HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM

Transkript

1 HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM De som arbeider på plattformene ute i havet er spesialister innen sine felt. Selv i verdensmålestokk er arbeidsoppgavene avanserte og varierte. Tett samarbeid mellom fagdisipliner og enkeltmennesker er avgjørende for å hente opp oljen og gassen som ligger i dypet under havbunnen.

2 EN VELORGANISERT Virksomheten og aktiviteten på en plattform kan best sammenlignes en maurtue, en meget velorganisert maurtue. I dette heftet kan du lese om utdanninger og yrker som er sentrale på installasjoner i havet. Utdanningene er like viktige, enten du ønsker å jobbe utenfor Norskekysten eller i Mexicogulfen. Forholdene på de norske feltene er svært varierende når det kommer til klima, temperatur og ikke minst, havdybde. Dette krever utstyr som er tilpasset oppgavene. Utviklingen i olje og gassindustrien går mot lettere og mer fleksibelt utstyr, og dessuten installasjoner på havbunnen. De fleste nye felt på norsk sokkel kommer i fremtiden til å være betydelig mindre enn de tidligere gigantene. I tillegg er flytende produksjonsinstallasjoner som regel billigere enn de store faste plattformene. De er også lettere å fjerne og bruke på nytt et annet sted.

3 MAURTUE 3

4 BOREPLATTFORM En boreplattform blir brukt til å bore brønner for å lete etter olje og gass eller for å bore produksjonsbrønner. De fleste boreplattformene eller boreskipene er flyttbare. De flyttes rundt fra område til område for å bore nye brønner. Selve boringen skjer ved at en borekrone blir montert på et langt rør som borer seg ned i havbunnen. Etter hvert som borekronen spiser seg nedover, blir røret stadig forlenget med nye rørlengder som heises opp i et tårn. PRODUKSJONSPLATTFORM På produksjonsplattformene blir oljen og gassen pumpet fra dypet og opp til overflaten. Vel oppe starter behandlingen i prosessenheten på plattformen. Her blir gass og vann blir skilt fra oljen, samtidig som sand og steinpartikler blir fjernet. Deretter blir råoljen kjølt ned før den lagres eller transporteres bort i rørledning eller med tankskip. Gassen blir transportert til land i rørledninger. Produksjonsplattformer er alt fra giganter i betong til mindre flytende plattformer. PRODUKSJONSSKIP Dette er båter som i likhet med produksjons-plattformene, er utstyrt med prosessenheter. Fordelen med disse er at de kan pumpe opp olje fra undervannsintallasjoner hvor som helst og at de er lette å flytte. UNDERVANNSINSTALLASJON Produksjonsutstyr som er plassert på havbunnen, sender olje og gass gjennom rør til en flytende produksjonsenhet, en produksjonsplattform i nærheten eller direkte til land. Flere og flere felt på norsk sokkel blir bygd ut ved hjelp av undervannsinnstallasjoner.

5 PLATTFORMLIVET En plattform er ikke som alle andre arbeidsplasser. De som arbeider ute i havet blir fraktet til og fra arbeidsplassen med helikopter. Sikkerhet er svært viktig. Alle ansatte må gjennom sikkerhetskurs før de får reise ut, og de må ha en helseerklæring som beviser at de er i god nok form til å utføre arbeidsoppgavene. Aktiviteten på plattformene pågår natt og dag. De ansatte jobber som regel 12-timersskift, og er på jobb to uker. Deretter har de vanligvis fri tre eller fire uker. I fritiden er det på de fleste plattformer mulighet for å trene i helsestudio, se film i kinosalen, surfe på internett, tilbringe tid med kollegaer eller bare slappe av på lugaren. Kjøkkenet er også åpent hele døgnet, og dyktige kokker sørger for god middag når det måtte passe. Arbeidsoperasjonene offshore blir mer og mer avanserte. Derfor er det viktig for olje- og gasselskapene de ansatte er utdannet til å gjøre jobben sin best mulig. På de neste sidene kan du lese mer om hvilke utdannelser som er aktuelle om du ønsker å arbeide på en plattform. 5

6 PROSESS- OPERATØR Ingen kan se hva som foregår inne i de tekniske anleggene på en plattform. Prosessoperatørene har digital kontroll over den totale produksjonen. Fra et kontrollrom overvåkes, styres og reguleres hele produksjonen fra et omfattende datasystem. I tillegg til å overvåke prosessanlegget fra kontrollrommet, må prosessoperatørene ut på anleggene for å sikre at produksjonen går som den skal. Prosessoperatøn utfører også enklere vedlikeholdsoppgaver. Produksjonen i prosessindustrien foregår døgnet rundt og er basert på skiftarbeid. Utdanningsvei: VG1 TIP VG2 Kjemiprosess Opplæring i bedrift Kjemiprosessfaget

7 HAVBUNNSINSTALLATØR Som havbunnsinstallatør jobber man blant annet med å montere og vedlikeholde brønner og produksjonsutstyr som skal tåle kraftig trykk på store dyp. Arbeidsdagen er variert og kan foregå både på land, onshore, og til sjøs, offshore. Utstyret testes først på land, og senere ombord på plattformen, før det senkes ned i havet og monteres i rammer som er plassert på havbunnen. Slike operasjoner krever tett samarbeid mellom installatørene og riggmannskapet. Når alt er ferdig installert, testes komponentene igjen og styres fra et eget kontrollrom, enten på land eller på plattformen. En veldig viktig del av jobben er bruk av undervannsfarkoster med kamerautstyr sammen med avansert dataverktøy. VG1 TIP eller elektrofag VG2 Brønnteknikk Opplæring i bedrift Brønnfaget, havbunnsinstallasjon 7

8 BORE- OG VEDLIKEHOLDSOPERATØR Med små, rutinerte håndbevegelser på joysticken, styres borekronen nedover i brønnen. Avansert måleutstyr i borestrengen sender signaler til en datamaskin slik at operatøren kan se hva som skjer underveis. Når borekronen har nådd havbunnen, må kan det komme overraskelser. Borekronen kan treffe på uventede hindringer, vannansamlinger eller veldig myk jord. Da må borestrengen trekkes opp, og en må skifte til en borekrone som passer bedre. Boreoperatørene jobber for det meste med fullautomatisert store, kompliserte og fjernopererte løfte- og håndteringsinnretninger. Utdannelsen kvalifiserer operatøren til å delta i nærmest alle faser av boreprosessen. I tillegg til å bruke og vedlikeholde boreutstyret, kan jobben også bestå i å kontrollere boreslam og trykk nede i brønnen. Yrket krever stor forståelse av tekniske sammenhenger, og en trenger inngående kjennskap til både systemer, dataverktøy og petroleumsregelverket. VG1 TIP eller elektrofag VG2 Brønnteknikk Opplæring i bedrift -Boreoperatørfaget

9 BRØNNOPERATØRER Brønnoperatør kveilerør Hydraulisk rørutstyr består av overflateutstyr, trykkontrollutstyr og spesialutstyr til bruk nede i selve brønnen. Som operatør må en kunne rigge opp, rigge ned, vedlikeholde, utføre reparasjoner og tester av utstyret i tillegg til å kunne betjene det. I og med at hydrauliske rør blir brukt i brønner som er under trykk, såkalte levende brønner, må fagarbeideren kjenne til brønnenes oppbygning, kunne vurdere signaler fra brønnene og være i stand til å ivareta trykkontrollen under hele brønnoperasjonen. Med dagens moderne utstyr, mottar fagarbeideren informasjon om fremdrift og forhold nede i brønnen på sin dataskjerm. Informasjonen brukes som et hjelpemiddel for å opprettholde full kontroll med brønnen. VG1 TIP eller elektrofag VG2 Brønnteknikk Opplæring i bedrift Brønnfaget, kveilerør Brønnoperatør komplettering Når borekronen har truffet en olje eller gasskilde, må brønnen gjøres klar for produksjon. Dette kalles komplettering. Brønnoperatører innen dette fagfeltet, er de siste som forlater dekket før oljeproduksjonen starter. En viktig del av arbeidet er å montere sikkerhetsventiler og annet utstyr som trengs for å gjøre brønnen klar til sikker og stabil produksjon. Operatørene blir også tilkalt når brønner er tomme og skal stenges, eller plugges, som det heter på fagspråket. I denne jobben er det veldig viktig med god brønnforståelse og evnen til å kunne beregne hvilke hydrauliske og termiske krefter utstyret blir utsatt for. VG1 TIP eller elektrofag VG2 Brønnteknikk VG3 Brønnfaget, komplettering Brønnoperatør kabeloperasjoner Under og etter boreprosessen blir det gjort målinger av temperatur, trykk og andre forhold nede i brønnen. Ulike typer måleutstyr fires med kabel ned i brønnhullet og gir informasjon om bergarter, reservoaret, produksjonsegenskaper og forandringer i brønnen over tid. Dataene blir sammenlignet med informasjon fra andre felt. På denne måten er det lettere å beregne og planlegge neste tiltak. Målingene blir foretatt av fagarbeidere i kabeloperasjonsfaget. Disse arbeider på både faste installasjoner og flyttbare plattformer hvor det drives leteboring, produksjonsboring og produksjon av olje og gass. Kabeloperatøren vil også kunne arbeide på land med klargjøring, vedlikehold og reparasjon av kabelutstyr. VG1 TIP eller elektrofag VG2 Brønnteknikk Opplæring i bedrift Brønnfaget, kabeloperasjoner Brønnoperatør sementering Bruk av sement er en viktig del av boreprosessen fra start til mål. Brønnoperatøren innen sementering må ha kunnskap om helheten i arbeidet med å bore og det å ferdigstille en brønn. Operatøren må kunne vurdere hvilke forhold som innvirker på sementblandingen, og samtidig ha kunnskaper om hvilke tilsetningsstoffer som brukes til ulike formål. I tillegg til å kunne betjene sementblandere og pumper må han eller hun også være i stand til å velge rett utstyr til feilsøking og reparasjoner i brønnen om det for eksempel skulle oppstå lekkasjer eller andre uregelmessigheter. Arbeidsoppgavene kan deles inn i tre hovedområder: sementering, trykktesting og bruk av brønnverktøy. VG1 TIP eller elektrofag VG2 Brønnteknikk Opplæring i bedrift Brønnfaget, sementering, dataverktøy og petroleumsregelverket. 9

10 KRANFAGARBEIDER Hver dag flyttes tonnevis med utstyr og last på plattformen. Kranfaget omhandler kjøring av forskjellige type kraner, vedlikehold av utstyr og annet dekksarbeid. Båtene som ankommer skal lastes og losses. Med seg har de gjerne utstyr, rør, verktøy og mat pakket i tunge containere. Når båtene skal tilbake til land, tar de med seg søppel og utstyr som må repareres eller byttes ut. Hvert løft krever konsentrasjon og evnen til å ta rett beslutning hvis noe uventet skulle oppstå. Dette krever gode kunnskaper og ferdigheter i faget og god forståelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS). Kran-og løfteoperasjoner er risikofylte og stiller store krav til utøverne for å hindre alvorlige ulykker. VG1 TIP eller elektrofag VG2 Produksjon- og industriteknikk VG3 Kranløfteoperasjoner

11 AUTOMATIKER For en automatiker handler arbeidsdagen i stor grad om å installere og vedlikeholde elektroniske, elektriske, pneumatiske og hydrauliske måle-, styre- og reguleringssystemer. Automatikeren er med på å utforme tekniske løsninger og gjør en del analysearbeid som igjen leder til nye tiltak. En automatiker har et særlig ansvar for å utforme systemene med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Automatikeren samarbeider med andre faggrupper som har ansvar for drift og vedlikehold av prosess- og produksjonsanlegg. Utdanningsvei: VG1 TIP eller elektrofag VG2 Automatisering VG3 Automatiseringsfaget ELEKTRIKER En plattform er som en liten by. Om bord finnes alt fra lamper, komfyrer, pumper, spesialutstyr og datamaskiner til feilvarslingsanlegg og barbermaskiner. Alt dette trenger strøm av rett type. Også produksjonsutstyret har mange elektriske komponenter. En feil på strømnettet kan i verste fall bety produksjonsstopp, noe som koster flere hundre tusen kroner i timen. Elektrikerne på en plattform utfører arbeidsoppgaver i ulike typer strømførende anlegg. Arbeidet er forbundet med stor fare og krever derfor nøyaktighet og god systemoversikt. Området er nøye regulert av lover og forskrifter, og elektrikere må derfor kunne følge sikkerhetsrutiner som skal forebygge ulykker. Opplæringen i elektrikerfaget legger derfor stor vekt på kunnskaper om lover og regler for sikkerhet. VG1 Elektrofag VG2 Elenergi Opplæring i bedrift elektrofaget

12 INGENIØRER I olje- og gassindustrien medvirker mange forskjellige typer ingeniører i løpet av boreprosessen. Flere av dem jobber på plattformene. Dette kan være ingeniører med spesialisering innen offshoreteknologi, marinteknologi, prosessteknologi, drift og vedlikehold, materialteknologi, reservoar, borekrone og petroleumsteknologi. Ingeniørutdannelsen gir i det hele tatt svært mange interessante valgmuligheter, enten man ønsker å jobbe onshore, offshore eller begge steder. Utdannelsen gir også stor valgfrihet når det gjelder jobb andre steder i olje- og gassindustrien. På UTOG.no kan du finne et eget hefte om hva en ingeniør arbeider med. Ingeniørtittelen er ikke beskyttet, og det er mange studier som kan gi yrkestittelen ingeniør. De fleste ingeniører har en teknologisk eller realfaglig utdanning. 1) Studieforberedende studieprogram med fordypning i realfag. Etter fullført videregående skole kan du søke bachelor- eller masterprogram innen ulike teknologiske eller realfaglige utdanninger 2) Yrkesrettet utdanning og opplæring forkurs eller fagskole. Etter fullført fagbrev supplert med forkurs eller fagskole, kan du søke bachelor eller masterprogram innen ulike teknologiske eller realfaglige utdanninger.

13 GEOLOGER Som geolog studerer og tolker man blant annet seismiske kart. Disse gir informasjon om bergartene under havbunnen. Ut fra disse skal en kunne anslå størrelsen på et reservoar og i hvilken grad det er lønnsomt å ta feltet i bruk. Geologene studerer også massen som pumpes opp til overflaten under boring. Her finner man blant annet små steinbiter som kalles borekaks. Disse er som regel mindre enn en centimeter i diameter. Borekaks gir informasjon om bergartene man borer i. Ved hjelp av mikroskop og analyser kan man avgjøre hvilke bergarter det dreier seg om, sammenlikne med prøver fra andre borehull og se etter spor etter av petroleum. Borekaks blir også sendt til laboratorier på land for å få undersøkt innholdet av mikrofossiler. Ved hjelp av disse kan man aldersdatere sedimentene. På UTOG.no kan du finne et eget hefte som handler om geologi. Studieforberedende studieprogram, masterprogram, geofag realfag 13

14 Videregående utdanning og opplæring Yrkesrettet utdanning og opplæring * Studiespesialsering Velg teoretisk matematikk Realfag Realfag * Teknisk fagskole (2 år) Petroleumslinjen - Kjemiprosess - Elektrolinjen - Maskinlinjen For deg som har fagbrev kan teknisk fagskole gi grunnlag for opptak til Bachelor i ingeniørfag. Ingeniører med yrkesrettet grunnutdanning er svært ettertraktede i olje- og gassindustrien. Fagene er i mange tilfeller organisert slik at studenten kan jobbe offshore og følge undervisningen i friperiodene. Studieløpet forlenges da med ett år. På utdanning.no kan du få oversikt over hvilke fagskoler som ligger i ditt distrikt.

15 Høyere utdanning Relevante Bachelor- og Masterprogram Relevante Høgskoler Bachelor- og universitet og Masterprogram Høgskoler og universitet Automatiseringsteknikk Data Elektronikk/elektroteknikk Fysikk Geofysikk Geologi Helse, Miljø og Sikkerhetsfag (HMS) Industriell økonomi og teknologiledelse Industriteknikk Informasjonsteknologi Informatikk/informasjonsteknologi Kjemi Kommunikasjonsteknologi Marinteknikk Maskin Matematikk Materialteknologi Miljøkjemi Miljøteknologi Offshoreteknologi Petroleumsgeologi Petroleumslogistikk Petroleumsteknologi Prosesskjemi Prosess- og gassteknologi Prosessteknologi Samfunnssikkerhet Teknisk kybernetikk Tekniske realfag Automatiseringsteknikk *Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU *Norges teknisk-naturvitenskapelige un Data *Universitetet for miljø- og biovitenskap *Universitetet for miljø- og biovitensk Elektronikk/elektroteknikk Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Fysikk Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Geofysikk *Universitetet i Stavanger *Universitetet i Stavanger Geologi Universitetet på Svalbard Universitetet på Svalbard Helse, Miljø og Sikkerhetsfag (HMS) *Universitetet i Tromsø *Universitetet i Tromsø Industriell økonomi og teknologiledelse *Høgskolen i Agder *Høgskolen i Agder Industriteknikk Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen Informasjonsteknologi Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskerud Informatikk/informasjonsteknologi *Høgskolen i Gjøvik *Høgskolen i Gjøvik Kjemi Høgskolen i Molde Høgskolen i Molde Kommunikasjonsteknologi *Høgskolen i Narvik *Høgskolen i Narvik Marinteknikk Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo Maskin Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen Stord/Haugesund Matematikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Materialteknologi *Høgskolen i Telemark *Høgskolen i Telemark Miljøkjemi Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Tromsø Miljøteknologi Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold Offshoreteknologi Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Ålesund Petroleumsgeologi Petroleumslogistikk Petroleumsteknologi * Studiesteder med sivilingeniørutdanning * Studiesteder med sivilingeniørutdann Prosesskjemi Prosess- og gassteknologi Prosessteknologi Samfunnssikkerhet Teknisk kybernetikk Tekniske realfag

16 OLF Oljeindustriens Landsforening er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinontalsokkel. OLF er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO. Tlf , Faks , E-post: firmapost@olf.no Fotografier fra OLF/Finnestad AS. Fotografi s.7: FMC KONGSBERG. Bilder fra StatoilHydro med fotografer som følger: s.6: Guri Dahl/ Dag Myrestrand, s.8: Øyvind Hagen, s.10: Marit Hommeda, s.11: Rune Johansen/ Marit Hommeda, s.12: Markus Johansson, s.13: Øyvind Hagen. Utforming: Finnestad AS.