Lufta er ikke for alle?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lufta er ikke for alle?"

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 20. ÅRGANG ISSN FOKUS: Fornybar energi, vindkraft og småkraftverk. Transport, spedisjon, logistikk. Lufta er ikke for alle? De gamle indianerne hevdet at ingen kan eie landet, vannet eller vinden. Men det var før dannelsen av selskapet Finnmark Kraft AS, hvor Finnmarkseiendommen (FeFo) er en viktig aktør. I følge FeFo skal Finnmark Kraft AS ha fortrinnsrett til å bygge ut vindkraftressursene i Finnmark. NæringsRapport har bedt om innsyn i aksjonæravtalen til Finnmark Kraft AS, men FeFo har nektet oss slikt innsyn. Aktører innen vindkraft stiller seg nå spørsmålet: Er andre utbyggere rett og slett uønsket i Finnmark? 3 og 23 Veteran på vind Jonny Sørensen fra Tromsø har arbeidet med å realisere vindkraft siden Nå håper han at Kvitfjell-anlegget endelig skal bli bygget. 6 Ut på anbud Tradisjonsrike Bjørklids Ferjerederi deltar nå i anbudskamp om fergeruter. Det samme gjelder bussselskapene i Troms. 32 SILA-arkitekten For ti år siden skrev Paul M. Larsen en mastergradsoppgave om logistikk. Den ble grunnlaget for et av landsdelens største industriprosjekter nemlig SILAanlegget i Narvik. 11 Ny riksvei 17 Første trinn av Vegpakke Salten er unnagjort. Veistrekningen mellom Tverlandet og Godøystraumen er klar. 40 Enorme muligheter Fornybar energi byr på enorme muligheter for næringsutvikling. Det er i Nord-Norge fremtidens industriutviklingen vil skje. 24 Helikoptertransport for Nord-Norge 21 år i Nord Norge Trenger du helikopter? Nordland og Tromsø: (24t) Finnmark: Vi løser alle dine transportbehov med helikopterløft fra kg.

2 2 FORNYBAR ENERGI SINTEF Nord i samarbeid med kraftselskapene: Utreder nettutbygging HASTER MED NETTUTBYGGING: SINTEF Nord, ved administrerende direktør Jørn Eldby, iverksetter nå en utredning av hvilke muligheter som fins når det gjelder nettutbygging som kan gjøre Nord-Norge til en viktig leverandør av fornybar energi til Europa. Det haster med å få utredet dette, fordi det er økende interesse for å produsere fornybar energi også i andre land, som vil kunne konkurrere med Norge om å selge slik kraft til Europa, sier Eldby. (Foto: Fremover) SINTEF Nord iverksetter nå, sammen med flere kraftselskaper og andre aktører innen fornybar energi i landsdelen, et eget prosjekt som skal utrede kommende nettutbygging i nord. Målet er at mye skal være avklart innen neste sommer. Tekst: Geir Johansen Det er av største viktighet at de største nordnorske kraftaktørene står sammen om å få til en mest mulig gavnlig nettutbygging; som kan sikre at Nord- Norge blir en viktig eksportør av fornybar energi til Europa. Dette sier administrerende direktør i SINTEF Nord, Jørn Eldby. Nylig etablerte SINTEF egen avdeling i Tromsø, for bedre å kunne bistå nordnorsk næringsliv og nordnorske forskningsmiljøer innen nordområdesatsingen. 10 terrawatt timer Samarbeid vil være en forutsetning, fordi det er såpass store utbygginger det her vil bli snakk om. Hver for seg vil de nordnorske kraftselskapene være for små til å få nødvendig slagkraft i en slik sammenheng, påpeker Eldby. Prosjektet baserer seg på produksjon på 10 terrawatt timer (TWh) med vindkraft i Nord- Norge. Til sammenlikning produserer samtlige norske vannkraftverk i dag rundt 120 Twh, og den besluttede vindkraftutbyggingen så langt i Norge utgjør omkring 1 TWh. Haster Vi arbeider nå med finansiering av prosjektet, slik at vi kan komme konkret i gang med utredningene i oktober i år. Det haster med å få utredet dette, fordi det er en økende interesse for å produsere fornybar energi også i andre land, som vil kunne konkurrere med Norge om å selge slik kraft til Europa. Vår konkurransefordel er produksjonstid på omkring 3500 timer i året i snitt. På kontinentet regnes rundt 1500 timer produksjonstid. Et vesentlig spørsmål er om transportkostnaden fra nord, inkludert tapet i nettet, er lavere enn verdien av lengre produksjonstid på kontinentet. Vi regner med at vi skal ha mesteparten utredet til sommeren 2010, sier Eldby. Flere alternativer Jørn Elby sier at man vil vurdere flere forskjellige alternativer for nettutbygging i nord og at det er viktig å finne ut av hvilke løsninger de store kundene i Europa anser for å være mest hensiktsmessige. Vi vil vurdere likestrømslinjer gjennom Sverige og sjøkabel langs Norskekysten. Lokalisering av optimale produksjonssteder vil også utredes. Vinden blåser ikke hele tiden, og ut fra dette må vi finne ut om kundene i Europa vil ønske større kraftleveranser i perioder med mye vind, eller om de vil foretrekke en mer jevn leveranse; fylt opp av balansekraft fra vannkraft, sier Eldby. Teknologien fins Han viser til at det i dag fins teknologi som muliggjør nettutbygging over de avstandene som det her er snakk om. I Kina har man vist at nettutbygging over svært lange avstander i dag er fullt mulig innen akseptable tidsrammer. Men det er klart at det vil bli snakk om store investeringer, på flere titalls milliarder kroner. Ikke minst ut fra dette er det av største viktighet at aktører innen fornybar energi i Nord-Norge går sammen om å finne fram til de beste løsningene, sier Jørn Eldby. Visste du at 7000* nordnorske ledere leser Nærings- Rapport? *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. Vi sikrer Norge! 8530 Bjerkvik Telefon: Med Norges mest effektive spylerigg har vi spylt de fleste skjæringer ved E18. Helikoptertjenester

3 LEDER 3 Komme her og komme her... Etter dannelsen av selskapet Finnmark Kraft AS, hvor Finnmarkseiendommen (FeFo) inngår som viktig aktør, har Næringsrapport mottatt flere reaksjoner. Aktører innen vindkraft spør seg blant annet om eksterne aktører som vil satse på utbygging av vindkraft i Finnmark rett og slett er uønsket? Næringsrapport har også bedt om å få se aksjonæravtalen til Finnmark Kraft men dette har FeFo avslått. det ikke en konkurransebegrensning, når FeFo som innehar en sterk markedsposisjon i fylket gjennom sitt eierskap til arealene, også er medeier i et selskap som skal sikres rett til å utnytte vindressursene? Aktører vurderer å få dette vurdert, både av Konkurransetilsynet, og i forhold til EØS-regelverket. Det vises også til at det tross alt er NVE, og ikke FeFo, som har konsesjonsgivende myndighet for vindkraftutbygginger. I medieoppslag etter dannelsen av Finnmark Kraft har det blant annet stått at dette selskapet nå skal ha en eksklusiv rett til å utbygge og utnytte de meget store vindkraftressursene i landets nordligste fylke. Denne retten begrunnes ut fra Fe- Fos eierandel i selskapet. FeFo har råderett over rundt 96 prosent av arealene i Finnmark. På FeFos egen hjemmeside står følgende: Det nye lokale selskapet Finnmark Kraft har av grunneier Finnmarkseiendommen fått fortrinnsrett til å utnytte vind og vann i Finnmark de neste 15 år med muligheter for forlengelse. Kapitalkrevende Men flere eksterne selskaper har søkt om konsesjoner for vindkraftutbygging i Finnmark. Innebærer dannelsen av Finnmark Kraft at disse nå i realiteten ikke skal få mulighet til å etablere virksomhet i Finnmark? Innen miljøet vises det til at vindkraftutbygging er svært kapitalkrevende i seg selv. Dessuten er infrastruktur og øvrig næringsstruktur som må komme i tillegg til selve vindkraftutbyggingene, dårlig utviklet i fylket. Vil det ikke være behov for kompetanse og kapital utenfra, dersom de store vindkraftutbyggingene i Finnmark skal kunne realiseres? Konkurransebegrensning? Blant vindkraftaktører spør man seg også om hvordan saken stiller seg, rent juridisk: Innebærer Blant vindkraftaktører spør man seg også om hvordan saken stiller seg, rent juridisk... Ikke innsyn i aksjonæravtale Næringsrapport har rettet en skriftlig henvendelse til FeFo, og spurt om å få innsyn i aksjonæravtalen til Finnmark Kraft. Trond Aaarseth i nærings- og utviklingsavdelingen til FeFo har i et svar gjort det klart at det ikke gis slikt innsyn. Aarseth viser til at FeFo i utgangspunktet er underlagt Offentlighetsloven og deler av Forvaltningsloven, men han viser til at unntak gjelder for tekniske innretninger og framgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår. Her vises det til Forvaltningslovens paragraf 13, første ledd nummer 2. Det vises til at saken kan ankes til Fylkesmannen, men det bemerkes at en tilsvarende sak har vært prøvd for Fylkesmannen, som opprettholdt FeFos avslag. Ikke politisk behandlet Næringsrapport har også spurt om aksjonæravtalen har vært politisk behandlet i fylkeskommunen, men i denne sammenheng viser Aarseth til at Fylkestingets eneste oppgave overfor FeFo er å velge tre medlemmer til styret, og at saker som FeFo er inne i ikke skal opp til politisk behandling. Det er ordføreren i Lebesby kommune, Harald Larssen, som er styreleder for FeFo. EKSTERNE AKTØRER UØNSKET? - Hvilken betydning får det at Finnmarkseiendommen er medeier i selskapet Finnmark Kraft AS; samtidig som FeFo har råderett over rundt 96 prosent av arealene i Finnmark? FeFo hevder selv at Finnmark Kraft av grunneier har fått fortrinnsrett til å utnytte vind og vann i Finnmark de neste 15 år, med mulighet for forlengelse. Trond Aarseth i nærings- og utviklingsavdelingen til FeFo har avslått en forespørsel fra Næringsrapport om å få innsyn i aksjonæravtalen til Finnmark Kraft AS. Foto: Torbjørn Ittelin, Finnmarken INNHOLD NR Utreder nettutbygging Leder: Komme her og komme her Lærdom fra Havøygavlen RDA-penger til besvær Veteran innen vindkraft Bjørn Blix i vinden Tjener på vindutbygging Gigantpark på Nordkyn SILA: Stort, flott og mektig SILA: Fakta LKAB SILA: Grunn til å være stolte SILA: 40 år med ny logistikk SILA: Paul var SILA-arkitekten SILA: SILA-masse til containerhavn SILA: LKAB historiske fakta Gjennom fjell til Boullanjåkka Finnmark tar styringa Vi samarbeider Enorme muligheter for næringsutvikling Suksess på Nygårdsfjellet Naturen åpner filial i Virakelva prosent mer småkraft Grønne sertifikater Satser på Sørøya Kraft fra Nordlandsvinden Banebryter for Finnmark Skjebnetid for Bjørklids Motbakke for diesel-gutta Luftens dronninger Tok lærdom av finanskrisa år på Senja-veiene Utfordringen er nettet Prosjektene til Troms Kraft AS Første trinn av vegpakke Salten Klokketro på Rákkocearro Busser imot strømmen Vekst i flytjenester Helikoptervekst i nord Cominor ut i det uvisse Torghatten i rute igjen Tre familier har full kontroll millioner til de ansatte Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166, 9262 Tromsø Telefon: , Fax: Markedskonsulenter: Dag Danielsen: André Eilertsen: Journalister: Geir Johansen: Knut Ørjasæter: Design/Sats: Trykk: Internett: Nr 1 Trykk Annonse- og abonnementshenvendelser: Telefon: Abonnementspris kr. 600,- pr. år

4 4 VINDKRAFT StatoilHydro har drevet Finnmarks første vindpark siden 2002: Lærdom fra Havøygavlen PILOTPROSJEKTET: Siden oktober 2002 har Statoil Hydro drevet Havøygavlen Vindpark i Måsøy kommune. Kompetanse og erfaringer som StatoilHydro har innen andre deler av konsernets industrielle virksomhet kommer også godt med når det gjelder drift av vindparker, sier daglig leder Sverre Trollnes i Arctic Wind AS som er eier selskapet til Havøygavlen Vindpark. Pilotprosjektet Havøygavlen Vindpark i Finnmark har gitt oss viktig lærdom, som er god å ha med i StatoilHydros videre satsing på vindkraft. Dessuten viser det seg at kompetanse og erfaringer som vi har innen andre deler av vår industrielle virksomhet også er viktig med henblikk på best mulig drift av vindparker. Tekst: Geir Johansen Dette sier daglig leder Sverre Trollnes i Arctic Wind AS, som er eierselskapet for Havøygavlen Vindpark i Måsøy kommune i Finnmark. Den aller første vindparken i fylket ble til som følge av et samarbeid mellom Norsk Miljøkraft AS i Tromsø, daværende Norsk Hydro og det nederlandske energiselskapet Nuon. De tre interessentene gikk opprinnelig inn som aksjonærer i eierselskapet, mens samtlige aksjer i Arctic Wind AS nå eies av StatoilHydro. Strøm til 4000 husstander Det er foretatt investeringer for 360 millioner kroner i vindparken, som har 16 turbiner med en installert effekt på 40 MW. Anlegget produserer ca 80 gigawatt timer (GWh) med elektrisk kraft i året; noe som er nok til å dekke strømbehovet for 4000 husstander. I 2008 ble det imidlertid kun produsert rundt 60 GWh ved anlegget. Harde værforhold Det skyldtes at vi fikk havari på et av bladene i vindparken og det resulterte i langt lavere produksjon. Og slik er det med vindkraft; man stilles overfor stadig nye problemstillinger og utfordringer, og man må lære etter hvert. Dette gjelder ikke Nøkkeltall minst i et område med såpass harde værforhold som ytterst på Finnmarkskysten. Ut fra denne lærdommen har vi skiftet ut flere komponenter i turbinene som viste seg å være spesielt sårbare i de spesielle klimatiske forholdene. I realiteten har de fleste av hovedsystemene blitt omdesignet slik at vi nå har en ganske annerledes, og langt mer robust, vindpark enn vi hadde da produksjonen kom i gang i oktober 2002, sier Sverre Trollnes. Drifter mer selv Innen vindkraftproduksjon er det vanlig at man lar leverandørene av turbiner og annet utstyr stå for vedlikehold og reparasjoner av anlegget. Det har også skjedd ved Havøygavlen Vindpark, som fikk turbinene levert av det tyske selskapet Nordex Energy GmbH. Etter hvert så vi imidlertid at også vår egen organisasjon burde få innsikt i, og praktisk erfaring med, drift av vindparken. De siste to-tre årene har vi derfor påtatt oss en langt større del av driftsansvaret selv, og på denne måten tilegnet oss viktige kunnskaper, opplyser Trollnes. Langsiktige leveringsavtaler Når det gjelder økonomien i det aller første vindkraftprosjektet i Finnmark, viser Trollnes til at man i utgangspunktet la opp til en modell hvor eierselskapet skulle prosjektfinansiere anlegget. Man har så inngått langsiktige avtaler om levering av strøm fram til 2016 noe som vil garantere inntekter for de som gikk inn og finansierte prosjektet. Når det gjelder finansiering, så vil etablering av et felles norsksvensk sertifikat marked gjøre det lettere å finansiere nye vindkraftprosjekter, og det i seg selv er jo positivt for videre utbygging av vindkraft her i landet. Men siden vi for lengst har inngått langsiktige leveringsavtaler, så vil vårt anlegg i Måsøy ikke nyte godt av den nye avtalen, sier Trollnes. Kompetanse fra annen industri Han mener at kompetanse og erfaringer som StatoilHydro har innen andre deler av konsernets industrielle virksomhet også kommer godt med når det gjelder drift av vindparker. Det dreier seg om god planlegging, om nødvendig infrastruktur og best mulig vedlikehold og drift av vindparker så vel som for all annen industriell virksomhet, påpeker Trollnes. Han oppsummerer erfaringene man har gjort ved Finnmarks første vindpark 8. september samme dag som StatoilHydro markerer åpningen av nok et pilotprosjekt; nemlig verdens første fullskala flytende vindturbin Hywind-prosjektet utenfor Karmøy. At vi har greid å realisere et slikt prosjekt skyldes selvsagt at vi har opparbeidet høy teknologisk kompetanse i StatoilHydro også innen vindkraft, og slik kompetanse vil utvilsomt bli viktig, også for den videre vindkraftsatsingen i tiden som kommer, sier Sverre Trollnes. Søker om nye konsesjoner StatoilHydro har søkt om ytterligere to konsesjoner for vindparker i Finnmark. Områdene det gjelder er Hamnefjell i Båtsfjord kommune, samt Snefjord i Måsøy kommune. Havøygavlen Vindpark MANGE TROR VI ER SÅ LIDENSKAPELIGE HER I NORD Det har de helt rett i FOTO: LENE STAVÅ Arctic Wind as 2008 (Tall fra 2007 i parantes) Sterke, åpne og begeistrede mennesker med sans for humor. Varanger Kraft deler mye med folket i Driftsinnt ,5 mill. (35,5) Driftskostn ,9 mill. (25,77) Driftsresultat...-6,3 mill. (8,7) Årsresultat... 38,5 mill. (3,7) Sum eiendeler ,8 mill. (211,77) Sum EK ,4 mill. (69,4) Sum gjeld ,88 mill. (142,3) Øst-Finnmark. Historien. Visjoner for fremtiden. Men mest av alt deler vi varmen og sjenerøsiteten mellom mennesker her i nord. inspirert av nordnorsk energi

5 KOMMENTAREN 5 RDA-penger til besvær! Penger kan skape trøbbel. Mest når du ikke har dem, selvfølgelig, men også når du har dem. Spesielt hvis du har en masse av dem. Det er noe av det RDA-styrene i Bodø og Tromsø opplever for tiden. Ikke bare har de kritikernes røst i nakken. Nå blir de også gransket i Kommunal- og regionaldepartementet. RASERT AV RDA: Indre Salten Travlag har investert 10 millioner kroner og mange dugnadstimer gjennom ti år for å bygge travbanen på Fauske (bildet). Nå gjenstår det bare å legge fast dekke. Nylig fikk Bodø 12,4 millioner fra RDA-styret i Nordland for å bygge en ny travbane, bare seks mil unna. Da det ble klart at EUs kontrollorgan ESA så det som konkurransevridende at byene Bodø og Tromsø skulle ha den samme arbeidsgiveravgiften som Nordland og Troms for øvrig, 5,1 prosent, utbredte det seg en fortvilelse. Myndighetene satte avgiften opp 2,8 prosent i de to byene, og signaliserte at mellomværende skulle tilføres som bruk til forbedret infrastruktur. Omkring 150 millioner kroner årlig frem til Da ble fortvilelsen mindre Bedriftene så for seg at veier og flaskehalser endelig kunne opprustes uten å vente på en dedikert statlig bevilgning. Næringslivet sliter mer på grunn av dårlig infrastruktur enn de sliter med å betale arbeidsgiveravgiften. Men det ble aldri som bedriftene drømte om. I dag ser man konturene av hva kompensasjonsmidlene virkelig går til; trivielle tiltak, høytflyvende akademiske prosjekter og for å kjøpe byene inn i store idrettsarrangementer. Nå ble det verken OL i Tromsø eller EM i fotball i Bodø, men næringslivets millioner i de to byene holdt i det minste administrasjonene og håpet oppe til gonggongen gikk. Både i Tromsø og Bodø holder RDA-midlene liv i det akademiske miljø i og utenfor universitet og høyskole. Dette er enheter som er fundert på å kreere prosjekter og skrive søknader. De kan dette, og får sine søknader gjennom hos de bevilgende administrasjoner som sjeldent har kompetanse til å motsi fagmiljøene som søker. Nylig svidde Norinnova av en million til forprosjektet Tromsø Living. Hensikten var å trekke høyt kompetente mennesker til Tromsø og sørge for at de trivdes i Ishavsbyen. Da en omfattende rapport ble lagt fram som bevis på at det har vært jobbet i prosjektet, var man klar til å gå videre inn i et såkalt hovedprosjekt. Det var imidlertid ikke næringslivet som satte foten ned for videreføring. Næringslivets reaksjon i denne saken er heldigvis ikke enestående. Nå truer håndverkerne med å forlate Næringsforeningen i Tromsøregionen. Næringsforeningen er, sammen med NHO Tromsø, med i RDA-styret i Tromsø. Det har vist seg lukrativt. Begge foreningene har vokst abnormt under RDA. Til tider er det rene stolleken i RDA-styret, der noen hele tiden må gå på gangen mens det bevilges penger til dem selv. Habiliteten respekteres! Det gjør også lojaliteten! Medlemmene i Til tider er det rene stolleken i RDA-styret, der noen hele tiden må gå på gangen mens det bevilges penger til dem selv. RDA-styret går ikke tomhendte hjem om de har en søknad inne. Det har de ofte! RDA virker godt, både de bedriftsrettede midlene som er kanalisert gjennom Innovasjon Norge, og de mer samfunnsrettede midlene som administreres gjennom Troms Fylkeskommune. Vel og merke for de bedrifter og organisasjoner som har prosjektutvikling og søknadsskriving som en integrert del av virksomheten. Men RDA-midlene skulle tjene hele næringslivet. I stedet vil vi hevde den udokumenterte påstanden om at det har gjort det motsatte: Den største delen av næringslivet som bidrar med innbetaling av arbeidsgiveravgift, er små og mellomstore (etter nordnorsk målestokk) bedrifter. Disse bedriftene, ofte hardt konkurranseutsatte, bruker hele sin kapasitet på å holde hodet over vannet, eller skape lønnsomhet. Som regel er det bedrifter med liten administrasjon, og med liten evne til å tenke på prosjekter og å skrive søknader. Dermed kan de se langt etter kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Det skal hardt holde å finne konsulentmiljøer i Tromsø og Bodø som ikke har fått mer å gjøre gjennom de mange RDA-millioner som er bevilget. I en verden som styres av tilbud og etterspørsel våger vi påstanden om at fri flyt av RDA-penger virker prisdrivende for kompetansetjenester fra konsulenter. Konsulentselskapene har fått mer å gjøre etter at kompensasjonsmidlene kom i omløp. Dermed har de høy aktivitet om bedrifter skulle henvende seg med sine behov. Her må bedriftene belage seg på å betale minst tilsvarende av hva RDA-finansierte prosjekter gjør. Altså skaper bedriftenes kompensasjonsmidler en større etterspørsel i markedet som i alle fall ikke gjør prisen lavere. I Nordland hadde ildsjeler i Indre Salten Travlag arbeidet med en travbane på Fauske helt siden Kommunen hadde innarbeidet dette i sin strategiske næringsplan, og regionrådet hadde gjort sitt positive vedtak. 10 millioner kroner var lagt ned i rene penger. Bare toppdekket manglet for at banen kunne tas i bruk. Så skjer det at DA-Bodø som forvalter kompensasjonsmidlene, bevilger 12,4 millioner til Bodø Travlag for å bygge en bane drøye seks mil unna. Det sier seg selv at det ikke er grunnlag for å ha to baner så nært hverandre! Vi kunne gjerne ha gått konkret inn på flere vedtak i både Innovasjon Norge og de to fylkeskommunene Nordland og Troms, men vi nøyer oss med å si at det er mye godt lesestoff å se i vedtakene som ligger åpne på internett. Det får være for den enkelte å la sine tanker løpe omkring vedtakene. Men så mye kan vi si, at bare unntaksvis gjelder bevilgningene infrastruktur som vi har grunn til å tro kan gagne næringslivet. Et næringsliv som selv har betalt inn midlene, og som skulle kompenseres for at den forhøyde arbeidsgiveravgiften ble innført!

6 6 VINDKRAFT Tror på Kvitfjellutbygging neste år: Veteran innen vindkraft VINDKRAFTVETERAN: Jonny Sørensen fattet stadig større interesse for vindkraft da han i 1991 begynte å vurdere lokal energiutbygging til gårdsdrift i Andersdalen ved Tromsø. Han har møtt på langt mer motvind enn han hadde regnet med i løpet av alle de årene han har ivret for vindkraftutbygging. Nå håper og tror han at Kvitfjell Vindpark endelig kan bli en realitet. (Foto: Leiv Berg) Omsider ser det ut til at også norske myndigheter vil prioritere utbygging av fornybar energi; innbefattet vindkraft. I midten av november søker vi om økonomisk støtte fra Enova til utbyggingen av Kvitfjell Vindpark, og om alt går etter planene vil utbygging kunne komme i gang neste år. Tekst: Geir Johansen Dette sier daglig leder for selskapet Norsk Miljøkraft AS, Jonny Sørensen. Sørensen må kunne kalles veteran innen vindkraftsatsing her i landsdelen. Han begynte arbeidet med å utrede vindkraftressursene her allerede i Den gang hadde jeg ingen begrep om all motvinden jeg ville møte innen mitt vindkraftengasjement, medgir Sørensen i dag. På hjemgården I 1991 overtok han hjemgården i Andersdalen utenfor Tromsø. Jeg begynte å vurdere hvordan jeg selv kunne skaffe strøm til aktiviteten som skulle foregå på gården. I området var det jo både elv som kunne egne seg for småkraftutbygging og vind. Med dette som utgangspunkt ble jeg stadig mer interessert i dette med vindkraft. Hvorfor kunne ikke vi her oppe i nord; hvor vinden jo til stadighet blåser sterkt, utnytte denne energikilden når man hadde gjort det gjennom årtier andre steder i verden? Norsk Miljøkraft Sammen med sine brødre Birger Sørensen og Roy-Inge Sørensen stiftet Jonny Sørensen selskapet Norsk Miljøkraft, og selskapet ble til AS i Etter hvert kom også Harald Dirdal og Emil Thorkildsen inn i selskapet. De har i ettertid markert seg som sentrale aktører innen utbygging av vindkraft til havs på Møre-kysten. Vi greide å skape et godt miljø, som etter hvert opparbeidet seg betydelig med kompetanse for utredning av vindkraftprosjekter, sier Sørensen. Konsesjon for Havøygavlen Man utredet prosjekter både i Troms og Finnmark. I 1999 fikk Norsk Miljøkraft AS den aller første konsesjonen for en vindpark i Nord-Norge; nemlig for Havøygavlen i Finnmark. For å få til finansiering inngikk man i samarbeid med daværende Norsk Hydro og det nederlandske energiselskapet Nuon. Parken kom i drift i Etter utbyggingen solgte Norske Miljøkraft AS sine aksjer til de andre to aktørene, og i dag har man ikke lenger eierskap i selskapet som driver vindparken. Kvitfjell Allerede mot slutten av tallet utredet man muligheten for etablering av en vindpark på Kvitfjell på Kvaløya ved Tromsø, og i 2001 fikk man konsesjon for drift av denne vindparken. Parken skal inneholde 80 vindmøller, ha en installert effekt på 200 MW og produsere rundt 650 GWH kraft årlig; noe som vil være nok til å kunne produsere strøm for hele Tromsø by. Enova har hittil hengt håpløst etter markedsutviklingen innen vindkraft, og man har i alt for liten grad vært villige til å lytte til vindturbinleverandørene og markedet, samt til vindkraftaktørenes virkelighetsbeskrivelser i Norge. Det har medført at tilskuddsrammene til Enova ikke har vært tilpasset utbyggernes reelle behov. Det har gått spesielt hardt utover de store prosjektene som Kvitfjellprosjektet, sier Jonny Sørensen. For mye olje og gass Sist sommer fikk han, og flere andre med konsesjoner for større vindkraftutbygginger, avslag på søknader om støtte fra Enova. Det opplevdes som svært nedslående. Enova er i realiteten politisk styrt, fra Olje og Energidepartementet. Her i landet har det vært et alt for ensidig fokus på utbygging av energi innen olje og gass de siste årene. Dette har gått på bekostning av utbygging av fornybar energi, innbefattet vindkraft. Først i forbindelse med siste stortingsvalg ble det gitt forsikringer fra den rødgrønne regjeringen om en ny, sterk satsing på fornybar energi. Det er virkelig på tide at den kommer, mener Jonny Sørensen. Vil tvinges fram Foruten Kvitfjell, så arbeider Norske Miljøkraft for å få realisert vindparker også på fjellene Raudfjell og Sandhaugen på Kvaløya. Kvitfjell er imidlertid prosjektet som først vil bli utbygd. Utbyggingen vil koste rundt 2,5 milliarder kroner og med nødvendig tilskudd vil vi kunne produsere lønnsom energi. Internasjonalt skjer det nå en meget sterk satsing på vindkraft, og det er på høy tid vi tar igjen noe av det tapte her i landet. EU`s nye direktiver om satsing på fornybar energi frem til 2020 vil også tvinge fram en slik satsing i Norge, mener Jonny Sørensen. Kvitfjell I midten av november leverer han ny søknad om utbyggingsstøtte til Kvitfjell-prosjektet fra Enova. I løpet av januar vil han ventelig få svar på om han får tilskudd. Jeg håper og tror det. Da kan Kvitfjell endelig realiseres. Det har tatt atskillig lengre tid å få det til enn jeg hadde regnet med i utgangspunktet, sier Jonny Sørensen. Klar for industrisatsing i Mo i Rana Industrilokaler for utleie, med god tilgang til alt av infrastruktur. De tidligere lokalene til EKA Chemicals i Mo i Rana er tilgjengelig for utleie. Dette er moderne prosessindustri-lokaler på i alt ca m 2, og tilrettelagt for alt av infrastruktur, som energi, prosessvann/avløp, gasser, og transporttjenester. Leietakeren kan ha full konsentrasjon om egen kjernevirksomhet. Andre tjenester kan leies eller kjøpes fra underleverandører, noe som reduserer investeringsbehov og sikrer god lønnsomhet i drift. Mo Industripark AS eier anlegget, som er lokalisert nært havn, like nord for Mo i Rana sentrum. Kort om Mo Industripark I Mo Industripark er det i alt 115 bedrifter, med ca ansatte. Her har bedriftene gunstig lokalisering, nært samarbeidspartnere og leverandører, samt potensielle kunder. De nyter også godt av de mange gode fellesløsningene for infrastruktur. Bedriftene i Mo Industripark representerer et lokalt marked på ca. 800 millioner kroner i året. Bistand til etablering av ny virksomhet gis fra Mo Industriinkubator AS og Rana Utviklingsselskap AS. Ta kontakt. Vi hjelper deg gjerne videre til et spenstig fremtidsvalg i Mo i Rana!

7 VINDKRAFT 7 Leder Fred. Olsens nordnorske vindkraftsatsing: Bjørn Blix i vinden I oktober i fjor gikk Bjørn Blix over fra stillingen som prosjektdirektør i Hammerfest Energi AS til stilling som prosjektleder i selskapet Fred. Olsen Renewables AS. Vårt selskap vil inngå som en viktig aktør innen satsing på vindkraft også her i landet, og min hovedoppgave er å finne ut hvordan vi på en best mulig måte kan realisere vår satsing i Nord-Norge, sier Bjørn Blix. Tekst: Geir Johansen Fred. Olsen har ved flere anledninger gitt klart uttrykk for at han mener det nå bør satses atskillig sterkere på vindkraftutbygging her i landet, og han har kritisert sentrale myndigheter for å ikke gjøre nok i dette henseende. Fred. Olsen mener at det vil oppstå et underskudd på fornybar energi i Europa om ikke så lenge, og at det store europeiske markedet vil være villig til å betale godt for vindkraft og annen fornybar energi fra de til nå store uutnyttede områdene i Norge, påpeker Bjørn Blix. FRED.OLSENS MANN I NORD: Bjørn Blix; tidligere prosjektdirektør i Hammerfest Energi AS, leder nå Fred. Olsens vindkraftsatsing i nord som prosjektleder i selskapet Fred. Olsen Renewables AS. bles er inne i flere vindkraftprosjekter internasjonalt, både i Canada, Skottland, Irland og i Sverige. I Skottland har selskapet etablert vindparker som har en produksjonskapasitet på 176,5 MW, 138 MW er under bygging, og selskapet har konsesjon for over 1000 MW i Skottland og Irland. Et av selskapets datterselskaper, Norsk Miljø Energi Sør AS, fikk for kort tid siden rettskraftig konsesjon for en ny vindpark på Lista. Nord-Norge I Nord-Norge har selskapet søkt om seks konsesjoner. I Lebesby kommune er det søkt om konsesjon for Laksefjord Vindpark, og i Gamvik kommune for Digermulen Vindpark. Søknadene ble levert i 2005, og ved begge parkene legges det opp til en produksjon på rundt 100MW. Man har også søkt om konsesjoner for vindkraftutbygginger på Andøya, i Mosjøen og i Bindal. I oktober søkte selskapet også om konsesjon for utbygging av vindpark i Kvalsund kommune i Finnmark. Det er snakk om en planlagt park med 80 turbiner med en effekt på 400 MW. Nettutbygging For at de enorme vindkraftressursene i Finnmark skal kunne utnyttes, så er det behov for ei storstilt nettutbygging. Vi engasjerer oss selvsagt også i dette viktige utredningsarbeidet, på flere fronter. Blant annet i det arbeidet som nå gjøres for å få utredet en såkallt bulkoverføring fra Finnmark ned til Sør- Sverige eller Nord-Tyskland. Dette er i pakt med Fred. Olsen sin visjon om at Europa vil få et stort behov for fornybar energi nordfra, og at man også vil være villig til å betale en god pris for å kunne nyttiggjøre seg denne energien, påpeker Bjørn Blix. Utfordringer Han mener man står overfor tre hovedutfordringer med hensyn til vindkraftutbygging i Finnmark: Den ene er løsninger for det rent fysiske kraftnettet. Den andre handler om at regelverket tilpasses utbygging av fornybar energi. Her må det blant annet iverksettes endringer av dagens regelverk, slik at det blir lønnsomt for kraftlagene å bygge ut regionale nettverk. Den tredje utfordringen har med arealutnyttelse å gjøre ikke minst i forhold til reindriften. Innen vårt selskap forsøker vi å få til en konstruktiv dialog med reindriftsnæringen. Det knytter seg jo også en del spørsmål til etableringen av Finnmark Kraft; som i pressemeldinger har hevdet at de har fått eksklusiv rett til å utnytte Finnmarkseiendommens arealer til vindkraft og småskalakraftutbygging. Hvordan skal dette samordnes, i forhold til de mange andre selskapene som vil bygge ut vindkraft i landets nordligste fylke? spør Bjørn Blix. Kapital-sterk Prosjektlederen i Fred. Olsen Renewables AS, ser fram til det videre arbeidet med å få realisert selskapets planer for vindkraftutbygging i landsdelen. Jeg arbeider i et selskap som innehar høy kompetanse innen området, og i tillegg har vi betydelig tilgang på kapital; noe som jo også er en forutsetning for å kunne gjøre planene til virkelighet, sier Bjørn Blix. Internasjonal satsing Selskapet Fred. Olsen Renewa- Planområdet for Laksefjord Vindkraftverk på Skuohki (Olnilsavikfjellet). Området er vår- og sommerbeite for Reinbeitedistrikt 13. Vi utvikler fornybare energiprosjekter i Nord-Norge, fra idé til ferdig prosjekt VINDKRAFT GIR: Økt forsyningssikkerhet Grunnlag for lokal sysselsetting og næringsutvikling God mulighet til å ta i bruk naturgitte forutsetninger Energitilførsel til et stadig økende behov for el-kraft Bidrag til å nå nasjonale og internasjonale mål for produksjon fra grønne energikilder Viktige miljøtiltak i kampen mot global oppvarming En solid samarbeidspart for kommuner og grunneiere i landsdelen, som ønsker å investere i vindkraft. Boks 726, 9487 Harstad Besøksadresse: Storåkeren 11 (Hydrobygget) Tlf: Faks: Mobil: Mail;

8 8 VINDKRAFT Samarbeid mellom lokalt næringsliv i Lebesby og Gamvik: Tjener på vindutbygging LOKALT NÆRINGSLIVSSAMARBEID: Da Kjøllefjord Vindspark ble bygget gikk næringslivet i kommunene Lebesby og Gamvik sammen om å etablere en egen stiftelse, Nordkyn Vindkraft. Stiftelsen arbeider for at lokalt næringsliv i størst mulig grad får levert varer og tjenester til store vindkraftutbygginger. På bildet prosjektleder næring i Lebesby kommune, Toril Svendsen, samt Svein Rune Wian, som er sekretær for Nordkyn Vindkraft. I forbindelse med utbyggingen av Kjøllefjord Vindpark viste det lokale næringslivet i Lebesby og Gamvik at det lar seg gjøre å tjene betydelig med penger på vindkraftutbygging. Nå satser næringslivet på å stå enda bedre rustet for å ta oppdrag, når flere og større vindkraftutbygginger kommer. Tekst: Geir Johansen Dette sier prosjektleder næring Toril Svendsen i Lebesby kommune. Da Statkraft bygde Kjøllefjord Vindpark i 2006 engasjerte det lokale næringslivet seg, gjennom å danne stiftelsen Nordkyn Vindkraft. 28 bedrifter i Lebesby og Gamvik gikk sammen om å få oppdrag i forbindelse med selve utbyggingen og under driften av vindparken. Tjente 25 millioner Svein Rune Wian er sekretær for stiftelsen. Statkraft benyttet de to store selskapene Siemens Windpower og AF-Gruppen for å realisere vindparken, og byggingen kostet rundt 400 millioner kroner. Det viste seg fort at det lokale næringslivet hadde sitt å bidra med, og vi har regnet ut at lokale bedrifter til sammen tjente rundt 25 millioner kroner under utbyggingen. I tillegg fikk Lebesby kommune inntekter på rundt sju millioner kroner, i forbindelse med kaiutbygging og annet, sier Wian. Han sier at flere bedrifter også har hatt oppdrag under driftsfasen, med vedlikehold og oppjusteringer av parken. Lokalt fortrinn Selv om vi ikke er store nok til å oppnå de store kontraktene, så kan det lokale næringslivet levere varer og tjenester over et bredt spekter. Det viste seg også fort at utbyggerne anså det for hensiktsmessig å ta i bruk lokale bedrifter, fordi de hadde kjennskap til lokale forhold, innarbeidede leveringsavtaler og andre fordeler. Derfor kom stadig flere lokale bedrifter inn etter hvert som utbyggingsperioden foregikk, sier Wian. Kompetanseheving Prosjektleder næring, Toril Svendsen, sier at man innen det lokale næringslivet nå satser på å få enda flere oppdrag som følge av vindkraftutbygging. Vi foretar en kartlegging av hva de enkelte bedriftene kan tilby, og vi er i kontakt med kommende utbyggere, for å finne ut av hvilke behov de har. Det er et mål for oss at det lokale næringslivet gjennom utvikling, kompetanseheving og samarbeid skal kunne yte mer overfor vindkraftutbyggerne, sier Toril Svendsen. Nye utbygginger Nordkyn Vindkraft er nå blant annet i god dialog med selskapet Fred. Olsen Renewables, som har søkt om konsesjon for en vindpark som er to og en halv ganger så stor som Kjøllefjord Vindpark. Dette selskapet har klart gitt uttykk for at de er interessert i å benytte lokalt næringsliv i størst mulig grad. Nordkyn-halvøya er utpekt som et av de aller mest attraktive områdene for utvikling av vindkraft her i landet og innen det lokale næringslivet er man fullt ut innstilt på å få sin del av kaka av kommende utbygginger. Ut fra dette, så kan ny vindkraft bety et betydelig oppsving for næringslivet i Lebesby og Gamvik, mener prosjektleder næring Toril Svendsen. Elektrikerarbeid Kjøllefjord-bedriften Abus Entreprenør AS er en av bedriftene som har hatt oppdrag i forbindelse med utbyggingen av Kjøllefjord Vindpark. Ja, vi hadde elektrisk installasjon i trafobygget, og vi sto for jording av en del fundamenter. I forbindelse med utbyggingen hadde vi oppdrag for rundt en million kroner. Vi har også utført serviceoppdrag under driftsfasen. For oss er det arbeidet som stiftelsen Nordkyn Vindkraft utfører svært viktig da det bedrer mulighetene for at lokalt næringsliv får oppdrag. Jeg håper og tror at vi vil få mer arbeid når vindkraft blir videre utbygd her i området, sier daglig leder for Abus Entreprenør AS, Arne Berg. Transportbånd og remmer Vår visjon: Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Nord AS Kontoradresse: Forskningsparken i Tromsø Telefon SINTEF skal være en motor for utvikling av et sterkt og mangfoldig næringsliv i Nord-Norge Samfunnsoppgave og forretningsidé SINTEF ønsker å bidra til utviklingen av Norge gjennom en sunn og bærekraftig utvikling av samfunnet. Vi selger forskningsbasert kunnskap og tilknyttede tjenester innenfor teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsfag til norske og internasjonale kunder. Transmeca leverer Siegling høykvalitets transportbånd og remmer, og produserer det meste selv i Norge. Eneste leverandør med HAACP-bånd i blå og hvit kvalitet, som minimerer problemet med bakterier. For kunder med spesielle behov har vi i tillegg andre leverandører. Som kunde hos Transmeca får du gleden av god teknisk rådgivning og et godt utbygget service-apparat over hele landet. Vi yter 24 timers service 365 dager i året Strømsveien 228, 0668 Oslo Tlf: Fax:

9 STØRST PÅ VINDKRAFT 9 Statkraft fortsetter satsingen i Finnmark: Gigantpark på Nordkyn Vi har fortsatt sterk tro på utbygging av vindkraft i Finnmark, noe som vil gi både regional næringsvekst og kommunale skatteinntekter, sier informasjonsansvarlig for vindkraft i Statkraft, Aslak Øverås. Planene innbefatter blant annet bygging av en vindpark med en ytelse på hele 750 MW på Nordkynhalvøya. Tekst:: Geir Johansen I løpet av de neste ti årene satser Statkraft sitt datterselskap SAE Vind; som i dag er landets største selskap for utbygging av landbasert vindkraft, på å bygge tre nye vindparker i Finnmark på Nordkynhalvøya, i Berlevåg og i Hammerfest. Smøla og Hitra Statkraft har til nå etablert tre vindparker her i landet: I Møre og Romsdal har man bygget Smøla Vindpark ut i to trinn, og siste trinn var ferdigstilt i Vindparken inneholder 68 turbiner som yter 150 MW. Hitra Vindpark sto ferdig i Den inneholder 24 turbiner, med en installert effekt på 55 MW. Kjøllefjord Vindpark Statkraft sin tredje vindpark her i landet ble etablert i 2006 på Gartefjellet i Lebesby kommune i Finnmark. Kjøllefjord Vindpark har 17 turbiner, med en effekt på 39 MW. Lønnsomheten av produksjonen i Kjøllefjord har til nå vært lavere enn estimert. Dette skyldes flere forhold. Harde værforhold har gjort at det har tatt lengre tid enn forventet å få turbinene til å produsere optimalt. Da vi etablerte vindparken i Kjøllefjord varslet myndighetene at grønne sertifikater skulle innføres. Dette skjedde ikke, og de økonomiske rammebetingelsene for produksjonen ble dermed svekket. I tillegg til dette har prisen på turbiner økt som følge av sterk internasjonal vindkraftutbygging. De naturgitte forholdene for produksjon i Kjøllefjord er imidlertid meget gode, og vi tror på økt lønnsomhet av denne vindparken i tiden som kommer, sier Øverås. Storbritannia Statkrafts neste vindpark vil bli åpnet i Wales. Det norske statseide selskapet er også i gang med omfattende vindkraftprosjekter i England, Skottland og Sverige; både i form av landbaserte anlegg og vindkraftanlegg til havs. Men vi satser selvsagt også på videre utbygging her i landet, både i Midt-Norge, på Vestlandet, Sørlandet og i Finnmark, sier Øverås. Nye vindparker i Finnmark Nå foregår vindkraftsatsingen i regi av Statkraft sitt datterselskap SAE Vind (Statkraft Agder Energi DA). Selskapet ble etablert i samarbeid med Agder Energi i 2008, og er i dag landets største selskap innen satsing på landbasert vindkraft. Statkraft har søkt om konsesjon fra NVE for utbygging av Hammerfest Vindpark; på fjellet et stykke sør for Hammerfest by. Denne parken skal kunne yte 110 MW. De har videre sendt NVE melding om ytterligere to vindparker i Finnmark om en stor vindpark på Nordkyn-halvøya, med en installert effekt på hele 750 MW, samt om en vindpark på Laukvikdalsfjellet i Berlevåg, som skal kunne yte 70 MW. Prosjektene forutsetter imidlertid en betydelig nettutbygging. Nettutbygging Med det store vindkraftpotensialet som Finnmark har, så er dette selvsagt et viktig satsingsområde også for oss. Det må en omfattende nettutbygging til i Finnmark, dersom vindkraftpotensialet her skal kunne utnyttes. Vi har foretatt analyser som helt klart viser at nettutbygging for landbasert vindkraft vil bli langt billigere enn nettutbygging for havbasert vindkraft. Dette mener vi er et argument for å satse på landbasert vindkraft også i Finnmark, påpeker Aslak Øverås. I tet Statkraft er til nå i klar tetposisjon når det gjelder vindkraftutbygging her i landet. Av seks ferdigstilte vindparker som Enova har gitt økonomisk støtte til hittil, så har de tre vindparkene til Statkraft fått klart mest av midlene. Vi har fortsatt sterk tro på utbygging av vindkraft i Finnmark, noe som vil gi både regional næringsvekst og kommunale skatteinntekter, sier Aslak Øverås. SAE Vind har som mål å ha installert 1500 MW vindkraft til sammen her i landet innen Det vil gi en kraftproduksjon på 4TWh i året noe som tilsvarer strøm for rundt husholdninger. Kjøllefjord Vindpark produserte i ,6 GWh med strøm noe som gir strøm til rundt 5400 husstander. NØKKELTALL Kjøllefjord Vind AS 2008 (Tall fra 2007 i parantes) Driftsinnt ,8 mill. (29,0) Driftskostn ,18 mill. (36,6) Driftsresultat...2,6 mill. (-7,5) Årsresultat... -6,49 mill. (-13,4) Sum eiendeler ,0 mill. (352,9) Sum EK ,28 mill. (120,8) Sum gjeld ,7 mill. (232,1) STORSATSING PÅ NORDKYNHALVØYA: Statkrafts videre planer for vindkraftutbygging, skjer gjennom datterselskapet SAE Vind, og omfatter blant annet en meget stor vindpark på Nordkyn-halvøya; med en installert effekt på hele 750 MW. Utbygging av vindkraft i Finnmark vil gi både regional næringsvekst og kommunale skatteinntekter, sier Aslak Øverås, som er informasjonsanvarlig for vindkraft i Statkraft.

10 10 SILA-PROSJEKTET SILA et unikt anlegg i verdensklasse Stort, flott og mektig STORE DIMENSJONER: LKABs kaianlegg i Narvik har kapasitet til å ta imot fartøy på dwt. Lastekapasiteten pr år er 25 Mtonn. En gjennomsnittslast er på ca tonn og det tar ca 1 døgn å laste et slikt farøy. Antall båtanløp i året i Narvik er på mellom 250 og 300 fartøy. (Foto: LKAB) TRENGTE PENGER: Økonomisjef Tommy Rondestvedt har fått styrket aksjekapitalen til LKAB Norge med 500 MNOK. Pengene gikk til nedbetaling av gjeld. SILA prosjektet til LKAB i Narvik er mer enn ett år forsinket, og det er blitt dobbelt så dyrt som opprinnelig planlagt. Men SILA anlegget som står klart til bruk nå i november 2009, er ikke det samme anlegget en så for seg da de første planene lå på bordet. Tekst: Knut Ørjasæter Opprinnelig var SILA anlegget beregnet å koste mellom 700 og 800 Vi har løftet det meste! millioner kroner. Anlegget skulle være ferdig høsten Nå er det november 2009 som gjelder. Hva sluttregningen ender på har vi ikke helt klart for oss, sier Tommy Rondestvedt som er økonomisjef i LKAB Norge. Det gjenstår en del diskusjoner med ulike leverandører før vi kan sette sluttstrek. Slik vil det alltid være i prosjekter av denne størrelsen. Vi regner med å ha investert i overkant av 1,5 milliarder kroner når siste regning er betalt. Noe av økningen skyldes Stakkevollvn Tromsø Telefon Telefax La oss gi deg et løft! Hovedkontor: Vaterlandsvn. 19, 3470 Slemmestad. Tlf Avd: Stavanger - Bergen - Trondheim - Tromsø forsinkelser og kostnadsøkninger, men det er bare en liten del av forklaringen. Dette anlegget har en kapasitet som er dobbelt så stor som da en la de opprinnelige planene, sier prosjektansvarlig i LKAB Norge, Bjørnar Bendiksen. Da er det jo klart at også kostnadene blir høyere. Prosjektet er dessuten justert og endret ganske mye underveis. Vi har drevet nybrottsarbeid og tatt inn flere nyvinninger på veien. Dette gjelder blant annet innvendige siloer i de store siloene. Disse innvendige siloene skal bidra til å bevare kvaliteten på malm pelletsen, blant annet ved at trykkbelastningen på pellets som ligger nederst ikke blir for stort. For LKAB betyr det mye å være anerkjent som en leverandør av gode kvalitetsprodukter. Det er for øvrig mange som har kommet fra andre steder i verden for å se på anlegget og de løsningene vi har valgt. Vedtatt i 2005 Det var høsten 2005 LKABs styret vedtok å satse stort på et nytt anlegg i Narvik. Noen måneder senere, i mars 2006, tok en de første spadetakene eller rettere sagt, sprengte de første sprengladningene. Industriplåt i Norr AB (iplåt) blev kontaktad av NCC våren 2008 för att utföra arbeten vid Sila-projektet. Anledningen till det var att vi hade anlitats av NCC i Sverige år 2006 vid pelletsverket i Malmberget och ledningen var nöjd med vårt arbete. Vi har monterat isolation, reglar och plåt i lossehallen som är 600 m. lång. Ventilations- och stöv-avtrecksbyggnader med sandwichpaneler och plåt tak. Vid hamnen har vi uppfört byggnader på 40 m. höjd med sandwichpaneler, samt tak plåt på tillhörande betongsilos. Transportgångar från lossning till lastning har vi monterat i sektioner på mark och senare slutfört på hög höjd. Mycket av montaget är utfört med och från kran samt bomliftar, och har krävt stor varsamhet för att undvika olycksfall. Vi hoppas att denna satsning lyckas vad gäller miljön för Narvik och en rationell hantering av malm. Industriplåt i Norr AB Brogatan 63 SE Domsjö, Sverige Tel Grovt regnet er pengene investert som følger; Vel 500 millioner kroner er brukt på utsprenging og såkalte bergverksarbeid. SILA anlegget består av 12 siloer som er sprengt ut eller rettere sagt ned i fjellet. De største siloene har en diameter 38 meter og en dybde på 60 meter. I tillegg er det sprengt ut tuneller for transport av malm pellets i alt er det 2,6 kilometer tuneller. Det er tatt ut vel 1,2 milliarder kubikkmeter masse som hovedsakelig er brukt til utfylling av Narvik havn. I underkant av 500 millioner kroner er brukt på betongarbeider. Det er støpt fundament til siloene og det finnes en innvendig silo i hver silo. I beløpet inngår også ny bygningsmasse, herunder en 700 meter lang lossehall. Vel 300 millioner kroner er brukt på monteringsarbeider, ventilasjonsanlegg som skal redusere støvplager til et minimum, og et tineanlegg som tiner og gjør pelletsen lettere håndterbar etter å ha blitt transportert over fjellet i snø og frost vinterstid. Andre kostnader inklusive prosjektering og prosjektadministrasjon utgjør vel 250 millioner kroner. Styrker egenkapitalen SILA prosjektet har tæret kraftig på egenkapitalen til LKAB Norge. Fra utgangen av 2007 til utgangen av 2008 gikk egenkapitalandelen ned fra 16 prosent til 9 prosent. Dette skyldes primært SILA prosjektet som har vært finansiert gjennom låneopptakt via det svenske morselskapet. Tidligere i år ble balansen til LKAB Norge as styrket gjennom en økning av aksjekapitalen med 500 millioner kroner, fra 150 til 650 millioner kroner. Egenkapitalandelen er nå på over 30 prosent. Det meste av emisjonspengene ble brukt til å nedbetale gjeld, sier Går for fullt I desember i fjor og januar i år så det veldig mørkt ut for LKAB og de norske datterselskapene. Krisestemningen var til å ta og føle på. I disse to månedene var det knapt nok en utskipning, sier Rondestvedt. Kundene kjøpte ikke jernmalm. Det var bråstopp. Utover vinteren gikk det litt bedre, men markedet var likevel svært dårlig. Tidlig i juli endret dette seg dramatisk. Plutselig skulle alle kundene ha malm igjen. Mange kunder hadde nesten ikke malm igjen på lager og måtte fylle på for å hindre stopp i produksjonen. Tradisjonelt har vi primært levert malm til europeiske kunder. I tillegg ville kinesere ha LKAB malm. For oss er dette nye kunder. Nå produserer vi det remmer og tøyler klarer. LKAB har opplevd en nedtur og opptur som mangler sidestykke i selskapets historie. Fremtiden er svært usikker. LKAB har kontrakter som varer frem til og med første kvartal neste år. Hva som skjer etter dette vet vi ikke, men vi håper at det gode markedet skal holde seg. Analytikere som følger metall markedene er også usikre. De ser at det har vært en viss lager oppbygging. Det er imidlertid naturlig ettersom lagrene var bygd helt ned. Vi har gjort undersøkelser blant annet i Kina for å se om disse kundene primært kjøper for å bygge lager, eller om de bruker malmen de får i produksjon. De tilbakemeldingene vi har fått sier at det ikke er til lageroppbygning. Det tyder på at det gode markedet skal holde en stund fremover, avslutter Rondestvedt optimistisk.

11 11 INGENIØRKUNST: Lagersiloene sett fra LKABs anlegg og mot Frydenlundsbrua. Til venstre ses siloene, mens til høyre ses jernbanesporene som også skal benyttes i fremtiden. Rondestvedt. Vi er heldige som har et sterk eier som er villig til å satse når det er nødvendig. Vi har i dag en total balanse på vel 2 milliarder kroner. Hele SILA prosjektet er finansiert gjennom morselskapet i Sverige. FØR OG NÅ: Her ser vi både gammelt og nytt anlegg. I forkant verkstedlokaliteter til LKAB Norge AS og MTAS, midt i bildet eksisterende lossestasjon (der malmtogene losses) og kontorbygg og bak i bildet de nye siloene i SILA-prosjektet Narvik er viktig for LKAB konsernet. Mellom 65 og 70 prosent av all malmen som utvinnes i fra gruvene i Sverige blir transportert til kunder via Narvik. Resten skipes ut i fra havn i Luleå i Nord Sverige. LKAB produserer vel 3 prosent av verdens jernmalm uavhengig av kvalitet og har 10 prosent av produksjonen i verden dersom en bare ser på jernmalm pellets. Det nye anlegget er beregnet å ha en levetid frem til Sparer 60 millioner Det nye anlegget skal ikke bare bidra til mindre støv, og støy. Det skal også gi effektiviseringsgevinster og bedre kapasiteten på lossing av malm fra tog. Nye togsett fases også inn for å bedre transportkapasiteten og for å redusere støy. Diesellokomotiv skiftes ut med mindre støyende elektriske vognsett. Jernbanen vil klare 30 tonn aksellast når alt er ferdig. Som ledd i besparelser og effektiviseringsarbeidet, er LKAB i disse dager midt oppe i kraftige bemanningsreduksjoner. I alt vil bemanningen bli redusert fra 250 og ned til 125 mann i LKABs to norske selskaper, LKAB Norge as og Malmtrafikk as. LKAB Norge håndterer lossing og havnevirksomheten, mens Malmtrafikk driver jernbanetrafikk/ jernbanetransport fra svenskegrensen og til LKABs havneanlegg i Narvik. Vi er per oktober i overkant av 190 mann i de norske selskapene og vi regner med å være nede i 125 ansatte i løpet av 2011, sier Rondestvedt. Når det nye anlegget er i drift, og bemanningsreduksjonene gjennomført, regner vi med å spare i overkant av 60 millioner kroner årlig. Dessverre er det forholdsvis mange ansatte som må slutte. Ingen er imidlertid oppsagt og avgangen har stort vært løst via sluttpakker og førtidspensjon. I underkant av 70 jobber i dag i Malmtrafikk og resten i LKAB Norge. Rondestvedt forteller videre at det er lasting fra SILA anlegget og ut til båt som nå utgjør den største flaskehalsen. Vi har en maksimal kapasitet på tonn per time på lasting ut til båt. Dette er imidlertid en spissbelastning vi kun klarer for kortere perioder. Normalt regner vi med en lastekapasitet på tonn per time. Det som kanskje er mest imponerende er hvor raskt et helt togsett losser. De nye vognsettene består av 68 vogner. Samtlige blir tømt på 10 til 12 minutter, sier Bendiksen. Hver vogn inneholder 100 tonn med malm eller pellets. Det blir 6800 tonn. Dersom togsettet har flere ulike malmkvaliteter vi lossetiden øke noe. Tidligere var samlet last på et togsett tonn. I løpet av et år kan vi håndtere millioner tonn. På strekningen Kiruna - Narvik fraktes i overkant av 16 millioner nettotonn malm pr år. For øvrig holder det med en mann (lokfører) til å håndtere disse lange vognsettene. Avtalen mellom Norge og Sverige er slik at når et malmtog kommer fra Sverige til norske grensen, så skifter en fra svensk til norsk lokfører. LKABs svenske transportselskap er eieren av norske Malmtrafikk og dette morselskapet er flere ganger større enn det norske datterselskapet. Alt er en del av LKAB konsernet. Fakta LKAB Norge as 100 % eid datterselskap av LKAB konsernet i Sverige. Driver havnevirksomhet for LKAB, herunder lagring, utskipning av jernmalmprodukter. I tillegg selger og leier LKAB Norge ut eiendommer og tomter i Narvik. Dette er imidlertid under avvikling. (mill NOK) Omsetning 362,2 410,7 hvorav salg til industri 322,6 388,9 utleie/salg tomter 26,0 4,0 Driftsresultat 38,1 31,8 Res etter skatt 21,2-14,1 Fakta Malmtrafikk as 100 % eid av Malmtrafikk i Kiruna AB, som igjen er eid av LKAB konsernet. Driver malmtransport på jernbane fra svenskegrensen til havneanlegget i Narvik. Fornyer vognsett som forventes avsluttet primo LKAB er eneste kunde. (mill NOK) Omsetning 115,9 102,2 Driftsresultat 7,5 4,0 Res etter skatt 3,2 3,1 FAKTA LKAB-konsern 100 % eiet av den svenske stat. Over 3800 ansatte, hvorav over 600 utenfor Sverige. Samlet omsetning på 20 mrd NOK i Overskudd på 6,5 mrd NOK i Opplevde et av de mest dramatiske økonomiske nedganger noensinne. I første halvår 2009 falt omsetningen med over 60 % sammenliknet med året før. 70 % av omsetningen går til Europa. Konsernet er helt avhengig av Narvik for å kunne skipe ut de volumene av jernmalm som produseres. Lastvägen 33-37, SE Kiruna, Sverige Tel.: Fax: Vi har tilvirket, levert og montert: -Stålinnforingen til silo 1 (ca. 160 tonn sliteplater) -Railsbane för bandutleggeren (se bilder) -Rister/slitegods til 12 stk. losseåpninger i lossehall Vi har tilvirket og levert: -Slitegods/innstøpte stålplater til vinduer -Diverse innstøpte stålplater til Sila-projektet

12 12 SILA-PROSJEKTET Anleggssjefen roser arbeiderne ved SILA-anlegget: Grunn til å være stolte Prosjektsjef for SILA-anlegget, Bjørnar Bendiksen, har hatt en hel del å holde styr på i løpet av anleggsperioden. På det meste har 260 personer vært i arbeid, og det er blitt fraktet ut til sammen 1,2 millioner kubikkmeter med masse. Vi har vi vist at vi har greid å skape et unikt anlegg i verdenssammenheng her i Narvik. Det har alle som har deltatt i dette store anleggsarbeidet god grunn til å være stolte over, mener anleggssjefen. Siden 2007 har han vært prosjektsjef for SILA-anlegget, på vegne av LKAB. Bendiksen har erfaring med større prosjekter fra før. Han var blant annet prosjektleder for utbyggingen av Forsvarets nye radarstasjoner i Dividalen og på Senja. Men SILA er utvilsomt det aller største prosjektet jeg har ledet, sier han. Mindre støv Det gamle anlegget for transport og malmhåndtering i Narvik var for lite effektivt i forhold til tidens krav, og det holdt langt ifra de miljømessige standarder som i dag kreves. I det nye anlegget vil alt av masser ligge lagret under tak. Vi har montert kraftige støvsugere overalt der hvor malmen forflyttes i friluft. Dette reduserer støvplagene i området til et minimum, påpeker Bendiksen. 1,5 milliarder Anlegget, som består av en 700 meter lang lossehall, ti store og to mindre siloer sprengt inn i fjell, samt 2,6 kilometer med transporttunneler inne i fjellet, vil ifølge prosjektsjef Bendiksen ha kostet rundt 1,5 milliarder kroner når det står helt ferdig. Det er sprengt ut og fraktet bort 1,2 millioner kubikkmeter med masse som for det meste har gått til utfylling i havneområdet i Narvik. Teknisk styring Vi har hatt dyktige fagfolk langs hele linja. Det har vært folk rundt om fra hele Europa som har arbeidet på anlegget. På det meste var det rundt 260 personer i arbeid her innen vidt forskjellige fagområder. Et anlegg som dette krever høy grad av teknisk styring og kontroll, og vi har lyktes i å finne fram til de riktige ressurspersonene, sier Bjørnar Bendiksen. Nær bolighus Bendiksen sier at det har bydd på spesielle utfordringer at anlegget er oppført så nær bebyggelsen. I enkelte deler av anlegget er det kun rundt 30 meter til nærmest bolighus. I rundt to og et halvt år har beboerne blitt belemret med støy som følge av sprengningsarbeidet. Men også denne delen har i store trekk fungert knirkefritt, da det ikke har oppstått konflikter av betydning, sier Bendiksen. Grunn til å være stolte Bendiksen er ansatt i LKAB Narvik, og nå ser han fram til å ta fatt på nye prosjekter. Gjennom realiseringen av SILA-anlegget har vi vist at vi har greid å skape et unikt anlegg i verdenssammenheng her i Narvik. Det har alle som har deltatt i dette store anleggsarbeidet god grunn til å være stolte over, mener anleggssjefen. DYKTIGE ARBEIDSFOLK: Bjørnar Bendiksen har vært prosjektsjef for SILA-anlegget. Han roser arbeiderne som har gjort sitt for at anlegget er blitt en realitet, og mener man har grunn til å være stolte av at man har bygd et anlegg som er unikt i verdenssammenheng. (Foto: Per Helge Berg) Vi gratulerer LKAB med det nye SILA-anlegget i Narvik Multiconsult har prosjektert: Siloringer, silo i silo, bruer over siloer og alle bygningsmessige arbeider Spyle- slokkevann, slamvann, varmeanlegg, vogntineanlegg, isvannsanlegg Ventilasjonsanlegg Multiconsult har også vært engasjert som: Prosjekteringsleder Byggeleder for bygningsmessige arbeider Multiconsults forretningsområder: BYGG OG EIENDOM INDUSTRI OLJE OG GASS SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR ENERGI MILJØ OG NATURRESSURSER

13 SILA-PROSJEKTET 13 Terje Bæverfjord har fulgt utviklingen siden 1968: 40 år med ny logistikk Innen LKAB i Narvik har det vært innføring av nye systemer for sterkt rasjonalisert drift siden begynnelsen av 1970-tallet, og etter min mening har selskapet utmerket seg gjennom å hele tiden få til gode og fleksible ordninger for sine ansatte. Dette sier Terje Bæverfjord som begynte som sporskifteraspirant i Narvik-avdelingen som 20-åring i I perioden fra 2005 til 2007 utførte Bæverfjord det siste viktige arbeidet for selskapet som han hadde jobbet for i nær 40 år: Bæverfjord fikk hovedansvaret for å koordinere det nye SILA-anlegget i de mange allerede eksisterende anleggene for transport-, lagring og malmhåndtering i Narvik. Ny terminal Da det nye SILA-anlegget skulle integreres i eksisterende anlegg, var Bæverfjord ansatt som produksjonssjef ved malmhåndteringsterminalen. Han hadde blant annet ansvaret for banegården til terminalen, som hadde 18 vognspor. Da SILA-anlegget, og ny terminal skulle bygges, måtte antall spor her reduseres til fire. Det var en hel del brikker som måtte falle på plass for at det nye anlegget skulle tilpasses alt som var til stede fra før. Skepsis Ja, det bød på en god del utfordringer. Det er ikke grunn til å legge skjul på at noen av dem som styrte med de gamle anleggene var en del skeptiske. Det er nå rart med det; man mener gjerne at ting som har fungert i en masse år også bør kunne fungere inn i framtiden. Men etter hvert fant vi fram til de riktige løsningene, slik at det nye SILA-anlegget ble integrert på en best mulig måte, sier Bæverfjord. Nær 40 år Etter å ha ledet koordineringsarbeidet i to år gikk han over i pensjonistenes rekker i Da hadde han arbeidet i LKAB i Narvik i nær 40 år og han hadde kunnet følge utviklingen på nært hold i alle disse årene. Som 20-åring ble han ansatt som sporskifteraspirant i Lite visste han da om hvilke store forandringer som skulle komme. 800 ansatte I 1968 var vi rundt 800 ansatte i LKAB Norge sin Narvik-avdeling. På den tiden kom det mindre tog med mindre vogner i stort antall og vognene kunne inneholde seks forskjellige kvaliteter med malm. En god del arbeid besto i å skille ut de forskjellige malmkvalitetene, og få disse over i de riktige vognene. På den tiden kunne det gå opp til 34 tog hver dag, hver vei, mellom Kiruna og Narvik, forteller Bæverfjord. Logistikk Så utover på 1970-tallet, ble et nytt ord innført innen malmtransporten. Man begynte å snakke om logistikk; om hvordan malmtransport, lagring og håndtering kunne gjøres mer effektiv, rasjonell. De såkallte MB-vognene, som lettet malmhåndteringen, kom mot slutten av 1970-tallet. Det ble etter hvert større vogner, og større tog. Malmen var sortert før den ankom Narvik, og det ble behov for stadig færre ansatte ved Narvikavdelingen, sier han. God arbeidsgiver Terje Bæverfjord har sett hvordan malmtransporten er blitt stadig mer effektiv og hvordan antall ansatte er blitt stadig mer redusert. Mens rundt 800 var ansatt ved LKAB i Narvik da han begynte i 1968, arbeider kun rundt 200 ved anlegget i dag. Etter min mening har rasjonaliseringen gjennom alle år skjedd på en god måte. LKAB har vært en veldig god arbeidsgiver, som har sørget for gode og fleksible ordninger for sine ansatte. De har sørget for sluttpakker, videreutdanning, overføring til annet arbeid, samt ordninger med førtidspensjonering. Direkte oppsigelser som følge av omstillinger har man på det nærmeste helt unngått, sier Bæverfjord. Historiske røtter Han mener at dette for en stor grad skyldes at arbeiderorganiseringen innen LKAB har særs sterke historiske røtter. De ansatte har vært klar over sine rettigheter, men har samtidig vært villige til å inngå i konstruktiv dialog med ledelsen; både den lokale ledelsen i Narvik og med den sentrale ledelsen i Sverige. Dette har igjen resultert i positivt gehør fra selskapsledelsens side, og i fellesskap har man funnet fram til løsninger som har vært gavnlige for begge parter, sier Bæverfjord. Positivt Han mener at det nye SILA-anlegget er positivt i alle henseender. Ny-anlegget sørger for mer rasjonelle løsninger, for langt bedre miljø og for muligheten av å utnytte ny teknologi som selskapet i dag besitter. Det er et anlegg som er tilpasset framtiden. I dag betyr logistikk så mye, og SILAanlegget er et konkret uttrykk for viktigheten av logistikk. Derfor er det all grunn til å hilse nyanlegget velkommen, sier LKABveteranen. 96%* av våre lesere har avgjørende innflytelse på innkjøp. (*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.) Kort sagt kan man si at vi har planlagt og prosjektert det meste av det som skjedd under jorda på SILA-prosjektet, informerer Mikaelsen. Narvik-kontoret har prosjektert alle tuneller og siloer. De har planlagt anleggsområdet, og fortalt hvor veier, vann og avløp skulle ligge. Alle betongkonstruksjoner mot fjell kommer fra deres tegnebrett, og de har i tillegg utført en del oppdrag knyttet til landmåling. Totalt har vi brukt rundt 15 årsverk på dette prosjektet, som er kontorets største enkeltoppdrag noensinne, forteller Mikaelsen. Han forteller samtidig at alle på Narvik-kontoret har vært involvert i oppdraget på en eller annen måte. Oppdraget har på mange måter vært annerledes og utfordrende. Et element som har gjort prosessen ekstra krevende er at det har vært drift på banen samtidig som anlegget er planlagt og bygget, informerer Mikaelsen. SWECO er regionens ledende rådgiver innenfor teknikk, miljø og arkitektur. Selskapets kontor i Narvik huser i underkant av 30 ansatte, og besitter spisskompetanse på de fleste felt. Vi har i dag rundt 45% av Narvik-markedet, og er med det størst i regionen. Vi har også et veldig sterkt fagmiljø. Sammen med resten av SWECO-konsernet, som er lokalisert med hovedtyngden i Skandinavia, besitter vi en kompetanse som få kan konkurrere med, avslutter Mikaelsen. LOGISTIKKUTVIKLING: Siden Terje Bæverfjord begynte som sporskifteraspirant ved Narvik-avdelingen av LKAB i 1968 har han vært vitne til at stadig nye logistikkløsninger er blitt innført. - SILAanlegget er et konkret uttrykk for viktigheten av best mulig logistikk, sier han. (Foto: Fremover) Årets oppdrag i SWECO-konsernet Narvik-kontorets arbeid med SILA-prosjektet ble kåret til årets prosjekt i Sweco Norge AS i Det er ikke så verst når man tenker på at Sweco Norge har ca oppdrag i året, sier regionleder ved SWECO Narvik, Trond Mikaelsen

14 Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) ble etablert i 1961 og har sitt hovedkontor i Risøyhamn i Vesterålen. Konsernet består av i alt 15 selskaper og er etablert i Chile og i Hong Kong. Vi har en svært stor og moderne maskinpark, og er i front når det gjelder å utvikle og benytte ny teknologi. I tillegg har vi kompetente medarbeidere og ledere med høy faglig kompetanse og lang erfaring. Vi har deltatt i flere av de største samferdselsprosjektene i Norge og har bygd flere av de lengste veitunnelene. I 2008 var LNS størst på underjordsarbeid i Norge, og vi har også egne gruver. Vi har prosjekter på Spitsbergen, i Russland, Antarktis, Island og Grønnland. Prosjektene spenner seg fra Nordpolen til Sydpolen. Vårt spesialfelt er å løse krevende prosjekter på steder med vanskelig logistikk. Våre største kunder er Statens Vegvesen, fylker, kommuner, Forsvaret, kraftselskap og gruveselskap. I 2008 var konsernomsetningen ca 1,8 milliarder NOK. Antall medarbeidere er ca 800. Våre hovedprodukter og produksjonsenheter er: Tunneler, bergrom Gruveentrepriser Veiprosjekter Bergsikring, injeksjon Masseflytting Betongproduksjon Produksjon av bygningsmoduler og elementer i tre

15 SILA-PROSJEKTET 15 Mastergradsoppgave om logistikk var startmotoren: Paul var SILA-arkitekten I 1999 skrev Paul M. Larsen, Erik Sommerli og Geir Zakariassen ferdig sin mastergradsoppgave på BI. Oppgaven handlet om hvordan bedre logistikkløsninger kunne gjøre malmtransport i Narvik både mer effektiv og langt mer skånsom for miljøet. Denne mastergradsoppgaven skulle vise seg å bli selve startmotoren for det som nå har blitt det største landbaserte industriprosjektet noensinne i Nord-Norge nemlig SILAanlegget. Paul M. Larsen må sies å kunne være selve arkitekten bak SILAanlegget. På basis av det som han og hans medstudenter ved BI hadde kommet fram til i sin mastergradsoppgave, lanserte han en ny alternativ løsning for transport og håndtering av de store malmlastene som kommer med tog fra Kiruna for utskipning fra Narvik. Etter mange harde runder fikk han gjennomslag for en logistikkløsning som innebar at man burde bygge lukkede siloer inn i fjellet, en lukket lossehall og lukket transport ned til Narvik Havn. Første prosjektleder Han var med på å utarbeide forstudie for dagens anlegg på begynnelsen av 1990-tallet, og han ble ansatt som den første prosjektlederen for SILA-anlegget, da selve utbyggingen kom i gang i Da han fratrådte stillingen av helsemessige grunner i 2007 var prosjektet kommet på skinner. I dag er Paul M. Larsen pensjonist. Motgang Han medgir at det langt ifra var noen enkel oppgave å få gjennomslag for de nye idèene. Løsningen ville innebære mindre behov for arbeidskraft, og en lang rekke med løsninger som slett ikke alle fant gavnlige. Man har å forholde seg til både norsk og svensk forretningskultur, og det fordrer både innsikt og tyngde å nå igjennom med sine synspunkter, sier Larsen. Historiske røtter Selv mener han at det var utslagsgivende for saken at han har så sterke røtter innen LKABsystemet: Paul M. Larsen har selv vært ansatt ved Narvik-avdelingen av LKAB siden 1967; de siste årene som prosjektleder/drifts- og vedlikeholdsleder. Min oldefar var rallar, og både min bestefar, min far og jeg selv har arbeidet i LKAB. Denne dype forankring gjør at man lærer kulturene å kjenne, både på norsk og på svensk side. Det er viktig i slike prosesser at man rett og slett kan omgås folk. På svensk side hadde jeg også hele tiden meget god støtte fra Ulf Lindstrøm fra svensk LKAB, påpeker Larsen. Logistikk Logistikkløsninger er noe han er sterkt interessert i, og noe han har arbeidet mye med. For å få til mer effektiv og langt mer miljøvennlig transport og håndtering av malm i Narvik, så var det nødvendig å finne fram til nye løsninger. Etter som tiden gikk, så var det stadig flere som innså dette, også i Narvikmiljøet. Tiden var inne for en løsning som er tilpasset dagens krav til miljøstandarder og denne løsningen er nå realisert gjennom SILA-anlegget, mener Paul M. Larsen. Ryddet vei Han sier at det nå føles som en seier å se at SILA-anlegget snart står ferdig. Jeg vil imidlertid understreke at jeg har vært en av svært mange bidragsytere, og den viktigste innsatsen gjorde jeg på idè- og planleggingsstadiet. Det er samling av mange gode krefter, både på svensk og norsk side, som har sørget for at SILA-anlegget nå snart står ferdig. Jeg var en av de som var med på å rydde veien for prosjektet, og det er jeg i dag ganske stolt av, sier Paul M. Larsen. SILA-ARKITEKTEN: Paul M. Larsen er selve arkitekten bak SILA-anlegget i Narvik. For ti år siden gjorde han og to medstudenter ferdig en mastergradsoppgave om logistikk som skulle bli startmotoren for det store industriprosjektet som Larsen selv var prosjektleder for de første årene. (Foto: Per-Helge Berg) Borgeskogen S 3160 Stokke Tlf TEGNING SOM FORKLARING: Denne tegningen var en av flere som Paul M. Larsen benyttet; for å gi enkle illustrasjoner på hvordan han kunne tenke seg å løse SILA-prosjektet. I en planfase er det viktig å kunne gi slike enkle framstillinger; selvsagt kombinert med tunge tekniske data av forskjellig slag, sier Larsen. Den fine tegningen er laget av Kjell Magnusson fra Skellefteå. Jeg står med noe som likner et isbor, og graver meg ned i fjellet. Svenskene har god erfaring med isboring, og jeg synes at akkurat denne tegningen passet godt som en illustrasjon, sier Paul M. Larsen. Metso Minerals Norway AS er et selskap i den internasjonale Metso gruppen, en av verdens ledende produsenter og leverandører av maskiner, utstyr og teknologi til prosess, stein og gruveindustrien. Metso Minerals Norway AS ved avdelingen i Nord-Norge har levert transportbåndene til SILA, disse er levert i flere kvaliteter og bredder, tilsammen ca meter eller ca. 300 tonn med gummitransportbånd. Blant annet et Stålcordbånd med styrkeklasse ST-3150 (bredde 2000 mm. på 1400 meter), på 5 ruller bånd á 280 meter som tilsammen veier 150 tonn. Disse ble brukt til en transportør. Foto: Metso Minerals Til sammen har 10 mann i to arbeidslag vært på plass for å montere båndene.

16 16 SILA-PROSJEKTET 1,2 millioner kubikkmeter skal fylles ut: SILA-masse til containerhavn Interform er Nordens ledende firma innen glideforskaling, klatref esialforskaling. Vi har 40 års erfaring med alle typer prosjekter fra store betongplattformer, LNGtanker til siloer og trappe/heisesjakter. Kulturhus Lørenskog Råvaresiloer Ewos Florø Ta gjerne kontakt for mer informasjon. Glidef eavylif esialforskaling Industriveien 7 - Postboks 24, 1483 Skytta Tlf: Fax: Som underentreprenør av NCC har B2 Byggentreprenør AS støpt den største av drivstasjonene i silaprosjektet. Stasjonen inneholder tekniske instalasjoner. Disse har i oppgave å drifte det største transportbåndet som frakter malmen fra siloene i annlegget. Vi ser tilbake på ett utfordrene, krevende og ikke minst, ett veldig spennende prosjekt. B2 Byggentreprenør AS har vært med på mange av de største prosjektene i Narvik-regionen de siste årene, som f.eks. påbygging av Narvik Energi adm.bygg, Kiwi, Esso, Europris, Sommerseth Bilforretning på Millerjordbukta, REC ScanCell, utvidelsen av NB Engros, SILA, nytt Næringsbygg i Rombaksveien, og er nå i full gang med fundamenteringen av Narvik's nye storstue, Nordkraft arena (Ishallen). B2-BYGGENTREPRENØR AS Betongarbeider - Fundamentering - Mur & Puss - Tømring - Kjærneboring DRONNINGENS GATE 67 PB NARVIK LASSE: STIAN: Org: MVA B2-BYGGENTREPRENØR AS NY CONTAINERHAVN: På det store bildet ser vi skravert området på Fagernes, hvor det arbeides med å få etablert containerhavn i Narvik. På det innfelte bildet ser vi masser fra LKAB-utbyggingen som er brukt til utfylling av den tiltenkte terminalen. De antatte 1,2 millioner kubikkmeter med masse fra SILAanlegget har bidratt til at området, som skal bli til ny stor containerhavn i Narvik, er blitt mye raskere opparbeidet. Fra 2011 kan vi konkret begynne å ta inn aktuelle etablerere i området, sier havnedirektør Rune J. Arnøy i Narvik Havn KF. Havneutfyllingen i Narvik er den største som er blitt utført i Nord-Norge. Havnedirektøren sier seg svært godt fornøyd med den løsningen man har fått til, når det gjelder massedeponering i havna. Fra utsprengningene til SILA-anlegget er det blitt fraktet rundt kubikkmeter med masse til indre havn (i selskapet Narvikgården AS regi) og rundt kubikkmeter er blitt/ blir fraktet til Narvikterminalen, Fagernes; til området hvor den Vi gratulerer LKAB med nytt anlegg! Vi har hatt gleden av å levere alt av ferdigbetong!

17 17 nye containerhavna etter planene skal etableres. 30 meter høy fylling Det innebærer at man vil ha et nytt disponibelt areal på Fagernes på dekar som kan benyttes til nye havnerelaterte etableringer. Vi har utført grundig arbeid gjennom hele prosessen for å sørge for at vi får den best mulige løsning. Ikke minst har det vært nødvendig å benytte geoteknikere for å sikre at bunnforholdene er som de bør være. Nøye analyser av havbunnen er foretatt. Når den nye fyllinga er helt på plass i slutten av 2010, så vil den være hele 30 meter høy, påpeker Arnøy. handel og transport mellom vest og øst. Uten masseuttaket fra SILA ville dette ha tatt mye lengre tid. Jeg mener at det er viktig å ha litt is i magen. Vi får stadig henvendelser fra interessenter som vil etablere seg i havneområdet, men jeg mener at akkurat det nye utfylte området på Narvikterminalen, Fagernes bør avsettes til de som vil inn som terminalaktører. Etter at vi har fått disse store utfyllingene vil vi også ha andre arealer ledige til folk som vil etablere annen virksomhet i havneområdet, sier Arnøy. RASKERE CONTAINERHAVN: Havnedirektør i Narvik Havn KF, Rune J. Arnøy, viser til at masse fra SILA-anlegget medfører raskere utbygging av ny containerhavn i Narvik. Bedre tilknytning til sjøen Mannen som nå er havnedirektør i Narvik Havn KF studerte logistikk ved BI for ti år siden sammen med Paul M. Larsen som først utformet planene som senere ble lagt til grunn for SILAutbyggingen. Jeg fikk dermed tidlig innblikk i de nye planene. SILA-løsningen vil ha svært positiv betydning for Narvik også fordi det nå blir enklere å la sentrumsarealene få direkte tilknytning imot sjøen. De tidligere anleggene til LKAB og Jernbaneverket har for en stor del virket som en hindring for slik tilknytning, sier Arnøy. Planlagt masseutnyttelse Han mener at man også har fått til en god løsning for massedeponiet. Ved store utbygginger er det jo ellers altfor vanlig at masser bare deponeres ganske tilfeldig. Her har vi hatt en nøye plan med hele masseutnyttelsen. Narvik kommune har, på vegne av Narvik Havn KF og Narvikgården AS, fått forhandlet fram en gunstig avtale med LKAB om bruk av massene. Det ble i 2006 avtalt at kommunen skulle betale LKAB 50 millioner kroner for massene, herav 37 millioner kroner fra Narvik Havn KF, opplyser Arnøy. Nærmere containerhavn Havnedirektøren mener at man med dette er kommet et viktig skritt videre på veien mot å få etablert ei sentral containerhavn i Narvik med henblikk på økt Tøff eller smart? Noe viktig å si? Da kan du leie et lokale på 4000 kvm og innkalle nordnorske ledere til et møte. Du betaler møtelokalet, reisen og serveringen. Det er tøft! Du kan også nå de samme 7000* nordnorske lederne med en annonse i NæringsRapport. Det er smart! Største enkeltoppdrag I likhet med mange andre, har leveransen fra Finnsnes Mekaniske til SILA-prosjektet, vært bedriftens største enkeltoppdrag noen sinne. Produksjon og montering av takkonstruksjoner og stålbygg til en enkelt silo, har gitt bedriften fra troms kjærkommen inntekt i en vanskelig tid. Daglig leder Yngve Lie Hanssen beskriver oppdraget som krevende og interessant. - Jobben har krevd mye av arbeiderne hele veien, forklarer han. Selv om bedriften har måttet leie inn dyre kraner i store deler av monteringsfasen, har oppdraget likevel gitt god lønnsomhet for den mekaniske bedriften fra Midt-Troms. Hansen regner med at deres jobb på Sila ferdigstilles før ferien. - Vi kan se tilbake på en spennende prosess som for ettertiden vil ligge langt fremme i referanselista, forklarer han. Finnsnes Mekaniske AS er en mekanisk bedrift lokalisert på Finnsnes i Midt- Troms. Hovedforretningsområde er å bistå tung industri. Bedriften er den største mekaniske aktøren i området. - For to år siden flyttet vi inn i nytt industribygg med alle fasiliteter. En stor traverskran gjør at vi kan ta større oppdrag. I tillegg har vi investert i nyeste teknologi for rensing av sveiserøyk. Systemet både renser og bruker varmen til oppvarming av bygget, forteller Hanssen. Oppdragene er varierte. - Det kan være reparasjoner for tungindustrien i området, oppsetting av stålbygg, lastebilpåbygg eller ulike sveiseoppdrag. Egen lastebil med kran som kan løfte 150 tonn, gjør at vi kan ta både løfting, transport og montering, legger Hanssen til. Fokus på kompetent personell har helt siden oppstarten i 2002 hatt stort fokus. - Vi har personell med god utdannelse, som har de nødvendige sertifikater for å utføre det arbeidet vi til en hver tid gjør for våre kunder. Finnsnes er ikke så stort. Derfor har vi vært tvunget til å utvikle fagarbeidere som behersker flere fag. Det har gitt oss en styrke i markedet ved at vi kan sende ut en som kan alt fra sveising til skruing. Dette betyr lavere kostnader for kundene våre, avslutter Hanssen. (*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.)

18 18 SILA-PROSJEKTET Historiske fakta: LKAB LKAB (Luossavaara Kiirunavaara Aktiebolag) ble stiftet i Formålet med selskapet var utvinning av jernmalm fra fjellene Luossavaara og Kiirunavaara i Kiruna, og denne utvinningen tok til på slutten av 1890-tallet. Jernmalm fra Kiruna ble etter hvert en ettertraktet vare rundt om i hele verden, og det ble behov for økt transport. 15. november 1902 markerte man at åpningen av jernbanen mellom Kiruna og Narvik; som hadde helårlig isfri havn, i motsetning til de svenske byene i Bottenviken, var et faktum. Rallarne De sagnomsuste rallarne hadde over mange år sørget for å bygge jernbane i det svært ulendte terrenget. Utskipningen av malm fra Narvik rundt om til alle verdens hjørner kunne ta til, og LKAB Norge fikk sin egen avdeling i Narvik. Etter krigen arbeidet det personer med transport, lagring og håndtering av malm i Narvik. Strategisk på godt og vondt Narviks sentrale plassering i malmeksporten fikk sine konsekvenser. Den lille nordnorske byen ble spesielt hardt rammet av det store krakket i 1929 fordi malmeksporten var avhengig av den internasjonale økonomien. Narvik ble også et sentralt strategisk mål for tyskerne under andre verdenskrig, som følge av malmforekomstene. Effektivisering Fra begynnelsen av 70-tallet ble det iverksatt flere tiltak for å gjøre malmtransporten, lagringen og håndteringen mer effektiv. Arbeidet med å forbedre logistikk har fortsatt, og har nå resultert i det moderne SILA-anlegget. LKAB Norge AS hadde i fjor ei omsetning på 410,7 millioner kroner. De kom ut med et driftsoverskudd på 31,7 millioner kroner. Alle aksjer i selskapet eies av det svenske statseide selskapet LKAB. Svein Ivar Sivertsen er daglig leder for LKAB Norge AS, mens svensken Lars Ola Reinhold Johnsson er styreleder. Vi har levert støvavtrekk og ventilasjonsanlegg til SILA. Vi takker for oppdraget, og gratulerer LKAB og Narvik med nytt anlegg! NCC har hatt hovedansvaret for alt av betongarbeid på SILA. Vi har støpt de gigantiske betongsiloene og bygget de enorme jernbanebruene ved anlegget. Oppdraget har omfattet alt fra design og konstruksjonsberegninger til prosjektering og ferdige konstruksjoner. Med betongansvaret på skuldrene NCCs oppgave har vært mange og varierte, men med hovedvekt på alt som har med betong å gjøre. Den største utfordringen har vært å støpe de gigantiske siloringene, samt bygge de enorme jernbanebroene 12 i tallet, som har et spenn på hele 40 meter. Disse broene er dimensjonert for ekstrem belastning. Betongkonstruksjonene har vært et totalprosjekt for NCC, hvor vi har stått 100 prosent ansvarlig for alt, fra start til ferdig konstruksjon. Blant utfordringene ved SILAprosjektet troner monteringen av de enorme parvise brobjelkene over hver silo. Till tross for brobjelkenes massive dimensjoner på 40 m i lengden, 80 cm bredde, og en vekt på 36 tonn, ble operasjonen gjennomført uten problemer og i henhold til plan. En av de mest kritiske oppgavene var glidestøpen av innersiloene, som var en døgnkonternuerlig operasjon uten stopp. Med særdeles kompetente fagfolk ble også denne prosessen gjennomført uten større problemer. Det er våre fagfolk som tillater oss å si: Forvent litt mer! Tlf.:

19 Ny havnestruktur ved LKAB i Narvik tas nå i bruk! Vi har hatt alt av mykfuging, samt isolasjon av de samme fugene. Vi takker for oppdraget og ønsker Narvik by og LKAB lykke til med nytt SILA-anlegg! Avd: Verdal Fugeservice AS Risbakkvegen 67, 2770 Jaren Telefon: (+47) Fax: (+47) _siemens_annonse_næringsrapport:9734_siemens_annonse_næringsrapport Side SILA, de nye nedsprengte lagersiloene med overbygd lossehall, tas nå i bruk. Med dette får LKAB en mer effektiv drift og store miljøgevinster, deriblant betydelig redusert støv og støy. Vi takker alle som har bidratt i ombyggingsprossen. Gratulerer LKAB og Narvik by med nytt SILA-anlegg! Siemens er en totalleverandør av løsninger innen energi, automatisering og industriell IT. Til SILA-anlegget har vi levert elektrisk kraftforsyning, elektrotekniske arbeider, automatisering av prosess, brannalarmanlegg og automatiseringsanlegg VVS. Vi gratulerer LKAB med et topp moderne og fremtidsrettet utskipningsanlegg for malm. Det er med stor glede vi har bidratt til realisering av prosjektet med betydelige mengder bearbeidet kamstål, forskalingsmateriell og tilbehør. Dette er den største "enkelt-leveransen" av kamstål i E. A. Smith Harstad sin 63 årige historie! Tusen takk til NCC som har vist oss tillitten verdig til dette krevende prosjektet. STOR TAKK FOR ET MEGET GODT SAMARBEIDE! LKAB Norge AS com E. A. SMITH Harstad AS Russevikvn. 9, Harstad, Tlf.: / Faks:

20 20 BOULLANJÅKKA-UTBYGGINGEN Ny tunnel øker produksjonen til Kvænangen Kraftverk med ti prosent: Gjennom fjell til Buollanjåkka DAM FERDIG: Typisk inntaksdam. Her i fra Ålmanjåkka. Tilsvarende inntaksdam bygges også i Boullanjåkka. SPRØYTEROBOT ER LEVERT AV AMV AMV er totalleverandør av tunnel og gruveutstyr Vi har vært hovedleverandør av betong til Boullanjåkka-utbyggingen LNS er hovedentreprenør for Boullanjåkkautbyggingen Tlf.: Mail: 69%* av våre lesere er toppledere (*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.) vizuelli.no 14. september; litt i overkant av to år siden første salve smalt for anleggs-arbeidet fikk man gjennomslag for den nye tunnelen som markerer at utvidelsen av Kvænangen Kraftverk er blitt en realitet. Prosjektet medfører en økning av strømproduksjonen i selskapet på rundt ti prosent, mer ren, fornybar energi, og lavere strømpris til forbruker sier Øyvind Steffenach, som har vært byggeleder for prosjektet på vegne av Kvænangen Kraftverk AS. Samler elvevann Allerede for 22 år siden begynte man å arbeide med planer om å bygge en tunnel fra vannmagasinet Lassojavri til Buollanjokka. Formålet er å ta opp vann fra fire nye elver i Kvænangsbotnområdet og samle dette vannet, som har et samlet nedslagsfelt på 27 kvadratkilometer å la det inngå i kraftproduksjonen i I AKSJON: Driving av tunnel. to av de fire kraftverkene som Kvænangen Kraftverk AS driver i området. Både Kvænangsbotn Kraftstasjon og Småvatna Kraftverk får nå vann også fra de nye elvene. 100 millioner I 1999 fikk man konsesjon for utvidelsen, og i 2007 ble byggearbeidet igangsatt. Prosjektet har en total kostnadsramme på 100 millioner kroner, og byggeleder Steffenach regner med at anlegget vil bli enda litt dyrere når det står endelig ferdig; etter planene før sneen kommer. Målet er å nyttiggjøre seg kraften fra vårflommen neste år. Boullanjåkkautbyggingen skal sikre Kvænangen Kraftverk en økt energiproduksjonen på nærmere ti prosent. Tunnelen som bygges er på til sammen meter og planlegges ferdig høsten Prosjektet har en kostnadsramme på rundt 100 millioner kroner.

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Finnmark Kraft AS fra bris til storm Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Fra bris til storm. 2 Vi har tenkt å snakke om Trekk i tiden Utvikling i viktige næringer Utvikling i kraftbransjen

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE PTK - 5. mars 2012 Olav Rommetveit Foto: R. Myre Innhold Status for vindkraft i Norge i dag. Hva kan bygges nå? Barriere 1: Barriere 2: Konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

ENKEL MODELL AV VERDEN

ENKEL MODELL AV VERDEN 2011 ENKEL MODELL AV VERDEN Sola driver systemet. Balansert vekselvirkning mellom dyreverden og planteverden. O 2 E CO 2 O 2 /CO 2 CO 2 /O 2 E O 2 E Organisk materiale omformes til fossilt brensel i løpet

Detaljer

Vindkraftutbygging. Erfaringer/utfordringer og betydning for kommune og næringsliv. Smøla kommune

Vindkraftutbygging. Erfaringer/utfordringer og betydning for kommune og næringsliv. Smøla kommune Vindkraftutbygging Erfaringer/utfordringer og betydning for og næringsliv Vindkraftprosessen: Tre konkrete hovedområder Arealavklaringer Grunneierproblematikken Kommunesamarbeid LNVK Utfordringer for

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS

Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS Agenda Finnmark Status vind prosjekter i Finnmark Hva skjedde med Falesrassa? Hva skjer videre? Viktige forhold i Finnmark Alle

Detaljer

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

NVEs vindkraftseminar, Sommarøy 15 juni 2005. Jonny Sørensen Adm.dir.

NVEs vindkraftseminar, Sommarøy 15 juni 2005. Jonny Sørensen Adm.dir. NVEs vindkraftseminar, Sommarøy 15 juni 2005 Jonny Sørensen Adm.dir. 1 HOVEDTEMA KORT HISTORIKK NMK SANDHAUGEN TESTFELT WINDEX EU-STREPS PROGRAM KVITFJELL VINDKRAFTVERK UTFORDRING FOR VINDKRAFTUTBYGGERE

Detaljer

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Sarepta Energi AS eies 50/50 av NTE og TrønderEnergi Selskapet er stiftet i 2004 av Hydro og

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Framlagt på møte 15.02.2012 Styresak 05-2012 Saknr. 11/00181 Arknr. 411.2

Framlagt på møte 15.02.2012 Styresak 05-2012 Saknr. 11/00181 Arknr. 411.2 STYRESAK OPSJONSAVTALE FOR PULKNESET INDUSTRIOMRÅDE, SØR-VARANGER KOMMUNE Saken ble fremmet for styret som orienteringssak i desember 2011. Saken legges fram for styret fordi avtalen på sikt kan generere

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge?

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Kjell Hilde Partner, Keypex AS HOG Energi - Representantskapsmøte 16.12 2009 Innhold Glimt om Vindkraft i Norge & Europa Onshore/offshore Eksempler

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.

Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere. LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco. Siste årets erfaringer med forhandlinger mellom vertskommuner og utbyggere LNVKs landskonferanse 6. mai 2014 Tine Larsen Advokat tl@lundogco.no Kostnadsdekning juridisk bistand og kommunens saksbehandling

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi Konsernstruktur i Agder Energi AS Konsernsjef Økonomi/ Finans Organisasjon Informasjon FO Energi FO Nett FO Marked FO Tjenester - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme-

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpukter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 Om rapporten 7

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanealliansen Bred allianse En bred allianse er etablert for å arbeide for økt kapasitet på banen. Alliansen skal: Synliggjøre betydningen Ofotbanen

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Finnmarkskonferansen 5. september 2012 Konsernsjef Auke Lont Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Klima og miljø Verdiskaping Nettmeldingen underbygger Statnetts

Detaljer

BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE?

BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? ELSERTIFIKATKONFERANSEN 2014 Oslo 14. januar 2014 Anders Gaudestad Adm. Direktør Statkraft Agder Energi Vind Statkraft Agder Energi Vind SAE Vind er eid av Statkraft

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Svanhovd Miljøsenter 30.mars 2005

Svanhovd Miljøsenter 30.mars 2005 Svanhovd Miljøsenter 30.mars 2005 Utbygging av Svelgfoss kraftstasjon 1904 Kraftstasjonen på Vemork var fundamentet for Hydros industrielle utvikling Vårt nåværende fokus på ny energi er en naturlig videreføring

Detaljer

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014 Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER Kursen per ordinære

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Verdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013

Verdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013 Verdal kommune Lise Toll 28. februar 2013 E.ONs verksamhet i Norden Naturgas Biogas Vattenkraft Kärnkraft Vindkraft Värme Värmekraft Elnät Drift & Service Försäljning & Kundservice Hvorfor satser E.ON

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene Infrastrukturutfordringer i Nordområdene EBL Vinterkonferansen 2008 Adm.dir. Åge Andresen Disposisjon Litt om Varanger Kraft-konsernet 1. Utgangspunktet Regjeringens Nordområdestrategi Mulighetene 2. Realitetene

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Erfaringer og utfordringer med vindkraftutbygging

Erfaringer og utfordringer med vindkraftutbygging Vindkraftn : Erfaringer og utfordringer med vindkraftutbygging Energi 2009-18. november 2009 Iver Nordseth Ordfører i Vindkraftn Vindkraftutbygging i Erfaringer/utfordringer og betydning for og næringsliv

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005 Samfunnsrespons på vindkraft Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005 Norsk Vind Energi AS Etablert høsten 1996 Selskapets forretningsidé er å identifisere, utvikle og delta i utbygging

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om?

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Trondheim, 21. april 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig i norsk strømforsyning. Vi

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Vindkraft som grunnlag for lokal næringsutvikling i Smøla kommune! Smøla kommune

Vindkraft som grunnlag for lokal næringsutvikling i Smøla kommune! Smøla kommune Vindkraft som grunnlag for lokal næringsutvikling i! Vindkraftn Vindkraftutbygging Erfaringer/utfordringer og betydning for og næringsliv Landssammenslutninga av Norske Vindkraftr LNVK www.lnvk.no Stikkord

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT Historikk Nordkraft AS Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet.

Detaljer

Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging. Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager

Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging. Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager Innhold Bygging av Lista vindkraftverk med store topografiske utfordringer Samarbeid for å ivareta

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Frokost møte Rissa 21.02.2014 FosenVind Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Fosenpakken til sammen 860 MW ny energi Sørmarfjellet 150. Eksisterende Bessaker 90 mw Roan transformatorstasjon Vår

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer