Saksmappe fylkesstyremøte Karasjok april 2013

Transkript

1 Saksmappe fylkesstyremøte Karasjok april 2013 Innhold Saksliste, program, saksfremlegg m/ vedlegg

2 Onsdag 24. april Lunsj på Rica Karasjok Hotell (11 personer) Fylkesstyremøte Kaffe m/ noe å bite i (11 personer) Fylkesstyremøtet fortsetter Medlemsmøte medlemmer i Utdanningsforbundet Karasjok 1900 Middag for 11 personer + 15 medlemmer kan hotellet ordne med Pizza eller annen mat og drikke som kan tas inne i møterommet? Torsdag 25. april Fylkesstyremøtet fortsetter Kaffe og utsjekk Fylkesstyremøtet fortsetter 1330 Lunsj og hjemreise (for 11 personer) Sakliste: 29/13 Godkjenning av protokoller (ØRo) 30/13 Tariff 2013 (BMj) 31/13 Planlegging av ledermøte/ht-kurs (KLi) 32/13 Samarbeid med Fagforbundet (KLi) 33/13 Informasjons-/skoleringssak: Pensjon (BMj/ØRo) 34/13 Valg 2013 (BMj) 35/13 Samarbeid med LIDZA (BMj) 36/13 Møte- og kursplan høst 2013 (KLi/ØRo) 37/13 Ressursfordeling 2013/ /13 Profesjonsetisk plattform (KLi) 39/13 Aktuelt - Fylkesledelsen - HT-f - HT-s - BHG Side 2 av 2

3 - GRS - VGO - UH - FAS - Lederforum - Samisk nettverk 40/13 Representasjoner 41/13 Neste møte Møteledere: Inga Anne Maret Juuso og Anders Nybø Side 2 av 2

4 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 29/13 Godkjenning av protokoller ØRo mars 2013 Fst-sak 29/13 Godkjenning av protokoller Dokumenter: Utkast til protokoll 02/13 fra fylkesstyremøte mars Protokoll 03/13 fra møte i arbeidsutvalget 1. mars Protokoll 04/13 fra møte i arbeidsutvalget 19. mars Innstilling til vedtak: Utkast til protokoll 02/13 fra fylkesstyremøte mars 2013 godkjennes som fylkesstyrets protokoll. Protokoll 03/13 fra møte i arbeidsutvalget 1. mars 2013 tas til orientering. Vedtakene godkjennes. Protokoll 04/13 fra møte i arbeidsutvalget 19. mars 2013 tas til orientering. Vedtakene godkjennes.

5 3 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 30/13 Tariff 2013 Bjørnar Mjøen april.2013 Fst-sak 30/13 Tariff 2013 Saksutredning: Utdanningsforbundet og Unio er inne i forhandlinger i mellomoppgjøret Forhandlingene startet 10.april med Spekter helse, hvor krav ble overlevert 12.april til staten. 18. april til KS og 25.april til Oslo kommune. Frist er natt til 1. mai. Dette er et vanskelig oppgjør hvor det er et relativt stort overheng og glidning for våre grupper. Ute i Europa er den økonomiske situasjonen vanskelig og selv om økonomien i Norge er god, med liten arbeidsledighet vil dette påvirke våre forhandlinger. Frontfagene kom ut med ei ramme på 2.4 % inkludert glidning og overheng. Her gjenstår de lokale forhandlingene. Det er gjennomført konfliktskolering for de som kommer ut i første fase dersom det blir konflikt. Dersom konflikt vil noen være i streik, men hele organisasjonen er i konflikt. Det er viktig at medlemmene er bevist på dette. I forlengelsen av mellomoppgjøret kommer forhandlingene om ny arbeidstidsavtale SFS I Danmark er lærere i lock out, noe som kan få effekt på våre forhandlinger. I tilegg er det stortingsvalg i september. TBSK-rapporten for 2012 viser en årslønnsvekst på 4,1 prosent for hele KS-området. kommune. Den årlige rapporten fra Teknisk Beregnings- og Statistikkutvalg for Kommunesektoren (TBSK) ble klar i dag. Tallene viser at gruppene med lengst utdanning kommer best ut.

6 3 - Dette er helt i tråd med de prioriteringene Unio gjorde i siste lønnsoppgjør, sier Ragnhild Lied. Både for lærergruppen, og for Unios andre yrkesgrupper med universitets- eller høgskoleutdanning, er det dem med lengst utdanning som får best uttelling. Lektorgruppene og adjunkter med tilleggsutdanning Unio valgte i fjorårets tariffoppgjør å prioritere de lærere som har lengst utdanning, det vil si de lærerne som har mer enn fire års universitets- eller høgskoleutdanning. Høgskolegruppen Tallene viser at årslønnsveksten for høgskolegruppene, som blant annet omfatter sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og barnehagelærere er på 4,2 prosent. Fortsatt er det en utfordring at lønnsnivået for disse kvinnedominerte yrkesgruppene er lavere enn tilsvarende grupper i privat sektor. Lærergruppen samlet For lærergruppen samlet er årslønnsveksten 4,0 prosent. Lønnssatstikk for de siste 10 årene har vist at lærergruppen har hatt mange år med svakere vekst enn andre. TBSK tallene Årslønnsvekst , glidning i 2012 og lønnsoverheng til alle tall i prosent. Tallene fra TBSK vil inngå i de endelige TBU-tallene som kommer før påske. De er dermed med og danner grunnlaget for årets mellomoppgjør. Lønnsveksten for ansatte i Oslo kommune er ikke en del av tallgrunnlaget i TBSK. Som tabellen viser har kommuneansatte som får hoveddelen av lønnen fastsatt gjennom sentrale forhandlinger ikke den samme årslønnsveksten som ansatte som utelukkende får lønnstilleggene gjennom lokale forhandlinger (ansatte lønnet etter kapittel 5 og kapittel 3.4). Denne forskjellen har vært gjennomgående over mange år. Over tid kan det skape urimelige lønnsforskjeller. Det er en utfordring både for arbeidsgiverne og for arbeidstakersiden Det er imidlertid urovekkende at rektorer, både de som forhandler lønn lokalt og de som er omfattet av sentrale forhandlinger, er blant dem som hadde den laveste lønnsveksten i 2012.

7 3 FAKTA Hva er TBSK: Teknisk Beregnings- og Statistikkutvalg for Kommunesektoren (TBSK) er et partssammensatt utvalg hvor KS, LO-K, YS-K, Unio og Akademikerne er representert. Utvalget utarbeider nøkkeltall og statistikk til bruk for lønnsoppgjør. Unios medlemsgrupper fordelt i de ulike kapitlene: Kap. 4 B blant annet barnehagelærere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, pedagogiske ledere, sykepleiere, spesialergoterapeuter, spesialfysioterapeuter, spesialsykepleier, ledere Kap 4C lærere, adjunkter, adjunkt med tilleggsutdanning, lektorer, lektorer med tilleggsutdanning og skoleledere (kan også være i kap 3.4). Kap 3.4 rektorer og skoleledere med budsjett- og personalansvar Kap 5 blant annet konservator, prester og rådgiver Innstilling til vedtak: Lokallagene får varsel om hvordan de forholder seg i forhold til tariff forhandlingene og hva som er dere oppgaver i forhold til eventuell konflikt. Lokallagene sjekker medlemslistene.

8 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 31/13 Planlegging av Ledermøte/HT-samling KLi Fst-sak 31/13 Planlegging av Ledermøte/HT-samling Dokumenter: Møteplanen Saksutredning: I hht møteplanen er det innkalt til Ledermøte/HT-samling i Lakselv mai Av tema som må tas opp, ser dette aktuelt ut: - Tariff: Resultat Tariff: Vedvarende arbeid. Nå fra Lønnspolitiske planer til lønnspolitisk drøftingsmøte - Profesjonsetikk: Gjennomgang ved verkstedsmetodikk samt planer for implementering lokalt - Kommunikasjonsplattformen - Felles frikjøpsdag for lokallagslederne (= gjøre det billigere å ha ledermøter samt enklere å organisere telefonmøter) - Ny reisebyråavtale; muligheter og utfordringer - Møte- o skoleringsplanen for høsten Informasjoner: o Retningslinjer for alkoholservering i Utdanningsforbundet o Klasseturer; gratisprinsippet og permisjoner o Medlemsstipend/reisestipend o Godkjenning av utenlandsk lærer-/førskolelærerutdanning - Innmeldte saker Pga av noe misbilligende mottakelse av fylkesstyrets innstilling mht å legge mange flere kurs og møter til Karasjok og Lakselv, bør vi denne gangen legge vekt på å få til ei trivelig ramme rundt møtet. Vi kan: - Sørge for å ha frukt i rommet heile tida - Organisere en tredelt quiz som starter etter forretten eller SOM forrett, fortsetter før dessert og avsluttes «i baren». Husk premier! - Innstilling til vedtak: 1. Invitasjon til å melde inn saker sendes ut snarest og med frist satt til 7.mai

9 . AU setter opp sakliste og fordeler saksansvar 3. Det organiseres Quiz på kvelden 4. 2

10 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 32/13 Samarbeid med Fagforbundet Finnmark KLi Fst-sak 32/13 Samarbeid med Fagforbundet Finnmark Dokumenter: Ingen Saksutredning: Utdanningsforbundet Finnmark har samarbeidd med Fagforbundet på ulike måter og nivå i lang tid. I noen lokallag har samarbeidet vært systematisk og nært, i andre lokallag er det ikke-eksisterende og i atter andre har man et sak-til-sak-samarbeid. Når det gjelder fylkeslaget, er det mest systematisk samarbeid innenfor medlemsgruppe VGO og i forhold til Finnmark Fylkeskommune som arbeidsgiver. Fylkesleder Bjørg Tapio i Fagforbundet Finnmark tok kontakt med Utdanningsforbundet Finnmark i begynnelsen av februar med forespørsel om et møte mellom våre to organisasjoner. Formålet som ble skissert, var å se på felles utfordringer, og de nevnte spesielt frafallet i videregående skole. Vi ga positiv tilbakemelding, og vi kunne peke på flere områder det kunne være av interesse å se på i fellesskap; bevaring og videreutvikling av seniorpolitiske tiltak, rekruttering til ledige stillinger, utvikling av gode ledere, kommuneøkonomi m.v Fagforbundet og Utdanningsforbundet hadde et kort møte 4.april. Det ble noe avkorta pga forhandlingssituasjonen for Fagforbundet og hastig innkalling til telefonmøte for Fagforbundets leder. Vi møtte tre fra hver organisasjon og hadde en kort, uformell samtale om felles tema, og vi kunne konkludere med at vi skal videreutvikle kontakten, både uformelt og formelt, og det første temaet vi kan ta tak i, er lærlingeplasser. Et felles leserinnlegg fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet har nær medlemmer bak seg Innstilling til vedtak: 1. Det arbeides med å få et felles leserinnlegg med budskap om flere læreplasser 2. Tema for samarbeid med Fagforbundet kan i det videre være seniorpolitiske tiltak, arbeid mot konkurranseutsetting og privatisering av velferdstjenester, arbeid mot uønska deltid,

11

12 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 33/13 Pensjon Bjørnar Mjøen Øyvind Rognli april.2013 Fst-sak 33/13 Pensjon skolering fra kurs Saksutredning: Kurset var et dagskurs som ble holdt 9. april. Formålet med kurset var blant annet å: Gi en innføring i aktuelt regelverk i offentlig tjenestepensjon Gjøre kjent innholdet i Banklovkommisjonens utredninger Få innblikk i status i pensjonssaken/politiske utfordringer Det vurderes om vi skal gjøre igjennom powerpointen brukt under det sentrale kurset. Fylkesstyret kan selv se presentasjonene, som ligger på intranettet. DE som ikke har tilgang, kan få dette ettersendt. Innledningsvis vil vi vise forskjellene mellom de 3 ulike pensjonsordninger vi har i Norge: Offentlig pensjon I en offentlig pensjonsordning betaler arbeidsgiver det meste av premien, men den ansatte bidrar ved at det trekkes to prosent av lønnen i pensjonsinnskudd. En offentlig pensjonsordning gir en såkalt brutto pensjonsytelse, det vil si en garantert samlet alders- og uførepensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen på minst 66 prosent av sluttlønnen, gitt at arbeidstakeren har minst 30 pensjonsgivende tjenesteår. En offentlig pensjon omfatter: o alderspensjon som er knyttet opp mot ditt lønnsnivå når du når pensjonsalder o o o uførepensjon hvis du blir syk og ikke lenger kan arbeide pensjon til eventuell ektefelle når du dør pensjon til eventuelle barn under 20 år når du dør

13 Ytelsesordning: En ytelsespensjon kjennetegnes av at utbetalingen ved pensjonsalder 67 år er avtalt på forhånd. Alderspensjonen er livsvarig. Det er ikke uvanlig at ytelsesordningen også omfatter ektefelle-, barne- og uførepensjon. Ytelsespensjonen er forutsigbar for den ansatte. Ordningen baserer seg på en beregnet folketrygd. Det legges til grunn full opptjening (40 år) i folketrygden og full opptjening i bedriften (30 år). Bedriften betaler inn den årlige premien til pensjonsordningen. Størrelsen på premien avhenger blant annet av medlemmenes tjenestetid, alder og lønnsnivå. Dette fører til at størrelsen på bedriftens innbetalinger varierer fra år til år. Innskuddsordning: I en innskuddspensjonsordning er bedriftens innbetaling til pensjonsordningen fastsatt som en prosentsats av den/de ansattes lønn. I motsetning til ytelsespensjon, er nivået på en innskuddspensjon ved oppnådd pensjonsalder ikke fastsatt. Nivået på pensjonen vil avhenge av størrelsen på innbetalingene (pensjonskapitalen), avkastningen på kapitalen og hvor lang utbetalingstid den ansatte velger. Kostnadene ved ordningen er forutsigbar for bedriften med hensyn til innskuddet til enhver tid. Den ansatte selv er ansvarlig for forvaltningen av pensjonskapitalen. Størrelsen på pensjonen er helt uavhengig av folketrygd og opptjeningstid. Det er pensjonskapitalens størrelse som avgjør hvor stor pensjon du kan ta ut fra utbetalingstidspunktet og perioden du ønsker denne utbetalt over. Utbetaling over minimum 10 år, men minst til fylte77 år. Maksimum utbetalingstid er 25 år. Lovens maksimalsatser for innskuddspensjon: 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G (folketrygdens grunnbeløp) 8 prosent for lønn mellom 6 og 12 G Lønn over 12 G regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget I de senere år har flere bedrifter lukket den ytelsesbaserte pensjonsforsikringen og gått over til en innskuddsordning for nyansatte. Det er en rettighet for medlemmene i den ytelsesbaserte ordningen, å melde overgang til innskuddsordningen fra det tidspunkt ytelsesordningen blir lukket. Med andre ord

14 Mens innskuddspensjon er en spareordning, er ytelsespensjon en forsikringsordning. Dette betyr at med en ytelsespensjon er du garantert pensjonsutbetaling etter fastsatt nivå Det motsatte er tilfellet ved innskuddspensjon, hvor det er den ansatte som har avkastningsrisikoen på det som er innbetalt til ordningen I en ytelsesbasert tjenestepensjon vet de ansatte hva de får i pensjon, men bedriften vet ikke hva som må innbetales hvert år I en innskuddsbasert ordning vet bedriften hva som skal innbetales hvert år, men de ansatte vet ikke hva de får i pensjon. Utdanningsforbundet Finnmark eller underliggende ledd skal ikke under noen omstendigheter inngå en tariffavtale som baseres på innskuddsbaserte pensjonsordninger. Bakgrunn for saken: Finansdepartementet sendte 11. januar 2013 på høring Banklovkommisjonens utredning NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III samt Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013 om håndtering av levealdersrisiko i ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Høringsfrist er satt til 12. april Unio er høringsinstans. Banklovkommisjonens utredning NOU 2013: 3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III er fase III i Banklovkommisjonens arbeid med å tilpasse de private tjenestepensjonslovene til ny folketrygd. Det som foreslås her, er først og fremst overgangsregler for eksisterende foretakspensjonsordninger til en ny kollektiv tjenestepensjonsforsikring basert på lovutkastet i Banklovkommisjonens forrige utredning NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II. Det foreslås også endringer i de maksimale innskuddssatsene og knekkpunktene for disse for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven. Utdanningsforbundet fikk oversendt høringssaken fra Unio den 18. januar Utdanningsforbundet ble gitt anledning til å komme med innspill til høringssvar fra Unio. Unio har deltatt i Banklovkommisjonens arbeid med nytt forslag til tjenestepensjonsprodukt, og har således fortløpende kunnet gi innspill og merknader. Arbeidstakerorganisasjonene i Banklovkommisjonen har fremmet felles særmerknader som fremkommer direkte av Banklovkommisjonens utredning. Utdanningsforbundet la til grunn at høringssvaret fra Unio for en stor del vil dreie seg om disse særmerknadene fra arbeidstakerorganisasjonene. Utdanningsforbundet mener i så måte at et felles høringssvar fra arbeidstakerorganisasjonene vil være fordelaktig. I utredning I NOU 2010: 6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I om tilpasningen av pensjonslovene til folketrygdreformen gjorde Banklovkommisjonen en del foreløpige tilpasninger av de private tjenestepensjonsordningene til folketrygdens nye regler. Innskudds- og foretakspensjonsordningene ble i hovedsak beholdt som før, men fleksibelt uttak av pensjon ble innført. Det vil si at også innskudds- og foretakspensjon kan tas ut fra fylte 62 år, samtidig som man kan jobbe videre som før. I utredning II NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II foreslo Banklovkommisjonen et nytt pensjonsprodukt som var tenkt å erstatte dagens innskudds- og foretakspensjon. Utredningen inneholdt utkast til lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring (tjenestepensjonsloven) tilpasset ny alderspensjon i folketrygden. Banklovkommisjonens utredning III NOU 2013: 3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III gjelder overgangsreglene, det vil si regler om forholdet til dagens ordninger og hvordan disse skal endres til nye pensjonsordninger. Utredningen gjelder forholdet mellom den nye tjenestepensjonsloven og eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, og hvilke virkninger tjenestepensjonsloven skal gis i forhold til opptjent pensjon og ny pensjonsopptjening i eksisterende pensjonsordninger. Lovutkastet i utredningen legger opp til en fleksibel overgangsordning for eksisterende pensjonsordninger. Hovedopplegget er at videre pensjonsopptjening for medlemmene baseres på ny pensjonsplan i henhold til reglene i tjenestepensjonsloven, og at allerede opptjent årlig pensjon blir videreført innenfor

15 pensjonsordningen uten at det utstedes fripoliser. Foretakene vil ha en frist på tre år etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse til å tilpasse pensjonsplanen, og for arbeidstakere med få år igjen til uttak av alderspensjon foreslås det særskilte overgangsregler. Utredningen inneholder også egne regler for fripoliser utstedt før tjenestepensjonsloven trer i kraft og egne regler for rett til pensjon under utbetaling. Lovutkastets overgangsordning vil ikke medføre noen innskrenkninger i pensjonsrettigheter som er opptjent før tjenestepensjonsloven er trådt i kraft. Disse pensjonsrettighetene er vernet av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven 97. I utkastet til overgangsregler skilles det klart mellom tidligere og ny pensjonsopptjening. Utdanningsforbundets politikk Utdanningsforbundets politikk på området er som følger: Landsmøtevedtak 2009 «Vi vil arbeide for at alle medlemmer omfattes av en tariffavtale som sikrer et godt lønnsnivå, og lønnsutvikling, full sykelønnsrett, en solidarisk AFP og gode ytelsesbaserte bruttopensjonsordninger. Utdanningsforbundet vil arbeide mot en svekking av dagens uførepensjon. Pensjonsordningene må gi forutsigbarhet og trygghet for alle, enten man må slutte på grunn av sykdom eller alder». Vedtak i sentralstyret «Sentralstyret tar det fremlagte dokumentet til orientering. Skoler og barnehager skal prioriteres i arbeidet med tariffavtaler i private virksomheter. Tariffavtaler som skal inngås skal inneholde en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. Det arbeides videre med vurdering av en offensiv for arbeidet med tariffavtaler i 2011». Vedtak i sentralstyret Videre fattet sentralstyret følgende vedtak på møte den SST 164/12: 1) Private barnehager: 7220 medlemmer 2) Privatskoler: 1462 medlemmer. Private barnehager Av medlemmene i private barnehager er 6625 omfattet av tariffavtale, dvs. 92 %. De fleste er omfattet av tariffavtale ved at arbeidsgiver er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon. Av disse er Private Barnehagers Landsforbund (PBL-A) den klart største aktøren med ca av våre medlemmer. Det er inngått 325 avtaler direkte mellom eier og Utdanningsforbundet. Alle tariffavtaler som Utdanningsforbundet er part i inneholder en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning, med uførepensjon og etterlattepensjon. Alle avtaler med arbeidsgiverorganisasjoner inneholder AFP, enten offentlig AFP eller en kopi av denne (PBL-A og FUS). Avtaler som er inngått direkte med eier, har AFP gjennom Fellesordningen dersom det også er opprettet tariffavtale med Fagforbundet. Hovedbildet for denne medlemsmassen er altså ytelsesordning og AFP som inngår i tariffavtalen. Arbeidstakerorganisasjonene har følgende særmerknad i Banklovkommisjonens utredning pkt. 6.1, side 44: «Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Orskaug og Storrødvann vil vise til at en gjennomgang av foretakspensjonsloven, herunder spørsmålet om en ny form for ytelsesbasert alderspensjon tilpasset ny folketrygd, står på Banklovkommisjonens arbeidsprogram for Disse medlemmene vil peke på at det er viktig at et slikt arbeid sluttføres i god tid før treårsfristen i lovutkastet i 7-4 til å endre pensjonsplanen i samsvar med tjenestepensjonsloven går ut,» Utdanningsforbundet støtter denne særmerknaden. Manglende oppreservering1 i dagens ytelsesordninger Banklovkommisjonen viser til at hovedregelen for ytelsesbaserte pensjonsordninger er at opptjent årlig pensjon skal utbetales så lenge et medlem lever. Retten til opptjent pensjon faller imidlertid bort når medlemmet dør. Forventet levetid og dermed forventet utbetalingsperiode må derfor tas i betraktning

16 ved premieberegningen. Forventet dødelighet og dermed forventet levetid for hver årsklasse, legges til grunn. At håndteringen av levealdersrisikoen er blitt et hovedproblem for selskapene pensjonsinnretningene i de senere år, skyldes først og fremst at de årlige premier som er betalt av arbeidsgiver over tid er blitt beregnet ut fra en dødelighetsstatistikk som gradvis ble sterkt foreldet, og at levealderen og dermed utbetalingstiden derfor har økt vesentlig mer enn tatt i betraktning. Resultatet er at pensjonsinnretningene nå har et betydelig etterslep i oppbyggingen av avsetninger til dekning av levealdersrisikoen knyttet til de framtidige og langsiktige pensjonsforpliktelser de har påtatt seg. Med bakgrunn i at en del av de allerede opptjente pensjonsrettighetene knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger har en premiereserve som er underreservert i forhold til den levealdersrisiko som pensjonsinnretningene har påtatt seg, inneholder utredningen særlige regler knyttet til dette. Dersom avsetningskravet for gammel opptjening ikke er tilstrekkelig, skal det utarbeides en opptrappingsplan etter regler om tidsrammer og andre forhold fastsatt ved forskrift av Finansdepartementet. Opptrappingsplanen skal godkjennes av departementet. Utdanningsforbundet ser svært alvorlig på selskapenes betydelige etterslep i oppbyggingen av avsetninger. Utdanningsforbundet er blitt opplyst om at det dreier seg om en underdekning i størrelsesorden milliarder kroner. Det forutsettes at tilsynsmyndighetene har en streng oppfølging av selskapene når det gjelder dette. Arbeidstakerorganisasjonene har følgende særmerknad pkt , side 35: «Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Orskaug og Storrødvann mener at problemene knyttet til levealdersrisiko og manglende oppreservering i dagens ytelsesbaserte ordninger ikke er en konsekvens av foretakspensjonslovens system, men av at dødelighetstariffer har vært feil og at pensjonsinnretningene derfor har krevd for lite premie. Ytterligere problemer kan forhindres ved at det legges til grunn nye dødelighetstariffer og kreves tilstrekkelig premie innenfor foretakspensjonslovens system. Det er ikke i seg selv nødvendig å endre pensjonsproduktene for å oppnå dette». Utdanningsforbundet støttet denne særmerknaden. Bruk av overskudd til oppreservering Banklovkommisjonen viser til at et livsforsikringsselskap ikke uten videre kan benytte årets avkastningsresultat til å dekke økte forsikringsmessige avsetninger. Dette er begrunnet i skillet som forsikringsvirksomhetsloven etablerer mellom kundekapital og selskapskapital. Forsikringsvirksomhetsloven 9-11 åpner imidlertid for at styrking av premiereserve kan skje gjennom bruk av avkastningsoverskudd og risikooverskudd. Arbeidstakerorganisasjonene m.fl. har følgende særmerknad pkt , side 59-60: «Medlemmene Andreassen, Dalsøren, Gjelsvik, Mildal, Orskaug, Skomsvold og Storrødvann går i mot at dagens regelverk for overskuddstildeling endres slik utredningen foreslår. I dag må pensjonsinnretningene få samtykke, eller pålegg, fra Finanstilsynet for å kunne benytte overskudd til styrking av premiereserve. Denne adgangen er regulert i forsikringsvirksomhetsloven 9-11 og er en unntaksbestemmelse. Disse medlemmene er i mot at overskuddsdelingsreglene endres slik at unntaksbestemmelsene gjøres om til «automatikk». Hvis overskudd skal tilføres pensjonsbeholdningen og bidra til å redusere livselskapenes ansvar så snart det er oppreserveringsbehov, uten at dette er koblet opp mot livselskapenes plikt og evne til selv å bidra til oppreserveringen, innføres en helt ny risikodeling mellom foretak, fripolise-eier og livselskap. Disse medlemmene mener derfor at bruk av overskudd til oppreservering fortsatt må være en unntaksbestemmelse som benyttes kun i år med særskilt behov og først etter godkjenning eller pålegg fra myndighetene det enkelte år. Det vises også til disse medlemmenes særmerknad om bruk av tilleggsavsetninger i avsnitt nedenfor». Utdanningsforbundet støtter denne særmerknaden. Gjennomføring av endringene i pensjonsordningen Banklovkommisjonen foreslår en fleksibel overgangsordning for eksisterende pensjonsordninger som følger:

17 - Videre pensjonsopptjening for medlemmene baseres på ny pensjonsplan i henhold til reglene i tjenestepensjonsloven, og - Allerede opptjent årlig pensjon blir videreført innenfor pensjonsordningen uten utstedelse av fripoliser. I samsvar med Grunnloven 97 som innebærer forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft er det presisert at tjenestepensjonsloven og overgangsordningen ikke medfører noen innskrenkning i pensjonsrettigheter opptjent før loven trer i kraft. Det skilles klart mellom tidligere og ny pensjonsopptjening, blant annet ved at midler knyttet til tidligere pensjonsopptjening utgjør en egen pensjonsbeholdning atskilt fra midlene i pensjonsbeholdning opparbeidet ved ny pensjonsopptjening. Dette skillet ligger til grunn for fordeling av avkastning, risiko og kostnader ved videreføring av pensjonsordningens virksomhet. Overgangsordningen legger til rette for at ny pensjonsopptjening vil skje etter regler tilpasset folketrygdreformen uten inngrep i allerede opptjent pensjon, og skal dessuten hindre fortsatt akkumulering av avkastnings- og levealdersrisiko i pensjonsinnretningene selskapene. Arbeidstakerorganisasjonene har følgende særmerknad pkt. 8.2, side 63: «Medlemmene Dalsøren, Orskaug og Storrødvann viser til at det er lagt opp til at pensjonsopptjening i en ytelsesordning ved omdanning til tjenestepensjonsloven konverteres til pensjonsbeholdning innenfor den videreførte pensjonsordningen. Foretaket har deretter ikke ansvar for annet enn administrative kostnader (tilsvarende det en administrasjonsreserve ville dekket) knyttet til denne pensjonsbeholdningen. For arbeidstakere vil dette være på linje med om det ble utstedt pensjonsbevis. For å sikre mulighet for reell kontinuitet for medlemmene i pensjonsordningen burde det vært åpnet for at foretaket også kunne oppregulere pensjonskapital tilknyttet gammel opptjening med individuell lønnsvekst». Utdanningsforbundet støttet denne særmerknaden. Arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder Virkningene for arbeidstakere av å slutte eller på annen måte avbryte opptjeningen av pensjon i den eksisterende pensjonsordningen før nådd opptjeningsalder, bli forholdsmessig større for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder enn for yngre. Dette skyldes at opptjeningen av pensjon er basert på lønnen til enhver tid, og at oppreguleringen av rett til pensjon som følge av endring i lønn skjer årlig i tjenestetiden fram til opptjeningsalder, Banklovkommisjonen foreslår derfor særlige regler som gir adgang til ny ytelsesbasert pensjonsopptjening for arbeidstakere født i 1962 eller tidligere, slik at arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder vil kunne fullføre pensjonsopptjeningen. Banklovkommisjonen fremmer blant annet forslag om en adgang for foretaket og pensjonsinnretningen til å avtale at ny pensjonsopptjening for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder, på særlige vilkår skal bygge på tidligere pensjonsplan, jf. lovutkastet 7-7. Arbeidstakerorganisasjonene har følgende særmerknad pkt. 9.2, side 69: «Medlemmene Dalsøren, Orskaug og Storrødvann støtter at det åpnes for at foretak som velger å omdanne sin ytelsesordning til en pensjonsordning etter tjenestepensjonsloven kan utforme ordningen slik at de eldste ikke kommer for negativt ut av omdanningen. Disse medlemmene mener at en åpning for at de eldste skal kunne fortsette en ytelsesbasert ordning burde vært gjort ved at foretakspensjonslovens system for lukking ved overgang til innskuddspensjon ble gjort gjeldende tilsvarende ved omdanning av pensjonsordningen til tjenestepensjonsloven for de som har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen. Disse medlemmene mener derfor at lovutkastet 7-7 bør endres slik at foretakspensjonsloven gjelder videre for arbeidstakere med få år igjen til opptjeningsalder. Disse medlemmene er bekymret for innføring av kjønnsnøytrale premier i bestemmelsen fordi konsekvensene ikke er utredet. Banklovkommisjonen antar at arbeidsgivere vil få en vesentlig premieøkning fordi man må oppdatere premietariffen for å ta hensyn til lenger levealder. For kvinnedominerte arbeidsplasser vil premieøkningen i en viss grad motvirkes av innføringen av kjønnsnøytrale premier. For mannsdominerte virksomheter vil innføringen av kjønnsnøytrale premier føre til ytterligere premieøkning. Dette vil etter disse medlemmenes mening medføre en risiko for at det er flere kvinnedominerte enn mannsdominerte virksomheter som velger å videreføre ytelsesbaserte ordninger etter lovutkastet 7-7. Siden premietariffen er bygget på en annen kjønnsfordeling kan dette medføre ytterligere underreservering. Disse medlemmene viser videre til at det ikke er utredet om kjønnsnøytrale premier i ytelsesbaserte pensjonsordninger kan medføre forskjeller i pensjonsinnretningenes levealdersrisiko. Ved innføring av

18 kjønnsnøytrale premier i tjenestepensjonsloven ble dette drøftet og det ble tatt inn en egen bestemmelse (lovutkastet 4-17 femte ledd i utredningen her) for å løse problemet. Disse medlemmene antar at samme problemstilling kan gjøre seg gjeldende ved innføring av kjønnsnøytrale premier i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Pensjonsinnretninger med over vekt av kvinner i sin portefølje vil kunne få behov for å ta ekstra risikopremie, noe som ikke er hjemlet i loven». Utdanningsforbundet støttet denne særmerknaden. Pensjonsbeholdningen og forvaltningen av denne Banklovkommisjonens forslag innebærer at det skilles klart mellom tidligere og ny pensjonsopptjening, blant annet ved at midler knyttet til tidligere pensjonsopptjening utgjør en egen pensjonsbeholdning atskilt fra midlene i pensjonsbeholdning opparbeidet ved ny pensjonsopptjening. Dette skillet ligger til grunn for fordeling av avkastning, risiko og kostnader ved videreføring av pensjonsordningens virksomhet. På utbetalingstidspunktet vil pensjonsbeholdningen knyttet til opptjent pensjonsytelse før ny pensjonsplans ikrafttredelse, bestå av opprinnelig premiereserve, tilleggsavsetninger, tilført faktisk dødelighetsarv og avkastning for perioden etter ikrafttredelsen av endret pensjonsplan og frem til utbetaling. For pensjonsbeholdningen knyttet til gammel opptjening vil ikke foretaket ha noen tilsvarende plikt til å sørge for en årlig regulering. Arbeidstakerorganisasjonene har følgende særmerknad pkt , side 72: «Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Orskaug og Storrødvann viser til at det er et bærende prinsipp for forslagene i utredningen at premiereser ve og tilleggsavsetninger (fra både løpende ytelsesordninger og fripoliser) konverteres til pensjonsbeholdning som skal for valtes videre etter tjenestepensjonslovens øvrige regler. Mottakeren er sikret opprinnelig garantert ytelse fra konverteringstidspunktet, og det er først når pensjon etter nye regler blir høyere enn opprinnelig opptjent ytelse at mottakeren vil få en oppregulert pensjon. For å kunne få det må avkastningen på pensjonsbeholdningen overstige opprinnelig grunnlagsrente knyttet til premiereserven og økningen i levetid som er tatt inn i pensjonsberegningen. Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Mildal, Orskaug og Storrødvann er kritisk til at utredningen verken inneholder: - Beskrivelse av størrelse og fordeling av den pensjonskapital som foreslås konvertert med hensyn til blant annet verdi, alder og kjønn samt fordeling på premiereserve og tilleggsavsetninger mv. - Beregningseksempler som synliggjør hvordan konverteringen er tenkt å virke og mulige resultater gitt ulike forutsetninger». Utdanningsforbundet støttet denne særmerknaden. Utdanningsforbundets innspill til Unio Utdanningsforbundets innspill til Unio oppsummeres som følger: Mulighet for videreføring av eksisterende ytelsesordning eventuelt etablering av en ny form for ytelsesbasert alderspensjon tilpasset ny folketrygd i privat sektor baseres på følgende: 1) Banklovkommisjonen skal foreta en gjennomgang av foretakspensjonsloven, noe som står på arbeidsprogrammet for Dette skyldes at folketrygdens uføre- og etterlatteordninger ikke er ferdig utredet og forsinket i forhold til opprinnelig plan. Banklovkommisjonen uttaler følgende: «Spørsmålet om en eventuell ny form for ytelsesbasert alderspensjon tilpasset ny folketrygd i foretakspensjonsloven, bør om ønskelig i så fall ses på ved en slik gjennomgang av foretakspensjonsloven» 2) Arbeidstakerorganisasjonene i Banklovkommisjonen har følgende særmerknad: «En gjennomgang av foretakspensjonsloven, herunder spørsmålet om en ny form for ytelsesbasert alderspensjon tilpasset ny folketrygd, står på kommisjonens arbeidsprogram for 2013 og at det er viktig at et slikt arbeid sluttføres i god tid før treårsfristen». Utdanningsforbundet har svært mange medlemmer i privat sektor. De fleste av disse er barnehagelærere som arbeider i private barnehager. Halvparten av norske barnehager er private. Hovedbildet for denne medlemsmassen er ytelsesordning og AFP som inngår i tariffavtalen.

19 Utdanningsforbundet ønsker å videreføre ytelsesordninger for denne medlemsmassen fordi de i utgangspunktet skal være så like offentlig tjenestepensjon som mulig. Utdanningforbundet ser det det derfor som svært viktig at det gis mulighet for videreføring av eksisterende ytelsesordning, eventuelt at det etableres en ny form for ytelsesbasert alderspensjon tilpasset ny folketrygd. Utdanningsforbundet er opptatt av at arbeidstakerorganisasjonene har høyt fokus på dette i det videre arbeid i Banklovkommisjonen. Utdanningsforbundet støtter følgende særmerknader fra arbeidstakerorganisasjonene i Banklovkommisjonen: Problemene knyttet til levealdersrisiko og manglende oppreservering i dagens ytelsesbaserte ordninger er ikke en konsekvens av foretakspensjonslovens system, men av at dødelighetstariffer har vært feil og at pensjonsinnretningene derfor har krevd for lite premie. Etter gjeldende regler må selskapene få samtykke, eller pålegg, fra Finanstilsynet for å kunne benytte overskudd til styrking av premiereserve. Denne adgangen er regulert i forsikringsvirksomhetsloven 9-11 og er en unntaksbestemmelse. Overskuddsdelingsreglene bør ikke endres, med fare for at unntaksbestemmelsene dermed gjøres om til «automatikk». Det er lagt opp til at pensjonsopptjening i en ytelsesordning ved endring av tjenestepensjonsloven konverteres til pensjonsbeholdning innenfor den videreførte pensjonsordningen. Arbeidsgiver har deretter ikke ansvar for annet enn administrative kostnader knyttet til denne pensjonsbeholdningen. For å sikre mulighet for reell kontinuitet for medlemmene i pensjonsordningen burde det vært åpnet for at arbeidsgiver også kunne oppregulere pensjonskapital tilknyttet gammel opptjening med individuell lønnsvekst. Det åpnes for at arbeidsgiver som velger å omdanne sin ytelsesordning til en pensjonsordning etter tjenestepensjonsloven kan utforme ordningen slik at de eldste ikke kommer for negativt ut av omdanningen. En åpning for at de eldste skal kunne fortsette en ytelsesbasert ordning burde vært gjort ved at foretakspensjonslovens system for lukking ved overgang til innskuddspensjon ble gjort gjeldende tilsvarende ved omdanning av pensjonsordningen til tjenestepensjonsloven for de som har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen. Det er bekymring knyttet til innføring av kjønnsnøytrale premier i bestemmelsen fordi konsekvensene ikke er utredet. Banklovkommisjonen antar at arbeidsgivere vil få en vesentlig premieøkning fordi man må oppdatere premiegrunnlaget for å ta hensyn til lenger levealder. - For kvinnedominerte arbeidsplasser vil premieøkningen i en viss grad motvirkes av innføringen av kjønnsnøytrale premier. - For mannsdominerte virksomheter vil innføringen av kjønnsnøytrale premier føre til ytterligere premieøkning. Siden premiegrunnlaget er bygget på en annen kjønnsfordeling kan dette medføre ytterligere underreservering. Det ikke er utredet om kjønnsnøytrale premier i ytelsesbaserte pensjonsordninger kan medføre forskjeller i pensjonsinnretningenes levealdersrisiko. Innstilling til vedtak: Informasjonen tas til orientering.

20 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 34/13 Valg 2013 Bjørnar Mjøen april.2013 Fst-sak 34/13 Valg 2013 Saksutredning: Stortingsvalget holdes 9. september Utdanningsforbundet Finnmark holdt paneldebatt 21. mars på Nordlys Hotell. Her møtte 10 topplistekandidater til stortingsvalget Dette ble arrangert i samband med ledersamling mars. Helga Pedersen ble beklageligvis syk denne dagen, og som hennes stand-in kom Ronny Wilhelmsen, som er 1. kandidat for AP til Sametingsvalget. Alle kandidatene fikk tilsendt en del sentrale spørsmål knyttet til utdanning og oppvekstpolitikk på forhånd. Dette fikk de anledning til å svare på. Før man gikk inn på konkrete spørsmål. Fylkeslaget har nå en detaljert oversikt over hva den enkelte svarte på under paneldebatten. Dette kan systematiseres og brukes i arbeidet fram mot valget. Dette bør også sendes lokallagene, som kan bruke dette i den lokale debatten i forkant av valget. Strategi framover: 1. Spre budskapet som framkom under paneldebatten. 2. Den viktigste kanalen framover mot valget, vil nå være media. Her kan vi nå bruke det som kandidatene gå uttrykk for under paneldebatten i mars. 3. Konfrontere politikerne i forhold til det som framkom i paneldebatten. Innstilling til vedtak: Informasjonen tas til orientering. Det arbeidet videre med strategiplanen fram mot stortingsvalget 2013.

21 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 35/13 Samarbeid med LIDZA Bjørnar Mjøen april.2013 Fst-sak 35/13 Samarbeid med LIDZA Saksutredning: Gjestene ankommer 1.mai om kvelden, Anders Nybø og Bjørnar Mjøen møter dem med transport til Thon Hotell Alta. Det vil bli besøk på Alta videregående skole, Alta ungdomsskole og Furua barnehage. Lunsj 3. mai på Alta videregående skole er ordnet. Dette er gjestene: Ingrida Mikisko (F), chairman of LIZDA; Janis Krastins (M), Deputy Chairman; Brigita Fricsone (F), Lawyer; Edgars Grigorjevs (M), PR person; Inese Upmale (F), Project Manager. Hotellreservasjon: mai og mai (altså totalt 3 netter) for våre 5 gjester, på Thon Hotell Alta (sentrum) Følgende ansvarsfordeling må foretas: Faglig: Torsdag 2. mai, fra kl. 0900: Vi må fordele hvem som foreleser om den nordiske organisasjonsmodell og vår måte å arbeide på og utdanningssystemet i Norge. Praktisk: Bekledning for fjelltur.- ordnes med Alta vgs Bjørnar Mjøen Transport i mellom arrangementene. Proviantering for fjelltur. Gaver. Hvem skal være med på middag?

22 Program for visitors from LIDZA The group will stay at Thon Hotel Alta from May 1 to May 3 And from May 5 to May 6. May Arrival and transport to hotel (Thon Hotel Alta) Bjørnar Mjøen og Anders Nybø henter gjestene May Attendance Kunnskapsparken 1200 Lunch Welcome to Union of Education and Finnmark county Review of the Nordic organization system Unions exchange of experiences 1300 The education system in Norway 1400 Visit to a local kindergarten Furua barnehage Alta 1600 End of day 1900 Dinner at Alfa / Omega centre of Alta, table for 5 +? May checking out of hotel 0900 Visiting Alta upper secondary school Alta videregående skole 1100 Lunch at Alta upper secondary school Alta videregående skole Visiting a primary school Alta Ungdomsskole, kontaktperson Øystein Røssland 1600 Transport to Jotka outdoor activites Bjørnar Mjøen og Arnt H. Jensen May 4. Whole day at Jotka - Bjørnar Mjøen og Arnt H. Jensen May 5. Breakfast and lunch at Jotka transport - Bjørnar Mjøen og Arnt H. Jensen 1400 Check in hotel 1400 Free time May 6.

23 0630 Checking out hotel and going home transport? 2

24 7 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 36/13 Møte- og skoleringsplan høst 2013 Kari Lium Øyvind Rognli april.2013 Fst-sak 36/13 Møte- og skoleringsplan høst 2013 Saksutredning: Det er blitt mindre oversiktlig sentrale møte- og kursplaner. Saksbehandlere har med dette utkastet forsøkt å tilegne seg oversikt over kurs og møter som vil berøre fylkesstyret. Dette gjelder blant annet fylkesledersamlinger, kontaktforum/lederråd, møter i samisk utvalg og i utdanningspolitisk utvalg m.m. Fylkeslagets egen møte og skoleringsplan har foreslått følgende: Fylkesstyremøter Felles kontaktforumsmøter (bhg, gsk, vgo, ledere) Ledermøter HT-samlinger og følgende kurs: Kurs for nyvalgte ledere/htere Modul 2 Modul 4 Temakurs Hva som ikke er gjort: Møter i regi av fylkeskommunen, der vår HTV-F og leder medlemsgruppe vgo skal delta på, er ikke lagt inn i møte- og skoleringsplanen (pga. tid). Innstilling til vedtak: Møte- og skoleringsplanen for høsten 2013 vedtas. Det tas forbehold om endringer. 8 August Udf sentralt Annet Finnmark august to august fr august lø august sø august ma august ti august on august to august fr august lø august sø august ma august ti august on august to august fr august lø august sø august ma august ti Fst-møte Alta august on Fst-møte Alta/kurs for nyvalgte LL/HT august to Kurs for nyvalgte LL/HT - Alta SEK 6113 Yrkesskade august fr regionalt kurs her skal Finnmark delta

25 august lø august sø august ma Utfordringer v/ semesterstart/m2 Stat Fylkesledelsene og SST august ti august on Modul 2 Stat august to MØTE i UPU august fr MØTE i UPU august lø Septembe r Udf sentralt Annet Finnmark 1. september sø 2. september ma 3. september ti 4. september on Ledermøte/HT-samling Alta 5. Ledermøte/HT-samling Alta/Modul 2 september to Alta 6. september fr Modul 2 Alta 7. september lø 8. september sø 9. september ma 10. september ti SEK 3413 STAT nettverksskurs SEK 3213 Modul 2 Spekter/Kontaktforum VGO 11. SEK 3213 Modul 2 Spekter/kontaktforum VGO september on SEK 3413 STAT nettverksskurs og grunnskole 12. september to Nettverk Grunnskole 13. september fr Ellers: Modul 2, FUS, VIRKE vil arrangeres i september 14. september lø 15. september sø 16. september ma 17. september ti SEK 3613 PBL-A og FUS 18. SEK 3613 PBL-A og FUS/SEK september on 37 KA Lederråd/Samisk utvalg 19. september on SEK 3713 KA Lederråd/Kontaktfourm UH/samling ansatte 20. Fylkesledersamling/Kontaktforum UH/samling september fr ansatte 21. september lø 22. september sø 23. september ma 24. Nettverkssamling BHG, GSK, VGO, september ti SEK 3813 Temakurs VIRKE LEDERE 25. Nettverkssamling BHG, GSK, VGO, september on SEK 3813 Temakurs VIRKE LEDERE 26. september to 27. september fr 28. september lø 29. september sø 30. september ma Oktober Udf sentralt Annet Finnmark oktober ti MØTE i UPU oktober on MØTE i UPU

26 oktober to oktober fr oktober lø oktober sø oktober ma Kontaktforum FAS oktober ti Kontaktforum FAS Fst-møte Hasvik oktober on Fst-møte Hasvik oktober to Fylkesledersamling oktober fr oktober lø oktober sø oktober ma oktober ti oktober on REP.skapet HT-samling Karasjok/Lakselv oktober to REP.skapet HT-samling Karasjok/Lakselv oktober fr oktober lø oktober sø oktober ma oktober ti SEK 3913 Arbeidstid 2 fra hvert fylke oktober on oktober to oktober fr oktober lø oktober sø oktober ma oktober ti SEK 4013 Statsbudsjettet, ressursanal. 3 fra hvert fylke inkl. HTV-F oktober on SEK 4013 Statsbudsjettet, ressursanal oktober to SEK 4113 Tariffavtaler privat 2 fra hvert fylke 11 Novembe r Udf sentralt Annet Finnmark november fr november lø november sø november ma november ti SEK 4213 Arbeidsmiljø 6 fra hvert fylke november on SEK 4213 Arbeidsmiljø november to Kontaktforum UH Modul 4 Karasjok/Lakselv november fr Kontaktforum UH Modul 4 Karasjok/Lakselv november lø november sø ma

27 7 november november ti SEK 4313 Forhandlingsledelse forhandlingsledere i kommunene november on SEK 4313 Forhandlingsledelse Kontaktforum grunnskole Fst-møte Karasjok/Lakselv november to Kontaktforum grunnskole Fst-møte/Ledermøte Karasjok/Lakselv november fr Ledermøte Karasjok/Lakselv november lø november sø november ma november ti november on SEK 4313 Forhandlingsledelse forhandlingsledere i kommunene november to SEK 4313 Forhandlingsledelse november fr november lø november sø november ma november ti SEK 4613 Personalnemnder Personalnemndene november on SEK 4613 Personalnemnder Personalnemndene/møte i UPU november to Møte i UPU Nettverkssamling BHG, GSK, VGO, LEDERE november fr Nettverkssamling BHG, GSK, VGO, LEDERE november lø 12 Desember desember sø desember ma SEK 4713 STAT forhandlingskompet. forhandlingsledere i stat desember ti SEK 4713 STAT forhandlingskompet. Lederråd desember on SEK 4713 STAT forhandlingskompet. Lederråd/Samisk utvalg desember to Samisk utvalg Temakurs Alta el. Tromsø desember fr Fylkesledere m/ Unios årskonferanse Temakurs Alta el. Tromsø desember lø Fylkesledere m/ Unios årskonferanse desember sø desember ma desember ti desember on SEK 4813 Temakurs HTV-F HTV-F og varaer desember to SEK 4813 Temakurs HTV-F desember fr desember lø desember sø desember ma SEK 4913 Utvikling av kursledere Kursansvarlige i fylkene desember ti SEK 4913 Utvikling av kursledere

28 desember on Fst-Møte Alta 19. desember to Fst-møte Alta 20. desember fr 21. Ikke tidfestet: SEK 5013 PPT, SEK 5113 Arbeidstid skole/barnehage, SEK 5213 Klima og miljø, SEK Temakurs desember lø UH, Bufetat, NAV, FM, StatP 22. desember sø og SEK 5913 regionale kurs yrkesskader - målgruppe personalnemnder 23. desember ma 24. desember ti

29 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 37/13 Ressursfordeling 2013/2014 KLi Fst-sak 37/13 Ressursfordeling 2013/2014 Dokumenter: Vedtak i sak F-44/13 Diskusjon under budsjettsaken på forrige fylkesstyremøte, F-21/13 Saksutredning: Under konstituerende møte for sittende fylkesstyre i mai 2012, gjorde vi slikt vedtak: Vedtak: Med bakgrunn i notatet «Utkast til fordeling av oppgaver og ansvar» innstilles det på slik fordeling av frikjøsressurs for i første omgang skole- og barnehageåret 2012/2013: Verv: Kari Lium, leder Bjørnar Mjøen, nestleder Arnt Holger Jensen, kontaktperson barnehage Eskil Hoholm Hovland, kontaktperson grunnskole Sissel Breie Henriksen, kontaktperson videregående opplæring Tove Didriksen, styremedlem, FAS Karin Bryn, styremedlem, barnehage Inga Anne Maret Juuso, styremedlem, grunnskole Anders Nybø, HT-fylke Møtende med tale- og forslagsrett: Inga Ravna Eira, HT-s Varamedlemmer: 1. vararepresentant Ann Karin Dørmænen, grunnskole 2. vararepresentant Karen Inga Eira, U/H 3. vararepresentant Knut Einar Kristensen, vgo 4. vararepresentant Kirsti Samuelsen, barnehage 5. vararepresentant Berith Titternes, grunnskole Frikjøp: 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 60 % 20 % 20 % -dekt av HA 10 % (+ 15% fra HA) 20 %

30 6. vararepresentant Terje Johansson, grunnskole 7. vararepresentant Bjørg Tennebø Jensenis, FAS Totalt: Ressursfordelingen evalueres på fylkesstyrets januarmøte (2013). 630 % frikjøp I botn når vi skal vurdere de små frikjøpa, ligger Hovedavtalene for stat og kommune som begge sier at den tillitsvalgte har rett til permisjon for å utføre sine verv. Vi har i tillegg paragrafer som sikrer rett til permisjon med lønn. Når fylkeslaget vedtar å frikjøpe tillitsvalgte for organisasjonsmessig arbeid, er dette altså tidsressurser som kommer i tillegg til kostnader som det er avtalt at arbeidsgiver skal stå for. Statlig avtale hjemler permisjon med lønn for bl.a fylkesstyremøter og møter i andre faste organ ( 34), mens det i kommunal avtale ligger en begrensing på 12 dager til slike formål ( 3-5 c) Retten til permisjon for opplæringsformål kommer i tillegg. Fylkeslagets frikjøpsdager skal så komme i tillegg til dette. I ei vurdering av hvordan vi har brukt frikjøpsressursene forutsettes det da at den enkelte selv og fylkesstyret for øvrig tenker gjennom hvorvidt det er gitt oppgaver som tilsvarer en dags arbeid hver uke ut over det som den enkelte har brukt til møter og skolering. Dersom svaret på dette ikke er «ja», gir det grunnlag for å vurdere ressursfordelinga på en annen måte. Det skal ikke stikkes under en stol at den økonomiske sida av dette er tungtveiende. Under diskusjonen av regnskap for 2012 og budsjett for 2013 i fylkesstyremøtet i mars, ble det tydelig at fylkeslaget har behov for å redusere utgiftene. Ved å videreføre dagens nivå, vil vi ha et overforbruk på noe over i Som engangsfenomen hadde vi tålt et slikt år, men også 2012 var et år med overforbruk. Resultatet i 2012 var ca i underskudd, noe som for det meste skyldes årsmøtet. Men selv om vi hadde avsatt midler til årsmøtet i to år før dette, ble kostnadene langt høyere en budsjettert, og underskuddet ble større enn planlagt. Det må imidlertid understrekes at underskuddet i 2012 ikke alene skyldes årsmøtet. Fylkeslaget skal til enhver tid sørge for å ha en egenkapital. Dette er nødvendig ut fra at overføringene kommer med relativt store mellomrom, og at vi må ta høyde for at utgiftene også kommer i sykluser, men da i andre sykluser enn inntektene. Vi er med andre ord avhengige av å ha en egenkapital av en viss størrelse. Utfordringa nå er rett og slett at vi har brukt såpass mye av egenkapitalen at vi er nødt til å ha som mål at den skal bygges noe opp igjen. Vi skal ikke pålegge oss selv å gjøre det i løpet av ett år, men vi må nå iallfall rette oss inn mot å stoppe overforbruket. Når vi to år på rad opplever underskudd, og da ikke bare pga årsmøtet, er vi nødt til å se på drifta. De store utgiftspostene våre er kurs- og møtevirksomheten og frikjøp. Det er enighet i fylkesstyret om å legge vekt på at organisering av kurs- og møtevirksomheten gjøres på en mer kostnadseffektiv måte. Dette er et tema som også følges opp overfor lokallagslederne gjennom behandling av saken i ledermøtet. Innstilling til vedtak: Det vedtas slik frikjøpsressurs for skole- og barnehageåret : Verv: Kari Lium, leder Bjørnar Mjøen, nestleder Arnt Holger Jensen, kontaktperson barnehage Eskil Hoholm Hovland, kontaktperson grunnskole Sissel Breie Henriksen, kontaktperson videregående opplæring Tove Didriksen, styremedlem, FAS Karin Bryn, styremedlem, barnehage Inga Anne Maret Juuso, styremedlem, grunnskole Anders Nybø, HT-fylke Møtende med tale- og forslagsrett: Inga Ravna Eira, HT-s Frikjøp: 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 60 % 10 % 10 % -dekt av HA 5 % (+ 15 % fra HA)