Nr I DETTE NUMMER: MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD 18. ÅRGANG. Bokhylla. Autogiro. Hvor dro de hen? Sparebankstiftelsen DNB

Transkript

1 DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD Nr ÅRGANG I DETTE NUMMER: Bokhylla Autogiro Hvor dro de hen? Sparebankstiftelsen DNB Digitaliseringsprosjektet til DIS-Vestfold

2 DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et lokallag av DIS-Norge, Slekt og Data. URL: Innhold Leder 3 DIS-Vestfolds ærespris Statutter for DIS-Vestfolds Ærespris 5 Bokhylla.no 6 Hvor dro de hen? 8 Stor pengegave til DIS-Vestfold 10 Tildelingsbrevet fra Sparebankstiftelsen 12 Noen tanker rundt gaven 13 Vivestad Høstmarked Digitaliserte kilder i Vestfold 15 Nyheter og rariteter 16 Autogiro 18 DIS-Norges leder 19 Styret i DIS-Vestfold: Leder: Willy Fredriksen Epost: leder@dv.disnorge.no Tlf: Nestleder John Ludvigsen Epost: john.ludvigsen@gmail.com Tlf: Kasserer Henning Halvorsen Epost: henning.halvorsen@gmail.com Tlf: Sekretær Anne Grethe Epost: agsyv@online.no Tlf: Styremedlem Morten Thorvaldsen Epost: morten.thorvaldsen@gmail.com Tlf: Styremedlem Irene Plathan Epost: ireneplathan@gmail.com Tlf: Lokale DIS grupper i Vestfold: Sandefjord. Møtested: Ranvik Ungdomsskole Leder: Osvald Rydjord Tlf: Sande Møtested: Sande vidregående skole Leder: Anne-Grethe Syvertsen Epost: agsyv@online.no Tlf: Forsiden: Statue of St John the Evangelist, Library of Strahov Abbey, Prague, Czech Republic Larvik Møtested: Langestrand Seniorsenter Leder: Thor Willy Hansen Epost: t-w-hans@online.no Tlf: Foto: Willy Fredriksen DIZ , SIDE: 2

3 Leder Det skjer mange spennende ting i DIS-Vestfold for tiden og aktiviteten vår har neppe vært høyere. DIS-Vestfold har i skrivende stund registrert 616 medlemmer. Det er gjennomført to glimrende slektsforskerkurs ved Stokke Bygdetun med 65 fornøyde deltagere. En stor takk til kursleder Lars Jørgen Ormestad. Vi håper å arrangere flere kurs utover høsten. Kildrergistreringsgruppen har holdt to samlinger i vinter. Der har man gått igjennom reglene for registreringen som er omtalt i dokumentet Kyrre. Diskusjoner, tips og ideer er diskutert. Kilderegitrerings-programmet Augustus er gjemmomgått. 16 mai og noen påfølgende dager ble hele 39 lister registrert av DIS- Vestfolds medlemmer lagt ut på Digitalpensjonatet. Digitaliseringsprosjektet vårt har pågått en tid. Mange spennende dokumenter er publisert på våre nettsider. Den store nyheten i disse dager er gaven fra Sparebankstiftelsen DNB på kroner for vidreføring av dette prosjektet. Denne gaven er omtalt på flere sider i denne utgaven av DIZ. Våre lokale grupper i Larvik, Sande og Sandefjord har hatt en god periode med stor aktivitet. En av ringvirkningene fra de lokale gruppene er at vi i de siste to årene har kunnet arrangere slektsforskerdagen på fire forskjellige steder i fylket. Det er på det rene at lokale grupper er veien å gå for å gi gode tilbud til våre litt over 600 medlemmer. Disse fordelene med lokale desentraliserte lag er noe andre distriktslag i DIS-Norge, Slekt og Data også har erfart. Enkelte steder i det langstakte landet vårt er det sågar en forutsetning for å kunne drive denne spennende hobbyen vår. Selv om vi ikke har høye fjell og dype fjorder i fylket vårt er det alikevel avstander som gjør at lokal aktivitet er av det gode. Kort vei og lokal kunnskap er de magiske ord i denne sammenheng, Styret i DIS-Vestfold vil arbeide for å etablere flere lokale lag i fylket vårt i tiden framover. Ser vi framover vil det bli stor aktivitet rundt kilderegistrerings prosjektet. Gaven vi har fått fra Sparebankstiftelsen DNB både forplikter og inspirerer. Her ønsker vi at medlemmene ser muligheter for å delta på en spennende og utfordrende dugnad. Det vil komme mer informasjon om dette prosjektet i nye nummer av DIZ, på medlemmsmøtene utover høsten og på våre internett sider. Facebooksiden vår vil sikkert også bli benyttet. I august skal vi vise oss fram på Vivestad Høstmarked. Et tips fra høstmarkeded om at dette muligens kunne være en god arena for DIS-Vestfold kunne vi ikke motstå og plass er bestillt. Her ønsker vi vise hva vår hobby går ut på, hvordan vi kan finne fram våre aner og forhåpentlig få andre mennesker interessert i slektsforsking. Det blir på en måte en ny slektsforskerdag hvor vi viser hva vi driver med. Vil du være med til Vivestad så meld gjerne ifra til en i styret så vi kan føre deg opp på vaktlisten. God sommer Willy Willy Fredriksen Redaktør Leder DIS-Vestfold DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold 18 årgang. Utgitt av DIS-Vestfold URL: vf.disnorge.no Redaktør: Willy Fredriksen epost: red@vf.disnorge.no Tlf: ISSN Redaksjonen avsluttet 11 juni 2013 DIZ , SIDE: 3

4 DIS-Vestfolds ærespris 2013 Anne-Lise Skillinghaug Anne-Lise Skillinghaug ( ) Grunnet sykdom ble æresprisen tildelt Anne-Lise ved en privat tilstelning og ikke under vårt årsmøte på Stokke Bygdetun. Kort tid etter årsmøtet fikk vi den triste melding om at Anne-Lise hadde gått bort. Vi lyser fred over hennes minne. Willy Fredriksen Leder i DIS-Vestfold DIS-Vestfolds ærespris 2013 Kandidaten har utøvd et arbeid som inspirerer andre til å arbeide med slektsforsking. Hun har i stor grad og med stor kunnskap hjulpet andre slektsforskere gjennom sin innsats på Slektsforum og DIS- Chat. På Slektsforum har hun 1592 posteringer og mange mennesker har fått hjelp til å finne fram i kirkebøker og annet materiale man finner på nettet og fått hjelp til å tyde gotisk skrift. Hun har gjort en imponerende innsats når det gjelder indeksering av 1875 folketellingen. Her har hun alene registrert individer! Anne-Lise Skillinghaug er en meget verdig mottager av DIS-Vestfolds Ærespris for Styret i DIS-Vestfold DIZ , SIDE: 4

5 Statutter for DIS-Vestfolds Ærespris 1. DIS-Vestfolds Ærespris kan tildeles enkeltpersoner eller foreninger som har gjort en spesielt stor innsats for slektsforskermiljøet i Vestfold gjennom flere år. 2. Ved valg av kandidat skal det legges vekt på ett eller flere av følgende punkter: at kandidaten har utøvd et arbeid som inspirerer andre til å arbeide med slektsforsking. hjulpet andre slektsforskere. opplæring av slektsforskere. arbeidet med tilgjengliggjøring av slektsforsker-materiale. deltatt i viktige organisatorisk arbeid. 3. Kandidaten må ikke nødvendigvis være medlem i DIS-Norge eller bo i Vestfold. 4. Kandidater til DIS-Vestfolds ærespris kan foreslåes av alle medlemmer av DIS-Vestfold som har vært medlem i minst ett år. 5. Forslag til kandidater skal sendes DIS-Vestfolds styre innen 4 uker før årsmøtet. 6. Med basis i innkomne forslag er det styret i DIS-Vestfold som velger ut mottager av prisen. 7. DIS-Vestfolds Ærespris deles fortrinnsvis ut på foreningens årmøte i mars. 8. Dersom styret i DIS-Vestfold ikke finner at noen av kandidatene tilfredstiller kravene til æresprisen kan man velge å ikke dele ut noen pris. 9. Man kan ikke tildeles DIS-Vestfolds Ærespris dersom man sitter som styremedlem. 10. DIS-Vestfolds Ærespris består av en gravert vase, diplom og blomster. 11. Endring i disse statutter skal godkjennes av DIS-Vestfolds medlemmer på årsmøtet. 12. Med mindre det foreligger svært spesielle omstendigheter skal DIS-Vestfolds Ærespris kun utdeles til samme person eller forening én gang. Styret i DIS-Vestfold står fritt til å gjøre unntak i de tilfeller de finner det naturlig og nødvendig. Foto på side 4 til 7: Willy Fredriksen DIZ , SIDE: 5

6 Bokhylla.no Det nye Digitalarkivet? Bak nettstedet bokhylla finner vi Nasjonalbiblioteket som holder til i Mo i Rana. Mange kjenner sikker Nasjonalbibliotek ved at de har fått lånt bøker derfra som fjernlån til sitt lokale bibliotek. Andre har selv bidratt med materiale dit dersom man har utgitt trykksaker i Norge. Mandatet til Nasjonalbiblioteket er nemlig å ta vare på alt som utgis i Norge. Det gjelder både bøker, blader og aviser, men faktisk har de mye mer enn dette. De har også film og radioklipp, ja til og med nettsider med no-domene blir skannet regelmessig og lagret. Mandatet innebærer at alt som omfattes av Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument må sendes til nasjonalbiblioteket. Det meste arkiveres trygt inne i fjellanlegget i Mo i Rana, men siden de som avleverer materiale må levere flere like eksemplarer av trykksakene kan noen eksemplarer av hver benyttes til fjernlån. Dagens situasjon er at alt de får inn skannes og gjøres tilgjengelig på nettsiden som du finner under navnet bokylla.no, og nå er de i stand til å skanne så mye som 200 bøker per dag. I skrivende stund er følgende status på hva som gjort så langt: Søk i av bøker ( som kan vises) Søk i av aviser ( som kan vises fritt) Søk i 677 av 835 filmer Søk i av radioopptak Søk i av fotografier privatarkiv-enheter ikke er dekket av Åndsverksloven. Aviser utgjør en viktig del av det som publiseres, og aviser fra før 1920 er fritt tilgjengelig. Aftenposten og Adresseavisen er komplett, men samlet er under 10% av det som er utgitt skannet. Et nytt Digitalarkiv? Digitaliseringen gjør tilgjengelighet mulig for alle, og alt uten opphavsrett kan fritt legges ut. Det aller viktigste poenget er ikke bare at kildene skannes, med at man benytter OCR, det vil si programvare for karaktergjenkjenning på alt som skannes og lagres. Dermed kan man fritt søke på ord inne i kildene, og til og med i alle kilder på en gang om man vil. Takket være bedre OCR software vil søk på Ole Olsen skrevet med gotisk også gi treff. Et annet viktig poeng er at digitaliseringen gjør at man ved søk på navn kan finne folk i kilder man ikke hadde kommet på å lete i. På startsiden nedenfor ser vi forslag til søk, og et av de aller mest brukte er ordet bygdebok. Dette kan være både en tittel på kilden, et ord i kilden eller en merkelapp for typen kilde. Emnefeltet er som regel flertallsord, men det må prøves. John Ludvigsen Nestleder DIS-Vestfold Det er en del begrensninger i hva som kan vises og hvor. Det første man merker er at man kun kan foreta søk i kildene dersom man er koblet til en norsk internettleverandør. Dette skyldes i stor grad at Nasjonalbiblioteket har en unik avtale med Kopinor som gir dispensasjon fra åndsverkloven, og dette gjør at de kan legge ut også nyere ting. De har ikke lov til å legge ut sidene slik at man kan klippe ut tekst eller foreta utskrift av dem. Unntaket er det som helt fritt kan benyttes og lastes ned fordi det Startsiden til bokhylla.no. DIZ , SIDE: 6

7 Når man åpner en kilde, vil man se denne menylinjen øverst på siden. I bildet av startsiden på forrige side er det markert to felter som benyttes for å begrense treffene man får. Legg spesielt merke til det markerte feltet oppe til høyre hvor man kan velge å søke i Alt Digitalt Digitalt tilgjengelig Nedlastbart. Normalt står valget til Digitalt tilgjengelig. Feltet til venstre benyttes for å velge type kilde som bok, avis, lydklipp osv. I søkefeltet er det bare å prøve seg fram, og dersom du er vant til å søke på Google er det bare å gjøre det på samme måte her. Det betyr også at man kan bruke anførselstegn for å begrense treffene. For mer avansert bruk kan man også legge til AND mellom søkeordene for å sikre at alle ordene man leter etter er med i motsetning til at man finner det ene eller det andre orden i kilden. Når kilder har blitt skannet og lagt inn har de også fått noen merkelapper som man kan dra nytte av for å begrense treff. Her vil man som litt mer erfaren bruker eller dersom antallet treff blir alt for stort kunne bruke disse merkelappene som kalles for eksempel subject og subjectgeografhic. Eksempler på avansert søk kan være: Ole Olsen AND bryllup Ole Olsen subject bygdebøker Emnefeltet er som regel i flertall, men det må prøves Man kan sette avgrensinger i tid på søk for å luke bort ting Ole Olsen subject bygdebøker subjectgeographic molde Et lite tips før man setter i gang er, som så ofte ellers, å bruke høyre musetast og åpne kilden man vil se på i et nytt vindu. Her bør man velge å se kilden i fullskjerm for å gjøre det hele mer leselig. Når man får opp kilden man vil se på får man en liten meny øverst. Se menylinje øverst på denne siden. Her bør man trykke på lupen til venstre og skrive det aktuelle søkeordet man vil finne inne i kilden, altså ikke alle ordene bygdebok Ramnes ole olsen osv. Når man søker etter et gitt ord vises antallet treff i kilden og de markeres med gul bakgrunn slik at det blir lett å skumme gjennom teksten. Som eksempel på nedlastbart søkte vi på ordet bygdebok og fant Ramnes bygdebok, Bind II, Gårds og slektshistorie. Denne boken ble utgitt av Ramnes kommune i 1970, og er altså nå mulig å laste ned fra Nasjonalbiblioteket i sin helhet. Boken er på hele 725 sider, og den lagrede filen fyller 77 MB på disken, noe som slettes ikke er mye med tanke på bokens tykkelse. Når man har lastet ned boken er det fullt mulig å klippe ut tekst fra pdffilen. Det vi ser som merket tekst her er egentlig den søkbare skjulte teksten som ligger bak bildet av selve siden. DIZ , SIDE: 7

8 Hvor dro de hen? Når begynte utvandringen fra Norge, og hvor dro de hen? Når det er snakk om utvandring føler jeg at det nesten er ensbetydende med at de dro til Amerika eller Sverige - og at de dro fordi de måtte. Men er det virkelig slik? Da jeg stilte meg selv dette spørsmålet kom jeg frem til følgende; Noen utvandret fra Norge fordi de ønsket bedre levevilkår (ofte bønder), andre fordi de hadde eventyrlyst og andre pga av jobb, studier, ordre, kall eller ønske om religionsfrihet. Generelt snakker vi som oftest om sjømenn, soldater, misjonærer, bønder, handelsreisende, håndverkere og studenter altså hovedsakelig menn, som ofte fikk nære bånd til stedene de besøkte, og ble igjen der eller etterlot seg aner Dette igjen medførte at norske jenter/ kvinner ble med på lasset, eller søkte jobb og ekteskap utenfor grensene til dagens Norge. I tillegg kom det ingeniører, kjøpmenn og andre jobbsøkende personer til industri og gruvedrift her hjemme i Norge dette er jo kjent stoff. Vi vet også at mange nordmenn dro over til Nord-Amerika fra midten av 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet. Men, at vi allerede har utvandret hit på vikingetiden. Trolig har også en og annen norskfødt, vært med på flyttelasset dit da Hollenderne begynte å kolonisere seg New York rundt 1650, og/eller med svenskene som dro på 1700-tallet tallet - «et folkevandringens hundreår i Europa». Unionen med Danmark (fra slutten av 1300-tallet ) medførte selvsagt også en del flytting mellom landene i unionen, som også inkluderte Island, Grønland, Shetlandsøyene, Orknøyene og Færøyene. Igjen så vet vi at disse øyene ble kolonisert av nordmenn allerede på vikingenes tid, og fortsatte frem til 1600-tallet. På 1600-tallet ble også hertugdømmene (Shcleswig) og Holsten (Holstein) i Tyskland, innlemmet i unionen. Samtidig vokste Holland frem som en ledende sjøfartsnasjon. Dette medførte at båndene mellom Norge og Tyskland ble tettere, og at mange, mange nordmenn dro til Holland på søken etter jobb, ektemann etc. Og, da Holland koloniserte Kapp-området i Sør-Afrika (ca ), er det naturlig å tro at også noen norskfødte ble med på dette flyttelasset. Da Kristian den 4. av Danmark-Norge anla sin første koloni i Trankebar, i India i 1618, medførte dette selvsagt en utvandring dit - dog liten og beskjeden i antall. Senere på slutten av 1600-tallet ble det også etablert en koloni på øyene St. Thomas og St. Croix. Selv om vi ikke kjenner til noen stor norsk utvandring til de karibiske øyer, så var det en del Nina Hestem Berggren DIS-Vestfold nordmenn med tilknytning til Herrnhutene (dissentere) som dro dit. I dette århundre var det også en liten, beskjeden utvandring til India, og da hovedsakelig til Trankebar i Asia og 1800-tallet Da gullrushet startet i Australia, på midten av 1800-tallet og frem til starten av 1900-tallet kan så mange som 5000 norskfødte ha dratt DIZ , SIDE: 8

9 over. I tillegg til en og annen person som ble deportert fra Storbritannia til «Straffekolonien». «over there». Flertallet dro nok tilbake til Amerika eller Norge men noen ble igjen, sammen med kanskje en og annen arving? Etter at vi gikk ut av union med Danmark og inn i Sverige, økte selvsagt vandringen mellom Sverige og Norge betraktelig. Da skonnerten Albatross, fra Stavanger, la til i Kappområdet, på vei til New Zealand rundt 1880-tallet, ble dette starten på handelsvirksomhet, og således også innvandring dit direkte fra Norge. Senere ble det etablert to norske samfunn på New Zealand, og i 1901 var tallet på norskfødte der Misjonsarbeidet sørget også for en liten utvandring til Madagaskar, og Natal i denne perioden. I Natal ble europeere tilbudt jord akkurat som i Amerika, og utvandrerne hit kom først fra Sunnmøre og siden fra Kristiania. I 1880 ble det vervet ca 500 norske folk til plantasjearbeid på Sandwichøyene på Hawaii. Arbeidet og forholdene her var så harde, at det nesten resulterte i en krigserklæring fra Norge. Trolig finnes det i dag etterkommere av dem på øyene tallet På begynnelsen av 1900-tallet var det en del utfart til Storbritannia (Newcastle, London og Liverpool), og noe mindre til Frankrike og Tyskland. I tillegg var det en mindre utvandring til Argentina, Brasil og trolig Galapagos i Sør-Amerika, samt til Shanghai i Kina. Det ble også drevet en betydelig hvalfangst utenfor kysten av Sør- Afrika, og en del nordmenn ble igjen der. Mange av hvalfangerne kom bl.a. fra Vestfold. Mine slutninger Vi har altså flyttet på oss til alle tider, og til alle kontinenter ikke bare til Nord-Amerika og Skandinavia, men også til resten av Europa, Sør-Amerika, Sør-Afrika, Asia og Australia. Men, da minst 90% av norskfødte, som levde utenfor Norge på begynnelsen av 1900-tallet, bodde i Nord- Amerika -skjønner jeg hvorfor det føles som at alle dro til Amerika. Men jeg har også forstått at det finnes mange med norske aner utover i hele verden! Bare tenk på at Norge har vært en stor sjøfartsnasjon helt siden Vikingetiden, og bare i perioden regner man med at det var mer enn sjøfolk som forlot skipene i utlandet, og som ikke kom tilbake til Norge. Hvor dro de? Og hvor er deres aner? Disse faller stort sett utenfor statistikken, og er vanskelige, om umulige å finne i de vanlige emigrantprotokollene og passprotokollene. Kirkebøkene er vel de nærmeste, men de har også som kjent store hull Så hvor mange, og hvem som har norske aner er uvisst Muligens DNA-oversikten kan gi svar i fremtiden? Uansett er det nesten sikkert at det finnes flere med norske aner i utlandet, enn det er nordmenn i Norge. Men, kanskje det også kan sies om andre land en ting er i hvert fall sikkert, vi har i alle tidsaldre blandet oss med hverandre. Både via innvandring og utvandring, og det er en del av menneskenes, interaktive historie. Nina DIZ , SIDE: 9

10 Stor pengegave til DIS-Vestfold DIS-Vestfolds digitaliseringsprosjekt er tildelt en stor gave Gavetildeling til DIS Vestfold ved prosjektet Digitaliserte kilder i Vestfold: En torsdag ettermiddag i slutten av mai, rundt kl , midt under en samtale jeg hadde med en kollega, fikk jeg en telefon. Gjenstridig var han som ringte, ville ikke gi seg, så til slutt måtte jeg bare ta telefonen. Det var en telefon som ga meg et større sjokk og gjorde meg veldig glad. Karen i andre enden presenterte seg som Espen Løkkevoll fra DNB Bedrift i Sandefjord. Jeg fikk ikke helt med meg hva han sa, men han nevnte noe om som jeg ikke helt fikk med meg. Da gjentok han at prosjektet Digitaliserte kilder i Vestfold var gitt en gavetildeling på kr for digitalisering av eldre arkivmateriale. Nedenfor er gjengitt begrunnelsen for tildelingen; DIS Vestfold får kroner til utstyr for digitalisering av data for slektsforskning. DIS-Vestfold er et distriktslag i Norges største slektsforskerorganisasjon, DIS-Norge, og de jobber med slektsforskning i Vestfold. Med gaven fra Sparebankstiftelsen DNB får laget utstyr for digitalisering av ulike kommunale kilder som skoleprotokoller, fattigmanntall og hjemstavnsprotokoller, skattemanntall, skattelikningsprotokoller, valgmanntall, telefonregistre og adressebøker. Prosjektet vil særlig fokusere på kilder fra tidsperioder som utfyller de store gapene mellom folketellingene i 1801, 1865, 1891, 1900 og I tillegg vil man fokusere på kilder etter På denne måten vil det gjennom prosjektet bli tilgjengeliggjort en rekke nye kilder for allmennheten som kan lette arbeidet med å søke etter slekt på vidvanke. Gavetildeling fra Sparebankstiftelsen DNB - DIS Vestfold. Bakgrunnshistorikk: DIS-Vestfold sitt digitaliseringsprosjekt runder i løpet av våren år som pågående prosjekt. Prosjektet fokuserer på å digitalisere arkivmateriale fra statlige og kommunale organer i Vestfold, som kan være av interesse for slektsforskere som har slekt i fylket og omlandet. Formålet er formulert således på prosjektets nettsider; DIS-Vestfold vil på disse sidene presentere en rekke kilder først og fremst fra Vestfold, men også andre steder. Dette arbeidet gjøres for at litt sjeldne kilder skal bli tilgjengelig for alle slektsgranskere, men også for å sikre kilder i en digital form. Først ute var Tønsberg og Tjøme med kilder. Fra Tønsberg er det kilder fra kommunens arkiv, mens det for Tjøme er avskrifter utført av Lars Endresen. Her vil vi fortløpende legge ut nye kilder til glede for alle som driver slektsforskning i Vestfold. DIS-Vestfold etablerte innledningsvis et samarbeide med Tønsberg kommune, som var den første Vestfold-kommunen som ga foreningen tillatelse til å digitalisere arkivmateriale som kommunen har deponert til IKA Kongsberg, som er interkommunalt arkiv for en rekke kommuner i Vestfold, Buskerud og enkelte Telemarkskommuner. IKA Kongsberg har vært en sentral samarbeidspartner med hensyn til utvelgelse av arkivkilder som er av størst interesse å digitalisere. Etter den spede starten med Tønsberg kommune, har følgende kommuner sluttet seg til prosjektet og gitt tillatelse til digitalisering; Andebu Larvik Tjøme Tønsberg Man har en ambisjon om at prosjektet på sikt skal omfatte arkivmateriale for alle Vestfold-kommunene. I tillegg til kommunalt arkivmateriale som er deponert til IKA Kongsberg, har prosjektet fokusert på arkivmateriale for Vestfold-kommunene som er avlevert til Statsarkivet på Kongsberg. I 2012 ble det gjennomført 6 heldagssesjoner ved IKA Kongsberg og Statsarkivet i Kongsberg, samt en halvdagssesjon ved Riksarkivet i Oslo, i forbindelse med digitaliseringsarbeide i form av avfotografering av kilder. Utviklingen videre: Til nå har digitaliseringsprosjektet hatt en løs sammensetning. Følgende personer har bistått med avfotografering av kilder: John Ludvigsen Lars Jørgen Ormestad Simen Øvrebø Morten Thorvaldsen mens bilderedigering har blitt utført av disse personene: Jan Willi Talgø John Ludvigsen Ann-Helen Biseth-Corneliussen Morten Thorvaldsen På sikt vil det være aktuelt å etablere digitaliseringsgrupper under hver lokale gruppe, bestående av både personer som er interesserte i å bistå med fotografering av kilder og bilderedigering av ferdig avfotograferte kilder. Slik sett håper vi å etablere grupper som kan ta for seg digitalisering av kommunalt arkivmateriale fra hver av de store bykommunene i Vestfold, samt egne grupper som fokuserer på materiale fra landkommunene. Kan du tenke deg å bidra til å digitalisere kommunalt arkivmateriale fra ditt kjerneområde i Vestfold er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med undertegnede på epost: morten.thorvaldsen@gmail.com eller telefon: e. kl Morten Thorvaldsen DIZ , SIDE: 10

11 Gavetildelinger 2013: DIS-Vestfold DIS Vestfold får kroner til utstyr for digitalisering av data for slektsforskning. DIS-Vestfold er et distriktslag i Norges største slektsforskerorganisasjon, DIS-Norge, og de jobber med slektsforskning i Vestfold. Med gaven fra Sparebankstiftelsen DNB får laget utstyr for digitalisering av ulike kommunale kilder som skoleprotokoller, fattigmanntall og hjemstavnsprotokoller, skattemanntall, skattelikningsprotokoller, valgmanntall, telefonregistre og adressebøker. Prosjektet vil særlig fokusere på kilder fra tidsperioder som utfyller de store gapene mellom folketellingene i 1801, 1865, 1891, 1900 og I tillegg vil man fokusere på kilder etter På denne måten vil det gjennom prosjektet bli tilgjengeliggjort en rekke nye kilder for allmennheten som kan lette arbeidet med å søke etter slekt på vidvanke. FYLKE: Vestfold GAVETYPE: Kulturminner og historie DIZ , SIDE: 11

12 Tildelingsbrevet fra Sparebankstiftelsen DNB DIZ , SIDE: 12

13 Noen tanker rundt gaven Unike muligheter for DIS-Vestfold Med den fantastiske gaven DIS- Vestfold har fått fra Sparebankstiftelsen har vi nå virkelig fått en unik mulighet til å få fart på jobben med å digitalisere kilder. Dette er en gave som vi alle har fått, vi som er medlemmer av DIS-Vestfold. Nå håper vi at mange kan bli med på arbeidet med kilder for alle slektsforskere og historieinteresserte. Vi har allerede etablert avtaler med flere av fylkets kommuner slik at vi kan få tilgang til aktuelt materiale. Disse avtalene innebærer kort fortalt at vi kan skanne eller avfotografere gamle protokoller og bøker for å publisere dem på våre nettsider det var uten tvil et godt tidspunkt å få denne gaven. En stor fordel er at vi har holdt på et par år og skaffet oss mye kunnskap om alt fra fornuftig utstyr, til hvordan bildebehandling bør gjøres og hvordan man best mulig jobber med hele prosessen. Videre har vi etablert god kontakt med flere kommuner, bibliotek og IKA på Kongsberg. Uten disse erfaringene hadde vi nå hatt mye flere utfordringer å ta tak i. Framover nå vil vi legge planer for hvordan vi videre skal arbeide under de nye forutsetningene. Dette er en gave som vi alle har fått, vi som er medlemmer av DIS-Vestfold John Ludvigsen Nestleder DIS-Vestfold samtidig som det er viktig for å lage digitale kopier av kildene for bevaring. DIS-Vestfold har de siste årene investert i kamera og annet nødvendig utstyr, og det er dette vi har brukt i arbeidet med det som til nå har kommet ut nå nettsidene våre. Med det vi har hatt til rådighet inntil nå har det vært mye manuelt og dels tidkrevende arbeid. Men nå har vi altså fått muligheten til å ta en stort skritt videre med jobben. Viktige elementer her bedre utstyr som både er raskere å benytte og mer velegnet til jobben når det er snakk om mange sider i en protokoll eller en bok. Vi vil også sette fokus på programvare som kan gjøre jobben lettere for oss. Til sist, men ikke minst, så har vi nå mulighet til å kjøpe inn mer utstyr slik at vi kan ha flere grupper som jobber i parallell og på forskjellige steder i fylket. Et viktig mål nå er å få dekket så mye som mulig av fylket, og vi er godt i gang med å kontakte flere kommuner for å få til avtaler om publisering. Med støtten fra Sparebankstiftelsen kan vi nå få til så utrolig mye mer. Og Vi vil etablere flere grupper eller team som kan arbeide sammen. Her er ønsker vi at mange skal få anledning til å bidra i dette prosjektet som vil være til nytte for slektsforskere langt utenfor Vestfolds grenser. Dersom vi hadde fått til et team i hver av fylkets lokale DIS-grupper hadde det vært flott. Har du lyst til å være med på denne jobben er det bare å ta kontakt med en i styret som vil kunne sette deg i kontakt med prosjektgruppen. Du skal ikke være redd for manglende erfaring eller kunnskaper. På høsten vil vi nemlig avholde kurs som vil dekke hele prosessen med avfotografering, skanning, bildebehandling og det å sette sammen bildene til en form slik at de kan publiseres på nettsidene våre. Dette kurset vil primært være for de som ønsker å bli med på prosjektet vi kaller Digitaliserte kilder i Vestfold, men vi fyller opp så langt det er ledig plasser. Et slikt kurs vil ha stor nytteverdi for alle som skal arbeide med kilder. Å delta i dette prosjektet vil være både sosialt, givende og lærerikt, så her er det bare å melde seg som interessert. Noen vil kanskje arbeide med fotograferingen, mens andre kanskje heller vil jobbe med bearbeiding av bildene og tilrettelegging. Et av mange mål er å få til faste arbeidsmøter hvor en liten gruppe kan jobbe sammen. På den måten sikrer vi en god framdrift. Sikkert er det i hvert fall at den mottatte støtten har blitt en flott inspirator for oss, og det kommer til å bli mange spennende kilder som dukker opp framover. Har du har tips om kilder som kan digitaliseres er det selvsagt også av interesse å høre fra deg. Vi vil følge opp med mer detaljert informasjon både på nettsider og i bladet DIZ etter som tingene kommer på plass ut over høsten. DIZ , SIDE: 13

14 Vivestad Høstmarked 2013 Godt brukt og pent nytt DIS-Vestfold ønsker å være åpne for nye idèr og har nå for første gang bestilt plass på Vivestad Høstmarked lørdag 17 og søndag 18. august. I fjor var det 145 salgsboder og ca besøkende, så her er det store muligheter for markedsføring av vår hobby. Markedets slagord Godt brukt og pent nytt passer da også vår interesse. Vårt mål med helgen er å informere om DIS-Norge/DIS-Vestfold. Vise hvilke muligheter slektsforsker har med data og Internett. Selge slektsrelaterte produkter og verve nye medlemmer. For at dette skal bli velykket trenger vi flere som kan hjelpe til. Vi har fått plass inne i lille salen. Her holder vi av et bord til salg av produkter og to bord hvor vi kan sette oss ned med våre gjester. Bruke litt tid på hver enkelt ved å forklare hvordan en kommer i gang med slektsforskning. Gir en enkel veiledning om bruk av de mest vanlige kilder som folketellinger, kirkebøker o.l. Fra Vivestad Høstmarked Viser frem nettsiden til DIS-Norge, med Genealogiske ressurser, Gravminner i Norge og Slektsforum. Informerer om DIS-Vestfold og våre lokale brukergrupper. Fint om de som kan hjelpe til har mulighet til å ta med egen PC. Håper du har tid og lyst og gir oss en tilbakemelding på denne mail, gjerne så fort som mulig. Om det er et spesielt tidspunkt du kan eller ikke kan, så gi oss beskjed, så skal vi prøve å sette deg opp på den tid som passer deg best. Høstmarkedet har adresse Vivestadlinna 528, 3175 Ramnes Både lørdag og søndag er det åpent for publikum fra klokka Gleder oss ;-) Vennlig hilsen Styret i DIS-Vestfold Fra Vivestad Høstmarked DIZ , SIDE: 14

15 Digitaliserte kilder i Vestfold Hva som allerede er digitalisert. DIS-Vestfold har allerede digitalisert og publisert kilder fra Vestfold. Allt ligger tilgjengelig på våre nettsider. vf.disnorge.no Når man kommer inn på DIS-Vestfold siden ser man en meny på venstre side. Går man ned til Kilderegistrering i Vestfold finner man dette spennende materialet. Under digitale bøker finner man endel digitaliserte bøker son gir et innblikk i Tønsbergs historie. Under Digitaliserte kilder i Vestfold finner man en kommuneinndelt oversikt. Her velger man sin kommune og kan se på arkivmateriale som muligens omhandler noen av sine egne aner. DIZ , SIDE: 15

16 Nyheter og rariteter Furageh. hva betyr det? Jeg har vært på nybegynner-kurs i slektsforskning, og fått ny giv til å se over notater fra tidligere forskning. En av dem gjelder min oldefar Karl Kristiansen (f i Asker, d i Kristiania), som det står i dåpsprotokollen - eller Karl J. Kristiansen som han likte å bruke senere. På Digitalarkivet i 1910-tellingen, for 0301 Kristiania Kjøpstad, står han oppført med yrke som Furageh. Hva er så det? Det er ikke mange resultater jeg får på nettet, men en av dem er resultatet fra 1910-tellinge fra RHD «The Norwegian Historical Data Centre» fra Universitetet i Tromsø. Dette bestyrker min tro på at avskriften av tellingen er korrekt. Andre resultater ser ut til å være i italienske tekster, som handler om adresser. Men, noe svar på hva det betyr får jeg ikke. Oversettelses-linkene jeg finner, gir ingen resultater heller. Jeg fant en link til en side med opplistede gamle yrker og titler men dessverre fant jeg ikke det jeg lette etter. Selv om det var andre godbiter der se selv på Men, man gir seg ikke så lett. Og selv om avskriften av tellingen ikke var rett så kan den som skrev det ned, ha gjort en feil. Kanskje rettskriving ikke var hans/hennes styrke? Uansett så er det en annenhånds opplysning. Bemerker at jeg ikke fant andre med samme yrke, eller lignende i samme tellingen. Så noen vanlig yrkestittel var det nok ikke. Nina Hestem Berggren DIS-Vestfold Foto: Peter Schuller DIZ , SIDE: 16 Min oldefar Karl Kristiansen, fra 1910-tellingen

17 Etter kurset har jeg fått noen flere gode ideer til å lete. Et av dem er adresseboken for Kristiania. Adressen har jeg jo ut fra 1910-tellingen, og så får man håpe at han ikke har flyttet. Denne gangen var jeg heldigere, for i 1911 står han faktisk oppført som Fouragehdl. En Fouragehdl, eller Fouragehandler, var en person som handlet med grovfoder. Grunnen til at jeg vet dette, er en annonse fra «Grovfodermarkedet - Hestefolkets foretrukne markedsplads». Et av de få gode treffene jeg fikk på søk om fouragehandler. Så min oldefar holdt på med fòr ikke akkurat det jeg hadde forventet meg. Men, hva vet vi egentlig om våre aner? En ting vet jeg man skal ikke gi seg så lett. Og, hva skulle jeg gjort uten internett? Eller gode tips fra andre slektskollegier? Nina Adresseboken for Kristiania i 1911, for Kristiansen. Se Karl i ElveGd. 3 DIZ , SIDE: 17

18 Autogiro Hvordan betale DIS-regningen nettbanken DIZ , SIDE: 18 Kontigent innbetalingen til DIS-Norge, Slekt og Data har som mange av dere allerede har merket, endret seg. Avhengig av når du ble DIS-medlem kom kontigent kravet i januar, mars, juni eller oktober. Dette ble en ordning som medførte mye arbeid for DIS-kontoret vårt i Oslo. Det ble derfor bestemt å endre denne ordningen slik at alle medlemmer får innbetalingskrav i januar. Det var dette som var grunnen til at noen fikk innbetalingskrav på 100 kroner i høst. Alle DIS medlemmer får tilsendt innbetalingskravet på epost og man går så inn i sin nettbank for å betale. Kontoret sender ut to purringer i tilegg til det første innbetalings kravet i januar. I april fikk styret i DIS-Vestfold tilsendt en liste på 59 medlemmer som ikke hadde betalt etter andre gangs purring. Vi vet av erfaring at de aller fleste som står på disse purrelistene ønsker å være DIS medlemmer og at det er kun forglemmelse eller feil epostadresse i medlemsregisteret som er årsaken til manglende innbetaling. Istedet for å miste 59 medlemmer delte vi i styret purrelisten opp oss i mellom og ringte til alle sammen. Som antatt, ville de aller fleste medlemmene fortsette å være med i DIS. Noen få ønsket ikke å fortsette, og det er selvsagt helt greit. Det er fullt mulig å inngå Autogiro med banken din. Jeg hadde selv ikke ordnet med dette ved siste innbetaling av kontingenten. Jeg logget meg derfor inn på min nettbank hos Sparebank 1, og gikk inn på en liste med forslag til autogiro som blir automatisk satt opp av banken. Der fant jeg DIS-Norge og kunne enkelt huke av for å opprette Autogiro ved neste betaling, som kommer i januar neste år. Enkelt og greit. Det anbefales at alle medlemmer ordner med Autogiro. Eksemplet er som nevnt fra Sparebank1 sin nettbank. Willy F.

19 DIS-Norges leder Mange stemmer fra levde liv Det er tittelen på den minneinnsamlinga DIS-Norge er medansvarlig for. Vi deltar i prosjektgruppa og tar imot bidrag fra de som har et minne å dele. Hver eneste dag fører til at gårsdagen blir historie. Det som skjer på det offentlige plan, internasjonalt og nasjonalt, blir vanligvis tatt godt vare på og etter hvert omtalt av historikere. Dette kan være nyttig informasjon også for oss som er slektsforskere. Det kan gi forklaring på mange «hvorfor» og «hvordan» som dukker opp når vi beveger oss i anenes verden. Mange snakker om å få mer kjøtt på det skjelettet vi vi pleier starte slektsforskingen med. Med skjelettet mener jeg data om fødsel, konfirmasjon, død og eventuelt giftemål og barnefødsler. Det blir ganske fattig om vi ikke vet mer enn dette. Men det å få inn informasjon om generasjoner som har forlatt oss, det er ikke lett. Tanker man gjør seg om hvordan levde de, hvordan var arbeidsdagen deres, hva var de flinke til eller hva likte de best det er informasjon som ofte er tapt når det gjelder enkeltindividet. For å hindre at mer informasjon om menneskers liv og hverdagsaktiviteter forsvinner er det gjennomført tre minneinnsamlinger. Den fjerde har vi i gang akkurat nå. Vi inviterer alle som er født i 1950 eller tidligere om å komme med sine bidrag. Hele brosjyra finner du her: minneinnsamlingen Selv om jeg ikke helt kommer inn under målgruppa må jeg innrømme at jeg også har gjort meg en del tanker om hvordan livet har endret seg fra mine barne- og ungdomsår til i dag. En del har sikkert jeg også glemt, men hvis ikke jeg setter meg ned og skriver mitt «bidrag», da vil en del informasjon om fortida bli borte. Jeg var med da det ikke fantes PCer og TVer. Det er ikke uviktig å få skrevet ned hva vi gjorde kommunikasjonsmessig og underholdningsmessig slik at også andre kan hente dette fram om noen år. Jeg oppfordrer alle som er interessert i slektshistorie om å delta med bidrag til Minneinnsamlingen Torill Johnsen Leder DIS-Norge Mange stemmer frå levde liv Det er laget en informasjonsbrosjyre som også inneholder en emneliste. Dette skal være til hjelp for egne erindringer og gi noen tips om hva det kan være verdt å skrive noen ord om. Eksempelvis: Skole og fritid. Skolevegen, skoledagen, skolehuset, dei første inntrykka på skolen, læraren, straff og belønning på skolen. Leste du noko på fritida kva da? Kva gjorde de om vinteren, og kva gjorde de om sommaren, på skolen og i heimen? Beskriv leikar og fritidsaktivitetar. Landsomfattande innsamling av livsminne DIZ , SIDE: 19

20 Møtedatoer for DIS-Vestfold. DIS-Sande, 28. august 2013, klokka 18:30 Tittel: DIS-Sande. August møte Sted: Sandetun. Revåveien 34. Sande DIS-Sande, 4. september 2013, klokka 18:30 Tittel: DIS-Sande. Kilderegistrering Sted: Datarommet på Sandetun. Revåveien 34. Sande, Vestfold DIS-Vestfold, 19. september 2013, klokka18:30 Tittel: Medlemsmøte DIS-Vestfold Sted: Stokke bygdetun DIS-Sande, 25. september 2013, klokka 18:30 Tittel: DIS-Sande. September møte Sted: Sandetun. Revåveien 34. Sande DIS-Sande, 2. oktober 2013, klokka 18:30 Tittel: DIS-Sande. Kilderegistrering Sted: Datarommet på Sandetun. Revåveien 34. Sande, Vestfold Møte for de som ønsker å bidra med registrering av kirkebøker holdes i datarommet på Sandetun kl DIS-Vestfold, 17. oktober 2013, klokka 18:30 Tittel: Medlemsmøte DIS-Vestfold Sted: Stokke Bygdetun DIS-Sande, 23. oktober 2013, klokka 18:30 Tittel: DIS-Sande. Oktober møte Sted: Sandetun. Revåveien 34. Sande DIS-Sande, 6. november 2013, klokka 18:30 Tittel: DIS-Sande. Kilderegistrering Sted: Datarommet på Sandetun. Revåveien 34. Sande, Vestfold DIS-Vestfold, 21. november 2013, klokka 18:30 Tittel: Medlemsmøte DIS-Vestfold Sted: Stokke Bygdetun DIS-Sande, 27. november 2013, klokka 18:30 Tittel: DIS-Sande. November møte Sted: Sandetun. Revåveien 34. Sande Merk at DIS-Vestfold offisielle møtekalender finnes på foreningens hjemmesider. ISSN