Snakk om familieutfordringer
|
|
- Endre Helland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Snakk om familieutfordringer Vi er opptatt av at det skal være så enkelt som mulig å sy sammen veteranfamiliens liv etter et internasjonalt oppdrag. Stadig flere reiser ut, både fire og fem ganger. Det er ofte tøft å tette forventningsgapet mellom dem som er hjemme og den som kommer hjem fra en krigssone, sier ivaretakelseskoordinator Monica Ramsrud i Forsvarets veterantjeneste (FVT). Av Nina Bratt Monica Ramsrud mener Forsvaret virkelig har fått øynene opp for problemstillingen og grepet tak. Vi aldri har gjort mer for å hjelpe veteranfamilier til å takle belastningen med norsk deltakelse i intops (internasjonale utenlandsoperasjoner), forteller hun. Innføringen av regionale familiekoordinatorer, mer skreddersydd informasjon, bedre oppfølging av dem hjemme pluss styrket samarbeid mellom Forsvaret og det sivile hjelpeapparatet er sentrale tiltak som er i prosess. Flere er nedfelt i Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge». FVT har en sentral rolle i implementeringen, Monica Ramsrud jobber spesifikt med tiltak for veteranfamilier. Fravær er belastende Man må nesten bygge ny bro for å få til en god gjenforening etter intops. Noen kommer hjem til ektefelle, samboer eller partner og barn. Andre er barnløse. Atter andre skal gjenetablere relasjoner til foreldre eller søsken som de bor, eller ikke lenger bor sammen med. Det er store variasjoner. Noen synes det går helt greit, andre sliter. Fellesnevneren er imidlertid at de som har vært hjemme og de som har vært ute har levd veldig forskjellige liv over lengre tid. Og at disse må sys sammen igjen, sier Ramsrud. Hun mener det er spesielt utfordrende og spesielt viktig å gjenoppta samlivet i kjernefamilien på en smidig måte, da «knirking» her kan få dyptpløyende konsekvenser for både store og små. Monica Ramsrud har selv vært familiekoordinator i Telemark bataljonen i nesten fem år. Hun har også vært gift med en offiser som var tre ganger i Afghanistan da barna var yngre. Ivaretakelseskoordinatoren er med andre ord vel bevandret i de utfordringene som møter både paret og foreldre-barn-forholdet når samlivet skal gjenopptas etter intops. Et intops-oppdrag dreier seg i praksis gjerne om et års fravær fra hjemmet: Seks måneder med forberedelser og seks måneder i krigssonen, forteller hun. Det sier seg selv at mye skjer med begge parter over en så lang periode og i to så forskjellige verdener. Ting skjer både på det følelsesmessige og det praktiske plan. Å komme sammen igjen som par og familie er å føye to forskjellige liv sammen til ett!
2 Klassiske sprik Kort oppsummert mener Ramsrud at følgende er klassiske forventningsgap ved hjemkomst: Den hjemme gleder seg til avlastning - den andre gleder seg til å komme hjem og slappe av. Den hjemme ønsker nærhet og samvær den andre ønsker seg alenetid og ro. Den hjemme forventer å få hjem «den samme» som dro ut den andre er dypt preget av opplevelsene ute og har vansker med å «lande». Den hjemme har innført nye regler og rutiner for å få hverdagen til å gå den andre forventer å finne tingene som de var. Den hjemkomne gleder seg til å se igjen barna barna er avvisende, sinte, klamrete eller kjenner ikke far eller mor igjen, avhengig av hvor gamle de er. Familier sliter Når det er barn med i bildet, har belastningen på hjemmefronten ofte vært ekstra stor, fortsetter Ramsrud. Ektefeller og samboere er gjerne «medflyttere» til tjenestesteder. Mange må takle usikkerheten med å ha sin kjære i en krigssone samt håndtere praktiske og følelsesmessige utfordringer med barn, hus og egen jobb i et miljø hvor de verken har egen slekt eller nettverk. Man gleder seg på mange plan til å få partneren hjem og til å få avlastning! Veteranen som er på vei hjem opplever gjerne å ha vært på jobb 24 timer i døgnet sju dager i uka. Veteranen er gjerne sliten og trøtt og gleder seg til å komme hjem og slappe av. Noen har opplevd sterke ting, andre har kanskje kjedet seg. Uansett forventer man gjerne å komme tilbake til det man dro fra eller til en gjenforening som ligner tidligere hjemkomster fra intops. Poenget er bare, at livet stadig forandrer seg, at ulike ting preger ulike faser både hjemme og ute. Nye barn, nye barnehager, nye skoler Selv garvede soldater kan bli svært overrasket over at en tilværelse det tidligere var helt problemfritt å komme hjem til, nå er kjempekomplisert, forteller Monica. Hun minner samtidig om at det vanligvis tar inntil seks måneder å «lande» etter et lengre opphold i en krigssone. Og det man opplever ute skaper utfordringer hjemme. Det sier seg selv at valg av gule eller grønne gardiner kan synes uviktig for en som har levd et halvt år med krigens grusomheter i for eksempel Afghanistan Snakk dypt og praktisk Jeg tror mye av nøkkelen ligger i å snakke sammen, sier Monica Ramsrud.
3 Snakk før, under og etter hjemkomst. Det minsker forventningsgapet og det gjør det lettere å bygge bro. Ta i forkant kontakt med den lokale familiekoordinatoren for å få råd og oversikt over tilbud og muligheter. Les brosjyrene «Om å reise ut» og «Om å komme hjem» på Begge deler kan være et nyttig bakteppe. Altfor mange kommer i etterkant, når utfordringene begynner å tære. Ivaretakelseskoordinatoren mener det kan være nyttig å snakke om følgende: Egne forventninger til utfordringene i hverdagen. Egne følelser rundt det som skal skje og det som kan skje. Klassiske reaksjoner på opphold i krigssoner. Klassiske reaksjoner hos familier før, under og etter deployering. Hvordan snakke med og støtte barna (blant annet avhengig av alder). Praktiske ting som må håndteres hjemme. Viktig kontaktinfo for råd og hjelp til familien. Forsvarets sosiale tilbud til veteranfamilier under deployering (samlinger, pizzatreff, Bæreia med mer). Best egnede tidspunkter for å ha telefonkontakt underveis (tidsforskjeller). Temaer det er ok og ikke ok å snakke om på telefon og i mail. Håndtering av perioder hvor det ikke er mulig å ha kontakt. Håndtering av medieoppslag og skremmende nyheter. Varslingsrutiner ved ulykke eller død og hva som skjer rent praktisk. Tilbud etter traumatiske opplevelser og fysisk skade. Planlegging av første tid hjemme så gjenforeningen blir så smidig som mulig. Travle familiekoordinatorer Fra høsten 2012 skal Forsvaret ha på plass regionale familiekoordinatorer i Bardufoss, på Ørlandet, i Bergen og i Trondheim. Målet er å sikre at veteranfamiliene får den hjelpen de trenger uavhengig av hvor i landet de bor og hvilken avdeling veteranen tjenestegjør med. Til sammen finnes rundt 60 familiekoordinatorer i Forsvaret i alt fra 5% til 100% stilling. Familiekoordinatorene svarer på mailhenvendelser, på telefoner, tar én-til-én-samtaler og arrangerer samlinger for dem som er hjemme. Samtalene kan dreie seg om «klumpen i magen» eller om treåringen som bare er rasende. Noen trenger hjelp til å snakke med boligkontor, velferdskontor, barnehage eller skole. Andre ønsker å komme i kontakt med feltpresten eller med en psykolog, forteller Monica. På samlingene treffer man andre som er i samme situasjon og kan utveksle erfaringer. Innen utgangen av 2012 innfører Forsvaret også en regional samling midtveis i kontingenten for alle som har noen ute.
4 Monica Ramsud forteller at hun har flere eksempler på barn som er mobbet av skolekamerater fordi en av foreldrene er i Afghanistan og «dreper folk». I slike tilfeller tar familiekoordinatoren kontakt med skolen og drøfter tiltak. Blant annet skaffer de til veie informasjon om Afghanistan og den norske tilstedeværelsen der, for å forsøke å stanse mobbingen. Hun har også opplevd effekten av ulike medieoppslag og sett hva de kan gjøre med både barn og voksne. Vi er ikke psykologer, men vi jobber tett med både prester og psykologer fra Forsvarets stressmestringsteam. De fleste familiekoordinatorene som er ansatt i 100% stilling, er selv «medflyttere» og vet hva det vil si å ha en ektefelle eller partner i intops, sier hun. Og forteller at man av bakgrunn må ha en relevant treårig utdannelse etter videregående. Personlig råd Basert på egen erfaring, gir den tidligere familiekoordinatoren avslutningsvis følgende råd om gjenforeningen: Ikke planlegg den store familieferien umiddelbart etter hjemkomst! Jeg gjorde det en gang og det var totalt mislykket. Mannen min trengte å lande og jeg trengte å venne meg til at han var hjemme igjen. Jeg tror det er nyttig å ha en slags «overgangsuke» hvor man gir hverandre tid og rom. Så kan man reise bort, dra på gjensynsferd til familie og venner eller hva det nå er man i fellesskap kommer frem til at man ønsker. Det gjelder selv om Forsvaret nå har innført Mellomlandinger på vei hjem fra tjeneste i utlandet Et annet råd går til den som har vært hjemme. Lett gradvis på de nye rutinene og slipp den andre til, smiler Ramsrud. Det er helt nødvendig at begge parter tilpasser seg, uansett hvor knirkefritt ting fungerte mens man levde hvert sitt liv. På egne bein Hun forteller for øvrig at Forsvaret etter hjemkomst holder en brief for familiene i forbindelse med medaljeseremonien. Her får man se bilder og høre litt om misjonen og om hvordan stemningen har vært ute. Man får også høre en del om klassiske utfordringer knyttet til hjemkomst og om noen av tilbudene Forsvaret har. Utover det, må man nå finne ut av det selv, sier Monica. Og da er det fint å ha snakket sammen både før utreise og underveis! Selv håper jeg at alle etter hvert også vil få tilbud om par-kurs. Jeg håper også at samlingene i forkant av utreise kan bli mer skreddersydde slik at grupper av pårørende får den informasjonen de trenger avhengig av relasjonen til den som reiser ut. Det er helt klart at ektefeller med felles barn har andre behov enn foreldre, søsken og nye kjærester For den som trenger ytterligere bistand, kan man også kontakte FVT og Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) familievernkontorer rundt om i landet.
5 Regionalt ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har arrangert landsomfattende kurs for å bygge bro mellom det militære og det sivile hjelpeapparatet. Det har vært fantastisk nyttig. Vi har selv vært med på det. Og det betyr at veteranene nå kan møte behandlere og veiledere ved Familievernkontorene som faktisk vet noe om hva det vil si å være veteran og veteranfamilie, smiler Ramsrud optimistisk. Alle bilder er fra ISAF Media, under lisensen Creative Commons Attribution 2.0 Generic -
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerFoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK «Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil med meg når jeg
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerOppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerFOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN OG UNGE KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i foreldremøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for
DetaljerHvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger
Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerINTERNASJONAL TJENESTE INFORMASJON TIL PERSONELL OG DERES NÆRMESTE FAMILIE ETTER ENDT INTERNASJONAL TJENESTE.
Å KOMME HJEM INTERNASJONAL TJENESTE INFORMASJON TIL PERSONELL OG DERES NÆRMESTE FAMILIE ETTER ENDT INTERNASJONAL TJENESTE. TAKK FOR INNSATSEN ALLE PARTER Utenlandstjeneste har uten tvil stor innvirkning
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerBarn med foreldre i fengsel 1
Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerVi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»
Vi er her for deg! Bli medlem i NFU Har du eller noen i familien et barn som er annerledes enn andre barn som er like gamle? Ønsker du å møte og snakke med noen om gleder og sorger du har med barnet ditt?
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerSIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14
SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerInformasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se
TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for barn med to hjem. Vi vet at disse barna ikke nødvendigvis har større problemer enn andre barn, men at noen har det vanskelig
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerTIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.
TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon til foreldre om oppstartsamtale Barnehagens formålsparagraf fremhever i 1 at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerKoiKoi: Barnekompendiet
KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerIvaretakelsen av veteraner fra internasjonale operasjoner er et samfunnsansvar for alle sektorer, men kanskje spesielt for den tilhørende kommune.
Ivaretakelsen av veteraner fra internasjonale operasjoner er et samfunnsansvar for alle sektorer, men kanskje spesielt for den tilhørende kommune. Siden 1947 har 100 000 nordmenn tjenestegjort i internasjonale
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerBAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
DetaljerNILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett
DetaljerVETERANPLAN Gausdal, Øyer og Lillehammers
VETERANPLAN Gausdal, Øyer og Lillehammers 2019-2023 Grunnlaget bak en veteranplan Ivaretakelsen av veteraner fra internasjonale operasjoner er et samfunnsansvar for alle sektorer, men kanskje spesielt
DetaljerTEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS
TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerMinnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerReidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.
Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde
DetaljerYoung Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte
Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Brief Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker mer kjennskap og flere henvendelser. Utfordring En vanlig reaksjon blant folk som har opplevd traumatiske
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerPIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning
En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerMobbing i barnehagen de voksnes ansvar 19.01.2015
Mobbing i barnehagen de voksnes ansvar 19.01.2015 En fars fortelling Mobbingen har formørket familiens tilværelse 2 Hva er mobbing Den som blir mobbet opplever negative handlinger av andre Handlinger kan
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Springkleiv barnehage AS Definisjon på mobbing i barnehagen: «Mobbing i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som krenker barns opplevelse av å høre til og være en
DetaljerMekling. for. foreldre
Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerStiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO
Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester
DetaljerIkke alle barn kan bo hjemme
Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?
DetaljerMARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE
ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim
DetaljerANERKJENNELSE OG IVARETAKELSE AV VETERANER. Forsvarets veterantjeneste
ANERKJENNELSE OG IVARETAKELSE AV VETERANER Forsvarets veterantjeneste Å være soldat er forbundet med helt spesielle utfordringer. Deltakelse i stridshandlinger, innebærer økt risiko for både død og fysisk
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerIKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe
IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerDet neste er vigsel (bryllup). Etter bryllupet sender vigsler papirer tilbake til skatteetaten. Man mottar etter få uker bryllupsattest i posten.
1 Ekteskap er en samfunnsordning som legaliserer samlivet mellom voksne personer. Det gir juridiske rettigheter til barna. Det danner også en regulerende ramme om familielivet. Ekteskapsloven gir regler
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerNyhetsbrev for helsearbeiderfag
Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt
DetaljerOPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE
LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
DetaljerI september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har. vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt
I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt om «huset sitt» i samlinger(se bilde over). Det er fortsatt noen barn som
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerAamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.
Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).
DetaljerVi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
Detaljer