HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. 4/15 14/509 Arkivsaksnr. Tittel FRILUFTSLIVETS ÅR KOMMUNE 2015 SAKSLISTE 5/15 14/1058 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE SMISO - SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP 6/15 14/1123 FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER 7/15 14/1124 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 5/538 TURID M. OG RAYMOND JENSSEN 8/15 15/19 UT I ØYAN "PROSJEKT LANGÅSEN" 9/15 15/33 OPPSTART AV KOMMUNALT TRENINGSSENTER 10/15 14/294 DISPENSASJONSBEHANDLING VEDR. SEKSJONERING AV LEILIGHETER - SELØY KYSTFERIE

2 Herøy,

3 Sak 4/15 FRILUFTSLIVETS ÅR KOMMUNE 2015 Saksbehandler: Karina Kilvær Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 14/509 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/15 Formannskap Rådmannens innstilling Herøy kommune vedtar å være en Friluftslivets År Kommune i Herøy kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til lek og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg. Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.» Saksutredning: Regjeringen har bestemt at 2015 skal være «Friluftslivets År» med visjonen «Flere ut Oftere!» Hovedmålet for året er todelt: 1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet 2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Barn, unge og barnefamilier er viktige målgrupper. Friluftslivets år skal være en stor folkelig mobilisering av frivillige, offentlige instanser, næringslivet og enkeltindivider. Kommunene er viktige aktører. Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes landsforbund inviterer alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År Kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År Kommune», kan også delta i kåringen av «Årets Friluftslivskommune». Alle kan vedta å være en «Friluftslivets År Kommune» - men bare en kåres til «Årets Friluftslivskommune». Krav til Friluftslivets År Kommuner For å bli en Friluftslivets År Kommune, må kommunestyret gjøre nedenstående vedtak: Herøy kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil:

4 Sak 4/15 Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til lek og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg. Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.» Herøy Kommune er allerede godt i gang med flere av disse delmålene, blant annet i samarbeid med Helgeland Friluftsråd. Friluftsliv er også en viktig del av folkehelsesatsningen gjennom samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune. Friluftslivets år i 2015 er en fin anledning til å styrke og synliggjøre dette arbeidet. Mappe vedlegg: Brev fra Friluftsrådenes Landsforbund av 17. Oktober 2014 Side 4 av 19

5 Sak 5/15 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE SMISO - SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/1058 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 Formannskap Rådmannens innstilling Herøy kommune avslår søknaden om økonomisk støtte til drift på kr 7000,- til SMISO- Nordland Bakgrunn: Herøy kommune mottok søknad fra Smiso Nordland, senter mot incest og seksuelle overgrep om støtte på kr 7000,- til drift av sentret. Saksutredning: SMISO-Nordland(Senter Mot Incest og Seksuelle Overgrep) har nå vært i drift siden Sentret dekker hele fylket og har hovedsete i Mosjøen. Tilbudet er gratis og drives etter lavterskel-prinsippet, dvs, henvendelser uten henvisning fra lege eller andre. Senteret baserer sin virksomhet på 20 % kommunal og 80 % på statlig støtte, for hver krone de får i støtte utløser det fire kroner i statlig støtte. Vurdering: Det er positivt at de som bor i Nordland har et slikt tilbud i eget fylke. Det søkes om støtte til et godt formål, men det er ikke avsatt midler til overnevnte formål i budsjettet for Saksbehandler foreslår derfor at søknaden om økonomisk støtte til drift avslås med bakgrunn i økonomi. Vedlegg: Søknad fra SMISO Nordland

6 Sak 6/15 FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 14/1123 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/15 Formannskap Rådmannens innstilling Herøy kommune ønsker ikke å overta forvaltningsansvaret for verneområder innenfor kommunens grenser. Saksutredning: Bakgrunn: Kommunene har fått en henvendelse fra Miljødirektoratet der de tilbys å overta forvaltningsansvaret for verneområder som i dag forvaltes av Fylkesmannen. Kommunene må dokumentere at de har kapasitet og kompetanse til å overta dette ansvaret. Vurdering: For Herøy kommune gjelder dette følgende områder: Navn Opprettet Areal Salvatnet naturreservat daa Vardøya naturreservat daa Inderholmen/Lyngværet naturreservat daa Kvikkleirøyran naturreservat daa I tilbudet om overdragelse av forvaltningsansvar for verneområder er det opplistet forhold og krav som må oppfylles. Disse finnes under overskriftene: Tilbudet om delegering av forvaltningsmyndighet gis under følgende forutsetninger. Forvaltningsmyndighets oppgaver og kompetanse. Se vedlegg. Selv om det er åpnet for at Fylkesmannen kan gi faglige råd og veiledning, er kravene er omfattende og det forutsettes at man bygger opp en kompetanse innen fagområdet. Det må også avsettes ressurser til forvaltningen. Med bakgrunn i dette frarådes det at kommunen overtar forvaltningsansvaret for verneområdene.

7 Sak 6/15 Vedlegg: Brev fra Miljødirektoratet datert Side 7 av 19

8 Sak 7/15 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 5/538 TURID M. OG RAYMOND JENSSEN Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: GBNR 5/538 Arkivsaksnr.: 14/1124 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/15 Formannskap Rådmannens innstilling Søknad om kjøp av tilleggsareal avslås. Tomten selges som en selvstendig boligtomt for oppføring av bolig. Saksutredning: Bakgrunn: Turid M. Jenssen og Raymond Jenssen søker i brev av om å få kjøpe 300 m 2 av nabotomten (gnr.5 bnr.538) som tilleggsareal. Kommunen eier denne tomten. Vurdering: Turid M. Jenssen og Raymond Jenssen kjøpte i 2010 en boligtomt fra kommunen som de har bygget på. Tomten er på 1327,7 m2. Dette var en av de tomtene som ble solgt for kr for å fremme boligbygging i Herøy. I tillegg har de kjøpt en av sjøtomtene i Åsen. Tilleggsarealet som de ønsker å kjøpe er en del av en selvstendig boligtomt. Turid M. Jenssen og Raymond Jenssen har tilbudt kr for 300 m 2. Dette tilsvarer om lag verdien på råtomter i Åsen. Det er ført fram vei, vann og avløp til tomten. Normal salgsverdi på tomten ut fra selvkostprinsippet er på kr. Ved å selge deler av gnr.5 bnr.538 er det ikke lenger mulig å benytte denne eiendommen som en selvstendig boligtomt. Restarealet har dermed ikke lenger en reel verdi. Som søkerne skriver i brevet har gnr.5 bnr.538 har vist seg vanskelig å selge. Tomten er ikke blant de mest attraktive. På sikt har det imidlertid vist seg at de fleste tomtene blir solgt. Dette spesielt dersom tomten tilbys for kr for å fremme boligbygging i Herøy. Dagen ekstraordinære tilskuddsordning er tross alt i sluttfasen. I brevet er det vist til at gnr.5 bnr.537 som også ble solgt under samme forutsetninger som tomten til Turid M. Jenssen og Raymond Jenssen, fikk kjøpe et tilleggsareal. Dette var imidlertid et restareal mellom boligtomter og veier som ikke var en selvstendig boligtomt. I dette tilfellet var det naturlig å selge tilleggsareal til råtomtepris. Etter saksbehandlers mening har vi to alternative løsninger: Alternativ 1:

9 Sak 7/15 Søknad om kjøp av tilleggsareal avslås. Tomten selges som en selvstendig boligtomt for oppføring av bolig. Alternativ 2: Turid M. Jenssen og Raymond Jenssen får tilbud om å kjøpe hele gnr.5 bnr.538 til selvkostpris. Med bakgrunn i at man ønsker å satse på etablering av nye boliger i Herøy innstilles det på alternativ 1. Vedlegg: Søknad om kjøp av tilleggsareal datert Side 9 av 19

10 Sak 8/15 UT I ØYAN "PROSJEKT LANGÅSEN" Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 15/19 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Høydebasseng Langåsen bygges ut som tidligere vedtatt og tilrettelegges for utbygging av utsiktspunkt og arena for kulturaktiviteter som beskrevet i alternativ Det søkes samarbeid med «Ut i øyan» for realisering av prosjektet. Saksutredning: Bakgrunn: Kommunestyret fattet følgende vedtak: 1. Det etableres nytt høydebasseng med en kapasitet på ca 2000 m 3 på Langåsen. 2. Utbyggingen har en kostnadsramme på kr (inkl. mva) som finansieres med tilskudd og låneopptak som vist i vedlegg til saksframlegget. 3. Formannskapet gis fullmakt til å vedta endelig finansiering og låneopptak når svar på tilskuddssøknad foreligger. Det er innvilget kr i tilskudd til nytt høydebasseng. Tilsagnets varighet er til Det er derfor viktig at man har byggestart til våren. Samtidig er det utarbeidet et prospekt «Ut i øyan» der Høydebasseng Langåsen utvikles som et utsiktspunkt og en arena for kulturaktiviteter. Med bakgrunn i dette har Tegneverket Arkitekter utarbeidet to skisseprosjekt der man benytter det nye høydebassenget som en del av strukturen i «Ut i øyan» prosjektet. Norconsult AS har kostnadsberegnet alternativene. Vurdering: Begge alternativene benytter det nye høydebassenget som en kjerne der utsiktspunkt og scene for arrangementer snor seg rundt bassenget.

11 Sak 8/15 Alternativ 1: Side 11 av 19

12 Sak 8/15 Alternativ 2: Side 12 av 19

13 Sak 8/15 Det nye høydebassenget er planlagt plassert nord-øst for eksisterende høydebasseng. Toppen av bassenget (vannspeilet) må ha samme høyde i begge bassenger. Fra utsiktspunkt i alt.2 vil man derfor se over dagens basseng og ha god utsikt i alle himmelretninger. Fra utsiktspunktene vil man se alle kjente fjellformasjoner i nærheten. De samme formasjonene vil framstå som utsparinger i veggene på utsiktspunktet. Kostnader: Vi har forutsatt at det bygges et høydebasseng med diameter på 20 m i glassfiber. Bassenget må ha en tiltalende utvendig kledning, nødvendige tekniske fasiliteter og det må bygges et ventilhus/teknisk rom. Dette utgjør om lag 2,8 mill. uavhengig om man bygger utsiktspunktet, og er innarbeidet i kostnadsoverslagene som følger som vedlegg. Dette er allerede innarbeidet i kostnadskalkylen for høydebassenget. All nødvendig infrastruktur som adkomstvei (traktorvei), strøm, tele/fiber og vann må føres fram til høydebassenget i forbindelse med vannverksutbyggingen. Yttervegg basseng vil også danne indre vegg utsiktspunkt. Dette må imidlertid tas med når veggen bygges. Prosjektene vil delvis også ha et felles fundament. Det er derfor betydelige besparelser i å bygge høydebasseng og utsiktspunkt samtidig. Alternativ 1: Kostnadsoverslag (Norconsult) kr Andel høydebasseng kr Andel «Ut i øyan» kr Alternativ 2: Kostnadsoverslag (Norconsult) kr Andel høydebasseng kr Andel «Ut i øyan» kr Finansiering: Kostnadsøkningen som følger av utbygging av dette prosjektet kan ikke finansieres som en del av vannverksutbyggingen. Prosjektet må derfor finansieres på annen måte. Det vil være naturlig å legge prosjektet til «Ut i øyan» som kan søke støtte fra både offentlige tilskuddsordninger og fra næringslivet. Finansiering o drift av anlegget vi dermed blir dermed lagt til «Ut i øyan». Dersom Herøy kommune skal finansiere eller forskuttere prosjektet, må det finansieres med lån på henholdsvis 1,6 mill. og 2,9 mill. avhengig av hvilket alternativ man velger. Konklusjon: Etter saksbehandlers mening er alternativ 2 den beste og mest tiltalende løsningen. Dette alternativet gjør det også mulig for bevegelseshemmede å benytte utsiktspunktet. Dette vil også forenkle mulighetene for tilskudd. Ved små terrengjusteringer vil stigningsforholdet komme ned mot 1:12. Tilgjengeligheten betinger imidlertid transport opp til anlegget. Side 13 av 19

14 Sak 8/15 Vedlegg: Supplerende skisser Utsnitt fra «Ut i øyan» Detaljerte kostnadskalkyler Side 14 av 19

15 Sak 9/15 OPPSTART AV KOMMUNALT TRENINGSSENTER Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: D20 Arkivsaksnr.: 15/33 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/15 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Prisene for tilgang til det kommunale treningssenteret fastsettes til følgende: Varighet Pris Pris per måned Totalpris per år Rabatt i % av fullpris Årskort % Avtalegiro med 12 måneders bindingstid, og deretter 1 måneds oppsigelse Halvårskort % Månedskort % Dagskort 100 Tidligere rabattordning for kommunens ansatte i forhold til Sprut treningssenter opphører fra og med 1. februar, da de nye prisene allerede gir rom for rabatt. Saksutredning: Fra og med 1. januar 2015 har Herøy kommune overtatt frivilligsentralen i kommunen. En del av driften til frivilligsentralen har vært drift av treningssenter i kommunens lokaler. Dette er et tjenestetilbud som er etablert og etterspurt i kommunen, og det er ønskelig å videreføre dette. En forutsetning for videre drift er at treningssenteret er i stand til å skaffe inntekter til egen drift. Foreningen «Møtestedet» har hatt Ingrida Jureviciene ansatt til å følge opp driften. De har prøvd å gi henne en stilling på rundt 50 %, men dette har vært avhengig av inntektsgrunnlaget. I praksis har Ingrida også utført et betydelig arbeid gratis ved treningssenteret som frivillig. Tilbudet som gis gjennom dette treningssenteret har vært populært, og er et viktig tiltak i et folkehelseperspektiv, saksbehandler anser det derfor som viktig å kunne videreføre dette tilbudet. En forutsetning for å lykkes med dette er å ha et tilstrekkelig inntektsgrunnlag til at dette tilbudet ikke belaster en allerede anstrengt kommuneøkonomi, og at vi har forutsigbare rammer i tilbudet både for kunder og ansatte. Kommunen disponerer allerede midler knyttet til folkehelsearbeid i budsjettet for Med bakgrunn i dette har rådmannen gitt Ingrida Jureviciene en midlertidig kontrakt på 50 % stilling i tre måneder for å ivareta videre drift til vi har oversikt over finansieringsmuligheter og tilrettelegging av treningssenteret for varig drift og etablering av frisklivssentralen. Kommunen har fått oversikt over inntjeningen i treningssenteret fra den startet opp våren Fra mai til desember 2013 hadde treningssenteret en inntekt på kroner, og i 2014 var inntektene på kroner. Statistikk for 2014 viser at 70 % av kundene kjøpte månedskort, 20 % dagskort, og de resterende 10 % kjøpte halv- eller helårskort.

16 Sak 9/15 Vurdering: Hvis vi skal kunne ha en kontinuerlig og forutsigbar drift av treningssenteret, er det nødvendig å ha tilsatt en person i minst 50 % stilling ved treningssenteret til å følge opp blant annet åpningstid, renhold, vedlikehold av utstyr, og til oppfølging av kunderelaterte saker. For å kunne forsvare disse utgiftene er det nødvendig at treningssenteret har en inntekt på minst kroner per år. Dette vil da kunne dekke en 50 % stilling og et lite driftsbudsjett. For å få til dette er det nødvendig å tilpasse priser og innhold og organisering av driften. Prisregimet som har vært i treningssenteret har tatt utgangspunkt i en årspris på kroner, og priser på kortere perioder har vært symmetriske deler av dette. I tillegg har det blitt gitt en rabatt på 20 % til kunder under 18 år og til pensjonister. I og med at prisene har vært slik at det ikke har vært lønnsomt å kjøpe tilgang til treningssenteret for lengre perioder, har dette ført til at den store majoriteten av kundene har valgt å kjøpe månedskort eller dagskort. Det vil være en stor fordel for treningssenteret hvis kundeforholdene var av lengre varighet enn en måned. Saksbehandler foreslår at det innføres et prissystem som gir gode rabatter til faste kunder som velger å kjøpe tilgang for lengre perioder. Det aller mest gunstige for treningssenteret vil være kunder som kjøper årskort med avtalegiro. Her kan det også inngås kontrakt om betaling av et månedlig beløp for å gjøre det enklere for de fleste økonomisk å kjøpe tilgang for lengre perioder. Saksbehandler foreslår at det innføres følgende prissystem i det kommunale treningssenteret: Varighet Pris Pris per måned Totalpris per år Rabatt i % av fullpris Årskort % Avtalegiro med 12 måneders bindingstid, og deretter 1 måneds oppsigelse Halvårskort % Månedskort % Dagskort 100 Herøy kommune har hatt en avtale med tidligere Sprut treningssenter om rabatt for kommunens ansatte, som det ble satt av kroner i budsjettet til. I og med at de nye prisene allerede er har en betydelig rabatt i forhold til fullpris, bør denne ordningen opphøre. Vedlegg: Side 16 av 19

17 Sak 10/15 DISPENSASJONSBEHANDLING VEDR. SEKSJONERING AV LEILIGHETER - SELØY KYSTFERIE Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 6/167 Arkivsaksnr.: 14/294 Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/14 Formannskap /15 Formannskap Rådmannens innstilling I medhold av Plan- og bygningsloven 19-2 innvilges ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i forhold til å kunne fravike arealbruk fastsatt i planen, som er næringsformål knyttet til turisme/reiseliv. Søknad om seksjonering av leiligheter til fritidsboliger kan ut fra dette ikke behandles da søknaden fortsatt vil være i strid med plan. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 98/14 Behandling: Det ble enighet om at saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes. Saksutredning: Det er søkt om dispensasjon for å kunne omdisponere et utleiebygg i næring slik at dette bygget kan seksjoneres ut til leiligheter til bruk som fritidsboliger. Søknad innkom kommunen først den og saken ble forelagt formannskapet til behandling den der saken da ble utsatt. Grunnen for utsettelsen jf. brev til Seløy Kystferie, den , var at konsekvensene knyttet til omsøkt bruksendring ikke var godt nok begrunnet og at søknad om dispensasjon derfor ble vurdert som mangelfull jf. Plan- og bygningsloven Sammendrag av svar fra Seløy Kystferie den på oppfordringen om å belyse konsekvensene: Behovet for bruksendring av nåværende bygningsmasse blir i det vesentlige knyttet til planlagt utbygging på Nautøyene og behov for å styrke Seløy Kystferie sin likviditet og handlekraft gjennom salg av leiligheter eller salg av andeler i Seløy Kystferie. Det pekes på fordeler knyttet til utbygging på Nautøyene, der det planlegges for 100 hytter samt 35 Naust/Rorbuer samt utbygging av Marina for båter med tilhørende servicehus og aktivitetssenter.

18 Sak 10/15 Salg av hytter skal knyttes til serviceavtale om vedlikehold, renovasjon, vakthold og tilleggstjenester. Seløy Kystferie skal, etter at Nautøyene er utbygd, ha ansvar for å administrere utleie av rorbuer og naust, samt utleie av hytter for eiere som vil ha en «sale and leaseback» avtale. Det er forventet at utbygging av Nautøyene vil gi et inntektsgrunnlag for 2-5 personer og flere i høysesong. Nåværende utleieleiligheter på anlegget til Seløy Kystferie og som er søkt seksjonert vil man forsøke å få til en avtale med eiere slik ta tilbakeleie blir mulig. Den mottar Herøy kommune e-post fra Trond Olsen om at saken ønskes stilt i bero. Den har Seløy Kystferie et orienteringsmøte med formannskapet. Den mottar Herøy kommune e-post fra Trond Olsen om at Helgeland Bank Eiendom er koblet inn i saken for å se til at formelle krav knyttet til søknad om seksjonering blir ivaretatt. Den mottar Kommunen foreløpig seksjoneringssøknad fra Helgeland Bank Eiendom. Den mottar kommunen endelig seksjoneringssøknad fra Helgeland Bank Eiendom. Saken står i omtrent samme stilling som ved formannskapets forrige behandling, men er noe mer belyst. Forhold knyttet til konsekvenser synes ut fra påfølgende korrespondanse ikke å være særlig mer belyst enn ved forrige gangs behandling i formannskapet da saken ble vurdert å være for dårlig opplyst mht. konsekvenser. I forhold til planlagt utbygging med Naust/rorbuer på Nautøyene fremkommer det ikke helt klart om dette skal være rene utleieobjekt eller ikke. Hva konsekvensene blir for Nautøyene vil ikke være avklart før en eventuell reguleringsplan er vedtatt. Rådmannen sendte brev den den der konsekvensvurdering ble etterspurt. Administrasjonen er derfor av den oppfatning at dispensasjonen bør avslås fordi søknaden om dispensasjon samt seksjoneringssøknad fortsatt ikke begrunner godt nok om fordelene er større enn ulempene. Seksjonering av nevnte bygg til fritidsboliger er i strid med kommuneplanens arealdel vedtatt siden arealet er utlagt til næring (turisme). Det fremkommer ikke klart nok om fordelene er klart større enn ulempene ved å innvilge dispensasjon. Det er i forhold til eventuell endret arealbruk ikke knyttet begrunnelser i forhold til ulemper. Da formannskapet under forrige behandling, den , fant søknaden mangelfull er det grunnlag for å kreve at saken sendes på høring til berørte naboer, grunneiere samt berørte særlovsmyndigheter som i saken vurderes å være Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Dersom formannskapet ønsker et annet utfall enn hva som fremgår av rådmannens innstilling lyder kan for eksempel slikt vedtak fattes: Side 18 av 19

19 Sak 10/15 Før formannskapet kan ta saken opp til behandling må saken sendes ut til høring og uttalelse til naboer, tiltakshavere og andre berørte interessenter og særlovsmyndigheter. Når frist for uttalelse er utløpt tar formannskapet opp saken til behandling. Dersom dispensasjon senere innvilges anbefales samtidig at dispensasjon knyttet til utbygging av rorbuer for utleie i næring på Svennholmen trekkes tilbake, ved at næringsarealet på Svennholmen blir båndlagt med et bygge og deleforbud, inntil egnet arealbruk kan fastsettes i for eksempel kommunedelplan for Seløy som skal utarbeides. Dispensasjonen gitt til utbygging med rorbuer på Svennholmen var knyttet til behov den gang for Seløy Kystferie for å kunne øke antall sengeplasser i tilknytning til næringsvirksomheten til Seløy Kystferie. I og med at Seløy Kystferie nå ønsker å selge ut leiligheter i eksisterende anlegg synes derfor ikke behovet for rorbuer på Svennholmen å være tilstede. Vedlegg: Søknad om dispensasjon, datert Samlet saksfremlegg formannskapets behandling den Brev til Seløy Kystferie, datert Ytterligere begrunnelse fra Seløy Kystferie, datert Samlet Saksfremlegg uten vedlegg vedr. dispensasjon Svennholmen, sak 10/1622 Kart vedlagt seksjoneringssøknad av Side 19 av 19