Liljekonvallen: Medlemsblad for Nei til EU Østfold Tema nummer. nr SEPTEMBER Eurokrisen ruller videre et drama i vår tid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Liljekonvallen: Medlemsblad for Nei til EU Østfold Tema nummer. nr. 1-2012 SEPTEMBER Eurokrisen ruller videre et drama i vår tid"

Transkript

1 Liljekonvallen: Medlemsblad for Nei til EU Østfold Tema nummer. nr SEPTEMBER Eurokrisen ruller videre et drama i vår tid Denne utgaven av Liljekonvallen vil ta for seg krisa i EU. Gjennom flere år har eurokrisen vært tema i nyhetsbildet. Stadig flere euroland har blitt rammet av krisa, og flere av dem har mottatt såkalte redningspakker. De såkalte redningspakkene er lån som også skal betales tilbake, med renter. av Terje Bjørlo, leder i Østfold Nei til EU Betingelsene for å få redningspakkene er omfattende nedskjæringer, salg av offentlig eiendom og privatiseringer. I klartekst betyr det oppsigelser av offentlige ansatte, reduserte lønninger, reduserte pensjoner og trygdeytelser, kortere tidsrom for å motta arbeidsløshetstrygd osv. Etter utallelige toppmøter i EU, som alle skal føre til at økonomien går i riktig retning, så er resultatene nedslående. Stadig flere rammes av arbeidsløshet. I Hellas og Spania er nå halvparten av ungdommene uten arbeid. Arbeidsløsheten totalt ligger på over 20 prosent i flere land. Samlet sett har eurolandene betydelig høyere arbeidsløshet enn de landene i EU som har valgt å beholde sin egen valuta. Nå leser vi at også Tyskland, det økonomiske lokomotivet i EU, begynner å få problemer. Hovedårsaken til det er lav innenlandsk etterspørsel, fordi reallønnsutviklingen for millioner av tyskere har vært negativ eller beste fall liten. Samtidig fører kraftige innstramninger i andre EU-land til at eksporten fra Tyskland rammes. I denne utgaven av Liljekonvallen, medlemsbladet til Østfold Nei til EU, har vi gleden av å presentere artikler fra tre forskjellige bidragsytere. Det er Christian Anton Smedshaug, leder av Landbrukets utredningskontor, Maria Walberg, samfunnsøkonom og rådgiver i LO, samt sosialøkonom Rune Skarstein. Østfold Nei til EU har vært så heldige å få Christian Anton Smedshaug og Maria Walberg til å innlede på et åpent møte i Moss i oktober. Mer om det lenger ut i Liljekonvallen Bli med på åpent seminar i Moss: Lørdag 13.oktober kl Se annonse her i bladet på side 3.

2 Forbildet Tyskland Tyskland har handelsoverskot, men på andre område står det verre til. Av Rune Skarstein Publisert: onsdag 02. mai 2012 Radikalt økonominettverk Underskotslanda i eurosona og Den europeiske sentralbanken (ESB) blir i dag styrde av teknokratar som har ein ting felles: svært nære band til den internasjonale finanskapitalen. Det er faktisk desse banda som har gjort dei «kvalifiserte» til deira politiske posisjonar. Lukas Papademos (statsminister i Hellas) har vore framståande medlem av The Trilateral Commission, der mange internasjonale finanstoppar deltek. Luis de Guindos (økonomiminister i Spania) var rådgivar i Lehman Brothers til rett før konkursen. Mario Monti (statsminister i Italia) og Mario Draghi (sjef for ESB) var tilsette i spekulasjonsbanken Goldman Sachs, som ga assistanse og pengeoverføringar til budsjettfusket i Hellas og dermed bidrog sterkt til at økonomien braut saman. Monti var både europeisk formann i The Trilateral Commission og seniorrådgivar i Goldman Sachs (fram til november 2011), og Draghi var direktør i Goldman Sachs International ( ). Som Draghi alt har demonstrert, er desse mennene mest opptekne med å berge profittane i finanssektoren. Dei manglar demokratisk legitimitet, og majoriteten av Europas befolkning trur ikkje at dei kan lose eurosona ut av krisa. Kanskje det er for å skaffe seg tillit i befolkninga at dei no framhevar Tyskland som eurosonas idealøkonomi. Med Frankrikes president Nicolas Sarkozy på slep, propaganderer dei for at alle euroland må bli som Tyskland: nær balanse i offentlege budsjett (som Tyskland ikkje har) og overskot i utanrikshandelen. Men sjølvsagt vil det vere umuleg for alle landa i eurosona å oppnå eksportoverskot samtidig. (Kven skal då ta underskota, Kina kanskje, eller USA, som alt har gigantiske underskot?) I perioden hadde Tyskland eit akkumulert handelsoverskot på 1499 milliardar dollar, medan Hellas, Spania, Portugal, Italia og Frankrike hadde eit samla underskot på 1204 milliardar dollar. Størstedelen av Tysklands overskot skriv seg nettopp frå handelen med desse landa. Dessutan er slett ikkje alt fryd og gaman i Tyskland. Mange år med ein statleg regissert restriktiv lønnspolitikk har ført med seg store sosiale kostnader. Reallønnsnivået er i dag omtrent som i slutten av 1990-åra, medan det har vore betydeleg vekst i arbeidsproduktiviteten. Denne utviklinga vart sett i gang av den sosialdemokratiske regjeringa til Gerhard Schröder, i Gjennom den tyske regjeringens Agenda 2010 og dei såkalla Hartz-reformene vart oppseiingsvernet praktisk talt fjerna. Arbeidsløysetrygda vart kraftig redusert, og det vart innført strenge kriterium for arbeidsløysetrygd, blant anna behovsprøving og tidsavgrensing. Restriksjonane på lausarbeid og deltidsarbeid vart fjerna. Desse tiltaka vart om enn motvillig aksepterte av fagorganisasjonane. Dei vart ideologisk fanga av den nyliberale propagandaen om at lønnsmoderasjon var naudsynt for å hindre utflytting av industriar og å oppretthalde sysselsettinga gjennom styrka konkurranseevne. Det er ingen tvil om at konkurranseevna vart styrka, men arbeidsløysa har halde seg høg, mellom sju og ti prosent (3 til 4,4 millionar personar). Forsettelse på side 4.

3 Euro krisa som ruller videre Åpent Seminar i Moss Lørdag 13.oktober kl Arena, Moss kirke og kultursenter Kirkegata 19. Moss Sentrum Christian Anton Smedshaug (Landbrukes utredningskontor) «Gjeld: Hvordan vesten lurte seg selv» Maria Walberg (samfunnsøkonom og styremedlem i Nei til EU) «Hvorfor ting er som de er i Europa» Påmelding innen 10.oktober til Nei til EU Østfold ved fylkessekretær Christian Nordbye, Send sms/ring til eller e-post: Seminaret har fått Euroamidler fra utenriksdepartementet

4 Fortsettelse fra side 2. Resultata av Schröders reform er dramatiske: Som del av den totale sysselsettinga har delenast tilsette i full stilling gått ned frå 78 prosent i 1991 til 66,7 prosent i 2010, medan delen av korttids- og deltidstilsette har auka frå 22 prosent i 1991 til 33,3 prosent i I takt med dette har talet på låglønna auka. Over 23 prosent av alle sysselsette i Tyskland høyrer no til den offisielle låglønnskategorien som måtte greie seg med mindre enn 9,15 euro (ca. 70 kroner) per time i ,5 millionar arbeidarar hadde i 2010 mindre enn seks euro (ca. 45 kroner) per time, medan 1,4 millionar måtte klare seg med mindre enn fem euro. Talet på arbeidarar i låglønnskategorien har auka med 40 prosent, frå 5,7 millionar i 1995 til 8 millionar i I takt med den relative lønnsnedgangen har inntektsforskjellane i Tyskland nærmast eksplodert. Mellom år 2000 og 2010 gjekk den gjennomsnittlege disponible inntekta til dei fattigaste 20 prosentane av befolkninga ned med ti prosent, medan den disponible inntekta til den rikaste tidelen av befolkninga auka med 15,5 prosent. På leiarplass skriv den liberale avisa Süddeutsche Zeitung 14. mars: «Velstand for alle som Ludwig Erhard ein gong lovde, finst ikkje lenger. Millionvis av menneske i det rike Tyskland kan knapt nok overleve på arbeidet sitt.» Eurostandarden en sentralbank uten regjering Euroen er et enestående historisk eksperiment der en rekke stater har felles pengeenhet og sentralbank uten å ha felles regjering. Det har ikke skjedd før, og vil neppe heller skje igjen. Nå står Europa oppe i en økonomisk krise som tegner til å bli minst like alvorlig som i mellomkrigstiden. Av: Christian Anton Smedhaug, Landbrukets utredningskontor og forfatter av boka : «Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv». Res Publica. Den felles pengeenheten så dagens lys 1. januar i 1999 til tross for mange økonomers advarsler. Politikerne trosset økonomene og de første årene så det ut til at eksperimentet var vellykket. Men i etterkant av finanskrisen høsten 2008 er bildet totalt endret. Gjennom felles rentesetting fikk de forskjellige landene galt rentenivå ut fra den nasjonale situasjonen. Dette har bidratt sterkt til at land i Sør-Europa, Irland, Belgia og nå også Nederland har fått ekstrem gjeld enten hos staten, i finanssektoren eller i husholdningene. Ikke bare har euroen vært med å skape problemene. Den hindrer også løsningene. Hadde landene hatt egne valutaer, slik som før euroens innførsel, ville deres valutaer nå ha falt som følge av de alvorlige økonomiske problemene. Da ville importen blitt dyrere og eksporten billigere, og de kunne ha gått gjennom en tøff, men nødvendig kur for å vende tilbake en økonomi i balanse. S.4

5 Uten egen valuta gjenstår i hovedsak ett hovedmiddel for å bøte på situasjonen: Konkurranseevnen må økes ved å senke arbeidslønningene som utbetales i euro. Denne formen for devaluering er en ekstrem form for tiltak som vil forsterke problemene, og som verden har dårlig historisk erfaring med. Goldman Sachs har nylig anslått at Portugals lønninger må senkes med 35 % for å bli konkurransedyktige, Hellas rundt 30 % og Spania omkring 20 %. Så lenge man ikke kan senke verdien på valutaen, må man senke verdien av det arbeidet som utføres innenlands. Da faller ikke bare kjøpekraften for importerte varer, men kjøpekraften for nasjonale varer senkes også. Å handle nasjonalt produsert brød, blir relativt sett like dyrt som å kjøpe en utenlandsk bil. Slik øker armoden i de samfunn som nå gjennomgår harde innstramninger for å forsøke å betjene privat og statlig gjeld i euro. Både Spania og Hellas har ungdomsledighet på 50 % og generell ledighet på over 20 %, I Spania nærmer den seg 25 %. Og ledigheten er økende. I følge Financial Times (18.4) har barn har konsentrasjonsvansker på skolen fordi de bare får ett måltid om dagen. Samfunnene kan bli funksjonelle uland om ikke trendene snus. Og politiske motsetninger kan føre dem mot et styringskaos på linje med Argentina. Situasjonen ligner mye på situasjonen tidlig på 1930-tallet da de fleste vestlige land forsøkte å spare seg til å oppfylle kravene knyttet til den internasjonale gullstandarden. Det ble ført en knallhard deflasjonspolitikk for å komme tilbake de internasjonale vekslingskursene som kjennetegnet gullstandarden. De statlige innsparingene var tøffe, samtidig som skatter og avgifter måtte sikres for å bedre statens finanser til tross for dårlige økonomiske tider. Dette ga en ond sirkel med høy arbeidsledighet, fallende priser og en mengde konkurser. Gullstandarden utgjorde en tvangstrøye for den politiske økonomien som bidro sterkt til de harde trettiårene. Paripolitikken, som det er kjent som i Norge, førte ikke fram. Til slutt måtte man oppgi målet om å komme tilbake til gullstandarden. Mest kjent er The Gold Reserve Act fra januar 1934, da Franklin D. Roosevelt devaluerte dollaren fra 20,67 $ per unse gull til trettifem dollar per unse. En devaluering på 75 % i forhold til gull og i løpet av et halvår så falt dollaren med rundt 40 % mot britiske pund. USA var ikke det første landet som ga opp gullstandarden. Land etter land hadde resignert tidligere på 1930-tallet. Storbritannia var av de første som gikk av gullstandarden i september Det skjedde etter at Den østerrikske kredittanstalten brøt sammen på forsommeren Men Storbritannia hadde aldri mer enn drøye 15 % arbeidsledighet og Frankrike knapt over 10. USA og Tyskland som holdt sterkest på gullstandarden nådde henholdsvis 26 og 22 % arbeidsledighet. USAs rekord står Spania nå i fare for å passere. Det er verdt å merke seg at Storbritannia som gikk av gullstandarden ca to og et halvt år før USA, fikk en vesentlig mindre krise. Ingen land gikk av gullstandarden før økonomien var på sammenbruddets rand. Kun skyhøy arbeidsledighet og sterkt krympende økonomi fikk fagfolk og politikere til å endre syn. Trusselen om en krise var ikke nok - man greide ikke å endre en politikk tilpasset en forgangen tid før krisen faktisk inntraff. Dessverre viser det seg at dagens eurostandard har alt for mange likheter med 1920 og 30-årenes gullbaserte valutaunion - gullstandarden. Nå tviholder man på en politikk der mangel på pengepolitisk fleksibilitet tvinger enkelt land inn i fattigdom og avindustrialisering som forsterker de økonomiske og sosiale problemene. En egen sentralbank kunne gjennom pengetrykking ha tilført kapital og sårt tiltrengt inflasjon til dagens EU-land, som sliter med én sentralbank på 16 land med forskjellige behov og politiske kulturer. S.5

6 Stadig tilførsel av likviditet gjennom Den europeiske sentralbanken, EUs redningsfond og IMF, som vi har sett de siste tre årene, bøter ikke på det grunnleggende problem at gjelda er for høy til å betales tilbake. Jo lenger man venter, jo mer penger brukes på å opprettholde et system hvis problem ikke er likviditet (betalingsevne), men solvens (verdier i forhold til gjeld). Fortsetter man å utsette det uunngåelige, vil EU til slutt stå uten virkemidler, og trues av økonomisk kollaps. Dessverre holder man seg likevel til en pengeunion som ikke virker, akkurat som mange land gjorde til gullstandarden på tidlig 1930-tall. Mangel på handling for å løse den opp, truer, nå som da, med å lede til en katastrofe. I ettertid viste seg at det var de landene som først kuttet båndene til gullstandarden som greide seg best. Riktige renter Krisepakker kjøper landene tid, men løser ikke grunnleggende ubalanser. Av Maria Walberg Publisert: onsdag 18. apr 2012: Radikalt økonominettverk Flere europeiske land sliter med høy gjeld både offentlig og privat som legger sterke begrensninger på den økonomiske handlefriheten. Renta på gjeld skal i teorien justere låneiveren. Sentralbanken setter opp styringsrenta dersom prisene øker. Dermed blir gjelda dyrere å betjene, og folk og næringsliv får mindre lyst til å ta opp høye lån. Også markedsstyrte renter har lignende effekt dersom nedbetalingsevnen til låntakerne blir dårligere, går rentene opp fordi markedet vurderer risikoen knyttet til å eie gjelda som større. I eurosonen i årene før finanskrisa kan vi snakke om både en institusjonell svikt hos den sentralbankstyrte renta og en markedssvikt i det internasjonale kapitalmarkedet. Dette har bidratt til høyere gjeld og stor ubalanse i økonomien. Et problem for eurosonen er at to svært viktige renter ikke har vært tilpasset de ulike landene: den langsiktige (tiårige) renta for statsobligasjoner, og sentralbankens styringsrente. Den langsiktige renta for statsobligasjoner er en markedsstyrt rente på statsgjeld, og refl ekterer i hovedsak markedets forventninger til prisstigning og nedbetalingsevne i det enkelte land. Før euroen ble innført, var det store forskjeller mellom eurolandene når det kom til denne langsiktige renta. Da euroen ble introdusert, sluttet imidlertid markedet å vurdere eurolandene som særlig forskjellige, blant annet fordi usikkerheten knyttet til valutakurs mellom landene forsvant ved felles valuta. Renteforskjellene ble små, og renta var på et lavt «tysk» nivå. Dette til tross for at landene fortsatt var svært ulike når det gjaldt gjeld, underskudd, prisstigning og økonomisk vekst. Slik fikk land som Hellas en statsgjeld som ble billigere å betjene enn tidligere, men landet fortsatte likevel å ta opp mer lån for å dekke inn store underskudd på statsbudsjettet. Det tette økonomiske samarbeidet i eurosonen førte til at markedet nå forbandt all statsgjeld med lav og lik risiko. Tiden har vist at dette ikke var en særlig god vurdering. Den økonomiske krisa i eurosonen har ført til at det igjen er store forskjeller mellom eurolandene når det gjelder langsiktig rente for statsobligasjoner. Ideen bak europrosjektet var at alle landene skulle følge finanspolitiske regler om lavt underskudd og maksgrense for statsgjeld, helt uavhengig av lånebetingelsene det enkelte land fikk for sin statsgjeld. Disse reglene ble brutt av flertallet i eurosonen også før fi nanskrisa inntraff, ikke bare av Hellas, som man iblant kan få inntrykk av. Kombinasjonen av regelbrudd og markedssvikt i kapitalmarkedet gjorde at det i praksis ikke var særlig med restriksjoner på lånefinansiert drift av enkelte land. Fortsettelse side 8. (baksiden) S.6

7 Åpen konferanse Tema: EØS utfordrer vårt selvstyre Lørdag 22.september 2012 kl på City Scene, Rica City Hotel, Fredrikstad Innledere: Per Inge Bjerknes (SP) Heming Olaussen (Nei til EU) Jan Olav Andersen (EL&IT) Thor Erik Forsberg (AP), Heidi Larsen (LO-Fredrikstad) med flere. LO-Fredrikstad Nei til EU -Østfold Høstgaven 2012 Gi en høstgave til Nei til EU Østold Konto i DNB-Bank: Bli medlem i Nei til EU Medlemskap koster kr 150,- det første året, deretter kr 320,- i året. Familiemedlemskap koster kr 100,- per person. Hovedmedlemskap inkluderer et abonnement på avisen Standpunkt og skriftserien Vett. Send oss din adresse for å motta informasjon og giro i posten. Du kan også ringe eller sette kr 150,- (320,- utover første år) inn på konto nr Bli medlem! Støtt oss i arbeidet her i Østfold via SMS: Send: <neitileu> og navnet ditt til 2090 På neste telefonregning vil du bli trukket kr 150,- for medlemskap i Nei til EU. Tilbudet gjelder for nye medlemmer. Delegater Landsmøte 2010: Bak venstre: Are Kvakkestad. Ivar Belck-Olsen, Lajla Myrvang-Ek Sukkerbråten, Foran venstre: Terje Bjørlo, Edvard Mogstad, Liv Ekra Ornsäther og Kirsten Hofseth

8 Navn og Adresse Porto Retur Adresse: Nei til EU Østfold, Pellygata Sarpsborg Dette er grunnlaget for kravene Tyskland og EU nå stiller om dramatiske kutt i offentlige budsjetter i euroland. Paradoksalt nok kan disse landenes kutt bringe dem enda lenger fra målsettingene om lavere statsgjeld som andel av BNP, for selv om gjelds veksten isolert sett blir lavere, krymper BNP, slik at gjeld sett i forhold til BNP likevel øker. Mens det er stor oppmerksomhet rundt problemet med høy offentlig gjeld i euroområdet, snakkes det mindre om hvordan man kan motvirke den høye private gjelda. I eurosonen er det den europeiske sentralbankens (ESB) styringsrente bankene forholder seg til. ESB har traktatfestede skylapper: Styringsrenta skal settes slik at prisstigningen i euroområdet holder seg under to prosent. Det siste tiåret har imidlertid vist det mange økonomer advarte om på forhånd: Landene i eurosonen trenger ulik styringsrente. Før Irland ble med i euroen i 1999, var renta i den irske sentralbanken på seks prosent, tilpasset irsk økonomi. Den felles eurorenta var tre prosent. Før euromedlemskapet var 90 prosent av irske bankers utlån fi nansiert av innskudd fra publikum. Da renta falt, og eurosamarbeidet gjorde det lett å låne i det europeiske pengemarkedet, tok lånekarusellen av. Ved slutten av 2007 var utlånene fra irske banker nesten sju ganger høyere enn ti år tidligere. Andelen finansiert av innskudd fra publikum var under 45 prosent. Mens renta var for lav for Irland, var den i mange år for høy for Tyskland, som slet med høy arbeidsløshet og den laveste økonomiske veksten i euroområdet. ESB gjorde for så vidt likevel jobben de skulle gjøre: Prisstigningen i euroområdet sett under ett var fram til 2008 tilnærmet lik målsettingen. De såkalte redningspakkene i euro sonen løser ikke denne ubalansen, men har gitt EUs politikere et lite pusterom. Det er imidlertid ingen grunn til å puste lettet ut. Dette er grunnlaget for kravene Tyskland og EU nå stiller om dramatiske kutt i offentlige budsjetter i euroland. Paradoksalt nok kan disse landenes kutt bringe dem enda lenger fra målsettingene om lavere statsgjeld som andel av BNP, for selv om gjelds veksten isolert sett blir lavere, krymper BNP, slik at gjeld sett i forhold til BNP likevel øker. Mens det er stor oppmerksomhet rundt problemet med høy offentlig gjeld i euroområdet, snakkes det mindre om hvordan man kan motvirke den høye private gjelda. I eurosonen er det den europeiske sentralbankens (ESB) styringsrente bankene forholder seg til. ESB har traktatfestede skylapper: Styringsrenta skal settes slik at prisstigningen i euroområdet holder seg under to prosent. Det siste tiåret har imidlertid vist det mange økonomer advarte om på forhånd: Landene i eurosonen trenger ulik styringsrente. Før Irland ble med i euroen i 1999, var renta i den irske sentralbanken på seks prosent, tilpasset irsk økonomi. Den felles eurorenta var tre prosent. Før euromedlemskapet var 90 prosent av irske bankers utlån fi nansiert av innskudd fra publikum. Da renta falt, og eurosamarbeidet gjorde det lett å låne i det europeiske pengemarkedet, tok lånekarusellen av. Ved slutten av 2007 var utlånene fra irske banker nesten sju ganger høyere enn ti år tidligere. Andelen finansiert av innskudd fra publikum var under 45 prosent. Mens renta var for lav for Irland, var den i mange år for høy for Tyskland, som slet med høy arbeidsløshet og den laveste økonomiske veksten i euroområdet. ESB gjorde for så vidt likevel jobben de skulle gjøre: Prisstigningen i euroområdet sett under ett var fram til 2008 tilnærmet lik målsettingen. De såkalte redningspakkene i euro sonen løser ikke denne ubalansen, men har gitt EUs politikere et lite pusterom. Det er imidlertid ingen grunn til å puste lettet ut.

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Fra finanskrise til gjeldskrise

Fra finanskrise til gjeldskrise Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av

Detaljer

KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?

KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK? KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK? 5. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen

Detaljer

Internasjonal finans, gjeldskrise og euroens fremtid. Universitetet i Oslo 20. mars 2012 Ida Wolden Bache

Internasjonal finans, gjeldskrise og euroens fremtid. Universitetet i Oslo 20. mars 2012 Ida Wolden Bache Internasjonal finans, gjeldskrise og euroens fremtid Universitetet i Oslo 20. mars 2012 Ida Wolden Bache Agenda 1. Gjeldskrisen i eurosonen Kronologi Hva er et bærekraftig nivå på offentlig gjeld? En varslet

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU Rapport Søkelys på landbrukspolitikken i EU Figuren viser avstanden mellom verkeleg BNP og trend BNP i prosent av trend BNP for Norge og ØMU-landa. (Dersom verkeleg BNP aukar mindre enn trend BNP kjem

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Den Nye Normalen. Juni 2010

Den Nye Normalen. Juni 2010 Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Hovedstyret. 14. desember 2011

Hovedstyret. 14. desember 2011 Hovedstyret. desember Tiltak i EU ESB Styringsrenten redusert til, prosent Tiltak: Likviditetsoperasjoner med måneders løpetid Reservekravet redusert fra til prosent Reduserte krav til sikkerhetsstillelsen

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter.

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter. Eurokrisen: Utfordringer i 2013 Selv om det er jul vil det være en overdrivelse å si at alt er over. Wolfgang Schäuble, tysk finansminister, Brüssel, desember 2012 Tiltross for motstand, indre stridigheter

Detaljer

Rammebetingelser for norsk økonomi

Rammebetingelser for norsk økonomi Seminar 2. april 2003 Rammebetingelser for norsk økonomi 1. Innledning 2. Det store spillet 3. Trekk fra internasjonal økonomi 4. Konjunkturutviklingen i Norge 5. Nærmere om Oljefond og Finanspolitikk

Detaljer

Gjeldskrisen myter og reelle problemer

Gjeldskrisen myter og reelle problemer Gjeldskrisen myter og reelle problemer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Krise og fordeling 19. januar 2012 Noen myter om gjeldskrisen Eurosamarbeidet vanskelig fordi

Detaljer

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. April 2017 Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. September 2016

Makrokommentar. September 2016 Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA

UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA 1. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. HVA BLIR UTGANGEN PÅ DET HELE? 4. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen,

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Hovedstyret. 11. august 2010

Hovedstyret. 11. august 2010 Hovedstyret. august Verdenshandel og global industriproduksjon Tre måneders glidende gjennomsnitt. Volum. Sesongjustert. Prosent. Januar mai Tremånedersvekst Nivå 5 5 8 Verdenshandel Industriproduksjon

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

UTVIKLINGEN I ØKONOMIEN NASJONALT OG INTERNASJONALT: HVA ER I FERD MED Å SKJE?

UTVIKLINGEN I ØKONOMIEN NASJONALT OG INTERNASJONALT: HVA ER I FERD MED Å SKJE? Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Storebrand-seminar, 23. april 2004 UTVIKLINGEN I ØKONOMIEN NASJONALT OG INTERNASJONALT: HVA ER I FERD MED Å SKJE? 1 ARBEIDSFORM Spennende og vanskelig tema Ta for

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2016

Makrokommentar. Februar 2016 Makrokommentar Februar 2016 Volatilt også i februar 2 Stemningen i de internasjonale finansmarkedene ble betydelig bedre mot slutten av februar, selv om markedsvolatiliteten holdt seg på høye nivåer. Første

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010 Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Økonomiske perspektiver

Økonomiske perspektiver ..9 Økonomiske perspektiver Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag. februar 9 Fall i alle land og markeder Indeks.. januar =.. januar. februar 9 Aksjekurser

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014 US Recovery AS Kvartalsrapport mars 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Drift og forvaltning 5 Generelt om selskapet 6 Markedskommentar 7 2 KVARTALSRAPPORT MARS 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Dagens agenda Målet med likviditetspolitikken Virkemidlene i likviditetspolitikken Hva er likviditet? Finanskrisen og Norges

Detaljer

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum ECON 1310 Valuta og valutamarked 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Triggerne på Oslo Børs nå. 29. September 2011 Kristian Tunaal

Triggerne på Oslo Børs nå. 29. September 2011 Kristian Tunaal Triggerne på Oslo Børs nå 29. September 2011 Kristian Tunaal Anbefaling: Nøytral Politikk viktigere enn normalt Statsgjeld er et politisk spørsmål lite næringslivet kan gjøre Gir mindre fokus på "normale"

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. august 2015 Veikart Om faget Om kurset Om finanskrisen og Hellas

Detaljer