Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller

Transkript

1 MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: kl. 9:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00620 Arkivkode: 033 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Infosaker: Ulike tilsyn i enhetene (Else S. Tandberg, Hanne Brunborg) Forebyggende arbeid (Hanne Brunborg) Skoleutvikling (Hanne Brunborg, Oddvar Øen og Petter Knudsen) SAKSKART Side Saker til behandling 14/14 14/ Rammetildeling 2015, økonomiplan /14 12/ Strategisk plan for kultursektoren i Nes kommune /14 14/ Kulturmidler musikk og idrettslag 25 17/14 14/ Kulturmidler skytterlag, bomiljø og barn/ungdom 27 18/14 14/ Kulturmidler grendehus 29 Referatsaker 9/14 14/ Økonomirapport oppvekst, skole og kultur april Nesbyen, leder 1

2 Saker til behandling 14/14 Rammetildeling 2015, økonomiplan Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 124 Saksbehandler: Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /14 1 Teknisk utvalg 2 Formannskapet 3 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Budsjett 2014 Kirkelig Fellesråd Forslag til nye tiltak Forslag til nye investeringer Saksopplysninger: Kommuneplanen for Nes kommune med tilhørende delplaner er sentrale i plan- og budsjettarbeidet, og vil således være de viktigste rettesnorene i økonomiplanperioden. I tillegg er politiske vedtak gjort etter at kommuneplanen ble vedtatt fulgt opp i forslaget til rammer på hvert enkelt tjenesteområde. Det er også i kommende planperiode fokus på: - Øke andelen av befolkningen under 50 år. - Legge til rette for god helse for alle innbyggere. - Dimensjonere pleie- og omsorgstjenester til det økende antall eldre. - Videreutvikle kommunen som en attraktiv turist- og hyttekommune hele året for å kunne bli: - Nesbyen bygdebyen med et pulserende handels- og opplevelsessentrum. Mål og tiltak fra handlingsprogrammet 2014 og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplaner. Virksomhetsplaner er administrative dokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanene skal blant annet definere tiltak som bidrar til at virksomheten når mål som er vedtatt i handlingsprogrammet. Utfordringer knyttet til mål og tiltak i virksomhetsplan skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen kompetanseplan. Med bakgrunn i de rammene som blir gitt ved årets behandling vil virksomhetsplaner bli utarbeidet i forbindelse med økonomiplan/handlingsprogram for perioden Det vil gjennom dette arbeidet bli lagt opp til noen få mål som det vil bli rapportert på i

3 Lederavtaler Virksomhetsplaner danner grunnlaget for lederavtaler. Det inngås lederavtaler mellom virksomhetsleder og rådmannen. Hensikten er å forplikte partene på gjennomføring av vedtatte mål og tiltak innen de rammer og fullmakter som er gitt. Dette vil bli viktige tiltak for på sikt å kunne gi Nes kommune en sunn økonomi. Vilkårene for kommende økonomiplanperiode oppleves som svært vanskelig. Det er derfor viktig å holde nye prosjekter og tiltak på et minimum. Vurdering: Basis eller bunden drift er de utgifter som er strengt nødvendig for den daglige drift av tjenestene kommunen yter. Basisen justeres som følge av lønns eller prisjusteringer. Basisen er som følge av dette justert på lønn til faktiske kjente lønnsutgifter pr Forslag til basisrammer opp mot politiske hovedutvalg fremgår av påfølgende tabeller. Det presenteres som basis for 2015, men vil også bli gjort gjeldende for de 3 påfølgende år i planperioden. Nes kommune har i perioden hatt følgende prosentvise vekst i frie inntekter. 2009: 10,84 % 2010: 4,39 % 2011: 10,49 % 2012: 8,14 % 2013: 5,81 % 2014: 4,27 % 2015: 3,14 % Den svært lave forventede økningen i frie inntekter i 2015, kommer som i 2014, med bakgrunn i at regjeringen har valgt å prioritere kommuner med vekst i folketallet. Rådmannen velger likevel å presentere rammer for hovedutvalgene og tjenesteområdene på det nivå tjenestelederne anser som riktig basis. Som følge av dette er summen av antall tjenesteområders utgiftsbehov ved fremleggelsen av rammesaken 7 millioner høyere enn kommunens inntekter tilsier at de kan være. Rådmannen vil frem til den videre behandling av Budsjettet 2015/Handlingsprogram , arbeide med tilpasning av driften til budsjettets inntektsside. 3

4 Rådmannen har med bakgrunn i enhetsledernes forslag følgende forslag til rammer: Frie inntekter og gjeld Rådmannens Budsjett Regnskap Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og inndirekte skatter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Motpost avskrivinger Til fordeling: Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur har en økning i sine budsjetter på 1,6 millioner. Endringene i rammebehov vil ligge omtalt under hvert enkelt område, men økningen for Oppvekst- og kultursektoren gjelder primært økte kostnader i tilknytning til barnevern. Oppvekst og kultur Enhetenes Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Basis

5 Helse- og sosial Helse- og sosial har en økning i sine budsjetter på 2,2 millioner. Økningen er nærmere omtalt under hvert enkelt område. Helse- og sosial Enhetenes Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Mottatte avdrag på utlån Utlån Basis Teknisk Teknisk Enhetenes Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Renteinntekter og utbytte Basis Fellestjenestene Beskrivelse av tjenestekategorien Fellestjenestene skal samordne og ha støttefunksjoner for kommunens informasjonsvirksomhet, merkantile tjenester og sekretariatsfunksjoner, arkiv, post, IKT, personaladministrasjon, økonomi, beredskap, pedagogisk samordning og branntjeneste. Servicetorgets kommunale virksomhet er organisert som en del av fellestjenestene, og skal primært drive utadrettet virksomhet. 5

6 Strategiske mål Kommuneplanen slår fast at Nes kommune skal ha et godt tjenestetilbud som er tilpasset brukerne og deres behov. Det slås samtidig fast at de ansatte er kommunens viktigste ressurs, og en god personalpolitikk er viktig for å få utnyttet denne ressursen optimalt. Personalpolitiske retningslinjer må brukes aktivt i samtlige enheter. I en tid med stram økonomi, krever hovedmålsettingen at tjenestetilbudene skal opprettholdes i størst mulig grad, at effektivisering, rasjonalisering og interkommunalt samarbeid er helt nødvendig. Felles opplæringstiltak i Hallingdalkommunene er brukt i utstrakt grad. Rekrutteringsarbeidet til enkelte fagstillinger har vært utfordrende de senere år, men denne trenden ser nå ut til å snu. Datanettverket i Hallingdal er noe ustabilt, og må utbedres fremover Sykefraværet er inne i en positiv utvikling, og målet må være å få dette ytterligere ned. Arbeidsmiljøforbedringstiltak må foregå kontinuerlig. Satsningsområder i 2014 Videreutvikle koordinering innen og mellom områdene i fellestjenestene, herunder ytterligere å forbedre servicetorgets samarbeidsrelasjoner med resultatenhetene. Informasjonsbiten og hjemmesidene/intranettet skal prioriteres. - Fellestjenestene skal gi enhetene best mulig støtte, slik at disse kan drive løpende tjenesteyting på kort og lang sikt. - Videreutvikling av arbeidsmiljø/hms/ia.. - Utvikle sekretariatsfunksjonene ytterligere. - Personalutvikling og kompetanseutvikling blir viktige satsningsområder fremover. Videreutvikle ØLF-samarbeidet og andre interkommunale IKT samarbeidsprosjekter. - Fremtidig utvikling på IKT-område må gjøres under streng kostnadskontroll. Basisendringer i forhold til budsjett Valg 2015 er lagt inn med 0,2 millioner - Premieavvik er økt med 3,1 millioner - Fordeling lønn er økt med 5 millioner til 10 millioner, hvorav 5 millioner er forutsatt fordelt i etterkant av lønnsoppgjøret Formannskapets post er redusert med 0,9 millioner - Netto på kraftomsetning er redusert med 0,8 millioner - Bruk av næringsfond er redusert med 0,9 millioner - Tilskudd kirkelig Fellesråd er økt til omsøkt beløp. 6

7 Fellestjenestene Rådmannens Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre direkte og inndirekte skatter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Renteinntekter og utbytte Basis Skolefaglig ansvarlig Skolefaglig ansvarlig har et budsjett som omfatter de områder hvor det er større variasjoner fra det ene året til det andre hvordan utgifter skal for deles mellom grunnskole, ungdomsskole og til dels barnehage. Dette gjelder områder som utgifter til skoleskyss og PPT. Budsjettet er uforandret fra Skolefaglig ansvarlig Enhetenes Budsjett Regnskap Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Basis Grunnskole, barnetrinn Beskrivelse av tjenestekategorien Aktiviteter knyttet til grunnskolens barnetrinn inkl. SFO og fremmedspråkundervisning. Satsingsområder i tråd med vedtatte kommunale mål og statlige føringer, satser barneskolen videre på tilpasset opplæring med klare faglige og sosiale målsettinger et regionalt prosjekt «Felles løft for tidlig innsats» er satt i gang i samarbeid med Statped. Øst avd. Gjøvik prosjektet omfatter fra 2015 hele barneskolen (1.-7.trinn) her vil «god nok» bemanning være avgjørende viktig for å nå prosjektets målsettinger - vi skal fortsette å sette fokus på vurdering og tilbakemelding til elevene skolen er i inneværende skoleår med på et regionalt prosjekt «Vurdering for læring» - særlig rettet mot lærerne på 5.-7.trinn utfordringen framover blir todelt fra prosjekt til varig drift samt også få med lærerne på 1.-4.trinn 7

8 - i tråd med satsing på IKT, vil barneskolen fra 2014 kjøpe inn og ta i bruk, elektroniske tavler (vi starter nedenfra i småskolen) tavlene fortsetter vi å kjøpe inn i 2015, samt supplere med bærbare PC er til elevene Målsettinger spesialundervisning - mindre enn 8 % av elevene har enkeltvedtak - mindre enn 20 % av skolens timetall går til spesialundervisning - raskere og enda bedre tidlig innsats (jfr. Felles løft-prosjektet) - sykefravær - skal holdes under oppsikt - skal vurderes om fraværet skyldes forhold på skolen (i så fall skal tiltak settes inn) Budsjettkonsekvenser for SFO-satsene er økt med 5 % - det er et ønske om fokus på styrking (og i alle fall å unngå reduksjon!) av budsjettet slik at enda mer kan settes inn mot tidlig innsats vi mener det er rett å snu trenden med at spesialundervisning generelt øker ut over i skoleløpet en måte å motvirke dette på, er å gi elevene en best mulig skolestart de første årene til det trengs det god bemanning tidlig (dvs. særlig i småskolen) og godt samarbeid med barnehagene - det er bra og riktig at kommunen tar inn lærlinger, men finansieringen er «uklar» - vi skal nå lønne lærlingen(e) på enheten og dermed legge en del av arbeidstida inn i den ordinære bemanningen, noe som i praksis kan være vanskelig å få til denne budsjettposten burde ligge sentralt barneskolen vil få en lærling fra høsten vi må ha tilstrekkelig med midler til innkjøp av IKT-verktøy (PC og elektroniske tavler) PC er må også påregnes å skiftes ut etter en del år og i tillegg trenger vi noen flere - vi skal fortsette med å vurdere nødvendigheten av våre innkjøp, men dette må heller ikke skape et stort etterslep som blir vanskelig å hente inn seinere - leirskolen for 7.trinn er inne på budsjettet inneværende skoleår, men kan bli det første som ryker dersom budsjettet skjæres ned dette er et svært populært og nyttig tiltak, men ikke lovpålagt - det starter et lite årskull høsten 2015, men vi kjenner også til at det er nødvendig med god bemanning pga. en elev med betydelig hjelpebehov (her samarbeider vi allerede med barnehagen om behovet jfr. tidlig innsats) Grunnskole Enhetenes Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Basis

9 Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole BESKRIVELSE AV TJENESTEKATEGORI Opplæring på grunnskolens ungdomstrinn (8.-10.kl) for alle ungdommer i alderen år som er bosatt i Nes kommune. Skoleåret består av 190 skoledager og følger kommunens fastsatte skolerute. Opplæringen gis på grunnlag av opplæringslova, læreplan L-06 og ungdomsskolemeldingen. Opplæringstilbud innen musikk og dans for barn og ungdom som er bosatt i Nes og Flå, primært for aldersgruppa 4-19 år. STRATEGISKE MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER Skolene skal være inkluderende og preget av kultur for læring med rom for alle og blikk for den enkelte. Nes kommune skal legge til rette for utdanning for framtida med gode læremidler i et godt læringsmiljø. Skolestruktur og bygningsmasse skal til en hver tid vurderes i forhold til antall elever. Vi vil legge til rette for et godt og kvalifisert personale i skoler og barnehager, og gi mulighet for videreutvikling og opplæring. Sikre et godt kulturskoletilbud til alle. Nes og Flå kulturskole skal kunne tilby eksiterende tilbud innen musikk og dans: Sang, klaver, messingblåsere, treblåsere, korps i skolen, korpsdireksjon, dans innen jazz og klassisk og Musikk for alle, et samspilltilbud for funksjonshemmede. Enheten skal være robust og ha et personale der god kommunikasjon, godt samarbeid og romslighet overfor hverandre rår. For ledelsen er det viktig å ta godt vare på personalet, selv om en også må jobbe med rekrutering. BUDSJETTKONSEKVENSER FOR 2015 Rådmannens forslag til basis budsjett er kr 15,8 mill.kr. Basis i 2013 var kr 17,4 mill.kr. En reduksjon var innarbeidet, men reduksjonen er nå for stor. Basis budsjett for 2015 er kr lavere enn basis 2014, og er ikke forsvarlig. Seniortiltak, pris- og lønnsjustering er ikke bakt inn i tallene. Tiltak: Enheten ber om tilbakeføring av kuttet på inventar kr og kutt i lønn på kr som ligger i rådmannens budsjettforslag. Kulturskolen har en antatt venteliste på 25 elever som ønsker individuell undervisning. Kommuneplanen sier at alle skal ha et kulturskoletilbud. Kulturskolen ber derfor om en økning i budsjettet tilsvarende en stilling på 80 % (kr ). Kulturskolen har et behov for et nytt akustisk piano, investering på kr Skoleekskursjon til Polen er underbudsjettert med kr

10 Ungdomsskole/ kulturskole Enhetenes Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Basis Enhet barnehage Beskrivelse av tjenestekategorien Tjenestekategorien består i hovedsak av å tilby trygge og utviklende barnehageplasser til alle barn i førskolealder, samt å legge til rette for barn med spesielle behov. Strategiske mål (Kommuneplanens samfunnsdel) Hovedmål: «Nes kommune skal ha full barnehagedekning» Strategi: «Å tilby et stimulerende, trygt og utviklende oppvekstmiljø» Overordna mål: - Gi tilbud til alle barn som ønsker barnehageplass. - Gi et pedagogisk forsvarlig tilbud - Ansatte som gir omsorg og opplæring i samsvar med sentrale føringer og målsettinger. Styringsmål: - Brukertilfredshet på 5,0 (på en skala fra 1-6) - Medarbeidertilfredshet på 5,0 (på en skala fra 1-6) - Holde sykefraværet under 5 %. Satsingsområder Opprettholde god kvalitet og standard på barnehagene i Nes. - Opprettholde en forsvarlig og tilfredsstillende bemanning - også ved sykefravær. - Fortsette med en læreplass i barne- og ungdomsarbeiderfaget - Legge til rette for opplæring og oppfølging av personalet - Utrede behovet for strukturendring av barnehageplasser i Nes kommune. Budsjettkonsekvenser Liten økning av midler til vikarlønn ved sykdom og ferie. - Økte midler til lærlingelønn og økte inntekter i form av tilskudd. - Ordinær bemanning og gruppestørrelse i alle barnehager. - Vertskommunetilskudd for 2 hele plasser (4 deltidsplasser) fra Nesbyen mottak, og tilsvarende redusert foreldrebetaling for de 2 plassene. - Utgifter og inntekter for smøremåltider i barnehagen er lagt inn i budsjettet. - Renter og avdrag på lån i Nesbyen barnehage, avd. Elvefaret er tatt vekk. - Ingen drift i Ytre Nes barnehage. 10

11 Barnehager Enhetenes Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Basis Barnevern Budsjettet til barnevern er justert opp til nivå på regnskap 2013 med tillegg av en viss økning i administrasjonsutgiftene med bakgrunn i endring av prinsipp for fordeling av elles utgifter i Hallingdal Barnevern Enhetenes Budsjett Regnskap Kjøp av tjenester Basis Kultur Beskrivelse av tjenestekategorien Kulturenheten skal søke å gi barn og unge trygge og stimulerende oppvekstsvilkår, legge til rette for idrettsaktiviteter og kulturaktiviteter, inkl. kinodrift og bibliotek, saksbehandle kulturrelaterte søknader/andre henvendelser og være kontaktorgan i forhold til eksterne offentlige etater, lag/foreninger/andre, samt drifte kulturbygg. 11

12 Strategiske mål Alle som bor og vokser opp i Nes skal kunne identifisere seg med, og føle tilhørighet til kommunen sin gjennom varierte kulturtilbud. - Nes kommune skal legge til rette for trygge og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom. Satsingsområder i Fortsatt deltagelse i MOT-programmet på ungdomsskolen. - Øke aktiviteten ved Mortensløkka ungdomshus/gi flere tilbud til barn og unge. Tilbudet ble redusert i Oppfølging av driftsavtale for idrettssenteret. - Oppfølging/avslutning av Gards- og slektshistorie for Nes og Flå. - Økt filmtilbud på Nes kino. Tilbudet ble redusert i Budsjettkonsekvenser for 2015 Basisbudsjettet: -Basisbudsjettet er ikke økt i.f.t. 2014, men det er gjort interne endringer på budsjettet: - Bygdebøker. Hvis fremdriftsplanen følges vil Gards- og slektshistorie for Nes og Flå kunne avsluttes i løpet av første halvår Det er budsjettert med reduserte lønnskostnader (50 %) og redusert refusjon (50 %) fra Flå. Det er gjort en økning av posten for trykkekostnader, da denne er underbudsjettert. - Husleie for bibliotek, kulturhus og kino er økt. Dette er dekket opp da det er noe overbudsjettert lønn på tjenestene «Barn og unge» og «Idrettshallen» i 2014 og disse postene reduseres. - Det er budsjettert med noe økte kostnader på Nes kino: Gjelder kinopersonalet, filmleie, frakt og annonseutgifter. Det budsjetteres med økte billettinntekter på kinoen. Tiltak Det er foreslått en rekke tiltak. Av disse vurderes økning av budsjettet til tjenestene «Barn og unge», «Nes kino» og «biblioteket (økning bokbudsjettet)» som de viktigste. Kultur Enhetenes Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Basis

13 Helsetjenester Beskrivelse av tjenestekategorien Tjenestekategorien består av aktiviteter knyttet til følgende funksjonsområder: Alkohol- og serveringsbevillinger, tildeling av sosiale boliger, husbankordninger, legetjeneste, helsestasjon, jordmor og fysio-/ergoterapi. Strategiske mål Kommuneplan vil bli lagt til grunn for budsjett og økonomiplanarbeidet. I kommuneplanen for Nes er det valgt følgende visjon: «Samhandling og engasjement for trivsel og utvikling. Nes kommune sammen får vi det til» Kommuneplanen inneholder utfordringer og gjennomgående temaer med mål og strategier. For enhet Helsetjenester er det et mål at Nes kommune skal yte god forebyggende og kurativ helsehjelp til befolkningen innenfor de rammene som lover, forskrifter og bevilgende myndigheter setter. Satsningsområder 2015 Satsningsområdene framgår av kommuneplan og delplaner som er vedtatt eller som skal revideres. Videre utvikling av organisasjonen og helhetstenkning/samarbeid i kommunen er viktig. Ny organisasjonsstruktur i helse- og omsorgstjenesten vil bli behandlet og påbegynt i 2014 og må videreføres i Interkommunalt samarbeid er under stadig vurdering på flere områder. I forbindelse med samhandlingsreformen er det gjennom prosjekt lokalmedisinske tjenester foreslått flere samarbeidstiltak i Hallingdal. Når prosjektarbeidet slutter kan det være tiltak som skal videreføres og legges inn i driftsbudsjettet. De nye samarbeidstiltakene vil gi kommunen flere utfordringer og muligheter. Mulighetene kan også bli endret som følge av utvikling av teknologi, samferdsel og kommunestruktur. Endring av samarbeidsavtaler kan få konsekvenser for vaktordninger og kostnader. Forslag til nye tiltak i driftsbudsjettet for 2015 er satt opp for å møte nye utfordringer spesielt i forhold til forebyggende helsearbeid og folkehelse. Blant annet er det sterke sentrale signal om at frisklivsordning skal bli en obligatorisk helsetjeneste, og det bør derfor legges til rette for at dette blir en fast og styrket ordning. Kommunehelsetjenesten har fått økte oppgaver med asylmottak i kommunen. Stilling som helsekoordinator er tatt ut av basis for 2014, men bør vurderes tatt inn igjen. I legeplanen er det foreslått å utvide det offentlige legearbeidet samt utvikle og modernisere legekontoret. Dette må sees i sammenheng med at driftsutgiftene skal tilpasses reduserte budsjettrammer. 13

14 Nes kommune ønsker en positiv befolkningsutvikling, og det må derfor legges til rette for næringsetablering, rekruttering og bosetting. Etter innstramminger fra finanstilsynet har det blitt vanskelig for mange å skaffe finansiering for å etablere seg med egen bolig. Kommunen bør benytte husbankens virkemidler til finansiering av utleieboliger og tildeling av startlån. Ombygging av helse- og servicesenteret ble av kommunestyret vedtatt å skulle behandles som budsjettrevidering. Det forutsettes at arbeidet blir igangsatt i Dersom dette ikke blir gjort, må det inn i investeringsbudsjettet for Budsjettkonsekvenser for 2015 Budsjettet videreføres med følgende forslag til nye tiltak: Helsestasjon asylmottak, Sykepleier/helsesøster 50 % stilling ca. kr Kommunen har i dag ingen helsearbeider ved asylmottaket. Alternativt bør helsesøsterstilling økes slik Regjeringen har signalisert og gitt tilskudd til. Friskliv bør tilføres minimum 40 % stilling i tillegg til noe bruk av eksiterende stillinger. 40 % stilling har en kostnad på ca. kr Offentlig legetjeneste bør økes fra 60 til 80 % og fordeles på fire stillinger som fastleger. Legetjenesten bør styrkes på flere områder for å oppfylle lovkrav og økte behov. Det vurderes også felles kommuneoverlege i Hallingdal. Økte utgifter til lønn i 20 % stilling og praksiskompensasjon er ca. kr Det foreslås at det avsettes midler til inventar og behandlingsutstyr for kommunefysioterapeut med kr Det er behov for fornying av inventar og utstyr på legekontoret. Dette er tatt med i planen for ombygging, men det føres opp kr som driftstiltak til inventar som det haster med. Folkehelsekoordinator foreslås som ny stilling med til sammen kr som dekker 50 % stilling. Deler av dette kan bli trukket fra til dekning av forslag om felles folkehelsekoordinator i Hallingdal. Helse Enhetenes Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Basis

15 Pleie- og omsorg BESKRIVELSE AV TJENESTEKATEGORIEN Enhet for pleie og omsorg yter hjemmebasert omsorg i alle avdelinger, korttidsopphold i sykehjem, tjenester i bokollektiv for demente, tjenester for funksjonshemmede, psykisk helsetjeneste og rusomsorg. STRATEGISKE MÅL Enhet Pleie og omsorg skal yte faglig forsvarlige tjenester til mennesker som bor eller oppholder seg i kommunen og har behov for helse og omsorgstjenester. Pleie og omsorgstjenesten skal gi tjenestemottakerne individuelt tilpassede pleie og omsorgstilbud som gir trygghet, og som ivaretar tjenestemottakerens livskvalitet, medvirkning og rettssikkerhet. Tilbudet skal gis på et faglig og etisk forsvarlig nivå, og skal tilpasses endringer i brukergruppens behov som følge av samfunnsmessige endringer og i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og nasjonale og lokale føringer. SATSINGSOMRÅDER 2015 Faglige tjenester: - Vektlegge mestring og brukermedvirkning - Pasientens vurdering av hva som er viktig for han/henne skal vektlegges ved tildeling og utøving av tjenester. - Hjelp skal ytes i samarbeid med tjenestemottakeren, ut fra prinsippet om "hjelp til selvhjelp». BUDSJETTKONSEKVENSER For å kunne nå nasjonalt mål om at alle kommunene skal ha opprettet et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens innen 2015 foreslås at det opprettes en ny stilling knyttet til dette tiltaket. Pleie og omsorg Enhetenes Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Basis

16 Nav Nes Beskrivelse av tjenestekategori Utover kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester, råd og veiledning, arbeid med individuelle planer og kvalifiseringsprogrammet(minimumsløsningen), skal kontoret også dekke følgende tjenester: - Arbeid med å få brukere inn i ulike former for arbeid og aktivitet. - Flyktninger Strategiske mål Nav Nes skal være de lokale brukernes kontaktpunkt i forhold til alle tjenester som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, samt kommunale tjenester som har et selvhjelpsperspektiv og bredt arbeidsrettet fokus. Vi skal ha fokus på at våre brukere skal ha et verdig liv og riktige ytelser. Nav Nes skal knytte til seg samarbeidspartnere for å gi brukerne det tilbud de har behov for, så langt det kan la seg gjøre. Nav Nes skal være en god arbeidsplass for de ansatte med humor, optimisme og godt samarbeid! Satsningsområder - Opplæring fagsystem - Kvalifiseringsprogrammet - Flyktninger i arbeid - Unge sosialhjelpsmottakere (arbeid/skole) - Oppfølging KVP - Oppfølging sykemeldte - Opprettholde kompetanse for å gi best mulig service til innbyggerne i Nes kommune. - Jobbe for å opprette gode arenaer for samarbeidspartnere/sykemeldere og Nav Nes Budsjettkonsekvenser Utgifter til lønn i forhold til deltakelse i Kvalifiseringsprogram inngår i rammetilskuddet for kommunen, det er derfor ikke inntektsført i budsjettet. Introduksjonsstønad er lønn til deltakere på introduksjonsprogram. Dette inngår i integreringstilskuddet fra IMDI og blir regnet ut fra bosetting og år. Tilskuddet skal dekke kommunens utgifter deriblant lønn og bosettingsutgifter. Inntekt og utgift på denne posten vil da følges, men det er ikke inntektsført på de enkeltes budsjett. Dette endres i forhold til hvor mange vi bosetter. Etableringsstønad til flyktninger har økt i forhold til tidligere budsjett, viser til praksis i de andre Hallingdalkommunene. Målet er at ingen skal gå på sosial stønad over flere år. 16

17 Nav Enhetenes Budsjett Regnskap Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Mottatte avdrag på utlån Utlån Basis Teknisk enhet. Beskrivelse av tjenestekategorien Følgende hovedaktiviteter er knyttet til enhet Teknisk: Kommuneplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner, bygge- og delingssaker, oppmåling og kartverk, jord- og skogbruksforvaltning, friluftslivs-, vilt- og fiskeforvaltning, samferdsel, miljø- og forurensningsproblematikk samt sekretærfunksjon for næringsforvaltning. Kommunale veger og gatelys, grøntområder, vann- og avløp, septik, slam, renovasjon og kommunale bygg. Strategiske mål - Natur, utmark og arealøkonomisering med fokus på kommuneplan og private reguleringsplaner - Sentrumsutvikling ut fra kommunedelplan og kommunale reguleringsplaner - Vedlikehold og oppgradering av kommunale bygg på bakgrunn av faglige vurderinger med fokus på HMS, energiløsninger og inneklima. - Samordning og utbygging av kommunaltekniske anlegg. - Følge opp trafikksikkerhetsplan med å utbedre gang- og sykkelvegnettet på særlig vanskelige punkt. - Opprettholde velstelte og tilgjengelige grøntområder i sentrum for opphold, rekreasjon og fysisk aktivitet. Satsningsområder - Private reguleringsplaner. - Utbedringer Nes ungdomsskole - Utbedre kritiske deler av VA-nettet med tanke på ytterligere utbygging i fjellet. - Vedlikehold veger og grøntområder. - Skilting og merking av turstier - Kommunedelplan Nesbyen - Kommuneplanen 17

18 Budsjettkonsekvenser Kapasitet til behandling av reguleringsplaner i form av økte stillingshjemler eller økte konsulentkostnader er helt nødvendig for å kunne klare å holde oppe satsning på planarbeid. En styrking av bemanning på VA vurderes, for å sikre tilfredsstillende drift og vedlikehold av anleggene i hht. pålagte lover og forskrifter. Dette får ingen budsjettmessige konsekvenser ut over økte avgifter, i og med at driften av VA er fullt ut selvkostfinansiert. Det forutsettes for øvrig at enheten har full bemanning, og at det kan oppnås både forståelse for, og lojalitet i forhold til en vedtatt oppgaveprioritering. Innspill budsjett investeringstiltak Forutsetter at investeringer i gjeldende handlingsprogrammet beholdes. 1) Forvaltning kommunal bygningsmasse økes til kr (kr mva.) årlig Det er behov for ca. kr for å holde et akseptabelt nivå på verdibevarende vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. Kommunen har totalt m 2 bygningsmasse, så dette tilsvarer ca. 120 kr/m 2. Det er behov for å skifte tak og male på 10 kommunale boliger i tillegg til generelt vedlikehold på øvrig bygningsmasse. 2) Ungdomsskolen kr (kr mva.) fordelt på årene 2015 og 2016 Det er behov for å skifte vinduer på store deler av skolen, samt at ventilasjonsanlegget er gammelt og trenger oppgradering (HMS-avvik). Tak over svømmehallen må rehabiliteres, samt at det er et generelt behov for oppussing og det har vært lekkasje på taket på G-fløyen (ut mot idrettsbanen). Det anbefales i første omgang å sette kr fordelt på årene 2015 og ) Nye lokaler Elverhøy kr (kr mva.) i 2015 Det er stort behov for lagerplass, garasjer, nytt dagsenter og fler kontorplasser. Dette foreslås løst med et nytt bygg plassert bak eksisterende låve. I første omgang anbefales det å sette av kr på budsjett Administrasjonen tar sikte på å få lagd grovskisser og grovkalkyler ettersommeren Et nybygg vil kunne effektivisere driften. 4) Nasjonalromantisk senter kr (kr mva.) fordelt på årene 2015 og 2016 I forbindelse med Bolyst-prosjektet har Finn-Tore Lindahl laget et kostnadsoverslag på oppgradering av bygningsmassen rundt Sorenskrivergården, med tanke på økt bruk av området og tilrettelegging for kunstutstillinger. Bevilgningen vil dekke oppussing av kontorbygning, stabbur og bryggerhus i 2015 og vognskjul i ) Ny energiløsning kommunehuset kr (kr mva.) fordelt på årene 2015 og Kommunehuset fyres per i dag med olje i en gammel fyrkjel. Denne må snarlig skiftes ut i en mer miljøvennlig løsning, jfr. klima- og energiplanen. 6) Idrettshallen kr (kr mva.) fordelt på årene 2016, 2017 og 2018 Nesbyen Idrettslag melder behov for plass til materielloppbevaring og oppussing av garderober i 2016, ny gulvvaskemaskin seneste 2017 og nytt dekke i idrettshallen innen Se «Rapport om drift av Nesbyen Idrettssenter 2013.» 18

19 6) Idrettsbanen kr (kr mva.) i 2016 Nesbyen Idrettslag melder behov for rehabilitering av idrettsbanen, se «Rapport om drift av Nesbyen Idrettssenter 2013.» 7) Brannbil/Tankbil kr (kr mva.) i 2015 Det er stort behov for utskiftning av eksisterende bil som er 1984-modell. Det planlegges kjøpt i en brukt lastebil som bygges om. Det er også beregnet at en del av beløpet brukes til ombygging av garasje ved brannstasjonen. 8) Bygningsmasse Uteavdelingen kr (kr mva.) i 2015 For å kunne lagre tørr grus (silt) til strøing av veger vinterstid, normalforbruk 150 m 3, og støpe dekke under lagerbygningene, slik at lagerplassen kan utnyttes mer effektivt og håndtering av deler og utstyr kan gjøres mer arbeidsbesparende. Nytt lager for tørr grus vil kunne frigjøre garasjeplass til tankbil. Teknisk Enhetenes Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Renteinntekter og utbytte Basis Brann Enhetenes Budsjett Regnskap Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Basis

20 Rådmannens innstilling: Foreliggende forslag til basisrammer , med endringer fra hovedutvalgsbehandlingene, balanseres mot forventede inntekter og vedtas. Rådmannen gis i oppdrag, frem til den videre politiske behandlingen av Budsjett 2015 og Handlingsprogram , og arbeide med tilpasning av driften til budsjettets inntektsside. Vedlegg til sak 20

21 15/14 Strategisk plan for kultursektoren i Nes kommune Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: --- C00 &30 Saksbehandler: Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /14 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret. Vedlegg: -Strategisk plan for kultursektoren Nes kommune Høringsuttalelser fra lag/foreninger, kommunale enheter og andre. Dokument i saken: -Strategisk plan for kultursektoren Nes kommune Høringsuttalelser fra lag/foreninger, kommunale enheter og andre. -Adresseliste høringsinstanser. Saksopplysninger: «Utkast til strategisk plan for kultursektoren Nes kommune 2014» har vært ute til høring i perioden Bakgrunn for saken er følgende: Kommunestyrevedtak i sak 127/11 for budsjett 2012: «Nes kommune skal i 2012 utarbeide en strategisk plan for kultursektoren. Planen skal ta for seg hele kultursektoren og gi føringer på hvordan Nes kommune skal bli en enda bedre kulturkommune». Videre vises det til kommentar til budsjettvedtak for 2014: «Planen legges frem til behandling i Oppvekst, skole- og kulturutvalget senest i mars 2014». Det er kommet inn 10 høringsuttalelser. Forhold til overordnet plan: Kulturplanen vil være underlagt årsbudsjett, økonomiplan og kommuneplan. Økonomiske konsekvenser: Planen vil ikke være bindende for om tiltak skal realiseres og når det skal skje. Det er årsbudsjett og økonomiplanen som avgjør hvorvidt tiltak kan settes ut i livet. Vurdering: En del av høringsuttalelsene er korrigeringer av faktiske feil eller utelatelser av navn, arrangement, innhold i arrangement o.l. Dette er rettet opp i planen. Et forslag er å ha en oversikt over alle lag/foreninger. Den kan enten være som vedlegg til planen eller som oversikt på kommunens nettside. Det siste alternativet er å foretrekke, da 21

22 nettsiden er lettest å ajourføre. I planen henvises det derfor til kommunens nettside for fullstendig oversikt over lag/foreninger. Oversikt over idrettsanlegg følger som vedlegg til kulturplanen. Andre høringsuttalelser gir innspill om de mer overordnende momentene planen skal inneholde og tas inn i planen: Strategi. - Senterpartiet kommer med et forslag i så henseende: Kommunen bør invitere til et årlig møte med frivillig sektor (lag/foreninger/enkeltpersoner)/ institusjoner for å informere, formidle kunnskap og for å få innspill/forslag. Skape en god dialog med frivillig sektor. Videre ønskes det at kommunen i større grad enn det som er tilfelle i dag legger til rette og er medhjelper for frivillig sektor. Administrasjonen mener at så lenge kulturenheten er organisert slik den er i dag, med ganske begrenset kapasitet når det gjelder personalressurser og økonomi, vil det være vanskelig å legge mer tilrette! Det er for øvrig uklart hvordan kommunen skal legge mer til rette og hvilket omfang det skal ha, utover det som kommunen allerede gjør. Møter med lag/foreninger o.a. vil kunne gi en avklaring, så kulturenheten vil ta initiativ for å få til slike møter. Senterpartiet ønsker også at kommunen er flinkere til å orientere frivillig sektor om ulike stønadsordninger, både fra offentlige institusjoner og private sådanne. Administrasjonen ser at også dette er et kapasitetsspørsmål, men kulturenheten skal prøve å informere bedre enn det som gjøres i dag. -Nes menighetsråd. Nes kirke er kommunens desidert største konsertarena, og også en av de mest benyttede. Hvis Nes kirke skal videreutvikles som konsertarena for lokale konserter, kan det være aktuelt å søke midler hos kommunen til anskaffelse av utstyr i den sammenheng. Det er også behov for å installere WC og andre tiltak for publikum. -Hallingdal museum. Museet peker på to områder som bør prioriteres: *Kulturminnevernet i Nes bør ha høy prioritet. *Det bør arbeides for å få opprettet et eget bygdearkiv i Nes kommune med tilknytning til det allerede eksisterende arbeidet som foregår på museet. -Kulturskolen peker på flere viktige områder: Utvide kulturskoletilbudet til å gjelde flere av hovedområdene (hovedområdene er musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving. Pr. i dag gir Nes kulturskole tilbud innen musikk og dans. Her trenges det en økt satsing på kulturskolen. Kulturskolen understreker at Ungdommens kulturmønstring er en viktig arena for ungdoms kulturutøvelse. Det bør gis flere åpne arrangement i Kulturhuset Banken av profesjonelle utøvere. Det krever endring av kulturleders arbeidsoppgaver og det må settes av penger til arrangement. -Nes folkebibliotek. Biblioteksjefen trekker frem flere forhold som understreker viktigheten av økt satsing på biblioteket: Nye medier. Biblioteket må tilby mer enn bare papirbøker. Med endog mindre budsjett enn for 5-10 år siden, tilbyr biblioteket filmer på dvd, lydbøker på CD og digikort for barn, ungdom og voksne. På trappene er e-bøker og e-lydbøker. Dette vil nå flere brukere, men stille økte krav til innkjøp, bemanning og kompetanse for personalet. 22

23 Nye brukergrupper: *Studenter ved høyskole/universitet har fått økte muligheter til desentralisert utdanning. Bruker biblioteket. *Norskstudenter: Flere innbyggere i vår kommune med annen språklig bakgrunn, studerer norsk og trenger materiale for å lære seg dette. *Lånere som ønsker bøker og lydbøker på andre språk enn norsk. Møteplass og debattarena. I 2013 kom ny biblioteklov, som slår fast at «folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass for offentlig samtale og debatt». Det forventes med dette at bibliotekene skal gjennomføre arrangement, aktiviteter eller utstillinger, som belyser samtidige samfunnsmessige problemstillinger. Til dette trengs det et budsjett for arrangement og økt bemanning, samt ny kompetanse blant de ansatte. -Samfunns- og næringsutvikler kom med flere interessante innspill i sin høringsuttalelse. *Kultur, næring og stedsutvikling. Kultur og opplevelser kan brukes aktivt i arbeidet med å utvikle spennende og attraktive steder. Dette kan være næringsutvikling og bedriftsetableringer, men også tiltak som i første omgang er med på styrke identitet og en positiv opplevelse av stedet. Ved å satse på en næringsutvikling som også er basert på kultur, opplevelse og fritid, vil dette være med på å gi identitet og attraktivitet til stedet og øke bolysten. For Nes kan dette være den fysiske kulturarven med kulturminner/kulturmiljøer: Historiske røtter tilbake til Hans Fredrik Gude og nasjonalromantikken. Kan kultur være en næringsvei på lik linje med andre næringer? Det jobbes i dag med etablering av nasjonalromantisk senter på Nes, forankret i Gamle Nes og Hans Fredrik Gude. Muligens kan kultur også gi andre arbeidsplasser. *Trivselstiltak og varierte fritidstiltak: Det er viktig for Nes å kunne håndtere festivaler og kulturelle arrangement på en god måte. Her er det behov for å samordne søknadsbehandlingen og få dette inn i budsjettprosessen hvert år, slik at kultursektoren får en egen budsjettpost til formålet. Til ordningen må det utarbeides retningslinjer og kriterier som sier noe om bl.a. hvordan en skal prioritere mellom festivaler/arrangement og hvilke andre støttetiltak Nes kommune bidrar med utover direkte pengestøtte. Administrasjonen slutter seg til at det bør satses på nasjonalromantisk senter og på arrangement og festivaler. Det eksisterer retningslinjer for tildeling av kulturmidler til prosjekter/arrangement, men disse kan med fordel ses på og muligens revideres. Hvorvidt kultur kan bli en hovednæringsvei for flere i Nes stiller en seg imidlertid noe tvilende til. Utvides området til hele Hallingdal er mulighetene større. Kultur kan også gi direkte penger i kassa til næringslivet ved økt handel i det tidsrommet arrangement/festivalen pågår. Dette vet en foreløpig ikke nok om, men det bør undersøkes nærmere! For å kunne etterprøve i hvor stor grad intensjonene i planen har blitt oppfylt og for å ajourføre planen, foreslås det at denne revideres etter 4 år. Det foreslås derfor at planen gjelder for perioden

24 Rådmannens innstilling: Strategisk plan for kultursektoren i Nes kommune vedtas. Planen revideres i Vedlegg til sak 24

25 16/14 Kulturmidler musikk og idrettslag Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 223 C00 Saksbehandler: Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /14 Saken avgjøres av: Oppvekst, skole- og kulturutvalget. Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av kulturmidler i Nes kommune. Dokument i saken: Søknad fra Nesbyen IL. Søknad fra Bromma IL. Søknad fra Nesbyen skolekorps. Saksopplysninger: Det er satt av kr ,- til idrett. Det er satt av kr ,- til musikk. Idrett: Søkere er Nesbyen IL og Bromma IL. Det søkes om til sammen kr ,-, fordelt slik Nesbyen IL kr ,-. Bromma IL kr ,-. Musikk: Nesbyen skolekorps. Det søkes om kr ,-. Aktivitetsnivå/antall medlemmer: Nesbyen IL. 509 medlemmer under 19 år. Har følgende undergrupper: Fotball, håndball, alpint, langrenn, orientering, friidrett, mosjonsaktiviteter. Bromma IL. 45 medlemmer under 19 år. Har skisport som hovedaktivitet. Nesbyen skolekorps. 42 medlemmer. Vurdering: Nesbyen IL har det suverent høyeste aktivitetsnivået/flest medlemmer og skal ha mesteparten av midlene. Praksis er at et lag ikke får tildelt mer enn det søker om. Derfor foreslås det at Nesbyen IL tildeles kr ,-, selv om laget skulle hatt et høyere beløp når en legger antall medlemmer til grunn. Bromma IL foreslås tildelt det resterende beløpet, kr ,-. 25

26 Nesbyen skolekorps hadde et godt aktivitetsnivå og mange medlemmer i 2013 og det foreslås at korpset blir tildelt kr ,-. Rådmannens innstilling: Driftstilskudd til idrettslag og musikkforeninger fordeles slik: Nesbyen IL kr ,-. Bromma IL kr ,- Tilskudd belastes Nesbyen skolekorps kr ,- Tilskudd belastes Vedlegg til sak 26

27 17/14 Kulturmidler skytterlag, bomiljø og barn/ungdom Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 223 C00 Saksbehandler: Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /14 Saken avgjøres av: Oppvekst, skole- og kulturutvalget. Vedlegg: Ingen. Dokument i saken: Søknader fra ungdomsforeninger, Nes og Bromma skytterlag og Rukkedalen velforening. Saksopplysninger: Skytterlag: Det er satt av kr ,- til fordeling. Det er søkt om kr ,-, fra Nes og Bromma skytterlag. Bomiljø: Det er satt av kr ,- til fordeling. Det er ikke søkt om et konkret beløp. Søker er Rukkedalen vel. Barn-/ungdomsforeninger: Det er satt av kr ,- til fordeling. Det er søkt om totalt kr ,- (Nes ungdomslag har ikke søkt om et konkret beløp), fordelt slik Bedehuset søndagsskole kr ,- Nes ungdomslag. Ikke ført opp søknadsbeløp. Barne-/ungdomsarbeidet Betel kr ,- Hallingen 4H kr ,- Aktivitetsnivå: -Bromma og Nes skytterlag. 40 medlemmer i miniatyrgruppe. Deltagelse på en rekke stevner. Bromma skytterlag og Nes skytterlag ble slått sammen til en klubb Nes og Bromma skytterlag - i Rukkedalen velforening. St. Hansfeiring, julegrantenning, 17. mai-feiring, 3 dugnader: ryddet kratt, buskas og gress i badeparken. Bassenget har ikke vært i bruk. -Bedehuset søndagsskole. Ca. 20 barn er på samlingene pr. gang. Samling annenhver søndag. Sang/annen musikk/drama/dans/samtaler. -Nes ungdomslag. 16 medlemmer i barnelaget/leikaringen. Leikaringen har øving en gang pr. uke. Opptreden på juletrefest, karneval, omsorgsboligen på Sagtomta, 17. mai på museet, Elverhøy to ganger, Flåheimen, Bjørneparken, kjøpesenteret. -Barne-/ungdomsarbeidet Betel. 20 medlemmer. Samling annenhver fredag. Hobbyaktiviteter, baking,, bordtennis, spill, leik, ake-/grilldag, helgetur Golsfjellet. -Hallingen 4H. 26 medlemmer. Alle medlemmene jobber med et prosjekt gjennom året som blir presentert på høstfesten. Ca. en aktivitetssamling eller møte pr. måned. 27

28 Vurdering: I og med at skytterlagene nå har gått sammen i en klubb, foreslås det at hele beløpet som er satt av til skytterlag tilfaller den nye klubben (Nes og Bromma skytterlag), da det er mange barn/ungdom som er med på treninger og stevner, m.a.o. godt aktivitetsnivå. Rukkedalen velforening har relativt lavt aktivitetsnivå.. Det anbefales at det gis et mindre beløp, da det tross alt har vært noen arrangement/dugnad. Det overskytende beløpet foreslås brukt til kulturarrangement-/prosjekt i regi av lag/foreninger/andre etter søknad. Barn-/ungdomsforeninger har ulikt detaljeringsnivå i årsmeldingene og de er derfor ikke direkte sammenlignbare. For å kunne beregne tilskudd har administrasjonen fordelt medlemstallet på antall uker det er aktivitet, slik at nivået kan sammenlignes. Nes ungdomslag v/barnelaget har det høyeste aktivitetsnivået og anbefales derfor tildelt det største beløpet. Rådmannens innstilling: Kulturmidler til skytterlag, bomiljø og barn-/ungdomsforeninger tildeles slik: Nes og Bromma skytterlag kr ,- Rukkedalen velforening kr ,-. Det overskytende beløpet på denne kontostrengen, kr ,-, tildeles kulturarrangement-/prosjekt i regi av lag/foreninger/andre etter søknad. Stønadsbeløp til skytterlag og bomiljø belastes kontostreng Bedehuset søndagsskole kr ,- Nes ungdomslag v/barnelaget kr ,- Barne-/ungdomsarbeidet Betel kr ,- Hallingen 4 H kr ,- Stønadsbeløp til ungdomsforeninger belastes kontostreng