Spillvann fra Gran til Brandbu Renhold, forebyggende helsearbeid. Nettverksgruppene i NKF er viktige Lang vei for vannet i Østre Toten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8-2014. Spillvann fra Gran til Brandbu Renhold, forebyggende helsearbeid. Nettverksgruppene i NKF er viktige Lang vei for vannet i Østre Toten"

Transkript

1 Norsk Kommunalteknisk Forening Spillvann fra Gran til Brandbu Renhold, forebyggende helsearbeid Lars Ellingbø Arvid Tangerås Inger Elisabeth Dahl Sigve Gudbrandsen Tore Nygård Henning Pettersen Nettverksgruppene i NKF er viktige Lang vei for vannet i Østre Toten Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk 107. årgang Jan Tore Sanner: Vi trenger større og mer robuste kommuner! HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av: Ståle Undheim, leder i NKF plan og miljø Mer makt til kommunene innen arealforvaltningen har vært en viktig sak for Solberg- REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje regjeringen. I tråd med dette overlates mer og mer oppgaver til kommunene. Det er i kommunene en vet hvor skoen trykker, og derfor må det lokale selvstyret få bestemme mer selv, sier Sanner. Samtidig har regjeringen satt i gang et arbeid med å gjøre arealplanleggingen raskere Årsabonnement kr. 570, for 10 utgaver. og enklere, og en forventer at tidspresset i planbehandlingen blir enda større i årene som kommer. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Disse grepene skal ikke går ut over kvaliteten i planarbeidet sies det. I skrivende stund har vi nettopp hatt en tilnærmet tropisk storm på besøk langs kysten i sørnorge. I kjølevannet av dette fulgte det med store materielle skader, i tillegg til at flere steder har opplevd enorme nedbørsmengder med påfølgende flomskader. Dette er Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf nok et bevis på at været blir våtere, varmere og villere. Samfunnssikkerhet, klima, herunder vind og flom/avrenning samt energispørsmål blir stadig viktigere i planleggingen. Robuste lokalsamfunn basert på bærekraft utpekes som løsningen. I dette ligger å tenke kortreist og sette mennesket i høysetet. ØMERKE ILJ T M Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x Vi må stille høye krav til arkitektur og fremkommelighet, samtidig skal stedene være tiltrekkende for både barn, unge, voksne og eldre. Det sier seg selv at for å oppnå disse målsetningene trengs det robuste kompentansemiljø både i offentlig og privat virksomhet. I det private ser en at kompetansemiljøene opptrappes, mens de små og dels mellomstore kommunene sliter med å rekruttere og beholde fagfolk innen fagene ingeniør, arkitektur og planlegging. Neste utgave kommer 19. september Annonsefrist 5. september. Vi har i dag 428 kommuner, mange er svært små, som sliter med kompetansen. Det har gått omlag 50 år siden sist kommunereform. Skal kommune-norge levere god arealplanleggingen i fremtiden begynner det å haste for regjeringens arbeid med å organisere større og mer robuste kommuner. Tilbakeslagssikringer fra Honeywell Honeywell BA300 er en kontrollerbar TBS-ventil godkjent for væskekategori 4 ihht. NS-EN AxFlow lagerfører og leverer nå et bredt utvalg av rørarmatur fra Honeywell. NO_kommunalteknikk 2014.indd 4 Kommunalteknikk nr tel :15:11 3

4 Nye medarbeidere i NKF administrasjonen Trude Koksvik Stølan og Andreas Birkeland er nyansatte i administrasjonen i NKF Trude Koksvik Stølan er 27 år og opprinnelig fra Lillehammer. Trude har vært ekstrahjelp hos NKF i 2 år ved siden av studiene på BI. Trude vil ha ansvaret for fagområdet NKF veg og trafikk og NKF infrastruktur. I tillegg vil hun være regnskap og budsjettansvarlig i administrasjonen. Andreas Birkeland er 25 år og er fra Kristiansand. Andreas vil ha ansvaret for NKFs regionalavdelinger. I tillegg vil han være Ungdoms- og medlemsansvarlig. Begge to avsluttet sine Bachelor studier fra BI i mai. Bygge- og anleggsprosjekter Offentlige anskaffelser Beste praksis 16. oktober 2014, Gardermoen NKF, EBA og Difi inviterer til fagdag om hva som kan gjøre hverdagen enklere for deg som arbeider praktisk med bygge- og anleggsanskaffelser: Får vi et enklere regelverk i 2016? Endringer i EU og Norge Velg den rette entrepriseformen for ditt prosjekt Utarbeidelse av konkurransegrunnlag Beste praksis Hvordan finne den rette? Kjøp av rådgivere Når må jeg avvise leverandøren? NorskKommunalteknisk Forening Telefon Kunnskapsdeling for et bedre samfunn! 4 Kommunalteknikk nr

5 INNHOLD 4 Nytilsatte 6 Aktuelt 8 Byggesaksgebyr 10 Hva gjør DiBK? 12 Er alle tekniske ledere dyktige ledere? 14 Kommunene svikter 15 Ny bygg- og anleggsingeniører 16 Personsertifisering 18 Ny tiltak skal hindre brann 20 God planlegging lønner seg 22 BIM prosjektering av E16 25 Mot rollebytte 26 Flere kilometer nye rør 29 En boligpolitikk for alle 30 CEBC-møte 32 Lang vei for vannet 35 Årets trafikksikkerhetskommune 36 Profilen 38 Nettverk i NKF 40 Nytt fra NKF 42 Bransjenytt 44 Kurs og konferanser 55 Erstatningsansvar Book besøk av MJK demobuss i aug. - sep. Vi ønsker Kenneth og Magnus velkommen til MJK som regional salgsansvarlig i hhv. vestlandet tlf: og sør- og østlandet tlf: mjk.no Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Kontroll av alle kommuners låneopptak og investeringer I forbindelse med kommunereformen ønsker regjeringen å kontrollere alle kommuners låneopptak og investeringer, ikke bare ROBEKkommunenes. Dette vil man gjør slik at ikke kommuner som risikerer å bli sammenslått, "svir av" en masse penger på infrastruktur og bygg i deres kommune før sammenslåingen. Slik skjer ofte ved sammenslåinger, og den danske regjeringen gjorde det samme da de hadde en sin store reform. Men KS og de fleste norske kommuner synes ikke noe om den typen innblanding og overstyring. Høringsfristen var den 26. juni, og de avviser dette lovforslaget som er en endring i kommunelovens 60, nytt nr. 6. Også for kommuner som ikke er underlagt statlig godkjenning, er vedtak i kommunestyret for budsjettårene 2015 til og med 2017 om opptak av lån eller om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter ut over fire budsjettår, ikke gyldig før det er godkjent av fylkesmannen. Kommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om kravet om godkjenning. Lovendringen vil gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort etter 14. mai 2014, og deretter for budsjettene for 2016 og Hammerfest er en av de få kommunene som synes forslaget er greit. Trondheim er også positive. Namsos skriver at: Namsos kommune er positive til gjennomføring av den foreslåtte lovendring om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler før kommunereformen. Vi anser endringen som en fornuftig sikkerhetsventil i de krevende prosesser som kommunereformen medfører." Fylkesmennene er også stort sett positive. Stavanger kommune sier nei, men mener at dersom en slik kontroll skal fortas må departementet gjøre det og ikke Fylkesmennene. Bare slik kan likebehandling sikres. Men stort sett påpeker kommunene at dette blir tungrodd og byråkratisk, samt at det bryter med det lokale selvstyret. KS går imot. Og Fagforbundet er enige med KS. De skriver: Av høringsnotatet framgår det at kontrollen fra fylkesmannen skal være effektiv og ubyråkratisk, og at det kan forventes svar innen rimelig tid. Fagforbundet stiller seg tvilende til om dette er mulig, særlig tatt i betraktning regjeringens egne intensjoner om å begrense økt ressursbruk til offentlige byråkrati. Fagforbundet mener at Fylkesmannens vurdering av økonomisk klokskap samt strategien bak enhver investering vil være mer ressurskrevende enn dagens ordning. Vurderingene skal ifølge forslaget gjennomføres for alle kommuner noe Fagforbundet oppfatter som uforutsigbart og forsinkende. Håndbøkene i ny drakt 1. juni får Statens vegvesens håndbøker nye nummer og mer brukervennlige nettsider. Det blir enklere å finne den håndboka du trenger, sier Gry Horne Johansen i Vegdirektoratet. Alle håndbøkene får nye nummer og deles inn i hovedtema som vegbygging, drift og vedlikehold, planlegging, etc. Hvert hovedtema får sin unike 100-nummerserie. Under hvert hovedtema blir håndbøkene gruppert etter normaler, retningslinjer og veiledninger. Du vil også finne håndbøkene som liste med de nye numrene. I tillegg har vi lagt ut en liste med både gamle og nye nummer, slik at du kan sjekke det gamle nummeret og finne den håndboken du er vant til å bruke - med nytt nummer. Er du vant med å bruke for eksempel «Håndbok 051, Arbeid på og ved veg», kan du lett finne den igjen med nytt nummer N301, forklarer Gry Horne Johansen, som følger opp arbeidet i Veg- og transportavdelingen. 6 Kommunalteknikk nr

7 Plansatsingen mot store byer Fram mot 2030 kan de største byområdene i Norge få en vekst i folketallet på opp mot 30 prosent. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fokus på bærekraftig byutvikling. Viktige plangrep for god byutvikling er å samordne areal-, bolig- og transportpolitikken, kombinert med at urbane kvaliteter vektlegges. Departementet følger opp disse prinsippene blant annet gjennom programmet Plansatsingen mot store byer. I Norge forventes befolkningen å øke sterkt de neste 50 årene. Fra 4,9 millioner i 2010 vil befolkningen øke til rundt 7 millioner i 2060 i henhold til Statistisk sentralbyrås mellomalternativ. Folketallet vokser i hele landet, men det er likevel størst vekst i de største byene og tettstedene. Fram mot 2030 kan de største byområdene få en vekst i folketallet på opp mot 30 prosent. Denne befolknings- og byveksten må vi klare å håndtere. Dette stiller oss overfor betydelige planmessige utfordringer knyttet til arealmessige disponeringer og bærekraftige transport- og boligløsninger. Plansatsingen mot store byer startet opp i 2013 og har i utgangspunktet en varighet på 5 år gitt Stortingets årlige godkjenning av budsjettet. Satsingen skal medvirke til framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. Viktige grep i satsingen er å styrke kompetanse og kapasitet, og mer samarbeid på tvers av sektor- og kommunegrensene. Plansatsingen mot store byer innebærer tilskuddsmidler på 18 millioner kroner per år. 12 millioner kroner av disse er satt av som tilskudd til de største bykommunene med den sterkeste veksten, og som aktivt vil følge opp målene for en bærekraftig by- og boligpolitikk. Det blir lagt særlig vekt på prosjekt som kan brukes som eksempel for andre byer. Det er ønskelig å få prøvd ut tiltak for å styrke de urbane kvalitetene i byene. Dette gjelder blant annet gang- og sykkelveger, kollektivakser og urbant friluftsliv. Det gjelder videre offentlige og private uterom, grøntområder og kulturminner som ressurs. En ønsker også å prøve ut tiltak for å oppnå bedre samarbeid mellom kommunene og de næringsdrivende for å styrke handel og annen aktivitet i sentrum av byene. Det er både i 2013 og 2014 gitt tilskudd til prosjekter i henhold til formålet for satsingen og nærmere angitte kriterier i proposisjonen. På bakgrunn av god erfaring fra plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om areal- og transportplanlegging er det videre satt av 6 millioner per år som tilskudd til plansamarbeid i de tre store byområdene rundt Bergen, Trondheim og Stavanger. Tilskuddet gis de aktuelle fylkeskommunene. Gjennom plansamarbeid kan vi oppnå mer helhetlig lokalisering av boligbygging, handel og arbeidsplasser sammen med effektive areal- og transportløsninger. Den nye plansatsingen innebærer også 25 millioner kroner over 5 år til forskning på byrelaterte spørsmål. Forskningen vil gi et viktig og langsiktig bidrag for at byene kan vurdere hva som er gode og effektive strategier for blant annet boligbygging kombinert med grønne kvaliteter, hvordan skape levende bysentrum med handel og andre aktiviteter og hvordan løse transportbehovet når antallet mennesker øker og klimagassutslippene må ned. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilrettelegger også for samlinger for faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i storbyregionene. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Stortinget har vedtatt at det skal bli enklere å utføre mindre tiltak på egen eiendom. Kommunal- og moderniseringdepartementet sender nå på høring forslag til forskriftsendringer der mer detaljerte bestemmelser og forutsetninger fastsettes. - Det skal bli enklere for folk flest å føre opp mindre tiltak på egen eiendom uten å måtte søke kommunen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Forslagene innebærer større tillit til at den enkelte selv tar ansvar for avklaring av at byggetiltaket er i samsvar med regelverket. Et viktig formål med forslagene er å effektivisere byggesaksprosessene. I dag må man søke kommunen om tillatelse dersom man vil bygge større enn 15 m2 eller nærmere nabogrensen enn 4,0 meter. Nå heves grensen til 50 m2 for garasjer og uthus, og det foreslås at disse byggene kan plasseres inntil 1,0 meter fra nabogrense uten søknad eller samtykke fra nabo. For å redusere potensielle ulemper for nabo, foreslås høydebegrensninger slik at disse byggene ikke kan oppføres med en mønehøyde på mer enn 4,0 meter og gesimshøyde på mer enn 3,0 meter. For generelt å forenkle og lempe på vilkår for unntak fra søknadsplikten, foreslås det for flere andre mindre tiltak utendørs at avstandskravet reduseres til 1,0 m fra nabogrense. Les mer på: regjeringen.no Kommunalteknikk nr

8 BYGGESAKSGEBYR Ulike underlige eksempler og ulik praksis fra norske kommuner Formålet med denne artikkelen er å trekke frem enkelte konkrete eksempler fra praksis som jeg er kritisk til. Enten fordi jeg mener de er i strid med norsk lov, lovgivers intensjoner eller som rett og slett er urimelige og burde endres. Av advokat Eilert Eilertsen Byadvokaten i Fredrikstad Jeg har jobbet med byggesak i 15 år. Både som saksbehandler, bygningskart og oppmålingssjef, styremedlem i NKF og som advokat. Jeg har ofte undret meg over innholdet i og praktiseringen av gebyrregulativ i ulike kommuner. Sist gang i Oslo kommune, som jo er den største aktøren på dette området. Feil i gebyrberegningen vil her ramme mange og beløpene kan bli store. Formålet med byggesaksgebyr. Hvor rettferdige er de? Plan og bygningslovens 33-1 åpner opp for at kommunene kan finansiere sine utgifter til plan og byggesaksbehandlingen gjennom gebyr. De enkelte kommunene kan gjennom årlige budsjett- vedtak i kommunestyret avgjøre om aktørene i byggebransjen skal dekke alle utgifter kommunen har på området. Det vil si opp til 100 % selvkost. Flere kommunen velger en lavere sats enn 100 % slik at innbyggerne ellers subsidierer saksbehandlingen. Kommunene har en relativt stor grad av frihet med hensyn til å velge størrelsen på gebyrene innenfor ulike sakstyper. Kontrollen med utarbeidelsen og praktiseringen av disse er relativt begrenset og mulighetene for feil og forskjellsbehandling er stor. Sivilombudsmannen har i sak 2007/953 skrevet følgende i et brev til kommunal- departementet som er illustrerende; «Beregning av selvkost reiser til dels kompliserte rettslige og regnskapsmessige problemstillinger både generelt og i den enkelte sak. I tillegg til at selve beregningen av hva som utgjør selvkost kan være problematisk, kommer at det heller ikke er gitt hvordan utgiftene skal fordeles på de enkelte sakstyper. Et annet problem er at det er vanskelig for den enkelte borger å kontrollere at reglene er fulgt.» Virkninger av byggesaksgebyr, ønsket og uønsket? Sivilombudsmannen, fylkesmannen og kommunen behandler årlig relativt mange klager på ilagt byggesaksgebyr. Min erfaring og påstand er at dette kun er «toppen av isfjellet» i forhold til hvor mange som er misfornøyde eller som ikke forstår hvorfor gebyret er så stort. Mange velger og ikke klage fordi man er bekymret for reaksjonene/tidsbruken. Andre velger ikke å søke om tillatelse for de «mindre» tiltak fordi gebyrene er høyere enn byggekost. De større tiltakene blir omsøkt, men også her varierer størrelsen og praksis fra kommune til kommune relativt mye. Praksis kan også variere internt i en og samme kommune avhengig av saksbehandlers tolkning av gebyrreglementet. Noen eksempler fra praksis. Blant annet Oslo, Fredrikstad og Hvaler kommune. A. Oslo kommune og samtidig søknad om dispensasjon/rammetillatelse. Jeg har en klagesak i Oslo kommune om byggesaksgebyrets beregning. Plan og bygningsetaten har skrevet ut behandlingsgebyr både for avslått dispensasjon 8 Kommunalteknikk nr

9 og rammesøknad i samme sak. Dette til tross for at rammesøknadens innhold var avhengig av dispensasjon fra plangrunnlaget. Siden reguleringsplanen i utgangspunktet ikke dannet grunnlag for å behandle rammesøknaden, kan jeg ikke forstå hvordan kommunen kan ta gebyr for behandlingen. Noe annet er det at opplysningene i rammesøknaden er relevante for dispensasjons-vurderingen. Men disse opplysningene kunne like godt stått i søknaden om dispensasjon. Gebyrregulativet sier heller ikke noe om en slik beregning. Jeg har snakket med representanter for 5 andre kommuner som ikke har en slik praksis. De behandler først dispensasjonssøknaden og deretter rammesøknaden dersom dispensasjon gis. Dersom søknaden om dispensasjon avslås, er det ikke grunnlag for å behandle rammesøknaden. Etter mitt skjønn må Oslo kommunes praksis være i strid med lovens system. Alle som har betalt slikt dobbelt gebyr må få refusjon i etterkant. Hvis vi ikke får medhold i klagen, så bør alle søkere/tiltakshavere orienteres, slik at rammesøknaden ikke vedlegges som søknad. Informasjon som er nødvendig for dispensasjonssøknaden må systematiseres på annen måte slik at det ikke er en søknad. B. Uthus/garasjer og andre kurante tiltak på boligeiendommer i LNF områder/dispensasjonsgebyr: Jeg kan ikke forstå hvorfor norske kommuner skal ha ekstra gebyr for å legge inn en setning om dispensasjon i byggetillatelsen for slike kurante tiltak. Byggesaksgebyret burde være tilstrekkelig. Jeg forstår at de som søker om å lage en ordinær terrasse på sin bolig, reagerer på å motta gebyrkrav på ,-. I Hvaler kommune ville en oppgradering av et utrangert sandfilter til et Biovac anlegg koste kr ,- i gebyrer. Kr 14500,- til dispensasjon (av ledningen til Biovac som kom 10 m inn i LNF område på egen tomt) og ,- i byggesaksgebyr. I tillegg gebyr for ansvarsrett. I Fredrikstad kr 0,-, idet tiltaket er unntatt dispensasjonsog byggesaks-behandling på boligtomt i LNF område. (Begge kommuner behandler slike saker etter forurensningsloven.) Etter to måneders behandling og en rekke diskusjoner, unntok Hvaler kommune ledning fra dispensasjonsbehandling. Totalt gebyr ble ,- for en biovac på boligtomt. C. Fredrikstad kommune m.fl. og gebyr for ansvarsrett lokal/sentral: Sentrale myndigheter og DIBK (tidligere BE) gav klart uttrykk for at utskriving av gebyr bør ta hensyn til om foretaket har sentral eller lokal godkjenning. Se tidligere sak Fredrikstad kommune (og andre) lagde derimot et eget system hvor alle foretak som var lokalt godkjente fra før av, automatisk fikk samme lave sats som sentralt godkjente foretak i en periode på 3 år. En slik praksis fremstår for meg som rettferdig og riktig, idet sentral godkjenning ikke har gitt noen spesielle garantier for kvalitet. Men ordningen har etter mitt skjønn vært i strid med sentrale myndigheters ønsker og intensjoner. D. Fredrikstad og Oslo kommune m.fl. honorering for komplett søknad: Oslo kommune har en ordning for honorering og reduksjon i byggesaksgebyret ved komplett søknad. Fredrikstad kommune (og andre) hadde tidligere en lignende ordning. Rent umiddelbart fremstår ordningen som positiv, idet den synes å gi et insitament for at ansvarlig søk sender inn feilfrie søknader. På den andre siden så er det tiltakshaver som uansett må betale gebyret. Ansvarlig SØK betaler aldri differansen og evt mangelfull søknad får ingen konsekvenser for SØK. Selv om rabatten kan ha en positiv psykologisk effekt, er det sannsynligvis andre forhold som i større grad bidrar til økt kvalitet på søknader. Rabatten har dog også en annen hensikt vurdert opp mot selvkostprinsippet. En komplett søknad tar normalt kortere tid å behandle enn en mangelfull søknad. Slik sett burde alle kommuner (gjen-) innført denne ordningen. E. Presedensregister for gebyrsaker: For å sikre likebehandling etter gebyrregulativet bør det etableres et presedensregister for alle saker/ avvik/dispensasjon fra gebyrregulativet. Det bør ikke være tilfeldig hvem som søker og hvem som tilfeldigvis er saksbehandler i den saken som er under behandling. Et slikt presedensregister vil først og fremst være et viktig redskap for saksbehandler og beregning av saksbehandlingsgebyr. Jeg kjenner ikke til noen kommuner som har en slik oversikt for sine saksbehandlere og/eller kunder. Avslutning og oppsummering: Som fremhevet av sivilombudsmannen er «selvkost-vurderingen» så vidt komplisert at man ikke kan forvente at alle kommuner klarer å håndtere dette alene. Som eksemplene ovenfor indikerer, så er det også mange andre forhold enn «selvkostvurderingen» som er vanskelig for kommunen å vurdere. Jeg mener derfor at sentrale myndigheter i større grad bør fastsette enkelte klare prinsipper for gebyrutforming/tolkning i forskrift. Staten burde også sende ut en mal til alle norske kommuner som grunnlag for et gebyrregulativ. Dette vil gi en effektivitetsgevinst for den enkelte kommunen og innbygger. I tillegg vil innbyggernes tillitt til kommunenes gebyrer forhåpentligvis øke. Kommunalteknikk nr

10 Hva gjør DiBK for den kommunale eiendomsforvaltningen? Direktoratet for byggkvalitet har arbeidet med kommunal eiendomsforvaltning siden Da ble «KoBE Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning i kommunene» igangsatt som eget program. Av Senioringeniør Fredrik Horjen Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Stortinget igangsatte programmet etter behandling av NOU 2004:22 «Velholdte bygg gir mer til alle». Per Eikeland ledet arbeidet med NOUén og med KoBE-programmet. En rekke prosjekter fikk støtte. Rapporter og verktøy ligger på DiBK s hjemmeside. (http://www.dibk.no/no/ Tema/Eksisterende-bygg/ ) I 2012 ble KOBE lagt ned. For å videreføre arbeidet ble eksisterende bygg etablert som et nytt fagområde i Direktoratet. Undertegnede ble engasjert som leder av dette arbeidet. KoBE-programmet identifiserte noen sentrale utfordringer i den kommunale eiendomsforvaltningen som det arbeides videre med. Eiendom konkurrerer om knappe ressurser i kommunene. Det er derfor viktig å kunne kommunisere med brukerne om deres behov og formidle dette sammen med bygningenes behov for vedlikehold til økonomi/rådmann og videre til kommunens politiske ledelse. God kommunal eiendomsforvaltning skjer gjennom god administrativ rapportering og politisk prioritering. For å hjelpe kommunene i dette publiserte KOBE i 2011 en veileder i «God kommunal eiendomsforvaltning» for folkevalgte i Et sett ble sendt til alle kommunestyrene i landet fra Direktoratet for byggkvalitet. I hvilken grad veilederen kom fram til den enkelte kommunestyrerepresentant og om den er blitt lest vet vi ikke så mye om. Det er vanskelig å nå ut til de folkevalgte med informasjon om dette temaet. Det mest effektfulle er når eiendom selv klarer å etablere en god rapportering til politisk nivå. For å hjelpe kommunene i dette har DiBK støttet utviklingen av IK bygg som rapporteringsverktøy. IK-bygg egner seg som kommunikasjonsplattform for eier, bruker, forvalter og tilsynsmyndigheter om byggenes tilstand. IK bygg involverer brukerne av byg- 10 Kommunalteknikk nr

11 get, vaktmester og forvalter. DiBK har i 2014 støttet videre utvikling av IK bygg slik at det enkelte bygg nå skal kunne kobles til matrikkelen og slik at tilsynsmyndighetene kan gis lesetilgang. DiBK har siden 2011 støttet et samarbeidsprosjekt mellom KS-effektiviseringsnettverkene og NKF med utvikling av KOSTRA tjenesterapport for eiendom. Fem nettverk med til sammen 39 kommuner har deltatt så langt. 2009: Ti storkommuner samarbeider om KOSTRA rapportering for eiendom: Fredrikstad, Oslo, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø. 2011: Holmestrand, Horten, Tønsberg, Nøtterøy, Sandefjord og Larvik. Stokke. 2012: Asker, Skedsmo, Moss, Lørenskog, Rælingen og Sarpsborg. 2013: Grimstad, Froland, Kvinesdal, Lillesand, Vennesla og Farsund 2014: Elverum, Gjøvik, Gran, Lunner, Nes, Nord-Odal, Sel, Sør Aurdal, Østre Toten, Samarbeidet i nettverkene består for det første i å etablere lik konteringspraksis i samråd med kommunens økonomifunksjon. Dernest å utarbeide en tjenesterapport for eiendomstjenesten der vurdering av brukertilfredshet, byggenes tilstand, kompetanse i eiendomsenheten m.m. rapporteres. Hensikten med arbeidet er å få fram en interessant tjenesterapport som grunnlag for administrativ og politisk prioritering. Eierundersøkelsen 2013 Norsk Gallup gjennomførte på oppdrag for DiBK en undersøkelse om hvordan ulike eiere og forvaltere opplever myndighetenes virkemidler. 100 næringsbyggeiere, 525 boligeiere, 200 styreledere i borettslag, 172 kommunale eiendomsforvaltere, og 10 ordførere deltok i undersøkelsen. Av figuren over fremgår det f.eks at kommunene (søyle nr 2 fra venstre) er mer opptatt av Universell utforming og av energisparing i forhold til øvrige grupper. Det fremgår også at kommunen i størst grad påvirkes av låne og tilskuddsordninger. Rapporten gir grunnlag for å drøfte forbedringer i den statlige virkemiddelbruken. Undersøkelsene ligger på DiBK s nettside. Tema/Eksisterende-bygg/ Oppsummering Direktoratet for byggkvalitet bryr seg om den kommunale eiendomsforvaltningen og ønsker å bidra til økt kompetanse og bedre eierskap til den kommunale bygningsmassen. Dette skjer i et samarbeid med «NKF bygg og eiendom» og med KS. Direktoratet står også i kontakt med øvrige myndigheter og institusjoner på området. Rapportene og verktøyene som det her er informert om er å finne på DiBK s nettside om eksisterende bygg Eksisterende-bygg/ Kommunalteknikk nr

12 Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Er alle tekniske ledere dyktige ledere? Eller er driftsfolk lett å lede? Med bakgrunn som HR-rådgiver (Oslo kommune) valgte jeg å bli teknisk sjef i en distriktskommune. Her jobber jeg med optimalisering av forvaltning/drift, og ledelse som er tuftet på trygghet, tydelighet, helhet og fremsynthet. Fag er i liten grad, min butikk. Av Johannes Michielsen, teknisk sjef, Sigdal kommune Jeg har vært deltaker på noen nettverksmøter i regi av NKF bygg og eiendom hvor hovedtema har vært, og fortsatt er «anskaffelse», ofte med innlegg fra eksterne foredragsholdere. Temaet blir drøftet og problematisert på forskjellige måter, men det blir ikke noe mer enn fag. Gjennom pausesamtaler fikk jeg høre om prosesser i andre distriktskommuner. På samlingene møtes en god del 1.linje-ledere og mellomledere som ikke snakker om ledelse eller effektivitet som, tross alt, er et fundament for brukerorientert tjenesteytelse. Så jeg lurte på: Drifter alle optimalt? Er alle tekniske ledere dyktige ledere, eller er driftsfolk lett å lede? Hvordan styrer tekniske ledere sin virksomhet, virksomhets-, resultat-, og risikostyring? Utvikles virksomheter gjennom prosesser, eller fag? Jeg har opplevd at behovet for effektivisering (Lean, Kaizen, kontinuerlig forbedring) og opplæring i ledelse (1. linjelederkurs, ledelse- og teamutvikling) har vært sentralt. I Oslo kommune har jeg jobbet i virksomheter som vann- og avløpsetaten, Boligbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF, renovasjonsetaten, Oslo Havnevesen, Planog bygningsetaten, energigjenvinningsetaten osv. med effektivisering og utvikling. De største gevinstene har ligget i de områder. De innser fort at det ikke finnes en selvfølgelig sammenheng mellom riktig kompetanse og optimal drift. En dyktig fagmann behøver ikke være en dyktig leder, og omvendt. Da jeg tok denne problemstillingen opp med Elisabeth Leikanger (NKF) som et utviklingsperspektiv ble jeg utfordret å skrive noe om det. Jeg ble invitert til å dele min suksesshistorie. I desember 2011 begynte jeg som teknisk sjef i Sigdal kommune. Med min bakgrunn fra ledelses- og organisasjonsutvikling var jeg vant til å finne fram og definere flaskehalser i organisasjoner og deler av virksomheter. Som LEAN-fasilitator har jeg kjørt mange effektiviseringsprosesser. Med disse metodene blir prosesser fort transparente slik at det i noen tilfeller er lett å se at sakene innenfor en organisasjon ikke er på stell. Teknisk sektor i Sigdal kommune var en slik organisasjon. De ansatte er dyktige fagfolk, den kompetanse som trengs er på plass, og det var tydelig at det jeg opplevde ikke var latskap fra de ansattes side. Det ble klart at de aldri hadde blitt målt før eller stilt prestasjonskrav til, de hadde blitt vant til en «la skure og gå»-kultur. De ansatte eide innsikt, men manglet oversikt. I mange tilfeller var det fakturert for en ferdig jobb mens den ikke var ferdigstilt. Som leder opplevde jeg dette som om vi hadde en gjeld overfor brukere. I februar 2012 hadde den tekniske sektor en oppryddingssjau i alle forpliktelser vi har overfor brukere. Alle saker skulle ut av skap, skuffer, posthyller osv. Etter en opptelling kunne vi konkludere med følgende: Merkantil: Konstant arbeidstrykk med politiske møter, sak og arkiv, henvendelser fra meglere og andre osv., men arbeidstrykket påvirker verken kvalitet eller service. Landbruk: De har kontroll på sakene. Det topper seg flere ganger i løpet av året med tilskuddsordninger, BU-midler og andre søknader, men behandler i større grad søknader elektronisk. Drift: Siden den daglige driften skjer løpende er det ikke noe press på den operasjonelle delen. De har gode rutiner og planlegger i forhld til et årshjul, men det kan toppe seg på den administrative fronten. Pålegg om kontrollrutiner fra sentrale myndigheter, som Fylkesmannen og Mattilsynet, krever en del ressurser. Eiendomsmassen er desentralisert og i god teknisk stand, men rent økonomisk går den i minus. Forvaltning: Kompliserte saker i kombinasjon med strenge lover og regelverk gjør at vi på flere fronter kommer på etterskudd. For å gi et inntrykk av omfang følger her noen grove tall: Planer under arbeid ca. 30 saker 12 Kommunalteknikk nr

Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen

Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen 2004, Sted, tema 2 2006 3 4 DET OFFENTLIGE Eiendomsforvaltning

Detaljer

1. Byggdokumentasjon fra papir 6l Byggne8. 2. Kommunal eiendomsforvaltning. FREDRIK HORJEN 26.08.2014, NKF Finnmark. Karasjok

1. Byggdokumentasjon fra papir 6l Byggne8. 2. Kommunal eiendomsforvaltning. FREDRIK HORJEN 26.08.2014, NKF Finnmark. Karasjok 1. Byggdokumentasjon fra papir 6l Byggne8. 2. Kommunal eiendomsforvaltning. FREDRIK HORJEN 26.08.2014, NKF Finnmark. Karasjok Byggdokumentasjon fra papir 6l Byggne8 2 DiBK. DET OFFENTLIGE Matrikkel Byggesak

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SME-14/7155-2 42749/14 22.05.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF BYGG OG EIENDOMS ÅRSBERETNING 2011 (INNLEDNING FRA HOVEDSTYRETS ÅRSBERETNING) NKF BYGG OG EIENDOMS REGNSKAP 2010/ 2011 BUDSJETT 2012 AKTIVITETSPLAN

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Samarbeidsformer og verktøyutvikling

Samarbeidsformer og verktøyutvikling Samarbeidsformer og verktøyutvikling Partnerforum 13. juni 2014 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no TIs visjon: En verden hvor myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn

Detaljer

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg Dagens tema: Situasjon før innføring av IK-Bygg Forankring av pilotprosjekt 2012 «systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Arbeidstilsynet på besøk

Detaljer

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo IK-bygg IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo Agenda 1. Kort om IK-bygg Hva og hvorfor 2. Nyheter Forbedringer på web 3. Mulighetene Kom i gang: enkle grep og råd 4. Integrasjon

Detaljer

Samhandlingsprosjektet bedre byggesaksbehandling (BBS-prosjektet) Per-Arne Horne Plan- og bygningsetaten

Samhandlingsprosjektet bedre byggesaksbehandling (BBS-prosjektet) Per-Arne Horne Plan- og bygningsetaten Samhandlingsprosjektet bedre byggesaksbehandling (BBS-prosjektet) Per-Arne Horne Plan- og bygningsetaten Bakgrunn Ansvarlige søkere som arbeider med byggesaker opplever betydelige vanskeligheter med å

Detaljer

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Fagdag om tilsyn innenfor forurensning, bygg og avfall, FMNT, Steinkjer 05.02.2014 Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Foto: Carl-Erik Eriksson Mang slaks forurensning.

Detaljer

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Tromsø kommune -Eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av ca400.000

Detaljer

Presentasjon av formålsbygg

Presentasjon av formålsbygg Presentasjon av formålsbygg Knut Olav Thorset 06.03.2012 1 Hvem er Knut Olav? Bodd i Vikersund siden våren 1990. Kommer opprinnelig fra Øvre Eiker. Kjøpt hus i Østhellinga 1995. Har de siste 25 år hatt

Detaljer

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013 Praksis og erfaringer med ansvarsrett Foto: Foto: Carl-Erik Geir Hageskal Eriksson Agenda Først litt teori Når man har tatt seg til rette.

Detaljer

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket Landbruket hadde i 2013 totalt 315 branner med skader over 100 000 kroner. Totalt kostet brannene 526 millioner kroner. Dette

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

IK Bygg, et verktøy for kommunene. FREDRIK HORJEN 22.01.15, Fylkesmannen Kra4tak for bedre fysisk innemiljø i skolene

IK Bygg, et verktøy for kommunene. FREDRIK HORJEN 22.01.15, Fylkesmannen Kra4tak for bedre fysisk innemiljø i skolene IK Bygg, et verktøy for kommunene FREDRIK HORJEN 22.01.15, Fylkesmannen Kra4tak for bedre fysisk innemiljø i skolene Bakgrunn Dårlig vedlikehold av kommunale bygg NOU 2004:22 Velholdte bygg gir mer Il

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

NKF bygg og eiendom - aktivitetsplan 2016

NKF bygg og eiendom - aktivitetsplan 2016 Kurs og seminarer Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 13.1. 13.1. Asker Samarb med Pocessing AS Renhold av offentlige bad Asker Samarb med Pocessing AS Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 27.1.

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Teknisk, juridisk og økonomisk kompetanse i boligforvaltningen. Kompetansebehov. FREDRIK HORJEN DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET 13.02.

Teknisk, juridisk og økonomisk kompetanse i boligforvaltningen. Kompetansebehov. FREDRIK HORJEN DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET 13.02. Teknisk, juridisk og økonomisk kompetanse i boligforvaltningen. Kompetansebehov. FREDRIK HORJEN DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET 13.02.2014, Gardermoen Program for kommunal boligforvaltning Meld. St. 17 (2012-2013)

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Fagdirektør Mathys Truyen Plan- og bygningslovskonferansen, Trysil 29. oktober 2014 Foredraget tar for seg Vedtatt lovendring,

Detaljer

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Tore André Sines, NHO - Fagdag IKT-anskaffelser 16.01.2014 Nasjonalt program for leverandørutvikling Lov om offentlige anskaffelser

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Om prosjektet «Systematisk sikkerhetsforvaltning»

Om prosjektet «Systematisk sikkerhetsforvaltning» Om prosjektet «Systematisk sikkerhetsforvaltning» Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Historikk Prosjektet ble etablert i 2006 av: KLP Skadeforsikring Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Byutviklingsforum 2010

Byutviklingsforum 2010 Byutviklingsforum 2010 Samhandling med kvalitet behandling av byggeprosjekter. Kriterier og forutsetninger? Grunnlag: Rammer for byutvikling med kvalitet, visjoner som er detaljert gjennom planer på forskjellige

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Ulike aktører innen elsikkerhet

Ulike aktører innen elsikkerhet Ulike aktører innen elsikkerhet -hvem er aktører -hvilke roller spiller hver enkelt -hvordan kan rollene utnyttes til felles beste DLE-konferansen Gardermoen 18. og 19. september 2007 Kjell Myrann Nettkonsult

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse I: Forberedelser II: Kartlegging og tilstandsvurderinger III: Valg av løsningsmodeller

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning Kapnr.01 Formål Sikre at alle kommunale bygg (forvaltet av Etat for eiendom) er bygget, utstyrt, driftet og vedlikeholdt i tråd med gjeldende lover og

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Erfaringer med innføring av NS-EN 1717. Tjenestestedets navn

Erfaringer med innføring av NS-EN 1717. Tjenestestedets navn Erfaringer med innføring av NS-EN 1717 Bærum kommune innførte NS-EN 1717 i 2008 ved å vedta Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, tekniske- og administrative bestemmelser. Det er et godt og dekkende

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK NITTEDAL KOMMUNE - der storby og Marka møtes Det kongelige kommunal- og regionaldepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår ref: Deres ref: Dato: 14/01891-2 01.10.2014 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Edvind Davidsen Arkiv: GNR 30/21 Arkivsaksnr.: 13/768

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Edvind Davidsen Arkiv: GNR 30/21 Arkivsaksnr.: 13/768 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Edvind Davidsen Arkiv: GNR 30/21 Arkivsaksnr.: 13/768 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER INSPEKSJONSTILSYN IFM. OPPFØRT HOBBYROM/UTHUS GNR. 30/21 Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE? Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m 2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m 2? I byggesaksforskriftens (SAK10) 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det

Detaljer

SIKT setter brukerne i sentrum. v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken

SIKT setter brukerne i sentrum. v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken SIKT setter brukerne i sentrum v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken .på nett 2 3 Ø Etablert i 1946 Ø Regjeringens gjennomfører av boligpolitikken. Ø Supplerer markedet for å bidra til at alle

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2006-2007 Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer

HANDLINGSPLAN 2006-2007 Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer 1 HANDLINGSPLAN 2006-2007 Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Vedtatt av hovedstyret i møte 1.12.2005. Behandlet av FOBEstyret i møte 13.1.2006. MÅL / GJENNOMFØRING HOVEDMÅL: FOBE skal være det ledende

Detaljer

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,

Detaljer

Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere

Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere Hvilke plikter har bygningseier? Trond Dilling Forebyggende sikkerhetsopplæring Helse- miljø- og sikkerhetslovgivningen stiller krav til systematisk sikkerhetsarbeid

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Gebyrregulativ for plansaker:

Gebyrregulativ for plansaker: Gebyrregulativ for plansaker: 1. a. Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til behandling. Faktureres når plansaken mottas til behandling. 10 740,- b. Arealgebyr: Inntil 5 daa kr./100m2 5 10 daa 10

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger:

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver,

Detaljer

Målsetting med undersøkelsen

Målsetting med undersøkelsen Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Forum for offentlige bygg og Eiendommer (FOBE) På vegne av Statens bygningstekniske etat (KoBE) Rapport: HUSLEIEORDNINGER. 1 Målsetting med undersøkelsen Kartlegge

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014)

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER I BYGGESAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR TILSYN I BYGGESAKER 1. Innledning/ formål Strategiplan for tilsyn gir

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, etter pbl 20-2: 2 a Mindre byggearbeid på bebygd eiendom 2 b Alminnelige driftsbygninger

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE 1 Innledning...2 2 Formål...2 3 Definisjoner...2 4 Omfang...2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon...2 6 Ressurser...3 6.1 Personell...3 6.2 Infrastruktur...3

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

GODE BYGG FOR ET GODT SAMFUNN

GODE BYGG FOR ET GODT SAMFUNN GODE BYGG FOR ET GODT SAMFUNN ARBEIDSPLAN 2015 Visjon, misjon og verdier: Gode bygg for et godt samfunn Direktoratet for byggkvalitet er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral myndighet

Detaljer

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy FOBE IK bygg rapporteringsverktøy Harald Andersen Avd leder Re kommune Deltaker i KOBE prosjektet systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Innhold Avklare ansvarsforhold Kartlegging av tilstandenpå

Detaljer

Ulike aktører ulike krav til stedfesting KGrav gravemeldingstjeneste

Ulike aktører ulike krav til stedfesting KGrav gravemeldingstjeneste Ulike aktører ulike krav til stedfesting KGrav gravemeldingstjeneste Bjørn Solberg, Markedskonsulent Geomatikk Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen 18.09.2015 Geomatikk AS 2015 1 Tjenester og

Detaljer

IK-bygg. !l formålsbygg og boliger. Universell Utforming, KS Agenda. Oslo, onsdag 4. november 2014

IK-bygg. !l formålsbygg og boliger. Universell Utforming, KS Agenda. Oslo, onsdag 4. november 2014 IK-bygg!l formålsbygg og boliger Universell Utforming, KS Agenda Oslo, onsdag 4. november 2014 Hva er IK- bygg? IK- bygg er et internkontrollsystem (ikke FDV- system) som synliggjør byggets =lstand og

Detaljer

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Saksframlegg Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Forslag til innstilling: Formannskapet tar saksframlegget til orientering. Saksfremlegg -

Detaljer

Byplans rolle/oppgave

Byplans rolle/oppgave Byplans rolle/oppgave Virksomhet Byplan er både myndighetsutøver etter plan- og bygningsloven og samfunnsaktør i byutviklingsspørsmål, særlig innenfor fysisk planlegging og byutforming. Byplan skal sikre

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Prosjektet Per T. Eikeland professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat (BE) Kursdagene 3. - 4. januar 2007 disposisjon bakgrunn formål

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 NYHETSBREV Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 Statistikk mai: Per 20. mai 2010 var det 2281 godkjente sertifiseringer på landsbasis. 10 på topp pr 20. mai 2010 Etter innbyggere pr. sertifisering : 1. Namsskogan

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer