av elever med norsk som andrespråk.

Transkript

1 Sandnes barneskole 1. Plan for mottak og opplæring av elever med norsk som andrespråk. Revidert plan vår 09.

2 Sandnes barneskole... 1 Innledning Skolens mål: Generelle rutiner Ankomst Avreise Helsekontroll Opplæringstilbud Norsk, tospråklig fagopplæring og morsmål Organisering Enkeltvedtak Kartlegging Skolefritidsordning (SFO) Samarbeid med asylmottaket/ flyktningekontoret/ helsestasjonen Skolestart Mottak av nye minoritetsspråklige elever i klassen Tema for lærernes planlegging av de 6 første ukene Samarbeid med foreldrene Sandnes barneskole 2

3 Innledning. Sandnes barneskole tar i mot elever som bor på asylmottaket og flyktninger/ innvandrere / som er bosatt i Alstahaug kommune i vår skolekrets eller som søker plass ved skolen vår. Minoritetsspråklig/ flerspråklig elev defineres som en elev fra et hjem der den ene eller begge foresatte har et annet morsmål enn norsk og samisk. Adoptivbarn kommer også inn under de samme rettighetene som minoritetsspråklige elever. Formålet med skolens lokale plan. Det er viktig at de minoritetsspråklige elevene raskest mulig lærer norsk slik at de kan følge vanlig undervisning ved skolen. Skolen må derfor tilrettelegge for ulike læringssituasjoner. Minoritetsspråklige eller flerspråklige elever er en uensartet gruppe. Skolen må derfor ut fra sin faglige og profesjonelle vurderinger, tilrettelegge for en opplæring som ivaretar hver enkelt elevs rett til tilpassa opplæring. Barn utvikler språket og begrepsapparatet sitt hele tida, og det er viktig å huske at språkopplæringen ikke er slutt når den første opplæringen er over og barnet snakker og forstår dagligtale. Begrepsapparatet utvikles i et stimulerende språkmiljø, og mange barn har ikke foreldre som snakker norsk med dem hjemme. På en flerkulturell skole må lærerne hele tiden legge til rette for de språklige minoritetene i gruppa, og la dette bli en naturlig del av den tilpassa opplæringen. I en flerkulturell skole er det å være forskjellige det naturlige Elevene blir inkludert i gruppen/i et klassemiljø. Alle har rett til å oppleve respekt og tilhørighet. Lærere som er engasjert i elevens opplæring, samarbeider om å gi eleven en helhetlig skoledag der fag og språk læres samtidig. De involverte lærerne, inkludert morsmåls-/tospråklig assistenter/lærere, samarbeider om kartlegging av elevens behov for best mulig å sikre elevens totale læringsutbytte. Morsmål er de(t) språk barnet tilegner seg i sitt hjem. Det kan være mer enn ett. Et godt utviklet morsmål er viktig ved innlæring av nye språk. To- eller flerspråklig er barn som til daglig har behov for og møter to eller flere språk. Barnet trenger ikke ha den samme kompetansen i begge språk. Mange er muntlig tospråklige, men skriftlig enspråklig. Flere språk er en berikelse for barnet. Mennesker som behersker flere språk godt, er viktige for samfunnet. En naturlig tilnærming til flere språk er en gave foreldre kan gi barnet sitt. Gjennom språkene får barnet en tilknytning til slekt og til venner. Formidling av språk er også en formidling av følelser, kultur og tenkesett. Å beherske flere språk gir en mulighet for kontakt med andre mennesker som den enspråklige ikke har. Den tospråklige har større valgfrihet med hensyn til utdanning og yrke. Denne planen beskriver skolens retningslinjer for hvordan vi ansatte skal ta i mot nye elever og hva vi prioriterer. Planen skal fungere som et lokalt verktøy for alle ansatte. Skolen samarbeider med asylmottaket, flyktningkontoret og kommunens hjelpeapparat. Kirsten Smidesang, rektor Sandnes. Sandnes barneskole 3

4 1. Skolens mål: Ved Sandnes barneskole vil vi Ta godt i mot nye elever. Skape en skole der elevene opplever trygghet og tilhørighet. Tilpasse opplæringa elevens behov. Synliggjøre at vi er en flerkulturell skole. Arbeide mot alle uttrykk for rasisme. Elevene får gå i klasse sammen med norske barn tilrettelagt begynneropplæring i klassen i 1. og 2.trinn særskilt norskopplæring i gruppe fra 3.trinn morsmålstøtte til fagopplæring i noen timer i uka tilrettelagt arbeidsprogram i trinn mye lek og praktisk aktivitet i 1.-4.trinn læringsaktiviteter i aldersblanda grupper lånebøker på eget morsmål materiell tilpasset for minoritetsspråklige elever familiegrupper eller vennskapsgrupper kan få plass på Skolefritidsordning for de som går i 1.-4.trinn 2. Generelle rutiner. Ankomst. Asylmottaket eller flyktningekontoret gir informasjon til skolekontoret med kopi til skolen når elever i skolepliktig alder skal komme til kommunen. Skolen får beskjed om tilflytting fra skolekontoret. Rektor informerer resten av kollegiet. Avreise. Melding. Ved avreise meldes dette direkte til skolen fra foreldre, asylmottak eller flyktningkontor så snart som mulig. Kontaktlærer informerer elevgruppa og informerer på ukeplanen. Overføring. Oppsummeringer av elevens skoletilbud ved skolen og vurderinger sendes til mottaksskolen med foreldrenes fullmakt. Dette har rektor ansvar for. Helsekontroll. Alle flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge skal gjennom en helsekontroll. Kommunen er ansvarlig for de obligatoriske undersøkelsene. Disse gjennomføres umiddelbart. Familien innkalles til konsultasjon. Det gjennomføres en aldersrelevant helseundersøkelse med veiing, måling, syns- og hørselstest. Det settes opp vaksineplaner. Det blir tatt blodprøver og andre tester for å avdekke status i forhold til en rekke sykdommer, bl.a. Hepatitt B, HIV, tuberkulose og Røde hunder. Når elevene har gjennomført helseundersøkelsen og eventuell smittefare er avklart, kan de begynne på skolen. Helsestasjonen gir skolen beskjed. 3. Opplæringstilbud. Norsk, tospråklig fagopplæring og morsmål. Rektor har i samarbeid med kontaktlærer og norsk2 lærer ansvaret for å tilrettelegge slik at eleven får best mulig opplæringstilbud. Ukeplanen bør tilrettelegges slik at eleven får delta på praktisk/ estetiske fag i klassen/ aldersblanda gruppe. Nyankomne elever i Sandnessjøen. Sandnes barneskole 4

5 Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at eleven skal være i Norge i mer enn tre måneder. Plikten til grunnskoleopplæring begynner når oppholdet har vart i 3 måneder. Jfr. Opplæringslova 2-1, 2. ledd. Elevene skal få følgende tilbud: Elever på 1.- og 2.-trinn: Elever som skal begynne på 1.- og 2.-trinn, skal gå i ordinær gruppe, om det ikke blir vurdert noe annet av særskilte grunner. Elever som etter alder tilhører 2.-trinn og som kommer til landet svært sent i skoleåret, kan eventuelt begynne i mottaksgruppe. Elever på 3.- trinn: Elever som skal gå på 3.-trinn, kan begynne i klasse eller grunnleggende norsk gruppe.. Tilbud om alfabetiseringsgruppe vurderes for elever på 3. trinn. Elever på 4.-7.trinn: Elever som ikke har skolegang fra hjemlandet, begynner i alfabetiseringsgruppe. Elever med skolegang fra hjemlandet, får et tilbud grunnleggende norsk - gruppe. Morsmålslærer/ assistent. Rektor har ansvar for å skaffe morsmålsassistent/ lærer. Her kan flyktningkontoret, asylmottaket og voksenopplæringa være viktige informanter. Rundskriv F om endringer i Opplæringsloven: Morsmålsopplæringen må ses i sammenheng med de opplæringstilbudene eleven ellers får, men morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter opplæringsloven 8 1. Særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring skal tilbys ved den skolen der eleven går til vanlig. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har som alternativ til opplæring etter læreplanen i faget norsk, rett til opplæring i samsvar med læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter, jf. 1 1 sjette ledd i forskrift til opplæringsloven. Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i Opplæringsloven. Skoleeier/skolen velger om morsmålsopplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal være en del av den særskilte norskopplæringen. Det følger av premissene for morsmålsopplæringen at læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Skolen må foreta en individuell vurdering av den enkelte elev og hvilke opplæringsbehov eleven har og hvordan vi best mulig kan tilrettelegge et opplæringstilbud. Følgende planer legges til grunn for elevens opplæring i norsk: a. Plan for grunnleggende norsk for språklige minoriteter. b. Tilpassa plan for norsk for trinnet. c. Følger trinnets plan for norsk. Organisering. Eleven vil til enhver tid få et best mulig tilbud ut fra skolens tildelte ressurser. Dette kan bli organisert i klassen, eller i liten gruppe på tvers av årstrinnene. Ressursen kan organiseres som faste uketimer, og/eller som periodeundervisning. Opplæringslova 2-8. Særskilt språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Klasser. Alle elevgruppene får om mulig tildelt ekstra ressurs for tilpassa opplæring for minoritetsspråklige elever. Enkeltvedtak. Når skolen tar stilling til de rettighetene en elev har etter opplæringsloven 2 8, er dette et Sandnes barneskole 5

6 enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Vedtaket forutsetter kartlegging av behov. Elever med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 2 8, kan også ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5 1. Dette blir en konkret vurdering som må foretas i det enkelte tilfelle. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk kan ha rett til fritak for vurdering i sidemål, fritak for opplæring i sidemål, og rett til særskilt språkopplæring. Opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 første ledd. Utgangspunktet er at norsk sidemål er obligatorisk for alle elever i henhold til Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fra dette er det gjort unntak for enkelte grupper i bestemmelsens 1-1. Kartlegging. Det legges avgjørende vekt på at lærere som kjenner eleven, i samarbeid kartlegger elevenes kunnskaper og skoleframgang. Eleven selv og de foresatte bør være aktive deltakere i prosessen. Skolen bruker blant annet Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell. 4. Skolefritidsordning (SFO). SFO er et godt tiltak for å gi nye elever fellesskapsfølelse og språktrening under andre rammer enn de skolen gir. Skolen kan gi ressursen, slik at morsmålsassistent også kan være med i skolefritidsordningen noen timer. Dette gjelder spesielt for nye elever. 5. Samarbeid med asylmottaket/ flyktningekontoret/ helsestasjonen. Kontakten ang. eleven skal skje mellom skole og heim. Om det er nødvendig, kontakter skolen asylmottaket og flyktningekontoret for å vurdere nødvendig oppfølging. Minoritetsleder eller rektor er ansvarlig for kontakten. Brev til heimen. Kopi av alle generelle brev sendes også asylmottaket/flyktningekontoret til orientering. Den som skriver det aktuelle brevet har ansvaret. Bekymringer i skolen. Ved bekymringer for eleven skal lærer bruke skolens bekymringsmal og vanlige rutiner i kontakt med hjelpeapparatet. Det må legges avgjørende vekt på at lærere som kjenner eleven, i samarbeid kartlegger elevenes kunnskaper og skoleframgang. Eleven selv og de foresatte bør være aktive deltakere i prosessen. Bekymringer hos flyktningekontoret/asylmottaket. Flyktningekontoret/asylmottaket bør oppfordre foreldre til å informere skolen hvis det er spesielle forhold med ungen eller i familien som påvirker ungens skolesituasjon. Flyktningekontoret/asylmottaket kan eventuelt innhente tillatelse av foreldrene om å få informere skolen. Asylmottak/ flyktningkontor og skolen samarbeider for å gi elevene og familiene støtte uten å overta foreldrenes foreldreansvar. 6. Skolestart. Velkommen Mottaksmøte. Eleven og foreldrene møter i lag. En representant fra asylmottaket/ flyktningekontoret, eller en annen trygghetsperson kan være med. Dette gjelder spesielt familier som er helt ny i landet. Rektor skaffer tolk via asylmottaket eller flyktningekontoret. Rektor, kontaktlærer og Minoritetsleder møter familien. Sandnes barneskole 6 Skolen ønsker å få informasjon om: Tidligere skolegang Kjennskap til det norske språk og det latinske alfabetet Ønsker i forhold til morsmål Familiære og kulturelle forhold som har betydning for skolehverdagen Forhold som påvirker skolehverdagen (medisinske, religiøse og lignende)

7 Familien får informasjon om skolens organisering av dagen/ uka, timeplan/ ukeplan. Foreldrenes ansvar og betydningen av at foreldrene forstår brevene som kommer fra skolen. Ordning med meldingsbok og meldemappe. Skolens prioriteringer i forhold til morsmålslærer/ morsmålsassistent Praktiske ordninger rundt skolemat, skolemelk og fruktordning. Omvisning i skolen. De får gjøre seg litt kjent i skolebygningen. Møte med elevgruppa og læreren. Familien får hilse på klassen. Om eleven ønsker det, kan han få bli igjen i klassen. Den eventuelle trygghetspersonen eller foreldrene kan være med i klassen og gjøre dette litt tryggere. 7. Mottak av nye minoritetsspråklige elever i klassen. Elevgruppen forberedes på å ta i mot den nye eleven. Elevene får vite hvilket land/ folkeslag den nye eleven kommer fra. Det etableres en vennskapsgruppe/ familiegruppe som får spesielt ansvar for å hjelpe den nye eleven til rette de første 4-6 ukene. Heimene får beskjed om den nye eleven, navn og adresse. Klasserommet utstyres med spill og aktiviserende materiell som ikke er språkavhengig. Aktuelle dataprogram er installert på klassens datamaskin. Fra biblioteket lånes aktuelle barnebøker på elevens morsmål. Elever med samme språkbakgrunn som den nye eleven, får beskjed om ny elev. Oppstart i klassen. Elevens første skoledag skal være slik at den nye eleven føler seg velkommen i elevgruppa si; kosetime, leker (husk ulike navneleker), underholde for hverandre etc. Hilsing på elevens morsmål, samt flagg eller annet symbol for elevens nasjonalitet, skal være oppslått på veggen i løpet av første uka. I de 6 første ukene skal gruppa ukentlig ha lek og ulike former for samhandling uavhengig av språk. Eleven skal få fortelle om seg selv ved hjelp av morsmålsassistent i løpet av de første 6 ukene. Elevens morsmålsstøtte skal være organisert i klassen de første 6 ukene. Eleven skal i utgangspunktet ta del i alle fag. I de første 6 ukene får eleven opplæring i henhold til skolens innføringsplan. Det kan være hensiktsmessig å vente med engelsk til eleven har hatt norsk i minst et år. 8. Tema for lærernes planlegging av de 6 første ukene. Hvordan presentere eleven i elevgruppa. Hvordan tilrettelegge for inkludering. Hvem har ansvar for hva? Hvordan ta hensyn til kulturelle forhold som har betydning for skolehverdagen. Sandnes barneskole 7

8 Hvordan, når og hvem kartlegger nivå i matematikk, leseferdighet på morsmål, eventuelt begrepsforståelse på morsmål. Hvordan tilpasse ukeplanen for eleven, synliggjøre aktivitetene i klasse med og uten morsmål, norsk2, aldersbanding etc. Planlegge samtale med elev og foreldre etter 4-6 uker. Avklare hvordan informere eleven/ foreldrene om ukeplanen og dagsaktuelle saker, hva som skal oversettes fra skolen og hva foreldrene må sørge for å få oversatt sjøl. 9. Samarbeid med foreldrene.. Første samarbeidsmøte. Kontaktlærer skal i samarbeid med norsklærer og morsmålslærer/ assistenten innkaller foreldrene/(elev) til oppfølgingssamtale innen 6 uker etter skolestart. Deretter vurderer lærere og foreldre hvor ofte det er nødvendig med kontakt. Tema for møtet: Sjekke elevens språkferdighet på morsmål og norsk. Trivsel, opplæringstilbudet, sosial plan for klassen, RLE Sjekk om det er spørsmål vedrørende: o Nødvendig skoleutstyr o Uteklær o Gymtøy/ Svømmeutstyr o Ukeplanen o Hvilke bøker barna får og hvilke som er til låns, og hvordan behandle de siste. Opplæringstilbudet. Tolk. Kontaktlærer undersøker behov for tolk og bestiller tolk gjennom flyktningekontoret eller telefontolk gjennom tolketjenesten. Dette gjøres skriftlig på bestillingsmal. Bestilling og bekreftelse skal arkiveres i skranken. Rutiner for kontakten mellom skole og heim. Rutinene og praksisen for kontakt mellom skole - heim følges også i forhold til elevene med norsk som andrespråk. Foreldrene må få beskjed om hva skolen har mulighet til å få oversatt. Som ny i Norge, er det ikke bare språket som er viktig å lære. Skal man lykkes og trives i et nytt miljø, er det også viktig å mestre sosiale normer, regler for leker, spill og sport, sanger og lokale kulturtrekk. Det er også viktig å kjenne til noe av det "de andre" snakker om; Idolene og heltene, Hva de ser på TV, hva de leser, hvilke figurer som går igjen i rollelek og samtaler. Dette er en viktig forutsetning for å komme inn i samtale og lek på likeverdige premisser, og uten å føle seg "dum" og "utafor" Vedlegg: TIPS tilpassa plan for minoritetsspråklige elever. Rapport TIPS. Oversikt over kartleggingsrutiner og aktuelt kartleggingsmateriell Oversikt over ansvarsoppgaver ved mottak. Arbeidsbeskrivelse for Minoritetsleder. Sandnes barneskole 8

9 Sandnes barneskole Lærerne v/ Sandnes barneskole v/ Anne Hågensen Annet pedagogisk personale v/ Sandnes barneskole v/ Ingrid Moflag FAU v/ Karin Tønder Asylmottaket v/ Rigmor Greger Flyktningekontoret v/ Nina Haraldsø Helsestasjonen v/ Linda Lysfjord PPT ved Elbjørg Larsen Barnevernstjenesten v/ Wanja Brattli eller vikar Skolekontoret v/ Tone Dalen Morsmålsassistenter Plan for mottak og opplæring av elever med norsk som andrespråk. I vår har vi i lærerkollegiet ved skolen arbeidet med å revidere skolens plan for mottak og opplæring av elever med norsk som andrespråk. Vi har fått en ny Læreplan for grunnleggende norsk for språklige minoriteter med tilhørende veiledende kartleggingsmateriell, og den lokale læreplanen vår ble sist revidert i Det var derfor nødvendig å oppdatere planen og oss selv i forhold til arbeidet med minoritetsspråklige elever. Sandnes barneskole er ikke lenger den eneste skolen som tar i mot bosatte barn i sentrum for trinnene 1.-7.trinn, alle skolene skal kunne gjøre det. Vi har utformet en ny revidert plan og arbeider fortsatt med å revidere vedleggene. Vi ønsker å få tilbakemelding på planen fra samarbeidspartnerne våre: Er noe direkte feil? Kan noe mistolkes? Er det noe som mangler? Er det noe som kan utelates? Annet? Vi ber om å få tilbakemelding innen 15.juni. Om dere ikke har mulighet til å rekke det, så si fra. Vennlig hilsen Kirsten Smidesang Sandnes barneskole Sandnes barneskole 9