Universets utvikling KAPITTEL 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universets utvikling KAPITTEL 11"

Transkript

1

2 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Menneskene har alltid stilt sørsmål om hordan erden har blitt til. I de aller fleste religionene finnes det fortellinger om en gud som har skat erden. Mange ganger er dette akre og dramatiske skildringer. Men felles for dem alle er at de er bygd å tro. I dette kaittelet skal i se å naturitenskaens forklaring a hordan unierset har utiklet seg fra like etter at det ble til. Vi skal se at i leer i et uniers i stadig forandring. Vi skal også se nærmere å hordan man har funnet ut det i i dag et om unierset. Og ikke minst: Det er mye i faktisk ikke et. UTFORDRING

3 190 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Big Bang Det store smellet Har unierset alltid ært slik i ser det i dag Har det alltid eksistert Vil det eksistere for alltid Dette er sørsmål i skal se nærmere å i dette asnittet. Galaksene beeger seg ekk fra herandre I 1920-årene studerte den amerikanske forskeren Edwin Hubble galakser. Han fant ut at galaksene beeger seg ekk fra herandre. Han så også at jo lenger unna galaksene ar, desto fortere beegde de seg. Men det er ingen grunn til å tro at det er noe sesielt med det stedet der i er i unierset. Derfor mener man at uansett hor i måtte ære i unierset, il man obserere at galaksene fjerner seg fra herandre. Hubbles resultater iser at unierset utider seg. Men det må bety at alt som finnes i unierset, har ært nærmere herandre tidligere. På et tidsunkt har alt kanskje ært samlet i ett lite unkt. En modell som iser at alle galakser fjerner seg fra herandre, får i dersom i tegner galaksene å en ballong og blåser den o. Unierset ble til i «Big Bang» Den teorien om uniersets utikling som de fleste forskerne mener er riktig, kaller i Big Bang-teorien. Ifølge denne ble alt til i noe i kan tenke som en oldsom ekslosjon. I Big Bang ble alt stoff, all stråling, tid og rom til. Alt ar samlet i et sært lite område med ufattelig høy temeratur før det begynte å sre seg utoer. Etter hert som unierset har utidet seg, har temeraturen sunket, og det har blitt dannet atomer, molekyler, stjerner og galakser. Hele denne rosessen, fra star ten i Big Bang fram til unierset slik i ser det i dag, har tatt ca. 13,7 milliarder år. En tidslinje iser ha som har skjedd siden Big Bang Ha har skjedd med erdensrommet mellom Big Bang og i dag Vi kan ise dette å en tidslinje. På den har i satt o de iktigste hendelsene og når de omtrent har funnet sted. Kanskje det iktigste som skjedde, foregikk i løet a de første minuttene erdensrommet eksisterte. Dette ar komliserte rosesser, og i skal ikke gå inn å det i denne boka. Vi nener bare at kjernene i det som i dag er hydrogen-, helium- og litiumatomer, ble til i løet a disse første minuttene.

4 ,7 milliarder år Unierset slik det er i dag. 5 milliarder år Solsystemet dannes for 4,6 milliarder år siden. 1 milliard år De første galaksene blir til. De første stjernene dannes. n n e n n e år 10 2 sekund Protoner og nøytroner danner atomkjerner. Unierset blir gjennomsiktig. Stoff og stråling «kobles» sammen. e w z sekund Protoner og nøytroner dannes. y e e e L sekund sekund Karker og antikarker (byggesteiner i rotoner og nøytroner dannes). Big Bang, ukjente naturloer gjelder. x Tidslinjen iser noe a det som har skjedd med unierset siden Big Bang.

5 192 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Noen anlige sørsmål om Big Bang Å forstå ha som skjedde i Big Bang, er anskelig. I den første tiden ar unierset helt annerledes enn det i kjenner i dag, og dette er det anskelig å beskrie med ord i forstår. Ofte danner i oss ofatninger som er gale fordi åre dagligdagse erfaringer «narrer» oss litt. Her er noen eksemler å anlige sørsmål, og sarene som Big Bang-teorien gir: 1 Ha eksisterte før Big Bang Sar: Tiden ble til i Big Bang, så det har ingen mening å sørre ha som ar før. Men noen forskere sekulerer å om unierset årt kommer fra et sart hull i et annet uniers. 2 Ha utider unierset seg inn i Sar: Det er ikke er noe å «utsiden» a unierset. Unierset er alt som finnes. Det er ikke noe det kan utide seg inn i. 3 Hor skjedde Big Bang Sar: Oeralt! Big Bang foregikk oeralt i unierset, slik det ar den gangen. 4 Er det unierset som i ser alt som finnes Sar: Det et i ikke. Noen forskere mener at årt uniers er ett a mange uniers, omtrent som såeboblene i et skumbad. Dette er anskelig å forstå, men Big Bang-teorien er den beste beskrielsen i kan gi a unierset. Vi skal se at det finnes mange obserasjoner som støtter denne teorien.

6 193 Vi et ikke sikkert om unierset alltid il utide seg Vi et at masser trekker å herandre med graitasjonskrefter. Hor sterke disse kreftene er, ahenger a hor store massene er, og hor langt de er fra her andre. For å finne ut om unierset il utide seg for bestandig, er det derfor iktig å bestemme hor mye masse det er i unierset. Er denne massen stor nok, il graita sjonen «inne» og trekke alt sammen igjen. Unierset il slutte i «The Big Crunch» «det store kræsjet». De siste målingene man har gjort, iser at massen i unierset er litt mind re enn det som skal til for å trekke det sammen igjen. Dessuten har forskerne funnet ut at unierset utider seg fortere nå enn da det ar ungt. Dette har man forsøkt å forklare med at det må finnes mørk energi som motirker de tiltrekkende graitasjonskreftene. Ha denne mørke energien er, et i ikke. Ut fra det i et i dag, tror i altså at unierset il utide seg for bestandig. Men helt sikkert er det ikke. NØKKELSPØRSMÅL 1 Ha fant Edward Hubble ut 2 Når ble tiden til 3 Ha skal til for at unierset skal «klae sammen» i «det store kræsjet» 4 Ha er mørk energi UTFORDRING Hordan ser unierset ut Er det flatt, en kule eller en kure Hilken obserasjon ar det som førte til ideen om at unierset startet i Big Bang

7 194 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Hordan kan i ite at Big Bangteorien stemmer Big Bang-teorien er én a mange teorier om hordan unierset har ostått og hordan det har utiklet seg. Ha som skal til for at en teori blir itenskaelig I dagligsråket bruker i ofte ordet «teori» om noe i tror. Da kan i finne å å si at i har en teori om hem som inner fotballkamen i morgen, eller i kan ha en teori om hilke sørsmål i får å røen. Dette er eksemler å at i blander ordet «teori» med «hyotese». En hyotese er en antakelse som synes rimelig ut fra det i et. I itenska skal det mer enn en antakelse til for at noe skal bli en teori. For at en teori skal ære itenskaelig, må man kunne sette den inn i en større sammenheng. En teori må kunne forklare obserasjoner som er gjort, og den må kunne forutsi resultatet a nye forsøk. Andre forskere må kunne bruke den og etterrøe resultatene. Når man framsetter en ny teori, må man ære illig til å la andre forskere få innsyn i det man har gjort. Man må diskutere nye ord og uttrykk, og man må komme fram til en forståelse som deles a de fleste som arbeider innen fagfeltet. Først når disse og andre kra er ofylt, kan man si at man har en itenskaelig teori. Vi skal se litt å ha som gjør at i stoler å at Big Bang-teorien er itenskaelig. Unierset utider seg I 1915 ubliserte Albert Einstein sin generelle relatiitetsteori. Ifølge denne teorien skal unierset utide seg his noen sesielle kra er ofylt. Tanken å et uniers som utider seg, irket å den tiden meningsløs, så Einstein røde å justere teorien sin. Som i et, odaget Edwin Hubble senere at galaksene er å ei ekk fra herandre, akkurat som den generelle relatiitetsteorien forutsa. Einsteins teori har siden blitt testet gjennom mange forsøk, og hittil har alle resultatene ært i oerensstemmelse med teorien. Unierset har blitt kaldere Alle ting sender ut armestråling. Det kan man bruke til å lete etter sanede ersoner når det er mørkt. Da bruker man sesielle briller som omdanner armestrålingen til synlig lys. Ved å studere armestrålingen fra et himmellegeme kan man finne ut hilken temeratur himmellegemet har.

8 195 Big Bang-teorien forteller oss at unierset ar fylt med enorme mengder energi som ar akket sammen å et sært lite område. Temeraturen har ært mange milliarder grader. Etter hert som unierset utidet seg, sank temeraturen. His teorien stemmer, kan i forente at i finner igjen «restene» a den arme strålingen fra uniersets begynnelse oeralt i unierset, men at den nå kommer fra et uniers med mye laere temeratur. I 1965 arbeidet de to forskerne Arno Penzias og Robert Wilson med å utikle en antenne som skulle fange o radiostråling fra himmelen. Da odaget de støy i signalene, og de ar ikke i stand til å fjerne støyen. Det iste seg at det de hadde odaget, ar restene a strålingen fra Big Bang. I dag kaller i dette for den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Dette er stråling i mikrobølgeområdet, og den som sarer til den man får fra et uniers som har en temeratur å omtrent 270 C. Målinger har ist at den kosmiske bakgrunnstrålingen kommer fra alle deler a himmelen, noe som er med å å støtte Big Bang-teorien. Figuren iser et kart oer den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Her temeratur har fått en fargekode. Forskjellene i temeratur sarer til mindre enn en tusendels grad. Forskjellene er så små at i kan si at temeraturen er jen. I begynnelsen ar det bare hydrogen og helium i unierset Når i studerer galakser som er mange milliarder lysår unna, ser i hordan unierset så ut «kort» tid etter Big Bang. Ved å studere lyset fra disse galaksene kan i finne ut hilke stoffer som da fantes, og hor mye det ar a dem. Det i finner, er at forholdet mellom antall hydrogen- og heliumkjerner er helt i samsar med ha i forenter etter Big Bang-teorien. Dette støtter o om at teorien er riktig. I laboratorier lager man forhold som likner Big Bang I starten ar unierset et sted der artiklene hadde sært stor energi. I dag røer man å etterlikne disse forholdene. Det skjer ed at man gir artikler hastigheter o mot lysfarten og så lar dem kollidere. På den måten kan de få energier som er nesten like store som det artiklene hadde i Big Bang. Ved å studere ha som skjer i slike kollisjoner, har forskerne fått resultater som styrker oss i troen å teorien om Big Bang. n Heliumkjerner blir bygd o ed kollisjoner mellom lettere atomkjerner. n NØKKELSPØRSMÅL 1 Ha er forskjellen å en hyotese og en teori 2 Ha er kosmisk bakgrunnsstråling 3 Hor kommer den kosmiske bakgrunnsstrålingen fra 4 Hilke obserasjoner styrker oss i troen å at teorien om Big Bang er riktig UTFORDRING Ha kommer til å skje med unierset

9 196 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Hallo! Er det noen der ute Etter at unierset har eksistert i 13,7 milliarder år, leer i mennesker å en liten lanet som kretser rundt en anlig stjerne i en helt anlig galakse. Er i alene i dette gigantiske unierset Har det ært li et eller annet sted før oss Vil det komme nytt li etter oss Muligheten for li ahenger a kjemiske og fysiske egenskaer Vi har ikke sikre sar å sørsmålene i stilte i innledningen. Men i et noe om hilke kra som må ære ofylt for at li skal kunne ostå og eksistere. Det første kraet er at det finnes flytende ann. I annet kan oløste stoffer reagere med herandre og danne nye stoffer som inngår i leende organismer. Vi tror at liet å jorda ostod i ann. Den andre forutsetningen for li er at det finnes karbonatomer. Alt li slik i kjenner det, inneholder karbonatomer. Det finnes store mengder karbonatomer i unierset, og dette er et argument for at det kan ære li flere steder i unierset. Den tredje betingelsen som må ære ofylt, er at det også finnes andre grunnstoffatomer som inngår i leende organismer. Det er sesielt hydrogenatomer, oksygenatomer, nitrogenatomer og soelatomer som er iktige. Vi et at det finnes store mengder a disse atomene i unierset. Den siste forutsetningen for at det skal finnes li andre steder, gjelder de fysiske forutsetningene å lanetene. Kraet om at det skal finnes flytende ann, gjør at temeraturen må ære mellom 0 og 100 C. Det betyr at lane ten erken må ære for nær eller for langt unna stjernen den kretser rundt. Det er også nødendig at det finnes beskyttelse mot ultrafiolett stråling og gamma stråling, som for eksemel en atmosfære il kunne gi. Er stjernen stor, il den ha et kort li, og det il kanskje ikke ære nok tid til at li skal utikle seg. Det kan ære li å laneter Vi kan ikke utelukke at det finnes li å andre himmellegemer i solsystemet årt. Det er først og fremst Mars og Euroa, en a Juiters måner, som uteker seg som kandidater. Romsonder som har landet å Mars, har slått fast at det en gang må ha ært flytende ann å oerflata. På Euroa er det mulig at det finnes flytende ann under den frosne oerflata. På jorda er det funnet meteoritter som stammer fra Mars. På minst én a disse kan det ære fossiler a rimitie bakterier. Sel om de andre himmellegemene i solsystemet årt er sært ugjestmilde, kan i ikke utelukke at det er rimitit li der. Dette må i ta hensyn til dersom romferder bringer med seg materiale tilbake til jorda. Slike fremmede lisformer kan gjøre stor skade. På tilsarende måte må i hindre at romsonder bringer med seg bakterier og irus fra jorda til andre laneter og måner.

10 197 Man leter etter li i unierset Li i unierset må finnes å laneter. Dette er en a grunnene til at forskerne leter etter andre laneter. I juni 2005 odaget man det som kan ære den første jordliknende laneten. Den går i bane rundt stjernen Gliese 876 som er 15 lysår unna oss. Planeten er sju åtte ganger så tung som jorda og har omtrent dobbelt så stor radius. Om forholdene å denne laneten gir grunnlag for li, et i ikke. Man leter også etter intelligent li i unierset ed å «lytte» å radiostråling som treffer jorda. Det meste a radiobølgene som treffer oss, kommer fra «naturlige» radiokilder. Men det finnes kanskje intelligente lisformer som har sendt ut radiosignaler. Et a roblemene er at i ikke et i hilken retning i skal lytte, eller å hilken frekens. Vi et heller ikke ha i skal høre etter, men i et at «intelligente» signaler il skille seg ut fra den naturlige støyen i mottar hele tiden. Noen kan ha hørt oss Det er litt oer hundre år siden menneskene sendte ut radiobølger for første gang. Hensikten ar å oerføre lyd trådløst fra et sted å jorda til et annet. Men de første radiobølgene som ble sendt å jorda, har også forlatt oss og har beeget seg ut i unierset. Derfor er det mulig å høre radio fra jorda innenfor en kule med radius å omtrent hundre lysår. Inne i denne kula er det omtrent 6300 stjerner. Noen a dem har laneter rundt seg. Men om det finnes intelligent li der som er i stand til å fange o de signalene i har sendt ut de siste hundre årene, et i ikke noe om. Ved å bruke store radioteleskoer «lytter» man etter signaler fra intelligent li i unierset. SETI jakten å intelligent li Jakten å intelligent li i unierset kalles SETI. Det er en forkortelse for det engelske uttrykket Search for Extraterrestrial Intelligence søk etter utenom jordisk intelligens. SETI bruker radioteleskoer som er koblet til store datamaskiner. Men det er så mye data som skal analyseres, at et a rosjektene har algt å få hjel a riatersoner. Det skjer ed at en skjermsarer å c-en gjør det mulig å bruke ledig brukstid å maskinen til å gjøre beregninger. NØKKELSPØRSMÅL 1 Hilke forutsetninger mener man må ære ofylt for at det skal kunne eksistere li 2 Horfor er karbonatomet så iktig i obygningen a leende organismer 3 Hordan kan i ite at det har ært flytende ann å oerflata a Mars 4 Hordan røer i å finne ut om det er intelligent li andre steder i unierset UTFORDRING Ha ille det ha å si for liet å jorda dersom ellisebanen jorda følger, hadde ært mer langstrakt Ha il det å ha si for år ofatning om unierset og menneskenes lass i det dersom i fanger o signaler fra intelligente esener utenfor jorda

11 198 KAPITTEL 11 Uniersets utikling Ogaer Ogae 1 Hilken obserasjon ar det som førte til ideen om at unierset startet i Big Bang Ogae 2 I middelalderen mente Kirken at jorda ar erdens sentrum. Hordan stemmer dette med Hubbles obserasjoner Ogae 3 Horfor gir det ikke mening å sørre om ha som ar før Big Bang Ogae 4 Hor gammelt er unierset Ogae 5 En milliard år er ufattelig lang tid. Dersom du hadde klart å telle til 10 å ett sekund, hor lang tid hadde du brukt for å komme til en milliard Ogae 6 Skri en kort historie om uniersets utikling. Let etter olysninger å Internett. Ogae 7 Hilke atomkjerner ble dannet i løet a de tre første minuttene a uniersets eksistens Ogae 8 Ha slags kraft er det som kan få unierset til å trekke seg sammen igjen Ogae 9 Ha er mørk energi Ogae 10 Edwin Hubble fant ut det ar en sammenheng mellom farten til en galakse og astanden til den. Han satte o uttrykket = Hr der er farten, r er astanden og H er en konstant som i dag heter hubblekonstanten. Skisser en graf som iser sammenhengen mellom farten og astanden. Ogae 11 Nen noen obserasjoner som styrker oss i troen å at Big Bang teorien stemmer. Ogae 12 Ha mener i når i sier at i «ser bakoer i tid» når i ser ut i erdensrommet Ogae 12 Når unierset utider seg, synker temeraturen i det. Når du trykker å en srayboks, kjennes den kald ut. Er det noen sammenhenger mellom disse fenomenene Ogae 13 Ha er kosmisk bakgrunnsstråling Hor kommer den fra Ogae 14 Ha er forskjellen å en teori og en hyotese Ogae 15 De fleste forskerne mener at Big Bang er den beste teorien i har for å kunne forklare hordan unierset har utiklet seg. Betyr det at Big Bang-teorien er riktig Ogae 16 Ha er det som skiller naturitenskaens beskrielse a uniersets utikling fra de beskrielsene i finner i religioner Diskuter i grue eller hold en muntlig resentasjon. Ogae 17 Hilke kra mener i må ære ofylt for at det skal kunne ære li å en lanet

12 199 Ogae 18 Hilke andre himmellegemer i solsystemet kan ha rimitie former for li Ogae 19 Hordan går forskerne fram når de leter etter li andre steder i unierset Ogae 20 Ha står forkortelsen SETI for Aktiitet 1 Blås o en ballong så det er litt luft i den. Tegn noen galakser å den. Blås o ballongen. Kan du si noe om farten «galaksene» fjerner seg fra herandre med 2 Tegn en sirkel midt å arket. Skri BIG BANG i sirkelen. Skri o alle olysninger du kan om Big Bang. BIG BANG 3 Ha er et ormehull Er ormehull science fiction eller itenska 4 Bruk Internett til å finne ut hem Stehen Hawking er, og ha han forsker å. Hilken betydning har Stehen Hawking hatt for år kunnska om Big Bang

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 Indiiduell skriftlig eksamen i LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 4.12.2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 6.1.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første irkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

1. Erfaringer sjøledninger sett i fra en rørprodusent - hva er viktig og hvilke feil gjøres?

1. Erfaringer sjøledninger sett i fra en rørprodusent - hva er viktig og hvilke feil gjøres? NORSK VANN, FAGTREFF 9. 10. FEBRUAR 2016 Jan Kenneth Bartolo Prosjekt PE 1. Erfaringer sjøledninger sett i fra en rørprodusent - ha er iktig og hilke feil gjøres? 05.02.2016 NORSK VANN, FAGTREFF 9. 10.

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

ThinkCentre. Fjerne og bytte ut maskinvare Type 8143, 8144, 8146 Type 8422, 8423, 8427

ThinkCentre. Fjerne og bytte ut maskinvare Type 8143, 8144, 8146 Type 8422, 8423, 8427 ThinkCentre Fjerne og bytte ut maskinare Type 8143, 8144, 8146 Type 8422, 8423, 8427 ThinkCentre Fjerne og bytte ut maskinare Type 8143, 8144, 8146 Type 8422, 8423, 8427 Resirkulering a maskinare Elektronisk

Detaljer

TFY4115 Fysikk. Nettside: Laboratoriekurs: 13 regneøvinger Minst 8 må innleveres og godkjennes

TFY4115 Fysikk. Nettside: Laboratoriekurs: 13 regneøvinger Minst 8 må innleveres og godkjennes TFY4115 Fysikk Emneoersyn: Mekanikk ( 50 %) Newtons loer Energi, beegelsesmengde, kollisjoner Rotasjon, spinn Statisk likeekt Singninger Termodynamikk ( 50 %): Def. Temperatur og arme. Termodynamikkens

Detaljer

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min Å: lære at universet er veldig kaldt oppdage at Jorden ble dannet relativt nylig lære

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Uniersitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. noember 009 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

MAGNETFELT OG MAGNETISME SOM RELATIVISTISK FENOMEN

MAGNETFELT OG MAGNETISME SOM RELATIVISTISK FENOMEN Institutt for fysikk, NTNU 5. april 2005 FY003/TFY455 Elektromagnetisme MAGNETFELT OG MAGNETISME SOM RELATIVISTISK FENOMEN (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen) Utgangspunkt: Anta at i kjenner til

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 1 Kap 1 Alt henger sammen (4 uker) Bli kjent på lab en. Lære sikkerhetsregler. Følge en oppskrift, gjøre forsøk og skrive

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Trykkrørsystemer. Hydraulisk dimensjonering. Formeloversikt. Mai 2007 Teknisk håndbok, side 16. Pipelife Norge AS. q v = v 1 A 1 = v 2 A 2

Trykkrørsystemer. Hydraulisk dimensjonering. Formeloversikt. Mai 2007 Teknisk håndbok, side 16. Pipelife Norge AS. q v = v 1 A 1 = v 2 A 2 Trykkrørsystemer Pipelife har trykkrørsystemer i PVC og PE. For PVC benyttes muffeskjøter og oerganger til flensedeler - for eksempel flensespiss, flensemuffe eller spareflens. PE-rør skjøtes enten med

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015 Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Notat 3: Magnetfelt og magnetisme som relativistisk fenomen (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen)

Notat 3: Magnetfelt og magnetisme som relativistisk fenomen (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen) nst. for fysikk 202 TY455/Y003 Elektr. & magnetisme Notat 3: Magnetfelt og magnetisme som relatiistisk fenomen (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen) Utgangspunkt: Anta at i kjenner til Coulombs

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer

Dagtilbud til personer med demens

Dagtilbud til personer med demens K O N S E P T B E D R I F T S N E T T V E R K I P T Ø S T L A N D E T Dagtilbud til personer med demens - med gårdsmiljøet som arena 1 OM Innledning Store utfordringer i helse- og omsorgssektoren, samt

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Requirement Engineering Process

Requirement Engineering Process Prosessaktører Prosesstøtte Prosess management Prosesskalitet Prosessforbedring Horfor bruke prosessmodeller? forenklet beskrielse a en prosess lagd ut fra et bestemt perspekti så det kan ære flere forskjellige

Detaljer

Luft under trykk Et tverrfaglig prosjekt om papirraketter for 2. klasse

Luft under trykk Et tverrfaglig prosjekt om papirraketter for 2. klasse Luft under trykk Et terrfaglig prosjekt om papirraketter for 2. klasse 1 PROSJEKTBESKRIVELSE:... 4 Forarbeid... 4 Igangsetting a prosjekt... 4 Utstyrsliste... 5 Slik lages raketten... 6 Slik lages utskytingsrampen...

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn

Detaljer

IBM Operasjonsnavigator

IBM Operasjonsnavigator Operasjonsnaigator Operasjonsnaigator Copyright International Business Machines Corporation 1998, 2001. All rights resered. Innhold Kapittel 1. Ha er nytt i Operasjonsnaigator for V5R1?.................

Detaljer

Karoline Vasbotten Lous

Karoline Vasbotten Lous 2007/39 Rapporter Reports Karoline Vasbotten Lous Et anstrengt kraftmarked i Møre og Romsdal Ha er problemet og hordan il markedet fungere? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsinger Rapporter

Detaljer

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM 26.01.2010 FORORD En stjerne er ikke mer enn én liten prikk med lys på nattehimmelen for oss. Men som alt liv på jorden har faktisk stjernen også en fast prosess

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon Betinget beegele og rikjon 1.0.014 nete uke: ingen orelening (17. og 19.) ingen ata erkte (19. og 1.) gruppetimer om anlig Manag, 17.. innleering oblig 3 Manag, 4.. ingen innleering jane or repetijon FYS-MEK

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Leksjon 18 Universet akselererer Hubbles lov

Leksjon 18 Universet akselererer Hubbles lov Leksjon 18 Universet akselererer Hubbles lov I forelesningene fram til i dag har vi fokusert på hva Universet inneholder: fra atomer til galaksehoper. I dette kapitlet skal vi se på Universet: Hvor stort

Detaljer

LotusLive. LotusLive Administrasjonsveiledning

LotusLive. LotusLive Administrasjonsveiledning LotusLie LotusLie Administrasjonseiledning LotusLie LotusLie Administrasjonseiledning Merknad Før du bruker denne informasjonen og produktet den støtter, må du lese informasjonen i Merknader på side 83.

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i REA2041 - Fysikk, 5.1.2009

Løsningsforslag til eksamen i REA2041 - Fysikk, 5.1.2009 Løsningsforslag til eksamen i EA04 - Fysikk, 5..009 Oppgae a) Klossen er i kontakt med sylinderen så lenge det irker en normalkraft N fra sylinderen på klossen og il forlate sylinderen i det N = 0. Summen

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

ThinkVantage System Migration Assistant 5.0. Brukerhåndbok

ThinkVantage System Migration Assistant 5.0. Brukerhåndbok ThinkVantage System Migration Assistant 5.0 Brukerhåndbok ThinkVantage System Migration Assistant 5.0 Brukerhåndbok Merk: Før du bruker opplysningene i denne boken og det produktet det blir henist til,

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME Norges teknisk naturitenskapelige uniersitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ide 1 a 8 Bokmål/Nynorsk Faglig/fagleg kontakt under eksamen: Robert Marskar (48222091) Hjelpemidler: C - pesifiserte

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 14. mai 2013 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

LAB. Velkommen! -til TFY4145 og FY1001 Mekanisk fysikk MATEMATIKK. Nytt:

LAB. Velkommen! -til TFY4145 og FY1001 Mekanisk fysikk MATEMATIKK. Nytt: Velkommen! -til TFY4145 og FY1001 Mekanisk fysikk Nytt: Rotasjon. inkelhastighet rotasjonsenergi kraftmoment spinn treghetsmoment Hilken ruller fortest? Faglærer: Arne Mikkelsen, IFY, NT Fysikk Fysikk

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Brukerhåndbok i Query/400

Brukerhåndbok i Query/400 iseries Brukerhåndbok i Query/400 Versjon 5 iseries Brukerhåndbok i Query/400 Versjon 5 Copyright International Business Machines Corporation 2000, 2001. All rights resered. Innhold Om Brukerhåndbok i

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

Trigonometri. Kompetansemål: Sti 1 Sti 2 Sti 3 2.1 Formlikhet 200, 201, 202, 203, 204, 206 209, 210, 211, 212, 213, 215 219, 220, 221, 222, 223, 224

Trigonometri. Kompetansemål: Sti 1 Sti 2 Sti 3 2.1 Formlikhet 200, 201, 202, 203, 204, 206 209, 210, 211, 212, 213, 215 219, 220, 221, 222, 223, 224 2 Trigonometri Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleen skal kunne gjøre rede for definisjonene a sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å beregne lengder, inkler og areal i ilkårlige

Detaljer

Kosmisk stråling og radioaktiv datering

Kosmisk stråling og radioaktiv datering Kosmisk stråling og radioaktiv datering Steinmeteoritten funnet i Sahara, bildet til høyre viser et forstørret bilde av overflaten. De lyse flekkene er chondrulene som reflektere lyset Meteoritten på bildet

Detaljer

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013 Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 1 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Fysikk 50 år frem i tid

Fysikk 50 år frem i tid Jubileumsmiddag, 15.11.2003 Fysikk 50 år frem i tid Gaute T. Einevoll Norges landbrukshøgskole Fysikkens handlingsrom 20. århundre: Naturlover avdekket Analyse vs. syntese 1900: Mye indirekte bevis for

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

Begynnerbok for DB2 Connect Personal Edition

Begynnerbok for DB2 Connect Personal Edition IBM DB2 Connect Begynnerbok for DB2 Connect Personal Edition Versjon 8.2 GA15-4820-01 IBM DB2 Connect Begynnerbok for DB2 Connect Personal Edition Versjon 8.2 GA15-4820-01 Før du bruker opplysningene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013 Norsk Fysikkærerforening Norsk Fysisk Seskaps faggruppe for underisning FYSIKK-OLYMPIADEN 0 0 Andre runde: 7/ 0 Skri øers: Nan, fødsesdao, e-posadresse og skoens nan Varighe: kokkeimer Hjepemider: Tabe

Detaljer

r+r TFY4115 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag

r+r TFY4115 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag TFY45 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag ) I oljebransjen tilsvarer fat ca 0.59 m 3. I går var risen for WTI Crude Oil 97.44 US dollar r fat. Hva er dette i norske kroner r liter, når NOK tilsvarer

Detaljer

Figuren viser svingninger i vokalen a talt med mannsstemme.

Figuren viser svingninger i vokalen a talt med mannsstemme. 1 Forklaring: De stående m-bølgene i magnetens magnetfelt mellom + polen og polen er vist på skissen ovenfor. Disse stående m-bølgene befinner seg slett ikke i så ordnede posisjoner i forhold til hverandre

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av ESERO AKTIVITET Klassetrinn: alle? Utviklet av Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 45 min undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene

Detaljer

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering Innhold 1 LEKSJON 8: KOSMISK STRÅLING OG RADIOAKTIV DATERING... 1 1.1 EKSEMPEL PÅ RADIOAKTIV DATERING... 2 1.2 RADIOAKTIVITET OG HALVERINGSTID... 3 1.3 ENERGISKJEMAET FOR CS-137... 4 1.4 RADIOAKTIV DATERING...

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Hurtigreferanse. ThinkCentre

Hurtigreferanse. ThinkCentre ThinkCentre Hurtigreferanse Inneholder: - Viktig sikkerhetsinformasjon - Garanti og andre merknader - Konfigurasjon - Programaregjenoppretting - Problemløsing og feilsøking - Hjelp og serice fra IBM -

Detaljer

Matematikk R1. Odd Heir Gunnar Erstad Ørnulf Borgan Håvard Moe Per Arne Skrede BOKMÅL

Matematikk R1. Odd Heir Gunnar Erstad Ørnulf Borgan Håvard Moe Per Arne Skrede BOKMÅL Matematikk R Odd Heir Gnnar Erstad Ørnlf Borgan Håard Moe Per Arne Skrede BOKMÅL Matematikk R dekker målene i læreplanen a 006 for Matematikk R i stdiespesialiserende tdanningsprogram H Aschehog & Co (W

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Kort omtale av programmet På VilVite går vi gjennom ulike typer stråling med elevene, starter med bakgrunnsstråling, stålingsdoser

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Supplement til kap. 18 22 i Varian s Intermediate Microeconomics (HV)

Supplement til kap. 18 22 i Varian s Intermediate Microeconomics (HV) Jon Vislie ECON 22 år 27 Supplement til kap. 8 22 i Varian s Intermediate Microeconomics (HV) (De notatene som il bli lagt ut på emnesiden er supplement ikke erstatning til pensum. Jeg il ta opp spørsmål/problemer

Detaljer

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no Til Mars med IKT Spill, utforsk og lær Fasitsvar Pedagogisk tilrettelagt for WOWFabrikken av: - Eva Bratvold - Magnus Henrik Sandberg - Lage Thune Myrberget www.wowfabrikken.no UNGDOMSTRINN Landingen på

Detaljer

Hva er Mobilt Bedriftsnett? En løsning for bedrifter som kun ønsker å bruke mobiltelefoner

Hva er Mobilt Bedriftsnett? En løsning for bedrifter som kun ønsker å bruke mobiltelefoner Ha er Mobilt Bedriftsnett? En løsning for bedrifter som kun ønsker å bruke mobiltelefoner En løsning som gjør funksjoner kjent fra hussentraler tilgjengelige på mobil Sentralisert løsning Ventelo drifter

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer