Sosial stønad i Vestre Slidre kommune

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsrapport fra Sosial stønad i Vestre Slidre kommune Område: Sosialtjenesten Kommune: Vestre Slidre Utført i perioden: September - November 2006 Revisor: Dagny Thon Hovrud

2 Side 2 av 13 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Formål Revisjonskriterier og arbeidsprosess Rådmannens kommentarer Lovgrunnlag Sosialtjenestens oppgaver Livsopphold etter sosialtjenestelovens Særlige tilfeller etter sosialtjenestelovens Stønadsomfang Vilkår etter sosialtjenestelovens Stønadsformer etter sosialtjenestelovens Informasjonsgrunnlag Nøkkeltall Sosialkontorets rutiner Organisering av arbeidet Dokumentasjonskrav til klientene Stønadsomfang Stønadsform Bruk av vilkår Avslag og klager Gjennomgang av enkeltsaker, dokumentasjon og arkiv Klientsammensetningen og stønadsomfang Sosiale lån Vedtaksdokumenter Arkiv Vurderinger og anbefalinger Organisering av, og fokus i, arbeidet Rutinebeskrivelser Praktiske rutiner Stønadsomfang Målrettet arbeid mot enkeltgrupper Oppfølging av sosiale lån Oppsummering, konklusjon og overordnede anbefalinger... 13

3 Side 3 av Innledning 1.1. Bakgrunn Kommunestyret i Vestre Slidre vedtok i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll (sak 45/05) at det i 2006 skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt for å vurdere sosialtjenesten i kommunen. Dette blant annet med bakgrunn i at KOSTRA-tall viser at Vestre Slidre kommune ligger litt høyere enn snittet av de seks Valdreskommunene mht. andel sosialhjelpsmottakere og driftsutgifter til sosialtjenesten. Det er med denne bakgrunn har gjennomført et prosjekt for å kartlegge rutiner og praksis ved sosialkontoret i Vestre Slidre Formål Formålet med prosjektet er å beskrive og vurdere rutiner og praksis rundt tildeling av økonomisk sosialhjelp (lån og bidrag), og påpeke eventuelle forbedringsmuligheter ved sosialkontoret i Vestre Slidre Revisjonskriterier og arbeidsprosess Vi har vurdert tjenesten ut fra sosialtjenesteloven, rundskriv I-1/1993, rundskriv 1-34/2001 og reelle hensyn (vurdering av hva som er rimelig, formålstjenelig og effektivt). Videre vil praksis i Vestre Slidre sees i lys av praksis i Nord-Aurdal kommune og Øystre Slidre kommune hvor det ble kjørt tilsvarende prosjekter i 2004/2005. Vi har basert vår gjennomgang på følgende arbeidsprosess: Oppstartsmøte med rådmann og tjenesteleder for å avklare prosjektformål og arbeidsprosess. Gjennomgang av offentlige publikasjoner og teori, samt tilgjengelig informasjon fra Vestre Slidre kommune. Samtaler med de ansatte i sosialtjenesten i Vestre Slidre, og gjennomgang av konkrete saker. Analyse og vurdering av innsamlet informasjon, med tilhørende anbefalinger. Diskutere vurderinger og anbefalinger med sosialkontoret. Rådmannen har hatt rapporten til gjennomgang. Hans kommentarer er innarbeidet i rapporten der det er naturlig, øvrige kommentarer fremgår av rapportens del Rådmannens kommentarer Rådmannen har følgende kommentarer til rapporten: Interkommunalt samarbeid vil som påpekt ha en del positive effekter, men det vil nok også være ulemper. Brukerne vil kunne få redusert tilgjengelighet til tjenesten, samt at lokalkunnskapen vil bli redusert på sikt. Samlet sett gir rapporten et godt bilde av tjenesten og utfordringene.

4 Side 4 av Lovgrunnlag 3.1. Sosialtjenestens oppgaver Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen og søke å sette inn tiltak som kan forebygge og motvirke sosiale problemer, jf sosialtjenestelovens 3-1 og 4-1. Sosialkontoret har en veiledningsplikt overfor sine klienter. Det gjelder både mht. å opplyse om de rettigheter klienten måtte ha fra ulike organer, og til å bistå i eventuelle klager på de vedtak sosialtjenesten fatter, jf forvaltningslovens 11. Sosialkontoret skal avgjøre saker uten ugrunnet opphold. Vedtak om økonomisk sosialhjelp betraktes som enkeltvedtak, og sosialkontoret er dermed pliktig til å gi et foreløpig svar dersom en henvendelse ikke besvares innen en måned, jf forvaltningsloven 11a Livsopphold etter sosialtjenestelovens 5-1 Ifølge lov om sosiale tjenester 5-1 har den som har utnyttet alle aktuelle muligheter fullt ut, men ikke kan sørge for sitt livsopphold krav på økonomisk stønad uansett årsak til behovet Særlige tilfeller etter sosialtjenestelovens 5-2 Sosialtjenestelovens 5-2 skal fange opp ulike behov for hjelp som ikke dekkes gjennom stønad til livsopphold etter 5-1. Dette er ikke en pliktmessig ytelse, men skal brukes i konkrete tilfeller hvor det vil være åpenbart urimelig ikke å yte hjelp. Hensikten er å kunne yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon Stønadsomfang Hva som kan karakteriseres som forsvarlig livsopphold skal avgjøres etter en individuell vurdering av klientens økonomiske situasjon. Det skal tas spesielt hensyn til barnefamilier for å sikre barn trygge oppvekstvilkår, jf rundskriv 1-34/2001. Sosialhjelp skal være egnet til å gi klienten en forsvarlig, men nøktern levestandard, og ta sikte på å gjøre den enkelte økonomisk selvhjulpen på sikt. Ved beregning av stønadsnivået skal det på inntektssiden blant annet tas hensyn til lønnsinntekter, bankinnskudd, bostøtte, stipend, studielån og trygdeytelser som uførepensjon, barnetrygd, kontantstøtte og barnebidrag. Dersom det ikke er åpenbart urimelig kan sosialkontoret kreve at søkere realiserer formuesgjenstander, og bruker oppsparte midler. Videre skal sosialkontoret gi råd om aktuelle støtteordninger, jf sosialtjenestelovens 4-1. Tilsvarende skal det foretas en konkret vurdering av søkerens samlede utgifter. Disse kan deles i tre grupper: De utgifter som Arbeids- og sosialdepartementet har utarbeidet veiledende satser for. Her inkluderes utgifter til mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler, hygieneartikler, tv-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og eventuelle nødvendige reiseutgifter. Satsene er for tiden som følger: Klientgrupper: Veiledende satser Enslige 4.270,- Ektepar/ Samboere 7.100,- Enslig i bofellesskap 3.550,- Barn 0-5 år 1.630,- Barn 6-10 år 2.160,- Barn år 2.720,- Boutgifter, dvs. husleie, strøm og hus- og innboforsikring. Renter til boliglån kan som regel ansees som livsopphold, mens avdrag på lån i hovedregelen gis som lån når avdragsutsettelser ikke er mulig å oppnå. Mer periodiske og spesielle utgifter slik som utgifter til merkedager, fritidsutstyr, barnepass, samvær med barn, legebesøk, psykologbehandling, tannlegebehandling, bilhold, mv.

5 Side 5 av 13 For å gjøre klientene økonomisk selvhjulpne på sikt kan sosialkontoret vurdere å gi støtte til for eksempel barnepass, avslutning av utdanning og etablering av næring som kan gi inntekt på kort sikt, jf Rundskriv I-1/1993. Normalt plikter ikke sosialkontoret å gi støtte til utgifter som barnebidrag og til å til tilgodese kreditorer. Videre bemerkes det at ektefeller har gjensidig underholdsplikt, og at foreldre har underholdsplikt overfor barn under 18 år og barn som går i den videregående skole. Samboere og personer i bofellesskap har ikke gjensidig underholdsplikt, men sosialkontoret skal forutsette at disse skal fordele utgifter forholdsmessig. Ved fastsettelse av stønadsnivået må antatt varighet, årsaken til at behovet er oppstått og situasjonen forut for søknaden vurderes. Stønadsbehovet vil ikke være det samme for en som trenger økonomisk støtte i en kort periode, som for en som trenger støtte over lang tid. Rett til nødhjelp tilkommer alle, uavhengig av nasjonalitet, bosted og økonomiske forhold. Sosialkontoret kan ikke nekte å behandle søknader om nødhjelp Vilkår etter sosialtjenestelovens 5-3 Iht. sosialtjenestelovens 5-3 kan det settes vilkår for utbetaling av sosial stønad. Vilkårene skal ha nær sammenheng med vedtaket, og ikke begrense klientens handle- og valgfrihet urimelig. Vilkår skal normalt drøftes med klienten og de skal fremgå av vedtaket. Dersom en klient mottar trygd er det i utgangspunktet ikke mulig å stille som vilkår at sosialtjenesten skal disponere trygden for at vedkommende skal få sosialhjelp (jf folketrygdlovens 22-1). Av Folketrygdlovens 22 fremgår det imidlertid at sosialkontoret kan kreve å få disponere trygdeytelser dersom det er åpenbart at klienten pga. sykdom og lignende ikke kan disponere midlene selv, eller dersom det er åpenbart at ytelsene brukes til skade for personen selv eller en person som han eller hun forsørger eller plikter å forsørge. Dersom et vilkår brytes uten god grunn kan løpende sosialhjelp stoppes. En søker som befinner seg i en nødssituasjon har likevel krav på nødhjelp selv om lovlige vilkår brytes uten grunn Stønadsformer etter sosialtjenestelovens 5-4 Etter lov om sosiale tjenester 5-4 kan økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån eller som varer og tjenester. Loven angir ikke en prioritering mellom formene, men implisitt fremgår det at bidrag er hovedregelen. For at stønad helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester må sosialkontoret ha konkrete holdepunkt for å anta at stønaden ikke blir brukt iht. forutsetningene og vilkårene som er satt i vedtaket. Sosiale lån gis i utgangspunktet ikke til andre formål enn det sosiale bidrag blir gitt til. Lån gis når det kan sannsynliggjøres at mottaker kan tilbakebetale stønaden innen rimelig tid. Gis stønaden som lån skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Det kan være praktisk at klienten henvises til å ta opp lån i banken med kommunen som garantist. Lån, og krav i de tilfeller kommunens garantiansvar blir gjort gjeldende, kan innfordres etter sosialtjenestelovens 5-7 og iht. ordinært lovverk for inndrivelse av lån.

6 Side 6 av Informasjonsgrunnlag 4.1. Nøkkeltall I tabellen nedenfor vises enkelte nøkkeltall for sosialtjenesten i Vestre Slidre. Tallene er sammenlignet med øvrige Valdreskommuner. VSK SAK EK NAK ØSK VK Snitt VK-Snitt Andel sosialhjelpsmottakere av totalbefolkningen år 5,3 % 3,7 % 3,1 % 5,3 % 3,8 % 4,7 % 4,3 % 0,9 % Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger (Hele kroner) Samlet stønad (bidrag + lån) per mottaker år (Hele kroner) Brukere per årsverk Balanseførte sosiale lån pr (Hele tusen) Balanseførte sosiale lån pr innbygger (Hele tusen) Andel mottakere med stønad i seks mnd eller mer 27,4 % 23,7 % 0,0 % 29,7 % 27,3 % 13,5 % 20,3 % 7,1 % Andel med sosialhj./introduksjonsstønad som hovedinntekt 38,4 % 13,2 % 22,2 % 39,7 % 31,2 % 36,5 % 30,2 % 8,2 % Andel med trygd/pensjon som hovedinntekt 37,0 % 48,7 % 44,4 % 34,9 % 32,5 % 36,5 % 39,0 % -2,0 % Andel med arbeidsinntekt som hovedinntekt 16,4 % 15,8 % 18,5 % 11,8 % 28,6 % 15,4 % 17,7 % -1,3 % Andel med andre inntekter som hovedinntekt 6,8 % 22,4 % 14,8 % 12,2 % 7,8 % 11,5 % 12,6 % -5,7 % Vi ser av tabellen at andelen sosialhjelpsmottakere, netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger og stønad per mottaker i Vestre Slidre ligger litt over snittet for Valdreskommunene. Videre ser vi at kommunen har middels høyt nivå på sosiale lån per innbygger. Utgiftsnivået gir således ingen stor grunn til bekymring, men det kan uansett nivå være rom for forbedring. Vi ser at Vestre Slidre, delvis sammen med Nord-Aurdal og Vang skiller seg ut med å ha et høyt antall sosialhjelpsmottakere som har sosialhjelp/introduksjonsstønad som hovedinntekt. Videre ser vi at Vestre Slidre har relativt mange klienter per årsverk ved sosialkontoret Sosialkontorets rutiner Sosialkontoret i Vestre Slidre har i liten grad nedfelt rutiner og retningslinjer skriftlig. Den følgende fremstillingen er derfor basert på en beskrivelse fra de ansatte ved kontoret Organisering av arbeidet Sosialkontoret i Vestre Slidre har 1,6 årsverk fordelt på to personer. Leder, som er i 60 % stilling, har ansvar for alle administrative oppgaver, mens selve saksbehandlingen foredeles mellom de to etter kapasitet. Så langt det er mulig skal den enkelte klient ha en fast saksbehandler å forholde seg til. Sosialarbeider har, med bakgrunn i tilleggsutdanning i fagfeltet, ansvaret for økonomisk rådgivning. Videre får kontoret bistand fra stab til husbankordninger samt TT-kort og parkeringsbevis. Sosialkontoret har telefontid alle dager fra kl. 10 til 11.30, og besøkstid mellom kl. 10 og 14 tirsdag og fredag. Besøk skal i utgangspunktet være avtalt på forhånd. Sosialkontoret behandler saker så raskt det lar seg gjøre. Hastesaker behandles i løpet av to dager, mens andre saker kan ta opp til tre uker. Hastegraden vurderes etter de konkrete forhold, og ikke etter om bidrag vurderes etter sosialtjenestelovens 5-1 eller Dokumentasjonskrav til klientene Når en ny klient besøker sosialkontoret får han tildelt informasjonsmateriale som opplyser om rettigheter og plikter for en sosialhjelpsmottaker. Her opplyses også om at klienten må fremlegge dokumentasjon vedrørende: Inntekter: Lønnsslipper, eventuelt sluttoppgjør, trygdeinntekter, sykepenger, leieinntekter, kontantstøtte osv. Utgifter: Herunder husleiekontrakt, forsikringspapirer, strømregninger, offentlige avgifter, medisiner osv. Formuesforhold: Bankkonti, hus, bil osv. Herunder lånekontrakter med bekreftelse på lån, renter og avdrag. Ny kontoutskrift skal fremlegges ved nødhjelp. Kopi av skatteoppgjør. Familieforhold. Bekreftelse på at en er registrert som arbeidsledig dersom det er relevant.

7 Side 7 av 13 Sosialkontoret har ikke som fast praksis at de etterspør siste års selvangivelse, ettersom de har erfaring med at det er lite informasjon å hente her. Sosialkontoret søker å få klientene til å legge frem kontoutskrifter, men er forsiktige med hvordan informasjonen brukes Stønadsomfang Ved utregning av stønadsnivået gjøres en individuell vurdering basert på utgifts- og inntektsnivå, familieforhold og den konkrete situasjonen klienten står overfor. Det tas utgangspunkt i veiledende retningslinjer fra departementet. I tillegg tar sosialkontoret hensyn til faktiske boutgifter, utgifter til strøm/oppvarming, bolig- og innboforsikring, og vurderer periodiske og spesielle utgifter som i utgangspunktet ikke blir sett på som en del av livsoppholdet, jf Rundskriv I-34/2001. Ut over de veiledende satsene har kontoret ingen skriftlige retningslinjer for hvilke utgifter som dekkes i hvilke situasjoner. Det kan imidlertid gis noen eksempler på hvilke retningslinjer medarbeiderne sier at de arbeider etter: Det gis i utgangspunktet ikke sosialhjelp til personer som har gjeldsording. De skal iht. gjeldende regelverk ha tilstrekkelige midler til livsopphold. Nødhjelpsretten vil imidlertid gjelde uansett. Det gis i utgangspunktet ikke sosialhjelp til tilpasning av bolig ved for eksempel funksjonshemming, men det henvises til aktuelle støtteordninger. Tett samarbeid med NAV-trygd og NAV-arbeid gjør det vanskelig for klienter å motta støtte fra flere instanser samtidig. Dette samarbeidet blir forsterket gjennom NAV-reformen. Boligstandard og utgifter vurderes i det enkelte tilfelle. Det er i enkelte tilfeller vanskelig å skaffe klientene bolig. Kommunale boliger brukes der det er aktuelt, men det er ikke nødvendigvis det rimeligste alternativet. Renter på lån til forhold som anses som en del av livsoppholdet dekkes vanligvis, avdrag dekkes i utgangspunktet ikke. Sosialkontoret dekker vanligvis ikke forbrukslån, men kan unntaksvis dekke mindre gjeldsposter for å hindre at klientene kommer i en vanskelig økonomisk situasjon som følge av inkassosaker mv. Det at en sak kommer til å gå til inkasso er ikke en tilstrekkelig grunn til at sosialtjenesten vurderer å bidra med økonomisk bistand. Mange saker hører hjemme i Namssystemet, og bør dermed få sin løsning der. Lån/bidrag til ferie gis i utgangspunktet ikke, men det gjøres unntak i enkelttilfeller for barnefamilier. Sosialkontoret gir i så fall støtte til slike formål i samråd med barnevernet. Det gis i utgangspunktet ikke lån til utdanning Stønadsform Sosialkontoret betaler i utgangspunktet ut stønaden som bidrag. Iht. regelverket gis det normalt ikke sosiale lån til forhold som det ikke gis bidrag til. Lån brukes kun i spesielle tilfeller der det er overveiende sannsynlig at det vil bli tilbakebetalt. Videre brukes lån i enkelte tilfeller når midlene skal brukes til for eksempel bilkjøp, som ikke er tvingende nødvendig, men vurderes som hensiktsmessig for den enkelte klient ut fra en helhetsvurdering. Når slike lån gis utformes et gjeldbevis på standard skjema med relevante opplysninger om beløp, renter og avdrag, samt nødvendige underskrifter. I de tilfeller det er aktuelt benyttes også standard skjema der klienten gir sin bank i oppdrag å trekke renter og avdrag fra konto. Hvor raskt pengene utbetales og hvor stor andel av beløpet som utbetales til hvilket tidspunkt avhenger av den konkrete situasjonen. Nødhjelp utbetales umiddelbart enten ved overføring til konto, eller ved at kommunekassa skriver ut en sjekk. Utbetaling skjer fortrinnsvis i form av penger, men sosialkontoret betaler i visse tilfeller regninger og gir i enkelttilfeller handlerekvisisjoner. Det gjøres vedtak for tre måneder om gangen. Når det gjøres vedtak for tre måneder, er en del av vilkårene at klienten skal henvende seg til sosialkontoret månedlig for å få utbetalt vedtatt beløp. Skal stønadsperioden utvides til mer enn tre måneder må ny søknad leveres. Denne praksisen er innført for å sette krav til klienten, og for at sosialkontoret skal kunne følge opp og være informert om klientens situasjon.

8 Side 8 av Bruk av vilkår I forarbeidene til lov om sosiale tjenester er det understreket at adgangen til å stille vilkår bør brukes aktivt. Vilkår kan motivere og påvirke den enkelte til å få bedre kontroll over sin egen livssituasjon. Sosialkontoret i Vestre Slidre bruker følgende vilkår som standard i de fleste vedtak: Klienten skal melde seg arbeidsledig og følge opp betingelser fra a-etat. Klienten skal melde fra om endringer i egen økonomisk situasjon. Klienten må være forberedt på at sosialkontoret kan kreve tilbake hele eller deler av sosialstønaden dersom klienten får innvilget trygd med tilbakevirkende kraft. I tilfeller det er aktuelt opplyses det at dette er en engangsstønad, og at klienten må prioritere bruk av midler bedre i fremtiden. Videre brukes rådgivning aktivt til de klientene en mener har potensiale til å bli økonomisk selvhjulpne. For tiden administrer ikke sosialkontoret økonomien for noen klienter på tvangsmessig grunnlag. Kontoret kan bistå med økonomistyring for klienter på frivillig basis, som en del av opplegget rundt økonomisk råd og veiledning Avslag og klager I arkivet er det få vedtak som viser at klienter har fått avslag på søknader om økonomisk bistand. Dette sies å ha sin bakgrunn i at sosialkontoret får mange henvendelser via telefon, og at sosialarbeiderne da gir muntlig informasjon om hvorvidt det foreligger et realistisk grunnlag for å søke om økonomisk stønad. Erfaring tilsier at mange lar være å fremme skriftlig søknad dersom saken ikke har fått en muntlig avklaring først. Alle sosialkontorets vedtak kan klages inn for Fylkesmannen. Sosialkontoret opplever fra tid til annen at klienter truer med å klage, og at klienter tar muntlig kontakt med Fylkesmannen. Det er imidlertid få formelle klager. I første halvår 2006 behandlet fylkesmannen en klientklage fra kontoret, hvor kontoret fikk medhold i sine vurderinger Gjennomgang av enkeltsaker, dokumentasjon og arkiv For å få et inntrykk av det praktiske arbeidet ved sosialkontoret har vi gjennomgått en del enkeltsaker, herunder dokumentasjon og arkiv. Vår gjennomgang underbygger den praksis som er beskrevet ovenfor. I det følgende oppsummeres våre funn Klientsammensetningen og stønadsomfang Vi har foretatt en overordnet vurdering av de søknader som er behandlet i første halvår Vi antar at dette gir et rimelig godt bilde av klientsammensetningen ved sosialkontoret. Vi har merket oss følgende: Det er ca. 140 søknader fra ca. 60 personer, hvorav 30 % har fått innvilget mer enn tre søknader. Av de ca. 60 personene er det 65 % menn og 35 % kvinner. Av de ca. 60 personene har 75 % norsk opprinnelse, mens 25 % har utenlandsk opprinnelse. Alle med utenlands opprinnelse mottar eller har mottatt introduksjonsstønad. 45 % av de ca. 60 personene er under 35 år. For å danne oss et bilde av tildelingspraksisen i kommunen har vi valgt å foreta en nærmere gjennomgang av de klientene som har hatt mange besøk og/eller fått tildelt større beløp. Vi har her gått inn i klientmapper og snakket med saksbehandlerne. Dette utvalget kan grovt deles inn i følgende grupper: Innvandrere som har, eller har mottatt, introduksjonsstønad: Introduksjonsstønaden ligger for enkelte grupper, spesielt for unge enslige og store barnefamilier, under det utgiftsnivået som godkjennes av sosialkontoret. Denne gruppen har dermed rett til supplerende sosialhjelp, til tross for at de i utgangspunktet burde vært selvhjulpne med andre ytelser. Personer som i utgangspunktet er økonomisk selvhjulpne, men som jevnlig får bistand: Disse personene søker om økonomisk bistand/nødhjelp til tross for at de burde være økonomisk selvhjulpne. De har uansett årsak rett på nødhjelp, så lenge de kan sannsynliggjøre at de ikke har midler til livsopphold. Det er ikke store beløp det er snakk om, men det betales ut mindre beløp jevnlig over flere år. Personer får økonomisk bistand for å etablere et tilstrekkelig inntektsgrunnlag (ett fåtalls personer): Vi har funnet eksempler på at det over tid er blitt gitt bidrag i påvente av at klienter skal etablere et tilstrekkelig inntektsgrunnlag fra egen virksomhet. Dette kan sosialkontoret i henhold til loven i visse tilfeller gjøre. Vi ser her at det ofte oppstå uforutsette ting som gjør at inntektsgrunnlaget ikke opparbeides så raskt som forutsatt.

9 Side 9 av 13 Personer som har trygdeytelser som ligger under sosialnormen, og har rett på supplerende sosialhjelp: Klientene skulle være selvhjulpne med trygdeytelse, men når trygdeytelsene ligger under det utgiftsnivået som godkjennes av sosialkontoret har denne gruppen behov for, og rett til, supplerende sosialhjelp. Personer har fått bistand i en økonomisk vanskelig periode: Den siste gruppen består av personer som ikke tidligere har besøkt sosialkontoret i Vestre Slidre, som har fått kortsiktige økonomiske problemer av ulike årsaker. Vestre Slidre har få klienter som får fast månedlig støtte over en lengre periode Sosiale lån Som det fremgår av tabellen i del 4.1 hadde Vestre Slidre en samlet saldo på sosiale lån pr på ca. 0,6 mill. kr. Det ble i 2004 foretatt en større nedskrivning av sosiale lån, slik at saldoen ble redusert fra ca. 1 mill. kr. Pr var det 50 personer med sosiale lån, hvorav 43 også hadde lån pr Av de 50 lånekontiene er det foretatt innbetalinger helt eller delvis på 8 stykker, 39 er uten bevegelse, mens det har vært en økning på tre konti. I 2006 er det gitt lån til seks nye personer. Dette medfører at totalsaldoen på sosiale lån pr var økt til nærmere 0,7 mill. kr. Kopi av låneavtalen legges i klientmappen, mens originalen og utbetalingsanvisning sendes kommunekassa for utbetaling. I dag bevilger sosialkontoret lån, mens kommunekassa utbetaler lån og reskontrofører dem i økonomisystemet. Det er sosialkontoret som skal følge opp og innfordre lånene, etter at liste over utestående er mottatt fra kommunekassa. Sosialkontoret sier at de ikke har kapasitet til å følge dagens purrerutiner Vedtaksdokumenter Bakgrunnen til klienten, begrunnelsen, faktisk vedtak og eventuelle vilkår fremgår av vedtaksdokumentet. Detaljer fremgår av klientens mappe. Vedtakene fremstår i all hovedsak som standardiserte på de områder det er hensiktsmessig, oversiktlige og godt begrunnet. Unntakene gjelder følgende forhold: I mange saker mangler en oversiktlig beregning på hvordan stønadsbeløpet fremkommer. I vedtak som gjelder klienter som er gjengangere ved kontoret er bakgrunnen og henvisninger til tidligere vedtak i enkelte tilfeller utelatt Arkiv Sosialkontoret i Vestre Slidre benytter en saksbehandlingsløsning fra Acos. Vi har inntrykk av at løsningen er ryddig og funksjonell. I Acos-databasen ligger alle personlige opplysninger om den enkelte klient, samt oversikt over alle vedtak og alle utbetalinger. Det er anledning til å skrive notater i systemet. Disse skrives ut med jevne mellomrom, og legges i den enkelte klients papirbaserte mappe. Hver enkelt klient har en egen papirbasert mappe, hvor all informasjon fra Acos skrives ut og legges inn, i tillegg til at bakgrunnsinformasjonen fra klienten ligger i mappen. Foran i mappen ligger en håndskrevet liste over alle vedtak som er gjort på den enkelte klient. Vedtakene er nummerert og tilknyttede papirer har fått samme nummer. I tillegg har sosialkontoret en perm hvor alle vedtak for hvert kalenderår er lagt inn i kronologisk rekkefølge etter saksnummer. Foran i permen er en liste med alle saksnummer og navn på klienten. Alle permer og mapper er innelåst når de ikke er i bruk. Medarbeiderne låser kontorene når disse forlates.

10 Side 10 av Vurderinger og anbefalinger I det følgende gis en kort vurdering av ulike forhold ved kontoret, med påfølgende anbefalinger. Anbefalingene er skrevet i kursiv. Vi har valgt å presentere våre vurderinger og anbefalinger i følgende hovedpunkter: 1. Organisering av, og fokus i, arbeidet. 2. Rutinebeskrivelser. 3. Praktiske rutiner. 4. Stønadsomfang. 5. Målrettet arbeid mot enkeltgrupper 6. Oppfølging av sosiale lån. Avslutningsvis, i del 6.7, gis en oppsummerende konklusjon og overordnede anbefalinger Organisering av, og fokus i, arbeidet Vi vurderer det slik at sosialkontoret i Vestre Slidre har funnet en hensiktsmessig måte å organisere kontoret og arbeidet på. Ved å ha faste klienttider får sosialarbeiderne rom til nødvendig saksbehandling mv. Vi kan ikke se at sosialkontoret har for lang behandlingstid. Det kan heller vurderes om sosialkontoret bør søke å bruke lengre tid på søknader og redusere servicenivået noe. Dette både for å vurdere, og for å dokumentere de vedtak som gjøres bedre, og for å motivere klientene til å oppsøke sosialkontoret før problemet blir for stort. Vi anbefaler i den forbindelse at sosialkontoret vurderer å vri fokus noe: Fra behandling av søknader til forebyggende arbeid. Kommer klientene på et tidligere tidspunkt kan økonomiske problemer forebygges gjennom veiledning. Det er da viktig å bistå med bla. budsjetter, og å motivere for at det tas ansvar for økonomiske forpliktelse. Vestre Slidre har brukt ressurser til å bygge opp kompetanse på dette området, en kompetanse som bør komme innbyggerne til gode. For at klientene skal oppsøke kontoret tidligere kreves det for det første at det blir kjent at kontoret kan yte slike tjenester. For det andre kreves det at de som oppsøker sosialkontoret ikke føler seg stigmatisert i lokalmiljøet. Her er det nødvendig med et langsiktig informasjonsarbeid. Det kan være naturlig å benytte informasjon vedrørende NAV-reformen til å gjøre en mindre kjent side ved sosialkontorets arbeid kjent Rutinebeskrivelser Sosialkontoret i Vestre Slidre har i liten grad nedfelt rutiner og retningslinjer skriftlig. Med to erfarne medarbeidere er det utviklet en hensiktsmessig praksis over tid. Dette kan i utgangspunktet være smidig og effektivt, men vi mener at enkle og lettfattelige skriftlige rutiner og retningslinjer er viktig av følgende årsaker: Dersom nye medarbeidere eller vikarer kommer til, gjør skriftlige rutiner overgangen mer smidig. Det vil også kunne være enklere å følge opp tiltak mot enkeltpersoner. Skriftlige rutiner skaper større bevissthet rundt hvilke prinsipper medarbeiderne skal forholde seg til, gjøre det enklere for andre å vurdere hensiktsmessigheten av dem og etterprøve om disse etterleves i praksis. Rutiner og retningslinjer vil være en støtte i sosialarbeidernes hverdag, og bidra til å sikre likebehandling Vi anbefaler følgelig at det utarbeides kortfattede skriftlige rutiner for de viktigste arbeidsoppgavene ved kontoret, herunder veiledende prinsipper rundt beløpsstørrelser og hvilke utgifter som sosialkontoret dekker Praktiske rutiner Vi har inntrykk av at sosialkontoret gjennom den dokumentasjon de rutinemessig krever, kan skaffe seg et rimelig godt bilde på den enkelte klientens økonomi, og således skulle ha grunnlag for å vurdere behovet for sosialhjelp. Vi vurderer det også slik at sosialkontorets dokumentasjon i all hovedsak er oversiktlig og tilstrekkelig, og at de praktiske rutinene er hensiktsmessige. Vedtakene fremstår i all hovedsak som standardiserte på de områder det er hensiktsmessig, oversiktlige og tilstrekkelig begrunnet. Bakgrunnen til klienten, begrunnelsen, faktisk vedtak og eventuelle vilkår fremgår av vedtaksdokumentet. Detaljer fremgår av klientens mappe.

11 Side 11 av 13 Vi vil imidlertid anbefale at det arbeides med forbedringer på følgende områder: For å kunne vurdere det enkelte vedtak savner vi i flere saker en fullstendig talloppstilling på hvordan stønadsbeløpet er beregnet. Det er i dag vanskelig for andre å etterprøve størrelsen på beløpet. Enkelte personer mottar sosialhjelp i en overgangsperiode, i påvente av at de skal etablere et tilstrekkelig inntektsgrunnlag basert på egen virksomhet. For disse personene anbefaler vi at det angis et tidspunkt hvor det vil bli stilt krav om at annet relevant arbeid skal søkes. I vedtak som gjelder klienter som er gjengangere ved kontoret er bakgrunnen og henvisninger til tidligere vedtak til dels utelatt. Dette er en praktisk tilpasning i en hektisk hverdag, og informasjonen finnes i klientens mappe, men det kan medføre unødvendig merarbeid for en eventuell vikar. I enkelte klientmapper er det enkelte bilag som ikke er nummerert, og det er dermed vanskelig å vite hvilken sak de er knyttet til. Det opplyses at dette gjelder regninger som ikke er tatt hensyn til i vurderingene, men som kan være relevant dokumentasjon senere. I oversiktspermen mangler enkelte vedtak. Dette forklares med at man ikke alltid skriver ut vedtak løpende, fordi det antas at klienten kommer igjen med det første, og at det derfor er mest hensiktmessig å ha en samlet vurdering og ett vedtak. Dersom klienten ikke kommer igjen, og saksbehandler glemmer forholdet, blir dokumentasjonen ufullstendig. For å ha fullstendig historikk på den enkelte klient bør avslag på forespørsler som kommer på telefon dokumenteres i større grad. Vurdere økt bruk av sosiale lån når innkrevingsrutningene for slike lån er forbedret Stønadsomfang Vårt overordnede inntrykk er at Vestre Slidre har en relativ nøktern praksis mht. tildeling av økonomisk sosialhjelp. Nøkkeltall som er presentert innledningsvis i del 4.1 kan underbygge denne vurderingen. Det gis en anstendig bistand til personer som er kommet i økonomiske vanskeligheter i den hensikt å gjøre dem økonomisk selvhjulpne, samtidig som praksisen understreker at sosialhjelp ikke skal utgjøre et langsiktig inntektsgrunnlag. Ut fra de beskrivelser sosialarbeiderne gir, og de undersøkelser vi har gjort, synes sosialkontoret å gi stønad i den størrelse regelverket angir. Det gjøres unntak i enkelte situasjoner i den hensikt å gjøre klientene selvhjulpne over tid. Vi har i vår gjennomgang av konkrete saker ikke funnet uforholdsmessig høye utbetalinger. På dette området har vi ingen konkrete anbefalinger til endringer, bortsett fra at vi anbefaler at rutiner og prinsipper blir skriftelige (jf punkt 6.2), at beløpsberegningene fremgår bedre av dokumentasjonen (jf punkt 6.3) og at det arbeides målrettet mot enkeltgrupper (jf punkt 6.5) Målrettet arbeid mot enkeltgrupper Vi har registrert at Vestre Slidre har få eller ingen klienter, ut over de med innvandringsbakgrunn, som får fast månedlig støtte over en lengre periode. Det underbygger vår vurdering av at sosialkontoret gjør et godt arbeid for å hindre at innbyggerne blir sosialklienter over lengre tid. Av avsnitt ser vi imidlertid at det er enkelte grupper som skiller seg ut, og som det derfor kan være hensiktmessig å arbeide spesielt med. Slik vi ser det er hovedutfordringen knyttet til følgende grupper: A: Flyktninger: Dette gjelder innvandrere som eksempelvis har integreringsvansker, lavere integreringsstønad enn de utgifter sosialkontoret normalt dekker, eller problemer med å få arbeid som gir tilstrekkelig inntektsgrunnlag. Vi anser dette i større grad for å være en integreringsutfordring enn et problem for sosialkontoret. Hvorvidt denne utfordringen er større eller mindre i Vestre Slidre enn i andre kommuner er det vanskelig å uttale seg om. Vårt inntrykk er at sosialkontoret og flyktningetjenesten jobber godt sammen for å samordne krav og forventninger til denne gruppen. Vår anbefaling for denne gruppen er at sosialkontoret opprettholder, og om mulig styrker, samarbeidet med flykningetjenesten for å hindre at denne gruppen forblir sosialhjelpsmottakere over lang tid. Vi understreker også betydningen av at integreringsarbeidet i kommunen ikke nedprioriteres med de følger det vil få for sosialkontoret. Det er her naturlig å påpeke at enkelte flytninger og enkelte trygdede får ytelser som ligger under det utgiftsnivået som sosialkontoret normalt dekker. Klientene har dermed rett til sosial stønad, selv om inntekten skal komme fra andre instanser. Det kan antas at det er introduksjonsstønaden og trygdeytelsene som er for lave, ettersom disse

12 Side 12 av 13 gis som fast beløp eller med utgangspunkt i tidligere inntekt, mens økonomisk sosialhjelp tildeles ut fra en helhetsvurdering. Dette er en utfordring som sosialkontoret alene vanskelig kan gjøre noe med, men som er viktig å være klar over når en skal vurdere sosialkontorets muligheter til å redusere sosiale utbetalinger. B: Personer som bør være økonomisk selvhjulpne: Når det gjelder klienter som søker om økonomisk bistand jevnlig, til tross for at de burde være økonomisk selvhjulpne, er vi inne på et dilemma i sosiallovgivningen. Utgangspunktet er at klientene skal utnytte alle muligheter før de kan motta sosialhjelp. Samtidig sier loven at enhver har rett til hjelp dersom han ikke har midler til livsopphold i øyeblikket (nødhjelp). Her er ikke problemet det enkelte beløp som utbetales, men totalen de enkelte beløp oppsummerer seg til over tid. Årsakene til klientenes problemer er ofte sammensatte. Videre fremstår klientene ofte som svært bevisste sine rettigheter, de kan opptre ufint og truende, og komme med henvendelser til sosialarbeiderne privat. Hvilke tiltak som skal settes inn mot denne gruppen må vurderes i det enkelte tilfellet. Vi ser imidlertid at bla. følgende forhold med fordel kan vurderes: Arbeide med selve nødhjelpsbegrepet. Når personer gang etter gang kommer i økonomiske vansker til tross for at inntektsgrunnlaget skulle være tilstrekkelig, bør det være mulig å påvise at situasjonen er selvforskylt og at vedkommende ikke kan påberope seg rett til nødhjelp. Ettersom personene egentlig er økonomisk selvhjulpne kan støtte vurderes gitt som lån, dersom det ikke øker de mer langsiktige økonomiske problemene for vedkommende. Det er da viktig å sette krav om at avdrag trekkes fra eventuelle trygde- eller lønnsytelser. Vilkår kan sannsynligvis brukes mer aktivt mot denne gruppen. Vilkår må følges opp for at de skal ha effekt. Samarbeid med andre kommunale instanser kan være aktuelt. Herunder utarbeidelse av individuelle planer hvor økonomisk veiledning og utbetaling av trygdeytelser i terminer kan være mulige tiltak. Vi anbefaler at sosialkontoret intensiverer arbeidet med å redusere antallet besøk fra, og størrelsen på bidrag til denne gruppen. Uansett hvilke tiltak som anses som best egnet for den enkelte klient er det sentralt klienten følges opp og settes krav til over tid.. Det må påregnes at slike prosesser er krevende for sosialarbeiderne. Det er derfor viktig å prioritere klienter som det vurderes som mest sannsynlig at det er mulig å endre atferden til Oppfølging av sosiale lån Vi har inntrykk av at mangel på gode innkrevingsrutiner bidrar til å redusere nivået på sosiale lån i Vestre Slidre. I den forbindelse stiller vi oss spørrende til at sosialkontoret har ansvaret for den løpende oppfølgingen av slike lån, fordi vi ikke ser at de har kompetanse og verktøy for slik oppfølging. Vi mener at innfordring av sosiale lån bør likestilles med annen innfordring i kommunen. Det vises her til s rapport fra , hvor samme svakheter er påpekt, og tilnærmet samme anbefaling er gitt. Vi anbefaler at Vestre Slidre som en del av innføringen av felles saksbehandlingssystem for sosialtjenesten i hele Valdres, også tar i bruk modulen for innkreving av sosial lån (Felix). Samtidig anbefaler vi at kommunen søker å innarbeide rutiner og oppfølgingssystemer slik at arbeidet med å innvilge sosiale lån, skilles fra utbetaling og innkreving av slike lån. Anbefalt rutine kan skisseres som følger: Signert gjeldsbrev med betalingsplan legges i klientens mappe, og data registreres i saksbehandlings-systemet. Nedbetalingsplanen bør stå i forhold til formålet med lånet og klientens betalingsevne. Informasjon legges inn i innkrevingsmodulen, som overfører data til økonomisystemet. Kommunekassa sender betalingsvarsel iht. betalingsplanen. Betales ikke avdraget sendes inntil to purringer til klienten. Den første så snart avdragsfristen er ute, den andre så snart fristen på første purring er ute. Dersom innbetaling ikke skje etter to purringer, vurderer kommunekassa og sosialkontoret i fellesskap videre innkreving. Det anbefales at klienten innkalles til et møte med kommunekassa, og eventuelt sosialkontoret, for å avklare klientens økonomiske situasjon. I møtet avtales eventuelt ny betalingsplan. I etterkant av møtet vurderer kommunekassa og sosialkontoret i fellesskap om lånet skal avskrives/ omklassifiseres til bidrag på grunn av manglende betalingsevne hos klienten. At en klient ikke følger betalingsplanen og misligholder lånet bør få konsekvenser for framtidige søknader om lån. Sosialkontoret må, sammen med kommunekassa, jevnlig vurdere utestående sosiale lån og avskrive lån som ikke kan påregnes innbetalt. For oss ser det ut som det forstsatt er for mange gamle sosiale lån som står i balansen.

13 Side 13 av Oppsummering, konklusjon og overordnede anbefalinger Vår overordnede vurdering er at Vestre Slidre har en relativt nøktern praksis mht. tildeling av økonomisk sosialhjelp. Det gis en anstendig bistand til personer som er kommet i økonomiske vanskeligheter i den hensikt å gjøre dem økonomisk selvhjulpne. Videre vurderer vi det slik at kontoret i hovedsak har hensiktsmessige og ryddige rutiner og prinsipper, og at dokumentasjonen av vedtak generelt er oversiktlig og tilstrekkelig. Kontoret bærer imidlertid preg av å bestå av et lite fagmiljø, hvor daglige gjøremål prioriteres fremfor forbedringsarbeid Selv om sosialkontoret i Vestre Slidre i det alt vesentlige synes å fungere godt ser vi, som påpekt ovenfor, likevel et forbedringspotensiale. Slik vi ser det kan mange av forbedringspunktene knyttes til at kontoret består av et lite fagmiljø, og at det ikke har vært tilstrekkelig kontinuitet i staben (sykefravær, turnover mv). Medarbeiderne ved sosialkontoret sier seg enige i hovedtrekkene i våre vurderinger og anbefalinger, men ser ikke at de har kapasitet til å arbeide med forbedringer i ønsket grad. Det er ikke vår oppgave å vurdere hvorvidt sosialkontoret i Vestre Slidre bør ha tilstrekkelige ressurser til å prioritere forbedringsarbeidet. Våre anbefalinger til forbedringer kan oppsummeres i følgende to hovedpunkter. I: Prioritere forbedringsarbeidet ved sosialkontoret: Forbedringsarbeidet ved kontoret bør prioriteres, både for å styrke kvaliteten i eksisterende tjeneste, for å legge til rette for eventuelt interkommunalt samarbeid og for å kunne møte NAV-reformen på en hensiktsmessig måte. Prioriteres forbedringsarbeidet på kort sikt, kan det bidra til å redusere ressursbruken på lengre sikt. Vi anbefaler at det arbeides med forbedringer på følgende områder: Utarbeide kortfattede skriftlige rutiner og prinsipper. Dette bla. for å sikre likebehandling og gjøre det mulig for andre å etterprøve og vurdere rutiner og praksis, jf del 5.2. Forbedre dokumentasjonen på enkelte punkter. Blant annet mht. beregning av stønadsbeløp og henvisning til tidligere vedtak, jf del 5.3. Videre kan vilkår brukes mer aktivt, gitt at det er kapasitet til å følge dem opp. Arbeide langsiktig med klienter som bør være økonomisk selvhjulpne, men som jevnlig søker bistand. Det er sentralt at klienten følges opp og settes krav til over tid, og at det arbeides med nødhjelpsbegrepet, jf del 5.5. Skille arbeidet med å innvilge sosiale lån, fra utbetaling og innkreving av slike lån, jf del 5.6. Søke å vri fokus noe, fra søknadsbehandling, til å forebygge økonomiske problemer, jf del 5.1. II: Vurdere interkommunalt samarbeid for sosialkontorene i Valdres: Vi anbefaler at kommunen vurderer å gå inn i et interkommunalt samarbeid på sosialområdet, fordi et større fagmiljø blant annet kan: Gi større avstand til den enkelte klient. Hvilket er positivt mht. å sikre likebehandling og habilitet, samt redusere slitasjen på medarbeiderne. Gi større muligheter for spesialisering hos medarbeiderne, og dermed bedre tjenester rettet mot den enkelte klient. Med bedre tjeneste menes bedre hjelp til å bli økonomisk selvhjulpen over tid. Redusere total ressursbruk til utarbeidelse av rutiner og retningslinjer. Gi den enkelte sosialarbeider større trygghet i arbeidet, fordi det er flere å diskutere vanskelige problemstillinger med, og bedre rutiner og prinsipper å støtte seg på. Virke disiplinerende mht. å følge vedtatte rutiner og prinsipper, fordi det er større sannsynlighet for at andre skal arbeide med samme klient. Skape grunnlag for lik praksis mht. tildeling av økonomisk sosialhjelp over hele Valdres. Felles saksbehandlingssystem for sosialtjenesten i alle Valdreskommunene bør øke mulighetene for ulike former for samarbeid herunder hospitering og utveksling av saker. Vi ser det som naturlig at et slikt samarbeid vurderes i forbindelse med NAV-reformen. * * * * * * * Fagernes 21. desember Revisor Dagny Thon Hovrud