(FOR)PROSJEKT PÅ TVERS I UNGDOMSSKOLENE I LISTER. Hovedhensikt er å se på mulighetene for bedre å bygge ungdomsskoleelevers psykiske helse.
|
|
- Andrea Sivertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 (FOR)PROSJEKT PÅ TVERS I UNGDOMSSKOLENE I LISTER Hovedhensikt er å se på mulighetene for bedre å bygge ungdomsskoleelevers psykiske helse.
2 Bakgrunn for prosjektet Listerrådet er samarbeid i Lister på ordfører/rådmannsnivå. Listerrådet oppnevnte regionalt samarbeidsutvalg, Helsenettverk Lister. Dette er et fagnettverk hvor kommunalsjefer for helse og omsorgstjenester i kommunene, ledelsen ved SSHF Flekkefjord, bruker representant og representant for arbeidstakerorganisasjon sitter. I tillegg noen observatører. Hovedformål er å legge til rette for økt samarbeid mellom kommuner og nivå innen helse og omsorg, og møte samhandlingsreformen på en offensiv og strukturert måte.
3 Bakgrunn for prosjektet RUNDSPØRRING TIL ULIKE INSTANSER I KOMMUNER VÅR 2012 AVDEKKET BL.A (ifølge prosjektkoordinator Mortensen) Flere utfordringer på tvers av tjenester og kommuner i forhold til barn og unge. E n ønsket mer tid til arbeid med barn og unge i risikogrupper. Det var uavklarte ansvarsforhold i arbeidet rundt disse, ønske om bedre samarbeid internt i kommunene, alternative måter å møte barn og unge med massiv problematikk på, økt forekomst eller fokus? På ungdom med angst og depresjon. Ifølge de to som spurte fikk ABUP en del pepper, kritikk på blant annet manglende tilgjengelig het og utfordrende samarbeid.
4 Fortsettelse bakgrunn Mange ungdommer faller ut av skole/jobb (NAV tall!!!) Ungdommer blir fanget opp for seint? (eks jente 9kl ) Det er stor utskiftning av personer rundt utsatte ungdommer. Offentlig omsorgsvikt??? (eks) Mye tyder på at samarbeidsforløp rundt ungdommer med multifaktorielle problemer har stort forbedringspotensiale??? Det er et stort antall grupper/samarbeid,slt, nettverksgrupper, ansvarsgrupper, resursgrupper osv en vet ikke alltid hva en kan benytte? (noen kommuner har begynt å rydde) Hva funker best??? For hvem? Samarbeid/samhandling/koordinering er vektlagt i de fleste retningslinjer som kommer sentralt og lokalt.
5 På TVERS Prosjektsøknad: Tverrfaglig samarbeid for forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge et forprosjekt. Helsenettverket fikk ikke innvilget det de søkte om, men nok til 40% i 11mnd. Undertegnede ble da prosjektleder. Målsetting for forprosjektet var.se på muligheter for å bedre Listers ungdomsskoleelevers psykiske helse over tid..
6 Ungdomsskolene i Lister Sirdal kommune Sinnes skule: 10 ungdomsskole elever (Kjøretid ca 1,5 t fra Flekkefjord) Tonstad skule: 50 elever (kjøretid fra Flekkefjord ca 1,5t) Lyngdal Lyngdal ungdomsskole ca 311 elever ( ca 30 min fra Flekkefjord) Farsund kommune Farsund barne og ungdomsskole: 240 ungdomskoleelever Lista ungdomsskole ca 240 elever. ( ca 45 min fra Flekkefjord) Flekkefjord kommune Flekkefjord ungdomsskole ca 350 elever. (5 min med bil fra ABUP) Hægebostad kommune Audnedal skole som ligger på Byremo i Audnedal og har Hægebostad ungdommene ( 80 elever) (ca 1,5 t fra Flekkefjord) Kvinesdal kommune Kvinesdal ungdomsskole ca 200 elever. ( 30 min) Kvinlog skule ca 20 elever. (1t)
7 På TVERS planlegging Mange tanker og refleksjoner hvordan kan dette best gjøres? Besøk på alle skolene og uformell samtale med alle rektorene. Hva tenker de? Ulike skoler, bemanning, tradisjoner, satsingsområder og problemområder. Spørsmål: Eks. Hvem jobber med psykisk helse på skolen din? OG her svarer de ofte Helsesøster og psykisk helse dag Behov og ønsker i forhold til problemstilling? Og mye mer Mange er opptatt av at økonomi og bemanning er de kanskje viktigste faktorer, når en skal bedre psykisk helse hos ungdomsskoleelever.
8 Prosjekt påtvers Det var vanskelig å konkretisere. Hjelp fra forskernettverk ved ABUP, Dagfinn Ulland og etter hvert veiledning ved Terje Mesel. Etter noen runder beslutning om at jeg skal lage en kartlegging.1. Samarbeid mellom ABUP og ungdomsskolene. 2. Behov og ønsker når det gjelder kompetanse, i forhold til problemstilling.
9 Metoder Kvalitative forskningsintervju(bl.a Kvale) med samarbeidsansvarlige i ungdomsskolene, aktuell helsesøster og ABUP ansatte.(triangulering) Forskning i egen kultur, ( Cato Wadel), undertegnede har og har hatt mange samarbeidsløp rundt ungdomsskoleelever.
10 Intervjuguide (opprinnelig) Samhandling/samarbeid med ABUP Lister: A. Beskriv eksisterende samarbeid, eks undervisning, veiledning, deltakelse i ulike forebyggende program, BUTT samarbeid, annet? B. Beskriv samarbeid med ABUP Lister i enkeltsaker, anonyme konsultasjoner, henviste ungdommer, telefoner. Ca hvor mange samarbeidssaker siste 2-3 år, beskriv type saker, problematikk, de ulike instansers bidrag/roller/ansvar om mulig forløp og resultat? Gråsoner? Sukseesfaktorer og fallgruber i samarbeid og tiltak? Er det etter din mening saker der ABUP burde være deltaker, men ikke er det? Grunner? C. Andre aktuelle synspunkter? Gode ideer for bedring/utvikling av området?
11 Intervjuguide fortsettelse D. Kompetanseheving: Tanker, ønsker om behov for kompetanse angående bygging av psykisk helse, psykisk helse og sykdom som ikke er i dag. ( hva og til hvem eks kontaktlærere, helsepersonell, foreldre, elever?abup ansatte mv.andre?) Behov for mer kompetanse angående samarbeid, prosess, kommunikasjon, relasjon? Fora for kompetansebygging?
12 Arbeid til nå Har tatt opp 18 intervju på Ca 1 t, 1,5t hvis 2 personer. 24 personer er intervjuet. Transkribert ca 10 tettskrevne sider pr intervju. Masse spennende materiale! Dypdykk i opplevelsen av samarbeidet med ABUP i ungdomsskolene i Lister. Ønske om mest mulig nyansert bilde av dette. Analyse av materialet. (Pr.idag har ABUP ulike ordninger i de ulike kommuner. Eks BUTT, en variant av Lindesnesprosjektet, mulighet for anonyme drøftinger eller konsultasjoner, andre modeller. ABUP bruker her betydelige resurser på system samarbeid )
13 FUNN samarbeid med ABUP Nesten alle de spurte sier at de ikke samarbeider med ABUP, bortsett fra i enkeltsaker (dvs ungdommer som er henvist) Fra ABUPs side blir mye resurser benyttet på BUTT, og andre slike typer samarbeid. Dette kommer få ungdomsskoleelever til gode. Det synes som om kvalitetssikringen er for dårlig når det gjelder når tid en ungdomsskoleelev fanges opp, i forhold til problemnivå/fravær..og hva som blir gjort! Det ser ut til at informantene ikke har noen velfundert begrunnelse for lite bruk av tilbudet. Det fremkommer som at de ikke har fått til å benytte dette eller ikke trengt det. (Noen mener at mer av samarbeidet burde foregå på skolen, pga da bedres kompetansen for flere av lærerne) Dette (at de benytter det så lite)kan virke motsigende da de aller fleste samtidig ønsker at ABUP skal bidra mer, spesielt i vanskelige saker. En ønsker at ABUP skal ta initiativ i saker. Informantene ønsker at ABUP skal gi info/veiledning for å gi elever med aktuell problematikk en best mulig skolehverdag.
14 Henviste ungdommer, funn: Slikt samarbeid finnes på alle ungdomskolene, men antall saker varierer betydelig ikke bare med skolestørrelse. Det finnes ikke oversikt over antall saker. (statistikk?) En skole angir 20-30, andre skoler 3-10! Av det informantene sier går det tydelig frem at det kan være tilfeldig om det finnes et samarbeid rundt eleven og familien eller ikke! Noen synes at ABUP må ta initiativ til dette. Ca halvdelen av skolene har fast samarbeid internt. Dette preges av mange ulike grupper ;SLT, resurstaem, helseteam mv. Men de skolene som møtes jevnlig, sosiallærer eller miljøarbeider, en fra ledelse, spes.pedleder og event helsesøster (obs samtykke), oppleves kanskje å ha en bedre beredskap for å komme videre med aktuelle problemer.
15 Fortsatt funn, erfaring med samarbeid med ABUP i enkeltsaker: Hvis ABUP er med i samarbeid rundt elev er det ulike erfaringer på alle skolene..fra svært gode, greie samarbeid(overvekt) til dårlige samarbeid og noen få spesielle hendelser eks ABUP medarbeider kom for seint, men kuppet møtet. Så å si alle skolene nevner at de synes de får for lite info fra ABUP til å være en god skole for eleven. Det er mye synspunkter på at de må gi info og synes de får lite igjen. Enkelte synes ABUP skjuler seg bak taushetsplikten. ABUP oppleves utydelig og uttilgjengelig i noen kommuner. Noen nevner også at de har ringt og lagt beskjed men blir ikke ringt opp igjen.
16 Funn, fortsettelse samarbeid med ABUP i enkeltsaker. skoleansatte Noen angir også saker hvor samarbeidet fungerer godt og nødvendig info blir gitt. En del sier også at når de endelig får henvist eleven til ABUP, etter lang tids problematikk, da lener de seg tilbake og tror at ABUP kan trylle!da tenker de at noe skal skje.. helst i går ( men informantene ler litt og tar selvkritikk på dette) De fleste skoleansatte ønsker at ABUP tar ledelse og gir mer tydelige råd i de vanskeligste sakene. De fleste sier de vet for lite om ABUP og ønsker mer generell og spesifikk info om hva ABUP kan gjøre i enkeltsaker og ellers. Noen uttrykker frustrasjon over at ABUP bare kan skrive ut, skolen må ha eleven uansett! Noen få synes det er vansker å få avtalt ansvarsgrupper med ABUP og at ABUP ansatte ofte avlyser. Kommuner som ikke har ABUP avd setter stor pris på at medarbeidere kommer ut til dem og også treffer elever på skolen deres. Dette øker kjennskap og bedrer samarbeid.
17 Erfaringer, samarbeid med ABUP i enkeltsaker, helsesøstre. Her er det også store variasjoner i hvordan samarbeidet fungerer. Faktorer som virker inn og nevnes er type sak, personer involvert og om noen koordinerer? Noen nevner stor utskiftning av behandlere som negativt og også for ungdommer som får tilbud sjelden og må gjenta historiene sin. Enkelte nevner behov for noe prosessuelt, sette på plass i vanskelige saker. Dette kan hindre at en skyver ansvar og blir trygge nok til å stå i samarbeidet over tid. ABUP tillegges da denne funksjonen. En del følger ungdommer til ABUP for å overføre tillit. Helsesøstre mottar sjelden epikrise, selv om de er reelt den som følger opp ved utskriving. De får heller ikke alltid beskjed om utskriving. ABUP tar av og til kontakt og gir info. Anonyme konsultasjoner blir benyttet en del og nevnes som en god mulighet. En del ønsker seg større nærhet, kontakt, samlokalisering eller ABUP ansatte på deres skole. Jevnlig veiledning blir også nevnt. Skoleansatte/helsesøstre Både skoleansatte og helsesøstre nevner spesielt at KICK off grupper og leir er gode og kjærkomne tiltak fra ABUP når det gjelder ungdomsskoleelever. Nettverksgrupper med elev og foresatte er spesielt en kommune opptatt av, felles forståelse av problem, hjelp og koordinering. Dette nevnes som en brukerorientert og svært nyttig måte og arbeide på, men krevende og ønsker mer hjelp fra ABUP.
18 ABUPs syn på samarbeidet Undertegnede har også fremlagt resultatene av kartlegging på personalmøte i ABUP og tatt opp diskusjon digitalt, for å kunne få med alle synspunkter. (dette også for prossessens del) Synspunkter som fremkom: Angående BUTT, kom dette nettopp i stand ved dialog med kommune, hva de trenger. Hvorfor ungdomsskolene benytter det lite? Noen mener det har med behov for ny info og konkrete eksempler jevnlig. De har opplevd at det øker med fks mail eller besøk som påminning. Kan det ha noe med kultur på ungdomsskolene? Er det vansker å benytte tilbud,utenom skolen? hvor villig er en til å oppsøke ABUP? Avklaring av forventninger og hva som faktisk er mulig! Også info om andre instanser som kan hjelpe, en opplever at folk vet lite om de ulike instanser ansvar. Er det bare sjefene som vet? Noen har snakket med enkelt lærere som ikke kjenner tilbudet og ville ha benyttet dette dersom de visste om det. Hvem har ansvar for at de som trenger vet? Noen mener hvem som benytter samarbeidet er personavhengig. Når informantene vet om tilbudet, burde de komme og si fra hvis det ikke funker for ungdomskolen. Da kunne en få dialog om hvordan en kan komme hverandre i møte. Det er faste personer som er kontakter i BUTT, så mulig å bli kjent.
19 ABUP forts Psykisk helse i kommunens ansvar? Koordinator? Ansvarsgrupper, og annet samarbeid rundt henviste. Dette mener alle at de deltar på. Men er enig i at det fungerer ulikt. En kommune har nå bestemt at det skal være samarbeid når flere enn 2 instanser mer enn skole er inne. Koordinator er en viktig funksjon! Det er viktig å avtale i god tid, pga tidspress( er 15 ansatte i alt) og det kan skje at en må avlyse, men ikke vanligvis. ABUP kjenner seg ikke igjen i dette. Heller ikke det at de ikke ringer opp igjen etter beskjed. De fleste synes de har et bra samarbeid med ungdomskolene de sokner til, føler seg velkommen på skolen og synes det er greit å ta kontakt. Noen sier også at de gir skolene veiledning, i tilegg hvis de ønsker. En ABUP ansatt syntes ikke at skolen tok mobbing av henvist elev alvorlig nok.
20 Kompetansebehov ungdomsskolene i Lister De fleste mener at lærere trenger mer kunnskaper om psykisk helse og hva som skal til for å bygge psykisk helse. Det evige dilemma er..forholdet mellom dette og det skolefaglige. Alle mener at kontakt eller klasselærer er svært viktig, kanskje viktigst for psykisk helse og trivsel hos ungdomsskoleelevene, men også rett hjelp til rett tid (siling og videre hjelp) Derfor er det umåtelig viktig å bidra til at deres kompetanse her er god nok. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva en skal gi. Utdanning, jevnlig info, veiledning i sak, konkret info i saker. Det beste er vel en kombinasjon og kontaktpersoner/samarbeid på skolen som det er trygt å henvende seg til for hjelp. En kommer likevel aldri forbi den personlige faktor og holdning. De fleste informantene er klare på at i noen klasser blir problemer tatt opp raskt, i andre ikke.
21 Kompetansebehov ungdomskolene i Lister, funn fra kartlegging forts. Lærere/helsesøstre: Mer om psykisk helse i lærerutdanning. Noen nevner også Psykisk helseutdanning for lærere, etterutdanning. ( Nord-Trøndelag). Spesifikke emner som kom frem at de ønsker mer kunnskap om: Hvordan bygge selvfølelse hos ungdommer? Helsefremmende skole. Trivselstiltak som kan bygge psykisk helse. Konflikthåndtering. Tidlige tegn på angst og depresjon og hvordan skille de fra vanlig pubertetsproblematikk. Ungdom krav, usikkerhet, ensomhet. Skolevegring. Søvn
22 Kompetansebehov ungdomskolene i Lister, funn fra kartlegging forts. Ungdom og digitale medier. Mer om tidlig oppdaging av problematikk. Verktøykasse: Oppskrifter på de vanligste vansker. Veiledning når det er mer komplekse problemer. Hva gjør vi når hjemmet svikter. Mobbing. Traumer. Motiverende intervju. Spiseforstyrrelser, fokus på kropp. Elevspesifikk undervisning da ønsker de å dryppe på resten av kollegiet
23 Flere yrkesgrupper i skolen. Forslag til kompetanseheving forts Økt helsesøstertid.(alle nevner dette!) Sosionom, barnevernspedagog,psykiatrisk sykepleier, psykolog mv i skolen kan bidra til at samlet kompetanse/beredskap i skolen øker betydelig. Mange ønsker også årlige gjennomganger på øvrig hjelpeapparat (PPT,barnevern,psykisk helse i kommunen, ABUP, familiesenter mv) og prosedyrer. Oppfriskning av viktige varselstegn og hva en gjør. Elever: Livet som fag i skolen. Mer om hvordan ivareta seg sjøl og andre når det gjelder psykisk helse. Konflikthåndtering. Sosial kode, fungering, lære mer om dette for å fungere sosialt. (vennskap)
24 Foreldre Ulike foreldrekurs på aktuelle emner. Barns selvbilde mv, men også andre før nevnte emner. Dette høres ut som de ønsker en slags foreldreskole/kurs i aktuelle emner. Dette gjennomført jevnlig, på stadig nye årskull.
25 Forslag til tiltak Samarbeid med ABUP: Alle seks kommuner må evaluere sin tilbud når det gjelder ungdomsskoleelever. Avhengig av hvor problemet ligger? Kan en gå i dialog med ABUPs ledelse om mulige tilpassninger. ABUP har ca 15 stillinger i alt med ambulant team. Det er da umulig å få til en utsilingsmodell som innbefatter besøk på samtlige skoler og barnehager. BUTT hvor alle tjenester til barn er å møte samtidig og fast i en kommune, krever at barnehager og skoler må komme på familiesenter/helsestasjon. Kvinesdalsprosjektet har en litt annen modell, men da mer direkte tilgang på ABUP. Da må en i tilegg ha liknende ordninger med andre aktuelle instanser for barn.
26 Forslag til tiltak Enkeltsaker, henviste elever: Alle Abup ansatte har fått kortversjon av kartlegging. Det er enighet om at alle deltar på samarbeid/ansvarsgrupper, det er viktig at avtaler blir gjort fra gang til gang og eller i god tid. Viktig med en koordinator av samarbeids/ansvargruppen. Videre forslag kan forhåpentligvis øke kjennskap til hverandre og dialog. Alle oppfordres til å ta opp aktuelle samarbeidsproblemer og si fra om mangel på kontakt! Teamledere i ABUP, Flekkefjord og Farsund har god oversikt og kan kontaktes.
27 Forslag til tiltak Alle ungdomsskoler har eller etablerer en psykisk helsegruppe eller samarbeid Eller trivsels gruppe på skolen. Gruppen består av en fra ledelsen, sosiallærer, miljøarbeider, rådgiver og helsesøster alt etter hva den aktuelle skole har av slikt personell. Denne gruppen møtes jevnlig, slik at de blir kjent og samarbeider godt. Gruppen må opprette en jevnlig kontakt/rådføring med brukerrepresentanter, fks elev og foreldreråd. De får en god oversikt over aktuell skoles problematikk og resurser. Gruppen kan være pådriver for at aktuelle tema blir tatt opp i lærerkollegiet, og andre psykisk helse byggende tiltak og arbeide for kvalitetssikring av siling av elever som trenger noe mer og oppfølging av disse. Gruppen får også i oppdrag å rydde i samarbeid/oppfølging av enkeltelever. Det kan være fornuftig at koordinator fra helsenettverk mater inn skreddersydd info jevnlig til disse pr mail. De trenger fks aktuelle/oppdaterte kontaktpersoner fra ABUP, PPT, Barnevern, psykisk helsekommune, familiesenter mv.
28 Forslag til tiltak forts. 2 ganger i året møtes alle disse gruppene fra hver skole i et stort fora i Lister. Dette vil bli ca 30 personer. Dette var så å si alle i kartleggingen positive til. De vil som mange gir uttrykk for i kartlegging sikkert ha glede av å utveksle erfaringer. Ungdomskolene er ulike og har arbeidet med ulike områder. Dette kan deles. Dette er også en enestående mulighet for å få gitt nødvendige informasjoner. ABUP, barnevern, PPT kan treffe alle samtidig.(og så blir det opp til disse instanser å kvalitetssikre sine tjenester innad, så det ikke blir sprik mellom info og virkelighet) I tilegg kan det legges inn en dyktig foreleser, hvis dette er ønskelig. (listen på ønskede emner er lang, men en del av dette bør alle lærere få) Skolene kan om ønskelig samarbeide om aktuelle forelesere de ønsker på sin skole, statistikk, forskning alt de måtte ønske på dette viktige området.framover! For at denne ordningen skal fungere og utvikle seg kreves en dyktig koordinator med god kjennskap til feltet, som tilrettelegger og arrangerer møtene og fremdrift i kvalitetsforbedring/sikring i samarbeid med de aktuelle instanser.
Bygging av ungdomsskoleelevers psykiske helse Lister, en kartlegging for å finne viktige innfallsvinkler. 1.0 Sammendrag:... 3
Kartleggingsrapport fra På TVERS Tverrfaglig samarbeid for forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge et forprosjekt i ungdomsskolene i Lister, 2013/14. Bygging av ungdomsskoleelevers psykiske helse
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
DetaljerROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerRusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll
Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll Hovedutvalget for helse- og omsorg 20.11.2018 side 1 Ungdata 2018 - Oppsummering Oppløftende Gode relasjoner til foreldre og venner De fleste er fornøyd
DetaljerFinansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers
1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse
DetaljerKva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?
FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller
DetaljerRutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær
Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL
DetaljerKommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse.
Kommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse. Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse Merete Kløvning Kreftkoordinator Ålesund kommune JobbAktiv Gardemoen 20.11.18 Ålesund
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
DetaljerFramtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen
Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel - St. Olavs HVEM ER
DetaljerTverrfaglig koordinering er vanskelig
Tverrfaglig koordinering er vanskelig 1 November 20, 2017 PROSJEKT FRA BEDRE TVERRFAGLIG KOORDINERING TIL BTI 2015 2016 2017 2018 - 11/20/2017 Hovedmål: Kort vei mellom uro og gode tiltak! Oversikt og
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerHelsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.
Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerÅrsmelding 2017 Sande ungdomsskole
Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
DetaljerNyplass skole handlingsplan mot mobbing
Nyplass skole handlingsplan mot mobbing 1. AVDEKKING AV MOBBING. Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. Alle klassene: Kontaktlærerne
DetaljerSAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med
Detaljer- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal
- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i
DetaljerRAMMEPLAN FOR SFO Versjon
RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerHvordan jobbe med psykisk helse i skolen?
Hvordan jobbe med psykisk helse i skolen? «Resultater skapes av mennesker, for mennesker og mellom mennesker» 29.11.2016 Side 2 Menneskene sitter med kompetansen vi trenger Verdier / holdninger Kompetanse
DetaljerBTI. Nøtterøy og Tjøme i prosess med BTI.
BTI Nøtterøy og Tjøme i prosess med BTI. Presentasjon på nasjonal samling for kommunene 29.11.17. v/anette Malme, koordinator i Familiens Hus og Kaja Vintervold Asmyhr, inspektør Teie skole Guide til Bedre
DetaljerPROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009
PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 Til: Oppvekstrådgiver Fra: Rektor Tidsrom: 1.1.2009-31.12.2009 Bakgrunn: Lynghaug skole opprettet 1.1.09 en 1. årig prosjektstilling som elevveileder ved skolen.
DetaljerTrivselsundersøkelsene 2012-13
Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare
DetaljerTidlige tegn på skolevegring:
Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR
Detaljer1. Overgang barnehage skole side Overgang mellom 4. og 5. klasse side Overgang barnetrinn ungdomstrinn side 5
PLAN FOR OVERGANGER Sokndal kommune Målsetting Skape trygghet Styrke samarbeidet mellom ulike avdelinger for å skape sammenheng i barns oppvekstmiljø. Ha en tydelig overgang fra barnehage til 1.klasse,
DetaljerSamhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene
Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av
DetaljerVELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no
VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN abup.no Hva er Ungdomsklinikken? Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, Abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerAndre smerter, spesifiser:
Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
DetaljerSkole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.
Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster
DetaljerVelkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte Sett dere på anviste plasser. Dersom dere har barn på flere trinn, så velg det øverste trinnet, og del dere hvis dere er to foresatte på flere trinn 1.-4.klasse 5.-7.klasse 8.-10.klasse
DetaljerSØKNAD INDIVIDUELL PLAN
SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for
DetaljerPLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR
PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet
DetaljerBARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker
BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker Mai 2017, koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge H-dir. sin definisjon av
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerPsykisk helse i Osloskolene
Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerUtvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU
Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
Lavangen skole Loabága suohkan Visjon for Lavangen skole Rom for alle - vindu mot verden! For at alle skal ha en god og trygg hverdag, og for at alle skal lære å omgås sine medmennesker på en ordentlig
DetaljerForeldremøte Første møte med Øygard ungdomsskole
Foreldremøte 07.02.2017 Første møte med Øygard ungdomsskole Agenda Rektor Rune Stangeland skolen og skolens organisering skolens visjon og filosofi hjem-skole, læringsverksted FAU valgfag Undervisningsinspektør
DetaljerTVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]
Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre
DetaljerOpplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming
Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming -en kvalitativ studie av fagpersoners opplevelser Master i helsevitenskap Nina Mortensen, Ergoterapispesialist i barns helse
DetaljerOppvekst i Åmli. - Informasjonshefte
Oppvekst i Åmli - Informasjonshefte - 2017-2020 Oppvekst i Åmli - Informasjonshefte Bedre tverrfaglig innsats (BTI-modellen) for barn og unge. I denne brosjyren finner du informasjon om ulike tiltak kommunen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE Mobbeplan revidert 13.8.2013 side 1 av 6 MOBBEPLAN FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE DEFINISJONER. Hva er mobbing? o Psykisk / fysisk vold rettet mot et offer,
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerHandlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.
Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens
DetaljerBarneblikk-satsingen Ålesund
Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag
DetaljerVelkommen til Ungdomsklinikken
! Velkommen til Ungdomsklinikken Hva er Ungdomsklinikken?! Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske
DetaljerRessursteam skole VEILEDER
Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...
DetaljerSamhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune
Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn
DetaljerPolitikk Selfors barnehage.
Politikk Selfors barnehage. Generell politikk. Selfors barnehage skal bidra til å gi ungene en god barndom. Gjennom lek og samvær med andre unger, skal de ha det artig, trives og utvikle seg. Selfors barnehage
DetaljerSØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Vadsø Familiesenter ved Samordningsteamet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerRS Helsenettverk Lister Bodil Bakkan Nielsen Prosjektkoordinator
RS Helsenettverk Lister Bodil Bakkan Nielsen Prosjektkoordinator Mandat Listerrådet 2008: «Helsenettverk Lister skal styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen innen helse og omsorg, både mellom
DetaljerSkolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing
Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte
DetaljerSkolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.
Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten
DetaljerHalden videregående skole
1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at
DetaljerHenvendelse til Enhet barn og ungdom
Journalstempel: Postadresse: Stjørdal kommune, PB 133, 7501 Stjørdal Besøksadresse: Kjøpmannsgata 9, STJØRDAL Tlf: 74 83 35 00 Henvendelse til Enhet barn og ungdom Informasjon om barnet/ungdommen Fødselsdato
DetaljerHVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE
Bokmål Voksen TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset
DetaljerTrygt og godt læringsmiljø
Trygt og godt læringsmiljø Erfaringer og tanker om løsninger for elever med skolevegring. Linda Strong og Hege Seljebø Fagledere ved PPT Ålesund Fortell meg og jeg glemmer Lær meg og jeg husker Involver
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerNy modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd
Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å
DetaljerEN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole
EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling
DetaljerTryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke
Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere
DetaljerLenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister
Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerUtviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no
Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING
DetaljerNulltoleranse for mobbing. Vikeså skule Et egnet system for håndtering
Nulltoleranse for mobbing Vikeså skule Et egnet system for håndtering Målsetning Formidle et eksempel på om god håndtering system Forebyggende system sikre et godt læringsmiljø Vaktordninger Elevsamtale
DetaljerEvaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen
Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten
Detaljer-fordi nærmiljøet betyr mest
-fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre
DetaljerHVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?
TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerRETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A
RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter
DetaljerNærmiljøbasert TSB for ungdom
Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator
DetaljerSKOLENS REGLER MOT MOBBING:
TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:
DetaljerAnne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker
Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere
DetaljerHenvisning for barnehage Pedagogisk psykologisk tjeneste (henvisningsskjemaet skal brukes for barn under skolepliktig alder)
Henvisning for barnehage Pedagogisk psykologisk tjeneste (henvisningsskjemaet skal brukes for barn under skolepliktig alder) Personen som henvises Unntatt offentligheten Offentlighetsloven 13,jf. Fvl.
DetaljerBarn som pårørende må bli sett
Barn som pårørende må bli sett Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse Koordinator for Barneansvarlige i Ålesund Omsorgskonferanse Molde 04.10.17 Ny lovhjemmel fra 01.01.10 10 a, Helsepersonells plikt
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerOPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER
OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den
DetaljerTilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)
Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten
DetaljerTverrfaglig samarbeid
Tverrfaglig samarbeid 1 Prosedyrer for tverrfaglig samarbeid mellom helse-, sosial-, PPT, barneverntjenesten og skole/ barnehage i Rennebu kommune, godkjent i HOO. juni- 09. Iverksettes 01.11.09 2 Mål:
DetaljerPresentasjon av prosjektet:
Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerSosiale medier - ungdom og seksualitet
Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sex og nett Tall fra medietilsynet viser at seks av ti unge i alderen 13 til 16 år jevnlig er inne på porno og sex-sider. 55% foreldre sier barna ikke oppsøker nettporno,
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerUteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.
UTESEKSJONEN 2017 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ
DetaljerHandlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerPlan mot mobbing og antisosial atferd
Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.
Detaljer