Strategisk kartlegging av utendørs vegtrafikkstøy. - veger med årsdøgntrafikk over 8200

Transkript

1 Strategisk kartlegging av utendørs vegtrafikkstøy - veger med årsdøgntrafikk over 8200 Region midt Trondheim kontorsted Trafikkseksjonen Dato:

2

3 Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn og hensikt... 3 Ansvarlig myndighet... 3 Kartlagte vegstrekninger... 4 Gjennomførte tiltak... 6 Gjennomførte tiltak i henhold til Forurensningsforskriften... 6 Gjennomførte tiltak i henhold til støyretningslinjen (T-1442)... 7 Gjennomførte tiltak i henhold til handlingsplan støy Beregningsmetoder og forutsetninger... 9 Beregningsmetode og verktøy... 9 Grunnlagsdata og beregningsforutsetninger... 9 Forslag til forbedringer til neste kartlegging Usikkerhet ved beregninger i NorStøy Kartleggingsresultater Stille soner Vedlegg 1: Kartlagte vegstrekninger i Region midt Vedlegg 2: Oppsummerte beregningsresultat Vedlegg 3: Beregningsresultat kommunevis - riksveger og fylkesveger Vedlegg 4: Beregningsresultat kommunevis kun fylkesveger Vedlegg 5: Dokumentasjon datagrunnlag for hver beregning 1

4 2

5 Sammendrag Denne rapporten oppsummerer resultatene fra den strategiske støykartleggingen av vegtrafikkstøy i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 5, for Region midt med unntak av Trondheim kommune. I Trondheim er det gjennomført en mer omfattende støykartlegging, som rapporteres av kommunen. Støy fra riksveger og fylkesveger har blitt beregnet i Statens vegvesens beregningsprogram, NorStøy. Resultatene er presentert som støysonekart for og i tillegg til tall for støyeksponering i tabeller. Beregningene viser at langs strekninger med mer enn 8200 kjøretøypasseringer et gjennomsnittsdøgn er det personer som utsettes for et støynivå ved sin bolig som er høyere enn 55 db (). Dette tilsvarer 7300 boliger. Tilsvarende tall som utsettes for mer enn 65 db () er 4800 personer i 2000 boliger. Støysonekartene fra den strategiske støykartleggingen er lagt ut på vegvesenets internettsider ( Bakgrunn og hensikt Forskrift til forurensningsloven om begrensning av forurensning, kapitel 5 om støy, stiller krav om støykartlegging av byområder med over innbyggere og støykartlegging av regionale, nasjonale eller internasjonale veier med mer enn 3 millioner kjøretøy per år, det betyr en årsdøgntrafikk på over 8200 kjøretøy. Denne rapporten viser resultatene fra den strategiske støykartlegging som er gjennomført for alle riks- og fylkesveger med årsdøgntrafikk over 8200, samt informasjon om beregningsmetodikk, inngangsdata og usikkerheter. Rapporten inkluderer ikke beregningsresultater fra støykartleggingen i Trondheim kommune. Resultatene fra denne kartleggingen presenteres i egen rapport. Ansvarlig myndighet De ulike myndighetenes ansvar i forbindelse med kartleggingen for vegtrafikk fremgår av tabell 1. Tabell 1 Ansvarlig myndighet ved kartlegging av støy i henhold til forurensningsforskriften Etat Statens vegvesen Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) Kommunene Ansvar Gjennomføring av støykartlegging langs riks- og fylkesveg. Rapportering til fylkesmannen. Informasjon til publikum om resultater. Nasjonal koordinering og oppfølging av kartlegging og rapportering. Koordinere og gjennomføre bykartleggingen. Rapportering til fylkesmannen. Informasjon til publikum om resultater. 3

6 Kartlagte vegstrekninger Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall meter riksveg og fylkesveg som er kartlagt i hvert fylke. Kun vegstrekninger med årsdøgntrafikk over 8200 kjøretøy er kartlagt. Vedlegg 1 viser de kartlagte strekningene på kart. Tabell 2 Oversikt over hvor mange meter riks- og fylkesveg som er kartlagt i hvert fylke Fylke Riksveg Fylkesveg Møre og Romsdal m m Sør-Trøndelag m m Nord-Trøndelag m m Sum Region midt m m Trondheim kommune er en av de kartleggingspliktige byområdene i landet vårt. I Trondheim er det 71,2 km veg (41,6 km riksveg og 29,6 km fylkesveg) med ÅDT over Disse strekningene er ikke med i denne rapporten, men blir omtalt i egen rapport for Trondheim. I region midt inngår delstrekninger langs fire europaveger (E6, E39, E136 og E14), to riksveger (RV70 og RV658) og 15 fylkesveger i denne støykartleggingen. Det er støykartlagt flest meter veg langs E6 (122,6 km), deretter E39 (39,3 km), E136 (12,6 km) og Rv70 (9,2 km). For fylkesveger er det støykartlagt flest meter veg i Ålesund kommune (8,4 km). Trafikkmengden er høyest for en strekning langs E136 i Ålesund (ÅDT = 22000), deretter kommer en strekning langs E6 i Stjørdal (ÅDT = 20000). For fylkesvegene som er kartlagt varierer ÅDT mellom 8200 og De største byene i Møre og Romsdal er Ålesund, Molde og Kristiansund. Arealbruken langs disse vegene er hovedsakelig boliger, næringsvirksomhet, og noe jordbruk/utmark. Tett inntil den støykartlagte strekningen i Ørsta kommune ligger er liten flyplass (Hovden). De støykartlagte vegstrekningene i Sør-Trøndelag (Trondheim inngår i egen støykartleggingsrapport) går hovedsakelig gjennom jordbruksareal med lite bebyggelse. I Melhus kommune går E6 gjennom tettstedene Lundamo, Ler og Kvål. Togtrafikken er også en kilde til støy i Melhus kommune, noen steder ligger veg og jernbane så nær hverandre at beboere er utsatt for støy fra begge støykildene. I Nord-Trøndelag går også de støykartlagte strekningene hovedsakelig gjennom jordbrukslandskap med lite bebyggelse. Ved tettstedene Åsen, Skogn, Verdal, Røra, Sparbu og Mære ligger E6 tett inntil boligbebyggelsen. I Levanger sentrum gir fylkesvegene høye støynivå. I Stjørdal kommune krysser E6 under rullebanen til Midt Norges største flyplass (Værnes) og noen få boliger i Nord-Trøndelag utsettes for støy fra både veg- og togtrafikk. Under følger en opplisting av de kommunene og vegene i Region midt (unntatt Trondheim) som har vegstrekninger med ÅDT over

7 Tabell 3 Oversikt over kartlagte veger i hvert fylke Riksveger Fylkesveger Kommune Vegnummer Lengde Vegnummer Lengde Ørsta E Sula E Ålesund E FV E FV RV FV FV FV Skodje E Molde EV FV FV Kristiansund RV Sum Møre og Romsdal Skaun E Melhus E E Malvik E FV Sum Sør-Trøndelag Stjørdal E FV E FV Levanger E FV FV Verdal E Fv Inderøy E Steinkjer E Namsos Fv Fv Sum Sør-Trøndelag Sum Region midt

8 Gjennomførte tiltak Gjennomførte tiltak i henhold til Forurensningsforskriften Av de fylkesvise tabellene under framgår det hvor mange bygg som har fått støytiltak etter forurensningsforskriften tilbake til ca Tabell 4 Oversikt over støytiltak etter forurensningsforskriften langs kartlagte strekninger Vegrute Kommune Fasadetiltak Skjerm E 39 Ørsta Sula Molde 3 bygg 6 bygg 4 bygg E 136 Ålesund 5 bygg RV 70 Kristiansund 56 bygg 7 bygg FV 61 Sula 3 bygg 6 bygg FV 400 Molde 3 bygg FV 662 Molde 11 bygg Strekninger ÅDT > 8200 Møre og Romsdal 91 bygg 13 bygg E 6 Melhus 14 bygg 1 bygg FV 950 Malvik 27 bygg Strekninger ÅDT > 8200 Sør-Trøndelag 14 bygg 28 bygg E 6 Stjørdal Levanger Verdal Inderøy Steinkjer 16 bygg 26 bygg 5 bygg 6 bygg 4 bygg FV 125 Levanger 1 bygg 3 bygg Strekninger ÅDT > 8200 Nord-Trøndelag 58 bygg 3 bygg 6

9 Gjennomførte tiltak i henhold til støyretningslinjen (T-1442) Tabellene under gir en oversikt over antall bygg som har fått støytiltak etter støyretningslinjen T langs strekninger med ÅDT over 8200 i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I Møre og Romsdal er det ingen strekninger med vesentlige vegutbedringer siden 2005 og trolig ikke gjennomført støytiltak etter T-1442 langs strekningene med ÅDT over Tabell 5 Oversikt over støytiltak etter T-1442 langs kartlagte strekninger i Sør-Trøndelag Kommune Veg Byggeår ferdig Melhus E6 hp Type støytiltak Fasade Skjerm/ voll 6 bygg 1600 m Kommentar Ny veg Jaktøyen-Skjerdingstad E6 Ca bygg Skjerdingstad Hovin Skaun E bygg 4300 m* Ny veg Klett Bårdshaug Malvik E6 1990** ca 250 m Ny veg Rotvoll Stjørdal FV bygg Støyskjerm ifm nye bygninger *) 1900 m tilsammen med vanlig støyskjerm, tett rekkverk på bru og betongrekkverk, 2400 m voll. **) Etappevis utbygging, første etappe ferdig ca 1990 og siste etappe ca Tabell 6 Oversikt over støytiltak etter T-1442 langs kartlagte strekninger i Nord-Trøndelag Kommune Veg Byggeår ferdig Type støytiltak Fasade Skjerm Steinkjer E6 hp 16, m Kommentar Levanger E6 hp m Namsos FV 17 hp m 7

10 Gjennomførte tiltak i henhold til handlingsplan støy Prioriterte tiltak i handlingsplanen mot støy for Region midt er: 1. Oppfølging av forurensningsforskriften og innskjerping av tiltaksgrensen for innendørs støy i forurensningsforskriften. 2. Oppfølging av støyretningslinjen T Vedlikehold eller utskiftning av eksisterende skjermer. 4. Oppfølging/analyse av kartleggingen for høytrafikkerte veger i samarbeid med berørte kommuner og eventuelt gjennomføring av støyreduserende prosjekter. Trafikkregulerende virkemidler og støysvake vegdekker kan være aktuelle tiltak. Etter forurensningsforskriften er det i Møre og Romsdal gjennomført fasadetiltak for 1 bygg, det jobbes med innløsning for 2 bygg langs riksveg (Molde og Kristiansund) og fasadetiltak for ytterligere 7 adressepunkter langs fylkesveg (6 bygg i Ålesund og 1 bygg i Kristiansund). I Trondheim kommune har 7 bygg langs riksveg og 5 bygg langs fylkesveg fått tilbud om tiltak. Langs riksveg har 6 av de 7 fått fasadetiltak eller innløsning (2 stk), eier av det syvende bygget ønsker å vente med innløsning. Langs fylkesveg har 3 bygg fått fasadetiltak, mens det jobbes med finansiering for innløsning av de to siste byggene. I Nord-Trøndelag var det etter kartleggingen i 2007 ingen bygg som overskred grenseverdien i forurensningsforskriften. I alle vegprosjekter (ny veg, utbedring av eksisterende veg, gang- sykkelveg etc.) har vi som mål å følge støyretningslinjen T For strekningene med ÅDT over 8200 gir tabell 5 og 6 en oversikt over strekninger med støytiltak etter T På grunn av manglende rapporteringsrutiner for oppdatering av støydatabasene (Vstøy-basene) våre, har vi litt lite samlet oversikt over utførte støytiltak etter T Det er ikke gjort vesentlige vedlikeholds-/utskiftningstiltak av eksisterende støyskjermer langs riksog fylkesvegnettet i noen av de tre fylkene i Region midt. På en strekning i Melhus kommune (Horg kirke Lundamo, E6 hp 7 meter ) er det i 2012 lagt et støysvakt vegdekke. 8

11 Beregningsmetoder og forutsetninger Beregningsmetode og verktøy NorStøy er Statens vegvesens støyberegningsløsning. NorStøy ble også benyttet i forrige kartlegging av utendørs støy i henhold til forurensningsforskriften i 2007, da langs veger med ÅDT over NorStøy omfatter en støyberegningsmodul som benytter Nord2000 Road Engineering Method, og et GIS-basert verktøy for å kjøre denne metoden. En mer detaljert beskrivelse av beregningsmetoden finnes i Håndbok 290 Brukerveileder Nord2000 Road 2. Håndboken er en direkte oversettelse av rapporten «Users s Guide Nord2000 Road», samt en beskrivelse av hvilke tilpasninger og valg som er gjort i forbindelse med implementering av metoden Nord 2000 Road i Norstøy. Kartleggingen i Region midt er gjennomført med NorStøy versjon 2.3. I vedlegg 5 er programversjoner og datagrunnlag for hver enkelt beregning dokumentert. Grunnlagsdata og beregningsforutsetninger Datagrunnlaget som benyttes i NorStøy er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), Felles Kartdatabase (FKB), samt det nasjonale registeret for grunneiendommer, adresser og bygninger (GAB). I perioden tok alle landets kommuner i bruk matrikkelen som det offisielle registeret for eiendom, bygning og adresse. Matrikkelen har nå fullt ut erstattet GAB-registeret, men i denne rapporten, og aktuelle referanser om grunnlagsdata, omtales bygningsdata som GAB-data. Originaldataene er i liten grad modellert og innsamlet med tanke på bruk i støyberegning, og det er derfor knyttet noen utfordringer til leveranse av et egnet datagrunnlag. Det er derfor etablert et sett med produksjonsløyper som så langt det er mulig tilpasser dataene for bruk i NorStøy. Dokumentene Data leveranse til Norstøy del I og del II 3 beskriver leveransene. Norstøy versjon 2.3 Brukerveileder 4 inneholder detaljert beskrivelse av beregningsverktøy og standard beregningsforutsetninger. 1 Kartlegging av utendørs støy langs høyt trafikkerte riksveger i henhold til kapittel 5 i forurensningsforskriften, Vegdirektoratet Håndbok 290 Brukerveileder Nord2000 Road,Norsk oversettelse og implementering i NorStøy, Vegdirektoratet Dataleveranse til Norstøy Del 1: Databeskrivelse Versjon 3.0 Knut Jetlund Statens vegvesen Region øst Geodata, À jour pr 30. november NorStøy versjon 2.3 Brukerveileder Statens vegvesen Vegdirektoratet, November

12 Inngangsdata for regionen I Region midt har vi valgt ikke å etablere nye grunnlagsdata gjennom produksjonsløypa for kommunene som vi høsten 2010 og 2011 fikk laget data for i forbindelse med at vi da laget støyvarselkart. Dersom FKB-data i mellomtiden er oppdatert betyr dette i hovedsak at noen nye bygninger ikke er med i beregningsresultatene, mens bygg som er revet fortsatt er med. Vi har hentet ut nye data fra NVDB i mars og april Dette betyr at vi i beregningene har gjeldende 2011 trafikktall. Beregningene er også gjennomført med nylig oppdatert vertikalkurvatur (stigning). Prosedyre for beregning og kvalitetssikring for regionen Vi har kontrollert at det ikke forekommer usannsynlige trafikktall, fartsgrenser og stigningstall. Der uriktige/usannsynlige verdier er oppdaget (det har forekommet en del usannsynlige stigningstall for korte strekninger i kryssområder og rundkjøringer) er riktigere verdier lagt inn før beregningen startes. I tillegg er datasettene med skjermer og voller gjennomgått visuelt i ArcMap. Der hvor det både er et FKB-objekt og et NVDB-objekt langs tilnærmet samme strekning, er NVDB-objektet slettet. Vi har også som en del av kvalitetssikringsarbeidet, aktivt brukt MeshLab-programmet til visning av terrengmodellene. Viktige forutsetninger for beregningene Beregningene er gjennomført med beregningsgrid 10x10 m for alle kommuner. De fleste kommunene er også beregnet med 10x10 m terrenggrid, men 3 kommuner er beregnet med 5x5 m og 1 kommune med 3x3 m terrenggrid. Hvilke kommuner dette er framgår av vedlegg 5. Terrengdata Terrengmodellenes vertikale oppløsning kan tilpasses ut fra om det dreier seg om tettbebygde eller grisgrendte områder, men oppløsningen må være konstant innenfor en modell. Som standard brukes en oppløsning på 10x10m. Terrengmodellen sin kvalitet er direkte avhengig av grunnlagsdataene sin posisjonsnøyaktighet. Nøyaktigheten avhenger av hvilken innsamlingsmetode som har vært brukt, og av om data er ajourført i forbindelse med eventuelle terrenginngrep. Det beste grunnlaget er ferske data basert på laserskanning, der dataene i utgangspunktet består av en punktsky med nøyaktighet som gjerne ligger på cm-nivå. Det dårligste datagrunnlaget kommer fra eldre fotogrammetriske kartlegginger i kupert terreng med tett skog, der det gjerne kun finnes usikre høydekurver med 5 m ekvidistanse. Ved generering av terrengmodellen benyttes de beste tilgjengelige dataene, men ettersom kvaliteten på disse vil kunne variere langs en strekning, vil også kvaliteten på den ferdige terrengmodellen variere. 10

13 Marktype Det finnes ikke noe datasett som direkte beskriver bakkens hardhet. Datasettet avledes av FKBdatasettene Arealressurs (AR5) og Arealbruk, ved hjelp av angitte omkodingstabeller nærmere beskrevet i dokumentet Data leveranse til Norstøy del I. Støyskjermer og voller Støyskjermer, rekkverk, murer, gjerder, skjæringer, voller og lignende med vertikale flater vil kunne dempe og/eller reflektere støy. Det finnes ikke noe datasett verken i NVDB eller FKB som er komplette med hensyn til støyberegninger, selv om støyskjermer, rekkverk og voller finnes både som vegobjekter i NVDB og som kartobjekter i FKB. Geometrien for objektene vil normalt være mye bedre i FKB enn i NVDB. Objektenes egenskaper er imidlertid kun registret i viss grad i NVDB. For å kunne tilrettelegge et best mulig datasett med støyskjermer baseres leveransen på data fra både NVDB og FKB. Overlappende objekter blir så langt det er mulig eliminert ved hjelp av geometrisk matching, som omtales mer detaljert i dokumentet Dataleveranse til Norstøy del I. Bygninger Bygninger beskrives med 3-dimensjonale bygningsdata, i form av flater, linjer og punkt med bygningsnummer. Datagrunnlaget for datasettet bygninger er kombinasjon av data fra FKBdatasettet Bygninger og data fra GAB. For beregningene i NorStøy er det ønskelig med best mulig 3D-representasjon av bygningene. Alle flater, mønelinjer og bygningspunkt gjennomgår en kontroll og eventuell manipulering for å sikre at de leveres med 3D geometri. Prosessen er nærmere beskrevet i dokumentet Dataleveranse til Norstøy del I. Veg og trafikkdata Informasjon om veger og trafikk hentes fra NVDB. I NVDB finnes det trafikkdata uttrykt ved årsdøgntrafikk (ÅDT) for hele riks- og fylkesvegnettet. I tillegg finnes det informasjon om prosentandeler lette og tunge kjøretøy, og fartsgrenser. Det er benyttet fylkesvis standardfordeling av trafikken over døgnet. Veileder Innsamling og beregning av trafikkdata til støykartlegging 5 beskriver metoder for registrering av trafikkdata og bearbeiding av registrerte data. Data skal vise støysituasjonen i Telledata kan være opp til 3 år gamle, men skal da fremskrives til Veileder innsamling og beregning av trafikkdata til støykartlegging, VD rapport Nr. 48,Vegdirektoratet

14 Del 2 i rapporten Brukerveileder Nord200 Road gjør rede for de valg og tilpasninger som er gjort i forbindelse med implementering av Nord2000 Road i NorStøy, blant annet for kjøretøy, trafikk (hastighet og stigning) og veg (kjørefelt og vegdekketype). Meteorologi Det er ikke tatt hensyn til varierende meteorologi gjennom året eller stedvise forskjeller. Verdiene som er benyttet for alle beregningene er også gjengitt i Del 2 i rapporten Brukerveileder Nord200 Road. Forslag til forbedringer til neste kartlegging Vi har brukt noe tid på å kvalitetssikre og slette «doble» skjermer og voller. Problemet kan oppstå i tilfeller hvor skjermene finnes både i NVDB og FKB, og rutinene i produksjonsløypa ikke oppdager at det er samme objekt. Bedre rutiner for ajourhold av skjermer/voller og innlegging av egengeometri (ikke vegidenter, avstand og høyde i forhold til veg som i dag) i NVDB vil kunne gi store forbedringer i kvalitet på grunnlagsdata. I NVDB er det i dag mulig å registrere om en skjerm er reflekterende eller ikke. Vi er svært usikre på kvaliteten på denne egenskapen i NVDB, dette bør kontrolleres nærmere. Vi forslår at det lages en arbeidsgruppe i Statens vegvesen som får i oppgave å sørge for at NVDB så raskt som mulig inneholder støyskjermer og støyvoller, med egenskaper og kvalitet som er tilpasset behovet ved støykartlegging. Usikkerhet ved beregninger i NorStøy Generell usikkerhet i beregningsmetoden Nord2000Road er innenfor 3 db for avstander under 100 meter fra vegen. Det er også usikkerhet knyttet til inngangsdata, og nøyaktigheten på beregningsresultatene vil være avhengig av begge typer usikkerhet. For alle datatyper er det benyttet beste tilgjengelige inngangsdata i beregningene og vi har fulgt opp med en god del kvalitetssikring før beregningene ble startet. Likevel vil det være betydelig usikkerhet knyttet til beregninger som dekker så lange strekninger denne kartleggingen. Beregningene gir imidlertid et ganske godt anslag på mengden bygninger innenfor de forskjellige støynivåintervallene. 12

15 Kartleggingsresultater Støysonekartene fra den strategiske støykartleggingen er lagt ut på vegvesenets internettsider ( og tabellene 7 til 12 oppsummerer beregningsresultatene for Region midt. Tallene i tabellene er avrundet til nærmeste hundre, med unntak av tall for antall skoler, barnehager og institusjoner. Vedlegg 2 inneholder tilsvarende oppsummerte resultater for hvert enkelt fylke, mens vedlegg 3 inneholder tilsvarende beregningsresultater samlet for riks- og fylkesveg-strekninger med ÅDT over 8200 i hver enkelt kommune. Vedlegg 4 tilsvarer vedlegg 3, men gir beregningsresultat for kun fylkesvegene. Tabell 7, antall eksponerte personer i boliger >= 75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig er et A veiet støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night). Ved bruk av får all støy i en fire timers kveldsperiode et tillegg på 5 db og støy om natten (8 timer) et tillegg på 10 db. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld:19-23 og natt: Som det framgår av tabell 7 er det for vegstrekninger med ÅDT over 8200 i region midt personer som utsettes for utendørs støynivå over 55 db der de bor. 29 % av disse (4800 personer) utsettes for et støynivå over 65 db. Av de med utendørs støynivå over 65 db er det 27 % (1300 personer) som ikke har en bygningsfasade hvor støynivået er 20 db lavere enn ved den mest støyutsatt fasaden (stille side). Tabell 8 Støyplageindeks (SPI) Helårsboliger Støyintervall >= 75 Sum SPI helårsboliger Støyplageindeksen (SPI) er en indikator som tar hensyn til at noen støykilder oppleves som mer plagsomme enn andre, f.eks viser en rekke undersøkelser at støy fra togtrafikk oppleves som mindre plagsom enn støy fra veitrafikk ved samme lydnivå. SPI beregnes ved at vi multipliserer antall personer utsatt for ulike støynivåer fra en kilde med gjennomsnittlig plagegrad for aktuell støykilde og aktuelt utendørs støynivå. Tabell 8 viser at støyplageindeksen er høyest for de to intervallene med lavest støynivå (55 til 65 db). 13

16 Tabell 9, antall eksponerte personer i boliger >= 70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig er et A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperioden fra som er definert i EUs rammedirektiv for støy, og implementert i forureningsforskriftens kapittel 5 om strategisk støykartlegging. nivået skal i kartleggingen etter direktivet beregnes som årsmiddel, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Tabell 9 viser at det for vegstrekningene med ÅDT over 8200 i region midt er 5300 personer som utsettes for utendørs støynivå over 55 db der de bor. Dette er i størrelsesorden en tredjedel av de som utsettes for utendørs støynivå over 55 db. Tabell 10, antall boliger, antall barnehager, antall skoler og antall helseinstitusjoner >= 75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (annet) er bygninger for bofellesskap (bo- og servicesenter, studentboliger) og fengselsbygninger. Tabell 10 viser at det er i størrelsesorden 7300 helårsboliger med utendørs støynivå over 55 db og 2000 helårsboliger over 65 db langs aktuelle vegstrekningene. Tilsammen 60 barnehager, skoler og eldreinstitusjoner har utendørs støynivå foran mest støyutsatte fasade som er over 55 db, mens tilsvarende tall over 65 db er 13. Opplysningen om at et bygg er bolig, skole etc er hentet fra Matrikkelen (tidligere GAB-registeret) og det er knyttet noe usikkerhet til hvor godt disse opplysningene ajourholdes. I noen tilfeller vil samme barnehage, skole og helseinstitusjoner være telt flere ganger i tallene over, siden vi egentlig teller 14

17 byggene med støynivå innenfor aktuelt støyintervall. Dette er et resultat av valgt metodikk med bruk av bygningsomriss og data fra Matrikkel. I forbindelse med handlingsplanen som følger etter denne kartleggingen, vil vi kvalitetssikre disse opplysningene. For å få litt bedre oversikt over hvor støyproblemene er størst er beregningsgrunnlaget for tabell 10 framstilt i de fire diagrammene som følger. Figur 1 Antall boliger med støynivå over 55 og 65 db for kartlagte riks- og fylkesveger i Møre og Romsdal Figur 2 Antall boliger med støynivå over 55 og 65 db for kartlagte riks- og fylkesveger i Sør-Trøndelag 15

18 Figur 3 Antall boliger med støynivå over 55 og 65 db for kartlagte riks- og fylkesveger i Nord-Trøndelag De tre diagrammene foran viser samlet resultat for riks- og fylkesveger, mens diagrammet under viser resultatene splittet på riks- og fylkesveger. Figur 4 Antall boliger med støynivå over 55 og 65 db for kommuner med kartlagte fylkesveger i Region midt 16

19 Tabell 11, antall boliger, antall barnehager, antall skoler og antall helseinstitusjoner >= 70 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 11 viser at det er i størrelsesorden 2300 helårsboliger med utendørs støynivå over 55 db, en tredjedel av tilsvarende tall for. Tilsammen 18 barnehager, skoler og eldreinstitusjoner har utendørs støynivå foran mest støyutsatte fasade over 55 db, dette er i størrelsesorden en femtedel av tilsvarende tall for. Tabell 12 Samlet areal, helårsboliger og personer (i hundre) >= 55 >= 65 >= 75 Areal (km 2 ) Helårsboliger Personer Tabell 12 viser først hvor stort areal i kvadratkilometer som har støynivå over henholdsvis 55 db, 65 db og 75 db. Disse tallene er beregnet med grunnlag i støysonkartene fra NorStøy. Antall helårsboliger og antall personer i disse helårsboligene innenfor aktuelle strekninger i region midt er også gitt, men tallene er nå gitt som hundre. For å komme fra antall boliger til antall personer er det forutsatt at det i hver bolig bor 2,3 personer. Stille soner Det er ikke kartlagt stille soner i region midt. 17

20

21 Vedlegg 1: Kartlagte vegstrekninger i Region midt

22

23 Nordland Strategisk støykartlegging - strekninger med ÅDT over Årsdøgntrafikk > 8200 Jernbane Fylkesgrense Kommunegrense Nord-Trøndelag E Steinkjer Kilometer Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Ålesund Skodje 656 Sula Malvik Stjørdal Molde Ørsta 651 E39 Hedmark 60 Sogn og Fjordane 63 E E Melhus 65 Oppland 29 Verdal Levanger 708 Kristiansund 668 Skaun E Trondheim Inderøy Bykartlegging Trondheim Region midt mai 2012 Fylkesveg Namsos 766 Riksveg Europaveg

24 Strategisk støykartlegging - strekninger i Møre og Romsdal Kristiansund Jernbane Europaveg Region midt mai 2012 Riksveg Fylkesveg Fylkesgrense Kommunegrense Bykartlegging Trondheim 5 Årsdøgntrafikk > Kilometer E Molde Møre og Romsdal Sula Skodje 64 E E136 Ålesund 658 E Ørsta Oppland

25 680 Strategisk støykartlegging - strekninger i Sør-Trøndelag Årsdøgntrafikk > 8200 Jernbane Europaveg Riksveg Fylkesveg Region midt mai 2012 E Skaun Trondheim 704 Malvik Stjørdal Nord-Trøndelag E14 Bykartlegging Trondheim Fylkesgrense Kommunegrense Kilometer 65 Melhus 670 Møre og Romsdal 701 Sør-Trøndelag E Hedmark

26 Strategisk støykartlegging - strekninger i Nord-Trøndelag Årsdøgntrafikk > 8200 Jernbane Europaveg Riksveg 766 Fylkesveg Region midt mai 2012 Namsos Bykartlegging Trondheim Fylkesgrense Kommunegrense Kilometer 715 Sør-Trøndelag E6 763 Nord-Trøndelag Steinkjer Inderøy Levanger Stjørdal 752 Malvik 705 Verdal E14

27 Vedlegg 2: Oppsummerte beregningsresultat

28

29 RAPPORT Region midt i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011, strekninger med ÅDT > 8200 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner He Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 41,77 12,59 1,74 Helårsboliger Personer

30 RAPPORT Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011, strekninger med ÅDT > 8200 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner He Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal Helårsboliger Personer

31 RAPPORT Sør-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011, strekninger med ÅDT > 8200 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner He Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 11,37 3,61 0,84 Helårsboliger Personer

32 RAPPORT Nord-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011, strekninger med ÅDT > 8200 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner He Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 19,75 5,54 0,60 Helårsboliger Personer

33 Vedlegg 3: Beregningsresultat kommunevis - riksveger og fylkesveger

34

35 Produsert RAPPORT Ørsta i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra E39 Antall personer pr. privathusholding: Beregningshøyde 4 m 2,3 Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

36 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 0,52 0,18 0,00 Helårsboliger Personer

37 Produsert RAPPORT Sula i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra E39 Antall personer pr. privathusholding: Beregningshøyde 4 m 2,3 Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

38 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 0,47 0,13 0,00 Helårsboliger Personer

39 Produsert RAPPORT Ålesund i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra E39, E136, RV 658, FV60, FV111, FV390, FV392 og FV398 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

40 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 5,12 1,76 0,24 Helårsboliger Personer

41 Produsert RAPPORT Skodje i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra delstrekning E39 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

42 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 2,31 0,59 0,04 Helårsboliger Personer

43 Produsert RAPPORT Molde i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra delstrekninger E39, FV400 og FV662 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

44 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 0,89 0,33 0,00 Helårsboliger Personer

45 Produsert RAPPORT Kristiansund i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra delstrekning RV70 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

46 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 1,33 0,44 0,01 Helårsboliger Personer

47 Produsert RAPPORT Melhus i Sør-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra E6 og E39 Antall personer pr. privathusholding: Beregningshøyde 4 m 2,3 Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

48 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 6,39 1,92 0,37 Helårsboliger Personer

49 Produsert RAPPORT Skaun i Sør-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra delstrekning E39 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

50 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 1,06 0,30 0,06 Helårsboliger Personer

51 Produsert RAPPORT Malvik i Sør-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra E6 og FV950 Antall personer pr. privathusholding: Beregningshøyde 4 m 2,3 Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

52 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 3,92 1,39 0,40 Helårsboliger Personer

53 Produsert RAPPORT Stjørdal i Nord-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra delstrekninger E6, E14, FV33 og FV705 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

54 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 4,93 1,34 0,16 Helårsboliger Personer

55 Produsert RAPPORT Levanger i Nord-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra delstrekninger E6, FV125 og FV774 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

56 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 7,16 1,99 0,23 Helårsboliger Personer

57 Produsert RAPPORT Verdal i Nord-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra E6 og delstrekning FV757 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

58 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 2,73 0,73 0,10 Helårsboliger Personer

59 Produsert RAPPORT Inderøy i Nord-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra E6 Antall personer pr. privathusholding: Beregningshøyde 4 m 2,3 Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

60 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 1,63 0,41 0,01 Helårsboliger Personer

61 Produsert RAPPORT Steinkjer i Nord-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra delstrekning E6 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

62 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 3,09 1,00 0,11 Helårsboliger Personer

63 Produsert RAPPORT Namsos i Nord-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra delstrekninger FV17 og FV769 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

64 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 0,21 0,06 0,00 Helårsboliger Personer

65 Vedlegg 4: Beregningsresultat kommunevis kun fylkesveger

66

67 Produsert RAPPORT Fylkesveger i Ålesund i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra delstrekninger FV60, FV 111, FV390, FV392 og FV398 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

68 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) >=55 >=65 >=75 Areal 1,12 0,36 0,00 Helårsboliger Personer

69 Produsert RAPPORT Fylkesveger i Molde i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2011 fra delstrekninger FV400 og FV662 Antall personer pr. privathusholding: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig SPI helårsboliger >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner