STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 Orientering fra Lillehammer Skifestival AS og Lillehammer kommune vedr. sak om lån til Lillehammer Skifestival AS. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 94/15 Sak 95/15 Sak 96/15 Sak 97/15 Sak 98/15 Sak 99/15 Sak 100/15 Sak 101/15 Sak 102/15 Sak 103/15 Sak 104/15 LÅN TIL LILLEHAMMER SKIFESTIVAL AS HØRINGSUTTALELSE - LOKALISERING AV ADMINISTRASJONSSTED FOR POLITIDISTRIKT INNLANDET. REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2016 REGULERING AV VANNGEBYR 2016 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 REGULERING AV SLAMGEBYR 2016 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2016 REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2016 GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN REGULERING AV SATSER FOR HUSLEIE GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2016, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

2 Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 15/2146 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 94/15 Formannskapet Saksbehandler: Harald Landheim LÅN TIL LILLEHAMMER SKIFESTIVAL AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken foreslås det at Formannskapet gir generalforsamlingen i LGE Holding A/S tilslutning til å yte et ansvarlig lån, stort inntil 8,5 mill. kroner til Lillehammer skifestival AS. Lånet ytes i to deler hvor 2/3 kan utbetales umiddelbart, og hvorav 1,0 mill. kr settes på sperret konto for å betjene renter, og hvor den resterende 1/3 kan ytes etter minimum 18 måneder. Den resterende 1/3 kan først ytes etter styret i Lillehammer Skifestival vurderer langsiktig økonomi som solid nok til å ta opp ytterligere lån. Et lån til dette formålet vurderes innenfor aksjonæravtalens bestemmelser. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: World Cup Lillehammer er regionens desidert viktigste årlige arrangement når det gjelder markedsføring nasjonalt og internasjonalt. Lillehammerregionens ambisjon om å være den mest komplette vinterdestinasjonen av alle blir hvert år satt fokus på -og synligjort mot anslagsvis 100 millioner TV seere. Etter å ha gjennomført det komplette arrangementet tre år på rad i 2013, 2014 og 2015 er en blitt kjent med inntektspotensialet og kostnadsbildet. Arrangementet er betydelig større enn tidligere, inntektene er økt noe og kostnadsbildet er større enn tidligere antatt. Det er av helt avgjørende betydning at selskapet Lillehammer Skifestival AS får styrket sitt økonomiske fundament. Et ansvarlig lån skal benyttes til å utvikle selskapet og arrangementet for å kunne ta ut potensialet i verdiskapningen. Videre kan selskapet være et fundament for videre store arrangementer til regionen og Innlandet, herunder også et eventuelt nytt vinter OL. Slik er World Cup Lillehammer et vindu mot verden og med på å bygge opp under regionen og regionrådets ambisjon om å være Europas ledende vintersportsregion. Fakta: Arrangementet har gjennom å bli komplett med de tre nordiske grener tatt et nytt stort steg. Arrangementet ligger inne på FIS sin kalender til og med Arrangementet betraktes også som en mini-tour og oppfattes å ha høy status hos utøverne. Side 3 av 49

4 Sak 94/15 Arrangementet og selskapet er i stor grad finansiert gjennom tilskudd på forskjellige måter. Foruten overføringer knyttet til rettigheter fra FIS/Norges Skiforbund på anslagsvis 9,5 mill. kroner har Oppland fylkeskommune over tid vært en betydelig bidragsyter, sist denne høsten med tilskudd på kroner 1 mill. til driften av arrangementet. Lillehammer kommune bidrar med 2,5 mill. kroner for gjennomføring. Videre foreligger det sponsorinntekter fra lokale aktører på 1,5 mill.kroner og billettinntekter på 1 mill. kroner. Eierskap: Eier: Andel: Lillehammer kommune 64,57% Norges Skiforbund 21.06% Lillehammer Olympiapark 5,51% Lillehammer Skiklubb 3,34% Lillehammer sentrum drift AS 1,38% Strandtorget Senterforening 1,38% NTG 1,38% Samarbeidende skilag 1,38% Kostnadene knyttet til gjennomføring av arrangementet er i stor grad styrt av utenforliggende faktorer. Blant annet representer «FIS relaterte kostnader» i størrelsesorden mill kroner av et totalbudsjett på ca.17 mill kr. Det ble i forbindelse med årets generalforsamling opprettet et eget økonomiutvalg i styret for Lillehammer skifestival AS. Dette utvalget har sammen med Norges Skiforbunds egen arrangementsansvarlig gjennomgått budsjett og regnskap for å kvalitetssikre forvaltningen av økonomi. Det er nedlagt mye arbeid i dette. Lillehammer Skifestival har også søkt omkringliggende kommuner etter tilskudd til gjennomføringen basert på at arrangementet gir regional merverdi og ringvirkninger. Det er så langt ikke bevilget tilskudd til dette fra nevnte kommuner. Det er viktig å merke seg at all den tid FIS sitter på markedsrettighetene er det begrenset hva en kan forvente av sponsorsalg på det lokale/regionale markedet. Gjennom de årlige World Cup arrangementene holdes anleggene og arrangementskunnskapen på nordiske grener vedlike. Dette er svært viktig med tanke på lokalidretten og muligheten for større nasjonale og internasjonale arrangement senere. World Cup Lillehammer har en avtale med Lillehammer 2016 og skal gjennomføre de nordiske grener i mesterskapet. Ringvirkningene av arrangementet er betydelige. Arrangementet benytter nær hotellsenger i regionen gjennom World Cup uken. Dette i en ellers rolig periode for næringen. Arrangementet gir også et markant løft for handel av varer og tjenester hos entreprenører, stor varehandel og detaljhandel. Videre er World Cup Lillehammer et fyrtårn som skaper fokus på regionen tidlig på vinteren og slik motiverer til skisamlinger og ferie i området før og i etterkant av arrangementet. VURDERING: Side 4 av 49

5 Sak 94/15 Lillehammer kommune har gjort følgende vurdering i sin sak til formannskapet: Det er av helt avgjørende betydning at selskapet Lillehammer Skifestival AS får styrket sitt økonomiske fundament. Et ansvarlig lån i denne sammenhengen skal benyttes til å utvikle selskapet og arrangementet for å kunne ta ut potensialet i verdiskapningen. Videre kan selskapet være et fundament for videre store arrangementer til regionen og Innlandet. Vår region er i stor grad å betrakte som en turist og vinterdestinasjon. Dette krever fornyelse av produkter for å øke interessen, vedlikehold av eksisterende produkter samt et stort behov for nasjonal og internasjonal markedsføring. Tidsmessig er sendetiden for arrangementet så vidt gunstig at interessen på kontinentet for skiidrett er stor. Gjennom målinger er det påvist et seertall på anslagsvis seere denne helgen. Den markedsmessige verdien for regionen er uvurderlig. For at Lillehammer skifestival skal kunne konsolidere arrangementet, skape noen grad av forutsigbarhet og kunne utvikle produktet videre også som en regional mønstring er det behov for noe kapital. Det er viktig å presisere at dette ansvarlige lånet skal sikre planlegging og utvikling av selskapet og arrangementet. Det er også viktig å merke seg at det ofte kreves egenkapital som grunnlag for søknader andre steder, f.eks Innovasjon Norge. Det foreslås derfor at det gis et ansvarlig lån fra LGE Holding stort kroner 8,5 mill. kroner belastet selskapets frie egenkapital. Lånet foreslås ytt med ordinære rentebetingelser knyttet mot 3 måneders NIBOR. Imidlertid foreslås ytterligere vilkår: Lånet ytes i 2 faser hvor første del av utbetalingen utgjør 2/3 av det totale lånebeløpet. Videre må det løpe minst 18 måneder før den siste 1/3 kan utbetales. Det er 2 hovedgrunner til foreslått ordning. Det reduserer noe risiko for LGE Holding om deler av lånet holdes tilbake til det er etablert en mer stabil økonomisk drift. Videre vil det være en stor motivasjonskilde for å stabilisere den økonomiske situasjonen og skape forutsigbarhet for selskapet. Styret i Lillehammer Skifestival må derfor selv vurderer den økonomiske situasjonen og risiko ved at evt siste 1/3 av lånet ytes. Låneavtale med nærmere vilkår som beskrevet ovenfor forutsettes inngått mellom partene før lånet utbetales. Gausdal kommunes vurderinger Gausdal kommune viser til de vurderinger som Lillehammer kommune har gjort, og vil i tillegg fremheve følgende forhold: For å styrke Lillehammer Skifestival AS sitt økonomiske fundament bevilget styret i LGE Holding AS i juni 2015 et engangstilskudd på 2,5 mill. kroner. Bruk av midler til det omsøkte formålet er i tråd med vedtektenes 3 i LGE Holding AS, som etter endring bl.a. fikk inn følgende bestemmelse: «I tillegg kan selskapet stille risikokapital, det vil si aksjekapital og ansvarlig lånekaptial, til selskaper som tjener et regionalt utviklingsperspektiv i Lillehammerregionen.». Dette punktet i vedtektene er utdypet i aksjonæravtalen av desember 2012 for LGE Holding AS, der det i pkt. 1 bl.a. står følgende: Side 5 av 49

6 Sak 94/15 «Partene vil fremheve at selskapets mulighet til å stille risikokapital til rådighet for andre selskaper i Lillehammer-regionen ikke i vesentlig grad må påvirke eiernes totale utbytte som beskrevet i avtalens punkt 3.3. og 3.4.» Utdeling av midler fra LGE Holding AS til regionale utviklingstiltak kan gå på bekostning av utbyttekapasiteten til eierkommunene. Gausdal kommune eier 22,84% av LGE Holding AS, og Gausdal kommunes andel av tildelt tilskudd og omsøkt ansvarlig lån blir ut fra dette som følger: Andel av tilskudd på 2,5 mill. kroner i juni 2015: kr. Andel av omsøkt ansvarlig lån på 8,5 mill. kroner: kr. SUM: kr. I tråd med signaler gitt i møte mellom Lillehammer Skifestival AS, Lillehammer kommune og Gausdal kommune legges det til grunn at 1,0 mill. kroner av første utbetaling (2/3 av et evt. ansvarlig lån på inntil 8,5 mill. kroner) settes på sperret konto for å betjene renter på lånet. Gausdal kommune forutsetter at LGE Holding AS sin styrerepresentant i Lillehammer Skifestival AS har et sterkt fokus på økonomistyring og evt. organisatoriske grep for å sikre framtidig bærekraft i Lillehammer Skifestival AS Konklusjon: Formannskapet gir generalforsamlingen i LGE Holding A/S tilslutning til å yte et ansvarlig lån til Lillehammer skifestival AS. Lånet ytes i to deler hvor 2/3 kan utbetales umiddelbart, hvorav 1,0 mill. kr settes på sperret konto for å betjene renter, og hvor den resterende 1/3 kan ytes etter minimum 18 måneder. Den resterende 1/3 kan først ytes etter styret i Lillehammer Skifestival vurderer langsiktig økonomi som solid nok til å ta opp ytterligere lån og kan gi en nærmere begrunnelse for denne vurderingen som aksepteres av styret i LGE Holding. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Formannskapet gir generalforsamlingen i LGE Holding A/S tilslutning til å yte et ansvarlig lån, stort kr inntil 8,5 mill. kroner til Lillehammer skifestival AS. Lånet ytes i to deler hvor 2/3 kan utbetales umiddelbart etter låneavtale er inngått, hvorav 1,0 mill. kr settes på sperret konto for å betjene renter. De resterende 1/3 kan ytes etter minimum 18 måneder, forutsatt at den langsiktige økonomiske situasjonen for Lillehammer skifestival AS vurderes som akseptabel av begge parter på utbetalingstidspunktet. Side 6 av 49

7 Gausdal kommune 7 Ark.: X31 &13 Arkivsaksnr.: 15/2142 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 95/15 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRINGSUTTALELSE - LOKALISERING AV ADMINISTRASJONSSTED FOR POLITIDISTRIKT INNLANDET. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Høringsnotatet finnes her: SAMMENDRAG: Regionrådet har bedt kommunene i Lillehammer-regionen om å gi en høringsuttalelse i saken. Det foreslås i saken at Gausdal kommune støtter Lillehammer høringsuttalelse, og dermed konklusjonen om at Lillehammer er det beste og riktige valg for lokalisering av administrasjonssted for politidistrikt Innlandet. SAKSOPPLYSNINGER: Stortinget har gjort vedtak om at det skal gjennomføres en politireform. I høringsnotatet av foreslås det at dagens 27 politidistrikter reduseres til 12. I politidistrikt Innlandet er Hamar foreslått som administrasjonssted. Det er gitt anledning til å komme med merknader til høringsnotatet innen 17. november. For Gausdal blir saksframlegget sendt inn innen fristen, og politisk behandling ettersendes.. Gausdal kommune støtter Lillehammer kommunes argumenter for at Lillehammer bør bli det nye administrasjonsstedet for politidistrikt Innlandet. De framgår nedenfor: «Kommunikasjonsmessig beliggenhet 1. Høringsnotat: «Administrasjonsstedets beliggenhet i nye politidistrikt vil ha betydning for tidsbruk og kostnader knyttet til reiser, intern samhandling og tjenesteutførelse i distriktet». Lillehammer betyr lokalisering i midten av det nye politidistriktet. De geografiske ytterpunktene i Hedmark og Oppland (Jevnaker, Kongsvinger, Lesja, Os i Østerdalen og Vang i Valdres) vil samlet sett (summert) ha kortest vei til Lillehammer av lokaliseringsalternativene: (ref. Google Maps). Lillehammer 869 km Gjøvik 891 km Hamar 924 km Side 7 av 49

8 Sak 95/15 2. Høringsnotat: «Hamar og Gjøvik vurderes å ha forholdsvis lik kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, mens Lillehammers beliggenhet vurderes marginalt svakere, når det gjelder forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og mulig administrasjonssted». Lillehammerregionen (Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og nordre del av Ringsaker) og Gudbrandsdalen for øvrig er et av landets største hytte- og turistområder med ca hytter (det bygges kontinuerlig ut nye hytteområder). Ca av dem ligger i Lillehammerregionen, og er for mange «second homes» som benyttes i lengre perioder året rundt. Disse brukes i gjennomsnitt 51 døgn i året bebodd med 3,7 personer i gjennomsnitt. Dette representerer 3,4 millioner overnattingsdøgn hvert år. (ref. Visit Lillehammer og statistikknett.no). Ca. 2 mill. overnattinger i hoteller/utleieleiligheter og hytter pr. år i Lillehammer/Gudbrandsdalen. Av disse er ca. 1,2 mill. i Lillehammer-regionen. (ref. statistikknett.no). De mange overnattingsdøgnene i Lillehammerregionen har nær sammenheng med de store nasjonale og internasjonale arrangementene som finner sted i Lillehammer året rundt. Birkebeinerarrangementene som hvert år samler ca deltakere, World Cup-arrangementer i nordiske grener, nasjonale og internasjonale mesterskap (eks. EM/VM i håndball), Norsk Litteraturfestival, DølaJazz, World Cup i alpint, Kvitfjell og Peer Gynt-stevnet i Nord-Fron er eksempler på faste, store arrangementer i Gudbrandsdalen. Lillehammerregionen har noen av landets største turistattraksjoner som Hunderfossen Familiepark, Maihaugen, Olympiaparken, Hafjell og Kvitfjell alpinanlegg. Samlet sett besøkes disse av ca personer hvert år. En vesentlig del av disse er dagsbesøkende. Samlet sett gir dette et annet og betydelig større befolknings-/publikumstall innenfor en kjøreavstand til publikum på 1 time fra Lillehammer enn det som framkommer i høringsnotatet. I turistsesongene (både sommer og vinter) dobles Lillehammerregionens befolkning. Regionens arrangører innehar en unik arrangementskompetanse sett i nasjonal sammenheng. Det gjøres kontinuerlig trusselvurderinger knyttet til de store arrangementene. Gjennomføringskostnader/lokalers egnethet/egnethet for samlokalisering Høringsnotatet kostnadsberegner etablering i eksisterende bebyggelse med plass også for samlokalisert operasjonssentral. Beregningen slår fast at Lillehammer har de laveste etableringskostnadene. Lillehammer har i tillegg store muligheter til å kunne ta i bruk andre eksisterende ledige lokaler som ligger sentralt i Lillehammer, og som samtidig umiddelbart kan gi utvidelsesmuligheter og samlokalisering med andre etater uten å måtte påføre prosjektet store byggekostnader. Både Fylkesmannen i Oppland og Statens vegvesen Region øst har nylig flyttet eller er i ferd med å flytte i nybygg i nordre bydel. Dette gir ledige lokaler i samme område. I tillegg til potensielt bedre forhold for utrykningskjøretøyer, vil en slik lokalisering gi nærhet til viktige samarbeidsmiljøer for politiembetet. Side 8 av 49

9 Sak 95/15 Rekrutteringsgrunnlag Lillehammer har en annen posisjon enn Hamar når det gjelder rekruttering til ledige stillinger. Hamar konkurrerer i større grad enn Lillehammer med arbeidsmarkedet i Oslo med f. eks. større dagpendling til Oslo. Dette påvirker rekruttering/attraktivitet til stillinger lokalt i Hamar med hensyn til lønnsnivå. På Lillehammer erfarer vi at tilflytterne har tatt bevisste valg når de valgte å flytte akkurat til denne regionen. Det er her de vil ha et stabilt arbeidsliv, gode oppvekstvillkår for familien, et godt skoletilbud på alle nivåer og gode fritidsaktiviteter (gjerne knyttet til sport-, frilufts- og kulturaktiviteter). Lillehammers omdømme som et attraktivt sports-, turist- og arrangementsområde gir positiv «smitteeffekt» med tanke på rekruttering i arbeidslivet. 10,2 % av de sysselsatte i Lillehammer har mer enn 4 års høyere utdanning. Tilsvarende tall for Hamar og Gjøvik er henholdsvis 9,4 % og 6,3 %. Landsgjennomsnittet er 9,8 % (NHOs Kommune-NM 2015). Dette viser at Lillehammer har en høyt utdannet «arbeidsstokk», faktisk den beste rundt Mjøsa. Erfaringen vår er at det ikke er vanskelig å få godt kvalifiserte søkere til ledige stillinger. Vi mener derfor at det ikke finnes belegg for å hevde at det er lettere å rekruttere kvalifisert personell til ledige stillinger i Hamar enn i Lillehammer. Jus-studiene ved Høgskolen i Lillehammer nevnes i denne sammenhengen spesielt. Med sin høye kvalitet og sterke vekst bør dette være et positivt element i en lokaliseringsvurdering. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Høringsnotatet påpeker viktigheten av nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Fylkesmann og Fylkesberedskapssjef er spesielt nevnt. Vi vil i den sammenheng også påpeke de sterke fag- og ressursmiljøene som Statens vegvesen Region øst og Forsvaret på Jørstadmoen (ca. 360 ansatte studenter med blant annet Forsvarets sikkerhetsavdeling/cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling og Forsvarets høgskole) representerer når det gjelder vei/trafikk og sikkerhet. Både politi og Forsvaret erkjenner at trusselbildet mot Norge er i endring. Kriminalitetsbekjempelse foregår i stadig større grad på digitale plattformer. Den digitale trusselen mot norske interesser øker, blant annet innenfor nettbaserte etterretningsoperasjoner. Slike aktiviteter skal avdekkes, man skal avklare hvem som står bak og de skal stoppes. Fagmiljøet på Jørstadmoen er et nasjonalt kompetansesenter og har en sentral,nasjonal posisjon i dette arbeidet. Dette bør være et godt utgangspunkt for å rekruttere ytterlige høykompetente fagpersoner. Forsvarets høgskole samarbeider på ulike områder med Høgskolen i Lillehammer, som alene har ca studenter i et bredt spekter av fagområder, for eksempel ledelsesstudier på bachelor- og masternivå. Side 9 av 49

10 Sak 95/15 Som nevnt er Lillehammerregionen/ Gudbrandsdalen et stort hytte- og turistområde. Området har et betydelig antall redningsoperasjoner i løpet av året. Spesielt knyttet til fjellturismen i våre største og høyest beliggende fjellområder som Jotunheimen og Rondane. Her må politi, redningstjeneste, frivillige organisasjoner med flere samarbeider tett. Dette samarbeidet utvikles best med geografisk nærhet mellom lokalkjente aktører som har opparbeidet seg gode relasjoner. Topografien i disse områdene med store høydeforskjeller, bratte dalfører etc. gir spesielle utfordringer knyttet til beredskap og samarbeid i forbindelse med naturkatastrofer. Ref. blant annet senere års flomkatastrofer på Tretten (1995 og 2013) og Kvam (2011 og 2013). Fagmiljøer innen klimaforskning forventer at klimarelaterte naturkatastrofer vil øke både i grad av alvorlighet og hyppighet i årene framover. Justis- og beredskapsdepartementet setter rammebetingelser om samlokalisering mellom politiets administrasjonssted og politidistriktets operasjonssentraler, samt samlokalisering mellom sistnevnte og brann- og redningsvesenets nødmeldingssentraler. Lillehammer, med sin nærhet til de store fjellområdene som Jotunheimen og Rondane, har et annet utgangspunkt enn Hamar og Gjøvik når det gjelder katastrofe- og redningsberedskap. Responstiden til hendelser/ulykker, redningsaksjoner etc. i disse områder vil være absolutt kortest fra Lillehammer. Nødmeldingssentralene, politi og øvrig redningstjeneste skal samarbeide tett i slike situasjoner. Vi mener Lillehammer peker seg ut som det absolutt beste lokaliseringsstedet sett i dette perspektivet. Brannberedskapen er en viktig del av det totale beredskapsmiljøet. Lillehammer Region brannvesen vurderer flytting fra sine gamle lokaler i Lillehammer sentrum til mer hensiktsmessige lokaliteter nærmere E-6. I høringsnotatet er løsninger der brann- og politi har «vegg-i -vegg»-løsning vurdert som meget tilfredsstillende. Med felles innsats kan en slik løsning etableres i Lillehammer, fortrinnsvis i ny bygningsmasse, men som tidligere nevnt kan også eksisterende bygningsmasse vurderes i denne sammenhengen. Lokaliseringspolitikk Hamarregionen har hatt den sterkeste befolknings- og sysselsettingsveksten i perioden av de tre aktuelle etableringskommunene. Befolkningsutviklingen var i Hamar 4,6 %, Gjøvik 3,7 % og Lillehammer 3,5 % (ref. Østlandsforskning). Hedmark har innenfor justissektoren blitt prioritert med arbeidsplasser/virksomheter i forhold til Oppland de senere år (eks. Kongsvinger fengsel, deler av Politihøgskolen, planer for utvidelse av Ilseng fengsel). Sett fra et lokaliserings-/samfunnsutviklingsståsted bør Lillehammer stå sterkere enn Hamar når det gjelder etablering av politiadministrasjonen for Innlandet. OPPSUMMERING Side 10 av 49

11 Sak 95/15 Ut fra de kriterier man i høringsnotatet har valgt å vektlegge i en lokaliseringsvurdering, mener vi Lillehammer er det beste og riktige valg for lokalisering av administrasjonssted for politidistrikt Innlandet. Vi mener høringsdokumentet på flere områder ikke godt nok dokumenterer de faktiske forhold knyttet til de kriteriene som er valgt som vurderingsgrunnlag. Vi vil spesielt henvise til de store gruppene som kommer til Lillehammer/Gudbrandsdalen som turister, «second home»-beboere, deltakere i store idretts- og kulturarrangement og som ikke framkommer i ordinære befolkningsstatistikker. Med kunnskapen om Lillehammers klare fortrinn på arbeidsmarkedet ser vi også at nettopp avstanden til Oslo-regionen er en stor fordel når stillinger til det nye hovedsetet skal besettes.» Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Ut fra de kriterier man i høringsnotatet har valgt å vektlegge i en lokaliseringsvurdering, mener Gausdal kommune at Lillehammer er det beste og riktige valg for lokalisering av administrasjonssted for politidistrikt Innlandet. Side 11 av 49

12 Gausdal kommune 12 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1911 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/15 Planutvalget /15 Formannskapet /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2016 Vedlegg: Avløp selvkostregnskap Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: De årlige gebyrene foreslås økt med 15 % fra 2015 til Tilknytningsgebyrene foreslås beholdt uendret. Hvis de årlige gebyrene for vann-og avløp ses under ett blir ikke økningen for abonnentene totalt så stor. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann-og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 17,82 20,49 22,13 23,90 25,81 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 144,50 144,50 144,50 144,50 144,50 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 93,34 96,15 98,64 100,70 104,02 Beregnet fond pr ,5-0,2-0,5-0,3 0,5 Antatt rente i % 2,0 2,0 2,3 2,7 3,1 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Alle priser er eks. mva. I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra Det var i budsjettet for 2015 opprinnelig lagt inn en forventet rente på 2,8%. Denne er endret til 2 % som er nærmere det den faktisk vil bli. Side 12 av 49

13 Sak 96/15 I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil være stabile i løpet av perioden. Det er for 2015 brukt budsjett tall for inntektssiden og utgiftssiden. I 2014 inngikk kommunen ny avtale med Lillehammer om rensing og transport av avløpsvann. Denne avtalen har ført til økte kostnader. I avgiftsberegningen for 2014 ble det lagt inn en økning på kr. Økningen er beregnet til 1,6 mill for 2014, 2,4 mill for 2015 og 4,2 mill for Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på avløp. Fra 2013 til 2014 var økningen på 7 % og fra 2014 til 15 var den 8 %. For å beholde ett tilfredsstillende nivå på avløpsfondet foreslås det at forbruks-og abonnementsgebyrene øker med 15% fra 2015 til Videre i perioden er det lagt opp til en økning på 8% mens tilknytningsgebyret foreslås på dagens nivå i hele perioden. Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. De utgjør også en relativt liten del av de totale inntektene. Nye priser inkl mva for 2016 blir: Tekst 2016 Abonnementsgebyr hytter 3051,25 Tilknytningsgebyr hytter 432,13 Forbruksgebyr all bebyggelse 25,62 Abonnementsgebyr bolig/næring 2035 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 180,63 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 464,13 For en gjennomsnittlig bolig utgjør pris økningen 665,5 kr inkl mva fra 2015 til Dette er beregnet ut fra et forbruk på120 m3. VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. I løpet av perioden er det beregnet at avløpsfondet vil ha noen år med negativt fond, men det ender positivt på 0,5. For å få en tilfredsstillende utvikling på avløpsfondet foreslås det en økning fra 2015 til 2016 på 15 % på de årlige gebyrene. Dette utgjør en stor økning på prisen for avløp, men hvis en ser vann og avløp under ett vil det være innenfor ett akseptabelt nivå fordi vanngebyrene er foreslått med en nedgang på 7%. Det er noen eiendommer som bare er tilknyttet kommunalt avløp, men som har privat vann. For disse vil økningen på 15 % være relativt stor. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 13 av 49

14 Sak 96/15 innstilling: I samsvar med forskrift om vann-og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2441,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 20,49 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1628,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Planutvalget behandlet saken, saksnr. 54/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I samsvar med forskrift om vann-og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2441,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 20,49 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1628,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Formannskapet behandlet saken, saksnr. 85/15 den Behandling: Behandling i møte i formannskapet 24. november Innstilling: I samsvar med forskrift om vann-og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2441,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 20,49 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1628,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Side 14 av 49

15 Gausdal kommune 15 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1910 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/15 Planutvalget /15 Formannskapet /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2016 Vedlegg: Vann selvkostregnskap Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Tilknytningsgebyrene for vann foreslås uendret. For de årlige gebyrene foreslås en nedgang på 7 %. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 14,42 14,42 14,42 14,42 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 109, ,64 91,54 87,01 Beregnet fond pr ,6 4,8 4,5 3,4 1,5 Antatt rente i % 2,0 2,0 2,3 2,7 3,1 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra Det var i budsjettet for 2015 opprinnelig lagt inn en forventet rente på 2,8%. Denne er endret til 2 % som er nærmere det den faktisk vil bli. I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil være stabile i løpet av perioden 2015 til Side 15 av 49

16 Sak 97/15 Gebyrsatsene med unntak av tilknytningsavgiftene er foreslått med en nedgang på 7 % fra 2015 til 2016 og deretter er de foreslått holdt på samme nivå. I løpet av perioden 2015 til 2019 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra et positivt fond på 4,6 mill kr til ett fond på 1,5 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. Priser inkl mva for 2016 blir: Tekst 2016 Abonnementsgebyr hytter 2701,25 Tilknytningsgebyr hytter 476,25 Forbruksgebyr all bebyggelse 18,03 Abonnementsgebyr bolig/næring 1801,25 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 131,25 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 336,25 For en gjennomsnittlig bolig utgjør prisreduksjonen ca 300 kr. Dette er beregnet ut fra ett forbruk på 120 m3. VURDERING: Noe av bakgrunnen for at årlige gebyrer på vann foreslås redusert med 7 % er at det foreslås en økning på avløpsgebyret på 15 %. Den årlige prisstigningen for vann og avløp sett under ett vil da ikke bli mer enn 4 %. Selv med en nedgang i prisen på vann ser utviklingen av fondet ut til å bli akseptabel. Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift om vann-og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks mva med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2161,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 14,42 pr m³. kr 1441,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Side 16 av 49

17 Sak 97/15 Planutvalget behandlet saken, saksnr. 53/15 den Behandling: Jan Erik Kristiansen fremmet følgende endringsforslag: Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn. gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn. gebyr bolig/næring høg sats: kr 2114,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 14,10 pr m³. kr 1410,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Jan Erik Kristiansens forslag ble Jan Erik Kristiansens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn. gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn. gebyr bolig/næring høg sats: kr 2114,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 14,10 pr m³. kr 1410,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Formannskapet behandlet saken, saksnr. 86/15 den Behandling: Behandling i møte i formannskapet 24. november Innstilling: I samsvar med forskrift om vann-og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks mva med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2161,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 14,42 pr m³. kr 1441,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Side 17 av 49

18 Gausdal kommune 18 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1899 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 50/15 Planutvalget /15 Formannskapet /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2016 gjennomsnittlig øke prisene på renovasjonsabonnement med 2 %. Kommunens andel av abonnementet på 100 kr foreslås uendret. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS har lagt frem forslag om at driftstilskuddet til GLØR IKS økes med 2 %. Gausdal kommune beholder 100 kr pr abonnement, det samme som i 2012, 2013, 2014 og GLØR begrunner sitt forslag til 2,0 % økning av gjennomsnittsgebyret med ; Selvkostregnskapet for 2014 viser et overskudd på 0,5 millioner kr. Renovasjonsgebyrene har to siste årene vært justert med overdekning i henhold til prisstigingen/kostnadsveksten for å få selvkost/selvkostfondet til å balansere rundt 100%, som er forutsetningen med selvkostprinsippet. Selskapet budsjetterer fortsatt med betydelig oppgradering av oppsamlingssystemet gjennom opparbeiding av oppgraderte miljøtorg. Også for 2016 har selskapet budsjettert med 2,2 mill kr i kostnader til å videreføre dette prosjektet, samt nedgravde løsninger for enkelte hytteområder. Høyere kostnader knyttet til farlig avfall. Bakgrunnen for forslaget om at administrasjonsgebyret beholdes uforandret er at GLØR IKS nå har overtatt ansvaret og kostnadene med felles oppsamlingsplasser i forbindelse med full kildesortering for alle fastboende i GLØR regionen. Dette medfører større administrative oppgaver og kostnader i forbindelse med bygging av fellesplassene, utgifter til nedgravde Side 18 av 49

19 Sak 98/15 beholdere og vedlikeholdskostnader, samt utgifter til betaling av kompensasjon til grunneier. GLØR betaler også brøyting av plassene. Administrasjonsgebyret skal dekke: Oppfølging av regler i forurensningsloven som er relatert til husholdningsavfall og som kommunen har myndighet og forvaltningsansvar for. Føring av abonnentregister og innkreving av renovasjonsgebyr Pålegg og informasjon til abonnenter om tiltak med hjemmel i lov og regelverk Behandle søknader om dispensasjon eller fritak Generell saksbehandling av forhold rundt renovasjonsordningen i henhold til lovverk Oppfølging av vedtatte reguleringsplaner, som f.eks. etablering av containerplasser/miljøtorg. I 2014 ble det brukt ca av fondet, i budsjettet for 2015 er det lagt opp til bruk av fond på kr og i kr. Det vil da stå igjen ca på fondet ved utgangen av I den nye selvkostveilederen er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra I budsjettet for 2015 var det brukt rente på 2,8 %. Dette er høyere enn den vil ligge ved utgangen av året. Renten for 2015 er derfor justert ned til 2 %. Den er lagt på 2 % også for GLØR IKS har en ordning om differensierte renovasjonsgebyr ut i fra volum for å kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Størrelsen på renovasjonsgebyret fastsettes etter størrelsen på den grå restavfallsbeholderen. Foreløpig har dette vært et tilbud til husholdninger med egne beholdersett. For fellesløsninger har renovasjonsgebyret vært middels gebyr, og volum pr. boenhet og totalvolumet er beregnet ut i fra dette. GLØR IKS foreslår fra 2016 en tilsvarende differensiering av renovasjonsgebyret på fellesløsninger. GLØR har også etableringsgebyr for nye abonnenter. Dette har samme sats for både beholderog fellesrenovasjonsløsning ut ifra prinsippet om at man ikke selv velger renovasjonsløsning. Det er vedtatt i selskapsavtalen for GLØR at det forutsettes full fraktutjevning i alle tre eierkommunene for all innsamling, transport og avfallsbehandling av kildesortert avfall som inngår i den tvungne husholdningsrenovasjonen. I og med full fraktutjevning er det viktig at eierkommunene praktiserer og håndhever renovasjonsforskriftene likt, slik at servicegraden og kostnadene pr. kunde blir rettferdig. GLØR IKS har driftsansvaret og eierkommunene har forvaltningsansvaret. I tabellen under er det satt opp prisene for 2015 og forslaget fra GLØR for Side 19 av 49

20 Sak 98/15 Renovasjon Tekst 2015 inkl. mva 2016 eks. mva 2016 inkl. mva Endring % *3-beholder system 140 liter ,0 *3-beholder system 240 liter ,8 *3-beholder system 360 liter ,2 *Restavfall sambruk 360 liter ,2 *Nedgravd/containere fellesløsning, liten (ny) *Nedgravd/containere fellesløsning, middels ,8 *Nedgravd/containere fellesløsning, stor (ny) *Hytter, kat.1: ,5 *Hytter, kat.2: ,4 Priser for kjøp av tilleggstjenester: Henting 3-10 m ,2 Henting m (forutsetter at bil kan kjøre inntil) ,7 Papp/papir: liter til 240 liters beholder , liter til 360 liters beholder ,1 Matavfall: liter til 240 liters beholder ,9 Restavfall: 100 liter ekstrasekk (grønn) ,7 Ekstratømming beholdere pr. 5 beholdere (ny) Ekstratømming pr. stk. nedgravd/containere (ny) Levering restavfall gjenvinningsstasjoner ,8 Etableringsgebyr beholdere/fellesløsning ,5 *Forklaring på abonnementstypene: 3-beholdersystem: Abonnement for kunder som kildesorterer sitt avfall hjemme i fraksjoner for matavfall (brun dunk), papp og papir (blå dunk), plast - frivillig (plastsekk) og restavfall (grå dunk). Se forskriftene 5a. Side 20 av 49

21 Sak 98/15 Sambruk To abonnenter deler en 360 liter restavfallsdunk. Men har samme kildesorteringssystemet som 3-beholdersystemet. Nedgravd/Container: Nedgravd/Containerabonnement der kunder må bringe sitt avfall til oppsamlingscontainere felles miljøtorg og der sortere i avfallstyper for matavfall (på de fleste miljøtorg), papp og papir, glass/metall-emballasje (på de fleste miljøtorg), plast - frivillig (plastsekk ved siden av) og restavfall. Se forskriftene 5b. Hytter kat. 1: Abonnement for hytter, setre, buer eller fritidsboliger uten innlagt vann og avløp. Se forskriftene 5c. Hytter kat. 2: Abonnement for hytter, setre eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp. Se forskriftene 5c. VURDERING: Administrasjonen har ingen bemerkninger til forslaget til gebyrsatser fra GLØR. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftens 10 fastsettes følgende gebyrsatser eks. mva for renovasjon i Gausdal kommune i 2016: *3-beholder system 140 liter *3-beholder system 240 liter *3-beholder system 360 liter *Restavfall sambruk 360 liter *Nedgravd/containere fellesløsning, liten (ny) *Nedgravd/containere fellesløsning, middels *Nedgravd/containere fellesløsning, stor (ny) *Hytter, kat.1: *Hytter, kat.2: Priser for kjøp av tilleggstjenester: Henting 3-10 m. Henting m (forutsetter at bil kan kjøre 1732 kr 2216 kr 3448 kr 1960 kr 1732 kr 2216 kr 3448 kr 648 kr 1692 kr 368 kr Side 21 av 49

22 Sak 98/15 inntil) Papp/papir: 616 kr liter til 240 liters beholder 212 kr liter til 360 liters beholder 376 kr Matavfall: liter til 240 liters beholder 216 kr Restavfall: 100 liter ekstrasekk (grønn) 60 kr Ekstratømming beholdere pr. 5 beholdere (ny) Ekstratømming pr. stk. nedgravd/containere (ny) Levering restavfall gjenvinningsstasjoner Etableringsgebyr beholdere/fellesløsning 360 kr 560 kr 2320 kr 1624 kr Planutvalget behandlet saken, saksnr. 50/15 den Behandling: Jan Erik Kristiansen tok opp spørsmålet om sin habilitet. Planutvalget vedtok enstemmig at Jan Erik Kristiansen er inhabil. Ole Kristian Klåpbakken trådte inn som vararepresentant for Jan Erik Kristiansen, og planutvalget behandlet denne saken med 6 medlemmer. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftens 10 fastsettes følgende gebyrsatser eks. mva. for renovasjon i Gausdal kommune i 2016: *3-beholder system 140 liter *3-beholder system 240 liter *3-beholder system 360 liter *Restavfall sambruk 360 liter *Nedgravd/containere fellesløsning, liten (ny) *Nedgravd/containere fellesløsning, middels *Nedgravd/containere fellesløsning, stor (ny) *Hytter, kat.1: *Hytter, kat.2: 1732 kr 2216 kr 3448 kr 1960 kr 1732 kr 2216 kr 3448 kr 648 kr 1692 kr Side 22 av 49

23 Sak 98/15 Priser for kjøp av tilleggstjenester: Henting 3-10 m. Henting m (forutsetter at bil kan kjøre inntil) Papp/papir: 368 kr 616 kr liter til 240 liters beholder 212 kr liter til 360 liters beholder 376 kr Matavfall: liter til 240 liters beholder 216 kr Restavfall: 100 liter ekstrasekk (grønn) 60 kr Ekstratømming beholdere pr. 5 beholdere (ny) Ekstratømming pr. stk. nedgravd/containere (ny) Levering restavfall gjenvinningsstasjoner Etableringsgebyr beholdere/fellesløsning 360 kr 560 kr 2320 kr 1624 kr Formannskapet behandlet saken, saksnr. 87/15 den Behandling: Behandling i møte i formannskapet 24. november Innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftens 10 fastsettes følgende gebyrsatser eks. mva for renovasjon i Gausdal kommune i 2016: *3-beholder system 140 liter *3-beholder system 240 liter *3-beholder system 360 liter *Restavfall sambruk 360 liter *Nedgravd/containere fellesløsning, liten (ny) *Nedgravd/containere fellesløsning, middels *Nedgravd/containere fellesløsning, stor (ny) *Hytter, kat.1: *Hytter, kat.2: Priser for kjøp av tilleggstjenester: 1732 kr 2216 kr 3448 kr 1960 kr 1732 kr 2216 kr 3448 kr 648 kr 1692 kr Side 23 av 49

24 Sak 98/15 Henting 3-10 m. Henting m (forutsetter at bil kan kjøre inntil) Papp/papir: 368 kr 616 kr liter til 240 liters beholder 212 kr liter til 360 liters beholder 376 kr Matavfall: liter til 240 liters beholder 216 kr Restavfall: 100 liter ekstrasekk (grønn) 60 kr Ekstratømming beholdere pr. 5 beholdere (ny) Ekstratømming pr. stk. nedgravd/containere (ny) Levering restavfall gjenvinningsstasjoner Etableringsgebyr beholdere/fellesløsning 360 kr 560 kr 2320 kr 1624 kr Side 24 av 49

25 Gausdal kommune 25 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1900 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 51/15 Planutvalget /15 Formannskapet /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Gebyret for septikkslam og slam fra tette tanker settes til 638,40 kr pr m3 eks mva for Dette er en prisstigning på 2,7 % som tilsvarer lønns og prisveksten. SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Prisen som kommunen betaler til Miljøservice blir indeksregulert 2 ganger i året ut fra indeks for lastebiltransporttankbil 3 aksla uten henger. Kontrakten med Miljøservice går nå ut, og det skal være en anbudsrunde innen april Det vil derfor være en del usikkerhet i forhold til utgiftene til septikktømming for neste år. Gebyrsatsen for 2016 er foreslått økt med 2,7 % som tilsvarer lønns og prisveksten dvs 638,40 kr pr m 3 eks mva. Det tilsvarer ett årlig gebyr på 1596 kr inkl mva for en husstand med 4 m 3 slamavskiller som tømmes annethvert år. For en tett tank på 6 m 3 som tømmes hvert år vil prisen bli 4788 kr pr år inkl mva. Fra 2012 er det beregnet indirekte kostnader og renter på eventuelle fond. Fra 2014 er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 % Årlig avgift pr m3 eks ,60 621,60 621,60 638,40 mva Dekningsgrad % 114,5 103,2 113,0 96,8 100,6 Bokført fond Dekningsgraden for 2016 vil bli på 100,6 %. Og beholdningen på fondet blir på kr. Side 25 av 49

26 Sak 99/15 VURDERING: Det er stor usikkerhet knyttet til anbudsrunden på septikktømming og det foreslås derfor at prisen økes tilsvarende som lønns og prisstigningen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift for slamtømming i Gausdal kommune 8 fastsettes følgende gebyrsats eks. mva for tømming av septikkslam og slam fra tette tanker for 2016 : 638,40 kr pr m3. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 51/15 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I samsvar med forskrift for slamtømming i Gausdal kommune 8 fastsettes følgende gebyrsats eks. mva for tømming av septikkslam og slam fra tette tanker for 2016: 638,40 kr pr m3. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 88/15 den Behandling: Behandling i møte i formannskapet 24. november Innstilling: I samsvar med med forskrift for slamtømming i Gausdal kommune 8 fastsettes følgende gebyrsats eks. mva for tømming av septikkslam og slam fra tette tanker for 2016 : 638,40 kr pr m3. Side 26 av 49

27 Gausdal kommune 27 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 15/1908 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 52/15 Planutvalget /15 Formannskapet /15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at gebyrsatsene beholdes uendret for 2016, dvs kr pr pipe og kr pr gassfyringsanlegg. Resultat for 2015 og 2016 beregnes med overskudd. Det er tidligere opparbeidet relativt stort negativt fond innenfor dette tjenesteområdet. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Brannstyret har lagt fram forslag for Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune om at gebyrene for feiing og tilsyn beholdes uendret. Tekst Ordinære fyringsanlegg pr. pipe Gassfyringsanlegg Årets resultat Beregnet fond pr Antatt rente i % 2,68 % 2,0 % 2,0 % Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregna et overskudd for 2014, 2015 og Beregningene viser videre en negativ fondsreserve for 2016 på Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen. Side 27 av 49

28 Sak 100/15 Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2016 er dette beløpet satt til kr ca VURDERING: Det framgår av tabellen et beregnet stort negativt fond for feiing og tilsyn for både 2015 og Dette tilsier en økning av gebyrene. På den annen side ser vi at beregna årsresultat er svakt positivt både for 2015 og Dersom utviklingen fortsetter, vil man beholde et relativt stort negativt fond innen dette tjenesteområdet i mange år framover. Foreslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva.: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 52/15 den Behandling: Jan Erik Kristiansen tok opp spørsmålet om sin habilitet. Planutvalget vedtok enstemmig at Jan Erik Kristiansen er inhabil. Ole Kristian Klåpbakken trådte inn som vararepresentant for Jan Erik Kristiansen, og planutvalget behandlet denne saken med 6 medlemmer. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva.: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 89/15 den Side 28 av 49