SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 13/268. Søknad fra Numedal Stasjons Bryggeri AS vedtas/avslås med kr:

Transkript

1 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 13/268 SØKNADER TIL UTVIKLINGSFONDET Rådmannens forslag til vedtak: Søknadene fremlegges uten forslag til vedtak. Søknadene diskuteres i lys av evaluering etter arbeidsverksted med felles formannskap i mars Søknad fra Fritidstunet AS vedtas/avslås med kr: Søknad fra Paul Tore Halvorsen vedtas/avslås med kr: Søknad fra Numedal Stasjons Bryggeri AS vedtas/avslås med kr: Søknad fra Eggedal Turlag vedtas/avslås med kr: Saken avgjøres av: Styret for utviklingsfondet Vedlegg: Søknad fra Fritidstunet AS Søknad fra Paul Tore Halvorsen Søknad fra Numedal Stasjons Bryggeri AS Eggedal Turlag Saksutredning Konklusjon: Styret for utviklingsfondet har innen annonsert søknadsfrist våren 2014 mottatt fire søknader om støtte med midler fra utviklingsfondet. De fire søkerne er: Fritidstunet AS - «utvikling av reiselivstilbud med kano og kajakkpadling som hovedtema». Omsøkt beløp er kroner ,- Paul Tore Halvorsen, Veggeli Vertshus Utvikling av «Utsalg av Numedalsmat og dresinopplevelser i Veggeli. Omsøkt beløp er kroner ,- Numedal Stasjons Bryggeri AS støtte til «investering i bryggeriutstyr, testproduksjon, design og markedsarbeid». Omsøkt beløp er kroner ,-

2 Eggedal Turlag «Fremføring av sykkelsti fra Leppejuv til Tempelseter». Omsøkt beløp er kroner ,- Styret har mottatt søknader for et samlet beløp av kroner ,-. En vurdering av innestående midler, avkastning pr medio 2014 og fondets gjeldende retningslinjer knyttet til forvaltning av avkastning og forventede årlige beløp, gjør at vurdering så langt har vært at disponible midler for årlige tilskudd ligger i størrelsesorden 1,2 millioner kroner. Styret inviterte i formannskapene i de tre Trillemarkakommunene til et arbeidsverksted for å diskutere strategi og fremtidig anvendelse av utviklingsfondets midler. Gitt diskusjonene i dette arbeidsverkstedet, og at styret ikke har gjort noen nærmere evaluering av dette og «veien videre» så fremmes de følgende søknader her uten rådmennenes innstilling. Det er i det følgende gjort en vurdering av søknadenes substans og relevans i forhold til gjeldende retningslinjer. Utviklingsfondet behandler først i sitt møte evalueringen av arbeidsverkstedet, og de aktuelle søknadene kan så behandles nærmere i lys av eventuelle konklusjoner i den saken. Disse saksdokumentene er sendt parallelt til styret for utviklingsfondet, og til rådmennene i Rollag og Nore og Uvdal. Hvis det er innspill fra rådmennene i de to kommunene, til søknadene og herværende vurderinger av disse, så bes det om at disse tas med respektive styremedlemmer innen møtet slik at dette kommer med i behandlingen. : Fra utviklingsfondets retningslinjer for bruk av fondet, punkt 5, står det: «Det prioriteres støtte til fellestiltak og/eller bedriftsrettede tiltak i eller mellom de tre kommunene. Næringsutvikling med tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell prioriteres. I tillegg støttes kompetansekrevende og kunnskapsbasert virksomhet og virksomheter som bidrar til sysselsettings-muligheter for kvinner og ungdom. Bedriftsrettede tilskudd kan bare gis til virksomheter som er innrettet på økonomisk lønnsom drift og som gir varig sysselsetting. Tilskuddet skal ikke ha konkurransevridende virkning, jfr. EØS regelverket for statsstøtte. Fondet skal ikke brukes til årlige driftstilskudd, eller ordinær drift i kommunene.» Av retningslinjene over kan man utlede tre konkrete spørsmålsstillinger som er nyttige å reise ved behandling av de enkelte søknader: Kan tiltaket defineres som fellestiltak eller bedriftsrettede tiltak? Kan tiltaket defineres som næringsutvikling? Bidrar tiltaket til sysselsettingsmuligheter/varige arbeidsplasser? Slik styret tidligere har praktisert forvaltningen av dette næringsfondet har man sagt at hvis søknaden oppfyller ett eller flere av disse konkrete spørsmålstillingene så kan man vurderes for positiv innstilling i behandling av tilskudd og størrelse på dette. Departementets føringer for fondet understreker at det er midler til næringsutvikling «i hele kommunen», men gjeldene retningslinjer

3 sier at «næringsutvikling i tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell prioriteres», hvis man av hensyn til omsøkte beløp, antall søknader og disponibel ramme må gjøre slik prioritering. I det følgende er det til hver av de fire mottatte søknadene beskrevet bakgrunnsinfo og litt nærmere detaljer til søknaden, samt gitt en kortfattet vurdering med utgangpunkt i kriteriene over. Fritidstunet AS «Utvikling av reiselivstilbud med kano og kajakkpadling som hovedtema» Fritidstunet søker om midler til å utvikle og teste ut opplevelser med padling som hovedtema i Sigdal og i området rundt Trillemarka. Det skal testes ut samarbeide med andre aktører på opplevelser i dette arbeidet, og det søkes om midler til å utvikle og teste ut opplevelser med padling som hovedtema. Opplevelsene skal kommersialiseres og danne grunnlag for ytterligere inntjening for Fritidstunet samt samarbeidsaktører i Sigdal. Fritidstunet er allerede i dag lokalisert i Sigdal, og har følgende produktområder: - Utleie av kanoer og kajakker - Kursvirksomhet - Kafè - Catering - Selskaper - Overnatting - Guidede turer innenfor padling. Eian Fritid er en av er en av Norges største kano-og kajakkforretninger. De har drevet sin forretningsvirksomhet i Mjøndalen i 25 år. Våren 2014 fusjoneres Eian Fritid og Fritidstunet ved Sandsbråtan i Sigdal, og forretningsvirksomheten (butikken) flyttes fysisk fra Nedre Eiker til Fritidstunets lokaler ved Sonern i Sigdal. Eian Fritid er kjent for sin genuine kunnskap om padling og er en anerkjent aktør i markedet, i forhold til å gi den rette service og formidling av kunnskap om produktene de selger, samt å gi den gode «padlepraten». Kundegruppene er lojale og kommer fra «hele Norge». Med riktige tiltak mot eksisterende kundemasse, og utvikling av et «totaltilbud» så er sannsynligheten stor for at de fortsetter å være en sterk nasjonal aktør, nå lokalisert i Sigdal. Nåværende tilbud rundt Fritidstunet forsterkes, det åpner for flere muligheter for å styrke det lokale padlemiljøet og det er forventet positive ringvirkninger for annet lokalt, besøksbasert næringsliv. Søknaden beskriver noe nærmere de aktivitetene som planlegges i samarbeid med grunneiere og med andre deler av næringslivet i kommunen. Det er lagt opp til fem hovedaktiviteter (HA) med ide-fase, beskrivelser av «opplevelsespakker», testing/utvikling, salg og markedsføring. Totalbudsjettet er organisert med utgangspunkt i hovedaktiviteter, i sum kroner ,-. Av dette søkes det om ,- fra Utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell.

4 Vurdering Virksomheten som beskrives, prosjektet og omsøkte tiltak møter gjeldende retningslinjer på en god måte. Virksomheten er innrettet mot lønnsom drift og videre produktutvikling. En styrking av tilbudet synes å ha gode forutsetninger for å bidra til varig sysselsetting og en videreutvikling av både egen og andres næringsvirksomhet. Det synes å være et mål å utvikle tilbud og kunnskap innenfor besøksnæring, med ringvirkninger ut over søkers primære virksomhet. Fra retningslinjene for bruk av fondet heter det følgende: Næringsutvikling med tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell prioriteres. Søknaden beskriver produktideer direkte knyttet til Trillemarka og natur i og i tilknytning til verneområdet og slik sett møtes også et slikt kriterium. Paul Tore Halvorsen, Veggeli Vertshus «Utvikling av utsalg av Numedalsmat og dresinopplevelser i Veggeli. Tidligere innehaver av Veggeli Vertshus, Paul Tore Halvorsen, har overdratt driften av vertshuset til nye drivere. Besøksgrunnlaget har de senere årene ligget på gjester. Søker mener at videre utvikling av dresinkonsept, og utleie/opplevelser knyttet til dette, er en nærliggende løsning for styrket verdiskapningen rundet Numedalsbanen. Halvorsen ønsker nå å videreutvikle den allerede etablerte dresinutleie på Numedalsbanen med et mål om å doble dagens omsetningen knyttet til slik utleie innen utgangen av Dresinutleien skal kombineres med et styrket tilbud knyttet til salg av lokalmat i Numedal. Målet er å utvikle disse to hovedideene som et grunnlag for 2 arbeidsplasser innen utgangen av Hovedaktiviteter i prosjektet står å lese i søknaden under «prosjektoppgaver». Det dreier seg om bookingløsning, utvikling av opplevelse-pakker, markedssegmentering og markedsarbeid. Videre er det konkrete planer for utvikling av dagsturopplevelser, samt etablering av et «lokalmatsutsalg». Hovedaktiviteter er presentert i budsjett til en samlet kostnad på ,- kroner. Finansieringsplan er lagt opp med 50% egne midler/egen innsats, og 50% omsøkt støtte hvorav ,- kroner fra Utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell, og ,- kroner fra Næringsfond i Rollag Kommune. Vurdering Innledningsvis i denne saksutredningen er det vist til tre «kontrollspørsmål» for tilsagn om støtte fra Utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell. Disse tre spørsmålene var: Kan tiltaket defineres som fellestiltak eller bedriftsrettede tiltak? Kan tiltaket defineres som næringsutvikling? Bidrar tiltaket til sysselsettingsmuligheter/varige arbeidsplasser?

5 Søker synes å ha lang erfaring med turisme- og reiselivsbasert næring i Numedalen. Det fremgår av søknaden at etablert virksomhet knyttet til vertshuset drives videre, og at det satses tid og penger på å styrke og utvide tilleggsnæring med utgangspunkt i økt besøk gjennom markedsføring, booking og produktutvikling. Det skal også etableres et lokalmatsutsalg som igjen vil gi andre aktører og produsenter av slik lokalmat en ny, mulig omsetningskanal. Dette kan på sin side bidra til en ønsket utvikling totalt sett. Tiltaket synes klart å være «bedriftsrettet», og innrettet mot næringsutvikling for den konkrete virksomheten men også for relaterte virksomheter i området. Av diskusjoner i styret, og i arbeidsverkstedet er det klart at man må se Trillemarka-fellesskapet som en region. Økt aktivitet, kunnskap om området, og tilbud, er noe som kommer alle besøksrettede næringer i regionen til gode. Tiltakene synes å være innrettet med ambisjon om lønnsom økonomisk drift og etablering av varige arbeidsplasser i området. Numedal Stasjons Bryggeri AS «Støtte til investering i bryggeriutstyr, testproduksjon, design og markedsarbeid». Numedal Stasjons Bryggeri AS ble stiftet i januar Initiativtakere synes å ha bred erfaring og kompetanse knyttet til utvikling av næring som beskrevet i søknaden. De beskriver en god blanding av kompetanse knyttet til brygging, matlaging, økonomi, teknikk, salg og markedsføring. Utviklingsprosjektet som det er søkt støtte til skal bidra til at bryggeriet, som er under etablering på Rollag Stasjon, får gjennomført en testproduksjon, utvikle design og profilmanualer, samt å etablere salgs og markedsføringskanaler. Søkere har mål om lansering av produktet på Matfestivalen på Rødberg og i Rollag i slutten av juni 2014, med en forutsetning om at man kommer i gang med produksjon i mai Markedsføringen av bryggeriet vil fokusere på forkortelsen NSB og navnet på stasjonene langs Numedalsbanen. Søker understreker en lang og troverdig, særegen kulturhistorie knyttet til bryggerivirksomhet i området. Budsjettet beskriver i hovedsak investeringer i innkjøp, frakt og montering av utstyr, samt testing og design/profil/og web-sider. Samlet budsjett på ,- Finansiering søkes sikret i gjennom investeringstilskudd fra Innovasjon Norge, Rollag kommune, noe lån fra omstillingsstyret i Rollag kommune, Trillemarkafondet med kroner ,- samt egenkapital og egeninnsats. Vurdering Søker(e) synes å ha bred kompetanse på plass for å realisere et prosjekt som beskrevet og omsøkt. Ut over en planlagt produksjon første år, og deretter en økning i 2015, så er det ikke nærmere

6 beskrevet hvilke ambisjoner man har for omsetningsvolum, med forventet fremtidig økonomisk lønnsomhet og potensiale for varig sysselsetting over tid. Søker fremholder medlemskap i «Matopplevelser» og at man jobber for en generell merkevarebygging av Numedalen. Det søkes å etablere aktiviteter som gir PR for bryggeriet, og formodentlig også for hele området. Økt aktivitet, kunnskap om området, og tilbud, er noe som kommer alle besøksrettede næringer i regionen til gode. Mikrobryggerier har tidligere vist seg å kunne være «gode ideer». Produktet kan meget vel utvikles til å bli et viktig tillegg for annen besøksbasert næring i Numedalen, som hele tiden trenger å fornye seg og skape nye opplevelser og produkter. Tiltaket er «bedriftsrettet», og innrettet mot næringsutvikling, selv om det er noe mangelfullt beskrevet i hvilket omfang man ser for seg for virksomheten frem i tid. Eggedal Turlag «Fremføring av sykkelsti fra Leppejuv til Tempelseter» Eggdal Turlag har, i samarbeid med en rekke andre aktører arbeidet for å etablere en sykkelsti på det som om vinteren er trase for hovedskiløype mellom Norefjell/Bøseter og Tempelseter. Traseen er også kjent som Midtre Djupsjøløype. Det søkes om midler for å realisere selve anleggstiltaket som skal gjennomføres i terrenget der traseen skal gå. Byggesøknaden for traseen er akkurat blitt godkjent. Målgruppe for tiltaket er lokalbefolkning, fritidsbeboere, potensielle hyttekjøpere og turister. Dette er et tiltak som vil øke fritidstilbudet i området, og søker fremhever positive effekter knyttet til helse og livskvalitet for både kommunens innbyggere og fritidsbeboere i området. Det vil også gjøre fjell, natur og friluft tilgjengelig for eldre og bevegelseshemmede. Søker peker på at tiltaket er næringsrettet da tilrettelegging av sommeraktiviteter er en generell hovedutfordring for all besøksnæring i fjell- /hytteområder som i hovedsak har trykk på besøket i vinterhalvåret. Mer attraktive tilbud sommerstid fører til økt brukt av hyttene, med økt omsetningen i lokale butikker osv. Økt bruksfrekvens av hytta vil gi hytteeier motivasjon for å heve standarden på hytta, som igjen betyr større etterspørsel av tjenester fra lokale entreprenører og håndverksbedrifter. Søker mener derfor at dette er et fellestiltak for hele området, med klare næringseffekter, og et tiltak som er bra for hele området. Søker understreker videre at sykkelstien fra Leppejuv til Tempelseter er viktig for utviklingen av området, og at det baner vei for videre utvikling av andre områder. Med de stiene som eksisterer i dag over myrer og bløte områder, blir det gjørmete i våte perioder. Dette ser ikke bra ut og er lite ålreit å gå i. Med en sykkelsti vil man skåne mye av områdene i fjellet for slitasje, da folk heller vil bruke denne traseen. En sykkelsti er et veldig populært tilbud som samtidig er et rimelig og skånsomt inngrep i naturen.

7 Søknaden beskriver hovedaktiviteter knyttet til selve anleggsarbeidet med hogging, graving, tilrettelegging for grusing, samt bygging av broer og legging av stikkrenner. Budsjettet beskriver aktiviteter i størrelsesorden 3,3 millioner kroner. Det er allerede tildelt ,- kroner fra Sparebankstiftelsen til tiltaket. Søkere legger opp til ,- kroner i egeninnsats knyttet til administrasjon, bygging av broer og hogging. Utviklingsfondet Trillemarka søkes om ,-. Det arbeides fortløpende med å reise midler til å ferdigstille og gruse opp hele traseen etter hvert som finansieringen tillater det. Søker viser til at mer detaljert økonomi vil komme på plass da anbud og priser er innhentet. Vurdering Utvikling av sommertilbud er, for alle deler av besøksnæringen, en viktig utfordring i hele regionen. Alle tre kommuner i utviklingsfondssamarbeidet har betydelig hyttenæring, og et stort antall tilreisende gjester. Hovedsakelig er det mest besøk i vinterhalvåret, men sterkere markedsføring, med «pakking» av ulike tilbud og aktiviteter, synes å være relevant og hensiktsmessig for å øke tilstrømmingen og bruksfrekvens i vårt område. En hyttebrukerundersøkelse, som nylig er gjennomført i Sigdal kommune i samarbeid med Høyskolen i Buskerud, viser betydningen av slikt aktivitetstilbud sett i forhold til økt bruksfrekvens og derav større lokal verdiskapning. Søker legger imidlertid også vekt på at omsøkte vil kunne være viktig også for lokalt bosatte innbyggere, og det kan være et viktig tiltak, i folkehelsesammenheng, og for økt attraktivitet, med sterkere «bolyst og bli-lyst» i distriktskommunene som resultat. Tiltaket med utvikling av sykkelsti, som omsøkt, er både en del av det dirkete næringsgrunnlaget for søkere (Eggedal Turlag og Eggedal Utmarkslag), men det er også et fellestiltak, og utvikling av et gratis «fellesgode», til glede for mange, ulike brukere i området. Søker argumenterer for nettopp næringsbetydningen i tiltaket, selv om det naturlig nok er krevende å kvantifisere betydning/verdi av et ferdigstilt prosjekt hva angår for eksempel varig sysselsetting. Oppsummering De fire mottatte søknadene synes, med litt ulike utgangspunkt, å møte enkelte eller flere av de kriterier som er satt for tildeling av midler etter eksisterende retningslinjer. Det er relevante tiltak og prosjekter, av ulik størrelse og omfang. Søknadene presenteres uten forslag til konkret vedtak, og behandles nærmere i utviklingsfondets styre, først etter en gjennomgang av erfaringer og refleksjoner fra arbeidsverkstedet med felles formannskap 24. mars 2014.