SLUTTRAPPORT 5-ÅRIG PILOTPROSJEKT I NORD-TRØNDELAG

Transkript

1 Foto: Kjartan Trana SLUTTRAPPORT 5-ÅRIG PILOTPROSJEKT I NORD-TRØNDELAG Nord-Trøndelag Fylkeskommune

2 INNHOLDSOVERSIKT: 0. SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 8 2. MÅL FOR PROSJEKTET 8 3. ORGANISERING Hovedprosjekt Delprosjekter RESULTATER FRA PROSJEKTET Gjennomførte tiltak i prosjektperioden. Delprosjekter Gjennomførte tiltak i prosjektperioden. Hovedprosjekt RESULTATVURDERINGER ØKONOMI Budsjetterte kostnader Budsjettert finansiering Regnskapsføring Regnskap Regnskapskommentarer QUESTBACK-UNDERSØKELSE, SAMMENDRAG 26 Side Vedlegg som ligger på nettet under 1. Forvaltningspraksis verneområder- prosjekterfaring 2. QuestBack-undersøkelse, komplett 2

3 0.SAMMENDRAG Utgangspunktet for prosjektet er den såkalte Fjellteksten fra regjeringen (2002). Prosjektet har pågått fra 2005 til ut 2009 i Nord-Trøndelag fylke. Fylket er et av de områder som har mye vernet areal i landet (ca 16 %). Hovedmålsetting: Økt lokal verdiskaping med grunnlag i verneområdene gjennom utprøving i utvalgte områder. De sentrale og bærende elementer i piloten er følgende: Utvikle de vernede områder i fylket slik at de kan bli merkevare for økt turistmessig bruk og kan være en mal for annen satsing. Utviklingen må skje innenfor den ramme som verneforskriften setter. Legge hovedvekt på økt lokal verdiskapning gjennom å samarbeide med og utvikle entreprenører og reiselivsapparat kompetansemessig, ut fra en økosystemtilnærming koplet opp mot reiselivets etterspørseltrender både innenlands og utenlands. Utvikle modeller og opplegg for transport inn til og i verneområdene, kanalisering av turisttrafikken i områdene m/randsoner, vurdert ut fra verneområdenes kvaliteter og robusthet mot slitasje. Bruke Børgefjell nasjonalpark med nærområder i Røyrvik som 1. testområde. Forvaltningsplan for nasjonalparken er under utarbeidelse. Koordinering med forvaltningsplanarbeidet er en forutsetning. Supplerende retningslinjer i pilotprosjektet: Etablere et konkret samarbeid mellom vernemyndigheter, andre offentlige myndigheter og private næringer om utnyttelse. Bedre tilgjengeligheten, bl.a. gjennom skilting og infomateriell. Markedsutvikling og lønnsomhetsbetraktninger. Vurdering av hva som egner seg av aktiviteter innen verneområder og evaluering av effektene på verneverdiene og næringseffektene. Benytte erfaringene fra testområdet Børgefjell til andre verneområder i fylket Oppsummere konseptet med tanke på videreføring i Nord-Trøndelag og en evt. nasjonal satsing. Verdiskapningen skulle dokumenteres gjennom utprøving i de 4 utvalgte testområder - Børgefjell nasjonalpark (Røyrvik kommune) - Lierne nasjonalpark samt Blåfjella-Skjækerfjellet nasjonalpark (Lierne kommune) - Ørin naturreservat m/div. fuglereservat (Verdal kommune) - Borgan og Frelsøy naturreservater (Vikna kommune) Prosjektet har kostet vel 6,53 mill. kr som er noe mindre enn opprinnelig budsjettert. Der er gjennomført en såkalt QuestBack-undersøkelse som evaluering av Verneprosjektet. Denne gikk til ca 80 personer som hadde vært involvert i prosjektperioden enten som aktører, deltatt i styringsgruppe, rådgivende gruppe, off. etat eller hatt nær kontakt med prosjektet på andre måter. 3

4 Hovedmålet om verdiskaping. Hovedmål med prosjektet er å bidra til lokal økonomisk verdiskaping. Resultatene fra testområdene viser seg å være svært forskjellige. Årsakene til resultatet ligger mest sannsynlig i både forskjellige forutsetninger for å lykkes, forskjellig motivasjon og også mangel på aktører/entreprenører i noen områder. Erfaringer viser at ting tar tid i reiselivet. Fra det satses ressurser i et innsatsområde tar det ofte 3-5 år før en ser resultater i form av større interesse fra markedet, økt besøk, økt omsetning og sysselsetting. Ingen av testområdene har klart å oppnå forventede resultatmål fullt ut. Resultatene av prosjektinnsatsen i testområde Børgefjell vurderes å være relativt gode med bedret trafikkutvikling. Investeringslyst og satsingen på reiseliv har vært god, samarbeidet er godt. Utviklingen har klart sammenheng med at dette testområdet er det som har vært lengst i drift og at Børgefjellområdet i tillegg er en kjent merkevare i nasjonalparksammenheng. Resultatene i testområde Lierne synes å være tilfredsstillende og reiselivsnæringen er i stadig utvikling. Testområdet kom noe senere i gang med utviklingsarbeidet enn de andre har derfor vært det året en har hatt best utvikling i dette testområdet. Samarbeidet i testområdet vurderes å fungere godt. Resultatene fra testområde Verdal er middels. Samarbeidet i testområdet vurderes å fungere godt. I starten gikk en noe for bredt ut i satsingen. Den lokale styringsgruppen vedtok i 2008 å snevre hovedfokus mer på utnyttelse av Indre Trondheimsfjord, med hovedaktivitet fuglekikking. Dette satte mer fart på utviklingsarbeidet, større interesse fra aktørene og mer investeringslyst. I testområde Vikna ble prosjektet i samråd med lokal styringsgruppe avsluttet Årsaken tilskrives både for få potensielle reiselivsaktører og mindre reiselivspotensiale enn det styringsgruppen opprinnelig antok. Undersøkelser i etterkant av prosjektet viser at det er investert i testområdene for anslagsvis mill. kr under prosjektperioden. Investeringene gjelder i hovedsak reiseliv og reiselivsrelaterte tiltak. Tallene er basert på rapporter fra testområdene og viser rammeinvesteringer som har kommet i den periode prosjektet har vært aktivt i drift i testområdene. (se nærmere opplistning av tiltak under hvert testområde). Hovedkonklusjon er at de registrerte investeringer i testområdene har gitt betydelig grunnlag for videre verdiskaping. Investeringene er kommet innen reiseliv og reiselivsrelaterte tiltak. Omsetningsøkning som følge av investeringer i reiselivet kommer gjerne om 3-5 år og en har derfor ikke fått registrert denne verdiskapingen enda. En annen viktig erfaring er at et tilstrekkelig antall bedrifter/næringsaktører i området er et suksesskriterium for å lykkes med slik næringsutvikling. Resultater av sentrale og bærende elementer i prosjektet. Utvikle de vernede områder i fylket slik at de kan bli merkevare for økt turistmessig bruk og kan være en mal for annen satsing. Utviklingen må skje innenfor den ramme som verneforskriften setter. 4

5 Den nasjonale målsettingen for reiselivet er at inngående turisttrafikk skal dobles innen Steget skal tas fra å produsere tradisjonelle reiselivsprodukter til å samarbeide om å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkludere kultur, mat, historie, natur og aktiviteter. Naturbaserte opplevelser og aktiviteter skal være bærekraftige, lønnsomme og sysselsettende. Skal målet nås må store deler av veksten komme der natur finnes. Verneprosjektet har utforsket mulighetene knyttet til utvalgte nasjonalparker og vernede områder i Nord- Trøndelag. Utvikling av turistmessige tilbud innenfor vernede områder er underlagt flere begrensende rammevilkår enn om utviklingen skal skje utenfor de vernede områdene. Her nevnes bl.a. verneforskrift og forvaltningsplaner for de enkelte nasjonalparkene i tillegg til lover og regler som generelt gjelder for all arealbruk. Alt dette skal bidra til å ivareta målsettingen om en bærekraftig bruk av naturressursene. I tillegg til de nevnte rammer og regelverk har vi både i Børgefjell og i Blåfjella-Skjækerfjella et aktivt reindriftsmiljø. Reindriften er ivaretatt gjennom eget lovverk. Dette bidrar til å komplisere prosessen ytterligere ved etablering av tiltak innenfor vernegrensene. Erfaringer fra prosjektet har tydelig vist at utviklingen av nye tilbud har kommet i randsonen til de vernede områdene og/eller i tettsteder som har geografisk nærhet til disse områdene. Man har også erfart at områder som allerede har en plass i kundens bevissthet og som på forhånd har oppnådd en form for merkevarestatus, for eksempel Børgefjell, har hatt et fortrinn i utviklingen av nye tilbud. Det vil ta lang tid før de andre testområdene oppnår tilsvarende status Det er laget markedsføringsplaner i alle testområdene fra Prosjektet har egen hjemmeside på Noen av testområdene har også fått opp felles bookingsentraler eller medvirket til samarbeide om bookingsfunksjoner. Det er også blitt laget en rekke pakker som består av aktivitet, overnatting og mat. Det er svært viktig at de produkter som presenteres for salg både er kvalitetssikrede og er klargjort for booking, gjerne på nettet. En har dessverre ikke kommet langt nok i arbeidet med slik klargjøring av alle produktene i de forskjellige testområdene. Det 5 årige prosjektet kalt Naturarven som verdiskaper kom på banen i Dette prosjektet vil trolig kunne videreføre noen av erfaringene fra Verneprosjektet. Samarbeide og kompetanseoppbygging hos entreprenører og reiselivsapparat. Prosjektet har bidratt til gjennomføring av en rekke kurs og kompetansehevende tiltak med svært god deltakelse gjennom prosjektperioden. Hovedkonklusjonen er at testområdene nå synes langt bedre rustet kompetansemessig til å videreutvikle reiselivet i sitt område og at prosjektet har bidratt i stor grad til dette. Eksempler på gjennomførte kurs er bl.a. guiding, naturloskurs, kurs i vertskap, markedsføring, prising, salgskurs. En av de supplerende føringer i prosjektets oppgaver var å se på tilrettelegging, info, skilting etc. Både rapport og regnskap viser at en har brukt mye ressurser og fått gjennomført en rekke tiltak i hele prosjektperioden fra testområdene. Skiltingen er i første rekke oppsatt rundt attraksjoner og aktiviteter. All skilting er plassert utenfor verneområdene. Det er tilrettelagt en 5

6 rekke turstier og sykkelstier. Turstiene er lagt inn på kart, ligger på nettet og er også sikret med GPS-koordinater. Produksjon av avrivningskart synes å være vellykket og et av tiltakene som bør videreføres. Dette tiltaket er gjennomført i 3 år og har fått stor brukerinteresse. Aktuelle organisasjoner for videreføring av tiltaket vil være kommunene eller samarbeidsorganer som Røyrvik Fritid, Lierne nasjonalparksenter etc. Utvikle modeller og opplegg for transport inn til og i verneområdene, kanalisering av turisttrafikken i områdene m/randsoner, vurdert ut fra verneområdenes kvaliteter og robusthet mot slitasje. I tillegg var en av de supplerende føringer i prosjektet å etablere konkret samarbeide med vernemyndigheter, andre off. myndigheter og private om næringsutnyttelse. Denne oppgaven var også utformet for å avklare eventuelle konflikter som private aktører kan oppleve når de skal etablere næringsvirksomhet i og nær verneområder. Erfaringene viser at størsteparten av etablerte tiltak/aktiviteter viser seg å skje utenfor verneområdene, gjerne i tilknytning til kommunesentrene. Prosjektet har gitt en del erfaringer i forhold til prosesser hvor det må søkes om dispensasjon for å få tillatelse til å gjennomføre tiltak innenfor vernede områder. Ved tiltak/aktiviteter som ønskes gjennomført i et verna område må tiltakshaver orientere seg i forhold til verneforskrift, forvaltningsplan og ofte ta kontakt med og om nødvendig søke forvaltningsmyndigheten om tillatelse før opplegget blir markedsført. Nødvendige avklaringer i forhold til grunneiere og øvrig lovverk må selvfølgelig også gjennomføres på forhånd. Reiselivet må ofte være tidlig ute med markedsføring av sine tilbud for å sikre seg kunder. Ved organisert reiselivsvirksomhet kan en ofte komme i tidsklemme fordi dispensasjonssøknader ikke er avgjort og en er usikker på om tiltaket kan gjennomføres. Kvalitetssikringen for reiselivsaktøren kan dermed bli for dårlig. Å være tidlig ute med dispensasjonssøknad synes å være viktig. Prosjektet har i samarbeid med turoperatør prøvd ut handlingsrommet gjennom et konsept rundt 2 turløyper gjennom Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark. Prosjektet har hatt et nært samarbeide med forvaltningsmyndighetene via deltakelse både i styringsgruppe og referansegruppen, slik at problemstillingene som dukket opp har fått en bred vurdering fra alle sider. Prosjektet holdt tidlig i prosjektet et møte mellom DN, fylkesmanns miljøvernavdeling og styringsgruppa der forvaltningsrutiner var en av diskusjonssakene. Konklusjonen var følgende for å sikre rask og god framdrift: A) Ha tett dialog med entreprenører og forvaltningsnivå B) Sørge for å få de planlagte aktiviteter beskrevet tilstrekkelig C) Forhåndsvurdering. Presentere aktivitetsforslagene for forvaltningsnivåene og få en rask tilbakemelding og ev. innvendinger før formell søknad. Det er også holdt et møte i etterkant av prosjektet for gjennomgang av prosjektets erfaringer med de registerte forvaltningsrutinene Erfaringer fra disse sakene: 6

7 1. Forvaltningslovens bestemmelse om info til søkere må overholdes og rutinene forbedres. Saksbehandlingstiden erkjennes for lang og bør kortes ned. 2. Prosessen er svært komplisert og omfattende. Prosessen mangler gode nok rutiner både hos kommuner/fylkesmannen. 3. Verneformålet må vise større oppmerksomhet i saksbehandlingen og være avgjørende i vurderingen av søknader. De enkelte særlover og de premisser og hjemler som ligger der vil fortsatt gjelde også i framtidig forvaltning. Ved organisert turisme/ferdsel og fysiske tiltak er en fortsatt helt avhengig av grunneiers aksept. 4. Erfaringene fra denne saken er også at reiselivets krav i forhold til organisert turisme og pakkereisedirektivet ikke alltid kan oppfylles innenfor denne nasjonalparken. Utnyttelse og videreutvikling må vurderes i tilknytning til eksisterende anlegg i stedet for nyanlegg. Bruke Børgefjell nasjonalpark med nærområdet Røyrvik som 1. testområde. Erfaringene fra dette testområde skulle overføres til andre verneområder. Erfaringer: - Spesielt god info til alle innbyggere er viktig. - Få kommunen involvert som deltaker, og kommunale organ til å støtte opp både politisk og økonomisk - Trolig enklere der ressursgrunnlaget ligger godt til rette for reiselivsutnyttelse (mye utmark, muligheter for helårlig utnyttelse) - Viktig med tradisjon for utnyttelse av utmarka - Gjennomføre kompetanseheving i bred skala - Trolig enklere der en har få alternative nærings- og jobb muligheter i området - Viktig at en får med interesserte entreprenører/aktører med vilje til gjennomføring - Viktig å få etablert fellesorgan for samarbeide (få felles markedsplaner etc) - En fordel at vernområdet er godt kjent (Børgefjell nasjonalpark allerede en godt profilert merkevare ). 7

8 1. INNLEDNING I forbindelse med revisjon av statsbudsjettet i 2002 ble den såkalte Fjellteksten formulert: Regjeringen legger følgende rammer til grunn for en overordnet politikk for økt miljøtilpasset turistmessig bruk av fjellområdene: Vår unike fjellnatur skal bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon og natur- og kulturopplevelser, samtidig som disse ressursene skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i fjellbygdene. Forvaltningen av fjellområdene skal ta utgangspunkt i de rammebetingelsene som den sårbare fjellnaturen setter, dvs. en økosystemtilnærming. Norsk fjellnatur og kulturhistoriske verdier i fjellet skal utvikles som merkevare for økt turistmessig bruk av fjellområdene. I Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag for 2004 ble det under kapittel Satsinger på reiseliv, vedtatt at rapport fra prosjektet Forstudie næringsutvikling i utmark med vekt på reiselivsrelaterte produkter tas til etterretning og at de 2 forslagene til konkrete prosjekter i rapporten skal følges opp. Dette la grunnlag for at prosjektet Verneområder som grunnlag for økt lokal verdiskapning ble opprettet som et 5- årig pilotprosjekt i Nord-Trøndelag. Pilotprosjektet er eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Innovasjon Norge Nord- Trøndelag. Basis for denne satsingen finnes i Nord-Trøndelag fylkesråd sine formuleringer i den politiske plattformen. 2. MÅL FOR PROSJEKTET Det ble utarbeidet følgende hovedmål for prosjektet: Økt lokal verdiskaping med grunnlag i verneområdene gjennom utprøving i utvalgte områder. Verdiskapningen skulle dokumenteres gjennom utprøving i utvalgte testområder. Det var et klart ønske om at testområdene skulle velges ut fra følgende kriterier: Området må ha reiselivsmessig etterspurte kvaliteter At det finnes eksisterende entreprenører og reiselivsanlegg i nærheten Egnethet for reiselivsutnyttelse. Ønske om at testområde er geografisk spredt og har forskjellig naturkvaliteter De sentrale og bærende elementer i piloten var følgende : Utvikle de vernede områder i fylket slik at de kan bli merkevare for økt turistmessig bruk og kan være en mal for annen satsing. Utviklingen må skje innenfor den ramme som verneforskriften setter. Legge hovedvekt på økt lokal verdiskapning gjennom å samarbeide med og utvikle entreprenører og reiselivsapparat kompetansemessig, ut fra en økosystemtilnærming koplet opp mot reiselivets etterspørseltrender både innenlands og utenlands. 8

9 Utvikle modeller og opplegg for transport inn til og i verneområdene, kanalisering av turisttrafikken i områdene m/randsoner, vurdert ut fra verneområdenes kvaliteter og robusthet mot slitasje. Bruke Børgefjell nasjonalpark med nærområder i Røyrvik som 1. testområde. Forvaltningsplan for nasjonalparken er under utarbeidelse. Koordinering med forvaltningsplanarbeidet er en forutsetning. Supplerende retningslinjer i pilotprosjektet: Etablere et konkret samarbeid mellom vernemyndigheter, andre offentlige myndigheter og private næringer om utnyttelse. Bedre tilgjengeligheten, bl.a. gjennom skilting og infomateriell. Markedsutvikling og lønnsomhetsbetraktninger. Vurdering av hva som egner seg av aktiviteter innen verneområder og evaluering av effektene på verneverdiene og næringseffektene. Benytte erfaringene fra testområdet Børgefjell til andre verneområder i fylket Oppsummere konseptet med tanke på videreføring i Nord-Trøndelag og en evt. nasjonal satsing. I starten (sommeren 2005) var bare Børgefjell nasjonalpark med som 1. testområde, i 2006 ble det vedtatt å ta med 3 andre testområder i prosjektet: - Lierne nasjonalpark samt Blåfjella-Skjækerfjellet nasjonalpark i Lierne - Ørin naturreservat m/div. fuglereservat i Verdal - Borgan og Frelsøy naturreservater i Vikna I disse testområdene startet arbeidet høsten ORGANISERING. 3.1 Hovedprosjekt Hovedstyringsgruppe: Leder: Susanne Bratli NTFK, ( til ) senere Kirsten Haugum, NTFK ( fra ) m/varam. Ragnhild Vist Lindberg Nestleder: Aino H. Oksdøl, FMLA m/varam. Kjersti Kinderås Bjørnar Wiseth, FMMA Gunnar Almlid, rep. brukere/marked Rådgivende gruppe: Leder Kirsten Haugum ( til ) senere Ragnhild Vist Lindberg (fra ), Nord- Trøndelag fylkeskommune Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning Pål Krister Langlid, NT-Bondelag/Småbrukerlag Jørgen Hoffmann ( til 2008) senere Tone Groeggen, Statskog/fjellstyrene Ole Anders Johnsen Fougner, Naturvernforbundet NT m/varam. Torgeir Havik Arnstein Johnsen( til 2007), senere Hans M. Storø, Reindriftsnæringen i NT (fra 2007) Ulrik Hammervold, IN Nord-Trøndelag m/varam. Ivar Skjerve Bjørn M. Bjerke, NHO Reiseliv Midt Norge Trond Grønbech, Trøndelag Reiseliv AS m/varam. Stig Rimolsrønning 9

10 Prosjektleder hovedprosjekt: Ragnar Hauge, ansatt fra Ca.15 % stilling Formell oppstart av hovedprosjekt: Delprosjektene a) BØRGEFJELL (Børgefjell nasjonalpark) Styringsgruppe: Algot Jåma Ole J. Rødøy Leder i Røyrvik fritid BA (ft. Marianne Ornæs) Prosjektleder: Kåre Vik. Leder Børgefjellsenteret fra Ca % stilling Oppstart: b) LIERNE (Lierne Nasjonalpark, Blåfjella og Skjækerfjella Nasjonalpark) Styringsgruppe: Steinar Bach Jonny Holand Tone Groeggen Prosjektleder: Bente Estil til Ingrid Østerli (fra ). Leder nasjonalparksenteret fra Ca % stilling. Oppstart: c)verdal (Naturreservat i indre Trondheimsfjord) Styringsgruppe: Petter Thorsen Eskil Røkke Anne Kari Haugdal Prosjektleder: Paul Sverre Røe. Ca % stilling, Petter Thorsen, prosjektmedarbeider, innleid fra Oppstart: d) VIKNA (Borgan naturreservat) Styringsgruppe: Karin Søraunet Bjørn Pettersen Hilde Johansen Kristin Kjønsø Knut Arne Valø Prosjektleder: Dag Roar Opdal. Ca % stilling Oppstart: RESULTATER FRA PROSJEKTET 4.1 Gjennomførte tiltak i prosjektperioden. Delprosjektene. 10

11 Testområde Børgefjell. Etableringer /tiltak:. Etablering av Røyrvik Fritid BA (25 medlemmer/reiselivsaktører). Selskap som skal koordinere alle reiselivsaktiviteter i området (planlegging, salg, oppfølging) Infosenter for Børgefjell og alle reiselivsaktørene (Røyrvik sentrum). Basisinvest. ca. 2 mill. kr. Ble offisielt åpnet 21.juni 2008 i Røyrvik sentrum. Infovegg om sørsamisk reindrift og kultur. Mottakssted for pakketurer. Felles utsalgssted jakt og fiskekort både for parken og området ellers. Nettportalen opplev Børgefjell. Oppgradert i 2009 med enda bedre bookingsfunksjoner. Flere nye utleiehytter i Børgefjellsenteret og nærområdet til nasjonalparken (3 i 2009, 6 i 2007, 2 i 2006, anslåtte investeringer vel 11 mill. kr). Det er her ikke tatt med investeringer i private hytter som det også er kommet en del av og som noen regner som reiselivsrelaterte. Nye produkter i området: - Hesteridning inn i parken - Kajakk/kanopadling i parken - Guidete vandreruter Nye aktiviteter i Børgefjellsenteret: - Snøhotell hver vinter, basisinvest. ca 0,5 mill. kr - Autoriserte sprintløyper/skiløyper for konkurranseidrett (treningsleir høst) Åpning av snøhotell Børgefjellsenteret 2007 Markedssatsing: - Felles markedsføringsplan fra 2007 for alle reiselivsaktører - Vinterkampanje 2007/08 - Deltakelse Villmarksmessen (Lillestrøm), Stormartnan (Tr.heim) 2007 Kursvirksomhet: Vertskapskurs, bålmatkurs, sikkerhetskurs, naturloskurs 11

12 Gitt planleggingsbistand for å forberede Huddingsdalen som en av 2 innfallsporter til nasjonalparken. Båtrute over Namsvatnet. Avtale med NTE om tilstrekkelig vanntilførsel. Ny skyssbåt over Namsvatnet. Hurtiggående med plass for 9 personer. Reduserer skysstid fra 45 min til 15 min. Sørsamisk reiseliv: En aktør innen sørsamisk reiseliv har startet opp bedrift med guiding, overnatting og matservering i Røyrvik og har kjørt i gang testsalg. Et utviklingsprosjekt er i gang i området (Østre Namdal reinbeitedistrikt) Nye produkter i området: 6 vandreruter: - Namsvassveien Derga - Røyrvik kirke (sentrum) Børgefjellsenteret - Børgefjellsenteret Vekterklumpen - Børgefjellsenteret Vestereng - Steinfjellveien - Tjerma - Gamle Gjervikveg til Litjfjellet (4 km) En betydelig styrking i troen på at reiselivssatsing kan gi varige arbeidsplasser og optimisme i næringen.. Eksempelvis har en hatt en kraftig økning i antall søknader til Innovasjon Norge om utviklingstiltak vedr. utmarksutnyttelse. Det er gitt positive tilsagn til 8 utviklingsprosjekter vedr. utmarksutnyttelse i 2006, 8 i 2007, 5 i 2008, 4 i 2009 noe som er en vesentlig økning fra tidligere år (gj. snittlig 1-2). Totalt anslått utløste investeringer mill. kr i testområdet. Bra trafikkøkning i registrert trafikk i Børgefjellsenteret, spesielt på vinteren, men også en del på sommermånedene som hittil har vært problemsesong. Eksempelvis steg trafikken på sommeren med ca 25 % fra 2008 til Antall gjestedøgn har på årsbasis økt fra 8523 i 2006 til 9849 i 2009 (15,5 %). Testområde Lierne. Etableringer /tiltak: Synliggjøring av Lierne nasjonalparksenter som koordinator opp mot nasjonalparkene i området. I tillegg fungerer nasjonalparksenteret sammen med Lierne Fritid som koordinator for alle reiselivsaktiviteter i området (planlegging, salg, oppfølging). Bookingsfunksjon er lagt til Lierne Fritid. Det er ca 11 bedrifter som deltok aktivt som aktører i prosjektet. Det er etablert følgende 6 nye tilbydere på aktiviteter/opplevelser: - Naturli (aktivitetsselskap) - Nordbakk grenseguiding - Fjellopplevelser DA - Kvemo AS (guiding mv) - Villi (aktivitetsselskap) - Frits Totsås utleiehytter 12

13 4 nye sykkelruter (rutebeskrivelse, kart, manual for attraksj., flora/fauna, lokalhistorie, tilrettelagt for internettsalg) 2 turløyper gjennom Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark fra Lierne til Snåsa (3 dagers opplegg) ble søkt etablert for sommerdrift. 1 løype er godkjent, den andre kan ikke realiseres av ulike hensyn. 4 vandreruter (delvis merket og tilrettelagt): - Båsdalen 6 km - Lifjellet (innfallsport- nasjonalparken). Bru kommer i Folkesti Sørli - Nonsfjellet-Stien Sisselfossen i Båsdalen. Foto R. Hauge Guidede bussruter og vandreruter Felles markedsføring. - Elverum, jakt og fiskedagene - Frankrike, Mènigoute (reiselivsmesse) - DVD samt roll-ups for Lierne er produsert - Markedsføring på You-tube (se link: Samarbeidstiltak: - Aktivitetsuka (sommer i grenseland) - Li-martnan (3000 besøkende) - Toppturer i Lierne (10 lange og 8 korte) Kurs i vertskapsrolle, naturlos, fiskeguiding, markedsføring, salgskurs, GPS, prissetting 13

14 Bedring i troen på at reiselivssatsing kan gi varige arbeidsplasser og optimisme i næringen.. Eksempelvis har en hatt en økning i antall søknader til Innovasjon Norge om utviklingstiltak vedr. utmarksutnyttelse. Det er gitt positive tilsagn til 4 utviklingsprosjekter vedr. utmarksutnyttelse i 2007, 5 i 2008, 1 i Totalt anslått utløste investeringer mill. kr i testområdet. Testområde Verdal. Etableringer /tiltak: Bedrifter som har deltatt aktivt som aktører i prosjektet: - Nothern Birding, fuglekikking - Ai Naturfoto - Naturguide, Forra - Faun Media, bedrift innen naturpresentasjon - Soria Moria Kultur og turisme AS - Hotell Granen, aktivites- og overnattingsbedrift - Naturvisjon v/skuggsjå, med mål om bl.a. TV serier (30 programmer) og å vise naturserier fra nasjonalparker i Norge, satsing 100 mill. kr. - Elg safari, Torstein Myhre - Frosta Travel AS - Ramsarsenteret DA - Brandseggen Feriehus - Klostergården - Uteliv, Sverre Løvli - Fugleguiden, Gunnar Kjærstad - Mikkelhaug, Einar Skjetnemark - Sæter gård (6 bedrifter av disse er nyetableringer) Produktpakkeprosjekt fuglekikking (under etablering). Deltakende bedrifter: - Northern birding - Soria Moria Camping - Sæter gård - Klostergården - Brandseggen Feriehus Selskapet Ramsarsenter DA er nå etablert, og vil stå som eier og driver av et forprosjekt som vil ha to hovedfokus. Ramsarsenteret er en viktig brikke i intensjonene om å bygge området til å bli en bastion for fugleturisme i Norge. - Utrede innholdet i senteret både når det gjelder type aktivitet, type leietakere og vurdere totaløkonomien i hele etableringen - Prosjektere bygging Forprosjektet skal gi eierne et beslutningsgrunnlag om etablering eller ikke Bedring i troen på at reiselivssatsing kan gi varige arbeidsplasser og optimisme i næringen.. Eksempelvis har en hatt en økning i antall søknader til Innovasjon Norge om utviklingstiltak vedr. utmarksutnyttelse. Det er gitt positive tilsagn til 6 utviklingsprosjekter vedr. utmarksutnyttelse i 2008, og 3 i Totalt anslått utløste investeringer mill. kr i testområdet. 14

15 Testområde Vikna. Etableringer /tiltak: Internasjonal kystlyngheikonferanse. Gjennomført vår 2007 med 90 personer/eksperter fra 11 land 4 vandreruter (merket og tilrettelagt): - Borgan (rundt fjellet) - Borgan (fra kai til fjelltoppen) - Valøytind - Sulafjellet Kurs i GPS og prissetting av produkter Guidekurs og servicekurs Samarbeide med prosjektet Attraksjonsutvikling Ytre Namdal 4.2. Gjennomførte tiltak i prosjektperioden. Hovedprosjektet. Røyrvik og Lierne har fått status som nasjonalparkkommuner. Prosjektet har vært med å stimulere kommunene til å søke. Avrivningskart. Fra 2007 til 2009 er det produsert avrivningskart (ca stk) i størrelse A -4 i hvert av testområdene. Målgruppe har vært bil/bussturister og lokalbefolkning. Kartene ble lagt ut på reiselivsanlegg, bensinstasjoner, turistinfoer, opplevelsessentra, matvarebutikker etc. I tillegg ble det satt opp flere automater. Kartene hadde info om kjøreruter, attraksjoner, matservering og overnatting. Norsk/engelsk språk. Erfaringene og responsen var svært god, ikke minst fra lokalbefolkningen og reiselivsanlegg som brukte dem som opplysnings/kjørekart til sine kunder eller bekjente. Kompetansehevende kurs i vertskapsrolle, naturlos, markedsføring, salgskurs, GPS, prissetting Studieturer. ( Fugleturisme ved Hornborgasjøn, sørsamisk reiseliv til Nord-Sverige) 2 nettverkssamlinger for alle aktørene i prosjektet er gjennomført, en i Røyrvik (nettverkstimulering) og en i Snåsa (markedsføring). Prosjektet har vært medarrangør om naturbasert reiseliv. Prosjektet har også stimulert til og registrert andre tilgrensende aktiviteter. eks: Røyrvik ble utvalgt av TV 2 for programmet Da damene dro. Opptakene ble tatt sommeren 2009 og vist på senhøsten 2009 (8 uker). Dette medførte betydelig mediainteresse for Røyrvik og en forventer stor reiselivsinteresse og aktivitet i 2010 som følge av dette programmet. Totalt ble det registrert unike besøkende på nettstedet til Opplev Børgefjell i denne perioden. Besøk pr dag økte fra ca 30 til og en har også merket økt interesse i etterkant. Det er nå tilrettelagt en rekke reiselivspakker med tanke på slik økt interesse og sommersesongen Det er etablert 71 nye hytter i Lierne kommune i ( snitt ca 18 pr år) En ny tilvekst til reiselivsutviklingen i Lierne, Galleri Lierne er etablert i Her er investert ca 8 mill kr. 15

16 Målsettinger Alle testområdene har satt opp målsetting for ønsket utvikling. Målsettingen gikk på omsetningsøkning, nye bedriftsetableringer etc. Testområde Nye bedr. Årlig omsetning mv. Årsverk Annet Børgefjell 10 mill. kr 20 Min overnattingsdøgn. Få en proff. organisering av markedsføring, koordinering og drifting av reiselivstilbudet Lierne 10 nye tilbydere 30 % økning i overnattings prosent - 20 nye hytter pr. år. Få turmålsbeskrivelser med kart. Få merket turløyper sommer/vinter Verdal 10 nye bedrifter 7,5 mill. kr 15 Kartlagt og tilrettelagt områder for naturb. næringsutv. Ramsarsenteret etablert. Etablert eventselskap. Etablert næringspolitisk forum innen naturbasert reiseliv. Arrangere int. konferanse i 2009 Vikna kr 2,5 Fordelt på ca 25 bedr. Få 5 guider. Etablert destinasjons og reiselivsselskap. Oppnådde resultater Resultatene er målt gjennom telefonkontakt og/eller spørreskjemaer til aktørene. Testområde Nye bedr. Omsetning (2009), mv. Børgefjell 4-5 nye bedrifter Lierne 6 nye bedrifter Overnattings økning: Hotell 8 % Utleiehytter 37 % Årsverk Annet 2,5 mill. kr ca 5 Etablert Røyrvik Fritid As (25 medl.) og Opplev Børgefjellen proff. organisering av markedsføring, koordinering, booking og drifting av reiselivstilbudet - Gjennomsnittlig 18 nye hytter pr. år. 5 turmålsbeskrivelser med kart ( sommer). Vinter merking gjennomføres 2009/2010. Felles bookingsfunksjon finansiert og operativ fra Verdal 6 nye bedrifter 2,5 mill. kr 5 Kartlagt og tilrettelagt områder for naturb. næringsutv. Ramsarsenteret DA etablert. Næringspolitisk forum innen naturbasert reiseliv skal etableres Vikna Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert i Fått 5 guider. Etablert bookingsfunksjon - Norveg 16

17 5.RESULTATVURDERING. Forbehold om resultater, målinger, anslag. For å få målinger av verdiskapingen i prosjektet er det tatt med etableringer/tiltak som er direkte eller indirekte en følge av Verneprosjektet, og/eller har betydning for reiselivsutviklingen i testområdet. Hvor aktivt prosjektet har medvirket til realiseringen eller om tiltaket hadde blitt gjennomført likevel, er naturligvis en skjønnsvurdering. En har også forsøkt å anslå direkte og indirekte investeringer som er gjennomført i prosjektperioden. Noen resultater/investeringer ligger i ytterkant av hva prosjektet har bidratt aktiv med, men er tatt med for å gi et helhetsbilde av næringsutviklingen i testområdet i perioden. Det er også gjennomført en QuestBack- undersøkelse for å få tilbakemelding på forskjellige resultater eller effekter av prosjektet (se nærmere om denne senere). Det er naturlig å anta at en også har fått og vil få betydelige samfunnsøkonomiske effekter i testområdet i framtiden som følge av de basisinvesteringer og den tilrettelegging som er gjennomført i testområdet i prosjektperioden Antall årsverk/omsetning i nye bedrifter utvikler seg gjerne over tid. De målte resultater ved prosjektslutt har derfor et større potensial enn det som er registrert nå Hovedmålet om verdiskaping. Hovedmål med prosjektet er å bidra til lokal økonomisk verdiskaping. Resultatene fra testområdene viser seg å være svært forskjellige. Årsakene til resultatet ligger mest sannsynlig i både forskjellige forutsetninger for å lykkes, forskjellig motivasjon og også mangel på aktører/entreprenører i noen områder. Erfaringer viser at ting tar tid i reiselivet. Fra det satses ressurser i et innsatsområde tar det ofte 3-5 år før en ser resultater i form av større interesse fra markedet, økt besøk, økt omsetning og sysselsetting. Ingen av testområdene har klart å oppnå forventede resultatmål fullt ut. Resultatene av prosjektinnsatsen i testområde Børgefjell vurderes å være relativt gode med bedret trafikkutvikling. Investeringslyst og satsingen på reiseliv har vært god, samarbeidet er godt. Utviklingen har klart sammenheng med at dette testområdet er det som har vært lengst i drift og at Børgefjellområdet i tillegg er en kjent merkevare i nasjonalparksammenheng. Resultatene i testområde Lierne synes å være tilfredsstillende og reiselivsnæringen er i stadig utvikling. Testområdet kom noe senere i gang med utviklingsarbeidet enn de andre har derfor vært det året en har hatt best utvikling i dette testområdet. Samarbeidet i testområdet vurderes å fungere godt. Resultatene fra testområde Verdal er middels. Samarbeidet i testområdet vurderes å fungere godt. I starten gikk en noe for bredt ut i satsingen. Den lokale styringsgruppen vedtok i 2008 å snevre hovedfokus mer på utnyttelse av Indre Trondheimsfjord, med hovedaktivitet fuglekikking. Dette satte mer fart på utviklingsarbeidet, større interesse fra aktørene og mer investeringslyst. I testområde Vikna ble prosjektet i samråd med lokal styringsgruppe avsluttet Årsaken tilskrives både for få potensielle reiselivsaktører og mindre reiselivspotensiale enn det styringsgruppen opprinnelig antok. Undersøkelser i etterkant av prosjektet viser at det er investert i testområdene for anslagsvis mill. kr under prosjektperioden. Investeringene gjelder i hovedsak reiseliv og 17

18 reiselivsrelaterte tiltak. Tallene er basert på rapporter fra testområdene og viser rammeinvesteringer som har kommet i den periode prosjektet har vært aktivt i drift i testområdene. (se nærmere opplistning av tiltak under hvert testområde). Hovedkonklusjon er at de registrerte investeringer i testområdene har gitt betydelig grunnlag for videre verdiskaping. Investeringene er kommet innen reiseliv og reiselivsrelaterte tiltak. Omsetningsøkning som følge av investeringer i reiselivet kommer gjerne om 3-5 år og en har derfor ikke fått registrert denne verdiskapingen enda. En annen viktig erfaring er at et tilstrekkelig antall bedrifter/næringsaktører i området er et suksesskriterium for å lykkes med slik næringsutvikling. Resultater av sentrale og bærende elementer i prosjektet. Utvikle de vernede områder i fylket slik at de kan bli merkevare for økt turistmessig bruk og kan være en mal for annen satsing. Utviklingen må skje innenfor den ramme som verneforskriften setter. Den nasjonale målsettingen for reiselivet er at inngående turisttrafikk skal dobles innen Steget skal tas fra å produsere tradisjonelle reiselivsprodukter til å samarbeide om å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkludere kultur, mat, historie, natur og aktiviteter. Naturbaserte opplevelser og aktiviteter skal være bærekraftige, lønnsomme og sysselsettende. Skal målet nås må store deler av veksten komme der natur finnes. Verneprosjektet har utforsket mulighetene knyttet til utvalgte nasjonalparker og vernede områder i Nord- Trøndelag. Utvikling av turistmessige tilbud innenfor vernede områder er underlagt flere begrensende rammevilkår enn om utviklingen skal skje utenfor de vernede områdene. Her nevnes bl.a. verneforskrift og forvaltningsplaner for de enkelte nasjonalparkene i tillegg til lover og regler som generelt gjelder for all arealbruk. Alt dette skal bidra til å ivareta målsettingen om en bærekraftig bruk av naturressursene. I tillegg til de nevnte rammer og regelverk har vi både i Børgefjell og i Blåfjella-Skjækerfjella et aktivt reindriftsmiljø. Reindriften er ivaretatt gjennom eget lovverk. Dette bidrar til å komplisere prosessen ytterligere ved etablering av tiltak innenfor vernegrensene. Erfaringer fra prosjektet har tydelig vist at utviklingen av nye tilbud har kommet i randsonen til de vernede områdene og/eller i tettsteder som har geografisk nærhet til disse områdene. Man har også erfart at områder som allerede har en plass i kundens bevissthet og som på forhånd har oppnådd en form for merkevarestatus, for eksempel Børgefjell, har hatt et fortrinn i utviklingen av nye tilbud. Det vil ta lang tid før de andre testområdene oppnår tilsvarende status. I prosjektet har en fått gjennomført et samarbeide om felles markedsføringsplan i flere av testområdene. Det er laget markedsføringsplaner i alle testområdene fra Prosjektet har egen hjemmeside på En har også bidratt til at grupper av bedrifter har kunnet delta på forskjellige messer, hatt felles PR-tiltak og felles stander mv. De fleste bedrifter har fått opp egne hjemmesider eller samarbeider med andre i større enheter. Noen av testområdene har også fått opp felles bookingsentraler eller medvirket til samarbeide om bookingsfunksjoner. Det er også blitt laget en rekke pakker som består av aktivitet, overnatting og mat. Det er svært viktig at de 18

19 produkter som presenteres for salg både er kvalitetssikrede og er klargjort for booking, gjerne på nettet. En har dessverre ikke kommet langt nok i arbeidet med slik klargjøring av alle produktene i de forskjellige testområdene. En har vært forsiktig med å profilere prosjektet som fellesmarkedsfører da dette på sikt er en klar oppgave for bedriftene selv (gjerne i samarbeide med flere). Det tar også erfaringsmessig flere år å drive aktiv markedsføring før en blir godt nok kjent i markedet og får uttelling i form av kunder og økt omsetning. Et prosjekt med avgrenset tid er dermed dårlig tilpasset slik markedsføring. Det er imidlertid stort behov for å få en felles markedsføring både innenlands og mot utlandet med reiselivsaktører som har verneområder eller spesielle dyr/naturområder som fellesnevner. En ser også store kostnadsmessige besparelser og større slagkraft ved slik fellesprofilering. Det er imidlertid en klar forutsetning at en må ha en del salgbare og kvalitetssikrede aktiviteter oppe å stå før gjennomfører slike fellesframstøt. En må også ha på plass et lokalt apparat som kan håndtere både bestillinger, sørge for god gjennomføring av aktiviteter samt ha en viss stall av guider med god kompetanse om fag og lokale forhold før en går bredt ut med felles markedsføring. En av supplerende oppgaver i prosjektet var å få til en nasjonal satsing som kunne videreføre arbeidet i Nord-Trøndelag. I 2009 ble det derfor forsøkt å få til en markedsarena for aktører fra verneområder i Norge. Konseptet ble skrinlagt både fordi en ikke fikk med noen ansvarlig organisasjon til å drive og videreføre konseptet samt liten vilje til finansiering. En godt eksempel som kan være en mal for andre er beskrevet under pkt 5.4. ( Bruke testområde Børgefjell nasjonalpark med nærområder Røyrvik som 1. testområde). Det 5 årige prosjektet kalt Naturarven som verdiskaper kom på banen i Dette prosjektet vil trolig kunne videreføre noen av erfaringene fra Verneprosjektet. Naturarven som verdiskaper er regjeringens oppfølging av Fjellteksten fra St.prp. nr 65 ( ). Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget 10 mill kr for 2009 samt 25 mill kr for 2010 til dette prosjektet. Prosjektet Naturarven som verdiskaper går fram til Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fått ansvar for gjennomføring. Det er valgt ut 10 hovedprosjekter. Nord- Trøndelag Fylkeskommune/Fylkesmannen i NT har søkt med Verneprosjektet som erfaringsgrunnlag og har fått et av hovedprosjektene. Fugleturisme, sørsamisk reiseliv samt rovdyropplevelser er hovedobjekt og hovedaktiviteter fra vårt fylke. Samarbeide og kompetanseoppbygging hos entreprenører og reiselivsapparat. Prosjektet har bidratt til gjennomføring av en rekke kurs og kompetansehevende tiltak med svært god deltakelse gjennom prosjektperioden. Både delrapporter fra testområdene og QuestBack undersøkelsen viser at på disse områdene er det gitt gode tilbakemeldinger. Hovedkonklusjonen er at testområdene nå synes langt bedre rustet kompetansemessig til å videreutvikle reiselivet i sitt område og at prosjektet har bidratt i stor grad til dette. Eksempler på gjennomførte kurs er bl.a. guiding, naturloskurs, kurs i vertskap, markedsføring, prising, salgskurs. 19

20 En av de supplerende føringer i prosjektets oppgaver var å se på tilrettelegging, info, skilting etc. Både rapport og regnskap viser at en har brukt mye ressurser og fått gjennomført en rekke tiltak i hele prosjektperioden fra testområdene. Skiltingen er i første rekke oppsatt rundt attraksjoner og aktiviteter. All skilting er plassert utenfor verneområdene. En har imidlertid ikke funnet en enhetlig løsning for skilting. Årsaken er at det finnes flere standarder for skiltløsninger i Norge og ikke en overordnet løsning som er akseptert av alle. Det er tilrettelagt en rekke turstier og sykkelstier. Turstiene er lagt inn på kart, ligger på nettet og er også sikret med GPS-koordinater. Turstiene er allerede mye brukt og kan fritt benyttes av reiselivet eller andre. Vedlikehold er sikret med grunneieravtaler og lignende. De fleste ligger på hjemmesidene til de aktuelle kommunene Produksjon av avrivningskart synes å være vellykket og et av tiltakene som bør videreføres. Kartene er lagt ut på aktuelle servicesteder samt i egne automater på stoppsteder. Dette tiltaket er gjennomført i 3 år og har fått stor brukerinteresse fra følgende grupper: - Gjennomgangstrafikk bilturister, bussgrupper - Reiselivsanlegg, handel og service bruker kartene aktivt som info og i markedsføringssammenheng - Enkeltpersoner bruker kartene som lokalinfo og grunnlag for turer etc. til sine besøkende Siste sesong ble det innkjøpt ca eks i de fire testområdene. Aktuelle organisasjoner for videreføring av tiltaket vil være kommunene eller samarbeidsorganer som Røyrvik Fritid, Lierne nasjonalparksenter etc. Utvikle modeller og opplegg for transport inn til og i verneområdene, kanalisering av turisttrafikken i områdene m/randsoner, vurdert ut fra verneområdenes kvaliteter og robusthet mot slitasje. I tillegg var en av de supplerende føringer i prosjektet å etablere konkret samarbeide med vernemyndigheter, andre off. myndigheter og private om næringsutnyttelse. Denne oppgaven var også utformet for å avklare eventuelle konflikter som private aktører kan oppleve når de skal etablere næringsvirksomhet i og nær verneområder. Prosjektet har ikke involvert seg i prosessen med etablering av forvaltningsplaner, men konsentrert seg om å få opp konkrete tiltak samt utprøving av tilretteleggingstiltak. Prosjektet hadde som målsetting å finne ut hvor stort handlingsrom vi hadde for utprøving av aktivitet/tiltak i og i tilknytning til vernede områder. Erfaringene viser at størsteparten av etablerte tiltak/aktiviteter viser seg å skje utenfor verneområdene, gjerne i tilknytning til kommunesentrene. Prosjektet har gitt en del erfaringer i forhold til prosesser hvor det må søkes om dispensasjon for å få tillatelse til å gjennomføre tiltak innenfor vernede områder. Ved tiltak/aktiviteter som ønskes gjennomført i et verna område må tiltakshaver orientere seg i forhold til verneforskrift, forvaltningsplan og ofte ta kontakt med og om nødvendig søke forvaltningsmyndigheten om tillatelse før opplegget blir markedsført. Nødvendige avklaringer i forhold til grunneiere og øvrig lovverk må selvfølgelig også gjennomføres på forhånd. Reiselivet må ofte være tidlig ute med markedsføring av sine tilbud for å sikre seg kunder. Ved organisert reiselivsvirksomhet kan en ofte komme i tidsklemme fordi dispensasjonssøknader ikke er 20

21 avgjort og en er usikker på om tiltaket kan gjennomføres. Kvalitetssikringen for reiselivsaktøren kan dermed bli for dårlig. Å være tidlig ute med dispensasjonssøknad synes å være viktig. Prosjektet har registrert problemer som reiselivsaktører har hatt med å få tillatelse for å drive sin virksomhet i verneområder, og har vært aktivt i en oppklaringsrunde til en aktør. Dette gjelder Børgefjell nasjonalpark der en aktør ble nektet å drive turistvirksomhet av reindriftsforvaltningen i en periode. Virksomheten ble nektet med grunnlag i reindriftsloven. Sesongen etterpå gikk virksomheten som planlagt. Prosjektet har i samarbeid med turoperatør prøvd ut handlingsrommet gjennom et konsept rundt 2 turløyper gjennom Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark. Denne parken er i sin formålsparagraf tilrettelagt for tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forvaltningsplanen har også regler om utøvelse av organisert ferdsel. Forvaltningen er i dag delt mellom kommunene, fylkesmannen og reindriftsforvaltningen. Det er et håp om at prosjektet kan bidra til at forvaltningsprosessen i slike saker tas opp til gjennomgang både innen de berørte organer og hos styrende politiske myndigheter. Prosjektet har hatt et nært samarbeide med forvaltningsmyndighetene via deltakelse både i styringsgruppe og referansegruppen, slik at problemstillingene som dukket opp har fått en bred vurdering fra alle sider. Prosjektet holdt tidlig i prosjektet (april 2006) et møte mellom DN, fylkesmanns miljøvernavdeling og styringsgruppa der forvaltningsrutiner var en av diskusjonssakene. Konklusjonen var følgende for å sikre rask og god framdrift : A) Ha tett dialog med entreprenører og forvaltningsnivå B) Sørge for å få de planlagte aktiviteter beskrevet tilstrekkelig C) Forhåndsvurdering. Presentere aktivitetsforslagene for forvaltningsnivåene og få en rask tilbakemelding og ev. innvendinger før formell søknad. Tidlig grunneierkontakt er en selvfølge. Denne malen bør være et godt grunnlag for å skape et bedre samarbeide og sikre aktører raskere avklaring på forvaltningssøknader. Skal malen fungere er en helt avhengig av at de enkelte forvaltningsnivå innskjerper rutiner og forholder seg til en stram tidsplan. Det er også holdt et møte i etterkant av prosjektet for gjennomgang av prosjektets erfaringer med de registerte forvaltningsrutinene. Her deltok representanter for de berørte kommuner, fylkesmannens miljøvernavdeling, sekretariatet for nasjonalparkrådet. I møtet ble det påpekt at ordningen med delt forvaltning som er dagens modell for Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark er under revisjon og skal endres. Den nye modellen forventes satt i drift fra Opplegget for nyorganiseringen er bl.a at en skal ha et interkommunalt styre og ansettelse av nasjonalparkforvalter. Erfaringer fra disse sakene viser flg.: 1. Forvaltningslovens bestemmelse om info til søkere må overholdes og rutinene forbedres. Saksbehandlingstiden erkjennes for lang og bør kortes ned. 2. Prosessen er svært komplisert og omfattende. Prosessen mangler gode nok rutiner både hos kommuner/fylkesmannen. 3. Verneformålet må vise større oppmerksomhet i saksbehandlingen og være avgjørende i vurderingen av søknader. De enkelte særlover og de premisser og hjemler som ligger 21

22 der vil fortsatt gjelde også i framtidig forvaltning. Ved organisert turisme/ferdsel og fysiske tiltak er en fortsatt helt avhengig av grunneiers aksept. 4. Erfaringene fra denne saken er også at reiselivets krav i forhold til organisert turisme og pakkereisedirektivet ikke alltid kan oppfylles innenfor denne nasjonalparken. Utnyttelse og videreutvikling må vurderes i tilknytning til eksisterende anlegg i stedet for nyanlegg. QuestBack undersøkelsen ga klare tilbakemeldinger om at prosjektet ikke hadde medført noen endringer i forvaltningspraksisen Bruke Børgefjell nasjonalpark med nærområdet Røyrvik som 1. testområde. Erfaringene fra dette testområde skulle overføres til andre verneområder. Kort om prosessen: Startprosess: - Møte med formannskapet/kommunen - 2- dagers seminar med 40 deltakere - Arbeidsgrupper ble brukt på deler av prosessen bl.a på tiltrettelegging, produktutvikling, markedsarbeide. Dette også for å avklare behov for kompetansehevende tiltak. - Oppfølgingsseminar for alle interesserte med god deltakelse Kompetansehevende tiltak: - Det er kjørt en rekke kurs både for store grupper ( eks markedsføring) eller for spesielle grupper ( eks. sikkerhetskurs båtførere) - De fleste kurs og kompetansehevende tiltak som ble etterspurt av en gruppe er i hovedsak gjennomført Etablering av medlemsorganisasjon: Røyrvik Fritid AS ble dannet. Organisasjonen har ca 25 medlemmer og er reiselivsrelatert. Formål er bl.a. koordinering, markedsføring og booking. Etter en del oppstartsvansker synes det nå som om organiseringen har funnet sin form og funksjon. Etableringen synes å være et svært viktig redskap for videre utvikling av samarbeide og fellesmarkedsføring. I etableringen av de andre testområdene ble prosessen som gjennomført i Røyrvik forsøkt gjenskapt. En opplevde at den prosessen som syntes å være vellykket og skape stor entusiasme i Røyrvik, ikke fikk samme gjennomslag i de andre testområdene. Erfaringene som kan trekkes ut fra dette og som kan være en mal for andre er følgende: - Spesielt god info til alle innbyggere er viktig. - Få kommunen involvert som deltaker, og kommunale organ til å støtte opp både politisk og økonomisk - Trolig enklere der ressursgrunnlaget ligger godt til rette for reiselivsutnyttelse (mye utmark, muligheter for helårlig utnyttelse) - Viktig med tradisjon for utnyttelse av utmarka - Gjennomføre kompetanseheving i bred skala - Trolig enklere der en har få alternative nærings- og jobb muligheter i området - Viktig at en får med interesserte entreprenører/aktører med vilje til gjennomføring 22