REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE VANNAVALEN RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Transkript

1 Oppdragsgiver Karlsøy kommune Rapporttype ROS-analyse Dato REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE VANNAVALEN RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

2 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2 Feil! Fant ikke referansekilden.

3 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 3 (22) REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE VANNAVALEN RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Reguleringsplan for Vannvalen Revisjon Dato Utarbeidet av Milan Dunđerović Kontrollert av Milan Dunđerović Godkjent av Milan Dunđerović Beskrivelse ROS-analyse til reguleringsplan for industriområde Vannvalen Rambøll Besøksadr.: Grønnegata 65 Postboks 7, 9252 Tromsø N-9008 TROMSØ

4 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 4 (22) INNHOLD. Innledning Bakgrunn Hensikt Metode Identifikasjon av farer og uønskede hendelser Analyse av risiko Tidevannsflom Forurenset grunn Støv og støy fra industri og trafikk Trafikkulykker, møteulykker Skipskollisjon Drukningsulykke Vurdering av samlet risiko... 2 VEDLEGG

5 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 5 (22) RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Innledning.. Bakgrunn Detaljregulering industriområde Vannvalen har som intensjon er å utvikle dagens industri innenfor sjøbasert næringsvirksomhet. Planen vil regulere utfylling i sjø, samt utvide det eksisterende industriområdet på land. Reguleringen vil omfatte det eksisterende industriarealet og kai. Det vil reguleres for etablering av ny kaiareal, eventuell ny veikryss til fylkesveien og internvei på industriområdet...2 Hensikt Hensikten med denne ROS-analysen er å avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser, og hvorvidt disse endringene er akseptable eller ikke. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. -8 og 2-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap...3 Metode Analysen gjennomføres som en grovanalyse basert på foreliggende forslag til reguleringsplan i følgende trinn: Identifikasjon av farer og uønskede hendelser før og etter gjennomføring, samt i anleggsperioden. Tabell. Analyse av uønskede hendelser, herunder endring av risiko som følge av planen. Tekst. Vurdering av risiko, herunder sannsynlighet og grad av konsekvens. Tabell. Metoden som anvendes for vurdering av risiko er basert på DSBs veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet. Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell. Konsekvens:. 2. Mindre 3. Betydelig/ 4 Alvorlig/ 5. Svært Sannsynlighet: alvorlig/ en kritisk farlig alvorlig/ viss fare katastrofalt 5. Svært sannsynlig

6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 6 (22) /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller. sannsynlig/ Tabell Samlet risikovurdering eksempelmatrise Nærmere om fargekodene: Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Kommunene er ansvarlige for å fastsette hva som er akseptabel risiko og matrisen kan tilpasses til det. Under er vist et eksempel på definisjoner av verdiene i matrisen. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig/ kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig tilstede i området Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner tilfelle i løpet av en 0-års periode sannsynlig/ (): Kjenner, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i:. / ufarlig: Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. 2. Mindre alvorlig/ en viss fare: Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. 3. Betydelig/ kritisk: Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. 4. Alvorlig/ farlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader.

7 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 7 (22).2 Identifikasjon av farer og uønskede hendelser For å avdekke hendelser er det benyttet en omfattende sjekkliste. Hendelser som er aktuelle før eller etter planen eller i anleggsperioden avmerkes med et kryss, og disse er håndtert videre under pkt..3. Forhold Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar Ras/ skred/ flom/ grunnforhold/ vannstandheving Løsmasseras/ skred 2 Steinras/ steinsprang 3 Snøskred/ isras 4 Flomras 5 Elveflom 6 Tidevannsflom 3 Sannsynlig / flere enkelttilfeller 3 Betydelig/kriti sk 9 Beregne havnivåstignin g for nærmeste målepunkt i Karlsøy kommune. Beregningen skal vise havnivåstignin g i 2050 og 200. Molo og kaiareal bør ligge over det høyeste astronomiske tidevann i Radongass

8 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 8 (22) Forhold Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar 8 Skade ved forventet vannstandheving 3 Betydelig/kriti sk 3 Kan være kritisk dersom det ikke reguleres i forhold til det høyeste astronomiske tidevann i 200. Vær/ vind 9 Spesielt vindutsatt, ekstrem vind 0 Spesielt nedbørutsatt, ekstrem nedbør Ja 5 Svært sannsynlig/ kontinuelig Natur og kulturområder, medfører planen skade på Sårbar flora/ rødlistearter 2 Sårbar fauna/ fisk/ rødlistearter 3 Verneområder 4 Vassdragsområder 5 Fornminner 6 Kulturminner Forurensning/ miljø/ storulykker 7 Forurenset grunn Ja 5 Svært kontinuerlig 3 Betydelig / kritisk 5 Det er påvist TBT i grunn ved kaia. Sedimentfor

9 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 9 (22) Forhold Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar 8 Akuttutslipp til sjø/ vassdrag 9 Akuttutslipp til grunn 20 Avrennings fra fyllplasser etc 2 Ulykker fra industri med storulykkepotensiale 22 Støv og støy fra industri 23 Støv og støy fra trafikk Ja 5 Svært sannsynlig/ kontinuerlig 5 Svært sannsynlig/ kontinuerlig urensing langs kai. Må lage tiltaksplan for å forhindre spredning av sedimenter ved eventuell utfylling. 5 Planområdet inneholder industri- og lagerbygg. Observasjon er i området viser at fiskebåtene som legger til har lav turtall. Noe støy fra virksomhete n må påregnes. 5 Nærhet til fylkesveien med lav og ÅDT og interntrafikk på området produserer lite støy.

10 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 0 (22) Forhold Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar 24 Stråling fra høyspent 25 Andre kilder for uønsket stråling Transport, er det fare for: 26 Ulykke med farlig gods 27 Trafikkulykker, påkjørsel av myke trafikanter 28 Trafikkulykker, møteulykker 29 Trafikkulykker, utforkjøring 30 Trafikkulykker, andre 3 Trafikkulykke, anleggstrafikk 5 Svært alvorlig 5 Svært alvorlig / katastrofalt Støy og støv er ikke av betydning. Industriområ de steng for uvedkomme nde. 5 Utkjøring fra industriområ det må reguleres i henhold til Statens vegvesens normalen Håndbok N00 «Vegog gateutformin g». 5 Det er ingen registrerte ulykker knyttet til anleggstrafik k. Befaringen viser at det er stort og

11 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (22) Forhold Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar 32 Trafikkulykke i tunnel/ bilbrann i tunnel 33 Skipskollisjon Ja 34 Grunnstøting med skip Lek/ fritid 35 Ulykke under lek/ fritid Ja 36 Drukningsulykke Ja sannsynlig/ 5 Svært alvorlig/katast rofalt oversiktlig område for anleggstrafik k. 5 Ingen registrerte ulykker. Gode seilingsforhol d og stort areal for seiling på utsiden av havna. Kystverket vil gjøre tiltak som vil sikre bedre silingsforhold i sjøarealet utenfor planområdet. Ingen skjær i planområdet Kystverket vil sprenge skjær i influensområ det. Tiltaket vil sikre bedre silingsforhold i sjøarealet utenfor planområdet. 5 Svært alvorlig/ 5 Tidligere drukningsuly kke i havnen

12 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2 (22) Forhold Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar Sårbarhet, påvirker planen forhold omkring Ingen tilfeller 37 Havn, kaianlegg Ja 38 Sykehus/-hjem, kirke 39 Brann/ politi/ sivilforsvar 40 Kraftforsyning 4 Vannforsyning 42 Forsvarsområde 43 Tilfluktsrom 44 Område for idrett/ lek katastrofalt ikke registrert. Det må etableres sikringstiltak i form av stige og redningsbøy e i havneområd et. Forholdet vil reguleres gjennom bestemmelse ne. Regulering av ny havn vil forbedre dagens situasjon.

13 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 3 (22) Forhold Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar 45 Park, rekreasjonsområder Diverse 47 Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/ terrormål 48 Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? 49 Påvirkes planområdet av regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand, dambrudd med mer 50 Påvirkes planområdet av naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare 5 Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Forhold Ras/ skred/ flom/ grunnforhold/ vannstandheving Før gjennomføring Løsmasseras/ skred Steinras/ steinsprang Snøskred/ isras Flomras Elveflom Tidevannsflom Radongass Skade ved forventet vannstandheving Vær/ vind 9 Spesielt vindutsatt, ekstrem vind Spesielt nedbørutsatt, ekstrem nedbør Natur og kulturområder, medfører planen skade på Etter gjennomføring Anleggsperiode

14 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 4 (22) Forhold Før gjennomføring Sårbar flora/ rødlistearter Sårbar fauna/ fisk/ rødlistearter Verneområder Vassdragsområder Fornminner Kulturminner Forurensning/ miljø/ storulykker 7 Forurenset grunn X Akuttutslipp til sjø/ vassdrag Akuttutslipp til grunn Avrennings fra fyllplasser etc Ulykker fra industri med storulykkepotensiale Støv og støy fra industri X X X 23 Støv og støy fra trafikk Stråling fra høyspent Andre kilder for uønsket stråling Transport, er det fare for: 26 Ulykke med farlig gods Trafikkulykker, påkjørsel av myke trafikanter Trafikkulykker, møteulykker X X X 29 Trafikkulykker, utforkjøring X X X 30 Trafikkulykker, andre Trafikkulykke, anleggstrafikk Trafikkulykke i tunnel/ bilbrann i tunnel Skipskollisjon Grunnstøting med skip Lek/ fritid 35 Ulykke under lek/ fritid Drukningsulykke x x x Sårbarhet, påvirker planen forhold omkring 37 Havn, kaianlegg Sykehus/-hjem, kirke Brann/ politi/ sivilforsvar Kraftforsyning Vannforsyning Forsvarsområde Tilfluktsrom Område for idrett/ lek Park, rekreasjonsområder Etter gjennomføring Anleggsperiode

15 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 5 (22) Diverse Forhold Før gjennomføring 47 Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/ terrormål Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? 49 Påvirkes planområdet av regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand, dambrudd med mer 50 Påvirkes planområdet av naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Etter gjennomføring Anleggsperiode.3 Analyse av risiko I dette kapittelet beskrives de farer/ sårbarheter som er identifisert, og hvordan farer/ sårbarhet eventuelt endres som følge av planen. For hvert identifiserte tema gjøres en systematisk risikovurdering av sannsynlighet for fare og grad av konsekvens iht. matrisen vist i kap...3., og nødvendige tiltak identifiseres. Det totale risikobildet oppsummeres med matrisen til slutt..3. Tidevannsflom 6 Tidevannsflom 3 Sannsynlig / flere enkelttilfeller 3 Betydelig/kriti sk 9 Beregne havnivåstignin g for nærmeste målepunkt i Karlsøy kommune. Beregningen skal vise havnivåstignin g i 2050 og 200. Molo og kaiareal bør ligge over det høyeste astronomiske tidevann i 200. Havnivåstigning er aktuell problemstilling i alle prosjekter knyttet til hav. I de siste tyve årene har havnivået endret seg dobbelt så rast som gjennomsnittet de siste hundre årene. På basis av eksisterende data beregnes fremtidig havstigning. Det er mange forhold som påvirker havnivået. Stigningen vil ha ikke ha samme verdi langs norske kysten. Tross mange data er det mulighet til

16 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 6 (22) feilmaring på 0-5 cm i beregningen av tidevannsflom enkelte steder. Feil margin for Karlsøy kommune er så mye som 55 cm. Utgangspunkt for beregningen er normalnull fra nivå for høyder i landkart (NN54). Beregninger for Karlsøy kommune målepunkt Karlsøy viser havnivåstigning i 2050 og 200 Troms Troms År 2050 relativt år 2000 År 200 relativt år 2000 Kommun enr. Kommune Målepunkt Landheving (cm) Beregnet havstigning i cm (usikkerhet -8 til +4 cm) 00 års stormflo* relativt NN954 (usikkerhet -8 til +4 cm) Landheving (cm) Beregnet hav-stigning i cm (usikkerhet -20 til +35 cm) 00 års stormflo* relativt NN954 (usikkerhe t -20 til +35 cm) 935 Karlsøy Karlsøy 4 7 (9-3)

17 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 7 (22) ( ) (42-97) (276-33) *Intervallet som er oppgitt for stormflo i tabellen, tar kun hensyn til usikkerheten i havstigning. I tillegg kommer en usikkerhet i stormflonivået som ikke er tallfestet. Denne ekstra usikkerheten er ansett for å være relativt liten ved de faste vannstandsmålerne, men øker jo lenger unna vi kommer fra de faste målestasjonene, og kan derfor være stor i enkelte områder. (Kilde: Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, september 2009.) På bakgrunn av prognosene er om økt havnivåstigning anbefales at molo, kai og øvrig infrastruktur i tilknytting til Vannavalen bygges over 00 års stormflo relativt NN954. På grunn av langtids tidsperspektiv anbefales å forholde seg til data relativt for år 200. Det vil si 33 cm over 0-nivå for høyder i landkart (Normalnull 954). På grunn av usikkerhet i prognoser for Karlsøy kommune anbefales 33 cm over NN 954 for å legges til grunn i arealplanlegging, og særlig ved vurdering av flomfare. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging» (mars 205) viser oversikt over farer, risiko og sårbarheter når det gjelder havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning. Hensikten er å unngå skader på bebyggelse, anlegg og konstruksjoner på grunn av oversvømmelse. Det er definert tre sikkerhetsklasser med ulike stormnivå. Sikkerhetskravene knyttes til 20-, 200- og 000-års gjentakelsesintervall og relaterer seg til observerte stormfloverdier. For geografisk strekning fra Harstad til Kirkenes er det lagt følgende data: Geografisk strekning Gjentaksintervall 20 år Gjentaksintervall 00 år Gjentaksintervall 000 år Harstad Kirkenes -20 cm 0 cm 25 cm Verdi på bebyggelse er delt i tre typer: lavest, midlere og høy. Det er opp til en og hver vurdere verdi av sin eiendom. For et industriområde anbefaler vi høy verdi og dermed ta hensyn til 000-års stormflo. Det vil at det skal legges 25 cm til den anbefalte kotehøyde for stormflo. For Vannavalen vil det bety lavest kote på 33 cm +25 cm = 356 cm..4 Forurenset grunn 7 Forurenset grunn Ja 5 Svært kontinuerlig 3 Betydelig / Kritisk 0 TBT påvist langs kaia. Må lage tiltaksplan for å forhindre spredning av sedimenter ved eventuell utfylling.

18 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 8 (22) Daglig anløp av fiskebåter, og på-/ avlasting av fangst og utstyr kan være årsak til forurenset grunn langs havneområdet. Muticonsult AS har vært rådgiver for Kystverket i miljøgeologi. For å kartlegge forurensningssituasjon har Mulitconsult samlet inn sedimentprøver på sjøbunn, 0-2 cm ned i sedimentet. Det er foretatt analyse for innhold av tungmetaler: PAH 6, PCB 7, TBT og TOC. Analyseresultatene viser at miljøtilstanden i overflatesedimentene på sjøbunnen i Vannvalen havn er god vest i havna. Foran kaianlegget er miljøtilstanden i sedimentet kvalifisert til tilstandsklasse IV (dåarlig) og V (svært dårlig) med hensyn til konsentrasjon av TBT (høyeste tilstandsklasse). «Tributyltinn (TBT) TBT utgjør et særproblem i risikovurderingen. Det er godt grunnlag for å si at TBT er meget giftig overfor flere typer marine organismer, og grenseverdien for økologiske effekter er derfor satt så lavt som 0,002 µg/kg i sediment (Bakgrunnsdokumentet, Del B). Så lave verdier er nesten umulig å analysere, og siden stoffet bare er moderat nedbrytbart i sediment vil man omtrent

19 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 9 (22) overalt få overskridelse. Mye tyder også på at man ennå ikke har kontroll over kildene til TBT i det marine miljøet og det er derfor i svært mange tilfeller liten nytte i å gjennomføre sedimenttiltak bare på grunn av TBT. Grenseverdien i Trinn på 35 µg TBT/kg beholdes derfor inntil videre, selv om dette avviker fra grensen mellom Klasse II og III i klassifiseringssystemet (5 µg TBT/kg). Grenseverdien på 35 µg/kg vil likevel sikre at minst 75 % av aktive og nedlagte norske skipsverft vil måtte gå videre til Trinn 2 alene pga. TBT (se Bakgrunnsdokumentet, Del A).» (Klima og forurensningsdirektoratet, «Risikovurdering og forurenset sediment», TA 2802, 20) Generelt kan havneaktiviteter, i tillegg til skipsanløp med aktiviteter som lossing/lasting, også omfatte aktiviteter som bl.a. verkstedvirksomhet, lagerfasiliteter, og installerte oljeutskillere. Dette er for forurensningsmyndighetene kjente aktiviteter med potensial for spredning av type forurensning som tungmetaller (bly, kobber, sink), tributyltinnforbindelser (TBT), aromatiske hydrokarboner (PAH) og klororganiske forbindelser bl.a. PCB. Dersom havneaktivitetene omfatter verkstedvirksomheter med f.eks. installerte oljeutskiller, eller også innebærer produksjon med forbruk eller også lagring av kjemiske produkter/kjemikalier bl.a. drivstoff/olje m.m. utgjør dette en risiko for utslipp til ytre miljø. Eventuelt utfylte masser kan ha ukjent opphav og innhold avhengig av hvor de er tatt i fra. Klif sin database viser ingen mistanke om forurensning i grunnen. Vår vurdering er at det ikke er behov for ytterligere miljøtekniske grunnundersøkelser, men at det må lages tiltaksplan for å forhindre spredning av sedimenter ved eventuell utfylling i planområdet..5 Støv og støy fra industri og trafikk 22 Støv og støy fra industri Ja 5 Svært sannsynlig/ kontinuerlig 5 Planområdet inneholder industri- og lagerbygg. Observasjon er i området viser at fiskebåtene som legger til har lav turtall. Noe støy fra virksomhete n må påregnes. Det er ingen bebyggelse i nærmeste influensområ det. 23 Støv og støy fra trafikk 5 Svært sannsynlig/ kontinuerlig 5 Nærhet til fylkesveien med lav og ÅDT og

20 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 20 (22) interntrafikk på området produserer lite støy. Støy og støv er ikke av betydning. Fylkesveien er definert som veiklasse Sa3 en vei med ÅDT < Trafikkulykker, møteulykker 28 Trafikkulykker, møteulykker 5 Utkjøring fra industriområ det må reguleres i henhold til Statens vegvesens normalen Håndbok N00 «Vegog gateutformin g». Det er sannsynlighet for møteulykker i forbindelse med utkjøring fra industriområdet ut på fylkesveien. Veier i klasse Sa3. det vil si at ÅDT er mindre enn 500. For å minimalisere ulykke vil utkjøring fra industriområdet reguleres i henhold til Statens vegvesens normalen Håndbok N00 «Veg- og gateutforming.».7 Skipskollisjon 33 Skipskollisjon Ja 5 Svært alvorlig/katast rofalt 5 Gode seilingsforhol d og stort areal for seiling på utsiden av havna. Kystverket vil gjøre tiltak som vil

21 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2 (22) sikre bedre silingsforhold i sjøarealet utenfor planområdet. Det er ikke registrert båtkollisjon i området. Forlengelse av kaia kan føre til økt båttrafikk. Like utenfor planområdet skal Kystverket bedre seilings- og manøvrerings forhold ved å sprenge bort skjær. Sikkerhetstiltak knyttet til skipstrafikk reguleres gjennom egne forskrifter..8 Drukningsulykke 36 Drukningsulykke Ja Ingen tilfeller 5 5 Det må etableres sikringstiltak i form av stige og redningsbøy e i havneområd et. Forholdet vil reguleres gjennom bestemmelse ne. Drukningsulykke er fare alltid knyttet til havneområde. Havneaktiviteter knyttet til fiskebåter er som regel bedre sikret enn aktiviteter knyttet til fritidsbåter. Sikkerhet tiltak i havneområdet må reguleres gjennom bestemmelsene. Anbefalte tiltak fra Redningsselskapet legges til grunn: Leidere med 30 meters avstand på faste kaier, 5 meter på flytebrygger. Indirekte belyste leidere Leidere som er innfelt i kaia..9 Vurdering av samlet risiko Det totale risikobildet for Vannavalen industriområdet er særlig relatert til klimaendringer med stor usikkerhetsmargin - stormflo. Stormflo er allerede en problemstilling i deler av Norge, og med prognoser for økt havnivå er dette et hensyn man må ta i planlegging langs sjøen. Dette anses imidlertid å være forhold man kan avbøte ved å bygge i god avstand fra flomutsatte soner, eller som i planforslaget, stadfeste den laveste høyde for bygging. Rapporten utarbeidet av Rambøll i 202 og 205 viser forurensede masser langs eksisterende kai. Det er påvist TBT klasse IV (dårlig) og V (svært dårlig). Dette har mest sannsynlig skjedd på grunn av aktivitet langs kaia og industrianlegget. Det må lages tiltaksplan for å rense opp og forhindre spredning av TBT. Prosjektgitte forhold relaterer seg til økt ferdsel i området, men det er lite sannsynlig at det vil øke fare for grunnstøting eller kollisjon. Innseilingsforhold ansees som gode.

22 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 22 (22) Trafikkforhold bør reguleres innen planområdet. Adkomstvei til industriområdet fra fylkesveien vil reguleres i henhold til veinormalen - Håndboka 00 «Vei- og gateutforming». Drukningsulykker i forbindelse med havneområder er alltid en risiko. Derfor vil planen regulere sikkerhetstiltak gjennom planbestemmelsene. I denne oppsummerende matrisen er alle de identifiserte faremomentene (nummerert i tabell) plassert i forhold til vurdert risiko, som gjennomgått i kapittelet ovenfor. Konsekvens:. 2. Mindre 3. Betydelig/ 4 Alvorlig/ 5. Svært Sannsynlighet: alvorlig/ en kritisk farlig alvorlig/ viss fare katastrofalt 5. Svært sannsynlig 22,23 7 /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere 6 enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller. sannsynlig/ -5, 7, 9-6, 8-2, 24-27, 29, 30, 32, 34, 35, , 3, 33, 36