Arkitektur og pedagogikk hånd i hånd
|
|
- Frøydis Hjelle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Konferansen Barn og Rom, 2015 Arkitektur og pedagogikk hånd i hånd Trondheim Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? om betydning av koherens mellom planlegging og etablering av nye typer barnehagebygg - Førstelektorer i pedagogikk v/hioa Randi Evenstad og Aslaug Andreassen Becher
2 ArAkkel NBF på bakgrunn av Fou- prosjekt, HiOA: Rom for en ny barnehage- intensjoner og realisering Delprosjekt v/barnehagelærerutdanningen - avdelingsovergripende prosjekt ved HiOA : «Barnehagebygg- materialitet og læring» - Case studie med fokus på prosesser fra planlegging Nl etablering i tre nye base- og sonebarnehager i tre bydeler i Oslo - En Oerde bydel: Fokusgruppemøter med pedagoger i fire nyetablerte barnehager, fokus på etableringsprosessen
3 Forskningsspørsmål: Hvilke intensjoner hadde de ansvarlige planleggerne (arkitekter og ansa4e i bydel og kommune) med u:ormingen av de nye barnehagebyggene og hvordan ble de ta4 i bruk? Hvordan ble barnehagens ledere og personalet involvert og informert når de skulle overta det nye bygget og Hvordan foregikk oppstarten av den nye barnehagehverdagen?
4 Kontekst: Barnehagefelt i endring Nye bygningstypologier: fra avdelinger Nl baser og soner KraTig utbygging Større barnehager Storbysamarbeidet (8 største bykommuner) Ny rammeplan for barnehagen Syn på barn Flere småbarn Barnehagen en pedagogisk insntusjon del av utdanningssystemet Omstrukturering av lederfunksjoner fra styrer Nl enhetsledere og fagledere
5 Åpnere og mer fleksible barnehagebygg? «Det blir mer og mer vanlig å gi pedagogen større å u:orme miljøet ved at det bygges åpne lokaler som kan avgrenses av hyller og fly4bare veggskjermer, heller enn å dele lokalene opp med faste vegger. De4e er en utvikling som gir muligheter for fleksibilitet i miljøu:ormingen. Inndelingen av ak@vitetsområder og funksjonsområder kan bli gjenstand for endringer e4er som førskolelæreren gjør erfaringer.»
6 NyliberalisAsk arkitektur eller pedagogiske ideer om barnehagebygg? Skepsis i media hzp:// for- billige- basebarnehager hzp:// beste html Skepsis i forskning (Kjørholt og Tingstad) hzp://
7 Begrepsforvirring eller avklaring? - typologier; begreper og modeller : avdelinger- baser- soner Soneorganisering Randi Evenstad, HiOA, fellesforelsening 3 helnd jan
8 Metode- kvalitaav Alnærming For å synligjøre prosesser der barnehagebygg udormes med ny typologi Datainnsamling : - Møtereferater planleggingsprosessen i tre bydeler - Plantegninger - Gåturer sammen med styrer og arkitekter - Fotodokumentasjon og samtaler om innredning - Intervjuer med to arkitekter, en enhetsleder m ansvar for planlegging i bydelen, fire fagleder/styrere - Fokusgruppesamtaler (pedledere og styrere) over halvannet år i en Oerde bydel - Studiebesøk i flere norske byer og europeiske byer (samtaler og foto)
9 Teorier, begreper og perspekaver Det er et tez forhold mellom materielle/fysiske strukturer og menneskers handlinger (Latour actor network theory, posthumane perspeknver, folkeminne / kulturforskning) Materialitet/bygget ses ikke som sta@sk, men foranderlig og i samspill med de sosiale praksiser som skapes og gjenskapes gjennom daglige ak@viteter (Røe &Vestby,2013) Sosiokulturell og relasjonell stedsteori (Røe og Vestby,2013) Sammenhenger mellom arkitektur, fysisk miljø og pedagogisk innhold Organisasjonsteori fysisk miljø som aktør i organisasjoner (Hatch,2001) Arkitekturteori (Latour inspirert) (Kirkeby, 2006)
10 Teorier, begreper og perspekaver Affordances (Gibson, 1979): fanger dialeknkken mellom hvilke muligheter fysiske omgivelser kan Nlby og hvordan disse blir oppfazet Koherens (Grossman m.fl 2008; Hammersness 2006; Heggen og Raaen 2014): konseptuelt og strukturelt. Brukes bl.a. i utdanningsforskning for å se ezer menings sammenhenger mellom teori og praksis, mellom utdanning og yrke Ses som forutsetninger for mestring og meningsskaping i profesjonskvalifisering Manglende koherens svekker studenters læringsprosesser og utdanningens relevans
11 Praksiser som har inspirert vårt prosjekt - engelske barnehager - belgiske barnehager - barnehager i Trondheim
12 Analyse Intervjuer og fokusgruppesamtaler om prosesser i etablering av de nye byggene er analysert i lys av et sosiokulturelt og relasjonelt stedsbegrep (Doreen Massey). Barnehagebygget ses ikke som sta@sk, men foranderlig og i samspill med de sosiale praksiser som skapes og gjenskapes gjennom daglige ak@viteter (Røe &Vestby,2013) Ut fra materialet har vi idennfisert og temansert relevante aspekter, mønstre og variasjoner i materialet
13 Noen funn: A. Planlegging og intensjoner Hoved premissleverandør: Funksjons- og arealprogram for kommunale barnehager (Oslo kommune, 2007): - Nybygg og større ombygginger skal ha base- el soneorganisering - Videreføring av storbysamarbeidets prosjekt «Det nye barnehagebygget» som anbefaler baseorganisering av bygget - Oslo kommune skiller mellom base- og soneorganisering av byggene - Sentralisering av barnehageutbygging: fra planlegging i bydelen Nl enhetsbarnehager i 2009
14 Planlegging og intensjoner forts. TeZ samarbeid mellom arkitekter og bydelens representanter, som var erfarne barnehagelærere/ledere Bydelsadm.,Verneombud, bydelsoverlege og fagforening: arbeidsmiljø og helse En prosess preget av gjensidighet ifølge arkitekter og bydelsrepresentant «Prosessen var som å kaste ball, ideene moduleres og endres i en gjensidig prosess om u:orming av bygningen, innenfor vedta4e økonomiske og poli@ske rammer» (ark1)
15 Planlegging og intensjoner forts. Barnehagebygget skulle fremme lek, læring og omsorg, med barnas interesser og medvirkning i fokus. Mer udordrende og variert fysisk miljø. «Vi ville bort fra selvdrevne avdelinger med mi4 og di4 og dine barn og mine barn. Vi ville bort fra isolerte avdelinger i trange rom med mye bordak@viteter. Vi ønsket kroppslig lek og mer variasjon i innredning, materiell, lek og ak@viteter. Det fysiske miljøet i barnehagen skulle bli mer u:ordrende og variert for de største, og småbarna skulle få mer tumleplass» (enhetsleder/bydelen) «Vi hadde store drømmer på vegne av barna, men vi var og oppta4 av trygghet og omsorg» (enhetsleder/bydelen) Nye planløsninger ble sez på som et virkemiddel for å realisere pedagogiske ideer. Verkstedspedagogikk og Rommet som den 3. pedagog var nevnt som inspirasjon
16 Planlegging og intensjoner forts. De nye byggene var planlagt med stort engasjement og ønske om å skape gode barnehager: «Den nye måten å tenke på ga veldig mye å u:orme bygg på en annen måte, som jeg syntes var inspirerende, og som vi håpa kunne en annen type barnehagehverdag». (arkitekt 1)
17 I hvor stor grad fant vi sammenheng (koherens) mellom de involverte i planleggingsfasen - Stor grad av konseptuell og strukturell koherens imellom de som var involvert i planleggingsfasen - Involverte parter opplevde samarbeidet som meningsfylt og delte ideer, tanker og visjoner for innhold og udorming av de nye barnehagene
18 Funn B: Oppstart og etablering Involvering av fagleder/styrere ezer at bygningstypologi var bestemt og byggingen var i gang Case 1. Deltok på byggemøter, men hadde problem med å forstå tegninger og modeller, derfor vanskelig å påvirke: Rammene og alt mulig sånt på bygget, var jo sa4 da jeg kom inn i prosessen. Jeg fikk ore mye tegninger som var ferdig tegnet ( ) Og vi har jo kommet med ønsker og ha4 møter i byggeprosessen om hvordan vi skal (..) Så vi har vært involvert i det, men ikke sånn se4 i planleggingen, for det var jo Omsorgsbygg som hadde bestemt hvordan det skulle se ut, hvordan det skulle være, og hvor det skulle ligge, ikke sant ( ) Og så er det en treningssak det er jo vanskelig å si4e og se på en tegning og tenke seg hvordan det blir i praksis. Den visualiseringsprosssen der er vanskelig. Og så tror man skal være sånn og sånn, og så blir det annerledes i praksis. Og det har jo denne prosessen handlet veldig mye om å fungere i praksis. Og da ja da finner man løsninger. Og de løsningene hadde man sikkert ikke se4 før man kom opp i det problemet heller. (Styrer 1, 2011)
19 Forts. B: Oppstart og etablering Case.2 En opplevde å få reell innflytelse hadde flyzet Nl Oslo for å starte basebh og var inspirert av Reggio Emilia pedagogikken gjennom barnehagelærerutdanningen. Jeg følte at arkitektene var veldig å si hva dem hadde tenkt underveis, sånn at jeg kunne ta med det når vi planla for eksempel kjøkken med benk å stå på..hvor vi kunne planlegge at okey her skal vi en benk. Så det syntes jeg var veldig Til slu4 fikk vi jo være med på sånne byggemøter og (.), det var li4 av en prosess å få lov. Til slu4 kjøpte dem meg. Jeg kom ned der så ore og blanda meg. Jeg tror dem syntes at jeg blanda meg li4 for mye..men for meg var det helt avgjørende (styrer)
20 Forts. B: Oppstart og etablering Eks 3. En styrer/fagleder ble ansaz rez før åpning, og enhetsleder maktet ikke å kommunisere intensjonene med bygget «Man må selge de4e styrer, personal og foreldre som ikke har noe ideene, det er nødvendig med en «ildsjel» på huset. Hadde jeg vært styrer den gangen kunne jeg fulgt opp på en annen måte» (Enhetsleder i bydelen)
21 HekAsk oppstart - Uferdige bygg, midlerndig drit - Personalet ansaz rez før åpning: - Assistenter en plandag, Pedledere en uke ( monterte møblene selv) - Flere pedledere på disp. - Eks 100 barn på tre dager, % minoritetsbakgrunn - byggene ble ikke taz i bruk slik de var planlagt - usikre ansaze med erfaring fra avdelingsbarnehager - ukjente begreper og bygningstypologier (begrepsforvirring) - felles begreper lezet kommunikasjon og bruken av byggene (fokusgruppemøter, veiledning m arkitekt*)
22 Lite Veiledning og støye Lite veiledning, dialog, oppfølging og støze fra bydelen KriNske vinklinger i media ble opplevd som belastende, skepnske foreldre og ansaze Påkostede bygg medførte krinkk fra andre barnehager i eldre bygg
23 Tradisjonell innredning Lite igjen av ideen om et mangfoldig og rikere fysisk miljø eller verkstedpedagogikk og «rommet som den tredje pedagog» Tradisjonell innredning (m ez unntak) Samme barnehage m ulik ledelse: «Bygget jobber mot oss» (lav konseptuell koherens) «Jeg elsker de4e bygget» (stor grad konseptuell koherens) se4 inn to bilder
24 Samme rom.
25 Ledererfaringer (fagledere/styrere) Udordringer Mer krevende å lede base og sone barnehager Krever struktur og kompetanse i personalet Krever god informasjonsflyt Krever bevisst fokus og tydelig fysisk miljøet Behov for kompetanseutvikling og veiledning PosNv erfaring Oppnår en mer synlig og transparent pedagogikk Bedre utnyzelse av faglig kompetanse i personalet Barna glede av nye relasjoner Personalet mer samarbeidende i en mer helhetlig organisasjon OBS: Ingen ville Nlbake Nl avdelinger
26 Hovedresultater - oppsummerende Vi fant lite konseptuell og strukturell koherens mellom planlegging av byggene og etablering av den pedagogiske hverdagen og innholdet i de nye byggene Barnehagelærere trenger å forstå byggets organisering for å kunne medvirke i planlegging og realisere bruken av bygget opnmalt Det kan være behov for veiledning i bruk av bygg En undervurdering av konsekvensene av det arkitektoniske grepet med å endre insntusjonens bygningstypologi
27 Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? Forskningen vår viser at arkitekturens og byggets funksjon som støzespiller for pedagogikken svekkes når de pedagogiske ideene bak udormingen ikke samsvarer med ideene Nl de som arbeider i de pedagogiske rommene. Selv om et mer inspirerende miljø for barna var intensjonen, svekkes gjennomføringen av mangel på koherens (meningsfull sammenheng) mellom planlegging og realisering.
28 Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? Funnene viser nødvendigheten av at barnehageutbyggere og eiere, planleggere, arkitekter, fagledere/styrere og øvrige barnehageansaze involveres og forstår hverandre i dialog om byggets intensjoner, udorming og bruk. Koherens er nødvendig i alle ledd. Det hjelper lite med nye visjoner, gjennomtenkt planlegging og udorming hvis intensjonene blir borte i transporten fra plan Nl realisering.
29 Arkitektur og pedagogikk i samspill? Architecture has always had a powerful role in our experience, since archtecture shapes the pedagogy, it is one of the strongest influences. So when you make architecture your actually renew the pedagogy: the architecture is not only the architecture of the building, but it determines and modifies the pedagogical architecture (Vecchi, 2010:98)
30 Noen spørsmål Al diskusjon Finnes det en tro på at bygninger er selvforklarende? Lite bevissthet om at byggets affordance er relasjonelt og kulturelt konstruert? Lite bevissthet om byggets påvirkningskrat? Undervurderes tradisjonens krat/diskursenes krat i insntusjonen? Kan samndige endringsprosesser utnulle hverandre? Etablering og ledelse av nye barnehager - en undervurdert prosess? Hvor er den 3 pedagog i norske barnehager? Kan tverrfaglig veiledning bidra Nl bedre prosesser? Hvilket ansvar har profesjonsutdanningen? Hva mener pedagoger og hva mener arkitekter er gode barnehager?
Arkitektur og pedagogikk i barnehagebygg - møte mellom pedagogisk innhold og fysiske strukturer
- møte mellom pedagogisk innhold og fysiske strukturer Randi Evenstad Førskolelærer, drama og pedagogikk Høgskolelektor i pedagogikk Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Birger
DetaljerArkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? - om betydning av koherens mellom planlegging og etablering av nye typer barnehagebygg
TIDSSKRIFT FOR NORDISK BARNEHAGEFORSKNING NORDIC EARLY CHILDHOOD EDUCATION RESEARCH JOURNAL Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? - om betydning av koherens mellom planlegging og etablering
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerFra tradisjonelt bygg til fleksible arealer
Fra tradisjonelt bygg til fleksible arealer 25. September 2014 Aina Vårbakken Enhetsleder Storetveit barnehage Erfaringer fra Storetveit barnehage en barnehage med fleksible arealer Innhold: Bygget Vår
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerReggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage
Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The
DetaljerInnledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14
7 Forord.................................................... 5 Innledning... 13 Hva dreier boken seg om, og hvem er den for?... 13 Hvordan er innholdet organisert?... 14 Kapittel 1 Kunnskapsområder, fagområder
DetaljerHvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13
Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2016 HANDLE! «Min viten må skape handling, ikke bare spre kunnskapen» Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange ulike områder.
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerKOMPETANSE i barnehage. Ingunn Brønstad
KOMPETANSE i barnehage Ingunn Brønstad Litt historikk 2000-2013: 1-2 åringer økt 42% 3-5 år økt: 17% Toddlerkultur før og nå Barnehage før «Alle kan jobbe i barnehage» «Jeg tar meg et hvileår» «Det er
DetaljerI året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
DetaljerKvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted
Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!
DetaljerHvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1
Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager
Detaljer«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI
«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:
DetaljerErfaringer fra KOMPASS
Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
Detaljer1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2
Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen
DetaljerBARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver
BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)
DetaljerSamarbeid og samspill mellom barnehage og universitet
Samarbeid og samspill mellom barnehage og universitet - kjennetegn for kompetanseutvikling? Selvportrett, fra utstilling av barnas arbeider i Pæsatun barnehage, Norge. 1 Å skape en god hverdag for barn
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerUtvikling av nye barnehageanlegg i Trondheim Konferanse om fysisk læringsmiljø, v/vidar Kvamstad, rådgiver
Utvikling av nye barnehageanlegg i Trondheim 2017-20 Konferanse om fysisk læringsmiljø, 24-25.10.17 v/vidar Kvamstad, rådgiver Om... Nye barnehageprosjekter Funksjons- og arealprogrammet Noen erfaringer
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerVI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:
VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
Fagdag for førskolelærere De yngste barna i barnehagen 2. og 3. februar 2012 Trondheim Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommuneadministrasjoner Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH)
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
DetaljerPedagogisk utviklingsarbeid i skolebyggprosjekt. Beate Aske Løtveit Cecilie Ringel og Kjerstin Samal
Pedagogisk utviklingsarbeid i skolebyggprosjekt Beate Aske Løtveit Cecilie Ringel og Kjerstin Samal Hvorfor bygge ny skole? Hva slags skole skal vi bygge? Hva er den gode skole? Den gode skole skal realisere
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerVirksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage
Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerTotalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013
Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 86 14 100 97 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 94 6 100 97 98 98 Kommunikasjon Personalet holder meg oppdatert om hvordan barnet mitt
DetaljerRådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser
Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten
DetaljerCasestudy av Kladden barnehage i Godvik, Bergen.
aktivitetsbarnehage Casestudy av Kladden barnehage i Godvik, Bergen. basseng. Kjøkkenet har en sentral plass, og er også et rom for aktivitet. For å sette meg inn i hvordan barnehager fungerer i praksis,
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1.1 Barnehagens visjon 1.2 Konklusjon... 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten
DetaljerDigitale begivenheter i generasjonsperspektiv
Digitale begivenheter i generasjonsperspektiv Elin Eriksen Ødegaard & Ida Knudsen Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne Bergen 20-21 mars 2014 Intergenerasjonell pedagogisk tilnærming Vilkår
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE CAMEMBERT N KANVAS- BARNEHAGE
BRUKERUNDERSØKELSE CAMEMBERT N KANVAS- BARNEHAGE 2013 Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 79 21 100 100 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 78 22 100 98 98 98 Kommunikasjon
DetaljerEffektmål: - Alle barn skal være en del av inkluderende lek og ha en venn.
Bakgrunn Vi har i år valgt satsing på lek. Lek er det viktigste barn gjør i oppveksten.viktige elementer i lek er inkludering, felleskap, samhold, kreativitet, undring og nygerrighet. Vi har valgt lek
DetaljerFramtidens barnehage
Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds
DetaljerNordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerKompetansestrategi Tønsbergbarnehagene
Kompetansestrategi 2018-2020 Tønsbergbarnehagene Innledning Denne kompetansestrategien er utarbeidet av fagenhet oppvekst - barnehage, i tett samarbeid med tønsbergbarnehagenes kompetansegruppe. Kompetansegruppen
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerHar barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016
Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016 1 Hvorfor er barnehagers størrelse et tema? Barnehageforliket 2002. Rett til barnehage i 2009. Mange nye plasser måtte etableres raskt.
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn
PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers
DetaljerHalvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune
1 av 6 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan Høsten 2012 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Planen gjelder
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerHalvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune
1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens
DetaljerÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:
ÅRSPLAN 2010-2011 SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt. 1 3060 Svelvik Telefon 33772332 e-post: svelvik.barnehage@svelvik.kommune.no VISJON For virksomheten Tømmerås skole og Svelvik barnehage: SAMMEN FOR GOD
DetaljerJULEGAVEN. Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016
JULEGAVEN Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016 Ilabekken barnehager Med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 MEDVIRKENDE AMALIE ILKAY JENS MATILDE RONJA SALEM SAMIM SAVANNAH
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerBARNEHAGENE I ARENDAL KOMMUNE Kvalitetsdokument 2013 2016
BARNEHAGENE I ARENDAL KOMMUNE Kvalitetsdokument 2013 2016 ARENDAL KOMMUNE Oppvekst Vedtatt i Arendal bystyre 20. juni 2013 Arendalsbarnehagene sammen om kvalitet Vår visjon: Blikk for den enkelte og rom
DetaljerProsjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk
og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,
Detaljerog inspirasjon i Studenter som ressurs barnehagens faglige utvikling
Studenter som ressurs og inspirasjon i barnehagens faglige utvikling Unn Tonje Mostad, styrer Lønnås barnehage Caroline Samuelsen, praksislærer Brobekk barnehage Inger Marie Lindboe, førsteamanuensis OsloMet
DetaljerLast ned Barnehagen som arbeidsplass - Magritt Lundestad. Last ned
Last ned Barnehagen som arbeidsplass - Magritt Lundestad Last ned Forfatter: Magritt Lundestad ISBN: 9788245008821 Antall sider: 241 Format: PDF Filstørrelse:38.82 Mb Barnehagefeltet i Norge er stadig
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2015-2020
VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 AHUS BARNEHAGENE Vi har tid til undring, utfordring og utvikling sammen med ditt barn! Hvem er AHUS barnehagene? Akershus universitetssykehus eier og driver 5 personal barnehager
DetaljerI Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag
Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerBarns lek vennskap og deltagelse
Barns lek vennskap og deltagelse Barnehagepersonalets betydning for barnehagen som en lekende, lærende og utviklendearena for barn Torgeir Alvestad PhD, Universitetslektor Barnehagen som læringsarena for
DetaljerVelkommen til fagprosessdag
Velkommen til fagprosessdag R K K Ve sterålen 1. N ovember 2 0 1 8 Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager Velkommen Agenda Barnehagefaglig kompetanseutvikling Lærende organisasjon Livsmestring og helse
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK
HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK VÅREN 2013 1 AVDELINGEN VÅR Veslefrikk er en 0-3 års avdeling med 14 barn. Det er 1 barn født i 2009, 7 barn født i 2010, 5 barn født i 2011 og 1 barn født i 2012. EVALUERING
DetaljerHvordan stimulere til læring på egen arbeidsplass?
Hvordan stimulere til læring på egen arbeidsplass? Være Sammen Auglend barnehage 115 barn hørende og hørselshemmede 35 ansatte hørende og hørselshemmede Eies og drives av Stavanger kommune Faggrupper;
DetaljerNettverksbrev nr. 22, oktober 2008
Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog
DetaljerKvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud
Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet - mål for Utdanningsforbundets arbeid med arbeidstid for førskolelærere Å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk
DetaljerFAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering
FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerBarnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet
Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering
DetaljerEt helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk
Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Konferanse 12-13.juni 2017 Tromsø. Implementering av reformer i barnehagen barnehagemyndighetens rolle. Betty Steinsvik, UiT Rammeplanens grunnpilarer:
DetaljerDato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 04.06.2013 Barne- og ungekomiteen
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012
HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012 DEL 2 1 Vi er opptatt av «Omsorg handler om en gjensidighet i samspillet mellom mennesker. Barn skal møtes på en omsorgsfull måte» Rammeplan for barnehager. På Veslefrikk
DetaljerÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014
ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerBarnehagebygg og barnehagestørrelser
1 Barnehagebygg og barnehagestørrelser Barnehagebehov Nye barnehager Barnehage Endring av eksisterende barnehager Demografi og befolkningsgrunnlag 2 Nasjonale føringer De nasjonale føringene ligger på
DetaljerHva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?
Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...
DetaljerKompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål
Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerNyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap. Førsteamanuensis Elin Ødegård
Nyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap Førsteamanuensis Elin Ødegård Bakgrunn for presentasjonen Doktorgraden Nyutdannede førskolelæreres mestring og
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerSpråkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage
Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,
DetaljerHospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet
DetaljerBARN OG FOTOGRAFERING
Lillevollen barnehage BARN OG FOTOGRAFERING KORT OM PROSJEKTET Gjennom prosjektet Bodøpiloten fikk Lillevollen barnehage mulighet til å samarbeide med fotograf Ronny Øksnes. Barna fikk gjennom bruk av
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
Detaljer