Rapport. Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010

Transkript

1 Rapport Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010

2 2

3 Tilstandsrapport for UH-institusjoner 2010 Versjon 1.0, 21. april

4 Versjonshåndtering 1.0,

5 Forord I forbindelse med den årlige etatsstyringen som Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet utfører overfor universitets- og høyskolesektoren, har Analyseteamet i Universitets- og høyskoleavdelingen laget en overordnet tilstandsrapport. Formålet er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i vår statlige og private universitets- og høyskolesektor. Videre skal tilstandsrapporten være et redskap/hjelpemiddel i forhold til de enkelte institusjonsvurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene, samt i forhold til det årlige dialogmøtet med de private vitenskapelige høyskolene og de private høyskolene. I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet. Det er laget en felles tilstandsrapport for hele universitets- og høyskolesektoren. Det vil si både de offentlige og private utdanningsinstitusjonene. Grovt sett deles tilstandsrapporten inn i følgende deler: Utdanning Internasjonalisering Forskning Høyere utdanning og omverden Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler Organisasjon og ressursforvaltning Hvor går den norske universitets- og høyskolesektoren? Tilstandsrapporten gir en oversikt og analyse både på makronivå (sektornivå) og institusjonsnivå. Nesten alle tabeller på sektornivå (for de statlige og private høyere utdanningsinstitusjonene) vises også for hver enkelt institusjon i vedlegget til rapporten. Primærkilden til analysene er data fra Database for høyere utdanning (DBH) ved NSD. I tillegg er det benyttet data fra NIFU STEP, Felles Studentsystem (FS), Samordna opptak (SO), Statens lånekasse for utdanning, Norges forskningsråd, SIU og budsjettdokumenter fra de enkelte utdanningsinstitusjonene. Videre brukes data fra relevante evalueringer og forskningsrapporter nasjonalt og internasjonalt. Rapporten består av 7 ulike kapitler. Disse er: 1) Sammendrag; 2) Utdanning (Sverre Rustad, Tove Lyngra, Line Eielsen Malde, Bjørn R. Stensby, og Ole-Jacob Skodvin); 3) Forskning (Ole-Jacob Skodvin, Erik F. Øverland og Steinar Johannessen); 4) Forholdet til omverdenen (Erik F. Øverland); 5) Organisasjon og ressursforvaltning (Ole Anders Sandtrøen og Susanne Munkebye); 6) Klassifisering av høyere utdanning institusjonsprofiler (Ole-Jacob Skodvin); og 7) Hvor går den norske universitets- og høyskolesektoren? (Ole-Jacob Skodvin, Erik F. Øverland, André Kristiansen, Sverre Rustad, Tone Jeanette Berntsen, Line Eielsen Malde og Steinar Johannessen). Anne-Marie Hirsch (med bistand fra Bjørn R. Stensby) har stått for den tekniske tilretteleggingen. Ole-Jacob Skodvin har stått for den samlede kvalitetssikringen og er faglig ansvarlig. Arbeidet er i det vesentlige utført i mars og april april

6 Kilde til figurer og tabeller er Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) der annet ikke er oppgitt 6

7 Innhold FORORD... 5 INNHOLD SAMMENDRAG Utdanning Forskning Institusjonene og omverdenen Organisasjon og ressursforvaltning Bruk av et nytt klassifikasjonssystem institusjonsprofiler UTDANNING Innledning Utvikling i studietilbudet Antall studietilbud Endring i forholdet mellom årskurs, bachelor og master Utvikling av masterstudier ved høyskolene Rekruttering, gjennomstrømning og resultater Rekruttering Gjennomstrømning Ferdige kandidater Karakterer og stryk En eller to sensorer? Kjønnsperspektivet i valg av utdanning Kjønnsbalansen i MNT-fagene Kjønnsbalansen i førskolelærerutdanningen Utviklingen av etter- og videreutdanning og fleksibel utdanning Begreper og kilder Utviklingen av etter- og videreutdanning Fleksibel utdanning Fleksibilisering av ordinær campusutdanning Oppsummering Norsk høyere utdanning i et nordisk perspektiv. Er vi en utdanningssinke? Utvikling i utdanningsinsentivene Innledning Utvikling i antall studiepoeng Mulige forklaringsfaktorer Utvikling på enkeltinstitusjoner Inn- og utreisende studenter

8 2.8 Internasjonalisering Innledning Institusjonelt samarbeid og internasjonalisering hjemme Inn- og utreisende utvekslingsstudenter Inn- og utreisende helstudenter Oppsummering Oppsummering FORSKNING Innledning Stillingsstruktur institusjonenes kompetanseprofil Universitetene De vitenskapelige høyskolene De statlige høyskolene De statlige kunsthøyskolene De private vitenskapelige høyskolene Private høyskoler Andel førstestillinger Antall og andel førstestillinger per institusjonskategori Forholdet mellom administrative stillinger, støttestillinger og vitenskapelige stillinger Forskningssatsing Universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Elitesatsinger i forskning og innovasjon Høyskolene Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Forskerutdanning Innledning Avlagte doktorgrader Stabil kvinneandel Stadig flere doktorgrader avlegges av utenlandske statsborgere Utviklingen i de ulike fagområdene Finansiering av doktorgrader Gjennomstrømning Gjennomsnittsalder ved disputas Relevante studier: Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen Nærings-ph.d Fordeling av rekrutteringsstillinger Stipendiatstillinger Postdoktorstillinger Sammenlikning med andre nordiske land Sammenlikning av avlagte ph.d. med andre nordiske og baltiske land Kvinnelige doktorander Høy gjennomsnittsalder ved disputas Vitenskapelig publisering Innledning Norsk publisering i internasjonalt perspektiv Publisering i universitets- og høyskolesektoren

9 3.9 Uttelling på forskningsindikatorene i RBO Forsknings- og FOU-aktivitet FoU-utgifter og finansiering Statstilskudd og midler fra EU Statstilskudd og midler fra Norges forskningsråd Resultater fra relevante undersøkelser Stipendiatanes arbeidsvilkår og karriereforventninger Evaluering av forskning innen fysikkfagene Evaluering av rettsvitenskapelig forskning i Norge Forskningsvilkår ved norske universiteter i et internasjonalt perspektiv Oppsummering INSTITUSJONENE OG OMVERDENEN Innledning Formidling og deltakelse Kunnskapsoverføring EU CREST arbeidsgruppe for kunnskapsoverføring Hva er kunnskapsoverføring? Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet - BOA Forholdet mellom bidrag og oppdrag BOA, gjennomsnittlig fordeling på kilde Driftsinntekter og BOA Kommersialisering av forskning ved offentlig finansierte forskningsinstitusjoner FORNY-programmet Forretningsideer, patenter, lisensiering og nye foretak TTOer og andre kommersialiseringsaktører ved universiteter og høyskoler De statlige høyskolene som regionale utviklingsaktører Erfaringer med kommersialisering i private vitenskapelige høyskoler og private høyskoler Erfaringer med kommersialisering i andre land Resultatene i Norge sammenliknet med de internasjonale erfaringene Forholdet mellom publisering og attraktivitet Entreprenørskap Kultur for entreprenørskap Handlingsplan for Entreprenørskap Lærerutdanning Immaterielle rettigheter IR (eng: IPR) Status for arbeidet med immaterielle rettigheter ved norske universiteter Eierskap i selskaper Skattefunn Skattefunn og UH-sektoren Universitetsmuseene Gjennomgående trekk ved rapporteringen Universitetsmuseene ved Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen, Bergen Museum i (BM)

10 4.9.4 Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum (TM) NTNU, Vitenskapsmuseet (VM) Universitetet i Stavanger, Arkeologisk museum (AM) Relevante studier Norsk innovasjonspolitikk på 2000-tallet EU KT Metrics Report Oppsummering ORGANISASJON OG RESSURSFORVALTNING Innledning Styret Intern styre- og ledelsesmodell Private institusjoner Administrativt ansatte Sykefravær Økonomisk situasjon Driftssituasjon Likviditet og soliditet Avsetninger Avsetninger etter kilde Oppsummering KLASSIFISERING AV HØYERE UTDANNING INSTITUSJONSPROFILER EUs initiativ for en ny typologi for høyere utdanningsinstitusjoner Hovedresultater fra U-Map-prosjektet En klassifisering av det norske systemet Blomsten utvikling av et norsk klassifikasjonssystem HVOR GÅR DEN NORSKE UH-SEKTOREN? Innledning Styring og ledelse Handlingsromutvalget Hva skjer internasjonalt? Økt selvstendighet for universiteter og høyskoler stiller nye krav til departementene Mangfold Mangfold i høyere utdanning hva skjer? EUA-rapport om institusjonsdiversitet i europeisk høyere utdanning Evalueringen av reformene i den danske universitetssektoren Utvikling i institusjonsstrukturen i Norge Samfunnskontrakter

11 7.5 Kvalitet i høyere utdanning måling av læringsutbytte Intendert læringsutbytte - kvalifikasjonsrammeverk Subjektivt læringsutbytte Objektivt læringsutbytte IKT og fleksibel utdanning sin framtidige rolle for UH-sektoren Internasjonale erfaringer og trender Hva bør vi gjøre i Norge? Oppsummering Kostnadseffektivitet i vår UH-sektor en DEA-analyse Hva er DEA? Utfordringer Fordeler og ulemper med DEA Universitetene og DEA-metoden basert på teknisk effektivitet Statlige høyskoler og DEA-metoden basert på teknisk effektivitet Avsluttende merknad om DEA-analysen Framtidsanalyser med langt tidsperspektiv Framtidsstudier og foresight i Norge Framtidsstudier og evaluering Trender hva kan vi vite med større sikkerhet? Hva kan vi ikke vite så sikkert? (usikkerheter) Oppsummering LITTERATUR, KILDER OG INTERNETTSTEDER

12 Figurer og tabeller Figur 1.1 Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor og master Figur 1.2 Gjennomføring i henhold til avtalt studieplan, og gjennomført mastergad Figur 1.2 Karakterfordeling alle nivåer Figur 1.3 Utvikling i antall registrerte studenter på videreutdanning, registrerte studenter Figur 1.4 Utvikling i antall studenter som tar hel grad og del av grad i utlandet Figur Kompetanseprofilen blant de faglige ansatte i de ulike institusjonskategoriene Figur Kvinneandeler i ulike stillingskategorier i årene fra 2003 til og med Figur Forholdet mellom faglige stillinger, støttestillinger og administrative stillinger Figur Doktorgrader Prosentandel doktorander Figur Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori i perioden Tabell Nye og avviklede studietilbud Figur Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor og master Figur Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor og master i Tabell Utviklingen i antall studietilbud på 60 studiepoeng og mindre Tabell Utviklingen i antall studenter på studietilbud på 60 studiepoeng og mindre Tabell Utvikling i antall studietilbud på 180 studiepoeng (bachelornivå) Tabell Utvikling i antall studenter på studietilbud på 180 studiepoeng Tabell Utvikling i antall studietilbud på master- og høyere nivå Tabell Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå Tabell 2.2.8ff Oversikt over masterstudier ved de statlige høyskolene og antall fullførte studieprogram Tabell Søknader Tabell Antall primærsøkere per studieplass Tabell Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass Tabell Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere Tabell Opptakstall (egenfinansierte) Tabell Førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte) Tabell Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert) Tabell Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling Tabell Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre totalt og andel innvandrere Figur Utvikling i antall innvandrere i høyere utdanning fordelt på institusjonskategori Tabell Gjennomføringsgrad studiepoeng i forhold til avtalt studieplan Tabell Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert) Tabell Nye studiepoeng per registrerte, heltidsekvivalenter (egenfinansiert) Tabell Andel bachelorgradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid Tabell Andel mastergradsstudier i ulike kull som har fullført på normert tid Tabell Ferdige kandidater (egenfinansiert) etter institusjonskategori Tabell f Uteksaminerte kandidater fordelt på studium (egenfinansiert) Tabell Ferdige kandidater (egenfinansiert), MNT Figur Karakterpoeng for førsteprioritetssøkere og andel av karakterene A og B Figur Karakterfordeling alle nivåer Tabell Karakterfordeling ved norske universiteter og høyskoler sammenlignet med ECTS Tabell Karakterfordeling på institusjonskategori (egenfinansierte) Tabell Strykprosent (egenfinansierte) etter institusjonskategori Figur Fordelingen av karakterer i kontrollgruppen (A) og eksperimentgruppen (B) Tabell 2.4.1f Registrerte studenter fordelt på studium og kjønn Tabell Etterutdanning i regi av UH-institusjonene; deltakere og varighet Tabell Etterutdanning i regi av UH-institusjonene, vektet i studentårsverk Tabell Videreutdanningsstudenter totalt Tabell Desentralisert undervisning (høst) Tabell Fjernundervising med eller uten samlinger (høst) Figur Utvikling i antall registrerte studenter på videreutdanning, registrerte studenter Tabell Andelen åringer i utdanning etter nivå, 2006/ Figur Andel i høyere utdanning etter alder. Prosent, Figur Kandidatproduksjon, prosent

13 Figur Andel med fullført høyere utdanning etter alder. Prosent, Figur Utvikling i avlagte 60-studiepoengsenheter Figur Prosent utreisende utvekslingsstudenter (og studenter under kvoteprogram) Tabell Oversikt over utreisende utvekslingsstudenter fordelt på land Figur Norske delstudenter i utlandet på bachelor- og masternivå Figur Aldersmedian og utvekslingsfaktor for utreisende studenter, institusjonsvis Figur Utreisende utvekslingsstudenters faglige orientering Figur Andel innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tabell Oversikt over innreisende utvekslingsstudenter fordelt på land Tabell Prosent innreisende studenter av utvekslingsstudenter Figur Prosent utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Figur Norske gradsstudenter i utlandet Tabell Studenter som tar en hel grad i utlandet med støtte fra Lånekassen Figur Utvikling i antall studenter som tar hel grad og del av grad i utlandet Tabell Utenlandske studenter i prosent av registrerte studenter Tabell 2.8.6f Utenlandske studenter i Norge fordelt på land Tabell 2.8.7f Utenlandske studenter i Norge fordelt på studium Tabell Stillinger ved Universiteter Tabell Andel kvinner ved Universiteter Tabell Stillinger ved Statlige vitenskapelige høyskoler Tabell Andel kvinner ved Statlige vitenskapelige høyskoler Tabell Stillinger ved de statlige høyskolene Tabell Andel kvinner ved de statlige høyskolene Tabell Stillinger ved de statlige kunsthøyskolene Tabell Andel kvinner ved de statlige kunsthøyskolene Tabell Stillinger ved de private vitenskapelige høyskolene Tabell Andel kvinner ved private vitenskapelige høyskoler Tabell Stillinger ved private høyskoler Tabell Andel kvinner ved private høyskoler Tabell Antall og andel førstestillinger per institusjonskategori Tabell Forholdet mellom ulike stillingskategorier, andel av total Tabell Forholdet mellom ulike stillingskategorier Tabell 3.4.1f SFF, SFI, NCE og FME i Figur De ulike høyskolenes andel av Praksis FoU, SHP og VRI i 2009 (mill.kr.) Tabell Oversikt over stipendiater i det kunstneriske stipendprogrammet Tabell Doktorgrader per gradstittel Figur Doktorgrader i tiårsperioder Tabell Doktorgrader per lærested Figur Doktorgrader etter utstedende institusjon Tabell Doktorgrader 2009 per fagområde og kjønn Figur Doktorgrader Andel kvinner per år Figur Andel utenlandske doktorgrader ved norske lærersteder Tabell 3.5.4f Doktorgrader etter statsborgerskap på disputastidspunktet Tabell Doktorgrader per fagområde og år Figur Doktorgrader Fordeling på fagområder Tabell Avlagte doktorgrader, fordelt på institusjonskategori Tabell Årsverk i stipendiatstillinger etter finansieringskilde i 2008 og Figur Årsverk stipendiatstillinger i 2008 og 2009 etter institusjonskategori Tabell 3.5.8f Avlagte doktorgrader per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling Tabell Gjennomstrømning - Antall disputerte Tabell Gjennomstrømning - Årsverk netto Tabell Gjennomstrømning - Årsverk brutto Tabell Gjennomstrømning - Avbrutte avtaler Tabell Gjennomstrømning - Avtaler eldre enn 5 år Tabell Doktorgrader Gj.snittlig antall år fra eksamen til disputas Tabell Doktorgrader Gjennomsnittsalder ved disputas etter fagområde

14 Tabell Doktorgrader etter gjennomsnittsalder ved disputas og gradstype Figur Gjennomføringsgrad 5 år etter startår som stipendiat Figur Gjennomføringsgrad 5 år etter startår som stipendiat Figur Gjennomføringsgrad 5 år etter startår som stipendiat Figur Gjennomføringsgrad 5 år etter startår som stipendiat Tabell Regjeringens måltall for gjennomstrømning i forskerutdanningen Tabell ff Bevilgninger innen nærings-ph.d.-ordningen i 2008 og Tabell Fordeling av stipendiatstillinger fordelt på institusjonskategori Tabell Stipendiatstillinger finansiert fra KD. Institusjonenes oppfyllingsgrad Tabell Postdoktorstillinger finansiert av KD. Institusjonenes oppfyllingsgrad Tabell Sammenligning av antall avlagte doktorgrader Tabell Sammenligning av antall avlagte doktorgrader per mill. capita Figur Andelen kvinnelige doktorgrader i de nordiske og baltiske landene Tabell Sammenligning av gjennomsnittsalder ved disputas med andre nordiske land Tabell Antall artikler per 1000 innbyggere og relativ siteringsindeks Figur Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori i perioden Tabell Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori Tabell Prosentvis andel publikasjonspoeng Tabell Institusjoner med størst økning i publikasjonspoeng (absolutte tall) Tabell Institusjoner med størst nedgang i publikasjonspoeng (absolutt tall) Tabell Publikasjonspoeng per UFF-årsverk og årsverk i førstestillinger Figur Andelen publikasjoner på nivå Tabell Prosentvis andel publiseringer på nivå og publikasjonsform, Figur Fordeling på publikasjonsform (%-andel) Tabell Antall sampublikasjoner, andel av norsk internasjonalt samforfatterskap Tabell Andel per samarbeidsland av totalt antall internasjonalt samforfattede artikler Tabell Prosentandel artikler med internasjonalt samforfatterskap Tabell Antall og andel artikler åpent tilgjengelig fra Tabell Uttelling i kr. per resultatenhet for indikatorene i RBO Figur Totale FoU-utgifter i Universitets- og høyskolesektoren i perioden Tabell FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren i 2005 og Tabell FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren i 2007 etter institusjonstype Figur Driftsutgifter til FoU i universitets- og høyskolesektoren i 2005 og Tabell Totale FoU-utgifter i UH-sektoren (mill. kr.) Tabell Totale FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren Tabell Totale FoU-utgifter i UH-sektoren totalt Tabell Totale FoU-utgifter i UH-sektoren etter finansieringskilde Tabell a Statstilskudd, EU-midler og forholdet mellom disse, 2006 og 2007 (1000 kr.) Tabell b Statstilskudd, EU-midler og forholdet mellom disse, 2008 og 2009 (1000 kr.) Tabell a Statstilskudd, NFR-midler og forholdet mellom disse (1000 kr.) Tabell b Statstilskudd, NFR-midler og forholdet mellom disse (1000 kr.) Tabell Prosentandel av NFR-tildeling innenfor ulike virkemidler Figur Kompetanseprofilen blant de faglige ansatte i de ulike institusjonskategoriene Figur Kvinneandeler i ulike stillingskategorier i årene fra 2003 til og med Figur Forholdet mellom faglige stillinger, støttestillinger og administrative stillinger Figur Doktorgrader Figur Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori i perioden Tabell Antall publikasjonspoeng per UFF-stilling Tabell NFR-tildeling (1000 kr.) per UFF-stilling Tabell EU-tildeling (1000 kr.) per UFF-stilling Figur Institusjonene og omverdenen Tabell Bidrags- og oppdragsaktivitet utenom EU og NFR Tabell Bidrags- og oppdragsaktivitet utenom EU og NFR Tabell 4.3.3f Inntekter til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved offentlige instit Tabell Inntekter til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Tabell BOA, gjennomsnittlig fordeling på kilde (prosent)

15 Tabell 4.3.6f Driftsinntekter, BOA utenom EU-midler og midler fra NFR Tabell Universiteter og vitensk. hsk. som ble innstilt til støtte fra FORNY i Tabell Høyskoler som ble innstilt til støtte fra FORNY i Tabell Forretningsideer, patenter, lisensiering og nye foretak i Tabell Forretningsideer, patenter, lisensiering og nye foretak i Figur Forholdet mellom publikasjonspoeng og oppdragsinntekter Figur Forholdet mellom EU/NFR tildeling og uff-årsverk Figur Forholdet mellom EU/NFR/Publikasjonspoeng og uff-stillinger Tabell Korrelasjon i figur Tabell Undervisningstiltak i nyskapningssammenheng UMB Tabell Undervisningstiltak i nyskapningssammenheng UiA Tabell Undervisningstiltak i nyskapningssammenheng UiO Tabell 4.5.4f Undervisningstiltak i nyskapningssammenheng UiS Tabell Undervisningstiltak i nyskapningssammenheng UiTø Tabell Eksempler på ulike type studietilbud i entreprenørskap og innovasjon Tabell Aksjeinteresser, antall poster samt poster > 50 % i Tabell Prosjekter i samarbeid med Universiteter 2008 og Tabell Prosjekter i samarbeid med norske høyskoler i 2008 og Tabell Universitetsmuseene - Sentrale trekk fra rapport for Tabell Universitetsmuseene - Sentrale trekk fra rapport for Tabell Universitetsmuseene - Sentrale trekk fra rapport for Tabell Innrapporterte data fra universitetsmuseene for Tabell Gjennomsnittlig sykefravær fordelt på stillingskategori og type, i prosent* Tabell Statstilskudd Tabell Egenbetaling fra studentene ved de private institusjonene Tabell Lønnskostnader Tabell Driftsresultat Tabell Avregning, resultat oppdragsvirksomhet og årsresultat Tabell Likviditet Tabell Soliditet ved de private institusjonene Tabell Avsetninger for statlige institusjoner Tabell Virksomhetskapital Tabell Avsetninger, spesifikasjon i note 15 (i 1000 kr) Tabell Spesifisering av avsetningene 2009 fordelt på institusjonskategori Tabell 6.1 Oversikt over U-Map sine dimensjoner og indikatorer Figur 6.1 Profilviseren Tabell 6.2 Oversikt over dimensjoner og indikatorer i Blomsten Figur 6.2 Institusjonsprofilen til institusjon X Figur 6.3 Institusjonsprofilen til HiO Figur 6.4 Institusjonsprofilene til HiO, HiTe, HiVe og HiØ Figur 6.5 Institusjonsprofilen til HiL Figur 6.6 Institusjonsprofilene til HiL, HiG og HiHe Figur 6.7 Institusjonsprofilen til HiVo Figur 6.8 Institusjonsprofilene til HiVo, HiÅ, HiMo og HiSF Figur 6.9 Institusjonsprofilen til HiBo Figur 6.10 Institusjonsprofilene til HiBo, HiFi, HiHa og HiNa Figur 6.11 Institusjonsprofil for UiO Figur 6.12 Institusjonsprofiler for UiO, UiB, UiTø og NTNU Figur 6.13 Institusjonsprofilen til UiA Figur 6.14 Institusjonsprofiler for UiA, UiS og UMB Figur 6.15 Institusjonsprofilen til NHH Figur 6.16 Institusjonsprofilene til de statlige vitenskapelige høyskolene Tabell The Times Higher Education Supplement World University Rankings i Tabell Jiao Tong University Shanghai Academic Ranking of World Universities

16 Tabell studiepoengsenheter, antall publiseringspoeng og antall faglig tilsatte Figur Enkel DEA universitetene Tabell studiepoengsenheter, antall publiseringspoeng og antall faglig tilsatte Figur Enkel DEA statlige høyskoler Tabell Universiteter som tilbyr masterprogrammer i framtidsstudier globalt Tabell Universiteter som tilbyr framtidsstudier integrert i andre programmer globalt Tabell Universiteter med egne enheter for framtidsstudier globalt Figur Framtidig utvikling i antall åringer Figur Framskrivninger antall studenter i høyere utdanning Figur Framtidig geografisk fordeling av antall åringer Figur Andel søkere til ulike landsdeler fordelt på fylkestilhørighet til søker Tabell Seks scenarier for universitetenes framtid

17 17

18 1. Sammendrag 1.1 Utdanning Studietilbud Universitetene og høyskolene tilpasser løpende sitt studietilbud. I 2009 ble det for første gang på flere år opprettet flere nye studietilbud enn det ble avviklet. Andelen studenter på årskurs og kortere tilbud går ned, men det er fortsatt mange studenter på slike tilbud. Tallet på bachelorprogrammer stiger jevnt, og disse har en stadig større andel av studentene. De statlige høyskolene oppretter mange nye mastergrader, mens universitetene har hatt en nedgang i antall masterstudier de siste årene (se figur 1.1). Figur 1.1 Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor og master Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter. Rekruttering Antall søknader til de høyere utdanningsinstitusjonene stiger kraftig i 2009, og tallene for opptak, nye studenter og registrerte studenter viser også en klar stigning. Antall primærsøkere per studieplass øker også, men ikke så mye. Ser vi på kvalifiserte primærsøkere, har spesielt høyskolene i Nord-Norge svak søkning. Søkningen til allmennlærerutdanningen er svakere enn til høyskolene som helhet. De statlige høyskolene øker sin andel av studentmassen. Gjennomføring Stadig flere studenter gjennomfører i henhold til avtalt studieplan (se figur 1.2). Antall studiepoeng per student gikk litt ned i 2009, men det må ses i sammenheng med økningen i antall studenter. Samlet antall studiepoeng har økt. Gjennomføringsgraden på mastergrad er totalt sett lav, men har blitt bedre ved universitetene etter kvalitetsreformen. Ved de statlige høyskolene har den derimot blitt dårligere. Samlet gikk antall ferdige kandidater fra institusjonene noe opp i Allmennlærerutdanningen har hatt en jevn nedgang i kandidattallet de siste årene. Antall kandidater fra MNT-fagene viste en oppgang i 2009, men er fortsatt lavt. 18

19 Figur 1.2 Gjennomføring i henhold til avtalt studieplan, og gjennomført mastergrad på normert tid. Prosent Gjennomføring i henhold til avtalt studieplan Gjennomført mastergrad på normert tid Karakterer og stryk Karakternivået ligger fortsatt høyt i forhold til en normalfordeling (se figur 1.2). Spesielt på mastergrad er det mange gode karakterer. Strykprosenten går samlet noe opp i 2009, men har holdt seg nokså stabil de siste årene. Det er indikasjoner på at strykprosenten er høyest ved institusjoner med et stort innslag av teknologiske utdanninger. 19

20 Figur 1.2 Karakterfordeling alle nivåer Statlige høyskoler Prosentandel Universiteter Statlige vitensk. høysk. Kunsthøyskoler Privat sektor A B C D E Karakter Kjønnsbalansen i utdanningene Kvinneandelen er som tidligere høy, og fortsetter å øke, i de store utdanningene innenfor helse- og sosialfag og lærerutdanning. I motsatt ende av skalaen finner vi MNT-fagene, som også viser en nedgang i Samlet går kvinneandelen blant studentene noe ned i 2009 etter å ha økt hvert år de siste årene. Etter- og videreutdanning og fleksibel utdanning Det er mindre aktivitet i tilbud som ikke gir formell kompetanse, og økt aktivitet i formelt kompetansegivende tilbud. De fleste universiteter og høyskoler tilbyr fleksibel utdanning, og flere studenter benytter seg av slike tilbud (se figur 1.3). Samtidig gjøres ordinær campusundervisning fleksibel i økende grad. Det er likevel behov for nye grep for at sektoren samlet skal kunne ta ut potensialet på dette området. 20