Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 02/12 Møtested: E313, Universitetet i Nordland, Bodø Dato: Tidspunkt: 08:30-15:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 02/12 Møtested: E313, Universitetet i Nordland, Bodø Dato: Tidspunkt: 08:30-15:00 Innkalling går til: Navn Funksjon Representerer Rita Lekang Leder EKS Arne Hjalmar Hansen Nestleder EKS Johanne Alteren Medlem FAG Grethe Bøe Knudsen Medlem FAG Solrun Holm Medlem FAG Bent-Cato Hustad Medlem FAG Gisle Pettersen Medlem TEK Malin Sofie Tørrisplass Medlem STU Maren Kristine Eivik Medlem STU Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder

2 Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet VS 6/12 VS 7/12 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll fra forrige møte. VS 8/12 Budsjett Profesjonshøgskolen revidert utgave X VS 9/12 Årsrapport PHS VS 10/12 Endelig strategiplan for Profesjonshøgskolen VS 11/12 Strategisk handlingsplan for Profesjonshøgskolen RS 8/12 Møteprotokoll RS 9/12 Møteprotokoll RS 10/12 Møtereferat RS 11/12 Møtereferat OS 4/12 Samarbeidsavtale BK, NFK, UIN og KKS OS 5/12 Vedtak om studiemodell for grunnskolelærerutdanning 5-10 i Nordfylket høsten 2012 X

3 VS 6/12 Godkjenning av innkalling VS 7/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte.

4 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 8/ Arkivreferanse: 2011/2673/112 Sak: Budsjett Profesjonshøgskolen revidert utgave Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret vedtar følgende reviderte hovedfordeling av budsjettrammen ved PHS: SH LUKK Idrett SPK Stipendiat PHS Felles Total Gammel Ny Endring Arne Fjalstad dekan

5 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Budsjett Profesjonshøgskolen revidert utgave Jarle Jørgensen Bakgrunn Fakultetsstyret vedtok i januar 2012 følgende hovedfordeling av budsjettramme ved Profesjonshøgskolen: Sykepleie og helsefag Lærerutdanning, kunst- og kulturfag Idrett Senter for praktisk kunnskap Stipendiat er PHS felles Totalt PHS I saksframlegget i budsjettsaken ble følgende presisert i forhold til at underskudd for 2011 ikke var innarbeidet i budsjettframlegget: Et detaljert periodisert budsjettforslag ble oversendt økonomiavdelingen i forbindelse med fastsatt frist den Underskudd fra 2011 er ikke innarbeidet i budsjett for Det er to grunner til dette. For det første vil årsresultat for 2011 først være klart på et noe senere tidspunkt, for det andre vil ytterligere kostnadskutt i budsjettet måtte få konsekvenser for det planlagte studieprogrammet for 2012/2013. Etter avtale med økonomidirektør ble derfor budsjettforslaget i første omgang utarbeidet uten å ta med underskudd for 2011, selv om dette ikke er i tråd med forutsetningene i styrets vedtak fra 14. desember. Så snart resultat for 2011 er klart, vil fakultetsledelsen i samråd med universitetsledelsen ta stilling til hvordan underskudd for 2011 skal innarbeides i budsjettet for Drøfting Endelig regnskap for 2011 viser at underskuddet ble kr Fakultetet hadde som nevnt ikke mulighet til å innarbeide dette i budsjettet for Dette ble også signalisert til universitetsledelsen. Universitetsledelsen har på bakgrunn av dette gitt fakultetet anledning til benytte udisponerte midler innenfor stipendiatkapitlet i 2012, for å dekke lønnskostnader knyttet til ansatte i doktorgradsløp (gjelder ansatte som ikke er i formelle stipendiatstillinger). I tillegg er fakultetet tildelt kr for endring i finansieringskategori for nye plasser i grunnskolelærerutdanningen. Budsjettmessig fører dette til følgende endring i ramme for 2012: Budsjettramme presentert i forrige fakultetsstyremøte kr Ny tildeling lærerutdanning kr Ny ramme *) kr *) I forrige budsjettframlegg for stipendiater lå flere ansatte inne med forlenget tilsetting ut over stipendiatperiodens utløp i I den grad dette skyldes sykefravær blir forlengelse innenfor stipendiatkapitlet godkjent. I den grad det skyldes andre forhold som ikke kan lastes stipendiaten åpner regelverket for forlengelse, men den økonomiske belastningen må tas på ordinært budsjett. I det reviderte budsjettet vil derfor enkelte stipendiater være flyttet over fra stipendiatbudsjett til ordinært budsjett, mens vi har fått anledning til å flytte

6 flere andre ansatte i PhD-løp over til stipendiatkapitlet. Disposisjonene innebærer en netto økning i disponible budsjettmidler for PHS i 2012, i og med at udisponerte stipendiatmidlene ellers ville blitt trukket inn. I tillegg til denne rammen er PHS tildelt investeringsmidler kr og sentrale FOU-midler kr Sykepleie og helsefag - SH Budsjettet er redusert med kr Dette skyldes i hovedsak at lønnskostnader blir ompostert til stipendiatmidler. I tillegg kommer enkelte endringer i tilsettinger/permisjoner ved enheten. Lærerutdanning, kunst- og kulturfag - LUKK Budsjettet er redusert med kr Det er gjort endringer i lønnsbudsjettet, delvis skyldes dette at lønnskostnader blir ompostert til stipendiatmidler. I tillegg kommer enkelte endringer i tilsettinger/permisjoner ved enheten, og endringer i budsjetterte driftskostnader. Idrett Budsjettet er økt med kr Lønnskostnadene er økt med ca mens driftskostnadene er redusert med ca. kr Senter for praktisk kunnskap SPK Budsjettet er økt med kr for dekning av 100/50% stilling som ikke var budsjettert tidligere. Stipendiatmidler Budsjettet er økt med kr , som følge av at PHS har fått anledning til å kostnadsføre lønnskostnader for egne PhD-studenter på stipendiatkapitlet. Vi har derfor overført vesentlige lønnskostnader fra den ordinære driften ved PHS (SH og LUKK) til stipendiatkapitlet og benytter årets tildeling på stipendiatmidler fullt ut. Tilsvarende reduksjon er foretatt innenfor de faglige enhetene ved PHS. PHS Felles Budsjettet er økt med kr Økningen skyldes inndekking av underskudd fra 2011 på kr , samt at lønnskostnadene er redusert med ca. kr ,-. På tross av disse endringene i budsjettramme vil det være behov for ytterligere tilpasninger i budsjettet for Spesielt gjelder dette for LUKK, der vi ser at det ikke er tilstrekkelig bemanning til å løse de oppgaver som følger av det vedtatte studieprogrammet. Fakultetsledelsen jobber med forskjellige tiltak for å møte denne utfordringen, og vurderer blant annet tilpasninger i studieorganisering (samkjøring av undervisning), endringer i studieprogram, FoU-tid, etc. Når det gjelder opptak til ny grunnskolelærerutdanning i Nord-fylket (se egen sak) forutsettes det at fakultetet blir tildelt midler som fullt ut dekker kostnader knyttet til dette tilbudet. Studietilbudet er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettet, da det fortsatt er en rekke uavklarte spørsmål knyttet til arbeidsdeling, kostnadsdeling, etc. Oppsummering

7 Det foreslås på denne bakgrunn følgende endringer i budsjettfordeling ved PHS, med bakgrunn i revidert budsjettramme for 2012: SH LUKK Idrett SPK Stipendiat PHS Felles Total Gammel Ny Endring

8 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 9/ Arkivreferanse: 2012/708/ Sak: Årsrapport PHS Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved Profesjonshøgskolen vedtar Årsrapport 2011 PHS, i tråd med vedlagte forslag til rapport. Arne Fjalstad dekan

9 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Årsrapport PHS Jarle Jørgensen Bakgrunn Styret for UiN skal i møte 25. april behandle årsrapport for de enkelte fakultet/enheter ved UiN. Profesjonshøgskolen er i den forbindelse bedt om å utarbeide årsrapport for fakultetet. Saken skal inneholde analyse av fakultetsvise regnskaper og resultater for I kravet til rapportering er styrets vedtatte risikoområder for 2011 tatt inn som en del av forholdene som skal kommenteres. Frist for rapportering fra avdelingene er 26. mars. Fakultetet har levert et utkast til rapport innenfor tidsfristen, men ber om at fakultetsstyret konfirmer rapporten i møte den 16. april. Følgende er hentet fra notat av fra økonomidirektør Anita Eriksen: Rapporteringen skal inneholde følgende: 1. Økonomi 1.1. Generelt økonomi Generelle betraktninger om regnskapet for 2011 med eventuelle kommentarer om særskilte utviklingstrekk de siste årene. Kommenter avvik mellom regnskap og budsjett for 2011, og årsaker til avvik. Kommentarene skal relateres til vedlagte aggregerte regnskapsrapporter som skal brukes i styresaken. Detaljerte regnskapsrapporter sendes pr mail til saksbehandlerne senest fredag 16. mars Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Særskilt om bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet. Kommenter på aktivitetsnivå totalt sett, resultat og antallet aktive prosjekter. Vi minner her om at oversikten inkluderer egeninnsats, slik at tallene ikke er sammenlignbare med regnskapstallene. Evt. kommenter på enkelte prosjekter dersom det er særskilte forhold. Kommentarene skal knyttes til vedlagte oversikt over totalporteføljen på prosjekter Budsjett 2012 Budsjettene er nå levert for fakultetene/ avdelingene. Vi ber om kommentarer til den generelle budsjettmessige situasjon med presisering av forutsetninger om bruk av tidligere års avsetninger og virksomhetskapital for inneværende år, eventuelt inndekning av underskudd. Vurder også budsjettene for oppdrags- og bidragsfinansiert virksomhet for Risikoområder mv Studiepoengproduksjonen mv - Kommenter studiepoengproduksjon for siste 3 år (egenproduserte) ut fra vedlagte tabell. Målsetting for Kommenter studietilbudets attraktivitet målt gjennom NOM- samordnet opptak og LOK lokalt opptak tabeller vil bli ettersendt. Suppler evt med generelle vurderinger rundt attraktivitet og relevans - Kommenter arbeidet med studiekvalitet - Kommenter gjennomstrømming av studenter ved fakultetet

10 2.2. Forskningskomponentene mv - Kommenter vitenskapelig publisering foreløpige tall se vedl. tabell. Obs for at tallene ikke er endelige - Målsetting for Kommenter NFR tildeling se vedlagte tabell. Målsetting for Kommenter EU tildeling se vedlagte tabell. Målsetting for Kommenter avlagte doktorgrader se vedlagte tabell. Målsetting for Kommenter opptak av doktorgradsstipendiater se vedlagte tabell. Målsetting for Kommenter gjennomstrømning av stipendiater og doktorgradskandidater 2.3. Personal- og kompetansesituasjonen - Kommenter utvikling i antall årsverk i løpet av 2011 se vedlagte tabell. Vurder særskilte utfordringer for personalfeltet for 2012, herunder kompetansesituasjonen - Kommenter dersom det er særskilte forhold rundt adm. kompetanse og adm. organisering 2.4. Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Nordland - Kommenter aktiviteten her i 2011 og planlagte aktiviteter i Fysisk infrastruktur - Kommenter dersom det er særskilte forhold rundt fysisk infrastruktur Drøfting Fakultetet har på bakgrunn av bestilling fra økonomidirektør utarbeidet årsrapport. Drøftinger framgår i vedlagte forslag til rapport. Oppsummering Vedlagte forslag til Årsrapport 2011 PHS fremmes for fakultetstyrets godkjenning.

11 NOTAT Til: Økonomidirektør Fra: Profesjonshøgskolen Emne: Årsrapport 2011 Dato: 16. mars 2012 Årsrapport 2011 for Profesjonshøgskolen 1. Økonomi 1.1 Generelt økonomi Regnskapet for Profesjonshøgskolen viser et negativt driftsresultat for ordinær aktivitet på kr i Resultatet framkommer etter disposisjoner knyttet til fri virksomhetskapital og etter avsetninger knyttet til utsatt aktivitet som utgjør kr ,- (se vedlegg 1). Underskudd for 2011 er overført til 2012 og innarbeidet i budsjett for Dette innebærer at fakultetet fortsatt har et akkumulert underskudd på kr fra Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan dette skal håndteres. De viktigste utviklingstrekkene fra 2010 til 2011 har vært ytterligere kostnadsøkning knyttet til ny grunnskolelærerutdanning, som tilbys både som ordinær og nettbasert utdanning. Dette gjenspeiler seg i merforbruk på lønn, spesielt innenfor lærerutdanningene. I tillegg påløper det fortsatt merkostnader til utvikling av nettbasert bachelor i sykepleie. Innenfor eksternt finansiert virksomhet har fakultetet foretatt tapsavsetning tilsvarende kr knyttet til KAN-prosjektet (se egen omtale under pkt. 1.2). En betydelig andel av periodens negative resultat kan derfor forklares med merkostnader knyttet til ny grunnskolelærerutdanning og til nettbaserte studietilbud, i tillegg til tapsavsetninger. Fakultetet dekket i 2011 inn underskudd fra Fakultetet har de siste årene hatt betydelige kostnader knyttet til overtallighetsproblematikk i fagstaben og i forhold til prosjektvirksomhet. Denne type kostnader vil bli sterkt redusert i løpet av Det aller meste av prosjektvirksomhet som har gått med tap er avviklet pr Når det gjelder ny grunnskolelærerutdanning og nettbaserte utdanninger forventes det at det fortsatt vil påløpe betydelige kostnader til utvikling og drift av disse. Løsninger utviklet for de nettbaserte utdanningene vil i større grad kunne tas i bruk innenfor ordinære utdanningsløp og gi mer effektiv drift av disse. I tillegg planlegges det ytterligere samkjøring mellom undervisningstilbud fra høsten 2012, både innenfor lærerog helsefagutdanninger. Arbeidet med å samkjøre større delere av fakultetets studieprogram ble igangsatt høsten 2011, dette arbeidet vil ha prioritet også i Avvik mellom regnskap og budsjett for 2011 Inntekter

12 Innenfor ordinær virksomhet hadde fakultetet en inntektssvikt på kr ,- i forhold til budsjett. Deler av budsjetterte inntekter baseres på erfaringstall fra tidligere. For 2011 ble samlede inntekter noe lavere enn forutsatt ved årets begynnelse. Lønnskostnader Når det gjelder lønnskostnader så er regnskapet for disse postene preget av at det er foretatt store omposteringer mellom ordinært regnskap og oppdragsvirksomheten, langt høyere enn det som var budsjettert ved årets begynnelse. Dette henger delvis sammen med at ansatte har jobbet langt mer innenfor oppdragsvirksomheten enn beregnet, delvis at det er foretatt korrigering av lønnsbelastning i prosjekter også for I tillegg er det påløpt merkostnader til stipendiater som får forlenget sin stipendiatperiode. Driftskostnader Når det gjelder driftskostnader innenfor ordinær virksomhet er disse kr ,- høyere enn budsjettert. Dette skyldes delvis at lønn som utbetales til firma føres som driftskostnad, og ikke på lønnsposter der budsjettering har funnet sted. Dette forklarer ca ,- av dette avviket. Ut over dette har det vært større forbruk enn budsjettert på poster som stillingsannonser ( i avvik) og i tillegg merforbruk på diverse poster knyttet til reisevirksomhet. Det har vært lavere kostnader enn budsjettert til praksisavvikling innenfor lærerutdanningene, noe som skyldes noe lavere studentantall enn budsjettert ved inngangen til året. Når det gjelder eksternt finansiert virksomhet er det nevnt et betydelig avvik mellom ompostering av lønn mellom ordinær virksomhet og oppdragsvirksomhet. Dette gir seg også utslag i høyere egeninnsats enn budsjettert. Godskrevne indirekte kostnader er ,- høyere enn budsjettert. Dette må ses i sammenheng med økte omposteringer til prosjektvirksomheten. 1.2 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Prosjektgjeld Fakultetet har kr. 2,959 mill. i netto prosjektgjeld. Dette er midler som fakultetet har fått utbetalt, men som enda ikke er benyttet/kostnadsført i prosjektvirksomheten. Beløpet påvirker ikke regnskapsresultatet for Resultat EFV Fakultetet hadde uopptjent virksomhetskapital pr tilsvarende kr (teknisk sett ført som prosjektgjeld til aktive prosjekter, men fristilles etter hvert som disse prosjektene avsluttes). Fri virksomhetskapital pr ble benyttet til å saldere underskudd innenfor ordinær virksomhet og ved avslutning av enkeltprosjekter. Fakultetet har i løpet av 2011 foretatt en grundig gjennomgang av prosjektporteføljen, noe som har resultert i at antall prosjekter er redusert til 41 pr Dette er klart færre en ved forrige årsavslutning. Regnskapet for de fleste prosjekter er i tråd med budsjett og trenger ikke nærmere kommentarer. Med noen få unntak skal alle prosjekter gå i balanse eller med overskudd. Fakultetet har økt egeninnsats, dekket inn tap eller foretatt tapsavsetninger knyttet til følgende tre prosjekter i 2011: Virtuell klasseledelse ( Spillprosjektet ) Prosjektet ble avsluttet i 2011, ferdigstillelse innebar en økning i egenfinansiering på kr ,- i 2011.

13 SPU Senter for prestasjonsutvikling For å kunne avslutte prosjektet ble det foretatt en økning i egenfinansiering med kr ,- i KAN-prosjektet Prosjektet vil bli avsluttet i løpet av 1. halvår Prosjektet har vært todelt, med en nasjonal og en regional del. Den nasjonale delen som fikk støtte gjennom Norges Idrettshøgskole ble avsluttet i 2011: Denne delen av prosjektet ble mye dyrere enn antatt, og prosjektet hadde et akkumulert underskudd på ca. kr ,- før igangsetting av den regionale delen, som vil bli fullfinansiert fra Nordland Fylkeskommune. Det ble søkt Nordland Fylkeskommune om dekning av underskudd knyttet til den nasjonale delen av undersøkelsen, da fylkeskommunen har vært sterkt involvert i prosjektet fra første stund. Pr var det imidlertid ikke klarlagt om fylkeskommunen ville dekke noe av dette underskuddet, og det ble av forsiktighetsgrunner tatt en tapsavsetning på 50% av akkumulert underskudd i fakultetets regnskap for Dersom fakultetet ikke får dekket overskridelsene på KAN-prosjektet vil det i løpet av 2012 være tilstrekkelig overskudd opptjent fra EFV (eksternt finansiert virksomhet) til å dekke dette. Forventet overskudd fra EFV er ikke tatt med i budsjett for Budsjett 2012 Fakultetet har over flere år hatt økende studiepoengproduksjonen, noe som har vært et resultat av en bevisst satsning fra fakultetets side. I perioder med økende produksjon vil økonomistyringen være spesielt utfordrende, i og med at den økonomiske uttellingen først kommer to år i ettertid. Fakultetet må derfor vurdere ny aktivitet svært nøye i forhold til kostnadssiden ved aktiviteten. Først ved en utflating av produksjonen over en litt lengre periode vil fakultetet oppnå en klar forbedring i de økonomiske betingelsene. Fra 2009 til 2010 falt studiepoengproduksjonen noe, og det forventes heller ikke store utslag i produksjonen i Dette bør gi grunnlag for bedre balanse mellom inntekter og kostnader. Fakultetet har levert et budsjett for 2012 som er i balanse, der også akkumulert underskudd for 2011 er innarbeidet. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan underskudd på ca. kr. 4,6 mill. fra 2010 skal håndteres. Budsjettet for 2012 oppleves fra fakultetets side som usedvanlig stramt. Det må iverksettes en rekke tiltak gjennom året for at budsjettet skal kunne holdes. Fakultetet har allerede kuttet 5% i FoU-tid i vårsemesteret. Det vurderes om det også må kuttes i høstsemesteret Ansatte i kompetanseløp har så langt blitt skjermet fra kutt i FoU-tid. Fakultetet har igangsatt et arbeid for samkjøring av undervisning, spesielt innenfor grunnstudier. Det forventes at dette arbeidet vil gi effekt fra og med høstsemesteret Det er likevel grunn til å påpeke at oppbyggingen innenfor grunnskolelærerutdanningen, med årlig opptak til fire forskjellige studiemodeller, er svært kostnadskrevende. Det vil være helt avgjørende at fakultetet får foretatt samkjøring mellom disse studiemodellene. Uten en slik samkjøring vil man for hvert nytt opptak få økende belastning, helt til det er gjort opptak i fire påfølgende studieår. Fakultetet har ikke økonomisk bæreevne til å gjennomføre fire forskjellige studiemodeller i hvert årstrinn i grunnskolelærerutdanningen, med da i alt 16 forskjellige studentgrupper. I tillegg kommer den planlagte grunnskolelærerutdanningen i Nordfylket, der fakultetet er tildelt et spesielt ansvar. Studiet vil bli svært kostnadskrevende, med en netto negativ kontantstrøm de fire første årene på minimum 4 mill. kroner (korrigert for inntekter fra studiepoengproduksjon), selv om en velger en svært enkel modell uten valgfag og med et fjerde studieår lagt til Bodø.

14 2. Risikoområder m.v Styret for UiN peker på sammenhengen mellom overordnet strategi, målstruktur og budsjett. Styret har vedtatt at følgende strategiske risikoområder får spesiell oppmerksomhet i 2012: Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger Gjennomstrømning av studenter Andel midlertidige ansatte Ekstern finansiering Vitenskapelig publisering Opptak og gjennomstrømning av stipendiater og doktorgradskandidater Risikostyring innebærer at de risikoområdene som ansees som kritisk viktig å følge opp blir særlig fulgt opp. Dette gjelder med hensyn på iverksetting og oppfølging av tiltak som skal redusere risiko og rapportering angående utviklingen til styret. I det følgende vil vi belyse hvert enkelt av disse punktene for 2011 for Profesjonshøgskolen, i tillegg til andre viktige fokusområder for vår virksomhet. 2.1 Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon siste tre år Profesjonshøgskolen hadde en studiepoengproduksjon (egenfinansiert, ny produksjon) for 2011 på 1426 heltidsekvivalenter / studiepoeng. Dette er en svak oppgang fra 2010 der produksjonen endte på 1415 ekvivalenter, men klart lavere enn måltall for 2011, som var på 1510,8 heltidsekvivalenter / studiepoeng. Spesielt innenfor grunnskolelærerutdanningene ble produksjonen lavere enn forutsatt, både på grunn av laver forutsatt. Målsetting for studiepoengproduksjon 2012 For 2012 har fakultetet en prognose på 1505,12 heltidsekvivalenter / studiepoeng. Studietilbudets attraktivitet og relevans Studietilbudets attraktivitet og relevans beskrives nærmere i Profesjonshøgskolens vedtatte studieportefølje for studieåret 2011/2012 (ephorteref: 2010/266-3, vedlegg 1, pkt 1.2: Mål i forhold til samfunnets behov og pkt 1.3: Rekrutteringsevne). For studieåret 2011/2012 la Profesjonshøgskolen ut totalt 518 studieplasser på det nasjonale opptaket, hvilket er en oppgang på 17 plasser fra Samtidig har den totale søknadsmassen økt fra 597 førsteprioritetssøkere i 2010 til 637 søkere i Dette gir 0,87 kvalifiserte førsteprioritetssøkere bak

15 hver studieplass i Tilsvarende tall for 2010 var 0,85 søkere bak hver plass. Tallene for 2011 inkluderer ikke studieprogram som ble trukket før opptaket ble gjennomført. Fakultetets oppfyllingsgrad for studieprogram på nasjonalt opptak 2011 er 74,1 %, mot 71,1 % i Fakultetet mener at dette blant annet skyldes at man tidligere har overbudsjettert de innrapporterte opptaksmål på de ulike studieprogrammene til Samordna Opptak. Disse tallene er blitt justert i forbindelse med studieporteføljearbeidet for 2012/2013, og fakultetet forventer en høyere oppfyllingsgrad i Se internt notat 2011/1844//EIL for ytterligere beskrivelse av problemstillingen. For det lokale opptak i 2011, alle prioriteringer, hadde Profesjonshøgskolen flere kvalifiserte søkere enn de andre fakultetene til sammen. 83 % av de kvalifiserte søkerne ble gitt tilbud om studieplass, hvorpå 83 % takket ja til tilbudet. Av disse aktiverte 76 % seg som studenter. På tross av de prosentvise frafallene endte Profesjonshøgskolen i 2011 på en oppfyllingsgrad på 98 % for lokalt opptak. Dette er 22 % lavere enn den gjennomsnittlige oppfyllingsgrad ved UiN totalt (120 %). Utviklingen i søkingen til konkrete utdanningstilbud på lokalt og nasjonalt opptak er kommentert i internt notat 2011/1844//EIL. Gjennomstrømming av studenter I 2007 opplevde Profesjonshøgskolen en sterk nedgang i studieproduksjonen. I 2008 gjorde fakultetet en større snuoperasjon gjennom prosjektet Gjenskape handlingsrommet, og greide med det å øke produksjonen slik at man i 2010 fikk et normalår. Et av tiltakene i Gjenskape handlingsrommet var et økt fokus på gjennomføringsprosent for fakultetets studentmasse. Man gikk fra en gjennomføringsprosent på 65,3 % i 2006 til 99,3 % i For 2011 har Profesjonshøgskolen en gjennomføringsprosent på 88 %. Dette er en moderat økning i forhold til tilsvarende tall for 2010, og den høyeste gjennomføringsprosenten av samtlige fakultet. Høy gjennomføringsprosenten i henhold til avtalt utdanningsplan indikerer at studentene i stor grad har gjennomført studiet slik de selv har planlagt, og må vurderes ut fra dette. Tallene må dermed ses i sammenheng med antall studenter og den totale studiepoengsproduksjonen på fakultetet for samme tidsperiode. Høy gjennomføringsgrad har sammenheng med et sterkere fokus på tilpassede utdanningsplaner men også at det har vært gjennomført en systemmessig strukturering av studieplanene. Arbeidet med studiekvalitet Studiekvalitetsutvalget ved Profesjonshøgskolen hadde i 2011 totalt 4 møter. Medlemmer av utvalget er studieledere og visedekaner. En av de viktigste sakene i 2011 har vært å få innført et system for evalueringer (midt- og sluttevaluering) som er mulig å gjennomføre ved fakultetet. Utfordringen har tidligere vært å finne evalueringsmåter som er tilpasset fakultetets særpreg. Dette arbeidet er godt i gang, og videreføres i 2012.

16 2.1 Forskningskomponentene m.v. Publiseringspoeng År Publ.- poeng Endring poeng, % Forf.- andeler Nivå 1 Nivå 2 Periodika artikler Antologiartikler Monografier , ,0 % 20,5 90,2 % 9,8 % 36,6 % 43,9 % 19,5 % ,0-30,5 % 16,5 90,9 % 3,0 % 51,4 % 30,4 % 18,2 % ,4-43,0 % 13,4 72,4 20,2 66,3 % 29,9 % 3,7 % % % ,7 40,2 % 20,5 90,2 9,8 % 80,5 % 19,5 % 0,0 % % ,7 46,2 % 32,6 96,9 3,1 % 43,3 % 53,6 % 3,1 % % ,9-8,6 % 32,7 99,6 0,4 % 58,7 % 41,3 % 0,0 % % ,7-4,2 % Ikke 79,1 20,9 Ikke avklart Ikke avklart Ikke avklart * avklart % % *Tallene for 2011 er ikke helt endelige, to publikasjoner som ikke er tatt med her skal vurderes i publiseringsutvalget og kan komme til å slå positivt ut på antall publikasjonspoeng. Antall publikasjonspoeng ved PHS for 2011 ser ut til å bli 27,7, som er klart lavere enn målet som var 35 publikasjonspoeng. Det er også noe lavere enn produksjonen i PHS merker seg som positivt at andelen publikasjonspoeng på nivå 2 har steget vesentlig siden forrige år. Siden det av budsjettmessige grunner har vært nødvendig å redusere tildelingen av FoU-tid for 2012, anses det ikke realistisk å ha et høyere mål for inneværende år enn 35 publikasjonspoeng, identisk med målet for NFR-midler Profesjonshøgskolen fikk i 2006 innvilget en søknad om finansiering av prosjektet Praksisrettet veiledning i grunnopplæringen (PVG-prosjektet) med kr ,- over en fireårsperiode. Prosjektet ble avsluttet i Tildelte NFR-midler til PHS var kr i 2011, mot kr i 2010 og kr i Profesjonshøgskolen har som mål å øke den NFR-finansierte forskningsaktiviteten. EU-tildeling PHS var ikke involvert i EU-prosjekter i PHS har fortsatt som mål å kunne delta i EU-finansierte prosjekter, enten som prosjektdeltaker eller som prosjektleder. Ferdige stipendiater Profesjonshøgskolens doktorgradsprogram Ph.D. i studier av profesjonspraksis ble godkjent av NOKUT i februar PHS hadde et mål om 2 avlagte PhD-grader i Fasit viser at 3 kandidater disputerte i løpet av kandidat avsluttet sine studier i 2011 uten disputas. For 2012 mener PHS at det er realistisk at 2 kandidater vil disputere for Ph.D i studier av profesjonspraksis. På lengre sikt mener man at det vil være realistisk å forvente 4-5 disputaser pr. år. Opptak av doktorgradsstipendiater

17 Ved utgangen av 2011 hadde Profesjonshøgskolen 28 studenter opptatt på eget PhD-program. Dette er en økning fra 25 studenter i ved utgangen av Av de 28 nevnt over var 5 blitt tatt opp på programmet i løpet av I tillegg var 1 tatt opp på programmet, og ble uteksaminert samme år, og inkludert i de 3 som disputerte. I 2011 fikk 1 søker avslag på opptak til programmet. Hittil i 2012 har vi behandlet 3 søknader om opptak, men kun 1 av disse har takket ja til tilbudet. Videre har 1 av de ovennevnte 28 avsluttet sine studier uten disputas. Pr dags dato har vi 28 kandidater i løp. Av disse har to levert sine avhandlinger til bedømmelse med mål om disputas i første halvdel av Målsetting for 2012 er å ikke øke antall studenter i forhold til dagens nivå, da man vurderer å være på kapasitetsgrensen med dagens bemanning ved Senter for praktisk kunnskap. 2.3 Personal- og kompetansesituasjonen Antall ansatte ved Profesjonshøgskolen var i ,3 årsverk, en økning på 3,6 årsverk fra Kvinneandelen av antall årsverk økte med 0,2 til 64,2 %. Det arbeides aktiv med å øke førstestillingskompetansen ved fakultetet. Andelen førstestillinger har økt med 6 % fra 2010 og utgjør 38 % av totalt antall undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger. Flere ansatte er studenter ved vårt PhD-program, andre i førstestillingsprogram. Fakultetet forventer at andelen førstestillinger vil øke til 50 % i løpet av de nærmeste årene (i løpet av 2014). Det har også vært en positiv utvikling i antall søkere med førstestillingskompetanse til utlyste stillinger ved fakultetet. Det øker muligheten for å erstatte faglige ansatte i lavere stillingskategori med førstestillingskompetanse når de går av med pensjon. Fakultetet arbeider bevisst med å sikre tilstrekkelig førstestillingskompetanse innefor de ulike studietilbudene, i tråd med tilsynsforskriften (NOKUT). Kompetanseutvikling, lederopplæring og bemanningsplanlegging er viktige virkemidler i dette arbeidet. Det har vært en nedgang i andelen midlertidige tilsatte ved Profesjonshøgskolen. Andelen midlertidige tilsatte utgjør 21 % av totalt antall ansatte ved fakultetet. De fleste av disse er tilsatt som vikar i stede for en annen eller mens stillinger er under utlysning. Under 2 % av de midlertidige tilsatte er tilsatt i forbindelse med etablering av nye studier eller usikkerhet knyttet til fremtidige studietilbud og bemanningsbehov. Samlet ved fakultet er det tilsatt til sammen 22,1 årsverk i administrative stillinger, hvorav 3,8 årsverk i leder- eller mellomlederstillinger. Det er imidlertid grunn til å fremheve at seks av disse årsverkene er direkte tilknyttet Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, og har således ingen arbeidsoppgaver knyttet til fakultetets ordinære drift. Senteret er en selvstendig enhet med øremerket budsjett og bidrar ikke inn i fakultetsadministrasjonens arbeid. Antall saksbehandler- /utredningsstillinger i fakultetsadministrasjonene utgjør 12,3 årsverk. Andelen administrative ansatte er relativt lav i forhold til fakultetets aktivitet og størrelse. Forholdstallet mellom tilsatte i faglige stillinger og administrative tilsatte i fakultetsadministrasjonen er 8,7. Et forholdstall på 6,5 for fakultetsadministrasjonen vil være på nivå med de øvrige fakultetene. Det tilsier 21,7 årsverk, d.v.s. 9 årsverk ut over det fakultetsadministrasjonen har i dag. Lav andel administrative ressurser stiller store krav til organisering av fakultetets arbeid, for å sikre nødvendig kvalitet og effektivitet i de oppgaver som utøves samt et godt arbeidsmiljø for den enkelte. Det vil således være svært viktig å få styrket fakultetsadministrasjonen i nær fremtid.

18 2.4 Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Nordland PHS deltar aktivt i SAK-samarbeid med Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik, både innenfor sykepleierutdanning, grunnskolelærerutdanning og i forhold til fleksible nettbaserte studier. Det er gitt egne SAK-midler til den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) for Nord-Norge. Det er vedtatt å etablere to nye grunnskolelærerutdanninger, én GLU 5-10 i Nordfylket og én GLU 1-7 i Sørfylket. Ansvarlige institusjoner vil være hhv. Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna, men etableringen vil innebære utstrakt samarbeid mellom de to institusjonene og Høgskolen i Narvik. 2.5 Fysisk infrastruktur Fakultetet har over tid hatt store utfordringer knyttet til knapphet på kontorlokaler. Spesielt var første halvdel av 2011 særdeles problematisk, men situasjonen ble noe lettere ut over året som et resultat av at det ble etablert stipendiatkontorer i Torggården i tillegg til at det ble etablert kontorfellesskap for de fire ansatte som er knyttet til Senter for pedagogisk entreprenørskap (SPENT). Som et resultat av Usability- undersøkelsen som ble gjennomført ved UiN høsten 2011, har fakultetet forventninger om at etablering av nye kontorer vil avhjelpe situasjonen ytterligere. De løsningene som er foreslått gir imidlertid ikke rom for utvikling, og vil kun løse de akutte behovene for nye kontorlokaler. Arne Fjalstad dekan Frode Thomassen fakultetsdirektør

19 Vedlegg 1 Avsetninger i regnskap for 2011: Monchegorsk kr Læringsmiljøpris 2011 (tildelt Grethe Dillern) kr Entreprenørskap i lærerutdanningen (tildelt fra UFD) kr Rekruttering samisk språk kr Førskolelæreren som kulturbærer kr Utdanning for veiledere for nyutdannede lærere kr Entreprenørskap i utdanningen kr Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen kr Barnehagepedagogikk kr Kunst og håndverk kr Sum avsetninger kr

20 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 10/ Arkivreferanse: 2011/2306/02 Sak: Endelig strategiplan for Profesjonshøgskolen Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret legger vedlagte strategiplan ( ) til grunn for fakultetets arbeid i perioden. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner med de vedtatte strategier som fundament. Arne Fjalstad dekan

21 SAKSUTREDNING Sak: Endelig strategiplan for Profesjonshøgskolen Saksbehandler: Frode Thomassen/ Gisle Pettersen Bakgrunn Strategiprosessen/-arbeidet ved Profesjonshøgskolen har pågått i 2010 og 2011, og danner bakgrunn for det endelige utkast som nå legges frem for fakultetsstyret. Senest 5. desember 2011 hadde fakultetsstyret saken til gjennomgang/drøfting. Alle ansatte ved fakultetet har gjennom personalseminar fått mulighet til å komme med innspill og bidra i arbeidet, samt at personalet er gitt ytterligere anledning til å komme med innspill/merknader i perioden 9. januar 19. januar 2012 (epost med høringsfrist). Vedlagt følger alle kommentarer og innspill. Fakultetets strategiplan må også ses i sammenheng med tilsvarende prosesser på institusjonsnivået, og universitetsstyrets behandling av strategiplan for UiN ( ). Vedlagte utkast til strategiplan for fakultetet er bygd opp langs følgende hovedelementer: Overordnede strategiske forhold basert på signaler fra institusjonsnivå Studier- og studiepoengsproduksjon Forsknings- og utviklingsarbeid Kompetanseutvikling Økonomi- og ressursforvaltning Profil/posisjon Arbeidsmiljø, organisasjon og lederskap Nye strategiske satsingsområder Profesjonshøgskolen har levert følgende innspill som særskilte satsinger i forhold til strategiplan for Universitetet i Nordland - Kvalitet og god rekruttering til våre tradisjonelle grunnutdanninger. - Styrke doktorgraden i Studier i profesjonspraksis - Styrke rekrutteringen og kvaliteten i eksisterende masterutdanninger - Etablere fysioterapiutdanning innen Imøtekomme behov i samfunnet og være en sentral utviklingsaktør - Kompetanseheving i egen fagstab - Internasjonalisering (klare samarbeidspartnere og joint degrees). Det legges til grunn at strategiplanen skal være det overordnede styringsverktøy for den daglige virksomheten ved Profesjonshøgskolen, og at det lages årlige handlingsplaner med påfølgende årlig rapportering til fakultetsstyret og institusjonsnivået. Dokumentet er således i første rekke å anse som at dokument for den interne virksomheten. Fakultetet vil søke å lage et kortere dokument for presentasjon og bruk i eksterne sammenhenger. Utkast til strategiplan for Profesjonshøgskolen ( )

22 1 Visjon Profesjonshøgskolen kompetanse, kunnskap og formidling Et godt sted å være, lære, arbeide og leve. Profesjonshøgskolen skal bidra med forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og tilby relevante, attraktive og gode utdanninger for barnehage, skole og helsesektoren. Innen fagområder som studier av profesjonspraksis (erfaringsbasert kunnskapsutvikling) og pedagogisk entreprenørskap skal fagmiljøet ha en internasjonal posisjon. Fakultetet skal med sin virksomhet bidra til bærekraft, verdiskaping og folkehelse i et kunnskapsbasert samfunnsog arbeidsliv. 2 Overordnede strategiske målsettinger Profesjonshøgskolen skal utvikle kreative, kritiske og handlekraftige talenter. Ved å skape rom for læring og kritisk refleksjon, skal den enkelte gis økte muligheter for meningsfylt deltakelse i samfunnslivet og bidra til verdiskaping og bærekraft i samfunnet. Profesjonshøgskolen skal styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen, og sikre en regional fordeling av forskningsbasert kompetanse og kunnskapsutvikling. Profesjonshøgskolen skal være en konstruktiv samfunnsaktør og samarbeidspartner, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fakultetet skal være en aktiv samarbeidspartner i arbeidet med å utvikle og tilby utdanning og forskning som er relevant for landsdelens kompetansebehov, og skal bidra aktivt i nettverk av betydning for offentlig og privat virksomhet i regionen. Fakultetet skal i perioden styrke og bygge nødvendig faglig og administrativ kompetanse og kapasitet. 2.1 Utdanning og studiemiljø Studieporteføljen skal bestå av attraktive studier som gir stor tilgang av kvalifiserte søkere til fakultet. Rekruttering av søkere og studenter til fakultetets studier skal være en sentral og prioritert oppgave, noe som også vil bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for virksomheten. Utvikling av Universitetet i Nordland Helgeland og Vesterålen skal være basert på regionale behov og etterspørsel, og sentrert rundt studiestedene Mo i Rana, Stokmarknes og Arran. Utvikling av internasjonale fellesgrader med attraktive utenlandske samarbeidsinstitusjoner skal være en hovedsatsing for å stimulere til økt faglig kvalitet og styrking av fakultetets rekrutteringsgrunnlag og omdømme. Fakultetet har som mål å være blant de fremste i Norge når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet, satsing på fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT. Satsing på bruk av IKT i utdanning (fleksibelt eller på campus) og arbeidet med å definere læringsutbytte i studieplaner og emnebeskrivelser skal danne grunnlag for en intensivert innsats for å videreutvikle studiekvalitet og universitetspedagogisk kompetanse. 2.2 Forskning og forskerutdanning

23 Profesjonshøgskolen skal være sterkt forskningsmessig profilert på utvalgte fagområder, både nasjonalt og internasjonalt. PhD-området innen studier av profesjonspraksis skal videreføres som ramme for fakultetets forskningsvirksomhet og forskerutdanning. Antall årlige disputaser skal ligge på et stabilt høyt nivå. Fakultetet skal videreutvikle samarbeid med attraktive utenlandske læresteder innenfor internasjonale forskningsprosjekter og utveksling av fagpersonale. Gjennom forsknings- og formidlingsvirksomheten, som både skal utføres i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng, skal fakultetet bidra til utvikling av egen region. PhD-området studier av profesjonspraksis skal, jf. strategiplanen til Universitetet i Nordland, gjennomgås for å vurdere eventuelle behov for endret innretning. Fakultetet skal identifisere forskningsfelt innenfor PhD-området der det skal satses spesielt for å oppnå forskningskvalitet på internasjonalt toppnivå. I dette ligger et strategisk mål om å utvikle grunnlag til å kunne søke om etablering av et Centre of Excellence 1 ved universitetet innen utgangen av strategiperioden. Fakultetet skal styrke forskningskvaliteten, samt øke fakultetets forskningsproduksjon i perioden. Fakultetet skal konsentrere forskningsinnsatsen innenfor 6-10 forskningsgrupper. Fakultetet står foran et generasjonsskifte blant vitenskapelig ansatte. Tilsvarende situasjon er identifisert ved andre institusjoner i UH-sektoren, og innebærer økt konkurranse ved rekruttering av fagpersonell. Det er derfor strategisk nødvendig å legge til rette for nyrekruttering i toppstillinger og økning av forskerkompetansen blant fagpersonalet. Andelen kvinner i faglige toppstillinger skal økes. Fakultetet skal utarbeide en kompetanseplan for planperioden. Fakultetet har som målsetting at ekstern finansiering av forskningsprosjekter, blant annet fra Norges forskningsråd og EU-programmer, skal økes betydelig i strategiperioden. 2.3 Formidling og samfunnskontakt 1 Norges forskningsråd har iverksatt en ordning med betegnelsen Sentre for fremragende forskning (SFF). Ordningen skal stimulere norske forskningsmiljøer til å etablere sentre viet langsiktig, grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå, og har som mål å heve kvaliteten på norsk forskning.

24 Profesjonshøgskolen skal arrangere forsknings- og formidlingskonferanser for regionale, nasjonale og internasjonale deltakere innenfor fakultetets fagområder. Det er et mål å arrangerer minst en større nasjonal/internasjonal konferanse hvert år. Profesjonshøgskolen skal være en aktiv deltaker i samfunnsdebatten og bidra til at problemer og utfordringer i samfunns- og næringsliv settes på dagsorden og diskuteres på en saklig og informert måte. Universitetet skal videreutvikle og styrke kontakten med samfunns- og næringslivet. Dette skal danne grunnlag for en kontinuerlig dialog om utvikling av universitetets fagprofil og studieportefølje. Fakultetet har et særlig ansvar for lulesamisk utdanning og forskning innen sine fagområder, og da særlig lulesamisk språk og kultur. Innsatsen innenfor nettstøttet kunnskaps- og forskningsformidling, herunder økt bevissthet og bruk av sosiale medier, skal styrkes. Satsingen på de årlige forskningsdagene som en sentral regional arena for forskningsformidling skal videreutvikles. Fakultetet skal styrke samarbeid og kontakt med andre sentrale aktører innenfor kunnskapsformidling slik som regionens museer. Fakultetet skal utvikle en mer systematisk policy for forskningsformidling med klar intern ansvarsfordeling og god forankringen på enhetsnivå når det gjelder ansvar for forskningsformidling og deltakelse i den offentlige debatt. 3 Verdier Universitetet i Nordland, Profesjonshøgskolen skal bygges på praksisnær forskning og følgende verdigrunnlag: Kunnskap, relevans og dannelse Inkludering og mangfold Demokrati og myndiggjøring Nærhet og åpenhet Kunnskap, relevans og dannelse Universitetets basis er vitenskapelig kunnskap bygd på anerkjente metoder, gyldighet og sannhetskrav. Universitetet skal kombinere langsiktig grunnforskning med utdanning og forskning som er relevant og nyttig for samfunnet. Dannelse utgjør et viktig grunnlag for våre utdanninger. Inkludering og mangfold Universitetet vil bidra til samfunnets mangfold gjennom sin faglige virksomhet og internasjonale relasjoner. Arbeidsmiljøet og læringsmiljøet skal være inkluderende og favne mangfoldet blant ansatte og studenter uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, religion eller funksjonsevne. Demokrati og myndiggjøring Universitetet i Nordland legger demokratiske verdier til grunn for sitt virke både internt og i forhold til samfunnet rundt. Dannelse, utdanning og forskning er kjerneoppgavene til universitetet. Universitetet skal bidra til å utdanne kritiske og selvstendige deltakere i et demokratisk samfunnsliv.

25 Nærhet og åpenhet For Universitetet i Nordland er nærhet mellom institusjon og omgivelser viktig. Nærhet betyr tilstedeværelse i samfunnet for institusjonen og for den enkelte både student og ansatt. Universitetet skal videreføre og utvikle denne verdien i sitt daglige virke. Åpenhet og gjensidig respekt skal prege samhandling mellom studenter og ansatte. 4. Nærmere om Profesjonshøgskolen Fakultetet har sin kjernevirksomhet gjennom grunnutdanningene: Bachelor i sykepleie, Grunnskolelærerutdanningene Bachelor førskolelærer Fakultetet gir gjennomgående løp der disse bachelorutdanningene danner grunnlag for opptak på mastergradsstudier og videre PhD i studier av profesjonspraksis. Fakultetet skal bidra til et samfunn med profesjonelle yrkesutøvere som gjennom refleksjon, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap har større forståelse av yrkespraksis og yrkesteori. Fakultetet vil på vegne av Universitetet i Nordland ha en viktig samfunnsoppgave med å møte behovet for sykepleiere, lærere og førskolelærere i vår region. Fakultetet skal videreutvikle sine utdanningstilbud slik at nye behov møtes og ivaretas på en god måte. I planperioden vil kompetansebehov som følge av samhandlingsreformen, samt Kunnskapsdepartementets rapport Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020, være viktige referansepunkter. 4.1 Studier og studiepoengsproduksjon Studiepoengsproduksjon er det viktigste for å øke fakultetets økonomiske handlingsrom. Det er derfor avgjørende med et kontinuerlig fokus på rekruttering, gjennomstrømming og inntakskvalitet. Etablering av nye studier skal være basert på en grundig vurdering av det aktuelle studiet i forhold til studiets plass i forhold til universitetets strategi og faglige prioriteringer, samarbeid og arbeidsdeling, nasjonale og regionale behov for studiet, studentrekruttering, samt finansiering og ressursbruk. 4.2 Økonomi- og ressursforvaltning Fakultetets virksomhet skal innrettes etter den økonomiske rammen som blir gitt av universitetsstyret det enkelte år. Den faglige virksomheten må gjennom dette tilpasses det økonomiske handlingsrom som gis, slik at virksomheten har økonomisk bæreevne. Det vil være avgjørende at fakultetet styrker sitt økonomiske handlingsrom i planperioden, slik at rammebetingelsene for fakultetets faglige aktivitet blir styrket. Det vil være sentralt å styrke og øke den ekstern finansierte virksomheten i planperioden.

26 4.3 Profil Fakultetet har utviklet og etablert et PhD-område som er unikt i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Det vil være viktig for fakultetet å utnytte de muligheter som ligger i det akademiske forsprang som institusjonen er gitt på dette området i en tid hvor profesjonsfagenes posisjon har positiv oppmerksomhet og skal styrkes. Profesjonshøgskolen må også i planperioden sikre en klarere profil på grunnutdanningene slik at de faglige fortrinn som ligger i å velge Universitetet i Nordland som studiested fremtrer tydelig for potensielle studenter. Fakultetet vil innen grunnutdanningene ha et særlig fokus på pedagogisk entreprenørskap og folkehelse. Lærerutdanningene skal også gjenspeile de praktisk estetiske fagenes viktighet og betydning for læring. 4.4 Arbeidsmiljø, organisasjon og lederskap Profesjonshøgskolen skal være god på kompetanseutvikling av alle ansatte, og tilby en attraktiv og involverende kultur for samarbeid og læring. Det er overordnet viktig at fakultetet øker kompetansenivået på egne ansatte. PHS skal ha en kultur som fremmer aktiv deltakelse og kreative medarbeidere som bidrar til utvikling og vekst. En tydelig organisasjon med gode rutinebeskrivelser vil være på plass våren Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for en god drift og positiv utvikling av fakultetet. 4.5 Nye strategiske satsingsområder Fakultetet vil i løpet av planperioden måtte arbeide med utvikle ytterligere nye satsingsområder, som kan bidra til flere studieplasser til Nordland, og møte kompetanse-/og kunnskapsbehov for fremtiden. Ved Profesjonshøgskolen vil et slikt satsingsområde naturlig være innen Folkehelse, friluftsliv og idrett. I dag har fakultetet ca. 200 studenter innen fagområdene, mens potensialet anslås til å være Ved Universitetet i Nordland har det de siste årene blitt foretatt en betydelig oppbygging på disse områdene. I en nord-norsk sammenheng vil det være viktig å ivareta det forspranget som er skapt på en best mulig måte. Samhandlingsreformen gir særlige utfordringer, som vil kreve nær og god kontakt med samfunnslivet i regionen for å sikre relevante utdanninger i forhold til fremtidens behov. Dette gjelder også utdanning og forskning i forhold til velferdstjenester. 5 Noen mål og tiltak I det videre følger noen mål og tiltak som vil danne utgangspunkt for videre arbeid med en konkret handlingsplan for virksomheten ved Profesjonshøgskolen. Målområde 1: Profesjonshøgskolen skal være et attraktivt førstevalg for studenter Fakultetet skal ha nødvendig kunnskap om studienes og fakultetets attraktivitet - Iverksette nødvendige evalueringer - Systematisk kartlegging av kompetansebehov regionalt og nasjonalt Fakultetet skal ha attraktive internasjonale studier - Utvikle og tilby gode engelsk språklige studietilbud.

27 - Foreta et strategisk og begrenset utvalg av internasjonale samarbeidende institusjoner - Profilere PhD-området internasjonalt Fakultetet skal styrke inntakskvaliteten til alle sine studier (2 søkere bak hver studieplass i 2015) - Utarbeide planer, og iverksette egne rekrutteringstiltak, ved Profesjonshøgskolen. Profesjonshøgskolen skal ha en relevant og attraktiv studieportefølje - Det skal foretas en kritisk gjennomgang av eksisterende studieprogram våren Alle emner skal inngå i en grad - Alle videreutdanningene skal kunne inngå i en mastergrad - Etablere et tett og godt samarbeid med alle kommunene i regionen for å gjennomføre vurderinger av kompetansebehov, utvikle studier og rekruttere studenter - Sikre tydelige og gode studieplaner hvor kvalifikasjonsrammeverket er tatt i bruk. Profesjonshøgskolen skal ha en årlig produksjon av studiepoeng på over ved utgangen av planperioden. - Rekruttere godt til grunnutdanningene - Arbeide målrettet og systematisk (halvårs rapportering) Profesjonshøgskolen skal ha en gjennomsnittlig gjennomstrømming på 85% på alle sine studieltilbud - Sikre at alle studenter har gode og realistiske utdanningsplaner - Skape en bedre ordning for studieveiledning ved fakultetet. Profesjonshøgskolen skal ha grønt resultat på alle emneevalueringer - Sikre god oppfølging av alle emnevalueringer som gjennomføres Fakultetet skal ha en svarprosent på 50% på alle emneevalueringer - Faglige ledere og emneansvarlige skal oppfordre og drive et aktivt og målrettet evalueringsarbeid. - Studentforeningene får en aktiv rolle i dette arbeidet. - Synliggjøre de gode sløyfene for studentene Det skal alltid være en eller flere ansatte ved Profesjonshøgskolen som mottar utdanningspris det enkelte år - Bruke best practice internt. - Arrangere kurs for forelesere - Involvere studentforeningene Profesjonshøgskolen skal ha en nasjonalt ledende posisjon i forhold til fleksible, nettstøttede utdanninger. - Videreutvikle det nære og gode samarbeidet med SEVU - Skape nettverk med andre gode miljøer - Forske på egne nettbaserte studier og evaluere studiene kontinuerlig. Målområde 2: Profesjonshøgskolen skal være et anerkjent forskningsmiljø lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette særlig innen området studier av profesjonspraksis, men også innenfor andre prioriterte fagområder. Fagmiljøene ved fakultetet skal være fremragende