Landsmøtet 2007 Landsstyrets beretning PB

Transkript

1 Landsmøtet 2007 Landsstyrets beretning

2 Innledning Fire områder har preget NJs arbeid i perioden : 1. Store strukturelle endringer i mediebransjen. Både når det gjelder eierskap, integrasjon og økt nyhetskonkurranse på alle plattformer. NJs tillitsvalgte på alle nivåer har møtt utfordringer på mange ulike områder i mediebransjen: Store nedbemanningsrunder. Salg av Orkla Media til Mecom. Integrasjon og nedbemanning på desk i mange aviser. Integrasjon av lokal-tv, lokal-radio, nett og avisbedrifter til mediehus. Integrasjon av nett og papir i ukebladforlagene. Fusjonsarbeidet for etablering av et Schibsted-kontrollert Media Norge. Utvidelse av TV2-familien med Nyhetskanalen, NA24 og Kanal 24. Økt integrasjon og nettsatsing i NRK og opptrapping til nyhets- og kanalkrig mellom TV2, NRK og MTG/P4. NJ har møtt utfordringene gjennom styrking av konsernlag og nettverk av tillitsvalgte, kursing og bistand til klubber og enkeltmedlemmer i arbeid med nedbemanning, avtalespørsmål, opphavsrett og tillitsvalgtstrukturer og gjennom tarifforhandlinger. Som en følge av økonomisk høykonjunktur og samlet sett gode tider i mediebransjen, har arbeidsmarkedet for journalister i siste halvdel av perioden vært preget av en kraftig vekst i nettbasert journalistikk. 2. Utfordringer for presseetikken. NJ engasjerte hele organisasjonen i revisjonen av Vær Varsom-plakaten. Sentrale spørsmål var hvordan redaksjonene bør dekke selvmord og om nettdebatter skal forhåndsredigeres. NJ har også tatt initiativ til revisjon av Tekstreklameplakaten. I arbeidet med kartlegging av konsekvenser av sjekkheftejournalistikk og betalt tysting til media har NJ hatt tett kontakt med både klubben i Se og Hør og de andre presseorganisasjonene. 3. Nytenkning og samarbeid i tariffarbeidet. Alle NJs tre hovedområder har i perioden hatt viktige tariffoppgjør. I MBL-området resulterte NJs samarbeid med de andre arbeidstakerorganisasjonene og god dialog med motparten i en god pensjonsløsning for bransjen. I NRK har streik og samarbeid med de andre arbeidstakerorganisasjonene gitt ny giv i tariff- og avtalearbeid. I TV2 ble et kaotisk 2005-oppgjør etterfulgt av et godt forankret og langt mer vellykket resultat i 2006-oppgjøret. 4. Høy aktivitet i internasjonalt og utadrettet arbeid. NJ markerte 60-årsjubileet i april 2006 med lanseringen av Prosjekt Filippinene, hvor NJ over en treårsperiode forplikter seg til å støtte arbeidet for journalistsikkerhet på Filippinene. NJ har i perioden drevet arbeid i Ukraina og overfor hviterussiske journalister og har arrangert arabisknordisk dialogmøte. 2

3 Innhold Innledning Oppfølging av tiltaksplanen og arbeidet i landsstyret Politiske hovedsaker Tariff Bistand enkeltmedlemmer og klubber Medlemmer og organisasjonsbygging Sentral drift NJ-representanter i eksterne utvalg og styrer

4 Oppfølging av tiltaksplanen og arbeidet i landsstyret Tiltaksplanen 1. Arbeidsliv NJ skal søke samarbeid med andre fagorganisasjoner for å forsvare og forbedre arbeidsmiljøloven. Vi går mot å åpne for økt bruk av midlertidig ansatte. Vi går inn for å bedre stillingsvernet og styrke lov- og avtaleregulering av arbeidstiden. NJ skal arbeide for at fast og midlertidig ansatte behandles likt. NJ skal spesielt jobbe med å sikre at gravide vikarer ikke diskrimineres, verken ved midlertidige eller faste ansettelser i den perioden de er ute i omsorgspermisjon. Informasjon til tillitsvalgte om midlertidig ansattes rettigheter styrkes, slik at ingen med rett til fast ansettelse fortsetter i midlertidig engasjement. Lokale avtaler gjennomgås, slik at målet om likebehandling sikres på den enkelte arbeidsplass. NJ skal arbeide for å bedre arbeidssituasjonen for nett- og multimediejournalister. Hva er gjort? 1.1. Midlertidig utvalg har bestått av Elin Floberghagen (leder), Mona Askerød (OJ/NJ), Knut Skaslien (NJ), Jan Børge Leirvik (NRK Hordaland), Renate Nedregård (TV2), og Benedikte Næss (MTV Nyheter). Utvalgets arbeid har vært praktisk rettet mot to felt: Gjennomgå lokale avtaler, slik at de ikke inneholder bestemmelser som er i strid med loven om likebehandling av faste og midlertidig ansatte, og å lage informasjon/veiledning for klubbledere og for midlertidig ansatte, for å unngå dårlige arbeidsvilkår og kontrakter. All informasjon er nettbasert. Arbeidet ble fullført i mars NJ var aktive i høringsrundene rundt ny arbeidsmiljølov, blant annet gjennom uttalelser, lobby mot stortingskomiteen og samarbeid med andre fagorganisasjoner Svært omfattende bistand til enkeltmedlemmer og klubber på området Arbeidsmiljø for nett og multimediejournalister: Seminar i samarbeid med journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo om journalistikk og arbeidsmiljø på nett. Arbeid opp mot landsmøte Pensjon NJ skal arbeide for å forsvare folketrygden, i samarbeid med andre fagorganisasjoner. NJ skal arbeide for gode og forutsigbare tjenestepensjoner for alle ansatte. Forsøk på nedbygging

5 av ansattes pensjoner skal motarbeides. Tjenestepensjoner skal avtalefestes. NJ skal bistå tillitsvalgte i forhandlinger om tjenestepensjon. Hva er gjort? 2.1. Hoveddelen av arbeidet knyttet til tariffoppgjøret i MBL 2006 (se Tariffpolitikk) Pensjonskurs: Omfattende kursvirksomhet i regi av NJ sentralt, lokallag, klubber, konsern, samt individuell veiledning Sentrale og lokale forhandlinger: Stor etterspørsel etter bistand fra NJ i forhandlinger om pensjon, særlig etter MBL-oppgjøret 06. NJ veileder i forhandlingsstrategi, kartlegginger, prisvurderinger mv. Videre har NJ vært i direkte forhandlinger med NRK om pensjonsordningen, samt forhandlet sentralt i mindre tariffområder i tillegg til MBL Lovarbeid: I perioden har NJ avgitt høringsuttalelser til lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og ny forsikringslovgivning. 3. Nedbemanning NJ skal skjerpe kampen mot grådige eierinteresser og for medlemmenes jobbsikkerhet. NJ skal mobilisere raskt ved oppsigelser og nedbemanning. Ansattes styrerepresentanter skal skoleres i lov- og avtaleverk. Tillitsvalgte skal styrkes i kampen mot nedbemanning gjennom kurs, informasjonsmateriell og tillitsråd. Hva er gjort? 3.1 NJ forhandlet med MBL/NHO om ny Hovedavtale i januar 06. Her fremmet NJ krav om at morselskap i konsern så tidlig som mulig skal informere datterselskapets tillitsvalgte om beslutninger som kan ha betydning for de ansatte i datterselskapet. Bakgrunnen for kravet er erfaringer NJ har fra blant annet avissammenslåingen i Bodø om mangelfull informasjon fra konsernnivå til ansattes representanter i berørte datterselskaper. Kravet ble imidlertid blankt avvist av MBL/NHO. 3.2 Kurs og dagsmøter om tillitsvalgtes rolle og muligheter ved nedbemanning er holdt både i enkeltklubber og i lokallag. NJ har beredskap og rykker ut når klubber melder om større omstillingsprosesser eller varsel om nedbemanning. 3.3 Tillitsvalgte med erfaring fra nedbemanningsprosesser, som Håkon Letvik i Aftenposten og Ulf Andrè Andersen i Dagbladet har deltatt i flere samlinger og i møter med andre tillitsvalgte. Sammen med NJjurist August Ringvold deler de sine erfaringer og gir råd og veiledning til andre tillitsvalgte. 3.4 NJs erfaringer fra nedbemanningsprosesser og veiledning til klubbledere og ansattes styrerepresentanter er nå del av NJs grunnkurs for tillitsvalgte og kurs for styrerepresentanter. NJ understreker i alle sammenhenger betydningen av et tett samarbeid mellom tillitsvalgte og ansattes styrerepresentanter for å få gjennomslag for de ansattes synspunkter i bedriftens styre og generalforsamling Journalistavtalene mellom NJ og MBL/NHO i Erfaringene ble diskutert med tillitsvalgte på tariffkonferansene i MBL-området våren 06. Det ble ikke funnet grunnlag for å kreve endringer i paragrafene om lokale forhandlinger i hovedoppgjøret med MBL/NHO i Det er imidlertid fortsatt et klart behov for å styrke forhandlingsevnen og sikre bedre lønnsutvikling i mange bedrifter. NJ forsøker våren 2007 å gå nærmere inn i bedriftsøkonomi, forhandlingskultur og lønnsstatistikk for noen utvalgte bedrifter med liten lønnsvilje. Målet er å forsøke å finne hvilke faktorer som påvirker en negativ lønnsutvikling for NJs medlemmer og deretter utvikle mottiltak for å gi klubbene økt forhandlingsstyrke. 5. Frilanssatsene NJ skal motarbeide en utvikling som gjør det mer lønnsomt for mediebedrifter å benytte seg av frilansere enn av fast ansatte. Hva er gjort? 5.1 Våren og sommeren 05 steg misnøyen blant frilansere i Oslo som jobber med foto, film og redigering. NJ deltok i møter med fotofrilansere arrangert av Pressefotografenes Klubb (PK) og Oslo Fotograflaug. NJ organiserte denne perioden en stor gruppe «faste frilansere» som jobber med foto og redigering for TV2. I samarbeid med Klubb 2 krevde NJ fast ansettelse for en stor del av dem, samtidig som det ble innledet forhandlinger om en ny frilansavtale med TV Fotofrilansutvalget ble oppnevnt i august 2005, og har bestått av Jørn Wad (FJ), Thor Nielsen, fotofrilans Trondheim, Sven Arne Buggeland (VG), Svein H. Lian (TV2), Lisbeth Michelsen, fotofrilans Oslo/Berlin, Fredrik Naumann, fotofrilans, Pressefotografenes Klubb (PK), Lars Aarønæs, frilans, Ann-Magrit (NJ, leder), August Ringvold (NJ). Utvalget har hatt møter med representanter for det danske og det finske journalistforbundet, for å lære av deres arbeid med frilanseres rettigheter, avtaleforhold og honorarnivå. 5.3 Frilansavtale med TV2 ble etablert i januar NJ er i dialog med utgivere om rammeavtale for frilansere. 5.5 Utvalget anbefaler at Frilansjournalistene legger større vekt på oppdatert informasjonsmateriale og en mer offensiv rekruttering gjennom tilbud til fotofrilansere om kursing i grunnleggende opphavsrett, kontraktsbetingelser og avtaleforhold. 5.6 Fotofrilansutvalget mener NJ må utarbeide egen oppdatert, nettbasert informasjon til fotofrilansere om grunnleggende opphavsrett, kontraktsforhold og leveringsbetingelser Fotofrilansutvalget har bidratt til den nye Frilansstrategi for Frilansjournalistene/NJ, som skal vedtas på NJs landsmøte i april NJs fagpresseprosjekt har kartlagt situasjonen for både ansatte og frilansere i fagpressen. Oslo Journalistklubb har videreført arbeidet overfor ansatte, mens Frilansjournalistene forbereder et eget prosjekt rettet mot frilansere i fagpressen. 4. Lokale forhandlinger NJ skal bidra til å styrke de tillitsvalgtes muligheter til å gjennomføre reelle lokale forhandlinger. NJ skal arbeide for å gi klubbene flere verktøy for å sikre dette målet. Hva er gjort? 4.1 NJs sekretariat oppsummerte vinteren/våren 06 erfaringer med de endringer som kom inn i paragrafene om lokale forhandlinger i 6. Nye avtaleområder NJ skal arbeide videre med å etablere tariffavtaler i bedrifter som i dag ikke er avtaleregulert. Dette gjelder blant annet i produksjonsselskaper, fagpressen, småaviser og nettmedier. Hva er gjort? 6.1 NJ har i perioden etablert avtaledekning i flere nettredaksjoner. I Aftenpostens forbruker.no ble det inngått tilslutningsavtale til MBL

6 digitalavtalen i januar 06. Dagbladet.no tilsluttet seg samme avtale våren 06. I dn.no etablerte NJ en selvstendig tariffavtale i januar 07. NJ er våren 07 i dialog med klubben i NA24 (TV2Nettavisen) om ulike muligheter for avtaledekning. 6.2 Ansatte i Hjemmet Mortensen Interaktiv er dekket av MBL ukepresseavtalen. Bonnier Medier har meldt seg inn i MBL i løpet av perioden, slik at NJs medlemmer der er dekket av MBL ukepresseavtalen. Schibsted forlaget har meldt inn flere av sine magasiner i MBL, slik at NJs medlemmer i disse redaksjonene er dekket av MBL ukepresseavtalen. 6.3 En egen todagers samling for klubber i lokal-tv og produksjonsselskaper ble gjennomført i forbindelse med MBL-oppgjøret våren NJs fagpresseprosjekt har kartlagt organisasjonsgrad og avtaledekning i fagpressen. Oslo Journalistklubb har fulgt opp med møter med fagpressemedlemmer og -redaktører. Rapportene fra fagpresseprosjektet presenteres på Landsmøtet og anbefales lagt til grunn for NJs arbeid med organisasjonsbygging og avtaledekning i kommende periode. 7. Studentpolitikk NJ skal utvikle en fremtidsrettet studentpolitikk. NJ skal aktivt rekruttere studentmedlemmer på norske studiesteder som har journalistutdanning på høyskole- og universitetsnivå. NJ skal drive organisasjonsbygging blant journaliststudenter. NJ skal skape møteplasser for studenttillitsvalgte og gi dem relevant representasjon i organisasjonen. NJ skal gi informasjon om studie- og arbeidsmarkedet for journalister. Hva er gjort? 7.1 Studentutvalget ble oppnevnt i mai 2005, og har bestått av Mona Askerød (OJ, leder), Elin Floberhagen (NJ), Kaja Mejlbo (Volda, student), Arne Martin Larsen (Kristiansand, fhv. lærer), André Jamholt (Stavanger), Ingrid Langeland Jensen (Bergen), Stein Sneve (Bodø), Trond Idås (NJ). Utvalget startet med en grundig opplæring om journaliststudenter og -utdanning, i møter med studenter og lærere. Arbeidet har endt opp i prinsipper for de praktisk-politiske grenene medlemsrekruttering, organisering og informasjon, og i forslag om veier NJ bør ta videre i arbeidet med journaliststudenter, lærere og utdanninger. En bit av det siste punktet er utkastet til en «praksisplakat» til nytte for redaksjoner, utdanninger og studenter i studentenes eksterne praksis, som vi har fått støtte for hos utdanningene, og har presentert for Norsk Redaktørforening i håp om en omforent plakat. Utvalget har også tatt initiativet til to masterstipend i journalistikk, som er vedtatt som et prøveprosjekt og delt ut en gang. Utvalget fikk dessuten i oppdrag å sørge for framtidsdebattene ved NJs 60-årsfeiring i april Arbeidet ble avsluttet i mars Utvalget har startet arbeidet med å forme forslag til NJs politikk overfor utdanningene. Dette handler om områder som opptakskrav, nivået på utdanningene, forholdet til utenlandsstudenter/utdanninger, vurdering av praksis mv. 7.3 NJ har drevet målrettet rekruttering og informasjon, først og fremst ved å reise til alle utdanningsstedene i løpet av høsthalvåret for å snakke med studentene om NJ og arbeidsmarkedet. Ved informasjonsrunder har NJs representanter oppfordret til klubbdannelse ved studiesteder som ikke har klubb. 7.4 Studentutvalget har til landsmøtet lagt fram forslag om at studentene får representasjon i landsråd og landsmøte. Videre legges frem forslag om eget studentråd, der studentmedlemmene kan drøfte utdanningsspørsmål og NJ-politikk. 8. Mellomledere NJ skal utforme en strategi for å beholde og rekruttere mellomledere som medlemmer. Hva er gjort? 8.1 Mellomlederutvalget ble oppnevnt i september Utvalget har bestått av Audun Solberg (LS/VG), Are Medbye (Nordlys) Eva Sternhoff (Haugesund Avis), Anne Ardem (NRK), Ann-Magrit Austenå (NJ, leder) og Stein Svendsen (NJ) Utvalget har hatt ett felles møte med 25 mellomledere i Oslo Journalistklubb, deltatt på mellomlederdebatt på årsmøtet i Oslo Journalistklubb i september 06 og ledet en arbeidsgruppe om mellomlederspørsmål på Landsråd i november 06. Organisering av mellomledere og mellomlederes rolle i konflikt var tema på NRKJs årsmøte i oktober Våren 06 spilte utvalget inn tariffspørsmål på vegne av mellomlederne til forhandlingsutvalgene i både MBL- og NRK-oppgjørene. 8.3 Høsten 06 ble det foretatt en foreløpig kartlegging av antall og organisering av mellomledere i bransjen. Kartleggingen viser at blant 426 mellomledere er 228 (54%) organisert i NJ. 117 er NR-organisert, 42 er uorganiserte og 39 har ikke svart på spørsmål om organisering. 8.4 Utvalget gjennomførte i januar/februar 07 en Questback-undersøkelse for å kartlegge interesse for en egen samling for mellomledere og hvilke temaer som er mest relevante. 120 mellomledere svarte. På grunnlag av svarene arrangerte NJ en egen mellomledersamling på Gardermoen mars 2007 med tema stressmestring, konflikthåndtering og avtaleforhold og lønnsutvikling for mellomledere. Samlingen vil danne grunnlag for et eget mellomleder-nettverk i NJ. I forbindelse med samlingen lanserte NJ en egen nettside for mellomledere knyttet til NJs hjemmeside. 8.5 NJ har innledet et samarbeid med IJ v/asgeir Olden om utvikling av nye kurstilbud til mellomledere. 9. Opphavsrett NJ skal motarbeide forsøk fra arbeidsgiversiden på å tilrive seg ansattes individuelle opphavsrett i ansettelsesforhold. NJ skal arbeide for avtaler om digital kopiering i alle tariffområder. NJ skal arbeide for etablering av opphavsrettsavtaler for frilansere. NJ skal arbeide for å sikre frilansernes rettigheter i etablerte klareringstjenester for digital kopiering. Hva er gjort? 9.1 NJ har sammen med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Redaktørforening (NR) drevet lobbyvirksomhet overfor Stortinget i behandlingen av endringer i åndsverkloven. De tre organisasjonene sto i juni 2005 sammen bak innlegg med klar kritikk av komiteflertallet i Stortingets åpning for vederlagsfri viderebruk av alt

7 materiale som legges ut på internett. 9.2 Våren 06 fikk NJ på plass i tariffavtalen med NRK/NAVO vederlag for viderebruk av beskyttet stoff i form av digitale medieklip. 9.3 I september 2006 deltok NJs leder i debatt om ansattes opphavsrett på MBLs årsmøte i Tønsberg. MBL hadde invitert direktør Valtteri Niiranen i den europeiske utgiverorganisasjonen ENPA og de svenske Tidningsutgivarnas forhandlingsleder Björn Svensson, som begge argumenterer for overføring av all opphavsrett fra ansatte til utgiver. 9.4 Høsten 06/vinteren 07 har NJ bidratt aktivt til det nordiske samarbeid og koordinering av forbundenes arbeid for å ivareta både ansatte og frilanseres opphavsrett i forbindelse med utrednings- og lovforberedelsesarbeid. 10. Vederlag NJ skal arbeide for å ivareta og sikre journalistenes andel av vederlagsinntektene gjennom Norwaco og Kopinor. Hva er gjort? Se gjennomgang av NJs vederlagsforvaltning under Sentral drift. 11. Etter- og videreutdanning NJ skal arbeide for å styrke etter- og videreutdanningstilbudet i bransjen. Funn fra undersøkelsen Kunnskapsløftet 2005 skal brukes aktivt for å bedre journalisters mulighet til å delta på kurs og andre utdanningstilbud i regi av Institutt for Journalistikk. Hva er gjort? Antall kursdeltakere på IJ-kurs er stabilisert i perioden, etter en nedgang i forrige periode. Bruken av bedriftskurs har også stabilisert seg, etter årevis med økning. NJ har videre oppfordret til og støttet lokale/regionale kursopplegg. Eksempler er Bergen Journalistlag med kurs i digital sporhund, særlig rettet mot de minste redaksjonene, og at de journalistfaglige konferansene i større grad inngår avtaler med IJ om kurs i forbindelse med konferansen. Landsstyret i perioden Landsstyret har bestått av Ann-Magrit Austenå, leder - AU Elin Floberghagen, nestleder - AU Leif Kjartan Bjørsvik, Oslo (NRK) - AU Terje Eidsvåg, Trondhjems (Adresseavisen) - AU Trondar Lien, Troms (Bladet Tromsø) Ulf Rosenberg, Stavanger (Stavanger Aftenblad) Audun Solberg, Oslo (VG) Eva Stabell, Oslo (NRK) Kari Strifeldt, Helgeland og Salten (Avisa Nordland) Solfrid Vartdal, Møre og Romsdal (Sunnmørsposten) Espen Kragh, Bergen (Bergensavisen) Bjørn Olav Nordahl, Oslo (Dagens Næringsliv) Benedikte Næss, Oslo (MTV Nyheter) Egil Pettersen, Troms (TV2) Jørn Wad, frilans Varaer: 1. Finn Våga, Stavanger (Stavanger Aftenblad) 2. Pål Hansen, Troms (NRK) 3. Siri Gedde-Dahl, Oslo (Aftenposten) 4. Renate Nedregård, Bergen (TV2) 5. Lars Løkkebø, Telemark (Telemarksavisa) 6. Hilde Genberg, Sogn og Fjordane (Firda) 7. Kaja Mejlbo, Møre og Romsdal (student HiO Volda) 8. Håkon Okkenhaug, Nord-Trøndelag (Trønderavisa) 9. Inger Kristin Tronstad, Vestfold (Sandefjords Blad) 10. Marit Rein, Troms (Nordlys) 11. Harald Nordbakken, Haugesund (Haugesunds Avis) Kari Strifeldt gikk ut av yrket i perioden, Finn Våga rykket opp til fast plass Undersøkelser viser at største hinder for deltakelse på etter- og videreutdanningstilbud er mangel på tid. Dette gir NJ utfordringer i forhold til å sikre medlemmers mulighet til kontinuerlig kompetanseheving Studiepermisjonsordningen (STUP) har styrket seg ytterligere i perioden. Økonomien er svært solid, ordningene gode, men likevel er søkertallet lavt. Fri-STUP er sikret bedre økonomi i perioden, og her er søkertallet relativt sett høyere IJs drift og økonomi har vært sterkt utfordret i perioden. En av årsakene er at statens støtte er redusert med drøye 1 million kroner i perioden. NJ som en av tre stiftere av instituttet (NJ, MBL, NR) har hatt som overordnet mål å sikre medlemmenes mulighet for kompetanseheving, samt sikre instituttets og bransjeordningenes fremtid. Prosessen pågår ennå, og har så langt ført til nedbemanning av fast ansatte i stab, prisjustering, åpning for å utvide kurstilbudet til andre grupper, vurderinger av bruk av statsstøtte og vederlagsmidler mv. 7

8 Politiske hovedsaker Eierskap Siden landsmøtet 2005 har det skjedd store endringer i eierstrukturen i medie-norge: Orkla Media Mecom Orkla Media er solgt til britiske Mecom Plc. 11. november 2005 gikk Orkla Medias konsernsjef, Bjørn Wiggen, ut i Dagens Næringsliv og søkte etter partner. Begrunnelsen var at selskapet ikke hadde lykkes i å få noen sentral nasjonal posisjon innenfor nett, radio eller tv. NJs tillitsvalgte stilte tre krav til den nye samarbeidspartneren eller eieren: Langsiktig eierskap, Respekt for publisistiske tradisjoner Ikke Private equity Prosessen varte i ni måneder, og til tross for stor innsats fra tillitsvalgte endte prosessen med at Orkla ASA solgte mediedivisjonen til høystbydende, Mecom plc., som ikke innfridde noen av de tre kravene de tillitsvalgte hadde stilt. Det har ført til økte krav til nedbemanning og rasjonalisering av mediene, og før jul 2006 grep styreformann David Montgomery direkte inn i budsjettprosessen og krevde ytterligere nedbemanning i Edda-mediene i Norge. Usikkerheten og frustrasjonen er stor, både blant journalister og redaktører i konsernet. Media Norge I lang tid har det foregått et arbeid mellom styrene og ledelsene i de store regionavisene om et tettere samarbeid og en mulig eiermessig integrasjon mellom avisene/mediehusene. Regionavisene Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisa meldte seg også som en mulig interessent i budrunden på Orkla-avisene. Usikkerhetene rundt Orkla Mediaporteføljen og frykt for utenlandske eiere av typen Mecom satte ytterligere fart i planene om en tettere samling av regionavisene. Regionavisene henvendte seg tidlig til Schibsted for å finne en løsning som eventuelt også inkluderte Aftenposten. Resultatet ble Media Norge, hvor også Aftenposten inngår. Nyskapningen fikk et problem allerede fra fødselen: Schibsted krevde 50,1 prosent eierskap i Media Norge, noe som innebar at konsernets kontroll over det daglige nasjonale avisopplaget økte til prosent. Dette er betydelig over Medieeierskapslovens maksimumsgrense på 33,3 prosent. 8

9 Den nye situasjonen førte til ulik linje blant NJs klubber: Medlemsmøtene i Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad gikk imot fusjonsplanene, mens klubbene i Fædrelandsvennen og Aftenposten støttet Media Norge-planene. I medlemsmøtene i samtlige klubber var det sterk oppslutning om klubbenes respektive linjer. Arbeidet for å få Schibsted nærmere ned mot 33,3 prosentsgrensen, førte til at Adresseavisen gikk ut av Media Norge. I de ekstraordinære generalforsamlingene i de øvrige avisene 15. februar 2007 var det klart flertall for fusjon i Aftenposten, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende. I Stavanger Aftenblad sikret Schibsted seg flertall gjennom et dramatisk kjøp av en rekke aksjeposter, til sammen rundt 19 prosent, i Aftenbladet samme dag som generalforsamlingen ble avholdt. En av de øvrige aksjonærene har på denne bakgrunn klaget generalforsamlingsvedtaket i Aftenbladet inn for Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Fortsatt ligger det samlede daglige opplaget til Schibsted over 34 prosent, og når dette skrives er det fortsatt uklart om Medietilsynet vil stanse dannelsen av Media Norge. TV2 Schibsted A-pressen og Telenor Schibsted gjorde samtidig andre grep for å posisjonere seg i et nytt mediemarked og for å sminke seg for Medietilsynet. 24.oktober 2006 solgte de sine 33,3 prosent i TV2 til A-pressen og danske Egmont for drøyt en milliard kroner. Senere på høsten solgte de seg også ut av svenske TV4. Schibsted varslet samtidig tung satsing på web-tv innfor konsernets egne selskaper. Indirekte ga salget også Telenors enda sterkere eiermakt i norske medier. Selskapet eier ca. 45 prosent av A-pressen. Salget styrker Telenors vertikale kontroll over det norske mediemarkedet. Dette skjer ved at Telenor har kjøpt innholdsrettigheter (særlig fotball), kontrollerer distribusjon gjennom Kanal Digital og Norges Televisjon, og er tungt inne på kanalsiden gjennom sitt direkte eierskap i TV2 Zebra og indirekte eierskap i TV2. Hull i loven Omveltningene i mediebransjen synliggjør svakhetene og hullene i Medieeierskapsloven: Loven regulerer ikke vertikalt eierskap og loven mangler klare grenser for eierskap i nettbaserte medier. NJ har tidligere tatt opp disse forholdene i forbindelse med lovrevisjon. På samme måte som da loven først ble vedtatt i 1997, har imidlertid lovgiver store problemer med å følge den raske utviklingen innenfor mediebransjen. Internasjonalt arbeid 1. Kulturell dialog 1.1 Dialogmøte i Oslo I kjølvannet av konfliktene om Muhammed-karikaturene i danske Jyllandsposten og i norske medier, tok NJ initiativ til et nordiskarabisk dialogmøte i Oslo i april Ideen til et slikt dialogmøte i Oslo kom fra Ashraf Al-Khadra, NJ-medlem og reporter både for TV2Nettavisen og den arabiske tv-kanalen Al-Arabiya. Dialogmøtet ble arrangert i Fritt ords lokaler i samarbeid med IFJ og med støtte fra Fritt Ord og Utenriksdepartementet. Møtet brakte sammen journalister med ulik bakgrunn fra arabiske, norske, danske og europeiske medier til tre dagers diskusjoner og dialog. Møtet ble gjennomført i en svært god atmosfære og flere av deltakerne har senere referert til Oslo-møtet som et eksempel på reell, åpen dialog om ytringsfrihet, utfordringer for journalistikken og behovet for kulturell dialog. IFJs generalsekretær Aidan White deltok i dialogmøtet og har tatt med seg flere av momentene fra Oslo-samtalene og flere av deltakerne inn i seinere internasjonale dialog-debatter. (Se IFJrapport og NJs oppsummeringsrapport fra dialogmøtet på NJs hjemmeside) 1.2 Indonesia-Norge På bakgrunn av dialogmøtet i Oslo ble NJs leder invitert med i en norsk-indonesisk arbeidsgruppe som våren 2006 planla et globalt møte om kulturell mediedialog på Bali i august i år. Balikonferansen er et resultat av et lengre samarbeid mellom Norge og Indonesia om menneskerettigheter. Som verdens største muslimske land, valgte Indonesia under karikaturstriden vinteren 2006 å spille en moderator-rolle for å bidra til dialog mellom radikal islam og moderne, vestlig sekularisme. Rapportene fra NJs dialogmøte i Oslo og oppsummeringen «12 points of reflection after Arabic-Nordic Dialogue» ble brukt som en del av grunnlagsmaterialet for forberedelsene og IFJs generalsekretær Aidan White var en av hovedinnlederne på Bali-konferansen i august. Et oppfølgingsmøte etter Bali-konferansen blir arrangert i Oslo i juni NJs leder deltar i prosjektgruppen for Oslo-møtet. Etter planen vil flere av deltakerne i kulturell dialog-debatten under IFJ-kongressen i Moskva i månedsskiftet mai/juni fortsette til videre debatt i Oslo juni. 2 Presseorganisasjonene I løpet av de siste tre årene har NJ etablert et fast samarbeid med Norsk Redaktørforening (NR), pressefrihetsorganisasjonen International Press Institute og Universitetet i Oslo om en internasjonal markering av 3. mai, Pressefrihetens dag, i Oslo. Arrangementene holdes i Fritt Ords lokaler, med støtte fra de store konsernene og mediebedriftene. Arrangementet har satt søkelys på situasjonen i Ukraina og Hviterussland (2004), manglende pressefrihet i Nord-Afrika i forbindelse med FNs toppmøte om informasjonsteknologi WSIS i Tunisia i 2005 og journalistsikkerhet og INSI i På dagsorden for 2007 står situasjonen i Russland etter drapet på Anna Politkovskaya i oktober 06. NJ og NR har i mange år samarbeidet om program for grupper av russiske journalister og redaktører som besøker Norge i regi av organisasjonen Barents Press eller Utenriksdepartementet. 3. Menneskerettighetsorganisasjonene 3.1 Norsk PEN NJ er en av bidragsorganisasjonene til ytringsfrihetsarbeidet som drives av Norsk PEN. Se PENs hjemmeside: NJ samarbeider med PEN om støtte til enkeltjournalister i alle deler av verden og har samarbeidet om konkrete prosjekter/ tiltak rettet mot journalister i Midt-Østen, Tunis, Russland og Hviterussland. NJs leder har sittet i styret i PEN de siste fire årene. 9

10 NJ har siden 2003 bidratt til drift av Norsk PEN med en årlig overføringer fra NJs Solidaritetsfond. Overføringen er NOK for 2007 og vil i årene som kommer bli indeksregulert i tråd med lønns- og prisvekst. 3.2 Amnesty NJ har i flere år bidratt til ulike Amnesty-kampanjer rettet mot journalisters situasjon og pressefrihetsspørsmål med beløp på mellom 5 og kroner. NJ, PEN og Amnesty samarbeider i om en internettbasert informasjonskampanje om sensur, manglende ytringsfrihet og brudd på menneskerettigheter i Kina. Kampanjen har journalister som en hovedmålgruppe, lanseres i august 2007 og varer fram til og med OL i Kina i august Helsingforskomiteen Se under 5.3 Hviterussland. 4. Nordisk journalistsamarbeid NJF NJ er medlem av Nordisk Journalistforbund, NJF. I perioden har det danske journalistforbundet hatt presidentskapet i NJF. NJ overtar presidentskapet i september 07. Det nordiske samarbeidet har utviklet seg fra et samtaleforum og sosialt møtested for politisk- og sekretariatsledelse i forbundene, til en mer politisk sammenslutning. Forbundene drøfter felles utfordringer fra multinasjonale eller nordiske konsern, opphavsrettsproblematikk, tariffstrategi, arbeidsmarkedstiltak og mulige felles initiativ i forhold til nasjonal lovgivning, EU-direktiver under utarbeiding og forholdet til andre fagorganisasjoner og nasjonale myndigheter. De nordiske forbundene møtes minst fire ganger årlig, drøfter journalistfaglige og tariffaglige spørsmål politikk og samordner politikk og fordeling av felles nordisk representasjon i journalistfederasjonene EFJ og IFJ. Forbundene har undertegnet gjensidige avtaler om støtte og lån i hverandres konfliktfond. Det nordiske frilanssamarbeidet står i en særstilling og forsøkes koordinert gjennom forbundenes samarbeid i NJF. Andre viktige områder som har vært drøftet i det nordiske arbeidet de siste årene: - Konsernarbeid: Organisering, nettverksbygging og etablering av Europeiske Samarbeidsordninger. - Opphavsrett felles nordisk strategi og initiativ til vern om den nordiske rettsenhet i åndsverkslovgivningen. Felles nordisk representasjon og politikk i internasjonale opphavsrettsorganisasjoner. - Tariffstrategi på opphavsrett, midlertidige og frilansområder. - Rekrutteringstiltak og medlemsfordeler. - Informasjons- og kommunikasjonsarbeid i forbundene. - Pensjonistpolicy (Særlig det finske forbundet opplever «forgubbing»). - I student- og journalistutdanningspolitikk er Norden delt: Sverige og Finland ønsker å begrense antall journalistutdanningsplasser mens Norge og Danmark ikke ser antallet utdannede journalister som noe problem. - Utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud og samarbeid om Nordisk Journalist Center i Århus. - Barents-samarbeidet. Her er det særlig Norge og Finland som har bidratt aktivt økonomisk og politisk til de årlige Barents-samlingene, en egen journalistpris og initiativ overfor myndighetene i egne land og Russland i spørsmål om visumadgang og journalisters arbeidsbetingelser i nord. 5. Europeisk samarbeid Politisk ledelse har de siste årene lagt økt vekt på å ivareta et europeisk perspektiv i NJs arbeid med bransjeutvikling, journalistfaglige og tariffpolitiske spørsmål. NJ har tatt politiske initiativ og deltatt i lobbyvirksomhet på Stortinget for økt åpenhet i den norske europapolitikken. NJ har gått inn for regelmessige, åpne høringer om norsk europapolitikk, debatter og høringer om pågående politisk utrednings- og lovarbeid i EU og debatter om konsekvenser av den rettspraksis som utvikles gjennom rettsavgjørelser i EU-domstolene. 5.1 EFJ Den europeiske journalistfederasjonen EFJ arbeider langs to hovedakser: 1. Politisk lobbyarbeid overfor EU-institusjonene på områder som mediepolitikk, medieregulering, opphavsrett, arbeidsmarkedspolitikk og konsernarbeid. 2. Organisasjonsbygging og nettverksbygging for å sikre journalisters rettigheter, avtaler og arbeidsforhold overfor stadig sterkere multinasjonale eiere. Ann-Magrit Austenå har vært medlem av styret i EFJ i to perioder; og NJs deltakelse i EFJs styrearbeid sikrer NJ løpende tilgang på informasjon fra EFJs lobbyarbeid overfor EU-institusjonene og Europarådet og EFJs kontakt med de store europeiske fagorganisasjonene og organisasjonene på utgiversiden, som ENPA (Europeiske avisutgivere) og EBU (Europeiske kringkastere). EFJ har flere arbeidsgrupper. Faglig sekretær Trond Idås i NJ har i perioden ledet arbeidsgruppen for konsernarbeid og tariffspørsmål: Labour Rights Expert Group (LAREG). Jurist Knut Skaslien vil etter vårens årsmøte i EFJ erstatte Trond Idås i LAREG. Jurist August Ringvold har deltatt i europeisk og nordisk opphavsrettsarbeid og er NJs representant i et nettverk av juridiske eksperter fra de ulike forbundene. 5.2 Ukraina NJ har vært engasjert i situasjonen for journalister i Ukraina siden høsten Med midler fra Solidaritetsfondet sørget NJ for utgivelse av en hvitbok om situasjonen for journalister og media i Ukraina under Leonid Kuchmas regime. Boken ble brukt både i Europarådet og i Europaparlamentet. Hvitboken ble revidert og oppdatert høsten 2004 til bruk under presidentvalgkampen. Presidentvalget utviklet seg i desemberdagene 2004 med god hjelp fra medienes løsrivelse fra Kuchmaregimets sensurgrep til Ukrainas oransje revolusjon. Representanter for den ukrainske presseorganisasjonen NUJU var i april 2005 på besøk i Norge og deltok på NJs landsmøte i Sandefjord. NJ v/trond Idås, med støtte fra amerikansk LO, arrangerte kurs i organisasjonsbygging og tariffarbeid for journalister i Kiev i mai Hviterussland NJ har vært engasjert i Hviterussland siden høsten President Aleksandr Lukashenko har siden maktovertagelsen i 1994 gradvis kvalt det som hadde utviklet seg av uavhengige medier i Hviterussland etter Sovjetunionens oppløsning. I februar 2005 deltok NJs leder på et åpent seminar i Minsk om mediesituasjonen og ytringsfrihetssituasjonen i Hviterussland. Seminaret er det hittil siste åpne seminaret den hviterussiske journalistorganisasjonen BAJ har kunnet arrangere om den nasjonale mediesituasjonen. 10

11 NJ har i perioden gitt reisestøtte til BAJ-representanter, slik at de har kunnet delta på møter i EFJ, i Europarådet og på europeiske ministerkonferanser. NJ har i 2006 bidratt til to kurs før og etter presidentvalget 19. mars om menneskerettigheter og journalistikk for hviterussiske journalister og journaliststudenter. Kursene arrangeres av Helsingforskomiteen i samarbeid med BAJ og NJ, med støtte fra UD. På grunn av stadig vanskeligere arbeidsforhold for uavhengige journalister i Hviterussland, arrangeres kursene i Vilnius, Litauen. Morten Jentoft, NRK og Renate Nedregård, TV2 deltok på kurset i februar 06. Kristian Solli Skårdalsmo, NTB og NJ-leder Ann-Magrit Austenå har deltatt på begge kurs. Siri Lill Mannes, TV2 deltok på kurset i desember 06. Presidentvalget 19. mars 2006 viste seg å bli en katastrofe for journalister, medier og ytringsfriheten i Hviterussland. Uken etter Lukashenkos forventede valgseier, satt over 700 personer fengslet i Minsk. Blant de fengslede var det mellom 30 og 40 journalister 10 av dem fra utenlandske medier. 5.4 Russland NJs arbeid i Russland har de siste årene primært dreid seg om to ting: 1. Kontakt med norske og russiske myndigheter for å få lettere visumadgang for journalister fra begge sider av den norsk-russiske grensen. 2. Samarbeid med russiske journalister i Barents-området gjennom NJs støtte til Barentspress-samarbeidet, årsmøter og den årlige Barentsprisen for grenseoverskridende journalistikk. NJ har hatt kontakt med Anna Politkovskaya siden høsten Da ble hun en periode tvunget til å forlate Moskva og valgte å bo og arbeide i Wien. NJ bevilget penger fra Solidaritetsfondet til PC og teknisk utstyr, slik at Anna kunne fortsette sitt dokumentasjonsarbeid om krigen i Tsjetsjenia fra Wien. NJ har seinere hatt kontakt med Anna Politkovskaya gjennom arbeidet i norsk og internasjonal PEN. Da Anna P. ble drept 7. oktober i år, tok NJ i samarbeid med NR initiativ til en stille markering i alle norske redaksjoner under Annas begravelse i Moskva 10. oktober. I samarbeid med Norsk PEN, Helsingforskomiteen og Amnesty arrangerte NJ samtidig en markering utenfor Russlands ambassade i Oslo. NJ er nå i diskusjon med de øvrige nordiske forbundene, Helsingforskomiteen og PEN om et mulig nordisk stipend for uavhengig, gravende journalistikk i Anna Politkovskayas navn. NJ har sporadisk hatt kontakt med det russiske forbundet, RUJ. RUJ er den gamle sovjetstatens presseorganisasjon, er medlem av IFJ og har i løpet av det siste året tatt flere initiativ overfor IFJ og enkelte forbund for å få støtte i arbeidet mot Putin-regimets struping av russisk pressefrihet. I kjølvannet av drapet på Anna Politkovskaya har RUJ hatt møter med det finske forbundet og ønsker nå et samarbeid med Nordisk Journalistforbund (NJF) om en utvikling av RUJ i retning av en kombinert profesjonsorganisasjon og fagforbund, etter nordisk modell. IFJ arrangerer sin treårige kongress i Moskva i månedsskiftet mai-juni Protest mot knebling av pressefrihet og manglende etterforskning og rettsforfølgelse etter drap på journalister blir et sentralt tema under kongressen. IFJ har tatt initiativ til en internasjonal granskning av drapet på Anna Politkovskaya og myndighetenes håndtering av saken. Dette arbeidet ledes av RUJ i samarbeid med russiske menneskerettighetsorganisasjoner. A-pressen har kjøpt seg opp i russiske medievirksomheter. Selv om storparten nå er trykkeribedrifter, er A-pressen fortsatt i noen grad eier også i relativt store avisbedrifter i Russland. NJ har verken hatt kontakter eller kapasitet til å ta initiativ til noe nettverksbygging med journalister ansatt i A-presseeide russiske redaksjoner. I motsetning til i Orkla i Polen og Schibsted i Estland, har det ikke kommet noen initiativer til slik kontakt fra norske tillitsvalgte i A-pressen. 5.5 Polen, Orkla Media og Mecom NJ drev i perioden et prosjekt for organisasjonsbygging blant journalister i Orkla-eide aviser i Polen, slik at Orkla Medias Europeiske Samarbeidsutvalg kunne etableres med polsk deltakelse så snart Polen ble medlem av EU 1. mai Orkla Press Polska ble sammen med Berlingske Officin og Orkla Dagspresse i Norge solgt til Mecom i september ESUordningen er reforhandlet og videreføres per i dag med polsk deltakelse i Mecom. NJ var i januar 07 vert for det første møtet mellom journalist-tillitsvalgte i Mecoms tyske, polske, nederlandske, danske og norske mediebedrifter. 5.6 Estland Schibsted kontrollerer gjennom Eesti Meedia 60 prosent av estiske medier. Høsten 2003 ble det oppnådd enighet mellom Schibsteds ledelse og tillitsvalgte i de norske og svenske avisene Aftenposten, VG, Aftonbladet og Svenska Dagbladet om en avtale om Europeisk Samarbeidsutvalg (Konsernråd) i Schibsted. Konsernrådet omfatter 30 ansatterepresentanter og 6 representanter for Schibsteds ledelse. To av de ansattevalgte representantene kommer fra Schibsteds virksomheter i Estland. I dag er de estiske ansatte representert ved en produksjonssjef fra trykkeriet Kroon Press og en uorganisert journalist/politisk kommentator. Klubbleder i Aftenposten, Håkon Letvik, leder arbeidsutvalget blant de ansatte i Schibsteds konsernråd. Det estiske journalistforbundet står svakt i de privateide mediene i Estland. Forbundet har sine røtter blant journalister i tidligere Sovjet-kontrollert radio og tv. Forbundet sliter med lav tillit blant mange journalister. Dette skyldes både arven som tidligere «Sovjet-statlig» organisasjon og fordi mange av forbundets ledere har benyttet posisjonen til å fremme egne politiske karrierer, enten i nasjonal politikk, eller etter 1. mai 2004; som kandidater til EU-parlamentet. Tillitsvalgte i Schibsted forsøker å bygge kontakt direkte med journalister i Schibsteds estiske virksomheter. Et nytt kontaktinitiativ blir tatt i tilknytning til Konsernrådets møte i Tallin i april

12 6. Utenfor Europa 6.1 IFJ NJ har et tett samarbeid med den internasjonale journalistfederasjonen IFJ. Se IFJs hjemmeside: Blant ulike tiltak og fellesutspill er Arabisk-nordisk dialogmøte, Utenriksdepartementets mediedialog og Aksjon Filippinene (se egne omtaler), tiltak i Nepal og Sri Lanka og flere initiativ overfor NORAD og UD. Gjennom IFJ er NJ medlem av det internasjonale ytringsfrihetsnettverket IFEX, som arbeider mot sensur. Se hjemmesiden: Eva Stabell, NRK, har vært norsk og nordisk representant i IFJs styre i to perioder; og Hun stiller til valg for en tredje periode på IFJ-kongressen i Moskva våren Her hjemme er hun brukt som gjesteforeleser og debattdeltaker ved journalistutdanningen på Høyskolen i Oslo, på IJ og på Universitetet i Oslo, og representerer NJ i ulike sammenhenger. Sikkerhet for journalister og de stadig stigende drapstallene på medieansatte rundt i verden har vært hovedfokus for IFJ de siste par årene. Fra drepte journalister årlig rundt årtusenskiftet, har tallet økt skremmende raskt de siste fem årene. I 2006 ble det satt en ny, tragisk rekord på 155 drepte journalister. Og ved utgangen av januar 2007 var tallet på drepte journalister og mediefolk i Irak siden invasjonen i mars 2003 kommet opp i Prosjekt Filippinene Også der det ikke raser konflikter, kan ytringsfrihet koste livet. Filippinene har de siste årene vært verdens farligste land å være journalist i, sett bort fra Irak. IFJ sendte i starten av 2005 en «fact finding mission» til Filippinene og kartla de mest presserende behovene til det filippinske journalistforbundet. Det er vanskelig å skaffe midler til prosjekter utenfor verdens medie-søkelys. Vinteren 2005/06 var det fortsatt ikke mulig å sette planene ut i livet. NJs landsstyre tok utfordringen og vedtok at bygging av et sikkerhetssenter for journalister i Manila skulle bli NJs 60-årsjubileumsprosjekt, knyttet til 60-årsfeiringen. Pengene skulle delvis skaffes gjennom innsamling og delvis tas fra NJs solidaritetsfond. I løpet av åtte måneder ble det samlet inn over kroner fra medlemmer og samarbeidspartnere til prosjektet. Sikkerhetssenteret er i full drift og har oppnådd mye på kort tid. Styrking av det filippinske journalistforbundet NUJP er en del av prosjektet, det samme er kursing av journalister og opplæring av kursledere. Egne folk samler inn dokumentasjon og avhører vitner sammen med jurister når journalister overfalles eller drepes. Forbundet driver også lobbyvirksomhet mot sentrale politikere og politi for å styrke ytringsfriheten og sørge for at flere drapssaker kommer for retten. Det avgående landsstyret anbefaler på det sterkeste at prosjektet videreføres i årene som kommer. Det er allerede samlet inn nok penger til å dekke over to års drift, hvis Solidaritetsfondet også bidrar med en årlig sum. Hele prosjektet styres og følges tett opp av prosjektlederen ved IFJs Asia/Stillehavskontor i Sydney, Australia. 6.3 Safety Fund NJ har de siste årene bidratt med euro i årlig bidrag til IFJs Safety Fund. Fondet hjelper journalistkolleger i krise. Pengene går til sykehusutgifter for journalister i 3. verden-land som er overfalt, forsøkt drept, eller torturert i fengsel, går til pårørende av drepte journalister som havner i økonomisk krise etter at familieforsørgeren er drept, og til journalister på flukt internt eller som har måttet rømme landet sitt. For litt over to år siden nådde Safety Fund målet på 1 million euro i kapital, men er likevel avhengig av årlige bidrag fra journalistforbund som har mulighet til å bidra. Renter og annen avkastning er foreløpig ikke nok til å dekke det årlige behovet. Faste bidragsytere er de nordiske forbundene og det australske og det japanske journalistforbundet. 6.4 Sikkerhetsinstituttet International News Safety Institute, INSI, ble etablert på IFJs initiativ for fire år siden. INSI har overtatt mye av Safety Funds utgifter til sikkerhetskurs for journalister, og har arrangert en rekke slike kurs i Asia, Afrika, Øst-Europa og Latin-Amerika de siste to årene. Se INSIs hjemmeside: NJ er INSI-medlem sammen med de nordiske og mange europeiske journalistforbund, samt en rekke nyhetsbyråer, kringkastere og aviser i Europa og Nord-Amerika. Flere norske mediebedrifter (eks: NRK, TV2, Aftenposten) er medlem av INSI. Journalistene som får sikkerhetsopplæring av INSI, har ikke arbeidsgivere som kan/vil betale kurs, og har sjelden råd til å delta på egen bekostning. All statistikk viser at det er de lokale journalistene som er mest utsatt for å bli såret og drept i krigs- og konfliktområder. 6.5 FN-resolusjon om journalistsikkerhet INSI har sammen med EBU, Den europeiske kringkastingsunionen, vært viktige støttespillere i IFJs mer enn to år lange felttog for å få FNs sikkerhetsråd til å vedta en resolusjon som skal beskytte journalister og sørge for at drap på journalister verden over blir etterforsket og gjerningsmennene dømt. Rundt 95 prosent av de årlige journalist-drapene kommer aldri for retten. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, samt FNs høykommissær for menneskerettigheter og UNESCO har støttet prosjektet underveis. USA, Russland og Kina var i utgangspunktet imot resolusjonen (IFJ krever at drapene på 19 journalister i Irak, som er begått av USA-soldater, blir etterforsket og sendt til domstolene), men 23. desember 2006 ble den likevel enstemmig vedtatt i FNs sikkerhetsråd. Drapet på Anna Politkovskaja, og all omtalen det fikk, kan ha bidratt til at det ble politisk vanskelig å si nei til resolusjonen. Dermed har FN slått fast at alle regjeringer forplikter å etterforske drap på journalister, at journalister gjør en viktig oppgave i konfliktområder og derfor må ha adgang til å ferdes der. Journalister som tas til fange i krig, har status som krigsfanger og drap på journalister i konfliktområder er en krigsforbrytelse. Dessuten har Sikkerhetsrådet bedt om en årlig vurdering av journalisters sikkerhet i en egen rapport fra generalsekretæren. Resolusjonen var i realiteten fjorårets julegave til alle verdens journalister. Det er håp om at den kan brukes til å be FN sende egne etterforskings-team til land der journalister blir drept, og drapene ikke blir etterforsket. 12

13 Norsk Presseforbund Vær Varsom-plakaten er revidert i perioden. Hovedspørsmål i prosessen var hvordan pressen dekker selvmord og hvorvidt det skulle være krav om redigering av debatt på nett. NJ fikk i hovedsak gjennomslag for alle våre forslag, med unntak av redigering av nettdebatt. Til landsmøtet 2007 har NJ bestilt en forskningsrapport om pressens dekning av selvmord, etter revisjonen av Vær Varsomplakaten. I perioden har NJ også tatt initiativet til revisjon av tekstreklameplakaten. Her står særlig spørsmål om dekning av redaksjonelle utgifter, kobling av annonser/redaksjonell tekst på nett, og produktplassering stått sentralt. I februar vedtok landsstyret sin høringsuttalelse, og prosessen går videre i Norsk Presseforbund. I februar 2007 gav tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs ut boken «En helt vanlig dag på jobben», om bladets og egne arbeidsmetoder. Norsk Presseforbund har på bakgrunn av påstander i boken, og av at journalister i Se og Hør ikke kjenner seg godt igjen i det som beskrives, satt i gang en prosess for å kartlegge arbeidsmetodene. Dette gjøres i form av intervjuer med kilder, journalister og redaktører. Rapporten skal legges frem i løpet av våren 2007, og NP vil sette ned et nytt Vær Varsom-utvalg som skal se på sjekkhefte-journalistikk og tysterproblematikk. Denne prosessen vil skje parallelt med revisjonen av Tekstreklameplakaten. 13

14 Tariff NJ gikk inn i perioden med store utfordringer i tariffarbeidet. I MBL-området var det et klart krav fra medlemmene om å finne gode pensjonsløsninger og samtidig gi folk merkbare lønnstillegg. I NRK hadde kravet om bedre lønn; «feite, flate tillegg», vokst til øredøvende styrke, etter år med forhandling om et omstridt nytt lønnssystem. I TV2 vokste forventningene om ytterligere gode oppgjør, samtidig som det var behov for å bedre forankring av krav og oppgjørsform blant medlemmene. Løsningen var i MBL et slags tre-i-en-kinderegg; solid forankring av krav i klubbene, tett samarbeid de andre forbundene på arbeidstakersiden og god dialog med motparten. Et arbeid som har gitt bransjen en solid pensjonsløsning. I NRK satset NJ på grundig hørings- og forankringsarbeid i klubbene og nye initiativ til dialog og samarbeid med de andre organisasjonene på arbeidstakersiden. Dette forarbeidet gjorde NJ godt rustet for en konflikt som organisasjonen har kommet styrket ut av i NRK. I TV2 ble det også satset på et bredere informasjons, hørings og forankringsarbeid i forkant av 06-oppgjøret. Resultatet var et bedre resultat og fornøyde medlemmer. NJ har nå svært mange avtaleområder som ikke kan forvaltes som uavhengige enheter i NJ. Landsstyret har derfor tatt initiativ til utarbeiding av en felles, overordnet tariffpolitikk for sentrale områder som; avtaledekning, lønnspolitikk, ferie/fritid, pensjon, midlertidige, etter- og videreutdanning og opphavsrett. MBL Ved mellomårsoppgjøret i 2005 ble det gitt et generelt tillegg på kr Minstelønnssatsen på første trinn på lønnsstigen ble hevet fra kr til kroner. Dessuten fikk alle med mindre enn seks års ansiennitet et ekstra tillegg på minst kroner, mens de med ansiennitet fra seks til åtte år fikk kr ekstra. Det ble også enighet om økning av ulempesatsene. Pensjonsoppgjøret 2006 Hovedsaken ved hovedoppgjøret i 2006 var krav om en varig sentral løsning for sikring av pensjonsrettigheter. Etter at forhandlingene med MBL/NHO i 2004 endte i streik, som ble avsluttet med en midlertidig løsning der eksisterende pensjonsordninger ble frosset dersom partene lokalt ikke ble enige om å foreta 14

15 endringer, klarte NJ og MBL/NHO i 2006 å bli enige om en avtalefesting av pensjonsrettigheter. Fordi pensjon berører alle arbeidstakere i den enkelte bedrift, innledet NJ før oppgjøret et nært samarbeid med Fellesforbundet (Grafisk), Handel og Kontor, Parat Media og Transportarbeiderforbundet. Det ble ansett å ha uvurderlig betydning at partene på arbeidstakersiden kunne komme frem til felles pensjonskrav og deretter ha en tett dialog underveis i forhandlingene. Organisasjonene klarte å finne frem til felles pensjonskrav, med følgende hovedpunkter: Ved innskuddsordning skal arbeidsgivers avsetning til alderspensjon utgjøre minst 4 % av all lønn over 1G og 7 % av all lønn mellom 6 og 12 G. Bedriftens pensjonsordninger skal også omfatte uførepensjon, med fripoliseopptjening og premiefritak. Ved forhandlinger om inngåelse eller endringer av tjenestepensjonsordninger, skal konsekvensene både for bedriften og den enkelte utredes av et partssammensatt utvalg. Pensjonsavtaler skal ha en oppsigelsesfrist på minst 18 måneder, og kan ikke sies opp før forhandlinger er ført, og konsekvensutredninger gjennomført. Løsningen som partene ble enige om i mekling, forplikter alle MBL-bedriftene til å opprette pensjonsordning med minimum det innskuddsnivå NJ krevde såfremt bedriften ikke allerede har en bedre ordning. Dette er nedfelt i en særskilt protokoll, og således ikke tatt inn i selve Journalistavtalen. Av samme protokoll fremgår det videre at bedriftene får frist til 31. mars 2010 med å oppfylle kravet. I den nye pensjonsparagrafen i journalistavtalene ble det enighet om at det skal gjelde minimum 15 måneders oppsigelsesfrist dersom bedriften ønsker å si opp eller endre en pensjonsordning. Før en ordning kan sies opp eller endres, skal det også gjennomføres konsekvensutredninger i et partssammensatt utvalg. NJ og de andre forbundene vant ikke frem med kravet om at bedriftene skal være forpliktet til å etablere ordninger som gir krav på uførepensjon, men fikk gjennomslag for det viktige kravet om at det skal gjelde premiefritak ved uførhet. Som følge av 2006-oppgjøret er pensjon i MBL-bedriftene nå regulert ved tariffavtale på en unik måte. Eksempelvis omtales løsningen på følgene måte i en Fafo-rapport om private tjenestepensjoner («Hvor kollektivt?»): «Partene i mediebedriftenes områder (MBL) har gått langt i selve avtalefestingen og representerer det mest interessante pensjonsmessige endringen i tariffoppgjøret Dette skyldes ikke bare innholdet, men også det faktum at MBL er en landsforening i NHO, som jo prinsipielt ikke ønsket avtalefesting i dette oppgjøret.» Samordning av avtaler Mellom NJ og MBL/NHO gjelder det fire selvstendige tariffavtaler: avis, digitale medier, ukepresse og etermedier. Avtalenes innhold er i stor grad sammenfallende, men etermedie avtalen skiller seg på noen viktige punkter fra de tre øvrige. NJ gikk inn i 2006-oppgjøret med krav om at bestemmelsene om opphavsrett i etermedieavtalen skulle endres for å bedre retten til godtgjørelse ved videreutnyttelse av stoff. NJ fikk delvis gjennomslag for kravet. Den faste årlige godtgjørelsen ble hevet med 700 kroner til kroner. Det ble samtidig innført en ny avtalebestemmelse om at det skal forhandles lokalt om ytterligere opphavsrettsvederlag basert på de inntektene den enkelte bedrift får ved videreutnyttelse. NJ og MBL har videre satt ned et felles utvalg som frem til neste hovedoppgjør skal vurdere eksisterende tariffavtaler, herunder spørsmålet om det er hensiktsmessig å beholde fire avtaler. NRK Ved hovedoppgjøret i 2006 ble det vedtatt å konsentrere kravene om lønn og fritid. Hovedkravet var et generelt tillegg på kr og innføring av en ekstra friuke. I tillegg var det også i lang tid ført opphavsrettsforhandlinger mellom partene hvor spørsmålet om avtaleregulering av digitale medieklipp stod sentralt. Tarifforhandlingene førte ikke fram og det ble brudd etter nærmere 30 timers mekling. Onsdag 31. mai kl gikk ca 1500 NJ-medlemmer i NRK i streik sammen med ca 900 LOmedlemmer i KL. En sentral streikekomité i NJ hadde forberedt streiken, det var opprettet lokale streikekomiteer i alle lokale klubber. Streiken var effektiv fra første sekund. Medlemmene forlot arbeidet og de fleste stedene ble det umiddelbart arrangert streikemøte. Det ble i løpet av de åtte dagene gjennomført en rekke aksjoner: Utdeling av streikeinformasjon til publikum Aksjoner ved flere av NRKs lokaler Daglige streikemøter Turneer rundt i flere fylker, med streikeinformasjon og underholdning Sosiale arrangementer for de streikende Alle streikende NJ og KL-medlemmer i Oslo slo en streikekjede rundt NRK. Torsdag 8. juni kl ble den svært vellykkede NRK-streiken avsluttet for NJs del. Resultatet ble et generelt tillegg på kr , kroner 500 i justeringstillegg og kroner til personlige tillegg. Fritidskravet satt langt inne, men NRK aksepterte at det kan innføres en dag i forbindelse med lønnsoppgjør i Under meklingen ble det også oppnådd avtale om digitale medieklipp. TV 2-gruppen Ved inngangen til landsmøteperioden hadde NJ 3 tariffavtaler i TV 2-gruppen; TV 2 AS (kanalen), TV 2 Interaktiv og TV 2 Nettavisen. I januar 2006 ble alle redaksjonelt ansatte i TV 2 Interaktiv overført til Nettavisen. Overenskomsten med TV 2 Interaktiv eksisterer ikke lenger. TV 2 I mellomårsoppgjøret i 2005 ble det brudd i forhandlingene og etter en dramatisk mekling ble det oppnådd enighet om et generelt tillegg på kr og en totalramme på ca kr Ved hovedoppgjøret i 2006 ble det oppnådd enighet gjennom forhandlinger. Det generelle tillegget ble kr totalrammen ble kr

16 TV 2 Interaktiv De ansatte i TV 2 Interaktiv ble overført til TV 2 Nettavisen i januar Ved overføringen ble det gjennomført forhandlinger med NJ som førte til at alle ansatte beholdt sine pensjonsordninger og lønnsgoder samt kompensasjon for overgang til ny lønnsstige. De fikk også kompensert forskjøvet skjæringstidspunkt for lønnstillegg fra 1.1. til 1.6. TV 2 Nettavisen Hovedoppgjøret i 2005 førte til enighet om et generelt tillegg på kr totalramme på kr Ellers ble det bl.a. enighet om sterkere vern av midlertidig ansatte, kraftig økning av minstelønnssatsene, avtale om at minst 20 % av beredskapstiden skal anses som arbeidstid og ekstra fri med lønn for fedre som tar omsorgspermisjon. Mellomårsoppgjøret i 2006 ga et generelt tillegg på kr og knappe i ramme for alle, inkludert kompensasjonen for de tidligere TV 2 Interaktiv-ansatte. Andre oppgjør P4 Mellomårsoppgjøret i 2005 ga et generelt tillegg på kr til alle samt en pott på totalt kr til fordeling. Ved hovedoppgjøret i 2006 ble det enighet om et generelt tillegg på kr med en ramme på ca inkludert økning av ulempetillegg. Det ble også enighet om at retten til full under fødselspermisjon forlenges. TV Norge Oppgjøret i 2005 ga et generelt tillegg på kr 9 000, mens ulempesatsene ble økt med 10 %. Oppgjøret for 2006 ga et generelt tillegg på 3,8 prosent, minimum per medlem, pluss noen mindre justeringer av tillegg. Radio 1 Ved oppgjøret i 2005 ble det enighet om et generelt tillegg på kr og en pott på kr Det ble også enighet om innføring av en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning fra Ved oppgjøret i 2006 ble det enighet om et generelt tillegg på kr Lønnsutvikling i perioden Med lønn menes samlet lønn minus overtid og bonus. Statistikken er pr hvert år. Alle journalister År Lønn Endring Endring % Antall personer ,9 % Lønnsutvikling for MBL Avis År Lønn Endring Endring % Antall personer ,3 % Lønnsutvikling for NRK År Lønn Endring Endring % Antall personer ,1 % Lønnsutvikling for TV 2 År Lønn Endring Endring % Antall personer ,7 % Hovedavtaler NJ og MBL/NHO ble i januar 2006 enige om ny hovedavtale for perioden Senere ble det også fremforhandlet nye hovedavtaler i de andre tariffområdene, bortsett fra NAVO/ NRK-hovedavtalen som gjelder til

17 Resultat fra tariffoppgjørene (ikke MBL) 2005 Område Generelt Samlet tillegg ramme NRK TV TV 2 Nettavisen Radio P TV Norge * SBS Radio Norge (Radio 1) ** * Inkludert pensjon (11 500) ** Inkludert pensjon og uførepensjon (10 000) 2006 Område Generelt Samlet tillegg ramme NRK TV TV 2 Nettavisen Radio P TV Norge SBS Radio Norge (Radio 1)

18 Bistand medlemmer/klubber I perioden 2005 til 2006 er det registrert 894 saker i NJ. Det er 94 flere saker enn i forrige periode. Et forsiktig anslag tilsier at ordinær saksbehandling utgjør 70 prosent av arbeidstiden. Den løpende saksbehandling omfatter vurdering av enkeltsaker og bistand til klubber. Hovedtyngden av saker som er behandlet gjelder midlertidige ansettelser, opphør av arbeidsforhold, arbeidstid, opphavsrett, og sosialrettslige spørsmål. Det er særlig saker om pengekrav og opphavsrett som behandles for frilansere. Fravær av avtaler eller utydelige avtaler er karakteristisk for behandlingen av disse sakene. Red (nedlagt), Folkets Framtid (nedlagt), Vårt Land, VG og Ny Tid. I perioden har arbeidet med Orklas salg av Orkla Medier til Mecom vært blant de mest arbeidskrevende. Bruk av etterlønnsavtaler for å løse overtallighet synes å være et mer tydelig og definert virkemiddel fra arbeidsgiversiden. I perioden har det falt dom i én rettssak. Saksforholdet gjaldt opphavsrett og motparten var NRK. Saken ble vunnet. Ettersom det til enhver tid er saker til behandling i rettsapparatet viser det seg at fleste sakene blir forlikt. NJ har i perioden bistått 3 medlemmer i behandlingen av saker for tvisteløsningsnemda. Sakene gjaldt krav om utvidet stilling for deltidsansatte og rett til redusert arbeidstid. Kravene ble ikke tatt til følge. Fagstaben har vært inne i 7 saker hvor våre klubber har hevdet at det ikke er ført reelle forhandlinger eller vist forhandlingsvilje. Bransjen har også vært preget av nedbemanning og omstrukturering. Det vises blant annet til Dagbladet, MEMO (nedlagt), 18

19 Medlemmer og organisasjonsbygging 436 flere NJ-medlemmer NJ har fått 436 flere medlemmer i løpet av årene Kvinneandelen er økt til 41 %. I løpet av 2005 og 2006 er det 1691 nyinnmeldinger. 615 medlemmene er studenter, 785 er pensjonister. NRK er det konsern NJ har flest medlemmer (1523). I TV2 har NJ 361 medlemmer, mens Aftenposten er største avisredaksjon med 254 medlemmer. Av NJs lokallag er Oslo Journalistklubb størst med 3809, mens Haugesund er minst med 96 medlemmer Medlemstall i NJ fra År Kvinner Menn Total Kvinneandel ,0 % ,2 % ,0 % År Kvinner Menn Total Kvinneandel ,0 % ,2 % ,8 % ,0 % ,4 % ,9 % ,2 % ,1 % ,0 % ,2 % ,1 % ,1 % ,4 % ,8 % ,0 % ,8 % ,7 % 19

20 Lokallag og Frilansjournalistene 2006 Medlemmer i tariffområde Lokallag 2006 Agder 06 Akershus 8 Bergen 732 Buskerud 208 Finnmark 2 Frilansjournalistene 689 Haugesund 96 Hedmark 217 Helgeland og Salten 181 Hålogaland 08 Møre og Romsdal 289 Nord-Trøndelag 27 Oppland 96 Oslo 809 Sogn og Fjordane 117 Stavanger 27 Telemark 207 Troms 87 Trondhjems 22 Vestfold 91 Østfold 261 Utlandet Totalt 9206 Område 2006 MBL avis 09 MBL digital 70 MBL eter 83 MBL ukepresse 0 NRK 20 P TV 2 TV 2 Nettavisen 0 TVNorge 21 Radio 1(SSB Radio) 9 Utdanning Storm Filmtekst Norge 7 Grenda Medlemmer på tilslutningsavtale 289 Medlemmer i Konsern NRK Adresseavisen Allergruppen * A-pressen Schibsted **** TV ** Vårt Land Hjemmet Mortensen 88 Edda Media 21 *** Orkla Media * Inkl. Se og Hør ** Inkl. Kanal 24 *** Orkla er delt i Edda og Hjemmet Mortensen i 2006 **** Inkl. Harstad Tidende i 2005 og