Rom for lønnsom verdikjede

Transkript

1 Rom for lønnsom verdikjede «Mat - mulighetenes marked» Næringspolitisk seminar; NHO Mat og Bio 25. November 2011 Ivar Pettersen

2 Rom for lønnsom verdikjede Positiv utvikling med utfordringer Begrenset rom for tradisjonell politikk Handlingsrommet må utvides

3 Positiv utvikling, med utfordringer Positive forventninger Voksende konkurranseulempe Sannsynlig forverring

4 Positive forventninger Vekst i investeringer Industrien har positive forventninger på kort sikt Kan bli Nordens ledende matindustri

5 Vekst i investeringer +41 % på 6 år, siden opprettholdt Bruttoinvesteringer i jordbruket Industrien: Stabil / svakt økende

6 Industriens forventninger på kort sikt Stor majoritet forventer bedring eller uendret Bakevarebransjen mest positiv, Konservesindustrien mest negativ,. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bedre 50 % Bedre Uendret 34 % Dårligere Dårligere 18% Kilde: Mat og industri 2011

7 Kan bli Nordens ledende: Norsk matindustri har vist stor vekstevne på 2000-tallet. Bearbeidingsverdi i matindustri; nordiske land, NOK, mill Sverige n.a. Danmark % Norge % Finland % Avstand mellom Norge og Nordisk nr 1: 58 % 20 % 12 % Gap 21% (2009) Kilde: Basert på Eurostat På vei til å bli Nordens største på verdiskaping i matindustri?

8 Kan bli Nordens ledende Et stort mateksport-land Eksport av matvarer, , millioner Tot sum Marint

9 Understøttet av norsk markedsvekst Befolkning Inntekt Matpreferanser «Hvis forbrukerne kunne velge, ville tilsetningsstoffer og konserveringsmidler være ute, og naturlig og ubearbeidet være inne» Mike Croghan, NSFI, hos William Reed Business Media 2011

10 og internasjonal knapphet Indeks 2005=100, deflatert på USAs konsumprisindeks til gjennomsnittet av Mat og alkoholfrie drikkevarer 300 Jordbruksråvarer til mat M1 1981M1 1982M1 1983M1 1984M1 1985M1 1986M1 1987M1 1988M1 1989M1 1990M1 1991M1 1992M1 1993M1 1994M1 1995M1 1996M1 1997M1 1998M1 1999M1 2000M1 2001M1 2002M1 2003M1 2004M1 2005M1 2006M1 2007M1 2008M1 2009M1 2010M M01 Kilde: IMF 2011 og Bureau of labor statistics 2011

11 Voksende konkurranseulempe Jordbruk med økende inntektsgap Industri med voksende kostnadsgap Svekket markedsposisjon i jordbruksbasert

12 Jordbruk under press: Økende lønnsgap nasjonalt Inntekter pr årsverk ulike arbeidstakergrupper Industriarbeidere i NHO-bedrifter dobbelt så høy lønn som skattejustert inntekt inkl. egenkapitalavkastning, for jordbruker i Funksjonær, NHO Finans Funksjonærar i NHO bedrifter Tilsette i forretnings og sparebankar Tilsette i staten Stat Kommune Industri, NHO Tilsette i kommunane Jordbruker, skattejustert Jordbruker, før skatt Industriarbeidarar i NHObedrifter Jordbrukarar. Skattejustert beløp Jordbrukarar «Vi snakker om prosent ikke kroner!» Kilde: Driftsgranskningene, 2011

13 Økende lønnsgap internasjonalt Arbeidskraftskostnadsindeks i industri (2000=100). Foreløpige tall etter land, Norge Finland Danmark Sverige Tyskland Kilde: SSB, 2011

14 Lønnsgap internasjonalt Arbeidskraftskostnadsindeks i industri (2000=100). Foreløpige tall etter land, Gjennomsnittslønn i industri, konstruksjon og tjenester, utvalgte land i Europa Valuta i Euro Norge Danmark Sveits Sverige Polen Latvia Kilde: SSB, 2011

15 Lønnsgap internasjonalt Gjennomsnittslønn i industri, konstruksjon og tjenester, utvalgte land i Europa Euro på årsverk Ett marked Norge Danmark Sveits Sverige Polen Latvia Kilde: SSB, 2011

16 Voksende råvareprisgap på viktige områder Eksempel: Skummetmelkpulver i Norge og Nederland, Storfekjøtt, kjøttsortering 14 % i Norge og EU Indeks 1994= * SMP, Norge NO, 14% SMP, Nederland EU, 14% Kilde: Mat og industri 2011

17 Usikker utvikling i relativ produktivitetsvekst Struktur-indikatorer, meieri Råvare/leverandør (1000 kg) Råvare/anlegg (mill. kg) Råvare/ansatt (1000 kg) Arla (DK) ,8 537,3 DMK (DE) ,3 1218,2 FrieslandCampina (NL) ,3 1133,3 Arla (SE) ,4 TINE SA ,2 Norge vil neppe ha det sterkeste presset for ytterligere effektivisering fremover! Kilde: TINE SA (2011b), Arla (2011), DMK (2011) og FrieslandCampina (2011) Fortrolig utkast, skal ikke distribueres

18 Kroner pr kg kjøttråvare Utnytte tilpasningsmulighetene (KIFF-2007 Fra dagens kostnader i hel leveringskjede, kun produksjonslinjene. uveiet snitt av et utvalg linjer. Grove estimater Råvare- og avgiftsulempe Skjæring Håndteres i samspill med, uten belastning for, industrileddet 1. Kompensert råvareprisulempe og ekstra avgiftsnivå 2. Ikke foredle Slakting hele Mekanisere/automatisere, dyret den komplette utnytte skalafordeler melka hjemme kr Reorientere foredlingen; håndverk = volumproduksjon 3. Ikke selge hele dyret den komplette melka hjemme Fra helt dyr til variert foredling i skjæring - en visjon? Håndtert kostnads- og avgiftsulempe kr 2 Foredling Mekanisere/automatisere, utnytte skala Realisere visjonen Østersjøisk Pan-europeisk perspektiv Nordisk perspektiv

19 Svekket markedsposisjon Stagnerende norsk råvareproduksjon på viktige sektorer Økt import Minimal eksport Økende grensehandel

20 Stagnerende norsk råvareproduksjon på viktige sektorer særlig for grovforkrevende produksjoner Volum omregnet til indeks, 1990= Korn, erter og oljefrø storfe sau/lam kumelk Kilde: Totalkalkylen, 2011

21 Stagnerende norsk råvareproduksjon på viktige sektorer men eksplosiv vekst i kraftfôrbasert produksjon Volum omregnet til indeks, 1990= prosent økning på 20 år høns,kylling,broilersl svin Kilde: Totalkalkylen, 2011

22 Økt import av matvarer millioner kroner Matvarer % (nominelt) og akselererende vekst Kilde: SSB, % 75 %

23 Minimal landbruksbasert eksport, Faste priser, millioner kroner Under ti % av samlet mateksport Kilde: SSB, 2011

24 Sannsynlig forverring Trender Relativt høy kostnadsvekst Redusert reell budsjettstøtte Kraftig effektivisering i naboland Med konsekvenser Press på prisuttaket hjemme Økt beskyttelsesbehov

25 Rom for lønnsom verdikjede Positiv utvikling med utfordringer Begrenset rom for tradisjonell politikk Handlingsrommet må skapes

26 Begrenset tradisjonelt handlingsrom Begrenset rom for prisøkninger Luften Omveiene Handelspolitikken Grensehandelen Markedsordninger med begrenset betydning for prisuttak Trangt Impotent markedsregulering Mindre potent prisutjevning Finanspolitisk innstramming

27 Begrenset tradisjonelt handlingsrom Luften i tollvernet er mindre kr pr. kg Tillegg % toll Kr toll Kilde: NILF, 2011

28 Begrenset tradisjonelt handlingsrom Luften i tollvernet er mindre kr pr. kg Tillegg % toll Kr toll Kilde: NILF, 2011

29 Begrenset tradisjonelt handlingsrom Luften i tollvernet er mindre - kylling, fersk/kjølt, ikke oppdelt - kyllling, fryst, ikke oppdelt - kyllingbrystfilet, ferskt - kyllinglår (overlår), ferskt - kyllingvinger, ferskt - fryst kyllingbrystfilet - fryste kyllingvinger - kalkuner, fersk/kjølt, ikke oppdelt - kalkuner, fryste, ikke oppdelt - kvernet kalkunkjøtt, ferskt - kalkunbrystfilet, ferskt Dagens kr-toll Dagens %-toll Kilde: NILF, 2011

30 Begrenset tradisjonelt handlingsrom Omveiene viktigere Handel med RÅK-varer, mill. løpende kroner Import Eksport Enhver matråvare fra norsk jordbruk kan bli RÅK-vare Kilde: Mat og industri, 2011

31 Begrenset tradisjonelt handlingsrom Handelspolitikken mer krevende: Art 19 kvotene Økning i gjensidig importkvote for ost Fra 4500 tonn til 7200 tonn (tilsvarer ca liter melk) Tollfrihet eller tollfrie kvoter for blant annet Vegetabilske oljer, bær, snacks, hundemat og juletrær Midlertidig importkvote for storfekjøtt 900 tonn Kylling 800 tonn Gris 600 tonn

32 Begrenset tradisjonelt handlingsrom Grensehandelen øker % 4 % 4 % 3 % Mat 49 % 7 % 13 % 15 % Halvparten av registrert grensehandel i 2009 var med mat Tobakk Annet Vin Mineralvann Øl Tjenester Brennevin Prosentvis endring % 4 % 15 % Kilde: NILF, 2011

33 Begrenset tradisjonelt handlingsrom Trangt i gul boks WTO-tak for notifisert gul støtte mill. kr Basis Doha ferdig År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 Annet Fjørfe Egg Gris Sau Storfe Korn Melk Tak AMS Kilde: NILF, 2011

34 Begrenset tradisjonelt handlingsrom Markedsordninger med mindre kraft Prisutjevning for melk Smart system for maks. utnyttelse av betalingsvilje Melkekua, konsummelka, er svekket Begrenset rom for ytterligere finansiering Markedsreguleringene Styrker neppe landbrukssamvirket generelt Begrenset betydning for prisnivået men påvirker struktur, atferd og konkurranseevne Produksjonskvotene og volumreguleringen ingen ordinær del Kilde: NILF, 2011

35 Redusert kraft i prisutjevning for melk Kilde: NILF, 2011

36 Finanspolitisk innstramning. Finanspolitisk innstramning Norges bytteforhold med utlandet. Prisindeks for vareeksport og -import, =1. 2,10 1,90 Eksport; 2,01 1,70 1,50 1,30 1,10 Import; 1,00 0,90 0, Foto: Statoil Kilde: Statistisk sentralbyrå. Skip og borerigger er holdt utenfor statistikken

37 Finanspolitisk innstramning Realverdi og sammensetning av jordbruksstøtte; Norge, EU og Sveits, % Real total value - 48% Real total value - 28% 100 % 80 % 80 % 60 % 60 % 40 % 40 % 20 % 0 % Payments based on output Market price support Other payments 20 % 0 % % 80 % 60 % 40 % 20 % Real total value - 53% 0 % Source: OECD PSE-database

38 Rom for lønnsom verdikjede Positiv utvikling med utfordringer Begrenset rom for tradisjonell politikk Handlingsrommet må skapes

39 Handlingsrommet bør utforskes Diversifisere Effektivisere Målrette

40 Diversifisere Mange former Verdiskapingsprogram Tjenesteutvikling med BUstøtte Støtte til økologisk produksjon Bidrar til livskraft og kompetanse Søke mulighet for bidrag til produktivitet Lange mer desentralisert, hvem tør?

41 Effektivisere Stort potensial på primærleddet Teknologisk drevet Begrenset av strukturvirkemidler Vesentlige muligheter Effekter for hele verdikjeden Men store regionale konsekvenser I tråd med trend, men trenger forutsigbarhet og vern om fellesgoder

42 Målrette: To eksempler og én muliggjører Ta hensyn til ressursgrunnlaget: Differensiere Ta hensyn til kostnadsnivået: Redusere kraftfôrprisen Målretting krever budsjettstøtte: Balansert budsjettendring

43 Differensiere: Ta hensyn til ressursgrunnlaget Ulikt ressursgrunnlag ulike virkemidler Dyrke regionale agro-industrielle, regionale fortrinn Omstille i andre distrikter: Diversifikasjon, ekstensivering, eierskap Rikelig med virkemidler Mindre vekt på prisuttak og produksjonsstøtte Mer differensiert investerings- og rentestøtte Bruk av strukturelementer, konsesjonsbestemmelser og melkekvoter Langt mer desentralisert, Hypotese om effekter: «vill» konkurranse mellom regioner: hvem tør? Nær halvert tilskuddsbehov for å sikre produksjonsvolumet Hypotese: Minst frigjort pr bruk i distrikts sone III og IV

44 Dempe kostnads- og prisdrivere Tidlig i verdikjeden, eksempel: Kraftfôrpriser Drøv Middelslått Norge Danmark Kostnadsandel av Kostnadsandel av Innhold i prosent Forskjell i kraftforpris/ korn utsalgspris utsalgspris (NOK pr. kg) (NOK pr. kg) Bygg 36% 0,7 0,4 Havre 30% 0,5 0,3 Soyamel 13% 0,5 0,3 Hvete 5% 0,1 0,0 Sum 84% 1,8 1,0 Andre ingredienser, kostnader og 16% 1,4 1,3 marginer Utsalgspris (kr pr. kg) 100 % 3,1 2, % Kilde: NILF, 2011

45 Dempe kostnads- og prisdrivere Tidlig i verdikjeden, eksempel: Kraftfôrpriser Kylling vekst Norge Danmark Innhold i % Kostnadsandel av utsalgspris Kostnadsandel av utsalgspris Hvete 37 % 0,7 0,4 Soyamel 20 % 0,7 0,5 Havre 15 % 0,3 0,1 Hvete hel 5% 0,1 0,1 Sum 77% 1,8 1,1 Andre ingredienser, kostnader og marginer 23% 1,7 1,3 Utsalgspris (kr pr. kg) 100 % 3,5 2, % Kilde: NILF, 2011

46 Korn og kraftfôrpriser satt ned til dansk nivå Alt annet likt gir dette kraftig økning i vederlag til arbeid og egenkapital for produsenter av svin og fjørfe. Liten endring for melkeprodusenten, Stort tap for kornbonden Korn Svin og korn Melk og storfeslakt Fjørfeslakt Norsk Dansk Kilde: NILF, 2011

47 Korn og kraftfôrpriser satt ned til dansk nivå Det høres ut som vi nedprioriterer grovfôrbasert jordbruk! (Og vi har ennå ikke nevnt prisnedskrivinga for korn!) Hypoteser: Innsparing for kjøttprodusenter overstiger tap for kornprodusenter og evt. noe for småfehold; dvs. nettogevinst for jordbruket Usikkerhet: Endret kvoteprofitt eller tollinntekt (hvor blir den egentlig Korn av?) Svin og korn Netto samfunnsgevinst: All prisreduksjon kommer forbrukerne til gode Melk og storfeslakt - og det finnes bedre virkemidler i fordelingspolitikken enn høye kornpriser! Fjørfeslakt Norsk Dansk Kilde: NILF, 2011

48 Muliggjører: Balanserte budsjettendringer Prisvirkemidlene er behagelige, men ikke målrettede All målretting krever budsjettmidler Ett prosentpoeng på matmomsen gir 1,3 milliarder til disposisjon Krever tillit til politikerne! Hvem tør?

49 Rom for lønnsom verdikjede Vekstkraft og vilje i et av Europas viktige matland Mulighetene i tradisjonell politikk innskrenkes kraftig Nødvendig å utforske nye muligheter ---- Noen forbehold gjenstår

50 Noen forbehold gjenstår! Norge kan forbli et skjermet jordbruksland som er aktivt med jordbruksaktivitet over hele landet mens Norden, EU og verden endres dramatisk Skjerming kontra konkurranseevne kan være passé og tilpasningsevnen kan være overvurdert Må prioritere mellom utfordringer, dvs. mellom virkelighetsbeskrivelser Det er heller ikke uten risiko!