Vi er HELT NØDVENDIGE for deg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi er HELT NØDVENDIGE for deg"

Transkript

1 N R 2. N O V E M B E R å r g a n g Vi er HELT NØDVENDIGE for deg Side 8 9 Vinn elektronisk kjøkkenvekt X-ord, side 15 Mer fornybart må fram Side 2 3 Hvorfor må jeg leie nettet? Side 4 5

2 FOTO: SMÅKRAFT Strøm er mest til glede FOTO: KJELL EVENSEN Mer Fornyb Norge har de siste årene vært selvforsynt med strøm. Det vil si at all strøm forbrukt av norske strømkunder har vært basert på ren energi. Men det betyr ikke at du ikke skal økonomisere med strømmen. Ressurstilgangen er begrenset, og også i Norge er det miljøkonsekvenser ved utbygging av ny kraft. Norsk strøm er basert på vannkraft og noe vindkraft. Vindkrafttilgangen i Norge er stor, fortsatt kan det bygges ut vannkraft særlig småkraft, og det er mulig å bygge ut mye mer fjernvarme enn det vi har i dag. Grønne sertifikater som regjeringen har lovet innført, vil kunne stimulere til utbygging av nye fornybare energiformer. Vindkraftressursene i Norge er så store at mange mener at vi kan være med og gjøre Europa selvforsynt med ren energi. Da kan den globale opparmingen begrenses ved at CO 2 -utslippene blir redusert. Men da må nettet og forbindelsene til utlandet bygges ytterligere ut. Alt dette betyr at nettet blir enda viktigere enn i dag. Det er nettet som bringer krafta fram fra produsent til deg som forbruker. Et godt nett er din garanti for sikker strømlevering. Ditt nettselskap har monopol på å føre strømmen fram til deg som forbruker. Du kan kjøpe bilen og strømmen hvor du vil, mens det er mest lønnsomt for alle å bruke én og samme vei og samme nett. For at selskapet ikke skal utnytte monopolsituasjonen, stiller myndighetene en rekke krav til nettselskapet og regulerer også hvor mye det kan kreve deg for i nettleie. I denne utgaven tar vi også opp at strømmen både kan være venn og fiende. Vi forteller deg hva du som forbruker har lov til å gjøre med dine elektriske installasjoner, og hva du ikke får lov til å røre. Benytt deg også av mulighetene for jussrådgivning og kom med dine spørsmål til neste utgave. Tor Gjendem FOTO: PER STÅLE BUGJERDE/DN 2 NR

3 bart må fram Skal den globale oppvarmingen begrenses ved å redusere CO 2 - utslippene, så må overføringskapasiteten i nettet bygges ut. Dette er store utfordringer både for Norge og våre naboland. av bjarne langseth I motsetning til resten av Europa så har norsk kraftproduksjon nesten ikke CO 2 -utslipp. Likevel gir klimamålene viktige utfordringer for norsk kraftsektor. Skal vi få resultater som virkelig monner, må ny fornybar og regulerbar kraft transporteres til de store forbrukerne i Europa. Unngå økning. Uten aktiv innsats vil vekst i det norske kraftforbruket føre til økte CO 2 - utslipp i Norge eller fra kullkraftverk i våre naboland. For å unngå at forbruks veksten leder til økte utslipp, må den dekkes av utslippsfri kraft. Energieffektivisering og omlegging er også virkemidler til å frigjøre kraft til andre formål og begrense utslipp. Men dette handler jo først og fremst om å unngå at ut slippene øker altså en defensiv tenke måte. En begrensning av norsk og europeisk CO 2 -utslipp og bedring av klimaet krever en offensiv handling. På offensiven med nett. En mer offensiv holdning kan være å tenke at ny fornybar kraft kan erstatte utslipp fra bensinbiler gjennom bruk av fornybart til elbiler, eller reduksjon av elektrisitet til oppvarming ved bruk av varmepumper. Men de store og virkelig merkbare reduksjonene vil kunne komme ved at Norge bidrar til at ny fornybar og regulerbar kraft blir transportert til de store forbrukerne i Europa. Det krever økt utbygging av overføring og økt krafthandel mellom landene. Når kraftsektoren i Europa skal redusere utslippene, øker behovet for handel mellom landene. Det skyldes at de fleste alternativene til kullkraft og gasskraft er vanskeligere å regulere. Når kraftproduksjon blir mindre fleksibel, blir det vanskeligere å tilpasse produksjonen til forbruket. Da trenger man et sterkere overføringssystem for å jevne ut tilfeldige variasjoner i for eksempel vindkraft, og for å utnytte best mulig den reguleringsevnen som finnes i ulike områder. Balanserende handel. Sam handel mellom kraftsystemer som er forskjellige (ulike typer kraftverk, ulike forbruks mønster) bidrar generelt til å utnytte regulerings evnen bedre. Norsk vannkraft som har magasiner og god regulerings evne, kan i tillegg bidra på en helt spesiell måte til å balansere tilgangen på kraft i Nord-Europa. Det gjøres ved at vannkraftverkene produserer mer når kraftprisen er høy, og sparer vann når kraftprisen er lav (typisk om natten og når vindkraftproduksjonen er stor). En slik balanserende handel kan både gi verdiskapning for Norge og lette integrasjonen av utslippsfri kraftproduksjon. Kraftbalansen i Norge og Norden vil avgjøre om det er mest import eller mest eksport til kontinentet. Siden det er billigere å bygge fornybar kraft i Norden enn på kontinentet, kan det bli en netto eksport av fornybar kraft til kontinentet i år med normalt tilsig. I år med stort tilsig til vannkraftverkene vil eksporten være større, mens det kan bli import i tørre år. Nær- og fjernvarme. Et av de få områdene som kan bidra med mer forbruksfleksibilitet i fremtiden, er anlegg for nær- og fjernvarme. Oppvarmingen i slike systemer kan lett skifte mellom for eksempel biobrensel og elektrisitet. I perioder med svak tilgang på fornybar kraft kan man bruke biobrensel, mens man i perioder med stort overskudd av fornybar kraft kan bruke kraft til opp varming. Dermed kan man sikre en god utnyttelse av kraften også i perioder med store tilsig og mye vind. Potensialet for denne typen fleksibilitet er størst i våre naboland, fordi man der har bygget ut mye fjernvarme. Kilde: Statnett nr

4 Hvorfor må jeg leie nettet? AV BJARNE LANGSETH Nettleie er en inntekt som eieren av strømnettet må ha for å kunne bygge, drifte og vedlikeholde den «veien» som strømmen må bruke for å komme fram til boligen din. Strømmen kjøper du, som du kjøper bil, fra en av flere leverandører i et fritt marked, men det er bare én strømvei til huset ditt og den må du bruke. For at ikke netteieren skal utnytte denne monopolsituasjonen til urettmessig vinning, griper staten inn med reguleringer av selskapenes virksomhet. Staten styrer De enkelte nettselskaper fastsetter selv nettleien, men det må gjøres innenfor den inntektsrammen de er tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Fast og variabelt Inntektsramme er et individuelt fastsatt nivå for hvor mye hvert enkelt nettselskap har lov til å ta seg betalt fra sine kunder. Det blir altså satt FOTO: ØYVIND ELVSBORG et tak for hvor store inntekter et nettselskap kan hente inn. Selskapene trenger ikke å kreve inn hele inntektsrammen fra kundene, men tar de for mye, så skal det tilbakebetales. Det må gjøres gjennom lavere nettleie i påfølgende år. Formålet med reguleringen er at nettet som bringer strøm til alle innbyggere i landet vårt, skal driftes, utnyttes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte. Nettleien består av et fastledd og et variabelt ledd. Det er fordi nettleien i størst mulig grad skal reflektere selskapets kostnader i nettet. Noen kostnader varierer, mens andre er faste og forutsigbare. Regelverket krever at fastleddet i distribusjonsnettet minimum dekker de kunde spesifikke kostnadene. Det er kostnader til måling, avregning, fakturering og lignende, samt en andel av de øvrig faste kostnadene i nettet. Det variable leddet skal dekke de marginale tapskostnadene, som er de kostnadene som oppstår i form av økte tap når man ved en gitt belastning tar ut en ekstra kilowattime. Når strømmen overføres gjennom nettet, vil noe gå tapt på veien. Dette tapet må selskapet betale for. Nettselskapene velger selv hvordan de resterende kostnadene skal fordeles mellom fastledd og variabelt ledd. 4 NR

5 Alltid lønnsomt å spare Det vil alltid lønne seg å spare strøm, men paradoksalt nok kan et lavere forbruk føre til økt nettleie. Et redusert forbruk påvirker på kort sikt ikke nettselskapenes tillatte inntekt. Det gjør at når forbruket går ned, kan selskapet øke nettleien per kilowattime slik at de oppnår den inntekten de må ha. Det forventede forbruket er blant annet grunnlag for det variable leddet i nettleien. De faste kostnadene knyttet til nødvendig infrastruktur er på kort sikt uavhengig av forbruket. Det vil si at om lag 90 prosent av kostnadene ikke påvirkes av en variasjon i forbruket. Det vil alltid lønne seg å spare strøm. Kostnadene blir redusert både fordi du får reduserte utgifter for kjøp av kraft, og totalt sett også fordi det er en redusert mengde kraft som transporteres til din bolig. Variasjon i nettleien I vårt langstrakte land med store variasjoner i bosetning, klima og topografi må det også nødvendigvis være ulike kostnader ved framføring av strøm. Det vil naturlig nok være dyrere å forsyne et område som har spredt bebyggelse enn å levere strøm til et bysamfunn med korte avstander mellom forbrukerne. En annen årsak til variasjoner kan også være at nettselskapene kan ha valgt forskjellig fordeling mellom fastledd og energiledd. Fakta Slik svarer NVE: Hvilken informasjon har jeg krav på fra nettselskapet? Nettselskapet plikter i henhold til NVEs regelverk å informere deg som kunde om en rekke forhold knyttet til måling og avregning, nettleie osv. Det stilles blant annet krav om at nettselskapet skal informere kunden om relevante forhold om leverandørskifte, måling og avregning. Du kan også kreve informasjon knyttet til historiske forbruksdata, men nettselskapet kan kreve kostnadsdekkende gebyrer for å fremskaffe slik informasjon. Nettselskapet skal i rimelig tid før endring i nettleien informere den enkelte nettkunde om endringen og gi en begrunnelse for denne. Nettselskapet plikter også å samle informasjon om nettleie og vilkår i egen brosjyre, eller annen skriftlig informasjon, som er tilgjengelig for nettkundene. På forespørsel plikter nettselskapet å gi kunder informasjon om beregningsgrunnlaget for egen nettleie og beregningen av nettleien for de ulike kundegrupper. Uenighet om disse forholdene kan klages inn til NVE. Hva skal fakturaen fra nettselskapet inneholde? Ved fakturering av husholdninger skal fakturaen fra nettselskapet inneholde telefon nummeret til Enovas gratis telefontjeneste for råd givning om energisparing og energi omlegging. Videre skal fakturaen inneholde oversiktlig informasjon om hvilke opplysninger som må oppgis for å foreta skifte av kraftleverandør. Ved fakturering av husholdninger med forventet årsforbruk over kilowatttimer skal fakturaen i tillegg inneholde en grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt avregningsperiode med tilsvarende periode foregående år. Det stilles også krav til at fakturaer til husholdninger skal være oversiktlige og lette å forstå. Hva skjer med nettleieavtalen ved flytting? Nettleieavtalen er knyttet til ett spesifikt målepunkt. Dersom du flytter, innebærer dette at du må si opp avtalen i det målepunktet du skal flytte fra, og tegne ny avtale for det nye målepunktet. Du må også informere kraftleverandøren. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NR

6 For din sikkerhets skyld! FOTO: BJARNE LANGSETH Det lokale eltilsyn, DLE, kontrollerer ditt elektriske anlegg uten ekstrakostnader. Det er en god livsforsikring for deg og din familie. AV BJARNE LANGSETH Samfunnet er helt avhengig av elektrisitet. Men elektrisk strøm er en hjelper vi må ha all mulig respekt for, sier sjefingeniør Ole Edvard Backe i DLE. Elektrisiteten er et viktig grunnlag for vårt velferdssamfunn. Men selv ikke de største goder har bare positive sider. Hvert år dør mennesker i branner her i landet og 40 prosent av disse brannene skyldes elektrisitet. Dette er en statistikk som norske myndigheter vil forbedre. Derfor er også elektrisitets tilsynet en myndighets pålagt oppgave. Det faglige ansvaret ligger hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Men det administrative og økonomiske ansvaret for Det lokale eltilsyn, DLE, ligger hos ditt lokale nettselskap. Planen skal følges. Hvert år skal fem prosent av boligmassen kontrolleres, prioritert etter fire ulike risikogrupper: sykehjem, forsamlingslokaler, næringsbygg og boliger. Kontrollhyppigheten er på mellom tre og 20 år, avhengig av hvilke virksomhet som drives. Dette sier sjefingeniør Ole Edvard Backe, som er en av DLE-kontaktene som skal følge opp at eltilsynet utføres i henhold til lov og instruks. På bakgrunn av en instruks fra DSB skal det lokale nettselskapet utarbeide en plan for eltilsynet i sitt distrikt. Når denne er godkjent av DSB, skal tilsynet utføres slik det er forutsatt. Hvis ikke kan sanksjoner iverksettes i form av overtredelsesgebyr. Det som kan skje er at nettselskapet ikke gir eltilsynet nok ressurser til å utføre kontrollene i henhold til tilsynsplanen. Da har vi hjemmel etter endringene som kom i tilsyns loven i 2007 til å gi både tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, sier Backe. Din sikkerhet. Også huseiere risikerer etter de nye lovendringene at det svir på pungen dersom pålegg fra tilsynet ikke blir rettet opp. Men det kan svi betydelig verre dersom de elektriske feilene fører til brann, sier Ole Edvard Backe. Husk at dette er gode råd og veiledninger som gis til den som har ansvaret for elektriske anlegg og du betaler ikke noe ekstra for denne kontrollen. Det er også sikkerheten til deg og din familie dette handler om. Strengere linje. Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt har i liten grad vært brukt for å sikre at påleggene blir fulgt opp. Nå varsler DLE en strengere linje. I 2009 vil det bli gitt en håndfull overtredelsesgebyrer til nettselskaper. Fra 2010 vil denne utviklingen bli ytterligere skjerpet gjennom enda strengere sanksjoner enn tidligere, sier Ole Edvard Backe, som oppfordrer kunder som ønsker bistand til kontroll og svar på spørsmål om elsikkerhet til å ta kontakt med eltilsynet i det lokale nettselskapet. De vil bare ditt eget beste. 6 NR

7 Gi huset ditt en energiattest Fra 1. januar 2010 blir det obligatorisk å energimerke eiendom som selges eller leies ut. Attesten, som kan gjøre huset ditt mer attraktivt, skaffer du deg på nett. AV BJARNE LANGSETH Energimerking er et miljøtiltak som skal bidra til større bevissthet rundt energibruk. Når du har foretatt registreringen på får du en karakter og en energiattest for boligen din. Ved salg eller utleie av boligen skal energimerket være en del av markeds føringen. Bygninger med god energistandard regner man med vil bli mer attraktive på eiendomsmarkedet, og målet er at dette vil føre til at flere boliger blir utbedret og gjort mer energieffektive. Slik energimerker du din bolig! Du trenger kode til MinID gårds- eller bruksnummer, prospekt, takstdokument eller lignende faktura fra strøm-, fjernvarme- eller oljeleverandør (ikke obligatorisk) tegninger for de som vil oppgi detaljer om tilbygg, energivennlige utbedringer eller lignende (ikke obligatorisk) Framgangsmåte Gå til velg «logg inn privat», fyll ut selvangivelsen for energimerking, få en karakter og en energiattest for din bolig. Det er mulig å velge mellom enkel og detaljert registrering. Enkel registrering tar rundt 15 minutter. Energimerkesystemet vil ta utgangspunkt i typiske verdier for boligen basert på type bolig, boligens alder og annet. Detaljert registrering gir en mer presis beregning og karakter. Det krever litt mer tid og kunnskap om boligen. Du velger selv hvor detaljert informasjon du oppgir. Du kan gi andre, som for eksempel megler og takstmann eller familie og venner, tilgang til å energimerke din bolig for deg. Dette inneholder energiattesten Energimerket Du får en karakter fra A (best) til G (dårligst). Det sier noe om bygningen ved normal energibruk, og ikke om hvordan de som bor der bruker den. Tiltakslisten Dette er en liste med tiltak som kan bidra til å bedre bygningens energistandard. Listen er mindre korrekt jo færre detaljerte opplysninger som er oppgitt. Oppvarmingsmerke Her gis det informasjon om i hvilken grad energibehovet til oppvarming av rom og tappevann kan dekkes av andre energikilder enn strøm og olje. Dokumentasjon Sammendraget vil dokumentere de viktigste opplysningene som eieren har gitt om bygningen. Gyldighet Energiattesten kan oppdateres når som helst og er gyldig i 10 år. Utbedringer for å gjøre bygget eller boligen mer energieffektiv vil kunne påvirke energitilstanden og karakteren. Krav om energiattest gjelder også fritidsboliger, yrkesbygg og nyoppførte bygninger ved salg, utleie eller for å få ferdigattest. Yrkesbygninger over kvadratmeter skal alltid ha energiattest, som plasseres synlig for brukerne. For nærmere opplysninger om energimerking med framgangsmåte, krav og unntak, se Nå er det slutt for glødelampen Den 1. september ble produksjon og import til EU/EØS av alle matte glødelamper forbudt. Samtidig forsvinner også klare glødelamper på 100 watt eller mer. Disse lampene kan fortsatt anvendes, og butikkene får selge ut sine gjenværende lagerbeholdninger. Hele utfasingen skal være gjennomført i september 2012, da produksjon og import av de siste gjenværende 7 40 watt klare glødelamper forbys. Forbudet vil få stor innvirkning på forbrukernes holdning til innkjøp av og kvalitet på lyskilder. I EU tas det løpende beslutninger som har til hensikt å verne miljøet. Ingen beslutninger har riktignok fått samme oppmerksomhet som EUs Ecodesignkomités beslutning om å fase ut den konvensjonelle glødelampen etter et så raskt tidsskjema. Motivet for EU-beslutningen er enkelt glødelamper er ikke energieffektive. Av den energi som mates inn, blir bare 5 prosent synlig lys, mens resten blir til varme. Kilde: Lyskultur NR

8 N a r v i k E n e r g i n e t t Leder For at din hverdag skal fungere godt, er du blant annet avhengig av mer eller mindre usynlig infrastruktur. Strøm er en helt nødvendig del av denne. Tenk bare over hva du bruker strøm til: oppvarming, matlaging, klesvask, tv-titting og lys. Ikke alle tenker over dette, men tar det som en selvfølge. Stort sett går det bra hele tiden og vi er mindre synlige. Fordi vi er lite synlig, ønsker vi her å fortelle litt om hvem vi er og hva vi gjør. Vi stammer helt fra det gamle «everket» i Narvik i 1913, og er nå skilt ut som eget selskap Narvik Energinett AS. Det er vi i Narvik Energinett som bygger ut og driver strømnettet i Narvik, og transporterer strømmen fram til deg. Derfor er det oss du ofte ser i gatebildet fullt opptatt med å holde strømnettet i drift og reparere de feil som måtte oppstå. Har du flere spørsmål etter at du har lest disse to sidene? Ta gjerne kontakt. Vi er helt nød Visste du at denne gjengen gjør alt for å levere strøm til deg i Narvik 24 timer i døgnet 365 dager i året? PER HARALD OTTESTAD adm. direktør Narvik Energinett Kontakt oss Telefon Telefon ved strømstans/feilmelding Strømtelefonen Postadresse Postboks Narvik Besøksadresse Teknologiveien Narvik Vi leverer strøm til deg Via kabler i lufta, jorda og sjøen transporterer vi strøm hjem til deg Har du nybygg, kontakter du oss for å få strøm Ønsker du strøm til hytta, kontakter du også oss Stabil og sikker levering av strøm Vi planlegger, bygger og vedlikeholder et moderne og sikkert nett Vi jobber hele tiden for å hindre skader forårsaket av strøm 8 NR

9 h e l t n ø d v e n d i g dvendige for deg Når strømmen går Det er oss du må kontakte når strømmen går. Ring Ser du noe farlig (ledninger på bakken eller lignende), ber vi deg kontakte oss Skal du grave i bakken eller felle trær nær ledning, kontakt oss Riktig faktura Du betaler nettleie til oss for at vi bygger og driver strømnettet. Du må i tillegg betale for kraft til din kraftleverandør For å få riktig faktura, må du lese av måleren. Du ringer strømtelefonen eller bruker hjemmesidene våre Om noen få år får vi automatisk fjernavlesing i Narvik. Da leser vi av for deg Gode råd om strømsparing For å få ned energibruken, spare miljøet og få lavere regning, er det mye du kan gjøre Mange kan gi deg råd om dette. Du kan blant annet bruke enøk-telefonen All erfaring tilsier at et bevisst forhold til forbruket fører til strømsparing. Følg derfor med på forbruket NR

10 Samfunnsansvar for kraftmillioner Som et ledd i strategien om å ta samfunnsansvar bruker kraft- og energiselskapene mer enn 100 millioner kroner til sponsing av ulike samfunnsaktiviteter. Og fotball er mest populær. av bjarne langseth Synliggjøring er viktig i sponsing, og fotball er den bredeste og mest profilerte idretten i regionale medier. Om lag 45 millioner kroner årlig har disse selskapene brukt til fotballsponsing både i 2008 og i De store selskapene kan for eksempel være med og støtte aktiviteter som Det Norske Teatret, Nobels fredspriskonsert, litteraturfestivaler og høgskoler. Viktig i distriktene. Sponsormidler fra de mindre og mellomstore selskapene i distriktsnorge er ofte helt avgjørende for at det lokale kulturlivet skal kunne opprettholdes på et akseptabelt nivå. Disse selskapene har gjerne også et annet motiv enn de store, som først og fremst sponser for å bli sett. Mange kommunalt eide selskaper ønsker å vise samfunnsansvar med direkte støtte til lokale aktiviteter, og eierkommunene vil også at innbyggerne på denne måten får sin del av utbyttet i form av slik økonomisk bistand. I selskaper som er organisert som partslag (tidligere lutlag) og samvirkelag der abonnentene er på eiersida, er det også vanlig at det istedenfor utbytte settes av større beløp til samfunnsnyttige formål. Å gi noe tilbake. Sponsorsjef Jacob Lund i DnBNor konsern applauderer kraft- og energiselskapenes strategi for å satse på positiv omdømmebygging i det nedslagsfeltet der de tjener penger. Til bransjebladet Energi sier Lund at selv ti år etter energiloven så oppfattes kraftbransjen som monopolister. Å bruke denne situasjonen til å gi noe tilbake og styrke omdømmet i regional- og lokalmiljøet er bevisst og klokt. Når det gjelder framtida, så viser sponsorsjefen til at kultur- og sosiosponsing har økt, og den trenden mener han vil øke kraftig. Han tror at det blir en viktig oppgave for sentrale norske konsern også å vise samfunnsansvar overfor grupper som sliter, og integrere den kommersielle sponsingen med å «bry seg» om slik grupper i samfunnet. populær: Fotball er mest populær og sponses mest. Foto: Fredrik kveen 10 nr

11 Advokaten svarer Til advokaten Jeg har nylig kjøpt et hus av en gammel dame. Huset er fra tidlig på 1950-tallet. Det elektriske anlegget ser gammeldags ut, og skrusikringene ryker stadig vekk. Mange av ledningene som er lagt opp er gammeldags med metallkapsling utenpå. Jeg har inngått nettavtale med nettselskapet, men de har ikke sendt noen for å kontrollere det elektriske anlegget i huset. Har ikke nettselskapet plikt til å kontrollere det elektriske anlegget mitt? Kan jeg kreve at nett selskapet kommer på kontroll? Hva skal jeg gjøre, og hvilke regler gjelder for dette? Vennlig hilsen Stolt huseier Kjære «stolt huseier» Jeg forstår at du er opptatt av din egen og din families sikkerhet. Det er bra. Alle burde være det. Tilsynsmyndighet for alle slags elektriske anlegg er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). På lokalplan fører Det lokale elektrisitetstilsynet (DLE) tilsynet på vegne av DSB. Det er bestemt at det lokale nettselskapet skal ha tilsynsinspektøren(e) i DLE ansatt hos seg, men tilsynsvirksomheten styres av DSB som er tilsynsinspektørenes oppdragsgivere og ledere. DLE har alltid rett til å kontrollere ditt anlegg, men ingen plikt til å kontrollere det når du forlanger det. Ditt ansvar. Nettselskapet har altså ikke ansvar for ditt elektriske anlegg eller plikt til å kontrollere det. Nettselskapet vil normalt bare gripe inn i de tilfeller anlegget ditt skaper problemer for nettdriften eller for andre kunder. Ditt elektriske anlegg er ditt ansvar. Enkelte nettselskap utfører kontroll av anlegg hvis kunden ber om det. Om dette er tilfelle der du bor, må du eventuelt undersøke. Skal du ha det elektriske anlegget ditt kontrollert og eventuelt oppgradert eller vedlikeholdt, må du derfor, som hovedregel, engasjere en autorisert elektriker. Som eier og ansvarlig for et elektrisk anlegg er det med andre ord din plikt, og ikke nettselskapets, å sørge for at ditt anlegg og dine apparater er trygge og «ikke frembyr fare for liv, helse eller materielle verdier». Nettselskapets plikter og ansvar begrenser seg til nettselskapets egne elektriske anlegg, det vil si det som er nettselskapets eiendom. FOTO: BENT SJØLSENG STOA Slik du beskriver anlegget i huset du har kjøpt, anbefaler jeg at du snarest kontakter en autorisert elektriker og bestiller en gjennomgang av anlegget. Deretter må du få utført nødvendig vedlikehold og oppgraderinger. Dette er ikke gratis, men sett i forhold til det som i verste fall kan skje med et usikkert elektrisk anlegg, er kost- nadene for ingenting å regne. Lykke til med huset ditt! INGE FREDRIKSEN Advokat, Nordia DA NR

12 Er stikkontaktene sikre nok? Blir plastmaterialet i stikkontaktene testet på en tilfredsstillende måte? Det spør norske forskere om, og antyder at prosessen som fører til branner i elektriske anlegg, ennå ikke er forstått skikkelig. av bjarne langseth Antall branner i installasjons materiell i boliger øker. Mens elektriske feil i for eksempel en stikkontakt tidligere medførte at brannen stoppet i kontakten, erfarer man nå at brannen sprer seg videre. Dette kan trolig skyldes at det benyttes plastprodukter som brenner for lett. Omtrent halvparten av brannene i elinstallasjoner i Norge er i henhold til DSBstatistikken forårsaket av serielysbuer. Det er en årsak som ikke synes å være like hyppig i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. En lysbue er elektrisk strøm som passerer gjennom luften, som for eksempel lyn. Serielysbue. Serielysbue skyldes dårlig kontakt i en kobling. Kontaktsvikt kan føre til en stående lysbue fordi strømmen vil presse seg fram. Dette fører til varmgang som igjen kan føre til avbrenning eller antenning av isolasjon og så kan det oppstå brann. En serielysbue kan ikke eksistere uten at det er strømbelastning. Når du slår av strømmen, så forsvinner problemet. I brannteknisk litteratur fra USA og Japan omtales serielysbue i liten grad som brannårsak (seks prosent i USA). Derimot viser tilsvarende statistikk fra USA over en periode på fem år at nesten halvparten av brannene i elinstallasjoner i boliger hadde kortslutningslysbue som årsak. Kortslutningslysbue. Kortslutningslysbue, eller parallellysbue, er en elektrisk utladning mellom to ledere som medfører lysbue. Vanligvis vil strømvernet løse ut, men det kan oppstå situasjoner hvor dette ikke skjer. Glødende kontaktforbindelse. Den internasjonale forskningen fokuserer på det som kalles glødende kontaktforbindelser. Dette er vanligvis en betydelig mindre intens tennkilde enn lysbue, og det skyldes kontaktsvikt i koblingspunkter med varmgang, oksidering av metall, økt motstand i koblingspunktet, ytterligere varmgang og til slutt gløding av koblingspunktet. Feiltolking? Norske forskere antyder at det internasjonalt foreligger forskjellige tolkninger av serielysbue og glødende kontaktforbindelse. Begge er typiske seriefeil og begge skyldes kontaktsvikt. Av den grunn er det mye som tyder på at dette er én og samme feil, men at den tolkes forskjellig. Lite relevant? Plastmaterialer som anvendes i elektrisk materiell og utstyr, testes i henhold til en standard som først og fremst er utviklet med bakgrunn i at glødende kontakt forbindelser er en meget aktuell årsak til branner i Europa og USA. Norske forskere slår fast at dersom det er aktuelt med vesentlig mer intense tennkilder i elektriske installasjonsmateriell i boliger enn glødende metall, så er denne standarden lite relevant for elektrisk installasjonsmateriell. Hva hjelper det at plastmaterialet i stikkkontakten passerer glødetrådstesten dersom det er vesentlig mer intense lysbuer som er aktuelt? Artikkelen er basert på hovedkonklusjonene i rapporten «Branner på grunn av elektrisk installasjonsmateriell» som Sintef NBL har utført for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Foto: Norsk brannvernforening 12 nr

13 Når er det fare på ferde? FOTO: NORSK BRANNVERNFORENING Varme sikringer kan være et faresignal. Brunsvidde lokk på stikkontakter og støpsler er tegn på at noe er galt og representerer brannfare. Menn mekker ulovlig To av tre som er under 30 år opplyser at de ikke bruker godkjent elektriker. En større andel menn enn kvinner utfører elektrikerarbeidet selv. Halvparten av antall branner i Norge har elektrisk årsak. Likevel føler hele 85 prosent av de spurte seg trygge eller svært trygge på sitt elektriske anlegg. Det viser en undersøkelse utført av TNS Gallup. Tilliten til anlegget er lite påvirket av hvor lenge det er siden husstanden sist hadde kontroll. Når i tillegg en så stor del av de unge ikke ser verdien av å bruke godkjente elektrikere og mange menn tror de er fødte elektrikere, så er samfunnet tjent med at spesielt disse målgruppene blir mer opplyst om forhold rundt de elektriske anleggene. Elektrisk støt for eksempel på badet, kan bety at det er feil på ditt elektriske anlegg som kan medføre livsfare. Skjøteledninger som brukes i utstrakt grad, kan være en brannfelle. Installasjon av varmekabler og -folier og annet elektrisk arbeid utover det du selv har lov å gjøre, representerer en stor risiko dersom den ikke er utført av fagmann. Dette har du lov til å gjøre med ditt elektriske anlegg selv Skifte dekselet for koblingsbokser, brytere og stikkontakter, men ikke selve den veggfaste delen. Montere og skifte varmeovner dersom de har bevegelig ledning og støpsel. Koble til eller skifte topolede støpsler i bevegelig ledning til og med 25 A med og uten jording. Koble til eller skifte topolede skjøtekontakter, apparatkontakter og montere ledningsbrytere. Koble til lampetter, bordlamper osv med bevegelig ledning, og montere ledningsbrytere. Koble til og skifte lamper som henger i takkrok eller lignende, tilkoblet med støpsel/stikkontakt, kronklemme eller «sukkerbit», dersom ikke lampene er å betrakte som en del av den faste installasjonen. Det må være strekkavlastning på selve ledningen, slik at tilkoblingene ikke belastes fysisk. Kilde: DSB NR

energimerking av boliger - slik gjør du det

energimerking av boliger - slik gjør du det energimerking av boliger - slik gjør du det energimerke? Energiattesten gir relevant informasjon om boligens energistandard for de som skal kjøpe eller leie og for huseieren selv. Energimerkingen vil over

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

er ditt hjem elsikkert?

er ditt hjem elsikkert? er ditt hjem elsikkert? I desember fikk ca. 25.000 husstander besøk av myndighetene som gjennomførte en landsomfattende kampanje hvor blant annet brosjyren vist til venstre ble utdelt. Var du en av de

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge 1 Ole Edvard Backe ole.backe@dsb.no tlf 23080717 / 90559720

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite Energimerking av privatbolig Det du trenger å vite «Alle boliger og fritidsboliger over 50 kvm som skal selges eller leies ut må energimerkes» Hva er energimerking? Energimerking er en indikator på hvor

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet

NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 58 10 00 www.neasnett.no Nett Enova 2% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift 27% NEAS 46% Dette betaler du for NETTLEIE Norges

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite Energimerking av privatbolig Det du trenger å vite «Alle boliger og fritidsboliger over 50 kvm som skal selges eller leies ut må energimerkes» Hva er energimerking? Energimerking er en indikator på hvor

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Din sikkerhet, ditt ansvar

Din sikkerhet, ditt ansvar Juni 2010 Din sikkerhet, ditt ansvar Bruk strøm riktig! Det lokale elektrisitetstilsyn arbeider for å redusere ulykker forårsaket av elektrisk strøm Norges vanligste brannårsak Hvert år brenner mellom

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2016 for husholdning

NETTLEIEPRISER 2016 for husholdning NETTLEIEPRISER 2016 Vi tar forbehold om skrivefeil. Grafisk design: Eggedosis AS for husholdning Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 58 10 00 www.neasnett.no Nett Enova 1% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Marit Bernbardsen på plassering i feil kundegruppe - vedtak

NVEs vurdering i klage fra Marit Bernbardsen på plassering i feil kundegruppe - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat r4 V E Jæren Everk Postboks 55 4367 NÆRBØ Vårdato: 1 1. 09. 2006 Vår ref.: emp/vem Arkiv: 912-653.3 /Jæren Everk Deres dato: 08.06.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Personsikkerhet Anleggsikkerhet. Ansvar: Eier/bruker

Personsikkerhet Anleggsikkerhet. Ansvar: Eier/bruker Personsikkerhet Anleggsikkerhet Ansvar: Eier/bruker Boligeiers ansvar Skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold Er ansvarlig for at anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014.

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014. Januar 2014 Nytt fra Skagerak Lavere nettleie neste år side 2 Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5 Måleravlesning fra 25. til 1. hver måned Nedgang i nettleien

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Energimerking & Energieffektivisering

Energimerking & Energieffektivisering Energimerking & Energieffektivisering Energi Norge 8. mars 2010 Gunnar Westgaard 8. mars 2010 Storyline Stange Energi SEEN Nordic Energimerking muligheter og utfordringer 8. mars 2010 Slide 2 Stange Energi

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985?

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? Hva er elektrisk årsak Skiller norske el-anlegg seg fra el-anlegg i andre land? Konsulenttjenester og undervisning elektro - Dokumentasjon - Beregninger Eltakst

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

23. li, Vår dato: Vår ref.: NVE 201105365-5 ep/chs

23. li, Vår dato: Vår ref.: NVE 201105365-5 ep/chs Norges vassdrags- og energidirektorat Svein Bjercke Østre Hurdalsveg 133 2074 EIDSVOLL VERK 23. li, Vår dato: Vår ref.: 201105365-5 ep/chs 2011 Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Christina Sepfflveda

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS v.02.09.2010 Forbruksavgift og trekk til Energifondet (ENOVA)- Nettselskapenes ansvar og rutiner ved innkreving Temadag Energi Norge 08.09.2010 Synspunkter fra Eidsiva Nett AS Ivar Elias Lingaas ivar.lingaas@eidsivaenergi.no

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2014 for husholdning

NETTLEIEPRISER 2014 for husholdning NETTLEIEPRISER 2014 for husholdning Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 56 55 00 www.neasnett.no Nett Enova 2% Sentralnett 6% Nettleiepriser lavere nettleie NEAS reduserer nettleien i gjennomsnitt med 13%

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.: 22 95 91 03

Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.: 22 95 91 03 vassdrags- og energidirektorat lanorges Fredrikstad Energi Nett As Stabburveien 18 1617 FREDRIKSTAD 03. 12. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Ingen er bedre enn din elektriker til å fortelle deg hva nettopp du bør gjøre for å spare strøm. Han kan fortelle deg

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 30.06.2015 Vår ref.: 201406883-6 Arkiv: 623

Detaljer

Svar på klage på NVEs vedtak av 21. april 2015 om anleggsbidrag

Svar på klage på NVEs vedtak av 21. april 2015 om anleggsbidrag Lars Egidius Helle Tennisveien 10 0777 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/1596-11.12.2015 Svar på klage på NVEs vedtak av 21. april 2015 om anleggsbidrag Det vises til brev av 11. mai 2015 med klage på Norges

Detaljer

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008 N Nyhetsbrev fra Fortum Distribution Nett-Nytt nr. 3 2008 Nettleien en viktig del av strøm leveransen Fortum Distribution AS har nylig gjennomført en kunde undersøk else som viser at mange av våre kunder

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

NORDLAND FAGLIGE FORUM

NORDLAND FAGLIGE FORUM NORDLAND FAGLIGE FORUM FAUSKE HOTELL 10. 11. Oktober 2012 Gunnar Langmo DSB Region Nord-Norge 1 SPØRSMÅL FRA DLE 2 Bruk av TFXP kabel Bruk av grønnkabel TFXP Trafo Hovedsentral Kabler i grøft Se følgende

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Driv! LØNNSOM LOKAL DRIVKRAFT

Driv! LØNNSOM LOKAL DRIVKRAFT Foto: Espen A. Istad K U N D E M A G A S I N F R A I S TA D Driv! LØNNSOM LOKAL DRIVKRAFT Nr. 1/2013 Vil ha FULL FART 30 % lavere strømregning på to år Strømregningen i januar 2013 ble ca kr 1.100 lavere

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Elektrisitet en farlig vare Berøring Ingen omkomne så langt i år grunnet strømgjennomgang Elektrisitet som årsak til brann Nær 50 % av alle bygningsbranner er relatert til elektrisitet Elektrisk årsak

Detaljer