Økonomiske utfordringer

Transkript

1 Økonomiske utfordringer Rana kommune Økonomiavdelingen Rana Kommune Økonomiske utfordringer Politisk budsjettsamling 1 29.september 215

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 Kommunereformen... 2 NÅSITUASJONEN... 3 Litt om samfunnsutviklingen i Rana og på Nord-Helgeland.. 3 Utfordringen for Rana Kommune... 4 Overordnet planverk... 5 Handlingsregel for bærekraft... 6 Økonomisk analyse... 8 Handlingsregel bærekraft... 8 Kommunaløkonomisk analyse... 8 Kommunebarometeret... 1 KOSTRA... 1 KOSTRA og Kommunebarometeret Demografi Ansatte FREMTIDSSCENARIER Vedtatt økonomiplan Normalt rentenivå Investeringsstopp Redusert eiendomsskatt ØKONOMISTYRING OG PROSESS Perspektiv, tidshorisont og beslutninger Visjon, verdier, strategi Strategier ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT... 3 Hva er nytt siden i fjor?... 3 Rana Byggdrift KF... 3 Utbytte Helgeland Kraft AS... 3 Konsesjonskraft... 3 Terrasaken... 3 Eiendomsskatt To årlige inntak i barnehagene Kommuneproposisjonen Tilskudd Premieavvik Nytt inntektssystem for kommunene Justeringer drift og finans Rammereduksjoner for avdelingene Investeringsoversikt pr Oversikt over innmeldte tiltak/nye behov HVA BØR VI GJØRE / IKKE GJØRE?

4 INNLEDNING Dette er første gang vi utarbeider et utfordringsdokument. Dokumentet er et utgangspunkt for budsjettarbeidet og vil sammen med kommunaløkonomisk analyse, KOSTRA-analyse og kommunebarometer gi et bilde av hvordan den økonomiske situasjonen i Rana kommune er og hvilke økonomiske utfordringer som ligger foran oss. Administrasjonen prøver med dette å analysere nåsituasjonen og noen mulige fremtidsscenarier for 225 (1 år frem i tid) for å heve blikket i den økonomiske planleggingen. Vi ønsker å se fremover og vil i liten grad belyse eller se på hva som har ført til den situasjonen som kommunen nå er i. Vi nevner for eksempel ikke «Terra» og anser oss ferdig med den. Vi ønsker å skape en annen referanse enn at Rana er en «Terra-kommune». Utfordringen er hva vi fremover ønsker å fremstå som? Dette utfordringsdokumentet inneholder utdrag av de nevnte analyser, samt demografi og andre relevante data som påvirker økonomien fremover. I dette dokumentext er KOSTRA-analysen og Kommunebarometeret analysert sammen. Dette fordi KOSTRA-analysen omhandler hva de ulike tjenestene koster sammenlignet med andre mens Kommunebarometeret omhandler hvor godt kommunene løses sine tjenester sammenlignet med andre. Vi har skrevet noe om endringer, både i forhold til organisasjoner i endring og utfordringer som den enkelte og organisasjonen har når det gjelder omstilling og endring. Dette er gjort fordi endringer først skjer når vi endrer holdning og adferd. Dersom vi skal få til endringer må vi kanskje endre måten vi ser ting på. Etablerte sannheter må forlates til fordel for nye. Vårt syn på de tjenestene vi skal utføre og vårt arbeid med tjenestene bør kanskje endres. Utfordringsdokumentet tar også opp hvilke betingelser som bør være tilstede for en god og bærekraftig økonomistyring. Her vil perspektiv og tidshorisont være viktige elementer for hvordan vi arbeider med økonomiplan og budsjett. Når det gjelder tidshorisont har vi foretatt noen scenarier for år 225 for å vise hvordan enkelte forhold kan påvirke økonomien til Rana kommune. Vi presenterer en ny modell for bærekraftig økonomisk utvikling. Modellen beskriver betingelser for hva som skal til for å ha en bærekraftig økonomi. Rana kommune er etter modellen ikke bærekraftig og modellen viser hva som skal til for at kommunen skal bli bærekraftig. Kommunereformen Utfordringsdokumentet behandler ikke en eventuell kommunesammenslåing. Dersom Rana kommune slår seg sammen med andre kommuner til en ny storkommune vil det være nødvendig med helt nye analyser. Dette arbeidet gjøres i sammenslåingsprosjektet og behandles ikke her. Lykke til! 2

5 NÅSITUASJONEN Litt om samfunnsutviklingen i Rana og på Nord-Helgeland Selv om NHO nylig kåret Rana som nest beste næringslivskommune i Nordland, etter Bodø, er 153. plass på landsbasis for lav. Rana er i denne oversikten «best» på kompetanse der vi er på 56. plass i landet og på kommunal økonomi (nr. 133 landet) og befolkningsutvikling (nr. 152). Veksten i folketall og verdiskaping er for svak i Rana-regionen for å nå målet i Strategisk næringsplan om 3. innbyggere i kommunene i 23. På kort og mellomlang sikt er det avgjørende å få gjennomført store private og offentlige investeringer og bidra til å unngå tap av større virksomheter. På lang sikt er de viktigste faktorene at Rana klarer å utløse potensialet i ny lufthavn til næringsutvikling, nye industrietableringer (inkludert datasenter) for å møte økende markeder globalt for industriprodukter samt skape vekst i offentlige virksomheter, både de statlige og Helgelandssykehuset. Det er særlig viktig å utvikle næringer med høy verdiskaping, dvs. virksomheter som har markeder/ oppgaver nasjonalt og globalt. RU gjennomførte i oktober 214 en kartlegging av private og offentlige investeringer framover i Rana. Det er igangsatt, besluttet eller forventes investeringer for om lag 1 mrd. kroner de neste fem årene. Noen eksempler: Hotellene Helma og et utvidet Meyergården sto ferdig i april/mai 215. Handelsnæringen øker noe. Evry Card Services får bygget nytt bygg i Svortdalen/MiP. Polarsirkelen vgs. bygger for totalt kr. 64 mill. Rana kommune bygger nytt stort sykehjem på Selfors og flere skolebygg. Det bygges flere nybygg i Vika, blant annet et betydelig logistikksenter for Helgeland. Flere sentrumsnære leilighetsbygg er bygget og nye klar for oppføring. Veipakke Helgeland nord har oppstart i høst Blant forventede investeringer er ny regional lufthavn, oppgradering av Rana Grubers malmbane og ny dypvannskai/ tungløftskai ved Rana Industriterminal. Rana er spesielt godt rustet til å skape grønn industri med nye miljøteknologiske løsninger, utnytte regionens store vannkraftoverskudd og mineralressurser. Rana kommune kan bygge videre på en av de største industrielle klyngene i Norden knyttet til gjenvinning av materialer og energi. Arve Ulriksen, administrerende direktør, Mo industripark AS i Menons rapport: «I dag er norsk kraftforedlende industri verdensledende på miljø, råvareutbytte og energieffektivitet. Norge har meget gode forutsetninger for «nyindustrialisering» og Nord-Norge vil være et opplagt framtidig etableringssted for siste generasjon produksjonsteknologi fordi vi har industritradisjonene, kraft og betydelige mineralforekomster. Det handler bare om bestemmelse!» NAV påpeker at Nordland pr. august 215 har færre ledige enn på samme tid i fjor. Ringvirkningene i petroleumsbasert sektor har ennå ikke hatt de negative virkningene i arbeidsmarkedet som for eksempel i Rogaland. Av oppsagte ved Wasco har mange fått nytt arbeid, men det er for tidlig å konkludere hva sluttresultatet blir. Tendensen er at et fåtall fra pulje en og to står i ledighetskøen, men de som står registrert vil trenge omfattende bistand fra NAV for å komme i nytt arbeidsforhold. I Rana har vi pr august 348 ledige og dette utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Pr i dag har NAV ingen varslinger om nedbemanning eller permitteringer. Vi vet at i årene fremover vil vi trenge å rekruttere fremtidig arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg samt utdanningssektoren. 3

6 Utfordringen for Rana Kommune For å møte næringslivet og befolkningens forventninger er det behov for gode prioriteringer og stram økonomisk styring. Tjenestetilbudet må tilpasses reduserte driftsrammer og endringer i samfunnet og innbyggernes behov. Det er derfor viktig å få til en langsiktighet i planleggingen som gir en stø kurs fremover. Rana kommune skal levere tjenester til befolkningen innenfor en inntektsramme på ca. 1,8 mrd. kr. Rana kommune har høyere driftsinntekter enn sammenlignbare kommuner, noe som i utgangspunktet tilsier flere og bedre velferdstjenester enn andre. Men: 1. Andre kommuner leverer sine tjenester til en lavere kostnad. I forhold til kommunegruppe 13 i KOSTRA leverer Rana sine tjenester til en kostnad som er kr. 16,7 mill. høyere enn gjennomsnittet. 2. Rana kommune har utsatt strukturelle tiltak og gevinstrealisering. Rana kommune har blant annet en skolestruktur som er tilpasset et elevtall på over 47 elever, mens det er ca. 31 elever i kommunen. Samtidig har vi et lavt disposisjonsfond, lave netto driftsresultat de siste årene og en økende lånebelastning grunnet store investeringer. Det har noen år vært utfordrende i enkelte avdelinger å holde budsjettet. Det er i økonomiplanen for planlagt investeringer som medfører en økning i lån på kr. 465 mill. Dette gjør at kommunen vil bli vesentlig mer sårbar for rentesvingninger, samt at driftskostnadene må reduseres for å bli i stand til å betjene den økte gjelden. I de siste årene har det generelle rentenivået vært historisk lavt, noe kommunen har hatt fordel av. Det er en stor usikkerhet om hvor lenge det lave rentenivået vil vare. Det er usikkerhet om Rana kommune får beholde eiendomsskatten på det nivå vi har hatt. Regjeringen har ute på høring endringer som vil kunne redusere eiendomskatteinntektene vesentlig. I tillegg kommer Sheel utvalget med sine forslag om noen år som kan redusere eiendomsskatten ytterligere. Helgeland kraft AS har planlagt store investeringer og det forventes at utbytte blir betydelig redusert i årene fremover. Når det gjelder konsesjonskraft forventes det noe lavere inntekter i 216 med bakgrunn i lavere kraftpriser. Hvordan prisen blir lengre frem er usikkert. Med det ambisjonsnivået som er planlagt er det helt nødvendig med vesentlige tiltak for å redusere driftskostnadene. Det vil ikke være mulig å gjennomføre reduksjonene med generelle rammenedtrekk. Det må foretas prioriteringer som gir retning i forhold til hvor kommunen ønsker å være i fremtiden. Hva kan ha ført til de store økonomiske utfordringene? Politisk kortsiktighet Utskiftninger i ledelse Silotankegang (manglende helhetstenkning). Utsatte strukturelle tilpasninger Mangelfulle visjoner, verdier, strategier, ressurser, kompetanse, motivasjon, handling, tilbakemeldinger. Økte krav fra innbyggerne samfunnet endres Økte/nye kommunale oppgaver Reduserte overføringer fra staten kommunen blir definert som stadig mer lettdreven... Hva nå? Steg 1 analyse av nåsituasjonen Steg 2 fremtidsscenarier Steg 3 visjon, verdier, strategi. Steg 4 målsetting for tjenesteproduksjon og prioriteringer for økonomisk bærekraft Steg 5 økonomiplan og budsjett. 4

7 Overordnet planverk Stadig flere etterspør mål og retning i en situasjon med omstilling og krav om redusert driftsnivå og mener de strukturelle utfordringene må fokuseres sterkere i overordnet planverk. Sterkere fokus på langsiktig planlegging for å sikre stø kurs er også konklusjonen fra rådmannens strategiske ledergruppe. En forutsetning for å kunne vurdere måloppnåelse er at kommunen har et plan- og styringssystem hvor målene er synliggjort. Det betinger at det politiske fokus må flyttes i retning av en sterkere overordnet styring med fokus på mål og strategier. Kommunestyret behandlet i K.sak 34/215 Kommuneplanmelding 215 planstatus i forhold til vedtatt planstrategi I saken oppsummerer rådmannen bl.a. situasjonen slik: En del lovpålagte planoppgaver er ikke fulgt opp som forutsatt i planstrategien Rådmannens samordningsfunksjon må styrkes Spørsmålet om ansvar og prioriteringer i forhold til overordnede lovpålagte planoppgaver forutsettes avklart som del av arbeidet med økonomiplanen høsten 215 Kommuneplanmeldingen anbefales utviklet videre og etablert som en fast, årlig rapportering til kommunestyret hvor det redegjøres for status i oppfølgingen av vedtatt planstrategi Kommuneplanen og planstrategiens føringer for utvikling av plan- og styringssystemet må legges til grunn for det videre utviklingsarbeid Ellers påpekes det at arbeidet med kommunens planstrategi for perioden må organiseres slik at den kan vedtas av kommunestyret innen november 216. Det må tilrettelegges slik at kommunestyret gis mulighet til å evaluere erfaringer og legge føringer for hvordan de lovpålagte planoppgavene skal prioriteres og løses. Prosessen bør avklare om utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi skal slås sammen med og være del av oppstarten av arbeidet med kommuneplanen. Figur 1. Rana kommunes plan- og styringssystem 5

8 Handlingsregel for bærekraft Riksrevisjonen gjennomførte i 213 en undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning, riksrevisjonens dokument 3:5 ( ). I 213 hadde i følge riksrevisjonen om lag hver sjette kommune en kombinasjon av høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond. Disse kommunene hadde et gjeldsnivå på over 75 prosent av inntektene, et driftsresultat på under 3 prosent av inntektene og et disposisjonsfond på under 5 prosent av inntektene. «Prinsippet om en bærekraftig økonomisk utvikling er ikke til hinder for at kommunale investeringer kan lånefinansieres. Det er i tråd med bærekraftprinsippet at rente- og avdragsutgifter til investeringer i bygg og anlegg fordeles over de generasjoner som bruker anleggene. Men kommuner med lite økonomisk handlingsrom som tar opp store lån med risiko for renteøkning, kan komme til å skyve en stor del av gjeldsbelastningen over på framtidige generasjoner. Det kan få konsekvenser for kommunenes evne til å løse fremtidige velferdsoppgaver, og kan etter Riksrevisjonens vurdering være i konflikt med bærekraftprinsippet.» Riksrevisjonen sier med dette at en kommune må se gjeldsnivå, driftsresultat og disposisjonsfond i en sammenheng når de vurderer den økonomiske bærekraft. Samtidig sier Riksrevisjonen ikke noe om hvilke nivåer som gir bærekraft. Imidlertid påpeker de at et gjeldsnivå på mer enn 75 prosent sammen med et driftsresultat som er lavere enn 3 prosent av inntektene, sammen med et disposisjonsfond som er lavere enn 5 prosent av inntektene er for lavt. Samtidig er nivået for driftsresultat satt under press blant annet av TBU (teknisk beregningsutvalg) som nå anbefaler et driftsresultat på minimum 2 prosent av inntektene. Vi forutsetter da at lånenivået ikke er høyt og at disposisjonsfondet er tilstrekkelig. Gjeldsnivå Et er i modellen lagt til grunn riksrevisjonens undersøkelse hvor gjeldsnivået ikke bør være mer enn 75 prosent av inntektene. Disposisjonsfond Ifølge riksrevisjons undersøkelse er kombinasjonen mellom høyt gjeldsnivå og lavt disposisjonsfond uheldig. Riksrevisjonen ser på kombinasjonen mellom et gjeldsnivå på 75 prosent sammen med et disposisjonsfond på 5 prosent av inntektene som problematisk. Gjennomsnittlig disposisjonsfond er i KG 13 (kommunegruppe 13 i KOSTRA) 7,1 prosent av inntektene. Disposisjonsfondet er derfor satt til 8 prosent i modellen. Driftsresultat Riksrevisjonen har sett på kombinasjonen av høyt gjeldsnivå, lite disposisjonsfond og driftsresultat på under 3 prosent av inntektene. Samtidig er nivået for driftsresultat satt under press blant annet av TBU (teknisk beregningsutvalg) som nå anbefaler et driftsresultat på minimum 2 prosent av inntektene. En forutsetter da at lånenivået ikke er høyt og at disposisjonsfondet er tilstrekkelig. Nivået er derfor satt til 2 prosent i modellen, forutsatt at gjeldsnivået er 75 prosent eller lavere og at disposisjonsfondet er 8 prosent eller høyere. Dynamikken i modellen Modellen tar utgangspunkt i at økonomisk bærekraft opprettholdes når gjeldsnivået er 75 prosent av inntektene eller lavere og at disposisjonsfondet er 8 prosent av driftsinntektene eller høyere, samtidig som driftsresultatet er 2 prosent. Dersom gjeldsnivået er høyere enn 75 prosent eller disposisjonsfondet er lavere enn 8 prosent må driftsresultatet settes høyere enn 2 prosent. Nivået på driftsresultatet må settes høyere enn 2 prosent inntil gjeldsnivået er 75 prosent eller lavere og disposisjonsfondet er 8 prosent eller høyere. Når disse forholdene er på plass og de økonomiske forhold er i balanse, kan driftsresultatet settes ned til 2 prosent. Driftsresultatet settes høyere enn 2 prosent for å nå nivået for bærekraft. Jo høyere en setter driftsresultatet jo fortere vil en nå nivået for bærekraft. Rana kommune og bærekraft Det har de siste årene vært arbeidet for å øke handlingsrommet blant annet gjennom omstillingsprosjektet. Arbeidet har vært helt nødvendig fordi økonomien har vært under press. Imidlertid er det ikke lagt noen føringer for hva som er det endelige målet. Når er økonomien der den skal være? Hva er det langsiktige økonomiske målet for Rana kommune? For å beskrive målet foreslås det en handlingsregel for bærekraft. Handlingsregelen gir føringer for budsjettarbeidet slik at økonomien i Rana kommune blir bærekraftig over tid. Et vesentlig forhold er at kommunen har økonomiske muskler til å håndtere uforutsette økonomiske utfordringer. 6

9 Handlingsregelen for bærekraft tar utgangspunkt i tre forhold: Netto driftsresultat - 2 prosent av driftsinntektene. Netto lånegjeld - 75 prosent av driftsinntektene. Disposisjonsfond - 8 prosent av driftsinntektene. Handlingsregelen er dynamisk slik at dersom et av forholdene ikke oppnås må de øvrige forhold strammes inn. F.eks. dersom disposisjonsfondet er for lite må kravene til NDR og/eller lånegjeld økes. Det vil si at inntil at handlingsregelen er i balanse (at disposisjonsfond og lånekostnader er innenfor ønsket mål) så må NDR være høyere enn 2 prosent (f.eks. 3 prosent eller høyere). Figur 2. Handlingsregel for bærekraft 7

10 Økonomisk analyse I beskrivelse av nåsituasjonen tas det utgangspunkt i kommunaløkonomisk analyse, KOSTRAanalysen, kommunebarometeret, demografi framskrivninger, revidert nasjonalbudsjett, grønt hefte, samt annen relevant informasjon. For å beskrive nåsituasjonen på overordnet plan ser vi nærmere på handlingsregelen for økonomisk bærekraft. Handlingsregel bærekraft Når det gjelder regnskapet for 214 viser dette at vi i forhold til handlingsregelen for bærekraft ikke var så lang fra målet. Den økonomiske situasjonen var nesten i likevekt. Disposisjonsfondet var for lite mens netto lånegjeld var innenfor de 75 prosent mens NDR var større enn målet på 2 prosent. I og med at disposisjonsfondet økte og netto låneopptak ble redusert var tendensen en bedring. Figur 3. Handlingsregel bærekraft disposisjonsfondet 8 prosent. Det er derfor ikke mulig å kompensere en høy lånegjeld med et stort disposisjonsfond. Kommunaløkonomisk analyse Figur 4. 12% 1% 8% 6% 4% 2% % -2% -4% -6% Frie inntekter De frie inntektene i kommunen har samlet sett hatt relativt sterk utvikling både nominelt og reelt i perioden fra 25. Den reelle veksten i frie inntekter tilskrives nye oppgaver, systemendringer og innlemminger, jf. barnehage-tilskuddet fra 211. Eiendomsskatten som finansieringskilde for kommunale drifts-oppgaver har fått økt betydning i perioden. Det er et løpende problem for kommunen at ca. 13 mill. kr. i frie inntekter (eiendomsskatt og naturressursskatt) ikke prisjusteres. Årlig taper de sin verdi med ca. 4 mill. kr. Figur 5. Frie inntekter reelt Prosentvis endring ,6 % Skatt inntekter og formue 34,5 % Eiendomsskatt Handlefrihet -24,4 % -42,6 % 93,7 % Andre skatter Andre generellerammetilskudd statstilskudd 1 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter: 5 Prosent Når disposisjonsfondet er for lavt og/eller nettolånegjeld for høyt bør NDR være mer enn målet på 2 prosent. Dette for å gjøre det mulig å nå målet om likevekt innenfor en hensiktsmessig tidsramme. Merk at det tar lang tid å redusere lånegjelden i forhold til å øke disposisjonsfondet. Mens målet om lånegjeld er på 75 prosent er målet på Rana i % KG 13 i % Korrigert NDR Rana i % Handlefriheten har bedret seg kraftig etter Terrasaken i 27, men har de siste 2 år hatt en fallende tendens. Netto driftsresultat ukorrigert er ikke et godt nok bilde på handlefriheten. Korrigert for premieavvik er netto driftsresultat 8,7 mill.kr eller,5 prosent. 8

11 Netto driftsresultat bør stabiliseres på rundt 3 prosent av sum driftsinntekter for å ha buffere for å møte framtidige utfordringer i kommunen. Omsatt til kroner ville et netto driftsresultat på 3 prosent utgjøre ca. 56,5 mill.kr. Avviket i forhold til måltallet korrigert for premieavvik er 47,8 mill. kr. Figur Inntekts- og utgiftsutvikling Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts- og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. Rana kommune har isolert sett hatt en sterkere utgiftsvekst enn inntektsvekst fra 25. For perioden sett under ett har den nominelle inntektsveksten vært 68,1 prosent, mens utgiftsveksten har vært 72, prosent. Korrigert for premieavvik og moms-kompensasjon fra investeringer brukt i drifta, fremgår mer lik vekst mellom utgifter og inntekter. Dette viser at kommunen løpende tilpasser utgiftene til inntektsgrunnlaget. Figur Figur 4. Investeringer Inntekts- og utgiftsutvikling Investeringsvolumet i Rana kommune har i perioden gjennomgående vært lavere enn i sammenligningskommunene (kommunegruppe 13). I denne perioden har det gjennomsnittlig blitt investert for 131,7 mill. kr. årlig. Fra 25 har den nominelle lånegjelda i Rana kommune økt med 921, mill.kr. eller 15,3 prosent. Samtidig ser vi at Rana kommune har Investeringer Rana i 1 kroner Rana i % Driftsinntekter Driftsutgifter lavere netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter enn gjennomsnittet for kommunene i KG 13 (i ,3 prosent i Rana kommune mot 83,1 prosent i KG 13). Netto lånegjeld pr. innbygger var i 214 kr ,-. Sett i forhold til økt driftsnivå bør ikke kommunen øke lånegjelda nevneverdig. Kommunen er sårbar for endringer i rentenivået, spesielt i en situasjon med svekket likviditet. Figur 8. Prosent Likviditet Den langsiktige likviditeten ligger noe under måltallet på 2 fra 27, mens den kortsiktige likviditeten synes å ha en tilfredsstillende utvikling i kommunen fra 29, men med noe fall fra 213. Belastningen i økonomien framover vil bli tyngre når amortiseringen øker og premieavviket avtar Dette innebærer at kommunen må tilpasse tjenestetilbudet og styre den samlede utgiftsutviklingen i forhold til dette. Figur Arbeidskapital ekskl. premieavvik i % av driftsinntekter Fond Sum andre fond Disposisjonsfond Det har samlet sett vært en god oppbygging av fond i perioden fra 25, selv om en betydelig del er bundne fond. De ubundne fondene som kan benyttes til drift er betydelig lavere enn for gjennomsnittet i KG 13 (reelt 11 mill. kr. lavere). Dette er bekymringsfullt i en større omstillingsprosess. Kommunen bør ha som mål å øke disposisjonsfondet de neste årene ved å forbedre netto driftsresultat Fondsutvikling Rana i % Rana eks. KG Terra i % KG 13 i %

12 Kommunebarometeret Kommunebarometeret viser hvor godt Rana kommune har løst sine oppgaver i forhold til andre kommuner. Vi har valgt å sammenligne Rana med kommunene i kommunegruppe 13 (KG 13). I KG 13 ligger kommuner som har mer enn 2. innbyggere. Kommunebarometeret har i tillegg til de 4 største byene også tatt ut de 6 største kommunene, slik at denne gruppen består av 43 kommuner. Rana får en totalplassering godt under midten av totaltabellen. Plasseringen totalt er litt dårligere enn for ett år siden. Rana har ingen plasseringer helt i toppen, men får topp 1-plasseringer innen eldreomsorg og vann, avløp og renovasjon. Særlig grunnskole og helse, delvis også barnevern og barnehage er de sektorene hvor nøkkeltallene trekker ned. Totalt er profilen noe svakere enn i normalkommunen. I totaltabellen justeres for kommunens inntektsnivå. Det trekker Rana noen plasser nedover på tabellen. Andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året er litt mindre enn andelen som har blitt dårligere. Tabell 1.Plassering Rana kommunebarometeret 215 mot hvor mange over 8 år som bor på sykehjem Mange fristbrudd i barnevernet i fjor, den langsiktige trenden er negativ Korrigert netto driftsresultat var greit i fjor, over tid blir resultatet ørlite bedre. Kostnadsnivået i barnehagene framstår særlig som rimelige I barnehagene er det oppholdstimer per årsverk og leke- og oppholdsareal per barn som trekker ned. For skolene er de største utfordringene frafall i videregående skole samt andel elever med laveste mestringsnivå siste 4 år. For helse er de største utfordringene trygghetsalarm pr 1 hjemmeboende. KOSTRA KOSTRA viser hvor mye midler Rana kommune bruker på de ulike oppgaver i forhold til andre kommuner. På samme måte som i kommunebarometeret har vi valgt å sammenligne Rana med kommunene i KG 13. Figur 1. Netto driftsutgifter Rana diff. KG 13 (214) Fysi.planl., kulturm., natur og nærmiljø ; 1,5 mill. kr. Øvrige områder; 1,7 mill. kr. Kirke; 5,2 mill. kr. Kultur; 6,7 mill. kr. Barnevern; 1,4 mill. kr. Adm. og styring; 11,6 mill. kr. Samferdsel; 13,1 mill. kr. Grunnskole; 36,5 mill. kr. Sosialtjeneste; 1,5 mill. kr. Kommunehelse; 9,5 mill. kr. 16,7 mill. kr. Som tabellen over viser er plasseringene for sosial, økonomi, kostnadsnivå, miljø og ressurser bedret det siste året. Eldreomsorg, kultur og vann, avløp og renovasjon er fortsatt gode mens vi har de største utfordringene innenfor skole, barnevern og helse. Barnehage har hatt en negativ utvikling. Hovedutfordringer og konklusjoner Skoleresultatene er klart under middels på alle nivåer. Frafallet på videregående blant kommunens elever er høyt og det øker over tid Typisk fordeling mellom hjemmebasert eldreomsorg og bruk av institusjon. Det er ikke veldig mange plasser avsatt for demente, målt Sammenligner vi Rana med KG 13 ser vi at Rana brukte vesentlig mer på grunnskole enn gjennomsnittet i KG 13 når vi tar hensyn til demografien (kr. 36,5 mill. mer). Under øvrige områder inngår også netto driftsutgifter til barnehagesektoren og pleie- og omsorg der Rana ligger lavere enn KG 13. Her inngår også: fellesutgifter, voksenopplæring, medfinansiering, somatiske tjenester, boliger, flyktninger, landbruk, brann- og ulykkesvern, vannog avløp, tilrettelegging og bistand for næringslivet og andre tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde. 1

13 Tabell 3.Netto driftsutg. pr. målgruppe 21 og Endring i Endring i kroner prosent Grunnskoleopplæring 18, mill. kr. 36,5 mill. kr. 18,5 mill. kr. 12,8 % Kommunehelsetjeneste 6,1 mill. kr. 9,5 mill. kr. 3,4 mill. kr. 55,7 % Sosialtjeneste 12,3 mill. kr. 1,5 mill. kr. -1,8 mill. kr. -14,3 % Barnevern 2,5 mill. kr. 1,4 mill. kr. 7,9 mill. kr. 316, % Fys. planl., kulturm., natur og nærm.,9 mill. kr. 1,5 mill. kr.,6 mill. kr. 66,7 % Kultur 7,1 mill. kr. 6,7 mill. kr. -,4 mill. kr. -5,6 % Kirke 4,8 mill. kr. 5,2 mill. kr.,4 mill. kr. 8,3 % Samferdsel 11,2 mill. kr. 13,1 mill. kr. 1,9 mill. kr. 17, % Administrasjon og styring 1,7 mill. kr. 11,6 mill. kr.,9 mill. kr. 8,4 % 73,6 mill. kr. 15, mill. kr. 31,5 mill. kr. 42,8 % Barnehage -5,1 mill. kr. -1,8 mill. kr. -5,7 mill. kr. 111,8 % Pleie- og omsorg -7,8 mill. kr. -1,6 mill. kr. -2,8 mill. kr. 35,9 % Ser vi på utviklingen de siste 5 år ser vi at sosialtjenesten og kultur har hatt en nedgang i kostnader mens skole har hatt en betydelig økning. I samme periode viser demografien følgende utvikling: Tabell 4.Demografiske endringer Endring Endring i i antall prosent Befolkning i alt ,3 % Barnehage, 1-5 åringer ,3 % Grunnskole, 6-15 åringer ,9 % Barnevern, -17 åringer , % Sosialtjeneste, 2-66 åringer ,5 % Pleie og omsorg, antall år , % Pleie og omsorg, antall 8 år og over ,7 % Dersom Rana hadde hatt samme arbeidsgiveravgift som de øvrige kommunene i KG 13 på 14,1 prosent, ville ressursbruken i Rana vært 181,1 mill. kr høyere enn snittet i 214. Figur 11. Netto driftsutg. Rana diff. KG 13 AGA 14,1 % Fysi.planl., kulturm., natur og nærmiljø ; 3, mill. kr. Øvrige områder; 6,5 mill. kr. Kirke; 6,4 mill. kr. Kultur; 9,6 mill. kr. Barnevern; 12,6 mill. kr. Sosialtjeneste; 12,8 mill. kr. Adm. og styring; 17,1 mill. kr. Pleie og omsorg; 26,3 mill. kr. Samferdsel; 14,1 mill. kr. Kommunehelse; 12,7 mill. kr. Grunnskole; 6, mill. kr. Diff Rana/KG 13 ressursbruk 214 (AGA 14,1 %) KOSTRA og Kommunebarometeret KOSTRA tallene viser liten og til dels ingen sammenheng mellom ressursbruk på tjenesteområdene sett opp mot resultatene i Kommunebarometeret for 215. Når Rana bruker mer ressurser enn sammenlignbare kommuner og samtidig oppnår dårligere resultater ifølge Kommunebarometeret, er dette bekymringsfullt. Til tross for at Rana bruker betydelige ressurser til grunnskoleopplæring, får vi bunnplassering i Kommunebarometeret. Tallene for 214 viser at Rana er nr. 43 av 43 (Kommunebarometeret har plassert de 6 største kommunene fra KG 13 i en egen gruppe) og nr. 392 av 416 i landet (mangelfulle data fra 12 kommuner i landet). Eldreomsorg og barnehage er områder Rana bruker mindre ressurser på enn gjennomsnittet i gruppa. Vi får en god plassering innenfor eldreomsorg (14 av 43) mens en dårlig plassering i forhold til barnehage (3 av 43). Rana er blant kommunene som bruker mest ressurser til kommunehelse, men får samtidig en svært dårlig plassering i Kommunebarometeret (36 av 43). Ressursbruken på barnevern og sosialtjenesten er også blant de høyeste av kommunene i KG 13. Sosialtjeneste får en god plassering i Kommunebarometeret (11 av 43), mens på barnevern er Rana nr. 3 av 43. Kultur er det området Rana får høyest plassering i egen gruppe i Kommunebarometeret, nr. 6 av 43. Også nasjonalt er plasseringen god (137 av 428). Ved nasjonal sammenligning er det vann, avløp og renovasjon som gir best plassering (77 av 273). Her er det lave gebyrer som gir mest uttelling. 181,1 mill. kr. 11

14 KOSTRA Barnehage Nr. 12 av 49 sammenlignbare kommuner Kroner Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG Rana KG Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 12,9 16,1 Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 94,6 91,4 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 5,2 41,3 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 98,6 98,1 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 36,1 35, Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 92,3 91,3 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, alle barnehager 8,7 16,8 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, kommunale barnehager 1,5 22,6 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,9 5,3 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 5,9 5,3 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag 54,5 4,3, ,4-5,1-5, ,8-1, , Mill. kroner Nr. 3 av 43 sammenlignbare kommuner 12

15 KOSTRA Grunnskole Nr. 47 av 49 sammenlignbare kommuner Kroner Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG ,3 27, , 19,3 3,8 32, , Mill. kroner Rana KG Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutg. 23,7 23,9 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 2,6 3,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 1,3 7,6 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 23,4 14,9 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 36,3 65,2 Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året 97,2 92,5 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 12,4 14,6 Personell Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 9, 88,6 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 6,7 5,7 Nr. 43 av 43 sammenlignbare kommuner 13

16 KOSTRA Kommunehelse Nr. 47 av 49 sammenlignbare kommuner Rana KG Prioritering Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,5 4,2 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 9,8 Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 1,4 8,7 Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år 8,8 61,1 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte 6,2 4,5 Årsverk av ergoterapeuter pr. 1 innbyggere (khelse+plo) 4,1 3,6 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 1 innbyggere (khelse+plo) 4,6 4,4 Årsverk til rehabilitering pr. 1 innbyggere (khelse + plo) 12,5 11,3 Kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG ,4 6, ,6 8, , , Mill. kroner Nr. 36 av 43 sammenlignbare kommuner 14

17 KOSTRA pleie og omsorg Nr. 22 av 49 sammenlignbare kommuner Kroner Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 Rana 85 KG Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering 8 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 31,7 3,8 29 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 79, 75, Hjemmetjenester Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb år. 73, 63, Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over. 35, 315, Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 8 år og over 54,2 35,7 Andel innbyggere 8 år og over i bolig med heldøgns bemanning 8,6 3,6 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2,1 17, Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over 2,6 16,9 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 8+ 4, 27, Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass ,4-7,8 2,5 12,8 5, , Mill. kroner Nr. 14 av 43 sammenlignbare kommuner 15

18 KOSTRA sosialtjeneste Nr. 38 av 49 sammenlignbare kommuner Kroner Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG Rana KG Prioritering Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,6 4,2 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år 4,6 2,6 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1 innbygger 1,3 1,1 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 53,9 48,7 15,9 12, ,3 15,6 14, , Mill. kroner Nr. 11 av 43 sammenlignbare kommuner 16

19 KOSTRA barnevern Nr. 43 av 49 sammenlignbare kommuner Kroner Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 Rana 21 KG Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Netto driftsutgifter per barn med tiltak Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere -17 år 4,6 4,2 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -17 år 5,3 4,6 Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet Andel undersøkelser som førte til tiltak 42,1 43,2 Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 58, 82, Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 3,7 4, ,5 3, ,2 5, , Mill. kroner Nr. 33 av 43 sammenlignbare kommuner 17

20 KOSTRA fysisk planl.,nærmiljø, mv. Nr. 37 av 49 sammenlignbare kommuner Kroner Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG Rana KG Prioritering Netto driftsutgifter til plan/kart/bygg per innbygger.. Kroner Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Brutto driftsutg. til fysisk planl., kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb Brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per innbygger Brutto driftsutg. til plansaksbehandling, per innb Brutto driftsutg. til kulturminner, natur og nærmiljø, pr. innbygger Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Dekningsgrad Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per 1 innbygger Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper ,9 4, ,1 1, , Mill. kroner Nr. 31 av 43 sammenlignbare kommuner 18

21 KOSTRA kultur Nr. 42 av 49 sammenlignbare kommuner Rana KG Prioritering Netto driftsutgifter kultursektoren i pst av kommunens totale netto driftsutg. 4,1 3,9 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til kino per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-2 år Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Kroner Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana 2 69 KG ,4 3, ,1 11,4 7,9 9, , Mill. kroner Nr. 6 av 43 sammenlignbare kommuner 19

22 KOSTRA kirke Nr. 49 av 49 sammenlignbare kommuner Kroner ,2 Netto driftsutgifter til kirke pr. innbygger Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG ,8 4,8 4, ,5 7, , Mill. kroner Rana KG Prioritering Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter 1,3 1,1 Netto driftsutgifter til pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til andre religiøse formål pr. innbygger i kroner 17 6 Brutto investeringsutgifter pr. innbygger Utdypende tjenesteindikatorer Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere 85,7 73,5 Døpte i prosent av antall fødte 74,3 59,5 Konfirmerte i prosent av 15-åringer 76,4 58,8 Kirkelige gravferder i prosent av antall døde 96,1 88,3 Kirkelige handlinger pr. 1 medlem 3,4 3, Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdag pr. innbygger,8,8 Medlemmer i tros- og livssynssamfunn i prosent av antall innbyggere 5, 11,9 Sysselsatte Sysselsatte i kirken i årsverk pr. 1 innbygger 1,3 1, Sysselsatte i årsverk lønnet av kirkelige fellesråd pr. 1 innbygger 1,,8 KOSTRA samferdsel Kroner Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG ,8-12, ,8-11,8-6,7-4, , Mill. kroner Kroner Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG ,5 1, ,2 1, ,1 21, , Mill. kroner Rana KG Prioritering Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei Kostn. i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 1 innb. 8, 11, Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 4 km/t eller lavere 37,5 6, Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Tilleggsdata Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 17,9 1,2 Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr. 1 innbygger 13 9 Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr. 1 innbygger Nr. 48 av 49 sammenlignbare kommuner 2

23 KOSTRA administrasjon og styring Nr. 39 av 49 sammenlignbare kommuner Rana KG Nøkkeltall for administrasjon og styring Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Brutto driftsutgifter til Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til Administrasjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb Brutto driftsutg. til premieavvik og amortisering, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til Interne serviceenheter, i kr. pr. innb. 8 Kroner 5 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG ,1 1,7 2, ,6 BUDSJETT 216 7,8 11,6 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Mill. kroner Nr. 13 av 43 sammenlignbare kommuner 21

24 Nr. 14 av 43 sammenlignbare kommuner 22

25 Demografi Vi får en aldrende befolkning fremover. Eldrebølgen vil medføre økt etterspørsel etter omsorgstjenester. Samtidig vil barne- og ungdomskullene holde seg noenlunde stabil. Det samme gjelder personer i yrkesaktiv alder. For å møte utviklingen må skoledriften struktureres og skoleanleggene dimensjoneres for det elevtallet kommunen har i dag og etter prognosene vil ha fram mot 23. Skoleanleggene er dimensjonert for et elevtall tilsvarende 47 elever mens vi i dag og fram mot 23 vil ha noe i overkant av 3 elever. Elevtallet pr skole er i Rana 23 mens det for KG 13 er 279. Dette medfører at kostnadene til opplæring blir høye og vil være økende så lenge skoledriften spres på mange enheter. For å møte eldrebølgen må det satses på velferdsteknologi, slik at kvantiteten på tjenestene kan reduseres der det er mulig. De fleste eldre vil bo hjemme så lenge de kan og med velferdsteknologi kan dette bli mulig. Omsorgstjenestene er i en omstillingsprosess der formålet er å møte disse utfordringene. Denne utviklingen må videreføres og videreutvikles. Det er to hovedområder som omhandler helse- og omsorgstjenester i kommunen: Trygghetsskapende teknologier som kan muliggjøre at mennesker føler trygghet og har mulighet til å bo lengre hjemme Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre sin egen helse Endringer i demografien som medfører større andel eldre, samt økning av befolkningen, fører også til ekstra utfordringer for kirkegårdsdriften. Det må derfor også beregnes utvidelser av kirkegårdene, spesielt de sentrumsnære. Likeså fører det til behov for økt kapasitet på driftssiden, økning av ant stillinger og mere driftsutstyr. En meget stor andel (96 prosent) av Ranas befolkning velger kirkelige begravelser. Økning i antall begravelser medfører større driftsutgifter av kirkebygg. Figur 12. Befolkningsutvikling prognose Figur 13. Barnegruppene Folkemengde år Figur 14. Eldregruppene år 6-15 år år 8-89 år

26 Ansatte Det er behov for rasjonalisering av tjenestene i form av mer effektiv drift. Effektiviseringen må resultere i nedgang i antall ansatte. Det er utfordrende å realisere gevinster ved å redusere antall ansatte. Slike prosesser tar ofte lang tid og krever god planlegging. Ny teknologi sparer ressurser, men samtidig øker ofte krav til formell saksbehandling. Samfunnet stiller også høyere krav/ønsker om generelt større spesialisering og kompetanse. Når Rana kommune skal effektivisere for eksempel ved hjelp av teknologi, må det avsettes ressurser til prosjektplanlegging og gjennomføring. Organisasjonen må ha den nødvendige kompetansen både på teknologi og prosjektarbeid. Ofte vil kostnadene ligge til sentrale enheter, mens innsparingene kan ligge ute i produksjonen. Dette gir utfordringer når det gjelder gevinstrealisering. Kommunens helsetjeneste vil i økonomiplanperioden få overført nye oppgaver. Fra 216 er det bebudet en statlig opptrappingsplan knyttet til rusfeltet. Innen dette området vil staten gjøre oppgave og inntektsoverføringer over en fireårsperiode etter modell fra for overføringer til psykisk helsearbeid fra Det er bebudet kommunal betaling for utskrivningsklare innen psykiatrien fra Myndighetene vurderer også en oppgaveoverføring av og driftsansvar for distriktspsykiatriske sentre (dps) fra spesialisthelsetjenesten (staten) og den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen rundt 22. Dette er spesialiserte tjenester som ved en evt. oppgaveoverføring følges opp med økonomiske overføringer til kommunen. Det vil samtidig gi en økning i antall kommunalt ansatte. Tabell 5.Antall faste stillinger Tabell 6.Utvikling lønnskostnader Avdelinger Netto lønnsutgifter Rana kommune (i hele tusen) 215/1-8 og 214/ pr august Budsjett R-214 R-215 Endring B-215 R-215 Avvik 215 Støtte/Stab Skoleavdeling PPT Barnehageavdeling Helse og sosialavd NAV kommune Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Totalt Tallene omfatter faste og variable lønnskostnader inkludert pensjon, arbeidsgiveravgift og sykelønnsrefusjoner. Kostnader til politikere, lærlinger, støttekontakter og brukere er ikke med. Utvikling av regnskapsførte lønnskostnader fra august 214 til august 215 viser at kostnaden totalt har økt med 23,6 mill. kr. Merforbruket mellom regnskap og budsjett pr. august 215 er på 18,3 mill. kr. Lønnsbudsjettet pr august 215 er ikke regulert for lønnsoppgjøret i 215. Det vil si at 3 måneder med lønnsøkning ligger inne i regnskapstallene uten budsjettdekning. Lønnsøkningen etter hovedoppgjøret ble på 1,9 prosent gjeldende fra mai 215. Noe av merforbruket i 215 må også sees i sammenheng med at lønnsutgiften finansieres av eksterne driftsmidler som tilskudd fra stat og fylke knyttet til løpende prosjekter. For noen av avdelingene vil det være periodisering av lønnsutgifter knyttet til effektivisering av planlagt nedtrekk med virkning fra august/september 215. Årsverk Avdeling Endring fra i fjor Støtte/Stab 63,2 67,1 63,4 64,5-2,7 Skole 487,4 478,2 477,6 46,9-17,3 PPT 19,9 19, 17,9 17,6-1,4 Barnehage 188,1 182,4 185,8 184,3 1,8 Helse- og sosial 325,1 321,2 323,5 324,2 3, NAV kommune 17,7 17,3 17, 18,,7 Omsorg 476,9 472,3 475,4 48,7 8,3 Kultur 51,1 5,4 47,5 46,8-3,6 Teknisk 223,1 216,1 21,6 29,6-6,5 Sum årsverk 1 852, , 1 818,6 1 86,5-17,5 24