risikobildet og prioriteringer kan skje ut fra dette. Avvik meldes og tiltak iverksettes for å lukke avvik. Alle kommunale tilbud og utvikling av tjenester presenteres i oppdatert versjon på kommunens hjemmeside. Digitale tjenester fra kommunens hjemmesider er i kontinuerlig utvikling. Årlig gjennomføres status på oppfølging/gjennomføring av politiske vedtak. Det er i 2014 jobbet sammen med de andre kommunene i Inn-Trøndelagsamarbeidet for å utarbeide en felles internkontrollhåndbok. Interkommunalt samarbeid Når det gjelder interkommunalt samarbeid vises til noteopplysningene 9 og 11 i kommunens Årsregnskap for Pågående rettstvister Kommunen har pr ingen pågående rettssaker med betydelig økonomisk betydning for kommunen. 33

35 34

36 ÅRSMELDING

37 TILBAKEBLIKK PÅ ÅRET 2014 Januar mars o 10. januar fikk Steinkjer besøk av ansatte fra Vefsn kommune som ønsket å få informasjon om tjenestetilbudet innenfor omsorgssektoren. o 15. januar gikk startskuddet for Steinkjer kommunes store lesesatsing SOL, Systematisk Observasjon av Lesing. Å lære barn å lese er en av skolens viktigste oppgaver og skolene i Steinkjer tar mål av seg til å gjøre en enda bedre jobb på dette området slik at mange av våre elever blir bedre lesere. o Grunnlovsjubileet ble markert i forbindelse med gudstjenestene søndag 23. februar I Mære, Beitstad og For kirker ble det en spesiell markering da disse kirkene var valgkirker i o Beitstad skole 200 år - siden januar har skolens ansatte og elever på ulikt vis hatt fokus på skolens bursdag. Det har vært ulike aktiviteter, en ny hver måned. Skolens historie har selvsagt vært tema, og dette var også hovedfokus under jubileumsforestillinga som hadde premiere torsdag kveld i samfunnshuset. Vi håper feiringen vil gi gode minner og at alle som er elever ved skolen i jubileumsåret og mange andre etter denne uka vil huske at de har vært med på å feire Beitstad skole 200 år! o Ordføreren i Janata i Betlehem og en av hans medarbeidere, kom helt hit for å se hvordan kommunen driver renovasjon og avløpshåndtering. April juni o Steinkjer kulturskole arrangerte en flott danseoppvisning utført av sine elever og de danset til korpsmusikk med musikere fra flere korps. o Steinkjer kommune har utvidet sitt botilbud til funksjonshemmede, 3 boenheter som tidligere utgjorde bofellesskapet Trøa på Egge, er flyttet inn i ny boenhet på Fergeland. I tillegg er 2 nye plasser etablert. 36

38 Beboerne i omsorgsboligene på nye Fergeland har nedsatt funksjonsevne og svært ulike individuelle behov. Boligene er spesialtilpassa brukernes behov, og ny velferdsteknologi er tatt i bruk. Det er nå 9 beboere i bofellesskapet på Fergeland. Det er Steinkjerbygg som har vært ansvarlig for utbygginga. Juli september o Tirsdag 1. juli var det premiere på kommunens nye reklamefilm #Mittsteinkjer åpen, lys og glad. Den skal brukes for å presentere Steinkjer på en positiv måte. Steinkjer kommune sitt Bolystprosjekt - Steinkjer åpen, lys og glad har bestilt denne filmen. o Dåp av kommunens nye renovasjonsbil. Adeleide i Beitstad barnehage vant tegnekonkurransen og hennes tegning preger den nye renovasjonsbilen. Dette er en kranbil som skal brukes for å tømme de nedgravde avfallscontainerene i sentrum. Ordfører Bjørn Arild Gram sto for dåpen av bilen som heter "Kranbil`n". Seremonien ble gjennomført med utdeling av lokalt "Ækt Steinkjer vatn" til barna som dernest ble spylt utover bilens side sammen med ordføreren. Det ble overrekt en sjekk på kr til barnehagen og tegneren Adeleide (6år) fikk en sparkesykkel som gave fra enhet renovasjon. o Skarpnes skole feiret 150-årsjubileum. o Musikkteateret Så lang ei reis. Steinkjer var klar for et nytt, stort teaterløft og 19. september 2014 var det urpremiere for musikkteateret Så lang ei reis på Dampsaga Kulturhus. Denne satsingen er et bestillingsverk fra Steinkjer kommune i forbindelse med Grunnlovsjubileet i Norge i 2014 og 50 år med Steinkjer som storkommune. Oktober desember o Steinkjer kommune fikk kommuneantikvar. Kommuneantikvaren skal bidra med kulturminnekompetanse i plan- og byggesaksarbeidet i kommunen, arbeide med å gjøre ferdig og følge opp kulturminneplanen og andre relevante planer, gi informasjon og vegleiing til tiltakshavere i samband med plan- og byggesaker og samarbeide med relevante fagmiljø lokalt og regionalt. o Kommunen hadde offisiell åpning av 8 nye institusjonsplasser på Betania Sparbu torsdag 4. desember. 37

39 o Den nasjonale frivillighetsdagen ble markert 5. desember. Frivillighetsprisen for 2014 gikk til Leif Verstad fra Stod. o Kommunestyremøtet ble kulturprisen og kulturstipendet utdelt. Kulturprisen gikk til Odd Birger Grønli og stipendet ble delt mellom Jorid Vorum og Gisle Aarlott. Befolkningsutvikling Folkemengde - endringer i kalenderåret: Folkemengde Fødte Døde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Folkemengde Steinkjer kommunes befolkning økte i 2014 med 95 personer, en økning på 0,44 % (1,11 % for hele landet). Fødselsoverskuddet i kommunen er fortsatt positivt (1 person) men betydelig lavere sammenlignet med 2013 (48 personer). Diagrammet nedenfor viser hvordan befolkningsveksten de siste tre årene har fordelt seg på aldersgrupper (tallene er pr ). Aldersgruppen 0-5 år har hatt en samlet befolkningsvekst de siste tre årene på 4,2 %, -15,1 % er veksten for aldersgruppen 6-15 år. 76 % av veksten de siste tre årene er innbyggere i aldersgruppen 67 år og oppover. Dette vil sannsynligvis gi stort press på pleie- og omsorgstjenester i årene som kommer Sum år 6-15 år år 67 år eller eldre 38

40 POLITISK ORGANISERING Kommunestyre (47 medl.) Leder: Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) Nestleder: Varaordfører Grete Bækken Mollan (Ap) Kontrollutvalg Formannskap (11 medl.) Leder: Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) Nestleder: Varaordfører Grete Bækken Mollan (Ap) 5 medl. fra formannskap - Arbeidsgiverrepr. til administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse og omsorg (11 medl.) Leder: Benthe Asp (Ap) Nestleder: Erik Bartnes (Sp) Hovedutvalg for oppvekst og kultur (11 medl.) Leder: Leif Røkke (H) Nestleder: Marthe Solnes Persgård (Sp) Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning (11 medl.) Leder: Bjørn Ludvig Bergsmo (Sp) Nestleder: Per Ivar Nicolaisen (Ap) Eldres Råd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Diverse råd og utvalg Kommunestyrets sammensetning pr : Representanter Antall Menn Kvinner Arbeiderpartiet Senterpartiet Høyre Kristelig folkeparti Fremskrittspartiet Venstre Sosialistisk venstreparti Ordfører: Bjørn Arild Gram (Sp) Varaordfører: Grete Bækken Mollan (Ap) Det er avholdt 7 møter i kommunestyret i I alt behandlet kommunestyret 82 saker. Formannskapet møttes 26 ganger og behandlet 160 saker i fjor. 39

41 ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE Rådmann Rådmann: Torunn Austheim IKT- og kontorstøttetjenesten Kontorsjef: Kari Aarnes Plan- og utredningstjenesten Plansjef: Svein Åge Trøbakk Personaltjenesten Personalsjef: Karsten Saugestad Økonomitjenesten Økonomisjef: Trond Waldal Avdeling for oppvekst Avdeling for helse Avdeling for omsorg Avdeling for samfunnsutvikling Avdelingssjef Elisabeth Jonassen Avdelingssjef Ingeborg Laugsand Avdelingssjef Iren Hovstein Haugen Avdelingssjef Gunvor Aursjø Årsverksutvikling i Steinkjer kommune: Årsverk 2014 Pr Tilgang Avgang Pr Rådmann 1, ,0 Økonomitjenesten 6, ,5 Personaltjenesten 4,8 0,0 4,8 Plan- og utredningstjenesten 6,5 2,5 0 9,0 IKT og kontorstøttetjenesten 20,55 1,0 0 21,55 Avdeling for oppvekst 436,6 7,73-3,82 440,51 Avdeling for helse 144,14 11,56-1,3 154,4 Avdeling for omsorg 389,7 20,8-2,2 408,3 Avdeling for samfunnsutvikling 188,3 1, ,9 SUM 1 198,09 45,19-7, ,96 40

42 Rekruttering Rekrutteringsarbeidet i Steinkjer kommune koordineres og administreres av personaltjenesten, som forvalter av tilsettingsmyndigheten. Avdelingene og tjenesteenhetene håndterer sine rekrutterings-utfordringer i samarbeid med personaltjenesten, etter bestiller-/utførerprinsippet. Ordningen med tilsetting av fagarbeidere, verne- og sykepleiere under utdanning, i rekrutteringsstillinger fortrinnsvis knyttet til helg, og med avtale om særskilt avlønning, er videreført. Ordningen letter tilgangen til ferievikarer, og de som ansettes får etablert et tilsettingsforhold i kommunen. Lærlingepolitikken er også et meget viktig tiltak for å rekruttere personell med fagkompetanse i de kommende årene. Det er fortsatt en utfordring at vi ikke kan tilby lærlingene anstendige stillinger etter endt lærlingeløp. Kommunens stimuleringstiltak for å holde seniorer lenger i arbeid, har vært oppe til revidering i 2014 og vil få endringer til neste år. Steinkjer kommune har i 2014 kunngjort og tilsatt 47 personer i fast 100 % stilling, 75 personer i deltidsstillinger, og 47 personer i vikariater. I tillegg har ca 160 personer fått stillingsutvidelse eller tilsetting/vikariat etter drøftinger med tillitsvalgte. Rekruttering av ledere samt yrkesgruppene ingeniør/ sivilingeniør og sykepleier, knyttet til noen konkrete geografiske områder, er fremdeles ei ganske stor utfordring for kommunen. I tillegg er det forholdsvis stor bevegelse internt blant ansatte i turnusyrkene, pga. lov- og avtalefestet fortrinnsrett til stillingsutvidelse, med interne rokeringer. Det fører imidlertid til at eksterne søkere gis mulighet til kun å søke små stillinger. Dette er og blir en stor utfordring - også i tiden som kommer. Det ble i 2014 utarbeidet et strategidokument for rekruttering og kvalifisering. En handlingsplan for gjennomføring av strategien ventes å foreligge i løpet av kort tid. HMS / sykefravær 2014 har vært et aktivt HMS år med fokus på arbeidsmiljøet gjennom IA- og nærværsarbeid. Steinkjer kommune skrev tidlig under på forlengelse av avtale om inkluderende arbeidsliv for ny avtaleperioden Hver enkelt tjenesteenhet og stabstjenester har laget og revidert egne delmål og forslag til tiltak i forhold til intensjonsmålene i IA-avtalen, dvs. å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre "utstøting" fra arbeidslivet, samt øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold. Steinkjer kommune er prioritert av NAV arbeidslivsenter Nord-Trøndelag. Dette betyr tilgang til kompetanse, råd og veiledning, samt ressurser til diverse tiltak m.m. For Steinkjer kommune er det viktig å følge opp de muligheter som ligger i denne prioriteringen. I

43 fikk Steinkjer kommune i denne forbindelse tilretteleggingstilskudd både til individuelle tiltak, for grupper og til forebyggende tiltak tilsvarende ca fordelt på ulike avdelinger og enheter. I 2014 er det gjennomført flere prosjekter med mål om økt nærvær og godt arbeidsmiljø. Dette gjelder bl.a. Hjemmetjenesten Nord, seksjon Beitstad og seksjon Egge, Mære skole og Lø skole m. fl. Prosjektene gjennomføres i nært samarbeid med partene i arbeidslivet slik intensjonen i avtalen om inkluderende arbeidsliv forutsetter. I flere av prosjektene er NAV Arbeidslivssenteret og Friskgården BHT som kommunens leverandør av bedriftshelsetjeneste samarbeidspartnere eller aktive bidragsytere. Sykefraværet for 2014 på 9,4 % er en liten nedgang i forhold til Jfr. tabell vedrørende sykefravær : Sykefravær ,4 10,5 9,9 11,2 10,3 9,7 10,9 9,1 8,9 9,1 9,7 9, Selv om Steinkjer kommune har hatt konkrete prosjekter knyttet til å redusere fraværet, er det vanskelig å hevde at prosjektene i seg selv er årsaken til den relativt stabile fraværsprosenten. Summen av tiltakene og det bevisste kontinuerlige fokuset på dette viktige arbeidet har nok vært avgjørende for resultatet. Alle dokumenter tilknyttet internkontrollsystemet for HMS i Steinkjer kommune lagt i kommunens kvalitetssystem EQS. Det er foretatt mindre jusertinger og tilføyinger i enkeltrutiner ut fra endringer i lover og forskrifter. Friskgården BHT er kommunens leverandør av verne- og helsetjenester for perioden etter en anbudskonkurranse høst 2011 med opsjon for 1 +1 år som Steinkjer kommune har benyttet. Strukturen på den nye BHT-planen fra 2013 er videreført i 2014 med mer fordeling av bedriftshelsetjenester, bl.a rullering av arbeidsplassbesøk. Dette har ført til økt aktivitet og etterspørsel av bedriftshelsetjenester ute på tjenesteenheter som igjen har ført til at det må prioriteres hvem og hvilke tiltak som skal få bistand i Det er laget en plan for 2015 med bedriftshelsetjenester og beskrivelse av fordeling av tildelte ressurser på alle avdelinger og tjenesteenheter i Steinkjer kommune. 42

44 Slæppdælaus helse og miljøukene i Steinkjer kommune - har blitt et begrep for ansatte i kommunen. Det gjennomføres flere velferdsaktiviteter på ulike områder. Hensikten er å treffe bredest mulig og stimulere til økt motivasjon, engasjement og tilhørighet. Lærlingeordningen 2014 Steinkjer kommune er godkjent som lærebedrift i fagene: Helsefagarbeider, barn- og ungdomsarbeider, kokk, IKT service, kontor og administrasjon. Steinkjer kommune har dyktige faglige ansvarlige og mange dyktige instruktører/veiledere. Måloppnåelse for 2014: De interne nettverkene fungerer godt, veilederne er trygge og bidrar til videreutvikling av hverandre. Innføring av digital opplæringsbok har vært en krevende øvelse for både lærlinger og veiledere. Den er nå kommet i en ny forbedret utgave, men det har vært mange utfordringer underveis. Digital opplæringsbok er et godt og nyttig redskap, og gir både veiledere og lærlinger en god og strukturert oversikt over målene som er ferdige og hvilke som gjenstår. 1 veiledersamlinger er gjennomført med ca 45 veiledere. Flere samlinger for både 1. og 2.års lærlinger. o Forskjellige tema ønsket av lærlingene. Lærekontrakter i Steinkjer kommune i 2014: 2013/2015 (normal oppstart august 2013) 2014/2016 (normal oppstart august 2014) Ungdoms- Basis 2 Nav K M Ungdoms- Basis 2 Nav K M Totalt rett rett Helsefagarbeider Lærekandidat Barn & unge Lærekandidat Kokk Kontor & administrasjon IKT- service Aktivitør Totalt Gjennomførte fagprøver i 2014 Det er avlagt 13 fagprøver i 2014, fordelt på: 6 helsefagarbeidere 5 barn og unge 1 aktivitør 43

45 1 kokk Resultat av fagprøvene ble: 5 meget godt bestått, 7 bestått og 1 ikke bestått. Det er et resultat som vi er fornøyde med. Det er en positiv holdning til lærlingene, og de er med på å videreutvikle våre faste ansatte med alle sine spørsmål. Lærlinger holder en organisasjon levende, og det er utfordrende, krevende og inspirerende! Travelheten på praksisplassene er merkbar, spesielt i omsorg og IKT. Dette medfører mindre tid til veiledning, mindre oppfølging og mere ansvar på lærlingene. Her må vi være oppmerksomme, slik at lærlingene får nødvendig veiledning, oppfølging og tid til å jobbe med lærlingepermene sine. Veilederne tar oppfølgingsansvaret på alvor og gjør en meget bra jobb innenfor de rammene de har. Det er et godt veilederkorps i Steinkjer kommune. Kvalitet og beredskap Kvalitetsprosjektet "På trygg grunn" "Det skal utvikles et helhetlig kvalitetsstyringssystem i planperioden " (sitat fra kommuneplanen). Kommunen har valgt det webbaserte EQS (Extend Quality System) som en helhetlig løsning for kvalitets- og virksomhetsstyring. Innkjøp og prosessen med å legge inn arbeidsprosesser, styrende dokumenter, hendelser og tiltak har tom 2013 vært et prosjekt delfinansiert av fylkesmannen. I 2013 har avviksrapporter blitt utarbeidet og lagt klar til bruk. Rådmannen har i samarbeid med styringsgruppen for prosjektet besluttet at EQS er det sentrale oppslagsverket for rutiner i kommunen. EQS er også det sted der avvik meldes, og der avviksprosessen frem til avviket er lukket, følges opp. Det er i 2014 utarbeidet en egen kvalitetshåndbok som beskriver kommunens kvalitetssystem, EQS. Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet er en av fire gjennomgående tema i kommuneplanens samfunnsdel i Steinkjer kommune. Kommunene er en sentral aktør i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i landet. En rekke oppgaver er lagt til kommunene for å sikre god oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og håndteringsevne. Kommunen skal iverksette tiltak for å beskytte befolkningen, og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap. 44

46 Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten bidrar til at kommunene skal se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Gjennom kommunal beredskapsplikt pålegges kommunen å gjennomføre en helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse (ROS), som skal utgjøre hovedgrunnlaget for en styrking av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på lokalt nivå. Kommunen skal kartlegge og analysere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, som for eksempel konsekvenser av klimaendringer, særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og svikt i tilgangen på kritiske innsatsfaktorer som for eksempel kraftleveranser og ekom-tjenester. Analysen skal ikke bare knyttes til kommunens egne sektorer, og er dermed ikke begrenset til ansvarsområder tillagt kommunen etter øvrig lovgivning, men skal være en kartlegging og analyse av hele risikobildet innenfor kommunens geografiske område. ROS-analysen skal følges opp og legges til grunn for en overordnet beredskapsplan og for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven. Arbeidet med ny ROS-analyse er igangsatt og ferdigstilles i løpet av Da lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) trådte i kraft i juli 2009 kom det også nye krav om ivaretakelse av samfunnssikkerhet i planlegging. Det er en intensjon at all planlegging etter loven skal fremme samfunnssikkerhet samt at det stilles krav om risiko- og sårbarhetsanalyse når det utarbeides planer for utbygging. Det fremgår av loven at alle nyvalgte kommunestyrer skal utarbeide en kommunal planstrategi for kommunestyreperioden. Dette innebærer at det gjennom alle nye kommuneplanstrategier skal vurderes hvilke. Arbeidet med planstrategi vil bli prioritert i Ny lov om kommunal beredskapsplikt trådte i kraft høsten Slik vi ser det, oppfyller Steinkjer kommune kravene som loven setter til kommunen. I Steinkjer har vi en bedrift, Statoil Norge, som er omfattet av Storulykkeforskriften dette gjelder tankanlegget i Bogen. I løpet av 2012 og 2013 er følgende planer og rapporter utarbeidet/oppdatert: Plan for evakuering av Steinkjer sentrum Plan for systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i Steinkjer kommune Erfaringsrapport basert på 22. juli kommisjonens rapport Plan for kommunenes kriseledelse er revidert Det er ikke utarbeidet/oppdatert planer og rapporter innen samfunnssikkerhet og beredskap i De fleste overordnede beredskapsplaner/sektorplaner er oppdatert. 45

47 Rådmannen har besluttet at kommunen skal gjennomføre en beredskapsøvelse hvert år der de fleste avdelinger involveres. Dette er også gjennomført i Det vil i 2015 bli gjennomført en større øvelse i samarbeid med beredskapsetatene. Her vil både kriseledelse, pårørendemottak og evakueringssenter bli øvet. Steinkjer kommune benytter som de fleste andre kommuner og statlige virksomheter krisehåndteringsverktøyet CIM i krisesituasjoner. Verktøyet brukes blant annet til informasjonsutveksling, loggføring og innkalling av mannskaper. Videre er kommunens overordnede kriseplaner og tiltakskort lagt inn i dette systemet. I tillegg er viktig beredskapsinformasjon lagt inn i kommunens kvalitetsstyringssystem EQS. Plan for Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid handler om tiltak for å forebygge og effektivt kunne håndtere hendelser og situasjoner som truer liv, helse, miljø og viktige samfunnsverdier, og som krever større innsats enn det som det ordinære driftsapparatet takler til daglig. Denne planen er ment å oppfylle kommunens behov for å etablere en helhetlig beredskapsprosess. Gjennom handlingsplanen legges grunnlaget for å styre sikkerhets- og beredskapsarbeidet på en strukturert måte. Kartlegging, mål, organisering, gjennomføring og evaluering og utvikling er sentrale temaer i planen. Planen er laget slik at administrasjonen kan bruke den enten det er til planlegging, drift eller kontroll. Beredskapskoordinatorene i de største bykommunene har gått sammen og etablert "Beredskapsforum NT (Nord-Trøndelag)". Hovedformålet med forumet er å utveksle erfaring. Fylkesberedskapssjefen deltar på møtene i forumet. Rådmannen og stabsfunksjonene økonomi Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 1100 Rådmannen Fellesutgifter Omstilling/utvikling Næring Personaltjenesten Økonomitjenesten IKT- og kontorstøttetjenesten Plan- og utredningstjenesten IKT Inn-Trøndelag IIUA Samlet mindreforbruk utgjør 3,5 mill. kroner. Vesentlige avvik er: ansvar 1101: innsparing avsetning lønnsoppgjør utgjør 1,1 mill. kroner ansvar 1102: innsparing bevilgning til forskning og utvikling utgjør 1,5 mill. kroner ansvar 1112: innsparing på 1,5 mill. kroner som mindre utgifter innenfor IKT drift. 46

48 Kostra analyse 2014 De fleste kommunene bruker Statistisk sentralbyrås kommunegrupper når en skal foreta sammenligninger mellom kommuner når det gjelder økonomi og aktivitetsdata. Innenfor kommunegruppene er det store forskjeller både i folketall og økonomi. Kommunal Rapport publiserer Kommunebarometeret som er en svært omfattende rangering av "kommunenorge". Ved hjelp av data om geografi, folketall, demografi og økonomi er det laget en alternativ kommunegruppering. Ideen er å gi "kommunenorge" en mer relevant gruppe kommuner å måle seg mot. Sammenstillingene fra Kommunal Rapport viser at Steinkjer kommune ligner mest på kommunene Elverum og Ringsaker. Med bakgrunn i dette er disse to kommunene benyttet i Kostra analysene sammen med gjennomsnittstall for kostra gruppe 13 og landet ekskl. Oslo. Utgifter og formål sammenlignet med andre Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 30.0 % 35.1 % 33.7 % 31.6 % 30.8 % Grunnskole 24.7 % 26.8 % 22.4 % 24.4 % 24.4 % Adm, styring og fellesutgifter 5.1 % 6.8 % 8.8 % 8.2 % 7.3 % Barnehage 14.3 % 14.8 % 13.5 % 14.9 % 16.1 % Sosiale tjenester 5.1 % 5.0 % 6.1 % 5.1 % 5.8 % Kommunehelse 4.4 % 4.2 % 4.2 % 4.4 % 4.1 % Barnevern 4.4 % 3.7 % 3.0 % 3.4 % 3.4 % 47

49 Kultur 3.2 % 3.3 % 3.9 % 3.8 % 3.9 % Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 1.1 % 1.0 % 0.8 % 1.2 % 1.1 % Andre områder 7.7 % -0.7 % 3.6 % 3.0 % 3.1 % Totalt % % % % % Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Steinkjer 2.1 % 2.9 % 2.0 % 0.7 % Ringsaker 4.5 % 3.7 % 4.4 % 3.8 % Elverum 0.3 % -2.4 % -2.2 % -2.6 % Landet uten Oslo 2.1 % 2.9 % 2.7 % 1.3 % Kostragruppe % 3.0 % 2.7 % 1.2 % Steinkjer kommune har de siste årene hatt et tilfredsstillende netto driftsreultat målt i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat har vært påvirket av lave netto kapitalutgifter, inntektsføring av premieavvik og regnskapsføing av merverdiavgift ifm investeringer. I 2014 utgjør det prosentvise netto driftsresultatet 0,7 %, mens anbefalt nivå er 1,75 % (anbefalt nivå er redusert fra 3 % til 1,75 % etter at merverdiavgift knyttet til investeringer fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet). Kommunen hadde i 2014 overskudd på den løpende drifta tilsvarende 5 mill. kroner. Mindre inntekter enn budsjettert når det gjelder skatteinntekter og kompensasjon av merverdiavgift trakk resultatet i motsatt retning. 48

50 Et større netto driftsresultat vil øke egenkapitalandelen i forbindelse med kommunale investeringer og gi muligheter for økte avsetninger til frie fond. Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Steinkjer 41,839 44,933 46,540 47,920 Ringsaker 39,394 42,619 44,700 45,996 Elverum 40,775 43,711 45,144 46,260 Landet uten Oslo 42,641 45,688 47,417 48,554 Kostragruppe 13 40,692 43,664 45,373 46,496 Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter dvs. at både integreringstilskudd flyktninger og eiendomsskatt er holdt utenom. Steinkjer har høgest frie inntekter pr. innbygger blant sammenligningskommunene. Dette henger sammen med at Steinkjer også har det høgste utgiftsbehovet dvs. at kommunen ut fra en rekke kriteriedata (bl.a. spredtbygdhet og alderssammensetning) må ha høgere frie inntekter enn kommunene Ringsaker og Elverum for å gi det samme tjenestetilbudet. 49

51 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Steinkjer 3.4 % 4.4 % 6.0 % 6.1 % Ringsaker 19.7 % 20.3 % 20.6 % 21.2 % Elverum 7.0 % 2.7 % 4.8 % 0.7 % Landet uten Oslo 5.6 % 6.0 % 6.2 % 6.2 % Kostragruppe % 7.2 % 7.3 % 7.1 % Steinkjer kommune hadde ved utgangen av 2014 et disposisjonsfond på 6,1 % av driftsinntektene. Størrelsen på fondet vurderes å være tilfredsstillende. Til sammenligning utgjorde disposisjonsfondet 3,4 % av driftsinntektene i Målt i kroner er disposisjonsfondet pr : 84,5 mill. kroner. Betydelig regnskapsmessige overskudd over flere år har gjort dette mulig. 50

52 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Steinkjer 60.7 % 47.8 % 50.7 % 49.5 % Ringsaker 37.7 % 41.5 % 46.5 % 54.9 % Elverum 71.6 % 81.0 % 83.0 % 82.0 % Landet uten Oslo 74.0 % 74.4 % 75.9 % 78.9 % Kostragruppe % 79.6 % 80.3 % 84.6 % Steinkjer kommune hadde en netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene tilsvarende 49,5 % (50,7 % i 2013). Netto lånegjeld defineres som brutto langsiktig lånegjeld fratrukket utlån (f.elks. start lån) og ubrukte lånemidler. Det betyr at lån knyttet til betalingsområdene (f.eks. vann, avløp og renovasjon) er medregnet selv om dette er lån som "betaler seg sjøl". Steinkjer kommune har en lav netto lånegjeld sett i forhold til sammenligningskommunene, kostra gruppe 13 og landet uten Oslo. Det må være et mål for kommunen å fortsatt operere med moderate investeringsbudsjett som bidrar til å opprettholde den økonomiske handlefriheten i størst mulig grad. 51

53 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Steinkjer 37,924 31,886 35,020 35,856 Ringsaker 22,288 26,446 31,554 38,325 Elverum 45,138 54,659 57,874 57,243 Landet uten Oslo 48,306 51,422 54,687 57,654 Kostragruppe 13 47,787 51,357 54,067 57,533 Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger er lav i Steinkjer kommune sammenlignet med sammenligningskommunene, kostra gruppe 13 og landet uten Oslo. Det vises til kommentarene under grafen: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. 52

54 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Steinkjer 1,797 2,931 1,965 2,246 Ringsaker 2,336 2,237 2,258 2,404 Elverum 2,996 3,098 2,844 3,539 Landet uten Oslo 3,288 3,392 3,423 3,560 Kostragruppe 13 2,748 2,823 2,811 2,982 Tidligere kostra analyser har vist at Steinkjer kommune har lave utgifter til administrasjon. Dette gjenspeiler seg også i regnskapet for kommunen for Steinkjer har lavest utgift til administrasjon blant sammenligningskommunene. Sammenligning med landet uten Oslo og kostra gruppe 13 viser betydelig lavere utgift i Steinkjer. 53

55 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene til politisk styring i Steinkjer er lave sammenlignet med andre dvs. om lag lik utgift pr. innbygger sammenlignet med Ringsaker og kostra gruppe 13, men betydelig lavere sammenlignet med landet uten Oslo. 54

56 AVDELING FOR OPPVEKST Resultater Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 2100 Avdeling for oppvekst Beitstad skole Binde skole Egge barneskole Byafossen skole Kvam skole Lø skole Mære skole Ogndal skole Skarpnes skole Steinkjer skole Egge ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole Steinkjer kommunale kulturskole Steinkjer voksenopplæring Barnas Hus Tufbakken Barnehage Nordre Kvam Barnehage Søndre Egge Barnehage Sørlia Barnehage Vårtun Barnehage Fagerheim Barnehage Sannan Barnehage Tjenesteenhet PPT Avdelingen totalt

57 Samfunn/brukere Avdelingens brukere er barn fra 1 år til de er ferdig med 10.skoleår og voksne i voksenopplæring. HMS Sykefraværet i avdeling oppvekst har gått ned fra fra 8,9 % i 2013 til 8,2 % i Både korttids- og langtids sykefravær har gått ned. Det totale sykefraværet ved skolene har gått ned fra 9,0 % i 2013 til 7,6 % i 2014, mens sykefraværet i barnehagene har økt fra 6,4 % i 2013 til 11,1 % i Økonomi Avdeling oppvekst har i 2014 et merforbruk lik kr Skolene samlet sett har et merforbruk lik kr Mære skole, Ogndal skole, Egge ungdomsskole, Steinkjer ungdomsskole og Steinkjer voksenopplæring, har de største negative avvikene på til sammen kr , noe som i stor grad skyldes merforbruk innenfor lønnsområdene. Dette er merutgifter som de ikke har klart og dekke opp innenfor egne budsjett eller gjennom refusjon fra andre. Avviket ved disse skolene dekkes imidlertid delvis gjennom mindreforbruk ved en del av de andre skolene, og da spesielt Egge barneskole, Lø skole og Steinkjer skole. Barnehagene samlet sett har et mindreforbruk lik kr Sørlia og Fagerheim barnehager har de største negativene avvikene på til sammen kr , men dette dekkes inn av mindreforbruk ved de øvrige barnehagene. Dette mindreforbruket er ikke knyttet til noen spesielle poster, men skyldes flere områder både innenfor utgiftssiden og merinntekter i form av refusjoner og økt foreldrebetaling. Avdelingens fellesområde har et merforbruk lik kr , men selv om det totale tallet er relativt lite i forhold til nettorammen for fellesområdet på 141 mill kroner, er det avvik innenfor enkelte områder. Skoleskyss, spesialundervisning barnehage og spesialundervisning grunnskole er områder med merforbruk, men dette dekkes delvis opp av andre områder bl.a. mindreforbruk administrasjon av avdelingen, merinntekter fra andre kommuner innenfor barnehage og lavere tilskudd til private barnehager enn budsjettert. 56

58 Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer I forhold til brukerne er det i 2014 vektlagt følgende tiltak: GRUNNSKOLE Læringsmiljø Elevundersøkelsen Hvert år gjennomfører grunnskolene i Norge elevundersøkelsen på 7. og 10. årstrinn. I Steinkjer viser undersøkelsen høsten 2014 at trivselen ved skolene er svært god. I Steinkjer sier 89 % av 7. klassingene at de trives svært godt eller godt, noe som er litt under landsgjennomsnittet (92 %). På 10. trinn svarer 92 % det samme, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet (85 %). Når det gjelder mobbing, viser elevundersøkelsen at rapportert opplevd mobbing på landsbasis er i underkant av 5 % både for 7. og 10. trinn. I Steinkjer ligger 7. trinn på 2,8 %, mens 10. trinn ligger på 3,4 %. Det er en markant tilbakegang i andelen rapportert mobbing på 10. trinn fra 2013 til Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Steinkjer Som et ledd i arbeidet med å følge opp plan for elevens psykososiale miljø har skolene utarbeidet årshjul for elevenes psykososiale miljø som et ledd i skolens systemrettede arbeid med læringsmiljø. Årshjulet skal drøftes, konkretiseres og evalueres i skolemiljøutvalget ved den enkelte skole. Klassetrivsel.no Verktøyet klassetrivsel.no er innkjøpt og prøves nå ut ved skolene med tanke på å bedre skolenes oversikt over læringsmiljøet for å kunne iverksette målrettede tiltak. Verktøyet er så langt ikke evaluert. Trivselsprogrammet Etter evaluering er Trivselsprogrammet videreført ved barneskolene i kommunen. Trivselsprogrammet er ment å bidra til økt inkludering av elever i friminuttaktiviteter. LP-programmet Tre nye skoler har deltatt i skolering i LP-modellen i Til sammen benytter nå 7 barneskoler denne modellen som verktøy i utvikling av læringsmiljø og pedagogisk praksis. LOS Steinkjer kommune har fått tilskudd fra Bufdir til implementering av oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom. Kommunen har fra skolestart høsten 2014 tilsatt "loser" som skal ha ansvar for å gi ungdom i særlig risiko oppfølging, hjelpe disse ungdommene i kontakt med 57

59 nødvendige hjelpetjenester og bidra til at hjelpen som gis i skolen eller av andre aktører er tilrettelagt. Arbeidet skjer i samarbeid med foreldre og relevante tjenester. Losfunksjonen er lagt til begge ungdomsskolene, henholdsvis 100 prosent stilling ved Steinkjer ungdomsskole og 40 prosent stilling ved Egge ungdomsskole. Halvparten av disse stillingene er finansiert gjennom tilskudd. Det er miljøterapeuter som innehar denne funksjonen ved begge ungdomsskolene. Steinkjer kommune er tildelt tilskudd for en treårsperiode forutsatt årlige bevilgninger fra Stortinget. Det er utarbeidet egen informasjonsbrosjyre om LOS. Læringsresultater Leseopplæring - SOL Leseutviklingsprogrammet SOL ble i 2014 innført ved alle skolene i Steinkjer. SOL er et verktøy for å fastslå hvor den enkelte elev er i sin leseutvikling og som følger eleven sin leseutvikling gjennom hele grunnskoleløpet. Alle lærere vil i løpet av våren 2015 fullføre et kompetansehevingsprogram i leseutvikling. Verktøyet SOL vil ha fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag og er kommunens storsatsing framover. To lesekoordinatorer er tilsatt i 20 % stilling hver for å koordinere arbeidet. I tillegg er det avsatt ressurser til leseveiledere ved den enkelte skole. Det er utarbeidet en egen prosjektplan med målsettinger for arbeidet. Ungdomstrinn i utvikling skolebasert kompetanseutvikling Egge og Steinkjer ungdomsskoler har deltatt i pulje 1 i den nasjonale satsingen. Pulje 1 ble avsluttet ved utgangen av Begge skolene valgte å fokusere på skolebasert kompetanseutvikling innenfor klasseledelse og regning. Ungdomsskolene hadde egne ressurslærere som bisto skoleledelsen i utviklingsarbeidet. Ungdomsskolene har greid å etablere gode interne prosesser for utviklingsarbeid hvor hele personalet er med. Det er utarbeidet en egen sluttrapport fra deltakelsen. Steinkjer kommune har arbeidsgiveransvar for de tre utviklingsveiledere som bistår kommunene i Nord-Trøndelag med den skolebaserte kompetanseutviklingen i prosjektperioden Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere og rektorer Steinkjer kommune deltar inneværende skoleår i den statlige videreutdanningsordningen for lærere og skoleledere (Kompetanse for kvalitet) med 11 lærere og 2 skoleledere. Lederopplæring Det er i 2014 gjennomført kompetansehevende tiltak for rektorene i samarbeid med KS Konsulent. Kommunen har fått støtte fra KS til å gjennomføre denne kompetansehevingen. 58

60 Spesialundervisning Ressursfordelingsmodell Det har i 2014 vært en prosess knyttet til utvikling av en ny ressursfordelingsmodell hvor spesialundervisning ikke skal være en "drivende" faktor for ressurstildelingen til skolene. Endring i ressursfordeling er så langt ikke avklart og iverksatt. Ressursteam oppvekst Ressursteam oppvekst er et tverrfaglig sammensatt team med forankring i PPT og barnevern og med tett samarbeid med enhet barn og familie. Ressursteamet skal bistå barnehager/skoler i saker der barn/unge strever med å tilpasse seg hverdagen i barnehage og skole, og der tiltak som er prøvd ut ikke har hatt ønsket virkning. Det er styrerne/rektorene i samråd med foresatte som formidler kontakt med ressursteamet. Det er avsatt cirka to årsverk i teamet, hhv. 1,5 årsverk fra PPT og 0,5 årsverk fra barneverntjenesten. Teamet har bred kompetanse innenfor blant annet ulike former for atferdsvansker, psykisk helse og organisasjonsutvikling i forhold til skoler og barnehager. Ressursteam oppvekst var operativt fra 1. september Med bakgrunn i utarbeidet prosjektplan er det søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannen for prosjektet. Hvis søknaden innvilges, kan ressursteam oppvekst styrkes med flere tilsatte, f.eks. helsefaglig kompetanse og miljøterapeut. Dette vil bidra til at det i større grad kan drives utadrettet arbeid på den enkelte skole. Kompetanseheving i håndtering av atferdsvansker Steinkjer kommune har i samarbeid med Midt-Norsk Kompetansesenter for Atferd (MKA) arrangert praktisk og teoretisk rettet kurs knyttet til hvordan forstå og håndtere utfordringer med barn og unge som viser utagerende og aggressiv atferd. Et utvalg pedagoger, miljøterapeuter og assistenter fra hver skole har deltatt. Deltakerne har gitt gode tilbakemeldinger på kursingen. Alternativ opplæringsarena for ungdomstrinnet Det er etablert et forutsigbart og fleksibelt alternativt opplæringstilbud for ungdomstrinnet i Steinkjer kommune. Det leies egne lokaler som brukes til alternativ opplæringsarena for begge ungdomsskolene. Ansvaret for innhold og organisering av alternativ opplæringsarena er tillagt ungdomsskolene i fellesskap og de forvalter avsatte ressurser til formålet. Spesialundervisning i andre kommuner Våren 2014 ble det høyeste antallet fosterhjemsplasserte elever fra Steinkjer kommune, bosatt i andre kommuner, registrert. Omtrent 60 prosent av fosterhjemsplasserte elever har enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette er ofte vedtak som innebærer høy ressursbruk både i forhold til pedagog og assistent. Det er Steinkjer kommune som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning og dekker oppæringsutgiftene for disse elevene. Kommunen har stort fokus på å sikre at disse elevene får spesialundervisning av høy kvalitet og med riktig 59

61 ressursbruk. Dette krever grundig gjennomgang og vurdering av saksdokumenter før enkeltvedtak fattes. Det er ressurskrevende å ha god dialog og godt samarbeid med mange ulike aktører i mange forskjellige kommuner, herunder skoleeiere, skoler, PPT og fosterheimer, samt barnevernstjenesten i egen kommune. Det er en utfordring å beregne omfanget av kostnadene til spesialundervisning for fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner da dette blant annet avhenger av nye plasseringer. Foreldresamarbeid Steinkjer kommunale foreldreutvalg (SKFU) I samarbeid med Steinkjer kommunale foreldreutvalg (SKFU) har avdeling oppvekst frontet Utdanningsdirektoratet med fleres kampanje Voksne skaper vennskap på nett. Kampanjen setter årlig fokus på voksnes rolle i arbeidet med å skape gode læringsmiljø i skolene. Skolene ble utfordret til å sette temaet på dagsorden. BARNEHAGE Rammefinansiering barnehagene Tilskudd til de private barnehagene beregnes i tråd med vedtatt forskrift, samt kommunale retningslinjer. Det er kommunens kostnader i de kommunale barnehagene (ordinær barnehagedrift og drift av barnehagebygg) som danner grunnlaget for tilskuddssatsene til de private barnehagene. I tillegg er antall barn i barnehagen avgjørende for tilskuddet. Det har vært en betydelig økning av antall barn i barnehage de siste årene. Det er særlig andelen 0-2 åringer som er økende, i tillegg til at andelen som har full-plass øker. De private barnehagene har litt færre barn pr. ansatt enn de kommunale barnehagene. Andelen ansatte i barnehagene i Steinkjer kommune med barnehagelærerutdanning er økende, og kommunen ligger over landsgjennomsnittet. Steinkjer-prosjektet Prosjektet består av en kompetansehevingsdel "Du ser det ikke før du tror det", og en egen forskingsdel i regi av Norges Tekniske-naturvitenskapelige universitet, NTNU og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern, RKBU. Siste gruppe med barnehager fullførte kompetansehevingsdelen i 2014, og hadde mulighet til å avlegge eksamen ved NTNU. Det samles inn forskningsdata gjennom at foreldre og ansatte i barnehagene fyller ut skjemaer på fastsatte tidspunkt. Forskningen skal kartlegge små barns psykiske helse og undersøke om systematisk opplæring av ansatte i barnehagen gjør at utsatte barn tidligere blir sett og får tidligere og bedre hjelp. Spesialpedagogisk hjelp og styrking Behovet for spesialpedagogisk hjelp og styrking i barnehagene har økt de siste årene. Dette har blant annet sammenheng med økt kartlegging og at barn starter tidligere i barnehage. I årene har antall barn som får spesialpedagogisk hjelp økt fra 25 til 36. Det er 60

62 utarbeidet en egen strategi med tanke på å snu utviklingen. I budsjettet for 2014 var det lagt inn et omstillingskrav som innebar reduksjon tilsvarende 1,5 årsverk spesialpedagog i barnehage med virkning fra Dette har ikke latt seg gjennomføre. Barnehagemyndighetens tilsynsrolle Kommunen er, gjennom Lov om barnehager, lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. I 2014 gjennomførte kommunen to stedlige tilsyn i to barnehager med fokus på 17, styrer, i barnehageloven. Tilsynet avdekket avvik som vil bli lukket innen gitte frister. Opprustning og struktur i barnehagene Bygging av nye barnehager i Egge og Byafossen ble påstartet før jul i 2014, med planlagt ferdigstilling ved årsskiftet i Planlegging av ny barnehage i sentrum krets pågår fortsatt. Foreldreutvalg for barnehagene i Steinkjer (FUBS) Foreldreutvalget for barnehagene arbeider med kommuneomfattende saker som er relevante for hele barnehagefeltet, uavhengig av om barnehagen er privat eller kommunal. FUBS har arrangert eget temamøte, og er i gang med å trekke foreldreutvalgene enda mer inn i arbeidet. FUBS har egen side på Steinkjer kommunes hjemmeside. Kompetansemidler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Steinkjer kommune ble tildelt ,- i kompetansemidler til barnehagene i Etter søknad ble midlene fordelt til syv barnehager, i tillegg til felles planleggingsdag for alle ansatte. Lederopplæring Det er i 2014 påstartet kompetansehevende tiltak for de kommunale barnehagestyrerne i samarbeid med KS Konsulent. Kommunen er innvilget støtte fra KS til å gjennomføre denne kompetansehevingen. Kulturskolen Kulturskolen har de siste årene hatt en liten svikt i elevtallet, men dette har nå stabilisert seg rundt 500 elevplasser. Fra 2015 er tilbudet med "gratis kulturskoletime" for alle elever på 2. årstrinn i grunnskolen i Steinkjer avviklet, med unntak av et korpsrettet tilbud ved 2 av grendeskolene. Kulturskolen som ressurssenter for barnehage, skole og frivillig sektor synliggjøres gjennom salg av dirigenttjenester til 4 skolekorps og 2 voksenkorps. Interkommunalt samarbeid om kjøp/salg av lærertjenester mellom Verran, Inderøy, Verdal og Namsos kommuner. Salg av lærere til Steinkjer skole, Skarpnes skole og Ogndal skole. 61

63 Kulturskolen er lokalisert i Dampsaga kulturhus, men driver også noe begynneropplæring ute i grunnskolene. Lokalene i Dampsaga kulturhus gir mange fordeler med nærhet til profesjonell fremføringsarena for kulturskolens virksomhet, men undervisningslokalene er trange og legger begrensinger i forhold til muligheter for gruppeundervisning. I henhold til vedtak i kommunestyret skal Kulturskolen flyttes fra Dampsaga til Samfunnshuset. Det er igangsatt utredning om tilpasning av lokalene til drift av kulturskolen. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle endrede leie- eller driftsutgifter som følge av dette. Betalingssatsene i Steinkjer er høye sammenlignet med nabokommunene. Aktivitet: Steinkjer kulturskole har i 2014 gjennomført mange store og små arrangementer, bl.a.: Danseforestillingen "Inspirasjon" og "Just Dance" Jubileumsforestillingen "Steinkjer i 200" i Dampsaga og "Mega jam" på torget med korps og dansere. Eventyrmusikalen "Soria Moria"- En videreføring av KOM prosjektet med Lø skole og kulturskolen. Hilmarfestivalen deltok på i alt 10 arrangementer bl.a. "Kultur for framtida" Adventsgleder ulike juleforestillinger/konserter. Låtmakerkurs Opptreden på kommunestyremøter, institusjonskonserter og egne konserter i ulik størrelse Kulturskolen er vertskommune for "utvida kulturskoletilbud" som er et samlingsbasert regionalt kulturskoletilbud for ungdom som vil noe mer. I tillegg drifter Kulturskolen "Korpsforum" som er en sammenslutning av styrerepresentanter fra skolekorpsene. Gjennom dette har skolen bidratt til å arrangere høstseminar for korps med Quintus som instruktører. Kulturskolen har også etablert samspilltilbudet "Regionkorps" for ungdom, som foregår gjennom helgesamlinger i skoleåret. Lærere i kulturskolen har sammen med kulturskoleelver vært rundt på alle grunnskolene og holdt konserter for elevene. Gjennom den kulturelle skolesekken har lærerne produsert forestillingen "Norsk på topp" som ble vist til ungdomsskole-elever i april Steinkjer Voksenopplæring Skolen tilbyr opplæring på spor 1-3 på nivåene A1-B2 etter det europeiske rammeverket. Skolen arrangerer hvert år 50-timerskurs i samfunnskunnskap. I tilknytning til denne opplæringa arrangerer skolen Norskprøve 2 og 3 og Samfunnskunnskapsprøven. Begge prøvene er digitale. 62

64 Skolen har gjennom 2014 gitt undervisning til elever fra 25 forskjellige nasjoner. Skolen starter opp nye grupper hver 3. måned. I april var elevtallet så høyt at for å kunne gi lovpålagt undervisning til alle elevene, var det nødvendig å åpne en ny avdeling ved skolen. Den ble lagt til skolens tidligere lokaler i Rønninggården. Steinkjer voksenopplæring har ansvar for norskopplæringa for bosatte flyktninger og innvandrere. Voksenopplæringa har også hatt ansvaret for norskopplæringa til asylsøkerne bosatt på Hero mottak. Dette har vart siden 2009, men i slutten av november ble det kunngjort at mottaket skulle legges ned fra mars Steinkjer voksenopplæring har en spesialpedagogisk avdeling hvor etterspørselen er voksende. Dette gjør at det i enkelte tilfeller er noe ventetid før oppstart av tilbud. Skolen t samarbeider med kommunal logoped for hjelp til uttaletrening for enkelte grupper. Skolen tilbyr et treårig grunnskoletilbud. Mange av de elevene som kommer til Norge, mangler grunnskole fra hjemlandet, noe som gir dem rett til grunnskole i Norge. I 2014 tok 14 elever grunnskoleeksamen ved voksenopplæringa. Skolen har et godt samarbeid med det private og offentlige næringslivet i Steinkjer. Halvparten av flyktningene er til enhver tid ute i arbeidspraksis og språkpraksis. 3 dager med norskopplæring kombineres med 2 dager i praksis. I tillegg til norskopplæring, grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk undervisning deltar skolen hele tiden i utviklingsprosjekt. I andre halvår 2014 deltok skolen i et forprosjekt: Kvalifisering av flyktninger og innvandrere til fagbrev og jobb i kommunal sektor. I tillegg har skolen fått tildelt midler til prosjektet Jobbsjansen, hvor det er tanken at damer som befinner seg langt fra yrkeslivet, skal finne en jobb. Steinkjer voksenopplæring er med i flere nettverk i eget fylke og samarbeider godt med våre samarbeidspartnere. PPT PPT er Steinkjer kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn, unge og voksne med særlige behov, rett til opplæring og hjelp etter Opplæringsloven. PPT sitt mandat er todelt, jfr. Opplæringslovens 5-6. For det første skal tjenesten hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. For det andre skal PPT sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Den store saksmengden i PPT er fortsatt en utfordring for kommunen. Per var 477 saker aktive hos PPT, noe som er en liten nedgang fra året før. Det er en målsetting at 63

65 saksmengden hos PPT reduseres i årene framover. Ved å ha færre saker å forholde seg til, vil PPT kunne komme tidligere i gang med nyhenviste saker, og slik bidra til at hensiktsmessige tiltak blir satt inn på et enda tidligere tidspunkt ovenfor de barna som trenger det. Alle saker ble i 2014 startet opp innen seks måneder fra henvisningsdato, de fleste innen tre måneder. Høsten 2014 ble det gjennomført drøftingsmøter på alle skolene der rektor, spes.ped. koordinator, PPT sin kontaktperson og enhetsleder PPT deltok. På møtene ble det diskutert om flere elever kan få et tilfredsstillende opplæringstilbud innenfor ordinær undervisning. Dette sett i lys av at det med utgangspunkt i "Strategi for reduksjon av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning" er gjennomført kompetansehevende tiltak på skolene. Innføring av SOL (systematisk observasjon av lesing) og kursrekker knyttet til adferdsutfordringer er konkrete eksempler på kompetanseheving når det gjelder høyfrekvente vanskeområder. PPT har som målsetting å bli en aktør som i enda større grad kan arbeide systemisk og forebyggende i Steinkjer kommune. En systematisk og velfungerende tiltakskjede fordrer god kvalitet på de ulike tiltakene, og at de settes i sammenheng. Fra skolene og barnehagene viser tilbakemeldinger i 2013 at det var stort behov for støtte og bistand knyttet til barn/elever med utfordrende atferd. Dette krever økt kompetanse og kapasitet i hele organisasjonen for å kunne iverksette målrettede tiltak så raskt som mulig. I september 2014 ble Ressursteam oppvekst operativt. Ressursteamet arbeider med de mest komplekse/utfordrende sakene i skole og barnehage, og har spisskompetanse på fagfeltet. Forankringen er i avdeling oppvekst, med et nært samarbeid opp mot avdeling helse. En saksbehandler fra barnevern og tre saksbehandlere fra PPT utgjør Ressursteamet, som blir ledet av enhetsleder PPT med støtte av utviklingskoordinator skole. Medarbeidere i PPT er engasjert som veiledere i forhold til LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) ved flere av skolene i Steinkjer, der det arbeides systematisk med læringsmiljø og andre aktuelle områder. PPT er også engasjert i kommunens satsing på lesing, der SOL (systematisk observasjon av lesing) er sentralt. 64

66 Kostra analyse 2014 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Steinkjer 95, ,472 98, ,941 Ringsaker 90,405 96, , ,433 Elverum 91,600 94,843 93,699 96,090 Landet uten Oslo 91,432 95,850 98, ,843 Kostragruppe 13 85,015 88,568 90,882 92,691 Kostnaden per elev til grunnskoleopplæring i Steinkjer er forholdsvis lik Ringsaker, men ligger noe over andre sammenlignbare kommuner. Dette skyldes at lærertettheten i Steinkjer er noe bedre enn i disse kommunene. Dette har blant annet sammenheng med skolestruktrur. KOSTRA-tall viser at gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er lavere enn i sammenlignbare kommuner. Utgiftene til skolebygg og skoleskyss er også noe høyere i Steinkjer. Driftsutgiftene til undervisningsmateriell, inventar og utstyr er forholdsvis lik sammenlignbare kommuner. 65

67 Dekningsgrad - Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Steinkjer 19.7 % 20.4 % 20.1 % 19.7 % Ringsaker 15.3 % 13.9 % 14.7 % 14.0 % Elverum 17.0 % 16.5 % 15.5 % 14.4 % Landet uten Oslo 18.3 % 18.0 % 17.8 % 17.4 % Kostragruppe % 17.9 % 17.5 % 17.3 % Andelen timer til spesialundervisning er forholdsvis stabil i Steinkjer og ligger noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes blant annet at andelen elever med vedtak om spesialundervisning er noe høyere i Steinkjer. Dette innebærer at andelen timer til ordinær undervisning er lavere i Steinkjer. 66

68 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Steinkjer 104, , , ,281 Ringsaker 100, , , ,158 Elverum 108, , , ,643 Landet uten Oslo 106, , , ,584 Kostragruppe , , , ,437 Tallene viser at Steinkjer kommune ligger noe lavere en sammenlignbare kommuner når det gjelder netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppen. Dette skyldes i all hovedsak at grunnbemanningen i barnehagene i Steinkjer er lavere enn i andre kommuner. Dette gjelder spesielt i de kommunale barnehagene. Andel barn med barnehageplass er noe større enn i andre kommuner, og Steinkjer benytter en betydig større andel av ressursene i barnehagene til styrket tilbud for barn med særlige behov. Utgiftene til barnehagebygg er forholdvis likt gjennomsnittet. Øknngen fra 2013 til 2014 skyldes i stor grad lønns- og prisvekst. 67

69 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Steinkjer 1,835 2,032 2,249 2,487 Ringsaker 1,424 1,686 1,689 2,020 Elverum 2,197 2,693 2,340 2,256 Landet uten Oslo 1,993 2,165 2,315 2,437 Kostragruppe 13 1,573 1,669 1,825 1,921 Driftsutgiftene per elev i målgruppen er noe høyere i Steinkjer enn i sammenlignbare kommuner. Dette skyldes blant annet at andelen elever med plass i kulturskolen er noe høyere enn gjennomsnittet. 68

70 Måloppnåelse Avdelingens måleskjema med utgangspunkt i vedtatt årsbudsjett for 2014: SAMFUNN Godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere Mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Indikator Nasjonale prøver: Lesing 5. trinn Regning 5. trinn Engelsk 5. trinn Lesing 8. trinn Regning 8. trinn Engelsk 8. trinn Lesing 9. trinn Regning 9. trinn Resultatmål Ambisjonsnivå Resultat Mål Resultat Ny skala fra Lands.sn. i parentes 2,0 2,0 47 (50) 2,1 2,0 48 (50) 2,0 1,9 47 (50) 3,0 3,0 48 (50) 3,0 3,0 47 (50) 2,9 2,9 47 (50) 3,3 3,3 54 (54) 3,2 3,3 53 (53) Skriftlig eksamen: Norsk hovedmål Matematikk Engelsk 3,3 3,1 3,7 3,3 3,4 3,5 3,3 3,0 3,4 Grunnskolepoeng 40,0 40,0 39,5 INNBYGGERE / BRUKERE Barnehagene i kommunen skal tilby gode utviklings- og aktivitetstilbud til alle barn Barnehagene i Steinkjer skal ruste det enkelte barn for livslang læring Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring Andel foresatte som i stor grad er fornøyd med: -sitt barns sosiale utvikling -personalets omsorg for barnet -aktivitetsinnholdet - godt vennskap med andre barn Andel foresatte som i stor grad er fornøyd med: -tilrettelegging for læring - bidrag til språkutvikling - arbeid som kulturformidler Andelen elever som trives godt: -7.trinn -10.trinn 90,2 % 88,9 % 80,8 % 85,2 % 69,6 % 77,5 % 61,5 % 95,6 % 85,2 % 90 % 90 % 80 % 85 % 70 % 77,5 % 65 % 92 % 85 % 88,4 % 88,7 % 79,1 % 82,6 % 69,5 % 75,5 % 63,7 % 89,3 % 91,5 % Andelen elever som opplever mobbing: -7. trinn 2,5 % Under 2,8 % 69

71 -10. trinn 6,8 % 5 % 3,4 % Andel elever som får nok utfordring -7. trinn(7.tr.) -10. trinn 64,0 % 74,8 % 82 % 75 % 71,6 % 85,6 % I skolene i Steinkjer kommune skal det være et godt læringsmiljø preget av tydelig ledelse, tillit, faglig trykk, struktur og arbeidsro, som et nødvendig grunnlag for å oppnå gode faglige resultater Andelen elever som mener det er god arbeidsro i timene - 7. trinn trinn Nytt spørsmål/ ny skala fra Landgj.sn. i parentes 57 % (62) 60 % (59) Skolefritidsordningen skal være brukertilpasset og læringsstøttende Andelen foresatte som er fornøyd med: -trivsel -trygghet -aktivitetstilb. inne -aktivitetstilb. ute 75,3 % 75,5 % 62,0 % 54,4 % 75 % 75 % 60 % 60 % 84,7 % 82,0 % 64,9 % 53,0 % Alle elever skal fullføre grunnskolen med et godt grunnlag for gjennomføring av videregående opplæring Kulturskolen skal gi et brukertilpasset tilbud og være en arena for kulturell glede, utfoldelse og mestring Andel foresatte som er lite fornøyd med prisen Andelen som går direkte fra ungdomsskole til videregående opplæring Andel grunnskoleelever med plass i kulturskolen 44,5 % Under 40 % 43,7 % 98,4 % 99,0 % 99,3 % 14 % 16 % 15 % ANSATTE Ansatte skal ha faglig og personlig kompetanse for å kunne utvikle barnehagen og skolen som en god arena for omsorg, leik og læring Barnehage: - andel foresatte som er fornøyd med de ansattes kompetanse - andel ansatte med førskolelærerutd. - andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutd. - andel assistenter med fagutdanning - andel menn 82,3 % 40,0 % 98,5 % 30,2 % 7,1 83 % 40 % 100 % 30 % 8 % 79,7 % 37 % 97,1 % 24,7 % 6,0 % Skole: -gj.snittlig antall elever pr. lærer i ordinær. underv.: trinn trinn 11,9 12, ,7 12,8 70

72 trinn 15, ,7 Ansatte skal være fornøyd med sin arbeidssituasjon Medarb.kartlegging (score fra 1 (lavest)-6 (høyest) Snitt totalt: Skole Barnehage 4,6 4,6 4,6 4,6 God ledelse dyktige medarbeidere: Skole Barnehage En lærende organisasjone: Skole Barnehage 4,6 4,5 4,6 4,6 4,6 4,5 4,6 4,6 Ikke gjennomført medarb.- kartlegging i 2014 ØKONOMI Alle ansatte skal oppleve et godt og inkluderende arbeidsmiljø som grunnlag for høy tilstedeværelse Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer -sykefravær bhg. -sykefravær skole Budsjettavvik (regnskap) 9,6 % 6,9 % Mindre forbruk 0,5 mill. 9 % 6,5 % Ingen neg. avvik 11,1 % 7,6 % Overforbruk 0,9 mill. 71

73 AVDELING FOR OMSORG Resultater Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 5100 Avdeling for omsorg Tjenesteenhet hjemmetjenester nord Tjenesteenhet hjemmetjenester sør Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede Tjenesteenhet sykehjem Tjenesteenhet bolig- og tildelingskontoret Avdelingen totalt Samfunn/brukere Avdeling for omsorg betjener pasienter/brukere i hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og hjemmehjelp), i sykehjem og institusjon og bistår brukere med spesielle boligbehov. Omsorgstjenesten er bygd opp som en sammenhengende tiltakskjede der hvert enkelt ledd er forbundet med hverandre, og alle leddene må sees i en sammenheng. Ideologien og tiltakskjeden bygger på BEON-prinsippet (beste effektive omsorgs nivå). Behovet for tjenester er til enhver tid uforutsigbart, da brukergruppene endrer seg. Det er økende fokus på brukermedvirkning, og avdelingen har jevnlig situasjoner hvor pasienter/pårørende ønsker et omsorgsnivå som ikke samsvarer med faglige råd og BEON-prinsippet. 72

74 Brukerutvikling tjenester Brukere hjemmesykepleie/hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Trygghetsalarm Innskrevet på langtidsopphold i sykehjem Antall korttidsopphold i sykehjem Antall avlastningsopphold i sykehjem Antall avlastningsopphold i bofellesskap Antall korttidsopphold i bofellesskap Omsorgslønn Antall pasienter/brukere er bare delvis med på å belyse utviklingen i tjenestebehov. Erfaringen er at mange av pasientene har mer omfattende tjenestebehov enn tidligere, som følge av høyere terskel for innleggelse i sykehus og tidligere utskrivelse fra sykehus. Bolig- og tildelingskontoret har behandlet 1908 saker, og gitt 40 avslag i Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært 16 dager. Det har vært 2 klagesaker på tildeling som er sendt videre til Fylkesmannen. Det ble tildelt 271 kommunale utleieboliger i 2014, og 52 fikk avslag på sin boligsøknad. Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft har avdelingen fått god oversikt over hvilke pasienter som til en hver tid er utskrivningsklare fra sykehusene. Samhandlingsreformens intensjon er at innbyggerne i kommunen skal få mer behandling og pleie der de bor. Kortere liggetid på sykehusene fører til økt behov for helsetjenester der folk bor og for institusjonsplasser i kommunen. For Steinkjer har det vært følgende utvikling i de senere årene når det gjelder liggetid i sykehus for somatiske pasienter: Årstall Steinkjer / Liggedøgn i sykehus 4,5 3,9 3,7 3,6 3,7 (Gj.nitt i N-T) Denne utviklingen gir utfordringer i forhold til fordeling av institusjonsplassene. Utskrivningsklare pasienter fra sykehusene blir prioritert, men det må alltid sees opp mot pasienter i hjemmet som har behov for institusjonsplass, slik at sykehusinnleggelse unngås for dem. Årstall Antall meldte pasienter fra Helse Nord-Trøndelag (HNT) som har behov for rehabilitering og omsorgstjenester Antall døgn utskrivningsklare pasienter ved HNT Antall døgn utskrivningsklare pasienter ved DMS Målsetting for 2014 var 100 liggedøgn i sykehus for utskrivningsklare pasienter. Avdelingen greide ikke målsettingen, men hadde en positiv utvikling i forhold til

75 Kommunen utvidet med 10 nye sykehjemsplasser i plasser for palliativ behandling og terminal pleie ved Inn-Trøndelag DMS fra og 8 somatiske plasser ved Lukas stiftelsen Betania Sparbu fra Det er positivt at antall døgn for utskrivningsklare pasienter er redusert i 2014 sammenlignet med Tilgangen på ledige sykehjemsplasser er avgjørende når det gjelder å få en god flyt i å ta imot utskrivningsklare pasienter fra HNT og DMS. Dette er uforutsigbart og varierer gjennom året. Pasienter er ofte dårligere og liggetiden er blitt kortere i sykehjem de siste to årene. Gjennomsnittlig liggetid ved langtidsopphold i sykehjem: Pr Pr Pr døgn 677 døgn 682 døgn Kompleksiteten i brukernes helsetilstand gir utfordringer både i hjemmetjenesten og i sykehjemmene. Hjemmetjenesten rapporterer at utfordringen er å møte brukernes og pårørendes ønsker/forventninger i forhold til tildelte tjenester fra kommunen jfr. faglig forsvarlig helsehjelp. Sykehjemmene har utfordringer i forhold til enkelte pasienter som trenger én til én oppfølging i forhold til tillitsskapende tiltak jfr. lov om pasientrettigheter kap. 4A (helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen). Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere under 67 år kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Innslagspunktet er kr i 2014, og kompensasjonsgraden for utgifter utover det beløpet er 80 prosent. Kommunen har hatt en økning i denne brukergruppen som krever døgnkontinuerlig oppfølging med en til en bemanning eller mer. Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester: Årstall * Antall brukere Tilskudd *Foreløpig beregning for Frist for levering til revisjon er Avdelingen gjennomførte brukerundersøkelse i Boliger for funksjonshemmede gjennomførte en tjenesteanalyse med bruker- og pårørendeundersøkelse i 2013 i forbindelse med KS nettverk for ressurskrevende tjenester, og deltok ikke i undersøkelsen i Av de 445 spørreskjema som ble sendt ut, har avdelingen mottatt 216 svar dvs. svarprosent på 48,3 % (i ,7 %). Den lave svarprosenten må nok sees i sammenheng med brukergruppens alder og helsetilstand. Vurderingsgrunnlaget er ikke tilfredsstillende, men resultatet gir avdelingen en pekepinn på hvordan pasienter, brukere og pårørende oppfatter tjenestetilbudet. 74

76 Målet er at innbyggerne/brukerne i Steinkjer skal oppleve at tjenestene som ytes er av god kvalitet, og at servicen oppleves som god. Brukerundersøkelsen scorer fra 1(lavest) 6(høyest). Gjennomsnittlig tilfredshet i flg brukerundersøkelsen i 2014: Institusjon med score 5,1 og hjemmetjenesten med score 4,8. Resultatmålet for 2014 var 5,4 for institusjon og 5,1 for hjemmetjenesten. Det er liten endring fra undersøkelsen i 2012 og avdelingen scorer jevnt med landsgjennomsnittet. Avdeling for omsorg vurderer dette til å være akseptabelt, men med et forbedrings potensiale når det vises til resultatmålet for HMS Medarbeidere Årsverk og antall ansatte pr : Tjeneste- Enhet Felles adm. Hjemmetjenesten Nord Hjemmetjenesten Sør Boliger for funksjonshemmede Sykehjem Bolig- og tildelingskontoret Årsverk 3,3 68,7 106,4 106,3 115,0 8,6 408,3 Ansatte Sum Avdeling for omsorg har et tjenestetilbud som drives 24 timer i døgnet 365 dager i året. Ansatte er den viktigste ressursen for at pasienter og brukere skal motta kvalitative gode tjenester. Alle tjenestesteder har bemanningsplaner med en minimumsbemanning i forhold til faglig forsvarlig drift. Reduksjon av ufrivillig deltid blant ansatte er et satsningsområde i tre-part samarbeidet i kommunen. Avdelingen har videreført prosjekt: "Muligheter og begrensninger ufrivillig deltid". Det jobbes kontinuerlig med å øke stillingsandelen for faste ansatte ved ledighet og endringer i turnusen. Årstall Antall faste ansatte med stillingsutvidelser Faste stillings utvidelser i årsverk 5,8 7,4 11,3 Midlertidige stillingsutvidelser (vikariat) i årsverk 22,3 10,3 7,2 Totalt stillingsutvidelser i årsverk 28,1 17,7 18,5 Ca. 50 % av de som fikk økte stillinger i 2014 fikk ca. 20 % stillingsutvidelse. Prosjekt "Langvakter i turnus" ved Steinkjer sykehjem har siden midten av april 2012 hatt turnus med vakter på 12,25 timer, 4 dager på vakt og deretter ei uke fri og deretter 3 dager på vakt og ei uke fri osv. Ansatte i prosjektet fikk tilbud om stillingsutvidelse til 80,5 % stilling. Prosjektet ble avsluttet i april 2014, og denne arbeidstidsordningen er nå en del av 75

77 ordinærdrift ved demensenheten ved sykehjemmet. Arbeidstilsynet har gitt tillatelse til arbeidstidsordningen. Hjemmetjenesten nord har ved en seksjon siden mars 2014 prøvd ut en turnus med 12 timers vakt for sykepleiere på lørdag hver 5. uke. I tillegg har Boliger for funksjonshemmede innført en ordning med 10 timers vakter på helg på to seksjoner. Slike turnuser har ført til færre ansatte på arbeid hver helg, og det resulterer i økte stillingsstørrelser. Tilbakemeldingene fra medarbeiderne i disse turnusene og lederne er positive. Sykefravær Sykefraværs utvikling i avdeling for omsorg: Årstall Korttids fravær 2,2 % 2,3 % 2,3 % Langtids fravær 10,1 % 9,4 % 9,5 % Totale fravær 12,3 % 11,7 % 11,8 % Enhetslederne / seksjonslederne jobber sammen med tillitsvalgte og verneombud målrettet og metodisk med arbeidsmiljøutvikling, oppfølging av sykmeldte og de som står i fare for å bli sykmeldt. Nærværsarbeidet er fokus. Avdelingen har turnus arbeidere som har krevende arbeidsdager både fysisk og psykisk. Alle seksjoner har en minimal grunnbemanning, og det må derfor leies inn vikar ved fravær. Det er hovedsakelig ansatte med muskel- /skjelettlidelser og kroniske sykdommer som har arbeidsfravær grunnet helsesituasjonen. Fravær i forbindelse med graviditet og planlagte operasjoner har vært medvirkende årsak til det høye sykefraværet siste året. Sykefravær er en sammensatt samfunnsutfordring og kan ikke alltid relateres til jobb. Avdelingens målsetting i 2014 er at alle ansatte skal oppleve et godt og inkluderende arbeidsmiljø som grunnlag for høy tilstedeværelse, og en nærværsprosent på 91 %. Avdelingen har ikke greid å innfri ambisjonen, da nærværsprosenten er 88,2 %. Tiltak som er iverksatt for å øke nærværet: De to siste årene har styrking av lederteamet i avdelingen vært et satsingsområde, som et virkemiddel til økt nærvær. Avdelingen arrangerte KiB-kurs for ledere i samarbeid med NAV arbeidslivssenter i 2013, og i 2014 har alle lederne deltatt i kursprogrammet "Moderne arbeidsledelse" hos Friskgården. I tillegg arrangeres jevnlig interne møter i avdelingen som et ledd i kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Trygg og tydelig ledelse blir ansett for å være et viktig virkemiddel for å skape gode arbeidsplasser og forebygge fravær. Det tilrettelegges for ansatte i turnus i forhold til arbeidsoppgaver og arbeidssted der dette ikke medfører vesentlig ulempe og langvarig belastning for andre i turnus. Ansatte tilbys jobbrotasjon for å få endrede arbeidsoppgaver, og for å få variasjon i psykisk og fysisk belastning. Innleie av kollegastøtte for å forebygge fravær er også et 76

78 tiltak ved flere seksjoner. En slik ordning finansieres delvis ved søknad om tilretteleggingstilskudd hos NAV. "Jobben og jeg" er et prosjekt i Boligene for funksjonshemmede i samarbeid med BHT som ble avsluttet i april Alle ansatte deltok i en kartlegging i forhold til arbeidshelse og organisasjon. Målet er å utvikle robuste arbeidsmiljø som tåler arbeidsdagens mange utfordringer. I samme enhet har de samarbeidet med BHT, HMS-koordinator og verneombud om forebygging av vold, skader og trusler. Målet er å legge til rette slik at ansatte kan stå i slike utfordrende arbeidssituasjoner over tid. Nye egenerklæringsskjema fra ansatte gir månedlig tilbakemelding til leder om status om min arbeidshelse når det gjelder opplevelse av tøffe brukersituasjoner (vold/verbal trakassering). Boliger for funksjonshemmede ble nominert som en av de tre beste kandidatene til "Årets IA-bedrift i Nord-Trøndelag i 2013". "Prosjekt Egge" et utviklingsarbeid basert på gjensidig forpliktende partssamarbeid. Økonomi Avdeling for omsorg har et mindre forbruk i 2014 på 3,2 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett. Dette skyldes: Merinntekt refusjon ressurskrevende tjenester Beløp 1,8 mill. Kommentar Merinntektene skyldes i hovedsak en økning i antall brukere innenfor de ressurskrevende tjenestene. Samlet refusjonsberegning skjer ved regnskapsårets slutt. Mindre forbruk pga. redusert tilgang på kompetente vikarer Mer refusjon fra NAV 0,8 mill. Rekrutteringsutfordringer når det gjelder vikarer har resultert i at enhetene har måttet leie inn vikarer på et lavere kompetansenivå enn opprinnelig stilling. Mindre pensjonskostnader enn prognosert 0,4 mill. Bruk av fond 0,2 mill. Bruk av gamle fondsmidler ved Bolig og tildelingskontoret etter krav fra revisor. Avdelingens målsetting er ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer, og det er innfridd. 77

79 Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester , av kommunestyret ble vedtatt videreført i forbindelse med Kommuneplanens samfunnsdel av Nytt planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorgstjenester legges fram til politisk behandling før sommeren Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer i 2014 har vært i tråd med den gjeldende kommunedelplanens satsningsområder: Hjemmetjeneste- og sykehjemsplasser Det har vært 1188 brukere i hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) og antallet sykehjemsplasser er økt fra 134 til 144. Demensomsorgen Demenskoordinator i 50 % stilling ble tilsatt fra Demenskoordinatoren har en sentral rolle i utviklingen av demensomsorgen i kommunen, er kontaktperson for brukergruppen og deres familier samt har et tett samarbeid med fastlegene og andre helsearbeidere i forhold til diagnostisering og behandling. Ca. 50 % av alle mennesker med demens bor utenfor institusjon. Det er en stor utfordring å sikre informasjon og kunnskapsspredning til brukere, pårørende, ansatte og samfunnet for øvrig. Avdelingen har etablert Pårørendeskole for demente og Demensomsorgens ABC (refleksjonsgrupper for ansatte) for å styrke kompetansen om tema demens. Kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet "Rosehagen" er avdelingens egen storsatsing på kompetanseheving for å møte samhandlingsreformens krav til at mer behandling skal foregå i kommunen. I 2012 prioriterte avdelingen sykepleiere og vernepleiere, i 2013 er det fagarbeiderne og i 2014 de ufaglærte. Tema i 2014 har vært grunnleggende fagkurs i pleie og omsorg, opplæring i fagsystemet profil, medikamenthåndtering, ernæring og andre relevante fagkurs. Det er også gjennomført studiegrupper i Demensomsorgens ABC og "Tvang helst ikke". Rosehagen 2014 og andre kompetansehevende tiltak har en samlet kostnad på ca. kr ,-. Det er gjennomført internrevisjon på fagområdet medikamenthåndtering ved 4 seksjoner i Revisjon viser at de har gode rutiner. Elektroniske meldinger mellom tjenestene i avdelingen og legekontor ble tatt i bruk i 2013, og i 2014 ble det videreutviklet til å inkludere helseforetaket. Det er ingen tvil om at innføringen av elektroniske meldinger er en betydelig kvalitetssikring av meldingsflyten i tjenesten og tidsbesparende for personalet. Kvalitetssystemet EQS er blitt implementert i enda større grad i løpet av Det gjøres tilpassinger i menyene og enhetene legger nå inn sine dokumenter forløpende. Avdelingen 78

80 har også tatt i bruk prosedyreverktøyet PPS som er en samling av over 300 fagprosedyrer med kunnskapsstoff som er lett tilgjengelig for alle ansatte i EQS, fagprogram eller via web. Helse og omsorg samarbeider om utviklingsarbeidet og kvalitetshevingen i forbindelse med koordinatorrollen og ansvarsgrupper. Det er gjennomført koordinatorskole og opplæring i nytt digitalt verktøy for Individuell plan som heter Sampro. Rekruttering Avdeling for omsorg erfarer at det er redusert tilgang på personer med nødvendig fagkompetanse, spesielt til vikariater/ekstravakter. Gjennom flere år har avdelingen sett at det har blitt færre søkere med helsefaglig utdanning til ferievikariater. Det er fremdeles mange søkere, men det er i hovedsak ufaglærte og studenter. Avdelingen så seg derfor nødt til å benytte vikarbyrå i forbindelse med avvikling av sommerferien. For å rekruttere flere ungdommer til helse- og omsorgssektoren, har avdelingen i samarbeid med KS og Fylkesmannen hatt en rekrutteringspatrulje de 5 siste årene. Kommunen har 8 lærlingeplasser for ungdommer i Helsearbeiderfaget pr. år, det vil si 16 løpende kontrakter. Høsten 2014 ble det tatt inn 1 ekstra ungdomslærling etter tilskudd fra KS. I tillegg tar avdelingen hvert år inn 1-2 voksne, som har lønnstilskudd fra NAV og som trenger praksis for å kunne ta fagbrev. I tillegg til dette stiller avdelingen praksisplasser til disposisjon for sykepleierstudenter og vernepleierstudenter pr. år. Avdelingen har tett samarbeid med Steinkjer videregående skole og tar i mot elever fra Vg 1 helse- og oppvekstfag (15 elever x 2) og Vg 2 helsefagarbeider (20 elever x 2) i prosjekt til fordypning. Fra høsten 2014 har avdelingen også stilt plasser til disposisjon for 3 Vg3-elever (AVG). Det er elever som utdanner seg til Helsefagarbeidere, men som ikke har fått lærlingeplasser. De får opplæringen gjennom skolen, men skal det meste av tida være i praksis. Avdelingen har også stilt 3 plasser til disposisjon for ungdommer fra NAV (arbeid for trygd) og 3 praksisplasser til språk- og arbeidstrening for Flyktningetjenesten. Det har også blitt mer etterspørsel etter plasser til arbeidsutprøving fra NAV, Reko og Friskgården, ca. 10 siste år. Sammen med Voksenopplæringa og Flyktningetjenesten har avdelingen deltatt i to prosjekter for å få flere innvandrere ut i jobb. Det er "Kvalifisering mot fagbrev og jobb i kommunal sektor" og "Jobbsjansen". Begge med tilskudd fra IMDI. Jobbsjansen er spesielt rettet mot innvandrerkvinner. "Kvalifisering mot fagbrev og jobb i kommunal sektor" ble avsluttet ved årsskiftet pga bortfall av tilskudd. "Jobbsjansen" videreføres i Steinkjer kommune deltar i prosjektet "Menn i helse". 4 menn har hatt en rekrutteringsperiode ved Stod sykehjem og startet i et tilpasset skoleløp høsten 2014 med mål om fagbrev som helsefagarbeider. 79

81 Hjemmetjenester, inkl. eldresenter og bofellesskap Tjenesteenhetene Hjemmetjenesten nord og Hjemmetjenesten sør yter tjenester til hjemmeboende i private boliger, omsorgsboliger i eldresenter og bofellesskap. Hjemmetjenestene jobber kontinuerlig for å bedre organisering og arbeidsmetoder med tanke på effektiv tjenesteyting. Den økte oppdragsmengden gjør imidlertid at man må senke kvaliteten til en minimumsstandard, og det er også enkelte oppgaver som ikke kan løses innenfor eksisterende ressurser. Rehabiliteringsopphold og korttidsopphold er nødvendige tilbud slik at brukerne kan bo hjemme så lenge som mulig. Videre har pårørende mulighet til å søke på avlastningsopphold for sine når de har omfattende omsorgsoppgaver i heimen. Det rapporteres om økning i antall brukere med komplekse somatiske behandlings- og pleiebehov, samt helseutfordringer knyttet til rus og psykiatri. Terskel for innleggelse i spesialist helsetjenesten er høy, spesielt i forhold til psykiatri. Skjeftejordet bofellesskap har avsluttet prosjekt "Ung glede", og implementert målsettingen i ordinær drift. Målet er å ha et tilpasset botilbudet med heldøgns omsorg og meningsfulle aktiviteter for voksne med funksjonsnedsettelse i aldersgruppen år. Boliger for funksjonshemmede Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede gir tjenester i kommunale omsorgsboliger til fysisk funksjonshemmede, psykisk syke og psykisk utviklingshemmede. Enheten har også hatt en barnebolig. Det er en fraksjonert enhet, hvor også brukerbildet endrer seg. Ansatte i enkelte boliger er utsatt for utagerende adferd fra brukerne. Det arbeides mye med refleksjon og kollegastøtte i forhold til vanskelige situasjoner i møte med brukerne. Fergeland bofellesskap ble utvidet med 5 nye omsorgsboliger siste sommer. De nye boligene er tilpasset etter brukernes behov med bruk av smarte løsninger i forhold til materialvalg og teknologi. Trøa bofellesskap ble nedlagt og de 3 beboerne flyttet til de nye omsorgsboligene. I forkant av flyttingen ble det jobbet med en stor omstillingsprosess for både beboerne og personalgruppen. Et nytt og større bomiljø og arbeidsmiljø trenger nye rammer. Fergeland bofellesskap har nå 9 beboere. Avdelingens målsetting om at kommunen skal ha et godt tilrettelagt og allsidig botilbud til innbyggerne, hvor antall boliger med heldøgns omsorg i bofellesskap for funksjonshemmede skulle økes fra 38 til 40 i 2014 er innfridd. Sykehjem Pasienter som får tildelt sykehjemsplass er ikke i stand til å ta vare på seg selv. 80 % har en demens diagnose, men pasientene har også bl.a. kreft, psykiske lidelser, hjerneslag og andre diagnoser. 80

82 Sykehjemmene er det høyeste omsorgsnivået i kommunen. Enheten har bl.a. sengeposter med plasser for skjerming. For å styrke kompetansen i demensomsorgen har det fra mai 2014 blitt opprettet demensenhet på Steinkjer sykehjem 1.etasje. Det jobbes her for å spisse kompetansen innenfor demens og utfordrende adferd. Spesialisthelsetjenesten bidrar med veiledning i forhold til enkelte pasienter. Samhandlingsreformen stiller større krav til fagutvikling (f.eks. høyere kompetansenivå hos ansatte) og investering i en del nytt medisinteknisk utstyr for å kunne yte en bedre behandling til pasientene. Korttidsopphold i sykehjem er viktig for observasjon av pasienten for å vurdere hvilken behandling og hvilket omsorgsnivå pasienten trenger. Utfordringen har vært at pasientene kan bli liggende for lenge på korttidsplass i påvente av langtidsplass. Økningen med de 10 nye sykehjemsplassene i 2014 bidrar til å redusere denne utfordringen. Bolig og tildelingskontoret har behandlet alle søknader om institusjonsplasser innen 3 uker. Det er sørget for at pasientene får et forsvarlig helsetilbud i hjemmetjenesten, rehabiliteringstjenesten, DMS eller korttidsplass i påvente av langtidsplass i sykehjem. Bolig Kommunen disponerer 760 boliger for eldre, funksjonshemmede og vanskeligstilte som eies av Steinkjerbygg AS. Kommunen har tatt et langt skritt fremover i forhold til rutiner rundt de kommunale utleieboligene, spesielt i forhold til samhandling internt. Gjennom prosjektet "Veien fram" har kommunen implementert rutiner i forhold til boligkarriere "fra leie til eie". Steinkjerbygg AS har startet nedsalg av den kommunale boligmassen, og det jobbes mye med å få kommunale leietagere over i egen bolig. Kommunen har i 2014 gitt færre startlån enn i 2013, men størrelsen på de enkelte lånene har økt. Kommunen har gitt 76 startlån i 2014 av disse var 70 tidligere leietagere på det private markedet eller hos Steinkjerbygg. Utlånene utgjør ca. 50 mill. Det gis veiledning til alle som søker utleie bolig i forhold til kjøp av egen bolig. Det er en kontinuerlig vurdering av hvilke type boliger kommunen har behov for. For tiden har kommunen utfordringer med å gi et godt nok boligtilbud til personer som har vanskelig for å bo tett på andre. Oppfølging av beboere med nedsatt boevne har heller ikke vært tilfredsstillende. Det vil bli ansatt en boveileder i samarbeid med Steinkjerbygg og helseavdelingen våren Steinkjer er en samarbeidskommune med Husbanken. 81

83 Kostra analyse 2014 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Steinkjer 16.2 % 18.0 % 16.9 % 20.6 % Ringsaker 32.3 % 31.0 % 28.7 % 29.1 % Elverum 12.8 % 11.0 % 20.8 % 20.5 % Landet uten Oslo 19.0 % 19.1 % 19.5 % 19.6 % Kostragruppe % 19.7 % 20.2 % 19.8 % Indikator viser at Steinkjer har betydelig økning av yngre mottakere med omfattende bistandsbehov i Fra å ligge under landsgjennomsnittet er Steinkjer nå over både landsgjennomsnittet og kostragruppen. 82

84 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Steinkjer 22.3 % 20.5 % 20.2 % 21.2 % Ringsaker 9.2 % 4.8 % 5.3 % 5.9 % Elverum 2.2 % 3.8 % 6.6 % 9.4 % Landet uten Oslo 11.6 % 11.8 % 12.1 % 12.7 % Kostragruppe % 12.8 % 13.0 % 13.2 % Indikator viser at Steinkjer kommune har større andel av brukere med omfattende bistandsbehov som er hjemmeboende og ikke på institusjon. Dette viser at kommunen har satset på omsorgsboliger i eldresentra og bofellesskap med heldøgns omsorg (hdo). 83

85 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Steinkjer 156, , , ,036 Ringsaker 171, , , ,612 Elverum 215, , , ,733 Landet uten Oslo 197, , , ,448 Kostragruppe , , , ,314 Tabellen viser at kostnaden pr bruker av hjemmetjenester i Steinkjer er betydelig lavere enn Kostragruppen og landsgjennomsnittet. Dette gir et uttrykk for høy produktivitet innenfor tjenesten. 84

86 Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Steinkjer 1.6 % 1.6 % 2.0 % 2.1 % Ringsaker 5.6 % 6.3 % 5.9 % 5.8 % Elverum 5.4 % 4.8 % 4.2 % 3.9 % Landet uten Oslo 5.2 % 5.2 % 5.2 % 5.3 % Kostragruppe % 5.7 % 5.7 % 5.7 % Indikatoren viser at Steinkjer har en liten andel av samlete utgifter innenfor pleie- og omsorgstjenesten som går til aktivisering og støttetjenester (dagaktivitetstilbud, matombringing, støttekontakt, trygghetsalarm). Tallene inkluderer aktivitetstjenester som er organisert under kulturtjenesten i kommunen. Andelen er økende men fortsatt under både sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. 85

87 Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Steinkjer 12.1 % 12.1 % 12.2 % 13.1 % Ringsaker 23.0 % 23.6 % 21.9 % 21.5 % Elverum 17.8 % 17.6 % 18.1 % 18.1 % Landet uten Oslo 18.3 % 18.5 % 18.5 % 18.4 % Kostragruppe % 16.6 % 16.5 % 16.8 % Tabellen viser at Steinkjer kommune har lavere dekningsgrad sammenlignet med både sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Kommunen har satset på hjemmebasert omsorg slik at det er de pasientene med mest omfattende behov for helsetjenester som får plass i institusjon. 86

88 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Steinkjer 834, , , ,955 Ringsaker 849, , ,499 1,042,122 Elverum 880, ,970 1,000,548 1,146,139 Landet uten Oslo 886, , ,884 1,034,896 Kostragruppe ,723 1,002,177 1,043,610 1,062,286 Denne tabellen viser at Steinkjer kommune ligger under pr kommunale institusjonsplass enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Dette viser at det er effektiv drift til tross for lav dekningsgrad, jf. indikator ovenfor. 87

89 Måloppnåelse Avdelingens måleskjema med utgangspunkt i vedtatt årsbudsjett for 2014: Mål Resultatmål Indikator Ambisjonsnivå Resultat 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Antall institusjonsplasser i % av 12,2 % 12,1 % 13,1 % innbyggere 80 år og over Andel plasser i skjermet enhet for demente 12,6 % 20 % 16,2 % SAMFUNN Godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere Kommunen skal ha et godt tilrettelagt og allsidig botilbud til innbyggerne Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Andel beboere i boliger med heldøgns bemanning Antall boliger med heldøgns omsorg: 23,3 % 23,6 % 28 % 23,8 % 22,2 % 26,3 % Bofellesskap for eldre Bofellesskap for funksjonshemmede Bofellesskap for psykiatri Antall liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter Brukerundersøkelser Score fra 1 (lavest) 6 (høyest) Brukerne skal oppleve at tjenestene som ytes er av god kvalitet, og at servicen oppleves som god Resultat fra bruker: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede Brukermedvirkning: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede 4,9 5,3 2,5 4,7 4,5 2,2 5,0 5,3 4,0 5,0 5,0 3,5 4,9 5,1 *Ingen sammenlignbar brukerus 4,9 4,4 * INNBYGGERE / BRUKERE Respektfull behandling: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede 5,9 4,5 3,2 5,9 5,0 4,0 5,4 4,6 * Trivsel: Sykehjem Boliger for funksjonshemmede 5,3 3,4 5,3 4,0 5,3 * Informasjon: Sykehjem 5,0 5,0 4,8 88

90 Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede 5,2 3,3 5,2 4,0 4,7 * Tilgjengelighet: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede 5,3 5,0 3,4 5,3 5,0 4,0 4,9 4,7 * Avslag på søknader på kommunale omsorgstjenester Antall klager på kommunale omsorgstjenester Brukerne skal motta tjenester på riktig omsorgsnivå på rett plass til rett tid Saksbehandlingstid Antall dager Ansatte skal ha kompetanse som sikrer faglig forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå Andel høgskoleutdannede Andel fagarbeidere Andel assistenter / ufaglærte 40 % 46 % 14 % 42 % 45 % 13 % 41 % 45 % 14 % Ansatte skal være fornøyd med sin arbeidssituasjon Medarbeiderkartleggingen Score fra 1 (lavest) 6 (høyest) Helhetsvurdering: Sykehjem Hjemmetjenesten 4,2 4,4 4,8 4,8 * Ikke gjennomført medarbeiderkartlegging i 2014 ANSATTE God ledelse og dyktige medarb Sykehjem Hjemmetjenesten 4,6 4,8 5,0 5,0 * * Lærende organisasjon: Sykehjem Hjemmetjenesten 4,3 4,7 4,8 4,8 * * En attraktiv arb.plass: Sykehjem Hjemmetjenesten 4,5 4,7 5,0 5,0 * ' Alle ansatte skal oppleve et godt og inkluderende arbeidsmiljø som grunnlag for høy tilstedeværelse Nærværsprosent 88,3 % 91 % 88,2 % ØKONOMI Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer Budsjettavvik (regnskap) Mindre forbruk 9,1 mill. ingen neg. avvik Mindre forbruk 3,2 mill. 89

91 AVDELING FOR HELSE Resultater Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 3300 Avdeling for helse Tjenesteenhet NAV - sosiale tjenester Tjenesteenhet barn og familie Tjenesteenhet avlastning barn og unge Tjenesteenhet døgnrehabilitering Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivise Tjenesteenhet for legevakt og legetjenester Tjenesteenhet Barnevern Tjenesteenhet DMS Avdelingen totalt Samfunn/brukere Avdeling for helse har 8 ulike enheter som gir helsefremmende og forebyggende tjenester, habilitering og rehabilitering samt behandlingstilbud. Av disse har fire enheter døgntjenester og to enheter gir interkommunale tjenester,. I stabsfunksjonene er det 2,5 årsverk som har interkommunalt virkeområde inkl ett årsverk kreftkoordinator i prosjekt. Møtene i Koordinerende enhets Koordinatorforum har hatt fast brukerrepresentasjon. Brukerrepresentant var oppnevnt av Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det ble gjennomført brukerundersøkelser ved tjenesteenhet Dag- og døgnrehabilitering sitt gruppetilbud og ved NAV Steinkjer. 90

92 HMS Tjenesteenhet Felles Adm. NAV Barn og fam. Avlastning Dag- Døgn rehab Arbeids sentr. Legevakt/ Legetj. Barnevern DMS Sum Årsverk 4,7 21,9 23,7 12,70 17,82 12,87 12,00 24,7 24,11 153,3 Ansatte Avdeling for helse hadde 153,3 årsverk og 219 medarbeidere i Sykefraværet var 7,8 % mot 8,8 % i Enhetene har arbeidet systematisk og godt for å holde medarbeiderne på jobb. Mye av fraværet i 2014 var relatert til forhold utenfor arbeidsplassen. Økonomi Avdeling for helse fikk et samlet merforbruk på i underkant av 0,5 mill. kroner. Avdelingens merforbruk var bl.a. knyttet til økte utgifter innenfor barnevern og NAV, økonomisk sosialhjelp. Avdelingen hadde gjennom hele året fokus på å redusere forventet merforbruk gjennom tiltak med reduserte medfinansieringskostnader, vakanse i stillinger og reduserte driftsutgifter innenfor øvrige enheter. Reduksjon i ressurser har medført utfordringer i og omlegging av tjenesteproduksjonen, samt økt belastning på gjenværende ansatte. Fellesområdet i avdeling for helse har et mindre forbruk på 1,6 mill. kroner. Dette var blant annet et resultat av vakanse i deler av stilling for kommuneoverlege, stilling som folkehelsekoordinator og flere stabsressurser. I 2014 har avdelingen også hatt reduserte utgifter til folkevalgt nemnd og drift av DMS Inn-Trøndelag, samt innsparing på folkehelsemidler og en rekke driftsposter. Tjenesteenhet NAV har et merforbruk på i overkant av 1,5 mill. kroner. Avviket er i hovedsak innenfor økonomisk sosialhjelp og skyldes sletting av restanser på sosiale lån. Tjenesteenhet barn og familie har et mindre forbruk på kroner. Dette skyldes vakanse i stillinger ved sykefravær. Tjenesteenhet avlastning barn og unge har et mindre forbruk på kroner som forklares med mindre bruk av vikarer ved sykdom enn budsjettert og vakanser. Tjenesteenhet dag og døgnrehabilitering har et mindre forbruk på kroner som skyldes mindre utgifter til driftstilskudd avtalefysioterapeuter. Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering har hatt inntektsøkning gjennom nye avtaler om levering av tjenester tilsvarende kroner. 91

93 Tjenesteenhet legevakt og legetjenester har et merforbruk på kroner grunnet ny beregning av utgiftsfordeling og tilbakebetaling til samarbeidskommunene. Tjenesteenhet barnevern har et merforbruk på kroner. Det forklares i stor grad med gamle refusjonskrav fra eksterne samarbeidspartnere som enheten har mottatt i Regnskapet for DMS Inn-Trøndelag er gjort opp i balanse. Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Avdeling for helse - fellesområdet Fellesområdet besto av 4,7 årsverk fordelt på 7 ansatte. Nærværet var på 87,6 %. Avdelingen har også i 2014 hatt stort fokus på forebygging og mål om å redusere bruk av sykehusbehandling. Statistikk viser at målet med å redusere behovet for sykehustjenester gjennom etablering av 4 øyeblikkelig-hjelpsenger ved DMS Inn-Trøndelag, ble nådd. Sammenligningstall for de to første månedene i 2014 viste en kostnadsreduksjon i medfinansiering på kroner i forhold til samme periode i Kommuneoverlegefunksjonen ble også i 2014 ivaretatt ved at en av kommunens fastleger var konstituert i ca. 0,3 årsverk. Stillingen ble utlyst på slutten av året, men uten aktuelle søkere. Fastleger og fysioterapeuter etablerte et samarbeid rundt flere Frisklivstilbud i fjor. Koordinerende enhet har gjennom året arbeidet for bedring av tverrfaglige tjenester til personer med sammensatte behov. Koordinatorskolen har gitt mange medarbeidere større trygghet i rollen som koordinator for barn med sammensatte behov. Den ble gjennomført i revidert utgave med 45 deltakere fra ulike fag- og tjenesteområder. Nytt elektronisk fagprogram for Individuell Plan, Sampro ble innført med opplæring på tvers av tjenesteområder og spesielt Koordinatorskolen. Forebyggende folkehelseperspektiv ligger til grunn for kommunens saksbehandling etter alkoholloven. Formålet er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkohol kan medføre. Det var 19 dagligvarebutikker med salgsbevilling for øl og rusbrus, og 25 serverings- og skjenkesteder med skjenkebevilling for alkohol. NOKAS har gjennomført salgs- og skjenkekontrollene på vegne av Steinkjer kommune. Det er gjennomført 59 salgskontroller og 71 skjenkekontroller. Det er ikke avdekt forhold ved noen av stedene som har medført advarsel eller inndragning av bevilling. Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag har i 2014 bestått av ulike prosjekter samt drift av DMS Inn-Trøndelag. Stillingen som kommunehelsekoordinator ble fast fra 2014, og har ivaretatt prosjektkoordineringen og sekretariatfunksjonen som vertskommunen har hatt i Inn-Trøndelagsamarbeidet. 92

94 Fra mars 2014 ble det ansatt en 50 % fast konsulentstilling innen miljørettet helsevern som dekker alle kommunene. Arbeidet har foruten tilsyn, omhandlet oppbygging og forankring av ordningen i kommunene. I 2014 har det vært stort fokus på planlegging og utvikling av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus. I løpet av høsten 2014 ble bygging av byggetrinn 1 alternativ A vedtatt i kommunestyrene i alle Inn-Trøndelagskommunene under forutsetning av videre arbeid med arealeffektivisering og fokus på synergieffekter. Utprøvingen av lærings- og mestringstilbudet for Inn-Trøndelagskommunene som har foregått ved Friskgården i Stod har vært videreført i I tillegg til utprøving av modellen, som har vist svært positivt resultat, har det vært fokus på overgang til drift. Dette arbeidet vil intensiveres i Også i 2014 er det gjennomført BrukerPlan-kartlegging innenfor rusområdet i alle kommunene i Inn-Trøndelag. Resultatene er samordnet, og viser felles utfordringer knyttet til arbeid/ aktivitet og bolig/ hjem. Det arbeides videre på tvers av kommunegrensene innen disse områdene. Den interkommunale kreftkoordinatorstillingen har vært i drift i 2014 med fokus på å fremme god samhandling mellom tjenestenivåene for kreftsyke, samt etablert ulike tilbud for kreftsyke og deres pårørende. I oktober 2014 ble det også avholdt kurs for "treningskompiser". Treningskompis er en hjelp til inaktive barn med overvekt og deres familier for å komme i aktivitet, og er en del av kommunenes frisklivsarbeid. Det ble søkt om prosjektmidler til disse interkommunale prosjektene, og ca. 4,0 mill. kroner har vært til disposisjon i Samarbeidet inkludert samarbeidsprosjektene innen helse- og omsorgsfeltet har vært ansett som positivt for alle kommunene. Tjenesteenhet NAV Steinkjer Tjenesteenheten hadde 21,9 årsverk og 24 ansatte. Nærværet var på 91,1 prosent. Sentrale føringer gjennom mål- og disponeringsbrev fra departementet peker på at ungdom, flyktninger, langtidsledige og de med nedsatt funksjonsevne er prioriterte grupper for NAV. Dette er sammenfallende med de føringer som er gitt i Steinkjer kommunes økonomiplan. Økonomiplanen peker i tillegg på at det skal være hovedvekt på en arbeids- og mestringslinje og etter hvert en utfasing av utbetaling av passiv sosialhjelp. I 3.kv var det 9291 arbeidstakere i Steinkjer kommune. Dette er en økning på 133 sammenlignet med

95 Det var 52 innbyggere under 30 år i kommunen som hadde innvilget uføretrygd pr. januar 2014, en nedgang med 3 sammenlignet med % av arbeidssøkere med ordinær innsats gikk over til arbeid i Det var 4 % høyere i % av arbeidssøkere som hadde nedsatt arbeidsevne gikk over til arbeid i 2014, en økning med 4 % sammenlignet med Ved NAV Steinkjer har arbeidet med ungdommer vært en prioritert oppgave, og enheten startet et tverrfaglig ungdomsteam i I samarbeid med Kirkens sosialtjeneste og Reko ble «Hjerterknekten» etablert, en kafe som drives av Jarlegården og som gjennom Reko og NAV benyttes til arbeidstrening til enhver tid for 4 ungdommer. Videre ble ordningen "Arbeid for sosialhjelp" etablert i juni 2014 som en prøveordning. Alle i ungdomsgruppen år som søkte økonomisk sosialhjelp, måtte stille til aktivitet og praktisk arbeid dagen etter. Ordningen ble en suksess, og fra 2015 er den videreført som et fast tilbud med en arbeidsleder tilknyttet Arbeidssentralen. I tillegg søkte NAV om og fikk midler til en interkommunal prosjektstilling i "Ung i Aktivt Liv". Av de som er registrert arbeidsledige i Nord-Trøndelag, er det 67 % av de som er 19 år og under som ikke har fullført videregående skole, og 46 % i gruppen år. Psykiatritjenesten ble nedbemannet med 0,8 årsverk. Dette samt flere henvisninger til tjenesten, har medført lengre ventelister og en strengere prioritering av hvem som har fått tilbud. Samarbeidsavtalen mellom flyktningetjenesten, voksenopplæringen og NAV Steinkjer ble revidert i Målet har vært å koordinere ressursbruken og styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. NAV Steinkjer arbeidet med følgende prosjekter i 2014: "Jobbsjansen" et samarbeidsprosjekt mellom NAV, flyktningetjenesten og voksenopplæringen opp mot innvandrerkvinner langt fra arbeidslivet. "Hjerterknekten" et prosjekt for etablering av kafé som arbeidstreningsarena for ungdom ble avsluttet i mars 2014, og videreført som arbeidstreningsarena for ungdom i ordinær drift. Samhandlingsmodell rus; utvikling og utprøving av samhandlingsmodeller i Inn- Trøndelagskommunene. "Ung i Aktivt Liv", et interkommunalt prosjekt mellom Inderøy, Verran og Steinkjer som skal jobbe på systemnivå for ungdommer. "Ambulerende team rus" med 2 prosjektmedarbeidere som jobber oppsøkende ute i miljøet, og "Fylkesnettverk for økonomisk rådgivning i Nord Trøndelag" som er en videreføring av prosjektet "Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning". Det ble i 2014 arbeidet for at rustjenesten skulle overføres fra NAV til Arbeidssentralen. Dette omfattet ressursene ved Felten samt en veilederressurs fra NAV. Målet med å overføre tjenesten var at den gjennom et større fagmiljø skal bli mer robust, og at det slik kan ytes bedre tjenester til brukerne. 94

96 Det ble foretatt brukerundersøkelse ved NAV Steinkjer i Brukerne ble bl.a. spurt om hvordan de ble tatt i mot; respekt, service, rettigheter, hvor god er tjenesten til å finne løsninger og gi brukere muligheter mm. Resultatet fra undersøkelsen viste at NAV Steinkjer fikk en gjennomsnittlig skåre på 4,9 på en skala fra 1 til 6, der 6 var det beste. Dette var positive tilbakemeldinger, og en forbedring sammenlignet med resultatet fra Sikkerhet har hatt høyt fokus i 2014, og det ble foretatt en omgjøring av lokalene i arbeidsog informasjonssenteret for å bedre sikkerheten til de ansatte. Tjenesteenhet barn og familie Tjenesteenhet Barn og familie hadde 23,7 årsverk med totalt 36 ansatte og 2,75 årsverk i prosjekt og partnerskapsavtaler. Sykefraværet var 8,5 %, hvorav 0,7 % korttidsfravær og 7,8 % i langtidsfravær. For langtidsfraværet var det utenforliggende sykdom som var årsaken. Tjenesten har et fortløpende fokus på dette. Enhetens medarbeidere har vært sentrale i forhold til arbeidet med Ansvarsgrupper og Individuelle planer. Medarbeidere i enheten deltok i ca 90 ulike ansvarsgrupper og var koordinator for IP i nesten alle ansvarsgruppene de var medlemmer i. På skolene var det mange samarbeidsmøter 2 3 ganger i løpet av året rundt enkelte elever. Tjenesteenheten deltok også i 2014 i flere ulike tverrfaglige prosjekter: Modellkommuneforsøket, barn av psykisk syke og foreldre med rusproblemer, som startet i 2007 ble avsluttet i desember. Familiens Hus er i stadig utvikling hvor Mære og Beitstad helsestasjon i mars flyttet inn. Gymlab-prosjektet med fokus på forebygging av frafall fra videregående skole ble enda sterkere forankret i skolene, og Koordinatorskolen fikk forlenget støtte fra Helsedirektoratet. Helsestasjonen har ivaretatt oppfølgingen av 232 nyfødte i 2014, og hadde rundt 1500 barn i førskolealder. Disse ble ivaretatt med totalt 5357 konsultasjoner. Det ble gjennomført gruppetilbud med fysioterapeut for barn i alderen 4 18 måneder. Forebyggende familieteam hadde en stabil tilflyt med 45 enkelthenvendelser i 2014 og fulgte opp 70 barn. Høyt konfliktnivå mellom foreldre ga tjenestene utfordringer med behov for tett oppfølging av barn og familier både i Helsestasjonen, skolehelsetjenesten og Forebyggende familieteam. Tidligere var denne problematikken skjult bak andre henvendelsesgrunner, nå henvender foreldre seg direkte i forhold til dette. Fysio- og ergoterapitjenesten har hatt stort fokus på koordinering av tjenester til barn med sammensatte behov, og overgangen fra barn til voksen. Tjenesten har gitt tilbud til 140 barn, hvorav ca. 50 med komplekse funksjonsnedsettelser. Tjenesten har hatt 865 konsultasjoner. Åpen Barnehage ble i mars slått sammen med Home Start, noe som gjorde tjenesten mindre sårbar. 5 familiekontakter ble med videre og har hjulpet flere familier. 95

97 Tjenesteenhet avlastning barn og unge Tjenesteenheten hadde 12,70 årsverk og 24 ansatte. Nærværet var på 89,3 %. Enheten har gitt avlastning til 30 barn i i avlastningsboligen og 11 hos hjemmeavlastere hvorav 4 var avtaler med "Inn på tunet", og 1 avtale med norske naturopplevelser "Tett på". Enheten har i tillegg gitt tilsyn til barn som av helsemessige årsaker ikke har kunnet benytte seg av det ordinære SFO tilbudet i kommunen, samt noe tilsyn i forbindelse med skoleferier. Selv om enheten ikke har delegert ansvar for å ivareta tilsyn før og etter skoletid, utfordres enheten på dette ut ifra de sterke føringene helsedirektoratet gir vedrørende foreldres rett til å kunne være i jobb. Skjermet leilighet i avlastningsboligen har deler av året blitt benyttet av barneverntjenesten for gjennomføring av samvær. I slutten av 2014 ble det opprettet et nytt samarbeid med barnevernet der skjermet enhet ble brukt til kombinert avlastningstiltak og barnevernstiltak. Avlastningsenheten har i siste halvdel av 2014 hatt utfordringer med å skaffe nye hjemmeavlastere spesielt for ungdom. Tjenesteenhet dag- og døgn rehabilitering Tjenesteenheten hadde 17,82 årsverk fordelt på 25 ansatte. Nærværet har vært 95,2 %. Enheten hadde et underforbruk på kroner i Dette skyldes lavt sykefravær med lite vikarinnleie, stram budsjettkontroll og utsatt innleie ved svangerskapspermisjon. Det totale sykefraværet i 2014 lå på 4,8 %. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse på 3 dagrehabiliteringsgrupper, der mellom % av svarene lød på "svært fornøyd". Resterende svar var "fornøyd". Døgnrehabilitering hadde 109 inn/utskrivninger i kom fra eget hjem, 32 fra DMS og 29 fra sykehus. Resten kom fra institusjon. Av 109 innleggelser ble 99 (91 %) utskrevet til egen bolig etter endt rehabiliteringsopphold, 4 (4 %) til sykehus, 3 (3 %) til bofellesskap og 2 (2 %) til institusjon. Ca 30 % ble utskrevet til hjemmet med ingen eller minimal bistand fra hjemmetjeneste. Gjennomsnittsalderen var 79 år (kvinner) og 73 år (menn) Belegget i sengeposten var på 95 %. Tilbud om poliklinisk behandling inklusive dagrehabiliteringsgrupper, basseng-, lunge- og parkinsongrupper ble gitt til hjemmeboende pasienter. I løpet av 2014 fikk 788 personer rehabiliteringstilbud. Det ble gjennomført 6853 konsultasjoner. Hørsel- og synskontaktene har gitt henholdsvis 124 konsultasjoner til 82 brukere og 177 konsultasjoner til 48 pasienter. Fysioterapeuter med driftsavtale ga i løpet av 2014 behandling til i underkant av 3000 personer, og det var en gjennomsnittlig ventetid på 2-3 måneder. Hjemmebesøk med kartlegging av funksjon og hjemmeforhold, formidling av tekniske hjelpemidler, behandling/hjemmerehabilitering og motivasjonsarbeid gjennom samtaler, råd og veiledning er tiltak som har vært gjennomført. Forebyggende tiltak, behandling og rehabilitering har vært viktig for å gjøre mange i stand til å klare seg hjemme mye lengre. 96

98 Enheten har vært aktiv i utredningen av alternative tiltak som velferdsteknologiske løsninger og innovativ i forhold til fremtidige utfordringer som trigger nytenking. Det ble kjøpt inn 5 medisindosetter "Pilly" i Den første utprøvningen førte til et redusert behov for hjemmesykepleie med 6 besøk pr. dag (fra 7 til 1 besøk) Med utgangspunkt i Arendalmodellen, vil dette redusere hjemmesykepleie tilsvarende kroner pr år. De neste 4 utprøvningene førte alle til redusert behov for hjemmesykepleie eller mere fleksible avtaler når besøk kunne gjennomføres. Det kjøpes inn ytterligere 5 "Pilly dispensere" i januar Flere prosjektsøknader og samarbeid med forskningsmiljø som Sintef, Omsorgsforskning Vest og ikke minst TFoU har gitt nyttige tilbakemeldinger og styringsredskap i enhetens videre rehabiliteringsarbeid. Enheten har økt med 60 % logopedressurs i et spleiselag med oppvekstavdelingen. Ressurssenter for seniorer har gitt tilbud om forebyggende hjemmebesøk til alle som fylte 80 år i 2014, og som ikke allerede mottok tjenester fra helse og/eller omsorgsavdelingen. Seniortrim 65+ ble gjennomført ved 6 distriktssenter i kommunen i regi av Ressurssenter for seniorer. Dette har vært gode forebyggende tiltak i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven og kommunens planer. Det er lånt ut hjelpemidler på varig lån, og til 962 korttidshjelpemidler i Enheten har drevet 3 prosjekt og startet et 4. prosjekt i løpet av året med støtte fra henholdsvis Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helsedirektoratet og Helse Nord- Trøndelag/HiNT: Velferdsteknologisk laboratorium. Tilrettelegging av trening for personer med nevrologiske sykdommer og skader. KOLS-prosjektet i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag og HUNT. Modeller for hverdagsrehabilitering. Tjenesteenhet Arbeidssentralen, arbeid og aktivitet Arbeidssentralen hadde % årsverk fordelt på 18 ansatte. Nærværet i enheten var på 95 %, noe som var i tråd med målsettingen. Dagtilbudene for psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede har utført samfunnsnyttige oppgaver som blant annet tømming av Fretexbokser i kommunen, makuleringsarbeid, rydding på miljøtorg, kjøring av internpost i kommunen og ivaretatt renholdsoppgaver ved enheten. Tilbudet hadde ved utgangen av året 36 brukere. Leiret verksted, arbeidsverksted innen psykiatrien har i 2014 gitt arbeids- og aktivitetstilbud til 20 personer. Det har vært et sterkt fokus på fysisk aktivitet ved dagtilbudet. Verkstedet har gjennom året hatt to flyktninger på språktrening. Tiltaket Rehabilitering og kvalifisering, LIA. I løpet av året har tiltaket hatt oppfølging av 35 personer. Av disse har 22 hatt tilbud om arbeidsutprøving og aktivitet 2 til 5 dager i uka. De 97

99 øvrige har blitt fulgt opp gjennom boveiledning, hjemmebesøk, samtaler og koordinering av ansvarsgruppe og individuell plan. Tiltaket hadde tilhold både i Lia og på Arbeidssentralen. I arbeidsutprøvingen ble oppgaver som drift av hjelpemiddellageret og transport av hjelpemidler, møbler, ved, Fretex, makuleringspapir m.m. utført. Deltakerne har også kjøkken-, renholds- og vedlikeholdsoppgaver. Enheten har levert 2012 varer vederlagsfritt, gjenbruk av innbo og løsøre, til NAV og Flyktningetjenesten tilsvarende kroner. (beregnet ut fra 10 % av innkjøpspris) Gjennom hele året har ansatte deltatt i en prosess for samling av kommunens rustjeneste. Initiativet kom fra fagmiljøet som oppfattet seg selv fragmentert. Ansatte, tillitsvalgte og ledere har i fellesskap kommet med forslag om å overføre rusarbeidet i NAV over til Arbeidssentralen. Hjelpemiddellageret: Arbeidssentralen driver kommunens hjelpemiddellager som arena for arbeidsutprøving og aktivitet. I 2014 ble det kjørt ut 962 korttids hjelpemidler og 3314 varige hjelpemidler fra lageret. Tjenesteenhet legevakt og legetjenester Enheten har hatt 12 årsverk og 22 ansatte i Nærværet var på 97 %. Det reflekterer et stort engasjement og et godt arbeidsmiljø. Enheten har hatt legevaktsamarbeid med Verran og Snåsa, og kommunene er godt fornøyd med ordningen. Samarbeidsavtalen ble revidert i Bemanningen på helgevaktene har vært lav. Det har til tider medført stort arbeidspress og lang ventetid for pasientene. Fastlegene hadde til sammen pasienter på sine lister i 2014, mot i pasienter fra andre kommuner valgte fastlege i Steinkjer. Gjennomsnittlig antall pasienter (listelengde) pr. lege var Ved utgangen av året var det 5 åpne legelister, det samme som i De to nye legehjemlene som ble besatt i 2012 var fortsatt midlertidig plassert ved Dampsaga legesenter og Høvdinggården legekontor. Markedet for rekruttering av nye leger er trolig endret, og fastlønn må vurderes som er alternativ til avtalehjemler med basistilskudd. Ledig legehjemmel ved Dampsaga fra 2012, ble besatt av en fastlønnet lege i september Enheten har søkt og fått innvilget etableringstilskudd og kompetansehevingsmidler dette året. Kreftsykepleier hadde kontakt med 102 pasienter, og støtteteamet hadde 5 oppdrag. Tjenesteenhet barnevern Tjenesteenheten hadde 24,7 årsverk fordelt på 27 ansatte. Lederstillingen for interkommunal barnevernvakt var da inkludert. Nærværet var på 89,8 %. Barneverntjenesten mottok 314 nye bekymringsmeldinger i Tjenesten hadde problemer med å få gjennomført undersøkelser innenfor lovpålagt frist på 3 måneder, men det var en bedring fra Det var 147 gjennomførte/ avsluttede undersøkelser i

100 Tjenesten hadde i 2014 også utfordringer med oppfølging av barn plassert utenfor heimen. Av 96 barn og unge bodde 4 i institusjon, der 1 var over 18 år. 92 bodde i fosterheim, av disse var 5 over 18 år. Det var totalt 112 barn som fikk hjelpetiltak i heimen i fjor. Det var høy alvorlighetsgrad i sakene, og sakene var tidkrevende. 24 saker ble behandlet i Fylkesnemnda og tingretten. I 2014 var dette i hovedsak saker som omhandlet samværsomfang eller krav om tilbakeføring. Medarbeidere som jobber med tidlig forebygging har i 2014 sluttført kompetanseheving til barnehager. Steinkjerprosjektet i samarbeid med NTNU ble videreført. De var tilgjengelige kontaktpersoner for alle skoler ved behov, og hadde informasjon om barnevern i samarbeid med flyktningetjenesten, samt samarbeid om vurdering av behov til gjenforente familier. I løpet av året ble deler av ressursen benyttet i ordinær barneverntjeneste for å ta nødvendig oppfølging. Ledergruppen i barneverntjenesten har i 2014 inngått et samarbeid med Friskgården hvor lederstyrking i morgendagens barnevern er hovedfokus. I samarbeid med Friskgården skal tjenesten se på hvordan man får best måloppnåelse i Ledergruppen har i løpet av 2014 brukt mye tid på å endre og implementere rutiner og prosedyrer i hvert team, opp imot lovkravene. Barnevernet er i stor endring på landsbasis, og dette preger også det kommunale barnevernet. Store endringer i Bufetat har ført til -, og fører til -, at kommunene får nye oppgaver. Akutten Nord- Trøndelag er pilotprosjekt i samarbeid med Bufetat, barne- og ungdomspsykiatrien og kommunalt barnevern, om helhetlig kartlegging av situasjonen rundt barn og unge i akutt krise. Det er Steinkjer, Midtre-Namdal og Levanger barneverntjeneste som er med i første omgang. Dette prosjektet startet våren 2014 og skal evalueres våren Høsten 2014 ble det ansatt prosjektleder for Barnevernvakta i Nord-Trøndelag. Målet er å få en aktiv barnevernvakt innen mars DMS Inn-Trøndelag Tjenesteenheten hadde 24,11 årsverk og 36 ansatte. Nærværet var på 93,5 %. DMS Inn-Trøndelag er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer, Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helse Midt-Norge. Steinkjer er vertskommune for DMS Inn-Trøndelag. Senteret er etablert ved Egge Helsetun med 10 intermediære senger, 4 interkommunale øyeblikkelighjelp senger og 2 korttidsplasser for Steinkjer kommune. Det ble innlagt 495 intermediære pasienter og 178 interkommunale ø-hjelps pasienter i

101 DMS hadde 74 overliggerdøgn i 2014, der alle var registrert fra Steinkjer. Alle døgnene var registrert i årets tre første kvartal. Verran kommune og DMSet arrangerte felles fagdag for helsepersonell ved Verranparken. En meget vellykket dag med godt fagprogram og stort oppmøte. To sykepleiere hospiterte ved kardiologisk seksjon, Sykehuset Levanger. Poliklinisk virksomhet ved sengeposten: På vegne av sykehuset ble det gjennomført 150 polikliniske behandlinger utført av sykepleiere ved sengeposten i 2014 mot 137 i Røntgen: HNT har driftsansvar for røntgentjenesten og har åpent to dager i uken. HNT sender innkalling til pasientene, gransker bildene og sender røntgensvar til fastlegene. Radiograf kommer fra sykehuset for billedtaking. Det var undersøkelser i 2014 mot i Ortopedisk poliklinikk: Ortopedisk avdeling ved Sykehuset Levanger drifter poliklinikken en dag i uka, med ortoped og kontormedarbeider. Det var 175 konsultasjoner i 2014 mot 445 i Dialyse: 6 dialyse behandlingsplasser er etablert ved senteret, der en plass er bygd for luftsmitteisolat og ett for kontaktsmitteisolat. Sykepleiere ved DMS gjennomfører dialysebehandlingen på vegne av sykehuset. Helseforetaket har det faglige ansvaret for dialysevirksomheten ved DMS. Det ble utført 1218 dialysebehandlinger i 2014 mot 788 i

102 Kostra analyse 2014 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Steinkjer 2,011 2,065 2,049 2,222 Ringsaker 1,652 1,701 1,833 2,010 Elverum 1,911 2,157 2,247 2,171 Landet uten Oslo 1,960 2,087 2,160 2,311 Kostragruppe 13 1,736 1,813 1,912 2,014 Netto driftsutgifter pr innbygger, kommunehelse har økt noe det siste året. Dette skyldes at kommunen har ansatt en fastlege på fastlønn, samt overtatt driftsutgifter knyttet til denne stillingen. Det ble i 2014 opprettet interkommunal stilling til miljørettet helsevern samtidig som stillingsressursen til kreftsykepleier ble økt. Dette er i tråd med politiske vedtak. Det er foretatt reduksjon i stillingen som psykiatrisk sykepleier med 0,8 årsverk. 101

103 Prioritet - Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år Steinkjer 1,496 1,372 1,245 1,387 Ringsaker 1,830 1,929 1,985 2,232 Elverum 1,789 2,380 2,147 2,252 Landet uten Oslo 1,644 1,834 1,893 2,053 Kostragruppe 13 1,545 1,723 1,783 1,898 Steinkjer kommune har i flere år hatt lavere driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, enn mange andre kommuner. Tjenesten har i flere år fått redusert ressurser og årsverk, men ble tilført noe midler gjennom satsingen i statsbudsjettet for

104 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Steinkjer 7,631 8,930 9,611 10,468 Ringsaker 5,745 6,232 7,103 8,349 Elverum 5,446 6,850 6,330 7,584 Landet uten Oslo 6,191 6,798 7,184 7,979 Kostragruppe 13 5,839 6,359 6,643 7,326 Steinkjer ligger høyt på netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevernstiltak. Det ble i 2013 plassert et stort antall barn utenfor hjemmet. Flere plasseringer er krevende i form av at barn erverver moderat og alvorlige diagnoser i etterkant av plasseringen. Dette har medført større grad av forsterkning av fosterheimer, noe som gir økte utgifter. 103

105 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Steinkjer 5.1 % 5.2 % 5.4 % 4.7 % Ringsaker 4.0 % 5.2 % 5.1 % 5.7 % Elverum 5.0 % 5.3 % 5.5 % 5.4 % Landet uten Oslo 4.7 % 4.8 % 4.8 % 4.7 % Kostragruppe % 0.0 % 4.4 % 0.0 % mens netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i Steinkjer ligger høyt, har andelen barn med barnevernstiltak gått ned. Denne trenden startet i 2014, og det forventes at den fortsetter. Det er et mål at andelen barn med hjelpetiltak i hjemmet skal økes, og at kommunen i større grad får satt inn hjelpetiltak som på sikt vil føre til en reduksjon i antall plasseringer utenfor hjemmet. 104

106 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Steinkjer 1,287 1,495 1,560 1,659 Ringsaker 1,606 1,749 1,909 1,916 Elverum 1,709 1,900 2,136 2,327 Landet uten Oslo 1,577 1,654 1,814 1,895 Kostragruppe 13 1,730 1,804 1,981 2,042 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger har gått noe opp, men den ligger lavere enn sammenligningskommunene. Økningen skyldes i stor grad økt antall sosialhjelpsmottakere, og i mindre grad stønadsbeløp og stønadslengde. Flere flyktninger og økte boutgifter utgjør en stor andel av økningen på økonomisk sosialhjelp. 105

107 Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Steinkjer ,148 1,403 Ringsaker 1,422 1,636 1,940 2,149 Elverum 1,627 1,926 2,324 2,864 Landet uten Oslo 1,247 1,245 1,435 1,557 Kostragruppe 13 1,452 1,471 1,687 1,793 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år ligger godt under gjennomsnittet for landet og de kommunene vi samligner oss med. Utviklingen av økonomisk sosialhjelp pr innbygger i yrkesaktiv alder i Steinkjer, øker og følger trenden i landet forøvrig % av økonomisk sosialhjelp går til flyktninger. Økte boutgifter er også en medvirkende faktor til økningen. 106

108 Måloppnåelse Avdelingens måleskjema med utgangspunkt i vedtatt årsbudsjett for 2014: Mål Den yrkesaktive delen av befolkningen skal øke. Indikator Yrkesaktivitet Menn Kvinner Resultatmål Ambisjonsnivå Resultat Mål Resultat % 65 % 70,2 % 63,0 % Befolkning i yrkesaktiv alder 68 % 64,6 % %-vis uføre under 45 år 3,8 % 3,0 % SAMFUNN Et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere Kommunen skal ha en tydelig helsefremmende og forebyggende innsats Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal tilby alle barn og unge basis-vaksinering Alle nyfødte skal ha tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonstjenesten 100 % 86 % 100 % 95 % 100 % 95 % God tilgjengelighet til fastleger 5 åpne fastlegehjemler Sikre arbeid og aktivitet kortest mulig tid på økonomisk sosialhjelp Gjennomsnittlig antall måneder med økonomisk sosialhjelp Antall deltakere på KVP 4 mnd mnd mnd. 27 Forebygge fattigdom og sikre rettigheter og gode overganger til arbeidsliv Antall brukere som mottar økonomisk sosialhjelp år INNBYGGERE / BRUKERE Antall gjeldssaker reduseres ved å kartlegge og veilede på et tidlig stadium Kommunen skal ha et avlastningstilbud for barn og unge med god kvalitet og med fokus på individuell tilpasning. Antall gjeldssaker Alle skal ha tilbud om årlige foreldresamtaler, individuell plan og ansvarsgrupper % % % Samhandling i kommunen mellom Antall samhandlingssaker i? 10 % 30 % 107

109 hjelpetjenester for barn og unge og foreldre/voksne. Familiens Hus Barnevernstjenesten skal oppfylle myndighetskravene i barnevernloven. Resultatene i kvartal- og halvår - rapportering innen fristen? % 90 % 90 % Tidlig og riktig hjelp til barn og unge der de er, i heim, barnehage, skole og fritidsmiljø. Antall nye meldinger til barnevernet Rehabiliteringstjenesten skal fremme god helse og forebygge funksjonsfall hos den eldre delen av befolkningen Alle som fyller 80 år skal få tilbud om forebyggende hjemmebesøk av fysio-/ ergoterapeut eller rehab.sykepleier. 100 % 100 % 100 % Eldre skal bo hjemme og være mest mulig selvhjulpne, lengst mulig. Rehabilitering døgnopphold prosentandel utskriving til heimen 91 % 88 % 90 % God helse i den voksne del av befolkningen Frisklivstiltak på Institutt/rehab., 65+trim i distrikt Grp.trim 7 inst. + 6 distrikt Grp.trim 7 inst. + 6 distrikt Grp.trim 7 inst. + 6 distrikt Alle med behov for rehabiliteringstiltak skal få det innen rimelig tid. Det skal ikke være ventetid på rehabilitering 2-3 uker 2-3 uker 2-3uker Alle skal få fysikalsk behandling ved behov Ventetid hos privatpraktiserende fysioterapeut reduseres. 3 mnd. 2-3 mnd. 2-3 mnd. Arbeid, sysselsetting og aktivitet for alle. Ungdom som står i fare for eller har droppet ut av skole 20 % 24 % Dagtilbud til alle med ulik type funksjonssvikt 80 % 80 % 80 % Alle rusavhengige som søker rehabilitering skal få tilbud om plass 100 % 100 % 100 % DMS Inn-Trøndelag skal ha god pasientflyt Antall overliggere DMS

110 God samhandling rundt innbyggerne med sammensatte behov Antall aktive individuelle planer (IP) Antall koordinatorer Ansatte skal ha god kompetanse i helse og rehabiliterings-området Gjennomføre kompetanseheving i hht kompetanseplan 80 % 90 % 71,4 % Medarbeider-tilfredshet Gjennomsnittstall 4,6 4,6 ikke gj.ført ANSATTE HMS Nærværsprosent 91,2 % 93 % 92,2 % Ansatte skal oppleve sikkerhet på arbeidsplassen og i tjenesteutøvelsen Alle som opplever vold og trusler på arbeidsplassen og i tjenesteutøvelsen skal få tilbud om oppfølging 100 % 100 % 100 % ØKONOMI Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer Budsjettavvik (regnskap) Merforbruk 4,1 mill. ingen neg. avvik Merforbruk 0,5 mill. 109

111 AVDELING FOR SAMFUNNSUTVIKLING Resultater Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 4500 Avdeling for samfunnsutvikling Tjenesteenhet veg,trafikk og park Tjenesteenhet vann og avløp - område vann Tjenesteenhet vann og avløp - område avløp Tjenesteenhet renovasjon - område renovasjon Tjenesteenhet vann og avløp - område slam Tjenesteenhet renovasjon - område næringsavfall Tjenesteenhet utbygging Tjenesteenhet byggesak og oppmåling Tjenesteenhet eiendom Tjenesteenhet kjøkken Tjenestenhet bibliotek Tjenesteenhet kino og kulturarrangement Tjenesteenhet flyktninge- og aktivitetstjenesten Tjenesteenhet landbruk Maskinregnskapet (dummy) Avdelingen totalt Samfunn/brukere Avdelingen betjener i utgangspunktet alle innbyggere, bolig- og hytteeiere på ulik måte alt ut fra hvilke tjenester det er behov for. Det er ikke foretatt publikumsretta undersøkelser ut over benchmarking for enhet Renovasjon, i løpet av

112 HMS Sykefraværet har holdt seg stabilt for avdelingen samla fra 2013 til På de aller fleste enheter er sykefraværet svært lavt, og stabilt over år. På enkelte enheter har sykefraværet de siste årene vist en svært gledelig nedadgående tendens, noe som kan tilskrives målrettet arbeid i enhetene. Det er likevel fortsatt noen enheter i avdelingen som sliter med høyt fravær. Det er særlig fraværet i enhet Eiendom som gir grunn til bekymring. Enheten har et totalt fravær i 2013 på 18,4 % og et totalt fravær for 2014 på 18,3 %, i realiteten ingen endring. I løpet av 2014 er det videreført prosjekt i enheten, for å styrke ansatte i det å stå i et fysisk krevende arbeid, og det er igangsatt prosjekt i samarbeid med verneombud og tillitsvalgt med sikte på å sette sammen team innenfor renhold, som bedre kan sikre ansatte mot slitende arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø. Det har så langt ikke gitt synlige positive resultater, og det vil også i 2015 være nødvendig å gjennomføre tiltak i enheten. Det vurderes i øyeblikket hvilke tiltak som er hensiktsmessige. Enhet VTP hadde en svak negativ utvikling fra 2012 til 2013, som er snudd fra 2013 til Enheten har for 2014 et totalt fravær på 3,7 %, et svært lavt fravær som i stor grad kan tilskrives et godt arbeidsmiljø. Samla for de tre ansvarene innenfor Vann og avløp er det en negativ utvikling i enhetens nærvær fra 2013 til Dette skyldes i sin helhet ikke arbeidsrelaterte fravær, og dersom en ser bort fra disse forholdene, har også denne enheten et svært lavt fravær. Sentralkjøkkenet har gjort grep i 2014 som har bedret både det psykososiale arbeidsmiljøet og det fysiske arbeidsmiljøet. I hele 2014 har enheten i samhandling med BHT, NAV arbeidslivsenter og hovedverneombud hatt en prosess på arbeidsmiljøet. BHT har gjennomført et opplegg der miljøet ble kartlagt gjennom bruk av intervju av alle arbeidstakerne. Ut fra dette ble det laget et opplegg med månedlige samlinger med ulike tema og øvelser. Prosessen er avsluttet, og ble evaluert i styringsgruppa desember Prosjektet vil bli fulgt opp fram til sommeren Sentralkjøkkenet har fulgt opp satsningsområder med hev/senk benker- og utstyr. Det er investert i en ny benk og komfyr som kan høydereguleres. Sykefraværet ved Sentralkjøkkenet har vært høyt, 10,1 %. Det henger sammen med at enheten har hatt en 50 % stilling som har vært sykemeldt nesten hele Korttidsfraværet ved enheten er på 1,5 % og vurderes som lavt sett opp mot høy gjennomsnittsalder og en produksjonsbedrift med høyt tempo. 111

113 Det arbeides aktivt med sikkerhet og miljø i alle enhetene. Det ble i 2014 valgt å gå videre med ISO-sertifisering av alle de 5 enhetene som tidligere har vært sertifisert etter ISOstandarder for miljø og kvalitet, og for Sentralkjøkkenet også for matsikkerhet. Hvorvidt det er ønskelig å videreføre sertifiseringen for alle enhetene må være gjenstand for vurdering også når inneværende avtaleperiode utløper i Videreføringen har imidlertid gitt et insitament til videre av arbeidet med å bringe en systematisk tilnærming til kvalitet og sikkerhet inn i enhetenes arbeid. Også øvrige enheter arbeider aktivt med sitt arbeidsmiljø, både ut fra behovet for å sikre nærvær, men også ut fra tankene omkring arbeidsmiljøets effekt på yteevnen. Dette gir god "lagånd" internt i den enkelte enhet. Økonomi Avdeling for samfunnsutvikling har et samlet merforbruk på kr ,- i forhold til revidert budsjett Administrasjonen har en innsparing på knappe kr ,-. Enhet VTP har et merforbruk på kr ,-. Innenfor enhetens regnskap ligger både et merforbruk og en merinntekt. Inntekter ut over budsjett skyldes i hovedsak at enheten har utført arbeid for andre i større omfang enn budsjettert, og høyere inntekter innenfor parkering enn budsjettert. Merutgiftene innenfor enheten skyldes i hovedsak merforbruk til grusing og gjenoppretting av veger etter flom og store regnskyll, og et merforbruk på drift og vedlikehold av maskiner. Enhet Eiendom har et mindre forbruk på knappe kr. For Utbygging viser regnskapet et mindre forbruk på ca. kr , fordelt med kr på hver av funksjonene skolebygg og veg/samferdsel. Selvkostområdene vann, avløp og renovasjon går i 0. Reduserte lønnsutgifter på vann og avløp (ubesatt ingeniørstilling i deler av året) har medført mindre interne overføringer til selvkostområdet. Det positive resultatet er først og fremst knyttet til reduserte lønnskostnader som følge av langtidsfravær og refusjon av sykepenger. Det benyttes ikke vikar ved sykefravær. Utgiftene til annonsering har vært en god del større enn budsjettert, som følge av flere utskiftinger i arbeidsstokken. Utgiftene til kompetanseoppbygging har vært lavere enn forventet. I en presset arbeidshverdag er det ikke prioritert deltakelse på kurs og opplæringstiltak. Regnskapet viser at enhet Byggesak og oppmåling har hatt et mindre forbruk på ca. kr Dette skyldes i hovedsak sparte lønnsutgifter på ledelse, ubesatt ingeniørstilling i 112

114 deler av året og reduserte lønnskostnader som følge av langtidsfravær og refusjon av sykepenger. Det benyttes ikke vikar ved sykefravær, men enheten har benyttet vikarhjelp i ubesatt stilling. Utgiftene til kompetanseoppbygging har vært noe lavere enn forventet. Sentralkjøkkenet hadde en besparelse/mindre forbruk på nesten ,- i Både kantine, catering og institusjonssalget har gitt bedre inntekter en hva som ble budsjettert. Samtidig er det god kontroll på lønnsutgifter sett opp mot innleie ved fravær. Det er etablert gode avtaler på service, mat og emballasje i 2014 som er med og bidrar til et godt resultat for enheten. Det er gjort investering på ny komfyr samt bakemaskin i Kino- og kulturarrangement har en merinntekt på vel kr. Dette skyldes både en innsparing innenfor innleie og en ren inntektsauke. Deler av denne inntektsauken skriver seg fra prosjektet "Så lang ei reis", der tilsvarende svikt i inntektene framkommer innenfor området for administrasjon i avdelingen. Flyktninge- og aktivitetstjenesten har et merforbruk på vel 1,8 mill. Dette skyldes i hovedsak merutgift knyttet til enslige mindreårige, og merutgift knyttet til støttekontakt og treningskontakt. Det gjøres et godt arbeid med å tilrettelegge for gruppen enslige mindreårige, men det er i løpet av 2014 benyttet ressurser som ikke er til stede, og arbeidet endres nå med sikte på å finne mer kostnadseffektive metoder for å sikre at denne gruppen blir selvhjulpne både praktisk og økonomisk. Mht. støttekontakt og treningskontakt var det ved inngangen til 2014 et stort etterslep på vedtak og effektuering av vedtak. Dette ble i løpet av første halvår 2014 ryddet opp i, med den konsekvens at utgiftene langt oversteg budsjettet. Dette medførte en stopp i vedtak i månedsskiftet oktober/november, men dette var på langt nær tilstrekkelig til å hente overforbruket inn igjen. Det arbeides nå både med å sikre at behovsprøvingen er god nok, og med å finne fram til gruppetilbud som i større grad vil sikre alle med behov for støtteeller treningskontakt får tilgang innenfor mer kostnadseffektive løsning. Innenfor selvkostområdene har gebyrene vært nesten uendret de siste årene. Fondsutviklingen innenfor selvkostområdet viser en svak reduksjon av fondet på vann, en styrking på avløp med knapt 1 mill., en svak reduksjon på renovasjon, styrking på slamfondet med ca. 0,75 mill. samt en styrking av fondet på byggesak/oppmåling med ca. 0,9 mill. Innenfor vann, avløp, slam og renovasjon er utviklingen nært knyttet til lavere kapitalkostnader og høyere inntekter enn stipulert. Innenfor byggesak og oppmåling skyldes utviklingen både midlertidig endring i bemanningen som sparer lønnskostnader, og et generelt høyere inntektsnivå enn forutsatt. Gebyrnivå på de enkelte områdene er lagt med tanke på en kontrollert nedbygging av fondene. 113

115 Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Vei, trafikk og park Bemanningen i enheten, både i administrasjonen og i utestyrken, har i løpet av 2014 kommet på plass. Den sparsomme bemanningen innenfor trafikk gjør imidlertid at det fortsatt er krevende og utfordrende og drive en effektiv parkeringsordning. Enheten er ISO-sertifisert etter standardene og Implementering av systemet i enheten bedret seg betydelig etter at bemanningen i administrasjonen nå er på plass. Vann og avløp Enheten har fortsatt utfordringer i forhold til innlekking av fremmedvann og felles avløpsledninger, noe som gjør det vanskelig å tilfredsstille utslippskravene for renseanleggene. I tillegg har enheten noen utfordringer i områder der vann og avløpsledninger rehabiliteres og hvor det må etableres midlertidige overløp. Dette krever økt tilsyn og i enkelte perioder vil urenset avløp gå ut i resipient. Slike utfordringer vil foreligge inntil heile avløpsnettet er separert. Driftspersonalet og administrasjonen gjør imidlertid en utmerket jobb for å opprettholde god kvaliteten på tjenestene, både overfor innbyggerne og overfor tilsynsmyndighet. Erfaringene med SMS varsling til publikum er gode. Vi har mindre henvendelser fra abonnenter ved driftsavbrudd nå når de blir varslet via systemet, noe som skaper større tilfredshet for innbyggerne og større arbeidsro for arbeidsstokken. Renovasjon Renovasjonsbenchmarking (RBM) foregår annethvert år, det måles på helårstall fra foregående år. Resultat for RBM 2014 (tall fra 2013) viser en forbedring på kundetilfredshet og tjenestestandard, og uendret på miljøstandard i forhold til målsetting. I forhold til resultater fra sist måling har kundetilfredshet blitt forbedret, mens både miljøstandard og tjenestestandard har gått litt ned. Samtidig har andre parametre i målingen gått opp. Enheten har god kontroll på økonomien og med omsetning (trading) av de fraksjonene som enheten har ansvaret for. Det skjer stadig endringer i markedet, og ny teknologi gir nye muligheter. Steinkjer kommune deltar i regionalt samarbeid for å utrede mulighet for å etablere ettersorteringsanlegg for kildesortert restavfall. Hjullastergarasjen er ombygd til allrom, hit inviteres nå alle 4.klasser i kommunen til informasjon før de får omvisning på anlegget. Rommet har også gitt de ansatte mulighet til å 114

116 få tilgang til PC for uthenting av lønnsslipp, epost og tilgang på elektronisk avviksrapportering. I tillegg brukes allrommet til både kurs, interne og eksterne møter. Arbeidet med etablering av nedgravdløsninger har i 2014 gått bra, det er nå totalt 15 slike løsninger på plass i Steinkjer. Enheten har nå egen bil til tømming av disse. Det ble også helt på slutten av 2014 satt i gang et prøveprosjekt i samarbeid med Namdal ressurs, der tilgangskontroll ble montert på bunntømmende containere. Et sett av slike er nå under utprøving av Guldbergaunet borettslag. Flere returpunkt er opprustet og asfaltert i løpet av Gassleveranser til Steinkjerhallen ble avsluttet i juni. Leveringsproblemene hadde da over så lang tid vært så store at drift ikke lenger var mulig. Det jobbes fortsatt med å finne stabile løsninger for uttak av gass. Enheten oppfyller gjennom brenning av gassen konsesjonskravene, men anlegget har pr i dag også problemer med å oppnå dette. Gjenbruksutsalget Raubua går godt, og omsetningen øker. Det er i 2014 beregnet at 50 tonn har gått til gjenbruk via Raubua. I samarbeid med Biblioteket ble det avholdt auksjon i oktober, der nesten 100 malerier, plakater og trykk ble solgt. Inntekt på drøyt ble gitt til Varmestua. Videre hadde enheten i mars besøk fra en kommune i Betlehem, både ordfører og landbrukssjef hadde satt av 3 dager til å se hvordan renovasjon og avløp håndteres i Steinkjer kommune. Utbygging Kommunen har lykkes med å bygge ut vannforsyning til store deler av distriktet. Det mottas fortsatt jevnlig ønsker om kommunalt vann fra enkeltpersoner og grupper av oppsittere. Gjennom en økt satsing de siste årene har det blitt gjort mye på vannforsyningen også i sentrum. Dette arbeidet er videreført i Investeringsbehovet på avløp er fortsatt stort. Det skyldes ikke minst de store utfordringene kommunen har med å få nye og tette ledninger under flo sjø slik at innlekkingen av sjøvann kan bli redusert. Dessuten gjenstår det store områder med fellessystem som gir tilførsel av mye overvann (regnvann) inn i kloakknettet. Kommunen prioriterer å fullføre adskilte ledninger (separatsystem) over sammenhengende strekninger, for å utløse effekten fra tidligere investeringer i separatsystem. Endrete klimatiske forhold stiller nye krav til den tekniske infrastrukturen. Ekstreme situasjoner med høy flo, mye nedbør og is på bakken stiller store krav til avløpsanlegget. Vi 115

117 opplever stadig oftere at uønsket avløpsvann kommer inn i private kjellere og gjør skade. Dette må både kommunen som utbygger og som planlegger ta inn over seg. Investeringer på veg og samferdsel gjøres med utgangspunkt i vedtatt kommunevegplan for Steinkjer I forbindelse med legging av vann- og avløpsledninger i sentrum gis berørte veger nødvendig standardheving. I rammen for veg og samferdsel ligger også kostnader til trekkrør for bredbånd. Det legges trekkrør for bredbånd i samme grøft som vann- og avløpsledningene legges. Utskifting av gatelys i henhold til gatelysplanen er fullfinansiert i årene I løpet av 2014 er det meste av gatelysene som er satt opp i gatelysplanen renovert. Nå gjenstår i hovedsak sammenkobling av anlegg til større styringsenheter. Det legges vekt på å se samlet på investeringer i veg-, vann- og avløpsanlegg. Rehabilitering gjøres nå i de fleste tilfeller samlet for alle disse 3 anleggstypene. Hovedsatsningsområdet innen renovasjon i 2014 har vært å videreføre nedgravdløsninger for avfallscontainere. Sist år ble det igangsatt installering av undergrunns containere på 10 nye steder i sentrum. Det er innkjøpt kranbil til tømming av disse. Prosjekt med ny innkjøring og ny vektløsning på Tranamarka ble satt litt på vent til videre etablering for Brannvesenet ble avklart. Det er gjennomført flere nye tiltak innen park de senere årene. Dette har medført at behovet for drift og vedlikehold har økt. Det er nå et mål å fornye og utbedre eksisterende parker slik at de blir enklere og billigere å drifte. Av idrettsanlegg er Guldbergaunet stadion og mindre tiltak ved friidrettsbanen prioritert. Planlegging for etablering av sykkelgård er påbegynt i Som ledd i strukturendring for skoler og barnehager er det gjennomført en omfattende riving av gamle skolebygg, og igangsatt flere nye barnehageprosjekt i Det er også gjennomført oppgraderinger og tilbygg ved flere skolebygg. Arbeidet med ny kremasjonsovn og nytt båremottak ved Steinkjer kapell er igangsatt. Byggesak og oppmåling Enheten drives fortsatt godt, noe måleparametrene i målstyringstabellen viser. Enheten har vært uten egen enhetsleder i siste halvdel av Enheten har klart å løse denne midlertidige ordningen internt ved å tildele fagansvar, personal- og økonomiansvar til enkeltpersoner ved enheten. Klagefrekvensen har ikke økt dramatisk i perioden, men det vil være behov for å justere måltallet med hensyn til klagesaker. Klagefrekvensen i 2014 viser at det er god kvalitet på saksbehandlingen og dermed ansattes kompetanse. 116

118 I løpet av 2014 har enheten fått konkret henvendelse fra Snåsa kommune om å samarbeide på deler av enhetens saksområder, primært innenfor bygge- og delingssaksbehandling. Enheten har svart positivt på henvendelsen. Saken viser imidlertid med all mulig tydelighet at enhetens saksområder framover vil ha en hovedutfordring med å opprettholde og holde på kompetanse. Enheten har i løpet av 2014 utført en stor jobb med eiendomsskatten, og arbeidet ble stort sett ferdigstilt i Deler av ansattressurs fra enheten, er tenkt benyttet i enhet Eiendom for å avhjelpe under sykefravær i denne enheten. Adresseprosjektet er inne i avslutningsfasen. Det gjensto noen klager på vegnavn ved årsskiftet. Det gjenstår også å få oppsatt vegnavnskilt i overenstemmelse med den utarbeidete skiltplanen som er oversendt Statens vegvesen. Skilt som kommunen har ansvar for, er satt opp. Innenfor kart og oppmåling arbeider enheten godt og effektivt. Både byggesak og oppmåling er særdeles viktig i kommunens arbeid med tilrettelegging for både nærings- og boligutvikling, og effektivitet og kvalitet er derfor gjenstand for kontinuerlige oppmerksomhet. Eiendom Enheten gjorde i løpet av 2013 et betydelig arbeid med å avklare vedlikeholdsbehovet knyttet til bygningsmassen enheten har ansvaret for. Det ble også på tampen av 2013 ferdigstilt ny avtale mellom avdeling Samfunnsutvikling og avdeling Oppvekst med hensyn til driftspersonalets oppgaver. Begge disse arbeidene har i stor grad avklart forventningen det er mulig for andre å ha til denne enheten. Enheten arbeider imidlertid videre med å sikre god kommunikasjon med enhetene som utfører sine tjenester i bygg enhet Eiendom har ansvaret for, og forventningsavklaring er fortsatt et viktig tema. Enheten arbeider også videre med å sikre at tilgjengelig arbeidskraft og økonomiske ressurser benyttes på en optimal måte. Enheten har i løpet av 2014 tatt i bruk ny programvare knytta til renhold. Dette innebærer både en forenkling av oppdatering av renholdsplaner og en forenkling av kommunikasjon mellom renholdsleder og renholderne. Det er fortsatt noe arbeid igjen med implementering av dette verktøyet i daglig drift, men på enheter der dette er tatt i bruk, er erfaringene gode. For enheten er utviklingen i sykefraværet ett av de store interne utfordringsområdene. Det er etablert et godt samarbeid med Friskgården, men til tross for oppmerksomheten mot temaet har utviklingen ikke snudd i henhold til statistikken i løpet av Regnet i antallet potensielle arbeidsdager er nærværet bedret, men enheten har fortsatt et lavt nærvær. Temaet er berørt nærmere under avsnittet HMS. 117

119 Sentralkjøkkenet har også i 2014 hatt stort fokus på matsikkerhet og kvalitetssystemet. Vi har fått på plass solide systemer og omstillingsdyktige ansatte har bidratt til å gjøre nødvendige endringer i produksjonsmønstret for å ivareta matsikkerhet/kvalitet og miljø på en tilfredsstillende måte. I 2014 ble det tidligere Samhandlingsforumet med mottakskjøkken lagt ned. I stede fikk vi på plass en ny og forbedret utgave gjennom Kunde/leverandørsamtale. Essensen i samtalene er å møte kundene på hjemmebane og lage en god arena for samhandling basert på trygghet og faglig kompetanse. Samtalene har startet opp i Sentralkjøkkenet har kartlagt bruken av brød rundt om i kommunens enheter. I løpet av høsten er oppskrift og produksjonsmåte kvalitetssikret og Sentralkjøkkenet er klar for å starte prosjekt på brødsalg i Biblioteket Åpningstid har vært den samme som i 2013 med 48 timer fysisk tilgjengelighet pr.uke. Besøket har økt noe i forhold til året før, totalt besøk var (digital måling). Alle aldersgrupper og lag i befolkningen er bibliotekets brukere, noen med faste daglig besøk. Totalt utlån inkl. EBok var EBokutlånet har ikke eksplodert. Biblioteklovens formålsparagraf pålegger bibliotekene å nå ut til alle med aktiv formidling av kunnskap og kultur. Det gjør at biblioteket bevisst samarbeider med barnehager, skoler og eldreinstitusjoner for å nå alle. Det ble i 2014 kjørt ut 198 bokkasser med i alt 6897 bøker til skoler og barnehager, gitt klasseorienteringer til 28 skoleklasser og holdt 28 lesestunder for barnehagegrupper. Biblioteket har flere faste samarbeidspartnere knytta til arrangement og utstillinger. 12 eksterne utstillere benyttet bibliotekets areal i 24 uker i fjor og biblioteket stod for i alt 17 arrangement med til sammen 1034 besøkende. Samarbeidet med Røde Kors om ukentlig leksehjelp for 5.-7.klasse fortsetter. Det samme gjelder "Norskhjelpen" som et tilbud til voksne som trenger øvelse i å snakke norsk. Til denne gruppen lånes det inn bokdepoter på i alt 14 språk. Forhandlingene med Fylkeskommunen er for lengst ferdigført. Det er avklart at samarbeidet med hensyn til lokaler, personale og drift opphører. De siste rester av praktisk samarbeid vil opphøre 1.juli Opphør av samarbeidsavtalen gir store utfordringer for drifta av kommunens bibliotek. Det er fortsatt ikke avklart hvilket areal biblioteket vil disponere. 118

120 Kino- og kulturarrangement Kulturarrangement hadde svært gode program både i vår- og høstsesongen. Kino hadde for året et besøkstall noe under målsettingen, men for enheten ga året likevel et bedre resultat enn budsjett. Dette skyldes både kjerneaktivitetene og kiosksalget. Flyktninge- og aktivitetstjenesten I løpet av året 2014 sa enhetsleder opp sin stilling i Steinkjer, og prosessen med organisasjonstilpasning tilsier at denne enheten kan bli gjenstand for endinger, som har medført at det ikke er foretatt utlysing i enhetslederstilling. Det ble derfor lagt på plass løsninger som innebærer en midlertidig oppsplitting av denne enheten, der det er konstituert enhetsleder i Flyktningetjenesten og lagt på plass løsninger med fagansvarlige for øvrige fagområder. Dette fungerer godt for Flyktningetjenesten, selv om enheten har et kraftig økonomisk overforbruk. Dette skyldes i hovedsak løsninger som er valgt tidligere, og som vi nå ser langsiktige effekter av. Flyktningetjenesten arbeider hardt med å sikre gode resultat i introduksjonsprogrammet, men resultatene målt på lang sikt gir grunnlag for noe bekymring. Det ble derfor i 2014 gjennomført en intern evaluering for om mulig å finne fram til grunnene til en sterk økning i antallet tidligere flyktninger som mottar sosialhjelp. Det pekes i denne evalueringen på flere faktorer, der språkopplæring framstår som en av de viktige årsakene. Videre pekes det også på grunnlaget flyktningen har når de bosettes, som gjør en opplæring i løpet av 2 år til en svært krevende oppgave. Det må derfor arbeides videre med å finne løsninger som gir bedre resultat over tid. Aktivitørtjenestens Inn-på-tunet- tilbud til yngre demente er videreført også i 2014, med statlig støtte. Dette har så langt fungert svært godt, og tilbakemeldingen både fra brukere og pårørende er positive. Det er gjennomført ny anbudsrunde for dette tilbudet på tampen av 2014, og det ønskes en videreføring av tiltaket også for 2015 med statsstøtte. Vi har så langt ikke fått svar på søknad om slik støtte. Ungdomstjenesten har sin oppmerksomhet rettet mot hovedsakelig tre områder: kulturarrangement for ungdom, fritidsklubb med kontinuerlig åpning for meningsfylt fritid, og kompetanseoppbygging for ungdom innenfor film, media, og musikk. Når det gjelder musikk er dette ikke i konkurranse med musikkskolen, men mer et supplement. Ungdomstjenesten opplever at det er noe ulikt hva jenter og gutter ønsker seg av tjenesten, der jentene framstår med et større behov for målrettet, organisert aktivitet enn guttene. Tjenesten arbeider kontinuerlig med å fylle behovene både for organisert aktivitet og den mer frie aktiviteten. Videre er Ungdomstjenesten teknisk arrangør for flere av de tiltakene SLT-gruppen initierer. Tjenestens innsats kan ikke måles i sparte kostnader i øyeblikket, men er en viktig bit 119

121 innenfor kommunens forebyggende helsearbeid. I forbindelse med Martna'n 2014 ble det i FUN-gata presentert en visualisering av Ungdomstjenestens arbeid over mange år, som ga grunnlaget for mange tilbakemeldinger som understøtter synet på tjenestens forebyggende effekt. Landbruk Enheten fortsetter arbeidet i tråd med gjeldende landbruksplan, i et godt samarbeid med næringene i kommunen. Arbeidet med klargjøring for ny Landbruksplan er påstartet administrativt, og det legges opp til en revidering i løpet av

122 Kostra analyser 2014 Produktivitet - Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger for kommunale veier Steinkjer 1,417 1,348 1,376 1,561 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo 1,024 1,047 1,071 1,008 Kostragruppe I Steinkjer er driftsutgiftene til kommunale veier og gater veldig høye, målt i kroner pr. innbygger. Kommunen ligger betydelig over sammenlignbare kommuner, Kostra gruppe 13 og landet (uten Oslo). Dette kan forklares slik; enten stor andel kommunal vei som må vedlikeholdes, eller dyr og urasjonell drift (eller begge deler) For å få et klarere svar på hvor kostnadseffektiv kommunen er på dette området, må man se på driftskostnadene pr. km kommunal veg. Den påfølgende tabellen sier noe om dette. 121

123 Prioritet - Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Steinkjer 73,961 65,909 70,267 71,010 Ringsaker 82,893 85,990 93,063 90,229 Elverum 28,039 39,579 35,687 24,947 Landet uten Oslo 72,019 73,191 73,168 78,326 Kostragruppe 13 90,462 91,027 88, ,253 Denne tabellen viser at Steinkjer ligger lavt på driftsutgifter pr. km veg, i forhold til landsgjennomsnittet og Kostra gruppe 13 samt Ringsaker (Elverum skiller seg ut, men har kan det være spesielle forhold, som vi ikke kjenner til). For Steinkjer sin del, ser vi at det har vært en svak økning fra var et spesielt år; da ble det brukt betydelig mere penger til vegvedlikehold enn de siste 3 årene. (Kostra gruppe 13 er de 40 største kommunene i landet, minus de 4 største bykommunene) 122

124 Økonomi - Brutto investeringsutgift, vann, avløp, renovasjon/avfall, i % av totale brutto investeringsutgifter Steinkjer 18.0 % 21.4 % 34.7 % 29.9 % Ringsaker 22.3 % 22.2 % 27.5 % 30.1 % Elverum 15.4 % 9.5 % 13.0 % 9.2 % Landet uten Oslo 16.2 % 17.5 % 17.4 % 20.1 % Kostragruppe % 18.6 % 18.1 % 20.9 % Steinkjer har de siste årene hatt en bevisst satsing på investeringer innnenfor VAR-sektoren. Selv om de gjennomførte investeringene ligger noe under målsettingene (budsjettet), ligger kommunen likevel høyere enn sammenligningsgruppen og landet forøvrig i andel VAR-investeringer i forhold til kommunenes totale investeringer. 123

125 Økonomi - Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Steinkjer 9,050 9,500 12,000 12,600 Ringsaker 10,000 11,000 11,500 13,500 Elverum 14,620 14,750 14,750 16,500 Landet uten Oslo 8,498 9,498 10,153 10,989 Kostragruppe 13 14,906 16,697 18,393 19,484 En oversikt over saksbehandlingsgebyr for oppføring av bolig, viser at kommunen ligger sånn midt på treet når det gjelder gebyrnivå. Kommunen ligger litt lavere i forhold til sammenligningskommunene, men noe over landsgjennomsnittet. I forhold til kostra gruppe 13 ligger kommunen betydelig under. 124

126 Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Kommunens bruk av ressurser til rekreasjon i tettsteder, har vært forholdsvis stabil de siste 4 årene. Steinkjer kommunene har hatt en flatere stigning i ressursbruken enn både landsgjennomsnittet og kostra-gruppen. Når det gjelder de to sammenligningskommunene Elverum og Ringsaker, er det forholdsvis stor variasjon. Tallene i tabellen omfatter kostra-funksjon 335, drift av parker, plasser og torg. 125

127 Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Steinkjer 1,448 1,662 1,541 1,613 Ringsaker 1,344 1,490 1,034 1,572 Elverum 1,723 1,734 1,857 2,031 Landet uten Oslo 1,731 1,831 1,886 1,998 Kostragruppe 13 1,700 1,761 1,819 1,882 Når det gjelder kommunens bruk av penger på kultur, viser den at kommunen ligger under landsgjennomsnittet, Kostra-gruppen og en av sammenligningskommunene. Den prosentvise økningen i samme periode (hvis vi ser bort fra 2012) ligger på omtrent samme nivå som de øvrige i tabellen. 126

128 Kvalitet Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innb. i kroner Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Tabellen nedenfor viser utviklingen innenfor lanbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling. Den viser betydelig ressursnedgang (effektivisering?) i perioden I løpet av 4-årsperioden har det vært en nedgang /effektivisering med nærmere 30 %. Tabellen angir kroner pr. innbygger. 127

Låneporteføljen Rapport 30. april 2015.

Låneporteføljen Rapport 30. april 2015. Verdal kommune. Låneporteføljen Rapport 30. april 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement.

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 31. august 2015.

Låneporteføljen Rapport 31. august 2015. Levanger kommune. Låneporteføljen Rapport 31. august 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement.

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 30. september 2015.

Låneporteføljen Rapport 30. september 2015. Verdal kommune. Låneporteføljen Rapport 30. september 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement.

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 30. april 2015.

Låneporteføljen Rapport 30. april 2015. Låneporteføljen Rapport 30. april 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Kort sammendrag:

Detaljer

Låneporteføljen 31.12.2015

Låneporteføljen 31.12.2015 Verdal kommune. Låneporteføljen 31.12.2015 Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Kort sammendrag:

Detaljer

Sauherad kommune Arkiv: FE - 200

Sauherad kommune Arkiv: FE - 200 Sauherad kommune Arkiv: FE - 200 Saksmappe: 16/1079-2 Saksbehandler: Mona Slaaen Dato: 09.05.2016 Finansrapportering 1. tertial 2016 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Finansrapport pr. 31.12.21 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 7448215 Arkivref: 211/3456 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2011/446 Arkivkode: 209 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret Administrasjonen si tilråding: Finansrapport 2010 vert

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 31. desember 2014.

Låneporteføljen Rapport 31. desember 2014. Volda kommune. Låneporteføljen Rapport 31. desember 2014. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet.

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Gjeldsforvaltning i praksis Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Noen nøkkeltall for kommunens lånefond Lånefondets balanse 2008: Obligasjoner og sertifikater: Sum lån i 2008 (inkl. refin.): 9.757 mill

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 7. oktober 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune I samarbeid med SpareBank 1 SMN 30.4.2015 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering... 3 1.1 Utvalgte parametre... 3 1.2 Kommunens kommentar... 3 2 Sammensetning av

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Reglement og fullmakt for finansforvaltning Levanger kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Kommunestyret Levanger, 03.09.2014. Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet...3 2. Hjemmel...3 3. Gyldighet...3 4. Begrensninger...3

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING Oversikt side 1. Hensikten med reglementet 3 2. Hjemmel 3 3. Gyldighet 3 4. Begrensninger 3 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015 Rådmannen i Drammen 2. juni 2015 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune

Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune Vår referanse Saksbehandler Dato 12/07425-17 Oddvar Andersen 10.01.2013 Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune Fastsatt av fylkesrådet i Nord-Trøndelag den.,

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 Den 16.12.2010 i k-sak 119/10 vedt Gran kommunestyre reglement for finansforvaltning som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning som trådte i kraft

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014

FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014 FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014 Finansrapport 3/2014 Side 1 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: Side 3: Finansreglementet. Side 4: Gjeld og rentesikring Side 6: Finansformuen og avkastning Side

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Likviditets- og låneforvaltning

Likviditets- og låneforvaltning Vedlegg G Likviditets- og låneforvaltning 1 Innledning Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 Rådmannen i Drammen 2. juni 2016 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 3. juni 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Ringerike kommune. Årsrapport 2013 Finansområdet

Ringerike kommune. Årsrapport 2013 Finansområdet Ringerike kommune Årsrapport 2013 Finansområdet Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 3 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.03.2013 Tid: KL. 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 1

Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 1 Årsberetning 2011 1. Innledning Rådmannen legger med dette fram årsberetningen for 2011. Årsberetningen utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reglement og fullmakt for Verdal Kommunes finansforvaltning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 74048215 Arkivref: 2010/4756 - / Saksordfører:

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

RUTINER FOR FINANSFORVALTNING.

RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. Rutinene etableres med virkning fra 01.06.2013 og har som formål at finansforvaltningen utøves i tråd med kommunens til enhver tid gjeldende finansreglement (sist revidert

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2015

Finansrapport 1. tertial 2015 Finansrapport 1. tertial 2015 Vedlegg til 1. tertialrapport 2015 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

RISØR KOMMUNE. 2. Tertial 2013. Formannskap 10 okt 2013. Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold

RISØR KOMMUNE. 2. Tertial 2013. Formannskap 10 okt 2013. Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold 2. Tertial 2013 Formannskap 10 okt 2013 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter pr.31/08-2013 Felles inntekter og utgifter Regnskap pr. 31.

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2015 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2014

Finansrapport 1. tertial 2014 Finansrapport 1. tertial 2014 Vedlegg til 1. tertialrapport 2014 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 30.04.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer