BIBLIOTEK- STRUKTUREN I LUNNER KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIBLIOTEK- STRUKTUREN I LUNNER KOMMUNE"

Transkript

1 Lunner kommune BIBLIOTEK- STRUKTUREN I LUNNER KOMMUNE Kommunestyrets forslag er i sak 77/12 vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 26. oktober 2012 Vår ref.:12/841-26

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Oppdrag Mandat Politisk behandling Arbeidsform Disposisjon 4 2 Sammendrag 5 3 Dette har andre bestemt 6 4 Dette har vi bestemt Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan Kultur Regional bibliotekplan 10 5 Slik har vi det Dagens bibliotekstruktur Lokaler herunder HMS Bøker og andre media Aktiviteter og utlån Åpningstider Bemanning og kompetanse Statistikk Infrastruktur og IKT 16 6 Utfordringer og muligheter 17 7 Slik kan vi gjøre det Alternative løsninger Innspill til utredningen 23 8 Dette vil vi få til 26

3 1 Innledning 1.1 Oppdrag Kommunestyret vedtok i sitt møte sak 121/11 Handlingsprogram/Økonomiplan og årsbudsjett Som en del av dette vedtaket ble handlingsprogrammets Kap Bibliotek, første kulepkt. endret til: Ny bibliotekstruktur skal utredes. Oppvekst- og Kulturkomiteen får i oppdrag å innarbeide forslag til ny struktur ved rullering av Kommunedelplan Kultur. Dette vedtaket er lagt inn i Kommunedelplan Kultur kapittel første kulepunkt. 1.2 Mandat Oppvekst- og Kulturkomiteen vedtok i sitt møte sak 9/12 følgende mandat for utredning av bibliotekstruktur i Lunner: 1. Det legges til grunn for utredningen at bibliotektjenesten opprettholdes som egen tjeneste i Lunner kommune 2. En ny bibliotekstruktur skal ivareta følgende hensyn: Lik tilgang til bibliotektjenester for publikum både i nord og sør i kommunen Tilgjengelighet for publikum gjennom nærhet til offentlig kommunikasjon Plassering av hovedbibliotek og evt. filialer i henhold til den demografiske utviklingen i kommunen, jf befolkningsframskriving og vedtak i kommunedelplanen Mulighet for lokaler som kan ivareta bibliotekets funksjon som møteplass i lokalsamfunnet Bibliotekets arbeid rettet mot hovedsatsingsgruppen barn og ungdom Bibliotekfilialene skal ligge i nær tilknytning til en skole, men ikke nødvendigvis samlokaliseres med skolen Kvalitet i tjenesten er overordnet antall filialer. Bemanning, åpningstider og innholdstjenester må imøtekomme publikums behov og hensynet til høy kvalitet i tjenesten Videreutvikling av bibliotektjenester innenfor ulike IKT-plattformer Alle biblioteklokaler skal tilfredsstille kravet til universell utforming 3. Utredningen skal klargjøre grenseoppgangen og ansvarsforholdene mellom skolebibliotekene og folkebibliotektjenesten for å sikre et likeverdig tilbud til alle elever.

4 1.3 Politisk behandling Tid Organ Innhold Oppvekst- og Kulturkomiteen Godkjenning av mandat, organisering og framdrift for utredningen Oppvekst- og Kulturkomiteen Komiteen drøfter konklusjoner i forhold til bibliotekstrukturen Oppvekst- og Kulturkomiteen Ferdig utredning behandles i komiteen. Utredningen er et vedlegg til Kommunedelplan Kultur Kommunestyret Leder av Oppvekst- og Kulturkomiteen orienterer kommunestyret om utredningen Formannskapet Innstiller overfor kommunestyret vedr. Handlingsprogram/Økonomiplan og Årsbudsjett Konklusjonene i utredningen vil da være en del av handlingsprogrammet Kommunestyret Vedtar Handlingsprogram/Økonomiplan og Årsbudsjett Arbeidsform Det vises til ovenstående pkt. som beskriver den politiske behandlingen. Det vil mellom hvert komitémøte gjøres et administrativt arbeid. Rådmannen vil til dette formålet settes ned ei arbeidsgruppe som består av følgende: - Leder IKT og Informasjonsforvaltning Jan Christensen - Biblioteksjef Eva Engskar - Informasjonsrådgiver Torill Bjøntegård - Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Hans Ivar Gustavsen - Rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Det skal legges til rette for medvirkning fra innbyggere og kommunale enheter ved aktiv bruk av kommunens hjemmeside og sosiale medier som facebook. 1.5 Disposisjon Utredningen er bygd opp etter samme mal som kommunedelplanene. Unntak er at statistikk er innarbeidet i kapittel 5 som beskriver status for dette området. Kapittel 2 er et sammendrag av utredningens konklusjoner. I kapittel 3 beskrives sentrale føringer som lover, forskrifter og andre vedtak som kommunen må forholde seg til på området. Kapittel 4 beskriver de vedtak vi selv har gjort som er relevante. Kapittel 5 beskriver hvordan en opplever dagens situasjon, samt tall og statistikker. Kapittel 6 beskriver utfordringer og muligheter for de ulike temaene omfatter. Dette skal omfatte både dagens muligheter og utfordringer, også satt inn i et framtidig perspektiv. Kapitlet skal i liten grad være begrensende i forhold til løsninger/tiltak. Kapittel 7 presenterer ulike valgmuligheter og løsningsforslag på aktuelle muligheter og utfordringer beskrevet i kapittel 6. Kapittel 8 nedfeller utredningens konklusjoner. Dette gjøres i form av begrunnede strategiske valg for bibliotekdriften i Lunner kommune

5 2 Sammendrag Bibliotekstrukturen i Lunner kommune er satt under lupen. Dette ble aktualisert da Lunner ungdomsskole skulle flytte til Hadeland videregående skole, avdeling Roa. Det var ikke kapasitet i ungdomsskolens nye lokaler for biblioteket og etterbruk av Frøystad inkluderer ikke forbedrede lokaler til biblioteket. Ved vurdering av ny struktur har følgende momenter vært særlig viktige: Lik tilgang til bibliotektjenester nord og sør i kommunen Forventet befolkningsutvikling Effektiv bruk av begrensede ressurser Krav til utvikling av bibliotektjenestene Biblioteket som møteplass Mandatets øvrige føringer ligger også til grunn. Etter en total vurdering fremmes følgende forslag til bibliotekstruktur i Lunner kommune: Framtidig hovedbibliotek lokaliseres til Harestua Det etableres ny bibliotekfilial på Roa Barnebokstua opphører som bibliotekfilial fra Utredning av ny bibliotekfilial på Roa iverksettes straks. Nytt hovedbibliotek på Harestua utredes i sammenheng med sentrumsutviklingen på Harestua. Det skal vurderes samarbeid med næringslivet og utbyggere. Folkebibliotekets engasjement på skolebibliotekene avvikles Biblioteket utarbeider utvidede åpningstider som blir muliggjort ved disse endringene. Disse skal iverksettes innen Lunner kommune har satt seg som mål å få en sterk befolkningsvekst i kommuneplanens kommende planperiode. Dersom en skal være en attraktiv kommune for folk som ønsker å bosette seg litt utenfor Oslo, er det viktig at vi også kan tilby møteplasser og kulturelle aktiviteter. Det er nettopp slike ting som del av et bra tettsted som kan gjøre at folk velger Lunner kommune.

6 3 Dette har andre bestemt Lov om folkebibliotek, 1. Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Denne loven er under revisjon og er sendt til kommunen på høring. Noen av de foreslåtte endringene blir beskrevet i kapittel 6 Utfordringer og muligheter. Det er tre punkter i endringsforslaget til lovens 1 som er vesentlig å få frem: - Biblioteket skal drive sin virksomhet gjennom aktiv formidling - Folkebiblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. - Markedsføring og bekjentgjøring av bibliotekets innhold og tjenester. Lov om grunnskole og den videregående opplæringa. 9 fastsetter at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Nærmere bestemmelser er gitt i sentrale forskrifter. Bibliotekreform Kultur og kirkedepartementet Bibliotekutredningen er utarbeidet av ABM-utvikling på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 22 Kjelder til kunnskap og oppleving ( ). Meldingen legger vekt på: - krav til omstilling i ei IKT-tid - utvikling av Det sømløse bibliotek - utprøving av alternative samarbeids- og samordningsmodeller for organisering av bibliotektjenestene - nærmere samordning av virksomheten i bibliotekene, museene og arkivene Oppland fylkesbibliotek har i perioden gjennomført prosjektet Det sømløse bibliotek i Oppland med økonomisk støtte fra ABM-utvikling. Alle kommunene i Oppland deltar. St.meld. nr. 23 Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Hovedformålet med meldingen er å utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggere bedre bibliotektjenester. Det handler om å styrke og videreutvikle en offentlig møteplass for kultur- og kunnskapsformidling, basert på demokrati og ytringsfrihet. Noen stikkord i tillegg: Opparbeide ny kompetanse i bibliotekene Videreutvikle digitale tjenester Biblioteket som læringsarena, - utvikle biblioteket som arena for leselyst og leseferdighet Bibliotektilbud til spesielle grupper. Fylkesplan for Oppland. De regionale konkurranseprofilene er utformet i regionene med utgangspunkt i prosesser i de 6 regionene. Fylkeskommunen og andre utviklingsaktører skal bygge opp under de ulike profilene. Partnerskapsavtalene mellom fylkeskommunen og regionene gir grunnlag for innovativt interkommunalt arbeid. Region Hadeland handlingsprogram. Programmet gir føringer for hva som skal vektlegges i regional sammenheng. Planen vil gi innspill til bibliotekene som aktører i realiseringen av handlingsprogrammet. Bibliotekplan for Oppland Det sømløse bibliotek Oppland. Overordnede strategier for bibliotekutviklingen i Oppland med definerte tiltak.

7 4 Dette har vi bestemt 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel Målsettinger i forhold til sentrale tema Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr år i planperioden Lunner skal være 5000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen. I tillegg skal det utvikles plasskrevende næringsvirksomhet. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å - selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk - bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet.

8 Sentrale føringer for Kommunedelplan Kultur Befolkningsutvikling Opprettholde og utvikle mangfoldet i kulturtilbudet Det skal legges til rette for at lag og foreninger gis gode vilkår (samarbeid og økonomisk støtte). Utviklingen av kulturarenaene og kulturtilbudet skal fremme bolyst for innbyggerne i kommunen. Dette skal være ett av flere elementer som bidrar til at oppfyller visjonen vår om at vi kan leve godt i Lunner. At vi kan bo bra, ha tilgang på arbeid, gode tjenester og ha en meningsfull fritid. Kulturarenaer og kulturtilbud er med på å skape gode miljøer for alle aldresgrupper. Tettstedsutvikling Arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal lokaliseres som sentrumsfasiliteter Det er viktig at arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter lokaliseres som en del av de fasiliteter et tettsted skal inneholde. Dette bidrar til trivsel, folkehelse og redusert behov for transport. Klima og energi Lokalisering av kulturarenaer til tettstedene. Dette bidrar til å redusere behovet for transport. Kommunen skal være en bidragsyter og pådriver for en grønn profil på idretts- og kulturarrangementer. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Det skal legges til rette for møteplasser og informasjon om disse Understøtte frivillige lag og foreninger Etablere tilgjengelige og attraktive bibliotek. Mer omfattende frivilligsentral, en plass å komme til og større aktivitetsnivå. Dette skal bidra til et mer meningsfylt liv og sees i sammenheng med forebyggende arbeid. Tilgang til et mangfold av idretts- og aktivitetsarenaer. Variert tilbud skal dekke ulike interesser og aldersgrupper og funksjonsnivå. Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal legges til rette for kulturbasert næring. Det som særpreger Lunner er kulturlandskapet, kulturminnene og nærhet til Marka. Disse fortrinnene må utnyttes.

9 4.2 Kommunedelplan Kultur Bibliotek Målsettinger Hensikt Målsetting Ambisjon Målemetode Fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon Brukerne skal ha tilgang til et rikt utvalg av medier tilpasset brukernes behov Biblioteket skal tilby bøker, lydbøker, filmer, tidsskrifter, musikk og elektroniske medier Brukertilfredshet >4 i forhold til utvalg Bibliotekkatalog Statistikk utlån Brukerundersøkelse Årsmelding Biblioteket skal bidra til å skape leselyst og evne til å innhente informasjon Biblioteket skal være tilgjengelig for alle Biblioteket skal være en møteplass for kulturelle aktiviteter Alle førskolebarn og skoleelever har besøkt biblioteket i løpet av et år. Antall aktive lånere økes. Biblioteket skal ha universell utforming. Brukertilfredshet >4 i forhold til at åpningstider er tilpasset befolkningens behov Det tilbys 3 arrangementer for barn og 3 arrangementer for voksne i løpet av året. I hht. lov og forskrifter Brukerundersøkelse Statistikk. Strategiske valg med begrunnelse Ny bibliotekstruktur skal utredes. Oppvekst- og kulturkomiteen får i oppdrag å innarbeide forslag til ny struktur ved rullering av Kommunedelplan Kultur. Ved planlegging av nytt hovedbibliotek skal det legges vekt på bl.a.: - Lett tilgjengelighet for folkebibliotekets brukere og elever - Tilrettelegge for ulike brukergrupper (voksne, ungdom, barn) - Lokaler som kan benyttes til kulturelle arrangementer - Legge til rette for at biblioteket kan fungere som en møteplass - Ha plass til å fronte bøker og andre medier (synliggjøre tilbudet) Det er viktig at bibliotekets behov for lokaler og utstyr blir ivaretatt ved planlegging av ny ungdomsskole på nåværende videregående skole. Biblioteket fortsetter som egen tjeneste i Lunner kommune. Dette innebærer at vi pr. i dag ikke ønsker en felles bibliotektjeneste med Gran kommune i form av et formalisert interkommunalt samarbeid. Vi viderefører samarbeidet på nåværende nivå, jfr. regional bibliotekplan. Biblioteket skal være et tilbud til beste for brukeren og det er derfor viktig med nærhet.

10 4.3 Regional bibliotekplan Det er i Regional bibliotekplan nedfelt følgende målsettinger med tilhørende tiltak (planen er under revisjon): Innbyggerne på Hadeland skal oppleve et helhetlig bibliotektilbud på tvers av forvaltningsnivåer uavhengig av sektortilhørighet - Videreutvikle det interkommunale samarbeidet Gjennom funksjonsfordeling tilby spesialiserte tjenster i Hadelandsregionen - Videreutvikle funksjonsdelingen Oppnå bedre utnyttelse av de totale ressursene og gi brukerne bedre tjenester gjennom et digitalt bibliotektilbud - Videreutvikle Bibliotekportalen Oppland Styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon for lesing - Videreutvikle samarbeidet med grunnskolene Legge til rette for at videregående skolers elever møter bibliotek som er godt forberedt på deres litteratur- og informasjonsbehov - Videreutvikle samarbeidet med videregående skoler Legge til rette for at fjernstudenter og andre studenter får god hjelp uansett hvilket bibliotek de oppsøker med sine litteratur- og informasjonsbehov - Utvikle et samarbeid med høgskolebibliotekene Innbyggerne på Hadeland skal oppleve sitt lokale folkebibliotek som en interessant møteplass med fokus på litteratur- og kulturopplevelser - Bibliotekene skal videreutvikles som kulturarenaer Etableringen av samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum skal medføre at brukerne får lettere tilgan til kombinerte tjenester fra de ulike institusjonene - Gjennom prosjekter utvikle samarbeidet mellom arkiv, bibliotek og museum Bibliotekene ønskr å være en synlig medspiller i lokale nærings- og kulturtiltak - Fokus på lokal identitet på hadeland og bidra inn i regionens handlingsplaner Bibliotkene skal haa gode tilbud til minoritetssprøklige. Bibliotekene skal bidra til integrering av innvandrere gjennom å tilby litteratur/medier til språkopplæring - Gjennomføre tiltak for å utvikle det flerkulturelle bibliotek Innbyggerne på Hadeland skal oppleve bibliotekene som fleksible læringsarenaer og møteplasser i forhold til egen kompetanseutvikling - Utvikle bibliotekene som læringsarenaer for livslang læring Innbyggerne på Hadeland skal kunne benytte bibliotekene som læringsarenaer for grunnleggende digital kompetanse - Samarbeide om tiltak for å øke grunnleggende ferdigheter innen digital kompetanse Innbyggerne på Hadeland skal oppleve at bibliotekene gir relevant støtte i forhold til kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning - Delta i prosjekt Kompetansemotor Innbyggerne skal møte et bibliotekpersonale med høy faglig kompetanse, som tar nye roller og møter nye utfordringer - Lage et kompetanseutviklingsprogram for bibliotekansatte Innbyggerne på Hadeland skal ha tilgang til offentlig informasjonstjenester på bibliotekene - Bibliotekene skal inngå i kommunenes informasjonsstrategier Folkebibliotekene skal bidra il regionens reiselivssatsing - Bibliotekene skal være støttespillere for reiseliv og turistsatsing

11 5 Slik har vi det 5.1 Dagens bibliotekstruktur Lunner bibliotek er et kombinasjonsbibliotek med hovedbibliotek på Lunner ungdomsskole på Roa og filialer på Grua skole og Harestua skole. Når Lunner ungdomsskole flytter til nåværende Hadeland videregående skole avd. Roa opphører kombinasjonsbiblioteket på Roa. På Lunner barneskole er det et rent skolebibliotek som skolen har ansvaret for. Folkebiblioteket utfører registrering av alle nye elever, innkjøp og katalogisering av nye bøker og sender ut purringer og erstatningskrav for skolene. Dette skjer uten at bibliotektjenesten får tilført ressurser fra skolene i forhold til dette. Det vises til vedlagte samarbeidsavtale mellom biblioteket og skolene. Ved Harestua skole, ungdomstrinnet, registrerer biblioteket pensumbøker, innleveringer, sender purringer og erstatningskrav. Dette godtgjøres tilsvarende en ukes arbeid. Skolene avsetter et fast beløp årlig til innkjøp av bøker til skolebibliotekene. Dette utgjør for Lunner ungdomsskole kr 4.000,-, for Grua skole kr 5.000,-, for Harestua kr ,-. Ved Lunner barneskole varierer beløpet fra år til år fra 0 til 10. Kombinasjonsbibliotekene tilfører skolene et bedre tilbud av bøker enn om skolene har rene skolebibliotek. 5.2 Lokaler herunder HMS Generelt oppleves folkebibliotekets lokaler for små til å kunne fungere som en møteplass. Plassen hindrer også muligheten for å synliggjøre bibliotekets tilbud i lokalet. En hylle med plass til å stille ut fronten på bøkene er mer attraktivt enn en hylle bestående kun av bokrygger. Egne avdelinger for ulike grupper, for eksempel barn og unge er vanskelig å få til. Lunner hovedbibliotek: Biblioteket har vært lokalisert til Frøystad (Lunner ungdomsskole) helt fra starten, Publikumsdelen går over to plan på til sammen 283m 2. Det er kontorplass i bakre del av lokalet, samt et lite kjøkken. Lokalene er mørke, trange og lite hensiktsmessige for å kunne være møteplass. Vanskelig tilgjengelig for rullestolbrukere, fordi inngangen og lokalene er trange, er over to etasjer og har trappetrinn inne i 1. etasje.

12 Til høyre ser vi barnekroken under trappa. Til venstre: Inngangspartiet Harestua filial: Biblioteket er lokalisert på Harestua skole. Da skolen ble påbygd i 2003 ble 166m 2 avsatt til biblioteket. Publikumsarealet er ett åpent og lyst areal på samme plan. Kontoret ligger på samme plan, men er lite hensiktsmessig med tanke på indre arbeid som trenger skjerming. Bilbioteksjef Eva Engskar forklarer Roger Tvenge og Anja Stensli Krakk om Harestua filial og lesehjulet som vi ser på bildet. Dette var da Oppvekst- og Kulturkomiteen var på befaring Grua: Lyst og åpent lokale på Grua skole, 80m 2. Dette er først og fremst et skolebibliotek. Imidlertid er biblioteket åpent for publikum 2 timer hver onsdag ettermiddag i skoleåret, bemannet av folkebiblioteket. Her er det ikke avsatt plass til kontor.

13 Lunner barneskole, et rent skolebibliotek: Da denne skolen ble etablert i 2006 ble ca. 75m 2 avsatt til skolebibliotek i eget bygg. Det er også her ett åpent og lyst rom. Det finnes et stort og bra kontor, men dette kunne med fordel vært nærmere selve skolebiblioteket. HMS Inneklimaet oppleves bra i de tre sist nevnte lokaler, mens det på Frøystad er veldig dårlig. Dårlig luftsirkulasjon, utette vinduer og gamle panelovner medfører at det er mye for varmt på sommerstid og motsatt, mye for kaldt på vinterstid. Det har hendt at biblioteket har måttet stenge vinterstid, når det ikke har vært mulig å få akseptabel innetemperatur. Spørsmålet er hva slags varmeeffekt det er mulig å få ut av disse gamle panelovnene. Etter max 3 timer på jobb her, er hodet tungt og konsentrasjonen svekkes. Lånere og andre utenfra kommenterer også den dårlige luften de opplever når de kommer inn i lokalet. Adkomstvegen til hovedbiblioteket, fra skolen, trenger opprusting. I skolens sommerferie er det ikke rengjøring og søppeltømming i lokalene på Harestua og Frøystad. Bibliotekets personale benytter skolenes toaletter. Garderobeplass finnes ikke. Arbeidsplasser for indre arbeid på Frøystad og Harestua er ikke tilfredsstillende. 5.3 Bøker og andre media Samlingen består av bøker, lydbøker, tidsskrifter, filmer og spill. Fordi hovedsatsningsgruppa vår er barn og unge er en forholdsvis stor del av samlingen er barne- og ungdomsbøker. Det satses også mye på lydbøker fordi vi er en pendlerkommune. Bøker deles i skjønnlitteratur og faglitteratur. Skjønnlitteratur er romaner, dikt, tegneserier og lettleste bøker for barn og voksne. Fagbøker er reisehåndbøker, kokebøker, historiske bøker, historier fra virkeligheten, hobbybøker, bøker om dyr og så videre. Staten har bestemt at spill er en del av vårt kulturelle uttrykk og har innlemmet spill i innkjøpsordningen. Det vil si at vi har fått et utvalg spill og det forventes at vi kjøper noe spill på eget budsjett. Det vi ikke har i egen samling kan vi låne fra andre bibliotek. Vi har en godt etablert transportordning og får sendinger fra andre 2 ganger i uka.

14 5.4 Aktiviteter og utlån Alle utlånsstedene er lokalisert til skoler som biblioteket har et godt samarbeid med og hvor biblioteket understøtter undervisningen. Det er faste opplegg hvor 1. trinn inviteres på biblioteket og biblioteket deltar foreldremøter for dette trinnet. Alle fra 3. trinn besøker biblioteket som en del av den kulturelle skolesekken. 8. trinn gis søkekurs i forhold til å bruke bibliotekets nett-tjenester. Barnehagene er også flinke til å benytte seg av tilbudet med eventyrstund. Barnehager på Grua og Kalvsjø har faste avtaler om besøk på biblioteket. Biblioteket arbeider for å etablere seg som Møteplassen - et sted å være, et sted å møtes. Biblioteket er et sted der ting skjer. Det arrangeres Seniorsurf-dagen for de over 50 år. Her gis et tilbud om grunnleggende dataopplæring. Vi har også gått ut med tilbud om en til en opplæring. Dette er et tilbud som blir svært godt mottatt. Med kr ,- i tilskudd fra flyktningtjenesten ble det startet å bygge opp en samling for fremmedspråklige. Biblioteket viderefører dette innenfor sine budsjettrammer. Bibliotekene på Hadeland jobber hele tiden på tvers av kommunegrensene. Vi låner fra hverandres samlinger, har felles lånekort og felles låneregler. Lånerne kan levere det de har lånt på det biblioteket som passer best. Det er etablert en transportordning slik at bøker og annet materiale kan utveksles mellom alle bibliotek i Norge. Dette har ført til økende etterspørsel, da biblioteket på denne måten kan tilby et større utvalg til lånerne. Samarbeid med høgskole- og universitetsbibliotek der voksne deltidsstudenter låner pensumlitteratur gjennom folkebiblioteket. 5.5 Åpningstider Bibliotektjenesten har en samlet åpningstid på 34 timer pr. uke som er fordelt slik: Hovedbiblioteket på Lunner ungdomsskole 17 timer pr. uke: Mandag kl Tirsdag kl og kl Torsdag kl og kl Filial på Harestua skole 15 timer pr. uke: Tirsdag kl Torsdag kl Barnebokstua på Grua skole 2 timer pr. uke: Onsdag kl Bemanning og kompetanse Biblioteket har følgende bemanning: Stillinger St.% Biblioteksjef 80 Informasjonsrådgiver 100 Bibliotekar 40 Assistent 58 Biblioteksjefen har i henhold til krav i Bibliotekloven utdanning som bibliotekar. Øvrig kompetanse på biblioteket: planlegging og offentlig forvaltning, kommunikasjon og publikumskontakt.

15 5.7 Statistikk Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering: K. Kultur nivå 2 og K.1 Konsern Kultur nviå 2 Nto. Dr.utg. kultursektoren i % av kommunens totale nto. Dr.utg. F370 Nto. Dr.utg. folkebibliotek i % innenfor kultursektoren F370 Lunner Gran Jevnaker Grp. 7 Oppland Landet u/oslo Landet 2,1 2,9 4,3 3,1 3,6 3,8 3, ,3 13, ,8 14,8 14,3 Nto. Dr.utg. folkebibliotek i % av 0,5 0,6 0,6 0,5 0,6 0,6 0,6 kommunens totale nto. Dr.utg. Kroner. Nto. Dr.utg.folkebibliotek pr innbygger. Kroner Utlån alle medier pr. innbygger. 6,2 5,4 6,5 4,2 4,9 5,1 5,0 Media Bokutlån pr. innbygger. Bøker 4,2 3,4 3,9 2,9 3,5 3,5 3,4 Bokutlån barnelitteratur pr.innbygger 0-13 år. Bøker 16,4 9,2 8,8 7,9 10,5 9,6 9,5 Bokutlån voksenlitteratur pr. 1,7 2,3 2,9 1,8 2,3 2,2 2,2 innbygger over 14 år. Bøker Utlån, andre media i alt pr. innbygger. Media 2,0 2,0 2,6 1,3 1,4 1,6 1,6 Omløpshastighet barnebøker. Bøker 1,0 1,5 1,1 1,4 0,9 1,3 1,3 Omløpshastighet skjønnlitteratur for voksne. Bøker 0,8 1,4 1,2 0,9 0,6 0,8 0,8 Tilvekst alle medier i pr innbygger.media Besøk i folkebibliotek pr. innbygger. Personer 1,8 4,9 3,2 3,7 4,3 4,6 4,5 Medie- og lønnsutgifter pr innbygger. Kroner Årsverk, antall innbyggere pr. årsverk. Personer Noen vurderinger: Lunner ligger lavt mht til bevilgning til kultursektoren som helhet. Netto driftsutgifter til folkebiblioteket er omtrent som ellers i landet. I og med at det i Lunner er kombinasjonsbibliotek med skolene er ikke noen at tallene direkte sammenlignbare. Utlån og bestand av bøker er spesielt høyt for barn og unge. Det er naturlig med tanke på kombinasjonsbiblioteket og at denne gruppen er en prioritert lånergruppe i Lunner. Besøket er lavt. Åpningstidene kan ha betydning, samt at elevbesøk i skoletiden ikke er registrert som besøk. Omløpshastigheten er lav, og tilveksten er høy. Mao er utvalget bra. I Lunner betjener hvert årsverk ganske mange innbyggere, spesielt i forhold til landet som helhet. I en pendlerkommune som Lunner er lydbøker populært. Derfor er det en bevisst satsing på denne bestanden var et jubileumsår i Lunner, med spesielt mange arrangement.

16 Nedenfor følger mer detaljerte statistikktall for Hadelandsbibliotekene, hentet fra Oppland fylkesbiblioteks årsmelding 2011: Regnskap 2011 Kostnader: Lunner Gran Jevnaker 1 Innbyggertall (SSB 2012) Lønn og sosiale utgifter Kjøp av bøker, aviser og tidsskrifter Kjøp av andre medier Totalt kjøp av medier Lønn og sos. Utgifter pr. innbygger. Kr Aktivitet: 7 Besøk totalt. Personer Utlån alle medier totalt Bokutlån totalt Bokutlån fagbøker barn Bokutlån fagbøker voksne Aktivitet (besøk+utlån) 8 10,3 9,7 13 Omløpshastighet bøker - voksen 0,6 1,0 1,0 14 Omløpshastighet total bokbestand 0,8 1,2 1,0 15 Arrangement totalt 13,0 11,0 2,0 Toalt antall frammøtte klassebesøk, 16 brukerorientering og arrangement Beholdning: 17 Bestand bøker barn Bestand bøker voksne Total bestand bøker Bestand lydbøker Personale, åpningstider, utlånssteder: 21 Personale / årsverk 5 / 2,78 5 / 4,6 + 0,2 skole 3 / 2,2 22 Åpningstider totalt ant. timer / uke Utlånssteder Infrastruktur og IKT Biblioteket er tilknyttet kommunens administrasjonsnett. Bibliotekene har trådløst nettverk med gjestenett. Biblioteksystemet er MikroMarc. Det driftes fra bibliotekenes IT-senter. Lunner kommune har sin egen plass her. Alle tre utlånssteder og ved Lunner barneskole er det skranke-pc er. Det er to publikums-pc er på Roa og en på Harestua. I tillegg til dette kommer PC er til administrativ bruk. 10 nye bærbare publikums-pc er innkjøpt og fordeles Roa og Harestua.

17 6 Utfordringer og muligheter Samarbeid mellom skole- og folkebibliotek Muligheter: Folkebiblioteket har alle kommunens innbyggere som målgruppe. Barn og unge har i mange år vært satsingsområde, noe som bør videreføres. Alle skoler skal ha egne skolebibliotek. Disse driftes av skolene selv. Dvs. innkjøp av bøker, istandsetting og registrering i elektronisk bokbase. Registrere utlån, ajourholde låneregister, samt rydding i bokhyller og levere årlig statistikk. Samarbeid mellom folkebibliotek og skolen må være basert på skolens pedagogiske kompetanse og bibliotekets litteraturkompetanse for å stimulere barn og unge til lesing. En barne- og ungdomsbibliotekar i 100 % som kan være på hver skole en dag i uka og en dag på folkebiblioteket. Da får alle skoler likt tilbud. 20% stilling belastes hver av skolene og biblioteket. Stillingen må organisatorisk være lagt til bibliotektjenesten. Biblioteket kan legge til rette for forfatterbesøk og andre typer arrangementer som stimulerer til lese- og skrivelyst. Dette forutsetter økt bemanning i forhold til dagens bemanning, jfr. ovenstående punkt. Utfordringer: Knappe ressurser både i biblioteket og ved skolene Etablere samarbeidsavtale mellom biblioteket og skolene. Gjeldende samarbeidsavtale er fra 1981 og er gått ut på dato. Den er ikke tydelig på hva som er skolenes ansvar og hva som er bibliotekets ansvar. Etter at Lunner ungdomsskole har flyttet vil det være rene skolebibliotek der og på Lunner barneskole. Ved Grua og Harestua skoler vil det være kombinasjonsbibliotek. Dette er slik bibliotekstrukturen er i dag. Dette gjør at skolene i utgangspunktet har ulike samarbeidsmuligheter med biblioteket. Dersom skolene selv skal drifte skolebibliotekene, krever dette kompetanse i forhold til biblioteksystemet (Mikromarc). Kvalitet i tjenesten Muligheter: Innhold i tjenesten: Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon. Folkebiblioteket skal være en møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Bibliotekets innhold og tjenester skal gjøres kjent. Lunner bibliotek skal inneholde: Bøker, lydbøker, filmer, tidsskrifter, e-bøker, musikk og spill. Fremmedspråklig bokstamme Publikums-pc er Kompetent personale, herunder spesiell kompetanse på barne- og ungdomslitteratur med tanke på at gruppen barn og unge er hovedsatsingsområde for biblioteket i Lunner. Digital kompetanse i utviklingen av bibliotektjenesten.

18 IT-nettverk som sikrer bruk av digitale tjenester. Egnede lokaler, dvs. åpne, lyse og med god plass til: o Å stille ut og fronte innholdet i biblioteket o At ulike grupper, (voksne, barn, ungdom, studenter) kan sitte ned og bruke biblioteket som en møteplass, enten sammen med andre eller alene. o Å bruke egen eller bibliotekets pc. o Arrangementer(Forfatterbesøk, debatter, musikk/poesi, teater, utstillinger) Kaffebar, evt. i nær tilknytning til biblioteket. Fjernlån som supplement til egen samling Åpningstider som legger til rette for at biblioteket skal være tilgjengelig for alle og at det kan være en attraktiv møteplass. Dette innbærer åpningstider som gir muligheter for pendlere til å besøke biblioteket etter at de kommer tilbake fra arbeidet og at biblioteket er åpent en dag i helgen. Dette vil kreve økning i åpningstidene. Kompetanseutvikling er viktig for at biblioteket skal kunne yte tjenester med ønsket kvalitet. Denne kompetansen har biblioteket i dag, men det vil være behov for økt bemanning med riktig kompetanse dersom åpningstider skal økes eller biblioteket skal yte tjenester til skolebibliotekene innenfor sine rammer. Dette vil gi en positiv effekt med en bredere fagkompetanse. Utfordringer: I forhold til ovennevnte muligheter - dette drømmebiblioteket som skisseres her utkrystalliserer det seg raskt store utfordringer: 1. Nye og større lokaler som har universell utforming. 2. Nytt og mer hensiktsmessig inventar 3. Tilførsel av medarbeidere, med utfyllende og/eller økt kompetanse. 4. Økte ressurser til innkjøp av media. Biblioteket som møteplass Muligheter: Biblioteket har aktiviteter som for eksempel forfatterbesøk, debatter, barneteater, utstillinger Lokalene må gi muligheter for aktiviteter Lokalene må være tilgjengelig. Det gjelder både universell utforming, beliggenhet slik at det er en naturlig møteplass, har gode åpningstider og en relevant kompetanse i forhold til å være en ønsket møteplass. Biblioteket er lokalisert i tilknytning til andre aktiviteter/etableringer. Møteplassen skal være rettet mot ulike aldersgrupper Biblioteket som læringsarena, for eksempel dataopplæring og en arena for utvikling av leselyst og leseferdigheter Samarbeid med frivilligsentralen eller andre aktører basert på partnerskapsavtaler Utfordringer: Lunner mangler per i dag et sentrum eller tydelige tettsteder Det mangler egnede lokaler

19 Befolkningsutvikling Muligheter: Pr har Lunner kommune 8802 innbyggere. Det var i løpet av 2011 en vekst på 1,4%. Alderssammensetning var slik: I alt > Endring Netto endringer i 2011 består av et fødselsoverskudd på 11 personer og en netto innflytting på 112 personer. Den siste oversikten vi har over befolkning fordelt på skolekretser er fra : I alt I% > Harestua Grua Nordbygda * 41* Sum * Beboere på Los inngår i tallgrunnlaget Kommunestyret har i sammenheng med revideringen av kommuneplanen satt som mål at vi i den neste planperioden ( ) skal ha en befolkningsvekst >1,5% pr år, 5000 flere innbyggere i løpet av planperioden. Det skal være en planlagt demografisk utvikling. Det er videre nedfelt som strategisk valg at Lunner kommune skal understøtte utviklingen av tettsted på Harestua. Dette fordi dette området raskest kan realisere målsettingen om vekst. Kommunedelplan Samfunnsutvikling har som målsetting at utbygging i hovedsak skal skje fra og med Grua og sørover. Utbygging skjer imidlertid i regi av private utbyggere. Kommunen har derfor bare som planmyndighet muligheter til å regulere hvor utbygging skal skje. Det er i dag store planreserver i Nordbygda. Det er derfor ikke entydig hvor vi får vekst i kommunen. En kan imidlertid anta at veksten blir stor når bosetting i tilknytning til Sagparken realiseres. Demografisk utvikling vil kunne påvirkes gjennom type boenheter som etableres. Her kan pris, størrelse og type bolig avgjøre hvilke aldersgrupper som finner det attraktivt å bo i Lunner. Det kan imidlertid synes vanskelig å ta hensyn til dette i forbindelse med utforming av bibliotektilbudet i Lunner kommune.

20 SSB lager befolkningsframskrivinger og med henholdsvis middelsvekst og høy nasjonal vekst gir dette følgende befolkningsutvikling: Middels vekst Høy vekst Biblioteket kan være en mulighet i et Lunner-samfunn i sterk vekst. Dette fordi kultur og møteplasser er viktige både for å oppnå ønsket vekst og fordi dette er viktig for at Lunner skal være et godt sted å være innbygger. Utfordringer: Lunner kommune har pr. i dag målsettinger om svært sterk vekst i befolkningen. Dette vil gi utfordringer i forhold til kommunale tjenester og kommunal administrasjon. En kan også anta at det bør gis oppmerksomhet i forhold til hva dette innebærer i forhold til miljø, tilhørighet og utvikling av Lunner-samfunnet som helhet. Bibliotekstruktur og lokalisering I dette tas det utgangspunkt i de føringer som mandatet fastsetter. Muligheter: Det skal være lik tilgang til bibliotektjenester for publikum i nord og i sør i kommunen: Biblioteket har to utlånssteder som er tilnærmet likeverdige, ett på Roa og ett på Harestua (Dette ut i fra en definisjon at fra og med Grua og sørover er sør i kommunen Nord for Grua er nord i kommunen). Biblioteket har ett utlånssted på Grua Tilgjengelighet for publikum gjennom nærhet til offentlig kommunikasjon: Dagens struktur med hovedbibliotek på Roa og filialer på Grua og Harestua opprettholdes, da det er forholdsvis nærhet til tog eller buss alle tre steder. Ingen av stedene er i nær tilknytning til offentlig kommunikasjon som kan nyttes for befolkning bosatt i grendene. Lokalisering i gangavstand til ny holdeplass for tog på Harestua Lokalisering i nærheten av nye Lunner ungdomsskole på Roa (buss) Mulighet for lokaler som kan ivareta bibliotekets funksjon som møteplass i lokalsamfunnet: Lokalisering i tilknytning til steder hvor befolkningen også har andre aktiviteter: nær Lunnerhallen, nær butikker og spisested på Roa, nær butikker og idrettshall i Sagparken. Lokaler som i seg selv gir muligheter som møteplass, det være seg konserter, utstillinger, ett sted å møtes for å ta en kopp kaffe og lignende. Bibliotekets arbeid rettet mot barn og unge: Kombinasjonsbibliotek ved alle fire skolene Folkebibliotek etablert der hvor barn og unge ferdes på fritiden Bibliotekfilialene skal ligge i nær tilknytning til en skole, men ikke nødvendigvis samlokaliseres med skolen: Det bygges egne bygg for bibliotek nær skoler Tilfredsstillende lokaler etableres i tilknytning til skolens lokaler Kvalitet i tjenesten er overordnet antall filialer. Bemanning, åpningstider og innholdstjenester må imøtekomme publikums behov og hensynet til høy kvalitet i tjenesten. Lunner kommune har kun ett bibliotek, lokalisert enten på Harestua, Grua eller Roa. At alle ressurser kanaliseres til ett tilbud gir rom for økt kvalitet og lengre åpningstider der. Etablere Bok i butikk hvor bokbestilling kan hentes og bøker leveres. Bøker kan bestilles via telefon, mail eller på bibliotekets hjemmeside.

21 Satsing på elektroniske bøker (e-bøker). Alle biblioteklokaler har universell utforming: Biblioteklokalene på Roa blir erstattet eller lagt ned. Lokalene på Harestua kan utbedres. De er i dag for trange og døra for tung for rullestolbrukere. Nytt hovedbibliotek på Harestua Utfordringer: Endringer skaper motstand, noe som også gjelder for endringer i bibliotekstruktur Økonomiske rammer skaper utfordringer i forhold til ønsket kvalitet i tjenesten Det er fattet vedtak om etterbruk av Frøystad uten at bibliotekets behov er hensyntatt. Dagens lokaler på Frøystad kan ikke brukes, jfr. HMS.

22 7 Slik kan vi gjøre det 7.1 Alternative løsninger I det følgende er det listet opp ulike muligheter for strukturer. Alternativ 4 avklarer kun forholdet folkebibliotek/skolebibliotek. Forholdet mellom hva et hovedbibliotek er og hva en bibliotekfilial er, er i hovedsak at hovedbiblioteket har større og mer allsidige samlinger, lengre åpningstider, større bemanning med muligheter for bredere kompetanse, større lokaler og muligheter for aktiviteter/arrangementer/møteplass. Dersom en kommune har mer enn ett bibliotek, kalles det ene for hovedbibliotek mens de øvrige er bibliotekfilialer. Konkret innhold på det enkelte bibliotek bestemmes lokalt. Alternativ 1a Hovedbibliotek på Harestua Bibliotekfilial på Roa Barnebokstue på Grua Alternativ 1b Hovedbibliotek på Harestua Bibliotekfilial på Roa Alternativ 2a Hovedbibliotek på Roa Bibliotekfilial på Harestua Barnebokstue på Grua Alternativ 2b Hovedbibliotek på Roa Bibliotekfilial på Harestua Alternativ 3a Bibliotek på Roa Alternativ 3b Bibliotek på Harestua Alternativ 3c Bibliotek på Grua Alternativ 4a Alternativene 1 3 som rene folkebibliotek. Skolene har egne skolebibliotek. Dette innebærer at skolene selv må drifte sine skolebibliotek uten at biblioteket bruker ressurser på dette. Folkebiblioteket får på denne måten frigjort ressurser som kan brukes til lengre åpningstider og et bedre tilbud. Alternativ 4b Alternativ 1 3 som kombinasjonsbibliotek der biblioteket er samlokalisert med en skole, med nye samarbeidsavtaler. Dette synes å være et lite realistisk alternativ, da skolelederne i dagens budsjettsituasjon ikke klarer å bidra ressurser inn i et samarbeid. Skolene ønsker heller å løse Opplæringslovens krav om

23 skolebibliotek ved egne pedagogiske ressurser. Det antas at skolene må erverve seg nødvendig kompetanse i forhold til elektronisk biblioteksystem (registrering av brukere, katalogisering, purringer mv.). Biblioteket har ikke ressurser ut over det som trengs til drift av folkebibliotek (jfr. KOSTRA-tall). Alternativ 4c Det etableres samarbeidsavtaler mellom skolene og bibliotekene. Dette synes også urealistisk, jfr. beskrivelse under pkt. 4b. 7.2 Innspill til utredningen Det er under arbeidet med utredning av bibliotekstrukturen lagt vekt på at innbyggere skal kunne komme med innspill. Dette har skjedd gjennom bruk av hjemmeside og facebook, samt noe oppslag i avisa Hadeland. Følgende innspill har kommet inn: Brita Bollum Mala (facebook 10. juli kl. 00:02): Jeg er en flittig bruker av biblioteket, og tror det er viktig med bibliotekfilialer i nærmiljøet, lettest mulig tilgjengelig for folk flest. Særlig viktig mener jeg dette er for barn og unge. At biblioteket er et naturlig sted å stikke innom, få noen boktips og låne med seg noen bøker, tror jeg bidrar til at flere barn og unge blir aktive lesere som kan oppleve gleden, spenningen og det 'altoppslukende' ved en god bok. Kristin Erika Brenli (facebook 21. juli kl. 11:29): Jeg støtter fullt ut det Brita skriver! Viktig å få filialer i nærmiljøet, og gjerne i lokaliteter der folk er innom ofte. Jeg bor i Longyearbyen, og her ligger biblioteket i 2. etasje i et kjøpesenter. Det blir masse brukt! Biblioteket er en møteplass for småbarnsforeldre, og har egne samlinger for spe- og småbarnsforeldre. Vi har også en lesering som ledes av bibliotekar. Vi møtes en kveld i mnd. og diskuterer bøker, deler erfaringer og koser oss, en "litterær syklubb". Bidrar gjerne med mine erfaringer fra dette, for det står på ønskelisten når jeg nå flytter hjem til Lunner :) Beate Aslaksen (e-post :09:44): Jeg vil gjerne komme med noen ønsker angående biblioteket på Harestua. ønsker utvidede åpningstider, to dager i uka er lite ønsker større plass. Bedre mulighet til å stille ut bøker Det er hyggelig å komme til biblioteket på Harestua. Eva Engskar og Anita Friborg skaper en hyggelig atmosfære og er flinke og hjelpsomme. Mange barn og ungdommer trives også på biblioteket, og de blir godt tatt imot og inspirert til å lese. Bente Sande Granberg (e-post :45)

24 Jeg ønsker at vi fortsatt skal ha bibliotek på Harestua, gjerne hovedbibliotek på Harestua med mulighet for lån av bøker, blader, lydbøker m.m., det er også flott om det er anledning til å ta en kopp kaffe eller lignende. Det er mange som benytter biblioteket her, og det er en flott mulighet til at det kan bli en sosial arena. Kanskje det er mulighet til å starte lesesirkler. Roa er et godt alternativ som filial. Jeg ønsker et hovedbibliotek og en filial i kommunen som er tilgjengelig og hvor man har mulighet til å få råd og veiledning når man skal låne bøker. Anne Langerud (e-post :55:13) Naturligvis må vi ha et bibliotek på Harestua. Det er vel det eneste kulturtilbudet vi har her og som er for alle aldersgrupper! Faktisk har jeg et fantastisk nytt bibliotek tilgjengelig når jeg er på hytta. Det er utrolig fint: Egen avdeling for barn og ungdom (adskilt fra voksenavdelingen), mange terminaler, flere forskjellige, spesielle og morsomme sittegrupper, kaffeautomat m.m., selvbetjening og hyggelig personale, bøker sortert etter tema og mange utstilt slik at man ser hele forsiden av bøkene. Og det er åpent alle virkedager - minst! Og best av alt: Det er tilgjengelig til fots! Og hvis jeg ikke vil gå, kan jeg ta bussen en holdeplass. (Og det er naturligvis også parkeringsplass der.) Nå får Lunner Kommune en gylden mulighet på Sagtomta, - midt i Harestua. Mellom tog- og bussholdeplass. Grip sjansen! Reis en tur til Nesodden og se! Hvorfor skal vi ha det så kummerlig i Lunner?

25 Innspill fra Voksenopplæringen og Flyktningtjenesten Vibeche Holthe, rektor VO (e-post :50) Biblioteket er en viktig arena for integrering. Innvandrere er tradisjonelt sett storforbrukere av bibliotektjenester. Biblioteket er viktig i all leseopplæring, både for barn og voksne, det bidrar både med litteratur som gir norskspråklig kompetanse og kulturelle erfaringer. Biblioteket er en viktig støttespiller i norskopplæringa og i integreringsarbeidet. Alle voksenopplæringens deltakere får omvisning på biblioteket og får lånekort når de blir elever ved skolen. Høsten 2013 flytter voksenopplæringa inn på Frøystad. Da ønsker vi å etablere et enda sterkere og tettere samarbeid med biblioteket. I dag samarbeider vi om det flerspråklige bibliotek om å låne/hente inn bøker på mange språk og fra mange kulturer til brukerne her i Lunner (i samarbeid med Deichmanske bibliotek i Oslo) og vi deltar aktivt i biblioteknettverket i Oppland. Innvandrere er interessert i forfatterkvelder, foredrag med mer, og ser biblioteket som en naturlig møteplass for utveksling av kultur begge veier. Flyktningtjenesten og voksenopplæringa ønsker seg derfor et sterkt folkebibliotek på Roa i tillegg til, eventuelt i tilknytning til et skolebibliotek for voksenopplæringa. Tilbakemelding fra skoleledermøte : Biblioteksaken behandlet i skoleledermøtet Foreløpig utkast til utredning var delt ut. Det konkrete forslaget som er beskrevet der ble gjennomgått og drøftet. Hvilke konsekvenser får endringsforslaget for skolene? Harestua har engasjert FAU i saken. Er veldig fornøyd med slik det er i dag. God ressursutnyttelse og dialog elevene får mye gratis ved at det ligger på skolen. LUB strever med å drifte det. Har ikke mye ressurser og den brukes til å rydde. Grua har avsatt en liten ressurs på biblioteket som kun stort sett jobber med å holde orden. LUS «mister» biblioteket sitt og må bygge opp på nytt. Egen barnebibliotekar ved biblioteket vil være bra, men det er pr i dag ikke en ressurssituasjon i skolen som muliggjør prioritering av et spleiselag for å få dette til dersom en vurderer det i forhold til de behov som skolene har for egne, lokale bibliotekmedarbeidere og det arbeidet som disse skal utføre. Skolene prioriterer derfor sine eksisterende ressurser til egne skolebibliotekmedarbeidere tilknyttet den enkelte skole. Det er nå god kompetanse på lesestimulering og litteratur gjennom utdannede leseveiledere ved alle barneskolene Den enkelte som har kommet med innspill har fått svar på dette. Dette med takk for et fint engasjement og en bekreftelse på at innspillet blir innarbeidet i utredningen. Det er redegjort for videre framdrift i arbeidet.

26 8 Dette vil vi få til Biblioteket er en av få tjenester som retter seg mot hele befolkningen og er således et fellesgode i samfunnet vårt. Det er avhengig av politiske prioriteringer og kommunal finansiering. Nivået på bevilgningene er av stor betydning for innhold og kvalitet på tjenesten. En ser at bibliotektjenestene er under endring som resten av samfunnet. Den tradisjonelle boka vil kanskje ikke være det mest sentrale for biblioteket når en ser inn i framtida på lang sikt. En kan se for seg en utvikling hvor E-boka blir det vanlig. Dette vil imidlertid ta tid. Biblioteket som møteplass antas å få tilsvarende økt betydning. I et folkehelseperspektiv er sosiale møteplasser stadig viktigere for våre innbyggere. Gode møteplasser vil også kunne bidra til at Lunner kommune ansees som attraktiv i forhold til å tiltrekke seg nye innbyggere, jfr. kommunestyrets mål om sterk befolkningsvekst i åra framover. Det er derfor viktig at biblioteket er lokalisert slik at det oppleves som en god og naturlig møteplass, med en utforming som inviterer til bruk og er tilgjengelige for alle. Åpningstider skal legge til rette for at biblioteket blir en god møteplass og er tilgjengelig for flest mulig. Bibliotektjenesten i Lunner har små personalressurser og begrenset åpningstid. Det er derfor viktig at en finner gode løsninger slik at de ressursene en har til rådighet kan skape et best mulig bibliotektilbud til innbyggerne. Tilbudet skal organiseres slik at en ivaretar både barn og voksne, og kompetanse, tekniske løsninger, innhold og tjenester skal bidra til dette. Når en nå har vedtatt å se på strukturen for bibliotektjenesten i Lunner kommune, må en benytte denne anledningen til å møte kravene om fornying av tjenesten. Biblioteket må følge opp den teknologiske utviklinga hvor digitale informasjonsbærere blir stadig viktigere. Behovet for egnede lokaler må løses slik at en etablerer gode møteplasser. Disse kan om ønskelig også nyttes som møteplasser for andre kommunale tjenester dersom de har de ønskede kvaliteter. Det bør også ligge til rette for formidling av annen kultur på biblioteket, for eksempel bildende kunst, musikk og annen kulturaktivitet i vid forstand. Biblioteket må utvikle seg i takt med brukerbehov og etterspørsel. Vi har innbyggere med bakgrunn fra andre kulturer og med andre språk, vi har en stor grad av velstandsutvikling, det er økt behov for ny kompetanse gjennom yrkeslivet og vi forventer en eldrebølge. Disse faktorene påvirker brukerbehov og etterspørsel. Et ønske om sterk befolkningsvekst fordrer dessuten et godt tilbud innen kultur- og fritidsaktiviteter. Struktur Det er primært ønskelig med to utlånssteder i kommunen, ett på Harestua og ett på Roa. Dette innebærer at folkebiblioteket ikke er involvert i barnebokstua på Grua. Det er imidlertid viktig å opprettholde ett utlånssted på Roa, slik at tilbudet i Nordbygda ikke svekkes på bekostning av sentrumsutvikling på Harestua. Samtidig frigjøres noe ressurser en liten ressurs ved at biblioteket ikke involveres i barnebokstua som kan brukes til økt åpningstid ved Roa og Harestua. Dersom det ikke skal være mer enn ett utlånssted bør dette lokaliseres til Harestua. Det er i kommuneplanens samfunnsdel fastlagt at det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua og at arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal lokaliseres som sentrumsfasiliteter.

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR Arkivsaksnr.: 12/841-30 Arkivnr.: C60 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR Hjemmel: Lov om folkebibliotek

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017

Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017 Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gran bibliotek Lunner bibliotek Jevnaker folkebibliotek Rullering av Regionale bibliotekplaner

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN

MØTEPROTOKOLL FOR OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN MØTEDATO: 14.05.2012 MØTESTED: Kommunestyresalen MØTELEDER: Nestleder Vanja Stenslie Krakk BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 8/12 11/12 DOKUMENT UTDELT

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN

MØTEPROTOKOLL FOR OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN MØTEDATO: 17.09.2012 MØTESTED: Lunner barneskole MØTELEDER: Nestleder Vanja Stenslie Krakk BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 13/12 16/12 DOKUMENT

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Arkivsaksnr.: 08/2026-314 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2024 UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Verdal Temapla kommu n bibliotek Verdal kommune Temapla n bibliotek

Verdal Temapla kommu n bibliotek Verdal kommune Temapla n bibliotek Verdal kommune 1 Innhold 1.0 FORMÅLET MED PLANEN... 2 2.0 BIBLIOTEKETS BETYDNING FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN... 3 3.0 HANDLINGSPLAN 2017-2020... 4 3.1 STRATEGIER... 4 3.2 HANDLINGSPLAN DRIFT... 5 3.3 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR KOMMUNESTYRET

MØTEPROTOKOLL FOR KOMMUNESTYRET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR KOMMUNESTYRET MØTEDATO: 23.02.2012 MØTESTED: Kommunestyresalen MØTELEDER: Ordfører Harald Tyrdal BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 10/12 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Ingen Møteinnkalling

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Regional bibliotekplan for Troms - kortversjon

Regional bibliotekplan for Troms - kortversjon Regional bibliotekplan for Troms - kortversjon 2017-2028 Illustrasjoner: Andreas Johansen 2 3 Innhold Formål med Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028... 4 Vår visjon... 5 Strategier... 7 Tjenesteområde

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gjøvik bibliotek Vestre Toten folkebibliotek Østre Toten folkebibliotek Nordre

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas.

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas. Arkivsaksnr.: 12/2376-19 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Handlingsprogram. Regional plan for bibliotek i Nordland

Handlingsprogram. Regional plan for bibliotek i Nordland Handlingsprogram Regional plan for bibliotek i Nordland 2015-2016 Bakgrunn Plan- og bygningsloven pålegger at det til alle regionale planer skal følge med et vedtatt handlingsprogram. Handlingsprogrammet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Trondheim folkebibliotek søker å inngå partnerskap/samarbeid med mange aktører.

Trondheim folkebibliotek søker å inngå partnerskap/samarbeid med mange aktører. Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen, Heimdal, Saupstad, Moholt og Risvollan, og et kulturtilbud med både bibliotek og fritidstilbud

Detaljer

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget.

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget. Side 2 av 2 Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/1943-1 Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Bibliotekreform 2014 - høring Utval Utval ssak Møtedato Namdalseid formannsku 24/07 15.03.2007 Namdalseid

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP ENHETSAVTALE/UTVIKLINGSPLAN - - 2019 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2016

Bibliotekstatistikk for 2016 Bibliotekstatistikk for 2016 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Statistikk - skjema for folkebibliotek Side: 1 av 9 Side 2 -

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den 30.09.2011. Vedtak: Visjon: Dagens visjon beholdes: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Beskrivelse av ønsket utvikling i Lunner

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 07/335 SS - HØRING - BIBLIOTEKREFORM 2014 Saksbehandler: Hans Gjerløw Saksnr.: Utvalg 14/07 Kultur- og fritidsutvalget Arkiv: C60 Møtedato 20.03.2007 Rådmannens

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2017

Bibliotekstatistikk for 2017 Bibliotekstatistikk for 2017 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Telefonnummer E-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2016

Bibliotekstatistikk for 2016 Bibliotekstatistikk for 2016 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema for folkebibliotek

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/2421-46 Arkivnr.: 033 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08. Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019 Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.2015 Innhold: Bakgrunn - Historikk - Mål - Statlige føringer - Generelt

Detaljer

Side 1 - Adresseinformasjon

Side 1 - Adresseinformasjon Side 1 - Adresseinformasjon Avdelingens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 Telefonnummer 3 Faks E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks Postadresse

Detaljer

Enhetsavtale/utviklingsplan Innledning:

Enhetsavtale/utviklingsplan Innledning: Enhetsavtale/utviklingsplan 2019 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og seks bydelsbibliotek som er lokalisert på Ranheim, Byåsen, Heimdal, Saupstad, Moholt og Risvollan. I

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2017

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2017 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2017 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6901 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN OMSORG UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN OMSORG UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/226-72 Arkivnr.: 144 G00 &30 Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst KOMMUNEDELPLAN OMSORG 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Arkivsaksnr.: 08/ Arkivnr.: 142. Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold

Arkivsaksnr.: 08/ Arkivnr.: 142. Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Arkivsaksnr.: 08/2026-100 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold REVISJON AV KOMMUNEPLANEN DRØFTINGER I FORMANNSKAPET SOM

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6901 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Utskrift fra ABM-statistikk 2008

Utskrift fra ABM-statistikk 2008 Utskrift fra ABM-statistikk 2008 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9008 Tromsø Postadresse Postboks 752 9299 Tromsø Telefon, faks og

Detaljer

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti LUNNER - ET GODT OG LEVENDE BYGDESAMFUNN Kommunevalgprogram 2019-2023 Lunner Senterparti Senterpartiet arbeider for livskraftige lokalsamfunn, et godt nærmiljø og samhold mellom innbyggerne. Kommunen skal

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver = ikke lovpålagt, L-IN = lovpålagt men uten angivelse av nivå eller omfang NB: Liste uten å ha sjekket med de tjenesteområdene Kommunedelplan Samfunnsutvikling Ressurser

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Arkivsaksnr.: 13/706-7 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

HELGELAND Regionråd. Ytre Helgeland Bibliotek. Mvh. Samarbeid er vår styrke. Kultur og Kirkedep. Kopi til: Fylkesbiblioteket

HELGELAND Regionråd. Ytre Helgeland Bibliotek. Mvh. Samarbeid er vår styrke. Kultur og Kirkedep. Kopi til: Fylkesbiblioteket 1-.. 1I., u a,...,. n^ Kultur og Kirkedep. Kopi til: Fylkesbiblioteket HELGELAND Regionråd 12.03.2007 Ytre Helgeland Bibliotek Vedlagt følger utskrift av vedtak 20/07 fra styremøte i Helgeland Regionråd.

Detaljer

Kommunedelplan Samfunnsutvikling Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven. Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold

Kommunedelplan Samfunnsutvikling Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven. Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Arkivsaksnr.: 16/293 Lnr.: 1035/17 Ark.: 144 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2017-2020 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2010

Bibliotekstatistikk for 2010 Bibliotekstatistikk for 2010 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Vei/gate Postnr. Poststed Postadresse Vei/gate/postboks Postnr. Poststed Telefon, faks og e-post Telefonnummer

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Hovedbiblioteket har også hovedvedlikehold i 2018, bl.a skal sprinkleranlegg skiftes ut og gulvbelegg på kontorer skiftes.

Hovedbiblioteket har også hovedvedlikehold i 2018, bl.a skal sprinkleranlegg skiftes ut og gulvbelegg på kontorer skiftes. Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen, Heimdal, Saupstad, Moholt og Risvollan, og et kulturtilbud med både bibliotek og fritidstilbud

Detaljer

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 13/ Dato: DRAMMENSBIBLIOTEKET - VIDERE UTVIKLING AV TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN I REGIONEN

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 13/ Dato: DRAMMENSBIBLIOTEKET - VIDERE UTVIKLING AV TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN I REGIONEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/13725-1 Dato: 7.11.2013 DRAMMENSBIBLIOTEKET - VIDERE UTVIKLING AV TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN I REGIONEN â INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Høringsuttalelse kommuneplan

Høringsuttalelse kommuneplan Lunner Fotballklubb Postboks 3 2715 Lunner Lunner Kommune Sandsveien 1, 2740 ROA Roa, 13.05.2013 Att: Anne Grønvold, post@lunner.kommune.no Kopi: ordfører Harald Tyrdal, Lunner Kommune Høringsuttalelse

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

0030 OSLO Dato: Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. 07/ /07 C60 Ellen Vibeke Solli Nygjelten

0030 OSLO Dato: Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. 07/ /07 C60 Ellen Vibeke Solli Nygjelten TOLGA KOMMUNE Kulturavdelingen Kultur- 02. MAI 2007 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 09ri904 r7ei K)J ` 1 Dato: 30.04.2007 Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. 07/201-5

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN TEKNISK PLANREVISJON. Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN TEKNISK PLANREVISJON. Hjemmel: Plan- og bygningsloven Arkivsaksnr.: 13/765-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN TEKNISK 2014-2017 - PLANREVISJON Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Eiendom-

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Målet for prosjektet har vært å se om selvbetjent bibliotek kan føre til:

Målet for prosjektet har vært å se om selvbetjent bibliotek kan føre til: Prosjektrapport Selvbetjent bibliotek i sør (Ref #1318593793183) Mål for prosjektet Prosjektet Selvbetjent bibliotek i sør er et forprosjekt for å utrede muligheter og modeller for selvbetjent bibliotek

Detaljer

Utskrift fra ABM-statistikk 2006

Utskrift fra ABM-statistikk 2006 Utskrift fra ABM-statistikk 2006 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Bremanger folkebibliotek Besøksadresse Rådhuset 6721 Svelgen Postadresse Postboks 104 6721 Svelgen Telefon, faks og e-post Telefonnummer

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Oppland og partnerskapsavtaler

Oppland og partnerskapsavtaler Oppland og partnerskapsavtaler Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Oppland fylkesbibliotek Adresse postboks 187 2802 Gjøvik Organisasjonsnummer 961382335 Hjemmeside http://www.oppland.no/fag-og-tjenester/fylkesbiblioteket/

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING:

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen 17.02.2011 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/11 Revisjon av kommuneplanen Drøftinger i formannskapet som styringsgruppe

Detaljer

Utskrift fra ABM-statistikk 2005

Utskrift fra ABM-statistikk 2005 Utskrift fra ABM-statistikk 2005 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Bremanger folkebibliotek Besøksadresse Rådhuset 6721 Svelgen Postadresse Postboks 104 6721 Svelgen Telefon, faks, e-post og URL Telefonnummer

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Byrådssak /18 Saksframstilling

Byrådssak /18 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/04034-3 Nye bibliotekfilialer på Indre Laksevåg, Sletten, Ytrebygda og Indre Arna Hva saken gjelder: Det vises til merknad 34 fra protokollen

Detaljer

Utskrift fra ABM-statistikk 2009

Utskrift fra ABM-statistikk 2009 Utskrift fra ABM-statistikk 2009 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9008 Tromsø Postadresse Postboks 752 9299 Tromsø Telefon, faks og

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING PLANREVISJON

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING PLANREVISJON Arkivsaksnr.: 12/2376-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2014-2017 - PLANREVISJON Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Arne Strømøy Arkivsaksnr.: 14/65. Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Arne Strømøy Arkivsaksnr.: 14/65. Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Arne Strømøy Arkivsaksnr.: 14/65 Arkiv: Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet LOKALITERER FOR FRØYA FRIVILLIGSENTRAL Forslag til vedtak: 1. Frøya kommune

Detaljer

Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur og folkehelse /07

Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur og folkehelse /07 VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Ege ltur- okirked.._.. ; Vestfold fylkesbibliotek SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200603227 Arkivnr. Saksbehandler Unni Wenche Minsås ' ^w«j.^'.si,yyr;;s9raaitc.rn+t+uwer Saksgang Møtedato

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og helseutvalget

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og helseutvalget Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 7460/2007 Arkivnr.: C60/&13 Saksnr.: 2007/1460 Høringsuttalelse Bibliotekreform 2014 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Sørlandsrådet Risør, 17. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord helsesenter FoRum Møtedato: Tid: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord helsesenter FoRum Møtedato: Tid: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord helsesenter FoRum Møtedato: 01.09.2017 Tid: 09:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Regionale handlingsprogram

Regionale handlingsprogram Regionale handlingsprogram Regionalt handlingsprogram for kunst- og kulturformidling 2016-2020 Kommuneforum, Vadsø, 29.09.2015 Marianne Pedersen, kultursjef. 1 Regionale handlingsprogram formål og prosess

Detaljer

Tilleggssaksliste. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77719000. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Tilleggssaksliste. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77719000. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tilleggssaksliste Kåfjord Kommunestyre Utvalg: Møtested: Kåfjorddalen grendehus Dato: 21.12.2010 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77719000. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Oppvekst- og kulturkomiteen tar forslag til rullering av kommunedelplan Oppvekst til orientering.

Oppvekst- og kulturkomiteen tar forslag til rullering av kommunedelplan Oppvekst til orientering. Arkivsaksnr.: 08/111-39 Arkivnr.: 146 Saksbehandler: Kommunalsjef, Idun Eid KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2013-2016 RULLERING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

MEDVIRKNINGSSTRATEGI KOMMUNEPLAN LARVIK KOMMUNE

MEDVIRKNINGSSTRATEGI KOMMUNEPLAN LARVIK KOMMUNE MEDVIRKNINGSSTRATEGI KOMMUNEPLAN LARVIK KOMMUNE 2020 2032 INNLEDNING Hovedmål for planen vedtatt i KST- 224/18: Bærekraftig økologisk, sosial og økonomisk utvikling på kort og lang sikt og mer detaljert

Detaljer

Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel

Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel Arkivsaksnr.: 17/1625 Lnr.: 14961/17 Ark.: 141 Saksbehandler: kommunalsjef samfunn og miljø Inger Kammerud Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Saksframlegg. ORIENTERING OM TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK - STATUS KNYTTET TIL OPPFØLGING AV NY STORTINGSMELDING Arkivsaksnr.: 10/5742

Saksframlegg. ORIENTERING OM TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK - STATUS KNYTTET TIL OPPFØLGING AV NY STORTINGSMELDING Arkivsaksnr.: 10/5742 Saksframlegg ORIENTERING OM TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK - STATUS KNYTTET TIL OPPFØLGING AV NY STORTINGSMELDING Arkivsaksnr.: 10/5742 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet

Detaljer