STÅLE ØKLAND DATAKRASJ. Hvorfor den digitale økonomien ikke virker

Transkript

1

2 STÅLE ØKLAND DATAKRASJ Hvorfor den digitale økonomien ikke virker FREKK FORLAG 2015

3 INNHOLD Prolog: Digitale utfordringer 1. Bløffen om økonomisk vekst 2. Er vi blitt mindre innovative? 3. Globale lykkejegere og cyberkjeltringer 4. Gratisøkonomien er ikke gratis 5. Teknojunkies skaper ikke vekst 6. Ingen innovasjon uten personvern 7. Olje og død 8. En vidunderlig ny verden? 9. To scenarier som vil endre spillereglene 10. Et nytt tankesett nå! Epilog: Exit Facebook

4 «Fra 1850 til 1920 skapte ny teknologi millioner av arbeidsplasser, økt produktivitet og enorm økonomisk vekst i Vesten. Digitaliseringen de siste 40 årene har derimot ført til skuffende liten vekst, og ingenting tyder på snarlig bedring. I stedet dreper teknologien arbeidsplasser, truer middelklassen og knuser personvernet.»

5 PROLOG: DIGITALE UTFORDRINGER «Freedom, yeah. Freedom, yeah right.» RAGE AGAINST THE MACHINE Verden står midt oppi en teknologisk, sosial og økonomisk revolusjon. Kommunikasjon, arbeid og fritid flyttes over på internett. Snart er alt vi omgir oss med linket sammen i et digitalt landskap som endrer våre liv og våre arbeidsplasser. Fleksibilitet og tilgjengelighet erstatter det gamle stemplingsuret. Vi går fra on time til online. En av dem som ivrer for at Norge skal bli enda flinkere til å ta i bruk ny teknologi, er professor Torger Reve ved Handelshøyskolen i BI. «Norge er veldig utsatt med høyt kostnadsnivå, men kompenserer med å ta i bruk ny kunnskap og teknologi i næringslivet», sa han i et intervju til BI Business Review i Bransjeorganisasjonen IKT-Norge mener selv at «IKT-næringen er Norges viktigste næring. Ikke bare i kraft av sin størrelse og veksttakt, men vi er en næring som skiller oss fra andre næringer ved at vi bidrar til å gi privat sektor økt konkurransekraft, og vi bidrar til å gi offentlig sektor mer effektivitet. Uten IKT stopper Norge,» skriver de på sin egen nettside og maler et bilde av IT-bransjen som stor, lønnsom og innovativ. Optimismen rundt hva IT og ny teknologi kan bidra med synes grenseløs, og mer teknologi skal det bli. «Vi har dårlig tid og lover fullt fokus,» uttalte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til Computerworld rett etter tiltredelse. Sammen med statssekretær Paul Chaffey lover han et digitalt takskifte.

6 Også i EU har man tro på den digitale økonomien. Det europeiske råd besluttet i mars 2013 at den digitale økonomien skulle settes på dagsorden for toppmøtet høsten samme år. I forkant av møtet sendte daværende leder José Manuel Durão Barroso et brev og en analyse til medlemslandene, hvor han mente det var belegg for å hevde at digitale tjenester og telekommunikasjon er sentrale drivere for vekst og produktivitet. Fenomener som increasing returns/ fallende grensekostnader, long tail-prinsippet, som baserer seg på å selge små volumer til mange ulike kunder, nettverkseffekter ved at mennesker knyttes sammen og ikke minst svært lave transaksjonskostnader, fører til at dynamikken i den digitale økonomien er forskjellig fra varesamfunnets industrielle økonomi. Her er det mange som ser store muligheter. Det finnes et vesentlig problem: Teknologien virker ikke som den skal. Den kan skape vekst for enkeltbedrifter og den kan gjøre hverdagen vår enklere, men til tross for milliarder i IT-investeringer, digitalisering og forskning på ny teknologi, vokser ikke økonomien i Vesten nevneverdig. Arbeidsledighetstallene er like dystre som for fem år siden, lønningene voksner knapt og det er ingenting som tyder på at dette vil endre seg dramatisk i nær fremtid. Konkurstallene stiger i alle EU-landene utenom Tyskland og Storbritannia. Den teknologiske utviklingen fører på alle måter til en alles kamp mot alle, på tvers av byer og land, der bare noen få vinner. OPTIMISTER OG PESSIMISTER Diskusjonen om teknologiens samfunnskonsekvenser er like gammel som teknologien selv. Tradisjonelt finnes det to motstridende leirer som stanger mot hverandre. Teknologipessimistene mener som regel at teknologien ødelegger mer enn den gjør nytte for seg.

7 Teknologipessimisten vil peke på at teknologien skaper nye klasseskiller, og at moderne teknologi utviklet av våpenindustrien skaper et nytt trusselbilde. Når det gjelder klimautfordringene, hevder pessimistene at teknologi slett ikke løser dem, men at klimautfordringene tvert imot er forårsaket av teknologi, som for eksempel biler og fly. Generelt mener teknologipessimistene at utviklingen må bremses, ja helst stanses, nærmest av prinsipp. Teknologipessimisten kaller dette «føre-var-prinsippet» og mener at teknologi umuliggjør frihet. Teknologioptimistene derimot, tror at ny teknologi er løsningen på de fleste problemene i verden. Ikke bare er teknologi løsningen hvis vi ønsker å skape et bedre, friere og mer effektivt liv. Også nye arbeidsplasser, klimautfordringene og utvikling av nye medisiner forutsetter ny teknologi. En optimist vil nærmest ta for gitt at all utvikling er til det bedre, at teknologien er progressiv og skaper en bedre verden. Skepsisen til menneskers bruk av teknologi er liten. Denne boken representerer ingen av de to synene. Å være teknologioptimist eller teknologipessimist er like ille, fordi begge retningene er feil. Teknologi kan være bra, og den kan være dårlig. Den kan være bra i en tidsepoke, men dårlig i en annen. Den kan ha elementer som fungerer i noen situasjoner, men ikke i andre. Teknologien kan gi oss bedre liv, men det er ingen regel som sier at den skal gjøre det. Den har gitt oss frihet, trygghet og bedre liv tidligere, den kan gjøre det igjen i fremtiden, men den gjør det ikke nå. EN NY DEBATT Det er lett å konstruere en virkelighetsforståelse om at teknologi er noe naturgitt, noe opprinnelig, som bare må være der, mens det i realiteten er vår egen fremstilling og oppfatning av teknologien som er problemet. I

8 rapporten «Productivity in Europe and the United States» utgitt av European Parliamentary Technology Assessment henvises det til den offentlige debatten i Danmark. Det påpekes at teknologi for å øke produktivitet har fått liten oppmerksomhet. I stedet snakkes det vagt om noe litt ullent som «innovasjon». Man kunne si nøyaktig det samme om Norge, men nå er tiden inne for å ta debatten. Hva vil vi med teknologien? Hvordan skal den bidra til å skape arbeidsplasser og gjøre Norge mer konkurransedyktig? Et nytt tankesett og en ny politikk er tvingende nødvendig for en bedre fremtid.

9 1. BLØFFEN OM ØKONOMISK VEKST Jeg er født i Hele livet har jeg gått rundt og trodd at verden utvikler seg til det bedre, at teknologiske nyvinninger skaper økonomisk vekst og velstand til alle og at vi lever i den beste tiden av alle tider. Så møtte jeg en amerikansk økonomiprofessor som presenterte meg for noen urovekkende tall. Han het Robert J. Gordon, og vi ble sittende og prate over en middag på en konferanse i Sveits. Ifølge Robert J. Gordon har digitaliseringen i USA fra 1960-årene og frem til nå skapt en betydelig mindre vekst i produktiviteten enn den teknologiske utviklingen i årene Produktivitet er BNP delt på arbeidstimer og representerer den viktigste kilden til velstandsvekst. Som økonomen Paul Krugman sa det en gang: «Produktivitet er ikke alt, men i det lange løp er det nesten alt. Et lands evne til å øke levestandarden avhenger nesten utelukkende av dets evne til å øke produksjonen hos hver enkelt arbeider.» I et notat som jeg har fått tilgang til, utdyper Robert J. Gordon sine påstander: «In the eight decades before 1972 labor productivity grew at an average rate 0.8 percent per year faster than in the four decades since 1972.» Digitaliseringen har ifølge ham verken gjort USA særlig rikere eller mer produktivt. Jeg bestemte meg for å gå i dybden på problemstillingen. Kunne det virkelig være sant at ny teknologi ikke skaper betydelig økt produktivitet eller økonomisk vekst, slik professor Gordon hevder? Hva med resten av Vesten og Norge? Tallene jeg fant var urovekkende.

10 MARGINAL VEKST Det finnes mange parametre som sier noe om et lands økonomi. Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen i all næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Man kan komme frem til BNP ved å summere alle produksjonsforetakene i landet. I USA lå veksten i BNP per innbygger i årene på 2,13 prosent i snitt. Det betydde en dobling av økonomien hvert 35 år. En ny generasjon fikk det alltid litt bedre enn den forrige. I perioden ble veksten redusert til 1,95 prosent, men mellom gikk det bedre igjen. Da vokste BNP per innbygger til 2,18 prosent. På dette tidspunktet begynte World Wide Web å spre seg for alvor utenfor forskningsmiljøet. Amazon ble grunnlagt i 1994, Google i Avisene etablerte seg på nett, det samme gjorde tv-kanaler og hundretusener av bedrifter. Små IT-selskaper, ofte uten inntjening, ble verdivurdert til eventyrlige priser. En mengde nye IT-selskaper sprang opp, og mye risikovillig kapital og forventet vekst basert på svært tidlige indikatorer, førte til enorme investeringer i teknologi verden over. Så sprakk IT-boblen, og veksten avtok igjen. Mellom lå den årlige veksten i BNP per innbygger i USA på fattige 0,76 prosent. I skrivende stund (januar 2015) viser den amerikanske økonomien visse tegn til bedring. Min første tanke var at det måtte være finanskrisen som var skylden i de svake tallene de siste årene, men dette ville ikke professor Gordon høre snakk om. Problemet stikker mye dypere enn det, mener han. Selv om Robert J. Gordon er et sympatisk og hyggelig menneske, blir man sjelden i godt humør av å diskutere teknologi og økonomi med ham. Han er ingen teknologioptimist. Jeg bestemte meg derfor for å ta kontakt med en annen av verdens fremste eksperter på området,