Universets utvikling KAPITTEL 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universets utvikling KAPITTEL 11"

Transkript

1

2 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Menneskene har alltid stilt sørsmål om hordan erden har blitt til. I de aller fleste religionene finnes det fortellinger om en gud som har skat erden. Mange ganger er dette akre og dramatiske skildringer. Men felles for dem alle er at de er bygd å tro. I dette kaittelet skal i se å naturitenskaens forklaring a hordan unierset har utiklet seg fra like etter at det ble til. Vi skal se at i leer i et uniers i stadig forandring. Vi skal også se nærmere å hordan man har funnet ut det i i dag et om unierset. Og ikke minst: Det er mye i faktisk ikke et. UTFORDRING

3 190 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Big Bang Det store smellet Har unierset alltid ært slik i ser det i dag Har det alltid eksistert Vil det eksistere for alltid Dette er sørsmål i skal se nærmere å i dette asnittet. Galaksene beeger seg ekk fra herandre I 1920-årene studerte den amerikanske forskeren Edwin Hubble galakser. Han fant ut at galaksene beeger seg ekk fra herandre. Han så også at jo lenger unna galaksene ar, desto fortere beegde de seg. Men det er ingen grunn til å tro at det er noe sesielt med det stedet der i er i unierset. Derfor mener man at uansett hor i måtte ære i unierset, il man obserere at galaksene fjerner seg fra herandre. Hubbles resultater iser at unierset utider seg. Men det må bety at alt som finnes i unierset, har ært nærmere herandre tidligere. På et tidsunkt har alt kanskje ært samlet i ett lite unkt. En modell som iser at alle galakser fjerner seg fra herandre, får i dersom i tegner galaksene å en ballong og blåser den o. Unierset ble til i «Big Bang» Den teorien om uniersets utikling som de fleste forskerne mener er riktig, kaller i Big Bang-teorien. Ifølge denne ble alt til i noe i kan tenke som en oldsom ekslosjon. I Big Bang ble alt stoff, all stråling, tid og rom til. Alt ar samlet i et sært lite område med ufattelig høy temeratur før det begynte å sre seg utoer. Etter hert som unierset har utidet seg, har temeraturen sunket, og det har blitt dannet atomer, molekyler, stjerner og galakser. Hele denne rosessen, fra star ten i Big Bang fram til unierset slik i ser det i dag, har tatt ca. 13,7 milliarder år. En tidslinje iser ha som har skjedd siden Big Bang Ha har skjedd med erdensrommet mellom Big Bang og i dag Vi kan ise dette å en tidslinje. På den har i satt o de iktigste hendelsene og når de omtrent har funnet sted. Kanskje det iktigste som skjedde, foregikk i løet a de første minuttene erdensrommet eksisterte. Dette ar komliserte rosesser, og i skal ikke gå inn å det i denne boka. Vi nener bare at kjernene i det som i dag er hydrogen-, helium- og litiumatomer, ble til i løet a disse første minuttene.

4 ,7 milliarder år Unierset slik det er i dag. 5 milliarder år Solsystemet dannes for 4,6 milliarder år siden. 1 milliard år De første galaksene blir til. De første stjernene dannes. n n e n n e år 10 2 sekund Protoner og nøytroner danner atomkjerner. Unierset blir gjennomsiktig. Stoff og stråling «kobles» sammen. e w z sekund Protoner og nøytroner dannes. y e e e L sekund sekund Karker og antikarker (byggesteiner i rotoner og nøytroner dannes). Big Bang, ukjente naturloer gjelder. x Tidslinjen iser noe a det som har skjedd med unierset siden Big Bang.

5 192 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Noen anlige sørsmål om Big Bang Å forstå ha som skjedde i Big Bang, er anskelig. I den første tiden ar unierset helt annerledes enn det i kjenner i dag, og dette er det anskelig å beskrie med ord i forstår. Ofte danner i oss ofatninger som er gale fordi åre dagligdagse erfaringer «narrer» oss litt. Her er noen eksemler å anlige sørsmål, og sarene som Big Bang-teorien gir: 1 Ha eksisterte før Big Bang Sar: Tiden ble til i Big Bang, så det har ingen mening å sørre ha som ar før. Men noen forskere sekulerer å om unierset årt kommer fra et sart hull i et annet uniers. 2 Ha utider unierset seg inn i Sar: Det er ikke er noe å «utsiden» a unierset. Unierset er alt som finnes. Det er ikke noe det kan utide seg inn i. 3 Hor skjedde Big Bang Sar: Oeralt! Big Bang foregikk oeralt i unierset, slik det ar den gangen. 4 Er det unierset som i ser alt som finnes Sar: Det et i ikke. Noen forskere mener at årt uniers er ett a mange uniers, omtrent som såeboblene i et skumbad. Dette er anskelig å forstå, men Big Bang-teorien er den beste beskrielsen i kan gi a unierset. Vi skal se at det finnes mange obserasjoner som støtter denne teorien.

6 193 Vi et ikke sikkert om unierset alltid il utide seg Vi et at masser trekker å herandre med graitasjonskrefter. Hor sterke disse kreftene er, ahenger a hor store massene er, og hor langt de er fra her andre. For å finne ut om unierset il utide seg for bestandig, er det derfor iktig å bestemme hor mye masse det er i unierset. Er denne massen stor nok, il graita sjonen «inne» og trekke alt sammen igjen. Unierset il slutte i «The Big Crunch» «det store kræsjet». De siste målingene man har gjort, iser at massen i unierset er litt mind re enn det som skal til for å trekke det sammen igjen. Dessuten har forskerne funnet ut at unierset utider seg fortere nå enn da det ar ungt. Dette har man forsøkt å forklare med at det må finnes mørk energi som motirker de tiltrekkende graitasjonskreftene. Ha denne mørke energien er, et i ikke. Ut fra det i et i dag, tror i altså at unierset il utide seg for bestandig. Men helt sikkert er det ikke. NØKKELSPØRSMÅL 1 Ha fant Edward Hubble ut 2 Når ble tiden til 3 Ha skal til for at unierset skal «klae sammen» i «det store kræsjet» 4 Ha er mørk energi UTFORDRING Hordan ser unierset ut Er det flatt, en kule eller en kure Hilken obserasjon ar det som førte til ideen om at unierset startet i Big Bang

7 194 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Hordan kan i ite at Big Bangteorien stemmer Big Bang-teorien er én a mange teorier om hordan unierset har ostått og hordan det har utiklet seg. Ha som skal til for at en teori blir itenskaelig I dagligsråket bruker i ofte ordet «teori» om noe i tror. Da kan i finne å å si at i har en teori om hem som inner fotballkamen i morgen, eller i kan ha en teori om hilke sørsmål i får å røen. Dette er eksemler å at i blander ordet «teori» med «hyotese». En hyotese er en antakelse som synes rimelig ut fra det i et. I itenska skal det mer enn en antakelse til for at noe skal bli en teori. For at en teori skal ære itenskaelig, må man kunne sette den inn i en større sammenheng. En teori må kunne forklare obserasjoner som er gjort, og den må kunne forutsi resultatet a nye forsøk. Andre forskere må kunne bruke den og etterrøe resultatene. Når man framsetter en ny teori, må man ære illig til å la andre forskere få innsyn i det man har gjort. Man må diskutere nye ord og uttrykk, og man må komme fram til en forståelse som deles a de fleste som arbeider innen fagfeltet. Først når disse og andre kra er ofylt, kan man si at man har en itenskaelig teori. Vi skal se litt å ha som gjør at i stoler å at Big Bang-teorien er itenskaelig. Unierset utider seg I 1915 ubliserte Albert Einstein sin generelle relatiitetsteori. Ifølge denne teorien skal unierset utide seg his noen sesielle kra er ofylt. Tanken å et uniers som utider seg, irket å den tiden meningsløs, så Einstein røde å justere teorien sin. Som i et, odaget Edwin Hubble senere at galaksene er å ei ekk fra herandre, akkurat som den generelle relatiitetsteorien forutsa. Einsteins teori har siden blitt testet gjennom mange forsøk, og hittil har alle resultatene ært i oerensstemmelse med teorien. Unierset har blitt kaldere Alle ting sender ut armestråling. Det kan man bruke til å lete etter sanede ersoner når det er mørkt. Da bruker man sesielle briller som omdanner armestrålingen til synlig lys. Ved å studere armestrålingen fra et himmellegeme kan man finne ut hilken temeratur himmellegemet har.

8 195 Big Bang-teorien forteller oss at unierset ar fylt med enorme mengder energi som ar akket sammen å et sært lite område. Temeraturen har ært mange milliarder grader. Etter hert som unierset utidet seg, sank temeraturen. His teorien stemmer, kan i forente at i finner igjen «restene» a den arme strålingen fra uniersets begynnelse oeralt i unierset, men at den nå kommer fra et uniers med mye laere temeratur. I 1965 arbeidet de to forskerne Arno Penzias og Robert Wilson med å utikle en antenne som skulle fange o radiostråling fra himmelen. Da odaget de støy i signalene, og de ar ikke i stand til å fjerne støyen. Det iste seg at det de hadde odaget, ar restene a strålingen fra Big Bang. I dag kaller i dette for den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Dette er stråling i mikrobølgeområdet, og den som sarer til den man får fra et uniers som har en temeratur å omtrent 270 C. Målinger har ist at den kosmiske bakgrunnstrålingen kommer fra alle deler a himmelen, noe som er med å å støtte Big Bang-teorien. Figuren iser et kart oer den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Her temeratur har fått en fargekode. Forskjellene i temeratur sarer til mindre enn en tusendels grad. Forskjellene er så små at i kan si at temeraturen er jen. I begynnelsen ar det bare hydrogen og helium i unierset Når i studerer galakser som er mange milliarder lysår unna, ser i hordan unierset så ut «kort» tid etter Big Bang. Ved å studere lyset fra disse galaksene kan i finne ut hilke stoffer som da fantes, og hor mye det ar a dem. Det i finner, er at forholdet mellom antall hydrogen- og heliumkjerner er helt i samsar med ha i forenter etter Big Bang-teorien. Dette støtter o om at teorien er riktig. I laboratorier lager man forhold som likner Big Bang I starten ar unierset et sted der artiklene hadde sært stor energi. I dag røer man å etterlikne disse forholdene. Det skjer ed at man gir artikler hastigheter o mot lysfarten og så lar dem kollidere. På den måten kan de få energier som er nesten like store som det artiklene hadde i Big Bang. Ved å studere ha som skjer i slike kollisjoner, har forskerne fått resultater som styrker oss i troen å teorien om Big Bang. n Heliumkjerner blir bygd o ed kollisjoner mellom lettere atomkjerner. n NØKKELSPØRSMÅL 1 Ha er forskjellen å en hyotese og en teori 2 Ha er kosmisk bakgrunnsstråling 3 Hor kommer den kosmiske bakgrunnsstrålingen fra 4 Hilke obserasjoner styrker oss i troen å at teorien om Big Bang er riktig UTFORDRING Ha kommer til å skje med unierset

9 196 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Hallo! Er det noen der ute Etter at unierset har eksistert i 13,7 milliarder år, leer i mennesker å en liten lanet som kretser rundt en anlig stjerne i en helt anlig galakse. Er i alene i dette gigantiske unierset Har det ært li et eller annet sted før oss Vil det komme nytt li etter oss Muligheten for li ahenger a kjemiske og fysiske egenskaer Vi har ikke sikre sar å sørsmålene i stilte i innledningen. Men i et noe om hilke kra som må ære ofylt for at li skal kunne ostå og eksistere. Det første kraet er at det finnes flytende ann. I annet kan oløste stoffer reagere med herandre og danne nye stoffer som inngår i leende organismer. Vi tror at liet å jorda ostod i ann. Den andre forutsetningen for li er at det finnes karbonatomer. Alt li slik i kjenner det, inneholder karbonatomer. Det finnes store mengder karbonatomer i unierset, og dette er et argument for at det kan ære li flere steder i unierset. Den tredje betingelsen som må ære ofylt, er at det også finnes andre grunnstoffatomer som inngår i leende organismer. Det er sesielt hydrogenatomer, oksygenatomer, nitrogenatomer og soelatomer som er iktige. Vi et at det finnes store mengder a disse atomene i unierset. Den siste forutsetningen for at det skal finnes li andre steder, gjelder de fysiske forutsetningene å lanetene. Kraet om at det skal finnes flytende ann, gjør at temeraturen må ære mellom 0 og 100 C. Det betyr at lane ten erken må ære for nær eller for langt unna stjernen den kretser rundt. Det er også nødendig at det finnes beskyttelse mot ultrafiolett stråling og gamma stråling, som for eksemel en atmosfære il kunne gi. Er stjernen stor, il den ha et kort li, og det il kanskje ikke ære nok tid til at li skal utikle seg. Det kan ære li å laneter Vi kan ikke utelukke at det finnes li å andre himmellegemer i solsystemet årt. Det er først og fremst Mars og Euroa, en a Juiters måner, som uteker seg som kandidater. Romsonder som har landet å Mars, har slått fast at det en gang må ha ært flytende ann å oerflata. På Euroa er det mulig at det finnes flytende ann under den frosne oerflata. På jorda er det funnet meteoritter som stammer fra Mars. På minst én a disse kan det ære fossiler a rimitie bakterier. Sel om de andre himmellegemene i solsystemet årt er sært ugjestmilde, kan i ikke utelukke at det er rimitit li der. Dette må i ta hensyn til dersom romferder bringer med seg materiale tilbake til jorda. Slike fremmede lisformer kan gjøre stor skade. På tilsarende måte må i hindre at romsonder bringer med seg bakterier og irus fra jorda til andre laneter og måner.

10 197 Man leter etter li i unierset Li i unierset må finnes å laneter. Dette er en a grunnene til at forskerne leter etter andre laneter. I juni 2005 odaget man det som kan ære den første jordliknende laneten. Den går i bane rundt stjernen Gliese 876 som er 15 lysår unna oss. Planeten er sju åtte ganger så tung som jorda og har omtrent dobbelt så stor radius. Om forholdene å denne laneten gir grunnlag for li, et i ikke. Man leter også etter intelligent li i unierset ed å «lytte» å radiostråling som treffer jorda. Det meste a radiobølgene som treffer oss, kommer fra «naturlige» radiokilder. Men det finnes kanskje intelligente lisformer som har sendt ut radiosignaler. Et a roblemene er at i ikke et i hilken retning i skal lytte, eller å hilken frekens. Vi et heller ikke ha i skal høre etter, men i et at «intelligente» signaler il skille seg ut fra den naturlige støyen i mottar hele tiden. Noen kan ha hørt oss Det er litt oer hundre år siden menneskene sendte ut radiobølger for første gang. Hensikten ar å oerføre lyd trådløst fra et sted å jorda til et annet. Men de første radiobølgene som ble sendt å jorda, har også forlatt oss og har beeget seg ut i unierset. Derfor er det mulig å høre radio fra jorda innenfor en kule med radius å omtrent hundre lysår. Inne i denne kula er det omtrent 6300 stjerner. Noen a dem har laneter rundt seg. Men om det finnes intelligent li der som er i stand til å fange o de signalene i har sendt ut de siste hundre årene, et i ikke noe om. Ved å bruke store radioteleskoer «lytter» man etter signaler fra intelligent li i unierset. SETI jakten å intelligent li Jakten å intelligent li i unierset kalles SETI. Det er en forkortelse for det engelske uttrykket Search for Extraterrestrial Intelligence søk etter utenom jordisk intelligens. SETI bruker radioteleskoer som er koblet til store datamaskiner. Men det er så mye data som skal analyseres, at et a rosjektene SETI@home har algt å få hjel a riatersoner. Det skjer ed at en skjermsarer å c-en gjør det mulig å bruke ledig brukstid å maskinen til å gjøre beregninger. NØKKELSPØRSMÅL 1 Hilke forutsetninger mener man må ære ofylt for at det skal kunne eksistere li 2 Horfor er karbonatomet så iktig i obygningen a leende organismer 3 Hordan kan i ite at det har ært flytende ann å oerflata a Mars 4 Hordan røer i å finne ut om det er intelligent li andre steder i unierset UTFORDRING Ha ille det ha å si for liet å jorda dersom ellisebanen jorda følger, hadde ært mer langstrakt Ha il det å ha si for år ofatning om unierset og menneskenes lass i det dersom i fanger o signaler fra intelligente esener utenfor jorda

11 198 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Ogaer Ogae 1 Hilken obserasjon ar det som førte til ideen om at unierset startet i Big Bang Ogae 2 I middelalderen mente Kirken at jorda ar erdens sentrum. Hordan stemmer dette med Hubbles obserasjoner Ogae 3 Horfor gir det ikke mening å sørre om ha som ar før Big Bang Ogae 4 Hor gammelt er unierset Ogae 5 En milliard år er ufattelig lang tid. Dersom du hadde klart å telle til 10 å ett sekund, hor lang tid hadde du brukt for å komme til en milliard Ogae 6 Skri en kort historie om uniersets utikling. Let etter olysninger å Internett. Ogae 7 Hilke atomkjerner ble dannet i løet a de tre første minuttene a uniersets eksistens Ogae 8 Ha slags kraft er det som kan få unierset til å trekke seg sammen igjen Ogae 9 Ha er mørk energi Ogae 10 Edwin Hubble fant ut det ar en sammenheng mellom farten til en galakse og astanden til den. Han satte o uttrykket = Hr der er farten, r er astanden og H er en konstant som i dag heter hubblekonstanten. Skisser en graf som iser sammenhengen mellom farten og astanden. Ogae 11 Nen noen obserasjoner som styrker oss i troen å at Big Bang teorien stemmer. Ogae 12 Ha mener i når i sier at i «ser bakoer i tid» når i ser ut i erdensrommet Ogae 12 Når unierset utider seg, synker temeraturen i det. Når du trykker å en srayboks, kjennes den kald ut. Er det noen sammenhenger mellom disse fenomenene Ogae 13 Ha er kosmisk bakgrunnsstråling Hor kommer den fra Ogae 14 Ha er forskjellen å en teori og en hyotese Ogae 15 De fleste forskerne mener at Big Bang er den beste teorien i har for å kunne forklare hordan unierset har utiklet seg. Betyr det at Big Bang-teorien er riktig Ogae 16 Ha er det som skiller naturitenskaens beskrielse a uniersets utikling fra de beskrielsene i finner i religioner Diskuter i grue eller hold en muntlig resentasjon. Ogae 17 Hilke kra mener i må ære ofylt for at det skal kunne ære li å en lanet

12 199 Ogae 18 Hilke andre himmellegemer i solsystemet kan ha rimitie former for li Ogae 19 Hordan går forskerne fram når de leter etter li andre steder i unierset Ogae 20 Ha står forkortelsen SETI for Aktiitet 1 Blås o en ballong så det er litt luft i den. Tegn noen galakser å den. Blås o ballongen. Kan du si noe om farten «galaksene» fjerner seg fra herandre med 2 Tegn en sirkel midt å arket. Skri BIG BANG i sirkelen. Skri o alle olysninger du kan om Big Bang. BIG BANG 3 Ha er et ormehull Er ormehull science fiction eller itenska 4 Bruk Internett til å finne ut hem Stehen Hawking er, og ha han forsker å. Hilken betydning har Stehen Hawking hatt for år kunnska om Big Bang

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 Indiiduell skriftlig eksamen i LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 4.12.2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 6.1.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første irkedag etter sensurfrist,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Innhold Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang AvstandssCgen Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p

Detaljer

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min Å: lære at universet er veldig kaldt oppdage at Jorden ble dannet relativt nylig lære

Detaljer

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten «Vi er alle stjernestøv» er noe de fleste har hørt. Og faktisk så stemmer det. I galaksene og i stjernetåkene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold Betingelser for liv Den beboelige sonen Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil? AST1010 - Liv i universet

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon

Detaljer

Øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Lørdagserksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 27. Veiledning: 22. september kl 2:5 5:. Øing 3: Impuls, beegelsesmengde, energi. Bearingsloer. Oppgae a) Du er ute og sykler på en stor parkeringsplass.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet utvider seg fortere

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner Newtons loer i to og tre dimensjoner 6..17 FYS-MEK 111 6..17 1 Beegelse i tre dimensjoner Beegelsen er karakterisert ed posisjon, hastighet og akselerasjon. Vi må bruker ektorer: posisjon: r( = x t i +

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Kosmologi, del 2 https://www.youtube.com/watch? v=xbr4gkrny04 1 Ca. 68% frastøtende energi Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 24. oktober 4. november 2016

Fysikkolympiaden 1. runde 24. oktober 4. november 2016 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Uniersitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 4. oktober 4. noember 016 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/13/15. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/13/15. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Eirik Gramstad (UiO) 2

Eirik Gramstad (UiO) 2 Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 NTNU Institutt for Fysikk øsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3 juni 2010 Oppgae 1 a) His i elger nullniå for potensiell energi ed bunnen a skråningen, har du i utgangspunktet

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag

Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag Fysikk - Løsningsforslag Ogae a) D Saenhengen ello kraft og arbeid er W = Fs der s er strekning. Da har i for enhetene at J = N. J N N b) C Feltet fra den negatie ladningen Q e har retning radielt inn

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Hva er kosmologi? I kosmologi studerer vi hele universet under e@, ikke spesielle objekter eller prosesser (selv om disse er vikege for å forstå

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Stjernehimmelen Kan vi telle stjernene?

Stjernehimmelen Kan vi telle stjernene? Stjernehimmelen Kan vi telle stjernene? Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten De fleste barn er opptatt av stjerner og de vet at vi kan se dem på himmelen når det er mørkt. Noen vet kanskje

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Adeling for ingeniørutdanning Emne: Elektro & Reguleringsteknikk Gruppe(r): 2M Emnekode: LO521 M Dato: 16.12.2003 Faglig eiledere: Bjørn Engebretsen Eksamenstid: 09.00-12.00 Eksamensoppgaen består a: Tillatte

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

1. Erfaringer sjøledninger sett i fra en rørprodusent - hva er viktig og hvilke feil gjøres?

1. Erfaringer sjøledninger sett i fra en rørprodusent - hva er viktig og hvilke feil gjøres? NORSK VANN, FAGTREFF 9. 10. FEBRUAR 2016 Jan Kenneth Bartolo Prosjekt PE 1. Erfaringer sjøledninger sett i fra en rørprodusent - ha er iktig og hilke feil gjøres? 05.02.2016 NORSK VANN, FAGTREFF 9. 10.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Kosmologi, del 2 1 Ca. 68% frastøtende energi Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flah ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise 20/10/17 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien se* fra jorda (sydlige halvkule) 1 Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

TFY4115 Fysikk. Nettside: Laboratoriekurs: 13 regneøvinger Minst 8 må innleveres og godkjennes

TFY4115 Fysikk. Nettside: Laboratoriekurs: 13 regneøvinger Minst 8 må innleveres og godkjennes TFY4115 Fysikk Emneoersyn: Mekanikk ( 50 %) Newtons loer Energi, beegelsesmengde, kollisjoner Rotasjon, spinn Statisk likeekt Singninger Termodynamikk ( 50 %): Def. Temperatur og arme. Termodynamikkens

Detaljer

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 1 Kap 1 Alt henger sammen (4 uker) Bli kjent på lab en. Lære sikkerhetsregler. Følge en oppskrift, gjøre forsøk og skrive

Detaljer

Fiktive krefter

Fiktive krefter Fiktie krefter 5.04.013 FYS-MEK 1110 5.04.013 1 Fiktie krefter problem: Newtons loer gjelder bare i inertialsystemer hordan analyserer i en beegelse i et akselerert system? z z x y transformasjon transformasjon

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 168 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Uniersitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. noember 009 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

ThinkCentre. Fjerne og bytte ut maskinvare Type 8143, 8144, 8146 Type 8422, 8423, 8427

ThinkCentre. Fjerne og bytte ut maskinvare Type 8143, 8144, 8146 Type 8422, 8423, 8427 ThinkCentre Fjerne og bytte ut maskinare Type 8143, 8144, 8146 Type 8422, 8423, 8427 ThinkCentre Fjerne og bytte ut maskinare Type 8143, 8144, 8146 Type 8422, 8423, 8427 Resirkulering a maskinare Elektronisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

MAGNETFELT OG MAGNETISME SOM RELATIVISTISK FENOMEN

MAGNETFELT OG MAGNETISME SOM RELATIVISTISK FENOMEN Institutt for fysikk, NTNU 5. april 2005 FY003/TFY455 Elektromagnetisme MAGNETFELT OG MAGNETISME SOM RELATIVISTISK FENOMEN (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen) Utgangspunkt: Anta at i kjenner til

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Termofysikk: Ekstraoppgaver om varmekapasitet for gasser og termodynamikkens 1. lov uke 47-48

Termofysikk: Ekstraoppgaver om varmekapasitet for gasser og termodynamikkens 1. lov uke 47-48 1. Finn hastigheten til rgon atomer i en gass som har temeraturen 1. kt RT v eller der m er masen til et ekyl m og massen til et. N! begge størrelsene må angis i, ellers stemmer ikke enhetene. v 8.1 0.0

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: ellip@ske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

EKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME Norges teknisk naturitenskapelige uniersitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ide 1 a 7 Faglærer: Johannes kaar EKAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETIME Onsdag 17. august 2016 Oppgae 1 I denne

Detaljer

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.

Detaljer

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng 1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Kommunikasjon i verdensrommet Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min 60 min I denne oppgaven skal elevene lære: hvordan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Universet starten på alt vi kjenner til

Universet starten på alt vi kjenner til Kapittel 4 Universet starten på alt vi kjenner til Svar på oppgaver Kan det aller minste bli enda mindre?? LES OG SVAR 4.1 Universets alder er 13,7 milliarder år. 4.2 Big Bang er den mest anerkjente teorien

Detaljer

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017 Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115 TERMODYNAMIKK 1 Lørdag 21. mai 2011 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115 TERMODYNAMIKK 1 Lørdag 21. mai 2011 Tid: kl. 09:00-13:00 Side a 7 NORGES EKNISK-NAURVIENSKAPELIGE UNIVERSIE (NNU) - RONDHEIM INSIU FOR ENERGI OG PROSESSEKNIKK OPPGAVE (3%) LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN EP 45 ERMODYNAMIKK Lørdag. mai id: kl. 9: - 3: a) ermodynamikkens.

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole ESERO AKTIVITET Grunnskole Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 135 min Solsystemet vårt består av 8 planeter som går i bane rundt sola vår Jorda går rundt sola

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1410

Forelesning nr.5 INF 1410 Forelesning nr.5 INF 40 Operasjonsforsterker Oersikt dagens temaer Kort historikk til operasjonsforsterkeren (OpAmp) Enkel Karakteristikker modell for OpAmp til ideell OpAmp Konfigurasjoner Mer med OpAmp

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser av galakser: ellipaske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Eksoplaneter og jakten på liv og sånt

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Eksoplaneter og jakten på liv og sånt AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Eksoplaneter og jakten på liv og sånt Resultat obligatorisk oppgave Snitt 13/18 Resultat obligatorisk oppgave Snitt 13/18 Resultat obligatorisk oppgave Regneoppgavene

Detaljer

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag Fysikk - Løsningsforslag Oppgae a) C Q Det elektriske feltet fra en punktladning Q er gitt ed E ke r, og feltstyrken il ata ed astand til ladningen. Retningen til feltet er definert slik at det peker i

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole ESERO AKTIVITET Grunnskole -et unikt fingeravtrykk for en eksoplanet- Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 80 min Erfare at hvitt lys består av mange farger Lære

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017 Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus

Detaljer

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag Repetisjonsoppgaer kapittel 3 - løsningsforslag Krefter Oppgae 1 a) De tre setningene er 1. En kraft irker på et legeme fra et annet legeme.. En kraft som irker på et legeme, kan endre beegelsen til legemet

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer