Vi er HELT NØDVENDIGE for deg

Transkript

1 N R 2. N O V E M B E R å r g a n g Vi er HELT NØDVENDIGE for deg Side 8 9 Vinn elektronisk kjøkkenvekt X-ord, side 15 Mer fornybart må fram Side 2 3 Hvorfor må jeg leie nettet? Side 4 5

2 FOTO: SMÅKRAFT Strøm er mest til glede FOTO: KJELL EVENSEN Mer Fornyb Norge har de siste årene vært selvforsynt med strøm. Det vil si at all strøm forbrukt av norske strømkunder har vært basert på ren energi. Men det betyr ikke at du ikke skal økonomisere med strømmen. Ressurstilgangen er begrenset, og også i Norge er det miljøkonsekvenser ved utbygging av ny kraft. Norsk strøm er basert på vannkraft og noe vindkraft. Vindkrafttilgangen i Norge er stor, fortsatt kan det bygges ut vannkraft særlig småkraft, og det er mulig å bygge ut mye mer fjernvarme enn det vi har i dag. Grønne sertifikater som regjeringen har lovet innført, vil kunne stimulere til utbygging av nye fornybare energiformer. Vindkraftressursene i Norge er så store at mange mener at vi kan være med og gjøre Europa selvforsynt med ren energi. Da kan den globale opparmingen begrenses ved at CO 2 -utslippene blir redusert. Men da må nettet og forbindelsene til utlandet bygges ytterligere ut. Alt dette betyr at nettet blir enda viktigere enn i dag. Det er nettet som bringer krafta fram fra produsent til deg som forbruker. Et godt nett er din garanti for sikker strømlevering. Ditt nettselskap har monopol på å føre strømmen fram til deg som forbruker. Du kan kjøpe bilen og strømmen hvor du vil, mens det er mest lønnsomt for alle å bruke én og samme vei og samme nett. For at selskapet ikke skal utnytte monopolsituasjonen, stiller myndighetene en rekke krav til nettselskapet og regulerer også hvor mye det kan kreve deg for i nettleie. I denne utgaven tar vi også opp at strømmen både kan være venn og fiende. Vi forteller deg hva du som forbruker har lov til å gjøre med dine elektriske installasjoner, og hva du ikke får lov til å røre. Benytt deg også av mulighetene for jussrådgivning og kom med dine spørsmål til neste utgave. Tor Gjendem FOTO: PER STÅLE BUGJERDE/DN 2 NR

3 bart må fram Skal den globale oppvarmingen begrenses ved å redusere CO 2 - utslippene, så må overføringskapasiteten i nettet bygges ut. Dette er store utfordringer både for Norge og våre naboland. av bjarne langseth I motsetning til resten av Europa så har norsk kraftproduksjon nesten ikke CO 2 -utslipp. Likevel gir klimamålene viktige utfordringer for norsk kraftsektor. Skal vi få resultater som virkelig monner, må ny fornybar og regulerbar kraft transporteres til de store forbrukerne i Europa. Unngå økning. Uten aktiv innsats vil vekst i det norske kraftforbruket føre til økte CO 2 - utslipp i Norge eller fra kullkraftverk i våre naboland. For å unngå at forbruks veksten leder til økte utslipp, må den dekkes av utslippsfri kraft. Energieffektivisering og omlegging er også virkemidler til å frigjøre kraft til andre formål og begrense utslipp. Men dette handler jo først og fremst om å unngå at ut slippene øker altså en defensiv tenke måte. En begrensning av norsk og europeisk CO 2 -utslipp og bedring av klimaet krever en offensiv handling. På offensiven med nett. En mer offensiv holdning kan være å tenke at ny fornybar kraft kan erstatte utslipp fra bensinbiler gjennom bruk av fornybart til elbiler, eller reduksjon av elektrisitet til oppvarming ved bruk av varmepumper. Men de store og virkelig merkbare reduksjonene vil kunne komme ved at Norge bidrar til at ny fornybar og regulerbar kraft blir transportert til de store forbrukerne i Europa. Det krever økt utbygging av overføring og økt krafthandel mellom landene. Når kraftsektoren i Europa skal redusere utslippene, øker behovet for handel mellom landene. Det skyldes at de fleste alternativene til kullkraft og gasskraft er vanskeligere å regulere. Når kraftproduksjon blir mindre fleksibel, blir det vanskeligere å tilpasse produksjonen til forbruket. Da trenger man et sterkere overføringssystem for å jevne ut tilfeldige variasjoner i for eksempel vindkraft, og for å utnytte best mulig den reguleringsevnen som finnes i ulike områder. Balanserende handel. Sam handel mellom kraftsystemer som er forskjellige (ulike typer kraftverk, ulike forbruks mønster) bidrar generelt til å utnytte regulerings evnen bedre. Norsk vannkraft som har magasiner og god regulerings evne, kan i tillegg bidra på en helt spesiell måte til å balansere tilgangen på kraft i Nord-Europa. Det gjøres ved at vannkraftverkene produserer mer når kraftprisen er høy, og sparer vann når kraftprisen er lav (typisk om natten og når vindkraftproduksjonen er stor). En slik balanserende handel kan både gi verdiskapning for Norge og lette integrasjonen av utslippsfri kraftproduksjon. Kraftbalansen i Norge og Norden vil avgjøre om det er mest import eller mest eksport til kontinentet. Siden det er billigere å bygge fornybar kraft i Norden enn på kontinentet, kan det bli en netto eksport av fornybar kraft til kontinentet i år med normalt tilsig. I år med stort tilsig til vannkraftverkene vil eksporten være større, mens det kan bli import i tørre år. Nær- og fjernvarme. Et av de få områdene som kan bidra med mer forbruksfleksibilitet i fremtiden, er anlegg for nær- og fjernvarme. Oppvarmingen i slike systemer kan lett skifte mellom for eksempel biobrensel og elektrisitet. I perioder med svak tilgang på fornybar kraft kan man bruke biobrensel, mens man i perioder med stort overskudd av fornybar kraft kan bruke kraft til opp varming. Dermed kan man sikre en god utnyttelse av kraften også i perioder med store tilsig og mye vind. Potensialet for denne typen fleksibilitet er størst i våre naboland, fordi man der har bygget ut mye fjernvarme. Kilde: Statnett nr

4 Hvorfor må jeg leie nettet? AV BJARNE LANGSETH Nettleie er en inntekt som eieren av strømnettet må ha for å kunne bygge, drifte og vedlikeholde den «veien» som strømmen må bruke for å komme fram til boligen din. Strømmen kjøper du, som du kjøper bil, fra en av flere leverandører i et fritt marked, men det er bare én strømvei til huset ditt og den må du bruke. For at ikke netteieren skal utnytte denne monopolsituasjonen til urettmessig vinning, griper staten inn med reguleringer av selskapenes virksomhet. Staten styrer De enkelte nettselskaper fastsetter selv nettleien, men det må gjøres innenfor den inntektsrammen de er tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Fast og variabelt Inntektsramme er et individuelt fastsatt nivå for hvor mye hvert enkelt nettselskap har lov til å ta seg betalt fra sine kunder. Det blir altså satt FOTO: ØYVIND ELVSBORG et tak for hvor store inntekter et nettselskap kan hente inn. Selskapene trenger ikke å kreve inn hele inntektsrammen fra kundene, men tar de for mye, så skal det tilbakebetales. Det må gjøres gjennom lavere nettleie i påfølgende år. Formålet med reguleringen er at nettet som bringer strøm til alle innbyggere i landet vårt, skal driftes, utnyttes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte. Nettleien består av et fastledd og et variabelt ledd. Det er fordi nettleien i størst mulig grad skal reflektere selskapets kostnader i nettet. Noen kostnader varierer, mens andre er faste og forutsigbare. Regelverket krever at fastleddet i distribusjonsnettet minimum dekker de kunde spesifikke kostnadene. Det er kostnader til måling, avregning, fakturering og lignende, samt en andel av de øvrig faste kostnadene i nettet. Det variable leddet skal dekke de marginale tapskostnadene, som er de kostnadene som oppstår i form av økte tap når man ved en gitt belastning tar ut en ekstra kilowattime. Når strømmen overføres gjennom nettet, vil noe gå tapt på veien. Dette tapet må selskapet betale for. Nettselskapene velger selv hvordan de resterende kostnadene skal fordeles mellom fastledd og variabelt ledd. 4 NR

5 Alltid lønnsomt å spare Det vil alltid lønne seg å spare strøm, men paradoksalt nok kan et lavere forbruk føre til økt nettleie. Et redusert forbruk påvirker på kort sikt ikke nettselskapenes tillatte inntekt. Det gjør at når forbruket går ned, kan selskapet øke nettleien per kilowattime slik at de oppnår den inntekten de må ha. Det forventede forbruket er blant annet grunnlag for det variable leddet i nettleien. De faste kostnadene knyttet til nødvendig infrastruktur er på kort sikt uavhengig av forbruket. Det vil si at om lag 90 prosent av kostnadene ikke påvirkes av en variasjon i forbruket. Det vil alltid lønne seg å spare strøm. Kostnadene blir redusert både fordi du får reduserte utgifter for kjøp av kraft, og totalt sett også fordi det er en redusert mengde kraft som transporteres til din bolig. Variasjon i nettleien I vårt langstrakte land med store variasjoner i bosetning, klima og topografi må det også nødvendigvis være ulike kostnader ved framføring av strøm. Det vil naturlig nok være dyrere å forsyne et område som har spredt bebyggelse enn å levere strøm til et bysamfunn med korte avstander mellom forbrukerne. En annen årsak til variasjoner kan også være at nettselskapene kan ha valgt forskjellig fordeling mellom fastledd og energiledd. Fakta Slik svarer NVE: Hvilken informasjon har jeg krav på fra nettselskapet? Nettselskapet plikter i henhold til NVEs regelverk å informere deg som kunde om en rekke forhold knyttet til måling og avregning, nettleie osv. Det stilles blant annet krav om at nettselskapet skal informere kunden om relevante forhold om leverandørskifte, måling og avregning. Du kan også kreve informasjon knyttet til historiske forbruksdata, men nettselskapet kan kreve kostnadsdekkende gebyrer for å fremskaffe slik informasjon. Nettselskapet skal i rimelig tid før endring i nettleien informere den enkelte nettkunde om endringen og gi en begrunnelse for denne. Nettselskapet plikter også å samle informasjon om nettleie og vilkår i egen brosjyre, eller annen skriftlig informasjon, som er tilgjengelig for nettkundene. På forespørsel plikter nettselskapet å gi kunder informasjon om beregningsgrunnlaget for egen nettleie og beregningen av nettleien for de ulike kundegrupper. Uenighet om disse forholdene kan klages inn til NVE. Hva skal fakturaen fra nettselskapet inneholde? Ved fakturering av husholdninger skal fakturaen fra nettselskapet inneholde telefon nummeret til Enovas gratis telefontjeneste for råd givning om energisparing og energi omlegging. Videre skal fakturaen inneholde oversiktlig informasjon om hvilke opplysninger som må oppgis for å foreta skifte av kraftleverandør. Ved fakturering av husholdninger med forventet årsforbruk over kilowatttimer skal fakturaen i tillegg inneholde en grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt avregningsperiode med tilsvarende periode foregående år. Det stilles også krav til at fakturaer til husholdninger skal være oversiktlige og lette å forstå. Hva skjer med nettleieavtalen ved flytting? Nettleieavtalen er knyttet til ett spesifikt målepunkt. Dersom du flytter, innebærer dette at du må si opp avtalen i det målepunktet du skal flytte fra, og tegne ny avtale for det nye målepunktet. Du må også informere kraftleverandøren. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NR

6 For din sikkerhets skyld! FOTO: BJARNE LANGSETH Det lokale eltilsyn, DLE, kontrollerer ditt elektriske anlegg uten ekstrakostnader. Det er en god livsforsikring for deg og din familie. AV BJARNE LANGSETH Samfunnet er helt avhengig av elektrisitet. Men elektrisk strøm er en hjelper vi må ha all mulig respekt for, sier sjefingeniør Ole Edvard Backe i DLE. Elektrisiteten er et viktig grunnlag for vårt velferdssamfunn. Men selv ikke de største goder har bare positive sider. Hvert år dør mennesker i branner her i landet og 40 prosent av disse brannene skyldes elektrisitet. Dette er en statistikk som norske myndigheter vil forbedre. Derfor er også elektrisitets tilsynet en myndighets pålagt oppgave. Det faglige ansvaret ligger hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Men det administrative og økonomiske ansvaret for Det lokale eltilsyn, DLE, ligger hos ditt lokale nettselskap. Planen skal følges. Hvert år skal fem prosent av boligmassen kontrolleres, prioritert etter fire ulike risikogrupper: sykehjem, forsamlingslokaler, næringsbygg og boliger. Kontrollhyppigheten er på mellom tre og 20 år, avhengig av hvilke virksomhet som drives. Dette sier sjefingeniør Ole Edvard Backe, som er en av DLE-kontaktene som skal følge opp at eltilsynet utføres i henhold til lov og instruks. På bakgrunn av en instruks fra DSB skal det lokale nettselskapet utarbeide en plan for eltilsynet i sitt distrikt. Når denne er godkjent av DSB, skal tilsynet utføres slik det er forutsatt. Hvis ikke kan sanksjoner iverksettes i form av overtredelsesgebyr. Det som kan skje er at nettselskapet ikke gir eltilsynet nok ressurser til å utføre kontrollene i henhold til tilsynsplanen. Da har vi hjemmel etter endringene som kom i tilsyns loven i 2007 til å gi både tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, sier Backe. Din sikkerhet. Også huseiere risikerer etter de nye lovendringene at det svir på pungen dersom pålegg fra tilsynet ikke blir rettet opp. Men det kan svi betydelig verre dersom de elektriske feilene fører til brann, sier Ole Edvard Backe. Husk at dette er gode råd og veiledninger som gis til den som har ansvaret for elektriske anlegg og du betaler ikke noe ekstra for denne kontrollen. Det er også sikkerheten til deg og din familie dette handler om. Strengere linje. Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt har i liten grad vært brukt for å sikre at påleggene blir fulgt opp. Nå varsler DLE en strengere linje. I 2009 vil det bli gitt en håndfull overtredelsesgebyrer til nettselskaper. Fra 2010 vil denne utviklingen bli ytterligere skjerpet gjennom enda strengere sanksjoner enn tidligere, sier Ole Edvard Backe, som oppfordrer kunder som ønsker bistand til kontroll og svar på spørsmål om elsikkerhet til å ta kontakt med eltilsynet i det lokale nettselskapet. De vil bare ditt eget beste. 6 NR

7 Gi huset ditt en energiattest Fra 1. januar 2010 blir det obligatorisk å energimerke eiendom som selges eller leies ut. Attesten, som kan gjøre huset ditt mer attraktivt, skaffer du deg på nett. AV BJARNE LANGSETH Energimerking er et miljøtiltak som skal bidra til større bevissthet rundt energibruk. Når du har foretatt registreringen på får du en karakter og en energiattest for boligen din. Ved salg eller utleie av boligen skal energimerket være en del av markeds føringen. Bygninger med god energistandard regner man med vil bli mer attraktive på eiendomsmarkedet, og målet er at dette vil føre til at flere boliger blir utbedret og gjort mer energieffektive. Slik energimerker du din bolig! Du trenger kode til MinID gårds- eller bruksnummer, prospekt, takstdokument eller lignende faktura fra strøm-, fjernvarme- eller oljeleverandør (ikke obligatorisk) tegninger for de som vil oppgi detaljer om tilbygg, energivennlige utbedringer eller lignende (ikke obligatorisk) Framgangsmåte Gå til velg «logg inn privat», fyll ut selvangivelsen for energimerking, få en karakter og en energiattest for din bolig. Det er mulig å velge mellom enkel og detaljert registrering. Enkel registrering tar rundt 15 minutter. Energimerkesystemet vil ta utgangspunkt i typiske verdier for boligen basert på type bolig, boligens alder og annet. Detaljert registrering gir en mer presis beregning og karakter. Det krever litt mer tid og kunnskap om boligen. Du velger selv hvor detaljert informasjon du oppgir. Du kan gi andre, som for eksempel megler og takstmann eller familie og venner, tilgang til å energimerke din bolig for deg. Dette inneholder energiattesten Energimerket Du får en karakter fra A (best) til G (dårligst). Det sier noe om bygningen ved normal energibruk, og ikke om hvordan de som bor der bruker den. Tiltakslisten Dette er en liste med tiltak som kan bidra til å bedre bygningens energistandard. Listen er mindre korrekt jo færre detaljerte opplysninger som er oppgitt. Oppvarmingsmerke Her gis det informasjon om i hvilken grad energibehovet til oppvarming av rom og tappevann kan dekkes av andre energikilder enn strøm og olje. Dokumentasjon Sammendraget vil dokumentere de viktigste opplysningene som eieren har gitt om bygningen. Gyldighet Energiattesten kan oppdateres når som helst og er gyldig i 10 år. Utbedringer for å gjøre bygget eller boligen mer energieffektiv vil kunne påvirke energitilstanden og karakteren. Krav om energiattest gjelder også fritidsboliger, yrkesbygg og nyoppførte bygninger ved salg, utleie eller for å få ferdigattest. Yrkesbygninger over kvadratmeter skal alltid ha energiattest, som plasseres synlig for brukerne. For nærmere opplysninger om energimerking med framgangsmåte, krav og unntak, se Nå er det slutt for glødelampen Den 1. september ble produksjon og import til EU/EØS av alle matte glødelamper forbudt. Samtidig forsvinner også klare glødelamper på 100 watt eller mer. Disse lampene kan fortsatt anvendes, og butikkene får selge ut sine gjenværende lagerbeholdninger. Hele utfasingen skal være gjennomført i september 2012, da produksjon og import av de siste gjenværende 7 40 watt klare glødelamper forbys. Forbudet vil få stor innvirkning på forbrukernes holdning til innkjøp av og kvalitet på lyskilder. I EU tas det løpende beslutninger som har til hensikt å verne miljøet. Ingen beslutninger har riktignok fått samme oppmerksomhet som EUs Ecodesignkomités beslutning om å fase ut den konvensjonelle glødelampen etter et så raskt tidsskjema. Motivet for EU-beslutningen er enkelt glødelamper er ikke energieffektive. Av den energi som mates inn, blir bare 5 prosent synlig lys, mens resten blir til varme. Kilde: Lyskultur NR

8 N a r v i k E n e r g i n e t t Leder For at din hverdag skal fungere godt, er du blant annet avhengig av mer eller mindre usynlig infrastruktur. Strøm er en helt nødvendig del av denne. Tenk bare over hva du bruker strøm til: oppvarming, matlaging, klesvask, tv-titting og lys. Ikke alle tenker over dette, men tar det som en selvfølge. Stort sett går det bra hele tiden og vi er mindre synlige. Fordi vi er lite synlig, ønsker vi her å fortelle litt om hvem vi er og hva vi gjør. Vi stammer helt fra det gamle «everket» i Narvik i 1913, og er nå skilt ut som eget selskap Narvik Energinett AS. Det er vi i Narvik Energinett som bygger ut og driver strømnettet i Narvik, og transporterer strømmen fram til deg. Derfor er det oss du ofte ser i gatebildet fullt opptatt med å holde strømnettet i drift og reparere de feil som måtte oppstå. Har du flere spørsmål etter at du har lest disse to sidene? Ta gjerne kontakt. Vi er helt nød Visste du at denne gjengen gjør alt for å levere strøm til deg i Narvik 24 timer i døgnet 365 dager i året? PER HARALD OTTESTAD adm. direktør Narvik Energinett Kontakt oss Telefon Telefon ved strømstans/feilmelding Strømtelefonen Postadresse Postboks Narvik Besøksadresse Teknologiveien Narvik Vi leverer strøm til deg Via kabler i lufta, jorda og sjøen transporterer vi strøm hjem til deg Har du nybygg, kontakter du oss for å få strøm Ønsker du strøm til hytta, kontakter du også oss Stabil og sikker levering av strøm Vi planlegger, bygger og vedlikeholder et moderne og sikkert nett Vi jobber hele tiden for å hindre skader forårsaket av strøm 8 NR

9 h e l t n ø d v e n d i g dvendige for deg Når strømmen går Det er oss du må kontakte når strømmen går. Ring Ser du noe farlig (ledninger på bakken eller lignende), ber vi deg kontakte oss Skal du grave i bakken eller felle trær nær ledning, kontakt oss Riktig faktura Du betaler nettleie til oss for at vi bygger og driver strømnettet. Du må i tillegg betale for kraft til din kraftleverandør For å få riktig faktura, må du lese av måleren. Du ringer strømtelefonen eller bruker hjemmesidene våre Om noen få år får vi automatisk fjernavlesing i Narvik. Da leser vi av for deg Gode råd om strømsparing For å få ned energibruken, spare miljøet og få lavere regning, er det mye du kan gjøre Mange kan gi deg råd om dette. Du kan blant annet bruke enøk-telefonen All erfaring tilsier at et bevisst forhold til forbruket fører til strømsparing. Følg derfor med på forbruket NR

10 Samfunnsansvar for kraftmillioner Som et ledd i strategien om å ta samfunnsansvar bruker kraft- og energiselskapene mer enn 100 millioner kroner til sponsing av ulike samfunnsaktiviteter. Og fotball er mest populær. av bjarne langseth Synliggjøring er viktig i sponsing, og fotball er den bredeste og mest profilerte idretten i regionale medier. Om lag 45 millioner kroner årlig har disse selskapene brukt til fotballsponsing både i 2008 og i De store selskapene kan for eksempel være med og støtte aktiviteter som Det Norske Teatret, Nobels fredspriskonsert, litteraturfestivaler og høgskoler. Viktig i distriktene. Sponsormidler fra de mindre og mellomstore selskapene i distriktsnorge er ofte helt avgjørende for at det lokale kulturlivet skal kunne opprettholdes på et akseptabelt nivå. Disse selskapene har gjerne også et annet motiv enn de store, som først og fremst sponser for å bli sett. Mange kommunalt eide selskaper ønsker å vise samfunnsansvar med direkte støtte til lokale aktiviteter, og eierkommunene vil også at innbyggerne på denne måten får sin del av utbyttet i form av slik økonomisk bistand. I selskaper som er organisert som partslag (tidligere lutlag) og samvirkelag der abonnentene er på eiersida, er det også vanlig at det istedenfor utbytte settes av større beløp til samfunnsnyttige formål. Å gi noe tilbake. Sponsorsjef Jacob Lund i DnBNor konsern applauderer kraft- og energiselskapenes strategi for å satse på positiv omdømmebygging i det nedslagsfeltet der de tjener penger. Til bransjebladet Energi sier Lund at selv ti år etter energiloven så oppfattes kraftbransjen som monopolister. Å bruke denne situasjonen til å gi noe tilbake og styrke omdømmet i regional- og lokalmiljøet er bevisst og klokt. Når det gjelder framtida, så viser sponsorsjefen til at kultur- og sosiosponsing har økt, og den trenden mener han vil øke kraftig. Han tror at det blir en viktig oppgave for sentrale norske konsern også å vise samfunnsansvar overfor grupper som sliter, og integrere den kommersielle sponsingen med å «bry seg» om slik grupper i samfunnet. populær: Fotball er mest populær og sponses mest. Foto: Fredrik kveen 10 nr

11 Advokaten svarer Til advokaten Jeg har nylig kjøpt et hus av en gammel dame. Huset er fra tidlig på 1950-tallet. Det elektriske anlegget ser gammeldags ut, og skrusikringene ryker stadig vekk. Mange av ledningene som er lagt opp er gammeldags med metallkapsling utenpå. Jeg har inngått nettavtale med nettselskapet, men de har ikke sendt noen for å kontrollere det elektriske anlegget i huset. Har ikke nettselskapet plikt til å kontrollere det elektriske anlegget mitt? Kan jeg kreve at nett selskapet kommer på kontroll? Hva skal jeg gjøre, og hvilke regler gjelder for dette? Vennlig hilsen Stolt huseier Kjære «stolt huseier» Jeg forstår at du er opptatt av din egen og din families sikkerhet. Det er bra. Alle burde være det. Tilsynsmyndighet for alle slags elektriske anlegg er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). På lokalplan fører Det lokale elektrisitetstilsynet (DLE) tilsynet på vegne av DSB. Det er bestemt at det lokale nettselskapet skal ha tilsynsinspektøren(e) i DLE ansatt hos seg, men tilsynsvirksomheten styres av DSB som er tilsynsinspektørenes oppdragsgivere og ledere. DLE har alltid rett til å kontrollere ditt anlegg, men ingen plikt til å kontrollere det når du forlanger det. Ditt ansvar. Nettselskapet har altså ikke ansvar for ditt elektriske anlegg eller plikt til å kontrollere det. Nettselskapet vil normalt bare gripe inn i de tilfeller anlegget ditt skaper problemer for nettdriften eller for andre kunder. Ditt elektriske anlegg er ditt ansvar. Enkelte nettselskap utfører kontroll av anlegg hvis kunden ber om det. Om dette er tilfelle der du bor, må du eventuelt undersøke. Skal du ha det elektriske anlegget ditt kontrollert og eventuelt oppgradert eller vedlikeholdt, må du derfor, som hovedregel, engasjere en autorisert elektriker. Som eier og ansvarlig for et elektrisk anlegg er det med andre ord din plikt, og ikke nettselskapets, å sørge for at ditt anlegg og dine apparater er trygge og «ikke frembyr fare for liv, helse eller materielle verdier». Nettselskapets plikter og ansvar begrenser seg til nettselskapets egne elektriske anlegg, det vil si det som er nettselskapets eiendom. FOTO: BENT SJØLSENG STOA Slik du beskriver anlegget i huset du har kjøpt, anbefaler jeg at du snarest kontakter en autorisert elektriker og bestiller en gjennomgang av anlegget. Deretter må du få utført nødvendig vedlikehold og oppgraderinger. Dette er ikke gratis, men sett i forhold til det som i verste fall kan skje med et usikkert elektrisk anlegg, er kost- nadene for ingenting å regne. Lykke til med huset ditt! INGE FREDRIKSEN Advokat, Nordia DA NR

12 Er stikkontaktene sikre nok? Blir plastmaterialet i stikkontaktene testet på en tilfredsstillende måte? Det spør norske forskere om, og antyder at prosessen som fører til branner i elektriske anlegg, ennå ikke er forstått skikkelig. av bjarne langseth Antall branner i installasjons materiell i boliger øker. Mens elektriske feil i for eksempel en stikkontakt tidligere medførte at brannen stoppet i kontakten, erfarer man nå at brannen sprer seg videre. Dette kan trolig skyldes at det benyttes plastprodukter som brenner for lett. Omtrent halvparten av brannene i elinstallasjoner i Norge er i henhold til DSBstatistikken forårsaket av serielysbuer. Det er en årsak som ikke synes å være like hyppig i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. En lysbue er elektrisk strøm som passerer gjennom luften, som for eksempel lyn. Serielysbue. Serielysbue skyldes dårlig kontakt i en kobling. Kontaktsvikt kan føre til en stående lysbue fordi strømmen vil presse seg fram. Dette fører til varmgang som igjen kan føre til avbrenning eller antenning av isolasjon og så kan det oppstå brann. En serielysbue kan ikke eksistere uten at det er strømbelastning. Når du slår av strømmen, så forsvinner problemet. I brannteknisk litteratur fra USA og Japan omtales serielysbue i liten grad som brannårsak (seks prosent i USA). Derimot viser tilsvarende statistikk fra USA over en periode på fem år at nesten halvparten av brannene i elinstallasjoner i boliger hadde kortslutningslysbue som årsak. Kortslutningslysbue. Kortslutningslysbue, eller parallellysbue, er en elektrisk utladning mellom to ledere som medfører lysbue. Vanligvis vil strømvernet løse ut, men det kan oppstå situasjoner hvor dette ikke skjer. Glødende kontaktforbindelse. Den internasjonale forskningen fokuserer på det som kalles glødende kontaktforbindelser. Dette er vanligvis en betydelig mindre intens tennkilde enn lysbue, og det skyldes kontaktsvikt i koblingspunkter med varmgang, oksidering av metall, økt motstand i koblingspunktet, ytterligere varmgang og til slutt gløding av koblingspunktet. Feiltolking? Norske forskere antyder at det internasjonalt foreligger forskjellige tolkninger av serielysbue og glødende kontaktforbindelse. Begge er typiske seriefeil og begge skyldes kontaktsvikt. Av den grunn er det mye som tyder på at dette er én og samme feil, men at den tolkes forskjellig. Lite relevant? Plastmaterialer som anvendes i elektrisk materiell og utstyr, testes i henhold til en standard som først og fremst er utviklet med bakgrunn i at glødende kontakt forbindelser er en meget aktuell årsak til branner i Europa og USA. Norske forskere slår fast at dersom det er aktuelt med vesentlig mer intense tennkilder i elektriske installasjonsmateriell i boliger enn glødende metall, så er denne standarden lite relevant for elektrisk installasjonsmateriell. Hva hjelper det at plastmaterialet i stikkkontakten passerer glødetrådstesten dersom det er vesentlig mer intense lysbuer som er aktuelt? Artikkelen er basert på hovedkonklusjonene i rapporten «Branner på grunn av elektrisk installasjonsmateriell» som Sintef NBL har utført for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Foto: Norsk brannvernforening 12 nr

13 Når er det fare på ferde? FOTO: NORSK BRANNVERNFORENING Varme sikringer kan være et faresignal. Brunsvidde lokk på stikkontakter og støpsler er tegn på at noe er galt og representerer brannfare. Menn mekker ulovlig To av tre som er under 30 år opplyser at de ikke bruker godkjent elektriker. En større andel menn enn kvinner utfører elektrikerarbeidet selv. Halvparten av antall branner i Norge har elektrisk årsak. Likevel føler hele 85 prosent av de spurte seg trygge eller svært trygge på sitt elektriske anlegg. Det viser en undersøkelse utført av TNS Gallup. Tilliten til anlegget er lite påvirket av hvor lenge det er siden husstanden sist hadde kontroll. Når i tillegg en så stor del av de unge ikke ser verdien av å bruke godkjente elektrikere og mange menn tror de er fødte elektrikere, så er samfunnet tjent med at spesielt disse målgruppene blir mer opplyst om forhold rundt de elektriske anleggene. Elektrisk støt for eksempel på badet, kan bety at det er feil på ditt elektriske anlegg som kan medføre livsfare. Skjøteledninger som brukes i utstrakt grad, kan være en brannfelle. Installasjon av varmekabler og -folier og annet elektrisk arbeid utover det du selv har lov å gjøre, representerer en stor risiko dersom den ikke er utført av fagmann. Dette har du lov til å gjøre med ditt elektriske anlegg selv Skifte dekselet for koblingsbokser, brytere og stikkontakter, men ikke selve den veggfaste delen. Montere og skifte varmeovner dersom de har bevegelig ledning og støpsel. Koble til eller skifte topolede støpsler i bevegelig ledning til og med 25 A med og uten jording. Koble til eller skifte topolede skjøtekontakter, apparatkontakter og montere ledningsbrytere. Koble til lampetter, bordlamper osv med bevegelig ledning, og montere ledningsbrytere. Koble til og skifte lamper som henger i takkrok eller lignende, tilkoblet med støpsel/stikkontakt, kronklemme eller «sukkerbit», dersom ikke lampene er å betrakte som en del av den faste installasjonen. Det må være strekkavlastning på selve ledningen, slik at tilkoblingene ikke belastes fysisk. Kilde: DSB NR