Sykehustjenester når mange blir gamle -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykehustjenester når mange blir gamle -"

Transkript

1 Sørlandet sykehus HF Sykehustjenester når mange blir gamle - Handlingsplan for eldremedisin for Sørlandet sykehus

2 Forord Jeg har deltatt i ulike planarbeid i mer enn to tiår. Det er ikke bare å legge planer, heter det. Man må også huske hvor man har lagt dem. Hva skiller de planer som blir realisert fra de som havner i skuffen? I 1990 startet daværende avdelingsoverlege Kjell A. Grøttum to planarbeid: Ett om opprettelse av en slagenhet. Den andre om geriatri på medisinsk avdeling. Slagenheten ble straks opprettet etter planen. Derved plasserte sykehuset seg i fronten i Norge på hjerneslagbehandling. Den posisjonen har vi enda. Hvorfor gikk det slik? Jo, det var slik nyansatt avdelingsoverlege på nevrologen, Børre Kåss ville ha det. Geriatrisk seksjon ble også opprettet på medisinsk avdeling etter noen år, basert på planen. Derved var sykehuset tidlig ute med moderne geriatri, midt i indremedisinsk akutt pasientstrøm. Avdelingsoverlege Kjell Grøttum ville det slik. I 2010 startet planlegging av en ortogeriatrisk enhet. I 2011 ble planene realisert i Arendal. Derved ligger vi i front i Norge på dette området. Avdelingsoverlege Svein Svenningsen ville ha det slik. Jeg har også deltatt i planarbeid bestilt av Helseregion Sør, Helse Sør, Helse Sør-Øst og Sosial-og helsedirektoratet. Jeg har vært med på å utarbeide planer for indremedisin, helsetjenester til eldre og geriatri. Alle planene ble vennlig mottatt. Men jeg klarer ikke å etterspore noen som helst slags virkning av dette arbeidet, verken i dagens plandokumenter eller i konkret virkeliggjøring av planenes anbefalinger. Disse erfaringene viser at det er kliniske ledere som er nøkkelpersonene i endringer og forbedringer i sykehuset. Det er deres prioriteringer som blir avgjørende bare de evner å få budsjettgehør hos ledelsen. Men motsatt vei er vanskeligere. En idé som først og fremst er forankret i ledelsen på toppen har en mye tyngre vei ut til de kliniske ledere. Ved ferdigstilling av denne planen er det ikke godt å si om dette blir noe som kliniske ledere omslutter. Det er langt fram, men tida går fort. Det kan gå rimelig bra fram til 2020, men etter det vil helsevesenet få økende vansker. Det heter seg at Ludvig XV overlot alle problemer til sine etterkommere. Gjør vi likedan kan eldrebølgen bli en syndflod. Men eldrebølgen dreier seg i hovedsak om at mange flere får et langt liv med bedre helsetilstand og vitalitet i alderdommen enn noen generasjon før dem. Moderne medisinsk behandling gir viktige bidrag til dette. Vi må sørge for at det kan fortsette. Pål Friis 2

3 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Mandat og arbeidsutvalg Arbeidsmetode Hvordan vil økningen i antall eldre endre behovet for sykehustjenester? Mandatet, del Veksten i pasientbehandlinger for den enkelte avdeling: Usikkerhet ved teknisk framskrivning Hva slags nye pasienter? Konsekvenser av veksten. Senger og bemanning og videre Helse Sør-Øst s økonomisk langtidsplan , og prioriteringer Samhandlingsreformen og økonomiske betraktninger Samhandlingsreformen og de gamle Sammendrag kapittel Hva slags behandling av ulike grupper eldre pasienter er effektiv? Mandatet, del Eldre pasienter er uensartede Frailty eller skrøpelighet Fysisk og mental funksjon. Demens Sammensatt sykdomsbilde Polyfarmasi Osteoporose, sarkopeni, ernæringssvikt og inaktivitet Svært kort livsprognose Pasientens egne preferanser Sosiale forhold Behandlingsmål: Overlevelse eller livskvalitet? Overbehandling ved livets slutt? Prioritering Geriatri og gamle i andre fag Hvert fag må være ekspert på sine gamle Det medisinske skjønn Geriatri på Sørlandet sykehus i dag Behandlingslinjer eller individuelle vurderinger? Hva slags geriatrisk organisering er effektiv?

4 3.19 Sammendrag kapittel Arbeidsgruppas anbefalinger Kvantitet. Mandatet punkt 3 og Anbefaling 1. Overføre oppgaver til fastleger og kommunal helsetjeneste. Oppgaveglidning Anbefaling 2. Fortsatt effektivisering Anbefaling 3. Prioritering Anbefaling 3. Utdanning og rekruttering. Seniorer Kvalitet. Mandatet punkt Anbefaling 4. Det opprettes en ortogeriatrisk enhet ved SSK Anbefaling 5. Styrking av tilbud om geriatrisk vurdering Anbefaling 6. Den geriatriske virksomhet i Flekkefjord innrettes også mot sengepostene Anbefaling 7. Styrking av kommunal eldremedisin Mot Anbefaling 8. Nytt planarbeid i eldremedisin omkring Nærmere om enkelte fag Ortopedisk kirurgi Kirurgi Kreft Nevrologi Indremedisin Radiologi Eldre innvandrere Vedlegg (grafer) Befolkningsutvikling i hvert opptaksområde på Agder Pasienter over 65 år i hver avdeling (grafer) Pasienter over 75 år i hver avdeling (grafer)

5 1 Sammendrag I tida fram til 2020 øker befolkningen over 65 år på Agder fra til Det blir størst vekst aust i Agder og minst i vest. Hovedtyngden er personer mellom 65 og 75 år. Etter 2020 øker de mellom 75 og 85 år mest og etter 2030 overtar de over 85 som den raskest voksende befolkningsgruppa. Sykehuset behandler mange pasienter over 65 år. Hvis vi forutsetter at befolkningen fortsetter å bruke sykehuset som nå kan vi beregne tall som illustrerer hva eldrebølgen vil bety. Det er særlig de medisinske, kirurgiske og ortopediske avdelingene som får mange nye pasienter. Øye poliklinikk og hørselssentralene må også forvente stor vekst. Når en beregner prosentvis økning av pasienter til 2020 finner en at senter for kreftbehandling får den største veksten. En slik økning i behov for behandling overstiger langt den vekst i budsjettramme som sykehusene er forespeilet, selv om effektivisering av pasientforløp fortsetter med samme takt som i foregående år. Hvis sykehuset skal behandle så mange flere pasienter vil det kreve betydelig mer bemanning. Derved oppstår et kapasitetsproblem.(kvantitet) Jo eldre pasientene blir, jo flere av dem er det som har funksjonssvikt på grunn av sykdommer og alderdomssvekkelse. Disse skrøpelige pasientene er sårbare. De kan ta skade av behandling som er til nytte for mer robuste pasienter. En må ivareta flere behov enn den aktuelle sykdom dersom disse pasientene skal få et godt utfall av krevende sykehusbehandling. Her ligger et kvalitetsproblem. Arbeidsutvalget legger i denne handlingsplanen fram anbefalinger som både skal møte kapasitetsproblemene og kvalitetsproblemene i møtet med eldrebølgen: 1. Samhandlingsreformen er et viktig og nødvendig virkemiddel i det misforhold som vil oppstå mellom sykehusets tildelte rammer og etterspørsel etter tjenester. Sykehuset må bidra aktivt til at samhandlingsreformen blir så effektiv som råd, samtidig som endringene ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet, særlig for de eldste pasientene. 2. Arbeidet med effektivisering av sykehuset må fortsette. Det vil innebære tidligere og bedre vurderinger i akuttmottakene, nedkorting av tida i sykehusseng og overgang til dagbehandling og poliklinikk. 3. Det må planmessig gis prioritet til de avdelinger som har høyest innslag av eldre pasienter, slik at vekst i behandlingskapasitet blir brukt i møte med eldrebølgen. Operasjonskapasiteten må økes. Oppgaveglidning internt må utvikles videre for å frigjøre behandlingskapasitet. 4. Utdanning og rekruttering er områder som ganske sikkert blir av de viktigste for sykehusets evne til å møte framtida. Det må planmessig sikres god kapasitet i utdanning av legespesialister. En må arbeide mot gruppe I-status i alle prioriterte fag der dette kan være innen rekkevidde. Det må sikres attraktive utdanningsløp som ivaretar både faglige og sosiale behov og rekrutterer godt. Videre- og etterutdanningsmulighetene for alle faggrupper bør være godt tilrettelagt. Utdanningssatsingen bør tydeliggjøres så snart som mulig. 5

6 Fagfolk bør oppmuntres til å stå lenge i jobb gjennom gode seniorordninger. 5. Det bør opprettes en ortogeriatrisk enhet i Kristiansand på linje med enheten på ortopedisk avdeling i Arendal. 6. De geriatriske poliklinikkene utbygges til dagklinikker som kan tilby full tverrfaglig geriatrisk utredning (Comprehensive Geriatric Assessment, CGA) Målgruppen vil være: a. Skrøpelige pasienter hvor en planlegger omfattende behandlingsforløp, for eksempel kreftpasienter hvor kombinasjon av kirurgi, cellegift og annen behandling er aktuelt. b. Skrøpelige pasienter innlagt som ø-hjelp eller der det tilkommer komplikasjoner til planlagt behandling. c. Pasienter i kommunal helsetjeneste der fastlegene trenger bistand. Se Geriatrien i Flekkefjord rettes også inn mot sengepostene. Det sikres at geriatriske pasienter på medisinsk avdeling, hoftebruddpasientene og kirurgiske pasienter med geriatriske kjennetegn kan dra nytte av geriatrisk metode. 8. Den kommunale eldremedisin styrkes. Det utarbeides en faglig standard for primærhelsetjenesten til skrøpelige eldre med hjelpebehov basert på den helhetlige tilnærming som ligger i geriatrisk metode (CGA). Dette initieres gjennom samhandlingsreformen med faglige bidrag fra sykehuset. 9. Det anbefales at alle tiltak blir gjennomført så snart som mulig i planperioden. Samhandlingsreformens bestemmelse om kommunal ø-hjelp blir lovpålagt i Etter hvert kommer effekter av kommunal medfinansiering. Da vet vi mer om samhandlingsreformens virkninger. Helsevesenet står da foran en situasjon hvor det begynner å bli sterkest vekst av de eldste. Det bør startes nytt planarbeid i eldremedisin omkring Bakgrunn I dokumentet Spesialisthelsetjeneste for eldre Handlingsplan Helse Sør-Øst fra 2010 sies det at spesialisthelsetjenesten for eldre i regionen bør ha en opptrappingsplan for å møte behovet for økte helsetjenester i årene framover. Dette dokumentet er en del av bakgrunnen for at Sørlandet sykehus har tatt denne problemstillingen med i Strategiplan I Strategiplanen står det: Vi står overfor den største og raskeste endringen i befolkningens behov noensinne når de store alderskullene blir storforbrukere av sykehustjenester. Den tidligere aldersbølgen (bortfall av tidlig død og økende levealder) har kommet gradvis og lot seg enkelt kompensere ved effektivisering av pasientforløpene. Den effekten er tatt ut og endringen fra 2015 blir mye større og bråere. Alle fag som behandler de store folkesykdommer blir berørt. Men særlig indremedisin og for en del ortopedi (også øye og hørseldelen av ØNH) vil merke endringene sterkest. 6

7 Samhandlingsreformen er tenkt å demme opp for det som kommer. Men det kan være en fare for at samhandlingsreformen svekker gamle pasienters rett til diagnostikk og eventuell behandling på sykehus. Strategiplanen påpeker at sykehuset må foreta strategiske valg for å møte behovene for behandling av et økende antall endre: SSHF vil i planperioden starte oppbyggingen av tjenestetilbud til eldre pasienter for å møte kapasitetsutfordringene nærmere Det må legges til rette for gradvis styrking av enheter og tjenester i sykehuset som sikrer kvalitet i helsetjenesten for eldre, med spesielt fokus på eldre med flere kroniske lidelse o g følgetilstander av tideligere sykdom og skade. 1.2 Mandat og arbeidsutvalg For å konkretisere hvordan Sørlandet sykehus skal følge opp strategiplanen på dette området ble det valgt å utarbeide en handlingsplan for eldremedisin. Forslag til mandat for handlingsplanen ble behandlet i ledergruppa og følgende ble vedtatt: Det lages en handlingsplan for eldremedisin ved SSHF. Handlingsplanen skal konkretisere strategiplanen kap Pasientbehandling med spesielt fokus, og foreslå hvordan sykehuset skal forholde seg til økningen i antall eldre, med vekt på eldre med flere korniske lidelser og følgetilstander av tidlig sykdom og skade. Mandat og organisering av planarbeidet fremgår av vedlegg. Arbeidsgruppen leverer sitt forslag til handlingsplan innen 1. oktober Arbeidsgruppa fikk dette mandatet: Handlingsplanen skal legge føringene i samhandlingsreformen til grunn, men hovedfokus for planarbeidet skal være tjenestene i SSHF. Mandatet er avgrenset til de somatiske fagområdene. 1. Handlingsplanen skal beskrive hvordan økningen av antall eldre vil endre behovet for sykehustjenester i perioden frem mot Handlingsplanen skal beskrive hvilke typer tilbud som er effektive i behandling av ulike grupper eldre pasienter. Forventes det nye behandlingstilnærminger/endringer i medisin/teknologi/metode? 3. Handlingsplanen skal beskrive hvordan SSHF bør håndtere behovet som fremkommer i punkt 1. Hvordan bør tjenestene dimensjoneres og organiseres for å møte de nye utfordringene? Hvilken kompetanse kreves og hvordan skal sykehuset skaffe seg denne kompetansen? 4. Handlingsplanen skal vektlegge og finne løsninger som ivaretar de eldre og de geriatriske pasientenes behov, og samtidig er mest mulig kostnadseffektiv helsetjenesten sett under ett, det vil si samlet for SSHF og samlet for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppa fikk følgende sammensetning: Funksjon/Tittel Navn Representerer Leder/overlege Pål Friis SSHF Overlege Håkon Holvik Torgunrud Klinikk for psykisk helse FTV Viggo Lütcherath Ansatte SSHF (DNL) 7

8 HTV Bente Liv Hagen Ansatte SSHF (NSF) Bruker Åse Tønnessen Sæbø Brukerutvalget SSHF Overlege Frode Thorup Medisinsk avd. SSK Enhetsleder Kari Olsen Håheim Medisinsk avd. SSF Overlege Audhild Egeland Torp Medisinsk avd. SSA Overlege Christian Kersten Senter for kreftbehandling Overlege Svein Svenningsen Kirurgisk klinikk SSA Sykepleier Bjørg Sissel Høyheim Kirurgisk klinikk SSA Avdelingsleder Geir Bøhler Kirurgisk klinikk SSK Lege Vegard Tørå Dokka Kirurgisk klinikk SSA Lege Hildegunn Hals Bjelland Praksiskonsulent Lege Hjalmar Ødegaard Lister Kommuneoverlege Frank Andersen Knutepunkt Sørlandet Kommuneoverlege Åsulv Horverak Setesdal Lege David Andersen Lindesnes region Kommuneoverlege Harald Reiso Østre Agder Sekretariat Harald Meberg SSHF 1.3 Arbeidsmetode Arbeidsgruppen har hatt 5 møter. 20. august ble det arrangert et seminar med deltagelse fra sykehusledelsen og sentrale ledere og fagfolk i sykehuset. Noen samhandlingskonsulenter fra kommunegruppene deltok. Forsker Siri Rostoft Kristjansson innledet om kreft og geriatri. Det har vært flere epost-diskusjoner underveis på deler av handlingsplanen med deler av arbeidsgruppa og med andre fagmiljø ved Sørlandet sykehus og med fastleger. Før ferdigstilling er planen presentert og diskutert i Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS), i legegruppa i Samhandlingsforum i Listerregionen, i samarbeidsforum i Lindesnesregionen og et faglig-politisk samarbeidsmøte i Østre Agder. I begynnelsen av arbeidet ble befolkningsframskrivingen fra Statistisk Sentralbyrå for kommunene på Agder kartlagt. Videre ble avdelingenes andel av eldre pasienter pr 2011 beregnet. Deretter ble pasientøkningen i antall og prosent pr avdeling i planperioden beregnet. Beregningene er gjort ut fra hver avdeling sitt befolkningsmessige nedslagsfelt. Alle berørte avdelinger er invitert til å gi sine vurderinger basert på hva endringer i befolkningen betyr for dem. Det er også spurt etter vesentlig endring i medisinsk metode av betydning for framtida. 2 Hvordan vil økningen i antall eldre endre behovet for sykehustjenester? Mandatet, del 1 To forhold gjør at aldersammensetningen i befolkningen endres. Det ene er den fortsatte lineære økning av gjennomsnittlig levealder. Dette er en relativt langsom endring som allerede har pågått 8

9 over lang tid, i likhet med forrige århundres forflytning av sykdom og død til de seneste leveår. På grunn av den langsomme endringen har det vært relativt uproblematisk for helsetjenesten å tilpasse seg utviklingen. Det nye er de store fødselskullene fra 40-tallet. Fødselstall levende fødte i Norge Disse nærmer seg snart den alder hvor bruken av helsetjenester øker markert. Det er alder som i størst grad bestemmer sykelighet og folks bruk av helsetjenester. Alderssammensetningen i befolkningen framover kan bestemmes nokså nøyaktig. Innvandring gir en usikkerhet. Innvandrere som nå er oppe i årene er med i framskrivningen, mens ny innvandring ventelig ikke gir vesentlig nytt tilskudd av gamle mennesker. 9

10 For hele Agder ser framskrivningen slik ut: I årene fram til 2020 øker aldersklassen mest. Det blir 27 % flere i denne alderen. Etter 2020 er det sterkest økning av aldersklassene over 75 år. I planperioden fram til 2020 øker ikke antallet personer over 85 år på Agder. Ulikheter innenfor Agder og mellom avdelinger. Det er ganske klare ulikheter innenfor Agder. Lister har i dag den eldste befolkningen, men den øker minst. I nedslagsfeltet for sykehuset i Arendal vil befolkningen mellom 65 og 74 år øke med 41 % mens Kristiansandsregionen får 37 % vekst og Lister 29 %. Det er ikke store forskjellene i vekst av befolkningen over 75 år til Etter 2020 er det Listerregionen som får sterkest vekst av de eldste. Pasienter over 65 år utgjør en betydelig andel i mange sykehusavdelinger. Den høyeste andelen har senter for kreftbehandling, hvor over 55 % av pasientene er over 65. De medisinske sengeavdelingene ligger på samme nivå, med 55 % I Arendal og Kristiansand og hele 67 % i Flekkefjord. De kirurgiske sengeavdelingene har om lag 45 % pasienter over 65 år. De ortopediske i Arendal og Kristiansand har omkring 40 %, mens i Flekkefjord er over 50 % av de ortopediske pasientene over 65 år. Gjennomgående er det færre eldre pasienter på poliklinikkene enn i sengeavdelingene, mens i kirurgi er det likt. Øye poliklinikk har 45 % pasienter over 65 år, og ØNH har 30 %. Dette er i hovedsak pasienter på hørselssentralene. En vesentlig økning av befolkningen over 65 år vil derfor bety en vesentlig økning av bruk av sykehustjenester. Ulike avdelinger vil merke dette ulikt etter andelen eldre pasienter. Den geografiske ulikheten, med sterkere vekst i øst, vil også bety en del i beregning av de ulike avdelingers framtid. Man kan gjøre en enkel teknisk framskrivning av forbruk av sykehustjenester, basert på at dagens forbruksmønster i de ulike aldersklasser forblir uendret. Man får da dette estimatet på vekst av pasienttall i sengeposter og poliklinikk. 10

11 Samlet for Sørlandet sykehus: Veksten for Sørlandet sykehus tilsvarer drøyt 50 nye sengeplasser og nye polikliniske konsultasjoner i

12 2.1 Veksten i pasientbehandlinger for den enkelte avdeling: Økning i antall døgnpasienter over 65 år i hver avdeling: Medisinsk klinikk Økning i antall polikliniske pasienter over 65 år i hver avdeling: Medisinsk klinikk 12

13 Økning i antall døgnpasienter over 65 år i hver avdeling: Kirurgisk klinikk Økning i antall polikliniske pasienter over 65 år i hver avdeling: Kirurgisk klinikk 13

14 2.2 Usikkerhet ved teknisk framskrivning En slik teknisk framskrivning har en rekke svakheter som gjør bildet mer usikkert: 1. Økt levealder skyldes bedre helse. Det er usikkert hvor sterk helseforbedringen er. Vi kan få tre ulike følger av en økt andel gamle i befolkningen. Det kan skje en ren forskyvning av helsesvikt til senere år uten at det totale behov for helsetjenester gjennom livsløpet endres. Økt levealder kan bety en lengre periode med helsesvikt og derved større bruk av helsetjenester. Eller, i beste fall, kommer en helsebedring som er enda sterkere enn veksten i levealder. Derved reduserer behov for helsetjenester. Paradoksalt nok kan en slik bedring i eldres helse også gi økt etterspørsel etter sykehustjenester. Det blir flere friske eldre som kan ha nytte av en del avansert sykehusbehandling. 2. Alderskohorter har ulik helseprofil. De som er i størst risikosone for hjertesykdom i dag er for eksempel mye mer hjertefriske enn de i de samme aldersgruppene for 20 år siden. Røykrelatert lungesykdom hos kvinner øker fortsatt. Den raske økning i den eldre befolkning som kommer om få år skyldes ikke økt levealder, men store årskull. Vi kjenner ikke helseprofilen til disse årskullene. De kan være annerledes enn dagens eldre. Så langt har folkehelsa stadig blitt bedre. Økt gjennomsnittsvekt og flere med svær overvekt kan føre til at denne utviklingen blir brutt. Mange mener vi vil få økning av seinkomplikasjoner til diabetes type 2 og andre livsstilsykdommer. 3. Historisk har endringer i befolkningens behov hatt lite innflytelse på utvikling av helsetjenester. Sysselsetningen i helse og omsorg i Norge er firedoblet fra 1970 til Bare en fjerdedel av dette kan forklares ut fra økt behov som følge av demografiske endringer. Resten er brukerfrekvens og standardheving. Det er særlig eldre pasienter som har fått behandling i sykehus som de ikke hadde tilgang til for 30 år siden. En betydelig utvikling av diagnostiske og terapeutiske muligheter har vært hoveddriver i utviklingen. Det meste var knapt mulig å forutsi for år siden. 4. Samhandlingsreformens hovedbegrunnelse er å demme opp for en vekst i helseutgifter som ikke er samfunnsmessig bærekraftig. I den grad reformen lykkes vil presset på sykehusene minke. 5. Innvandringens påvirkning på helsetjenestene er i lite kjent. 2.3 Hva slags nye pasienter? Det er i dag liten forskjell på den behandling det er riktig å tilby eldre, for øvrig friske pasienter og pasienter i yngre aldersklasser. Hovedveksten fram til 2020 kommer som pasienter som kan behandles i de ulike spesialitetene uten særskilte hensyn til deres alder. En annen gruppe eldre pasienter har sammensatt sykdomsbilde og alderdomssvekkelse som gir det man kan kalle geriatriske kjennetegn eller skrøpelighet. Disse vil særlig være representert i aldersgruppa over 75 år. Norske undersøkelser av belegget på medisinske avdelinger har kommet til at 20 % av pasienter over 75 år kunne karakteriseres som geriatriske pasienter (22, 23, 24). En omfattende befolkningsundersøkelse har vist at forekomsten av geriatriske tilstander som kognitiv svikt, fall med skade, inkontinens, svimmelhet/ustøhet, lav kroppsmasseindex og syns- og hørselssvekkelse særlig øker raskt etter årsalder (25). Men befolkningen over 85 øker altså ikke i planperioden til

15 Fra 2015 til 2020 blir det også en vekst i antall mennesker mellom 75 og 85 år. Det vil i praksis i denne perioden bety mest for de medisinske avdelingene. De vil få innlagt 600 flere pasienter over 75 år i Men antallet geriatriske pasienter øker ikke mer enn andre eldre pasienter fram til Deretter blir andelen geriatriske pasienter større og større. 2.4 Konsekvenser av veksten. Senger og bemanning. Flere senger? Beregningene viser altså et økt behandlingsvolum tilsvarende 50 nye senger ved Sørlandet sykehus i Likevel er det en samlet oppfatning blant ledere for de mest berørte avdelingene at denne behandlingsveksten vil kunne tas uten økning av sengetall på sykehuset. Dette er begrunnet i de senere 10-års erfaringer. Det har vært en markert vekst i antall pasienter som har fått behandling samtidig med en nedgang i antall senger. Hvis vi for eksempel ser på den største somatiske avdelingen, medisinsk avdeling i Kristiansand, hadde den 95 senger i I dag behandles 7500 flere pasienter, mens avdelingen har redusert til 68 senger. Det er fortsatt mulig å effektivisere pasientforløp og flytte behandling fra sykehusseng til dagbehandling. Den medisinsk-tekniske utvikling understøtter en slik utvikling, særlig i kirurgiske fag. Men potensialet for slik effektivisering vil avta etter hvert, og kan i stor grad være brukt opp før Det er vanskeligere å korte liggetid og flytte behandling fra sykehusseng til dag for de eldste pasientene. Hvilke avdelinger berøres sterkest? Det store antall nye pasienter kommer i tre store fag med høy andel eldre pasienter, nemlig indremedisin, kirurgi og ortopedi. Økningen av pasienter utrykt i prosent gir et riktigere bilde av belastningen på den enkelte avdeling. Senter for kreftbehandling får den største økningen. Onkologifaget står overfor særskilte utfordringer. En av dem er mangelen på spesialister. Det lages nå en egen kreftplan for sykehuset. Øye poliklinikk har høy andel pasienter over 65 år og er av de enheter som får største vekst. Det samme gjelder hørselssentralene. De radiologiske avdelingene undersøker et høyt antall pasienter over 65. Utviklingen i dette faget er også sterkt avhengig av utvikling og investering i apparatur. Både nevrologisk avdeling og revmatologisk poliklinikk berøres betydelig av befolkningsendringene. Anslag over bemanningsbehov. Vi har gjort et grovt anslag på antall nye behandlere som kreves hvis befolkningens bruk av sykehustjenester fortsetter uendret. Det illustrerer hva befolkningsendringene vil bety for sykehuset. Med utgangspunkt i hvor mange pasienter som behandles pr lege på sengepost og poliklinikk i dag vil de nye pasientene kreve om lag 20 nye legestillinger, fordelt på overleger og leger under utdanning. Dette utløser et behov for 0,75 sekretær pr lege. Antall sykepleiere pr lege er i dag 2,6. Hvis vi forutsetter at all vekst er som dagbehandling kan vi anslå et behov for 1,5 sykepleier pr lege. Samlet gir dette et økt bemanningsbehov i Sørlandet sykehus på 65 stillinger i For de medisinske avdelingene, som får den største veksten, kan man beregne et behov for en budsjettøkning på 6,5 % på de 8 årene fram til Det er det dobbelte av den vekst Helse Sør-Øst legger til grunn i langtidsplanen. (Kap 3.5) 15

16 De tre sykehusene berøres ulikt. Forskjellene på eldrebølgen i Agder gjør at sykehusene utsettes for endring i pasientpågang på ulik tid. Mens Listerregionen i dag har den eldste befolkningen får dette området lavest vekst til Aust i Agder er økningen størst. Dette gir seg utslag i beregningene for de enkelte avdelinger. Prosentøkningen av kirurgiske pasienter i Arendal blir for eksempel nesten dobbelt så stor som den i Flekkefjord. Samlet får sykehuset i Arendal større pasientøkning enn de andre sykehusene. Men fra 2020 snur det. Da blir økningen størst vest i Agder og avtagende østover og videre Utredningen har altså vist at endringene fra 2015 til 2020 blir betydelige. Men de virkelig store endringene kommer fra 2020 og videre framover. Nedenfor er befolkningsframskrivningen fram til Det er liten tvil om at denne utviklingen representerer en betydelig belastning på velferdsstatens ordninger. Mange med innsikt i dette er først og fremst bekymret for bemanningssituasjonen i helsevesenet. Utviklingen vil kreve en kolossal økning av ansatte i helse og omsorg. Det er i dag vanskelig å drive konkret planarbeid med tanke på en utvikling som tar til 8 år fram i tid. Spesielt er det vanskelig å forutse hvilke endringer i medisinsk metode og teknologi som vil bli av betydning i 2020 og framover. Det vil bli de samme fag som blir belastet også etter I tillegg kan det komme markert økning av pasienter med hjerneslag. Vektøkning og mer diabetes type II kan bidra til endret sykelighet. Fra 2020 vil pasienter med geriatriske kjennetegn øke betraktelig. 2.6 Helse Sør-Øst s økonomisk langtidsplan , og prioriteringer. I plandokumentet fra HSØ forutsettes en økning på 3 % flere behandlinger i 2013, deretter en utflating med 6 % flere behandlinger Likevel forutsettes kun 0,4 % årlig økning i DRG. Det 16

17 må bety at en forutsetter fortsatt betydelig overgang til poliklinikk og dagbehandling og i praksis nedtak av antall senger. Følgende pasientgrupper skal prioriteres: ØNH og ortopedisk poliklinikk Operasjon for sykelig overvekt Brystrekonstruksjoner Kronisk utmattelse Kronisk smerte I tillegg er det en hovedmålsetning å redusere ventetider. Det er bare Hørselssentralene i ØNH og ortopedisk poliklinikk som har noe vesentlig innslag av eldre pasienter. Helseregionens langtidsplan til 2016 tar altså ikke hensyn til de demografiske endringene. 2.7 Samhandlingsreformen og økonomiske betraktninger. Det er en uttalt overordnet føring at framtidig vekst i helsesektoren først og fremst skal komme i kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal inn i en periode med lavere vekst. Etter samhandlingsreformen har kommunene fått overført en del av sykehusbudsjettene: Budsjettkorrigering ; Fra foretak til kommuner - Innenfor rammen Utskrivingsklare; 0,56 mrd kr Medfinansiering; anslag 4, mrd kr Ø.hjelp døgn; 1, mrd kr over 4 år Om lag 95 mrd kr Helse- og omsorgsdepartementet 17

18 Kakestykket viser hvor stor andel av sykehusbudsjettene som er flyttet over til kommunene og som i sin tur skal betales tilbake, avhengig av kommunenes sykehusbruk. Den blå sektor er de utskrivningsklare pasientene, og den røde er den kommunale ø-hjelp. Her er satsene pr pasient så store at de kan finansiere kommunale alternativ til sykehussenger. Den grønne sektoren er kommunenes medfinansiering gjennom ISF, som er 20 % av kostnadene for et sykehusopphold. I dette ligger et insitament for kommunene til å redusere innbyggernes sykehusbruk, men satsene fullfinansierer ikke nye kommunale tiltak. Det er ikke gjort økonomiske beregninger i forbindelse med dette planarbeidet. Vi har kun beregnet antall nye pasienter på sengepost og poliklinikker, og bemanningsbehov ut fra dette. Hva dette betyr for sykehusets økonomi er et komplekst regnestykke. Samhandlingsreformen forutsetter oppgaveoverføring fra sykehus til kommuner og de nye økonomiske ordninger skal fasilitere dette. De utskrivningsklare pasientene har allerede nesten forsvunnet og kommunene beholder disse midlene. Den kommunale ø-hjelp har også finansiering gjennom de ordninger som er laget. Men den største summen er kommunal medfinansiering. Her kan det være mye penger å hente for kommuner som klarer å redusere sine innbyggeres sykehusbruk. Men om kommunene kan påvirke dette er usikkert. For sykehusene er ikke utgiftene til den enkelte pasient vesentlige. Det er hvilken dimensjon man ligger på, i bemanning, kapasitet og beredskap som koster. Men pasientene er inntektskilde gjennom ISF. Derfor må kapasiteten utnyttes maksimalt for best mulig økonomisk inntjening. Den vanskelige oppgaven framover blir å dimensjonere sykehustjenester riktig i en epoke hvor kommunene på sin side skal overta oppgaver fra sykehusene, mens den demografiske utvikling øker behovet for sykehustjenester. Dette skal også skje i en ny type økonomi der kommuner og sykehus er blitt konkurrenter om pasientene med medfølgende ISF-midler. De ferdigbehandlede pasientene som forsvant har igjen lært oss hvor effektive økonomiske virkemidler er. Det gjelder både de tilsiktede og de utilsiktede effekter. Det er grunn til å merke seg at den kommunale medfinansiering kun gjelder medisinske DRG unntatt fødsler, nyfødt og høykostnadsmedisin. Det er altså ikke beregnet kommunal overtagelse av tilstander og behandlinger som omfattes av kirurgiske DRG. Det betyr at den økning i kirurgisk behandling vi har beregnet som følge av endret aldersammensetning antagelig ikke kan reduseres som følge av samhandlingsreformen. All reduksjon av presset på sykehusene som følge av kommunal opprusting er tenkt innen de medisinske pasientgrupper. Det er ikke noe som skulle tilsi at ikke utviklingen av medisinsk metode fortsatt blir den sterkeste driver i spesialisthelsetjenesten. Medisinsk vitenskap og metodeutvikling er en ekstremt innovativ sektor. Det er antagelig mer sannsynlig at utviklingen av medisinske muligheter akselererer. Selv beskjeden standardhevning betyr mye for framtidig ressursbruk. Og en innført standardhevning i sykehustjenester lar seg i praksis ikke reversere. Samhandlingsreformen må bli meget effektiv hvis det er den alene som skal møte de kommende demografiske endringene. 2.8 Samhandlingsreformen og de gamle Samhandlingsreformens hovedbegrunnelse er nettopp veksten av antall gamle i samfunnet og bekymring for at samfunnets ikke kan eller vil bære de helseutgiftene som følger med. Reformens hovedidé er redusert sykehusbruk gjennom forebygging og alternative kommunale behandlingstiltak. 18

19 Disse er billigere fordi de er enklere. Mange har utrykt bekymring for at dette betyr nivåsenkning i behandlingstilbudet til samfunnets gamle. Særlig utsatt er ø-hjelptilbudet. De siste 20 år har sykehusene utvidet sitt ø-hjelptilbud til gamle pasienter i mange fag. Dette har gitt stor helsegevinst og trygghet for gamle pasienter. Hvis ikke dette skal tapes må den kommunale ø-hjelp utvikles på områder som er egnet for en slik enklere tjeneste. Spesialisthelsetjenesten store fortrinn er og blir mulighetene for diagnostikk og tett overvåkning i akuttfasen. Pasienter med tilstander hvor dette er viktig vil ikke kunne få tilstrekkelig helsehjelp i kommunene. Mange pasienter er imidlertid diagnostisk kartlagt og får forverring av kjent tilstand. Det kan føre til reinnleggelser. En god del av disse kan få vel så godt tilbud i en tilrettelagt kommunal helsetjeneste. Reformens store vekt på forebygging kan også gi en viktig kommunal satsing på eldrehelse. Mange innleggelser knyttet til medikamenter, funksjonssvikt og fall kan forebygges ved en styrket kommunal eldremedisin. 2.9 Sammendrag kapittel 2. I planperioden fra 2015 til 2020 vil tallet på folk mellom 65 og 75 år stige betraktelig. Dette vil gi en økning av ordinære pasienter som kan behandles på lik linje med yngre pasienter. Det store antall nye pasienter kommer særlig på de medisinske, ortopediske og kirurgiske avdelingene, på øye poliklinikk og hørselssentralene. Den største prosentvise økning av pasienter får senter for kreftbehandling. Det dreier seg om et relativt betydelig nytt behandlingsvolum. Det vil ikke nødvendigvis kreve nye sykehussenger, men en betydelig økning i behandlerkapasitet (bemanning) i de mest berørte avdelinger. Sykehuset er ikke forespeilet vekst i økonomiske rammer tilsvarende disse oppgavene. Det er ingen økning i aldersgruppa over 75 fram til 2015, og kun en moderat økning fram til Befolkningen på Agder over 85 år øker ikke. Den store veksten av eldre i befolkningen kommer etter Da vil både antallet for øvrig friske eldre og gamle med geriatriske syndromer øke betydelig. De geriatriske pasientene vil fra 2020 utgjøre økende del av pasientveksten. 3 Hva slags behandling av ulike grupper eldre pasienter er effektiv? Mandatet, del Eldre pasienter er uensartede Eldre pasienter kan grovt deles i to kategorier: De for øvrig stort sett friske eldre som har bevart fysisk og mental funksjon. De skal langt på vei ha det samme behandlingstilbud som yngre pasienter og de vil i stor grad ha samme nytte av slik behandling. Gamle pasienter som på grunn av alderdomssvekkelse eller sammensatt sykdomsbilde har nedsatt kognitiv og fysisk funksjon, er skrøpelige og sårbare skal ofte ha en annen behandling, eller man må ivareta en rekke funksjoner underveis i behandlingen for et godt resultat. Gjør man det riktig vil slike pasienter ha stor helsegevinst av sykehusbehandling. 19

20 Sykdom og avansert behandling utfordrer pasientenes organfunksjon og evne til å opprettholde balanse i kroppens ulike sammensatte systemer. Aldring kan oppsummeres som tap av reservekapasitet, og gamle pasienters sårbarhet avhenger av gjenværende reserver. Mens den generelle livsprognose og potensiell nytte eller fare for skade av ulik behandling vil være nokså lik blant 50-eller 60-åringer varierer den sterkt hos de eldste. Dette kan illustreres ved leveutsiktene for gamle slik vist under: Grafene viser for eksempel at den fjerdedel av 85-årige kvinner som lever lengst har gjennomsnittlig 10 års gjenstående levetid, men den fjerdepart som lever kortest bare har 3 gjenværende år. For 95- årige kvinner er tallene henholdsvis 5 og 1 år. Forebyggende og livsforlengende behandling vil altså kunne ha mening og verdi for en god del av de eldste. For en annen del vil symptomkontroll og livskvalitet være viktigere. Riktig behandling for den ene gruppa kan være feil behandling for den andre. 3.2 Frailty eller skrøpelighet Forskning har vist karakteristika i ulike grupper gamle pasienter som viser seg å ha stor betydning for prognosen. Ett av dem er frailty, som på norsk gjerne blir oversatt til skrøpelighet. Frieds kriterier er mye brukt: 20

21 Frailty reduserte reserver og økt dødelighet Frieds kriterier¹ - Unintentional weight loss - Exhaustion - Low physical activity - Slow walking speed - Reduced grip strength 3 kriterier: frailty 1-2 kriterier: intermediate frailty ¹Fried et al. J Ger Med Sci 2001 En uselektert gruppe eldre mennesker har altså svært ulik dødelighet over noen år basert på om de har eller ikke har flere av Frieds kriterier på frailty. En må tilsvarende anta at respons på ulik medisinsk behandling er ulik med og uten slik skrøpelighet. Skrøpelighet utrykker også sårbarhet, det vil si pasienter som er utsatt for komplikasjoner og bivirkninger. 3.3 Fysisk og mental funksjon. Demens. På samme måte som skrøpelighet eller frailty bestemmer pasientens funksjon i stor grad prognosen. Det fins en rekke instrumenter for å måle funksjon, både i forhold til basale dagliglivaktiviteter (ADL) og mer krevende daglige aktiviteter som husstell, handle osv (I-ADL) Disse målemetodene er i daglig bruk i geriatri og i rehabiliteringsfag og bidrar til å karakterisere pasientgrupper i forhold til nytte og risiko ved behandling. Forekomsten av funksjonssvikt er sterkt knyttet til økende alder. For demens er sammenhengen slik: 21

22 Kognitiv svikt står i en særstilling, og spesielt demens. Mer enn noen annen tilleggsdiagnose til en aktuell sykdom gir demens dårlig utkomme og svekket gevinst av behandling. Dette gjelder uansett om den aktuelle lidelse er for eksempel hoftebrudd, kreft eller hjertesvikt. [4, 5]Tilstander som depresjon vil antagelig også bety mye for evnen til å nyttiggjøre seg krevende behandling. Det er utviklet robuste verktøy for skrining og diagnostikk av kognitiv svikt, demens og depresjon. Disse er i rutinemessig bruk. 3.4 Sammensatt sykdomsbilde Samtidig sykelighet eller komorbiditet er et annet aspekt som kan vurderes systematisk: Komorbiditet -Comorbidity Symptom Scale Convenience -Geriatric index of comorbidity -Chronic Disease Score CDS -Kaplan-Feinstein index -Charlson morbiditetsindex -Cumulative Illness Rating-Geriatrics CIRS-G Additiv effekt av komorbiditet 22

23 Overfor er en liste over publiserte indekser eller skåringssystemer for sammensatt sykelighet. Alle har det til felles at de kan predikere uheldige hendelser som sykehusinnleggelse, sykehjemsinnleggelse og død. Det er innlysende at mange sykdommer betyr mye for prognosen. Indeksene forteller at det er mulig å skåre dette på en systematisert måte som gir en samlet bilde av en pasient og pasientens utsikter. Charlsons index og CIRS-G er oversatt til norsk, men er lite brukt utover forskning. Internasjonalt brukes de i geriatrisk kreftbehandling.[1-3] 3.5 Polyfarmasi Mange av pasientene med sammensatt sykdomsbilde, redusert funksjon og skrøpelighet bruker mange medikamenter. Dette er i seg selv en risikosituasjon. Risikoen øker når en introduserer ny behandling i tillegg, om det er medisinsk eller kirurgisk. Faren for uheldig interaksjon mellom ulik behandling blir stor. 3.6 Osteoporose, sarkopeni, ernæringssvikt og inaktivitet Norge er i verdenstoppen i forekomst av hoftebrudd, en bruddtype som nesten utelukkende rammer eldre mennesker med osteoporose (beinskjørhet). Andre brudd relatert til beinskjørhet er håndleddsbrudd og sammenfallsbrudd i ryggen. Brudd i hofta og ryggen er i betydelig større grad enn andre brudd forbundet med varig funksjonstap og langvarige smertetilstander. Muskelsvakhet, sarkopeni, har de senere år blitt identifisert som en hovedfaktor i det syndrom som gir skrøpelighet hos eldre mennesker. Tap av muskelmasse er den største fysiologiske forandring i kroppen gjennom normal aldring. En normal 80-åring har tapt halve muskelmassen en hadde i 30- årsalderen. I tillegg kommer den betydelige effekten inaktivitet har på muskelmasse. Sengeleie, selv relativ kortvarig, kan gi betydelig muskelsvinn. Et sykehusopphold kan være kritisk og gi muskeltap et gammelt menneske aldri klarer å gjenvinne. Tilstrekkelig muskelfunksjon er en forutsetning for selvstendighet i dagligliv, og tapt muskulatur er en hovedårsak til fall hos gamle. Mange eldre har ernæringssvikt, ikke minst aleneboende med kognitiv svikt. Ernæringssvikt er nært forbundet med osteoporose og sarkopeni. Smerter på grunn av osteoporose og bevegelsesvansker på grunn av sarkopeni hindrer aktivitet. Inaktivitet svekker skjelett og muskulatur ytterligere. Disse tilstandene kan forebygges og reduseres ved kyndig intervensjon. 3.7 Svært kort livsprognose En nylig publisert omfattende litteraturstudie identifiserer pasienter med alvorlige sykdommer utenom kreft hvor median overlevelse kun var 6 måneder.[6] Overlevelsen synes ikke å være bedret de siste 20 år. Disse pasientene ser altså ikke ut til å ha nytte av de medisinske framskritt som er utviklet disse årene. Pasienter med de karakteristika som det vises til i undersøkelsen er ikke sjeldne i sykehus. Disse er: Nedsatt yteevne Høy alder Underernæring 23

24 Komorbiditet Organsvikt Akutt innlagt i sykehus 2-4 av disse faktorene er assosiert med median overlevelse på 6 måneder. 3.8 Pasientens egne preferanser. Etter norsk helselovgivning fra 1999 skal all behandling gis med pasientens samtykke. Det er sterkt anbefalt, blant annet i den nasjonale veileder for beslutningsprosesser om livsforlengende behandling, at helsevesenet samtaler med utsatte pasienter om deres egne ønsker og preferanser i forhold til behandling. Likevel blir ikke dette gjort i særlig grad. Svært ofte er da situasjonen at det må gjøres valg uten å kjenne pasientens ønske og vilje fordi dette ikke er diskutert på forhånd. På sykehus er det ofte slik at pasienten ikke er i stand til delta i diskusjonen. De pårørende er ofte heller ikke forberedt på vanskelige avveininger. 3.9 Sosiale forhold. Mange gamle, svekkede personer mister evnen til å ta vare på seg selv. Da blir de sårbare for svikt i de systemer som gir omsorg, det offentlige eller familien. Involvering av familie og pårørende og tett samarbeid med kommunal omsorgstjeneste er derfor ofte avgjørende for godt resultat på de områder som betyr mest for pasienten Behandlingsmål: Overlevelse eller livskvalitet? Medisinsk behandling kan ha en rekke ulike mål. Overlevelse, symptomlindring, forebygging av framtidige hendelser, redusert tid på sykehus, funksjon, uavhengighet, mestring, trygghet eller livskvalitet. Det kan være konflikt mellom disse målene. Eksempelvis vil en del krevende livforlengende behandling for alvorlig sykdom medføre plagsomme og alvorlige bivirkninger. Gamle pasienter kan ha andre mål for behandling enn yngre ved at livskvalitet, symptomfrihet og trygghet kan bety mer enn å forlenge livet Overbehandling ved livets slutt? Det hevdes at det brukes uhensiktsmessig mye helseressurser ved livets slutt. Blant annet vises det ofte til amerikanske undersøkelser som viser at en fjerdedel av helseutgiftene brukes på siste leveår og av disse igjen 40 % på siste levemåned. Dette er misvisende. De amerikanske undersøkelser det vises til beregner kun utgiftene for pasienter innmeldt i Medicare over 65 år. Dette er kun en del av helseutgiftene.[7] Det er gjort norsk forskning på dødsfallsrelaterte utgifter (DRU), altså helse- og omsorgsutgifter siste leveår. I nyere norsk forskning er det beregnet at 9-11 % av sykehusutgiftene brukes siste leveår.[7] Det samsvarer med nye danske tall. Tidligere norske studier har kommet til at % av offentlige helseutgifter går til siste leveår og at 60 % av dette er til sykehjem. Omsorgstjenestene øker og sykehusutgiftene går ned siste leveår for de eldre.[8] Men mest interessant er ulikhetene i DRU etter alder. Helseutgiftene siste leveår er sterkt fallende med økende alder og ved 90-års alder er det ikke større helseutgifter til de som dør det nærmeste år 24

25 enn til de som lever videre. Det betyr at det neppe brukes uhensiktsmessig mye ressurser til den siste levetid for de som på grunn av høy alder likevel nærmer seg livets slutt. Det meste av dødsfallsrelaterte utgifter brukes på pasienter som dør (for) tidlig Prioritering Mange hevder at prioritering blir avgjørende i helsetjenesten i framtida. Det vil bli et økende gap mellom det som blir medisinsk mulig og det vi som samfunn er villig til å ta oss råd til. Norge har vært et foregangsland i tenkningen omkring prioriteringer i helsevesenet gjennom de to Lønningutvalgene. Det er bred tilslutning til Lønning II sine kriterier for prioritering: Hvor alvorlig er tilstanden? Hvor effektiv er helsehjelpen? Hvor kostnadseffektiv er helsehjelpen? Hvor godt dokumentert er svarene på spørsmålene over? Hva blir summen av disse kriteriene? (en mindre alvorlig tilstand kan prioriteres hvis helsehjelpen er effektiv og billig, en dyr og mindre effektiv helsehjelp kan prioriteres ved meget alvorlige tilstander..) På tross av de fleste er enige om disse kriteriene er det sjelden man finner argumentasjon langs denne tankegangen i planlegging og veivalg i spesialisthelsetjenesten. Kriteriene fra Lønning II vil være gyldige også for å vurdere hvordan sykehusbehandling av gamle pasienter skal prioriteres. Det er etter alt å dømme relativt stor oppslutning om en skjønnsom bruk av alder i prioritering. Tre eksempler kan illustrere situasjoner der alder brukes: De eldste hoftebruddspasientene venter lengst på operasjon Pasienter over år får ikke tilbud om beinmargstransplantasjon. På grunn av mangel på donorer ble aldersgrensen for lungetransplantasjon satt ned fra 65 til 60 år. Det første eksemplet er en klar diskriminering av gamle pasienter som antagelig har større skade av lang ventetid til operasjon enn de yngre. Det andre eksempelet er begrunnet i avveining av nytte mot skade. Ettersom pasientene blir eldre er sjansen for vellykket resultat synkende og faren for alvorlige bivirkninger større. Praktisert med skjønn for biologisk alder og et visst rom for pasientens eget ønske vil en slik bruk av alder være riktig. Det siste eksemplet bruker alder i en situasjon med begrenset antall lungedonorer. De som har vært så heldige å leve lengst får vike plassen for de som står i fare for å dø tidligere. De fleste vil antagelig finne dette rimelig. Men hvis begrensingen ikke er tilgjengelige organer, men økonomi, kan slike resonnement oppfattes mer tvilsomme. Anvendelse av prioriteringskriterier kan oppfattes som autoritær i en tid der individuell valgfrihet er høyt oppskattet og der loven sier at all behandling skal skje ut fra pasientens samtykke. Likevel vil det antagelig være bred oppslutning om at kostbar behandling for å forlenge livet 3-6 måneder kan ha verdi hvis pasienten er forelder til små barn, men gir mindre mening hos en 80-åring. 25

26 Det trengs en tydeligere prioriteringsdebatt, der også alder inngår i diskusjonen, hvor sykehusenes syn og praktisering klargjøres. Når dette i dag er et ikke-tema kan det gi økt grobunn for at mange eldre pasienter er bekymret for at helsevesenet tar lett på deres problemer på grunn av alderen. Det er også grunn til å tro at det på grunn av lavt refleksjonsnivå hos behandlere gjøres prioriteringer basert på alder som det ikke er riktig grunnlag for, slik som i eksemplet med de eldste hoftebruddspasientene. Sykehuset bør ha en klart mer offensiv holdning til medisinsk-etiske spørsmål, både eksternt og internt Geriatri og gamle i andre fag Det er i det foregående gjort et skille mellom to typer gamle pasienter, de som er for øvrig friske og fungerer normalt og de som er syke, skrøpelige og har nedsatt funksjon. I realiteten er det selvsagte flytende overganger. Selv en meget frisk og vital 90-åring har redusert reservekapasitet. Det kan for eksempel bety at han vil kunne tåle en omfattende operasjon hvis alt går bra, men derimot ikke klarer seg hvis det tilkommer komplikasjoner. Geriatri er den medisinske spesialitet som tar for seg samvirke av sykdommer og aldersforandringer. De siste 10-årene har faget spesielt utviklet seg innenfor akuttmedisin og er nå i de fleste land en grenspesialitet i indremedisin. Faget er karakterisert av en tverrfaglig tilnærming hvor det parallelt med bred medisinsk vurdering og behandling blir gjort systematisk evaluering av fysisk og kognitiv funksjon, skrøpelighet, ernæring og sosiale og familiære forhold. Rehabilitering står sentralt, også ved akutt sykdom. Indremedisin I akutt indremedisin vil det være en nokså konstant strøm av pasienter med geriatriske kjennetegn som utgjør om lag 20 % av innleggelsene. Dette gir grunnlag for spesialiserte seksjoner tilpasset disse pasientenes behov. Det er forholdsvis omfattende forskning på effekten av geriatrisk metode i akutt indremedisin. I dag er det alminnelig anerkjent at en slik tilnærming gir en gevinst i størrelsesorden doblet sjanse for å leve og fortsatt å bo hjemme kontra død og sykehjem. Effekten er fortsatt til stede et halvt år etter sykehusinnleggelse på en spesialisert geriatrisk seksjon.[9-12] Ortopedi Pasienter som legges inn som øyeblikkelig hjelp på ortopediske avdelinger med fallskader er på samme måte en relativ konstant og stor gruppe pasienter hvor de fleste har geriatriske kjennetegn i tillegg til brudd og skade. Fallskaden blir en markør for annen helsesvikt. Dette har gitt opphav til ortogeriatri som en egen type sykehusorganisasjon med nært samarbeid mellom ortopeder og tverrfaglig geriatrisk team. På ortopedisk avdeling i Arendal har en slik enhet vært i drift i ett år. Sørlandet sykehus er derved i front i Norge på dette området. En relativt omfattende forskning tyder på at slik organisering er nyttig. De første resultatene fra store kliniske kontrollerte studier begynner nå å komme. Det ser ut til å være svært gunstige effekter på pasientenes funksjon etter behandling i ortogeriatriske enheter.[13] 26

27 Hjerneslag Hjerneslag behandles i dag i egne slagenheter hvor den grunnleggende tankegang og organisering tilsvarer geriatrisk metode. Tidlig rehabilitering er et sentralt poeng. En omfattende forskning på effektene av slike slagenheter er meget samstemte og viser svært gode resultater på overlevelse og funksjon. Hvis organisering og metode er riktig spiller det ingen rolle om slagenheten tilhører medisinsk, nevrologisk eller geriatrisk fagfelt.[14] Kreft Innen kreftbehandling har det utviklet seg et samarbeid mellom onkologer og geriatere, særlig i USA. Moderne kreftbehandling er svært potent og kan både gavne og skade pasientene. Derfor er det et stort spørsmål i onkologien hvordan behandlingen kan målrettes bedre mot de som vil ha gevinst. Geriatriske metoder blir brukt for å evaluere frailty, komorbiditet og funksjon. Derved mener en å kunne gi sikrere avveining mellom nytte og skade av behandling. Diakonhjemmet sykehus har innført en rutine der alle pasienter med kolorektal kreft over 75 år får en geriatrisk vurdering før en starter behandling. [15] Kirurgi og andre fag Flere andre store sykehusfag har mange pasienter med alvorlig sykdom som trenger svært belastende behandling, for eksempel operative inngrep, samtidig med at deres øvrige tilstand tilsier stor risiko ved slik behandling. Gastrokirurger og urologer behandler i stor grad kreft. Ofte er det lange, kompliserte forløp med både onkologisk, kirurgisk og ikke sjelden intensivmedisinsk behandling. Karkirurgi dreier seg for en del om forebyggende kirurgi av slikt som utposninger på hovedpulsåren og innsnevring av halskar. Risikoen ved karsykdommen konkurrerer ofte med andre tilstander om hva som bestemmer pasientens prognose og vil derfor bestemme nytten av inngrepet. Mange i disse fagene spør etter samarbeid med geriatere for sikrere beslutninger og bedre ivaretakelse av pasientene.[16] I alle de andre indremedisinske grenspesialitetene er det også mange skrøpelige gamle pasienter. Beslutninger om dialyse, behandling av ondartede blodsykdommer, om hjertestarter, pacemaker og PCI dreier seg ofte om gamle, til dels skrøpelige pasienter.[19-21] Alderspsykiatri Alderspsykiatien er en spesialitet som i sin tilnærming ligger geriatrien nær. I behandling av demens er det dels overlapping. Det er alderspsykiatriske enheter i Arendal og Kristiansand, den siste også med sengeenhet. Innen demensomsorgen skal alderspsykiatrien særlig ta seg av demente med psykiatriske tilleggsproblemer. I Arendal har det vært foreslått å samlokalisere geriatrisk og alderspsykiatrisk poliklinikk. Alderspsykiatrien i Kristiansand har et spesialisert tilbud om førerkortvurdering. Dette er i Arendal satt i system ved geriatrisk poliklinikk. Det har vært vurdert å opprette et eget senter for trafikkmedisin ved Sørlandet sykehus. Kommunal helsetjeneste og fastlegene De fleste skrøpelige gamle behandles i kommunal helsetjeneste. Den kommunale eldremedisin har betydelig behov for forbedring. Det gjelder særlig fastlegenes forhold til gamle som bor hjemme eller i ulike kommunale botilbud. Ofte er fastlegene og hjemmesykepleien parallelle tjenester uten tilstrekkelig samarbeid. Det er alminnelig anerkjent at sykehjemsmedisin er et svakt punkt i norsk 27

28 helsetjeneste. Den er underdimensjonert og noen steder oppsplittet og faglig svak. Kvaliteten på kommunal rehabilitering varierer sterkt. Et av de svakeste punktene i pasientforløpene er der pasienten krysser ansvarsnivå mellom sykehus og kommune. Mind the gap har vært en tankevekkende metafor for farene for feil i overgangsprosessene. Men det kan altså også være Gap internt mellom kommunehelsetjeneste og fastlege. Det er mye endring på gang for å bøte på dette. Mange kommuner oppretter større sykehjemsstillinger. Det er faglige utviklingsfora i sykehjemsmedisin. Den nye fastlegeforskriften gjør de kommunale oppgaver tydeligere. Samhandlingsreformens mange avtaleområder formulerer etter hvert gjensidige kvalitetskrav som vil bidra til bedre pasientsikkerhet. Mange kommuner ser svakhetene og arbeider for forbedring. Der det er svakheter i den kommunale eldremedisin blir det tydeliggjort når pasienten kommer på sykehus. Hvis det viser seg at det er mye som ikke er avklart hos pasienten på forhånd blir grunnlaget for viktige beslutninger på sykehus dårligere. Det kan dreie seg om en medisinsk klargjøring av grunnlaget for pasientens funksjonssvikt som mangler, en kognitiv vurdering som mangler, manglende medikamentgjennomgang og manglende standpunkt til målsetning for videre behandling Hvert fag må være ekspert på sine gamle. Et hvert fagområde kjenner best gevinst, fare og bivirkninger med de metoder de bruker. Det må derfor fortsatt være et grunnleggende prinsipp at hvert fag også i framtida tar ansvar for sine skrøpelige gamle. Slik er det for eksempel ved nevrologisk eller kardiologisk tilsyn på pasienter i kirurgisk avdeling. Kirurgene har ansvaret så lenge pasientene er på deres avdeling Det medisinske skjønn. De spesielle hensyn og avveininger en må gjøre i forhold til gamle, skrøpelige pasienter blir stort sett tatt ut fra et generelt skjønn. Det vil ofte være vanskelig å redegjøre for, og dokumentere, helt spesifikt hva den skjønnsmessige avgjørelse bygger på. Riktignok er det gjort undersøkelser av slike faglige skjønnsmessige vurderinger som viser at det erfarne skjønn faktisk er ganske treffsikkert og ikke mye dårligere enn en mer systematisert underbygget avgjørelse. Erfarne klinikere peker imidlertid på at yngre kolleger i mye større grad er vant til å støtte seg på sikrere underlag. En må anta at evnen til godt skjønn er avtagende blant norske spesialister. Det er ikke minst som følge av spisset spesialisering. Og uansett hvor høyt man anerkjenner det erfarne skjønn: Skjønnsmessige avgjørelser vil alltid sprike en del mellom ulike spesialister. Kjernen i alt kvalitetsarbeid er å minske variasjon. Viktige avgjørelser for eksempel om begrensing av behandlingsinnsats vil framover kreve en underbygging som redegjør for hvilke undersøkelser som er gjort og hvilke elementer i pasientens tilstand en har lagt vekt på Geriatri på Sørlandet sykehus i dag I Arendal og Kristiansand er det i dag akuttgeriatriske seksjoner i medisinsk avdeling. I Arendal er det også ortogeriatrisk enhet på ortopedisk avdeling der geriater er postlege. Poliklinikkene er i hovedsak innrettet mot diagnostikk og behandling av demens. 28

29 Flekkefjord har to daghospital i kommunale lokaler og har et bredt tilfang av pasienter fra medisin, nevrologi, kirurgi og ortopedi i tillegg til pasienter henvist fra fastlegene. Poliklinikken er en integrert del av daghospitalet. Lister-modellen, som ble utviklet for å videreføre Farsundsgeriatrien etter nedleggelse av sykehuset der, er unikt på flere måter. Økonomisk er det et spleiselag med kommunene. Det er en felles målsetning at kommunene skal overta rehabiliteringsdelen i framtida Behandlingslinjer eller individuelle vurderinger? En kvalitetsforbedring for de skrøpelige pasientene innen ulike fag kan gjøres i form av systematiserte behandlingslinjer eller som systemer for bedre og bredere individuell vurdering. Behandlingslinjer vil særlig være aktuelt der det er en relativt konstant strøm av likeartede pasienter. Der de vanskelige pasientene dukker opp mer ujevnt vil et individuelt tilsynssystem være mer hensiktsmessig. Da må det finnes et sjekksystem som evner å fange opp de pasientene som bør ha en utvidet vurdering Hva slags geriatrisk organisering er effektiv? En rekke forskningsprosjekter opp gjennom årene har undersøkt konsultativ geriatrisk virksomhet, hvor ambulante geriatriske team gir råd til avdelinger der pasientene er. Det har ikke vært påvist effekt av en slik praksis. Slik organisering er derfor stort sett forlatt. Effekten av geriatrisk metode syns å komme der geriatrien overtar det fulle og hele ansvar for pasienten. Nå viser det seg at samarbeid mellom ortopeder og geriatere i ortogeriatriske enheter også er effektiv. Geriatrisk onkologi synes også å være gunstig. Det fins ikke forskning som viser hva slags organisering av samarbeid mellom geriatere og kirurger, intensivmedisinere og andre som er effektiv. [10] 3.19 Sammendrag kapittel 3. Kapitlet beskriver ganske inngående gamle pasienter som på grunn av sykdommer og alderdomssvekkelse har nedsatt funksjon. Det beskrives hvordan slike pasienter kan vurderes ut fra en rekke synsvinkler som er viktige når de skal behandles på sykehus. Den geriatriske metode, Comprehensive Geriatric Assessment,CGA, dreier seg om slike systematiserte vurderinger av flere viktige sider ved pasienten. Når disse pasientene behandles i fag utenom geriatrien blir det ikke gjort tilsvarende systematiserte helhetsvurderinger. Da kan viktige aspekter som burde vært tatt hensyn til bli oversett. 4 Arbeidsgruppas anbefalinger. Arbeidet med generell framskrivning og de fagspesifikke drøftelser av betydningen i de enkelte fag har klargjort tre adskilte problemområder: Økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester. Kvantitet. Kvalitet i behandling av de skrøpelige, sårbare gamle pasientene. Riktige beslutninger og riktig ivaretakelse. Perspektivet etter

30 Anbefalingene skal møte disse tre ulike områdene: 4.1 Kvantitet. Mandatet punkt 3 og Anbefaling 1. Overføre oppgaver til fastleger og kommunal helsetjeneste. Oppgaveglidning. I kapittel 2 er det gjort beregninger av bemanningsbehovet som følge av teknisk framskrivning. De medisinske avdelingene vil for eksempel trenge en budsjettvekst som er det dobbelte av forventet budsjettøkning for sykehuset som helhet. De ortopediske og kirurgiske avdelingene vil trenge noe mindre, men også langt over forespeilet vekst. Prosentvis vil kreftbehandling øke aller mest. Det vil bli behov for nye øyeleger, radiologer og onkologer. Hørselssentralene må utvikles. Det kreves et stort antall nye legestillinger, pleiere og kontorfaglig personell. En slik estimert bemanningsøkning reiser selvsagt i alle fall tre problemstillinger: 1. Får vi tildelt nok legehjemler? (hvis det fortsatt blir sentral kontroll av hjemler) 2. Hvordan skaffe nok økonomisk rom? 3. Får vi tak i nok gode folk? Helse- og omsorgsdepartementet bruker følgende bilde for hvordan sykehusene må håndtere kravene til vekst. En må overføre oppgaver til kommunal helsetjeneste. Potensiale for ny arbeidsdeling Vekst? Spesialisthelsetjeneste Poliklinisk behandling og kontroll på sykehus; Kan i en del tilfeller erstattes med; Flere kontroller/ tettere oppfølging fra fastlegene Tverrfaglige team med oppfølging av kronikergruppene Kommunehelsetjeneste Døgntilbud på sykehus; Ikke planlagte innleggelser (ø.hjelp) kan i en del tilfeller erstattes med; Kommunale korttidsplasser Ambulante tilbud 13 Helse- og omsorgsdepartementet 30

31 Sykehuset trenger altså en effektiv samhandlingsreform. Det kommer nye oppgaver. Noen må avvikles. Dette kan ikke bare påligge de store avdelingene som i hovedsak berøres, men alle kliniske avdelinger. Men det ligger et stort ansvar, også på sykehuset, at reformen ivaretar sikkerhet og rett til behandling for de eldre pasientene i de medisinske diagnosegrupper som blir berørt. Oppgaveglidning eller Rett person på rett plass betyr frigjøring av behandlerkapasitet ved at legene understøttes bedre med sekretærhjelp, at sykepleiere overtar legeoppgaver eller at oppgavefordelingen mellom ulike spesialister endres. Sykehuset må aktivt bruke den mulighet som ligger i samhandlingsreformen til å overføre oppgaver til fastleger og kommunal helsetjeneste for å frigjøre ny behandlingskapasitet. Alle avdelinger, også de som berøres lite av eldrebølgen må bidra. Sykehuset må ta ansvar for pasientsikkerhet og rett til behandling i reformarbeidet. Oppgaveglidning må brukes aktivt for å frigjøre behandlerkapasitet Anbefaling 2. Fortsatt effektivisering. Uten endringer i pasientforløp risikerer sykehuset at det oppstår behov for nye sengeplasser. Der det ikke er faglig nødvendig er sengebehandling dyrt og forbundet med skadevirkninger. Sykehuset må derfor fortsatt arbeide målrettet for effektivisering av pasientbehandling, gjennom raskere og kyndigere akuttmottak, effektivisering av forløp i sykehuset og overgang til dagbehandling og poliklinikk Anbefaling 3. Prioritering Det er grunn til å tro at samhandlingsreformen alene ikke kommer til å frigjøre kapasitet som tilsvarer den økte etterspørselen. Derved blir det nødvendig å prioritere de fag som sterkest berøres av de demografiske endringene. Men mulighetene for å løse framtidas problemer gjennom intern prioritering er ikke veldig store. De sterkest berørte avdelinger utgjør hovedtyngden av sykehusets kliniske virksomhet. Behovet for operasjoner og annen avansert behandling kan neppe reduseres av endret samhandling. Det må planmessig gis prioritet til kreftbehandling, indremedisin, ortopedi og kirurgi i tildeling av nye legestillinger og tilhørende personell i pleie og sekretærtjenesten i årene fram til Operasjonskapasiteten må utvides. Det må sikres nødvendig kapasitetsøkning i øyefaget og hørselssentralene. Utviklingen i radiologi må følges og om nødvendig prioriteres med henblikk på stillinger. Geriatri må sikres nødvendig utvikling for å ivareta nye oppgaver, og for å ruste sykehuset til utviklingen etter

32 4.1.4 Anbefaling 3. Utdanning og rekruttering. Seniorer. I de aller fleste fag på Sørlandet sykehus er rekruttering av nye overleger et resultat av utdanning av egne kandidater. Det krever langsiktig planlegging. En må tidlig finne egnede kandidater som er motivert for utdanningsløpet og sørge for et tilfredsstillende utdanningsprogram som gir god faglig progresjon og vedlikeholder motivasjonen. I de fleste fag må gruppe I-tjeneste tas sentralt. Mange utdanningskandidater har små barn og ektefelle i jobb. Gruppe I-tjenesten utgjør derved en vanskelig del av utdanningsløpet. Det er heller ikke sjelden at kandidater man har investert i, ikke kommer tilbake etter gruppe I. For å få folk tilbake er det tidligere brukt såkalte laksemidler. Kandidater har fått stipender under den sentrale tjenesten, mot bindingstid. Det viser seg at de seksjoner og avdelinger som har oppnådd gruppe I-status ved Sørlandet sykehus har meget god rekruttering. Generelt bør det være et mål for sykehuset å oppnå gruppe I-status i alle fag der faglig bredde og vitenskapelig tyngde tilsier at kravene kan innfries. I noen tilfelle vil en innfri kravene ved tverrgående organisering av utdanningsenheten med tjeneste både i Arendal og Kristiansand. Tradisjonelt har det vært en viss skepsis til gruppe I-status lokalt ved Sørlandet sykehus. En har ment at spesialister trenger den sentrale erfaringen. Det kan være alternative måter å gi spesialistkandidater slik erfaring, for eksempel ved å sende dem i sentral tjeneste med medbrakt lønn. Det kan bli stor mangel på spesialister. Sørlandet sykehus bør derfor skaffe seg kontroll over utdanning og sikre kapasiteten. Ikke minst vil dette bli viktig for å møte utviklingen etter Det er flere fag som allerede har faglig og vitenskapelig nivå til gruppe I-status. I dag er det ortopedi, onkologi og kardiologi. Geriatri kan komme på nivå i løpet av få år. I de kirurgiske grenspesialiteter trengs planmessig, langsiktig arbeid for slik status. Det samme gjelder flere indremedisinske grenspesialiteter. Gruppe I-satsing bør tydeliggjøres som et sentralt strategisk mål. Mange fagfolk pensjoneres mens de enda er faglig på topp. En god seniorpolitikk vil kunne holde på denne kompetansen lenger enn i dag. Mangel på sykepleiere og konkurranse om denne yrkesgruppa kan bli et av helsevesenets største problem i framtida og kan bli en kritisk faktor for sykehusdrift. Et vesentlig element for sykehusets evne til å rekruttere og beholde er muligheter og tilrettelegging for videre- og etterutdanning. Fysioterapeuter, ergoterapeuter og ernæringsfysiologer er sentralt nøkkelpersonell i sykehustjenester der tverrfaglig arbeid er nødvendig for høy kvalitet på tjenestene. Også her vil mulighetene for etter- og videreutdanning være et viktig konkurransefortrinn. En satsing på utdanning og rekruttering vil være av de viktigste strategiske grep Sørlandet sykehus kan gjøre i møte med eldrebølgen. Det må sikres god utdanningskapasitet og god kvalitet på utdanningen av legespesialister. I de prioriterte fag som kan aspirere til gruppe I-status bør sykehuset aktivt og planmessig bidra slik at de nødvendige forutsetninger kommer på plass. En må sikre utdanningsløp av god faglig kvalitet som også tar hensyn til kandidatenes sosiale forhold under utdannelsen. Det må tilrettelegges for etter- og videreutdanning av sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter. 32

33 Satsingen på utdanning bør synliggjøres så snart som mulig. Særlig for legespesialister er det lang utdanningsvei. Det må utvikles en god seniorpolitikk som evner å beholde verdifull kompetanse i sykehuset. 4.2 Kvalitet. Mandatet punkt 4 I mange fag ligger det kvalitetsmessige svakheter i behandlingen av gamle pasientene som er multisyke og har funksjonssvikt. Det er hos disse pasientene det er størst fare for feilbehandling, overbehandling og underbehandling Arbeidsgruppas anbefaler geriatrisk metode, Comprehensive Geriatric Assessment ( CGA), for å styrke underlaget for beslutninger, for å identifisere faremomenter i behandlingsforløp og sikre bedre ivaretakelse under behandling for skrøpelige, sårbare pasienter. Alle somatiske avdelinger som behandler slike pasienter bør ha tilgang til CGA.[17, 18] I de medisinske avdelingene er om lag 20 % av pasientene geriatriske. Dette bør dimensjonere de geriatriske seksjonene. Om lag halvparten av ortopediske ø-hjelpinnleggelser er fallskader hos pasienter med geriatriske kjennetegn Anbefaling 4. Det opprettes en ortogeriatrisk enhet ved SSK Det vises til prosjektrapport fra 2010 og ett-årsevaluering fra Anbefaling 5. Styrking av tilbud om geriatrisk vurdering Arbeidsutvalget mener at en geriatrisk utredning i mange tilfelle vil bidra til å gi sikrere underlag for beslutninger, å avdekke faremomenter en må ta hensyn til under behandlingsforløp og derved bidra til at sårbare pasienter blir tatt bedre vare på under behandling i sykehus. De geriatriske poliklinikker i Arendal og Kristiansand utbygges til dagklinikker som kan gjøre full geriatrisk utredning (CGA) basert på tverrfaglig utredning med lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Det utarbeides sjekkpunkter eller rutiner i ulike fag som sikrer at pasienter som antas å ha nytte av det får en slik utredning som ledd i et planlagt behandlingsløp. Det må sikres effektivitet og fleksibilitet slik at pasientforløpene ikke forsinkes. Teamet ved dagklinikken må også kunne ta tilsyn/vurderinger på inneliggende pasienter. Dagklinikkene er også tilbud til kommunal helsetjeneste, og vil erstatte en del av de elektivt innlagte utredninger på de geriatriske sengepostene. 33

34 4.2.3 Anbefaling 6. Den geriatriske virksomhet i Flekkefjord innrettes også mot sengepostene. Sengepostene ved Flekkefjord sykehus mangler geriatrisk virksomhet. Derved blir de geriatriske pasientene på medisinsk avdeling og hoftebruddspasientene uten tilbud om geriatrisk utredning. Det har lenge vært medisinsk avdelings ambisjon å opprette et fast geriatrisk tilbud ved sengeposten. Det opprettes geriatriske senger i tilslutning til slagenhet/rehabiliteringsenhet hvor det arbeides etter tverrfaglig geriatrisk metode. Det lages behandlingslinje for hoftebruddpasientene som sikrer ivaretakelse under sykehusoppholdet slik det er beskrevet fra de ortogeriatriske enheter. De geriatriske daghospital sikrer oppfølging av alle hoftebruddpasienter med geriatriske syndromer. Det lages sjekkpunkter for elektive kirurgiske pasienter for å sikre at pasienter med geriatriske syndromer som skal ha planlagte kirurgiske forløp sikres undersøkelse på geriatrisk daghospital/poliklinikk før operasjon Anbefaling 7. Styrking av kommunal eldremedisin. Arbeidsgruppa foreslår å etablere en primærhelsetjenesteutgave av Comprehensive Geriatric Assessment. Det er et ambisiøst mål. For å få det til trengs stor grad av kompetanseutveksling mellom sykehusgeriatri og eldremedisin i kommunene. Slik kompetanseutveksling må få en fast organisatorisk form. I 2008 ble det både i Kristiansand og Arendal gjort utredning med deltagelse fra sykehus og kommuner med tanke på kvalitetsforbedring på dette feltet. Begge utredningene anbefalte opprettelse av en delt overlegestilling mellom kommuner og sykehusenes geriatriske seksjoner. Denne ideen er siden ikke tatt opp på ny. For å gjøre riktige beslutninger og gi riktig behandling til pasienter med funksjonssvikt, klienter i hjemmesykepleien eller beboere på sykehjem, er det viktig for sykehuset at pasientens situasjon er tilstrekkelig avklart i samarbeid mellom den kommunale helsetjeneste og fastlegene. Dette er særs viktig ved ø-hjelpinnleggelser. Gjennom samhandlingsreformen bør det være et felles mål å arbeide seg fram til en standard for eldremedisin i primærhelsetjenesten som bygger på prinsippene i geriatrisk metode (CGA) I det følgende gis en beskrivelse av en slik eldremedisinsk standard: Det bør til enhver tid foreligge en oppdatert plan for pasientene hvor de medisinske, funksjonelle og pleiemessige forhold er sett i sammenheng. En slik plan må være utarbeidet tverrfaglig, hvor ulike yrkesgrupper bidrar med forskjellig. Planen bør følge med pasienten ved innleggelse i sykehus og derved berede grunnen for riktigere beslutninger og bedre ivaretakelse ved sykehusbehandling. 34

35 Det bør foreligge et journalnotat fra lege som oppsummerer totaliteten i pasientens medisinske situasjon. Hvis pasientens funksjonsnivå endrer seg betydelig bør journalnotatet oppdateres. Det bør innføres sjekkpunkter og opplæring slik at personalet i hjemmesykepleien oppdager endringer i funksjon som kan bety endring i helsetilstand og behov for ny legeundersøkelse. Journalnotatet bør inneholde: Beskrivelse av status for pasientens sykdommer og deres betydning for pasientens funksjon. En oppdatert medikamentliste der det er gjort vurdering av medikamenters indikasjon (symptomatisk, prognostisk) gevinst mot bivirkningsfare og mulighet for interaksjoner. Det skal være et oppfølgingssystem der en vurderer effekt av innsatt medikasjon. Planen bør beskrive andre tiltak som er satt inn, for eksempel i forhold til ernæring eller rehabilitering. Beskrivelse av status for pasientens funksjon Fysisk funksjon Mestring av dagliglivsaktiviteter Kognitive funksjon Beskrivelse av den sosiale situasjon, med vekt på om pasienten er godt ivaretatt, om situasjonen er marginal eller utilfredsstillende. Angivelse av målsetning med videre behandling. Det kan være ingen begrensning av behandlingsinnsats, eller det kan være bestemt begrensning av visse tiltak slik som hjertelungeredning eller respirator, eller det kan være bestemt at det kun skal gis symptomrettet behandling. Der det er begrensninger i behandlingsinnsats skal dette være diskutert med kompetent pasient. Der pasienten har tapt samtykkekompetanse skal beslutninger være kommunisert med pårørende og man skal ha sikret seg at det er enighet. Hvis pasienten har vært innlagt på sykehus skal det spesielt anføres om det er behov for spesiell oppfølging i form av rehabilitering oller kontroll. Geriatrisk poliklinikk/seksjon vil være henvisningsinstans der fastlegen ønsker bistand til et slikt journalnotat. 4.3 Mot Årene fra 2020 og i alle fall fram til 2060 gir de største demografiske endringene, etter hvert med betydelig økning av samfunnets aller eldste. Årene fram til 2020 må, så langt vi er i stand til å forutse hva som må gjøres, brukes til forberedelse på tida etter

36 I 2016 er prosjektperioden for kommunal ø-hjelp i samhandlingsreformen slutt og kommunal ø-hjelp blir lovpålagt. På dette tidspunkt vet vi mye mer om samhandlingsreformens effekter. Arbeidsgruppa tilrår at alle anbefalingene i denne handlingsplanen er gjennomført i god tid før Anbefaling 8. Nytt planarbeid i eldremedisin omkring 2018 Litterateur 1. Cudennec, T., [Comorbidities limiting surgery in the elderly patient]. Soins. Gerontologie, 2011(87): p Rosas-Carrasco, O., et al., [Assessment of comorbidity in elderly]. Rev Med Inst Mex Seguro Soc, (2): p Wedding, U., et al., Age, severe comorbidity and functional impairment independently contribute to poor survival in cancer patients. Journal of Cancer Research and Clinical Oncology, (12): p Torisson, G., et al., Cognitive impairment is undetected in medical inpatients: a study of mortality and recognition amongst healthcare professionals. BMC Geriatr, (1): p Joray, S., V. Wietlisbach, and C.J. Bula, Cognitive impairment in elderly medical inpatients: detection and associated six-month outcomes. American Journal of Geriatric Psychiatry, (6): p Salpeter, S.R., et al., Systematic review of noncancer presentations with a median survival of 6 months or less. American Journal of Medicine, (5): p. 512.e Melberg HO. Helseøkonomikonferansen Nord, E. and P.F. Hjort, Health care consumption in the last year of life. Part of total health care consumption. Tidsskrift for Den Norske Laegeforening, ( ): p Ellis, G., et al., Comprehensive geriatric assessment for older adults admitted to hospital. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2011(7): p. CD Gjerberg, E., A. Bjørndal, and A. Fretheim, Effekt av geriatriske tiltak til eldre pasienter innlagt i sykehus. Vol. nr , Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 56 s. 11. Sorbero, M.E., et al., Are geriatricians more efficient than other physicians at managing inpatient care for elderly patients? Journal of the American Geriatrics Society, (5): p Stuck, A.E. and S. Iliffe, Comprehensive geriatric assessment for older adults. BMJ, : p. d Personlig medd. Prof. Olav Sletvold, St Olavs hospital. 14. Organised inpatient (stroke unit) care for stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews, DOI: / CD pub Kristjansson, S.R., et al., Perioperative care of the elderly oncology patient: A report from the SIOG task force on the perioperative care of older patients with cancer. Journal of Geriatric Oncology, (2): p Ahamat, N., Access all ages: assessing the impact of age on access to surgical treatment. Bulletin of The Royal College of Surgeons of England, (9): p

37 17. Guiding Principles for the Care of Older Adults with Multimorbidity: An Approach for Clinicians: American Geriatrics Society Expert Panel on the Care of Older Adults with Multimorbidity. Journal of the American Geriatrics Society, Ellis, G., et al., Comprehensive geriatric assessment for older adults admitted to hospital: meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ, : p. d Forman, D.E., et al., Cardiac care for older adults. Time for a new paradigm. Journal of the American College of Cardiology, (18): p Yayan, J., Myocardial infarction in patients over 90 years of age. Clinical Interventions In Aging, : p Yayan, J., Trends in intensive care in patients over 90 years of age. Clinical Interventions In Aging, : p Gamle i sykehus. Innlagte 75 år og over i medisinsk avdeling Oslo: Statens Helsetilsyn;1999, Utredningsserie IK Saltvedt I., Reduced mortality in treating acutely sick, frail older patients in a geriatric evalluation and management unit. A prospective randomized trial. J Am Geriatric Soc 2002;50(3): Saltvedt I., Acute geriatric intervention increases the numbe of patients able to live at home.a prospecitve randomized study. Aging Clin Exp Res 2004;16(4): Cigolle CT., Geriatric conditions and disability:the Health and Retirement Study. Ann Intern Med 2007;147: Nærmere om enkelte fag. 5.1 Ortopedisk kirurgi Vi står ovenfor den største og raskeste endringen i befolkningens behov noensinne i årene fremover, den såkalte eldrebølgen. Det er de store årskullene etter krigen (baby boomers) som slår inn fra I 2016 vil kullet være 70 år. I tillegg til indremedisin vil eldrebølgen særlig berøre ortopedisk kirurgi. Det er derfor viktig å gjøre noen strategiske valg for å møte behovet for de ortopediske pasientene. Det gjelder særlig pasienter som trenger hofte- og kneprotese, og pasienter med hoftefrakturer. Hofteproteser I USA har en estimert at behovet for hofteproteser vil bli doblet i 2026 (Kurtz et al, Iorio et al). En studie fra Danmark viser to scenarier. - Hvis en tar hensyn til eldrebølgen og samme økning i antall hofteproteser pr. år som er observert fra vil en få en økning av antall hofteproteser på 210 % fra 2002 til Hvis en bare tar hensyn til eldrebølgen vil en få en økning av antall hofteproteser på 22 % fra 2002 til 2020 (Pedersen et al). Det reelle tall vil ligge en plass mellom disse ytterscenarier, altså mellom 22 % og 210 %. I Norge har vi nøyaktige tall fra Leddregisteret i Bergen fra 1989 til i dag (Espehaug et al). På Sørlandet har forekomsten av primære totale hofteproteser vært 304 i 2006, 295 i 2007 og 365 in 37

38 2008. Jeg har bedt Leddregisteret i Bergen om beregninger for 2020 og 2030 (Leddregisteret i Bergen 2012). Leddregisteret forventer da en økning av forekomsten av primære totale hofteproteser på Sørlandet til 418 i 2020 og 511 i 2030, i forhold til tallene fra 2008 en økning på 15 % i 2020 og 40 % i For pasienter over 65 år er forekomsten av primære totale hofteproteser 211 i 2006, 200 i 2007 og 234 i Forventet forekomst i 2020 er 293 og i , altså en økning på 25 % i 2020 og 50 % i Hemiproteser i hoften er ikke med i noen av disse tallene. Dette er minimumstall. Våre tall passer godt med de ovenfor nevnte beregninger fra Danmark. Mest realistisk er at forekomsten av primære hofteproteser på Sørlandet vil øke som følge av økt andel av eldre i befolkningen og i tillegg øke noe utover dette på grunn av en underdekning av behovet. Flere hofteproteser per år gir også flere revisjoner, revisjonsraten ligger på %. Revisjonsoperasjoner er ressurskrevende og ofte teknisk vanskelige. Kneproteser På Sørlandet er forekomsten av kneproteser ca 1/3 av forekomsten av hofteproteser. I andre land opererer en like mange kneproteser som hofteproteser, i USA sågar flere kneproteser enn hofteproteser. Her vil vi derfor forvente en økning av antall kneproteser utover eldrebølgen. Flere kneproteser per år gir også flere revisjoner, revisjonsraten ligger på 5-10 %. Kneproteserevisjoner er ofte meget kompliserte og ressurskrevende. Liggetid for hofte og kneproteser Det har vært arbeidet systematisk for å bedre logistikken rundt operasjonsforløpet ved totalproteseoperasjoner i hofter og knær (Joint care, fast track surgery, aksellerert behandlingsforløp). Det er både en forbedret perioperativ smertebehandling, mer skånsomme operative teknikker og mer effektiv rehabilitering. Pasientene når derfor utskrivningskriteriene tidligere slik at liggetiden kan reduseres uten at behandlingskvaliteten forringes. Mye av denne effekten er allerede tatt ut, men liggetiden kan fortsatt reduseres i de kommende år. Samhandlingsreformen kan også ha en positiv effekt her, særlig hos eldre pasienter. Hoftefrakturer Det er ca hoftebrudd i Norge pr år, og gjennomsnittsalderen er 85 år. Eldrebølgen vil gi en betydelig økning av hoftebrudd på Sørlandet. I USA anslår en at dagens tall på hoftebrudd i året vil øke til i 2040, og i England anslår en at dagens tall på hoftebrudd i året vil øke til i Hvis en legger anslagene fra USA og England til grunn vil antall hoftefrakturer i Norge øke fra i dag til i 2020, d.v.s. en økning på 40 %. Ortogeriatri Pasienter med hoftebrudd utgjør således en stor og viktig gruppe, og som ovenfor nevnt vil forekomsten øke i årene fremover. En bedring av behandlingsresultatene av hoftebrudd vil derfor få stor betydning både for den enkelte pasient og for samfunnet. Det er de senere år utarbeidet 38

39 detaljerte behandlingslinjer for denne pasientgruppen og effekten av ortogeriatrisk omsorg er dokumentert og akseptert av det ortopediske miljø. Prinsippene for ortogeriatri er: - Tid fra ankomst sykehus til ortopedisk avdeling skal være under 2 timer - Pasienten skal opereres innen 24 timer - Pasienten skal mottas og behandles under felles ledelse av geriater og ortoped - Mottak og behandling skal følge en detaljert behandlingsprotokoll med enighet av geriater, ortoped og anestesilege - Pasienten skal rehabiliteres av et tverrfaglig team - Pasienten skal vurderes for osteoporosebehandling og forebygging av nye fall Det er etablert en ortogeriatrisk enhet i Arendal lokalisert på ortopedisk sengepost som har vært i drift i 6 måneder. Erfaringene til nå er gode. Vi har også hatt flere møter med representanter for kommunene i Aust-Agder for å definere behandlingslinjer også mot kommunene som et ledd i samhandlingsreformen. Vi mener det også må etableres en ortogeriatrisk enhet ved sykehuset i Kristiansand. Ortopedisk avdeling i Kristiansand behandler flere lårhalsbrudd per år enn avdelingen i Arendal. Konklusjon Eldrebølgen vil berøre ortopedisk kirurgi sterkt. Sannsynligvis vil det ikke bli behov for så mange flere senger, men det blir behov for flere ortopeder og en økning av operasjonskapasiteten. Litteratur Behandlingsprogram for pasienter med lårhalsbrudd. Ortogeriatrisk enhet. Sørlandet sykehus HF Arendal British Orthopaedic Association, British Geriatrics Assosiation: Care of patients with fragility fracture (Blue Book) 2007 Espehaug B, Furnes O, Engesæter LB, Havelin LI: Hofteproteser I Norge Tidsskr Nor Legeforen 16,2011;131: Iorio R, Robb WJ, Healy WL et al. Orthopaedic Surgeon workforce and volume assessment for total hip and knee replacement in the United States: preparing for an epidemic: J Bone Joint Surg (a) 2008;90: Kates SL, Mears SC: A guide to improving the care of pasients with fragility fractures: Geriatric Orhop Surg 2011;2,5-37 Leddregisteret I Bergen, personlig meddelelse Kurtz S, Ong K, Lau E et al.: Projections of primary and revision Hip and Knee arthroplasty in the United States from 2005 to 2030: J Bone Joint Surg (A) 2007;89:

40 Pedersen AB, Johnsen SP, Overgaard S et al.: Total hip arthroplasty in Denmark: Incidence of primary operations and revisions during and estimated future demands. Acta Orthop 2005;76: SINTEF rapport A20172 Stein Østerlund Petersen: Fremskrivning av behovet for sykehustjenester I Norge. Beskrivelse av metode og behov for sykehustjenester i 2020 og / Kirurgi Aldersammensetningen i befolkningen endres. Innenfor vårt opptaksområde vil vi først og fremst få en økning i aldersklassen frem til Deretter vil økningen være sterkest i aldersgruppen år. Det er gjort vurderinger når det gjelder de enkelte avdelingers økte pågang som følge av dette. Dette kapitlet ser spesielt se på endringene for de kirurgiske fag, altså generell kirurgi med grenspesialitetene urologi, gastrokirurgi, karkirurgi og bryst/endokrinkirurgi. Status/forutsetninger Per i dag er kurativ behandling for de store gruppene av kreftpasienter som colorectal cancer og brystkreft operativ. Utviklingen de senere årene går mot mer kompliserte behandlingsløp for de aller fleste kreftformer. Behandlingen involverer flere spesialiteter og kombinerer flere behandlingmodaliteter. I et tidsperspektiv på i underkant av 20 år kan det selvfølgelig ikke utelukkes, snarere heller forventes, at annen behandling enn kirurgi vil kunne være kurativ. En slik utvikling vil naturlig nok kunne endre mye av dette notatet. Imidlertid vil allikevel disse pasientgruppene trenge behandling og oppfølging som med stor sannsynlighet vil være like omfattende som kirurgi. Volumbetraktninger Forekomst av de vanligste kreftformene øker ved alder. Når den eldre delen av befolkningen øker i antall, vil antall krefttilfeller øke som en følge av dette. I tillegg vil en økende andel eldre med kreftsykdommer, kombinert ned stadig mer kompliserte behandlingsløp stille krav til bedre vurderinger og mer skreddersydde forløp. Operasjonskapasitet Det er vanskelig å finne eksakte tall for økningen av forekomsten av de enkelte kreftsykdommer. I fra Sintefs sine rapporter fremkommer tall som tilsier en økning av disse kreftformene på rundt %, for å håndtere denne økningen vil man trenge bemanningsøkning av legeårsverk innenfor urologi, gastrokirurgi og bryst/endokrinkirurgi. I tillegg vil man få behov for økt operasjonskapasitet tilsvarende 20 % av dagens. Sengeposter Utviklingen mot mer mini-invasiv kirurgi har gjort at sengebehovet innenfor våre spesialiteter har gått ned de senere år. Dette først og fremst pga redusert liggetid og mer bruk av hotellsenger. En kan anta at denne utviklingen vil fortsette. Dette gjør det svært vanskelig å spå noe om behovet for sengeplasser i

41 5.3 Kreft Oppsummering Et konservativt estimat anslår at antall mennesker som lever med kreft i 2020 vil være minst 30 % høyere enn i 2012, sannsynligvis er 40 % et mer realistisk tall. Økningen i antall pasienter som har behov for onkologisk behandling er med andre ord betydelig. Disse utfordringene krever intensivert innsats på fire områder: Oppgaveglidning mellom de forskjellige yrkesgruppene som deltar i onkologisk behandling, overføring av pasienter fra spesialist- til primærhelsetjenesten, bedre seleksjon av rett pasient til rett behandling samt økt bemanning ved onkologiske poliklinikker. Dette gjelder både merkantilt personell, spesialsykepleiere og onkologer. Hva sistnevnte angår vil behovet i gjennomsnitt være 0,3 stilling pr. år. Insidens Kreftinsidensen i Norge øker med ca. 2 % pr. år. I følge Kreftregisterets estimater vil denne økningen være tilnærmet lineær fram til 2020[22]. Hoveddelen av veksten tilskrives en økende andel eldre i befolkningen. Hovedparten av krefttilfellene i Norge finner vi hos dem over 50 år - om lag 90 prosent hos menn og 85 prosent hos kvinner[23]. Ca. 49 % av nye tilfeller blant menn påvises etter fylte 70 år, mens tilsvarende tall blant kvinner er knappe 46 %. Prevalens Antall mennesker som levde med kreft i Norge (prevalens) økte med 44 % i tidsperioden Oss bekjent, finnes det ingen gode norske kreft-prevalens estimater for Fremskritt i både diagnose, behandling og oppfølging vil kunne føre til betydelige endringer i omfanget av oppgaver for helsevesenet. Spådommer mtp disse fremskrittene er imidlertid meget usikre. Man kan tenke seg færre oppgaver som en resultat av mer skreddersydd behandling og høyere kurasjonsrate eller eventuelt flere oppgaver gjennom mer diagnostikk og mer kompleks, langvarig behandling hos eldre. Bruken av cellegift ved SFK har eksempelvis økt med ca. 10 % pr. år siden Bruken av stråleterapi har vært tilnærmet uforandret i samme periode. Samlet årlig aktivitetsøkning utgjør følgelig ca. 5 %. Spesialistmangel Oss bekjent finnes det ingen gode norske undersøkelser mtp forventet spesialistmangel i Norge. I de yngre befolkningene USA og Australia har en mangel på medisinske onkologer blitt vurdert som prekær[24] 456 og blitt karakterisert som en av de største utfordringene helsevesenet går i møte. En mulig metode for estimering av framtidig onkologbehov ved SSHF kan ta utgangspunkt i anførte aktivitetsvekt ved SFK. Denne beregnes til 40 % fram til Avdelingen har i dag 8,5 legeårsverk innen klinisk onkolgi. Behovet i 2020 vil da være 12 årsverk eller en økning på ca. 0,4 årsverk pr. år. Oppgaveglidning/overføring samt bedre pasientseleksjon vil kunne kompensere for noe av veksten slik at reelt behov reduseres til 0,3 årsverk pr. år eller 1 ny stilling hvert 3. år. Tilgang på resurser innen radiologi, patologi, geriatri, lungemedisin, hematologi og kirurgi vil sannsynligvis bli mangelvare i årene framover og en gradvis styrking av disse fagområdene er tvingende nødvendig dersom vi skal bli i stand til å møte framtidens behov for kreftbehandling. Mulige utviklinger: 1. Negativ-scenario: Forandringene utenfor vår påvirkningsmulighet tar overhånd og/eller vi klarer ikke å tilpasse oss. 2. Positiv-scenario: Forandringene utenfor vår påvirkningsmulighet blir ikke så store og/eller vi klarer å tilpasse oss. Her nevnes personlige refleksjoner som forslag. Negativ scenario 41

42 Den beskrevne økningen i prevalansen er ledsaget av økt kompleksitet i behandlingen og medfører et stort underskudd av spesialister innen for eksempel patologi, radiologi, kirurgi og onkologi. I tillegg kommer en økt offentlig debatt om ventetid og dyre behandlingsmetoder, som ikke tas ikke bruk Norge. Omstillingen ved OUS mislykkes og fører til økt frustrasjon bant ansatte og pasienter med dertil dårlig omdømme. Summen av disse faktorene fører til en økt og akselerert privatisering av helsevesenet[25, 26] med færre legeressurser, oppbrutte behandlingslinjer med dobbeltarbeid og dobbeltkommunikasjon som konsekvens. Positiv scenario Utredning: Det etableres et slags geriatrisk dagsenter i primærhelsetjenesten. Her vurderes skrøpelighet, nettverk og funksjonell reserve av pasienter over en viss aldersgrense f.eks. annethvert år. Få pasienten så en ny sykdom med behov for spesialisthelsetjeneste, ligger en god tverrfaglig utredning i bunn og evt tiltak kan enten kvalitativt økes eller kompleks og uønsket behandling/utredning stanses tidlig. SSHF oppretter en tverrfaglig utredningspoliklinikk for kreft. På denne måten ville en del dobbeltarbeid, dobbeltkommunikasjon, forsinkelser og frustrasjon hos ansatte og pasienter reduseres. Det innføres i økende grad oppgaveglidning mellom a) primærhelsetjenesten og sykehus, mellom b) onkologer og andre leger og c) mellom leger og andre yrkesgrupper. I tillegg til den nevnte komplekse geriatriske vurderingen vil økt antall lindrende team kunne bidra betydelig til å overføre oppgaver til primærhelsetjenesten og samtidig øker kvaliteten. Her legger vi erfaringene fra onkologisk poliklinikk i Flekkefjord til grunn. Selv om tilstedeværelsen av onkolog ikke har økt sammenlignet med årene før, har behandlingsaktiviteten ift antall pasienter og cellegiftkurer blitt ca. doblet fra I samme tidsperiode var pasientene og pårørende de mest fornøyde i landet[27], hvilket understreker at kontinuitet skaper tillitt. Dette har vært mulig pga teamtenkning og oppgaveglidning, dvs. mange tradisjonelle onkolog-oppgaver har blitt utført av I. spesialister i indremedisin, II. kreftsykepleiere og III. sykepleiere i lindrende team. Litteraturliste (Henvisning 22 i teksten tilsvarer 1 i litteraturlista nedenfor osv) 1. Norway. Cancer Registry of Norway, available at: Kreftregisteret Blinman PL, Grimison P, Barton MB, et al. The shortage of medical oncologists: the Australian Medical Oncologist Workforce Study. Med J Aust 2012;196: Warren JL, Mariotto AB, Meekins A, Topor M, Brown ML. Current and future utilization of services from medical oncologists. J Clin Oncol 2008;26: Smith BD, Smith GL, Hurria A, Hortobagyi GN, Buchholz TA. Future of cancer incidence in the United States: burdens upon an aging, changing nation. J Clin Oncol 2009;27: McKoy JM, Samaras AT, Bennett CL. Providing cancer care to a graying and diverse cancer population in the 21st century: are we prepared? J Clin Oncol 2009;27: Aleris Docrates Kunnskapssenteret

43 5.4 Nevrologi Demografi Demografisk utvikling tilsier økt andel og absolutt tall eldre i befolkningen i Agder ila de neste årene og tiårene. Spesiell aldersklassen kommer til å øke mest fram til 2020 og For nevrologisk avdeling SSHF betyr det økt tall av både døgn- og polikliniske pasienter grunnet økt forekomst av flere nevrologiske sykdommer i høyere aldersklassen. Den største andel av slike sykdommer utgjør: - A: Hjerneslag - B: Degenerative sykdommer som Parkinsons sykdom og slektete sykdommer - C: Økt forekomst av nevrologiske symptomer som svimmelhet, balansevansker/koordinasjonsforstyrrelser med/uten falltendens, forvirring, aldersepilepsi hos multimorbide eller skrøpelige pasienter i geriatrisk grensesone indremedisin/nevrologi/alderspsykiatri. A: For hjerneslag er det godt dokumentert betydelig økning med alderen, uansett kjønn (bilde 1). Ut fra studien i Nord Trøndelag kan vi anslå en hyppighet på ca førstegangsslag og 3500 flergangsslag per år i Norge. Det er ikke observert en entydig nedgang i risikoen for hjerneslag i de senere år i de nordiske land. Men flere overlever etter et hjerneslag og flere lever lenger (bilde 2 og 3). En økt andel eldre i befolkningen vil alene medføre over 50 % økning i antall slagtilfeller frem mot år 2030 dersom insidensen i relasjon til alderen forblir uendret. Dette vil ha store konsekvenser for helsetjenesten, både innen akuttbehandling og rehabilitering av slagpasienter og innen pleie- og omsorgssektoren i kommunene. (Ref.: Folkehelseinstitutt og: Ellekjær H, Selmer R. Hjerneslag- like mange rammes, men prognosen er bedre. Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127: Tall baseres på Statens helsetilsyn imidlertid fra 1999). Det nye nasjonale hjerneslagregisteret vil framvise aktuelle og enda mer nøyaktige tall. Bilde 1) 43

44 Bilde 2) Bilde 3) Var det tidligere aldersgrense 80 år for trombolysebehandling ved hjerneslag, finnes den ikke lenger. Eldste pasient som fikk trombolysebehandling på Sørlandet sykehus hittil var 98 år. Mtp akuttbehandling utredes og behandles eldre med hjerneslag ikke annerledes enn yngre. Dermed vil behov for hjerneslagakuttbehandling øke tydelig frem til 2020 og utover. For 2012 kan vi anslå ca innleggelser på slagavdeling ved SSHF (SSK+SSA, uten SSF der med. avd. har ansvar for hjerneslag). Det viser seg at hjerneslagdiagnosen ikke kan opprettholdes for alle 44

45 etter utskriving, ca. 1/3 får en annen diagnose enn cerebrovaskulær diagnose som hoveddiagnose. Imidlertid dreier det seg i stor grad om eldre pasienter med innleggelse øremerket hjerneslag eller TIA som etter utredning viser seg å ha andre årsaker til akutte plager (se også under C ). Nevrologisk avdeling vil anslå en kontinuerlig økning av innlagte pasienter på slagavdeling SSK og SSA (nevrologisk avdeling) i de kommende årene fram til om lag 1500 per år i Liggetid har allerede blitt redusert til aktuelt 2,9 dager (sommer 2012, inkl. TIA pasienter), slik at en ikke lenger vil forvente betydelig ytterligere reduksjon av den. Med en fleksibel organisering av samarbeid av nevrolog, kardiolog og radiologi (CT) kunne man unngå innleggelse av TIA pasienter, noe som kunne spare ca. 200, innleggelser per år, ila kommende årene flere, men slik fleksibel frigjøring av ressurser har vi ikke for tiden. I tillegg må man se fram til enda mer spesialisert og omfattende hjerneslag akuttbehandling (intervensjonell behandling, evt. sonolyse, nye medisiner, nye prosedyrer som f.eks. lokal nedkjøling i utprøving i utlandet), og det er ganske usikkert hvorvidt disse vil tilbys bare pasienter nedenfor en fastsatt aldersgrense på sikt. Her må påregnes nødvendighet av strukturelle forandringer med sentraliseringstendens i enda større grad enn vi ser nå. B: Forekomst av Parkinson og andre degenerative sykdommer vil også øke samtidig med økt tall eldre i befolkningen. Prevalensen av Parkinsons sykdom er mellom 100 og 150 pasienter per innbyggere. Det antas å være pasienter med sykdommen i Norge. Forekomsten er noe høyere hos menn enn hos kvinner. Parkinsons sykdom debuterer vanligvis ved 50 til 70 års alderen. Hyppigheten øker med stigende alder. Ca. 1 % av befolkningen over 65 år har Parkinsons sykdom og den er derfor en viktig årsak til funksjonshemming hos eldre. (Nasjonal handlingsplan for Parkinson) Vi kan altså anslå ca. 300 pasienter med Parkinson sykdom i Agder, i tillegg kommer pasienter med andre degenerative lidelser av det sentrale nervesystemet som opptrer og øker med alderen. Sistnevnte kan ligge i grenseland mellom nevrologi, geriatri og generell indremedisin. Imidlertid krever utredning, behandling og oppfølging av pasienter med idiopatisk Parkinson sykdom spesiell kompetanse. I de siste årene har behandlingstilbud for disse pasienter utvidet seg betydelig med nye medisiner (inkl. perkutan og subkutan applikasjon) og forskjellige invasive behandlingsmuligheter (DBS, Duodopa), noe som medfører at spesialkompetanse ligger hos nevrolog, og her ofte hos nevrolog med spesialkompetanse for Parkinson. I Nasjonal handlingsplanen heter det: Pasienter med mistenkt nyoppdaget Parkinsons sykdom må defineres som å ha rett til nødvendig helsehjelp og skal ved henvisning ha maksimal ventetid på mellom 6-12 uker avhengig av sykdomsbildets alvorlighetsgrad..alle landets sykehus/ nevrologiske avdelinger må ha lege med spesiell kompetanse innen Parkinsons sykdom. Pasienter med Parkinsons sykdom bør ha tilbud om kontroll hos nevrolog med spesiell kompetanse på området minst en gang per år. Den parkinsonansvarlige lege skal ha god kunnskap om prinsipper for diagnostikk av sykdommen og dens motoriske og ikke-motoriske komplikasjoner, samt være faglig oppdatert på aktuelle behandlingsprinsipper. Det må tilstrebes kontinuitet i kontakten mellom parkinsonansvarlig lege og pasient. For fastlegen og sykehjemsleger er det også viktig å kunne samarbeide med den nevrologen som kjenner pasienten. Det er utover det krav med spesialsykepleier for pasienter med Parkinsons sykdom. Et minstekrav vil være en halv stillingshjemmel for parkinsonsykepleier ved alle landets nevrologiske avdelinger. Ved større avdelinger eller avdelinger der arbeid med innlagte og/eller opererte pasienter inngår i oppgavene, må stillingshjemmelen økes. 45

46 En må konstatere at nevrologisk avdeling SSHF per i dag ikke fyller helt disse kravene. Spesielt sykepleierhjemmel er mindre enn 50 %. Med økende tall eldre vil altså også prevalens av Parkinsons sykdom øke, og her må avdelingen kunne innrette seg først og fremst til kontinuerlig økt behov for poliklinisk konsultasjon. C: Nevrologiske symptomer som svimmelhet, balansevansker med/uten falltendens, forvirring, aldersepilepsi hos multimorbide eller skrøpelige pasienter i geriatrisk grensesone indremedisin/nevrologi/alderspsykiatri utgjør allerede en betydelig andel av innleggelser både på nevrologisk sengepost og slagavdeling, men også av akuttpolikliniske kontakter i nevrologisk avdeling. Her vil økning av tall av eldre medføre en stor økning av behov for akuttnevrologisk ressurs. Denne utvikling er egentlig ikke ønskelig og betyr feilbruk av nevrologisk fagmiljø siden årsak til akutte symptomer oftest ligger i metabolske, medikamentelle eller parainfeksiøse mekanismer som i utgangspunkt heller tilhører indremedisinsk og allmennmedisinsk fagområde, som bør beholde hovedansvar også for akuttbehandling av slike pasienter. Vi har ikke tatt med pasienter med demens som stort sett geriatere tar hånd om i den senere tiden dersom det dreier seg om eldre. En økt andel vil også være relatert til andre nevrologiske sykdommer (f.eks. ALS, inflammatoriske nevrologiske sykdommer, etterbehandling etter alvorlig falltraume med hode- eller ryggskade dersom ikke lenger kirurgitrengende), men disse er mer sjeldne og det er usikkert hvorvidt de bidrar til betydelig økning av bruk av nevrologisk spesialisttjeneste. Likevel kan f.eks. én ALS pasient binde mye helseressurs, både fra primær- og sekundærhelsetjeneste, slik at bare en lett økning av tall kan få stor vekt. Her vil samarbeid med spesialister av andre fag, kommunene / samhandlingsreform kunne spille en stor rolle i framtidig oppgavefordeling og bidra med at behov for nevrologisk ressurs evt. ikke må øke nevneverdig. Vanskelig er det også å anslå hvilken betydning andre kroniske nevrologipasienter vil ha hvis også de blir eldre i gjennomsnitt (f.eks. MS pasienter som stort sett ikke ha redusert livstid). Hovedandel av MS pasienter får nå profylaktisk medisin som er høykostmedisin og som trenger regelmessig og delvis tett oppfølging uten at det finnes en aldersgrense for evt. å avslutte behandling. Maligne svulster av det sentrale nervesystemet forekommer også oftere hos eldre. Bedre og mer skånsomme operasjonsteknikker samt framskritt i kreftbehandling medfører at flere svulster opereres og livstid forlenges også hos eldre pasienter. Samtidig økes dermed behov for sykehusopphold. Kreft i nervesystemet hos eldre vil ikke ramme mange, men behandling av hver enkel pasient er ressurskrevende. Tidligere og mer intens oppfølging i kommunen og palliative institusjoner blir nødvendig. Som i andre fag vil eldre skrøpelige pasienter med redusert fysisk og kognitiv funksjon, polyfarmasi, immobilitet og falltendens, risiko for forvirring m.m. kreve mer innsats av helsepersonell også ved nevrologisk avdeling - uavhengig av den akutte problemstillingen. Konklusjon: Økt tall av eldre i befolkningen vil medføre økt bruk av nevrologisk virksomhet både i akuttnevrologi og poliklinikk. Dette rammer i største grad cerebrovaskulære sykdommer, men også degenerative og andre nevrologisk sykdommer. Imidlertid vil økningen vokse gradvis. Tiden vil vise hvorvidt effektiviseringstiltak, medisinsk fremskritt, nye tekniske muligheter, samarbeid med andre fag og primærhelsetjeneste kompenserer slik at ressursbruk av nevrologisk spesialisthelsetjeneste ikke må vokse i samme grad parallelt. 46

47 5.5 Indremedisin De medisinske avdelingene har etter senter for kreftbehandling sykehusets høyeste andel av pasienter over 65 år % av pasientene på sengepostene er i denne aldersgruppa, mens % av de polikliniske pasientene er over 65 år. Derved blir disse avdelingene sterkt berørt av økningen av befolkningen over 65 som kommer fra Basert på en enkel teknisk framskrivning vil avdelingene i Arendal og Kristiansand ha knappe 2000 flere innleggelser og 5000 flere polikliniske konsultasjoner enn i dag i I Flekkefjord blir tallene 300 og knappe Historisk har de medisinske avdelingene ikke hatt problemer med å tilpasse seg slike endringer i pasientstrøm over tilsvarende tidsperioder. Virkemidlet har vært effektivisering av pasientforløp på sykehuset og overføring av oppgaver til poliklinikk. Dette kan videreutvikles slik at det økte antall pasienter kan behandles uten at det trengs flere indremedisinske senger. De nye pasientene i senger fram til 2020 kan behandles ved nedkorting av liggetid fra 3,2 døgn til 2.8 døgn i gjennomsnitt. Effektivisering av pasientforløp og poliklinisering er imidlertid først og fremst legekrevende. Indremedisin må derfor være ett av de prioriterte fag i tildeling av nye legestillinger. De medisinske avdelingene er blant sykehusets største og er derfor robuste i forhold til vaktfunksjon, som er den felles indremedisinske oppgave. Utenom vaktfunksjon er imidlertid faget delt opp i 8 ulike grenspesialiteter. Utviklingen av spisskompetanse er i dag slik at de ulike grenspesialiteter i svært liten grad har kompetanse i andre grener. Det gjør at de medisinske grenspesialiserte seksjoner er blant de minste og mest sårbare spesialenhetene i sykehuset. ( I likhet med de kirurgiske grenspesialiteter) Det er ikke gjort analyser av pasientenes alder på de ulike seksjoner. Det er ikke grunn til å tro at det er forskjeller som tilsier vesentlig forskjell i økt pasientstrøm mellom grenspesialitetene når aldersgruppa mellom 65 og 75 i samfunnet øker markant. Dette betyr at den interne prioritering av nye legestillinger bør ta utgangspunkt i dagens bemanning i forhold til oppgavene og prioritere de seksjoner der det i dag vurderes å være underdekning. Historisk har ikke endrede behov i befolkningen hatt stor innflytelse på utviklingen av de medisinske avdelingene. Fra 90-tallet økte antall medisinske pasienter med opp til 5-10 % årlig. Økningen var nesten utelukkende eldre pasienter, mangedoblet det økningen av eldre i samfunnet skulle tilsi. Gamle pasienter ble innlagt på sykehus for tilstander de tidligere ikke fikk sykehusbehandling for. Den medisinsk-tekniske utviklingen betyr langt mer enn endring i befolkningens behov. Som eksempel har hjertemedisinens utvikling fra et medisinsk orientert til et intervensjonsorientert fag kullkastet hjertepasientenes behandlingsforløp. De diagnostiske hjelpemidler, særlig i radiologien, har gjennomgått en formidabel utvikling. Det er ikke lett å spå den medisinsk-tekniske utvikling særlig langt fram i tid. Man ser ikke i dag åpenbare nye behandlingsmuligheter eller teknologier som vil gi store endringer i behandlingstilbudet til de indremedisinske pasientene. Det er sannsynlig at den voldsomme utviklingen av bildediagnostikk vil fortsette, antagelig som en form for kombinasjon av de modaliteter vi har i dag. Det kan bety at spriket mellom utviklingen av diagnostiske og terapeutiske muligheter vil fortsette. Å finne riktig bruk av framtidas bildediagnostikk blir viktig. Allerede i dag er forsinket tilgang på avansert radiologi den viktigste flaskehals for effektivisering av pasientforløpene på sengeposter. 47

48 Geriatri Befolkningsutviklingen fram mot 2020 tilsier ikke at antall geriatriske pasienter øker mer enn andre pasientkategorier. Det er en økende etterspørsel etter bistand fra geriatrisk metode fra andre fag. Ortopedien har en jevn strøm av geriatriske pasienter med fallskader. Internasjonalt er det anerkjent at disse skal behandles etter geriatriske prinsipper i tillegg til god ortopedisk kirurgi. Kontrollerte studier tyder på de samme resultater som geriatri på medisinske pasienter. Antallet som lever og bor hjemme øker betydelig. Ortopedene er sterkt motivert for ortogeriatri. Internasjonalt og på enkelte norske sykehus er det også innført geriatrisk vurdering av gamle kreftpasienter som ledd i planlegging av krevende sammensatt kreftbehandling. Gjennom det planarbeidet som nå gjøres kommer det fra ønske om geriatrisk bistand for bedre beslutninger og ivaretagelse av gamle skrøpelige fra ulike kirurgiske grenspesialiteter, intensivmedisin og onkologi. Mange medisinske grenspesialiteter står på samme måte overfor beslutninger hos gamle skrøpelige pasienter som hadde hatt bedre understøttelse med en systematisert geriatrisk gjennomgang av funksjon, kognisjon, komorbiditet, sosialt nettverk og pasientens egen preferanse. Samhandlingsreformens hovedbegrunnelse er å demme opp for kommende vekst i spesialisthelsetjenesten som følge av store kull av gamle. Den oppgaveomfordeling man vil få til dreier seg stort sett om gamle pasienter. Geriatrien bør derfor ha en sentral rolle i utforming av samhandlingsreformen og i kunnskapsoverføring til kommunal helsetjeneste. 5.6 Radiologi De radiologiske avdelingene er blant de sykehusavdelinger som har flest pasienter over 65 år. Økningen av befolkningen over 65 år vil ventelig affisere radiologien betydelig. Kurven under viser resultatet av en teknisk framskrivning basert på uendret bruk av radiologiske undersøkelser. Det er en stor økning og vil kreve større radiologisk kapasitet på apparatur, radiologer og radiografer: 48

49 Bildediagnostikken er kanskje det området av medisin der utviklingen har vært størst de siste 10-år. De diagnostiske mulighetene har derved utviklet seg langt mer enn de terapeutiske. I en tid med betydelig utvikling er det ikke fastlagt hva som er riktig bruk av de nye bildediagnostiske muligheter,- hvor en får størst helsemessig gevinst. Bruken av radiologiske tjenester har i stor grad vært tilbudstyrt. Det ser en særlig i bruk av private radiologiske tjenester. Der det er private tilbydere er befolkningens bruk av radiologiske tjenester mangedoblet i forhold til deler av landet der slike tjenester er vanskelig tilgjengelig. Slik er det til dels også i sykehus. Uansett utbygging av tilbud fra de radiologiske avdelingene synes klinikernes bruk av slike tjenester til enhver tid å fylle opp kapasiteten, slik at radiologi, uansett nivå på tjenestene, alltid tenderer mot å bli en flaskehals i pasientforløpene. Det er nylig blitt advart mot det høye norske forbruk av CT. Det gir strålebelastning og kreftfare. Utvikling av bildediagnostiske metoder har neppe nådd toppen. Den videre utvikling vil antagelig være kombinasjoner av ulike modaliteter. Radiologiske metoder vil antagelig i økende grad bli en del av terapien. Radiologiens sentrale plass i de fleste pasientforløp tilsier at faget fortsatt bør være blant de prioriterte. Men det riktige nivået på den radiologiske kapasitet kan, ut fra det som er omtalt tidligere, ikke bestemmes ut fra etterspørsel alene. Klinikernes bruk av moderne radiologi er etter alt å dømme for upresis og tilbudstyrt. Det vil være mye å vinne på en presisering av indikasjoner. En bør også over på en praksis der klinikeren stiller spørsmålet mens radiologen velger bildemodalitet. 5.7 Eldre innvandrere Andelen eldre innvandrere er i dag ikke stor men vil i løpet av handlingsplanperioden bli større idet innvandrerbefolkningen i dag er ung. Ifølge SSBs oversikt over de 20 største innvandrergruppene over 67 år og i alderen år, er 5 % av alle innvandrere over 67 år mens personer i alderen år utgjør 16 %. Andelen eldre innvandrere er størst i byene og især på Østlandet. Det er liten tendens til at eldre innvandrere flytter hjem til sine opprinnelsesland i alderdommen. Det er også like vanlig for eldre innvandrere å bo alene som det er i befolkningen generelt. Det er ikke gitt at eldre innvandrer har større familiebaserte ressurser tilgjengelig enn andre i Norge (Østby 2009) Eldre innvandrere kan ha begrensede og mangelfulle norskkunnskaper som kan bli ytterligere svekket ved demens og undersøkelser har vist at det er stor variasjon i den grad de har kjennskap til de tilbud og tjenester som finnes. Oppfatningen av helsen som god eller meget god synker med alderen i innvandrerbefolkningen hvis vi sammenligner med den øvrige befolkningen. Det er forskjeller med majoritetsbefolkningen ift helseutfordringer. Tydeligst ser man det når det gjelder psykisk helse og særlig blant kvinner dr 42 % i alderen år angir å ha psykiske helseproblemer. Tilsvarende tall i befolkningen generelt er 5-10 % Innvandrere og etterkommere rapporterer mer diabetes, blant eldre er det mer enn tre ganger sp høy forekomst. Stoffskiftesykdom, hjertekarsykdommer og revmatisme rapporteres hyppigere enn i befolkningen generelt. Denne populasjonen klarer i liten grad i dag å nyttiggjøre seg den hjelp som gis, brukerorganisasjoner har i liten grad kontakt med dem og informasjon er ikke tilfredsstillende tilrettelagt på de aktuelle språk. 49

50 Det vil være av betydning for den eldre innvandrerbefolkning at sykehuset styrker innsatsen i Handlingsplan for migrasjonshelse. 6 Vedlegg (grafer) 6.1 Befolkningsutvikling i hvert opptaksområde på Agder Befolkningsutvikling i antall i hvert opptaksområde på Agder Befolkningsvekst i prosent i hvert opptaksområde på Agder 50

51 6.2 Pasienter over 65 år i hver avdeling (grafer) Andelen døgnpasienter og polikliniske pasienter over 65 år i prosent i 2011 i hver avdeling (Kirurgisk klinikk) Andelen døgnpasienter og polikliniske pasienter over 65 år i prosent i 2011 i hver avdeling (Medisinsk klinikk) 51

52 Økning i antall døgnpasienter over 65 år i hver avdeling (Kirurgisk klinikk) Økning i antall polikliniske pasienter over 65 år i hver avdeling (Kirurgisk klinikk) 52

53 Økning i antall døgnpasienter over 65 år i hver avdeling (Medisinsk klinikk) Økning i antall polikliniske pasienter over 65 år i hver avdeling (Medisinsk klinikk) 53

54 Prosentvis økning poliklinikk og døgnpasienter 2020 og 2030 for pasienter over 65 år i sett i forhold til avdelingens totale antall poliklinikk og døgnpasienter i Prosentvis økning døgnpasienter for hver avdeling Kirurgisk klinikk Prosentvis økning poliklinikk for hver avdeling Kirurgisk klinikk 54

55 Prosentvis økning døgnpasienter for hver avdeling Medisinsk klinikk Prosentvis økning poliklinikk for hver avdeling Medisinsk klinikk 55

56 6.3 Pasienter over 75 år i hver avdeling (grafer) Andelen døgnpasienter og polikliniske pasienter over 75 år i prosent i 2011 i hver avdeling (Kirurgisk klinikk) Andelen døgnpasienter og polikliniske pasienter over 75 år i prosent i 2011 i hver avdeling (Medisinsk klinikk) 56

Kvantitet og kvalitet når demografien endres. Pål Friis Arbeidsgruppa for handlingsplan for eldremedisin

Kvantitet og kvalitet når demografien endres. Pål Friis Arbeidsgruppa for handlingsplan for eldremedisin Kvantitet og kvalitet når demografien endres Pål Friis Arbeidsgruppa for handlingsplan for eldremedisin Funksjon/Tittel Navn Representerer Leder/overlege Pål Friis SSHF Overlege Håkon Holvik Torgunrud

Detaljer

Sykehustjenester når mange blir gamle -

Sykehustjenester når mange blir gamle - Sørlandet sykehus HF Sykehustjenester når mange blir gamle - Handlingsplan for eldremedisin for Sørlandet sykehus 2012 2020 1 Forord Jeg har deltatt i ulike planarbeid i mer enn to tiår. Det er ikke bare

Detaljer

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Pål Friis Klinikksjef Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus Norsk kongress i geriatri 26.04.05 Budskap Sykehusene

Detaljer

SENTER FOR ELDREMEDISIN

SENTER FOR ELDREMEDISIN SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister Samhandlingsreformen 13.10.2011 Inger Marethe Egeland Utfordringsbildet Vi lever lengre og med flere kroniske lidelser Kols Diabetes Demens Psykiske lidelser Overvekt Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Detaljer

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,

Detaljer

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG

Detaljer

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Samdata 2016 og utvikling

Samdata 2016 og utvikling Samdata 2016 og utvikling 2012-2016 Presentasjon styremøtet 16.11.2017 Per B Qvarnstrøm Somatikk Kost pr DRG Kost pr liggedøgn Indekser døgn/dag/poliklinikk Liggetider Senger Forbruk tjenester døgn/dag/pol

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000

Detaljer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr

Detaljer

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Utviklingsplan 2030 i Listerperspektiv. RS Helsenettverk Lister Elisabeth Urstad Inger Marethe Egeland

Utviklingsplan 2030 i Listerperspektiv. RS Helsenettverk Lister Elisabeth Urstad Inger Marethe Egeland Utviklingsplan 2030 i Listerperspektiv RS Helsenettverk Lister 4.9.2013 Elisabeth Urstad Inger Marethe Egeland Bestilling fra Listerrådet «Listerrådet ber Helsenettverket gjennomgå sykehusets utfordringsbilde

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser, diagnose og

Detaljer

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Framtidens behov for senger og personell. Godager - Hagen - Thorjussen Helseøkonomisk analyse AS

Framtidens behov for senger og personell. Godager - Hagen - Thorjussen Helseøkonomisk analyse AS Framtidens behov for senger og personell Godager - Hagen - Thorjussen 16.1.2019 Helseøkonomisk analyse AS Framskrivninger Somatiske spesialisthelsetjenester Forventet antall senger 2019-2040 Forventet

Detaljer

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset KAD Akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege Forundringspakken..eller Twistposen i akuttmotaket Kasus 1 85 år gammel aleneboende kvinne, glemsk og går med rullator. Hjemmesykepleie x 1, og hjelp av datter til handling, men ellers klarer hun seg selv.

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Den vanskelige prioriteringen

Den vanskelige prioriteringen Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje

Detaljer

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose

Detaljer

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Høringsuttalelse fra Trøgstad kommune på "Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst"

Høringsuttalelse fra Trøgstad kommune på Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst Trøgstad kommune Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/1150-4 / BAK 06.10.2018 Høringsuttalelse fra Trøgstad kommune på "Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst"

Detaljer

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Styresak Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035

Styresak Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035 Styresak 033-2017 Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035 Styremøte 24. mars 2017 Styrevedtak HSØ - 029-2017: AKUTTFUNKSJONER VED SØRLANDET SYKEHUS HF, FLEKKEFJORD 1. Styret i Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Prioriteringsmeldingen

Prioriteringsmeldingen Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen LIS fagråd for MS 18. januar 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser?

Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser? Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse

Detaljer

Ny finansieringsmodell konsekvenser for kommuner og sykehus

Ny finansieringsmodell konsekvenser for kommuner og sykehus NSH-konferanse 06.12.10 Ny finansieringsmodell konsekvenser for kommuner og sykehus Adm. direktør Stein Kinserdal Sykehuset i Vestfold HF Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering er svaret hva

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Forhåndsamtaler. Pål Friis Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Prioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT

Prioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1 2 Lønning I. 1987 Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp - pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

Diagnostisk pakkeforløp - pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Diagnostisk pakkeforløp - pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Plan for implementering ved SSHF Vedtatt i styringsgruppen 15.06.15 15.06.2015 Sørlandet

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER 14.30-15.30. Plenumsdiskusjon 1 2 LEON LAVESTE EFFEKTIVE OMSORGSNIVÅ Laveste effektive omsorgsnivå (Leon), introdusert

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy Nasjonalt topplederprogram Karianne Høstmark Tønsberg, april 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Virksomhetsrapport August 2017

Virksomhetsrapport August 2017 Virksomhetsrapport August 2017 Styresak 068-2017 Fagdirektør Per Engstrand 15.09.2017 Innhold 1. Oppsummering 2. Kvalitet og pasientbehandling 3. Aktivitet 4. Bemanning 5. Økonomi/finans 6. Vedlegg oversikt

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Kommune perspektiv. v. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister

Kommune perspektiv. v. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister Kommune perspektiv v. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister Speilmelding Kr.sand kommune 1. Kristiansand inkluderer de øvrige kommuneregionene på en hensiktsmessig måte i referansegrupper.

Detaljer

Utskrivningsklare pasienter. Helselederkonferansen. Vrådal 16. oktober

Utskrivningsklare pasienter. Helselederkonferansen. Vrådal 16. oktober Utskrivningsklare pasienter Helselederkonferansen Vrådal 16. oktober 1 Utskrivningsklare pasienter 2 UTSKRIVNINGSKLAR PASIENT: Problemstillingene ved innleggelse slik disse var formulert av innleggende

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Prioriteringsveileder smertetilstander

Prioriteringsveileder smertetilstander Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Fristbrudd orientering om status

Fristbrudd orientering om status Saksframstilling Arkivsak Saksbehandler Else Kristin Reitan/Anne Grethe Vhile/Anne Wenche Emblem Fristbrudd orientering om status Sak nr. Styre Møtedato 09/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 24.2.2010

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune Sykehjem før, nå og i framtida Egenerfarte endringer siste 15 år Hva venter oss i framtida? Hva er «bestillinga»?

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus Når er nok - nok? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Sagt av voksne om gamle: Balansen Ikke forlenge dødsprosessen Ikke forsømme muligheter til bedring Skjer det overbehandling?

Detaljer

Geriatri. Jurek 2016

Geriatri. Jurek 2016 Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer