Fylkestinget. Dato: 10. desember 2013 kl Stad: Grand hotel Terminus, Bergen INNHALD

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Dato: 10. desember 2013 kl Stad: Grand hotel Terminus, Bergen INNHALD SAKLISTE - Fylkestinget... 2 MELDINGAR - Fylkestinget... 4 Årsbudsjett 2014 / økonomiplan Plan for kompetanseutvikling tiltak Klimaplanens handlingsprogram Skredsikringsmidlar fylkesvegar fordeling av rammer Nasjonal transportplan - handlingsprogram for Jernbaneverket Høyringsuttale - Handlingsprogrammet for riksvegnettet / Reklamefinansiert kollektivtransport... 8 Handlingsprogram og plan- og byggeprogram for fylkesvegane Høyringsuttale - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Fylkesdelplan for små vasskraftverk - orientering om Miljøverndepartementet si handsaming av Fylkesmannen si innvending til planen Nye Voss vidaregåande skule - Forprosjekt for delar av utbygginga - Anlegg på gardstun i nord Mandat for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval Budsjett endringar for fylkesveginvesteringane Årleg regulering av godtgjersla til fylkesordføraren pr Søknad om permisjon frå fylkeskommunale verv Vestlandsrådet - suppleringsval Suppleringsval - kontrollutvalet og kultur- og ressursutvalet Søknad om permisjon frå fylkeskommunale verv Søknad om fritak frå verv Utflytting frå fylket - suppleringsval Yrkesopplæringsnemnda - val av elev-/lærling- og lærekandidatrepresentant Oppnemning av representantar til Fylkestrafikksikringsutval (FTU) i Hordaland Innovasjon Norge - kandidatar til hovudstyret Styre i helseføretaka i Helse Vest RHF - val av kandidatar Forvaltningsrevisjon av personalforvaltninga i Hordaland fylkeskommune - oppfølging med handlingsplan Forvaltningsrevisjon innan fagopplæring i Hordaland fylkeskommune - Revisjonsrapport Selskapskontroll av Business Region Bergen - Revisjonsrapport

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKLISTE - Fylkestinget Saknr. Arkivsak Saktittel 62/ Årsbudsjett 2014 / økonomiplan / Plan for kompetanseutvikling tiltak / Klimaplanens handlingsprogram / Skredsikringsmidlar fylkesvegar fordeling av rammer 66/ Nasjonal transportplan - handlingsprogram for Jernbaneverket 67/ Høyringsuttale - Handlingsprogrammet for riksvegnettet / / Reklamefinansiert kollektivtransport 69/ Handlingsprogram og plan- og byggeprogram for fylkesvegane 70/ Høyringsuttale - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg / Fylkesdelplan for små vasskraftverk - orientering om Miljøverndepartementet si handsaming av Fylkesmannen si innvending til planen 72/ Nye Voss vidaregåande skule - Forprosjekt for delar av utbygginga - Anlegg på gardstun i nord 73/ Mandat for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval 74/ Budsjett endringar for fylkesveginvesteringane 75/ Årleg regulering av godtgjersla til fylkesordføraren pr / Søknad om permisjon frå fylkeskommunale verv 77/ Vestlandsrådet - suppleringsval 78/ Suppleringsval - kontrollutvalet og kultur- og ressursutvalet 79/ Søknad om permisjon frå fylkeskommunale verv 80/ Søknad om fritak frå verv 81/ Utflytting frå fylket - suppleringsval 82/ Yrkesopplæringsnemnda - val av elev-/lærling- og lærekandidatrepresentant 83/ Oppnemning av representantar til Fylkestrafikksikringsutval (FTU) i Hordaland 84/ Innovasjon Norge - kandidatar til hovudstyret 85/ Styre i helseføretaka i Helse Vest RHF - val av kandidatar

3 86/ Forvaltningsrevisjon av personalforvaltninga i Hordaland fylkeskommune - oppfølging med handlingsplan 87/ Forvaltningsrevisjon innan fagopplæring i Hordaland fylkeskommune - Revisjonsrapport 88/ Selskapskontroll av Business Region Bergen - Revisjonsrapport

4 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 62/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /13 Kultur- og ressursutvalet /13 Administrasjonsutvalet /13 Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Årsbudsjett 2014 / økonomiplan FYLKESRÅDMANNEN: 12. NOVEMBER 2013 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Revidert budsjettgrunnlag 1. november Revidert budsjettgrunnlag vart lagt fram med bakgrunn i statsbudsjettet frå regjeringa Stoltenberg II som vart lagt fram 14. oktober Regjeringa Solberg la fram tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2014 den 8. november Fylkesrådmannen foreslår i dette tillegget til budsjettsaka nokre budsjettendringar som følgje av forslaga som kjem fram i tilleggsproposisjonen. Inntektssida Fylkesvegar Regjeringa foreslår å auka dei frie inntektene til fylkeskommunane med 280 mill. kr til 780 mill. kr grunngjeve i behovet for opprusting og fornying av fylkesvegane. Med same fordeling som i forslaget frå Stoltenbergregjeringa vil dette gje Hordaland fylkeskommune om lag 32 mill. kr ekstra. Rentekompensasjonsordning for fylkesveginvesteringar Regjeringa foreslår å vidareføra ordninga med rentekompensasjon for fylkesveginvesteringar. Hordaland fylkeskommune får ei årleg ramme som rentekompensasjonen vert rekna ut frå på 176 mill. kr. Rentekompensasjonen vert rekna ut etter rentesatsane i Husbanken. Fylkesrådmannen har ikkje foreslått endringar i fylkesveginvesteringane som følgje av dette. I budsjettgrunnlaget frå oktober vart det heller ikkje foreslått endringar som følgje av at regjeringa Stoltenberg II ville avvikla denne kompensasjonsordninga. Investeringsprogrammet følgjer i stor grad handlingsprogrammet til regional transportplan. Renta i Husbanken er auka frå 1. mars 2014 med 0,5% slik at inntektene frå kompensasjonsordningane kan aukast. I tillegg til fylkesveginvesteringane er det kompensasjonsordning for skulebygg. Vidareføring av ordninga på samferdselsområdet og auka husbankrente gjer at inntektene på rentekapitlet kan aukast med 7,25 mill. kr. Auka deflator I tilleggsproposisjonen er deflatoren (samanvegd løns- og prisindeks) auka med 0,1% frå 3,0% til 3,1%. Dette aukar rammetilskotet for Hordaland fylkeskommune med om lag 5,25 mill. kr. Auka lærlingtilskot

5 Regjeringa foreslår å auka basistilskotet med om lag kr pr. lærekontrakt og å stimulera fleire verksemder til å teikna kontraktar. Rammetilskotet for fylkeskommunane er auka med 79 mill. kr til dette, og ein har så langt lagt til grunn at Hordaland vil få om lag 7,5 mill. kr av dette. Oppsummering Fylkesvegar - etterslep Rentekompensasjon Auka deflator Auka lærlingtilskot Sum 32,00 mill. kr 7,25 mill. kr 5,25 mill. kr 7,50 mill. kr 52,00 mill. kr Utgiftssida Fylkesrådmannen foreslår nedanfor fordeling av summen på 52 mill. kr. Standardhevingstiltak I budsjettgrunnlaget er det sett av 58 mill. kr til standardhevingstiltak på fylkesvegane. Fylkesrådmannen foreslår å auka denne summen til 90 mill. kr, finansiert med dei auka midlane på 32 mill. kr ved overføring av driftsmidlar til investeringsbudsjettet. Auka lærlingtilskot Fylkesrådmannen foreslår å setja av 8 mill. kr som følgje av auka basistilskot for lærlingar og stimuleringstilskot til nye verksemder som tek inn lærlingar. Fylkesrådmannen vil koma attende til dette når kriteria for stimuleringstilskotet er nærare klarlagde. Disposisjonsfond Restsummen på 12 mill. kr vert foreslått sett av på disposisjonsfond som dermed aukar frå 24 til 36 mill. kr. Oppsummering Driftsmidlar til investering Auka lærlingtilskot Disposisjonsfond Sum 32,00 mill. kr 8,00 mill. kr 12,00 mill. kr 52,00 mill. kr Regionale utviklingsmidlar I tilleggsproposisjonen frå regjeringa er det forslag om m.a. å redusera posten «Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling» med 430 mill. kr eller med vel 25%. Regjeringa vil koma attende til fordelinga av denne budsjettposten i tilskotsbreva til dei einskilde fylkeskommunane. I revidert budsjettgrunnlag var det rekna med auke i denne posten med 9,4 mill. kr. Fylkesrådmannen vil koma attende til budsjettet for regionalt utviklingsprogram når tilskotsbrevet frå departementet ligg føre. Oppretting av feil i Revidert budsjettgrunnlag I Revidert budsjettgrunnlag var det lagt til grunn feil tal ved utrekning av tilskotet til Festspillene i Bergen. Det var lagt til grunn redusert tilskot på kr Det rette skal vera eit auka tilskot på kr slik at fylkesrådmannen foreslår å auka tilskotet til Festspillene i Bergen med kr samanlikna med Revidert budsjettgrunnlag. Tilskotet frå fylkeskommunen i 2014 til Festspillene i Bergen vert etter dette kr Tabell over endringane kr Utgifter Inntekter Netto Tilleggsløyvingskonto fylkesutvalet Lærlingtilskot Kunstinstitusjonar: Festspillene Rammetilskot Rentekompensasjon Overføring til investeringsrekneskapen Til disposisjonsfond SUM

6 Opplærings- og helseutvalet Alexander Fosse Andersen sette fram følgjande merknad: «Senterpartiet kjem attende med budsjettframlegg i FUV og Fylkestinget» Rasmus L. Rasmussen sette fram følgjande merknad: «Arbeiderpartiet vil legge frem sitt budsjettforslag i Fylkesutvalget» Aslaug Hellesøy sette fram følgjande forslag: «Ny stilling som «mobbeombod» Førebygging mot slutting Instruktørkurs 0,8 mill 2 mill 1 mill Auke i fylkeskommunale læreplassar Auke i læreplassar i ideelle og frivillege organisasjonar» Rosalind Fosse sette fram følgjande forslag på vegner av FRP/H/V: «Årsbudsjett OPHE ber FUV vurdere følgende: Fond er oppsparte midler som skolene selv har oppspart eller tilegnet seg gjennom oppdragsvirksomhet. OPHE ser det svært uheldig at disse midlene blir brukt til saldering. Det bør legges frem en sak vedrørende oppsparte fondsmidler for OPHE snarest mulig og i god tid foran budsjettarbeidet for OPHE ser det naturlig at det blir nedtrekk i budsjett ved at antall elever går ned. Da må også budsjettet økes når det blir flere elever. OPHE finner det ut fra dette urimelig at opplæringsbudsjettet blir nedtrukket, da det tidligere ikke er gitt budsjettøkning ved elevvekst. OPHE ber at omstillingsmidlene i budsjettet på 10 millioner blir lagt under opplæringsavdelingen. OPHE finner det urimelig at det blir gitt tilskudd til private skoler når det innstrammes i fylkeskommunens eget opplæringsbudsjett. HFK eier Manger folkehøyskole. Her må bygningene oppgraderes og legges inn i fremtidige utbyggingsprosjekt, eller skolen bør vurderes solgt. Da spesialundervisning viser å ta store budsjettmidler grunnet retter til elever med tilrettelagt behov, må nye tiltak slik som produksjonsskole, vekslingsmodellen etc. vurderes nøye før de settes i gang. Dette for at effekten av disse tiltakene må veies opp mot andre tiltak i økonomien. Det må sette fokus på ressurser og organisering for å redusere påbyggingsklasser ved å skaffe læreplasser for alle elever som trenger det. Alle tiltak som er satt i gang og som det gis tilskudd til, slik som eksempel Senter for utdanning og Gann, bør gjennomgås, for å se om den ønskelige effekt av tiltaket er oppnådd. Legges til rette økonomisk for at flest mulig skoler tar i bruk ungt Entreprenørskaps programmer, for at skolen skal ha best mulig arbeids og næringslivkompetanse. Rogaland kurs og kompetansesenter sin modell bør vurderes i Hordaland. Gjennomgang med de kommuner hvor fylkeskommunen har skolebygg som kan avhendes ihht skolebruksplanen, og hvor kommunene har planer om nye skolebygg. Oppnås det en samhandling bør midlene låses opp til fylkeskommunale skoleprosjekt i den kommunen det gjelder, for om mulig å komme fortere i gang. Midler til fremtidige samarbeidsprosjekter mellom regionalavdelingen og fagskolen, lik Stordmodellen. Vurdere om investeringsmidlene for tyngre utstyr bør splittes, hvor en del øremerkes fagskolen. TANNHELSE: Vurdere mulig høyere honorartakst utover 3 % til styrking av tannhelsebudsjettet. Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. Andersen og Rasmussen sine merknader, samt Hellesøy og Fosse sine forslag følgjer saka. INNSTILLING

7 1 a) Investeringsbudsjettet for 2014 vert vedteke med slike rammer: kr Bruk av lånemidlar Tilskot og refusjonar m.m Salsinntekter Bruk av avsetjingar Midlar frå driftsbudsjettet SUM INNTEKTER Disponert slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj Opplæring Tannhelse Regional utvikling Bybaneutbygging Fylkesvegar Andre samferdselsføremål Kultur SUM INVESTERINGSUTGIFTER Utlån og forskotteringar Avsetjingar SAMLA FINANSIERINGSBEHOV b) Driftsbudsjettet for 2014 vert vedteke med følgjande rammer: Frie inntekter (skatt, rammetilskot) Finansutgifter netto Fondsavsetjingar netto Til finansiering av utg. i investeringsbud TIL FORDELING DRIFT Fordelt slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. netto Opplæring netto Tannhelse netto Regional utvikling netto Fylkeskommunal næringsverksemd netto Samferdsel netto Kultur netto FORDELT PÅ SEKTORANE netto Tilleggsløyvingskonto Lønsavsetjing TIL SEINARE FORDELING Låneopptak a) Fylkestinget godkjenner låneopptak på 1 151,59 mill. kr. b) Fylkestinget godkjenner låneopptak på inntil 175 mill. kr til bompengeprosjektet E134 Stordalstunnelen. Avdragstid er maksimalt 15 år. c) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 500 mill. kr. 3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøp Gruppestønad til fylkestingsgruppene kr Stønad pr. representant i gruppa kr Frikjøp pr. representant kr

8 4. Disponering av IT-løyving Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% av IT-løyvingane i økonomiplanperioden. 5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenesta Fylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 3 % frå Kollektivtakstane Kollektivtakstane vert vedtekne i samsvar med oppstillinga i budsjettgrunnlaget side Arkeologiske tenester Timeprisen for arkeologiske tenester vert fastsett til kr 700. Økonomiplanen for Fylkestinget godkjenner det utsende forslaget til økonomiplan. Kultur- og ressursutvalet Svein K. Halleraker sette fram slikt oversendingsforslaget på vegner av H, V og Frp: «H, V og Frp sender føljande signal til budsjettarbeidet: - Oppfølging av vedtatt museumsplan er viktige for å nå mål med planen. Man vil difor prioritere meir til dette arbeidet - Kultur- og ressursutvalet har ved fleire høve signalisert at kulturminnevern er viktig for planarbeidet både i fylket og i kommunane. Arbeidet med å utarbeide delplan for kulturminne i kommunane er difor viktig. Det er beklagelig med reduksjon, og man vil komme tilbake til dette. - Det pågår nå eit arbeid med regional kulturplan. I påvente av det vil man signalisere at det ikkje no vil vere ein prioritet å få inn nye tiltak innan tilskot til drift.» Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke Halleraker sitt oversendingsforslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING 1 a) Investeringsbudsjettet for 2014 vert vedteke med slike rammer: kr Bruk av lånemidlar Tilskot og refusjonar m.m Salsinntekter Bruk av avsetjingar Midlar frå driftsbudsjettet SUM INNTEKTER Disponert slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj Opplæring Tannhelse Regional utvikling Bybaneutbygging Fylkesvegar Andre samferdselsføremål Kultur SUM INVESTERINGSUTGIFTER Utlån og forskotteringar

9 Avsetjingar SAMLA FINANSIERINGSBEHOV b) Driftsbudsjettet for 2014 vert vedteke med følgjande rammer: Frie inntekter (skatt, rammetilskot) Finansutgifter netto Fondsavsetjingar netto Til finansiering av utg. i investeringsbud TIL FORDELING DRIFT Fordelt slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. netto Opplæring netto Tannhelse netto Regional utvikling netto Fylkeskommunal næringsverksemd netto Samferdsel netto Kultur netto FORDELT PÅ SEKTORANE netto Tilleggsløyvingskonto Lønsavsetjing TIL SEINARE FORDELING Låneopptak a) Fylkestinget godkjenner låneopptak på 1 151,59 mill. kr. b) Fylkestinget godkjenner låneopptak på inntil 175 mill. kr til bompengeprosjektet E134 Stordalstunnelen. Avdragstid er maksimalt 15 år. c) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 500 mill. kr. 3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøp Gruppestønad til fylkestingsgruppene kr Stønad pr. representant i gruppa kr Frikjøp pr. representant kr Disponering av IT-løyving Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% av IT-løyvingane i økonomiplanperioden. 5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenesta Fylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 3 % frå Kollektivtakstane Kollektivtakstane vert vedtekne i samsvar med oppstillinga i budsjettgrunnlaget side Arkeologiske tenester Timeprisen for arkeologiske tenester vert fastsett til kr 700. Økonomiplanen for Fylkestinget godkjenner det utsende forslaget til økonomiplan. Oversendingsforslag frå H, V og Frp: - Oppfølging av vedtatt museumsplan er viktige for å nå mål med planen. Man vil difor prioritere meir til dette arbeidet - Kultur- og ressursutvalet har ved fleire høve signalisert at kulturminnevern er viktig for planarbeidet både i fylket og i kommunane. Arbeidet med å utarbeide delplan for kulturminne i kommunane er difor viktig. Det er beklagelig med reduksjon, og man vil komme tilbake til dette.

10 - Det pågår nå eit arbeid med regional kulturplan. I påvente av det vil man signalisere at det ikkje no vil vere ein prioritet å få inn nye tiltak innan tilskot til drift Administrasjonsutvalet Kari Bjørsvik og Tore Johannesen sette fram slikt tilleggsforslag på vegner av Unio og LO-Kommune: «Administrasjonsutvalet ber om at opplæringsavdelinga sitt budsjett vert styrka med å tilbakeføre dei 22 millionar kronene som var trekt ned høve fjorårets budsjett. Dette skal gå direkte til skulebudsjetta for å styrke undervisninga. Finansierast gjennom auka ramme. Elevane må få oppfølging av lærar i alle timane sine i prosjekt til fordjuping.» Tore Andersen sette fram slikt tilleggsforslag på vegner av PARAT: «Sjå nærare på sjukefråvær innanfor tannhelsesekretærar og reinhaldarar.» Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt tilleggsforslag på vegner av KrF: «Fylkesrådmannens budsjettframlegg vert lagt til grunn med desse endringane. Opplæring Ny stilling som «mobbeombod» 0.8 mill Instruktørkurs 1,0 mill Førebygging mot slutting 2,0 mill Planleggingsmiddlar til ny skule på Rubestaneset 1.5 mill Samferdsel Studentkort som gjeld heile fylket 1,0 mill Periodekort buss/båt i Nordhordland 1,0 mill Planleggingsmiddlar til innfartsparkering 3,0 mill 10,3 mill Verbalforslag HFK med aktiv støtte til Masfjordbrua Alle elevar i Vgs. som treng det, skal få tildelt lærlingeplass Det betyr betydeleg auke i lærlingeplassar i offentleg sektor, og betydeleg auke i lærlingeplassar i ideelle og frivillige organisasjonar HFK må forhandla med Samferdselsdepartementet og NSB for å få same takstar for buss og tog frå Arna til Bergen. KrF meiner at progresjonen når det gjeld innfartsparkering er altfor svak. Derfor vil KrF bevilga 20 millionar til investering i Det er spesielt viktig å få skikkeleg innfartsparkering ved trafikk-knutepunkta i kommunane rundt Bergen. Slik at vi når kollektivmåla og klimamåla til Hordaland Fylkeskommune. Saldering Disposisjonsfondet 10,3 mill Finansiering av 20 mill til innfartsparkering i 2015 vert å koma attende til i neste års budsjett.» Røysting Fylkesrådmannen si innstilling vert tatt til orientering Forslaga sett fram i møtet følgjer saka. INNSTILLING 1 a) Investeringsbudsjettet for 2014 vert vedteke med slike rammer: kr Bruk av lånemidlar Tilskot og refusjonar m.m Salsinntekter Bruk av avsetjingar Midlar frå driftsbudsjettet

11 SUM INNTEKTER Disponert slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj Opplæring Tannhelse Regional utvikling Bybaneutbygging Fylkesvegar Andre samferdselsføremål Kultur SUM INVESTERINGSUTGIFTER Utlån og forskotteringar Avsetjingar SAMLA FINANSIERINGSBEHOV b) Driftsbudsjettet for 2014 vert vedteke med følgjande rammer: Frie inntekter (skatt, rammetilskot) Finansutgifter netto Fondsavsetjingar netto Til finansiering av utg. i investeringsbud TIL FORDELING DRIFT Fordelt slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. netto Opplæring netto Tannhelse netto Regional utvikling netto Fylkeskommunal næringsverksemd netto Samferdsel netto Kultur netto FORDELT PÅ SEKTORANE netto Tilleggsløyvingskonto Lønsavsetjing TIL SEINARE FORDELING Låneopptak c) Fylkestinget godkjenner låneopptak på 1 151,59 mill. kr. d) Fylkestinget godkjenner låneopptak på inntil 175 mill. kr til bompengeprosjektet E134 Stordalstunnelen. Avdragstid er maksimalt 15 år. c) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 500 mill. kr. 3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøp Gruppestønad til fylkestingsgruppene kr Stønad pr. representant i gruppa kr Frikjøp pr. representant kr Disponering av IT-løyving Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% av IT-løyvingane i økonomiplanperioden. 5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenesta

12 Fylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 3 % frå Kollektivtakstane Kollektivtakstane vert vedtekne i samsvar med oppstillinga i budsjettgrunnlaget side Arkeologiske tenester Timeprisen for arkeologiske tenester vert fastsett til kr 700. Økonomiplanen for Fylkestinget godkjenner det utsende forslaget til økonomiplan. Samferdselsutvalet Gustav Bahus, Pål Kårbø og Atle Kvåle sette fram innspel som fylgjer saka vidare. INNSTILLING Samferdselsutvalet tek fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling til orientering og syner til dei framsette innspela som fylgjer saka vidare. Innspel frå Gustav Bahus på vegne av FRP, H, V. Samferdsleutvalet ber om alle investeringsprosjekt på fylkesvegnettet som er skjøve ut i tid i fylkesrådmannen sitt budsjettframlegg vert ført attende til opphaveleg realiseringstidspunkt i tråd med vedtaket av Budsjett 2013/Økonomiplan Samferdsleutvalet ber om at auka rammer til fylkevegnettet i H/FrP-regjeringa sitt statsbudsjett i sin heilskap vert sett av til auka vedlikehald og investeringar på fylkevegnettet i Hordaland. Innspel frå Pål Kårbø. Fylkesrådmannen sitt budsjettframlegg vert lagt til grunn med desse endringane. Samferdsel Studentkort som gjeld heile fylket 1,0 mill Periodekort buss/båt i Nordhordland 1,0 mill Planleggingsmiddlar til innfartsparkering 3,0 mill 5,0 mill Investering Finansiering av 20 mill til innfartsparkering i 2015 vert å koma attende til i neste års budsjett Verbalforslag HFK med aktiv støtte til Masfjordbrua. HFK må forhandla med Samferdselsdepartementet og NSB for å få same takstar for buss og tog frå Arna til Bergen. KrF meiner at progresjonen når det gjeld innfartsparkering er altfor svak. Derfor vil KrF bevilga 20 millionar til investering i Det er spesielt viktig å få skikkeleg innfartsparkering ved trafikk-knutepunkta i kommunane rundt Bergen. Slik at vi når kollektivmåla og klimamåla til Hordaland Fylkeskommune. Innspel frå Atle Kvåle. Samferdsel: Arbeiderpartiet legg fylkesrådmannen sitt framlegg til budsjett til grunn, med fylgjande endringar: Drift: - Auka aldersgrensa på ungdomskortet til 21 år 3,5 mill - Fjerna natt-taksten på kollektivreiser 6,5 mill - Einingstakst NSB Arna-Bergen sentrum 6,0 mill

13 - Drift av hurtigbåt Knarvik-Bergen 1,0 mill - Jentetaxi 1,0 mill Investering: - Samanhengande gang og sykkelvegar i regionsentra ( planarbeid) : 2,0 mill - Bygging av hurtigladestasjonar El.bil : 2,0 mill Fylkesutvalet Mona Hellesnes sette på vegner av V, H og Frp fram slikt forslag: "Budsjett 2014 økonomiplan Innledning Koalisjonen FrP/H/V legger med dette fram sitt budsjettforslag for 2014 og økonomiplan Budsjettet er delt i to deler,- en talldel og en tekstdel med føringer til fylkesadministrasjonen. Framlegget er også drøftet med KrF, som har signalisert subsidiær støtte til budsjettframlegget. 2. Generelt FrP/H/V viser til fylkesrådmannens Budsjettframlegg for 2014 og økonomiplan for , samt tilleggsframlegg I og II. Koalisjonen støtter fylkesrådmannens hovedbudskap om å holde igjen på varige driftskostnader for å skape rom for økte kapitalkostnader som følge av omfattende investeringer i ny infrastruktur innen samferdsel og skole i økonomiplanperioden. Basert på FrP/H-regjeringens framlegg til statsbudsjett, støttet av KrF/V i Stortinget, finner allikevel koalisjonen rom for en økt satsing på videregående skole i Hordaland. FrP/H/V øker de samlede rammene for skolesektoren med 21 mill. kr i I tillegg ligger det inne en omfattende satsing på fylkesveier og kollektivsektoren i budsjettfremlegget, herunder fremskynding av tre større fylkesveiprosjekt med samlet ramme på 235 mill. kr i , standardheving på fylkesveinettet med 70 mill. kr i 2014, samlet 40 mill. kroner til økt ruteproduksjon på kollektivområdet i 2014, samt satsing på innfartsparkering og ladepunkt for el-bil. Parallelt må Hordaland fylkeskommune arbeide målrettet med utviklingstiltak for å kunne effektivisere driften, øke servicenivået og bedre tjenesteproduksjonen overfor innbyggerne i fylket. Ekommune-satsing, med helelektroniske arbeidsprosesser, er ett eksempel på utviklingsarbeid som bør stå i fokus de kommende årene. Koalisjonen vil også be om at fylkesrådmannen vurderer om den fylkeskommunale organisasjonen er moden for en mer gjennomgripende organisasjonsutviklingsprosess der en bl.a. ser på organisasjonsstruktur, styringsmodell, rapporteringsregime til politisk nivå, arbeidsprosesser og tjenesteutvikling. Nedenfor vil vi kommentere de enkelte endringene som ligger til grunn for koalisjonens samlede budsjettframlegg. 3. Driftsbudsjettet 3.1 Opplæring og helse Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående skolen. Det er en oppgave og et ansvar som krever langsiktighet og handling på samme tid. Det er elever i den offentlige videregående skolen i Hordaland, og kravene til opplæringen er i stadig utvikling og endring. En av utfordringene for skolene våre er at en for stor andel av elevene ikke fullfører sitt påbegynte utdanningsløp. Vi forsøker å ha et så variert skoletilbud som mulig, med mange veier frem mot fullført videregående opplæring, enten det er et fagbrev eller studiekompetanse. Derfor styrker vi nå blant annet vekslingsmodellen og produksjonsskole for å sikre et bredt og mangfoldig tilbud. Noen skoler har, på ulike måter, klart å bygge seg opp fond. Noen midler kommer fra skolenes eksterne kursvirksomhet, andre fra overskudd på ordinær drift. Koalisjonen mener dette må vurderes i egen sak før vedtak om fondsmidlene treffes. Vi tar derfor ut fylkesrådmannens forslag om å trekke inn 10 mill. kr fra de videregående skolenes fond i 2014, og ber om at dette blir tatt opp i en egen sak

14 i opplærings- og helseutvalget og fylkesutvalget, hvor prinsipper for fondsbruk på skolene blir tatt særlig opp. Her bør også organiseringen av den eksterne kursvirksomheten vurderes nærmere, og sees opp mot f.eks. Rogalandsmodellen for organisering av de videregående skolenes oppdragsvirksomhet. Vi går videre inn for en generell styrking av videregående skole med 11 mill. kr. Samlet gir dette en styrking av de videregående skolene i Hordaland med 21 mill. kr Skolebruksplanen ble vedtatt av fylkestinget i mars i år. Blant de skolene som i følge denne skal slås sammen er de to videregående skolene i Bømlo kommune. Da kommunen her har planlagt ny ungdomsskole, er det i gang en god prosess mellom fylkeskommunen og Bømlo kommune om et eventuelt salg av Bømlo videregående skole. Vi forstår at lokalsamfunnet og kommunen er utålmodige etter å komme i gang med sammenslåingen. Samtidig må vi se skolebruksplanen som en helhet, og som organisasjon trenger vi tid på å gjennomføre skolebruksplanen. Det er viktig for koalisjonen at fylkeskommunen er proaktiv i prosessen, og at inntekter fra salg øremerkes planlegging og investering på Rubbestadneset. Egen sak fremmes for politisk behandling i løpet av våren 2014, med den hensikt at slike midler kan bidra til en raskere oppstart av prosessen med sammenslåing av disse skolene enn det som nå er forutsatt. 3.2 Samferdsel Koalisjonen er svært tilfreds med at FrP/H-regjeringen har videreført ordningen med rentefrie lån til utbygging av fylkesveinettet. For Hordaland gir dette en økt investeringsramme på 176 mill. kr i Det økte økonomiske handlingsrommet gjør at vi kan fremskynde de tre fylkesveiprosjektene som fylkesrådmannen hadde utsatt til 2017 i sitt budsjettframlegg. Vi tar inn igjen prosjektene FV158 Grindavoll-Lepsøy i Os (66 millioner), Storskaret-Arefjordspollen i Fjell (152 millioner) og undergang Ringheimsvegen på Voss (17 millioner), - alle med oppstart i FrP/H/V legger til grunn at de økte rammene til fylkesveinettet vil bli videreført i resten av stortingsvalgperioden, men vil komme tilbake til en ny prioritering av aktuelle strekningsvise fylkesveiprosjekt ved behandling av 2015-budsjettet. Målsettingen er en opprusting av infrastrukturen i hele fylket. Det er fortsatt et stort etterslep på vedlikehold og mindre rehabilitering på fylkesveinettet i Hordaland. I fylkesrådmannens forslag er det bare funnet rom til å møte halvparten av de behovene som Statens Vegvesen har meldt inn. Fylkeskommunene har arvet en nærmest umulig oppgave fra staten i forbindelse med regionreformen i Koalisjonen ser imidlertid at den øremerkede satsingen på fylkesveinettet fra FrP/H-regjeringen gir rom for å øke standardhevingstiltakene på fylkesveinettet med 70 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett fra fylkesrådmannen. I tillegg gir økte rammer på samferdsel rom for følgene hovedprioriteringer; 10 millioner til pendlerparkering FrP/H/V satser offensivt på pendlerparkering. Vi vil styrke muligheten innbyggerne i omegnskommunene og bydelene i Bergen har for å bruke kollektivtilbudet inn mot Bergen sentrum. Vi forventer en stor befolkningsvekst i Bergensregionen og dermed høy trafikkvekst i årene som kommer. Dette må vi allerede nå ta høyde for, og setter derfor av 10 mill. kr til utbygging av pendlerparkering. Midlene forutsettes brukt i spleiselag med aktuelle kommuner/private aktører. Ny ruteproduksjon Koalisjonen legger til grunn en økt ruteproduksjon på 40 mill. kr i Dette fordeler seg på 30 mill. kr i økt bussruteproduksjon og kr 10 mill. til ny hurtigbåtrute Knarvik-Bergen. I tillegg medfører nye kontrakter på hurtigbåtrutene ellers i fylket en standardheving med nytt båtmateriell. Vi sender med dette et sterkt signal om at alle frigjorte midler og økte inntekter i kollektivsektoren kanaliseres inn til flere avganger og økt kapasitet. Et eksempel på dette er at forventet nettoinntekt på 10 mill. kr fra reklameprosjektet i kollektivsektoren øremerkes økt ruteproduksjon. En rapport utarbeidet av Urbanet Analyse viser at behovet for overføringer til kollektivtransporten kommer til å øke dramatisk de neste 20 årene. Flere og flere velger å reise kollektivt, og vi gjør nå alt vi kan for å bygge ut kapasiteten på en bærekraftig måte. Fylkeskommunen har, gjennom Skyss,

15 gjort mye allerede for å utnytte kapasiteten i kollektivsystemet i Hordaland. Det er innført stamruter, det bygges kollektivfelt, det er kommet på plass flere salgskanaler for billetter og det holdes et generelt høyt trykk på produktutvikling og -forbedring. 5 millioner til ladestasjoner og miljøknutepunkt Fjøsanger Antallet elbiler i Hordaland er doblet det siste året, og V/H/FrP setter av 5 mill. kr til ytterligere satsing på ladepunkt. Midlene bør brukes i samarbeidsprosjekt med kommuner og private aktører. Klimautfordringene er et felles ansvar for enkeltmennesker, næringsliv, kommuner, fylkeskommuner og staten. Som en del av denne satsingen vil koalisjonen bidra til etablering av knutepunkt for nullutslippsbiler der hurtigladestasjoner og hydrogenstasjon blir samlet på et sentralt punkt i Bergen. Dette forutsetter et samarbeidsprosjekt mellom private aktører og Bergen kommune. 3.3 Kultur og ressurs Innen dette området legger koalisjonen inn en økning på kr til oppfølging av Museumsplanen for Hordaland. Samlet løyving blir etter dette 2,1 mill. kr til formålet. Koalisjonen legger også inn et tilskudd på kr til alle kommuner som utarbeider kulturminneplan. Pr. i dag er det 27 kommuner i Hordaland som ikke har oppdaterte kulturminneplaner, og dette resulterer i unødvendig mange innsigelse i arealsaker i de aktuelle kommunene. FrP/H/V legger opp til en årlig ramme på 1 mill. kr til formålet de neste tre årene. Videre legger FrP/H/V inn en vesentlig styrking av friluftslivssektoren i 2014-budsjettet. Tilskuddet til Vestkystparken blir økt med kr I tillegg får Bergen og Omland Friluftsråd økt sitt driftstilskudd med kr som følge av utvidet virkeområde med to nye kommuner, Kvam og Osterøy. Det legges også inn 1 mill. kr i tilskudd til innkjøp av ny servicebåt som skal betjene friluftsområdene i disse kommunene. Koalisjonen legger også inn igjen 1 mill. kr på posten for tilskudd til idrettsanlegg i fylket. Satsingen på både friluftsliv og idrett er forankret i folkehelseperspektivet. Videre legger koalisjonen inn 1 mill. kr i 2015 til avdrag- og rentekostnader knyttet til flytting av Hordaland Teater fra Stend til sentrum. Det bes om en egen sak vedr. flyttingen i løpet av Her må rammer for flytteprosessen, inkludert investeringsbehov klargjøres. 3.4 Regional utvikling Koalisjonen slutter seg til hovedprioriteringene på området. En ønsker likevel å målrette og spisse bruken av regionale utviklingsmidler. Det tas derfor sikte på en gjennomgang av forholdet mellom HFK og de forskjellige organisasjoner og nettverksprosjekter innen feltet. Det bes derfor om en gjennomgang og prinsippsak om både støttebeløp og oppdragsbeskrivelse. Koalisjonen vil understreke viktigheten av arbeidet med Global Centres of Expertise, og vil uttrykke støtte til de to initiativene som er under arbeid. 3.5 Inndekning Økt satsing på pendlerparkering, ladestasjoner og fremskynding av investeringsprosjekt på fylkesvei er dekket inn ved redusert overføring fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett, dvs. endret anvendelse av 20,1 mill. kr fra økt tilskudd til fylkesveinettet fra FrP/H-regjeringen. Økt ramme til videregående skole og enkeltposter på kultur- og ressursområdet er i hovedsak dekket inn gjennom redusert avsetning til disposisjonsfond med 24 mill. kr. Rest disposisjonsfond i budsjettet blir etter dette 12 mill. kr. 4. Driftsbudsjett 2014 talldel DRIFTSBUDSJETT Økte kostnader / Reduserte inntekter Reduserte kostn. / Økte inntekter Opplæring & Helse Ikke nedtrekk fond vgs

16 Generell styrking videregående skole Takstøkning tannhelsetjenesten Ungt entreprenørskap Korrekt tilskudd private skoler (skal være ,-) Samferdsel Innfartsparkering - spleiselag med kommunene/private Ladestasjoner el-bil - herunder prosjekt miljøknutepunkt Fjøsanger Kapitalkostnad v/fremskynding av investeringsprosjekt fylkesvei Finansiering via endret anvendelse av økt tilskudd fylkesvei FrP/H-regjering Økt ruteproduksjon kollektiv som følge av reklameprosjekt Nettoinntekter fra Prosjekt reklamefinansiering av kollektivsektoren Kultur & Ressurs Museumsplanen - økt ramme Friluftsformål - utviding med to kommuner i BOF Friluftsformål - tilskudd ny båt v/utviding av virkeområde BOF Vestkystparken Kulturminneplaner (engangstilskudd pr til kommunene) Tilskudd til idrettsanlegg Generelt Redusert disposisjonsfond, rev. budsjettinnstilling fra fylkesrådmannen (redusert fra 36 mill. kr til 12 mill. kr) Sum Investeringsbudsjett Investeringsprosjekt fylkesvei FV158 Grindavoll-Lepsøy, Os Storskaret-Arefjordspollen, Fjell Undergang Ringheimsvegen, Voss Sum investering Effekt i driftsbudsjett fylkesvei Renteeffekt investering, 2,5% Avdrag investering, 30 år Sum kapitalkostnad Finansiering Rentekompensasjon stat 176 mill./år Andel av økt statlig tilskudd fylkesvei Sum Halv rente- og avdragseffekt første år av investering" Sveinung Valle sette på vegner av A og Sp fram slikt forslag: "Budsjett for 2014 og økonomiplan Hordaland er framtidas fylke og Vestlandet er framtidas region.vi har gode velferdsordningar og høg sysselsetjing.dette gjev oss svært gode føresetnader til å skapa ei trygg og god framtid for innbyggjarane. Vi vil løysa dei store oppgåvene gjennom å satsa på fellesskapsløysingar. Fylkeskommunen skal levera gode tenester til innbyggjarane og vera ein god samarbeidspartnar for nabofylka, kommunane,offentlege verksemder og næringslivet.

17 Arbeiderpartiet legg fylkesrådmannen sitt framlegg til budsjett til grunn, med følgjande endringar: Drift Samferdsel Auke aldersgrensa på ungdomskortet til 21 år 3,5 mill. Fjerne nattaksten på kollektivreiser 6,5 mill. Jentetaxi 1 mill. Drift av hurtigbåt Knarvik-Bergen 1 mill. Einingstakst NSB Arna-Bergen sentrum 6 mill. Kultur og ressurs Støtte til regionale og lokale kulturhus 5 mill. Gratis hall og baneleige 0,3 mill. Fylkesidrettsanlegg 1,0 mill. Tilskot ny driftsbåt Bergen &Omland Friluftsråd 1,7 mill. Opplæring Gratis bærbar pc 6,5 mill. Elev- og lærlingombod 0,6 mill. Prosjektstilling LLH 0,6 mill. Elevrådsfond 2,0 mill Rammeoverføringer til skulane 15 mill. Vil Vite-senteret 0,15 mill. Totalt 50,85 mill. Saldering drift Statsbudsjettet. Endra bruk av auka tilskot til fylkesvegar 10,0 mill. Overføring BRB 4,9 mill. Kultur vest 0,33 mill. Disposisjonsfond 30,62 mill. Redusert sjukefråvær 5,0 mill. Totalt 50,85 mill. Investering Samferdsel Bygging av hurtigladestasjonar el-bil 2,0 mill. Samanhengjande gang- og sykkelvegar i regionsenter (planarbeid) 2,0 mill. Totalt Saldering investering Disposisjonsfondet 4,0 mill. 4,0 mill. Tekstframlegg 1. Endra budsjettmodell for dei vidaregåande skulane Ordninga med stykkprisfinansiering av dei vidaregåande skulene vert avvikla og erstatta med ein modell som sikrar at driftsrammene reflekterer skulane sitt faktiske behov for ressursar. 2. Nytt inntakssystem Karakterstyrt inntak vert erstatta med eit reelt fritt skuleval. Elevane får rett til å gå på den næraste skulen som tilbyr ønskt studieretning. Elevar som ønskjer det, kan sei frå seg denne retten og søkje seg til andre skular på grunnlag av karakterar. Geografisk søkjande elevar skal prioriterast framfor elevar som søkjer på grunnlag av karakterar. Elevar med særskilte grunnar til

18 å søkja seg til andre skular enn nærskulen sin (mobbing, andre sosiale grunnar, sjukdom osb.), skal prioriterast på likt grunnlag som dei geografisk søkjande elevane. 3. Samanslåing av klassar i fellesfag Skulane skal ikkje slå saman klassar i fellesfaga med mindre dette er pedagogisk forsvarleg. 4. Jentetaxi Det har dei siste åra vore skremmande mange overfallsvoldtekter i Bergen. Sommaren 2012 vart det innført ei ordning med jentetaxi i Bergen sentrum som skulle vera eit trygt alternativ for unge jenter til, anten gå heim åleine, eller å oppsøkje pirattaxi. Prosjektet var vellukka, men dessverre kortvarig. For å sikra at folk kjem seg trygt heim på nattestid i Bergen må vi sikra eit betre tilbod på alle offentlege transportmiddel. Å krevja nattakst på buss og bybane gjer desse tilboda mindre attraktive for unge. - Hordaland fylkeskommune tek initiativ til, og medfinansierer, i samråd med taxinæringa, natteravnane, politiet og Bergen kommune eit prøveprosjekt med jentetaxi etter same modell som vart prøvd i Hurtigbåt Knarvik- Bergen Denne ruta startar opp 1. januar Etter fleire mislukka forsøk, er det viktig at ruta no vert levedyktig. Prisen på kombikortet ønskjer vi å redusera prisen på, slik at passasjergrunnlaget vert godt frå oppstart. Tilskotet er ikkje meint som ei permanent ordning, og skal trappast ned over tid. 6. Elevrådsfond Fylkestinget set av eit søkbart elevrådsfond på 2 millionar kroner. Pengane skal gjevast som tilskot til elevråd ved dei vidaregåande skulane i Hordaland etter søknad. Opplærings- og helseutvalet er ansvarleg for fordelinga av midlane. Det vert utarbeidd retningsliner for fondet i samråd med Elevorganisasjonen i Hordaland. 7. Det vert fremja eiga sak for politisk behandling våren 2014 om samanslåing av dei vidaregåande skulane på Bømlo. Inntektene frå salet av Bømlo vidaregåande skule, skal øyremerkjast planlegging og investering på Rubbestadneset. 8. Før neste budsjettprosess skal administrasjonen leggja fram ei fullstendig oversikt over disposisjonsfond og andre fondsmidlar HFK rår over, og kor mykje av desse midlane som er til fri disposisjon eller bunde opp." Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag: "Budsjettframlegg 2014 Fylkesrådmannens budsjettframlegg vert lagt til grunn med desse endringane. Opplæring Ny stilling som "mobbeombod" Instruktørkurs Førebygging mot slutting Planleggingsmiddlar til ny skule på Rubbestaneset 0,8 mill. 1,0 mill. 2,0 mill. 1,5 mill. Samferdsel Studentkort som gjeld heile fylket 1,0 mill. Periodekort buss/båt i Nordhordland 1,0 mill. Planleggingsmidlar til innfartsparkering 3,0 mill. 10,3 mill. Tekstforslag HFK med aktiv støtte til Masfjordbrua. Alle elevar i vgs som treng det, skal få tildelt lærlingeplass. Det betyr betydeleg auke i lærlingeplassar i offentleg sektor, og betydeleg auke i lærlingeplassar i ideelle og frivillige organisasjonar.

19 HFK må forhandla med Samferdselsdepartementet og NSB for å få same takstar for buss og tog frå Arna til Bergen. KrF meiner at progresjonen når det gjeld innfartsparkering er altfor svak. Derfor vil KrF løyva 20 millionar til investering i Det er spesielt viktig å få skikkeleg innfartsparkering ved trafikkknutepunkta i kommunane rundt Bergen. Slik at vi når kollektivmåla og klimamåla til Hordaland fylkeskommune. Saldering Disposisjonsfondet 10,3 mill. Finansiering av 20 mill. til innfartsparkering i 2015 vert å koma attende til i neste års budsjett." Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: "SV sitt alternative fylkesbudsjett 2014 Fylkesrådmannen sitt budsjettframlegg, med slike endringar: Innleiing Meir ekstremvêr er ein konsekvens av dei menneskapte klimaendringane. Vi kan ikkje peike ut ei ekstremhending som menneskeskapt, men at hendingane kjem hyppigare skuldast for store utslepp av klimagassar. Desse ekstremhendinga rammar ofte menneske i land som frå før av er ramma av tidlegare kolonialisme, har ein underlegen plass i det internasjonale handelssystemet, og ofte er styrt av ein korrupt elite. Hordaland kan ikkje løyse heile verda sine problem, men me kan ta vår del av ansvaret for å hindre overforbruk av naturressursar og yte vårt bidrag til ei meir rettvis verd. Noko av det viktigaste vi kan gjere i denne samanhengen er å syte for ein meir effektiv bruk av den energien vi har. I transportsamanheng tyder dette å prioritere kollektivtrafikk, og i bygningar og hus tyder det å satse ulike typar av enøk-tiltak. Begge desse områda er høgt prioritert i SV sitt alternative budsjett. Vi vil doble innsatsen i arbeidet med klimahandlingsplanen. Ungdommen i Hordaland skal verte utrusta til å både møte og vere medskaparar av framtida. Det gjer vi først og fremst med å sikre alle ei god utdanning og tilbod om eit rikt kulturtilbod. Difor vil SV ha ei auka satsing på utdanning, mellom anna for å sikre at flest mogeleg gjennomfører ei vidaregåande utdanning, og vil betre vedlikehaldet av skulebygga. SV vil også utvikle ordninga med kulturkort for ungdom vidare. Hordaland slit til likes med ei lang rad kommunar og fylkeskommunar med aukande gjeld. Dette både bandlegg driftsmidlar for mange år og gjer oss meir sårbare for endra skatteinngang og endringar i kapitalmarknadene. SV meiner at situasjonen krev at dei statlege overføringane vert auka i framtida, og at staten etablerer meir omfattande ordningar for rentekompensasjon, rentegarantiar eller liknande. Investeringsbudsjett, tekstforslag 1. Fylkestinget ber om at posten profilering av eigedommar vert omdisponert og brukt på investeringar i utstyr i den vidaregåande skulen. Driftsbudsjettet, tal justeringar Område (post) Auka driftskostnad Redusert driftskostnad Klimaplan, generell styrking av gjennomføring (715) Bortfall av støtta til HOG-energi og BRB (700) Einskapstakst for tog strekninga Arna-Bergen Avvikling av ordninga med natt-takst (730) Internettportal, trafikktryggleik Takstfrys, kollektiv (730)

20 Utviding, ungdomskortet (730) Pilotprosjekt "treeininga" - kollektiv, sykkel og gange (730) Innsparing, ruteproduksjon (kollektivfelt) (730) Auka generelle ramme, opplæring ( ) Øyremerka, auka bruk av vekslingsmodellen i vg skule (560) Elev/lærlinge/mobbeombod, skulepsykolog (560) Utviding, kulturkortet (771) Nynorskscena (771) Styrka vedlikehald, fylkesvegar (7602) Kutt i løyving til Brusselkontoret (715) Redusert utgift, Vestlandsrådet (715) Innsparing politikk (400) Sum, endringar Samla auka driftsutgifter Saldering av auka driftsutgifter: frå posten til disposisjonsfond. Driftsbudsjettet, tekstforslag Opplæring 1. Fylkestinget vil ha ein modell for fordeling av ressursar mellom skular, som i større grad enn i dag prioriterer skular med låge inntakspoeng og skular kor ein stor del elevar har anna morsmål enn norsk. Ein slik fordelingsmodell krev samstundes at totalramma er tilstrekkeleg vid til å kunne gje alle elevar i Hordaland ei god opplæring. 2. Fylkestinget vil ha reglar for fast maksimal gruppestorleik og at klassar som hovudregel ikkje skal slåast saman i fellesfag. 3. Fylkestinget viser til "vekslingsmodellen", kor opplæring i skule og bedrift vert kombinert, og ber om at fleire elevar får tilbod om opplæring etter ein slik modell. 4. Fylkestinget understreker at alle elevar må verte sikra tilpassa læremiddel. Det tyder at alle skal kunne velje å ha lærebok på papir framfor digitale læremiddel, og læremiddel skal vere tilgjengeleg på begge målføre. 5. Fylkestinget vil samarbeide tettare med kommunehelsetenesta for å styrkje helsetilbodet til elevane i den vidaregåande skulen, og mellom anna setje i gong prøveprosjekt med eigen skulepsykolog. 6. Fylkestinget vil styrkje fagopplæringskontoret og forsterke samarbeidet med partane i arbeidslivet for å få nok læreplassar og særleg oppmode offentlege verksemder om å ta inn lærlingar, samt arbeide for lovfesting av retten til læreplass. 7. Fylkestinget vil ha endra inntaksreglane i den vidaregåande skulen slik at dei elevane som ønskjer det får rett til å gå på den næraste skulen som har det aktuelle faget/tilbodet. Miljø 8. Fylkestinget viser til Spar Kjøp sitt jordvarmeprosjekt på Kokstad og ønskjer at Hordaland fylkeskommune skal finne eit eigna bygg til å prøva ut eit eige prosjekt. 9. Fylkestinget ber om at arbeidet med å elektrifisera hamna (jmf. mål i klimaplanen) vert ytterlegare forsert. Visjonen er ei heilelektrisk hamn heilt utan klimagassutslepp. 10. Alle nye drosjebilar bør ha hybrid/elektrisk teknologi. Innan fire år skal heile drosjeparken vere bytta til slik teknologi. 11. Det skal verte oppretta eit informasjonskontor retta mot alle innbyggjarane i Hordaland, med enøk som hovudarbeidsområde. Dette skal integrerast i arbeidet med klimahandlingsplanen. 12. Fylkestinget ønskjer eit prosjekt for bruk av solfangarar og/eller solcellepanel på alle fylkeskommunale bygg. Slik teknologi skal verte installert på alle bygg kor det kan syte for redusert bruk av anna energi. Ein del av prosjektet bør vere å inkludere yrkesfagelevar innanfor

21 relevante studieretningar, med å både kartleggje og installere. 13. Fylkestinget har som mål at Bergensområdet får Noreg sitt beste grøne kollektivtilbod innan Det er nødvendig med ei teknologiutgreiing som grunnlag for framtidige anbod både for buss og båt. Trolleybuss blir ein viktig teknologi. I tillegg må fylket utgreie buss med batteri, hybridmotorar og moderne gassmotorar. Ny elektrisk ferje til Osterøy blir eit pilotprosjekt for miljøvennleg båtsatsing. 14. Fylkestinget vil styrkja konkurransekrafta til kollektivtrafikken gjennom å få etablert kollektivfelt, fryse maksimumstaksten og effektive avgrensingar på biltrafikken. Dette vil føre til kortare køyretid, betre regularitet og auka inntekter til fylkeskommunen. 15. Fylkestinget vil, saman med Bergen kommune, intensivere arbeidet for å betre framkoma for kollektivtrafikken i Bergen. Alle 4-felts innfartsårer og eksisterande sambruksfelt vert omgjorte til sambruksfelt i ein overgangsperiode, til permanente kollektivfelt er etablerte. Ei alternativ ordning med kollektivfelt frå 0600 til 0900 vert prøvd ut med auka kollektivdekking. 16. Fylkestinget vil ha bygd nye innfartsparkeringsplassar i bydelane og kommunane rundt Bergen (parkering med skyss). Dette vil gje betre plass på vegnettet til kollektivtrafikk og annan nyttetrafikk. Og i tråd med fylkets tidlegare vedtak ønskjer Hordaland fylkesting at parkeringsplasser i Bergen kommune blir fjerna. 17. Fylkestinget vil gjeninnføra prinsippet om gratis skuleskyss. Ordninga med samordning av skulereisekort og ungdomskort skal vere frivillig. 18. Fylkestinget vil rose Stoltenberg II-regjeringa for å ha prioritert Ringeriksbanen i samband med Nasjonal transportplan. Arbeidet for å korte ned reisetida mellom Oslo og Bergen til 4 timar innan 2020 må intensiverast i høve til den nye Solberg-regjeringa. I møte med nasjonale samferdslestyresmakter er raskare Bergensbane jobb nummer ein. Hordaland fylkeskommune og vil halde fram og styrke samarbeida med kommunar og fylke langs bana, inkludert Bergen kommune. 19. Fylkestinget meiner Vossabanen må utviklast som forstadsbane til Bergen, det krev at utbygging av infrastruktur Bergen-Voss vert prioritert. Fylkestinget krev at det rullande materiellet vert fornya. 20. Fylkestinget meiner auka biltrafikk med kø og giftlokk i Bergensdalen gjer at eit indre ringvegsystem ikkje er aktuelt. 21. Fylkestinget vil ha eit prosjekt for å fremje - «Treeininga» - kollektiv, sykkel og gange. Ein viktig del av prosjektet skal fleire venterom og generelt betre haldeplasser kombinert med bysyklar. Prosjektet bør byggje vidare på Skyss og Bybanen sin visuelle profil og vere fri for kommersiell visuell forsøpling. 22. Fylkestinget ber om at planlegginga av en rullebane nummer to på Flesland vert avslutta. Ein auke i flytrafikken vil vere bryte med regionale, nasjonale og internasjonale mål om å kutte i utsleppa av klimagassar. Tannhelse 23. Fylkestinget vil arbeide for ei tannhelseordning finansiert over Folketrygda med eit felles nasjonalt takstsystem. Det er ingen naturleg grunn til at tannhelsa skal handsamast annleis enn helse elles. Kultur 24. Fylkestinget ønskjer kulturkortet utvida til å gjelde fleire kulturtilbod og alle studentar. 25. Fylkestinget meiner regionane i Noreg treng ei langvarig satsing på film for å hindre ytterlegare sentralisering av filmproduksjonen. Som ein del av denne satsinga skal Hordaland fylkeskommune gå i partnarskap med Bergen kommune for å danne eit regionalt filmfond.

22 26. Fylkestinget ber om at arbeidet med å finne eit sentralt lokale for ein nynorskscene vert prioritert høgre. Målet er å finne ein plass i Bergen sentrum i løpet av Likestilling 27. Fylkestinget ber om at ein minskar delen tilsette i deltidstillingar. Heile stillingar skal vere hovudregelen. 28. Menneske med nedsett funksjonshemming som ikkje kan nytte offentleg transportmiddel må få høve til å parkere gratis ved arbeidsstaden. Finansiering/innkjøp/regional utvikling 29. Fylkestinget ber om arbeidet mot skatteparadis, sosial dumping og anna tilknytt økonomisk kriminalitet vert prioritert høgare. Spesielt viktig er det å syte for innsyn i leverandørkjeder og slik sikre at også mindre underleverandørar ter seg som seriøse aktørar. 30. Fylkestinget er uroa for den høge gjeldsgraden til Hordaland fylkeskommune, og meiner det må vere ei prioritert oppgåve å både sikre større årlege statlege overføringar og fleire statlege instrument som kan verne kommunane og fylkeskommunar mot renteendringar o.l. 31. Fylkestinget meiner det omfattande kuttet i tilskott til regional utvikling i statsbudsjettet ikkje er godt nok grunngjeven og vil arbeide for å reversere kutta i kommande statsbudsjett. Det er spesielt viktig at Bulyst-prosjektet ikkje lid skade på grunn av dette kuttet." Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Nyborg sitt forslag fekk 1 røyst (KrF) og fall. Valle sitt forslag fekk 5 røyster (A, Sp) og fall. Søviknes sitt forslag vart vedteke med 8 røyster som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Budsjett 2014 økonomiplan Innledning Koalisjonen FrP/H/V legger med dette fram sitt budsjettforslag for 2014 og økonomiplan Budsjettet er delt i to deler,- en talldel og en tekstdel med føringer til fylkesadministrasjonen. Framlegget er også drøftet med KrF, som har signalisert subsidiær støtte til budsjettframlegget. 2. Generelt FrP/H/V viser til fylkesrådmannens Budsjettframlegg for 2014 og økonomiplan for , samt tilleggsframlegg I og II. Koalisjonen støtter fylkesrådmannens hovedbudskap om å holde igjen på varige driftskostnader for å skape rom for økte kapitalkostnader som følge av omfattende investeringer i ny infrastruktur innen samferdsel og skole i økonomiplanperioden. Basert på FrP/H-regjeringens framlegg til statsbudsjett, støttet av KrF/V i Stortinget, finner allikevel koalisjonen rom for en økt satsing på videregående skole i Hordaland. FrP/H/V øker de samlede rammene for skolesektoren med 21 mill. kr i I tillegg ligger det inne en omfattende satsing på fylkesveier og kollektivsektoren i budsjettfremlegget, herunder fremskynding av tre større fylkesveiprosjekt med samlet ramme på 235 mill. kr i , standardheving på fylkesveinettet med 70 mill. kr i 2014, samlet 40 mill. kroner til økt ruteproduksjon på kollektivområdet i 2014, samt satsing på innfartsparkering og ladepunkt for el-bil. Parallelt må Hordaland fylkeskommune arbeide målrettet med utviklingstiltak for å kunne effektivisere driften, øke servicenivået og bedre tjenesteproduksjonen overfor innbyggerne i fylket. Ekommune-satsing, med helelektroniske arbeidsprosesser, er ett eksempel på utviklingsarbeid som bør stå i fokus de kommende årene. Koalisjonen vil også be om at fylkesrådmannen vurderer om den fylkeskommunale organisasjonen er moden for en mer gjennomgripende organisasjonsutviklingsprosess der en bl.a. ser på organisasjonsstruktur, styringsmodell, rapporteringsregime til politisk nivå, arbeidsprosesser og tjenesteutvikling.

23 Nedenfor vil vi kommentere de enkelte endringene som ligger til grunn for koalisjonens samlede budsjettframlegg. 3. Driftsbudsjettet 3.1 Opplæring og helse Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående skolen. Det er en oppgave og et ansvar som krever langsiktighet og handling på samme tid. Det er elever i den offentlige videregående skolen i Hordaland, og kravene til opplæringen er i stadig utvikling og endring. En av utfordringene for skolene våre er at en for stor andel av elevene ikke fullfører sitt påbegynte utdanningsløp. Vi forsøker å ha et så variert skoletilbud som mulig, med mange veier frem mot fullført videregående opplæring, enten det er et fagbrev eller studiekompetanse. Derfor styrker vi nå blant annet vekslingsmodellen og produksjonsskole for å sikre et bredt og mangfoldig tilbud. Noen skoler har, på ulike måter, klart å bygge seg opp fond. Noen midler kommer fra skolenes eksterne kursvirksomhet, andre fra overskudd på ordinær drift. Koalisjonen mener dette må vurderes i egen sak før vedtak om fondsmidlene treffes. Vi tar derfor ut fylkesrådmannens forslag om å trekke inn 10 mill. kr fra de videregående skolenes fond i 2014, og ber om at dette blir tatt opp i en egen sak i opplærings- og helseutvalget og fylkesutvalget, hvor prinsipper for fondsbruk på skolene blir tatt særlig opp. Her bør også organiseringen av den eksterne kursvirksomheten vurderes nærmere, og sees opp mot f.eks. Rogalandsmodellen for organisering av de videregående skolenes oppdragsvirksomhet. Vi går videre inn for en generell styrking av videregående skole med 11 mill. kr. Samlet gir dette en styrking av de videregående skolene i Hordaland med 21 mill. kr Skolebruksplanen ble vedtatt av fylkestinget i mars i år. Blant de skolene som i følge denne skal slås sammen er de to videregående skolene i Bømlo kommune. Da kommunen her har planlagt ny ungdomsskole, er det i gang en god prosess mellom fylkeskommunen og Bømlo kommune om et eventuelt salg av Bømlo videregående skole. Vi forstår at lokalsamfunnet og kommunen er utålmodige etter å komme i gang med sammenslåingen. Samtidig må vi se skolebruksplanen som en helhet, og som organisasjon trenger vi tid på å gjennomføre skolebruksplanen. Det er viktig for koalisjonen at fylkeskommunen er proaktiv i prosessen, og at inntekter fra salg øremerkes planlegging og investering på Rubbestadneset. Egen sak fremmes for politisk behandling i løpet av våren 2014, med den hensikt at slike midler kan bidra til en raskere oppstart av prosessen med sammenslåing av disse skolene enn det som nå er forutsatt. 3.2 Samferdsel Koalisjonen er svært tilfreds med at FrP/H-regjeringen har videreført ordningen med rentefrie lån til utbygging av fylkesveinettet. For Hordaland gir dette en økt investeringsramme på 176 mill. kr i Det økte økonomiske handlingsrommet gjør at vi kan fremskynde de tre fylkesveiprosjektene som fylkesrådmannen hadde utsatt til 2017 i sitt budsjettframlegg. Vi tar inn igjen prosjektene FV158 Grindavoll- Lepsøy i Os (66 millioner), Storskaret-Arefjordspollen i Fjell (152 millioner) og undergang Ringheimsvegen på Voss (17 millioner), - alle med oppstart i FrP/H/V legger til grunn at de økte rammene til fylkesveinettet vil bli videreført i resten av stortingsvalgperioden, men vil komme tilbake til en ny prioritering av aktuelle strekningsvise fylkesveiprosjekt ved behandling av 2015-budsjettet. Målsettingen er en opprusting av infrastrukturen i hele fylket. Det er fortsatt et stort etterslep på vedlikehold og mindre rehabilitering på fylkesveinettet i Hordaland. I fylkesrådmannens forslag er det bare funnet rom til å møte halvparten av de behovene som Statens Vegvesen har meldt inn. Fylkeskommunene har arvet en nærmest umulig oppgave fra staten i forbindelse med regionreformen i Koalisjonen ser imidlertid at den øremerkede satsingen på fylkesveinettet fra FrP/Hregjeringen gir rom for å øke standardhevingstiltakene på fylkesveinettet med 70 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett fra fylkesrådmannen. I tillegg gir økte rammer på samferdsel rom for følgene hovedprioriteringer; 10 millioner til pendlerparkering

24 FrP/H/V satser offensivt på pendlerparkering. Vi vil styrke muligheten innbyggerne i omegnskommunene og bydelene i Bergen har for å bruke kollektivtilbudet inn mot Bergen sentrum. Vi forventer en stor befolkningsvekst i Bergensregionen og dermed høy trafikkvekst i årene som kommer. Dette må vi allerede nå ta høyde for, og setter derfor av 10 mill. kr til utbygging av pendlerparkering. Midlene forutsettes brukt i spleiselag med aktuelle kommuner/private aktører. Ny ruteproduksjon Koalisjonen legger til grunn en økt ruteproduksjon på 40 mill. kr i Dette fordeler seg på 30 mill. kr i økt bussruteproduksjon og kr 10 mill. til ny hurtigbåtrute Knarvik-Bergen. I tillegg medfører nye kontrakter på hurtigbåtrutene ellers i fylket en standardheving med nytt båtmateriell. Vi sender med dette et sterkt signal om at alle frigjorte midler og økte inntekter i kollektivsektoren kanaliseres inn til flere avganger og økt kapasitet. Et eksempel på dette er at forventet nettoinntekt på 10 mill. kr fra reklameprosjektet i kollektivsektoren øremerkes økt ruteproduksjon. En rapport utarbeidet av Urbanet Analyse viser at behovet for overføringer til kollektivtransporten kommer til å øke dramatisk de neste 20 årene. Flere og flere velger å reise kollektivt, og vi gjør nå alt vi kan for å bygge ut kapasiteten på en bærekraftig måte. Fylkeskommunen har, gjennom Skyss, gjort mye allerede for å utnytte kapasiteten i kollektivsystemet i Hordaland. Det er innført stamruter, det bygges kollektivfelt, det er kommet på plass flere salgskanaler for billetter og det holdes et generelt høyt trykk på produktutvikling og -forbedring. 5 millioner til ladestasjoner og miljøknutepunkt Fjøsanger Antallet elbiler i Hordaland er doblet det siste året, og V/H/FrP setter av 5 mill. kr til ytterligere satsing på ladepunkt. Midlene bør brukes i samarbeidsprosjekt med kommuner og private aktører. Klimautfordringene er et felles ansvar for enkeltmennesker, næringsliv, kommuner, fylkeskommuner og staten. Som en del av denne satsingen vil koalisjonen bidra til etablering av knutepunkt for nullutslippsbiler der hurtigladestasjoner og hydrogenstasjon blir samlet på et sentralt punkt i Bergen. Dette forutsetter et samarbeidsprosjekt mellom private aktører og Bergen kommune. 3.3 Kultur og ressurs Innen dette området legger koalisjonen inn en økning på kr til oppfølging av Museumsplanen for Hordaland. Samlet løyving blir etter dette 2,1 mill. kr til formålet. Koalisjonen legger også inn et tilskudd på kr til alle kommuner som utarbeider kulturminneplan. Pr. i dag er det 27 kommuner i Hordaland som ikke har oppdaterte kulturminneplaner, og dette resulterer i unødvendig mange innsigelse i arealsaker i de aktuelle kommunene. FrP/H/V legger opp til en årlig ramme på 1 mill. kr til formålet de neste tre årene. Videre legger FrP/H/V inn en vesentlig styrking av friluftslivssektoren i 2014-budsjettet. Tilskuddet til Vestkystparken blir økt med kr I tillegg får Bergen og Omland Friluftsråd økt sitt driftstilskudd med kr som følge av utvidet virkeområde med to nye kommuner, Kvam og Osterøy. Det legges også inn 1 mill. kr i tilskudd til innkjøp av ny servicebåt som skal betjene friluftsområdene i disse kommunene. Koalisjonen legger også inn igjen 1 mill. kr på posten for tilskudd til idrettsanlegg i fylket. Satsingen på både friluftsliv og idrett er forankret i folkehelseperspektivet. Videre legger koalisjonen inn 1 mill. kr i 2015 til avdrag- og rentekostnader knyttet til flytting av Hordaland Teater fra Stend til sentrum. Det bes om en egen sak vedr. flyttingen i løpet av Her må rammer for flytteprosessen, inkludert investeringsbehov klargjøres. 3.4 Regional utvikling Koalisjonen slutter seg til hovedprioriteringene på området. En ønsker likevel å målrette og spisse bruken av regionale utviklingsmidler. Det tas derfor sikte på en gjennomgang av forholdet mellom HFK og de forskjellige organisasjoner og nettverksprosjekter innen feltet. Det bes derfor om en gjennomgang og prinsippsak om både støttebeløp og oppdragsbeskrivelse. Koalisjonen vil understreke viktigheten av arbeidet med Global Centres of Expertise, og vil uttrykke støtte til de to initiativene som er under arbeid. 3.5 Inndekning

25 Økt satsing på pendlerparkering, ladestasjoner og fremskynding av investeringsprosjekt på fylkesvei er dekket inn ved redusert overføring fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett, dvs. endret anvendelse av 20,1 mill. kr fra økt tilskudd til fylkesveinettet fra FrP/H-regjeringen. Økt ramme til videregående skole og enkeltposter på kultur- og ressursområdet er i hovedsak dekket inn gjennom redusert avsetning til disposisjonsfond med 24 mill. kr. Rest disposisjonsfond i 2014-budsjettet blir etter dette 12 mill. kr. 4. Driftsbudsjett 2014 talldel Økte kostnader / Reduserte inntekter Reduserte kostn. / Økte inntekter DRIFTSBUDSJETT Opplæring & Helse Ikke nedtrekk fond vgs Generell styrking videregående skole Takstøkning tannhelsetjenesten Ungt entreprenørskap Korrekt tilskudd private skoler (skal være ,-) Samferdsel Innfartsparkering - spleiselag med kommunene/private Ladestasjoner el-bil - herunder prosjekt miljøknutepunkt Fjøsanger Kapitalkostnad v/fremskynding av investeringsprosjekt fylkesvei Finansiering via endret anvendelse av økt tilskudd fylkesvei FrP/H-regjering Økt ruteproduksjon kollektiv som følge av reklameprosjekt Nettoinntekter fra Prosjekt reklamefinansiering av kollektivsektoren Kultur & Ressurs Museumsplanen - økt ramme Friluftsformål - utviding med to kommuner i BOF Friluftsformål - tilskudd ny båt v/utviding av virkeområde BOF Vestkystparken Kulturminneplaner (engangstilskudd pr til kommunene) Tilskudd til idrettsanlegg Generelt Redusert disposisjonsfond, rev. budsjettinnstilling fra fylkesrådmannen (redusert fra 36 mill. kr til 12 mill. kr) Sum Investeringsbudsjett Investeringsprosjekt fylkesvei FV158 Grindavoll-Lepsøy, Os Storskaret-Arefjordspollen, Fjell Undergang Ringheimsvegen, Voss Sum investering Effekt i driftsbudsjett fylkesvei Renteeffekt investering, 2,5% Avdrag investering, 30 år Sum kapitalkostnad Finansiering Rentekompensasjon stat 176 mill./år Andel av økt statlig tilskudd fylkesvei

26 Sum Halv rente- og avdragseffekt første år av investering

27 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak Arkivnr. 111 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Kultur- og ressursutvalet Opplærings- og helseutvalet Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato ÅRSBUDSJETT 2014 / ØKONOMIPLAN SAMANDRAG Som grunnlag for budsjetthandsaminga ligg det føre følgjande dokument: Budsjettgrunnlag datert 10. oktober 2013 Talhefte datert 10. oktober 2013 Revidert budsjettgrunnlag datert 1. november 2013 FORSLAG TIL INNSTILLING 1 a) Investeringsbudsjettet for 2014 vert vedteke med slike rammer: kr Bruk av lånemidlar Tilskot og refusjonar m.m Salsinntekter Bruk av avsetjingar Midlar frå driftsbudsjettet SUM INNTEKTER

28 Disponert slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj Opplæring Tannhelse Regional utvikling Bybaneutbygging Fylkesvegar Andre samferdselsføremål Kultur SUM INVESTERINGSUTGIFTER Utlån og forskotteringar Avsetjingar SAMLA FINANSIERINGSBEHOV b) Driftsbudsjettet for 2014 vert vedteke med følgjande rammer: Frie inntekter (skatt, rammetilskot) Finansutgifter netto Fondsavsetjingar netto Til finansiering av utg. i investeringsbud TIL FORDELING DRIFT Fordelt slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. netto Opplæring netto Tannhelse netto Regional utvikling netto Fylkeskommunal næringsverksemd netto Samferdsel netto Kultur netto FORDELT PÅ SEKTORANE netto Tilleggsløyvingskonto Lønsavsetjing TIL SEINARE FORDELING Låneopptak a) Fylkestinget godkjenner låneopptak på 1 151,59 mill. kr. b) Fylkestinget godkjenner låneopptak på inntil 175 mill. kr til bompengeprosjektet E134 Stordalstunnelen. Avdragstid er maksimalt 15 år. c) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 500 mill. kr. 3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøp Gruppestønad til fylkestingsgruppene kr Stønad pr. representant i gruppa kr Frikjøp pr. representant kr Disponering av IT-løyving Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% av IT-løyvingane i økonomiplanperioden.

29 5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenesta Fylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 3 % frå Kollektivtakstane Kollektivtakstane vert vedtekne i samsvar med oppstillinga i budsjettgrunnlaget side Arkeologiske tenester Timeprisen for arkeologiske tenester vert fastsett til kr 700. Økonomiplanen for Fylkestinget godkjenner det utsende forslaget til økonomiplan. Rune Haugsdal fylkesrådmann Johnny Stiansen økonomidirektør

30 FYLKESRÅDMANNEN, : Fylkesrådmannen la fram budsjettgrunnlaget for 2014 den 10. oktober. 14. oktober vart statsbudsjettet lagt fram. Etter at innhaldet i statsbudsjettet var kjent, har fylkesrådmannen gått gjennom fylkesbudsjettet på nytt, og gjort nokre mindre justeringar. Dette er omtalt i notat av 1. november - Revidert budsjettgrunnlag. 24 mill. kr er foreslått sett av til disposisjonsfond, dvs. står til fri disposisjon i den vidare budsjetthandsaminga. Hovudarbeidsmiljøutvalet hadde oppe budsjettgrunnlaget på møtet den Det vart peika på at midlane på posten Aktiv kvar dag er viktige for arbeidsmiljøet. Fylkesrådmannen har lagt inn ein auke på kr på denne posten i revidert budsjettgrunnlag. I sak 42/13 slutta fylkestinget seg til det reviderte bompengeopplegget for E134 Stordalstunnelen. Fylkeskommunen er bompengeselskap for dette prosjektet, og fylkestinget må gjere vedtak om låneopptak. Dette er teke med under punktet om låneopptak i budsjettvedtaket. Som grunnlag for budsjetthandsaminga ligg det altså føre følgjande dokument: * Budsjettgrunnlag datert 10. oktober 2013 * Talhefte datert 10. oktober 2013 * Revidert budsjettgrunnlag datert 1. november 2013 I tillegg har informasjonstenesta utarbeidd eit samandrag av budsjettgrunnlaget frå 10. oktober. Det er venta at den nye regjeringa legg fram tilleggsproposisjon til statsbudsjettet seinast 8. november.

31 Arkivsak: FYLKESRÅDMANNEN: 12. NOVEMBER 2013 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Revidert budsjettgrunnlag 1. november Revidert budsjettgrunnlag vart lagt fram med bakgrunn i statsbudsjettet frå regjeringa Stoltenberg II som vart lagt fram 14. oktober Regjeringa Solberg la fram tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2014 den 8. november Fylkesrådmannen foreslår i dette tillegget til budsjettsaka nokre budsjettendringar som følgje av forslaga som kjem fram i tilleggsproposisjonen. Inntektssida Fylkesvegar Regjeringa foreslår å auka dei frie inntektene til fylkeskommunane med 280 mill. kr til 780 mill. kr grunngjeve i behovet for opprusting og fornying av fylkesvegane. Med same fordeling som i forslaget frå Stoltenbergregjeringa vil dette gje Hordaland fylkeskommune om lag 32 mill. kr ekstra. Rentekompensasjonsordning for fylkesveginvesteringar Regjeringa foreslår å vidareføra ordninga med rentekompensasjon for fylkesveginvesteringar. Hordaland fylkeskommune får ei årleg ramme som rentekompensasjonen vert rekna ut frå på 176 mill. kr. Rentekompensasjonen vert rekna ut etter rentesatsane i Husbanken. Fylkesrådmannen har ikkje foreslått endringar i fylkesveginvesteringane som følgje av dette. I budsjettgrunnlaget frå oktober vart det heller ikkje foreslått endringar som følgje av at regjeringa Stoltenberg II ville avvikla denne kompensasjonsordninga. Investeringsprogrammet følgjer i stor grad handlingsprogrammet til regional transportplan. Renta i Husbanken er auka frå 1. mars 2014 med 0,5% slik at inntektene frå kompensasjonsordningane kan aukast. I tillegg til fylkesveginvesteringane er det kompensasjonsordning for skulebygg. Vidareføring av ordninga på samferdselsområdet og auka husbankrente gjer at inntektene på rentekapitlet kan aukast med 7,25 mill. kr. Auka deflator I tilleggsproposisjonen er deflatoren (samanvegd løns- og prisindeks) auka med 0,1% frå 3,0% til 3,1%. Dette aukar rammetilskotet for Hordaland fylkeskommune med om lag 5,25 mill. kr. Auka lærlingtilskot Regjeringa foreslår å auka basistilskotet med om lag kr pr. lærekontrakt og å stimulera fleire verksemder til å teikna kontraktar. Rammetilskotet for fylkeskommunane er auka med 79 mill. kr til dette, og ein har så langt lagt til grunn at Hordaland vil få om lag 7,5 mill. kr av dette.

32 Oppsummering Fylkesvegar - etterslep Rentekompensasjon Auka deflator Auka lærlingtilskot Sum 32,00 mill. kr 7,25 mill. kr 5,25 mill. kr 7,50 mill. kr 52,00 mill. kr Utgiftssida Fylkesrådmannen foreslår nedanfor fordeling av summen på 52 mill. kr. Standardhevingstiltak I budsjettgrunnlaget er det sett av 58 mill. kr til standardhevingstiltak på fylkesvegane. Fylkesrådmannen foreslår å auka denne summen til 90 mill. kr, finansiert med dei auka midlane på 32 mill. kr ved overføring av driftsmidlar til investeringsbudsjettet. Auka lærlingtilskot Fylkesrådmannen foreslår å setja av 8 mill. kr som følgje av auka basistilskot for lærlingar og stimuleringstilskot til nye verksemder som tek inn lærlingar. Fylkesrådmannen vil koma attende til dette når kriteria for stimuleringstilskotet er nærare klarlagde. Disposisjonsfond Restsummen på 12 mill. kr vert foreslått sett av på disposisjonsfond som dermed aukar frå 24 til 36 mill. kr. Oppsummering Driftsmidlar til investering Auka lærlingtilskot Disposisjonsfond Sum 32,00 mill. kr 8,00 mill. kr 12,00 mill. kr 52,00 mill. kr Regionale utviklingsmidlar I tilleggsproposisjonen frå regjeringa er det forslag om m.a. å redusera posten «Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling» med 430 mill. kr eller med vel 25%. Regjeringa vil koma attende til fordelinga av denne budsjettposten i tilskotsbreva til dei einskilde fylkeskommunane. I revidert budsjettgrunnlag var det rekna med auke i denne posten med 9,4 mill. kr. Fylkesrådmannen vil koma attende til budsjettet for regionalt utviklingsprogram når tilskotsbrevet frå departementet ligg føre. Oppretting av feil i Revidert budsjettgrunnlag I Revidert budsjettgrunnlag var det lagt til grunn feil tal ved utrekning av tilskotet til Festspillene i Bergen. Det var lagt til grunn redusert tilskot på kr Det rette skal vera eit auka tilskot på kr slik at fylkesrådmannen foreslår å auka tilskotet til Festspillene i Bergen med kr samanlikna med Revidert budsjettgrunnlag. Tilskotet frå fylkeskommunen i 2014 til Festspillene i Bergen vert etter dette kr

33 Tabell over endringane kr Utgifter Inntekter Netto Tilleggsløyvingskonto fylkesutvalet Lærlingtilskot Kunstinstitusjonar: Festspillene Rammetilskot Rentekompensasjon Overføring til investeringsrekneskapen Til disposisjonsfond SUM

34 Bergen, Medlemmer av fylkestinget, Hordaland fylkeskommune, Budsjettuttale frå Utdanningsforbundet Hordaland Fylkesbudsjett for 2014 og økonomiplan for I denne uttalen ønskjer Utdanningsforbundet å greie ut om konsekvensar av kutt i budsjettet for 2014 og bakgrunnen for krava våre. Reduksjon i budsjett for opplæring Budsjettforslaget for 2013 gav stramme rammer for dei vidaregåande skulane i fylket. Etter politisk handsaming vart det varsla nedtrekket på om lag 10 millionar tilbakeført etter kloke vedtak av fylkespolitikarane. Budsjettframlegget for 2014 gir dessverre dårlege signal i år også. Nedtrekk på 12 mill kan slik økonomien til opplæring er no, få dramatiske konsekvensar for det som er hovudmålet for den vidaregåande opplæringa ; auka læringsutbytte og gjennomføring. Mistilhøvet mellom ambisjonar og økonomisk realitetar vert forverra i åra framover, og dette er frustrerande både for skuleleiarar og lærarar som skal realisere fylkeskommunalt vedtekne ambisjonar om auka læringsutbyte og satsing mot fråfall. Det er utsikter til at nedskjeringane vil halde fram og til og med bli endå sterkare i åra framover. Utdanning er investering i framtida, og såleis er det avgjerande at politikarane no tek ansvar på tvers av partilinjene. Slik Utdanningsforbundet ser det, må ein for budsjettet anten investere det minimum som trengst for å realisere mange av dei ambisiøse planane, eller gjere smertefulle val mellom ulike onder, og ta ansvaret for desse vala i ettertid. Det er umogeleg å halde oppe 1

35 ein god og desentralisert skulestruktur, satse massivt mot fråfall og realisere ambisiøse samferdsleprosjekt innafor dei budsjettrammene ein no legg opp til. Me veit at det fylkeskommunale økonomiske handlingsrommet i høg grad også handlar om utilstrekkelege statlege overføringar. Nettopp difor er det viktig at fylkespolitikarar set dei systemiske utfordringane på dagsorden. Alle både folkevalde, tilsette, elevar og føresette må stille grunnleggjande spørsmål om rammevilkår og konsekvensar på den politiske dagsorden i åra framover. Satsing mot fråfall, auka læringsutbytte og gjennomføring? Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune for er auka læringsutbytte og fullføring. Hordaland fylkeskommune har vore eit føregangsfylke med omsyn til satsing mot fråfall. Det er høgst usikkert kor mykje statlege midlar som vert tilført skulane i framtida. Fleire av innsparingstiltaka som vert nytta i HFK i dag, går allereie hardt ut over elevar som er i faresona for fråfall. Tiltaka for auka gjennomføring som er lista opp i forslag til budsjett 2014, er gode. Utdanningsforbundet ser at tiltaka er naudsynte dersom ein skal nå målet om 80 % gjennomføring i Grunngjevinga for eit nedtrekk i ramma på 10 mill. kr hausten 2014, er at det er venta nedgang i elevtalet og auke i talet på lærekontraktar. Ordninga med stykkprisfinansiering fører då til at fleire skular vil få mindre pengar i Dette vil i urimeleg grad gå ut over skular der fråfallet allereie er stort. Skuleleiarar vil prøve å spare inn der dei kan, og uheldige innsparingar på lærartimar vert lett ein konsekvens. Dei tre tiltaksområda som får særskild merksemd skuleåra er klasseleiing, vurdering for læring og bruk av IKT i læringsarbeidet. Når økonomien vert dårlegare, er det viktig å gjere rette prioriteringar. Ein ikkje til dømes ikkje satse på vurdering for læring, og gje så stamme budsjett til skulane at rektorar kuttar i lærartimar og etablerer praksis som gjer at kutt i lærartimar vert den lettaste måten å spare pengar på. Læraren er viktig og spelar kanskje den største rolla i arbeidet mot fråfall. Tett oppfølging på skulen og på praksisplassar er avgjerande for ei meiningsfull og utviklande vurdering og gode relasjonar som skapar tryggleik og gode læringsmiljø for elevane. I alle tiltaka for auka gjennomføring 2

36 som er lista opp i forslaget til budsjett, ser me at tett oppfølging av fagleg kompetente lærarar er avgjerande for det utbytte elevane kan få. Media har i det siste fokusert på at det er aukande fråfall også på studiespesialiserande. Stykkprisfinansieringa gjer at mange studiespesialiserande skular overfyller klassane elevar er ikkje uvanleg på mellom anna sentrumskulane. Når ein har så store klassar, vert det vanskeleg til å sjå den einskilde eleven. Lærarane har ansvar for elevsamtalar, fagsamtalar, vurdering og eigenvurderingssamtalar mm. Hordaland fylke kan ikkje ha som mål å auke elevtalet i klassane meir. Det er ikkje foreineleg med økonomiplanen der ein ønskjer å auke fullføringsprosenten frå dagens 71,5 til 80 % i Systemet med fritt skuleval gjer at såkalla Ny Giv- elevar ikkje vert likeleg fordelt mellom dei vidaregåande skulane. Skulane med dei lågaste inntakspoenga får flest av dei svake elevane. Desse skulane må treng ekstraløyvingar til oppfølging. Samanslåing av yrkesfaglege klassar i fellesfag som norsk og matematikk Høgst alarmerande er den årelange praksisen med å slå saman yrkesfaglege klassar i fellesfaga og no også i yrkesteori. Undersøkingar som Utdanningsforbundet har hatt på alle dei vidaregåande skulane i fylket, viser at samanslåing av klassar i fellesfag som norsk og matematikk på yrkesfag er svært mykje brukt. Dette innsparingstiltaket går hardt ut over kvaliteten på undervisninga, og gjer det svært vanskeleg å yrkesrette fellesfagundervisninga. Når elevtalet i gruppa vert dobla og lærarane skal yrkesrette til dømes engelsk både for frisørar og bilmekanikarar samstundes, vert dette ei bortimot umogleg oppgåve. Med eit stadig nedtrekk i budsjetta for skulane, vil store grupper bli ein av konsekvensane. Det blir då lite høve til individuell tilpassing for einskildeleven. Altså mindre tid til oppfølging av elevar med særskilde behov. Heilt konkret vil eit nedtrekk på opplæringssektoren, saman med ordninga med stykkprisfinansiering og karakterbasert fritt skuleval, gjere det svært vanskeleg å planleggje drifta ved dei einskilde skulane. Stykkprisfinansieringa gjev nye spørsmål om fordelinga av midlane. Vi veit gjennom HFK at det er lagt inn justeringar (ekstraløyvingar) for 3

37 distriktskular, og at ein også har ein tilskotskonto til dei med få parallellar. Spørsmålet er om dette er tilstrekkeleg. Prosjekt til fordjuping samarbeid skule og- praksisplass Faget prosjekt til fordjuping PDF, er eit stort fag på yrkesfag 6 timar på VG1 og 9 timar på VG2. Elevane skal plasserast ut i bedrifter og på institusjonar for å få djupare kjennskap til ein mogleg arbeidsplass i framtida. På desse praksisplassane er det særs viktig at lærarane har tett oppfølgjing av kvar elev. Mellom anna for å sikre at dei er tatt godt vare på, og at dei får rett undervisning/praksis og vurdering. Det er svært øydeleggande for motivasjon og læring dersom samarbeidet skule og praksisplass ikkje fungerer. Mange elevar kjenner då at faget vert meiningslaust og dei fell frå. Utdanningforbundet er særs uroa for dette faget. Det har spreidd seg ein uheldig praksis i fylket der fleire skular særleg store yrkesfagskular med stramme budsjett, vel å kutte i lærartimar som lagt ut for såleis å spare pengar. Så godt som alle skulane har eit lite kutt på om lag ein time på VG2, men altfor mange kuttar mykje meir. Dette fører til at elevar får lite eller ikkje oppfølging på praksisstaden. Elevar som treng særskild oppfølging og som ikkje kan vere ute i praksis, vil heller ikkje få tilbod om relevant undervisning på skulen. Fleire av praksisplassane har meldt at dei ikkje ønskjer å ta inn elevar dersom dei får ansvar for vurderingsarbeid som dei ikkje har føresetnader til å gjere. Utan praksisplassar, har ikkje dette faget noko framtid. Utdanningsforbundet meiner at faget er særs viktig for gjennomføring dersom det er tett samarbeid mellom skule og praksis. Då er det oppsiktsvekkjande at økonomien til skulane i fylket skal vere så dårleg at skuleleiarar ser på PDF som eit fag der det er mogleg å spare pengar. Dette går ut over elevane, og gjer arbeidet med auka gjennomføring svært vanskeleg. Minoritetsspråklege elevar OT/PPT uttrykkjer sterk uro for denne elevgruppa. Minoritetsspråklege elevar har eit meiningslaust stort fråfall i vidaregåande opplæring. I budsjettframlegget kjem det ikkje fram øyremerka tiltak for denne gruppa. Dersom politikarane verkeleg meiner at desse elevane skal gjennomføre, må dette komme tydeleg fram i budsjetta. Alle som får 4

38 opplæringsoppgåver for elevar med eit anna morsmål, treng naudsynte ekstraressursar og tid for å kunne fokusere særskilt på læringa til desse elevane. Dersom ein ikkje sørgjer for gjennomføring også for dei minoritetsspråklege, kan det få store samfunnsmessige konsekvensar. Nybygg, eksisterande bygg og utstyr på skulane Fleire skular er no inne på investeringsbudsjettet for Det er også sett av midlar til inneklimatiltak og brannsikringstiltak for dei vidaregåande skulane. Nybygga er dristig satsing for framtida. Det er også mange uløyste behov i eksisterande skulebygg, der fleire skular ikkje held mål etter helsevernlova og forskrifta om godkjende bygg. Utstyrssituasjonen for yrkesfag er uakseptabel. Ein må kunne tilby praktisk opplæring med moderne utstyr slik næringslivet krev. Etter at Arbeidstilsynet hadde varsla tilsyn med dei vidaregåande skulane i HFK, fann dei feil og manglar i utstyr på alle skulane. Det er mykje utdatert og til dels farleg utstyr i verkstadene. Det kom pålegg om utbetringar og utskiftingar for å oppfylle forskriftene. Særleg på skular som ikkje har eigne midlar, er det fylket sitt ansvar både å sikre tryggleik og syte for tidsmessig utstyr. Konsekvensane av budsjettkutta for opplæringssektoren i 2014 Å utsetje opplæringssektoren for endå eit budsjettkutt - denne gong ei innsparing på 12 millionar - er slik me ser det, politisk uansvarleg. Dei vidaregåande skulane i Hordaland har alt i dag eit samla underskot på 34 millionar. I tillegg melder skulane om at programområda i utgangspunktet er underfinansiert og at elevsatsen er for låg. Den einskilde skulen må ta ei eventuell ny innsparing ved å overfylle klassar å slå saman klassar i fellesfaga (norsk, samfunnsfag, engelsk..osv) i yrkesfag å redusere lærartimar knytt til faget Prosjekt til fordjuping å ikkje setje inn tiltak som kan auke gjennomføring for utsette elevar som til dømes minoritetsspråklege ikkje setje inn vikarar når lærarar er borte 5

39 Utdanningsforbundet vil sterkt åtvare mot dette dersom hovudmålet for skuleåret er auka læringsutbytte og fullføring. Difor må Fylkestinget no gjere nødvendige vedtak i samband med budsjetthandsaminga: Fylkestinget må dette året vedta at skulane ikkje skal slå saman klassar i fellesfaga. Fylkestinget må syte for at elevane på yrkesfag får alle timane dei har krav på i faget Prosjekt til fordjuping. Fylkestinget må sikre at det er ressursar nok på budsjettet til å vedlikehalde skulane og modernisere utstyr ikkje minst på skular med yrkesfag. Fylkestinget må syte for at skular/klassar med minoritetsspråklege elevar får tildelt tilstrekkelege ressursar. Fylkespolitikarane må ta på alvor konsekvensane av den årvisse nedskjeringa på skulebudsjettet. Med helsing Utdanningsforbundet Hordaland (sign) Turid Strømmen Leiar medlemsråd VGO 6

40 HORDALAND FYLKESKOMM Økonomiavdelinga SÆRUTSKRIFT Arkivsak Arkivnr. 111 Sakshandsamar Vetlesand, Nils E. Saksgang Møtedato Saknr. Hovudarbeidsmiljøutvalet /13 ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Hovudarbeidsmiljøutvalet VEDTAK Hovudarbeidsmiljøutvalet tek Budsjett 2014 Økonomiplan til orientering. Hovudarbeidsmiljøutvalet vil understreke at Hordaland fylkeskommune framover står i ein krevjande omstillingsprosess. Dette krev at Hordaland fylkeskommune må vere spesielt merksam på utviklinga av arbeidsmiljøet i organisasjonen. Hovudarbeidsmiljøutvalet støtter fylkeshovudverneombodet i at midlane til Aktiv kvar dag vert auka til kr Desse midlane omfattar alle tilsette i Hordaland fylkeskommune og fører bevist til auka trivsel og aktivitet i dei forskjellege kollegia. RETT UTSKRIFT: DATO: 25. november 2013

41 HORDALAND FYLKESKOMM Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Fylkestinget Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 12. november /015/INGTAKL Fråsegn til fylkesrådmannens budsjettforslag for 2014 TILSKOT TIL FYLKESELDRERÅDET. Ein registrerar at FYEL er tildelt kr FYEL hadde søkt om å få auke tilskotet frå kr til kr Når ein ser at Fellesfunksjonar går ned med heile kr. 32 mill., og FYEL får ein uke på ca. 8 %, må ein seie seg nøgd med auken. TANNHELSETENESTA FYEL har i mange år vore oppteken av tannhelse tilliks med dei fleste fylkeseldreråda i Norge. Tannhelse bør vere ein del av den medisinske behandlinga saman med resten av kroppen, og sjølv om dette i dag gjeld dei som bur på institusjonar eller har heimesjukepleie, er dette ikkje godt nok. Heimebuande eldre bør og få del i denne tenesta. Dette bør Fylkeskommunen gjere noko med og øve påtrykk ovanfor Regjeringa. I tillegg har FYEL også tidlegare uttalt at institusjonsbuarar og dei som har heimesjukepleie, i størst mogeleg grad bør unngå å reise lange strekningar for å kome til tannhelseklinikk. Dette gjeld serleg ute i distrikta. Tannhelsetenesta må ha fokus på dette. FOLKEHELSE Lov om folkehelse tek m.a. sikte på at eldre menneske skal kunne bu heime så lenge dei ynskjer og er i stand til det. Dette fordrar både at heimen vert tilrettelagd for det, og at den fysiske fostringa vert lagd til rette for den einskilde. Ei rekkje tiltak som fylkeskommunen har ansvar for, gjer dette mogeleg. Tilskot til helsekoordinatorar er eit slikt tiltak. Slike tilskot skal halde fram også til og med 2017, og det seier FYEL seg godt nøgd med. Ein er likevel uviss på om overgang frå eit fast tilskot til kommunane (kr pr kommune), til tilskot etter innbyggjartal, kan føre til at kommunar med lågt innbyggjartal kan kome dårlegare ut. Dette vil FYEL fylgje nøye med på i tida som kjem. FYEL merkar seg og at avsetjing til arbeidet med folkehelse berre aukar med 1.5 %, frå ca. kr. 5 mill til ca. kr. 5.1 mill. Dette er etter FYEL si meining ein for liten auke, og ein bør i åra som kjem auke dette monaleg.. FYEL ser og at fylkeskommunen får tildelt eit statleg, øyremerka tilskot til «førebyggjande helsearbeid gjennom fysisk aktivitet» på kr for Etter FYEL si meining er dette ein altfor liten sum til eit slikt tiltak. Fylkeskommunen bør oppmode Helsedirektoratet om å auke denne summen monaleg i åra som kjem. Elles merkar FYEL seg at tilskot til friluftsføremål vert auka med mest 15 % frå 2013 til 2014, og det seier FYEL seg nøgd med då tilskot til friluftsføremål så avgjort gjer sitt til førebyggjande arbeid. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: hfk@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

42 SAMFERDSEL Fylkeskommunen har ansvar for fylkesvegnettet. Så langt FYEL kan sjå, står det ikkje eitt ord om gangvegar og sykkelstiar i dette budsjettet. Serleg gangsvegar er naudsynt for dei eldre slik at ein ikkje utset seg for fåre når ein går langs sterkt traffikerte vegar. FYEL oppmodar samferdselsetaten om å ta dette inn som eit eige avsnitt i komande budsjett. Det såkalla «ombordtillegget» held fram med kr. 5.- for honnørbillett. Mange eldre har framleis vanskar med å handtere billettautomatar og å kome seg til kommisjonærar som sel billettar. At dei så skal betale kr. 5.- ekstra for å kjøpe billett om bord på bussane, synes FYEL er urettvist. Ein oppmodar samferdselsetaten om å sjå på dette ein gong til. FYEL har tidlegare gitt uttrykk for at ein på båtrutene bør kunne ha billetørar som går rundt og sel billettar til uføre og dei som er dårlege til beins. Dei har som regel vanskar med å bevege seg til billettkontor/-luke for å kjøpe billett. Dette bør samferdselsetaten sjå nøyare på. Fylkeskommunen bør når neste anbudsrunde skal iverksetjast syte for at alle fergjane som går i Hordaland skal ha universell utforming. KULTURFØREMÅL FYEL har merka seg at det no kjem ein Regional kulturplan for FYEL vonar at det kjem mange innspel til denne planen. Satsing på kultur er svært viktig for den eldre del av folket. Det gjeld m.a. «Den kulturelle spaserstokken» som kommunane har ansvar for, og det gjeld mange av dei budsjettpostane som fylkeskommunen har ansvar for. FYEL har merka seg at det generelt vert ei nedgang i løyvingane til kultur i Det er gledeleg at einskilde føremål får ein auke. FYEL merkar seg serskilt at tilskota til lokale kulturhus vert redusert. Dette bør ein unngå i seinare budsjettframlegg. Dei lokale kulturhusa er viktige elemelt i den lokale kulturformidlinga. Margot Bertheussen Leiar Fylkeseldrerådet Kopi: Gruppeleiarar 2

43 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Yrkesopplæringsnemnda /13 Opplærings- og helseutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 SAKNR. 63/13 MØTEDATO Plan for kompetanseutvikling tiltak 2014 Yrkesopplæringsnemnda Tom Knudsen/Roger Pilskog sette fram slikt forslag på vegne av NHO/LO: «Y-nemda slutter seg til rullering av plan for kompetanseutvikling. Y-nemnda ber om at tiltak ses i samanheng med dimensjonering og næringslivets behov» Røysting: Knudsen og Pilskog sitt forslag vart samrøystes vedteke TILRÅDING FRÅ YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA Fylkestinget sluttar seg til rulleringa av tiltaka for 2014 i Plan for kompetanseutvikling Yrkesopplæringsnemnda slutter seg til rullering av plan for kompetansutvikling. Yrkesopplæringsnemnda ber om at tiltak ses i samanheng med dimensjonering og næringslivets behov. Opplærings- og helseutvalet Rosalind Fosse sette fram følgjande forslag: «Y-nemnda si tilråding følgjer saka til Fylkestinget». Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Fosse sitt forslag vart samrøystes vedteke oversend Fylkestinget. INNSTILLING Fylkestinget sluttar seg til rulleringa av tiltaka for 2014 i Plan for kompetanseutvikling Y-nemnda si tilråding følgjer saka til Fylkestinget. Fylkesutvalet Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget sluttar seg til rulleringa av tiltaka for 2014 i Plan for kompetanseutvikling HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga

44 Arkivsak Arkivnr. 522 Saksh. Håkonsli, Monica Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING TILTAK 2014 NDRAG SA MA Denne planen viser strategi og tiltak som skal medverke til langsiktig og planmessig utvikling av kompetanse for skuleleiarar, undervisningspersonale,andre tilsette og sentrale aktørar i fag- og yrkesopplæringa. Strategiperioden går frå 2012 til 2015,men planen vil bli rullert årleg. Tiltaka i denne rulleringa tek utgangspunkt i strategien som ligg for perioden. Dei fem utviklings- og tiltaksområda er leiing, gjennomføring, vurdering, digital kompetanse og IKT i opplæringa. Tiltaka blir finansiert av både statlege og fylkeskommunale midlar. Rulleringa har vore utarbeidd i samarbeid med organisasjonane, og blei handsama på informasjons- og drøftingsmøte FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkestinget sluttar seg til rulleringa av tiltaka for 2014 i Plan for kompetanseutvikling Rune Haugsdal fylkesrådmann Vedlegg: Plan for kompetanseutvikling Svein Heggheim opplæringsdirektør FYLKESRÅDMANNEN, : Planen er i tråd med felles nasjonal strategi (Kompetanse for kvalitet) ved KS, lærarorganisasjonane, universiteta og statlege utdanningsmyndigheiter. Planen er forankra i fylkeskommunale føringar, mellom anna i tidligare vedtekne planar og strategiar, og har vore handsama i drøftingsmøte med organisasjonane. Utviklings- og tiltaksområde omfattar: - Leiing - Gjennomføring - Vurdering

45 - Digital kompetanse og IKT i opplæringa - Andre tilsette støttesystem Tiltak for 2014 For skuleleiarane vil det framleis vera deltakinga i det nasjonale rektorutdanningsprogrammet som utgjer den viktigaste satsinga, men i 2014 er det føreslått å auke talet på deltakarar for å sikre at tilbodet kan nå fleire. Det er og sett av midlar til kompetansehevingstiltak innanfor området pedagogisk leiing gjennom regionale leiarnettverk. Som ei oppfølging av arbeidet med NY GIV vil det i 2014 bli sett i verk skulebasert etterutdanning i samarbeid med Høgskulen i Bergen ved 5 vidaregåande skular i HFK. Målet er å gi lærarane konkrete tilnærmingar som kan bidra til å styrke elevane sine grunnleggjande ferdigheiter i lesing og skriving. Eit tilsvarande etterutdanningsopplegg vil bli sett i verk for 25 lærarar frå 5 skular for å auke kompetansen når det gjeld undervisning av minoritetsspråklege. Satsinga på skulebaserte læringsprosjekt for å utvikle ny praksis innanfor dei pedagogiske tiltaksområda vurdering og pedagogisk bruk av IKT vil halde fram og styrkast i Når det gjeld vidareutdanningstilbodet til lærarar er det i tiltaksplanen for 2014 føreslått å doble talet på lærarar som får tilbod om vidareutdanning som ein del av den nasjonale satsinga Kompetanse for kvalitet. Språkfag og realfag vil bli prioriterte, og det vil bli teke omsyn til skular i distrikta som treng breiare kompetanse for å sikre eit godt fagtilbod. Finansiering. Det er utarbeidd tiltaksplan med budsjett for Tiltaka er definert for ulike målområde, og er gruppert slik: - Lærarar - Andre tilsette i skole støttesystem - Fag- og yrkesopplæringa Frå statsbudsjettet blir det løyvd midlar til etter- og vidareutdanning i grunnopplæringa. Fylkesmannen i Hordaland vil få tildelt midlar til etter- og vidareutdanning innan prioriterte område. Desse midlane blir fordelt til skuleeigar på bakgrunn av søknad. HFK søkjer om midlar via fylkesmannen til prioriterte område, i tråd med vedlagt plan for kompetanseutvikling. Søknadene er ikkje ferdig handsama før 1. juni, og finansiering og aktivitet må justerast om HFK får mindre enn forventa.

46 Plan for kompetanseutvikling Strategi og tiltak 2014

47 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side 1 Plan for kompetanseutvikling Strategi og tiltak 2014 INNHALDSLISTE: Plan for kompetanseutvikling Overordna føringar Overordna nasjonale føringar Overordna fylkeskommunale føringar Mål og strategiar for kompetanseutvikling Nasjonale og lokale målsetjingar Strategiar for å nå målsetjingane Utviklings- og tiltaksområde Leiing Gjennomføring Vurdering Digital kompetanse og IKT i opplæringa Andre tilsette i skule - støttesystem Prioriteringar Etter- og vidareutdanning av lærarar Andre tilsette i skule støttesystem Fag- og yrkesopplæringa Oversikt over tiltak for kompetanseutvikling Lærarar Andre tilsette i skule støttesystem Fag- og yrkesopplæringa Finansiering

48 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side 2 Plan for kompetanseutvikling Denne planen viser målsetjingar, strategiar og tiltak som skal medverke til langsiktig og planmessig utvikling av kompetanse for skuleleiarar, undervisningspersonale, andre tilsette og sentrale aktørar i fag- og yrkesopplæringa 1. Strategiperioden går frå , men planen vil bli rullert årleg i perioden. Planen vil vere ein reiskap for å nå vedtekne nasjonale og fylkeskommunale mål. I løpet av strategiperioden blir det laga fire årlege tiltaksplanar. Denne planen vil avløyse Plan for kompetanseutvikling Strategidokumentet definerer tre sentrale omgrep knytt til kompetanseutvikling: kompetanse, etterutdanning og vidareutdanning. Kompetanse er kunnskap som er omsett til dugleik, gjennom handling og erfaring (jf. Fylkesplan for Hordaland). Ei form for kompetanseutvikling er etterutdanning, som femnar all utdanning som ikkje gir kompetanseutvikling i form av studiepoeng, men som styrkjer den enkelte sin realkompetanse. Etterutdanninga skal vere praksisnær, vare over noko tid og innebere refleksjon og utprøving mellom samlingane med bruk av arbeidsplassen som læringsarena. Ei anna form er vidareutdanning, som gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskulenivå. Dette er tilrettelagte enkeltemne eller vidareutdanningsprogram på lågare eller høgare grad. Vidareutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordningar og gir utteljing i form av studiepoeng. 1.0 Overordna føringar Plan for kompetanseutvikling tar utgangspunkt i nasjonale og lokale dokument. I den årlege rulleringa vil planen bli justert ved eventuelt nye føringar. 1.1 Overordna nasjonale føringar Stortingsmelding 16 ( ) og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmelding 20 ( ) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen Stortingsmelding 30 ( ) Kultur for læring Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skulen Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningslinja NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Kompetanse for kvalitet. Nasjonal strategi for videreutdanning av lærere 1.2 Overordna fylkeskommunale føringar Fylkesplan for Hordaland Budsjett, økonomiplan Strategi for leiarutvikling i Hordaland fylkeskommune Styringsdokument frå Opplæringsdirektøren Mål og strategiplan med handlingsplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland Tilstandsrapport vidaregåande opplæring. Hordaland fylkeskommune Plan for tilpassa opplæring og spesialundervisning 1 Andre tilsette er rådgivarar, miljøarbeidarar, merkantilt tilsette, reinhaldspersonale og bibliotekansvarlege. Sentrale aktørar i fag- og yrkesopplæringa er dagleg og fagleg leiar i bedrift, instruktørar og prøvenemnder.

49 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Mål og strategiar for kompetanseutvikling Kapittelet vil gi ei oversikt over nasjonale og lokale målsetjingar og strategiar for etter- og vidareutdanning. Ved den årlege rulleringa av planen må ein ta høgde for at målsetjingane og strategiane kan ha blitt endra. Planen vil då bli tilpassa dei politisk og administrativt vedtekne føringane. 2.1 Nasjonale og lokale målsetjingar Nasjonale målsetjingar for etter- og vidareutdanning Etterutdanning Etterutdanninga skal bidra til auka læringsutbytte for elevane. Etterutdanninga kan vere individuell, gruppebasert eller skulebasert. Satsinga på etterutdanninga skal vere i tråd med dei føringane om kompetanseutviklingstiltak som blir gitt i ulike meldingar, satsingar og strategiar. Etterutdanninga skal vere retta inn mot lærarane som profesjonsutøvarar og skulen som ein lærande organisasjon. Kompetanseutvikling som heilt eller delvis blir finansiert med statlege midlar, og anna kompetanseutvikling som skuleeigar gjennomfører, skal inngå i ein heilskapleg plan. Viktige prioriteringar gjennom Kompetanse for kvalitet er rekne- og leseopplæring, klasseleiing, vurdering for læring, spesialpedagogikk og andrespråkspedagogikk. For etterutdanning vil Utdanningsdirektoratet sørgje for at det blir utvikla tilbod og materiell ved universitet, høgskolar og andre fagmiljø. Fylkeskommunane kan søkje om midlar til etterutdanning hos Fylkesmannen. Målgruppa for tildeling av midlane er lærarar og rådgivarar og sentrale aktørar innan fag- og yrkesopplæringa. Vidareutdanning Strategien Kompetanse for kvalitet er utarbeidd i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, lærarorganisasjonane og Universitets- og høgskulerådet. Målsetjinga er å styrkje elevane si læring og motivasjon med å auke læraren sin faglege, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målretta og landsdekkjande gjennomføring av vidareutdanning. Strategien skal medverke til å auke statusen til læraryrket, og styrkje tilliten til skulen sin kvalitet. Strategien blei revidert i 2012, og varer til I tillegg til vidareutdanning, omfattar den etterutdanning og rektorutdanninga, slik at ein får ein brei strategi for kompetanseutvikling Lokale målsetjingar for etter- og vidareutdanning Fylkeskommunen sin visjon for kompetansepolitikken (jf. Fylkesplan for Hordaland) er: Hordaland skal vere ein lærande region der kompetanse vert systematisk utvikla og nytta i eit samspel mellom dei som tilbyr utdanning og opplæring, arbeidslivet, organisasjonane og den enkelte innbyggjar. Opplæringsavdelinga sitt hovudmål for lokale satsingar for skuleåret 2013/14 er: auka læringsutbytte og fullføring Plan for kompetanseutvikling skal medverke til å nå målet om auka læringsutbytte og fullføring. Kompetanseutviklinga blir systematisert, og skal fornye og utvide den faglege og pedagogiske kompetansen hos skuleleiarar, lærarar, andre tilsette og sentrale aktørar i fag- og yrkesopplæringa. HFK skal forankre den nasjonale strategien for vidareutdanning i organisasjonen, og sikre samanhengen mellom statleg satsing og eigne satsingsområde. 2.2 Strategiar for å nå målsetjingane Både Stortingsmelding 30 ( ) og Stortingsmelding 31 ( ) har vektlagt kompetansen i skuleverket som ein avgjerande faktor for å få betre tilpassa opplæring og for å styrkje dugleikane i elevmassen. Høg fagleg og pedagogisk kompetanse hos lærarane er difor ein sentral føresetnad for elevane si læring.

50 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side 4 I planperioden har Hordaland fylkeskommune (HFK) følgjande strategiar for kompetanseutvikling: Skolane skal vidareutvikle ein kultur for kontinuerlig kollektiv læring gjennom innsikt i, og vurdering av eigne resultat. Dette krev ei tydeleg og inkluderande leiing. Gjennom å styrkje formell leiarkompetanse skal skuleleiarane utvikle analytisk og pedagogisk kompetanse, evne til å handtere motsetningar og interessekonfliktar og evne til å kommunisere godt med ulike aktørar, internt og eksternt. Styrkje og vidareutvikle dei faglege utvala (FAU) som reiskap for å nå breitt ut med kvalitetssikra etterutdanningstilbod retta mot lærarar, sentrale aktørar i fag- og yrkesopplæringa og andre tilsette i vidaregåande skolar. Skulen skal leggje til rette for at lærarar og andre tilsette utviklar og deler kunnskap og erfaringar i eit profesjonsfellesskap på skulen, og gjennom det oppnå ein felles kunnskapskapital. Etterutdanning innan fag- og yrkesopplæringa skal organiserast slik at alle aktørar i fag- og yrkesopplæringa får muligheit til å utvikle felles forståing for eit heilskapleg opplæringstilbod i skule og bedrift. Gjennom den nasjonale strategien for vidareutdanning, Kompetanse for kvalitet, auke den faglege, fagdidaktiske og pedagogiske kompetansen til lærarane gjennom målretta gjennomføring av vidareutdanning. Den viktigaste strategien for kompetanseutvikling vil dreie seg om å nå breitt ut, der hovudvekta vil vere på etterutdanning og deling av kompetanse. Ein viktig del av etterutdanninga vil gå føre seg på skolane og i FAU. HFK vidareførar systemet med 17 FAU: Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Særskilt tilrettelagt opplæring Formgjeving Framandspråk Idrettsfag og kroppsøving Musikk, dans og drama Norsk Realfag Samfunnsfag og økonomiske fag FAU- leiinga har ein tidsressurs til å drifte fagområda på It s learning og for å arrangere fagsamlingar for lærarane på tvers av skolane. Dette skal fremje ein delingskultur, eit tolkingsfellesskap om læreplanar, og ein lik vurderingspraksis. FAU vil få føringar frå Opplæringsdirektøren om særskilte satsingsområde. Dei skal òg kartleggje lærarane sine behov for fagleg påfyll innafor fagområdet, og gi tilbod om kurs i tråd med kartlegginga. Etterutdanningstilbod som blir utvikla med støtte frå Utdanningsdirektoratet, kan skolane ta i bruk til sine interne utviklings- og etterutdanningstiltak. HFK vil og følgje opp den nasjonale strategien for vidareutdanning. I tillegg vil HFK jobbe for å dekkje lokale behov som skolane har, som ikkje blir omfatta av statlege tilbod. I samarbeid med universitets- og høgskulesektoren vil lærarar få skreddarsydde vidareutdanningstilbod etter prioriteringar gjort av opplæringsavdelinga.

51 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Utviklings- og tiltaksområde I det følgjande kapittelet blir dei prioriterte utviklings- og tiltaksområda for perioden presenterte. Alle områda stør opp om hovudmålet auka læringsutbytte og fullføring. 3.1 Leiing Leiing i skulen Ei spesiell og langsiktig satsing på kompetanseutvikling for skuleleiarar er eit sentralt verkemiddel i Kunnskapsløftet. God og kvalifisert oppfølging av nasjonale og lokale kvalitetsvurderingssystem krev høg kompetanse. Det faglege og pedagogiske leiarskapet skal styrkast, og fokus og innhald må vere retta mot leiaraktivitetar som kan medverke til skuleutvikling og auke elevane sitt læringsutbytte. Strategi for auka formell skuleleiarkompetanse i HFK I tråd med intensjonane i Stortingsmelding 30 er det no etablert fleire tilbod om formell utdanning innanfor skuleleiing. Eitt av desse er rektorskulen som gir 30 studiepoeng og kan inngå i ein mastergrad. Tilbodet er fleirfagleg, men hovudvekta er lagt på faglegpedagogisk leiing. Rektorar som har gjennomført utdanninga gir gode tilbakemeldingar, og det er aukande interesse for deltaking i fylket. På lang sikt har HFK eit mål om at alle skuleleiarar i fylket skal ha formell skuleleiarkompetanse tilsvarande minimum 30 studiepoeng. Høg deltaking frå HFK i rektorskuleprogrammet i Hordaland vil inngå som hovudelement i opplæringsavdelinga sin strategi for når det gjeld formell leiarskulering. Rektorar og avdelingsleiarar vil bli prioriterte, men studiet blei opna for lærarar hausten Strategi for utvikling av faglegpedagogisk leiarkompetanse for pedagogiske skuleleiarar i HFK Skuleeigar skal aktivt medverke til å etablere og vedlikehalde ein læringsarena knytt til faglegpedagogisk kvalitetsutviklingsarbeid. Strategien skal medverke til systematisk erfaringsdeling mellom skolar, og skal vidareutvikle skuleleiarane sin kompetanse på følgjande område: Analysekompetanse/fortolkingskompetanse (kompetanse til å tolke resultat, forskingsfunn, felles forståing av pedagogiske styringsdokument frå sentralt og lokalt hald) Kunnskap om elevane sine læringsprosessar, læringsutbytte, vurdering Organisasjons- og leiingsteori med hovudvekt på leiing av lærande organisasjonar Leiing i lærebedrifta Lærebedrifta skal ha fagleg leiar, det vil seie ein fagleg kvalifisert person i det enkelte lærefaget. Fagleg leiar har ansvaret for og tilsynet med at opplæringa skjer i høve til opplæringslova og forskrifta. For å kunne gi bedriftsleiinga betre kompetanse i kva krav bedrifta må fylle som lærebedrift, vil fagopplæringskontoret halde kurs for nye lærebedrifter. Målgruppa her er fagleg leiar og dagleg leiar, og hovudtema er rolle og ansvar som lærebedrift. Fagopplæringskontoret vil òg følgje opp lærebedriftene gjennom møte, der rettar og plikter som lærebedrift er tema.

52 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Gjennomføring Auka gjennomføring Det nasjonale prosjektet Ny GIV, med auka fullføring som mål, blei vidareført ut Målet er framleis ei auke i gjennomføringstala frå 70 % til 75 % i i samband med handsaminga av tilstandsrapporten for 2012, vedtok fylkestinget i Hordaland å auke målet om tal på ungdommar som gjennomfører vidaregåande opplæring til 80 % i Hordaland i I budsjettet for 2013 står det: «Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune for skuleåret er auka læringsutbytte og fullføring. Frå nasjonalt hald er det sett krav om at 75 % av elevane skal fullføre vidaregåande opplæring (etter 5 år) innan utgangen av Den sentrale kompetansehevinga i grunnleggjande ferdigheitar i lesing, skriving og rekning er fullført i 2013, men skal vidareførast for en ny gruppe i Hordaland i Planen omfattar opplæring av 100 nye lærarar i grunnleggjande ferdigheitar, med fire dagars opplæring Utfordringa i 2014 er å leggje til rette for å etablere faste strukturer for fortsatt innsats for auka fullføring utover prosjektperioden, i tråd med dei erfaringane som er gjort i prosjektet, for å nå målsettinga i Ei hovudutfordring er å forankre målet i alle ledd i organisasjonen, hos skuleeigar og skuleleiing på kvar skule. Tilbodet om 3 samlingar med etterutdanning av rådgivarane i det 13-årige løpet held fram også i Klasseleiing Klasseleiing er eit prioritert tiltaksområde for skuleåret , og er lagt til for å styrke innsatsen retta mot å betre læringsmiljøet. Klasseleiing vil vere eit prioritert tiltaksområde i heile planperioden. Kompetansehevinga skjer for det meste lokalt på skulane. 3.3 Vurdering Vurdering i skulen I strategiperioden er det behov for å ha merksemd retta mot læringsaspektet ved vurdering. Vidare oppfølging og kunnskapsutvikling på området vil i hovudsak følgjast opp innanfor dei ordinære arenaene for kvalitets-, og kompetanseutvikling som til dømes: System for verksemdbasert vurdering FAU- systemet Samlingar for skuleleiarar Skulebasert etterutdanning, fem skular Vurdering i lærebedrifta Etter Kunnskapsløftet har instruktøren i lærebedrifta fått eit større ansvar. Både lærlingen sine prestasjonar og bedrifta si opplæring skal vurderast. Det er naudsynt at både fagleg leiar og instruktør er fagleg oppdatert, kjenner læreplanverket, og er i stand til å planleggje, rettleie og vurdere opplæringa undervegs. Fagopplæringskontoret held kurs for instruktørar, faglege leiarar og også yrkesfaglærarar. For fagleg leiar er kurset obligatorisk. Prøvenemnda har ansvaret for utforming av fag- og sveineprøva, og gjennomfører sluttvurderinga. HFK skal sikre at prøvenemnda har tilfredsstillande vurderingsfagleg kompetanse, og har ansvaret for å gi nemnda den opplæringa dei treng for å utføre arbeidet sitt i tråd med krava i forskrifta.

53 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side 7 Nye nemnder blei oppnemnde frå Desse må lærast opp i dei grunnleggjande elementa knytte til vervet, og sikrast god kompetanse i høve til vurderingsarbeidet. Det er òg behov for vidare opplæring i oppnemningsperioden. 3.4 Digital kompetanse og IKT i opplæringa Digital grunnkompetanse/fagretta kompetanse hos skuleleiarar og lærarar Hausten 2011 blei den digitale grunnkompetansen hos alle skuleleiarar og lærarar i HFK kartlagt for fyrste gong. Opplæringsavdelinga har i denne samanhengen definert ein minstestandard for digital grunnkompetanse. Vidare er dette eit fyrste forsøk på å si re at ele ane får digital kompetanse gjennom vidaregåande opplæring, jf. Kunnskapsløftet. Parallelt med at den digitale grunnkompetansen blir sikra, må også den fagspesifike digitale ompetansen au ast. ette er ein ompetanse som i je er statis då det stadig lir ut i la fagspesifikke program, tenester, media og nettstader. Det pedagogisk digitale støttesystemet (PDS) 2 må difor vidareutvi last i planperioden for å s rgje for at den nauds nte ompetansen når alle ledd i organisasjonen. Den digitale satsinga er relativt ung i skulesamanheng, noko som tydar at når det gjeld god pedagogisk bruk av IKT- verktøy er vi framleis i byrjinga. For å utn tte potensialet i læring ed hjelp a I T- er t i st rre grad må lærarar utvikle metodisk kompetanse i bruk av nye media. Eit døme på dette er om endt under isning or ele ane oppdaterer seg på n tt fagstoff heime ed hjelp a ideo pod ast og liknande 3, i staden for at dette skjer i klasserommet. Dermed blir det mogleg å n tte tida på skulen til å pra tisere n unns ap og dri e med til d mes meir tilpassa opplæring. enerelt er det i tig i planperioden å idareut i le pedagogis e pra sisar på den eins ilde s ule, og vidare dele desse gjennom ulike nettverk/arena digitale og analoge Leiarar og lærarar i digitale omgivnadar nye utfordringar Bruk av digitale verktøy og media i undervisninga blir viktig i planperioden. Dei gjer det mogeleg å nå målsetjingar om auka elevmedverknad, eigenvurdering for elevane, tilpassa opplæring osb. på ein annan måte enn tidlegare. Dette føreset at skuleleiarar og lærarar har ompetanse i h e til orleis det er mogeleg å n tte uli e digitale verktøy og media på ein metodisk god måte, på a grunn a tan ar rundt a som er i tig å lære. et lir i tig for s olane å u seg på endringane som kjem ed å i st rre grad definere a pedagogis plattform ein el å f lgje i tida framo er. Til d mes el fleire s olar no å leggje opp til eit sosio ulturelt læringsperspe ti 4 i høve til læringsarbeidet, der mellom anna samarbeid, dialog og delingskultur er nøkkelord. Den pedagogiske plattforma må vere godt kjent blant leiarar og pedagogisk tilsette på skulane. jennom å idareut i le rollene til skuleleiarar og lærarar il s olane li i etre stand til å ta le dei eho a og utfordringane som gjer seg gjeldande framover. Skuleleiarane må au e sin pedagogis e ompetanse for å leggje til rette for at lærarar an s ape ein kollektiv læring gjennom deling av digital kompetanse og pedagogisk bruk av IKT- verktøy. Lærarane må vidareutvikle sine metodekunnskapar i lys av skulen sine målsetjingar for læringsarbeidet, slik at elevane får ein større plass i planlegging, produksjon og vurdering av faglege opplegg. 3.5 Andre tilsette i skule - støttesystem Opplæringsavdelinga har eit særskilt ansvar for å sikre felles skulering av andre grupper enn lærarane. Skuleleiarane og rådgivarane er særleg prioriterte, men det er og andre grupper støttesystem som er viktige for å sikre kvaliteten i opplæringa. Dette er miljøarbeidarar, bibliotekarar, merkantilt tilsette og reinhaldspersonale. Rådgivinga som elevane har tilgang til skal medverke til å gi ei opplæring som er tilpassa den enkelte sine føresetnader og gi muligheiter for å klare seg i arbeidslivet. Vidare vil god rådgiving kunne føre til færre omval og gi betre gjennomføring. Styrking av rådgivartenesta har vore eit prioritert område, og vil fortsetje å vere det i strategiperioden Rådgivartenesta i Hordaland er delt i to hovudområde, sosialpedagogisk rettleiing og utdannings- og yrkesrettleiing. Rådgivarar får tilbod om vidareutdanning gjennom den nasjonale strategien, 2 estår a I T- onsulentar e- edagogar e- oordinatorar og super ru arar eta lert for å idra til drift ompetansehe ing og for å st tte ut i linga a pedagogis ru a digitale læringsmidlar. 3 jå ideo om lipped lassrom om endt under isning er nors o ersetjing) - eller nettstaden 4 jå mellom anna sthe 200 ) osio ulturelle læringsperspe ti på unns ap og læring. rå ialog samspill og læring, Abstrakt Forlag AS eller Mattias Øhra (2004): Sosiokulturelt læringsperspektiv.

54 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side 8 Kompetanse for kvalitet, og gjennom lokale prioriteringar. Mellom anna skal nytilsette rådgivarar gjennomføre vidareutdanning innan tre år etter tilsetjing. HFK skal betre rekrutteringa av, og auke kompetansen hos miljøarbeidarar. For å sikre at denne gruppa har den naudsynte kompetansen, skal det leggjast til rette for at fleire får tilbod om å ta fagbrev innan relevante utdanningar. FAU for særskilt tilrettelagt opplæring sørgjer mellom anna for etterutdanningstilbod for miljøarbeidarane med arbeidsplass i grupper med redusert elevtal. Arbeidet med bibliotekutvikling i vidaregåande opplæring er forankra i eit eige plandokument, Strategisk plan for bibliotek i vgs i Hordaland I planperioden vil det bli satsa breitt på kompetanseutvikling, og på å gjennomføre kompetansehevande møte, kurs og konferansar. I denne perioden er det nettverksbygging som er hovudsatsinga. Den faglege oppdateringa av merkantilt tilsette og reinhaldspersonale skal aukast gjennom at fleire får tilbod om å ta fagbrev innan relevante utdanningar. OT/PPT skal hjelpe skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skule. OT/PPT skal vere sakkunnig instans der Opplæringslova krev det. OT/PPT har ein eigen kompetanseplan for dei tilsette.

55 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Prioriteringar 2014 Prioriteringane for vidareutdanning i 2014 byggjer på data frå Extens, som syner at det er naudsynt med auka formalkompetanse innan yrkesfag og språkfag. Dette dannar grunnlag for prioriteringar innan den nasjonale satsinga på vidareutdanning, Kompetanse for kvalitet. Fagutvala vil òg kontinuerlig kartleggje behova for fagleg etterutdanning for lærarane som bakgrunn for sine prioriteringar. Skolane kartlegg og held sjølve oversyn over kva kompetanse og kompetansebehov skolane har. Skolane sine satsingsområde kan dei innarbeide i eigne utviklingsplanar. Hausten 2012 fekk kvart av dei yrkesfaglege FAUa eit ekstra medlem frå bedrift eller bransje, som representerer det aktuelle fagområdet. Formålet med dette er å styrkje samarbeidet mellom skule og arbeidsliv, og å lette overgangen for elevane mellom opplæring i skule og bedrift. 4.1 Etter- og vidareutdanning av lærarar Etterutdanning av lærarar Fagutvala skal arrangere fagsamlingar i tråd med denne kompetanseplanen og føringane frå Opplæringsdirektøren. Tiltaksområda er klasseleiing, vurdering, og bruk av IKT i læringsarbeidet. FAUa skal òg halde fagspesifikke og fagdidaktiske kurs/samlingar. FAU sitt arbeid skal ha ei slik prioritering: Vidareutvikle vurderingskultur og praksis og kjenneteikn på måloppnåing i faga. Lokalt læreplanarbeid, der dei yrkesfaglege FAUa spesielt skal ha fokus på Prosjekt til fordjuping og kompetansemål på Vg3. Jobbe med korleis IKT kan utvikle og forbetre opplæringa og vurderinga i faga. FAU skal halde seg oppdaterte om digitale læremiddel generelt, og vere i kontakt med dei respektive fagredaksjonane i NDLA. FAU bør òg ha oversikt over kva for verktøy som finst i eigne fag, og kva verktøy som trengs. FAU skal samarbeide med epedagogane og ekoordinatorane i HFK, t.d. gjennom kurs, workshops og utviklingsprosjekt i faga. Fagspesifikk etterutdanning som lærarane har behov for Vidareutdanning av lærarar Den nasjonale satsinga på vidareutdanning av lærarar fører med seg at fylkesmannsembeta får tildelt eit bestemt tal studieplassar, jf. Kompetanse for kvalitet. I 2014 har HFK sett av midlar til ti plassar på Kompetanse for kvalitet. Fagskuletilbod innan TIP for lærarar utan godkjent yrkesteori er eit tilbod som ikkje vil bli vidareført i 2014, men HFK vil finansiere dei kulla som framleis er i utdanning, ut skuleåret 2014/15. Nytt av 2013/14 er at Høgskolen i Bergen tilbyr studie i teiknspråk. Kurstilbodet er eit samarbeid mellom høgskulen og Statped (Statlig spesialpedagogisk tjeneste). Kunnskapsdepartementet har gitt midlar til HiB, som gir deltakarane fritak for betaling av kursavgift. Skuleeigar kan søkje staten om midlar til å dekkje vikarkostnadar med inntil 50 % for deltakarar med godkjent studieplass. HFK har gjort ei slik prioritering av fag: Yrkesfag Språk- og realfag. Sårbare tilbod i distrikta som har rekrutteringsbehov vil bli prioriterte. Tilpassa opplæring og spesialpedagogikk Rådgiving/karriererettleiing

56 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Andre tilsette i skule støttesystem Av dei tilsette i skulen som ikkje blir gruppert under lærarar, er det skuleleiarar og rådgivarar som blir prioriterte. Skuleleiarar: Leiargruppeutvikling, leiarsamling, rektorutdanning Rådgivarar: Karriererettleiing, sosialpedagogikk Merkantilt tilsette og reinhaldspersonale: Tilbod om fagbrev Bibliotekansvarlege: Skulering av fagbibliotekarane. Nettverk for bibliotekansvarlege i regi av fagbibliotekarane OT/PPT har ein eigen plan for kompetanseutvikling 4.3 Fag- og yrkesopplæringa Målgruppa er bedriftsleiinga, faglege leiarar, instruktørar, prøvenemnder og yrkesfaglærarar. Følgjande område er prioriterte: læreplanforståing og kompetanse på vurdering og rettleiing. Opplæring av prøvenemnder, med særleg fokus på vurderingskompetanse Opplæring av fagleg leiar og instruktør med vekt på vurdering og rettleiing Gjennomføring av innføringskurs for nye lærebedrifter Hospitering

57 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Oversikt over tiltak for kompetanseutvikling Lærarar Delingskultur Læreplanarbeid Målområde Tiltak Kostnadsrammer FAU, frikjøp Fagsamlingar/kurs i regi av FAU Elevvurdering Vurdering for læring Den digitale skule Skulering PDS Skulering på skolane v/e-koordinatorar Læringsprosjekt/ e-koordinatorane ei gode d ma Vidareutdanning Nasjonal strategi, 30 studiepoeng Rådgivarutdanning Tilpassa opplæring og spesialpedagogikk Teiknspråk Lesing i alle fag, skulebasert Etterutdanning, tilbod til nokre skular Faglegpedagogisk dag, UiB Nordic Teachers Space Camp Samarbeid med fagskule om yrkesteori Etterutdanning, lærarar med minoritetselevar Kompetanseheving av lærarar Lærarar kan delta på førelesingar ved UiB Etterutdanning, realfag Lærarar som manglar godkjent utdanning (TIPprosjektet) Tilbod til skular i samarbeid med HiB Grunnleggande ferdigheiter innan fellesfag, Ny GIV for alle Hospitering Etterutdanning, lærarar SUM

58 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Andre tilsette i skule støttesystem Målområde Tiltak Kostnadsrammer Skuleleiing Verksemdbasert vurdering Rektorutdanning Leiarsamlingar Deltaking i tilbodet om skuleleiarutdanning, 30 stp. Vurdering for læring Etterutdanningskurs Rådgivingsfeltet Rådgivarar Utdanningsval Ungd. trinnet og Senter for yrkesrettleiing Kursrekkje i samarbeid med Bergen kommune Skulering av lærarar i utdanningsval Andre Bibliotekansvarlege Reinhaldspersonale Nettverk, samlingar Fagbrev til fleire SUM Fag- og yrkesopplæringa Målområde Tiltak Kostnadsrammer Instruktørar/ faglege leiarar i bedrift Opplæring av instruktørar, faglege leiarar Prøvenemnder, yrkesutval og klagenemnder Kurs i høve til Kunnskapsløftet og kvalitetssikring/dokumentasjon av innhaldet i fag-/sveineprøva Samarbeid med prøvenemnder i andre fylke Konkretisering av læreplanmål, vurdering av sluttkompetanse SUM

59 Plan for kompetanseutvikling, strategi og tiltak 2014 side Finansiering 2014 Kostnadar Kroner Lærarar Andre tilsette og støttesystem Fag- og yrkesopplæringa SUM Finansiering Kroner Statlege midlar vidareutdanning, Kompetanse for kvalitet Eigenbetaling frå skulane Statlege midlar HFK-midlar SUM Midlane dekkjer aktivitetar for heile Det er ikkje rekna med eigeninnsats i form av faste stillingar ved opplæringsavdelinga og skolane. Heller ikkje skolane sine vikarutgifter i samband med lærarane si etterutdanning, er rekna med. Desse ressursane er betydelege. Endringane i den statlege strategien med meir målretta utvikling av kompetansemiljø og tydelegare krav til bruk av dei statlege midlane vil få konsekvensar for finansieringa av tiltaka. Midlane frå staten til etterutdanning har gått drastisk ned dei siste åra. Midlane blir i stor grad kanalisert gjennom universitets- og høgskulesektoren. Finansieringa av vidareutdanninga gjennom Kompetanse for kvalitet blei endra i Den største endringa i den reviderte strategien er at staten betalar ein større del av lærarane sitt frikjøp. Finansieringa er ei spleising mellom stat, skuleeigar og den enkelte lærar. Fordelinga er 50 % stat, 25 % skuleeigar og 25 % for lærar i form av bruk av eigen tid. For kvar normert halvårseining (30 stp.) gir staten kr. til å dekkje vikarutgifter, og skuleeigar forpliktar seg til å betale kr., samt å dekkje utgiftar som læraren måtte ha i samband med reise og opphald. Satsinga på vidareutdanning gir gode høve for lærarar og skule til formell kompetanseheving. Storleiken på eige utviklingsbudsjett vil difor vere avgjerande for kor sterkt Hordaland fylkeskommune kan delta i denne satsinga.

60 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle Hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks BERGEN Tlf: E-post: hfk@hfk.no Oktober, 2013, opplæringsavdelinga

61 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 64/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kultur- og ressursutvalet /13 Opplærings- og helseutvalet /13 Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Klimaplanens handlingsprogram 2014 Kultur- og ressursutvalet Reidun Mjør (H) sette fram slikt forslag: «Siste setning pkt. 3 utgår.» Tom Sverre Tomren (MDG) sette fram slikt forslag: «Nytt pkt.4 Fylkestinget vedtek klimaplanen men ynskjer følgjande justeringar som innarbeidast: a, Dei økonomiske rammene til klimaplanen aukast med 50%. b, Ein innarbeider eit tiltak om ein kjøttfri kantinedag i fylkeskommunens kantiner c, Hordaland fylkeskommune vil leggje til grunn at alle køyretøy som eigast eller utfører tenester for HFK bør bruke lav- og nullutslippsteknologi når teknologien tilseier det.» Fylkesrådmannen sitt forslag pkt. 1-2 vart samrøystes vedteke Mjør sitt endringsforslag pkt. 3 vart samrøystes vedteke. Tomren sitt forslag til nytt pkt. 4 a fekk 2 røyster (MDG og R) og fall Tomren sitt forslag til nytt pkt. 4 b fekk 1 røyster (MDG) og fall Tomren sitt forslag til nytt pkt. 4 c vart samrøystes vedteke» INNSTILLING 1. Fylkestinget vedtek Klimaplanens handlingsprogram for 2014 slik det går fram av saka. 2. Økonomisk ramme for klimaplanens handlingsprogram for 2014 (klimabudsjettet) blir handsama i Fylkesbudsjettet for Fordeling av midlar frå klimabudsjettet på dei einskilde tiltaka går fram av handlingsprogrammet. 4. Hordaland fylkeskommune vil leggje til grunn at alle køyretøy som eigast eller utfører tenester for HFK bør bruke lav- og nullutsleppsteknologi når teknologien tilseier det. Opplærings- og helseutvalet Representantane Dan Femoen og Rasmus L. Rasmussen sa seg ugilde i saka når det gjaldt drøftingar rundt VilVite-senteret. Dan Femoen sette fram følgjande forslag:

62 «Ønsker en nærmere begrunnelse til møtene i fylkesutvalget og fylkestinget om den vesentlige økningen som har vært når det gjelder dieselforbruk og samlet CO2-utslipp i perioden (jfr. tabell 7.1).» Rosalind Fosse sette fram følgjande forslag: «Pkt. 1.8: Videreføre miljødag i den videregående skolen. Pkt. 3.2: Ta kontakt med de to kommunene som ikke er med i miljøfyrtårnsordningen for å få med alle kommunene i Hordaland. Pkt. 5.14: Differensierte bompenger utgår. Under strategi 4.C Fylkeskommunale bygg, pkt. 4.8: Manger vgs må rettes til Manger Folkehøgskule.» Alexander Fosse Andersen sette fram følgjande forslag: «Nytt punkt: Tiltak 7.7 VilVIte klimateknologi for ungdom vert vidareført» Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. Femoen, Fosse og Andersen sine forslag følgjer saka. INNSTILLING Fylkestinget vedtek Klimaplanens handlingsprogram for 2014 slik det går fram av saka. 2. Økonomisk ramme for klimaplanens handlingsprogram for 2014 (klimabudsjettet) blir handsama i Fylkesbudsjettet for Fordeling av midlar frå klimabudsjettet på dei einskilde tiltaka går fram av handlingsprogrammet. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere nødvendige justeringar i handlingsprogrammet. Samferdselsutvalet Helge Nævdal sette fram følgjande forslag til nytt pkt 4: «Nytt punkt: Tiltak 7.7 VilVite klimateknologi for ungdom vert vidareført» Tom Skauge sette fram fylgjande framlegg: «Nytt pkt 4: HFK har som mål at alle bussar i Bergensområdet med Skyss-avtalar skal vera utsleppsfrie innan Nytt pkt 5: Tiltak 1.8 Miljødag i skulen vert vidareført.» Tom Skauge sette fram oversendingsforslag. Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. Forslaget frå Helge Nævdal til nytt 4 vart samrøystes vedteke. Forslaget frå Tom Skauge til nytt pkt 5 vart samrøystes vedteke. Forslaget frå Tom Skauge til nytt pkt 4 fekk 1 røyst og fall. INNSTILLING Fylkestinget vedtek Klimaplanens handlingsprogram for 2014 slik det går fram av saka. 2. Økonomisk ramme for klimaplanens handlingsprogram for 2014 (klimabudsjettet) blir handsama i Fylkesbudsjettet for Fordeling av midlar frå klimabudsjettet på dei einskilde tiltaka går fram av handlingsprogrammet. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere nødvendige justeringar i handlingsprogrammet.

63 4. Tiltak 7.7 VilVite klimateknologi for ungdom vert vidareført. 5. Tiltak 1.8 Miljødag i skulen vert vidareført Oversendingsforslag frå Tom Skauge: Ber om oppjustert oversyn over «Tettstedsareal» i Hordaland som er i bruk til vegtrafikk med samanliknbare data frå andre byar i Norge. Fylkesutvalet Siri Klokkerstuen sette på vegner av A, SV, Sp, KrF, Frp, V og H fram slikt forslag: "Tillegg til innstillinga frå kultur- og ressursutvalet: Nytt punkt: Tiltak 7.7 VilVite klimateknologi for ungdom vert vidareført. Nytt punkt: Tiltak 1.8 Miljødag i skulen vert vidareført." Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: "Nytt punkt: HFK har som mål at alle bussar i Bergensområdet med Skyss-avtalar skal vera utsleppsfrie innan 2020." Røysting Innstillinga frå kultur- og ressursutvalet vart lagt til grunn for røystinga. Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Klokkerstuen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget vedtek klimaplanens handlingsprogram for 2014 slik det går fram av saka Økonomisk ramme for klimaplanens handlingsprogram for 2014 (klimabudsjettet) vert handsama i fylkesbudsjettet for Fordeling av midlar frå klimabudsjettet på dei einskilde tiltaka går fram av handlingsprogrammet. 4. Hordaland fylkeskommune vil leggje til grunn at alle køyretøy som vert eigd av eller som utfører tenester for Hordaland fylkeskommune bør bruke låg- og nullutsleppsteknologi når teknologien tilseier det. 5. Tiltak 7.7 VilVite klimateknologi for ungdom vert vidareført. 6. Tiltak 1.8 Miljødag i skulen vert vidareført. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak Arkivnr. 71 Saksh. Gudrun Mathisen, Karen Nybø, Per Svae, Jan Nordø, Stina E. Oseland, Tale Halsør Saksgang Møtedato

64 Kultur- og ressursutvalet Opplærings- og helseutvalet Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget KLIMAPLANENS HANDLINGSPROGRAM 2014 SAMANDRAG Handlingsprogrammet til Klimaplan for Hordaland skal rullerast for Sidan Klimaplanen vart vedteken i 2010 har ein fått ein del erfaring i kva slags tiltak som gir resultat, og kor det er fornuftig å sette inn ressursane. Ein del tiltak er gjennomførte og nokre er slått saman eller avslutta. Mange tiltak bør vidareførast og det er berre 2 nye tiltak. Talet på tiltak vert redusert frå 55 i 2013 til 33 i framlegget for Handlingsprogrammet er prega av utviklingstiltak som peikar på ny og innovativ aktivitet. Dei store utsleppa som fylkeskommunen kan påverke, er innanfor transport, og då snakkar ein både om teknologiskift og langsiktige endringar. Handlingsprogrammet kan gi viktige innspel til nye løysingar. Kommunane har ei sentral rolle i det lokale klimaarbeidet. Hordaland fylkeskommune bør framover ha særleg merksemd mot dei, i tillegg til vidare satsinga på eiga verksemd (feie for eiga dør). Handlingsprogrammet har framleis med mange slags ulike tiltak. Noko av det viktigaste er at det kan bidra til ein levande politisk og offentleg diskusjon om eit særs viktig tema. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkestinget vedtek Klimaplanens handlingsprogram for 2014 slik det går fram av saka. 2. Økonomisk ramme for klimaplanens handlingsprogram for 2014 (klimabudsjettet) blir handsama i Fylkesbudsjettet for Fordeling av midlar frå klimabudsjettet på dei einskilde tiltaka går fram av handlingsprogrammet. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere nødvendige justeringar i handlingsprogrammet. Vedlegg: 1. Klimaplanens handlingsprogram Status Handlingsprogram Kommunalt klimaarbeid i Hordaland 2013 Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør for regional utvikling

65 FYLKESRÅDMANNEN, : Klimaplan for Hordaland har mål for reduserte utslepp av klimagassar, energibruk/ effektivisering og klimatilpassing. Planen vart vedteken i juni 2010 og er no under rullering. Framlegg til høyringsutkast for ny plan skal vere klart i januar og ein tek sikte på vedtak i fylkestinget i juni Den nye Klimaplanen vil først få verknad for handlingsprogrammet for Handlingsprogrammet vert rullert årleg. Framlegget for 2014 har 33 tiltak, mot 55 i 2013, 63 i 2012 og 78 tiltak i Handlingsprogrammet er ei konkretisering av klimaplanen, og tiltaka er oppgåver vi arbeider med for å oppnå resultat. Det gjeld å finne dei rette tiltaka, som mest effektivt fører oss nærare målet. Tiltaka speglar att fylkeskommunen sitt handlingsrom som regional utviklingsaktør, som tenesteytar og i drift av eigen organisasjon. Tiltak som gjeld eigne ansvarsområde scorar høgt på styringseffektivitet. Til dømes har satsinga på energieffektivisering av eigne bygg gitt handfaste resultat. Arbeidet med den fylkeskommunale bygningsmassen må halde fram og har etter kvart blitt ein integrert del av drifta. Det er likevel nyttig at det står som tiltak i klimaplanens handlingsprogram, for å sikre god forankring, vidareføring og utvikling. Miljøsertifisering og miljøstyring er eit anna døme på internt retta arbeid som no er blitt ei permanent driftsoppgåve. Her kan fylkeskommunen vere eit førebilete for kommunane og ta ei pådrivarrolle ved å informere og leggje til rette for kommunane sitt arbeid. Transport er den største utsleppskjelda utanom kvotepliktig industri i Hordaland, og her har fylkeskommunen eit direkte handlingsrom. Nokre av tiltaka gjeld kollektivtransport, men dei store aktivitetane på feltet vert finansiert over andre budsjettpostar. Eit godt døme på fylkeskommunen si rolle som pådrivar for nye tiltak er satsinga på infrastruktur for el-bil. Arbeidet og løyvingane frå klimaplanens handlingsprogram har løyst ut innsats og midlar frå andre private og offentlege aktørar, og vore medverkande til den kraftige veksten i utsleppsfrie bilar. Handlingsprogrammet har framleis med mange slags ulike tiltak. Noko av det viktigaste er at det kan bidra til ein levande politisk og offentleg diskusjon om eit særs viktig tema. Klimarådet har drøfta programmet og kome med fleire innspel, og er sjølv eit døme på et av tiltaka. Klimarådet har uttrykt ønskje om færre tiltak og meir effektive tiltak. Det pågår eit arbeid med effektevaluering. Konklusjonane er ikkje heilt klare enno, men under er det gitt ei samanfatning av det. Effekt av klimatiltak For å rettleie administrasjonen i vurderinga av kva tiltak som bør prioriterast i handlingsprogrammet vart tiltak 1.4 «Effekt av klimatiltak» sett i gang i vår. Det trondheimsbaserte konsulentfirmaet Miljøsystemanalyse (MiSA) er engasjert etter ein anbodsrunde. Dei har utvikla ein fleksibel vurderingsmodell som enno ikkje er heilt ferdig, men som vi har begynt å prøve ut. Prøveversjonen samanfattar om tiltaket rettar seg mot område med stor klimapåverknad, om dette området utgjer ein stor del av totale utslepp i Hordaland, om tiltaket gir utsleppskutt heilt direkte og kor lett det er å gjennomføre. Når vi har prøvd ut modellen for handlingsprogram 2013 syner den til dømes at samferdsletiltak som 5.7 (sambruksfelt søndre innfarstsåre), 5.8 (reisetid for tog Bergen Oslo), 5.11 (gangbar tettstad), 5.15(infrastruktur for el-bilar), 5.21 (samkøyring) og 7.6 (LEDteknologi i fylkeskommunal regi) kjem ut blant ti på topp uansett kva av dei oppsette kriteria ein legg mest vekt på. Alle desse tiltaka rettar seg mot område der det er stor trong for å gjere noko, det er effektive tiltak og ganske lett å gjere noko med. Når tiltak som 4.9 (klima- og miljøvenlege material i fylkeskommunale bygg) kjem dårlegare ut, er det ikkje fordi det er eit dårleg tiltak, men fylkeskommunen byggjer få nybygg og tiltaket dermed monnar lite sjølv om området har stort potensiale for kutt. At tiltak 4.8 (5% av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg) kjem på 5. og 7. plass når vi legg meir vekt på direkte kutt av klimagassutslepp og reduksjon av fylkeskommunens eige klimafotavtrykk, viser også denne prioriteringa av relativt snarlege resultat. Ein del tiltak er det veldig vanskeleg å talfeste og dei kjem derfor ikkje med i slike rangeringar, det gjeld til dømes utgreiinga om miljøeffekt av kollektivtransport som utvilsamt er nyttig og kan gi viktige, langsiktige resultat. Dette tiltaket er også eit døme på eit tiltak som i seg sjølv ikkje gir direkte reduksjon av klimagassutslepp, men som er trinn på vegen i ein større prosess. Slikt lar seg heller ikkje fange opp av modellen.

66 Ei større omlegging av handlingsprogrammet må vurderast i 2014, når sjølve klimaplanen er rullert. Då vil vi også ta vektingsmodellen frå MiSA meir i bruk i utforminga av handlingsprogrammet, som eit utgangspunkt for å gjere vurderingar, ikkje som fasit. Forslag til handlingsprogram 2014 held på tema og målstruktur frå eksisterande klimaplan. Frå og med 2013 har det ikkje vore eigne tiltak på energitemaet fordi energieffektivisering og energiomlegging kjem inn i mange av dei andre tema. Talet på tiltak er også lågt for andre tema, i hovudsak fordi tiltak er avslutta og ein i liten grad har vurdert nye tiltak no, før rulleringa av klimaplanen er ferdig. UTVIKLING I KLIMAGASSUTSLEPP FN sitt internasjonale klimapanel (IPCC) la i september 2013 fram første del av den femte hovudrapporten som kjem i løpet av 2013 og Blant hovudkonklusjonane deira er at klimaendringane ikkje kan forklarast utan menneskeskapte utslepp. hovedrapport-fra-fns-klimapanel/delrapport-1-det-klimavitenskapelige-grunnlaget-the-physical-science- Basis/Hovedfunn-fra-forste-delrapport/ Oppdatert statistikk er også viktig når kommunar og fylkeskommunar kan rapportere utvikling på klimafeltet. SSB slutta i 2011 å publisere fylkes- og kommunefordelt klimastatistikk, men har etter sterkt press frå mange, m.a. Klimaråd Hordaland, meldt at ny publisering av slike tall vil skje i Som ein indikasjon på utviklinga i Hordaland gjengir vi her utviklinga i dei nasjonale tala for klimagassutslepp. Auka produksjon av kraft har redusert straumprisane, som gav mindre køyring av gasskraftverka i Dette er i følgje SSB hovuddrivaren for reduksjonen i utsleppa og for redusert bruk av fyringsolje. Det er oppgang i utslepp frå olje- og gassproduksjon (den største kjelda til klimagassutslepp i Norge) og svak oppgang frå trafikk. Elles er det små endringar mellom 2011 og UTSLIPP AV KLIMAGASSAR FRÅ NORSK TERRITORIUM. FØREBELS TAL MAI MILLIONER TONN CO2-EKVIVALENTER OG PROSENTVIS ENDRING 2012 % endring frå 1990 %-endring Utslipp frå norsk territorium 52,9 5,1-0,8 Olje- og gassutvinning 13,7 76,7 0,5 Industri og bergverk 11,8-38,2 0,4 Energiforsyning 1,6 393,5-24,1 Oppvarming i andre næringar og husholdningar 1,4-46,7-11,2 Vegtrafikk 10,1 30,1 0,4 Luftfart, sjøfart, fiske, motorreidskap m.m. 7,4 30,6 0,9 Jordbruk 4,5-10,3-0,2 Andre kilder 2,5 14,6 Kjelde: SSB. 1 Omfattar ikkje utanriks sjø- og luftfart. Frå 2013 vart fire nye verksemder i Hordaland pliktige til å lever klimakvoter for utslepp av klimagassar knytt til sin produksjon. Frå 2013 er produksjon av aluminium og ferrolegering, samt kjemisk industri også blitt kvotepliktige slik at Boliden i Odda, Elkem Bjølvefossen i Kvam, Sør-Norge Aluminium i Kvinnherad og TiZir Titanium &Iron As i Odda. Til saman er det no 11 kvotepliktige verksemder i Hordaland for tredje kvoteperiode ( ). Fylkeskommunens utslepp av klimagassar Den desidert største delen av klimagassutsleppa innanfor Hordaland fylkeskommune sitt ansvarsområde kjem frå kollektivtrafikken. Samla utslepp i 2012 utanom ferjene ligg på tonn. Til samanlikning var utsleppa frå energibruk i fylkeskommunens eigne bygg tonn i 2012.

67 Kollektivtrafikken er eit verkemiddel for å bidra til reduksjonar i klimagassutsleppa på andre felt (privatbilar), men skal vi nå våre vedtekne klimamålsetnader må det likevel vere eit mål å redusera utsleppa samstundes som trafikken aukar. Her følgjer ein tabell frå Miljørapport Tabell 7.1: Drivstofforbruk og klimagassutslepp i kollektivtrafikken i Hordaland (eks riksvegferjer) Endring Bybanen (kw/t) ,7 % Tide Buss ❶❷ ❶ ❶ ❶ ❷ 0,0 % ❷ Nettbuss ❷ ❷ 0,0 % ❷ Nobina ❸ ❸ ❸ ❸ ,3 % Modalen Eksingdalen Bilruter ,0 % Odda Rutebuss Dieselforbruk buss (liter) ,5 % Fylkesvegferjer MF Ole Bull Snøgg- og lokalbåtruter ❹ ❹ ,5 % Dieselforbruk sjø (liter) Samla dieselforbruk (liter) Samla CO 2- utslepp (tonn) ❺ Samla CO 2- utslepp u/ferjer (tonn) ❺ ,3 % Note: Tabellen viser drivstofforbruk i liter (kw/t for Bybanen) og direkte og indirekte CO 2-utslepp frå kollektivtrafikk utanom Bybanen. ❶ Ca. 1,9 mill. av forbruket i 2010 og ca 2,4 mill. i 2011 i Tide er gassforbruk konvertert til dieselvolum, og låg ikkje inne i dieselforbruket i 2008 og ❷ Endringa for Tide frå 2011 til 2012 skuldast at Nettbuss har teke over ruteområde Vest. Vi har ikkje motteke tal frå Nettbuss, så differansen for Tide frå 2011 til 2012 er rekna inn som forbruk for Nettbuss i Derfor er inga endring vist. ❸ Tala frå Nobina (tidl. Concordia) er usikre for 2008 og 2009, og kan ikkje samanliknast med ❹ Tala inneheld tal frå BNR i 2009 som er berekna å svare til BNR sine 2008-tal ( liter). ❺ Samla CO 2-utslepp er berekna med ein utsleppsfaktor på 3,10 kg CO 2 per liter diesel. Utsleppsfaktorar er henta frå Klimaløftets klimakalkulator, og blei endra i Tal for tidlegare år er konvertert til ny utsleppsfaktor. STATUS FOR KLIMAARBEID I KOMMUNANE Kommunane er kanskje den viktigaste målgruppa for Hordaland fylkeskommune sitt klimaarbeidet, i tillegg til satsinga på eiga verksemd. Det er gjort ei telefonisk kartlegging til kommunane om deira aktivitet på klima. Sjå vedlegg. Store kommunar som Bergen, Stord og Voss arbeider ein god del med klima. Bømlo, Etne, Fitjar, Kvam og Øygarden har rapportert på interessante klima-, energi- og miljøprosjekt. Elles er det eit felles trekk at mange kommunar har liten kapasitet til å dra i gang tiltak på eiga hand. Her kan Hordaland fylkeskommune vere ein medhjelpar og stimulere til samarbeidsprosjekt, noko som kan gi auka kompetanse, synergieffektar og meir effektiv iverksetting av konkrete tiltak. STATUS FOR HANDLINGSPROGRAM 2013 OG FORSLAG FOR 2014 Klimaplanens handlingsprogram for 2013 har hatt 55 tiltak. Her er nokre sentrale tiltak omtalt. Sjå elles vedlegg for samla status og tilrådingar mellom dei to årgangane. Tema 1 Samarbeid og verkemidlar Klimarådet har ei aktiv rolle i klimaarbeidet (tiltak 1.1) har hatt 3 møte hittil i Fylkesvaraordførar Mona Hellesnes er leiar av rådet, som elles er sett saman av ordførarar frå dei ulike regionane i fylket og byråd frå Bergen. På møtet gjekk dei gjennom handlingsprogrammet, både status for 2013 og framlegg for Klimarådet sitt klare ønskje er at talet på tiltak må ned, at vi må konsentrere oss om tiltak som har god effekt, og sist men ikkje minst at kommunane kanskje er den viktigaste målgruppa. Møtet i oktober 2013 var i Fitjar rådhus, med synfaring til Midtfjellet vindpark og rådet fekk også orientering om pilotprosjektet Klimaservice senter. Ingen nye tiltak er foreslått på dette temaet, men tiltak 1.5 Fylkespolitikarar som klimaambassadørar må finne ei form og bli gjennomførast i løpet av 2014.

68 Tiltak som går ut: a. Kommunikasjonsstrategi b. Effekt av ulike klimatiltak 1.8 Miljødag i vidaregåande skular Tema 2 Forbruk og avfall Ingen tiltak i 2013 eller i 2014 sidan energi inngår i dei andre tema. Tema 3 Forbruk og avfall har to tiltak i Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune (tiltak 3.1) held fram, men bør frå 2015 inngå i ordinær drift og ut av klimabudsjettet. Det vil likevel vere viktig at miljøstyringa er godt forankra i det overordna klimaplanarbeidet, då det er her dei store orda møter den fylkeskommunale kvardagen. Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland (tiltak 3.2) er eit langsiktig arbeid. Voss er pilot for miljøsertifisering av kommunar er kome langt. God dialog med kommunane må leggjast til grunn og vert ein nøkkel til suksess, jamfør drøfting i Klimarådet i oktober Ingen tiltak inn eller ut. Tema 4 Bygningar har 8 tiltak i Ingen av dei er nye. Tiltak 4.1 Oljefri.no skårar høgt på potensial for utsleppsreduksjonar og held fram. Tiltak 4.3 Energileiing og energisparing i kommunane er omdefinert slik at det også femner om energisparekontraktar (EPC). Samarbeid med og mellom kommunane og regionråda vil vere det strategiske grepet. Kompetanseutvikling står sentralt og i vidaregåande skule er det faglege arbeidsutvalet (FAU) for byggfaga involvert (tiltak 4.4). Tiltak 4.5 og 4.6 gjeld opplæring og kompetansespreiing. Ei rekkje partnarar er involvert, m.a. Høgskolen i Bergen.. Frokostmøte i samarbeid med m.a. Husbanken og Høgskolen i Bergen fungerer svært bra og er opne for fagfolk i byggebransjen og andre. Det er i 2013 arrangert 3 slike møte i regionane (Voss, Leirvik og Lindås) og fleire i Bergen. Eigedomsseksjonen har ansvar for bygg tiltaka 4.7, 4.8 og 4.9. Her feiar vi for eiga dør. Tiltaka inngår i langsiktige planar og finansierast over eigne budsjettpostar. Samarbeid med UiB og Bergen kommune (tiltak 4.10) har gitt auka kompetanse og resultata er formidla på fleire faglege samlingar og møte. Ingen Tiltak som går ut: 4.10 Energisparing og meir klimavenleg energibruk hos Bergen kommune, UiB og HFK 4.11 ZEB-prosjektet 4.12 Miljøinfrastruktur ved fylkeskommunale verksemder Tema 5 Areal og transport har 12 tiltak, dei fleste gjeld transport Fylkeskommunen er dominerande aktør i samarbeid med Statens vegvesen. Langsiktig og klimavenleg arealforvalting vert handtert i pågåande regionale planar, for Bergensområdet og for senterstruktur. Kollektivtransport vert tatt hand om i Regional transportplan og verksemda til Skyss. Sykkelparkering ved kollektivterminalar (tiltak 5.9) har resultert i anlegg på Jernbanestasjonen, Bergen busstasjon og Nesttun og på Nøstet. Infrastruktur for elbilar (tiltak 5.15) er presentert i eiga politisk sak. Fleire hurtigladestasjonar er etablert i 2013 og arbeidet heldt fram i Tiltak 5.8 Pådrivar for redusert reisetid Bergen-Oslo skårar særleg høgt på potensial for utsleppsreduksjonar og held fram. Samferdselsavdelinga og Skyss har pådrivarrolle og/eller ansvar for tiltaka 5.7 Forsøk med sambruksfelt på Søndre innfartsåre, 5.9 Sykkelparkering, 5.14 Differensierte bompengar, 5.16 Biogassbussar, 5.17 Miljøvenleg framdrift av ferjer og snøggbåtar og 5.19 Mobilitetsplan for fylkeskommunale verksemder. Tiltak som går ut: 5.2 Gode fortettingsprosjekt utanom byane 5.4 Energi som lokaliseringsfaktor for bustader i Bergensområdet 5.5 Tilrettelegging for digitale møte i fylkeskommunale bygg 5.18 Sykkelbyavtale for Bergen og Stord 5.20 Miljøeffekt av kollektivtrafikk Nytt tiltak 5.21 Samkøyring ein applikasjon for mobiltelefon er utvikla og fylkeskommunen har sett av ressursar på samferdselsavdelinga til arbeidet. Tema 6 Næringsliv Tiltak 6.10 betre drenering og mindre jordpakking går ut sidan det no er kome ein nasjonal støtteordning for grøfting. Tiltak 6.4 Klimagassrekneskap på gardsnivå er no straks klare til å kople data frå 40

69 bruk i Hordaland inn i den nyutvikla modellen., Utgreiinga om klimaeffektar av landbruket i tiltak 6.8 er i oppstartfasen med Bioforsk- Fure som utførar. Klimapartnar Hordaland (tiltak 6.9) vert vonleg etablert, med eit forpliktande samarbeid mellom offentlege og private verksemder om konkrete energi- og klimatiltak. Tiltak som går ut: 6.1 Miljøsertifisering av bedrifter 6.3 Klimaforbetringar i fiskeflåten 6.5 Meir fôr frå utmark 6.7 Biogassproduksjon frå gjødsel 6.10 Betre drenering og mindre jordpakking Tema 7 Teknologi Tiltak 7.1 Teknologiutvikling på Mongstad og tiltak 7.6 LED-teknologi i fylkeskommunal regi held fram. I tiltak 7.7 har Vil Vite utvikla sitt tilbod til ungdom frå vidaregåande skule. Ingen nye tiltak inn. Tiltak 7.8 Clean North Sea Shipping sett reduksjon av utslepp frå skip ved hamn på dagsorden. Eit stort internasjonalt samarbeid er etablert for å finne løysingar på ulike teknologiar, lovverk m.m. Tiltaket blir avslutta i mars 2014 Tiltak som går ut: 7.2 Bruk av naturressursar til fornybar energiproduksjon 7.3 Kraftverkskip basert på brenselcelle 7.7 Vil Vite klimateknologi for ungdom Tema 8 Klimatilpassing Arbeidet på dette temaet har dreidd seg mykje om å få fram det nye tiltaket 8.9 Klimaservice i Hordaland HORDAKLIM. Dette er eit stort forskingsprosjekt initiert av UNI Klima, og med Hordaland fylkeskommune som prosjekteigar. Formålet er å skaffe fram relevante og spesialiserte klimadata for Hordaland, analysere dei og gjere dei tilgjengelege for brukarar kommunar og næringsliv. Det er søkt om midlar frå Regionalt Forskingsfond og Forskingsrådet. Prosjektet er presentert i eiga sak til KURE og FUV. Tiltaket vil vere det dominerande tiltaket på temaet klimatilpassing. Tiltak som går ut: 8.1 Fagmøte om kartlegging og overvaking av naturmangfald på Vestlandet 8.3 FoU-prosjekt plan, beredskap og klimatilpassing 8.8 Klimautfordringar og klimatilpassing i regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Nytt tiltak 8.9 Klimaservice i Hordaland Fylkesrådmannen si vurdering Klimaplanens handlingsprogram 2014 har 33 tiltak. Kostnader er stipulert og gir den økonomiske ramma for aktiviteten. Mange av tiltaka må finansierast frå fleire stader. Fylkesrådmannen har i framlegg til fylkesbudsjett for 2014 ført opp kr mill. til klimaplanen. Det er same sum som for 2013, korrigert for prisvekst. I handlingsprogrammet går det fram korleis midlane er fordelt mellom tiltaka. Kr er ikkje fordelt, men er tenkt nytta til utvikling av enkelte idear som treng vidare bearbeiding før/om dei kjem inn i eit seinare handlingsprogram. I klimabudsjettet er det behov for ein viss fleksibilitet, slik at ein kan fange opp nye mogelegheiter og gjere nødvendige justeringar. Like viktig som pengar er det å ha rett bemanning og kompetanse på arbeidsoppgåvene. Fylkesrådmannen meiner at i 2014 bør ein ha særleg merksemd mot kommunane, og stimulere og satse på tiltak som kommunane kan utvikle og iverksette. Handlingsprogrammet har framleis med mange slags ulike tiltak. Noko av det viktigaste er at det kan bidra til ein levande politisk og offentleg diskusjon om eit særs viktig tema.

70 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 KLIMAPLAN FOR HORDALAND FRAMLEGG TIL HANDLINGSPROGRAM 2014 Forord Tiltak som er fullført eller utgår er strøket av lista. Difor manglar nokre numre innimellom.. Dette utkastet til handlingsprogram 2014 har med mål, delmål og strategiar og tema frå første versjon av Klimaplanen men i 2015 har vi nye føringar når Klimaplan for Hordaland er ferdig rullert. «Politiske vedtak i saka blir teke inn her» 1

71 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Tiltaksoversikt 2014 TEMA 1 Samarbeid og verkemidlar Tiltak 1.1 Klimaråd Hordaland Tiltak 1.2 Klimanettverk Hordaland Tiltak 1.5 Fylkespolitikarar som klimaambassadørar TEMA 2 Energi er fellesnemnar for dei fleste av tiltaka under dei andre tema. TEMA 3 Forbruk og avfall Tiltak 3.1 Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune Tiltak 3.2 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland TEMA 4 Bygningar Tiltak 4.1 Oljefri.no Tiltak 4.3 Energileiing og energisparing i kommunane Tiltak 4.4 Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vg. opplæring Tiltak 4.5 Frokostmøte i Bergen og regionalt Tiltak 4.6 Senter for miljøvenlege bygninger, Høgskolen i Bergen Tiltak 4.7 Fylkeskommunale bygg skal vere energieffektive og bruke fornybar energi så langt som råd Tiltak % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Tiltak 4.9 Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg TEMA 5 Arealbruk og transport Tiltak 5.7 Forsøk med sambruksfelt på Søndre hovudinnfartsåre til Bergen Tiltak 5.8 Pådrivar for redusert reisetid med tog på strekninga Bergen Oslo Tiltak 5.9 Sikker og sentral sykkelparkering ved kollektivterminalar Tiltak 5.11 Pilotprosjekt Gangbar tettstad Tiltak 5.12 Mobilitetsrådgjeving i Bergensområdet Tiltak 5.14 Differensierte bompengar Tiltak 5.15 Infrastruktur for elbilar Tiltak 5.16 Klimavenleg drivstoff og teknologi i kollektivdrift i Hordaland Tiltak 5.17 Miljøvenleg framdrift av ferjer og snøggbåtar Tiltak 5.19 Mobilitetsplan for fylkeskommunale verksemder Tiltak 5.21 Samkøyring TEMA 6 Næringsliv Tiltak 6.2 Utvikling av nye marine fôrråvarer frå lågare trofiske nivå Tiltak 6.4 Klimagassrekneskap på gardsnivå Tiltak 6.8 Klimaeffektar av landbruket i Hordaland utgreiing Tiltak 6.9 Klimapartnar Tiltak 6.11 Hordaland Bioenergiforum TEMA 7 Teknologi og klimautfordringar Tiltak 7.1 Satsing på teknologi og industriutvikling ved Mongstad Tiltak 7.6 LED teknologi i fylkeskommunal regi TEMA 8 Klimatilpassing Tiltak 8.7 Klimatilpassing i landbruket Tiltak 8.9 Klimaservice 2

72 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 TEMA 1 Samarbeid og verkemidlar Strategi 1A: Gjennomføring av Klimaplan for Hordaland Delmål 1.1: Effektivt samarbeid om oppfølging og gjennomføring av handlingsprogrammet for Klimaplan for Hordaland Strategi 1B: Utvikle og ta i bruk nye verkemidlar Delmål 1.2: Utvikle og ta i bruk nye verkemidlar for å nå klimamåla Strategi 1C: Kunnskap, kompetanse og samarbeid med særleg vekt på ungdom Delmål 1.3: Ungdom i Hordaland skal ha nødvendig informasjon, kunnskap og kompetanse til å gjere miljøvenlege val som forbrukarar og framtidige produsentar Tiltak 1.1 Innhald Ansvar Klimaråd Hordaland Klimarådet skal medverke til å nå nasjonale og globale klimamål, måla i Klimaplan for Hordaland og måla i dei kommunale klima- og energiplanane. Klimarådet skal vere ein møteplass for politikarar i Hordaland og ein stad for utveksling av idear og erfaringar med klimaarbeid. Det skal medverke til synergieffektar på tvers av kommunegrenser og forvaltingsnivå og gjere klimafylket Hordaland endå meir synleg, slagkraftig og resultatretta i klimaarbeidet. Klimarådet skal ta opp klimasaker generelt, og spesielt saker av politisk interesse for Hordaland og hordalandskommunane. Det skal ta opp tiltak i Klimaplanens handlingsprogram og kommunale klima- og energiplanar der politisk initiativ kan medverke til betre måloppnåing og resultat. Det kan samarbeide med andre nettverk og fora med tilsvarande føremål Klimarådet er sett saman av politiske leiarar frå: Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Kommunane i Hordaland representert ved dei interkommunale regionråda Kommunar som ikkje deltek i eit interkommunalt råd i Hordaland Kvart organ peiker ut ein fast representant og ein vararepresentant til å delta i Klimarådet. Fylkeskommunen leiar Klimarådet. Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnarar Kommunane i Hordaland Kostnad og finansiering Klimabudsjettet 2014: Sjå 1.2. Klimanettverk Kritiske suksessfaktorar Oppfylle behova som kommunar (og andre) har til å ta opp konkrete problemstillingar og kome med løysingar. Oppstart/ framdrift Starta våren 2011 Tiltak 1.2 Innhald Klimanettverk Hordaland Klimanettverk Hordaland skal medverke til å nå nasjonale og globale klimamål, måla i Klimaplan Hordaland og måla i dei kommunale klima- og energiplanane. Klimanettverket skal medverke til auka kunnskap og kompetanse, utveksling av praktiske erfaringar, utvikling av førebileteprosjekt og beste praksis. Dessutan prøve å dra nytte av synergieffektar på tvers av kommunegrenser og forvaltingsnivå og gjere klimafylket Hordaland endå meir synleg, slagkraftig og resultatretta i klimaarbeidet. Klimanettverket er for fagfolk og administrasjon i Hordaland frå desse organa: Hordaland fylkeskommune, Kommunane i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Kvar kommune peiker ut ein fast, administrativ kontaktperson, dei ordførarane som evt ønskjer å delta er også velkomne. 3

73 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnarar Kommunane og Fylkesmannen i Hordaland Kostnad og finansiering 2014: Kr Hordaland fylkeskommune, klimaplanens budsjett. Kritiske suksessfaktorar Oppfylle behova som kommunar (og andre) har til å ta opp konkrete problemstillingar og kome med løysingar. Oppstart/ framdrift Starta våren 2011 Tiltak 1.5 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Fylkespolitikarar som klimaambassadørar Det offentlege bør nytte aktivt si eigarmakt slik at bedriftene prioriterer tiltak som vil bidra til å redusere klimautfordringane. Fylkestingspolitikarar som er oppnemnte styrerepresentantar i bedrifter må få ein gjennomgang av klimaplanen, kva dei kan medverke til i den aktuelle verksemda gjennom å foreslå miljøsertifisering og liknande. Fylkeskommunen v/regionalavdelinga Internt Drift HFK må finne eit høve der dette tema passar inn. Oppstart så snart råd er 4

74 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 TEMA 2 Energi Hovudmål for energi: Energibruken skal reduserast og gjerast berekraftig gjennom effektivisering og bruk av ny fornybar energi. Innan 2030 skal energibehovet til alle føremål i størst mogleg grad dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald. Energirelaterte tiltak inngår i dei ulike deltema. Tiltak retta mot stasjonær energibruk inngår i Tema 4 Bygningar. Tiltak retta mot mobil energibruk inngår i Tema 5 Areal og transport. Bioenergi inngår i Tema 6 Næringsliv. Tiltak som gjeld energiteknologi inngår i Tema 7 Teknologi. Strategi 2A: Energibruken i Hordaland skal endrast slik at energibruken vert berekraftig og klimavennleg Delmål 2.1: Bruken av energi i hushald, offentleg verksemd og tenesteyting skal vere minst 20% lågare i 2020 enn i Energieffektivisering skal vere førstevalet. Delmål 2.2: Bruken av energi i industrien skal effektiviserast. Energibruk til kvar produsert eining bør i gjennomsnitt reduserast med minst 20 % i 2020 i høve til Delmål 2.3: Spillvarme frå industri skal gjerast tilgjengeleg som energikjelde for anna verksemd. Strategi 2B: Hordaland sin energibruk skal i størst mogeleg grad komme frå fornybare energikjelder Delmål 2.4: Hordaland skal bruke rett energiform til rett føremål. I nybygg over 500m2 skal minst 60% av behovet til oppvarming dekkjast av annan energi enn direkte bruk av elektrisitet og fossile brensel, og innan 2020 skal det aukast til 80%. Delmål 2.5: Bruk av olje og naturgass til stasjonære føremål skal reduserast med 80% innan utgangen av 2013 (i høve til 2007) og vere heilt utfasa i Delmål 2.6: Biobrenselanlegget i Rådalen er viktig i arbeidet med å sanere oljefyringsanlegg i den tettast befolka delen av Hordaland. Fylkeskommunen vil derfor arbeide aktivt for at meir avfall vert tilført anlegget til BIR Delmål 2.7: Det offentlege bør nytte aktivt si eigarmakt slik at bedriftene prioriterer tiltak som vil bidra til å redusere klimautfordringane. Strategi 2C: Hordaland skal vere ein føregangsregion i produksjon av fornybar energi Delmål 2.8: Hordaland vil stimulere til utvikling, produksjon og bruk av nye fornybare energikjelder. Kompetanse, forsking og utdanning på energifeltet skal styrkjast. Verkemidlar må sikre utvikling, produksjon og tilgang til marknad/ sluttbrukar. Delmål 2.9: Hordaland skal produsere energi frå fornybare kjelder og med minst mogleg arealkonfliktar. Ein skal ta omsyn til naturmangfald, friluftslivområde og store landskapsverdiar i fylket. Jf. Fylkesdelplan for små vasskraftverk. Delmål 2.10: Effektivisering og modernisering av eksisterande vasskraftverk Strategi 2D: Hordaland skal ha ei robust, stabil og fleksibel energiforsyning Delmål 2.11: Kraftnettet må ha kapasitet og drift som sikrar høg leveringstryggleik av elektrisitet i Hordaland. Effekttoppane i straumnettet må også kunne dempast på etterspurnadssida for å redusere fare for straumstans i høglastperiodar. Delmål 2.12 : Alle nybygg over 500 m2 skal vere lågenergihus eller passivhus og bør ha vassbåren varme. Delmål 2.13 : Det skal stimulerast til forsøksprosjekt med bygging av lågenergihus og passivhus i område der dette er eigna Strategi 2E: Energioverføring frå produsent til forbruk må skje på ein måte som minimerer energitapet. 1 1 Det er ingen delmål eller tiltak knytt til strategi 2E. 5

75 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 TEMA 3 Forbruk og avfall Mål for forbruk: Forbruket i Hordaland skal vere dominert av varer og tenester med lågast mogleg miljøpåverknad, energibruk og klimagassutslepp. Innan 2013 skal veksten i forbruket av klimaskadelege produkt vere relativt lågare enn folketalsveksten i fylket. Frå og med 2020 skal samla forbruk av klimaskadelege produkt gå ned. Mål for forbruk Hordaland fylkeskommune: Hordaland fylkeskommune skal vere i front, stimulere til og bruke varer og tenester som har lågast mogleg miljøpåverknad, energibruk og klimagassutslepp. Mål for avfall: Utviklinga i generert mengde avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Mengda avfall til gjenvinning skal aukast til 80 % i Mål for avfall Hordaland fylkeskommune: Innan 2012 skal alle fylkeskommunale verksemder oppfylle krava til miljøfyrtårnsertifisering: kontorverksemder skal kjeldesortere 75 %, tannhelseklinikkar 70 % og skular 60 % av alt avfall. Har vi nådd dette målet? Nytt mål? Strategi 3A: Miljømerking av varer og tenester Delmål: 3.1 Alle varer og tenester med betydelege karbonfotavtrykk som er produserte i Hordaland skal vere miljømerka innan Minst 50 % av importerte produkt og varer skal vere miljømerka i medhald av internasjonal standard innan Alle importerte varer og tenester skal ha klimagassrekneskap for transportfasen innan utgangen av Strategi 3B: Miljøsertifisering av verksemder Delmål: 3.4 Alle offentlege og private verksemder i Hordaland med minst 10 tilsette skal vere miljøsertifiserte innan Minst 25 % skal vere miljøsertifiserte innan utgangen av 2013.Minst 50 % av importerte produkt og varer skal vere miljømerka i medhald av internasjonal standard innan Strategi 3C: Redusere avfallsmengdene Delmål: 3.5 Utviklinga i generert mengde avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Frå og med 2020 skal produksjonen av avfall gå ned Strategi 3D: Auke grad av materialgjenvinning og energigjenvinning av restavfall Delmål: 3.6 Mengda avfall til gjenvinning skal aukast til 80 % i Restavfall frå biogassanlegget vert brukt til gjødsel og skal i den grad det er mogleg erstatta kunstgjødsel Strategi 3E: Oppfølging av eksisterande verkemiddel Tiltak 3.1 Innhald Ansvar Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune Dei fleste einingane i fylkeskommunen er no miljøsertifiserte. Arbeidet med å miljøsertifisere dei resterande, inkl. Skyss og Bybanen, held fram i Miljøstyring for heile fylkeskommunen er vedtatt innført frå og med Frå og med 2015 bør oppgåva med miljøstyring utgå som eige tiltak i klimaplanens handlingsprogram og integrerast i ordinær drift. Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga. Samarbeidspartnarar Alle avdelingane i Hfk. Stiftinga Miljøfyrtårn kvart 3. år Kostnad og finansiering Medfinansiering Hfk, klimabudsjett 2014: Vidare framover: som del av ordinær drift/ eiga budsjettpost. Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Starta februar

76 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Tiltak 3.2 Innhald Ansvar Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland 31 av 33 kommunar er med i Miljøfyrtårnordninga. Dei fleste kommunar har miljøsertifisering som tiltak i sine klima- og energiplanar. Voss kommune var pilot for ny Miljøfyrtårn sertifiseringsordning for kommunar,for å gjere sertifiseringa mindre tidkrevjande og rimelegare. Andre kommunar er invitert til systematisk Miljøfyrtårn-sertifisering av kommuneadministrasjon/rådhus i Hordaland fylkeskommune, kommunane. Samarbeidspartnarar Stiftinga Miljøfyrtårn Kostnad og finansiering Medfinansiering Hfk, klimabudsjett 2013:kr : Kritiske suksessfaktorar Politiske vedtak i kommunane. Knappe ressursar i kommunane. Hordaland fylkeskommune må ha kapasitet til å vere pådrivar. Oppstart/ framdrift Starta februar TEMA 4 Bygningar Mål for bygningar: Energibruken i bygningsmassen i Hordaland skal reduserast med 20 % innan 2020 i høve til energibruken i Mål for bygningar Hordaland fylkeskommune: Energibruken i fylkeskommunen sin bygningsmasse skal reduserast med 12 % (om lag 2 GWh) innan 2020 i høve til energibruken i 2007 og minst 80 % av varmebehovet skal innan 2013 dekkast ava annan energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel. Fossile brensel skal vere heilt utfasa innan Strategi 4A: Energieffektivisering, energikonvertering, meir miljøvenleg materialbruk Delmål: 4.1 Bruk av fossile brensel i bygningar skal reduserast med 80 % innan utgangen av 2013 og vere utfasa innan Bruk av elektrisitet til å dekke varmebehov i eksisterande bygningar skal reduserast med 10 % innan 2013 og med 20 % innan I nye bygg skal minst 60 % av varmebehovet dekkast av anna enn direkte verkande elektrisitet eller fossile brensel 4.4 Bustadmassen i Hordaland skal ha ein reduksjon i energibehov på 350 GWh fram til Fremje bruk og utvikling av miljøvenlege materiale, produkt og tekniske løysingar med låge klimagassutslepp 4.6 Stimulere til bygging av fleire passivhus og lågenergihus og at eigna bustadområde/tomter vert sette av til dette Strategi 4B: Auka kompetanse og rådgjeving (Kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og samarbeid) Delmål 4.7 Hordaland skal ha eit komplett og operativt kompetansemiljø på energivenlege bygg og gi råd om energieffektive løysingar til huseigarar, entreprenørar, kommunar Ny formulering 4.8 Hordaland skal verte den fremste regionen innan energi og miljøriktig bustadbygging innan 2020 Strategi 4C: Fylkeskommunale bygg Delmål: 4.9 Fylkeskommunale bygg skal vere førebilete på miljø- og klimavenleg bygging og rehabilitering. 7

77 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Retningsliner for det vidare arbeidet med bygningar i klimaplan for Hordaland 1. Energieffektivisering bør ha førsteprioritet 2. Energikonvertering bør sjåast i samanheng med energieffektivisering. På grunn av forsyningstryggleik knytt til elektrisitet kan det vere lurt å ha behalde oljefyr for spisslast. 3. Bioenergi er ikkje avklart som den optimale framtidige løysinga, men meir som ein overgang, m.a. pga store klimautfordringar knytt til råvara. For tida er leveringstryggleik ei utfordring i Hordaland. 4. Offentlege og private aktørar bør etterspørje teknologi som gir klimavenleg retning. 5. Viktig å sjå energibruken innanfor eit område under eitt og fasilitere kjøp og sal av overskotsenergi (kulde/varme) mellom ulike bygg i nærmarknaden, t.d. ved hjelp av lokale varmesentralar. 6. Viktig kva utstyr ein har inne i bygga. For å senke kjølebehovet i passivhus og andre bygg, treng ein lågenergiutstyr inne i bygget. 7. Komfort og verdistigning er ofte viktige faktorar når private skal vurdere tiltak i eigen bustad. Viktig med info til denne gruppa også. 8. Auke bruken av energimålarar til kvar eining kan motivere til energieffektivisering eller andre tiltak. Tiltak 4.1 Innhald Ansvar Oljefri.no Naturvernforbundet Hordaland har utvikla klimaprosjektet oljefri.no som skal gjere det enklare for huseigarar å erstatte parafin og oljefyr med klimavenleg varme og spare energi. Med støtte frå SFT, Miljøverndep. og Olje- og energidep. har Naturvernforbundet Hordaland utvikla ei nettside som listar opp leverandørar. I 2013 kontakta prosjektet alle kommunane i Hordaland og fulgte spesielt opp Lindås, Radøy og Askøy. Naturvernforbundet Hordaland Samarbeidspartnarar Bergen kommune, BKK, Hordaland fylkeskommune Kostnad og finansiering Totalkostnad for Hordaland vareier mellom år. Medfinansiering frå Hordaland fylkeskommune, klimabudsjettet:kr i 2009, kr i 2010, kr i 2011, kr i 2012, kr i 2013, kr i Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Er i gong Tiltak 4.3 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Energileiing og energisparing i kommunane Målet er å få kommunar i fylket til å gjennomføre energitiltak som er lønsame samtidig som mål i energi- klimaplanar blir oppfyllte. Mange kommunar ønskjer seg betre oppfølging av energibruken i eksisterande bygningar og burde kanskje i større grad gjere energieffektiviseringstiltak når dei rehabiliterer. Det vil ofte krevje litt ekstra planlegging og investeringskostnadane blir litt høgare, men på sikt løner det seg fordi ein får lågare driftskostnader. Likevel kan det vere vanskeleg, spesielt for mindre kommunar, å få tatt tak i slike mulegheiter på eigenhand og drive aktive energileiing. Energisparekontraktar (EPC-kontraktar)kan vere ein mulegheit til å ta tak i dette. Til dømes dekkjer Akershus fylkeskommune kostnader til konsulentarbeid ute i kommunar til Doffin-utlysing, forhandling, kontrahering samt oppfølging i analysefasen (for å sikre at tiltak blir berekna riktig, at alle tiltak blir tatt med osb) fram til kontrakt om gjennomføring av tiltak er på plass. Ressursbruk for å hjelpe ein kommune som har gjort vedtak om å gjennomføre eit EPC-prosjekt variere mykje avhengig av kor mykje dei vil gjere sjølv og kor mykje hjelp dei treng, men typisk mellom kr/kommune som då blir dekka av prosjektet. Kommunar Regionråd, Hordaland fylkeskommune 8

78 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Kostnad og finansiering Ikkje endeleg avklart. Kommunar/Klimaplan for Hordaland/Fylkesmannen?/regional kraftleverandør? 2014: Kr frå Klimaplanens budsjett. Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Oppstart 2013 Tiltak 4.4 Innhald Ansvar Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vidaregåande opplæring Fagutvalet for byggfag er involvert for å få til eit opplegg der lærarane på byggfag i vidaregåande skular får kompetanseheving og påfyll når det gjeld klimautfordringar. Høgskolen i Bergen (sjå tiltak 4.6) vil vere ein bidragsytar, t.d. i samband med planleggingsdagar. Det blir jobba med samarbeidsprosjekt mellom HiB og yrkesfag for å heve kompetanse på miljøvenleg bygging og motivasjon for dette. HiB vil legge til rette for klassebesøk frå VGS på Høgskolen i Bergen. Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga Samarbeidspartnarar Høgskolen i Bergen Kostnad og finansiering 2013: Kr frå Klimaplanen, Hordaland fylkeskommune 2014: kr Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Oppstart 2012 Tiltak 4.5 Innhald Ansvar Frokostmøte i Bergen og regionalt Å heve kompetanse på miljø- og klimavenleg bygging og motivere for dette har vore målet med Frokostmøta. Møta starta som ein del av Framtidens byer i Bergen. Dei blir haldne i kantina i Bergen Rådhus, ein onsdag pr månad frå kl til kl Talet på frammøtte varierer frå 40 til 100. Etter ønskje frå Klimaråd Hordaland, har i 2013 medverka til liknande uformelle samlingar for kompetanseheving på Voss, Leirvik og Lindås..I 2014 vert kompetanseheving i regionane gjort gjennom tiltak 4.3. Bergen kommune arrangerer saman med Husbanken, Høgskolen i Bergen, Bergen Arkitektskole, Fylkesmannen og Hordaland fylkeskommune. Regionråda Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kostnader med frokostmøta i Bergen blir delt mellom arrangørane. For HFK blir det truleg om lag kr pr år for HFK. Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Pågåande Tiltak 4.6 Innhald Senter for miljøvenlege bygninger, Høgskolen i Bergen Skal medverke til ei bærekraftig utvikling og utbreiing av energieffektive og miljøvenlege bygningar ved å formidle kjennskap til og kunnskap om desse (m.a. passivhus) og formidle grunnleggande kompetanse til byggherrar, prosjekterande, driftspersonell og utførande. Kompetansesenteret skal vere bindeledd mellom forsking og praksis, eit regionalt supplement til Enova si sentrale rolle og sentrum for utvikling av eit solid nettverk av offentlege og private aktørar i byggebransjen. På sikt ser ein for seg ei arbeidsgruppe med spesialkompetanse på energieffektive og miljøvenlege bygningar. Høgskolen i Bergen har tilsett ein prosjektleiar på feltet. Ho skal fungere som ei energipatrulje som aktivt søkjer mulegheiter for å spare energi i bygningar og medverkar til å initiere pilotprosjekt. Ansvar Høgskolen i Bergen Samarbeidspartnarar Bergen kommune, Husbanken, Hordaland fylkeskommune. Kostnad og finansiering Har fått midlar frå Husbanken, Bergen kommune og HFk til oppstart. Vidare finansiering er planlagt. 2012: frå klimabudsjettet. 2013: kr :

79 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Prosjektleiar starta i Tiltak 4.7 Innhald Fylkeskommunale bygg skal vere energieffektive og bruke fornybar energi så langt som råd. Alle nye, eigne bygg skal ta utgangspunkt i gjeldande TEK og vurdera strengare krav der det er naturlege. Alternative energikjelder som solenergi m.m. skal også vurderast. Ansvar Eigedomsseksjonen peiker i eit notat på at energiforsyning er den store utfordringa: Bygg med vassbårne anlegg: energiforsyning i hovudsak av oljekjel og elektro kjel basert på prioritert kraft med utkoplingsavtale. I Bergensområde er ein del skular og fylkesbygget tilkopla fjernvarmenettet til BKK-varme. Det er teknisk muleg å tilkopla bio-anlegg og varmepumpe til eksisterande varmeanlegg. Bygg utan vassbåren varme. i hovudsak varma opp via panelomnar og dermed utan oljeforbruk. Kan erstattast med vassborne system som er energiforsynt via varmepumpe, biomasse, fjernvarme eller ev. varme frå solfangar. Følgjande alternativ er aktuelle for å fase ut olje: Fjernvarme førebels berre aktuelt i Bergen. Varmepumper frå luft, sjø, jord. God investering god lønnsemd viss dei fungerer optimalt, krev stor kunnskap hos leverandør og driftar. Bioanlegg fyrt med flis, brikettar eller pellets. Direkteverkande elektrisitet skal ikkje vere hovudenergikjelda for oppvarming. Solfangarar - må vurderast på noko lengre sikt. Eigedomsseksjonen må vere trygg på at installasjonane fungerer, få full kontroll på dei som er gjort til no og hauste erfaring med systemløysingar og drift. Framlegg til prinsipp: På kort sikt sikra god verknadsgrad på dei oljekjelane som nødvendigvis må nyttast ennå ein del år både som grunnlast og back-up. Det skal installerast nytt bioanlegg med nærvarmenett ved Stend vidaregåande skule. Det vil også bli vurdert å installere bio-anlegg på Nye Voss gymnas for om muleg å få etablert eit miljø for bio-anlegg. Som prioritet 1, auke aktiviteten med energieffektivisering gjennom opplæring/kompetanse og iverksetting av Enøk-tiltak i stor stil. Gjerne med mål som er høgare enn i klimaplanen. Aktiv bruk av energioppfølgingssystemet opp mot brukar er viktig for å få henta ut den innsparinga som ligg i den haldningsmessige delen. Når vi på noko lengre sikt ser at dei investeringane vi gjer i varmepumper og bioanlegg er som forventa, auke investeringstakten i utfasing av olje. Tilknytte mot fjernvarmeanlegg der dette er mogleg. Kontinuerleg vurdering av solfangaranlegg og eventuelt sette i gang eit prøveprosjekt på dette. Vere aktiv mot Enova for å hente ut tilgjengeleg hjelp i Enøk-arbeidet. Fylkeskommunen, ved Eigedomsseksjonen Samarbeidspartnarar Involverte partar i utgreiing, programmering, prosjektering og utføring av byggeprosjekt Kostnad finansiering Kritisk suksessfaktor Politisk tilslutnad til prinsippa Oppstart/ framdrift I gang Tiltak 4.8 Innhald 5 % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Energieffektivisering skal vere ein viktig del av rehabiliteringsprosjekta til fylkeskommunen. Eigedomsseksjonen fekk i 2012 påplussing i budsjettet for å ta med energiomsyn ved rehabilitering av eksisterande bygg. Frå 2013 omfattar rehabiliteringsarbeidet både inneklima, energi og universell utforming. 10

80 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Ansvar Fylkeskommunen v/eigedomsseksjonen Samarbeidspartnarar Frå tiltak til tiltak vil ein søkje Enova om tilskott. Kostnad og finansiering Budsjett for 2013 blir trappa opp. Ny budsjettpost 2013: 105 mill.kr. Framlegg: 2014: 120 mill.kr., 2015: 125 mill. kr., 2016: 130 mill. kr. Kritiske suksessfaktorar Prioritering i budsjettprosessen i komande år Oppstart/ framdrift Starta 2012 Tiltak 4.9 Innhald Ansvar Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg Hordaland fylkeskommune skal fremje bruk av miljøvenlege materiale og produkt med låge klimagassutslepp i eigne bygg. Bruk av helse- og miljøfarlege stoff skal avgrensast til eit minimum. Hordaland fylkeskommune v/eigedomsseksjonen Samarbeidspartnarar Prosjekteringsgruppa knytt til kvart einskild prosjekt. Kostnad og finansiering Uavklart. Kritiske suksessfaktorar Få temaet tidleg inn i planlegginga. Oppstart/ framdrift Starta i 2012 TEMA 5 Arealbruk og transport Mål for arealbruk: Hordaland skal ha ein effektiv arealbruk som reduserer behovet for reising, stimulerer til meir miljøvenleg transport og unngår nedbygging av verdifulle areal. Mål for transport: Utslepp frå mobile kjelder i Hordaland skal reduserast med 20% i 2020 i høve til Utslepp frå vegtrafikk i Hordaland skal reduserast med 20% i 2020 i høve til 1991, og 30% innan Strategi 5A: Meir effektiv arealbruk Delmål: 5.1: Jordressursar: Jordressursane har ei viktig rolle som naturleg karbonlager og buffer mot flaum, og må i størst mogleg grad vernast mot omdisponering. 5.2: Senterstruktur: Stø opp om Hordaland sin senterstruktur. 5.3: Arealplanlegging: Hordaland sine utfordringar på arealbruk skal løysast gjennom kunnskap og samarbeid på tvers Strategi 5B: Digital kommunikasjon Delmål: 5.4: Digitale møte: Innan 2020 skal digitale møte erstatte minst 20 % av arbeidsreisene til offentleg verksemd i Hordaland. Minst 20 % av arbeidsreisene i fylkeskommunen skal innan 2013 erstattast av digitale møte. Strategi 5C: Meir offentleg transport og meir miljøvenleg transport Delmål: 5.5: Talet på reisande med kollektivtransport i Bergensområdet skal auke med 50 % frå 2007 til Det må utviklast strategiar og delmål for å oppnå auke i talet på kollektivreisande i resten av fylket. 5.6: Tog skal vere det mest attraktive reisemiddelet mellom Bergen,Voss og Oslo for personar og odstransport. 5.7: Innan 2020 skal godstransport som går på bane doblast, godstransport på sjø skal aukast med 20 % og godstransport på veg skal reduserast tilsvarande. 2 2 I tillegg til fleire tiltak i handlingsprogrammet er følgjande politisk vedtekne satsingar og pågåande arbeid sentrale for å oppfylle delmål 5.7: - Vidare utbygging av Bybanen i Bergen - Fylkesutvalet vedtek på prinsipielt grunnlag å innføre tidsdifferensierte bompengar i Bergen frå (vedtak i FUV-sak 138/10) - Ny rutestruktur på kollektivtransporten som grunnlag for eit meir effektivt og attraktivt rutetilbod - Opprusting av større bussterminalar som t.d. ombygging av Bystasjonen, samt utvikling og oppgradering av terminalar, knutepunkt og haldeplassar til universell utforming - Informasjon til dei reisande og styrking av salskanalar knytt til billettering, som t.d. internett 11

81 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram : Innan 2020 skal minst 20 % av persontransport ut av fylket til resten av Sør-Noreg over frå fly til buss og bane. 5.9: Innan utgangen av 2020 skal talet på reiser til fots i Bergensområdet aukast med 50 % (frå 19 % i 2008). I resten av fylket skal det aukast monaleg. 5.10: Delen av reiser med sykkel i Bergensområdet skal auke frå 3 % i 2008 til minst 10 % av alle reiser i I resten av fylket skal det aukast monaleg. Strategi 5D Avgrense biltrafikken Delmål: 5.11: Minst 70 % av alle personreiser i Bergensregionen skal i 2030 skje anten gjennom bruk av kollektivtransport eller vere basert på bruk av fornybar energi. I resten av fylket skal biltrafikken reduserast monaleg. Strategi 5E Redusere utslepp frå køyretøy og fartøy Delmål lette køyretøy: 5.12: Innan 2020 skal minst 20 % av alle lette køyretøy vere ladbare motorvogner. Resterande skal i størst mogleg grad gå på ikkje-fossile drivstoff. 5.13: Alle fylkeskommunale køyretøy skal gå på drivstoff som er mest optimalt i forhold til klima. Delmål tunge køyretøy: 5.14: Alle tunge køyretøy skal over på meir klimavenlege drivstoffløysingar innan : Ved framtidige anbod på kollektivtrafikk i fylkeskommunen skal det stillast krav til bruk av fornybar energi. 5.16: Det skal innførast ei fylkeskommunal/statleg tiltakspakke med gode intensivordningar for å få fart på satsingar på klimanøytralt drivstoff som elektrisitet og biogass. 5.17: Sjøfartsnæringa i Hordaland skal ta i bruk den mest klimavenlege sjøfartsteknologien, og skal innan 2020 vere den meste berekraftige sjøtransporten i verda. Retningsline 1 Innhald Retningsline 2 Innhald Retningsline 3 Innhald Retningsline 4 Innhald Retningsline 5 Innhald Attbruk av jord Krav til forsvarleg attbruk av jord i reguleringsplanar som legg opp til omdisponering/nedbygging. Dette kan gjerast gjennom føresegner i kvar konkrete plan Lokal senterstruktur fastsetjast i kommuneplan Lokal senterstruktur med kommunesenter, kommunedelsenter og lokalsenter fastsetjast i kommuneplan. Fortetting Langsiktig utbyggingsgrense mot LNF-områda bør fastsetjast i kommuneplan, og fortetting må skje langs alle typar kollektivårer. Lokalisering Ved lokalisering av bustadutbygging og næringsområde bør nærleik til kollektivakse vektleggast. Sikre areal for sykkelvegar i kommuneplanens arealdel Gjennom kommunal planlegging skal det sikrast areal for separate og samanhengande sykkelvegar i ein avstand på minst 5 km ut frå lokalsenter og kommunesenter - Etablering av innfartsparkering 12

82 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Tiltak 5.7 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Forsøk med sambruksfelt på Søndre hovudinnfartsåre til Bergen For å betre framkomsten for kollektivtransport er sambruksfelt på hovudinnfartsårene eit viktig tiltak. Fylkesutvalet og Bergen bystyre har vedteke at det skal gjennomførast forsøk med sambruksfelt, og sambruksfelt er også omtala (på side 9) i byrådserklæring av Arbeidet med innføring av sambruksfelt på dei fire hovudinnfartsårene har vara i fleire år. Med bakgrunn i omsyn til trafikktryggleik er det i fyrste omgang berre aktuelt med eit forsøk med sambruksfelt på søndre innfartsåre (Fjøsangerveien). Det ligg no føre kartleggingsarbeid og analyser av moglege konsekvensar av innføring av sambruksfelt. Hordaland politidistrikt er framleis negativ til innføring av forsøk med sambruksfelt på søndre innfartsåre. Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune arbeider framleis med å få godkjenning for innføring av ei prøveordning med sambruksfelt. Statens vegvesen og Politiet. Vegdirektoratet, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune. Kostnad og finansiering Søndre innfartsåre er eit statleg ansvar og finansieringa må vere statlege midlar Kritiske suksessfaktorar Det er avgjerande for iverksetjing av tiltaket at politiet vurderer trafikktryggleiken som tilfredsstillande. Oppstart/framdrift Igangverande prosess for å få godkjenning for innføring av forsøk. Tiltak 5.8 Innhald Pådrivar for redusert reisetid med tog på strekninga Bergen - Oslo Flyruta mellom Bergen og Oslo er Europas 3. mest trafikkerte, og kjelde til store inntekter for Avinor. Flytrafikk er også ei stor kjelde til utslepp av klimagassar. For at tog skal kunne erstatte fly som førstevalet for reiser mellom Bergen og Oslo, må reisetida reduserast kraftig. Ansvar I 2012 kom det fortgang i arbeidet med dobbeltspor på strekninga Arna-Bergen. Det må arbeidast for at andre vedtekne tiltak på Bergensbanen blir realiserte: Ringeriksbanen, fleire kryssingsspor, fjerning av plankryss og opprusting av skinnegangen. Dette krev eit kontinuerleg politisk press på sentrale statlege styresmakter, slik at Bergensbanen ikkje vert nedprioritert i høve til det sentrale austlandsområdet. Gjennom Forum Nye Bergensbanen og i fylkespolitiske vedtak skal fylkeskommunen arbeide aktivt for at planlegginga av Ringeriksbanen kjem i gang i Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnarar Forum Nye Bergensbanen, Business Region Bergen, Bergen kommune, Bergen Næringsråd m.fl. Kostnad og finansiering Drift Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Starta i 2011, held fram. 13

83 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Tiltak 5.9 Innhald Sikker og sentral sykkelparkering ved kollektivterminalar Gjennom Bergensprogrammet er det arbeidd for etablering av sikker sykkelparkering ved kollektivterminalar og andre viktige målpunkt. Sikker sykkelparkering er i dag etablert på jernbanestasjonane i sentrum og i Arna i regi av Jernbaneverket, samt ved kollektivterminalen på Nesttun, i regi av Bergen kommune. Det er også etablert sikker sykkelparkering ved Bygarasjen, på Nøstet og ved Lagunen storsenter. Det vert arbeidd med fleire ulike løysingar for sikker sykkelparkering i Bergen sentrum. Ansvar I resten av fylket vil sikker sykkelparkering i hovudsak vera retta mot regionsentra, som ei oppfølging av Regional transportplan sitt tiltak Utvikling av regionsentra som trafikale knutepunkt. Sletten terminal ligg inne i handlingsprogram Utover dette skal det alltid leggast til rette for sykkelparkering ved etablering av innfartsparkering, bygging av nye kollektivterminalar, skular og store arbeidsplassar. Hordaland fylkeskommune v/samferdselsavdelinga og Eigedomsseksjonen Samarbeidspartnarar Bergensprogrammet, Kommunane, Statens Vegvesen, Jernbaneverket Kostnad og finansiering Samferdselsavd Kritiske suksessfaktorar Tilstrekkeleg areal må sikrast i planar og i prosjektering Oppstart/ framdrift Oppstart 2012 Tiltak 5.11 Innhald: Pilotprosjekt Gangbar tettstad For å nå målet om auking av reiser til fots må det rettast fokus på god planlegging og tilrettelegging for å oppnå tettstader som er så kompakte at det vert naturleg å gå. Opparbeiding av gangvegar og snarvegar vil vere sentralt. Ansvar Samarbeidspartnarar I 2013 fekk Stord kommune kr til prosjektet Gangbar tettstad. Målet med prosjektet i Leirvik er ein tettstad der det er lagt til rette for å gå eller sykle og gangaksar er lette å finne. Det er også eit mål at fleire innbyggjarar og tilreisande går til/frå og i Leirvik sentrum. Dette målet har eit langsiktig perspektiv og eitt års prosjekt er kort varigheit. Resultatmåla for prosjektet har difor vore avgrensa til kartlegging av Leirvik sentrum for tilgjenge/tryggleik i forhold til gangaksar og målpunkt samt tiltaksplan for gangaksen Borggata Amfisenteret/Kulturhuset. Kommunen fekk i 2013 også status som Sykkelby gjennom avtale mellom kommunen, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Avtaleperioden er 3-årig. Denne satsinga er naturleg å sjå i samanheng med prosjektet Gangbar tettstad, sidan begge handlar om miljøvenleg transport og tilrettelegging for dette. Det er difor ynskjeleg å utvida prosjektet Gangbar tettstad i tid i Leirvik. Stord som pilotkommunane har ansvar for praktisk gjennomføring på kommunenivå og Hordaland fylkeskommune, planseksjonen, på prosjektnivå. Statens vegvesen. Kostnad og finansiering 2014: Hfk, Klimabudsjettet Kr , planbudsj. kr Kritisk suksessfaktor Oppstart/ framdrift Oppstart h Held fram i heile 2014 Tiltak 5.12 Innhald. Mobilitetsrådgjeving i Bergensområdet Mobilitetsrådgjeving har som målsetting å påverke reisa før den starter ved bruk av «mjuke» verkemiddel. Mobilitetsrådgjeving skal ved bruk av informasjon, kampanjar og andre tiltak bidra til overgang frå bilbruk til meir miljøvenleg transport. 14

84 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Arbeidet med å etablere mobilitetsrådgjeving i Bergensområdet bør konkretiserast vidare, med identifisering og prioritering av prioriterte målgrupper. Det kan vere aktuelt å starte med verksemder som er miljøsertifiserte og som har ein policy på området. Sjå t.d. tiltak 6.9 Klimapartnar Hordaland. Hordaland fylkeskommune v/samferdselsavdelinga Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune v/regionalavdelinga, Statens vegvesen, m.fl. Samferdsel Kritiske suksessfaktorar At det vert avsett tilstrekkeleg med ressursar/kompetent personell frå dei involverte etatane. Oppstart / framdrift 2013 Tiltak 5.14 Innhald Differensierte bompengar Køprising og tidsdifferensierte bompengar er moglege tiltak for å redusera bilbruken i rushtida, men som det ikkje er lokalpolitisk oppslutnad om å nytta i Bergen. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune har i tiltaksplanen knytt til belønningsavtalen gått inn for å bruke prismekanismen meir direkte mot bruken av køyretøy med høge NO 2 utslepp - ved hjelp av lågutsleppssoner og ev. ved å miljødifferensiera bompengetakstane. I Meld.St.26 Nasjonal transportplan vert det lagt opp til at takstar innanfor ein køprisingsordning i byområder også vil kunne differensierast etter m.a køyretøyet sine utslepp, slik at køyretøy med høgare NOX- og partikkelutslepp betalar meir enn køyretøy med låge utslepp.» Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Det er naudsynt med konsistens mellom bruk av verkemiddel, miljømål og klimamål. Framtidig takstnivå for trafikantbetaling må vurderast kontinuerleg i høve til trafikkutviklinga. I Meld.St.26 Nasjonal transportplan er det lagt opp til at ein del av den framtidige bytransportpolitikken skal utformast innanfor vidareføring av belønningsordninga og såkalla forpliktande bymiljøavtalar mellom kommune, fylkeskommune og stat. Det framtidige opplegget for trafikantbetaling i Bergen vil bli vurdert i samband med søknad om ny avtaleperiode i belønningsordninga frå og med 2015, og som ein del av virkemiddelbruken og tiltaka i det vidare arbeidet innanfor den nye ordninga med bymiljøavtalar». Bergensprogrammet (Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen) Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet,Miljødirektoratet, TØI, m.fl. Politiske vedtak. Kontinuerleg. Tiltak 5.15 Innhald Infrastruktur for elbilar Infrastruktur for el-bilar vert handsama i eiga politisk sak til FUV Plan for tiltaket i 2014 vert oppdatert etter dette vedtaket. Framlegg til vedtak i FUV er slik: 1. Fylkeskommunen skal halde fram med utbygging av infrastruktur for elbilar og arbeidet vil følgje denne prioriteringa: a) Overordna vegnett b) Region- og kommunesentra c) Trafikale knutepunkt d) Burettslag, parkeringsanlegg og større arbeidsplassar 2. Statlege overføringar til investeringar i infrastruktur for elbilar må aukast for å lukkast med den naudsynte utbygginga. 15

85 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Ansvar 3. Fylkesutvalet oppmodar kommunane om å innarbeide ei arealpolitisk retningsline om minst èin eigen straumkrets for framføring av straum til normallading på parkeringsplassar i alle nybygg. For nybygg med større parkeringsanlegg gjeld at 20 % av parkeringsplassane skal ha eigen straumkrets for normallading tilgjengeleg. 4. Fylkesutvalet ber administrasjonen utarbeide ein handlingsplan for utbygging av ladeinfrastruktur i samband med nye vegprosjekt 5. Fylkesutvalet løyver kr. over klimaplanbudsjettet til etablering av hurtigladestasjonar i Odda, på Romarheim og Straume. Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnarar BKK og andre kraftselskap i fylket, Transnova, Statens vegvesen og private ktørar. I tillegg fylkeskommunar på Vestlandet når det gjeld Prosjekt «El 39», hurtiglading frå Stavanger til Kristiansund, vedteken av Vestlandsrådet i 2010), Kostnad og finansiering 2014: Klimabudsjettet kr til tre ladestasjonar, Fleire er under planlegging. Kritiske suksessfaktorar Pådriv frå HFK Oppstart/ framdrift Er i gang frå Tiltak 5.16 Innhald Klimavenleg drivstoff og teknologi i kollektivdrift i Hordaland Det er knytt spesielt stor forventning til val av teknologiar og drivstoff for bussane i Bergensområdet i åra framover. Dersom vi no låser oss til konkrete løysingar for anbodspakkane som skal lysast ut om 4 5 år, står vi i fare for å gjere dårlege val. Ansvar Samarbeidspartnarar Bergen kommune Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift 2013 Fylkesutvalet ba administrasjonen (FUV 94/12) initiere eit samarbeid med Bergen kommune om biogass frå Rådalen kan leverast til gassbussane i Bergen. Skyss har og teke initiativ til eit utviklings- og demonstrasjonsprosjekt for å teste ut teknologi for biogasshybridbussar i Bergen. Vi har fått tilsagn om midlar frå EU og Transnova, og fylkesutvalet har i sak 90/13 stilt til rådvelde inntil 10 millionar kroner til test og utvikling av teknologi for biogasshybridbussar i Bergen. Det er og under arbeid ein muligheitsstudie for utvikling av trolleybuss og andre elektriske bussar i Bergen. Resultata frå dette utgreiingsarbeidet vil bli lagt fram som eige sak til politisk nivå. Miljøstrategi for Skyss skal gje retning og føringar for nye kollektivanbod i åra framover. Med miljøstrategien ønskjer Skyss å leggje rammene for anboda på lang sikt, og å peike på kva teknologiske løysingar det er mest fornuftig å jobbe i retning av. Hordaland fylkeskommune v/samferdselsavdelinga/skyss Tiltak 5.17 Innhald Miljøvenleg framdrift av ferjer og snøggbåtar Fylkesutvalet har tidlegare vedteke at båtsambandet Kleppestø-Strandkaien skal driftast med miljøfartøy. Det er i den samanheng planlagt gjennomført ein anbodskonkurranse som skal leggje forholda til rette for at det skal vere mogleg med elektrisk drift på dette sambandet. HFK/Skyss har nytta Det Norske Veritas som rådgjevar i dette arbeidet. 16

86 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Det er ein føresetnad for elektrisk drift på sambandet at det vert lagt til rette for at det kan etablerast eit ladeanlegg på Kleppestø. Askøy kommune arbeider med ein kommunedelplan som omfattar ei større utbygging av Kleppestø, herunder kaiområdet, dei neste åra. I denne utbyggingsperioden vil det vere store utfordringar knytt til landingsplassar på Kleppestø. Fylkesutvalet vedtok på denne bakgrunn i sak 195/13 å lyse ut ein midlertidig kontrakt på sambandet med konvensjonelt fartøy. Anbod om miljøfartøy på sambandet skal lysast ut så snart det let seg gjere i høve utbyggingsprosessen. Hordaland fylkeskommune, Samferdsel Tiltak 5.19 Innhald Mobilitetsplan for fylkeskommunale verksemder Det er eit mål å få fleire til å velje miljøvenlege reiser, både mellom heim og arbeid og i arbeidstida. I 2013 har det vore arbeida med å få på plass ein mobilitetsplan for sentraladministrasjonen og Skyss. Dette arbeidet er no i sluttfasen. Målsettinga med planen er å få på plass ordningar som fremmer reiser ved bruk av sykkel, gange, buss/bane og samkøyring. Planen er tenkt å vere 4-årig ( ) og vil vere ein pilot for fylkeskommunale verksemder. På sikt er det tenkt at tilsvarande mobilitetsplaner skal inngå i dei andre fylkeskommunale einingane i HFK.» Mobilitetsplanen for Sentraladministrasjonen og Skyss vil vere klar ved utgangen av Ein tek sikte på å starte implementering av tiltaka i Ansvar Samferdselsavdelinga Samarbeidspartnarar Avdelingane i fylkesadministrasjonen Kostnad og finansiering 2014: kr over klimaplanens budsjett. Kritiske suksessfaktorar Finansiering og samarbeidsvilje hjå avdelingane. Oppstart/ framdrift Pilot i 2013 Tiltak 5.21 Innhald Samkøyring I Bergen er det trangt om plassen på vegane, særleg i rush-tida. Men i bilane er ca 94% av setekapasiteten ledig, og det vil seie omlag sete totalt. Dette er ein kapasitet som kan utnyttast i langt større grad. I prosjektet «Spontan samkøyring» er formålet å bidra til at veksten i talet på køyretøy i trafikken blir redusert ved at fleire reiser saman. Dette skjer ved at passasjer og sjåfør blir kopla saman ved bruk av smarttelefon og ein samkøyringsapplikasjon. Ansvar Prosjekt-piloten starta opp i 2010 og målet er å ha på plass ei fullskala løysing innan utgongen av I denne perioden prøver om lag 10 bedrifter i Kokstad/Sandli området ut samkøyring som eit reisealternativ. I tillegg er det nyleg starta opp eit samkøyringsprosjekt i Fyllingsdalen, der både Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune har arbeidsplassar. Statens vegvesen Samarbeidspartnarar Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, bedrifter på Kokstad/Sandsli, ITS-Norge og IT-selskapet Triona. Kostnad og finansiering Hordaland fylkeskommune vedtok i juni 2012 å løyve 1,5 mill kr årleg til prosjektet i 2013 og I tillegg blir prosjektet støtta av Transnova og Innovasjon Norge. Statens vegvesen har hovudansvaret for finansieringa. Kritiske suksessfaktorar Den største utfordringa er «den menneskelege faktor». Ein del vil vegre seg for å samkøyre med personer dei kanskje ikkje kjenner. Oppstart/ framdrift Prosjektet er i gong og skal ferdigstillast i

87 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 TEMA 6 Næringsliv Klimaplanens mål for næringsliv: Bedriftene i Hordaland skal ha låge utslepp av klimagassar og lågt energibruk per produsert eining, innanfor sine bransjar. Innovasjon og nyskaping i bedriftene skal bidra til berekraftige løysingar på klimautfordringane. Ved å medverke til at kommunar og andre offentlege verksemder blir miljøsertifiserte, medverkar Klimaplanens handlingsprogram til at bedriftene møter klima- og miljøkrav frå sine kundar og slik får ytterlegare insentiv til å bli meir klima- og miljøvenlege. Regionalt Utviklingsprogram er hovudverkemiddlet til fylkeskommunen i høve til næringslivet i Hordaland. Innovasjon Norge fokuserer på nyskaping i forvalting av offentlege løyvingar til bedrifter. Regionalt forskingsfond er andre midlar som kan søkjast til slike tiltak. Temaet Teknologi og klimautfordringar har vore meir eksplisitt på nyskapings- og innovasjonsfokus. Energieffektivisering og miljøsertifisering kan begge gi gunstig økonomisk utvikling for verksemder, anten dei er offentlege eller private. Bedrifter i Hordaland nyttar ulike kvalitetssystem og sertifiseringsordningar for å følgje opp desse områda. Slik vil t.d. temakapittelet om bygningar vere relevant for næringslivet. Areal- og transportspørsmål er også sentrale for næringslivet, men dette er altså eigne tema. Og energispørsmålet er fellesnemnar for det meste av klimaplanen. Under tema næringsliv i handlingsprogrammet er landbruk hovudfokus etter at det i den politiske prosessen i 2010 kom inn fleire tiltaksforslag som er vidareutvikla. Landbruk er ein sektor med store klimautfordringar som til dels varierer mellom ulike landsdelar. Sidan landbruk ikkje er inkludert i systemet for klimakvotar som Norge deltek i, er det fornuftig å gjere ekstra tiltak her. Tilsvarande gjeld for marin sektor/fiskeri. Det er ôg nokre generelle tiltak knytt til klimarekneskap for verksemder. Strategi 6A: Meir miljøvenleg produksjon i Hordaland Delmål 6.1: Flest mogleg private bedrifter i Hordaland skal vere miljøsertifiserte. Minst 25 % av bedriftene med fleire enn 10 tilsette skal vere miljøsertifiserte innan utgangen av Strategi 6B: Klimavenleg utvikling av fiskeri og havbruk i Hordaland Delmål 6.2: Meir klimavenleg fiskeri og havbruk i Hordaland Strategi 6C: Meir klima- og miljøvenleg landbruksproduksjon i Hordaland Delmål: 6.3: Betre utnytting av landbruket sine moglegheiter til å redusere og binde klimagassutslepp i Hordaland. 6.4: Utarbeide eigne tiltak for reduksjon av klimautslepp i landbruket, jf. SFT (2005). Tiltak 6.2 Innhald Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Kritiske suksessfaktorar Utvikling av nye marine fôrråvarer frå lågare trofiske nivå Klimaprofilen til oppdrettslaks kan bli påverka ved utvikling av meir klimavenleg fôr. Det kan vere fôrutnytting, endring av ingrediensar og andre tiltak. Fylkeskommunen følgjer opp prosjekta på industriell algeproduksjon for bruk i fôr. Fylkesutvalet har løyvt inn til 2 mill kr til etablering av pilotsenteret ved TCM (teknologisenter Mongstad). Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga: pådrivar RUP midlar 18

88 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Oppstart/ framdrift 2012 Tiltak 6.4 Innhald Klimagassrekneskap på gardsnivå Ammoniakk, CO2, metan og lystgass (N2O) gir klimagassutslepp frå landbruket. Lystgass vert danna ved nedbryting av nitrogenforbindelsar i jord og lagra husdyrgjødsel under oksygenfattige forhold. Betre kunnskap om gjødsling og grovfôrkvalitet vil føre til meir balansert gjødsling med nitrogen, og dermed mindre utslepp av lystgass. Andre tiltak i høve til gjødsling, jordarbeiding, fôring og anna kan òg vere med på å redusere klimagassutsleppet på eit landbruksføretak. Mange av tiltaka vil innebere betre utnytting av næringsstoffa, og kan dermed optimalisere økonomien. Parallelt arbeidast det med prosjektet «Grovfôr i pluss» som set fokus på optimal gjødsling. Med auka fokus på optimal utnytting av næringsstoff basert på surfôranalysar og jordanalysar forventar vi mindre tap at nitrogen i form av ammoniakk og lystgass. Om lag 45 mjølkebruk er med i datainnsamling og innhenta resultat frå desse bruka skal nyttast vidare i prosjektet. Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Prosjektet «NPK- og klimagassrekneskap på gardsnivå» går vidare med modellering av klimagass i produksjonen og rådgiving for meir balansert gjødsling med nitrogen., Nederlandske modellar blir omsett og omarbeidd til norske tilhøve. Det blir laga næringsstoffrekneskap for dei same 45 føretaka som er med i prosjektet «Grovfôr i pluss». Når ein har teke i bruk modellen kan ein seie meir om klimagassrekneskap i ulik landbruksdrift, og får dermed kunnskap om venta verknad av aktuelle tiltak. Dataverktøyet skal bli brukt i rådgjeving og motivasjon. Norsk Landbruksrådgiving Hordaland (NLRH) Rådgivingsmiljø og forskningsmiljø i Nederland, Bioforsk, Landbruksrådgiving andre stader i Noreg, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Total kostnad: kr. pr år. Finansiering 2014: Hordaland Fylkeskommune ( kr), Fylkesmannen i Hordaland ( kr), Norsk Landbruksrådgiving sentralt ( kr), Norsk Landbruksrådgiving Hordaland ( kr). Kritiske suksessfaktorar Finansiering og informasjon til gardbrukarar om bedriftsøkonomisk nytte slik at ein får stor oppslutnad om tiltaka. Oppstart/ framdrift Prosjekt v/nlrh ferdig 2014 Tiltak 6.8 Innhald Klimaeffektar av landbruket i Hordaland utgreiing FMLA har ansvar for vidare framdrift og oppfølging av prosjektet i samarbeid med Bioforsk. Analysen skal gi ein brei vurdering av klimabidrag frå landbruket i Hordaland, samt peike på aktuelle klimatiltak i landbruket i Hordaland og vurdere kostnadseffektivitet der slik kunnskap finst. Ansvar Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Samarbeidspartnarar Temagruppa for landbruk har vore sentral i å utforme utlysingstekst. Kostnad og finansiering 2013: Klimabudsjettet kr Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Skal lyse ut anbodet Tiltak 6.9 Innhald Klimapartnar For å stimulere næringslivsaktørar og offentlege verksemder til auka klimasatsing, vil fylkeskommunen finansiere eit forsøksprosjekt med 19

89 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Ansvar Klimapartnarar i Hordaland, etter modell frå Agder. Klimapartnar-prosjektet i Agder har sidan oppstart i 2009 vore eit veldig effektivt tiltak for å spreie engasjement og kunnskap på klimafeltet. Ein har også lukkast med å redusere klimagassutsleppa til medlemmane i nettverket. Alle verksemder og organisasjonar som har gjennomført miljøsertifisering (t.d. miljøfyrtårn) er kvalifisert til å bli medlem av Klimapartnar-nettverket. Dei 316 verksemdene i Hordaland som i dag er sertifiserte miljøfyrtårn vil difor få tilbod om deltaking i forsøksprosjektet. Norsk Klimastiftelse har jobba vidare med tiltaket og håper å få ei bedriftsgruppe i gang våren Hordaland fylkeskommune, Norsk Klimastiftelse Samarbeidspartnarar Klimapartner Agder Kostnad og finansiering Kr frå klimabudsjettet i : Kr : kr Søknad om finansiering over RUP Kritiske suksessfaktorar Oppstart/ framdrift Hausten 2012 Tiltak 6.11 Innhald Hordaland Bioenergiforum Hordaland Bioenergiforum arbeider for å fremje bioenergisektoren i Hordaland. Gjennom nettverksbygging og utveksling av kompetanse. Forumet er opent for alle og her møtest representantar for flis og varmeprodusentar, stat, kommunar, fylke, forsking og næringsliv. Ansvar Effektmål: Auka berekraftig produksjon i Hordaland av biobrensel, bioenergi/biovarme og biogass. Dette gjeld både skogsvirke avfallstrevirke og organisk avfall. Det kan omfatte biodrivstoff (både flytande og gass), flis/briketttar, pellets, biologisk avfall og leveransar av biovarme, bioel og evt. biodrivstoffproduksjon.. Produktmål: Ein bioenergisektor i Hordaland fylkemed stor grad av samspel, openheit og erfaringsutveksling. Auka kompetanse innan bioenergisektoren og heilt konkret 2-3 nettverkstreff/synfaringar og studieturar pr år (der dei fleste vil vere dagsmøte). Osterfjord Næringssamarbeid Kostnad og finansiering Hordaland Bioenergiform vert støtta økonomisk i 3 år frå 2012 med RUP-midlar frå Hordaland fylkeskommune Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Starta mai

90 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 TEMA 7 Teknologi og klimautfordringar Strategiane under delkapitlet har fokus på Hordaland fylkeskommune sitt handlingsrom for å medverke til teknologiutvikling i miljø- og klimavenleg retning. Tiltaka er formulert av fylkestinget og vil i mange høve ha trong for ei nærare konkretisering. For tiltak under dette temaet er det i hovudsak fagavdeling hos fylkeskommunen som er ansvarleg for oppfølging. I nokre høve er det naudsynt med prinsippsak lagt fram for politisk avgjerd for val av teknologisk løysing, ved andre høve kan avdelingane sjølv direkte ta klimaomsyn ved ordnære innkjøp og ved anbodsutforming. Nokre tiltak er flytta til andre temaområde der ein har liknande satsingar. Strategi 7A: Teknologiutvikling og forsking Delmål 7.1: Hordaland fylkeskommune vil nytte verkemidla i Innovasjon Noreg, såkornfond og forskingsfond til å stø utviklinga av miljøteknologiske løysingar og forsking på miljøteknologi, klimakunnskap og kunnskap om effektiv verkemiddelbruk. Hordaland bør ha som målsetjing å verte best i Europa på bruk av brenselceller på ulike område. Strategi 7B: Teknologiovergang Delmål 7.2: Hordaland fylkeskommune vil nytte den til ein kvar tid best tilgjengelege teknologi som gjev minst utslepp per produsert eining, sett i eit heilskapsperspektiv. Strategi 7C: Kunnskap og rekruttering Delmål 7.3: Hordaland fylkeskommune vil auke kunnskapen om naturfag og klimaendringar og auke rekrutteringa til naturfag. Tiltak 7.1 Innhald Satsing på teknologi- og industriutvikling ved Mongstad Den nye industriinkubatoren på Mongstad, Industriutvikling Vest, har som føremål å utvikle ny lønsam forretningsverksemd med utgangspunkt i aktivitetane på Mongstad spesielt og Nordhordland / Bergensregionen generelt. Samarbeidsavtale med Fylkeskommunen til I 2013 vart kurs- og kompetansesenteret Uniko AS opppretta med fleire større bedrifter i Nordhordland som eigarar. Selskapet er venta å få ein viktig funksjon i regionen. Det blei i 2013 gjennomført utgreiingar knytte til mogleg fjernvarmenett på Mongstad, og det vert arbeidd med moglegheitene for utnytting av overskotsenergi på Mongstad som del av ny teknologiutvikling. Fleire prosjekt kan vera aktuelle. Pågåande kartlegging. Industriutvikling Vest samarbeider tett med ulike FoU-miljø, m.a. Hordaland fylkeskommune og VRI-prosjektet. Moglegheiter for gode FoU-prosjekt i regionen. Avklaring er venta i Ansvar Fylkestinget vedtok , sak 72/11, at Hordaland fylkeskommune vil prioritere utvikling av ytterlegare miljøteknologibedrifter i tilknyting til den nye teknologien med Testsenteret på Mongstad. I tillegg til oppfølging som tilskotsytar blir arbeidet i dei ulike prosjekta følgt opp ved at fylkeskommunen deltek som observatør i styret i Industriutvikling Vest. Industriutvikling Vest har fleire pågåande prosessar der selskapet ser på moglege prosjekt for teknologiutvikling. Fleire avklaringar vil koma i Satsing på næringsutvikling på Mongstad er også høgt prioritert i RUP. Hordaland fylkeskommune og HOG-Energi Samarbeidspartnarar Offentlege, kommersielle aktørar og verkemiddelapparat Kostnad og finansiering Hordaland fylkeskommune har støtta inkubatoren med kr i 2011, 2012 og 2013 (RUP-midlar) og har som intensjon å støtta den med ca. 1 mill kr pr år i perioden 2014 til Andre offentlege og private samarbeidspartnarar. Kritiske suksessfaktorar Tilstrekkeleg interesse og finansiering frå samarbeidspartnarane Oppstart/ framdrift Starta i

91 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Tiltak 7.6 Innhald LED teknologi i fylkeskommunal regi 2-delt pilotprosjekt for LED-lys i tannklinikkane. LED-lys har lenger levetid enn vanlege lyspærer og mindre wattstyrke for tilsvarande lysmengd. Dermed blir det også mindre varmeutvikling og ein kan spare kjølekostnadar. Ansvar Samarbeidspartnarar I 2012 starta arbeidet med å skifte ut operasjonslampene i den fylkeskommunale tannhelsetenesta. Tiltaket har vore populært og gjeve gode resultat. I 2013 vart LED-lys installert i to rom i tannklinikken på Sørås som eit forsøksprosjekt. Ei evaluering av tiltaket på Sørås er venta i løpet av hausten Potensialet for energisparing ved å byte til LED-lys langs vegane i fylket er stort. I 2014 vil ein starte eit arbeid for å få til ein overgang til LED-lys på samferdsel/kollektivterminal Hordaland fylkeskommune, Tannhelsetenesta og Eigedomsseksjonen Kostnad og finansiering 2012: Kr frå Klimaplanen. 2014: kr Kritiske suksessfaktorar Oppstart/framdrift Hausten 2012 TEMA 8 Klimatilpassing Mål for klimatilpassing: Hordaland skal vere mest mogleg budd på klimaendringane. Klimatilpassing skal baserast på føre-var-prinsippet, forsking og kunnskap om lokale tilhøve. Strategi 8A: Kunnskapsutvikling Delmål 8.1: Klimatilpassing i Hordaland skal baserast på relevant og oppdatert kunnskap Strategi 8B: Sikre bygningar, vegar og annan infrastruktur samt biologisk mangfald Delmål: 8.2 Eksisterande offentlege bygg, anlegg og infrastruktur i Hordaland skal innan 2020 sikrast i høve negative effektar av klimaendringar. 8.3 Nye offentlege og private bygg, anlegg og infrastruktur i Hordaland skal frå og med 2013 berre etablerast i område utan kjent risiko for negative effektar av klimaendringar Minimere tap av biologisk mangfald som følgje av klimaendringar. Strategi 8C: Klimatilpassing av naturbaserte næringar Delmål 8.5: Naturbaserte næringar (landbruk, havbruk, fiskeri, fornybar energiproduksjon og reiseliv), skal førebu seg på klimaendringar og gjere naudsynte omstillingar/tilpassingar. Strategi 8D: Implementering av klimatilpassing i arbeidet med folkehelse og sosiale tilhøve Delmål 8.6: Hordaland skal vere ein sunn, trygg og inkluderande region å leve i uansett klimaendringar Tiltak 8.7 Innhald Utgreiing av aktuelle klimatilpassingstiltak i landbruket på Vestlandet med utgangspunkt i Hordaland Behov for klimatilpassing i landbruket gir mange felles utfordringar på Vestlandet. Bioforsk Vest Fureneset skal lage ei utgreiing om klimatilpassing i vestlandslandbruket for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Arbeidet vil gi oversikt over utfordringar, ev moglegheiter og aktuelle tiltak for at næringa skal vere tilpassa eit endra klima. Ein vil òg få innspel til omfang av aktuelle tiltak, vurderingar og prioriteringar. Utgreiinga skal ta utgangspunkt i nasjonale føringar og relevante forskingsrapportar, og samanstille juridiske moglegheiter og avgrensingar, plikter og rettar i aktuelt lovverk med tilhøyrande føresegner. Utgreiinga vil vere eit godt utgangspunkt for arbeid med 3 Unntak kan gjerast dersom ein kan dokumentere verknadsfulle og miljøvenlege sikringstiltak. 22

92 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram 2014 Ansvar landbruksfaglege tiltak som del av det 4-årige klimaservice pilotprosjektet (tiltak 8.9). Utgreiinga skal presenterast på fagmøte for å belyse ulike moglegheiter og utfordringar som Hordalandslandbruket står overfor i møte med klimaendringane. Fylkesmannen og fylkeskommunen utarbeider rammer for møta i Hordaland og oppnemner ein programkomité. Komiteen skal førebu og bidra under gjennomføringa av fagmøtet. I programkomiteen skal det inngå representantar for næring (inkl. næringsorganisasjonar), forvaltning og forsking. Fylkesmannen i Hordaland v/landbruksavdelinga Samarbeidspartnarar Bioforsk. Rapporten er bestilt av Hordaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga i samarbeid med Fylkesmannens Landbruksavdeling i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal. Møte blir i samarbeid med kommunane og landbruksnæringa i Hordaland. Kostnad og finansiering Rapport kr og møte kr , total kr Finansiering i 2014: FMLA Møre og Romsdal FMLA Sogn og Fjordane FMLA Hordaland Hfk, klimabudsjettet Kritiske suksessfaktorar Tilstrekkeleg finansiering. Framdrift Utgreiinga kan tidlegast vere ferdig første halvår Utgreiinga må ferdigstillast før fagmøta Tiltak 8.9 Innhald Klimaservice i Hordaland HORDAKLIM Det skal gjennomførast eit 4-årig pilotprosjekt med formål å utvikle god praksis om klimatilpassing i Hordaland. Prosjektet vert forventa å ha god overføringsverdi til andre delar av landet. Prosjektet går ut på å framskaffe relevante og spesialiserte klimadata, og analysar av effektar, og formidle dette gjennom Klimaservicesenteret til forvalting og næringsliv for bruk i arbeidet med klimatilpassing. Jf. utviklinga av Norsk senter for klimatjenester i St.prp. 33 Klimatilpasning i Norge. Ansvar Samarbeidspartnarar Kostnad og finansiering Prosjektet er inndelt i tre fasar. Fase 1 startar i 2014 med å kople sluttbrukarar og forskarar for dialog om kva klimadata og tenester som skal framskaffast. Fase 2 ( ) vil for det meste gå ut på forskararbeid og tungrekning for å framskaffe dei relevante klimadata for sluttbrukarane. Fase 3 (2017) vil omfatte implementering og tilrådingar i kommunale planar. HORDAKLIM-piloten varer dei tre første åra ( ). HORDAKLIM-piloten er kostnadsrekna til totalt kr 4,7 millionar i direkte kostnader, der det er søkt Regionalt forskingsfond om tilskot på kr 3 millionar, resten dekka av tilskot frå fylkeskommunen (0,8 mill. kr) og skjønsmidlar frå Fylkesmannen (0,9 mill kr.). Det vert i 2014 søkt Norsk Forskingsråd om tilskot til prosjektet for framskaffing av høgoppløyselege og nedskalerte klimadate m.m. Hfk, Uni Research (Uni Klima) Uni Research (Uni Klima), Hfk, FmHo, Bergen k. m.fl. HORDAKLIM-pilot: Totalt kr 5,2 millionar ( ), med tilskot frå REFFVEST. Heile Klimaservice i Hordaland prosjektet er kostnadsrekna til ca kr 24 millionar kr, føresett tilskot frå Norges forskingsfond i 2014 (ca kr 12 millionar), samt tilskot frå privat/næringsinteresser m.m. Klimabudsjettet: kr over 3 år, av dette kr i 2014, Kritiske suksessfaktorar Framdrift Fase 1: Hovudsakleg Fase 2: Fase 3:

93 STATUSRAPPORT KLIMAPLANENS HANDLINGSPROGRAM 2013 Pr Handlingsprogrammet er eit verktøy for å nå måla i Klimaplan for Hordaland Som ein regional plan, er tanken at Klimaplan for Hordaland skal takast i bruk av kommunar, statleg sektor og ikkje minst fylkeskommunen si eiga verksemd, og kanskje gi inspirasjon til organisasjonar, næringsverksemd og enkeltpersonar. Det er likevel ikkje overraskande at fylkeskommunen sjølv står for gjennomføring av mange av tiltaka i handlingsprogrammet. Det er naturleg å feie for eiga dør. T.d. er det sett i gang ein brei prosess for å miljøsertifisere alle fylkeskommunale einingar og det er naturleg at fleire av avdelingane i fylkeskommunen medverkar til å gjennomføre handlingsprogrammet. I tillegg er ulike andre aktørar med eller utan økonomisk tilskot frå Fylkeskommunen også med på gjennomføringa. Det er spesielt viktig å peike på samspelet med kommunane og deira energi- og klimaplanar. Tiltaksoversikt 2013 Tiltak merka med raudt er enten avslutta eller det er framlegg om at dei går ut. TEMA 1 Samarbeid og verkemidlar Tiltak 1.1 Klimaråd Hordaland Tiltak 1.2 Klimanettverk Hordaland Tiltak 1.3 Kommunikasjonsstrategi Tiltak 1.4 Effekt av ulike klimatiltak Tiltak 1.5 Fylkespolitikarar som klimaambassadørar Tiltak 1.8 Miljødag i vidaregåande skular TEMA 2 Energi er fellesnemnar for flesteparten av tiltaka lista opp under andre tema. TEMA 3 Forbruk og avfall Tiltak 3.1 Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune Tiltak 3.2 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland TEMA 4 Bygningar Tiltak 4.1 Oljefri.no Tiltak 4.3 Regionalt samarbeid om energileiing i kommunane Tiltak 4.4 Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vidaregåande opplæring Tiltak 4.5 Frokostmøte i Bergen og kompetansetilbod i samarbeid med regionråda Tiltak 4.6 Kompetansesenter for energieffektiv og miljøvenleg bygging Tiltak 4.7 Passivhusstandard og alternative energikjelder i fylkeskommunale bygg Tiltak % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Tiltak 4.9 Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg Tiltak 4.10 Energisparing og meir klimavenleg energibruk hos UiB, Bergen kommune og HFK. Tiltak 4.11 ZEB-prosjektet Tiltak 4.12 Miljøinfrastruktur ved fylkeskommunale verksemder 1

94 TEMA 5 Arealbruk og transport Tiltak 5.1 Kartlegging av jordressursane i Hordaland Tiltak 5.2 Gode fortettingsprosjekt utanom byane. Eksempelsamling. Tiltak 5.4 Energi som lokaliseringsfaktor for bustader i Bergensområdet Tiltak 5.5 Tilrettelegging for digitale møte i fylkeskommunale bygg Tiltak 5.7 Forsøk med sambruksfelt på Søndre hovudinnfartsåre til Bergen Tiltak 5.8 Pådrivar for redusert reisetid med tog på strekninga Bergen Oslo Tiltak 5.9 Sikker og sentral sykkelparkering ved kollektivterminalar Tiltak 5.11 Pilotprosjekt Gangbar tettstad Tiltak 5.12 Mobilitetsrådgjeving i Bergensområdet Tiltak 5.14 Differensierte bompengar Tiltak 5.15 Infrastruktur for elbilar Tiltak 5.16 Biogassbussar i Hordaland Tiltak 5.17 Miljøvenleg framdrift av ferjer og snøggbåtar Tiltak 5.18 Sykkelbyavtale Bergen og Stord Tiltak 5.19 Mobilitetsplan for fylkeskommunale verksemder Tiltak 5.20 Miljøeffekt av kollektivtrafikk TEMA 6 Næringsliv Tiltak 6.1 Miljøsertifisering av bedrifter Tiltak 6.2 Fôr til oppdrettslaks Tiltak 6.3 Klimaforbetringar i fiskeflåten Tiltak 6.4 Meir balansert gjødsling med nitrogen Tiltak 6.5 Meir fôr frå utmark redusert nitrogenbehov Tiltak 6.7 Biogassproduksjon frå gjødsel Tiltak 6.8 Klimaeffektar av landbruket i Hordaland - utgreiing Tiltak 6.9 Klimapartnar Tiltak 6.10 Betre drenering og mindre jordpakking Tiltak 6.11 Hordaland Bioenergiforum TEMA 7 Teknologi og klimautfordringar Tiltak 7.1 Satsing på teknologiutvikling ved Mongstad Tiltak 7.2 Bruk av naturressursar til fornybar energiproduksjon Tiltak 7.3 Kraftverkskip basert på brenselcelle Tiltak 7.6 LED teknologi i fylkeskommunal regi Tiltak 7.7 Vil Vite - klimateknologi for ungdom Tiltak 7.8 Clean North Sea Shipping TEMA 8 Klimatilpassing Tiltak 8.1 Fagmøte om kartlegging og overvaking av naturmangfald på Vestlandet Tiltak 8.3 FoU-prosjekt plan, beredskap og klimatilpassing Tiltak 8.7 Utgreiing av aktuelle klimatilpassingstiltak i landbruket på Vestlandet med utgangspunkt i Hordaland og fagmøte om klimatilpassing i etterkant. Tiltak 8.8 Klimautfordringar og klimatilpassing i regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Tiltak frå tidlegare år som er fullførte eller utgjekk er strokne av lista. Difor manglar nokre numre innimellom. 2

95 Tema 1: Samarbeid og verkemidlar. Samarbeid og partnarskap er føresetnader for å oppnå resultat i klimaarbeidet. Kommunane er sentrale i å redusere klimagassutsleppa innanlands. Etableringa av Klimaråd og Klimanettverk Hordaland markerer starten på felles klimasatsing innanfor kommunal verksemd i fylket. Like viktig er det å utvikle samarbeidet med næringsliv og organisasjonsliv framover. Strategi 1A: Samarbeid og verkemidlar Tiltak Status Tilråding 1.1 Klimaråd Hordaland Klimarådet har 3 møte i 2013: : Presentasjon av «klimaservice» pilotprosjekt i regi av Bjerknessenteret. Gjennomgang av klimaplanen sin handlingsplan for : Statusoppdatering «klimaservice» og arbeidet med miljøsertifisering i Hordaland. Presentasjon av hydrogenbilar : Gjennomgang av status for klimaplanens handlingsprogram for 2013 og framlegg til nytt for Energisparekontraktar, rullering av klimaplanen og synfaring på Midtfjellet vindpark, Fitjar. Framlegg: Held fram 1.2 Klimanettverk Hordaland 1.3 Kommunikasjonsstrategi 1.4 Effekt av ulike klimatiltak 1.5 Fylkespolitikarar som klimaambassadørar Det blir halde to møter kvart år : Klimatilpassing, rullering av klimaplanen og miljøsertifisering. Eit nytt møte er planlagd hausten Kommunikasjonsstrategi er skriven og vedteken. Det vert jobba særskild mot nett, og dette arbeidet held fram. Det er inngått kontrakt med MiSA as om ei «Evaluering av effekt av klimatiltak». Rapporten blir levert før årsskiftet. Rapporten vil både seie noko om fylkeskommunens handlingsrom og gi ei vurdering av eksisterande tiltak i klimaplanens handlingsprogram. Det er også tanken at metoden i rapporten kan nyttast til å vurdere og prioritere framtidige forslag til tiltak. Det lot seg ikkje gjere å få inn info om miljøsertifisering og klima på samlinga som vart halden i juni 2013 for fylkespolitikarane som sit i styreverv på vegner av HFK. Strategi 1C Kunnskap, kompetanse og samarbeid med særleg vekt på ungdom 1.8 Miljødag i vidaregåande skular FN-sambandet Vest fekk etter ein anbodskonkurranse oppdraget med den praktiske gjennomføringa av prosjektet. Opplæringsavdelinga har hatt det administrative ansvaret. Opplegget er å arrangere eit rollespel Klimarådet er ein viktig møteplass for leiande politikarar i fylket og eit høve til å diskutere konkrete klimatiltak og - spørsmål. Klimanettverket er ein viktig møteplass for fagfolk i kommunane og statlege etatar. Framlegg: Held fram Framlegg: Tiltaket er ferdig og går over i driftsfasen Framlegg: Tiltaket er avslutta og klimaplanens sekretariat vil prøve å ta metoden i bruk. Framlegg: Gjere nytt forsøk Framlegg: Går ut som eige tiltak. Må integrerast i den ordinære undervisninga. Ansvar: Opplæringsavdelinga 3

96 med globale klimaforhandlingar, der elevar og lærarar representerer ulike land, interessegrupper, media osb. 15 vidaregåande skular har meldt seg på og vil i internasjonal veke (22. oktober) eller seinare i haust arrangere denne miljødagen. Tema 2: Energi Det har i perioden ikkje vore eigne tiltak for strategiane under tema energi har fordi temaet er overbyggjande for store delar av planen. Delmål her er nært knytte til hovudmålet for planen og skal vere førande for andre planar i Hordaland og for handlingsprogrammet til klimaplan for Hordaland. T.d. er eit særleg innsatsområde for Regionalt Utviklingsprogram forsking og innovasjon i energisektoren for å få fram nye innovative klimaløysingar. Tema Energi er sentralt i rulleringa av Klimaplanen som vil kunne føre til endringar i mål, strategiar og oppsett for både dette og andre, nært knytte temakapittel. Det kan difor komme nye tiltak på temaet i handlingsplanen for

97 Tema 3: Forbruk og avfall Alle menneske og verksemder bruker og forbruker varer og tenester. Alle produserer avfall. Ein strategi er retta mot ålmenta gjennom miljømerking av produkt. Slik kan privatpersonar og verksemder velje miljø- og klimavenlege produkt. Ein annan strategi er miljøsertifisering av verksemder for å få meir miljøvenleg drift, mindre avfall og auka kjeldesortering. Tiltaka på desse to strategiane er godt i gang og gir resultat. I tillegg er ein strategi betre samarbeid om avfallshandteringa i regionen. Strategi 3B: Miljømerking av verksemder Tiltak Status Tilråding 3.1 Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune 3.2 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland Gjennom prosjekt vart alle einingar i fylkeskommunen miljøsertifisert, unnateke 18 skular, Skyss og Bybanen utbygging. Arbeidet med å få alle einingar miljøsertifisert held fram i I 2012 fekk regionaldirektøren gjennom delegasjonsvedtak ansvaret for miljøstyringa og eit overordna styringsdokument vart vedteke. I 2013 har det vore dialogmøte med klinikksjefar og miljøansvarlege ved skulane om årshjulet for miljøstyringa. På grunnlag av dette er framlegg til overordna gjennomføringsdokument utarbeida og handsama i toppleiargruppa og leiargruppa i opplæringsavdelinga. Det er semje om at dokumentet skal gjelde og rutinen vart innført frå Med dette vert systematisk miljøstyring innført i fylkeskommunen og samordna med økonomistyringa. Voss kommune har sidan 2012 vore pilot for miljøsertifisering av kommunar. So langt er Tinghuset, kulturhuset og PPT Voss sertifisert som Miljøfyrtårn. I oktober 2013 starta alle skular og barnehagar i Voss med miljøsertifisering som Miljøfyrtårn eller Grønt Flagg. I august fekk alle kommunar invitasjon om å delta i samordna tids- og kostnadseffektiv miljøsertifisering av kommunale einingar med start av sertifisering av rådhus i januar Det har vore ringerunde til alle kommunar for å minne om og motivere for deltaking. Innan har to kommunar meldt seg på. Påmeldingsfrist er Miljøstyring vedteke innført i Hordaland fylkeskommune. Bør avsluttast som eige tiltak frå og med 2015 og inngå i drift. Ansvar: Fylkesrådmannen har delegert dette til Regionalavdelinga. Framlegg: Vidareførast. Vil invitere fleire kommunar. 5

98 Tema 4: Bygningar Dette er eit tema som treff dei fleste verksemder. Mykje av debatten om bygningar dreier seg om teknologi i nye bygg, men den største utfordringa med klimagassutslepp og bygningar kjem på kort og mellomlang sikt frå eksisterande bygg. Her er det mykje å hente ved å ta i bruk kjent teknologi. Det inneber ein god del kompetanseoppbygging og tilrettelegging for at tiltak skal bli gjort i eksisterande bygg. For mange aktørar vil klimaforbetringar, anten energiøkonomisering, konvertering av energikjelder eller meir miljøvenleg materialbruk, vere lønsamt å kombinere med vanlege rehabiliteringar. På lang sikt er det avgjerande kva energistandard det er på dei nye bygga som blir reist i dag. Strategi 4A: Energieffektivisering, energikonvertering, meir miljøvenleg materialbruk Tiltak Status Tilråding 4.1 Oljefri.no Naturvernforbundet starta prosjektet i Hordaland for å få folk til å bytte ut oljefyr med meir miljøvenleg oppvarming. Burettslag og næringsliv er kome med som målgruppe. Alle kommunar i Hordaland er kontakta for å få oversyn over oljefyrar/tankar som eksisterer og starte prosessen med å få dei bort. Lindås, Radøy, Askøy og spesielt Bergen kommune har delteke i Naturvernforbundet i Hordaland har fått tilskott frå HFK i fire år. Framlegg: Held fram. 4.3 Regionalt samarbeid om energileiing i kommunane Etter møte i Klimanettverk Hordaland synte det seg at det kan vere behov i kommunane som det ikkje er lett for dei å dekkje kvar for seg. Det er samtalar for å få i gang interkommunalt samarbeid gjennom eitt av regionråda. Strategi 4B: Auke kompetanse og rådgjeving 4.4 Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vidaregåande opplæring 4.5 Frukostmøte i Bergen og kompetansetilbod i samarbeid med regionråda Gjennomføring av dette tiltaket inneber no fokus på lærarane. Deira kompetanseutvikling må skje over tid. Opplæringsavdelinga har ikkje høve til å finansiere tiltak. Det Faglege Arbeidsutvalet (FAU) for byggfag ser klima som ein naturleg del av faget sin læreplan: Det er plan om heldagskurs for lærarane på feltet. Kurshaldar blir for det meste Høgskolen i Bergen (via tiltak 4.6). Etter kvart kan det bli aktuelt å gå vidare til FAU Naturbruk (NA) Frukostmøta som Bergen kommune, Husbanken, Fylkeskommunen, Høgskolen i Bergen, Bergen Arkitektskole og Fylkesmannen har arrangert i nokre år med utgangspunkt i Framtidens byer, har fungert svært bra på tema bygg og klima. Møta er uformelle og samlar frå 50 til 100 personar frå ulike delar av byggebransjen frå kl til ein onsdag i månaden. Det er eit nasjonalt mål å få bort alle oljefyrar innan 2020, og det kan hjelpe om oljefri.no held fram. Vi bør kunne vente resultat i fleire kommunar i Framlegg: held fram med ny tittel «energileiing og energisparing i kommunane». Vil mellom anna ha fokus på EPC-kontraktar (sjå framlegg til handlingprogram for 2014). Framlegg: Held fram. Høgskulen i Bergen vil medverke til kompetanseutvikling via tiltak 4.6. Framlegg: Held fram med frukostmøter i Bergen. Kompetansetilbod i samarbeid med regionråda vert i 2014 ivareteke gjennom tiltak

99 4.6 Kompetansesenter for energieffektiv og miljøvennleg bygging Startegi 4C: Fylkeskommunale bygg 4.7 Passivhusstandard og alternative energikjelder i fylkeskommunale bygg % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Klimaråd Hordaland foreslo at ein skulle forsøke å få til liknande møte eller tilsvarande kompetansetilbod også utanom Bergen. Fylkeskommunen har gjennomført møte på Voss, Stord og Lindås i samarbeid med kommune/regionråd. Husbanken har medfinansiert dei to sistnemnde møta. Det vart i 2012 tilsett ein person ved Høgkolen i Bergen (HiB), ing.avd., Institutt for byggfag. Ho deltek med fast post på bygg-frukostmøta og er aktiv i ulike samanhengar i tillegg til å undervise ved HiB. Ho har opparbeidd kontakt med VGS og er i dialog om fleire ulike prosjekt med dei. Bergen Arkitektskole er også involvert her. Eigedomsseksjonen i HFK har vedtatt å gå for lågenergistandard for nybygg ved Voss Vidaregåande Skule. HFK sitt budsjett har f.o.m ein samlepost for inneklimatiltak, universell utforming, ombygging/tilbygg og rehabilitering. Løyving til energieffektiviseringstiltak/ klimaplan skal hentast frå denne budsjettposten, som er ført opp med 105 mill. kr 2013, 120 mill. kr 2014, 125 mill. kr 2015, 130 mill. kr Årstad VGS har fått tilskot frå Enova til klimatiltak i samband med rehabilitering. I B-bygget er to etasjar og teknisk rom heilt ferdig. Er i gang med arbeider i to etasjar til. Anna arbeid som er gjort heilt eller delvis i 2013: Bergen maritime vgs: Ny ventilasjon med varmegjenvinnar, installering av vannboren varme, SD-anlegg, tilleggsisolering og utskifting av ein del vindauge. Utskifting av vindauge har fått tilskot frå Enova. Prosjektet er forventa ferdig i Manger VGS: Ny ventilasjon med varmegjenvinnar i Musikkbygget. Stend VGS: Nytt bioanlegg. I gang med fjernvarmenett Ferdig Søker Enovastøtte. Utskifting av vindauge i Prosjektleiar gjer ein god jobb som bindeledd mellom kompetansemiljøet ved høgskolen og offentleg og privat verksemd. Det blir rådd til at HFK støttar prosjektet vidare. Tittel: Senter for miljøvennlege bygningar, Høgskolen i Bergen. HFK tar utgangspunkt i gjeldande TEK og vurderer strengare krav der det er naturleg. Framlegg til ny tittel: Fylkeskommunale bygg skal vere energieffektive og bruke fornybar energi så langt som råd. Framlegg: Held fram. 7

100 gymnastikkbygget. 4.9 Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg 4.10 Energisparing og meir klimavenleg energibruk hos UiB, Bergen kommune og HFK Fyllingsdalen VGS: Tilleggsisolering av tak siste del. Tilskot frå Enova. Nytt ventilasjonsaggregat med varmegjenvinnar. Os VGS: Ekstraisolering av tak fløy A og D i samband med taktekking og etterisolering av noko yttervegg. Tilskot frå Enova. Nytt ventilasjonsaggregat med varmegjenvinnar i Fløy A. Askøy vgs.: Nytt ventilasjonsaggregat med varmegjenvinnar i yrkesfagbygget. Utskifting av vindauge. Tilskot frå Enova. Langhaugen vgs.: Utskifting av ein del vindauge. Tilskot frå Enova. Kvinnherad vgs: Ekstraisolering av tak i samband med taktekking. Sandsli vgs.: Etterisolering av tak over bibliotek i samband med taktekking. Øystese gymnas: Etterisolering av deler av loftet og noko vegg. Utskifting av ein del vindauge. Tilskot frå Enova I samband med nye Voss vidaregåande skule er det teke initiativ for å utgreie bruk av tre som klima- og miljøvenleg materiale. Tilskott er gjeve frå Innovasjon Norge sitt Treprogram. Eigedomsseksjonen har hatt ansvar for dette prosjektet som no er avslutta er datoen som skal nyttast for å sjå om energibruken har gått ned med 1MWh frå prosjektstart ZEB-prosjektet Det er gitt klarsignal for prosjekt i Ådlandsmarka, Bergen kommune Miljøinfrastruktur ved fylkeskommunale verksemder Det er samla inn informasjon frå områdeleiarane og laga ei oversikt over trong for investeringar i miljøinfrastruktur ved skulane. Det vil seie bossrom/skur, sykkelparkering, elbilparkering og kjeldesorteringsutstyr. Det er delt ut midlar til nokre einingar: Stord vgs kr (kjeldesortering), U- Pihl tannklinikk kr (termostatstyrte panelovnar), Austevoll vgs kr (elbilparkering) og Voss Gymnas kr (kjeldesortering). Framlegg: Held fram. Avslutta Framlegg: Prosjektet går ut frå tiltakslista her. Systematisk utbygging må inn i ein heilskapleg plan for utbetring av skulane. Ansvar: Eigedomsseksjonen 8

101 Tema 5: Arealbruk og transport Fylkeskommunen er rettleiar for kommunane i planprosessar (m.a. i planforum), han er vegeigar (fylkesvegnettet) og ikkje minst er han ansvarleg for kollektivtrafikken i fylket (utanom fly og jernbane). Tema arealbruk og transport er derfor eit temaområde der fylkeskommunen er ein dominerande aktør i samarbeid med Statens vegvesen, Fylkesmannen og kommunane. Tiltaka som sorterer under dette temaområdet har hatt varierande grad av aktivitet i Dei kjenneteiknast gjerne av at dei er langsiktige, også når det gjeld oppstartfasen, og mange går derfor vidare i 2014, anten slik som dei står eller i ein redigert versjon. Nokre av tiltaka går også ut då dei viste seg å vere mindre relevante. Strategi 5A: Meir effektiv arealbruk Tiltak Status Tilråding 5.1 Kartlegging av jordressursane i Hordaland 5.2 Gode fortettingsprosjekt utanom byane. Eksempelsamling Det er aktuelt å leggje til rette for ein felles base der ein kan få oversikt over ulike registreringar som vedkjem landbruksareala i Hordaland og som allereie finst. I dag finst den tilgjengelege informasjonen i fleire ulike kartløysingar hjå ulike aktørar, t.d. kjernearealkartlegginga i kommunane, gardskartet hjå Skog og Landskap, Landbruksrådgjevinga sine jordprøvar m.v. For å evt få på plass ein plan for samordning av informasjonen er det naudsynt med ein pådrivar. Det har hittil ikkje lukkast å finne slike pådrivarar. Prosjektet er i utarbeidingsfasen. Planseksjonen arbeidar med ferdigstilling av eksempelsamlinga. Planlagd ferdigstilling snarast mogleg/i fyrste halvdel av Kontaktperson(ar): Helene Lien/Eva Katrine Taule (planseksjonen) Framlegg: Tiltaket går ut som eige tiltak, då det vil krevje større ressursar frå administrasjonen. Tiltaket overlappar delvis med tiltak 6.8 Klimaeffektar av landbruket i Hordaland utgreiing, som er foreslått vidareført. Framlegg: Går ut. 5.4 Energi som lokaliseringsfaktor for bustader i Bergensområdet Det har ikkje vore aktivitet på tiltaket i Strategi 5B: Digital kommunikasjon 5.5 Videokonferanseromma i fylkeshuset Tilrettelegging for har fått brukarvenlege berøringsskjermar. Rettleiingar er oppdatert. digitale møte i fylkeskommunale bygg Nytt telefonkonferansesystem er innført. sentrum «Direct access», ekstern tilgang for tilsette til HFK sitt interne datasystem, er under utrulling av IT-seksjonen. Slik kan medarbeidarar jobbe effektivt også heimefrå og bortefrå. I IT-strategi for 2013 er eit av tiltaka opplæring/erfaring i videokonferanse for å auke bruken. I oktober er gjennom- Framlegg: Vert handtert i regional plan for Bergensområdet. Går ut i 2014, men kan komme inn igjen dersom det vert konkretisert. Framlegg: Går ut som eige tiltak og over i driftsfasen. Ansvar: Organisasjonsavdelinga. 9

102 føring av tiltaket under planlegging i samarbeid mellom IT-seksjonen og klima- og naturressursseksjonen. Strategi 5C: Meir offentleg transport og meir miljøvenleg transport 5.7 Forsøk på sambruksfelt på Søndre hovudinnfartsåre til Bergen 5.8 Pådrivar for redusert reisetid med tog på strekninga Bergen Oslo 5.9 Sikker og sentral sykkelparkering ved kollektivterminalar 5.11 Pilotprosjekt Gangbar tettstad 5.12 Mobilitetsrådgjeving i Bergensområdet Det er ikkje funne ei løysing som alle involverte aktørar kan stille seg bak. Stortinget vedtok Nasjonal transportplan den 18. juni 2013 med ein klar ambisjon om anleggstart for Ringeriksbanen i Jernbanestasjonen. Abonnementsordning, 1000,- pr år, 100 pr mnd. Ca 50% ledig kapasitet. Kollektivterminalen på Nesttun. Sykkelboksar, gratis, 10 kr i depositum. Dårleg låsesystem, er til evaluering. Mogleg utskifting Bergen busstasjon opna sikker sykkelparkering i april Abonnementsordning, 1000,- pr år, 100 pr mnd. Gratis for dei med periodekort på buss/bane. 140 plassar, god kapasitet pr i dag. Målgruppe alle bebuarar + arbeidsplassar i området og ikkje minst dei som kjem med buss/bane til sentrum og skal vidare. (Til dømes dei som bur / arbeider på Nordnes, Solheimsviken osv) Nøstet vert truleg opna nytt anlegg for sikker sykkelparkering seint 2013, ev tidleg Målgruppe passasjerar med Beinvegen + bebuarar og arbeidsplassar i nærområdet. Tildeling 2012: Granvin prosjekt i gjennomføringsfase i kommunen. Tildeling 2013: Leirvik prosjekt i gjennomføringsfase i kommunen. Sjå tiltak 5.19 «Mobilitetsplan for fylkeskommunale verksemder». Det har elles vore lite aktivitet på tiltaket i Tiltaket er under utarbeiding/gjennomføring. Tiltaket vidareførast. Framlegg: held fram. Gjennom Forum Nye Bergensbanen og i fylkespolitiske vedtak arbeida aktivt for at planlegginga av Ringeriksbanen kjem i gang i Framlegg: Held fram. Tiltaket for 2012 og 2013 er under gjennomføring. Sluttføring av tiltak for 2012 er planlagd fyrste kvartal Framlegg: Vidareførast Tiltaket må spissast og sjåast i samanheng med andre tiltak. Framlegg: Held fram Strategi 5D: Avgrense biltrafikken 5.14 Det har ikkje vore aktivitet på tiltaket i Differensierte bompengar Strategi 5E: Redusere utslepp frå køyretøy og fartøy Tiltaket vil følgjast opp i samband med belønningsordninga og bymiljøavtalar som del av ny NTP Sjå HP2014. Framlegg: Held fram. 10

103 5.15 Infrastruktur for elbilar 5.16 Biogassbussar i Hordaland 5.17 Miljøvenleg framdrift av ferjer og snøggbåtar 5.18 Sykkelbyavtale Bergen og Stord 5.19 Mobilitetsplan for fylkeskommunale verksemder 5.20 Miljøeffekten av kollektivtrafikken i Bergensområdet Nye hurtigladestasjonar er under bygging i Norheimsund, Rosendal, Etne og Eidfjord. Det er 30.9 sendt søknad til Transnova om oppgradering av alle eksisterande hurtigladestasjonar som Fylkeskommunen har teke initiativ til i fylket til å kunne lade både med Chademo standarden (japanske og franske elbilar) og CCS standarden (tyske og amerikanske elbilar). Det er også sendt søknad om støtte til nye hurtigladestasjonar på Straume, Romarheim og Odda. Eiga politisk sak for tiltak 5.15 går til Kultur- og ressursutvalet, Samferdselsutvalet og Fylkesutvalet i oktober Skyss er i prosess med Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune om å sikre tilgang til biogass som drivstoff på gassbussane. Skyss har og teke initiativ til eit utviklings- og demonstrasjonsprosjekt for å teste ut teknologi for biogasshybridbussar i Bergen. Vi har fått tilsegn om midlar frå EU og Transnova, og fylkeskommunen har i sak 90/13 stilt til rådvelde inntil 10 millionar kroner til test og utvikling av teknologi for biogasshybridbussar i Bergen. Passasjerferga mellom Kleppestø og Bergen sentrum er valt ut til prosjektet. Det er i 2013 underskrive avtalar med Bergen og Stord om å vere sykkelby. Mobilitetsplanen for sentraladministrasjonen til fylkeskommunen er i sluttfasen og skal handsamast i Miljøstrategi for Skyss er under arbeidet. I miljøstrategien er det blitt sett nærare på miljøeffektane av kollektivtrafikken i Bergensområdet. Miljøstrategien skal etter planen til politisk handsaming i løpet av Vidareførast. Bør vidareførast fram til vi har sikra tilgang til den fornybare gassen. Det er venta at Bergen kommune skal kunne levere dette i Framlegg: Vidareførast med nytt namn «Klimavenleg drivstoff og teknologi i kollektivdrift i Hordaland» Grunna pågåande arbeid med reguleringsplanen for Kleppestø er tiltaket ikkje sett i gang. Det er sett på vent til planen er ferdig. Vert avslutta som tiltak. Tiltaket vert vidareført i Prosjektet bli avslutta som prosjekt i

104 Tema 6: Næringsliv Næringslivet i Hordaland er del av ein nasjonal og internasjonal marknad og blir påverka av reglar og krav frå fleire hald. Fleire verksemder er miljøsertifiserte etter ulike ordningar. Sertifisering kan vere eit godt utgangspunkt for klimaleiing. Landbruket har ei spesiell utfordring i klimasamanheng og Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen har tatt ansvar for å gjennomføre ein del felles tiltak for sektoren, med tilskott frå fylkeskommunen. Norsk sjømat kjem godt ut i høve til CO2-avtrykk og energibruk, både samanlikna med sjømatprodukt frå andre land og landbasert kjøtproduksjon. Strategi 6A: Meir miljøvenleg produksjon i Hordaland Tiltak Status Tilråding 6.1 Miljøsertifisering av bedrifter I mai blei det i samarbeid med Bergen kommune gjennomført Miljøfyrtårndag særskild retta mot næringslivet. I nye kontraktar som eigedomsseksjonen skreiv med handverksfirma vinteren 2013 er det ein klausul om at firmaet skal vere miljøsertifisert innan eitt år, for å få forlenga kontrakten. Framlegg: Vidareførast Strategi 6C: Klimavenleg utvikling av marine næringar i Hordaland 6.2 Fôr til oppdrettslaks To prosjekt er ferdigstilt. 1) Forprosjekt etablering av pilotanlegg for industriell algeproduksjon for bruk i fôr på Mongstad for integrering av CO2 gjenbruk. 2) Livsløpsvurdering (LCA) og miljøanalyse av fremstilling av omega-3 fettsyrer basert på mikroalger og bruk av fanget CO2 på Mongstad. 6.3 Klimaforbetringar i fiskeflåten Starta forstudie Muligheter for innovasjon i fremtidens fiskeflåte saman med dei andre Vestlandsfylka. Fallande innovasjonsrate for teknologi og miljø vil være negativt i høve berekraftig fiskeri. Strategi 6D: Meir klima- og miljøvenleg landbruksproduksjon i Hordaland 6.4 Meir effektiv utnytting av Nitrogen Datainnsamling for næringsstoff frå gardsbruk i prosjektet er ferdig., Modell for berekning av tap av næringsstoff og klimagass på gardsnivå blir klar til utprøving på norske gardsbruk i november 2013 for ammoniakk. Modell for CO2-tap er venta å vere klart i januar, og ein jobbar vidare med metan. For lystgass er det for mange faktorar og vanskeleg å lage modell på gardsnivå, men ein kan likevel seie noko om aktuelle tiltak. Dei første resultata i høve til driftsform og tiltak er venta første halvår Fylkeskommunen følgjer opp prosjekta med mål om etablering av pilotanlegg for industriell produksjon av mikroalgar. Fylkesutvalet har løyvt inn til 2 mill kr til etablering av pilotsenteret ved TCM (teknologisenter Mongstad). Framlegg: Held fram med nytt namn «Utvikling av nye marine forråvarer frå lågare trofiske nivå». Forstudien er ferdigstilt og tiltaket går ut som eige tiltak. Eit interessant prosjekt. Ein vil søkje om kr ,- i tilskot for vidareføring av tiltaket i 2014 for å bruke dataverktøy i rådgiving og å kunne seie meir om driftsopplegg i høve til næringsstoffrekneskap. Framlegg: Tiltaket held fram med nytt namn «Klimagassrekneskap på gardsnivå» 12

105 6.5 Landskap i drift meir fôr frå utmark 6.7 Biogassproduksjon frå gjødsel 6.8 Klimaeffektar av landbruket i Hordaland - utgreiing Prosjektet LID II har totalt tre store løyvingar til tre søkjarar, med eit område på totalt daa. Det ble gitt stønad til totalt 6300 m med gjerde. Til saman vil 800 sauer halde beite i hevd. (Ulvik, Unneland, Sveio). Det vært løyvd kr totalt til dei områdane, dvs kr 134,- / daa, eks SMIL midlar og eigeninnsats frå bonden. Total verdien av alle tiltaka blei talfesta med kr ,- for å halda landskapet ope, setja opp gjerdet og leggja til rette for meir beiting. Midlane som FK løyvde er viktige for å hente meir fôr frå ugjødsla utmark, samstundes ein held landskapet ope og leggja til rette for eit meir lettvint husdyrproduksjon over større, samanhengande areal, dvs LID midlane gjer det mogleg at det vert teke meir areal i bruk enn utan disse midlane. Delen i LID II som omfattar utvikling av fôringsplasser, måtte liggja ei stund sidan pga sakshandsaminga hjå IN. Dei har no koma inn med fleira midlar av eigen initiativ for dei ser den potensiell ringverknaden som utviklinga av fôringsplassar vil ha. Løyvinga kom inn nyleg og det jobbast no med å få spreidd informasjonen og setja i gong med det vidare samarbeidet med UMB. Søkjarar står allereie på ei venteliste Studietur til Thüringen i april 2013 v/hfk er gjennomført. Det er igangsatt samling av talmateriale ved Fylkesmannen i Hordaland. Bioforsk tek på seg det vidare arbeidet med utgreiinga, og hovuddelen av dette arbeidet vil føregå i perioden des2013- feb2014. Bioforsk har eit stort arbeidspress for tida, blant anna med andre tiltak i klimaplanen og har difor ikkje hatt høve til å gå skikkelig i gang med arbeidet tidlegare. Det vert møte om levering av talmateriale til Bioforsk og vidare framdrift i prosjektet i veke 45. Vurderingar frå Bioforsk så langt: Bioforsk har gjennomført andre prosjekter som gjev nyttig grunnlagsinformasjon til store deler av arbeidet med denne utgreiinga. Intensiv mjølkeproduksjon kombinert med Framlegg: Tiltaket går ut Framlegg: Går ut Det har vore ein lang veg å kome fram til konkret og tidfesta avtale på dette tiltaket, dette er no på plass og vi tilrår at tiltaket vidareførast i HP Framlegg: Held fram 13

106 kjøtproduksjon er mykje meir klimaeffektivt enn t.d. ekstensiv kjøtproduksjon med ammeku. Normtal for klimabidrag frå småfe er ikkje tilpassa norske tilhøve med mykje utmarksbeiting, dette vert tilpassa etter Bioforsk sine vurderingar. 6.9 Klimapartnar Norsk Klimastiftelse (prosjektleiar) og Hfk (prosjekteigar) har inngått avtale om gjennomføring av forprosjekt, med mål å skaffe minst ti interesserte deltakarar, både private og offentlege verksemder, til eit hovudprosjekt. Kontakt og jamleg dialog er etablert med Klimapartnere i Agder. Klimastiftelsen har utarbeidd eit enkelt informasjonsmateriell og har hatt møte med følgjande potensielle deltakarar: Grand Hotel Terminus, Asplan Viak, Universitetet i Bergen, Sparebanken Vest, Eidesvik, StormGeo, Lerøy, GC Rieber, Bjørgvin Bispedømme, Bergens Tidende. Det er avtalt møte med Helse Bergen og BIR. Tilbakemeldingane er jamt over veldig positive. Mange opplever Klimapartnar Hordaland som eit veldig konkret og lite byråkratisk prosjekt. Dei gode erfaringane frå Agder gir og prosjektideen truverd. Til no har Sparebanken Vest, UiB, Asplan Viak og Grand Hotel Terminus har sagt ja til å vere med. I tillegg til å rekruttere deltakarar skal Klimastiftelsen legge fram forslag til korleis eit hovudprosjekt kan organiserast. Her skal vi ta det beste frå Klimapartner-prosjektet i Agder og Energy Efficency Network i Türingen/Tyskland Betre drenering og mindre jordpakking Informasjonshefte om drenering av landbruksjord er trykt opp og fordelt til landbruksføretak, rådgivingsteneste, landbruksskulene og kommunal landbruksforvalting i august Totalt 3500 eksemplar i Hordaland. Framlegg: Held fram Framlegg: Går ut av HP2014 då finansiering frå Hordaland Fylkeskommune er ferdig, og nasjonal ordning innført. Tilskot til drenering blei løyvd til 17 føretak i Hordaland i 2012, totalt løpemeter grøft. Grøftinga er under arbeid, og alt er ferdig utført innan utgangen av Frå 2013 blei det 14

107 6.11 Hordaland Bioenergiforum innført nasjonal tilskotsordning til drenering med budsjett på 1,9 mill. kr i Hordaland. Kvar kommune har fått ein del av pengane og står sjølv for sakshandsaming og løyving hausten Bioenergiforum har to nettverkssamlingar i Ein våren 2013 med synfaring av varmeanlegget på Auto 23. Haustsamlinga er i november Prosjektet er inne i ein treårig støtteperiode med 2014 som siste år. Framlegg: Held fram ut støtteperioden Klima i Regionalt Utviklingsprogram 2013 RUP-prosjekt med relasjon til miljø- og klimatematikk. I tabellen under lister opp prosjekt som er potensielt relevante i høve til miljøspørsmål og reduksjon av klimautslepp i Hordaland. Prosjekta har fått støtte i tidsrommet september 2012-september Prosjekt ID 1856 Namn Søknad om tilskudd til motorsagkurs Støttebeløp kr Poteter frå Fitjar Kompetanseoppbygging for skogsvegplanleggere Kompetanseheving for nye frukt- og bærdyrkarar Bergen International Wood Festival 2012 Bruk av tang og tare (alger) i matlaging Transportflaskehalsar i landbruket Innhald Austrheim og Lindås bondelag ønsker å avholde kurs for bønder i vedlikehold og sikker bruk av motorsag. Kystskogbruket ynskjer å arrangere ei samling for skogsvegplanleggerne i Kystskogbruket i Bergen denne hausten. Prosjektet skal utvikle målretta kurs / fagdagar for frukt- og bærnæringa på Vestlandet. Målet er å heva kompetansen innan næringa, slik at kvalitet og omsetjing av frukt og bær aukar. Bergen International Wood Festival (BIWF) er eit arrangement som eksperimenterer med tremateriale, og BIWF er den 4. i rekka av trefestivalar etter at Bergen blei nordisk tresentrum/treby. Undersøke kunnskapsstatus og interesse for bruk av tang og tare i matlaging. Undersøke tilgang på produkt, kartlegge bruksområde. Vestskog ønskjer å synleggjere kva for nokre vegarr som bør prioriterast med tanke på utkøyring av tømmer Hordaland bioenergiforum Drift Hordaland bioenergiforum TOTALT Prosjekt ID Namn Støtte til Kvam Bygdeungdosmlag Nye jordbærprodusentar kompetanseheving Støttebeløp kr Innhald Kursing og rekruttering innan skogdrift Oppfølging av nye bærprodusentar 15

108 Nye bringebærprodusentar, kompetanseheving Oppstartstøtte Norsk Algeforening Opplev frukt og bær i Hardanger Markedskartlegging av FoUbehov. Dyrking av havet. -Forprosjekt for etablering av nettverk for ei ny næring med bærekraftig havbruk. Ny Giv i sauehaldet i Hordaland Oppfølging av nye bringebærprodusentar Marin overvaking Hordaland Marknadsvurdering for berekraftig algedyrking Søknad om tilskot til prosjektet Vel Skog Vest Kraftsenteret i Samnanger - Vidareføring TOTALT FUV EU prosjektet "Clean North Sea Shipping" FUV EU prosjektet "Eco Regions" TOTALT Norsk Algeforening jobber for auka verdiskaping med algar som ressurs. Auka bruk av frukt- og bærressursane i Hardanger i reiselivet. Prosjektet starta hausten 2010 og var planlagt avslutta Vert vidareført til Markedskartlegging av FoU-behov relatert til etableringa av ei industriell forskningsklynge innanfor fôr, fôrteknologi og råvareprosessering i Bergensregionen Prosjekt for å styrkje og samordne innsatsen for nye og berekraftige ingrediensar til fiskefôr. Kjelde: dyrka marine organismar lågt i næringspyramiden som algar(mikroog makro) og sekkedyr (Ciona.I) Prosjektet skal styrke kompetanse, motivasjon, rekruttering, og produksjon i sauehaldet i Hordaland. Dokumentasjon av miljøtilstanden i kyst og fjordstrøk i Hordaland, der akvakulturnæringa har sin produksjon. Kva må til for at IMTA-anlegg skal kunne utvikla seg vidare frå forsøk, til ein lønsam, industriell produksjon av havbruk og algebiomasse. IMTA-anlegg er oppdrett av fleire artar på ulik trofiske nivå i næringskjeda (t. d. laks, skaldyr, sjøpølse og algar (tang og tare m. m. ). Skogselskapet i Rogaland søkjer i samsvar med budsjett om kr for 2013 til gjennomføring av prosjekt Vel Skog Vest. Kraftsenteret skal vere eit kompetansesenter for småskala klima- og energiløysingar. Gjennom samarbeid med det offentlege, private og skuleverket skal det bidra til at fleire gode småskala energi-prosjekter vert realisert, og at kunnskap om småskala energi og klima-løysingar vert kommunisert på ein pedagogisk og fagleg korrekt måte. Skal i løpet av 2013 sikre grunnlag for vidare drift etter Omfattande samferdsel - miljøprosjekt. Hordaland som lead partner har løyvd om lag 1 mill. kr/år Omfattande miljøprosjekt der fylkeskommunen sin klimaplan er i fokus. Hordaland nyttar om lag kr/år TOTALT

109 Beløpa over er rettleiande og syner fylkeskommunal delfinansiering. Dei fleste prosjekta løyser ut vesentleg meir ressursar i form av partnarskapsfinansiering og eigeninnsats. Andre initiativ CO2 -satsinga på Mongstad, klimaforsking i verdsklasse i Bergen og Arena NOW gjev Hordaland gode føresetnader for entreprenørskap og innovasjon innan miljøtilpassa energiproduksjon. Det er finansiert ei rekkje tiltak for etablering av breiband og betre mobildekning i perioden. Desse tiltaka vil kunne redusere pendling og være viktige klima/miljøtiltak. 17

110 Tema 7: Teknologi og klimautfordringar Ny teknologi er avgjerande for at samfunnet skal nå klimamåla. For mange vil det vere ei stor klimabetring å ta i bruk eksisterande teknologi. Teknologispørsmålet er vevd inn i tiltak under andre overskrifter. Strategi 7A: Teknologiutvikling og forsking Tiltak Status Tilråding 7.1 Satsing på teknologiutvikling ved Mongstad Den nye industriinkubatoren med seks tiltak 1. Industriutvikling Vest blei etablert i Fylkeskommunen er ein viktig støttespelar og samarbeidspartnar. Har inngått ein samarbeidsavtale til Industriutvikling Vest har gjennomført forprosjekt om mogleg Arena-søknad innan CCS. Ei omfattande utgreiing vart gjort, men bedrifter i Hordaland og nasjonalt synte ikkje tilstrekkeleg engasjement for eit slikt tiltak. 3. I 2013 vart kurs- og kompetansesenteret Uniko AS oppretta med fleire større bedrifter i Nordhordland som eigarar. Selskapet er venta å få ein viktig funksjon i regionen. 4. Det blei i 2013 gjennomført utgreiingar knytte til eit mogleg fjernvarmenett på Mongstad. Førebels undersøkingar syner at økonomien ikkje er tilfredsstillande, og at det heller ikkje er tilstrekkeleg marknadsgrunnlag. Ein grunneigar planlegg lokalt fjernvarmesystem. 5. Industriutvikling Vest har sterkt fokus på moglegheitene for å utnytta overskotsenergi på Mongstad som del av ny teknologiutvikling. Fleire prosjekt kan vera aktuelle. Pågåande kartlegging. 6. Industriutvikling Vest samarbeider tett med ulike FoU-miljø, m.a. Hordaland fylkeskommune og VRI-prosjektet. Her ser ein på moglegheitene for gode FoUprosjekt i regionen. Avklaring er venta i I tillegg til oppfølging som tilskotsytar blir arbeidet i dei to første prosjekta følgt opp ved at fylkeskommunen deltek som observatør i styret i Industriutvikling Vest. Industriutvikling Vest har fleire pågåande prosessar der selskapet ser på moglege prosjekt for teknologiutvikling. Fleire avklaringar vil koma i Satsing på næringsutvikling på Mongstad er også høgt prioritert i RUP. Framlegg: Held fram. Strategi 7B: Teknologiovergang 7.2 Bruk av Har vore del av driftsoppgåvene i naturressursar til fornybar energiproduksjon 7.3 Kraftverkskip basert på brenselcelle Forprosjektet skal kartleggje potensialet for å plassere eit kraftverkskip basert på brenselcelleteknologi til å levere straum til andre fartøy ved Tiltaket er ei driftsoppgåve. Sjå ny versjon av klimaplanen for informasjon om korleis Hordaland fylkeskommune arbeider med bruk av naturressursar til fornybar energiproduksjon. Konklusjonar for arbeidet kjem i november 2013 og det vert då teke stilling til 18

111 7.6 LED-teknologi i fylkeskommunal regi kai på Bergen hamn og dimed redusere utslipp av CO2, NOX og SOX under opphaldet. I slutten av 2012 vart spesiallampar til tannhelsetenesta kjøpt inn. Desse vart installert i byrjinga av 2013og ein har så langt gode erfaringar med desse. På den nye tannklinikken på Sørås er det installert LED-lys i to rom som eit forsøksprosjekt. Dette prosjekt skal evaluerast mot slutten av Strategi 7C: Kunnskap og rekruttering 7.7 Vilvite Med kr i tilskot frå Klimaplan for klimateknologi for Hordaland har VilVite vidareutvikla sitt tilbod til ungdom elevar i vidaregåande skule. Alle tilboda tek utgangspunkt i kompetansemål i læreplanen. Fleire læringsprogram er spesielt godt eigna for yrkesfag. 7.8 Koordinering av EU/Interregprosjektet Clean North Sea Shipping (CNSS) HFK koordinerer dette EU prosjektet med 16 deltakarar frå 6 land rundt Nordsjøen. Målet er å foreslå tiltak for reduksjon av luftutslepp frå skip i hamner og kystnære strok. Prosjektet har gjort eit omfattande studie av teknologiar, status for utslepp, status når det gjeld lovgjeving samt vurdering av ulike scenario for framtida. eventuell vidareføring. Skifte ut resten av operasjonslampene. Når evalueringa av LED i allromma på tannklinikken på Sørås er klar bør ein gjera vurderingar av vidare arbeid med dette. Starte arbeid med LED i veglys, evnt. i samarbeid med Bergen kommune. Framlegg: Tiltaket vert avslutta. Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen er ein annan organisasjon som tilrettelegg for realfagsopplæring og klimafokus i fleire fag. Fagleg arbeidsutval for realfag i VGS har utstrakt kontakt med dei, så målet om å auka kunnskap om naturfag og klimaendringar og auke rekrutteringa til naturfag blir ivareteke. Endeleg tilråding vert lagt fram på sluttkonferansen for prosjektet i mars,

112 Tema 8: Klimatilpassing Tilpassing til klimaendringar er eit relativt nytt forvaltingsområde, og det gjenstår enno ein del politikkutvikling før ein kan setje inn handlingsretta tiltak i stor skala. Strategi 8A: Kunnskapsutvikling Tiltak Status Tilråding 8.1 Fagmøte om kartlegging og overvaking av naturmangfald på Vestlandet Framlegg: Går ut 8.3 FoU-prosjekt plan, beredskap og klimatilpassing Strategi 8C: Klimatilpassing av naturbaserte næringar 8.7 Utgreiing av aktuelle klimatilpassingstiltak i landbruket på Vestlandet med utgangspunkt i Hordaland Bioforsk Vest Fureneset skriv rapport om klimatilpassing i landbruket på Vestlandet. Arbeidet blir starta i desember 2013 og er venta å vere ferdig i mars Rapporten dannar grunnlag for fagmøte, som blir halde i Hordaland for kommunane og landbruksnæringa i april Framlegg: Går ut. Delvis vidareføring i nytt tiltak i Sjå klimaplanen sitt handlingsprogram for Tiltaket blir ikkje ferdig i Ein vil søkje om pengar til gjennomføring i Tiltaket har vore under planlegging i lengre tid, men ein har no kome så langt at gjennomføring og avslutting med godt resultat er realistisk. Framlegg: Held fram under forenkla namn «klimatilpassing i landbruket». Strategi 8D: Implementering av klimatilpassing i arbeidet med folkehelse og sosial tilhøve 8.8 Klimautfordringar Framlegg: og klimatilpassing i Går ut regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland Klima er kort omtalt i planen under Utviklingstrekk og helsetilstand. Under tema 2 Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader er konsekvensar for helsa knytt til luftforureining, støyplager, radoneksponering og dårleg drikkevatn nemnd. Her er også nemnd at veksten i persontrafikken i storbyane må takast gjennom auke i kollektivtransport, sykkel og gange. Det er også teke opp verdien av fleire trygge sykkel og gangvegar. Her er målsettingar i klimaplanen heilt i tråd med folkehelsesatsinga for å få ei meir aktiv befolkning. Det er også utarbeidd fleire forslag til planretningsliner til dette kapittelet som kan knytast tett opp mot klimaplanen sine satsingsområder. 20

113 KOMMUNALT KLIMAARBEID I HORDALAND Kommunen er planmynde og påverkar sektorar som er viktige for klima, t.d. energiproduksjon, avfall, bustadbygging, industri, landbruk, arealbruk og transport. I tillegg kjem eiga verksemd med bygningsmasse og energibruk som viktige faktorar. Dei enkelte tiltaka kommunen kan setje i verk, omhandlar mellom anna energiomlegging og effektivisering av energibruken. Klima- og energiplan Ein klima- og energiplan bør vera ein god reiskap for å redusere nasjonale klimagassutslepp. Alle kommunane i Hordaland har klimaplanar med ulike mål og tiltak. Det kan vera energikonvertering, miljøsertifisering av bygningar, utbygging av fornybar kraft, fortetting, sykkel- og gangvegar og elektrifisering av transporten. Hordaland er t.d. no den regionen i verda med flest el-bilar pr. innbuar. Døme frå kommunane sitt klimaarbeid Vegen frå planar til handling kan vere vanskeleg og utfordrande, og dette gjeld kanskje særleg klimaarbeid. Men det vert jobba for gode klimatiltak i kommunane i Hordaland. Vi vil her løfte frem nokre av dei mange døma på praktisk klimaarbeid i regionen. Øygarden Som eitt av tre i Hordaland er rådhuset i Øygarden sertifisert som miljøfyrtårn. Dei to andre er rådhusa i Voss og Bergen, men fleire står for tur dei næraste åra når det skal byggjast nytt eller kommunane lyt rehabilitera gamle bygg. Til god hjelp er fylkeskommunen sine sertifiseringskurs og ulike rådgjevingstenester. I klimaplanen for Hordaland er det eit klart mål at miljøsertifiseringa etter kvart skal utvidast til dei ytre einingane i kommunane så som skular og pleie- og omsorgssenter. Kvam El-bilen har vorte ein stor suksess i Bergen og er på rask frammarsj i distriktskommunane. Hurtigladestasjonar er etablerte i Knarvik, Leirvik, Dale, Halhjem, Voss og Fjøsanger. Ved årsskiftet vert nye stasjonar opna i Eidfjord, Etne og Norheimsund før Romarheim, Odda og Straume står for tur. Utan å gå tom for straum vil ein etter kvart kunna køyra frå Geilo over Eidfjord og Norheimsund til Bergen. Likeeins på dei andre stamvegane til Sogn og Fjordane og Rogaland. Gjennom panteordning for oljekaminar har Øygarden klart å konvertera til mindre forureinande oppvarming. Dessutan gjev BKK stønad til dei husstandane som vil installera varmepumper. I budsjettet for 2014 vil natur- og miljøutvalet prioritera m.a. el-bilar til heimesjukepleien og fleire ladepunkt.. Tesla S var Noregs mest selde bil i september. For Kvam vil hurtigladestasjonen i Norheimsund vera eit viktig klimatiltak, ikkje minst i høve til langpendlarane. I tillegg satsar kommunen målretta på varmepumper i skular og helseinstitusjonar og omfemnande utbygging av småkraft.

114 Etne God areal- og transportplanlegging er også god klimapolitikk. Dette tek Etne konsekvensen av når dei konsentrerer nye næringsbygg og bustadområde til stamvegen og nær tettstadene Etne og Skånevik. Eit hovudmål er å utvikla samanhengande gang- og sykkelvegnett. Fitjar 17. september 2013 blei vindkraftverket på Midtfjellet offisielt opna av fylkesordføraren. Til saman vil 44 turbinar med ein berekna produksjon på 350 GWh gje nok energi til om lag husstandar. Med ei navhøgde på 80 m og rotordiameter på 90 og 100 m ruvar dei godt i terrenget. Det er bygd 27 km veg. Produksjonen går for fullt når det bles liten kuling, men stoppar ved full storm. Dei to største eigarane er Fitjar kraftlag og Østfold Energi med 33,3 % kvar. Det betyr at mykje av avkastinga kan reinvesterast i lokalsamfunnet. Etne sentrum ligg utsett til for havstigning. (Foto: Espen Mills) Med store flate område ned mot sjøen er det naturleg at Etne tilpassar seg den havstigninga som FN i sin ferske rapport fastslår kan bli opp til 0,75 m fram til år Også klimatilpassing er difor blitt ein del av arealplanlegginga i Etne. I framtida skal ingen bygg fundamenterast lågare enn 2 m.o.h.. I tillegg satsar Etne som mange andre fjordkommunar på småkraft. Fleire søknader er under konsesjonshandsaming. Ved årsskiftet opnar hurtigladestasjonen for el-bilar i Etne. Stasjonen blir ein viktig lekk på den midtre stamvegen gjennom Sunnhordland til Rogaland. Som første verksemd i kommunen er Etne vidaregåande skule blitt Miljøfyrtårn. Tinghuset kan bli det neste. Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen opnar Midtfjellet vindkraftverk , Hordalands største og einaste med 44 vindturbinar. (Foto: Stein Erik Gilje, Midtfjellet Vindkraft) Fitjar kommune er oppteken av aktivt skogbruk med m.a. motorsagkurs for innbuarane. Kommunen har også gåande eit prosjekt med kortreist mat. I kommuneplanen har arealintensiv utnytting av energi høg prioritet, og Fitjar arbeider kontinuerleg med energisparing i kommunale bygg. Samstundes slit kommunen med klimagassutslepp frå avfallsdeponiet sitt og biltrafikken på E 39. Då er det godt å ha vindkrafta med i klimarekneskapen. Bømlo Grøn teknologi har fått luft under vengene i Bømlo. Engasjerte politikarar har vedteke å etablera eit kompetansemiljø for brenselcelleteknologi. I kjølvatnet har reiarlaget Eidesvik AS starta eige program for utvikling av brenselceller til bruk i skipsfart. Om eit slikt tiltak blir vellukka og gjennomført, kan det så godt som fjerna NOX-utsleppa frå jordas største NOX-kjelde. Eit anna tiltak har vore LED-lys i gatelysa i Ramskleiva på Rubbestadneset. Sist statistikk syner at Bømlo er ein av kommunane med flest el-bilar. Mange av bilane pendlar til Stord. Då kjem hurtigladestasjonen i Leirvik godt med. Bompengeprosjektet Bømlopakken har utløyst midlar til ny gang- og sykkelveg frå Stavland til Økland. Vegen skal no byggjast vidare frå Stokkabekken til Siggjarvåg.

115 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 65/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Skredsikringsmidlar fylkesvegar fordeling av rammer Samferdselsutvalet Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. INNSTILLING: 1 Fylkestinget meiner at «Vegdirektoratets forslag til planleggingsrammer for skredsikring på fylkesvegnettet », der det er gitt tilsegn om 308 mill 2014-kr til Hordland, ikkje er tilstrekkeleg. Hordaland er fylke nr 2 i forhold til antal registrerte ras på riks- og fylkesnettet. Dei viktigaste vegane og omkøyringsvegane (Europa-, riks- og fylkesvegar) mellom Norges to største byar går over lange, rasutsette strekningar i Hordaland. Næringsliv og trafikantar har vore sterkt ramma i Fylkestinget meiner Hordaland sin andel må aukast med mill kr for perioden. Det er viktig at midlane kjem tidleg i perioden for å unngå ytterlegare utsetjing av Lussandberget. 2 Fylkestinget ser at ut frå dagens rammer er det ikkje midlar til å fullføra prosjektet Fv 344 Oddaneset/ Merkeneset i perioden Fylkestinget ser at det ut frå dagens rammer ikkje er tilstrekkelege midlar til å fullføra heile prosjektet Fv 7 Lussandberget i perioden. Ein må avventa endelege rammer og koma tilbake til oppstartstidspunkt. 4 Fylkestinget vurderar desse prosjekta som viktigast etter Haukenesberget og Lussandberget: Fv 551 Furuberget bru, Fv 49 Vangdalsberget og Fv 7 Tokagjelet. Fylkesutvalet Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget meiner at "Vegdirektoratets forslag til planleggingsrammer for skredsikring på fylkesvegnettet ", der det er gitt tilsegn om 308 mill kr til Hordland, ikkje er tilstrekkeleg. Hordaland er fylke nr. 2 i forhold til talet på registrerte ras på riks- og fylkesnettet. Dei viktigaste vegane og omkøyringsvegane (Europa-, riks- og fylkesvegar) mellom Noregs to største byar går over lange, rasutsette strekningar i Hordaland. Næringsliv og trafikantar har vore sterkt ramma i 2013.

116 Fylkestinget meiner Hordaland sin del må aukast med mill. kr for perioden. Det er viktig at midlane kjem tidleg i perioden for å unngå ytterlegare utsetjing av Lussandberget. 2. Fylkestinget ser at ut frå dagens rammer er det ikkje midlar til å fullføra prosjektet Fv 344 Oddaneset/Merkeneset i perioden Fylkestinget ser at det ut frå dagens rammer ikkje er tilstrekkelege midlar til å fullføra heile prosjektet Fv 7 Lussandberget i perioden. Ein må avventa endelege rammer og koma tilbake til oppstartstidspunkt. 4. Fylkestinget vurderer desse prosjekta som viktigast etter Haukenesberget og Lussandberget: Fv 551 Furuberget bru, Fv 49 Vangdalsberget og Fv 7 Tokagjelet.

117 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 810 Saksh. Utne, Bente Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato SKREDSIKRINGSMIDLAR FYLKESVEGAR FORDELING AV RAMMER SAMANDRAG Vegdirektoratet sitt forslag til tilskotsprogram for skredsikring for perioden gir Hordaland fylkeskommune tilsagn om ei planleggingsramme på 308 mill 2014-kr av totalramma på 2626 mill kr. Beløpet på 308 mill kr utgjer 11,7% av totale midlar. Midlane er ikkje tilstrekkelege til å fullføra prosjekta som var planlagt for perioden Det er behov for ytterlegare prioritering og/eller avgrensing i talet på prosjekt, dersom rammene ikkje vert auka. For perioden var utfordringane at prosjekta ikkje planavklarte samtidig som midlane kom. For perioden er utfordringa at ein har fleire planavklarte prosjekt som må utsetjast på grunn av manglande midlar. FORSLAG TIL INNSTILLING:

118 1 Fylkestinget meiner at «Vegdirektoratets forslag til planleggingsrammer for skredsikring på fylkesvegnettet », der det er gitt tilsegn om 308 mill 2014-kr til Hordland, ikkje er tilstrekkeleg. Hordaland er fylke nr 2 i forhold til antal registrerte ras på riks- og fylkesnettet. Dei viktigaste vegane og omkøyringsvegane (Europa-, riks- og fylkesvegar) mellom Norges to største byar går over lange, rasutsette strekningar i Hordaland. Næringsliv og trafikantar har vore sterkt ramma i Fylkestinget meiner Hordaland sin andel må aukast med mill kr for perioden. Det er viktig at midlane kjem tidleg i perioden for å unngå ytterlegare utsetjing av Lussandberget. 2 Fylkestinget ser at ut frå dagens rammer er det ikkje midlar til å fullføra prosjektet Fv 344 Oddaneset/ Merkeneset i perioden Fylkestinget ser at det ut frå dagens rammer ikkje er tilstrekkelege midlar til å fullføra heile prosjektet Fv 7 Lussandberget i perioden. Ein må avventa endelege rammer og koma tilbake til oppstartstidspunkt. 4 Fylkestinget vurderar desse prosjekta som viktigast etter Haukenesberget og Lussandberget: Fv 551 Furuberget bru, Fv 49 Vangdalsberget og Fv 7 Tokagjelet. Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmusssen fylkesdirektør samferdsel Vedlegg: 1. Tilskuddsprogram for skredsikring på fylkesvegnettet (notat frå Vegdirektoratet ) 2. Oversikt over ras (Nasjonal vegdatabank ) 3. Prioriteringsliste pr høgt prioriterte prosjekt fylkesvegar i Hordaland 4. Kart over aktuelle prioriterte prosjekt i Hordaland

119 FYLKESRÅDMANNEN, : Innleiing Denne saksutgreiinga omhandlar oppsummering og status på rassikringsprosjekta på fylkesvegane i Hordaland for perioden (pr november 2013). Vidare omhandlar saka informasjon om tildeling av midlar for perioden , og omprioriteringar som fylkestinget kan gjera innan rassikringsmidlane. Perioden Tildeling av midlar for perioden Hordaland fylkeskommune fekk for perioden tilsegn frå Samferdselsdepartementet i brev av 18. mars 2010 om 283 mill kr til rassikring, fordelt pr år med høvesvis 13 mill, 59 mill, 98 mill og 113 mill kr. I tillegg vart det gitt førehandstilsegn om 175 mill kr for perioden for å fullføra prosjekta Haukanesberget og Lussandberget. Tildelinga frå staten vert prisjustert kvart år og utgjer i løpande kroner rundt 300 mill kr ved utgangen av Midlane vert overført fylkeskommunen etter kvart som fylkeskommunen brukar av midlane (i praksis når Statens vegvesen fører utgifter på prosjekt L410 Hordaland rassikring). Forbruk Tabellen under viser rapportert forbruk frå vegvesenet for , samt prognose for heile 2013 (rapportert pr ). Ettersom mva. har gått opp i 2013 (sjå punkt 7 under) er dette teke omsyn til i 2013-tala, som er omrekna til mva.satsen for Rapportering SVV - Forbruk kr Prog SUM Diverse prosjekt Fv 7 Veravika, Granvin Fv 300 Bekken, Ulvik Fv 7 Bruravik ferjekai, Ulvik Fv 550 Agaparsellen, Ullensvang Fv 133 Børdal Høyseter, Samnanger Fv 550 Fossåna, Ullensvang Fv 572 Torgilsbergtunellen, Ulvik Fv 7 Kattadalen, Granvin Fv 7 Lussandberget Fv 7 Haukanesberget, Granvin Fv 394 Kvammaberget, Lindås Fv 344 Trefallstrand/Oddaneset/Merkeneset (*) Fv 7 Tokagjelet - - Sum Auke i mva frå omrekning til mva- sats Samanliknbart forbruk (*) Prognosen på 10 mill kr for 2013 føresette oppstart i år. Hordaland fylkeskommune fekk godskrive eit mindreforbruk på 3,65 mill kr ved overgangen til forvaltningsreforma. Tilgjengelege midlar i perioden utgjer dermed rundt 304 mill kr. Etter forbruk på rundt 208 mill kr, vil Hordaland ha ca 96 mill kr til gode frå perioden Dette mindreforbruket kan overførast til neste periode. Tildeling for perioden Planlegginsramme Vegdirektoratet skriv i notat til regionane den om tilskotsprogrammet for skredsikring for perioden (vedlegg 1). Her får Hordaland tilsegn om ei planleggingsramme på 308 mill 2014-kr av ei

120 totalramme på 2626 mill kr. Vegdirektoratet har stadfesta på telefon til Hordaland fylkeskommune at restbehova (estimert til 250 mill kr) frå forrige periode er inkludert i ramma. Følgjande framdriftsplan i notatet av for endeleg tildeling av rammene: Innen 20. desember 2013: Fylkeskommunene sender sitt forslag til fordeling av planleggingsrammene til regionene Innen 8. januar 2014: regionene sender en vurdering av fylkeskommunenes forslag samt forslag til årlig fordeling av rammene til Vegdirektoratet Innen 20. januar 2014: Statens vegvesen oversender et samlet forslag til prioriteringer til Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet stadfester tilskuddsprogrammet for skredsikringstiltak på fylkesvegnettet Beløpet på 308 mill kr utgjer 11,7% av totale midlar. Kommentarar til planleggingsramma For perioden fekk Hordaland 13,8% av totale midlar. Fylkestinget og Statens vegvesen Region vest har gitt uttrykk for at Hordaland som eit svært rasutsett fylke bør ha ein større andel av midlane til rassikring (fylkestingsak 74/09 seier at Hordaland som eit svært rasutsett fylkes bør ha rundt 20% av midlane). Den ramma som ein i Hordaland meinte var altfor låg (13,8% vs 20%), er for neste fireårsperiode altså redusert med ytterlegare 15%. For perioden er det tre fylke som får meir midlar enn Hordaland (Sogn og Fjordane får 487 mill kr, Nordland får 423 mill kr, Møre og Romsdal får 348 mill kr). Desse fylka har, som Hordaland, mange rasutsette strekningar. Det er likevel to forhold som gjer at Hordaland burde få ein høgare del av potten: Hordaland er fylke nr 2 i antal registrerte ras på riks- og fylkesvegar samla (etter Sogn og Fjordane som ligg øvst) (jamfør vedlegg 2). Dei viktigaste vegane, både Europa-, riks- og fylkesvegar, mellom Norges to største byar går over store rasutsette strekningar i Hordaland. Både E 16, Fv 7, Rv 7 og Rv 13, og fylkesvegane som fører til E134, har til dels svært dårleg standard. Desse er lite eigna til omkøyringsvegar for eit stort omfang av store køyretøy. I 2013 har Hordaland hatt langvarige stengingar av E 16 (april, opp mot to veker) og Fv 7 (opp mot to månader) på grunn av ras. Desse stengingane har påført trafikantar og næringsliv store ekstrakostnader og tidstap. Utfordringar med planlegging og rammer Då fylkestinget skulle prioritera rassikringstiltak for perioden , var det ingen planavklarte prosjekt, og kostnadsestimata var svært usikre. Det låg føre prioriteringsliste frå Vegdirektoratet. Som kjent er det kommunane som er planmynde for reguleringsplanane. I perioden har det vist seg at nokre prosjekt har hatt utfordringar før reguleringsplanane vart godkjente. Perioden var prega av at ein kom seint i gang, og ikkje fekk brukt opp tilgjengelege midlar. I løpet av 2014 ser det ut til at Hordaland fylkeskommune får brukt det overførbare beløpet (sjå under punkt 3.5). Utfordringane for perioden , når to store tunellar skal realiserast, er at rammene ikkje er tilstrekkelege. Bindingar frå perioden Før ein kan prioritera nye prosjekt, må igangsette og vedtekne prosjekt vurderast i forhold til kor store bindingar det er frå perioden Fylkeskommunen har eit overført beløp på 98 mill kr pr , ei førebels ramme er 308 mill kr, totalt har ein omlag 406 mill kr i perioden.

121 Prognose Prosjekt frå perioden , Behov Behov Totalt Forbruk Forbruk 2013, SUM som går over til perioden 2014 eks behov redusert (BINDINGAR) mva eks mva til tidl.mva Diverse prosjekt Fv 572 Torgilsbergtunellen, Ulvik Fv 7 Lussandberget Fv 7 Haukanesberget, Granvin Fv 344 Trefall/Oddan./Merken Fv 7 Tokagjelet - opprydning ras Sum Den 15. september 2013 gjekk det eit stort ras på Fv 7 i Tokagjelet. Sikringa som må gjerast før ein kan opna vegen i Tokagjelet er lagt inn med 12 mill kr i Derimot er det ikkje tatt høgde for kostadsauke på prosjekta og eventuelle nye ras. Bindingane er på minst 485 mill kr. Konsekvensar for perioden i forhold til planlagt ramme Fordelinga av totalramma mellom dei ulike åra er ikkje gjort på fylkesnivå, men på regionnivå. Denne viser det til Region Vest i 2014 og 2015 vert løyvd rundt 20% av ramma, 27% i 2016 og 33% i Dersom ramma til Hordaland på 308 mill kr vert fordelt i samsvar med denne fordelinga, blir over-/ underdekning slik for åra : Prosjekt frå perioden , som går over til perioden (mill kr) SUM forbruk (progn. 13) Behov 2014 eks mva Behov 2015 eks mva Behov 2016 eks mva Behov 2017 eks mva Totalt behov eks mva Diverse prosjekt Fv 572 Torgilsbergtunellen, Ulvik Fv 7 Lussandberget Fv 7 Haukanesberget, Granvin Fv 344 Trefall/Oddan./Merken (*) Fv 7 Tokagjelet - opprydning ras (*) Nye prosjekt Sum behov Overført frå forrige periode Tilsagn planramme Overdekning +/Underdekning (*) Grovt estimat Det er ikkje lagt inn eitt nytt prosjekt i neste periode, eller midlar til uføresette forhold. Likevel kjem fylkeskommunen alt i 2014 i underdekning på 35 mill. Pr 2015 er samla underdekning 219 mill kr (35 mill pluss 184 mill). Totalt for perioden er underdekning på 79 mill kr. Med utgangspunkt i dagens rammer vil det derfor vera nødvendig med omprioritering og/eller utsetjing av prosjekt. Status prosjekt ultimo oktober 2013 Ferdige prosjekt Fv 572 Torgilsbergtunellen, Ulvik Prosjektet opna i september Rapportert medgåtte utgifter inklusive prognose for 2013 er 167 mill kr (157 mill kr om ein trekkjer ut den ekstra mva i 2013). I budsjettforslaget for 2014 er det sett av 1,5 mill.kr til sluttoppgjer for grunnerverv. ÅDT for strekninga er 550 køyretøy. Andre mindre prosjekt som er ferdige Fv 7 Kattadalen og Veravika Granvin herad Fv 300 Bekken i Ulvik, Fv 7 Bruravik ferjekai Ulvik herad

122 Fv 550 Agaparsellen og Fossåna, Ullensvang herad: Agaparsellen er gjenståande arbeid/kostnader frå arbeid før Fossåna er sikring etter ras ifm. orkanen i romjula Fv 7 Brurarvik ferjekai, Ulvik herad Fv 133 Børdalen Høyseter, Samnanger kommune Prosjekt i arbeid (sjå vedlegg 4 kart) Fv 7 Haukanesberget, Granvin (prioriteringstal 4,8) Rassikringstiltaket vil omfatta ein tunell på 1360 m og veg i dagen på 940 m. Det lågaste anbodet for Haukanesberget er på 190,9 mill kr eks mva (2013-kr). I tillegg kjem Statens vegvesen sine byggherrekostnader og kjøp av grunn på til saman 35 mill kr. Kostnad eks mva for prosjektet er rekna til 225,9 mill kr. Kontrakt er underteikna, fysisk oppstart er venta i november/desember Det er rekna med ca 2 års byggetid. ÅDT på denne strekninga er ca1000 køyretøy. Vedtekne, ikkje oppstarta prosjekt Fv 7 Lussandberget, Granvin (prioriteringstal 4,7) I 2010-tildelinga vart det sett av 40 mill kr til rassikring i 2013, og 120 mill i perioden Det tilrådde tiltaket frå Statens vegvesen er bygging av om lag 1545 m tunnel for å sikra mot ras, samt påkopling mot eksisterande veg. Samla lengde for tiltaket er vel 2 km. Førebels kostnadsoverslag er på 200 mill. kr (etter den tidlegare mva.satsen). Reguleringsplanen vart godkjent sommaren Det er planlagt å lysa ut prosjektet tidleg 2014 og starta opp arbeidet før sommaren Det er rekna med det vil gå med rundt 60 mill kr ekskl. mva i ÅDT ved Lussandberget er 800. Fv 7 er ein viktig veg på det overordna fylkesvegnettet, og er omkjøringsveg for E16. I 2013 har vegen i lange periodar vore brukt som omkøyringsveg; m.a. ved stenginga i Vaksdal i april i nærare to veker grunna ras. Prosjekt under planlegging Fv 344 Oddaneset/Merkeneset, Vaksdal (prioriteringstal 4,8 og 4,6) I sak 57/12 sette fylkestinget av mill. kr til tiltaket. Det er under utarbeiding ein geologisk rapport over korleis arbeidet bør gjennomførast. Det har teke tid fordi prosjektet er langt meir komplisert og kostnadskrevjande enn føresett. Det er store utfordringar med å legge vegen ut i Trefallsvatnet. Opphavleg var dette rassikringstiltaket rekna til ca 11 mill.2010-kr. Kostnadsoverslaget bygde på oppjusterte gamle tal. Då ein starta med prosjekteringa av tiltaket viste det seg at det var trong for både reguleringsplan og andre løysingar enn det som låg til grunn for tiltaket. I 2014 treng ein 2 mill.kr til vidare prosjektering og avklaring av korleis det kan finnast ei tilfredstillande løysing på rastiltaket. Statens vegvesen har i oktober 2013 antyda at totalkostnaden kan verta langt høgare. Først når ein har avklart kva løysing som vert tilrådd, kan ein estimera kostnaden. Når det gjeld området ved Trefallsvatnet, har dette ein ÅDT på 70. Den siste strekninga på Fv 344 mellom Nesheim og Gullbrå der rasområdet ligg, har ingen omkøyringsveg. Fv 551 Furubergfossen, Kvinnherad (prioriteringstal 5,5) Dette rasprosjketet står no øvst på prioriteringslista for Hordaland (jamfør punkt 6 under), med prioriteringstal 5,5. I plan- og byggeprogrammet for 2014 er det sett av ytterlegare planmidlar til rassikringstiltaket. Forslag til reguleringsplan er ferdig, og Kvinnherad kommune tek sikte på å leggja planen ut til høyring rundt årsskiftet 2013/2014. Statens vegvesen har estimert ein kostnad på 95 mill kr eks mva, og det er laga ei kuttliste som gjer at prosjektet kan bli rimelegare enn dette. ÅDT er her 900. Ein ventar auka trafikk på strekninga frå 2015 når Fv 48 Tyssetunellen er ferdig. Fv 550 Kråkevik Syreflot, Ullensvang (prioriteringstal 3,8) Det er utarbeidd forslag til reguleringsplan for strekninga Kråkevik Syreflot. Planen er lagt ut til offentleg høyring med svarfrist 8. november Planen omfattar omlegging av dagens veg på ei strekning på ca 2,5 km. Av dette er ca 1,2 km veg i dagen og 1,3 km i tunell. Dagens veg har dårleg standard med vegbredde ned

123 mot 3 meter og den er rasutsett på nokre strekningar. Kostanden med dette tiltaket er rekna til 228 mill kr eks mva. Strekninga Kråkevik Syrefot er på 30. plass i lista for rassikringstiltak med eit prioriteringstal 3,8. Årsdøgntrafikken (ÅDT) har vore rekna til ca 1120 i reguleringsplanen, men etter opninga av Hardangerbrua har Statens vegvesen lagt til grunn at trafikken vil gå ned til 590 ÅDT i Utfordringar med planlegging For perioden var utfordringane mellom anna at ein ikkje hadde planavklarte prosjekt å gå i gang med, og at kostnadsanslaga var for usikre til å foreta ei god prioritering. Planlegging krev også ressursar, så det vil alltid vera ein balanse i kor mykje ein skal planleggja før beslutningar vert tekne. Som kjent er det kommunane som er planmynde for reguleringsplanane. Det varierar stort kor krevjande det er å få godkjent desse planane, og kor lang tid dette tar. Som vist i punkt 3.5 over er det først i 2014 at Hordaland fylkeskommune har brukt opp rammene for forrige periode. For perioden er problemet motsett; ein har klare planar og store tunellprosjekt, men planleggingsramma på 308 mill kr for perioden er for låg. Statens vegvesen sin prioriteringsmodell for skredsikring Modellen er gjort greie for i sak 57/12. Modellen som Statens vegvesen brukar for å laga prioriteringslistene er den same for heile landet, og listene er såleis samanliknbare. Det kan likevel seiast at modellen blir «teknisk», og er lite eigna som einaste prioriteringskriterium. Derfor har fylkeskommunane høve til å prioritera og omprioritera innafor området rassikring. Dei ulike faktorane er vekta slik i prioriteringslistene som Statens vegvesen la fram i desember 2011: 0,2 Trafikkmengdefaktor (basert på vegens trafikkmengde gjennomsnittleg ÅDT) 0,2 Skredfaktor (basert på skredfrekvens * skredbreidde, der skredbreidde er lengde berørt veg) 0,15 Omkøyringsfaktor (basert på omkøyringsvegens lengde i timar) 0,15 Stengingsfrekvensfaktor (basert på antal gonger vegen er stengt på grunn av skred) 0,1 Skredfarefaktor (basert på antal døgn vegen er stengt på grunn av skredfare) 0,1 Naboskredfaktor (basert på fare for nye skred i område kor trafikken vert påverka (ventar/oppheld seg) etter at eitt skred har gått) Aktuelle forhold som fylkeskommunen bør vurdera ved si prioritering: Kostnad for tiltaket: I rassikringstabellen er nokre prosjekt/tiltak kostnadsestimert, andre ikkje. Kostnadsanslaga er usikre. Av erfaring veit vi også at kostnadane spesielt for prosjekt der det ikkje er gjort geologiske undersøkingar i forkant, fort kan bli vesentleg høgare. Trafikkmengde og type trafikk: ÅDT berre ein mindre del av faktoren. Kostnader ved stengd veg for næringsliv og lokalsamfunn, vegen sin regionale og eventuelt nasjonale betydning. Prioriteringslistene for Hordaland vart oppdatert pr , etter orkanen i romjula 2011 (vedlegg 3, dei høgt prioriterte prosjekta).

124 Prioriteringsliste pr dei høgast prioriterte tiltaka: Nr Fv Stadnamn Kommune Priorit. Kostnad Kommentar ÅDT Furuberget bru Kvinnherad 5,5 95 mill kan red Vangdalsberget Kvam 5,4 5 mill Skavlen ved Steinlandsvatnet Modalen 5,1 ikkje rekna Felevikja I- III Eidfjord 4,9 300 mill Tunell Oddaneset Vaksdal 4,8 15 mill Sann.vis høgare Snauhaugtunn.- Hansagjeltunn. Kvam 4,7 25 mill Delvis sikra Merkeneset Vaksdal 4,6 10 mill Sann.vis høgare Mundheim Kvam 4,4 ikkje rekna Tunell Måneurdi Ulvik 4,4 40 mill Kvammaberget Lindås 4,4 ikkje rekna ferdig i 2013? Tokagjeltunn- Fossagjeltunn. Kvam 4,3 30 mill 1900 Prosjekta Haukanesberget og Lussandberget vart i 2012 tatt ut av lista, ettersom dei er vedtekne rassikringsprosjekt. Det kan knytast følgjande kommentarar til dei øvrige prosjekta som ikkje er omtalt i saka over, ut frå gjeldande rammer: Prosjekt 2 Vangdalsberget: det er stor trafikk og (i tabellen) beskjeden kostnad. Sjølv om det ikkje er midlar i inneverande periode, bør det vurderast å planleggja tiltaket. Prosjekt 4 Felevikja I-III: vert ikkje nærare omtalt her, då tiltaket ein kostnadskrevjande tunell, og trafikken er moderat. Vert å vurdera i neste periode. Prosjekt 6 og 11 Tokagjelet: Noko rassikring skjer hausten 2013 ved opprydding etter raset. Ytterlegare sikring er det ikkje rom for i perioden. Prosjekt 8 og 9: Vert å vurdera i neste periode. Meirverdiavgift for offentleg veg og prissstigning Ein kompliserande faktor for oppfølging av gamle og igangverande prosjekt er meirverdiavgifta. Fram til og med 2012 gjaldt eit delvis mva.fritak på offentleg veg. Dermed var gjennomsnittleg mva.sats på vegprosjekt 6-10% ifølge Statens vegvesen. Frå 2013 er fritaket oppheva, slik at no reknar ein at gjennomsnittleg mva.sats er opp mot 25%. Det skal ikkje reknast mva. på arbeid som Statens vegvesen gjer i eigenregi. Dette gjeld i hovudsak prosjekteringstenester og byggherrekostnader, andre interne fordelte kostnader. Også grunnerverv er utan mva. Ettersom vi har ordninga med meirverdiavgiftskompensasjon skal mva. og -satsane ikkje ha noko å sei for HFK. No er det 25% mva på nesten alle varer og tenenester som gjeld offentleg veg. Det som kompliserar alle estimat og samanlikningar er følgjande: Budsjett og rekneskapsføring skjer inklusive mva. Prosjekt som er estimert og starta opp etter tidlegare satsar (t.o.m. 2012) har den lågare satsen. Frå 2013 gjeld den høgare satsen. Dette må hensyntakast i kvart enkelt tilfelle. Kva låg inne i estimat, kor stor del er bokført til låg sats, kor stor del er ført etter høg sats? Vidare kan det nemnast at staten har sin prisstigningsberekning, medan HFK fører i løpande kroner. Det har også vore noko uklarheiter/feil i rapportane frå overtakinga av øvrige riksvegar pr Fylkesrådmannen si vurdering Det er eit stort behov for rassikringsmidlar til Hordaland. Det er positivt med dei punkta som er sikra, men det står mange viktige prosjekt att. Med dei tillyste rammene for neste fireårsperiode, vil det ta fleire fireårsperioder å sikra sjølv dei høgst trafikkerte vegane. Fylkesrådmannen meiner ut frå dette at Hordaland burde fått større andel av midlane. Dette på grunn av den store forekomsten av ras på vegane. Sogn og Fjordane og Hordaland er i ei særstilling når det gjeld antal ras. Dette synest ikkje å vera tatt omsyn til i tildelinga for Hordaland sin del. Det må også nemnast den nasjonale betydning ein del av fylkesvegane i Hordaland har.

125 Anslaga over viser at Hordaland manglar minst 79 mill kr å ferdigstilla prosjekta som var prioritert for inneverande periode; Haukanesberget, Lussandberget og Oddaneset/Merkeneset innan Dersom det skulle koma nye større ras eller meirkostnader på prosjekta, vil underdekninga bli endå større. Basert på erfaringar så langt, er det langt frå usannsynleg med kostnadssprekkar. Med dei foreslåtte rammene er det urealistisk å gå i gang med nye prosjekt i perioden. Etter fylkesrådmannens vurdering er det uheldig å ikkje få starta eitt nytt, større prosjekt i heile fireårsperioden. Furuberget bru er estimert til 95 mill kr, men det kan vurderast å kutta noko meir. Vidare er det nødvendig med midlar til å møta kostandsauke, uføresett og mindre tiltak. Dermed har Hordaland behov for 150 til 200 mill kr ekstra i fireårsperioden, for å kunna halda fram satsinga på rassikring. Fylkesrådmannen meiner at ei ramme på 500 mill kr til Hordaland for rimeleg. For at prosjektet Lussandberget ikkje skal forseinkast, er det nødvendig at midlane kjem i første del av perioden. Ut frå tilrådd ramme er det behov for klar prioritering. Rasa og vegstengingane i 2013 har vist kor sårbart vegnettet er. Derfor meiner fylkesrådmannen at dei viktigaste vegane må sikrast først. Fylkesrådmannen foreslår følgjande prioritering framover: Ut frå gjeldande rammer for komande periode, er det ikkje midlar til å fullføra prosjekta Oddaneset/ Merkeneset før etter Vegen har liten trafikk og kostnadane ser ut til å auka vesentleg. Det er også spørsmål om heile Lussandberget kan finansierast i perioden. Dette må ein ta stilling til når fordelinga av midlane er endeleg, eventuelt når anbodet kjem inn. Sjølv om det ikkje er midlar no, vurderar fylkesrådmannen desse nye prosjekta som viktigast å få realisert etter Haukanesberget og Lussandberget: Fv 551 Furuberget bru, Fv 49 Vangdalsberget og Fv 7 Tokagjelet.

126 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Region øst Postmottak, Region sør Postmottak, Region midt Postmottak, Region nord Postmottak Strategi- og økonomiavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Wenche Kirkeby Vår dato: Vår referanse: 2012/ Tilskuddsprogram for skredsikring på fylkesvegnettet I forbindelse med Nasjonal transportplan ble de regionale skredsikringsplanene for fylkesveger oppdatert. I april 2013 la Statens vegvesen fram et forslag til prosess for arbeidet med et tilskuddsprogram for skredsikring på fylkesvegnettet i perioden for Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet har i brev av 12. september 2013 godkjent forslaget og fastsatt fylkesvis fordeling av planleggingsrammen til tilskuddsprogrammet. Vi ber om at regionene formidler de fylkesvise planleggingsrammene videre til fylkeskommunene sammen med en omtale av premisser for tilskuddsprogrammet. Fylkeskommunenes frist for å utarbeide forslag til fordeling av planleggingsrammene er 20. desember Den enkelte fylkeskommune utarbeider fylkesvise forslag til prioritering av skredsikringstiltak på fylkesvegnettet innenfor planleggingsrammen, i prioritert rekkefølge og med marginalprosjekter innenfor +/- 20 pst. For hvert tiltak skal det gis en nærmere beskrivelse av tiltaket, med opplysninger om blant annet planstatus, aktuelt tidspunkt for anleggsstart/ gjennomføring og kostnadsoverslag. I tillegg skal det gis en begrunnelse for prioriteringene. For å sikre fylkeskommunene størst mulig grad av forutsigbarhet skal tilskuddsprogrammet stadfestes av Samferdselsdepartementet, selv om tildelingen først blir endelig avklart i forbindelse med de årlige budsjettene. Framdriftsplan for arbeidet: Innen 20. desember 2013: Fylkeskommunene sender sitt forslag til fordeling av planleggingsrammene til regionene Innen 8. januar 2014: regionene sender en vurdering av fylkeskommunenes forslag samt forslag til årlig fordeling av rammene til Vegdirektoratet Innen 20. januar 2014: Statens vegvesen oversender et samlet forslag til prioriteringer til Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet stadfester tilskuddsprogrammet for skredsikringstiltak på fylkesvegnettet Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

127 2 Premisser for tilskuddsprogrammet Følgende prinsipper legges til grunn for prioriteringsarbeidet: Fylkeskommunene er ansvarlige for finansiering av prioriterte prosjekter, inkludert dekning av eventuelle kostnadsøkninger. Det blir ikke stilt krav til egenandel ved bevilgninger til tiltak på fylkesvegnettet. Det kan prioriteres midler til å dekke fylkeskommunale bevilgninger til skredsikringsprosjekter som allerede er startet opp/gjennomført. Fylkeskommunene har anledning til å foreta omprioriteringer innenfor tildelte statlige rammer, forutsatt at midlene benyttes til skredsikringstiltak. For å sikre at det er mulig å gjennomføre de prosjektene som prioriteres, stilles følgende plankrav: Det er en forutsetning for anleggsstart/gjennomføring i perioden at det foreligger godkjent kommunedelplan, dersom slik plan kreves. Det skal gjøres en vurdering av om arbeidet med reguleringsplan er kommet så langt at det er realistisk å gjennomføre prosjektet som forutsatt. Dette er særlig viktig for prosjekter som vurderes som aktuelle å starte opp i første del av fireårsperioden. Kostnadsoverslagene for prioriterte prosjekter skal være gjennomført etter ANSLAGmetoden. Fylkesvise planleggingsrammer til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet Rammene som er gitt i brev fra Samferdselsdepartementet av 12. september 2013 er vist i tabellen nedenfor (omregnet til 2014-kr). Ramme Fylke (mill kr) Østfold Akershus 54 Oslo Hedmark Oppland 240 Buskerud Vestfold Telemark 25 Aust-Agder Vest-Agder 156 Rogaland 89 Hordaland 308 Sogn og Fjordane 487 Møre og Romsdal 348 Sør-Trøndelag 169 Nord-Trøndelag Nordland 423 Troms 257 Finnmark 70 Sum Ved fordelingen av planleggingsrammene er det tatt utgangspunkt i kostnadene for prosjekter med prioriteringsklasse «høy» i Statens vegvesens prioriteringsmodell for skredsikringsprosjekter. Videre er det tatt hensyn til at det gjenstår å bevilge noe midler av

128 3 vedtatt tilskuddsprogram for perioden I tillegg er det tatt hensyn til at det i dette tilskuddsprogrammet er forutsatt tildelinger til følgende prosjekter etter 2013 (oppdaterte restbehov i parentes): Akershus: Fv 21 Bjørnbassheia (15 mill. kr) Oppland: Fv 33 Falkentunnelen (160 mill. kr) Vest-Agder: Fv 42 Bjørkåstunnelen (150 mill. kr) Rogaland: Fv 42 Gryadalen (80 mill. kr) Hordaland: Fv 7 Haukanesberget og fv 7 Lussandberget (250 mill. kr) Sogn og Fjordane: Fv 55 Gullringen, refusjon og fv 337 Bjødnabakken (295 mill. kr) Møre og Romsdal: Fv 60 Hellesylt Røyr, andre byggetrinn (130 mill. kr) Sør-Trøndelag: Fv 714 Bustlisundet (160 mill. kr) Nordland: Fv 17 Liafjell og Olvikvatnet (400 mill. kr) Troms: Fv 86 Torskenpakken (50 mill. kr) Årlig fordeling av planleggingsrammene Vi ber om at regionene vurderer fylkeskommunenes forslag og sender eventuelle forslag til endringer, samt et forslag til årlig fordeling av de fylkesvise rammene, til Vegdirektoratet innen 8. januar For å unngå for store avvik fra de årlige totalrammene til post 62, ber vi om at regionene tar utgangspunkt i den fordelingen som følger av tabellen nedenfor. Region Øst Sør Vest Midt Nord Totalt Strategi- og økonomiavdelingen Med hilsen Terje Westlie direktør

129 Registrerte skred (tom) Utglidning av veg Sørpeskred Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred Data fra Nasjonal vegdatabank

130 Skred Fordeling mellom ulike skredtyper 0 % 3 % 1 % 3 % 13 % 58 % 5 % 15 % 2 % Flomskred Is Is/stein Jord/løsmasse Snø Stein Sørpeskred Utglidning av veg (tom) Data fra Nasjonal vegdatabank

131 Skred Registrerte skred per fylke (tom) Utglidning av veg Sørpeskred Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred 0 Data fra Nasjonal vegdatabank

132 Mest utsatte fylker Sogn og Fjordane (tom) Sørpeskred Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred Data fra Nasjonal vegdatabank

133 Mest utsatte fylker Hordaland (tom) Sørpeskred Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred Data fra Nasjonal vegdatabank

134 Mest utsatte fylker Nordland (tom) Sørpeskred Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred Data fra Nasjonal vegdatabank

135 Mest utsatte fylker Troms (tom) Sørpeskred Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred Data fra Nasjonal vegdatabank

136 Mest utsatte fylker Rogaland (tom) Sørpeskred Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred Data fra Nasjonal vegdatabank

137 Mest utsatte fylker Møre og Romsdal (tom) Sørpeskred Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred Data fra Nasjonal vegdatabank

138 Mest utsatte fylker Telemark (tom) Sørpeskred Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred Data fra Nasjonal vegdatabank

139 Mest utsatte fylker Finnmark (tom) Sørpeskred Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred Data fra Nasjonal vegdatabank

140 Prioriteringsliste Fylkesvegar i Hordaland I L 3 q Høgt prioritert HP Km ves (frå) (frå) Fv ,52 Fv ,10 Fv Fv.103 t Fv ,53 2 5,01 1 3,33 5 7,u.roo s 2,96 5 3,02 2,93 7r 11, ,60 L 2,35 L 7,8! 16 4,06 3 5,45 L 1,85 4 2,40 4 3,00 2 3,76 1 7,52 1 7,15 t 9,96 L7 1,80 LL 9,16 5 HP (t r) ,46 5 7,20 19 Km (t!) Stadnamn 2,58 Fureberget bru 3,38 Vangdalsberget Skavlen ved 3,2O Stei 5,36 3,44 bddaneset \., '.,/ 2,8O Lindehåla 9,26 Gullbrå/Storesvada 9,55 Langeskredo/Gullbrå 7,35 Âdlandslia I tur q00 Fylke Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland ao Hordaland f Snauhaugtunnelen-, b Fv , ,46 Hansagjeiunneten ['l0o Hordatand I 7 /o tv.7 11 Fv Fv.300 t Fv t/ /2 rr.7 t6 ls Fv / f /9 rv'zoo rv.st t 4 / 6 Fv.51 4 / 7 tv.s69 2 / 8 Fv /? Fv.3oo 1 /e Fv.30o 1 2/ rr.7 t7 22,r.7 tt 23 iv. g s 27,u.344 s 2Srr.7 ls " 5,10 13,00 5,45 2,75 7,96 4,39 6,10 2,40 5,78 3,23 3,87 7,95 7,23 9,99 fylerkeneset \.yrus Kattadalen - Veravikja øst Mundheim Måneurdi Kvammaberget Tokaeieltunnelen - FossJgjeltunneten lloo Svalhamrane Geitaskjerskår Flatebøsvoene Svedane - Eikenes Vikaberget Strongasva Ernes Ryggesvik Storebekken 7" Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Kommune Kvinnherad Kvam Modalen Eidfjord Vaksdal Kvam Vaksdal Granvin Kvam Ulvik Lindås Kvam Voss Ulvik Kvinnherad Kvinnherad Vaksdal Eidfjord Ulvik Ulvik Samnanger Granvin Vaksdal Vaksdal Samnanger Type skred stein stein tørrsnø tørrsnø, ste rì tørrsnø tørrsnø, stein tørrsnø ls, tørrsnø, s'lein stein stein ls, stein tørrsnø, stein ls, tørrsnø, ste n stein ls, tørrsnø, ste n ls, stein ls, tørrsnø, stein tørrsnø, stein ls, stein stein blautsnø/sørpeskred ls, stein tørrsnø tørrsnø stein Pri. ta! 5,5 5,4 4,9 4,8 Tiltak bru Nett 5,1 Portal Tunnel Terrenginngrep, Omlegging av veg b0m 4,7 Overbygg Terrenginngrep, Omlegging av 4,6 veg Terrenginngrep, Nett, 4,5 Stikkrenne/bru 4,4 Tunnel 4,4 Nett 4,4 Nett 4,3 Overbygg 4,3 Overbygg 4,2 Nett 4,2 Tunnel 4,L Nett 4,t Tunnel 4,1 Tunnel 4,7 Nett 4,7 Nett 4,L Stikkrenne/bru Terrenginngrep, 4,O Nett Omlegging av 4,0 veg Omlegging av 3,9 veg 3,9 Terrenginngrep, Kostnad (mill. 201l-kr) Usikkerhet ikkje berekna 5 ikkje berekna fa -l t ikkje berekna 40 ikkje berekna 30 ikkje berekna ikkie berekna?e ) \-./ 10 ikkje berekna ikkje berekna 3 4O o/o 40% 4O o/o 40% 40o/o 4O o/o 4O o/o 4O o/o 40 o/o 40% 4Oo/o 40 o/o 40% 40o/o 40o/o 40% Merknad Reg. plan er under utarbeiding BKK eiger tunnelen Tiltaket sikrer også Strongasva, Lynghaugen, Lynghaugen I Lyngsteinen og lsdammen Reg. plan er under utarbeiding. Planlagt oppstart i 2012 Vi åtvarar mot å gjennomføre kostbare punkttiltak på eksisterande veg utan at det er gjort ei samla vurdering av ei lengre strekning. Det arbeides med reguleringsplan for Trefallstranda nedre del. Vert delv'rs uúørt IOLU 12 Eksisterende tunneler har dårlig standard. Tiltak er inkludert itiltak ved Felevikja I - lll Alternativt løsning er varslingsanlegg Bør sees isammenheng med Langeskredo/Gullbrå Bør sees i sammenheng med Storesvada/Gullbrå Prioriteringsliste for skredpunkt på fylkesvegar i Hordaland Vedlegg til Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i region vest- 18. april20l2 Side 1

141 26 77 a8 2q sô 3/ ? 39 3L sv % 1t HP Veg (frå) Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv tv Fv.40 3 Fv Fv Fv Fv.40 3 Fv Fv B Fv.51 3 Km HP Km (frål (t l) (t U 2,95 5,84 6,lI 10,39 8,60 7,!5 6,23 4,76 2,OO 1,18 4,44 8, L L ,60 4 0,88 3 7,37! 5,50 7,50 Stadnamn 3,52 Teigland 6,05 Straumestøle S og N 6,18 Melnes 11,00 Merkjesura 10,00 Kråkevik-syreflot 7,23 Ryggesvik 6,35 Teigahol(Prærievogna) 4,93 Lynghaugen I 3,00 Landsvika t,26 Sundalstunnelen ll nord 4,66 Lynghaugen 8,35 Grindanes 0,75 Staursnes Nord ll O,94 Sundalstunnelen I sør 7,52 Bekken i Ryggnes VS Mjøstølneset - 6,85 Bergsfjelltunnelensør Bergsfjelltunnelen nord - 9,00 Kj6ylebukta Fylke Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Kommune Kvam Modalen Ulvik Osterøy Ullensvang Ulvik Ulvik Eidfjord Meland Kvinnherad Eidfjord Ullensvang Ulvik Kvinnherad Ulvik Type skred Pri. tal stein 3,9 tørrsnø 3,9 tørrsnø, ste n 3,9 stein 3,9 stein 3,8 ls, stein 3,8 blautsnø/sørpeskred 3,8 tørrsnø, blautnø/sørpes kred, ste n 3,9 stein ls, stein tørrsnø, flaum tørrsnø tørrsnø, stein ls, stein ls, stein, blautsnø/sørpes kred Kvinnherad ls, tørrsnø, stein Kvinnherad ls, stein 3,7 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,5 3,5 Tlltak Nett Nett Overbygg Overbygg Nett lkkje vurdert Overbygg Overbygg Tunnel lkkje vurdert Portal Tunnel Overbygg Terrenginngrep, Breigrøft Portal Nett Nett Terrenginngrep, Nett Kostnad (mill.201l,kr) ikkje berekna ikkje berekna 40 7 ikkje berekna 3 40 ikkje berekna 5 ikkje berekna ikkje berekna Usikkerhet 40 o/o 40% 40% 40% 40% 40% 40% 40 o/o 40% Merknad Tiltak er inkludert i tiltak ved Felevikja I - lll Tiltak er inkludert i tiltak ved Felevikja I - lll Middels prioritert HP Km HP Ves (frå) (frå) (t 0 Fv ,04 2 Fv.360 I 7,25 1 Fv ,25 2 Fv Fv ,53 1 L,OI 7 Km (t l) Stadnamn 2,35 Styggjargjelet 1,95 Tveit Øst 5,60 Fasteland Nord I L,78 Gjelet (Haukås) t,tg Kalvanes Fylke Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Kommune Masfjorden Osterøy Vols Kvam Odda Type skred stein stein tørrsnø, stein 3,4 ls, stein tørrsnø Pri. tal 3,4 3,4 3,4 3,4 Tiltak Rensk + bolting Nett Terrenginngrep, Omlegging av veg Terrenginngrep, Nett Overbygg Kostnad (mi kr) ikkje berekna 5 ikkje berekna ikkje berekna ikkje berekna Usikkerhet Merknad 40% Fv Fv.7 18 L( tv.s72 4 7,I8 1 Fv ,75 2 Fv ,83 2 Fv ,50 2 5,38 1g 2,52 4 8,08 Narheimsgjelet 4,80 Mestadstrondi 7,80 Krokalandet 5,68 Stutteskavlen 5,70 Liaros nord 2,59 BjØrnsteinen Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Voss Voss Kvinnherad Modalen Samnanger Ulvik IS, sørpeskredflaumskred 3,4 stein, blautsnø/sørpeskred 3,3 ls 3,3 tørrsnø 3,3 tørrsnø, stein tørrsnø, stein 3,3 3,3 Tunnel Terrenginngrep, Omlegging av veg Nett Overbygg Terrenginngrep, Nett Overbygg ikkje berekna ikkje berekna ikkje berekna ikkje berekna 5 ikkje berekna 40 o/o Prioriteringsliste for skredpunkt på fylkesvegar i Hordaland Vedlegg til Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i region vest- 18. april Z1LZ Side 2

142 Kart over aktuelle rassikringstiltak på fylkesvegene i Hordaland Skarven ved Steinsdalsvatnet Oddaneset Felavikja I- III Tokagjelet Vangsdalsberget Haukanesberget Lussandberget Furuberget bru

143 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 66/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Nasjonal transportplan - handlingsprogram for Jernbaneverket Samferdselsutvalet Tom Skauge sette fram protokollmerknad. Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. INNSTILLING 1 Fylkestinget i Hordaland er nøgd med at handlingsprogrammet for Jernbaneverket legg opp til oppstart og ferdigstilling av dobbeltsporet mellom Arna og Bergen tidleg i planperioden. Vidare ser fylkestinget positivt på at programmet legg opp til omfattande fornying og opprusting av den eksisterande Bergensbanen. 2 Fylkestinget etterlyser ein konkret plan for utvikling av Vossebanen. Kryssingsspor og spor for å parkera og snu nytt vognmateriell er viktige tiltak. Midlane som er sette av til desse føremåla må prioriterast i første del av planperioden. Handlingsprogrammet må vidare ha ein omtale av planframdrifta for ein ny Vossebane som oppfølgjing av den pågåande KVU-arbeidet for Vossebanen og E16. 3 Ved handsaminga av Nasjonal transportplan i juni i år stod Stortinget samla om å krevja ei effektiv planlegging av Ringeriksbanen med sikte på byggjestart tidleg i siste seksårsperiode Fylkestinget i Hordaland viser til dette og føreset at planlegginga av Ringeriksbanen vert starta opp snarast mogeleg og seinast tidleg på året i I det endelege handlingsprogrammet må det avsetjast tilstrekkeleg med planleggingsmidlar til Ringeriksbanen i første del av planperioden slik at prosjektet er organisert og i full planframdrift tidleg i Det er stort bebov for nytt vognmateriell på strekninga Arna-Bergen og Vossebanen, og fylkestinget legg til grunn at det kjem på plass i løpet av planperioden Fylkestinget føreset at det vert teke høgde for dette i handlingsprogrammet og avsett nødvendige midlar til infrastruktur som utbetring av stasjonar, straumforsyning og auka sporkapasitet. Protokollmerknad frå Tom Skauge SAMU ynskjer at planarbeidet for Ringeriksbana no går rett på kommunedelplan i dei aktuelle kommunane. Fylkesutvalet Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET

144 1. Fylkestinget i Hordaland er nøgd med at handlingsprogrammet for Jernbaneverket legg opp til oppstart og ferdigstilling av dobbeltsporet mellom Arna og Bergen tidleg i planperioden. Vidare ser fylkestinget positivt på at programmet legg opp til omfattande fornying og opprusting av den eksisterande Bergensbanen. 2. Fylkestinget etterlyser ein konkret plan for utvikling av Vossebanen. Kryssingsspor og spor for å parkera og snu nytt vognmateriell er viktige tiltak. Midlane som er sette av til desse føremåla må prioriterast i første del av planperioden. Handlingsprogrammet må vidare ha ein omtale av planframdrifta for ein ny Vossebane som oppfølging av det pågåande KVU-arbeidet for Vossebanen og E Ved handsaminga av Nasjonal transportplan i juni i år stod Stortinget samla om å krevja ei effektiv planlegging av Ringeriksbanen med sikte på byggjestart tidleg i siste seksårsperiode Fylkestinget i Hordaland viser til dette og føreset at planlegginga av Ringeriksbanen vert starta opp snarast mogeleg og seinast tidleg på året i I det endelege handlingsprogrammet må det avsetjast tilstrekkeleg med planleggingsmidlar til Ringeriksbanen i første del av planperioden slik at prosjektet er organisert og i full planframdrift tidleg i Det er stort behov for nytt vognmateriell på strekninga Arna-Bergen og Vossebanen, og fylkestinget legg til grunn at det kjem på plass i løpet av planperioden Fylkestinget føreset at det vert teke høgde for dette i handlingsprogrammet og avsett nødvendige midlar til infrastruktur som utbetring av stasjonar, straumforsyning og auka sporkapasitet.

145 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 841 Saksh. Vestrheim, Magnus Saksgang Samferdelsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato NASJONAL TRANSPORTPLAN. HANDLINGSPROGRAM FOR JERNBANEVERKET SAMANDRAG Handlingsprogrammet til Jernbaneverket inneheld fleire viktige tiltak på Bergensbanen. Oppstart og ferdigstilling av dobbeltsporet Arna-Bergen og nødvendig fornying og opprusting av eksisterande Bergensbane er ei viktig satsing for ei framtidsretta utvikling av banen. Det er behov for nærare konkretisering av framdrifta for Ringeriksbanen. Det må vidare leggjast opp til forlenging og bygging av nye kryssingsspor i første del av planperioden. Handlingsprogrammet bør også ha ein nærare omtale av planarbeidet for den nye Vossebanen etter at den felles KVU-en for E16 og Vossebanen no snart er klar. FORSLAG TIL INNSTILLING 1 Fylkestinget i Hordaland er nøgd med at handlingsprogrammet for Jernbaneverket legg opp til oppstart og ferdigstilling av dobbeltsporet mellom Arna og Bergen tidleg i planperioden. Vidare ser fylkestinget positivt på at programmet legg opp til omfattande fornying og opprusting av den eksisterande Bergensbanen. 2 Fylkestinget etterlyser ein konkret plan for utvikling av Vossebanen. Kryssingsspor og spor for å parkera og snu nytt vognmateriell er viktige tiltak. Midlane som er sette av til desse føremåla må prioriterast i første del av planperioden. Handlingsprogrammet må vidare ha ein omtale av planframdrifta for ein ny Vossebane som oppfølgjing av den pågåande KVU-arbeidet for Vossebanen og E16. 3 Ved handsaminga av Nasjonal transportplan i juni i år stod Stortinget samla om å krevja ei effektiv planlegging av Ringeriksbanen med sikte på byggjestart tidleg i siste seksårsperiode Fylkestinget i Hordaland viser til dette og føreset at planlegginga av Ringeriksbanen vert starta opp snarast mogeleg og seinast tidleg på året i I det endelege handlingsprogrammet må det avsetjast tilstrekkeleg med planleggingsmidlar til Ringeriksbanen i

146 første del av planperioden slik at prosjektet er organisert og i full planframdrift tidleg i Det er stort bebov for nytt vognmateriell på strekninga Arna-Bergen og Vossebanen, og fylkestinget legg til grunn at det kjem på plass i løpet av planperioden Fylkestinget føreset at det vert teke høgde for dette i handlingsprogrammet og avsett nødvendige midlar til infrastruktur som utbetring av stasjonar, straumforsyning og auka sporkapasitet. Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel Vedlegg: Høyringsbrev Handlingsprogram

147 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Innleiing Stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan vart handsama i Stortinget den 18. juni På grunnlag av føringar og prioriteringar i stortingsmeldinga har Jernbaneverket utarbeidd handlingsprogram for heile perioden , men med hovudvekt på dei første fire åra Handlingsprogrammet er sendt på høyring med frist for merknader 10. desember 2013, jfr. vedlagte høyringsbrev. Seinare er høyringsfristen ved motteke e-post utsett til 20. desember. 2. Utdrag frå handlingsprogrammet 2.1 Utbyggingstiltak Arna-Bergen Det nye dobbeltsporet mellom Arna og Bergen vil få anleggstart i I perioden er det avsett 2430 mill. kr. I siste del av perioden er det ført opp 780 mill. kr. Til banestraum er det avsett 230 mill. kr. der storparten av summen er avsett i siste del av planperioden. Dobbeltsporet vil gje vesentleg betre togtilbod. For lokaltrafikken vil dette opna for kvartersavgangar. For godstransporten vil dobbeltsporet føra til redusert køyretid og auka kapasitet. Vossebanen På Vossebanen er det i perioden avsett 500 mill. kr. for å tilretteleggja for eit meir robust og føreseieleg togtilbod på strekninga Voss-Bergen (forlenging/nye kryssingsspor og sporkapasitet for å parkera og snu nytt vognmateriell). Den endelege fordelinga av midlane må vurderast nærare fram mot neste NTP. Bergensbanen Det er i perioden avsett 640 (sjekk?) mill. kr. til nye kryssingsspor for heile Bergensbanen mellom Hønefoss og Bergen. For at nye kryssingsspor skal gje best mogeleg effekt med omsyn til ruteplan og kapasitet må plasseringa av dei nye spora vurderast nærare fram mot neste NTP. Ringeriksbanen Til oppstart av Ringeriksbanen er det avsett 1500 mill. kr. i siste del av planperioden Det heiter i handlingsprogrammet at det pågår ein dialog med Samferdselsdepartementet om korleis den vidare planprosessen for Ringeriksbanen skal leggjast opp. Dette vil klargjera løyvingsbehovet med tanke på å fastslå kva som er realistisk tidspunkt for byggjestart. Stasjonar og knutepunkt Til stasjonsutbygginga på Voss er det avsett 30 mill.kr. i første del av planperioden. Dette er til ferdigstilling av det pågåande arbeidet. Til stasjonane på Geilo, Gol og Myrdal er det avsett 300 mill. kr. i siste del av planperioden. Dei to førstnemnde stasjonane skal utviklast som knutepunkt medan det på Myrdal skal etablerast planskilt kryssing mellom plattformene. Godsterminal Til å starta opp modernisering av godsterminalen på Nygårdstangen i Bergen er det avsett 205 mill. kr. i siste del av planperioden. Hovudarbeida skal gjennomførast etter at dobbeltsporet Arna-Bergen er ferdigstilt. Tiltaket har ei total kostnadsramme på 620 mill kr. og omfattar organisering, sporopplegg, laste-/ losseareal og inn-/utkøyring. Dette vil auka kapasiteten på terminalen frå dagens TEU til TEU. I stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan heiter det at dagens terminalområde ligg nær viktige kollektivknutepunkt og er i så måte godt skikka til byutvikling som byggjer opp under målet om at veksten i persontransporten i dei store byane skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange. Med grunnlag i ein pågåande analyse som ser på potensialet for overføring av gods frå veg til sjø og bane og samlokalisering av hamn og jernbaneterminal, vil Samferdselsdepartementet vurdera å setja i gang eit KVU-arbeid for eit nytt logistikknutepunkt for Bergensområdet. 2.2 Større fornyingar på Bergensbanen Det skal satsast på klimatiltak for ein meir robust bane. Det omfattar arbeid i heile planperioden med is- og vassikring og utbetring av tunnelar mellom Haugastøl og Myrdal, samt dreneringsanlegg på strekninga Dale- Bergen. I tillegg er det planlagt fornying av bruer og skinner, ballastrensing og fornying av kontaktsleidningsnettet på delstrekningar langs heile banen. Fleire av desse tiltaka er planlagt sist i perioden. Samla er det planlagt gjennomføring av fornyingstiltak for om lag 2000 mill. kr.

148 2.3 Togmateriell Det pågår ei omfattande fornying og utviding av materiellparken hjå togselskapa. Jernbaneverket sitt ansvar i denne samanhengen er utbetring av stasjonar, forlenging av plattformer, straumforsyning og auka kapasitet for parkering av togmateriell. NSB vil etter planen ha sett i trafikk 66 nye togsett av typen Flirt i løpet av Desse skal brukast i nær-og regiontrafikken på Austlandet. NSB vurderer behovet for nye tog i planperioden til mill. kr. Og her er behovet for nye tog på Vossebanen og i lokaltrafikken i Bergen nemnt. 3. Fylkesrådmannen si vurdering Det er mykje positivt knytt til satsing på Bergensbanen i planperioden Det nye dobbeltsporet mellom Arna og Bergen vil gje eit vesentleg betra togtilbod, særleg for den bynære lokaltrafikken og trafikken på Vossebanen, men og for godstrafikken. Tiltaka på Vossebanen for å gje eit meir robust og føreseieleg togtilbod ligg inne i siste del av planperioden Sjølv om det no ligg føre eit utkast til konseptvalutgreiing (KVU) for denne banestrekninga som langt på veg skisserer ein ny Vossebane, bør det på kort og mellomlang sikt gjerast viktige tiltak som m.a. utviding/bygging av nye av kryssingsspor. Med det langsiktige tidsperspektivet det realistisk sett er før ein nybygd Vossebane er på plass, vil ikkje tiltak som dette vera bortkasta. Handlingsprogrammet bør difor innehalda tiltak på strekninga Arna-Voss i første del av planperioden. Samstundes bør programmet innehalda ein omtale av planframdrifta for ein ny Vossebane som oppfølgjing av KVU-en for Vossbanen og E16. I handlingsprogrammet til Jernbaneverket for inneverande planperiode (2019) var det lagt opp til bygging av heile 8-14 kryssingsspor på Bergensbanen og Gjøvikbanen. Sidan lite er gjort på dette området etter 2010 var det å venta at dette vart prioritert i første del av planperioden Men slik er det ikkje, bygging av kryssingsspor er først lagt inn i siste del av planperioden. Fylkesrådmannen forventar at dette tiltaket vert flytta fram til første del av planperioden i det endelege handlingsprogrammet. Ved handsaminga av Nasjonal transportplan i juni i år stod Stortinget samla om å krevja ei effektiv planframdrift for Ringeriksbanen med sikte på byggjestart tidleg i siste seksårsperiode Skal Stortinget sitt vedtak følgjast opp må planlegginga av Ringeriksbanen startast opp snarast mogeleg og seinast tidleg i Fylkesrådmannen legg til grunn at det i det endelege handlingsprogrammet vert lagt inn tilstrekkeleg med planleggingsmidlar til Ringeriksbanen i første del av planperioden slik at prosjektet er organisert og i full plandrift tidleg i Det er stort behov for nytt togmateriell på Vossebanen og Arnalokalen. Fylkesrådmannen legg til grunn at nye togsett kjem på plass i løpet av planperioden. Det er svært viktig at Jernbaneverket tek høgde for dette i sitt handlingsprogram slik at nødvendige investeringar i infrastrukturen er på plass når nytt togmateriell er klart til å setjast i trafikk. Eg finn særleg grunn til å peika på forsterking av straumforsyninga noko som har vist seg å vera ei utfordring ved drift av dei nye togsetta av typen Flirt.

149

150

151 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 67/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Høyringsuttale - Handlingsprogrammet for riksvegnettet / 2023 Samferdselsutvalet I samband med at det vert sett fram forslag om refusjon av forskottering til Hardangerbrua AS, vart det frå Stein Inge Ryssdal stilte spørsmål til Einar Lutro sin habilitet som styreleiar av selskapet. Røysting Utvalet fann Lutro innhabil då saka gjeld økonomien til selskapet som han er styreleiar for. Anne-Line Innvær stilte spørsmål om Atle Kvåle er innhabil i samband med at det vert sett fram forslag om å framskunda arbeidet med E134 der Kvåle er styremedlem av Haukelivegen AS. Røysting Utvalet fann Kvåle habil. Stein Inge Ryssdal sette fram forslag til nytt pkt 11. «Fylkestinget vil be om at forskottering av Rv7 Buplatået vert refundert i » Anne-Line Innvær sette fram forslag til endra innstilling i fylgjande pkt. «Pkt 2. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen primært prioriterar utbyggjing av kollektivstruktur og opprusting av E39, E16 og E134. Pkt 8. Stryk siste setning. Nytt pkt 12. Prosjektet E134 Haukelitunnelane (miljøtunnelar) må planleggjast i 2015 og ferdigstillast i løpet av planperioden.» Gustav Bahus sette fram forslag til nytt pkt 9. «Fylkestinget er nøgd med at det i handlingsprogrammet er prioritert midlar til skredsikring på Rv13 Deildo i perioden med oppstart seinast i Fylkestinget ber og om at strekninga Odda - Tyssedal vert prioritert i perioden og starta opp i 2015.» Tom Skauge sette fram forslag til endra pkt 4 og 8. «Pkt 4:. prioritert midlar til Kollektivfelt på alle fire felt innfartsårer til Bergen og Pkt 8: Stryk «I påvente av Hordfast» Svein Halleraker sette fram forslag til endra pkt 8.

152 «Fylkestinget forventar rask avgjerdsle om traseval for ferjefri E39 på strekninga Os-Stord innafor strekninga Aksdal-Bergen.» Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling pkt 1,3 og 5-7, 10 vart samrøystes vedteke. Anne-Line Innvær sitt forslag til nytt pkt 2 vart samrøystes vedteke. Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling pkt 4 vart vedteke mot 1 røyst (SV). Tom Skauge sitt forslag om endra pkt 4 fekk 2 røyst og fall (SV, V). Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling pkt 8 vart vedteke mot 4 røyster (A). Anne-Line Innvær sitt forslag til endra pkt 8 fekk 4 røyster (A) og fall. Svein Halleraker sitt forslag om tillegg til pkt 8 vart vedteke mot 1 røyst (SV). Tom Skauge sitt forslag om endra pkt 8 fekk 1 røyst og fall. Gustav Bahus sitt forslag om endra pkt 9, fyrste setning, vart samrøystes vedteke. Gustav Bahus sitt forslag om endra pkt 9, andre setning, vart vedtek mot 1 røyst (SV). Stein Inge Ryssdal sitt forslag til nytt pkt 11 vart vedteke mot 1 røyst (SV). Anne-Line Innvær sitt forslag til nytt pkt 12 fekk 5 røyster (A, SP) og fall. INNSTILLING 1. Fylkestinget viser til hovudprioriteringane og dei økonomiske rammene som er vedtekne for Nasjonal transportplan Det er store behov for midlar til tiltak på alle riksvegane i fylket. Tiltak som er ferdigregulerte og som gjev god trafikktryggleik, miljøvenleg transport og god framkome må prioriterast tidlegare i handlingsprogramperioden. 2. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen primært prioriterer utbygging av kollektivinfrastruktur og opprusting av E16, E134 og E For å sikra kollektivtrafikken si konkurransekraft må staten i langt større grad bidra med midlar til kollektivinfrastruktur, også for terminalar og haldeplassar som ikkje ligg direkte ved riksvegane, men som funksjonelt er knytta til riksveg slik som Osøyro, Flatøy, Knarvik og Leirvik. 4. Fylkestinget ber om at det vert prioritert midlar til kollektivfelt Straume - Knarrevik på Rv 555 og til opprusting av haldeplassar langs Rv 555 i Bergen. Ein føresetnad for etableringa av kollektivfeltet må vera at det gjev ei god og varig kollektivtrafikkløysing i høve til det nye Sotrasambandet. 5. Arbeidet med å trafikksikra og skredsikra E16 mellom Arna og Vaksdal må forserast. Fylkestinget ber om det vert løyvd midlar til skredsikring/ /utbetring frå post allereie i 2014 og at heile den naudsynte løyvinga vert løyvd i perioden Voss knutepunkt ved E16 er ferdig regulert og siktemålet er byggjestart hausten Fylkestinget ber om at Statens vegvesen i handlingsprogrammet set av 10 mill. kr. i 2015 til Voss knutepunkt. 7. Fylkestinget ser det som aktuelt å driva utbygginga av E16 Oppheim - Skulestadmo samstundes med at E16 i Nærøydalen vert skredsikra. Fylkestinget ber om dette arbeidet får høg prioritet og startar opp i Fylkestinget forventar rask avgjerdsle om traseval for ferjefri E39 på strekninga Os-Stord innafor strekninga Aksdal-Bergen. I påvente av Hordfast må strekningane på E39 mellom fjordkryssingane utbetrast. Det er planlagt ny vegtrase for E39 forbi Leirvik på Stord. Prosjektet vil eventuelt kunna delfinansierast med bompengar gjennom ein Stordpakke, men det er likevel store behov for å sikra statlege løyvingar til dette prosjektet. 9. Fylkestinget er nøgd med at det i handlingsprogrammet er prioritert midlar til skredsikring på Rv13 Deildo i perioden med oppstart seinast i Fylkestinget ber og om at strekninga Odda - Tyssedal vert prioritert i perioden og starta opp i Knutepunkt Seljestad er eit viktig korrespondansepunkt i høve til Rv13 og E134. Fylkestinget ønskjer at dagens korrespondansepunkt vert flytta frå Seljestad vektstasjon til Kløvet (kryss Rv13 E134) og blir oppgraderet med venterom.

153 11. Fylkestinget vil be om at forskottering av Rv7 Buplatået vert refundert i Fylkesutvalet Atle Kvåle sette fram slikt forslag: "Punkt 1-11: Som innstillinga frå samferdselsutvalet. Nytt punkt 12: Prosjektet E-134 Haukelitunellane (miljøtunellar) må planleggjast i 2015 og ferdigstillast i løpet av planperioden." Mona Hellesnes sette fram slikt forslag: "Endring i punkt 6, 2. setning: Fylkestinget ber om at Statens vegvesen i handlingsprogrammet set av 10 mill. kr. i 2014 til Voss knutepunkt." Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: "Endring punkt 4:. prioritert midlar til Kollektivfelt på alle fire felt innfartsårer til Bergen og Endring punkt 8: Stryk "I påvente av Hordfast " Røysting Innstillinga punkt 1 vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 2 vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 3 vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 4 vart vedteken med 14 røyster mot 1 røyst (SV) for Oen sitt forslag som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 5 vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 6 med Hellesnes sitt forslag vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 7 vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 8 vart vedteken med 14 røyster mot 1 røyst (SV) for Oen sitt forslag som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 9 vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 10 vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 11 vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Kvåle sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget viser til hovudprioriteringane og dei økonomiske rammene som er vedtekne for Nasjonal transportplan Det er store behov for midlar til tiltak på alle riksvegane i fylket. Tiltak som er ferdigregulerte og som gjev god trafikktryggleik, miljøvenleg transport og god framkome må prioriterast tidlegare i handlingsprogramperioden. 2. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen primært prioriterer utbygging av kollektivinfrastruktur og opprusting av E16, E134 og E For å sikra kollektivtrafikken si konkurransekraft må staten i langt større grad bidra med midlar til kollektivinfrastruktur, også for terminalar og haldeplassar som ikkje ligg direkte ved riksvegane, men som funksjonelt er knytte til riksveg slik som Osøyro, Flatøy, Knarvik og Leirvik. 4. Fylkestinget ber om at det vert prioritert midlar til kollektivfelt Straume-Knarrevik på Rv 555 og

154 til opprusting av haldeplassar langs Rv 555 i Bergen. Ein føresetnad for etableringa av kollektivfeltet må vera at det gjev ei god og varig kollektivtrafikkløysing i høve til det nye Sotrasambandet. 5. Arbeidet med å trafikksikra og skredsikra E16 mellom Arna og Vaksdal må forserast. Fylkestinget ber om at det vert løyvd midlar til skredsikring/utbetring frå post allereie i 2014 og at heile den naudsynte løyvinga vert løyvd i perioden Voss knutepunkt ved E16 er ferdig regulert og siktemålet er byggjestart hausten Fylkestinget ber om at Statens vegvesen i handlingsprogrammet set av 10 mill. kr i 2014 til Voss knutepunkt. 7. Fylkestinget ser det som aktuelt å driva utbygginga av E16 Oppheim-Skulestadmo samstundes med at E16 i Nærøydalen vert skredsikra. Fylkestinget ber om at dette arbeidet får høg prioritet og startar opp i Fylkestinget forventar rask avgjerd om traseval for ferjefri E39 på strekninga Os-Stord innafor strekninga Aksdal-Bergen. I påvente av Hordfast må strekningane på E39 mellom fjordkryssingane utbetrast. Det er planlagt ny vegtrase for E39 forbi Leirvik på Stord. Prosjektet vil eventuelt kunna delfinansierast med bompengar gjennom ein Stordpakke, men det er likevel store behov for å sikra statlege løyvingar til dette prosjektet. 9. Fylkestinget er nøgd med at det i handlingsprogrammet er prioritert midlar til skredsikring på Rv13 Deildo i perioden med oppstart seinast i Fylkestinget ber og om at strekninga Odda-Tyssedal vert prioritert i perioden og starta opp i Knutepunkt Seljestad er eit viktig korrespondansepunkt i høve til Rv13 og E134. Fylkestinget ønskjer at dagens korrespondansepunkt vert flytta frå Seljestad vektstasjon til Kløvet (kryss Rv13 E134) og vert oppgradert med venterom. 11. Fylkestinget vil be om at forskottering av Rv7 Buplatået vert refundert i Prosjektet E-134 Haukelitunellane (miljøtunellar) må planleggjast i 2015 og ferdigstillast i løpet av planperioden.

155 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 811 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdelsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato HØYRINGSUTTALE - HANDLINGSPROGRAMMET FOR RIKSVEGNETTET (23) SAMANDRAG Statens vegvesen Region vest har i brev frå sendt utkast til Handlingsprogram (2023) 1 på høyring. Handlingsprogrammet er ei konkretisering av første fireårsperiode i Nasjonal transportplan , og handlar mykje om fordeling på programområda. Det er teke atterhald om at Statsbudsjettet for 2014 vil kunna medføra endringar i handlingsprogrammet. Statens vegvesen kjem også til å supplera handlingsprogrammet med utdjupingar og konkretiseringar innanfor einskilde område. Fylkeskommunane er inviterte til å koma med uttalar innan Fylkeskommunen har innhenta uttalar frå kommunane (sjå vedlegg 3), som grunnlag for saksframlegget og den politiske handsaminga i fylkeskommunen. Handlingsprogrammet for riksvegnettet skal vera ferdigstilt til Fylkesrådmannen vil i merknadane sine leggja til grunn hovudprioriteringane og dei økonomiske rammene som er vedtekne for Nasjonal transportplan Innafor desse rammene bør tiltak som er ferdigregulerte og som gjev god trafikktryggleik, miljøvenleg transport og god framkome prioriterast tidlegare i handlingsprogramperioden. Store investeringstiltak som startar opp i andre del av NTP perioden og som ikkje er fullfinansierte, vel fylkesrådmannen ikkje å kommentera i merknadene til handlingsprogrammet. Fylkesrådmannen viser her til NTP uttalen frå fylkestinget frå Innanfor programområda er det store behov for midlar til tiltak på alle riksvegane i fylket. Men fylkesrådmannen ønskjer primært at Statens vegvesen prioriterer utbygging av kollektivinfrastruktur og opprusting av E16 og E39. 1 Sjå:

156 FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget viser til hovudprioriteringane og dei økonomiske rammene som er vedtekne for Nasjonal transportplan Det er store behov for midlar til tiltak på alle riksvegane i fylket. Tiltak som er ferdigregulerte og som gjev god trafikktryggleik, miljøvenleg transport og god framkome må prioriterast tidlegare i handlingsprogramperioden. 2. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen primært prioriterer utbygging av kollektivinfrastruktur og opprusting av E16 og E For å sikra kollektivtrafikken si konkurransekraft må staten i langt større grad bidra med midlar til kollektivinfrastruktur, også for terminalar og haldeplassar som ikkje ligg direkte ved riksvegane, men som funksjonelt er knytta til riksveg slik som Osøyro, Flatøy, Knarvik og Leirvik. 4. Fylkestinget ber om at det vert prioritert midlar til kollektivfelt Straume - Knarrevik på Rv 555 og til opprusting av haldeplassar langs Rv 555 i Bergen. Ein føresetnad for etableringa av kollektivfeltet må vera at det gjev ei god og varig kollektivtrafikkløysing i høve til det nye Sotrasambandet. 5. Arbeidet med å trafikksikra og skredsikra E16 mellom Arna og Vaksdal må forserast. Fylkestinget ber om det vert løyvd midlar til skredsikring/ /utbetring frå post allereie i 2014 og at heile den naudsynte løyvinga vert løyvd i perioden Voss knutepunkt ved E16 er ferdig regulert og siktemålet er byggjestart hausten Fylkestinget ber om at Statens vegvesen i handlingsprogrammet set av 10 mill. kr. i 2015 til Voss knutepunkt. 7. Fylkestinget ser det som aktuelt å driva utbygginga av E16 Oppheim - Skulestadmo samstundes med at E16 i Nærøydalen vert skredsikra. Fylkestinget ber om dette arbeidet får høg prioritet og startar opp i I påvente av Hordfast må strekningane på E39 mellom fjordkryssingane utbetrast. Det er planlagt ny vegtrase for E39 forbi Leirvik på Stord. Prosjektet vil eventuelt kunna delfinansierast med bompengar gjennom ein Stordpakke, men det er likevel store behov for å sikra statlege løyvingar til dette prosjektet. 9. Fylkestinget er nøgd med at det i handlingsprogrammet er prioritert midlar til skredsikring på Rv13 Deildo i perioden , men fylkestinget ber og om at strekninga Odda - Tyssedal vert prioritert i perioden og starta opp seinast i Knutepunkt Seljestad er eit viktig korrespondansepunkt i høve til Rv13 og E134. Fylkestinget ønskjer at dagens korrespondansepunkt vert flytta frå Seljestad vektstasjon til Kløvet (kryss Rv13 E134) og blir oppgraderet med venterom. Rune Haugsdal fylkesrådmann Vedlegg: 1. Høyringsbrev frå Statens vegvesen frå Handlingsprogram (2023) høyringsframlegg. 3. Uttalar frå kommunane. Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel 2

157 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Statens vegvesen Region vest har i brev frå sendt utkast til Handlingsprogram (2023) 2 på høyring. Handlingsprogrammet er ei konkretisering av første fireårsperiode i Nasjonal transportplan Det er teke atterhald om at Statsbudsjettet for 2014 vil kunna medføra endringar i handlingsprogrammet. Statens vegvesen kjem også til å supplera handlingsprogrammet med utdjupingar og konkretiseringar innanfor einskilde område. Fylkeskommunane er inviterte til å koma med uttalar innan Fylkeskommunen har innhenta uttalar frå kommunane (sjå vedlegg 3), som grunnlag for saksframlegget og den vidare politiske handsaminga i fylkeskommunen. Handlingsprogrammet for riksvegnettet skal vera ferdigstilt til Hovudprioriteringar og økonomiske rammer Prioriteringane i handlingsprogrammet for er i store trekk gjeve i Nasjonal transportplan. Handlingsprogrammet handlar mykje om fordeling på programområda. I storbyane skal dei mest miljøvenlege transportformene prioriterast. Veksten i persontransporten skal her takast med kollektivtransport, gange og sykkel. Utanfor byane skal trafikksystemet tilpassast auka trafikk. Det er føresett at persontrafikken nasjonalt aukar med 1,32 pst. kvart år. Post Handlingsprogrammet , utvalde postar i mill kr Sum Post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant og køyretøytilsyn m.m Forvaltning av riks- og og fylkesveg Drift av riksvegar Vedlikehald av riksvegar Post 30 Riksveginvesteringar Store prosjekt Bymiljøavtalane Utbetringstiltak Tilrettelegging for gåande og syklande Trafikktryggleikstiltak Miljøtiltak Kollektivtrafikk tiltak og universell utforming Servicetiltak SUM programområde Fornying Post 31 Skredsikring riksveg Sum post 23,30 og Programområda Det er i handlingsprogramperioden sett av 3,1 mrd. kr. til bymiljøavtalar kroner innanfor ramma for programområda, som hovudsakleg skal nyttast til kollektivtransport og universell utforming - både i statleg og fylkeskommunal regi. Det er lagt opp til ei gradvis opptrapping av rammene for drift og vedlikehald (frå 9,4 mrd. kr. i 2014 til 10,1 mrd. kr i 2017), og det er lagt til grunn at veksten i forfallet vil stoppa tidleg i perioden Dagens driftsstandard skal oppretthaldast, medan standarden for vinterdrift, drenering og vegoppmerking vil bli noko høgare. Vedlikehald av tunellar er prioritert innanfor ramma, mellom anna på kostnad av dekkelegging. Tunelloppgradering er prioritert innanfor post 30.6 Fornying. Statens vegvesen legg til grunn at krava i tunnelforskrifta kan innfriast for tunellame på TEN-T vegnettet 3 innan utgangen av 2019, men med unnatak for nokre tunellar. 2 Sjå: 3 I Hordaland er det berre riksvegane E16 og E39 som er ein del av TEN-T nettet. 3

158 Store investeringsprosjekt som i NTP er føresett skal starta opp i perioden , legg SVV inn i handlingsprogrammet med oppstartsløyving i første fireårsperioden. Prioriteringa av ferjefri E39 vert følgd opp gjennom anleggsstart på Rogfast og utbetringar på strekningane mellom fjordkryssingane. Det er også sett av 100 mill.kr. til å dekka utviklingskostnader innan prosjektet Ferjefri E39. Prosjekt i Hordaland 4 I handlingsprogrammet er tiltaka sorterte i tabellar rutevis på postar og ikkje per fylke. I tabellane nedanfor er Hordalandstala trekte ut. For fleire detaljar og omtale av prosjekta sjå dei rutevise omtalane og tabellane i kapittel 16 i handlingsprogrammet. I tillegg til statlege midlar kjem «annen» finansiering, som stort sett er bompengar. Store prosjekt (post 30.1) Frå den nasjonale ramma på 31,5 mrd. kr på post 30.1 er det prioritert om lag 2,3 mrd. kroner til bruk i Hordaland i perioden E39 Vågsbotn - Hylkje vert ferdigstilt i perioden og det er planlagt oppstart for to andre store prosjekt E39 Svegatjørn Rådal og Rv 555 Sotrasambandet. Sætre og Bjørkhaugtunnelane på E16 får også oppstartsløyving i denne perioden. Store prosjekt, mill.kr.- stalege midlar NTP Handlingsprogram (23) K.overslag Rute Rv Prosjekt a E39 Jektevik- Sandvikvåg X a E39 Nyborgkrysset,refusjon X a E39 Vågsbotn- Hylkje X a E39 Svegatjørn- Rådal a Rv55 Sotrasambandet a E39 Nyborg- Klauaneset a E39 Eikefet - RomarheimBru c Rv 13 Hardangerbrua X c Rv13 Hardangerbrua, refusjon c Rv13 Vossapakken X c Rv13 Vikafjellet a E134 Stordalstunnelen a E134 Haukelitunnelane b Rv7 Bugjelet - Bu, refusjon c E16 OmleggingvedVoss X c E16 OmleggingvedVoss, refusjon X c E16 Opheim- Skulesatdmo(start delstrekning) c E16 SætreogBjørhaugtunnelane SUM: Bindingar I siste seksårsperiode legg ein opp til å starta bygginga av nye tunellar på E134 over Haukelifjell mellom Vågslid og Seljestad, E39 Nyborgtunnelen, E16 Opheim Voss og tunell på Rv13 gjennom Vikafjellet. Desse prosjekta er ikkje fullfinansierte i NTP Ny veg på E39 Eikefet Romarheim legg ein opp til skal byggast og fullfinansierast i andre halvdel av NTP peioden. Skredsikring på riksvegnettet (post 31) For heile landet er det sett av 3,72 mrd. kr. til skredsikring på riksvegnettet på post 31 i handlingsprogrammet Av dette er det sett av 623 mill.kr. til prosjekt i Hordaland. Berre 4 mill.kr, skal nyttast i Hordaland i Det er til ei sluttløyving på prosjektet Rv13 Bugjelet - Brimnes. Rv13Joberget vert skredsikra og Rv13 Deildo vert langt på veg skredsikra i perioden. Skredsikring, mill.kr.- statlege midlar N TP Handlingsprogram (23) Rute Rv Prosjekt K.over sl ag c Rv13 Skjervet, refusjon X c Rv13 Deildo c Rv13 Joberget (Øvre Vassenden) c Rv13 Jøsendal - Odda - Tyssedal b Rv13 Bugjelet - Brimnes - andre byggetrinn X b Rv13 Bugjelet - Brimnes - refusjon X b Rv7 Kyskredo, utvida overbygg c E16 Nærøydalen (Start) SUM: Bindingar Det er ikkje foreslått skredsikringsmidlar til E16 Nærøydalen i perioden I NTP er det sett av 850 mill.kr. til rassikring i Nærøydalen etter Kostnadoverslaget for å skredsikra E16 i Nærøydalen er sett til 1270 mill.kr. per Det er heller ikkje sett av midlar til rassikring av 4 Også sentrale fylkeskryssande prosjekt er teke med (Vikafjellet, Nærøydalen og Haukelifjell). 4

159 Rv13 Jøsendal - Odda -Tyssedal i perioden Det er også planlagt midlar til «skredsikring» under post «Utbetringstiltak». På E16 Arna - Voss er det sett av 12 mill.kr. i 2016, 14 mill.kr. i 2017 og 67 mill.kr. etter Det er sett av 4 mill.kr. på Rv7 Storlia på Hardangervidda i Behovet etter år 2017 er her på 14 mill.kr. Kollektivtrafikk (post ) Mesteparten av kollektivtrafikkmidlane i perioden er bundne opp i refusjonar. Det er ikkje lagt inn nye større kollektivtrafikktiltak. Binding Kollektivtrafikk i mill.kr. Handlingsprogram (23) Rute a E39 opprusting haldeplassar Hordaland 0,5 0,5 4a X E39 Bergen busstasjon, refusjon a X Rv555 Breivikskiftet - Drotningsv., felt 8 4a X Rv555 Breivikskiftet - Drotningsv., refusjon a Rv580 Tilpasning buss/bybane ved Lagunen 5,8 4a Rv 555 Olsvik- Storavatn, kollektivfelt 5,8 4a E39 Os - Nesttun, kollektivtraffikk og TS 0,5 4c Rv13 Haldeplass Bjørgum 1 4c Rv13 Haldeplass Buplatået Tyssedal 0,5 0,5 5a E134 Oppgradering haldeplassar Hordaland 1 5a E134 knutepunkt Seljestad 1 5a E134 Meieriplassen knutepunkt., Etne 1 5c E16 Terminal Voss 1 Det er berre lagt inn 1 mill. kr. til oppgraderinga av Voss terminal i perioden Restbehovet er sett til 14 mill.kr. etter På Rv134 knutepunkt Seljestad er det lagt inn 1, mill.kr. i Restbehovet er sett til 4 mill.kr. etter Gange og sykkel (post ) Mykje av midlane til gange- og sykkel er bundne i prosjekt som er starta opp eller ferdigstilte. Det gjeld E39 undergang på Grov på Stord, gang og sykkelveg på Rv580 Kokstad Flesland, E39 Ulvenvegen og på E39 Minde alle Fabrikkgaten. Tabellen under viser planlagde løyvingar til dei største gange og sykkelprosjekta på riksvegnettet i fylket: Binding Gange og sykkel dei største tiltaka mill.kr. Handlingsprogram (23) Rute a X E39 undergang Grov 14,9 4a X RV 580 Kokstad - Flesland 11,5 4a X E39 Ulvenvegen 14 4a X E39 Minde alle - Fabrikkgaten a Rv555 Gyldepriskrysset/Carl K a E39 kryss. Fjøsangerv. vsolheim a Rv580 Osbanen, Nestunbrekka Skjold 45 5b Rv7 GS- veg langs Eidfjord vatnet 5,6 5c E16 Skulestadmoen Voss 38 5c E16 Dalegården, gangtunnel 17,4 Andre postar 5

160 På post Trafikktryggleik er det mellom anna sett av midlar til: Midtrekkverk på E39 Tuft Flatøy, finansiert med 20 mill.kr. i 2014 og 33,6 mill.kr. i Forsterka midtoppmerking E16 Skulestadmoen Lundarosen med 65. mill. kr. i åra Trafikksikring av Rv13 Berget Kinsarvik med 20 mill.kr. i 2017, og 60 mill.kr etter På post Utbetringstiltak er det mellom anna sett av: 60 mill. kr. til Rv 580 Sandslikrysset i åra ,1 mill.kr. til E134 Mørklikrysset i åra På post 30.6 Fornying er det sett av 40 mill. kr. til Nordhordlandsbrua. Elles er det sett av fleire mindre løyvingar til post miljøtiltak (støytiltak og oppfølging av vassdirektivet) og til post servicetiltak (rasteplassar og kvileplassar) sjå handlingsprogrammet. Fylkesrådmannen sine merknader Fylkesrådmannen vil i merknadane sine leggja til grunn hovudprioriteringane og dei økonomiske rammene som er vedtekne for Nasjonal transportplan Innanfor desse rammene bør tiltak som er ferdigregulerte og som gjev god trafikktryggleik, miljøvenleg transport og god framkome prioriterast tidlegare i handlingsprogramperioden. Store investeringstiltak som startar opp i andre del av NTP perioden og som ikkje er fullfinansierte, vel fylkesrådmannen ikkje å kommentera i merknadene til handlingsprogrammet. Fylkesrådmannen viser her til NTP uttalen frå fylkestinget frå Innanfor programområda er det store behov for midlar til tiltak på alle riksvegane i fylket. Men fylkesrådmannen ønskjer primært at Statens vegvesen prioriterer utbygging av kollektivinfrastruktur og opprusting av E16 og E39. For å sikra kollektivtrafikken si konkurransekraft må staten i langt større grad bidra med midlar til kollektivinfrastruktur som ligg ved eller er nært knytta til riksvegane, slik som Osøyro, Flatøy, Knarvik og Leirvik. Bygginga av nytt Sotrasamband gjer det viktig å sikra framkome for buss på heile strekninga mellom Bergen og Sotra. Kollektivfelt Straume Knarrevik på Rv 555 er eit prosjekt som har kome langt i planlegginga, men som heller ikkje denne gongen er blitt prioritert i handlingsprogrammet. I fylkestinget sin uttale frå til SVV sitt Handlingsprogram (2019), sak 47/09, ba fylkestinget «om at anlegg for innfartsparkering og kollektivfelt på RV 555 i Fjell og i Bergen kommune samt at anlegg for innfartsparkering langs E 39 i kommunane Lindås, Meland, Bergen og Os vert teke inn i handlingsprogrammet og sikra statleg finansiering.» Kollektivfelt Straume Knarrevik på Rv 555 vil truleg kosta om lag 200 mill.kr. Fylkesrådmannen ønskjer at det vert prioritert midlar til kollektivfelt Straume - Knarrevik på Rv 555 og til opprusting av haldeplassar langs Rv 555 i Bergen. Ein føresetnad for etableringa av kollektivfeltet må vera at det gjev ei god og varig kollektivtrafikkløysing i høve til det nye Sotrasambandet. Det er også behov for ei generell oppgradering av haldeplassane som ligg langs Rv 555 i Bergen. Voss knutepunkt ved E16 er ferdig regulert og siktemålet er byggjestart hausten Sjølve bussterminalen er grovt kostnadsrekna til 20 mill. kr. og er føresett finansiert med halvparten statlege midlar og halvparten fylkeskommunale midlar. Fylkesrådmannen ber om at Statens vegvesen set av 10 mill. kr. i handlingsprogrammet i 2015 til Voss knutepunkt. E16, særleg mellom Bergen og Voss, er ein svært trafikkert og ulukkesutsett strekning, som på lengre sikt må leggjast om /byggast ny. På kort sikt må arbeidet med å trafikksikra og skredsikra E16 mellom Arna og Vaksdal forserast. Fylkesrådmannen rår til det vert løyvd midlar til skredsikring/utbetring frå post allereie i 2014 og at heile den naudsynte løyvinga vert løyvd i perioden

161 Det kan vera gunstig å sjå nærliggjande prosjekt i samanheng. Fylkesrådmann ser det som aktuelt å driva utbygginga av E16 Oppheim - Skulestadmo samstundes med at E16 i Nærøydalen vert skredsikra. Fylkesrådmannen ber om dette arbeidet får høg prioritet og startar opp i I påvente av Hordfast må strekningane på E39 mellom fjordkryssingane utbetrast. Statens vegvesen held på med ein kommunedelplan for E39 frå kryss til Sagvåg og fram til nordre kryss mellom E39 og Fjellgardsvegen. Føremålet er å laga ny vegtrase for E39 forbi Leirvik. Prosjektet vil eventuelt kunna delfinansierast med bompengar gjennom ein «Stordpakke», men det er likevel store behov for å sikra statlege løyvingar til dette prosjektet. Knutepunkt Seljestad er eit viktig korrespondansepunkt i høve til Rv13 og E134. Fylkesrådmannen ønskjer at dagens korrespondansepunkt vert flytta frå Seljestad vektstasjon til Kløvet (kryss Rv13 E134) og blir oppgraderet med venterom. Det er store behov for skredsikring mange stadar langs Sørfjorden. Fylkesrådmannen er nøgd med at det i handlingsprogrammet er prioritert midlar til skredsikring på Rv13 Deildo i perioden , men ber og om at delstrekninga Odda - Tyssedal vert prioritert i perioden og starta opp seinast i 2015.

162 Statens vegvesen «Adresselinje_1» «Adresselinje_2» «Adresselinje_3» «Adresselinje_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» Behandlande eining: Sakshandsamar/innvals nr: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Kirsten Tegle Bryne / Handlingsprogrammet (2023) - Høyring Handlingsprogrammet for riksvegnettet for perioden skal vera ferdig 1. februar Handlingsprogrammet er ei konkretisering av første fireårsperiode i Nasjonal transportplan I Samferdselsdepartementet sine retningslinjer til Statens vegvesen og Jernbaneverket går det fram at utkast til handlingsprogram skal sendast fylkeskommunane til uttale 20. september 2013, med frist for uttal 20. desember Utkast til handlingsprogram for riksveg vert oversendt fylkeskommunen på e-post. Det er i tillegg lagt ut på Statens vegvesens side på internett, Vedtatt statsbudsjett for 2014 vil kunna medføra endringar i handlingsprogrammet. Vidare vil det endelige handlingsprogrammet bli supplert med utdjupingar og konkretiseringar innanfor einskilde områder. Me vel også å senda Handlingsprogrammet til Bompengeselskapa til orientering. Me gjer merksam på at dokumenta ikkje vert sendt direkte til dei bompengeprosjekta der fylkeskommunen er bompengeselskap. Tilbakemelding og frist for uttale skal skje innan 20.desember 2013 og skal sendast til Statens vegvesen, Region vest, Askedalen 4, 6863 Leikanger eller til vår NTP/ Handlingsprogram koordinator, e-post: kirsten.bryne@vegvesen.no Med helsing Helge Eidsnes Regionvegsjef Kirsten Tegle Bryne Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Lagårdsveien 80 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 4010 STAVANGER Regnskap Askedalen 4 Båtsfjordveien Leikanger Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

163 2 1 vedlegg vedlegg Rogaland fylkeskommune;postboks 130;4001 STAVANGER; Hordaland fylkeskommune;pb. 7900;5020 BERGEN; Sogn og Fjordane fylkeskommune;askedalen 2;6863 LEIKANGER; Bergen Bompengeselskap AS;Postboks 2623;Møhlenpris;5836 BERGEN; Bømlo Vegselskap AS;Postboks 137;5445 Bremnes; Kvam Bompengeselskap AS v/ Bro - og Tunnelselskapet AS;Postboks 2623;Møhlenpris ;5836 Bergen; T-forbindelsen v Haugaland bompengeselskap;postboks 285;4002 Stavanger; Ryfast AS;Postboks 191;5445 BREMNES; Voss og Omland Bompengeselskap AS;Postboks 41;5701 VOSS; Nord - Jæren Bompengeselskap AS;Postboks 285 ;4002 STAVANGER; Hardangerbrua AS;5781 LOFTHUS; Haugalandspakken AS;Postboks 285;4002 STAVANGER;

164 Innspel til fylkespolitisk uttale til utkast til Handlingsprogram (2023) frå Statens vegvesen Innkomne høyringsuttalar per frå: Bergen kommune Etne kommune Hardangerrådet Kvam herad Meland kommune Radøy kommune Odda kommune Samarbeidsrådet for Sunnhordland Voss kommune

165 Byrådssak 1468 /13 Høring av Handlingsprogram (23) for riksvegnettet. Nasjonal transportplan NIHO ESARK Hva saken gjelder: Stortinget behandlet 18. juni 2013 Meld. St. 26 ( ) om Nasjonal transportplan De fire transportetatene utarbeider etatsvise handlingsprogrammer for den første fireårsperioden, og Statens vegvesen har nå sendt på høring forslag til handlingsprogram for perioden Handlingsprogrammet bygger på målene i Nasjonal transportplan, og viser hvordan midler til investeringer, drift, vedlikehold, riksvegferjedrift og trafikant- og kjøretøyvirksomhet på riksvegnettet er prioritert for fireårsperioden. Det overordnede målet for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det er fastsatt fire hovedmål for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming: 1. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret 2. En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren 3. Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet 4. Et transportsystem som er universelt utformet I Nasjonal transportplan heter det også at all vekst i persontransporten i tiårsperioden skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene. Dette er i samsvar med mål bystyret tidligere har vedtatt for byutvikling i Bergen. Hordaland fylkeskommune har bedt om Bergen kommunes uttale til Handlingsprogram Det er lagt opp til at fylkestinget skal behandle sak om handlingsprogrammet 10. desember d.å. Bystyret behandlet Nasjonal transportplan ( ) i møte 18. juni 2012, sak , og fattet følgende vedtak: 1. Byrådets merknader utgjør Bergen kommunes høringsuttale til transportetatenes og Avinors forslag til Nasjonal transportplan Bergen kommune vil sterkt understreke statens medansvar for finansiering av Bybanen til Åsane og Loddefjord (Storavatnet). For Bergen kommune har det svært høy prioritet at bybanen kan bygges ut i tråd med statens anbefalinger i Konseptutvalgsutredning for Bergensområdet. 3. Bergen kommune mener det i Nasjonal transportplan må satses sterkere på Kyststamvegen, som er svært viktig for utvikling av Vestlandsregionen. Bergen kommune forutsetter at prosjektene kryssing av Boknafjorden (Rogfast) og ferjefri forbindelse Aksdal Bergen (Hordfast) prioriteres i 10-års perioden. 1

166 Region vest har en investeringsramme til riksveger på 59,5 milliarder kroner i perioden For første fireårsperiode er rammen for Region vest 25 milliarder kroner, av dette er det lagt opp til å investere 8,6 milliarder kroner i Hordaland. Andelen bompenger er 47 %. Det største prosjektet de neste fire årene er E39 Svegatjørn Rådal. I tillegg er det planlagt at Sotrasambandet får oppstart i første fireårsperiode. Det er satt av 16 milliarder kroner til bymiljøpakkene for hele landet, mens 3,1 milliarder kroner er avsatt til bymiljøavtaler for de ni største byområdene i handlingsprogramperioden. Midlene blir ikke fordelt før i 2014, og den første bevilgningen kommer i Bymiljøavtalene skal kunne benyttes til kollektivtiltak og nye gang- og sykkelveger, men forøvrig sies lite om hva bymiljøavtaler kan inneholde. Oppgradering av tunneler er høyt prioritert i perioden , og sammenlignet med forslag til NTP som bystyret behandlet i juni 2012, er det i Region vest satt av 850 mill kroner ekstra til oppgradering av tunneler de neste fire årene. Det framgår av handlingsprogrammet at forfallet på riksvegnettet på Vestlandet er særlig knyttet til tunneler, og det er et mål innen 2019 å tilfredsstille EU sine sikkerhetsforskrifter og de nasjonale tunnelforskriftene. I første fireårsperiode skal det investeres 1,75 milliarder i oppgradering av tunneler i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. I tiårsperioden er det planlagt å investere i alt 5,7 milliarder kroner til fornyelse av tunneler i de tre vestlandsfylkene. Handlingsprogrammet bygger opp under målet om ferjefri Kyststamveg i løpet av 20 år, og selve prosjektet «Ferjefri E39» har fått 100 mill kroner til forskning og utvikling av teknologi. I handlingsprogrammet er det prosjekter både i Hordaland og Rogaland som til sammen vil bidra til en mer effektiv Kyststamveg. Tiltak mellom Stavanger og Bergen, vil redusere reisetiden mellom byene med 26 minutter. Følgende store prosjekter i Bergensområdet er omtalt i Handlingsprogrammet: E39 Vågsbotn Hylkje. Anleggsarbeidet startet opp i 2012 og tunnelen ventes ferdigstilt i Statens bevilgning til prosjektet er foreslått til 108 millioner kroner i E39 Nyborg Klauvaneset. Prosjektet er planlagt startet opp i perioden , og består av ny tunnel på 6 km med to løp, nytt planskilt kryss og en større ombygging av lokalvegsystemet i Åsane sentrum. Prosjektet inngår i Nordhordlandspakken, og i handlingsprogrammet forutsettes det delvis bompengefinansiering. Statens vegvesen har opplyst at det i handlingsprogrammet inngår midler som kan benyttes til videre planlegging av prosjektet. E 39 Svegatjørn Rådal. Statens vegvesen arbeider med å avklare kostnadene med prosjektet, slik at bompengesøknaden kan legges fram for Stortinget til godkjenning. Prosjektet er planlagt startet i første fireårsperiode og fullført i siste seksårsperiode. Utbyggingen omfatter 16 km ny firefelts veg med 13 km i tunnel. Prosjektet vil halvere reisetiden med bil mellom Os og Bergen og øke trafikksikkerheten betydelig. Den økonomiske styringsrammen er på 6,34 milliarder kroner kr og det forutsettes 55 % statlig finansiering. I kommende fireårsperiode er det planlagt å bruke 1300 mill kroner statlige midler og 2450 mill kroner i bompenger. Det er et mål å starte anleggsarbeidet i 2014, med om lag fem års byggetid. RV 555 Sotrasambandet. Prosjektet omfatter 9 km ny firefelts veg fra Storavatnet i Bergen til Kolltveit på Sotra. Det heter i handlingsprogrammet at prosjektet vil gi bedre framkommelighet for næringslivet og forbedre forholdene for alle trafikantgrupper. Den økonomiske styringsrammen er 7,25 milliarder kroner, og det forutsettes lokal enighet om delvis bompengefinansiering. Den statlige andelen er forutsatt å bli 28 %. I kommende fireårsperiode er det planlagt å bruke 150 mill kroner statlige midler og 850 mill kroner i bompenger. Det er et mål å starte anleggsarbeidet i 2016, og prosjektet ventes ferdigstilt i neste handlingsprogramperiode. 2

167 E16 Orfallet Gaupås. Prosjektet omfatter bygging av to tunnelløp og det er satt av midler til Sætre- og Bjørkhaugtunnelene med oppstart i Opprustning av tunnelene gjennomføres med bakgrunn i tunnelsikkerhetsforskriften. Det foreslås 70 mill kroner i første fireårsperiode til å starte bygging av ekstra tunnelløp. Totalt er det satt av 500 millioner kroner på strekningen. Store prosjekter med forslag til bevilgning i mill kroner Stat Annen Stat Annen Stat Annen E39 Vågsbotn - Hylkje E39 Svegatjørn - Rådal Rv 555 Sotrasambandet E39 Nyborg - Klauvaneset (start) E39 Nyborgkrysset, refusjon E16 Sætre- og Bjørkhaugtunnelene SUM Til programområdene er det satt av 522 millioner kroner i første fireårsperiode til mindre utbedringer og tiltak. Noen av tiltakene strekker seg ut over denne perioden, og det er satt av 297 millioner kroner til siste seksårsperiode. Gang- og sykkelveger: Minde allé Fabrikkgaten og kryssing av Fjøsangerveien ved Solheimsgaten. Dette er viktige prosjekter for å få til sammenhengende sykkeltrase fra sør mot sentrum. Totalkostnaden er 109 mill kroner, av dette er 92 mill kroner statlige midler. Rv 555 Carl Konows gate /Gyldenpriskrysset. Tiltaket er viktig for å binde sammen sykkeltraseen fra Laksevåg med den fra Danmarksplass gjennom Michal Krohns gate. Kostnaden er beregnet til 84 mill kroner, og hele beløpet forutsettes finansiert av staten. Rv 580 Osbanen, Nesttunbrekka Skjoldvegen. Det er startet opp regulering av prosjektet som er planlagt gjennomført fra Det er satt av 45 millioner kroner i perioden E16 Indre Arna skole. Tilrettelegging for gående og syklende. Kostnaden er beregnet til 3,6 millioner kroner. Kollektivtiltak og universell utforming: Kollektivfelt i Drotningsvik, 8 mill kroner. Tilpasning mellom buss og Bybanen ved Lagunen 5,8 mill kroner Kollektivfelt Olsvik Storavatn 5,8 mill kroner. Oppgradering av holdeplasser ser satt til 1 mill kroner i hele Hordaland på det statlige vegnettet i fireårsperioden. Programområder med forslag til bevilgning i mill kroner Behov etter

168 Rv 580 Sandslikrysset Rv 580 Kokstad Flesland GS 11,5 E39 Minde allé Fabrikkgaten GS 49 Stat Annen Stat Annen Rv 555 Gyldenpriskrysset og Carl Konowsgate GS 84 9 E39 Kryssing Fjøsangervegen ved Solheimsgaten GS E39 Fjøsanger - Danmarksplass, sikring gangveg mot støy/sølesprut E39 NHH - Gjensidige, sikring gangveg mot støy/sølesprut Rv 580 Osbanen, Nesttunbrekka - Skjoldvegen E39 Bergen busstasjon, refusjon 60 Rv 555 Breivikskiftet - Drotningsvik, kollektivfelt 8 Rv 555 Breivikskiftet - Drotningsvik, refusjon 100 Rv 580 Tilpasning buss/bybane ved Lagunen 5,8 Rv 555 Olsvik - Storavatn, kollektivfelt 5,8 E39 Nordhordlandsbrua Fornying 40 E16 Voss - Arna, skredsikring 26,1 67 E16 Indre Arna skole GS 3,6 E16 Orfallet - Gaupås, tilpassing til to tunnelløp 6, SUM 522, Byrådens merknad: Da bystyret behandlet transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan ( ) i juni 2012, ble det gitt uttrykk for at Nasjonal transportplan har en ambisiøs strategi for storbypolitikk som i all hovedsak samsvarer med vedtatte strategier for framtidig byutvikling i Bergen. Byråden vurderer det som svært positivt at disse ambisjonene nå er fulgt opp i forslag til Handlingsprogram Nasjonal transportplan har som mål å utvikle mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner, samtidig som transportsystemet mellom byene skal bygges ut for å styrke den regionale utviklingen. Kyststamvegen er viktig for utvikling av Vestlandsregionen, og det er positivt at det i kommende fireårsperiode vil bli startet opp flere viktige prosjekter på Kyststamvegen. Det er viktig at visjonen og strategien for ferjefri E39 i løpet av 20 år, styrkes gjennom handlingsprogrammet. Bybanen er gjennom Bergensprogrammet og Prop. 143 S ( ) sikret finansiering til Flesland med planlagt ferdigstilling i Selv om rammen for bymiljøpakker er økt til 16 milliarder kroner i tiårsperioden, må byråden likevel konstatere at det knytter seg betydelig usikkerhet til i hvilken grad bymiljøpakken vil kunne bidra til videre utbygging av Bybanen mot Åsane. For Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er det svært viktig å kunne forholde seg til en forutsigbar finansieringsplan, men handlingsprogrammet bidrar ikke til å avklare hvor mye staten vil kunne bidra med. For at Bybanen skal kunne bygges til alle bydelene som en kontinuerlig prosess, må Bergen få en betydelig andel av bymiljømidlene. Byrådet behandlet den 5. september d.å. sak om oppstart av reguleringsarbeid for E16 Indre Arna Vågsbotn og sak om «Mulighetsanalyse for Arnatunnelen», utarbeidet av Arnatunnelen AS. Byrådet har i disse to sakene uttalt at det er av stor betydning at de løsningene som velges for E16 mellom Indre Arna og Vågsbotn, må la seg innarbeide i et framtidig ringvegsystem basert på prinsippene i mulighetsstudien. Tilsvarende er det også påpekt at ny E39 mellom Nyborg og Klauvaneset må kunne knyttes sammen med E16 Ringveg øst på en funksjonell og god måte. Det må velges fleksible løsninger som sikrer at Ringveg øst får en naturlig og prioritert rangering når den møter dagens E39 gjennom Åsane. 4

169 Byråden vil for øvrig slutte seg til fagetatens merknader om at handlingsprogrammet vil gi gevinster til reisetid med bil fra nabokommunene til Bergen sentrum. Handlingsprogrammet vil også gi positive effekter for trafikksikkerhet, kollektivtrafikk og sykkel. De mindre tiltakene er likevel ikke tilstrekkelige til å veie opp det konkurransefortrinnet bilen har i forhold til mer miljøvennlige transportformer. Derfor blir det svært viktig å etablere en bymiljøpakke som styrker miljøvennlig transport. Vedtakskompetanse: I henhold til bystyresak 260/11, og byrådets fullmakter 7, avgir byrådet selv høringsuttalelse på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Denne saken anses ikke å være prinsipiell. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttale til Handlingsprogram , slik det framgår av saksutredningen og byrådens merknader. 2. Saken sendes bystyrets kontor til orientering. Dato: 22. oktober 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Fagnotat 8. oktober 2013 Epost fra Hordaland fylkeskommune 30. september 2013 Handlingsprogram (2023) 5

170

171

172 Hardangerrådet iks Til Hordaland Fylkeskommune Samferdselseksjonen V/Bjørn Inge Midtgård Agnes Movinkelsgt 5, 5020 Bergen Uttale frå Hardangerrådet iks til Handlingprogrammet for NTP For Riksvegstrekningar i Hardanger Hardangerrådet iks er ikkje tilsendt invitasjon til å uttala seg til Handlingsprogrammet for NTP Hardangerrådet iks tillet seg på eige inititativ å uttala seg til Hordaland Fylkeskommune pr om Handlingsprogrammet for NTP vedrørande Ruter som vedkjem Riksvegane i Hardangerregionen. Hardangerrådet iks viser til vedlagde «Samferdselsplan for Hardanger » vedteke i 2013 som grunnlag for denne uttalen. Hardangerrådet iks viser også til uttalar frå kommunar/herad i Hardanger. Hardangerrådet iks viser til framlegget til Handlingsprogram NTP og gjev med dette uttale til vegprioriteringane i Handlingsprogrammet for perioden og etter Generelt. Hardangerrådet registerer at mange høgst nødvendiger vegtiltak i Hardanger ser ut finna ein plass i Handlingsplanen, men dessverre så er for mange plassert i siste programperiode. Hardangerådet ber Hordaland Fylkeskommune å ta med desse merknadane vidare i sin uttale: Rute 4 C Rv 9 Kristiansand Haukeli og Rv 13/55 Jøsendal Voss Hella- Sogndal. Post 30 Store vegprosjekt. Ingen tiltak i Hardanger. Planarbeid for Jøsendal Odda må tilførsat midlar i for oppstart i perioden etter 2017 Post 31 Rassikring. Hardanger er eit av dei mest utsette regionane i landet. Rv 13 Alt arbeid for Rassikring Jøsendal-Odda-Tyssedal er utsett til siste del av programperioden. Dette går ikkje med den rasfaren som er på strekninga Odda- Tyssedal. Arbeidet må forserast og delprosjekt Odda-Tyssedal må starta opp i første del av planperioden. Rv 13 Aurskreda i Odda må også sikrast første del av planperioden. Rv 13 Hardangerrådet forventar også at arbeidet med tunnel Stana-Skjervik vert teke med i Handlingprogrammet. Rv 13 Deildo er sett inn i planprogrammet i 2014 må setjast i gang snarast. Reguleringsplanen for Deildo har vore klar lenge og Hardangerrådet iks forventar at anbodspapira vert klargjorde for utsending med oppstart i Dette prosjektet har vore utsett før og Hardangerrådetiks kan ikkje akseptera ny utsetjing, når det finns ubrukte 95.mill kr rassikingsmidlar tilgjengeleg, ifølgje Bergens Tidende. Trafikksikringstiltak. 1

173 Rv 13 Kinsarvik-Berget delstrekning er kalkulert til 80 mill kr med 20 mill i første programperiode i 2017 og 60 mill etter Hardangerrådet vil peika på at med dei trafikkproblema strekninga, så må arbeidet Kyrkjenes Bergen utbetrast før sesongen Ferje. Hardangerrådet iks vil også peika Riksvegferja Kiinsarvik-Utne-Kvandal er avlastnigssamband for Hardangerbrua og Kinsarvik ferjekai må snarast opprustast til å ta imot større ferjer. Rute 5a E 134 Drammen Haugesund med tilknytingsvegar. Post 30 Store vegprosjekt E 134Dei nye Haukelitunnelane har planlagt oppstart i 2018 med bompengar som delfiansiering. Hardangerrådet ber om at dette planleggingsarbeidet vert framskunda slik at det fysiske arbeidet kan starta opp i 1. planperiode og at realisering av den andre vert gjennomført deretter utan avbrot i anleggsfasen. Utbetringstiltak: Rv 13 Brattlandsdalen. Hardangerrådet kan ikkje sjå at det er prioritert midlar til utbetring mellom Røldal og Suldal i Brattlandsdalen. Hardangerådet iks ber om at dette arbeidet vert teke med i programperioden Rute 5 b Rv 7 Hønefoss- Bu og Rv 52 Gol-Borlaug Post 30 Store vegprosjekt. Rv 7. Konseptvalutgreiing, KVU, for Hardangervidda og Hardangerviddatunnelen er ikkje med i handlingsprogrammet.. Den ligg inne i NTP og Hardangerrådet forventar at KVU-arbeidet vert starta opp straks. Gåande og syklande. RV 7 Gang-og sykkelveg langs Eidfjordvatnet er med med 5,6 mill frå 2017, dette er gledeleg, men det er ynskjeleg med tidlegare oppstart og fullfinansiering i første del av programperioden. Elles. Opprusting tunnellar ligg som ein sekkepost i handlingsprogrammet. I samferdselsplan for Hardanger er Eidfjordtunnelen eit prioritert riksvegtiltak. Post 62 Tilskudd til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet» Punkt 14.2 i Handlingsplanen; «Tilskudd til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet» er det vist til at det nasjonalt er sett av 2,6 mrd. kr til skredsikringstiltak og at fylkeskommunen hausten 2013 skal prioritera tiltak innanfor tildelt planleggingsramme. Hardangerrådet iks vil i denne samanhengen visa til at Fylkesveg 7 Granvin- Trengereid er avlastningsveg for E16 Voss- Bergen og at Hardangerrådet iks i tidlegare uttale og igjen her ber om at denne ver omklassifisert til Riksveg. Raset i Tokagjelet viser at her trengs betydelege meir midlar til rassikring i landet. Regional Transportplan Hordaland Hardangerrådet iks vil også gjerne få uttala seg til Handlingsprogrammet for RTP- Hordaland ved rullering. Kinsarvik Med fruktbar helsing frå Hardangerrådet iks Leiv Vambheim 2

174 Dagleg leiar 3

175 KVAM HERAD Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga Postboks BERGEN Vår ref. Dykkar ref. Dato: 13/1014-2/N-561.1//ASTO Uttale frå Kvam herad til Handlingsprogram for NTP Kvam herad viser til invitasjon, datert 30. september 2013, frå Hordaland Fylkeskommune til å koma med uttala til Handlingsprogrammet for NTP Uttale: Kvam herad vil minna om at Fv 7 mellom Granvin og Trengereid er eit viktig samband for Hardanger og ein viktig avlastingsveg for E16. Vegen er og blir kortaste veg mellom Hardanger og Bergen. Kvam herad ber om at vegen vert klassifisert opp til riksveg slik at han får ein standard som gjer at han kan dekka dagens og framtidas behov. I Handlingsplanen er det sett av 2,6 mrd. kr til skredsikringstiltak. Fylkeskommunen skal hausten 2013 prioritera tiltak innanfor tildelt planleggingsramme. Kvam herad vil i denne samanheng minna om Fv7 mellom Granvin og Trengereid. Sundag 15. september 2013 gjekk det eit stort ras i Tokagjelet. Til all lukke gjekk ikkje liv tapt, sjølv om dette er ein svært trafikkert veg. På grunn av skredet vil vegen mellom Norheimsund og Bergen vera stengt i over ein månad. Det er ei alvorleg hending fordi hundrevis av personar dagleg er avhengig av vegen. Tokagjelet er ein strekning som kontinuerleg er utsett for større og mindre ras. Vegen har ein standard og sikring som ikkje tilfredstiller dagens behov. Vegen er på lista til Statens Vegvesen over prioriterte tiltak i Hordaland. Kvam herad viser til «Post 62 Tilskudd til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet» og ber om at rammene vert utvida slik at det straks vert sett av tilstrekkeleg med midlar for å sikra folk i Hardanger ein god og trygg veg. Under punkt 3.2 i Handlingsprogrammet er det vist til forvaltning av riks- og fylkesvegar. Mange av våre fylkesvegar er i dag i ein dårleg forfatning. Kvam herad vil oppfordra staten til å auka rammene for vedlikehald av eksisterande fylkesvegnett. For andre tiltak viser Kvam herad til uttale frå Hardangerrådet. Med helsing Asbjørn Tolo Ordførar Adresse: Kvam rådhus, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund Telefon: Telefaks: postmottak@kvam.kommune.no Bankgironr.: Foretaksnr.: NO MVA

176

177 Hardangerrådet ved Leiv Vambheim 5782 KINSARVIK Dykkar ref. Arkivsakid-doknr: Saksh: Arkivkode Dato: Journalpostid: Telefon: Q Prioriteringar i Nasjonal tranportplan Rute 4 c: Parti Rv 13: Jøsendal Vangsnes Eg har merka oss at rassikringsarbeid for strekninga Jøsendal - Odda Tyssedal ikkje er sett opp før i 2. periode og då og prioritert etter oppstart av rassikring på strekninga mellom Vik og Vangsnes på rv 13» Eg har ikkje talldata på trafikken på strekninga Vik - Vangsnes, men finn det svært underleg på bakgrunn av årsdøgntrafikken Odda - Tyssedal, registert stengetid dei seinaste åra, næringslivert i Tyssedal med m.a. med omfattande vasskraftproduksjon, heilkontinuerleg skriftarbeid på Tizir ( eks Tinfos Titan & Iron) og denne strekninga sin nye posisjon som tilførselsveg til Hardangerbrua frå E 134 ( Haukeli / Haugalandet). Det gledlege er at det er fleire rassikringstiltak Sitat : «I tillegg vil det bli gjennomført flere skredsikringstiltak ( mi utheving) av rv 13 mellom Jøsendal, Odda og Tyssedal» Det bør såleis vera rom for å sjå på eitt av desse framfor dei andre. Eg tenker her primært på strekninga Odda Tyssedal ( i realiteten Odda Kvitura). Odda kommune har m.a. løyst inn bygg på denne strekninga for minst to tiår sidan etter avtale med vegvesenet -utan at vi hittil har fått gevinst av det og ver at det tol no har vore midlar ut av vindauga Planarbeidet for strekninga Odda Tyssedal er rekna med å bli ferdigstilt i haust. Rassikring av strekninga Odda Tyssedal : Må skyvast fram til perioden og starta seinast opp i Dei andre rassikringstiltaka på strekninga Jøsendal Odda som NTP-dokumentet omtalar sjå sitata ovanfor - kan då koma i den siste NTP- perioden. Rute 5 a : E 134 Drammen Haugesund med tilknytingar Eit levande kraftsenter Org.nr: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Telefaks: Opheimsgata 31 Innbetaling Epost: epost@odda.kommune.no skatt: 5750 ODDA

178 E134 : Haukeli: Vegføring inkl nye tunellar strekninga Vågsli Seljestad NTPen legg desse i 2.planperiode og forutset delvis bompengefinansiering. Kommuneplan er godkjent og reguleringsplanarbeidet pågår. E134 over Haukeli er den høgfjellstrekninga i landert med høgast innslag av tungtrafikk og er den einaste fjellovergangen sør for Hardangervidda i motsetning til nord for Hardangervidda der det er mange som tevlar om midlar og som heller ikkje har togsamband slik det er nord for Hardangervidda. Dette gjer at svikt i regularitet får store og alvorlege konsekvensar då omkøyringsalternativa i praksis er ikkjeeksisterande. Prosjektet har og ein svært stor miljømessig gevinst ved å tilby stor reduksjon i høgdemeter med ditto utslepp. Innsparing i tid (for tungtrafikken) er såleis heile 40 min sjølv om veginnkortinga «berre» er 11 km. Dette er tal som fortel svært mykje om korleis forholda er i dag dersom ein går inn i kva som faktisk står! Dei nye Haukelitunellane vil gi denne viktige forsyningslinken for nord- Rogaland, Sunnhordaland og Hardanger utvida opningsida, høgare regularitet og redusera kostandane for næringslivet. Samla set er eg overtydd om at den samfunnsmessige gevinsten av investeringane er tilsvarande positiv. Eg vil krevja at ein av dei store tunellane startar opp i 1. planperiode og at realisering av den andre vert gjennomført deretter utan avbrot i anleggsfasen. Venleg helsing John Opdal Ordførar i Odda

179 FORMANNSKAPET Formannskapet vedtok uttale til Handlingsprogram for riksvegar mot 1 røyst (Kenneth Murberg) FS-050/13 VEDTAK: Radøy kommune har følgjande innspel til Handlingsprogram for riksvegnettet: Radøy kommune takkar for invitasjonen til å gje innspel til den fylkeskommunale uttalen til Handlingsprogrammet. Me vil rosa Handlingsprogrammet, som framstår som eit grundig arbeid. Det er godt oppbygd, og visjonane og dei ulike kapitla er gode, og er lite å gje generelle merknader til. Handlingsprogrammet viser også dilemma landet står overfor, og det er vanskelege val når behova og ønskja er store i heile landet. Frå vår ståstad nøyer me oss med å gje nokre innspel, som er av størst betydning for oss. Me ber Hordaland fylkeskommune ta med i sin uttale: Sikra planleggingsressursar for raskast mogleg planlegging og igangsetjing av Nordhordlandspakken, som er eit særs lønsamt E39-prosjekt. Sikra planlegging og snarleg oppstart av E39 Vike Romarheim. E39 gjennom Lindås er ein særs ulukkesbelasta veg, og trafikksikringstiltak må iverksetjast snarast. Oppgradera FV 57 Knarvik Mongstad til riksveg. Det siste året har det vore fleire ras/tunnelbrannar på dei viktige aust-vest-vegane. Det er sjølvsagt viktig å sikra rasutsette område best mogleg, men dette må ikkje redusera veginvesteringar i våre folkerike område. Det er mange aust-vest-vegar. Me ber Hordaland prioritera mellom desse, - det synest dyrt å ha så mange fjellovergangar, og det burde vore konsekvensutgreidd om talet kan reduserast.

180

181

182

183 voss KOMMUNE Ordføraren HORDALAND FYFKESKOMMUNE Hordaland fylkeskommune Strategi og næringsavdelinga Postboks BERGEN ^'^^^^ JJO{005'363 nok.nr/^3 2 2 OKT 2013 Eksp. U.off. Vår ref 06/ /13 Etat/ avd. Saksbeh Ark. ORD HER 113 Q Dykkar ref. Dato UTTALE TIL HANDLINGSPROGRAMMET FOR NTP I samband med ny Nasjonal transportplan er det no utarbeidd framlegg til handlingsprogram. Me er kjent med at den skal på høyring i dei ulike fylka, og ynskjer med dette å kommentera handlingsprogrammet og vonar fylkespolitikarane kan nytta våre synspunkt i sin uttale til handlingsprogrammet. Det siste året har det vorte eit aukande fokus på El6 aust for Voss. Som resten av El6 i vårt fylket er denne parsellen også trafikkfarleg og har ein standard som ikkje er i nærleiken av dagens krav eller å kunne vera forsvarleg med den trafikken som går på vegen. I handlingsprogrammet er vegen prioritert fyrst heilt sist i NTP perioden. I praksis vil det seie at det går minimum 10 år før byggjestart. Me har forståing for at byggjestart ikkje er prioritert i fyrste periode, men at det heller ikkje er prioritert i starten av andre periode er for oss ei stor overrrasking. Med det politiske trykket frå alle parti på alle nivå som har vore forventa me at ein starta med planlegging i fyrste periode for å koma raskt i gang med bygging i andre periode. Slik er ikkje framlegget, og ein skyve problema framfor seg. Vidare registrerer me at eit par andre tiltak som er utsett. På RVl 3 er det to kryss, Encon krysset og planfri kryssing på Bjørgum utsett. Det fyrste med eitt år, noko som er til å leva med, men det siste er utsett til Dette skjer trass i at det vart løyvd midlar til begge kryssa i samband med statsbudsjettet for På Bjørgum har dei mjuke trafikantane måtte kryssa riksvegen alt for lenge. Brua over vegen har me venta på i 25 år. Når den no i tillegg var finansiert, er det vårt klare krav at den må byggjast i tråd med gjeldande planar og ikkje utsetjast. Voss kommune ber om at fylkespolitikarane tek omsyn til våre synspunkt i sin uttale til handlingsprogrammet frå Statens Vegvesen! Med helsing m^-j^ Hans Erik Ringkjøb ordførar Adr.: Uttrågt, 9 Telefon: E-postadr.- postmottak@voss.kommune.no Bankgiro: Foretaksnr. Postboks 145 Sentralbord Nett-adr.: www. voss.kommune.no VOSS Saksbeh Telefaks:

184 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 68/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kultur- og ressursutvalet /13 Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Fylkestinget /13 Reklamefinansiert kollektivtransport Kultur- og ressursutvalet Tom Sverre Tomren (MDG) sette fram slikt forslag: «1. Fylkestinget vedtar å avsjå frå å benytte reklamefinansiering av samferdseloppgåver eller til å finansiere andre fasilitetar i offentlege rom.» Marianne S Bjorøy (A) sette fram slikt forslag: «1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sende over saken om reklamefinansiert kollektivtransport til Bergen kommune og Statens vegvesen for uttale. 2. Fylkestinget ser på reklamefinansiert kollektivtransport som ikkje ønskjeleg og vil begrense dette i det offentlege rom. 3. Fylkestinget vil ta endeleg stilling til om ein skal gå vidare med saka eter at Bergen kommune og Statens vegvesen har gitt syn på saken.» Mona R Strømme (H) sette fram slikt forslag på vegner av H, Frp og V: «Nytt pkt.5. Fylkesutvalet får tilbake sak når resultatet av forhandlingane ligg føre.» Mona R Strømme (H) sette fram slikt oversendingsforslag på vegner av H, Frp og V: «I forbindelse med forslag til retningslinjer, så ønsker man å vurdere å sette av plass til kulturformål.» Røysting Tomren sitt forslag fekk 2 røyster (MDG, R) og fall Fylkesrådmann sitt forslag pkt. 1 3 vart vedteke med 8 røyster (H, Frp, V) mot 5 røyster (A, MDG, R) for Bjorøy sitt forslag. Fylkesrådmann sitt forslag pkt. 4 vart vedteke mot 3 røyster (A). Strømme sitt endringsforslag pkt. 5 vart vedteke mot 4 røyster (A, MDG) for fylkesrådmann sitt forslag. Strømme sitt oversendingsforslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sende over saka om reklamefinansiert kollektivtransport til Bergen kommune og Statens vegvesen for tilslutnad til innføring av reklamefinansierte leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlege vegar, samt på dei største terminalane i Bergensområdet. 8

185 2. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune og Statens vegvesen får fylkesrådmannen fullmakt til å starte planarbeid for plassering av reklame på leskur og byromsmøblar, og deretter sette i verk anbodskonkurranse med formål å inngå kontrakt med reklameoperatør for investering i møblar og drift/vedlikehald av desse. Aktuelle reklameflater er: a. Reklamefinansierte leskur langs vegar i Bergen kommune og omegn b. Opsjon reklameplassering på Bybanens haldeplassar på bakvegg i leskur eller frittståande modular. Yting frå reklameoperatøren er vedlikehald av haldeplassane. 3. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune får fylkesrådmannen fullmakt til å forhandle fram avtale med reklameoperatør for reklame på rullande kollektivmateriell og kollektivterminalar for fylgjande flater i utandørsmarknaden med organisasjonsform outsourcing: a. Buss innvending o Takbogar o Digitale skjermar der dette er lønsamt i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss, vekeplakatar elles b. Bybanen innvending o Digitale skjermar i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss o Hurtigbåt innvendig o Vekeplakatar (på vegg) og digitale skjermar c. Buss utvendig o Lite bakfelt d. Terminalar som i dag ikkje er ein del av vegvedlikehaldet 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å forhandla med Bergen kommune om fordeling av ytingar frå reklameavtalen til byromsmøblar. 5. Fylkesutvalet får tilbake sak når resultatet av forhandlingane ligg føre. Oversendingsforslag frå H, V og Frp: I forbindelse med forslag til retningslinjer, så ønskjer man å vurdere å sette av plass til kulturformål. Samferdselsutvalet Atle Kvåle sette fram forslag til utsetjing. Jostein Ljones sette fram fylgjande forslag. «Fylkestinget ber Fylkesrådmannen sende saka om reklamefinansiert kollektivtransport ut på høyring til berørte kommunar og organisajonar før saka vert vidare handsama i fylkeskommunen.» Røysting Atle Kvåle og Jostein Ljones sine forslag til utsetjing fekk 7 røyster (A, SV, SP, KRF) og fall. Atle Kvåle sette på vegne av A, SP, SV fram fylgjande forslag til innstilling 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen senda over saka om reklamefinansiert kollektivtransport til Bergen kommune og Statens vegvesen for uttale. 2. Fylkestinget ser på reklamefinansiert kollektivtransport som ikkje ønskjeleg og vil begrensa dette i det offentlege rom. 3. Fylkestinget vil ta endeleg stilling til om ein skal gå vidare med saka etter at Bergen kommune og Statens vegvesen har gjeve sitt syn på saka. 9

186 Jostein Ljones sette fram fylgjande forslag til pkt 1. «Fylkestinget ber fylkesrådmannen sende over saka om reklamefinansiert kollektivtransport til berørte kommunar og berørte organisasjonar samt Statens vegvesen for uttale til innføring av reklamefinansierte leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlege vegar, samt på dei største terminalane i Bergensområdet.» Stein Inge Ryssdal sette fram forslag til nytt pkt 5 på vegne av H, Frp og V: «Fylkesutvalet får tilbake sak, inkludert forslag til retningsliner, når resultatet av forhandlingane ligg føre.» Alf Helge Greaker sette fram oversendingsforslag. Røysting Fylkesrådmann sitt forslag til innstilling pkt 2-4 vart samrøystes vedteke. Atle Kvåle sitt forslag til ny innstilling fekk 6 røyster (A, SV, SP) og fall. Jostein Ljones sitt forslag til nytt pkt 1 vart samrøystes vedteke. Stein Inge Ryssdal sitt forslag til nytt pkt 5 vart samrøystes vedteke. INNSTILLING 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sende over saka om reklamefinansiert kollektivtransport til berørte kommunar og berørte organisasjonar samt Statens vegvesen for uttale til innføring av reklamefinansierte leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlege vegar, samt på dei største terminalane i Bergensområdet. 2. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune og Statens vegvesen får fylkesrådmannen fullmakt til å starte planarbeid for plassering av reklame på leskur og byromsmøblar, og deretter sette i verk anbodskonkurranse med formål å inngå kontrakt med reklameoperatør for investering i møblar og drift/vedlikehald av desse. Aktuelle reklameflater er: a. Reklamefinansierte leskur langs vegar i Bergen kommune og omegn b. Opsjon reklameplassering på Bybanens haldeplassar på bakvegg i leskur eller frittståande modular. Yting frå reklameoperatøren er vedlikehald av haldeplassane. 3. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune får fylkesrådmannen fullmakt til å forhandle fram avtale med reklameoperatør for reklame på rullande kollektivmateriell og kollektivterminalar for fylgjande flater i utandørsmarknaden med organisasjonsform outsourcing: a. Buss innvending o Takbogar o Digitale skjermar der dette er lønsamt i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss, vekeplakatar elles b. Bybanen innvending o Digitale skjermar i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss o Hurtigbåt innvendig o Vekeplakatar (på vegg) og digitale skjermar c. Buss utvendig o Lite bakfelt d. Terminalar som i dag ikkje er ein del av vegvedlikehaldet 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å forhandla med Bergen kommune om fordeling av ytingar frå reklameavtalen til byromsmøblar. 5. Fylkesutvalet får tilbake sak, inkludert forslag til retningsliner, når resultatet av forhandlingane ligg føre. 10

187 Oversendingsforslag frå Alf Helge Greaker. Samferdselsutvalet er opptekne av at dei historiske bydelar i Bergen må takast visuelle omsyn til, og ser på erfaringane frå Oslo, Trondheim og Stavanger. Fylkesutvalet Atle Kvåle sette på vegner av A, Sp og SV fram slikt forslag: "Punkt 1: Som innstillinga frå samferdselsutvalet. Punkt 2: Fylkestinget ser på reklamefinansiert kollektivtransport som ikkje ønskjeleg, og vil avgrense dette i det offentlege rom. Punkt 3: Fylkestinget vil ta endeleg stilling til saka når dei berørte partane har gitt sin uttale (ref. punkt 1)." Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag: "Fylkestinget seier nei til reklamefinansiering innan kollektivtransporten." Mona Hellesnes sette på vegner av V, Frp og H fram slikt forslag: "Nytt punkt: I samband med forslag til retningsliner må ledig annonseplass vurderast å setjast av til kulturføremål. Nytt punkt: Retningslinjene må og presisere kva område som skal vere reklamefrie. I budsjettvedtaket for 2012 var det presisert at dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar. Dette inneber at bysyklar kan inkluderast óg i dei historiske delane." Sigbjørn Framnes sette på vegner av Frp, H og V fram slikt forslag: "Nytt punkt: Fylkestinget presiserer at ordninga med reklamefinansiert kollektivtransport også kan omfatte resten av Hordaland fylke der marknaden er til stades." Røysting Innstillinga frå samferdselsutvalet vart lagt til grunn for røystinga. Nyborg sitt forslag fekk 2 røyster (KrF, SV) og fall. Innstillinga punkt 1 vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 2, 3, 4 og 5 vart vedteken med 8 røyster mot 7 røyster (A, SV, Sp, KrF) for Kvåle sitt forslag som innstilling til fylkestinget. Hellesnes sitt forslag vart vedteke mot 7 røyster (A, SV, Sp, KrF) som innstilling til fylkestinget. Framnes sitt forslag vart vedteke mot 7 røyster (A, SV, Sp, KrF) som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sende over saka om reklamefinansiert kollektivtransport til berørte kommunar og berørte organisasjonar samt Statens vegvesen for uttale om innføring av 11

188 reklamefinansierte leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlege vegar, samt på dei største terminalane i Bergensområdet. 2. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune og Statens vegvesen får fylkesrådmannen fullmakt til å starte planarbeid for plassering av reklame på leskur og byromsmøblar, og deretter setje i verk anbodskonkurranse med formål å inngå kontrakt med reklameoperatør for investering i møblar og drift/vedlikehald av desse. Aktuelle reklameflater er: d. Reklamefinansierte leskur langs vegar i Bergen kommune og omegn. e. Opsjon reklameplassering på Bybanens haldeplassar på bakvegg i leskur eller frittståande modular. Yting frå reklameoperatøren er vedlikehald av haldeplassane. 3. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune får fylkesrådmannen fullmakt til å forhandle fram avtale med reklameoperatør for reklame på rullande kollektivmateriell og kollektivterminalar for fylgjande flater i utandørsmarknaden med organisasjonsform outsourcing: a. Buss innvendig o Takbogar o Digitale skjermar der dette er lønsamt i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss, vekeplakatar elles b. Bybanen innvendig o Digitale skjermar i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss c. Hurtigbåt innvendig o Vekeplakatar (på vegg) og digitale skjermar d. Buss utvendig o Lite bakfelt e. Terminalar som i dag ikkje er ein del av vegvedlikehaldet. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å forhandle med Bergen kommune om fordeling av ytingar frå reklameavtalen til byromsmøblar. 5. Fylkesutvalet får tilbake sak, inkludert forslag til retningsliner, når resultatet av forhandlingane ligg føre. 6. I samband med forslag til retningsliner må ledig annonseplass vurderast å setjast av til kulturformål. 7. Retningslinjene må og presisera kva område som skal vere reklamefrie. I budsjettvedtaket for 2012 var det presisert at dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar. Dette inneber at bysyklar kan inkluderast óg i dei historiske delane. 8. Fylkestinget presiserer at ordninga med reklamefinansiert kollektivtransport også kan omfatte resten av Hordaland fylke der marknaden er til stades. 12

189 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 831 Saksh. Sønstabø, Målfrid Vik Saksgang Kultur- og ressursutvalet Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato REKLAMEFINANSIERT KOLLEKTIVTRANSPORT SAMANDRAG Arbeidet med å innfri vedtak fatta i Fylkestinget, sak 69/11 har vore organisert som prosjekt. Prosjektet har i samsvar med vedtaket gjort greie for det samla potensialet for reklameinntekter ved Hordaland fylkeskommune sitt engasjement innan kollektivtransporten samt skissert overordna rammer for omfang, estetikk og generell organisering. Fylkestinget sitt vedtak omfattar reklameflater som Hordaland fylkeskommune har direkte ansvar for gjennom verksemda i Skyss (for eksempel bussar og billettar) og reklameflater som i dag inngår som vedlikehald av vegnettet (for eksempel busstopp/haldeplassar). Prosjektet utreda først fylkestinget sitt vedtak knytt til rullande kollektivmateriell, bybanestopp og større kollektivterminalar der vedlikehaldet ikkje er ein del av vegvedlikehaldet samt andre flater som til dømes internettreklame og billettar. Reklameflater som Hordaland fylkeskommune har direkte ansvar for og som er vurdert kan gi nye inntekter har vore inkludert i denne fasen av prosjektet. Prosjektet utreda deretter det samla potensialet for inntekter knytt til reklameflater der reklame kan bidra til opprusting og/eller dagleg vedlikehald (for eksempel busstopp/haldeplassar og eventuelt byromsmøblar). Fleire må nytte kollektivtrafikk i åra som kjem. Heilskapleg visuell profil på leskura der fast plassering og god og synleg informasjon om busstilbodet er inkludert vil vere eit av fleire tiltak for å nå dei overordna vekstmåla. Dersom haldeplassane i tillegg får betre vedlikehald enn i dag vil kollektivkundane oppleve dette som eit forbetra tilbod. Fylkesrådmannen ser at innføring av reklame på leskur kan gjere dette mogleg. Fylkesrådmannen tilrår derfor at det vert opna for innføring av reklamefinansierte leskur Hordaland, og at vidare omfang der bruk og oppleving av det offentlege rommet vert kartlagt i ein planprosess. 13

190 Fylkesrådmannen ser at det er inntekter i reklame knytt til rullande kollektivmateriell, men at innføring av reklame også har konsekvensar for bruk og oppleving av det offentlege rommet og merkevara Skyss som leverandør av kollektivtransporttenester. Fylkesrådmannen tilrår difor at ein opnar for reklame på flater der kartlegginga viser at det ikkje gjev stor negativ konsekvens for bruk og oppleving av det offentlege rommet og merkevara Skyss. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sende over saka om reklamefinansiert kollektivtransport til Bergen kommune og Statens vegvesen for tilslutnad til innføring av reklamefinansierte leskur langs kommunale, fylkeskommunale og statlege vegar, samt på dei største terminalane i Bergensområdet. 2. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune og Statens vegvesen får fylkesrådmannen fullmakt til å starte planarbeid for plassering av reklame på leskur og byromsmøblar, og deretter sette i verk anbodskonkurranse med formål å inngå kontrakt med reklameoperatør for investering i møblar og drift/vedlikehald av desse. Aktuelle reklameflater er: f. Reklamefinansierte leskur langs vegar i Bergen kommune og omegn g. Opsjon reklameplassering på Bybanens haldeplassar på bakvegg i leskur eller frittståande modular. Yting frå reklameoperatøren er vedlikehald av haldeplassane. 3. Under føresetnad om tilslutnad i Bergen kommune får fylkesrådmannen fullmakt til å forhandle fram avtale med reklameoperatør for reklame på rullande kollektivmateriell og kollektivterminalar for fylgjande flater i utandørsmarknaden med organisasjonsform outsourcing: a. Buss innvending o Takbogar o Digitale skjermar der dette er lønsamt i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss, vekeplakatar elles b. Bybanen innvending o Digitale skjermar i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss o Hurtigbåt innvendig o Vekeplakatar (på vegg) og digitale skjermar c. Buss utvendig o Lite bakfelt d. Terminalar som i dag ikkje er ein del av vegvedlikehaldet 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å forhandla med Bergen kommune om fordeling av ytingar frå reklameavtalen til byromsmøblar. 5. Fylkesutvalet får tilbake sak når resultatet av forhandlingane ligg føre. Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmussen fylkesdirektør Samferdsel 14

191 Vedlegg: 1. Reklamefinansiert kollektivtransport v/ Deloitte. Februar Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering knyttet til organisering av salg av reklameflater innenfor kollektivtransporten i Hordaland v/ Deolitte. April Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering av inntektspotensial v/deloitte. Mai Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet v/ Hordaland fylkeskommune, Bybanen Utbygging. April Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte. September

192 FYLKESRÅDMANNEN, : Innleiing Fylkestinget fatta følgjande vedtak i sak 69/11: A. Reklamefinansiert kollektivtransport: Det skal i 1. kvartal 2012 etablerast eit prosjekt for å avklåra det samla potensialet for reklameinntekter knytt til Hordaland fylkeskommune sitt engasjement innan kollektivtransporten. Prosjektet må vurdera inntektspotensialet knytt til sal av reklameflater på bussar, busstopp, terminalar, elektroniske plattformer, billettar, Skysskort osb., samt skissera rammer for omfang, estetikk og generell organisering av tiltaket. Det skal setjast ned ei politisk styringsgruppe for prosjektet, og fylkesrådmannen får fullmakt til å nytta ekstern kompetanse i utgreiingsarbeidet. Dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar. I sak 273/12 og sak 213/13 i Fylkesutvalet vart det orientert om status med arbeidet med å innfri vedtak fatta i Fylkestinget. I sak 273/12 vart det også gjort greie for prosjektorganisering av prosjektet, samt godkjent at Samferdselsutvalet har vore styringsgruppe for prosjektet. Bakgrunn Arbeidet med formål å innfri vedtak fatta i Fylkestinget, sak 69/11 har vore organisert som prosjekt. Prosjektet har i samsvar med vedtaket gjort greie for det samla potensialet for reklameinntekter ved Hordaland fylkeskommune sitt engasjement innan kollektivtransporten samt skissert overordna rammer for omfang, estetikk, organisering og implementering. Fasar i prosjektet - avgrensingar i forhold til vedtak i fylkestinget Fase knytt til rullande kollektivmateriell, bybanestopp og større terminalar Fylkestinget sitt vedtak omfattar reklameflater som Hordaland fylkeskommune har direkte ansvar for gjennom verksemda i Skyss (for eksempel bussar og billettar) og reklameflater som i dag inngår som vedlikehald av vegnettet (for eksempel busstopp/haldeplassar). Denne delen av prosjektet har utreda fylkestinget sitt vedtak knytt til rullande kollektivmateriell, bybanestopp og større kollektivterminalar der vedlikehaldet ikkje er ein del av vegvedlikehaldet samt andre flater som til dømes internettreklame og billettar. Reklameflater som Hordaland fylkeskommune har direkte ansvar for og som er vurdert kan gi nye inntekter har vore inkludert i denne fasen av prosjektet. Det er nytta ekstern bistand til utgreiing og analyse, og i denne fasen ligg det føre følgjande utredningar: Reklamefinansiert kollektivtransport v/ Deloitte. Februar 2013 o Denne rapporten vert i andre rapportar frå Deloitte omtala som hovudrapport Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering knyttet til organisering av salg av reklameflater innenfor kollektivtransporten i Hordaland v/ Deolitte. April 2013 Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering av inntektspotensial v/deloitte. Mai 2013 Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet v/ Hordaland fylkeskommune, Bybanen Utbygging. April

193 Fase knytt til byromsmøblar og vegutstyr Prosess knytt til å vurdere det samla potensialet for inntekter knytt til reklameflater der reklame kan bidra til opprusting og/eller dagleg vedlikehald (for eksempel busstopp/haldeplassar og eventuelt byromsmøblar) var først planlagt vurdert i regi av samarbeidspartnarane i Bergensprogrammet, og var dermed ikkje ein del av prosjektet. Dette vart likevel ein del av prosjektet i mai/juni Det er nytta ekstern bistand til utgreiing og analyse, og i denne fasen ligg det føre følgjande utredningar: Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte. September 2013 Prosjektfase knytt til rullande kollektivmateriell, bybanestopp og større terminalar Innhald Hovudfokus har vore å greia ut følgjande: Inntektspotensialet for definerte reklameflater Haldningar og reaksjonar til reklame Organisering av sal av reklame Estetikk konsekvensar for bruk og oppleving av reklame i det offentlege rom Basert på erfaringar frå andre er det lagt til grunn at sentrumsnære reklameflater er dei mest attraktive. Inntektspotensialet er difor berekna for følgjande flater: Bussar i rutepakkane Sentrum, Nord, Sør, Vest og Nordhordland Terminalane Bergen busstasjon, Åsane, Loddefjord, Knarvik og Lagunen Bybanen, til og med byggetrinn 3 Bybanestopp, til og med byggetrinn 3 Hurtigbåtar på bruttokontrakt (frå 2014) som går frå Bergen Sentrum, totalt fire ruter Nettsider og mobilapplikasjonar Trykt materiell som billettar, Skysskort, rutehefter og andre brosjyrar Ferjer og ferjeterminalar er ikkje omfatta av arbeidet. Hovudfunn Dei potensielle reklameflatene som er utreda i denne prosjektfasen høyrer heime i tre ulike undermarknader som har ulik utvikling totalt sett i Noreg: Utandørsmarknaden (all reklame i det offentlege rom): transportmidlar (både innvendig og utvendig), terminalar og Bybanestopp o Årleg vekst i Noreg på 6 % frå Internettmarknaden: nettsidene og mobilapplikasjonane o Raskast veksande reklamekanal, men mange uselde reklameflater 2 Trykte medium: Rutehefter, billettar og Skysskort o I Noreg er total omsetning redusert med 85 % frå «Reklamefinansiert kollektivtransport» / Deloitte s «Reklamefinansiert kollektivtransport» / Deloitte s «Reklamefinansiert kollektivtransport» / Deloitte s

194 Grunna store skilnader i marknadsstorleik, vekst og involverte aktørar er desse tre vurdert og behandla separat, spesielt ved vurdering av organisering av reklamesalet. Utandørsreklame Generelle forhold som har innverknad for utandørsreklame: For utvendige format er graden av utselde flater knytt til sesong, samt at i andre byar vert omfanget avgrensa av etterspurnaden. For eksempel for buss utvendig sel andre norske byar ut 20 prosent av sin busspark i snitt gjennom året, og med vinter som perioden med lågast etterspørsel. Reklameinstallasjonar må godkjennast i samsvar med lover, forskrifter og reglar o Faste installasjonar (skilt): Plan og bygningsloven, Vegtrafikkloven og Forskrift for skilt og reklameinnretninger i Bergen kommune o Utvendig reklame transportmiddel; krev godkjenning av Statens vegvesen Utandørsmediet sel i forhold til tal menneske som vert eksponert for flatene. Som døme er ikkje det rekna på inntektspotensial for hurtigbåt utvendig, då utvendige plasseringar er avhengig av befolkningstettleik og at er synlege frå veg eller andre stader kor folk ferdast. I tabellen nedanfor er omsetningspotensial, haldningar og reaksjonar frå befolkninga, konsekvensar for estetikk og visuell profil samanstilt for dei ulike flatene som er vurdert innanfor segmentet utandørsreklame: 18

195 Estetikk / Flate Omsetningspotensial pr år 4 Haldningar Utan Med befolkning 5 visuell profil 6 digitalisering digitalisering Buss innvendig 4,7 MNOK 5,3 MNOK Høg aksept Liten negativ (vekeplakatar og konsekvens for takboge) takboge og digitale skjermar på tverrvegger Buss utvendig (liten bakside, sidefelt i 2 moglege størrelsar) Bybanen innvendig inkl vogner byggetrinn 3 (takboge og digitale skjermar) Bybanen utvendig inkl vogner byggetrinn 3 (tverrfelt og sidefelt i 2 storleikar) Bybane haldeplass Terminalar buss Hurtigbåtar - brutto (vekeplakatar og digitale skjermar) 4,8 MNOK Høg aksept dersom ikkje heildekor Liten negativ konsekvens for nedre del av bakside, sidefelt middels negativ konsekvens 3,0 MNOK 7,8 MNOK Høg aksept 7 Liten negativ konsekvens for digitale skjermar på tverrveggar. Takboge stor negativ konsekvens. 1,4 MOK / 2,0 MNOK (byggetrinn 2/byggetrinn 3) 2,8MOK / 3,8 MNOK (byggetrinn 2/byggetrinn 3) 5 MNOK (av desse 3,4 MNOK Bergen busstasjon) 5 MNOK er gitt av at ca halvparten av reklameflatene er digitale Lav aksept Grei aksept (70 % aksepterer reklame på Bybanens haldeplasser) Høg aksept Stor negativ konsekvens Middels til stor negativ konsekvens avhengig av plassering Stor negativ konsekvens ved plassering ved kunst, middels negativ konsekvens ved andre plasseringar 0,6 MNOK Høg aksept Liten negativ konsekvens Kommentarar Digitale skjermar berre lønsamt for stamlinjene. Skyss nyttar vekeplakatar til eigen kommunikasjon i dag. Mogleg meiromsetnad 1 2 MNOK med heildekor bussar Storleiken på vognparken og mindre del av trase i sentrum avgrensar omsetnad Utan lokalbåt Austevoll grunna låge passasjertal 4 «Reklamefinansiert kollektivtransport» / Deloitte kap.4 5 «Reklamefinansiert kollektivtransport» / Deloitte kap.8 6 «Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet v/ Hordaland fylkeskommune, Bybanen Utbygging» 7 Dei ulike transportmidla buss, Bybanen og båt er ikkje kartlagt spesifikt om / «Reklamefinansiert kollektivtransport» / Deloitte s.74 19

196 Internettreklame Generelle forhold som har innverknad på internettmarknaden: Mobile applikasjonar er også ein del av denne marknaden. Skyss har i dag to applikasjonar reiseplanleggar og billettsal. Begge desse er levert som tenester utan reklamerettar til Skyss, og vurderingar av omsetnad er derfor ikkje utført. Reiseplanleggar-appen er også den flata befolkninga i Hordaland er mest negativ til at vert nytta til reklame. I tabellen nedanfor er omsetningspotensial, haldningar i befolkninga, konsekvensar for estetikk og visuell profil samanstilt for skyss.no: Omsetningspotensial pr år Skyss.no 1,6 MNOK 2,4 MNOK Haldningar befolkning Grei aksept Estetikk / visuell profil Reklame vil forstyrre visuell profil. Kommentarar Skyss.no er den viktigaste kanalen for kundeinformasjon. Ingen andre administrasjonsselskap har pr i dag reklame på sine nettsider. Trykte medium Dei trykte flatene Skyss kan gjere tilgjengelig for reklame er rutehefte, billettar/kvitteringar og Skysskort, samt ei rekke mindre brosjyrer. Sal av annonseplass på denne type lokalt materiell er som regel drive fram av den som tilbyr reklameplass framfor annonsørs etterspørsel. Brosjyrane har i dag eit for lavt opplag til at dei kan medreknast som attraktiv annonseplass. For Skysskortet er den lange levetida til kortet ei utfordring for at kortet kan nyttast til reklame, og for billettar/kvitteringar har andre gjort erfaringar med at etterspurnaden er avgrensa. I tabellen nedanfor er omsetningspotensial, haldningar i befolkninga, konsekvensar for estetikk og visuell profil samanstilt for rutehefte som er det av trykte mediet Skyss disponerer som kan nyttast til reklame: Omsetningspotensial pr år Rutehefter NOK Haldningar befolkning Lav aksept Estetikk / visuell profil Kan tilpassast med eigne sider for reklame. Kommentarar 2 utgåver i året avgrensar, og opplaget er fallande grunna overgang til digitale kanalar. Kostnad knytt til auke av sidetall for å få plass til reklame kan vere større enn tilsvarande inntekt frå reklame. 20

197 Haldningar og reaksjonar til reklame Befolkninga har eit ambivalent forhold til reklame, og ei undersøking gjennomført av SIFO i 2009 slår fast at i kva grad ein ergrar seg over reklame avheng av i kva grad ein som forbrukar kan styre informasjonsinntaktet 8. Som ein del av prosjektet er det sett nærare på forbrukarens haldningar til reklame, aksept for reklame knytt til kollektivtransport og kva effekt dette kan ha på Skyss som avsendar av kollektivtransporten i Hordaland. På oppdrag for Skyss har TNS Gallup gjennomført ei undersøking av befolkninga i bergensområdet sin aksept for reklame i og i tilknyting til kollektive transportmidlar. Hensikta med undersøkinga var å kartlegge aksept av reklame innanfor kollektivtransporten, om Skyss vil trekkast med i dekodinga av bodskapen eller låne truverde til annonsør, samt i kva grad merkevara Skyss vil svekkast av kommersielle bodskap på eigne flater. Hovudfunna frå denne undersøkinga er at aksepten for reklame er høg for dei fleste flater, og at aksepten aukar dersom inntektene frå reklame kjem dei reisande til gode. På spørsmål om kjensler til slik reklame, er det reklame i det offentlege rom som ergrar minst. Måling av befolkninga si meir grunnleggande haldning til reklamen er ikkje gjort. Undersøkinga viser også at publikum ikkje knyter Skyss direkte til reklamen, og at reklamen ikkje påverkar viljen til å reise kollektivt. Negativ omtale av eventuell innføring av reklame kan gje indirekte effekt på omdømmet til kollektivtransporten. Estetikk konsekvensar for bruk og oppleving av reklame i det offentlege rom Allemannsretten og det offentlege rom som felles eigedom er ein grunnleggande verdi i planlegginga av byen i vårt demokratiske system 9. Innføring av reklame er eit vesentleg inngrep i både estetikk og identitet på fellesskapet sitt område, og er eit element som kan vera med på å endra ein by eller eit område sin profil. Ved innføring av reklame skal ein derfor vurdera identitet for området eller flata der reklame blir plassert, samt bruk og romlege og visulle kvalitetar for det same området/flata. Vurderinga viser at for det offentlege byrommet er reklame på faste installasjonar som terminalar og Bybanens haldeplassar samt utvendig reklame på transportmidla som har størst konsekvensar. Korleis sikre behovet for eigen kommunikasjon Reklame på alle flater og i alle kanalar kan gjere det vanskelegare for Skyss å nå ut med eigen kommunikasjon, noko som igjen kan ha indirekte negativ effekt på kundetilfredsheit. Andre administrasjonsselskap har eksempelvis ikkje reklame på nettsider og materiell. Ein kan også velje bort dei største reklameflatene (i format) for å ikkje hindre nødvendig informasjon for kollektivkundane. Reklame på digitale skjermar om bord i transportmidla kan også kombinerast med nyheiter og eigen kommunikasjon frå Skyss. Digitale skjermar vil difor i mindre grad fortrenge plass som i dag blir nytta til eigen kommunikasjon, i tillegg til at nyheiter kan opplevast som meirverdi for kollektivkundane. Skyss har sidan etablering i 2007 lagt vekt på å få eit visuelt uttrykk som støttar merkevaren Skyss som ansvarlig for å levere kollektivtilbodet i Hordaland. Dette trur Skyss har vore svært viktig, då kunden i etableringa av Skyss har møtt ein miks av bussar med ulike uttrykk. For Bybanen som eit heilt nytt transportmiddel har det også vore avgjerande at Bybanen har fått etablere seg i marknaden, slik at grensesnittet mot kunden har halde fokus på ein rein visuell profil, med eigen informasjon og skilting om bord. Skyss tilpassa også sin visuelle profil til Bybanen før Bybanen starta trafikk i Eit visuelt uttrykk for merkevara Skyss og transportmidla som trafikkerer på bruttokontrakt ser ut til å ha fungert, då kjennskapen til merkenamnet Skyss er svært høg. Heile 95 prosent av befolkninga i Hordaland seier at dei kjenner til Skyss, og over 70 prosent seier at dei har «ganske god» eller «veldig god» kjennskap til kollektivtilbodet. 8 Reklamefinansiert kollektivtransport» / Deloitte s.71 9 Reklamefinansiert kollektivtransport Vurdering av konsekvenser for bruk og opplevelse av det offentlige rommet s.8 21

198 Redaktøransvar Markedsføringsloven (kap 1 2) i seg sjølv beskyttar mot upassande kampanjar ved at marknadsføring ikkje må vere i strid med «god marknadsføringskikk» 10. Lova vernar også særskilt barn. Andre administrasjonsselskap har dersom dei har sett ut reklamesalet til eksterne eit avsnitt i kontrakten om redaktøransvar. Redaktøransvar gjev rett til å fjerne annonsar som, ut over markedsføringsloven, kan sjåast på som upassande, diskriminerande og liknande. Eit døme frå Oslo på bruk av redaktøransvaret er at rett etter terroråtaka 22. juli 2011 vart denne retten nytta til å fjerne annonsar for eit nytt dataspel. Når den spesielle reklamen vart sett i samanheng med terroråtaka vart reklamen vurdert som upassande. Markedsføringsloven, kombinert med retten til å fjerne annonsar (redaktøransvar), er vurdert å til saman gje godt vern. Det vert rådd i frå å innføre andre avgrensingar, då erfaringar viser at dette kan vere vanskeleg å handheva i praksis. Reklame kjem av det latinske reclamare som tyder "å rope igjen og igjen". Dersom ein innfører ytterlegare avgrensingar vil dette truleg redusere annonsørars ønskje om «å rope», noko som igjen vil påverke etterspurnaden etter reklameflatene. Organisering av sal av reklame 11 Hordaland fylkeskommune kan drive sal av reklame knytt til kollektivtransporten i eigen regi eller sette ut heile eller delar av salet til eksterne aktørar (outsourcing). Val av organisering er vurdert separat for dei tre ulike marknadane flatene som kan nyttast til reklame høyrer heime i. Utandørsreklame Sal i eigen regi hos Skyss Gitt at det vert reklame på alle tilgjengelege flater, og omsetnaden vert nådd: årsverk (10 11 MNOK i årlege lønnskostnader) Årlege lønnskostnader er høgare enn provisjon til reklameoperatør ved outsourcing Skyss må stå for alle investeringar Større fleksibilitet knytt til å bruke reklameflatene til eigen kommunikasjon Outsourcing (reklameoperatør) Gitt at det vert reklame på alle tilgjengelege flater, og omsetnaden vert nådd: 8-10 MNOK i årleg provisjon til reklameoperatør Redusert økonomisk risiko ift eigen regi Vil nå potensial for omsetnad raskare enn ved intern organisering Vil ta lenger tid å bygge opp Det er store nasjonale annonsørar som er dei største kjøparane av utandørsreklame. For at reklameflatene utandørs skal tiltrekkje seg desse nasjonale annonsørane må seljar av utandørsreklame ha spesialkompetanse innan forretningsutvikling samt sal og marknadsarbeid retta mot annonsørar og reklamebyrå. Dette gjeld uansett om salet skjer i eigen regi eller hos reklameoperatør. Slik spesialkompetanse må byggjast opp dersom salet skjer i eigen regi. Sal i eigen regi er også vurdert å gje større økonomisk risiko og høgare kostnader enn tilsvarande outsourcing til reklameoperatør. Ved outsouring av utandørsreklame må Skyss bruke ressursar på å gjennomføre anbodskonkurranse med den eller dei reklameoperatørane som vert valt. Skyss anslår at sjølve anskaffinga av 10 Reklamefinansiert kollektivtransport» / Deloitte s Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering knyttet til organisering av salg av reklameflater innenfor kollektivtransporten i Hordaland v/ Deolitte 22

199 reklameoperatør vil komme på ca timer i arbeidsomfang på innkjøpsressursar. I tillegg vil anskaffinga krevje interne fagressursar i Skyss. Etter at avtale er inngått vil Skyss måtte bruke om lag ½ - 1 årsverk på oppfølging. Internettreklame Sal i eigen regi hos Skyss Outsourcing (annonsenettverk) 2,3 2,4 MNOK i årleg omsetnad 1,6 MNOK i årleg omsetnad Eit årsverk (ansvarleg for alt sal) Sal av reklame kan setjast ut til eit såkalla annonsenettverk mot om lag 50 prosent av omsetnaden Høgare økonomisk risiko på grunn av faste løns- Får tilgang til etablerte annonsør-relasjonar og og driftskostnader ein vil raskare nå potensialet for omsetnad. Økt kontroll over reklame som vert vist Også for internettreklame er det naudsynt med erfaring og kompetanse i salsarbeid dette er noko Skyss ikkje har kapasitet og kompetanse til i dag. Etterspurnaden må også byggjast opp frå botn ved sal i eigen regi, i motsetnad med outsourcing der ein får tilgang til etablerte marknader. Det kan også vere utfordrande å innpassa ein enkelt seljar i Skyss som har arbeidsoppgåver som ikkje er knytt til kjerneverksemda i Skyss. Trykt materiell Det avgrensa opplaget kan gjere det vanskeleg å finna ein ekstern samarbeidspartnar slik at Skyss truleg må løysa salsoppgåvene internt. Uansett val av organisering vil det vera stor uvisse knytt til omsetnaden og lønsemda av sal av reklame i rutehefte og liknande. Oppsummering totalpotensial inntekter Figuren under samanfattar det totale inntektspotensialet for sal av reklame på flater knytt til rullande kollektivmateriell, bybanestopp større terminalar og nettsider og materiell over ein kontraktsperiode på 10 år 12. Tala er basert på outsourcing. Inntektspotensialet vil måtte realiserast over tid. Dersom reklamesal vert etablert må etterspurnaden byggast opp gradvis over dei første åra. 12 Reklamefinansiert kollektivtransport» / Deloitte s.81 23

200 Prosjektfase knytt til byromsmøblar og vegutstyr Innhald Hovudfokus har vore å greia ut følgjande: Det samla potensialet for inntekter/kompensasjon for reklame på busstopp Haldningar og reaksjonar til reklame Overordna rammer for omfang inkludert trafikale og estetiske avgrensingar Organisering Hensikta med å innføre reklamefinansiering av byromsmøblar og vegutstyr er som oftast eit ønskje om å heva standarden på byromsmøblar og vegutstyr gjennom investeringar i nye leskur, toalett, bysyklar o.l. med betre og meir omfattande vedlikehald enn dagens situasjon. For byromsmøblar og vegustyr er reklameplasseringar innanfor Bergen kommune antatt å vere dei mest attraktive, og har derfor fått mest fokus. I tillegg er det antatt at det vil vere eit avgrensa potensiale for reklame i kommunane Fjell, Askøy, Os, Meland og Lindås. Spesifikke krav til utforming og plassering har ikkje vore ein del av arbeidet. I fylkestingets vedtak i sak 69/11 står det at «dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar». Ved utarbeiding av planrapporten «Reklamefinanisering av byromsmøbler og vegutstyr i Bergen kommune (Norconsult, 2004)» vart det gjort ei vurdering av funksjonelle og estetiske konsekvensar av reklame både i bysentrum og i omkringliggjande områder. For å vurdera om det er mogleg med reklamefinansierte installasjonar i Bergen sentrum har dette prosjektet støtta seg på vurderingar gjort i planarbeidet i 2004, gjeldande regelverk og dei vurderingar som er gjort i andre byar knytt til reklamefinansierte byromsmøblar og vegutstyr. 24

201 Hovudfunn Haldeplassar i Hordaland i dag Tabellen under summerer opp forhold knytt til haldeplassar og kva haldeplassar som er mest aktuelle for reklamefinansierte leskur 13 : Riksvei Fylkesvei Kommunal vei Totalt Eigar/Forvaltningsansvar Staten Fylkeskommunen Kommunen Drifts- og Statens Statens Kommunen vedlikehaldsansvar vegvesen vegvesen Veglengde i Hordaland 766 km 2893 km 3136 km 3795 km Veglengde i Bergen 157 km 386 km 620 km 1163 km kommune Tal leskur i Bergen 133 stk. 711 stk. 98 stk. 942 stk. kommune Tal haldeplassar i Bergen kommune 1779 stk Av total veglengde i Hordaland er 46 prosent klassifisert som kommunale vegar. Kollektivnettet trafikkerer i liten grad desse vegane, og tal haldeplassar og leskur langs kommunale vegar er låg i forhold til den totale lengda av kommunale vegar. Majoriteten av haldeplassar både i Bergen og i resten av Hordaland er plassert på fylkesvegar. I dag er det i hovudsak dei mest trafikkerte haldeplassane og busslinjene som har leskur så langt det er mogleg reint praktisk. For reklameoperatørane er det ikkje tal påstigande på haldeplassen som er avgjørande når dei vel haldeplassar for reklameplasseringar, då det viktigaste publikumet for haldeplassreklamen er passerande bilistar. I andre byar har ikkje dette vore noko større utfordring. Ein detaljert kartlegging av standard og om alle haldeplassen er egna for reklame er ikkje gjennomført i dette prosjektet. Reklamefinansierte byromsmøblar Kva er reklamefinansierte byromsmøblar? Reklamefinansierte byromsmøblar er leskur, toalett, bysyklar, informasjonssøyler, søppelbøtter og benkar som vert finansiert ved å selje reklameflater i knytt til dei nemnte bymøblane Den viktigaste grunnen til å innføre ei slik ordning er at reklameoperatørane leverer eit betre og meir omfattande vedlikehald enn dagens leverandørar, utan kostnader for kommunane, fylkeskommunen eller Statens vegvesen Gjennom anbodsprosessen har ein normalt stor valfridom til å velje dei møblar, design og omfang ein ønskjer Reklamefinansierte leskur Ein kan nytte masseproduserte leskurmodellar i kombinasjon med reklame, eller ein kan nytte spesialdesigna leskur. Dersom ein vel spesialdesigna leskur har desse normalt ein høgare kostnad slik at ein får færre leskur for det same talet reklameflater enn ved val av masseprodusert modell. 13 Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte kap. 3 25

202 Avhengig av trafikale restriksjonar og haldeplassens omgjevnader vert reklameflatene enten integrert i leskurets sidevegg eller bakvegg. Ved montering i sidevegg vert det ofte nytta tosidig reklameskilt slik at stoppet får to reklameflater. På haldeplassar kor reklame ikkje er tillat vert det same leskuret nytta, men der reklameskiltet er bytta ut med til dømes vanlig glasvegg. Dei siste års oppgraderingar av haldeplassar i Bergen har skjedd med installering av leskur av typen City90 frå Norfax. Desse er dimensjonert og tilrettelagt for innfelling av reklamemontre i sidevegg eller bakvegg. Reklamefinansierte toalett Reklamefinansierte toalett vert levert i ulike design og utformingar. Mange reklamefinansierte toalett har ingen reklame sjølv, men er finansiert av reklame på leskur eller frittståande plasseringar. Reklamefinansierte bysyklar Reklamefinansierte bysyklar vert plassert på sentrale og folkerike stader i byen. Kvar sykkelstasjon har om lag 10 stativ til syklar og reklameoperatøren er ansvarleg for å frakte syklar etter behov frå overfylte stativ til stader kor det er få syklar tilgjengelege. I dei fleste tilfella er reklamestativ integrert i sykkelstativa. Det er også mogleg å ha sykkelstativ utan reklame, men dette må det kompenserast for ved å plassere reklame andre stader, som på leskur eller frittståande reklamestativ. Informasjonssøyler Informasjonssøyler er frittståande montre av tilsvarande format som standard utandørsreklame, og som kan nyttast til informasjonsformål. I mange byar har dei frittståande informasjonssøylene to sider, der den eine viser reklame. Dersom ein ønskjer det kan begge sidene vere reklamefrie, men dette medfører at søylene vert finansiert gjennom reklame andre stader, som for eksempel leskur. Utbreiing og omfang i Noreg Av dei 15 største kommunane i Noreg er det berre Bergen som ikkje har plasseringar av reklamefinansierte byromsmøblar. Totalt er det 28 byar eller kommunar med avtalar knytt til reklamefinansierte byromsmøblar, og leskur er inkludert i avtalane for 27 av desse. Kven som er oppdragsgjevar for reklameavtalane knytt til byromsmøblar varierer frå stad til stad. Enkelte stader er avtalane inngått i fellesskap mellom dei lokale kommunane, fylkeskommunen og Statens vegvesen, men fleire stader er det også separate avtalar for eksempel kommunale vegar og fylkesvegar. Tabellen under summerer opp forhold knytt til reklamefinansierte bymøblar for Oslo, Stavanger og Trondheim: 26

203 Oslo Stavanger/ Rogaland Leskur Byromsmøblar Avtaleeigar Kommentar Avtale 350 leskur i Avtale 122 leskur kommunale vegar Stavanger i 2001 Bysyklar eigen avtale frå 2003 Toalett - same avtale som leskur 4 toalett Stavanger 15 reklamesøyler Stavanger med ei side brukt til kulturformål Oslo kommune Arbeid mot ny avtale 2015 iversett. Fleire leskur, og koordinert reklameplassering mot anbod bysyklar Stavanger kommune i samarbeid med Sandnes og Sola Stavanger kommune i gong med anbod reklamefinansierte bysyklar Stavanger/ Rogaland Trondheim 700 leskur på fylkes- og riksvegar Avtale 470 leskur i 2000 på kommunale, fylkes- og riksvegar Same avtale som leskur 6 toalett 20 bysykkelstativ Plakatsøyler for informasjon og allmenn plakatering Same avtale som leskur Statens vegvesen Fellesavtale Trondheim kommune, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Kommunen har ansvaret for oppfølging og koordinering Opphavleg 700 leskur, men fleire i dag Haldningar og reaksjonar til utandørsreklame Haldningane til utandørsreklame er truleg dei same som for reklame på rullande kollektivmateriell. Andre har gjennomført undersøkingar som er samanfallande med undersøkinga TNS Gallup gjennomførte for Skyss hausten Ut frå undersøkingane som føreligg ser det ut til at fleirtalet av innbyggarane i Bergen er positivt til reklame på byromsøblar og leskur så lenge det kjem dei til gode gjennom til dømes betre vedlikehald av leskur eller eit betre kolletivtilbod, og at gruppa som er imot reklame er på rundt prosent. Drift og vedlikehald Programmet for vedlikehald som dei ulike reklameoperatørane gjennomfører er som oftast meir omfattande enn det kommunale, fylkeskommunale og statlege veghaldarar utfører. 14 Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte s.23 27

204 Vedlikehald av leskur Reklameoperatørane driftar normalt dei leskura dei sjølv har installert, men det kan forhandlast om vedlikehald også av eksisterande leskur. Det som andre norske byar har i vedlikehaldsavtalene er normalt: Vask kvar veke av sjølve leskuret Bosstømming Feiing, fjerning av boss og eventuell snøfjerning i ein radius på 2-3 meter frå leskuret Ettersyn av leskura fleire gonger i veka Utbetring og utretting av skadar og feil innan 24 eller 48 timar frå skaden er meldt Vedlikehald utover dette vil medføre færre leskur, eller ein må tillate fleire reklameflater for å finansiere vedlikehaldet. Vedlikehald av offentlege toalett Dersom ein ønskjer offentlege toalett som ein del av kompenasjonen vil reklameoperatøren normalt ta alle kostnader med å bygge, installere og vedlikehalde toaletta. Vedlikehaldet omfattar typisk: Automatisert vask av heile toalettet etter kvart besøk Dagleg manuell vask Ettersyn av toalett fleire gonger dagleg Utbetring og utretting av skadar og feil innan 24 eller 48 timar frå skaden er meldt Vedlikehald av bysyklar I byar med reklamefinansierte bysyklar står reklameoperatøren normalt for heile drifta av ordninga. Inntekter eller tenester knytt til vedlikehald Forretningsmodellane som vert nytta ved reklamefinansiering av byromsmøblar skil seg noko frå det som vert nytta ved reklamefinansiering av rullande kollektivmateriell. Aktuelle modellar er tenesteytingar frå reklameoperatør eller inntektsdeling med reklameoperatør. I Noreg i dag er det tenesteyting som er i bruk for byromsmøblar, og inntektsdeling som vert nytta for rullande kollektivmateriell samt større terminalar (for eksempel terminalbygg med andre funksjonar som kiosk og liknande inkludert). Tabellen under gjev ein oversikt over dei to ulike modellane: 28

205 Vedlikehaldsansvar Vedlikehaldsstandard Fordeling av reklameinntekter Leskur, toalett, bysyklar m.m Inntektsrisiko Samanheng mellom reklame og ytingar til publikum Bruk av forretningsmodellen andre stader Eigna for Tenesteyting Reklameoperatøren har ansvaret for og kostnadane med å sette opp, drifte og vedlikehalde bymøblane som inngår i avtalen. Erfaringar frå andre viser auka vedlikehaldsstandard Reklameoperatøren vert gjeve rett til alle reklameinntektene. Avtalemotpart får ingen utbetalingar Avtalen kan omfatte dei bymøblane ein ønskjer. Ytingane vert avtalefesta ved kontraktsinngåing ingen direkte eksponering for svingingar i reklamemarknaden Reklamen vert sett opp i nærleiken av bymøblane publikum opplever kopling mellom reklamen og auka vedlikehald Alle byar i Noreg med reklamefinansierte byromsmøblar brukar variantar av tenesteyting i dag Eigna dersom siktemålet er å oppnå eit betre og større tilbod av byromsmøblar, med høgare standard på vedlikehaldet enn i dag Inntektsdeling Vegeigar/veghaldar må som i dag stå for vedlikehald av leskur. Kostnadane kan auke, grunna krav til standard frå reklameoperatørane Dagens standard vil truleg fortsatt vere gjeldande Reklameinntektene vert fordelt mellom reklameoperatør og dei som eig reklameplassen/eig avtalen Ønskjer ein nye byromsmøblar må ein finansiere dette sjølv uavhengig av reklamesalet Avtaleeigar sine inntekter er direkte utsett for svingingar i reklamemarknaden Avtaleeigar er sjølv ansvarleg for at inntektene frå reklamesalet eventuelt kjem publikum til gode Inntektsdeling er vanlegare for reklamefinansiering av rullande materiell og større kollektivterminalar Ueigna dersom siktemålet er betre og større tilbod av bymøblar. Dersom ein ønskjer inntekter er modellen mogleg, men verdien av ytingane ved tenesteyting vil truleg overstige inntektene I Bergen er leskurparken oppgradert siste åra. Dersom ein ikkje ønskjer å bytte ut dei nyare leskura kan reklameoperatøren overta drift og vedlikehald av desse. Eit anna alternativ er at reklameoperatøren skiftar ut leskura, og at ein flyttar desse til andre haldeplasser som treng nye leskur. På denne måten kan ein få like leskur i dei områda ein har definert for reklamefinansierte leskur. Toalett, bysyklar og informasjonssøyler er tenester som eksisterer i andre norske byar, enten som ein del av ein avtale om reklame på leskur, eller som eigne avtalar. Desse tenestene kan inngå som ein del av kompenasjonen i ein avtale for reklamefinansierte byromsmøblar. Toalett og bysyklar er dyrare å drifte enn leskur på haldeplassar, og slike tenester vil derfor gå på kostnad av tal leskur, eller ein må tillate fleire reklameflater for å finansiere tenestene. Trafikale og estetiske konsekvensar Verdien av ein reklameplassering er størst der kor flest menneske ferdast. Dette er ofte i sentrum av byar, tettbygde strøk og langs trafikkerte strekningar og knutepunkt. Bryggen står på UNESCOS verdsarv-liste, og bykjernen i Bergen er definert som europeisk historisk by. Reklamefinansierte installasjonar kan på slike stader komme i konflikt med trafikktryggleik, det å ha god tilgang, estetiske og historiske omsyn, og det er derfor nødvendig å setje rammer for omfang og estetikk. Lover og forskrifter som regulerer omfanget av reklamefinansierte installasjonar er: 29

206 Vegtrafikkloven med kommunale skiltforskrifter o Hovudregelen er at det ikkje er tillat å setje opp reklame som er retta mot, eller synleg for, dei vegfarande utan særskild løyve frå vegmyndighetane Plan- og bygningsloven med kommunale vedtekter o Oppsetting av skilt og reklame må byggemeldast Kulturminneloven Arealplanar som kommuneplanar, kommunedelplanar og reguleringsplanar. Kommunane utarbeider og forvaltar arealplanar i høve til Plan- og bygningsloven I tillegg vil Grannelova, politivedtekter og Markedsføringsloven regulere kor det kan setjast opp installasjonar og korleis desse kan framstå Samla sett gir dette lov- og regelverket grunnlag for å kunne verne dei historiske deler av Bergen sentrum, samt verneverdige eller særprega område og friområde som parkar. Resultat frå planrapport frå 2004 Arbeidet med planrapporten «Reklamefinanisering av byromsmøbler og vegutstyr i Bergen kommune (Norconsult, 2004)» hadde som formål å finna fram til eit konkret tal plasseringar som kunne vere aktuell for reklamefinansierte byromsmøblar og vegutstyr. I planarbeidet vart det gjort vurderingar av funksjonelle og estetiske konsekvensar både i bysentrum og i dei omkringliggjande områda. I Bergen sentrum vart verdi knytt til oppleving og visuell sårbarhet vurdert med tanke på parkar, felles offentlege rom med stor verdi knytt til oppleving og byrom med spesielle visuelle og historiske kvalitetar. Resultat frå dette arbeidet viste at det var i overkant av 500 moglege reklameflater innanfor Bergen kommune o 481 av reklameflatene var i samband med leskur o 30 reklameflater var knytt til frittståande informasjonssøyler Desse 500 plasseringane vart i rapporten sett som sikre plasseringar, og oppfylte dei vurderingane som vart lagt til grunn for arbeidet i forhold til funksjonelle og estetiske konsekvensar for byrommet, inkludert vern av kulturminner og byrommets visuelle sårbarhet Rapporten konkluderte med at det var mogleg å installere i overkant av 60 reklamefinansierte installasjonar (både leskur, toalett og informasjonssøyler) innanfor forminnegrensa (automatisk freda bygrunn) i Bergen sentrum o Halvparten av desse var installasjonar utan reklame o For installasjonane med reklame medførte dette totalt i underkant av 50 reklameflater Som kompensasjon for 500 reklameflater vart det ønskja følgjande: o Investering og drift av frittståande leskur o Investering og drift av 2-4 terminalanlegg for kollektivtransport o Investering og drift av 2-4 toalett i sentrum o Investering og drift av frittståande reklameflater, i utgangspunktet i kombinasjon med offentlig informasjon/bykart Avgrensingar i andre byar I Oslo, Trondheim og Stavanger er områder kring historiske bygg og områder haldt fri for reklame I Oslo vert Kvadraturen, med blant annet Akershus festning haldt fri for reklame I Trondheim haldast området rundt Nidarosdomen, Ytre Kongsgård og Munkegata fri for reklame I Stavanger/Sandnes haldast området rundt Domkirken, Breiavannet og konserthuset fri for reklame 30

207 Avgrensing av omfanget av reklame i Bergen sentrum I fylkestingets vedtak i sak 69/11 står det at «dei historiske delane av Bergen sentrum skal haldast fri for reklame på busstopp og terminalar». Vern av kulturminner, bevaringsverdige og særprega byrom med spesiell verdi knytt til oppleving samt trafikale omsyn må ivaretakast gjennom vidare planarbeid og byggesaksbehandling. Det er lagt til grunn at det er mogleg å tillate eit tilsvarande tal reklameflater innanfor forminnegrensa (50 stk) som i planrapporten frå Dersom heile området med automatisk freda bygrunn vert unnateke reklame på reklamefinansierte bymøblar og leskur vil dette få konsekvensar for kor stor omsetnad reklameoperatøren vil generere, og kva tenester ein igjen får for dette. Informasjonssøyler, toalett og bysyklar vil truleg ikkje kunne la seg finansiere utan reklameplasseringar i sentrum. Potensialet for reklamefinansierte byromsmøblar i Bergen og omkringliggjande område Det totale omsetningspotensialet for utandørsreklame i Bergen og Hordaland er estimert til MNOK årlig i ein fullt etablert marknad. Størstedelen av potensialet ligg i dei folkerike områda i og kring Bergen 15 : Plassering Rullande kollektivmateriell* Terminalar og bybanestopp* Bergen lufthavn Flesland Kjøpesentra Byromsmøblar og leskur Utandørsreklame Hordaland Årleg omsetningspotensial 22 MNOK 9 MNOK 10 MNOK 10 MNOK MNOK MNOK *omsetningspotensial også inkludert i avsnitt 4.4 (rullande kollektivmateriell) Totalpotensialet knytt til byromsmøblar og leskur langs bilveg innanfor Bergen kommune svarar til reklameflater. Trafikale og estetiske avgrensingar reduserer moglege tal reklameflater til å vere i storleiken Dette reduserer det reelle omsetningspotensialet knytt til byromsmøblar og leskur til MNOK årleg. Tabellen under viser kva ein kan forvente i kompensasjon ved ulike volum av reklameflater innanfor Bergen kommune. 750 flater er truleg ei øvre praktisk grense. Endelig tal må fastsetjast i ein revidert planrapport tilsvarande arbeidet som vart gjort i Tala er basert på erfaringar frå samanliknande byar 16 : 250 reklameflater 500 reklameflater 750 reklameflater Berre leskur leskur leskur leskur 4 toalett og leskur 4 toalett leskur 4 toalett leskur 4 toalett leskur 4 toalett, bysyklar og leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ leskur 4 toalett 10 bysykkelstativ leskur Total årleg verdi av 6,5 7,0 MNOK 13,0 14,0 MNOK 19,5 21 MNOK ytingane Årleg brutto reklameomsetning 6,3 10,0 MNOK 12,5 20,0 MNOK 18,8 30,0 MNOK 15 Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte kap.8 16 Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte kap

208 Inkludert i kompenasjonen ligg også vedlikehald av byromsmøblane, som av erfaring frå andre byar er meir omfattande enn tilsvarande dagens nivå. Som følgje av at reklameoperatøren overtar ansvaret for leskur vert vedlikehaldskostnadane for veghaldar redusert med om lag kr per leskur per år. Dette inkluderer også ansvaret for nye leskur. Den årlege verdien i tabellen over er knytt til kva det same talet leskur ville kosta veghaldar å forvalte, med dagens vedlikehaldsstandard. Den reelle verdien er truleg høgare, fordi ein får eit betre vedlikehald og høgare standard gjennom reklamefinansiering. Estimert årleg reklameomsetning skal dekkje drifts- og salskostnadane til reklameoperatøren. Dersom ein vel ein rein inntektsfordelingsmodell kor ein sjølv må stå for installasjon, drift og vedlikehald av leskur og byromsmøblar må ein anta at reklameoperatøren tek om lag ein tredjedel av nettoinntektene for å selje, administrere og distribuere reklamen. Ein kan derimot vente at verdien av det ein mottar i byromsmøblar og vedlikehald vil vere høgare enn beløpet ein får gjennom inntektsdeling 17. Ingen i Noreg nyttar inntektsfordelingsmodell knytt til reklamefinansierte byromsmøblar i dag. Organisering og anbodsprossess Hordaland fylkeskommune eig dei fleste leskur innanfor Bergen kommune, sjå tabell under: Vegtype Eigar/forvaltar Drift- og vedlikehald Tal leskur i Bergen kommune Kommunale vegar Bergen kommune Bergen kommune 98 Fylkesvegar Hordaland Statens vegvesen 711 fylkeskommune Riksvegar Statens vegvesen Statens vegvesen 133 Totalt 942 Hensikta med å innføre reklamefinansiering av byromsmøblar og vegutstyr er som oftast eit ønskje om å heva standarden på byromsmøblar og vegutstyr gjennom investeringar i nye leskur, toalett, bysyklar o.l. med betre og meir omfattande vedlikehald enn dagens situasjon. Det er også ofte eit ønskje med einskapleg utsjånad på leskur innanfor eit geografisk område dette kan tale for eit samarbeid innan fylket på tvers av ulike aktørar. Det er reklameplasseringar innanfor Bergen kommune som er dei mest attraktive. Ein overordna prosess for innføring av reklamefinansierte byromsmøblar og vegutstyr kan vere som følgjer 18 : Figuren over er knytt til byromsmøblar og vegutstyr, og ikkje rullande kollektivmateriell. Reklamefinansiering av byromsmøblar og rullande kollektivmateriell vert oftast organisert i ulike kontraktar/anbod på grunn av følgjande: Reklameplasseringane vert selt, drifta og organisering på ulike måtar 17 Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte kap Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte kap

209 Involverte aktørar vil ha ulike ønskjer og behov Ulikskap gjer det vanskelegare å vurdere verdien av mottatte tilbod Ein større sals- og driftsorganisasjon må byggjast opp, og reklameoperatørane kan ha ulike fortrinn knytt til byromsmøblar eller rullande kollektivmateriell. Felles anbod kan totalt sett gje eit dårlegare samla tilbod Sjølv om byromsmøblar og det rullande materiellet vert sett ut på separate anbod viser erfaringar frå andre stader at det er fordelaktig å koordinere anboda slik at ein kan sjå på den totale reklamemengda under eit, samt unngå konkurrerande reklameflater som står for tett. Innhald i moglege anbodspakkar for reklamefinansierte byromsmøblar Det er ulike måtar å strukturere eit anbod knytt til reklamefinansierte byromsmøblar på 19 : Sjølvstendige anbod kan vere ein fordel dersom fylkeskommunen, Statens vegvesen og kommunane har ulike ønskjer om kva tiltak som skal finansierast med reklame. Med sjølvstendige anbod kan dei ulike aktørane prioritere det dei ønskjer. Denne løysinga er valt i Stavanger/Rogaland. Dersom Bergen kommune ikkje ønskjer reklamefinansierte byromsmøblar og leskur kan fylkeskommunen og Statens vegvesen innføre reklamefinansierte leskur langs fylkeskommunale vegar og riksvegar (gitt at 19 Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte kap

210 plasseringane er i tråd med gjeldande lover og reglar). Sjølvstendige anbod kan gje ulik standard på fylkeskommunale og kommunale leskur. Eit samla anbod med fylkeskommunen, Statens vegvesen og Bergen kommune med opsjonar for tilstøytane kommunar var det som vart valt i Med eit samla anbod vil reklameoperatørane oppnå driftsfordeler som igjen gir eit betra tilbod for eksempel målt i tal leskur. Det er også truleg for få haldeplasser langs kommunale vegar i Bergen kommune aleine til å kunne finansiere toalett eller andre byromsmøblar i Bergen sentrum. Ved ei fellesavtale vil haldeplassar på fylkesvegar kunne subsidiere byromsmøblar i Bergen sentrum dersom dette er ønskjeleg. Fleire av busslinjene har også haldeplasser på både kommunale og fylkeskommunale vegar. Ein fellesavtale vil sikre ein heilskapleg visuell profil på leskura, uavhengig av kven som er veghaldar. Mogleg kontraktslengde Vanleg kontraktlengde for tilsvarande avtalar i andre byar i Noreg er mellom år. Fordelen med lange kontraktar er at det gjev meir føreseielege vilkår både for oppdragsgjevaren og reklameoperatøren. Reklameoperatøren får tid til å utvikle reklamemarknaden slik at dei kan utføre investeringane i leskur og bymøblar, og oppdragsgjevaren får eit betre tilbod enn kva ein kortare avtale kunne gitt. Ulempa med kontraktar på 15 år eller meir er et ein mister mogligheitene til å forhandle nye avtalar dersom det viser seg at reklamemarknaden utviklar seg betre enn venta. Alternative vedtaksprosessar for innføring av reklamefinansierte byromsmøblar og leskur Det er ulike alternativ for å vedta innføring av reklame på fylkeskommunale og kommunale plasseringar, samt riksvegar: Alternativ 1: Innleiande forpliktande vedtak Alternativ 2: Ikkje innleiande forpliktande vedtak, politisk vedtak etter at planarbeid er gjennomført (samla vedtak om ja/nei og omfang) Figuren under viser korleis vedtaksprosessen for alternativ 1 kan gå føre seg 20 : 20 Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte kap

211 Det er ulike konsekvensar ved val av dei to alternativa som kan samanfattast på følgjande måte: Alternativ 1 innleiande bindande prinsippvedtak Partane forpliktar seg til tiltaket ved eit prinsippvedtak. Deretter det omfang og organisering som skal avgjerast ikkje kor vidt det skal innførast Ein unngår at mykje ressursar går med til utredning og planarbeid utan at tiltaket vert realisert Ein må gjere vedtak om ja eller nei før ein kjenner alle detaljane rundt det endelige omfanget Alternativ 2 samla vedtak om ja/nei og omfang Partane får eit meir detaljert bilete av endelig omfang før ein må gjere eit vedtak om innføring Mykje ressursar må nyttast på utredning og planarbeid før ein veit om tiltaket vert realisert eller ikkje Det vert stilt større krav til aktiv involvering frå alle partar som ønskjer å inngå i ein eventuell avtale Alternativ 1 er nytta av Oslo kommune. Her låg det først føre eit prinsippvedtak om reklamefinansiering av byromsmøblar og leskur, deretter vart det gjennomført eit utrednings- og planarbeid og byggesaksbehandling av moglege plasseringar før anbodsutlysning. Alternativ for organisering av utrednings- og anbodsprosessen fram til drift er sett i verk Utrednings- og anbodsprosessen kan gjennomførast på ulike måtar: Alternativ 1: Fylkeskommunen eig og gjennomfører prosessen fram til planarbeidet er gjennomført og godkjent. Eventuelle andre partar kjem inn etter dette Alternativ 2: Fylkeskommunen eig prosessen, men Statens vegvesen og Bergen kommune og eventuelt andre kommunar deltar aktivt i utrednings- og anbodsprosessen Alternativ 3: Same som alternativ 2, men med den forskjell at Bergen kommune eig prosessen i samarbeid med dei andre partane Figuren under gjev ein illustrasjon av desse alternativa 21 : 21 Reklamefinansiering av byromsmøbler i Bergen og omegn v/deloitte kap

212 Det er ulike konsekvensar ved val av dei tre alternativa som kan samanfattast på følgjande måte: Alternativ 1 (berre HFK) Manglande eigarskap frå moglege involverte partar Kommunane vert involvert ved byggesaksbehandling Alternativ 2 (HFK eig, andre deltek) Lettare å koordinere ønskjer og klarere kva plasseringar som skal verte utreda på tvers av eigarskap Toalett, informasjonssøyler og bysyklar kan få ein større plass enn dersom HFK er åleine om å kjøre prosessen Alternativ 3 (Bergen kommune eig, andre deltek) Som alt. 2 Kven som eig prosessen er truleg ikkje avgjerande for resultat så lenge alle partar er aktivt deltakande, og vedtaksprosessar er avklart på forehand Fylkesrådmannen sine vurderingar Prosjektet har gjort geie for inntektspotensialet for reklameflater knytt til Hordaland fylkeskommune sitt direkte driftsansvar innanfor kollektivtransporten, og det er skissert konsekvensar for estetikk og kollektivtrafikkens omdøme. Prosjektet har deretter gjort greie for det samla potensialet for ytingar knytt til reklameflater der reklame kan bidra til opprusting og/eller dagleg vedlikehald som leskur og byromsmøblar og bysyklar og informasjonssøyler. Fleire må nytte kollektivtrafikk i åra som kjem. Heilskapleg visuell profil på leskura der fast plassering og god og synleg informasjon om busstilbodet er inkludert vil vere eit av fleire tiltak for å nå dei overordna vekstmåla. Dersom haldeplassane i tillegg får betre vedlikehald enn i dag vil kollektivkundane oppleve dette som eit forbetra tilbod. Dette kan fylkeskommunen som vegeigar få til utan å innføre reklamefinansierte leskur, men reklamefinansiering vil medverke til at dette skjer raskare. Fylkesrådmannen tilrår derfor at det vert opna for innføring av reklamefinansierte leskur Hordaland, og at dette skjer under føresetnad av at Bergen kommune som vegeigar og ansvarleg for byggesaksbehandling for reklameplasseringar innanfor Bergen kommune og Statens vegvesen som vegeigar for riksvegar gjev sin tilslutning. Omfang og detaljplanlegging og deretter anbodsprosess 36

213 startar etter at alle aktørane har gjennomført tilsvarande prinsippvedtak. Det er sannsynleggjort at ein ved å tillate 500 reklameflater kan få kompenasjon tilsvarande investering og vedlikehald av leskur, eller eit mindre tal leskur mot å ta inn andre byromsmøblar i kompenasjonen. Innføring av reklamefinaniserte leskur vil også frigjere midlar som i dag vert nytta til investeringar i og vedlikehald av leskur. Den årlege verdien av ytingar knytt til 500 reklameflater er rekna til MNOK. Prosjektet har i alle vurderingar av størrelsen av ytingane knytt til 500 reklameflater lagt til grunn at det er mogleg å tillate eit tilsvarande tal reklameflater innanfor fornminnegrensa (50 stk) som i planrapporten frå Fylkesrådmannen legg til grunn at den vidare planprosessen og byggjesaksbehandlinga vil avdekke om dette fortsatt er gjeldande. Eit mindre tal reklameflater innanfor denne grensa vil påverke det totale omfang av ytingar ein får frå reklameoperatøren. Terminalar som i dag ikkje er ein del av vegvedlikehaldet samt bybanestopp vart vurdert som ein del av første prosjektfase der ein såg på kva inntekter reklameplassering kunne gje, og ikkje eventuelt kva ytingar som for eksempel vedlikehald av terminalane og bybanens haldeplassar ein kunne få ved å tillate reklameflater på desse stadane. Terminalane som vart vurdert i første prosjektfase er alle større kollektivterminalar der fylkeskommunen allereie har eit fungerande vedlikehald. For desse terminalane tilrår fylkesrådmannen at moglege reklameflater vert inkludert i anbod for rullande kollektivmateriell. For Bybanens haldeplassar tilrår fylkesrådmannen at reklameflater på desse vert inludert som opsjon i anbod for leskur/byromsmøblar med formål å få vedlikehald av bybanens haldeplassar som yting. For Bybanens haldeplassar tilrår fylkesrådmannen at reklameflatene vert plassert på bakvegg i leskur eller som frittståande modular. Ut frå ei totalvurdering av dei ulike forholda som er vurdert over og der fylkesrådmannen for rullande kollektivmateriell har vektlagt omsynet til konsekvensar for bruk og oppleving av det offentlege rommet samt omsyn til merkevara Skyss, tilrår fylkesrådmannen at det vert innført reklame i kollektivtransporten som følgjer: Anbod leskur/byromsmøblar Følgjande vegmøblar/bymøblar med forvaltningsmodell tenesteyting frå reklameoperatør: Reklamefinansierte leskur langs fylkeskommunale vegar i Bergen kommune og omegn Opsjon reklameplassering på Bybanens haldeplassar med vedlikehald av haldeplassane som yting frå reklameoperatøren o Reklameplassering på bakvegg i leskur eller frittståande modular Saka vert sendt over til Bergen kommune for tilslutnad og avklaringar om reklamefinansierte vegmøblar langs kommunale vegar og eventuelle andre bymøblar Saka vert sendt over til Statens vegvesen for tilslutnad og avklaringar om reklamefinansierte vegmøblar langs riksvegar i Bergen og omegn Eitt anbod for alle plasseringane slik at ein sikrar lik heilskapleg visuell profil for leskura uavhengig av kven som er vegeigar Anbod rullande kollektivmateriell Følgjande flater i utandørsmarknaden med organisasjonsform outsourcing: Buss innvending o Takbogar o Digitale skjermar der dette er lønsamt i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss, vekeplakatar elles Bybanen innvending o Digitale skjermar i kombinasjon med nyheiter og kommunikasjon frå Skyss Hurtigbåt innvendig o Vekeplakatar (på vegg) og digitale skjermar Buss utvendig o Lite bakfelt Terminalar som i dag ikkje er ein del av vegvedlikehaldet 37

214 Fylkeskommunen eig prosessen fram til planarbeidet er gjennomført og godkjent, og kontrakt inngått. Bergen kommune og Statens vegvesen deltar aktivt i utrednings- og anbodsprosessen Moglege plasseringar av reklame vert byggesaksbehandla før anbodsutlysing Den vidare planprosessen og byggjesaksbehandlinga vil avklare reklameplasseringar i Bergen sentrum For anbod knytt til leskur og byromsmøblar tilrår fylkesrådmannen at ein kjem tilbake til korleis fylkeskommunen organiserer arbeidet etter at Bergen kommune og Statens vegvesen har behandla tilsvarande prinsippsak. For anbod knytt til rullande kollektivmateriell er årleg omsetningspotensial for reklameflatene i stipulert til å vere kr 16 MNOK (kr 19 MNOK inkl. vogner byggetrinn 3 Bybanen) 22. Til samanlikning gjev alle flater som er utreda i prosjektet eit årleg omsetningspotensial på kr 26 MNOK (kr 30 MNOK inkl. vogner byggetrinn 3 Bybanen) 23. Årleg omsetningspotensial er i dagens prisar gitt ein etablert reklamemarknad, før provisjon til reklameoperatør og andre kostnader er trekt frå. Over ein 10-års periode kan reklameflatene gje inntekter på MNOK i netto noverdi. Fylkesrådmannen tilrår at Skyss får ansvaret med å organisera reklamesalet for rullande kollektivmateriell gjennom outsourcing, og at det vert kontraktfesta eit redaktøransvar som gjev rett til å fjerna annonsar som kan sjås på som upassande, diskriminerande og liknande. Dei største bussterminalane som er vurdert i prosjektet er lokalisert i Bergen kommune. Reklameinstallasjonar må godkjennast i tråd med lover, forskrifter og reglar, og faste installasjonar (skilt) i Bergen må vere i samsvar med skiltvedtekter for Bergen kommune («Forskrift om vedtekter til Plan- og bygningslovens 93 første ledd bokstav g og 107 første ledd»). Fylkesrådmannen tilrår derfor at reklamefinansiering av rullande kollektivmateriell inkludert reklame på dei største terminalene vert send over til Bergen kommune for uttale. 22 Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering av inntektspotensial v/ Deloitte 23 Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering av inntektspotensial v/ Deloitte s. 5 (årleg omsetningspotensial minus inntekter bybanestopp) 38

215 Reklamefinansiert kollektivtransport Tilleggsvurdering knyttet til organisering av salg av reklameflater innenfor kollektivtransporten i Hordaland Deloitte AS. Bergen, april 2013

216 Innholdsfortegnelse Bakgrunn og mandat Side 2 Oppsummering Side 3 Om de tre markedene størrelse og utvikling Side 4 Reklamesalg i utendørsmarkedet Innsikt i utendørsmarkedet og hvordan eksisterende reklameoperatører er organisert Ressursbehov ved intern organisering Ressursbehov ved outsourcing Konsekvenser for omsetningspotensialet Fordeler og ulemper ved de ulike alternativer for organisering Reklame på nettsider og mobilapplikasjoner Innsikt i markedet for internettannonsering Ressursbehov og konsekvenser ved intern organisering Ressursbehov og konsekvenser ved outsourcing Fordeler og ulemper ved de ulike alternativer for organisering Reklamesalg på trykt materiell Innsikt i markedet for salg av reklameplass på trykt materiell Ressursbehov og konsekvenser ved intern organisering Ressursbehov og konsekvenser ved outsourcing Fordeler og ulemper ved de ulike alternativer for organisering Side 5-17 Side Side

217 Bakgrunn og mandat Bakgrunn og mandat I rapporten «Reklamefinansiert kollektivtransport» levert februar 2013 (heretter omtalt som hovedrapporten) blir det gjort rede for inntektspotensialet i forbindelse med salg av reklame på flater innenfor kollektivtransporten i Hordaland Hovedrapporten behandler alternativer for organisering av reklamesalget på et overordnet nivå. Administrasjonen av salg av reklame på Hordaland fylkeskommune (HFK) sine flater kan i sin helhet settes ut, organiseres internt, eller velge en mellomløsning hvor deler av salget settes ut mens andre deler administreres internt av Skyss Estimatene i hovedrapporten tar utgangspunkt i full outsourcing av reklamesalget. Det påpekes at Skyss kan administrere tiltaket selv, men dette vil kreve betydelig med ressurser og innebærer en større økonomisk risiko Fylkesrådmannen ønsker en tilleggsvurdering knyttet til organisering av tiltaket, hvor det tydeliggjøres hva som kreves av dagens organisasjon dersom dette skulle vært drevet i egen regi, og eventuelle gevinster ved denne organiseringen Denne rapporten er ment som et tillegg til hovedrapporten. For nærmere forklaring av begreper, beskrivelse av markedet og dets aktører osv. henviser vi til hovedrapporten Det er forutsatt at en eventuell intern organisering vil organiseres under/i Skyss Beskrivelse av rapportens innhold Denne rapporten beskriver alternativene for organisering av salg av reklame på flater innenfor kollektivtransporten i Hordaland, og fordeler og ulemper ved disse Vurderingen omfatter både utendørsreklame, nettsider og trykt materiell, samt punkter rundt organisering som tidligere er behandlet i hovedrapporten vil tydeliggjøres Det vil tydeliggjøres hva det vil kreve av Skyss å drive med salg av reklameflater innenfor kollektivtransporten i Hordaland i egen regi. Rapporten vil beskrive overordnet den struktur, kompetanse og ressurser, i form av antall årsverk, dette vil kreve Rapporten tar ikke hensyn til kostnader knyttet til en utvidelse av organisasjonen utover lønnskostnader og direkte lønnsrelaterte kostnader (arbeidsgiveravgift, pensjoner mm.) I hovedrapporten ble det gjort rede for inntektspotensialet ved salg av reklame på flater innenfor kollektivtransporten i Hordaland. For å realisere det fulle inntektspotensial var det forutsatt at salg av reklame på flater innenfor utendørsmarkedet og på nettsider og mobile plattformer ble satt ut til en profesjonell samarbeidspartner. Denne rapporten vil beskrive effekten det vil kunne ha på tidligere leverte estimater dersom intern organisering av tiltaket velges - 2 -

218 Oppsummering HFK/Skyss kan drive reklamesalget tilknyttet kollektivtransporten i Hordaland i egen regi eller sette ut hele eller deler av salget til eksterne aktører Flatene Skyss kan gjøre tilgjengelig for reklamesalg hører hjemme i tre ulike reklamemarkeder, og valg av organisering kan vurderes separat for de tre. Ressursbehov, fordeler og ulemper er derfor beskrevet hver for seg for disse Ressursbehovet ved intern organisering er dimensjonert til å håndtere det totale omsetningspotensialet omtalt i hovedrapporten. Samlet vil intern organisering kreve rundt årsverk, eller en årlig lønnskostnad på MNOK Organisasjonen bygges ut stegvis, og nås ikke omsetningspotensialet vil noe mindre ressurser kreves Nettsider og mobilapplikasjoner Intern organisering vil kreve ressurser tilsvarende ett årsverk i Skyss. Alternativt kan arbeidet settes ut mot en provisjon på rundt 50 prosent av omsetningen Ved høy omsetning vil intern organisering gi noe høyere nettoinntekter til HFK, men de faste medfølgende lønns- og driftskostnadene gir en høyere økonomisk risiko. Dette må veies opp mot den økte kontrollen Skyss får over hva som vises på deres nettsider og mobilapplikasjoner Ved outsourcing får man tilgang til etablerte annonsørrelasjoner og vil raskere kunne nå omsetningspotensialet Utendørsreklame «Utendørsreklame» omfatter all reklame innvendig og utvendig på kollektive transportmidler, terminaler og stoppesteder for Bybanen Gitt at det årlige omsetningspotensialet fra hovedrapporten på MNOK nås, vil intern organisering av salget kreve rundt årsverk, eller en årlig lønnskostnad på MNOK Ved outsourcing av arbeidet vil man betale rundt 8-10 MNOK i provisjon for arbeidet, gitt samme omsetningsnivå. Årlige lønnskostnader ved intern organisering vil dermed alene overstige provisjonen man ville betalt til en reklameoperatør Ved intern organisering vil Skyss i tillegg stå for alle investeringer Flere momenter taler for at outsourcing vil gi høyere inntekter til HFK. Samtidig er den økonomiske risikoen lavere Intern organisering av salget gir Skyss større fleksibilitet knyttet til når man selv ønsker å benytte flatene til egen kommunikasjon. Det vil imidlertid trolig ta lengre tid å bygge opp og kreve mye ressurser Trykt materiell Omfatter Skyss sine rutehefter, brosjyrer, billetter og Skysskort Det begrensede opplaget kan gjøre det vanskelig å finne en god samarbeidspartner slik at Skyss trolig vil måtte løse salgsoppgavene internt Uansett valg av organisering vil det være stor usikkerhet knyttet til omsetningen og lønnsomheten av dette initiativet

219 MNOK Skyss sine flater hører hjemme i tre ulike reklamemarkeder, og valg av organisering kan vurderes separat for de tre Utendørsreklame «Utendørsreklame» omfatter all reklame i det offentlige rom, inkludert innvendig og utvendig på kollektive transportmidler. I denne rapporten omfatter det alle Skyss sine flater utenom reklame på nettsider, mobile plattformer og trykt materiell Det totale utendørsmarkedet er estimert til rundt 580 millioner kroner i 2012, opp 2,2 prosent fra året før, og utgjør mellom fire og fem prosent av det totale reklamemarkedet Markedet i Norge er dominert av to store aktører, Clear Channel og JCDecaux, som tilsammen kontrollerer bortimot hele markedet Nettsider og mobilapplikasjoner I 2012 er merkevare og rubrikkannonsering forventet å omsette for rundt 2,5 milliarder i Norge. Internett er den raskest voksende reklamekanalen, med en vekst på åtte prosent i Veksten er et resultat av vridningen mot digitale informasjons- og mediekanaler Det forventes videre vekst i dette markedet og trolig vil mye av veksten skje for formater tilpasset mobile enheter Markedet er under sterk utvikling og fremstår som fragmentert, med mange store og små aktører Trykte kataloger og materiell Denne reklamekanalen inkluderer det Skyss har av rutehefter, brosjyrer, billetter og Skysskort Internett Kataloger Utendørs Figur 1 Omsetningsutvikling for de tre aktuelle reklamemarkedene fra 2004 til Kilde: IRM/medianorge 2012 Omsetningen for trykte kataloger er redusert med 85 prosent siden 2004, og denne utviklingen er forventet å fortsette Markedet er svært fragmentert med mange små aktører, og med større grad av direkte kontakt mellom annonsører og utgivere. Ofte tilbys denne tjenesten som et supplement til andre tjenester, men grunnet nedgangen i markedet har en rekke aktører gått bort fra å tilby denne type tjenester I mange tilfeller er det utgiver selv som står for salget av eventuell reklameplass - 4 -

220 Reklame i utendørsmarkedet På følgende sider gis det først en oversikt over hvordan reklame i utendørsmarkedet selges, hvem de viktigste aktørene er, hvilke oppgaver en formidler av utendørsreklame i kollektivtrafikken har, og hvordan de store reklameoperatørene i dag er organisert. Deretter beskrives organisasjonen og kompetansen som kreves for å drive reklamesalg tilknyttet kollektivtrafikken i Hordaland, både ved intern organisering og outsourcing, samt konsekvensene valget vil få for omsetningen. Avslutningsvis beskrives fordeler og ulemper med henholdsvis intern organisering og outsourcing av tiltaket - 5 -

221 Annonsører Skyss / Andre rettighetshavere Markedet for utendørsreklame Hvordan selges reklame? Utendørsreklame selges ved at annonsører betaler en medieleie for å vise reklame på bestemte lokasjoner over en gitt tidsperiode. Flere lokasjoner blir ofte solgt i pakker på ulikt geografisk nivå, for eksempel plakater på alle busser i Oslo, eller Eurosize/Adshel* i Oslo og Trondheim. Involverte parter og sentrale aktører i kjøpsprosessen er illustrert i figur 2 Det er store, nasjonale annonsører som er de største kjøperne av utendørsreklame. De fleste bruker mediebyråer til planlegging og kjøp, og kjøper ofte kortere kampanjer som blir distribuert i stor skala, gjerne over hele landet Mindre, lokale annonsører går sjeldnere gjennom mediebyrå, og står for en mindre del av den totale omsetningen i markedet. De kjøper typisk færre reklameflater, men velger ofte lengre kampanjeperioder enn nasjonale annonsører I de fleste større byer selges utendørsreklame gjennom såkalte reklameoperatører. De kan administrere hele salgsprosessen fra kontakt og oppfølging av annonsører til koordinering av tilgjengelige reklameflater. De står også for det praktiske arbeidet med produksjon og montering av reklameprodukter Viktige markedsaktører Innen formidling av utendørsreklame er markedet dominert av reklameoperatørene Clear Channel og JCDecaux, som sammen kontrollerer bortimot hele markedet. De opererer i hovedsak i de største norske byene, samt for store kollektivselskap, flyplasser og lignende Foruten de to store aktørene finnes et par små nisjeaktører som opererer i segment Clear Channel og JCDecaux ikke prioriterer. Opp mot kollektivtrafikken selger selskapet Reklameservice reklameflater i hovedsak på ferger, hurtigbåter og regionflyplasser langs kysten på Vestlandet. De henvender seg også i større grad til lokale og regionale annonsører Mediebyrå Reklameoperatører Noen mindre kollektivadministrasjonsselskap har valgt å håndtere salget av utendørsreklame internt. De er da selv kontaktpunktet for annonsører og mediebyrå, og administrerer montering og fjerning av reklameprodukter enten gjennom egne ansatte eller innleid personell Figur 2 Oversikt over kjøpsprosessen og aktuelle aktører i markedet for utendørsreklame. Oversikten er ikke uttømmende * Se hovedrapport for nærmere beskrivelse

222 Verdikjeden for en formidler av reklameflater i «utendørsmarkedet» Salg og markedsarbeid Produksjon Montering og drift Forretningsutvikling Kundeoppfølging Utvikle nye produkter og tjenester (eks. nye steder å plassere reklame) Utvikle nye reklamekonsepter (eks. digitale skjermer) Salg/formidling av reklameflatene opp mot annonsører og reklamebyrå Prosjektoppfølging, både koordinering og kunderelatert ansvar Koordinere produksjon av plakater, folie, etc. Grafisk og digital design Bygge og installere reklamebærere Montering av reklame innvendig og utvendig på transportmidler, og på terminaler Koordinering og oppfølging av driftsoperatører Fakturering Oppfølging av kunder Måling av effekt og lønnsomhet av plasseringer Planlegging og analyse for å maksimere inntekter fra ulike reklameflater Vedlikehold av utendørs installasjoner Vedlikehold og drift av digitale skjermer Ledelse og støttefunksjoner (IT, HR, Økonomi) Figuren over illustrerer sentrale aktiviteter og oppgaver en formidler av reklameflater i kollektivtrafikken må håndtere Dersom Skyss velger å organisere salget internt vil de selv være ansvarlig for å utføre eller koordinere disse aktivitetene. Alternativet er å sette salget, og dermed mesteparten av arbeidet, ut til en profesjonell reklameoperatør mot en andel av omsetningen De påfølgende sidene gir en oversikt over hvordan de to store reklameoperatørene Clear Channel og JCDecaux har organisert seg for å løse disse oppgavene, samt på hvilke områder de i dag formidler reklameflater

223 JCDecaux størrelse og organisering Størrelse Inntekter i 2011: 315 MNOK Størrelse og utbredelse Antall ansatte per januar 2013: 90 personer JCDecaux formidler reklame følgende steder Kollektivtransport: Avtale om reklame på NSB sine stasjoner og holdeplasser i Norge. Etter nylig å ha tapt avtalen med Sporveis-annonsene i Oslo har de per i dag ingen andre reklameflater innen kollektivtransporten Reklamefinansierte byromsmøbler i 16 norske byer Byromsreklame i 42 av landets kommuner Reklame på Oslo Sentralstasjon Reklame på flyplassene i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Haugesund, Stavanger og Kristiansand Reklame i og i tilknytning til Flytoget til Oslo Lufthavn Analog og digital reklame på ca. 50 kjøpesentre Salg og marked 28 personer Etablering og forretningsutvikling 2 personer Organisering Administrerende direktør Administrasjon 9 personer Figur 4 Skisse av hvordan JCDecaux er organisert. Kilde: jcdecaux.no Ledelsen i JCDecaux består av administrerende direktør, markedssjef, CFO (økonomidirektør), teknisk sjef, etableringssjef og salgsdirektør Teknikk/Drift 50 personer Under salg og marked sitter selgere ansvarlig for ulike områder, markedsmedarbeidere, prosjektledere og grafiske designere Etableringsfunksjonen forvalter selskapets konsesjonsgivere, jobber opp nye reklamekonsesjoner, utvikler nye konsepter og utarbeider tilbud/anbud til nye oppdragsgivere Administrasjonen inneholder støttefunksjoner innen økonomi regnskap, kontordrift og IT Teknikk-avdelingen består av driftssjefene for ulike områder, ansvarlige for produksjon, lager og teknikk, samt de som utfører montering og vedlikehold av installasjoner. Mesteparten av driftsoperasjonene utføres med egne ansatte - 8 -

224 Clear Channel størrelse og organisering Størrelse Inntekter i 2011: 300 MNOK Størrelse og utbredelse Antall ansatte per januar 2013: 134 Clear Channel formidler reklame følgende steder Kollektivtransport: Har avtale med administrasjonsselskapene i Oslo og Akershus (både buss, trikk og t-bane), Trondheim, Stavanger, Tromsø, Østfold, Vestfold, Agder og Møre Reklamefinansierte byromsmøbler i 25 norske byer Byromsreklame i 74 av landets kommuner Reklame på Oslo Lufthavn Gardermoen Bysykler i Oslo, Trondheim og Drammen På kjøpesentre og i butikker i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger med omegn Konseptplasseringer og utdeling av vareprøver i tilknytning til butikker og arrangementer Mobile reklameflater plassert på tilhengere som trafikkerer et ønsket område Salg og marked 47 personer Etablering og forretningsutvikling 9 personer Organisering Administrerende direktør Administrasjon 8 personer Drift og bysykkel 69 personer Figur 5 Skisse av hvordan Clear Channel er organisert. Kilde: clearchannel.no Ledelsen i CC består av administrerende direktør, etableringog driftsdirektør, driftsdirektør, salgs- og markedsdirektør, økonomidirektør og logistikkansvarlig (inventory manager) Salg og marked står for all annonsør- og kunderettet aktivitet, med selgere og kundeansvarlige for ulike produktområder, samt ressurser innen produksjon, grafisk design, analyse og planlegging Etablering og forretningsutvikling driver både med utvikling av nye reklamekonsept og etablering av virksomhet på nye steder og områder Administrasjonen inneholder støttefunksjoner innen økonomi, regnskap, IT og HR Driftsavdelingen administrerer produksjon, lager, vedlikehold og montasje, samt utfører vedlikehold, montasje og andre praktiske oppgaver - 9 -

225 Å drive salg av reklame på utendørsflater innenfor kollektivtrafikken i Hordaland vil kreve omkring årsverk dersom det skal løses internt i Skyss Ledelse 1 årsverk Forretningsutvikling 1 årsverk Salg og marked 7 årsverk Økonomi/IT 1-2 årsverk Drift/teknisk avdeling 3 årsverk Montering 3 årsverk Figur 6 Illustrerer organisasjonen vi anslår Skyss behøver for å drive reklamesalg på utendørsflater knyttet til kollektivtrafikken i Hordaland. Organisasjonen er dimensjonert for å oppnå en omsetning opp mot det beregnede omsetningspotensialet omtalt i hovedrapporten Ved salg i egen regi vil Skyss måtte fylle de rollene reklameoperatører gjør for andre større kollektivadministrasjonsselskap, som beskrevet på foregående sider Figuren over illustrerer organisasjonen vi anslår Skyss behøver for å drive reklamesalg på utendørsflater tilknyttet kollektivtrafikken i Hordaland Etter at salget og organisasjonen er etablert er ressursbehovet grovt estimert til årsverk, eller en årlig lønnskostnad* på MNOK Dette ressursbehovet er dimensjonert til en omsetning opp mot det totale potensialet beregnet i hovedrapporten (selv om vi i hovedrapporten har påpekt utfordringene ved å nå et slikt omsetningsnivå på egenhånd) På de påfølgende sidene gis en detaljert oversikt over arbeidsoppgaver, nødvendig kompetanse og ressurskrav for hver av de seks områdene i figuren over Organisasjonen vil måtte bygges ut stegvis. I en oppstartsfase vil de ansatte kunne ha bredere roller som vil kunne spenne over flere funksjonsområder Nås ikke potensialet beregnet i hovedrapporten vil behovet for ressurser reduseres Ved intern organisering vil Skyss måtte stå for alle investeringer tilknyttet reklamesalget, eksempelvis investering i reklamebærere og digitale skjermer** * Et årsverk koster i følge Skyss i snitt kr. Dette inkluderer lønnskostnader og direkte lønnsrelaterte kostnader (arbeidsgiveravgift, pensjoner mm.) ** Se hovedrapport for mer informasjon

226 Ressursbehov ved intern organisering ledelse og forretningsutvikling Ledelse Ledelse Salg og marked Økonomi/IT Drift/teknisk avdeling Montering Forretningsutvikling Forretningsutvikling Salg og marked Økonomi/IT Drift/teknisk avdeling Montering Ledelse Aktuelle stillinger: Overordnet ansvarlig for reklamesalg i Skyss Arbeidsoppgaver: Dersom Skyss skal starte opp med reklamesalg innen kollektivtransporten på egenhånd vil det kreve betydelig ledelseskapasitet. Det bør dedikeres egne lederressurser til dette formålet, og man må vurdere om denne skal rapportere til en eksisterende avdeling eller skilles ut som en egen enhet i Skyss. Lederen vil være ansvarlig for å etablere og bygge opp både den nødvendige organisasjonen og omsetningen fra reklamesalget Nødvendig kompetanse: Stillingen krever ledelseskompetanse, og personen bør helst ha god kunnskap om medie- og reklamebransjen, og om oppbygging av en salgsorganisasjon. God kjennskap til markedet for utendørsreklame er også en fordel. Spesielt etableringsfasen vil kreve mye av en leder for dette området Aktuelle stillinger: Forretningsutvikler Arbeidsoppgaver: Å jobbe med utvikling av nye konsepter og produkter er avgjørende for å kunne hevde seg i den harde konkurransen om annonsørene, og er noe eksisterende aktører prioriterer ressursbruk på. Ved egen organisering må Skyss selv utvikle løsninger og reklamekonsepter, og det vil fremover være et stort fokus på utvikling av digitale produkter. Ansvarlig for forretningsutvikling vil jobbe tett sammen med leder for å utvikle produkter og tjenester Nødvendig kompetanse: Det kreves kompetanse i idé- og konseptutvikling, samt kunnskap om media- og reklamebransjen generelt. Grunnet det store fokuset på digital innovasjon i bransjen bør vedkommende inneha både teknisk og digital kompetanse, i tillegg til analytiske og kreative evner Antall årsverk: 1 Forretningsutvikling Antall årsverk:

227 Ressursbehov ved intern organisering salg og marked Salg og marked Aktuelle stillinger: Salgssjef, selgere og kundeansvarlige, markedssjef, prosjektleder, grafisk designer, produksjonskoordinator, analytiker/planlegger Arbeidsoppgaver: Markedsfunksjonen utvikler produkter og fungerer som prosjektledere på tvers av organisasjonen gjennom hele verdikjeden. Planlegging og optimalisering av produktportefølje er også en oppgave som typisk vil ligge her. Selve produksjonen av reklameprodukter vil skje eksternt, men det kreves en del ressurser til koordinering mellom eksempelvis annonsører, grafikere og trykkerier. Salg vil jobbe med direkte salg, og bygge langsiktige relasjoner med de største kundene. Spesielt vil samarbeid med store reklamebyrå og annonsører kreve mye ressurser Nødvendig kompetanse: De fleste av stillingene innenfor salg og marked forutsetter høyere eller spesialisert utdannelse. Vanligvis vil ansatte innenfor salg og marked ha høyere utdanning innen økonomi eller markedsføring/media, mens designere, ansvarlige for digitale flater og andre har spesialiseringer innenfor sine fagområder. Erfaring fra mediebransjen og relevant analyse- og salgsarbeid vil være en klar fordel Forretningsutvikling Salg og marked Antall årsverk: 7* Markedssjef (1) Prosjektleder (1) Ledelse Økonomi/IT Drift/teknisk avdeling Produksjonskoordinator (0,5) kan kombineres med rollen innen grafisk design Grafisk design (0,5) kan kombineres med rollen som produksjonskoordinator Analytiker/planlegger til å planlegge og optimalisere portefølje (1) Salgssjef (1) vil trolig også måtte drive direkte salgsarbeid Montering Selgere (2) behovet for selgere avhenger av hvor mange kanaler man åpner for salg og ambisjonsnivået for omsetning. Ønsker man raskt å oppnå et høyt salg må tilstrekkelig ressurser med salgserfaring dedikeres til salgsarbeid, herunder relasjons- og nettverksbygging innenfor bransjen * I en oppstartsfase vil de ansatte kunne ha bredere roller som vil kunne spenne over flere funksjonsområder

228 Ressursbehov ved intern organisering økonomi/it og drift Ledelse Ledelse Salg og marked Økonomi/IT Drift/teknisk avdeling Montering Forretningsutvikling Forretningsutvikling Salg og marked Økonomi/IT Drift/teknisk avdeling Montering Aktuelle stillinger: Controller/økonomimedarbeider, IT Arbeidsoppgaver: Skyss og HFK har allerede ressurser innenfor økonomi, IT og HR. Dersom reklamesalget skal håndteres internt kan store deler av de administrative oppgavene trolig legges inn under disse avdelingene, men det vil kreve noe ekstra ressurser å håndtere bestillingssystemer, fakturering og nye IT løsninger Nødvendig kompetanse: Controller/økonomimedarbeider trenger grunnleggende utdanning/erfaring innen økonomi og regnskap. For IT-ressursen er det en fordel om de har kjennskap til de nødvendige systemene, spesielt innenfor digitale skjermer Antall årsverk: 1-2 IT/digitalt ansvarlig (0,5) Økonomi/IT Controller/økonomimedarbeider(1) I hvilken grad disse ressursene er tilgjengelig i HFK/Skyss i dag bør utredes nærmere ved en eventuell beslutning om intern organisering Aktuelle stillinger: Driftsleder, service- og vedlikeholdsansvarlig, lager- og distribusjonsmedarbeider/monteringskoordinator Arbeidsoppgaver: Ved salg av reklame på terminaler og bybanestopp må reklamebærere installeres, vedlikeholdes og repareres ved behov. Velges digitale løsninger for reklamevisning må både hardware og software driftes og vedlikeholdes. Det vil og være behov for noe administrasjon knyttet til planlegging og koordinering av montering av reklame. Montering er underlagt drift/ teknisk avdeling, men er i vår fremstilling skilt ut som en egen «enhet» på organisasjonskartet for bedre å kunne illustrere kompetanse og ressursbehov Nødvendig kompetanse: Driftspersonellet trenger teknisk kompetanse, hvorav minst én bør ha elektrikerfagbrev. Etter hvert som digitale skjermer blir mer utbredt vil man behøve personer med teknisk kompetanse til drift av disse Antall årsverk: 3 Driftsleder(1) Drift/teknisk avdeling Lager og distribusjonsansvarlig/monteringskoordinator (1) Service- og vedlikeholdsansvarlig (1)

229 Ressursbehov ved intern organisering montering Ledelse Forretningsutvikling Salg og marked Økonomi/IT Drift/teknisk avdeling Montering Montering Aktuelle stillinger: Montører (deltidsansatte) Arbeidsoppgaver: Montere reklame på reklameflatene Skyss gjør disponible. Det kan både være foliering utvendig på buss og Bybanen, oppheng av plakater innvendig i transportmidler og bytte av plakater i frittstående reklamebærere Nødvendig kompetanse: Arbeidet med å montere reklame i/utenpå transportmidler foregår primært når disse er parkert, dvs. på nattestid gjennom hele uken og i tidsrommet Montering av reklame på faste installasjoner gjøres også ofte på kvelds-/nattestid når det er få mennesker. I følge Clear Channels egen stillingsannonse etter montører kreves det ingen spesielle forhåndskunnskaper, men forutsetter at du er «i fysisk god form, arbeidsvillig, nøyaktig og litt fingernem». Siden arbeidsmengden varierer er det vanlig å benytte fleksible deltidsarbeidere som kan ringes opp ved behov og stille opp på relativt kort varsel. Oppdragene kan derfor passe godt for eksempelvis studenter Antall årsverk: 3 Disse tre årsverk vil måtte fylles av fleksible deltidsansatte

230 Ressursbehov ved outsourcing til reklameoperatører Oppgaver håndtert av reklameoperatør Velger Skyss å samarbeide med en/flere reklameoperatør(er), vil reklameflatene som stilles til disposisjon bli innlemmet i reklameoperatørens portefølje og selges sammen med andre reklameflater de er formidlere av Reklameoperatøren vil kunne håndtere alle oppgavene beskrevet på de foregående sidene, fra salgsarbeid, koordinering og administrasjon til montering og fjerning av reklame og vedlikehold av reklamebærere. Skyss vil også dra fordel av reklameoperatørens etablerte produktutvikling- og innovasjonsteam Reklameoperatøren vil måtte etablere en driftsorganisasjon i Bergen, men mye av salget og administrasjonen vil trolig foregå fra selskapets hovedkontor Den daglige driften vil hovedsakelig bli koordinert direkte mellom reklameoperatør og operatørene av buss, Bybane og hurtigbåter (se hovedrapport for nærmere beskrivelse av dette) Nødvendige ressurser i Skyss Ved å samarbeide med reklameoperatører vil Skyss være lite involvert i det daglige salgs- og driftsarbeidet. Noe ressurser vil det likevel kreve i ulike deler av prosessen Anbudsrunde Ved valg av reklameoperatør(er) ligger det en potensielt omfattende anbudsprosess bak, som Skyss vil være ansvarlig for å gjennomføre. Vi antar at dette håndteres av dagens organisasjon Oppstartsfase Før oppstart må ressursbehov avdekkes og arbeids- og ansvarsfordeling mellom involverte parter (eksempelvis mellom bussoperatør og reklameoperatør) fastsettes. Her må trolig Skyss delta i en koordineringsrolle Etter etablert drift Ved full outsourcing vil Skyss være lite involvert i den daglige driften av reklamesalget. Det vil likevel være behov for en kontaktperson til å håndtere situasjoner reklameoperatør og driftsoperatørene ikke kan håndtere direkte. Vi antar at dette håndteres av dagens organisasjon

231 Konsekvenser for omsetningspotensialet ved intern organisering av reklamesalget knyttet til utendørsmarkedet MNOK Estimatene for omsetningspotensialet i hovedrapporten er basert på at Skyss setter ut hele reklamesalget til en profesjonell reklameoperatør MNOK 8-10 MNOK Ved outsourcing til etablerte aktører sikrer Skyss seg tilgang til deres etablerte nettverk. Dette vil bidra til at omsetningen raskere vil etablere seg på et høyt nivå Lønnskostnader * ved intern organisering Årlig omsetningspotensial i utendørsmarkedet Provisjon til reklameoperatør ved outsourcing I hovedrapporten ble dagens årlige omsetningspotensial i utendørsmarkedet beregnet til mellom 25 og 26 MNOK Erfaringsmessig vil en reklameoperatør ta prosent i provisjon. Skyss vil da sitte igjen med rundt MNOK i nettoinntekter årlig Årlige lønnskostnader* ved intern organisering vil ligge på MNOK årlig (16-17 årsverk à ). Selv om Skyss hadde klart å nå den estimerte omsetningen til en profesjonell reklameoperatør, vil lønnskostnadene alene overstige provisjonen til en reklameoperatør Ved intern organisering vil Skyss i tillegg måtte stå for alle investeringer tilknyttet reklamesalget, eksempelvis investering i reklamebærere og digitale skjermer** Dersom intern organisering velges må Skyss bygge opp både kompetanse og posisjon som selger av reklameflater fra grunnen av Det er klare stordriftsfordeler i dette markedet og risikoen er høy for at Skyss ikke kan oppnå tilsvarende omsetning sammenlignet med en ekstern leverandør Andre mindre kollektivadministrasjonsselskap som i dag selger reklameflater selv, tjener lite penger på det i henhold til informasjon disse aktørene selv har gitt. Det kan forklares med at de administrerer mindre folkerike områder og grunnet ressursbegrensninger blir det heller ikke prioritert Prestasjonsbasert lønn er et sentralt virkemiddel for at selgere skal prioritere direkte salgsarbeid. Per i dag er ikke slik avlønning vanlig praksis i HFK, noe som gjør det mer utfordrende å nå salgsmålene man setter seg *Et årsverk koster i følge Skyss i snitt kr. Dette inkluderer lønnskostnader og direkte lønnsrelaterte kostnader (arbeidsgiveravgift, pensjoner mm.) ** Se hovedrapport for mer informasjon