Trusler og forvaltningsutfordringer. Utenfor vernegrensene. Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø

Transkript

1 Trusler og forvaltningsutfordringer Trusler og forvaltningsmessige utfordringer som det kan være aktuelt å gjøre noe med i forbindelse med nasjonalparken, er håndtert videre i kapitlene om forvaltningsmål og bevaringsmål (9.1 og 9.2) og om tiltak (9.3). Trusler som det ikke er aktuelt å gjøre noe med, er kun omtalt her. Utenfor vernegrensene Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø Med økende havtemperatur kommer det sørlige arter av fisk, plankton og bunndyr inn i våre farvann, samtidig som nordlige arter som for eksempel butare forsvinner. Enkelte år har sommertemperaturen vært såpass høy at den har nådd grensen for hva sukkertare kan tåle. Det er spådd at flere tarearter kan bli presset nordover med framtidig temperaturøkning. Endringer i temperatur kan føre til larver og yngel av fisk og deres næringsorganismer ikke «passer sammen» i næringskjeden. Det er blant annet spurt om nedgangen i torsk i Nordsjøområdet kan skyldes at det viktigste dyreplanktonet for torskelarver har blitt erstattet av arter som forekommer til feil tid i forhold til utvikling av larvene. Det ser også ut til å være endring i sammensetningen av dyreplanktonet. Nordsjøen og Skagerrak ligger i utkanten av utbredelsesområdene for hoppekrepsene raudåte og Calanus helgolandicus. De er begge svært følsomme for klimatiske endringer. Raudåte er viktig føde for fiskeyngel og er kjernen i økosystemet i Norskehavet. Calanus helgolandicus som har mer sørlig utbredelse, har de siste tiårene fortrengt raudåta i Nordsjøen og bredt seg helt opp i Norskehavet. Med klimautviklingen kan vi regne med større nedbørmengder og våte, milde vintre med veksling mellom kulde og mildvær. Det vil føre til økt avrenning og endring i avrenningsmønsteret til sjøen, noe som gir økt mengde partikler. Mindre lys i vannet fører til at nedre voksegrense for tare, andre makroalger og ålegras kan krype oppover. Det vil føre til at områdene med disse viktige naturtypene blir mindre. Sterke vinder som kommer oftere og sterkere vil påvirke tang og tare samt gi mer erosjon. Det har tidligere vært perioder med oppblomstring av giftige alger. Mest alvorlige hendelse var i 1988 da Chrysochromulina polylepis som blomstret kraftig opp i Kattegat og Skagerrak ble transportert videre med kyststrømmen og ga store virkninger på økosystemene på den norske Skagerrakkysten. Utslippene av næringsstoffer til de store elvene i Frankrike og Tyskland og til Østersjøen, Kattegat og Skagerrak skal nå være redusert. Sannsynligheten for at en massiv oppblomstring skjer igjen bør derfor være redusert, men det kan ikke utelukkes. Ekstrem nedbør med massiv avrenning av næringsstoffer på våren når vekstsesongen for algene starter, kan tenkes å kunne skape slike situasjoner. Havforsuring kommer av at havet tar opp cirka 30 prosent av de menneskeskapte utslippene av CO2, noe som forskyver karbonsyrebalansen i retning av surere vann (lavere ph). Forsuringen vil øke etterhvert som de globale utslippene øker. Det blir undersøkt hvilken betydning forsuringen har for forskjellige former av kalk som marine organismer bruker til å bygge skall. Vingesnegler, som svømmer fritt rundt i vannmassene er viktig føde for fugl og andre dyr i arktiske strøk. De lager sneglehus av mineralet aragonitt. For mye CO2 gjør at aragonitt går i oppløsning, noe som er kritisk for vingesneglene. Det ser ut til at Polhavet er mer utsatt for denne utviklingen enn havområdene lenger sør. Bestandene av sukkertare har gått sterkt tilbake de siste årene. Rundt 2004 ble det meldt at 80 prosent av sukkertaren langs Skagerrakkysten var vekk.

2 Deler av nasjonalparkområdet er sårbart for oljeforurensning ved skipsuhell. Påslag av større mengder olje kan gi store negative konsekvenser for naturverdiene. Det gjelder spesielt for driftevollene og havstrendene på Jomfruland og Stråholmen. Sukkertare. Foto: Janne Gitmark, NIVA Forskerne mener at tilbakegangen av sukkertare i Skagerrak skyldes samvirkende effekter av klimaendring, overgjødsling og overfiske av torsk, men det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å si det sikkert. Den mulige sammenhengen med lite torsk er at mindre predasjon fra torsk på små bunnfisk (blant annet leppefisk) gir hardere beiting på små krepsdyr og snegler som er «renovatører» på tare- og ålegrasplanter ved at de spiser trådalger og annet overtrekk. Det er fortsatt forekomster av sukkertare i nasjonalparkområdet og det er indikasjoner på at utviklingen har gått i riktig retning de siste årene. Den var i 2006 i kategorien nær truet i nasjonal rødliste, men ble i 2010 vurdert til å være livskraftig igjen. I 2009 var det store påslag på Stråholmen i forbindelse med Full City-havariet. Mangel på ferdige lenseplaner og tilpasset utstyr, mye sjø og liten tid gjorde at det ikke var mulig å forhindre påslagene. Viktige funksjonsområder for fugl ble rammet. Etter omfattende innsats er områdene relativt godt restaurert, men nye slike hendelser bør forebygges. Påslag av olje på Sørstrand, Stråholmen 2. august Foto: Kystverket. Det er ikke tilsvarende utvikling for stortaren, som vurderes til å ha sterke og livskraftige bestander. Overvåking av tungmetaller og organiske miljøgifter i marine dyr viser at det er lite miljøgifter i de ytre områdene de fleste steder langs norskekysten. Nivåene er også lavere nå enn da undersøkelsene startet på 1980-tallet. I områder med stor befolkning eller industriutslipp er nivåene av miljøgifter fortsatt for høye, slik som for eksempel i Indre Oslofjord, Grenlandsfjordene og i Sørfjorden. En kjent biologisk effekt av miljøgiften TBT, er utvikling av maskuline trekk (imposex) hos purpursnegl. Overvåkningen viser at forekomstene av imposex er sterkt redusert etter at TBT ble forbudt i bunnstoff til båter. Sentrale politikere og WWF i Langesund 2009 Det er delte meninger om overfiske er en trussel for naturmangfoldet. Det er noe fokus i forskningsmiljøet om reduksjon av stor rovfisk ført til såkalte kaskadeeffekter nedover i næringskjeden. I våre nærområder har

3 minsket forekomst av torsk ført til framvekst av småfisk og krabber. De små dyrene som normalt skal holde bladene til ålegras og tare reine, har blitt overbeitet av disse mindre rovdyrene. Ålegrasenger på den svenske siden av Skagerrak har helt forsvunnet som følge av en kombinert effekt av overgjødsling og slike endringer nedover i næringskjeden. Bestandene av pelagisk fisk blir sterkt utnyttet i Nord-Atlanteren og Nordsjøen, noe som kan ha effekter for sjøfugl som finner mat ute i havet. Lokalt er det også delvis sterk motstand mot lysfiske etter sild og brisling som en mener svekker næringsgrunnlaget for viktige arter som blant annet torsk og lyr. Langs hele den norske delen av Skagerrakkysten har hummeren lenge blitt beskattet hardt og bestandene regnes for å være langt under sitt potensiale. Det ordinære hummerfisket er regulert betydelig de siste årene, noe som skulle legge grunnlaget for en vesentlig forbedring. Det er imidlertid mye ulovlig fiske, også utenfor den tillatte sesongen, noe som er en klar trussel mot en god forvaltning av hummeren. Det er også delte meninger om virkningen av bifangster i forbindelse med reketråling. Overgang til blant annet større maskevidder og luker i trålene ser ut til å redusere bifangstene, men de økologiske effektene av reketråling er omstridt. Det er beskrevet 28 fremmede arter i Skagerrak og Oslofjorden, men bare noen av dem vurderes til å ha stor risiko for videre spredning. I perioden 2004 til 2008, og senere i 2013, er japansk drivtang funnet i tette og mer spredte forekomster i indre deler av nasjonalparkområdet. Den er hovedsakelig registrert på grunt vann og er vanlig i området. Den ansees ikke å fortrenge naturlige alger direkte, siden den heller utnytter ledig plass. Den er imidlertid også funnet på områder der sukketare er redusert eller har forsvunnet, noe som er mer problematisk. Japansk drivtang kom til norske farvann sørfra på 1980-tallet og den raske ekspansjonen regnes blant de mest markante endringene i algefloraen ved siden av de endringene som er forårsaket av overgjødsling. Japansk drivtang ved Vågøy. Foto: Janne Gitmark, NIVA Japansk sjølyng er en liten rødalge som har etablert seg og blitt vanlig fra grunt vann og ned til ca. 20 meters dyp. Den er blitt en del av teppet av mindre alger som danner undervegetasjon i tareskogen og som går litt dype enn tarens utbredelse. Det er ikke klart i hvilken grad denne utkonkurrerer de opprinnelige artene, men den kan hindre gjenetablering av blant annet sukkertare. Strømgarn er en annen introdusert rødalge som er mindre vanlig på Skagerrakkysten, men som finnes på strømrike steder ned til ca. 10 meters dyp. Rødalgen Neosiphonia harveyi ble registrert i 2009 og 2010 på Jomfruland og på Stråholmen. Enkelte individer av brakkvannsruren Ampibalanus improvisus ble registrert i 2009 og 2010 på Jomfruland og Stråholmen. Stillehavsøsters og amerikansk lobemanet er introduserte dyrearter som kan påvirke miljøet. Det er så langt ikke knyttet direkte trusler til forekomstene, men det er potensielle trusler ved framtidige klimaendringer. De store grunne bløtbunnsområdene på innsiden av Jomfruland og Stråholmen med litt grus og blåskjellskall kan være gunstige leveområder for stillehavsøsters. Den kan danne tette rev og utkonkurrere andre arter slik den har gjort i Sverige og Danmark. Om den har etablert seg i nasjonalparkområdet er ukjent, men det er trolig ettersom tomme skall blir funnet.

4 Skall fra stillehavsøsters. Stangnes 2014 Trusler og forvaltningsutfordringer på land Når det blir varmere på grunn av klimautviklingen, vil mange arter flytte nordover eller høyere opp i fjellet. Det er spesielt arter knyttet til arktiske og alpine leveområder som er truet av klimaendringer, da de ikke har nye steder å flytte til. På den andre siden har vi en rekke rødlistearter som har sin nordgrense i Norge, noe som er utpreget i nasjonalparkområdet. For de artene kan et varmere klima ha en positiv effekt og bestandene kan bli forsterket og de kan spre seg. Videre kan nye varmekjære arter komme inn i Norge fra sør. Det gjelder også fremmede arter som ikke kunne overleve her tidligere. Høyere temperatur fører til at trekkfugler vil komme tidligere om våren og dra sørover seinere på høsten. Klimaendringer fører til lengre vekstsesong og raskere gjengroing. Ferdselsmønsteret på Jomfruland er slik at mange, spesielt de som bor eller har hytte der, opplever at ferdselstrykket i perioder er for stort i dag, og at det skaper for mye slitasje, forstyrrelser, ødeleggelser og forsøpling. Bruksanalysen beskriver dette nærmere, se kapittel 6.7. Det er uten tvil mange besøkende i den nordlige delen av Jomfruland, spesielt langs veger og stier, og langs strendene. Det er også relativt mange som besøker Saltsteinområdet, rullesteinstranda, og Skadden i sør. Enkelte steder er det påvist slitasjeskader på vegetasjonen. Det som nok likevel oppfattes som en større belastning, er ferdselen i de mer sentrale delene av Jomfruland, både i området Tårnbrygga Fyrstasjonen Tårntjenna, i Saltverksmyrområdet, på Hovedveien og på de mest brukte stiene. Det er en tydelig bekymring på Jomfruland om at nasjonalparken vil gjøre området enda mer attraktivt, at det blir flere besøkende og derved økte ulemper. Det er gitt sterkest uttrykk for det for området fra Tårnbrygga og nordover til nasjonalparkgrensen. Det har igjen betydning for hvilken holdning de har til nasjonalparken lokalt, og for alle har det betydning for hvordan Jomfruland oppleves i de periodene det er mye besøk, både i og utenfor nasjonalparken. Det er derfor i felles interesse å redusere ferdselsulempene ved å se tilrettelegging og informasjon i og utenfor nasjonalparken i sammenheng. Bestandene av grågås har vokst sterkt de siste tiårene. For år siden var grågås et heller sjeldent syn i nasjonalparkområdet. Med adskillige hundre gås, hvorav mange kommer tidlig på våren før grasproduksjonen har kommet skikkelig i gang, blir produksjonen på flere større engarealer temmelig mye redusert. Grågås. Foto: Trond Eirik Silsand Beitingen fra gås nedsetter produksjonen av grovfor vesentlig. På Jomfruland er ikke den lokale produksjonen tilstrekkelig til dagens besetninger. For kjøpes derfor inn eller produseres på leid areal på fastlandet, noe som gir redusert lønnsomhet i driften. Hvis ikke beitetrykket fra grågåsa tas ned, er det en trussel for framtidig landbruksdrift med beitedyr. Det er igjen en alvorlig trussel for naturverdiene i kulturlandskapsområdene som er avhengige av beite og slått. Det har blitt skutt noen titalls grågås på våren de siste årene, men uttaket er for lite til at det monner.

5 Landbruksdrift med beitedyr på Jomfruland og Stråholmen i framtida vil i stor grad avhenge av rammevilkårene i landbruket. Landbruket her er sårbart, da ressursgrunnlaget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet. Videre tilstramming i rammevilkårene i landbruket kan gi seg utslag i reduksjoner eller nedleggelser. Hvert år driver det i land en god del avfall, havarert fiskeredskap, drivtømmer og trær på strendene. Sammenlignet med en del områder lenger inn mot Oslofjorden, er omfanget samlet sett moderat, men i noen områder kommer det inn mye. Avfallet kan true verneverdiene flere steder, både ved å dekke vegetasjonen og som skjemmende elementer i landskapet. Dyr og fugler kan dessuten sette seg fast i for eksempel garnrester. En del strekninger blir ryddet i regi av grunneierne og andre strekninger som ligger i Skjærgårdsparken blir ryddet i regi av Skjærgårdstjenesten. Enkelte strekninger som for eksempel Skadden på Jomfruland har ikke blitt ryddet på mange år. Innenfor vernegrensene Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø Generelt kan bit-for-bit utbygging føre til fragmentering av naturtypene i sjø. Det kan gjelde mudring, utbygging av småbåthavner, brygger, rørledninger, kunstige sandstrender, skjellsanduttak, samt lokale utslipp. Slik fragmentering går særlig ut over ålegrasenger i områder med stor utbygging av hytter og i nærheten av tettsteder. Innenfor vernegrensene vurderes dette i hovedsak å være i ivaretatt gjennom verneforskriften. Økt oppmerksomhet og status kan gi større interesse for dykking på historiske skipsvrak. Norsk Maritimt Museum sier at opplysninger om alle skipsfunn er offentlig tilgjengelig, noe som har gitt større forståelse for kulturminner under vann og at det har positive formidlingseffekter. De har likevel noe blandet erfaring. Det er registrert 11 skipsvrak i databasen Askeladden, men det er kjent at det er flere. Det foreligger knapt oversikter som viser hvilken forfatning vrakene er i, og det er usikkert hvorvidt det finnes vrak som er attraktive for dykkere og om de er sårbare som kulturminner. Norsk Maritimt Museum anbefaler en strategi der det gjøres aktiv tilrettelegging for dykking og kultursti på noen undervannslokaliteter som er robuste nok til å tåle dette, og som samtidig har høy opplevelsesverdi. Trusler og forvaltningsutfordringer på land Felles for hele nasjonalparken Det meste av nasjonalparkområdet er i aktiv bruk store deler av året. Det er spesielt mye besøk på Jomfruland på våren og sommeren, men også Stråholmen, flere av holmene og Stangnes har mye besøk i den samme perioden. Tilrettelegging og informasjon i flere av områdene slik den er i dag er ikke tilstrekkelig for med sikkerhet å forebygge skade på naturverdiene, og er heller ikke god nok for å gi det innholdet og de opplevelsene nasjonalparken kan by på. Langs kysten er det forholdsvis store bestander av mink og bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, makrellterne, teist og flere andre arter kan få hekkesesongen ødelagt. Det er kjent at lokale hekkebestander kan utslettes helt. Minken er derfor en alvorlig trussel mot verneverdiene. Det gjelder spesielt i sonene for sjøfugl og på Jomfruland og Stråholmen som helhet. På Stråholmen blir det jaktet og fanget mink. I flere av sjøfuglområdene tar Statens Naturoppsyn ut mink hver vinter. Det leies da inn spesialiserte hunder og jegere. Minkbestanden bør tas ytterligere ned både utenfor og innenfor vernegrensene, og fjernes helt i de mest utsatte områdene. Bestanden av småmåker har gått vesentlig tilbake de siste årene til fordel for stormåker. Den store svartbaken tar egg og unger av blant annet sjøfugl og bestanden har økt. Det er isolert sett ingen grunn til å gripe inn i balansen mellom måkeartene, men med mink, rev (Jomfruland) og kråke som også tar for seg, kan det være aktuelt med en viss kontroll av svartbakbestanden. Rynkerose etablerer seg på både havstrender, sandkyst og strandenger, og kan danne store tette bestander som utkonkurrerer den naturlige vegetasjonen. Flere steder i nasjonalparkområdet blir den bekjempet i regi av forvaltningsmyndigheten. Det brukes kjemiske midler i kombinasjon med nedskjæring og brenning. På Stråholmen brukes det intensivt sauebeite i et

6 område. Rynkerose kan være svært ressurskrevende å bekjempe og det er viktig å oppdage nyetablering og forhindre spredning. Massive forekomster av rynkerose på sandgrunn i Thy nasjonalpark i Danmark i 2014 Antagelig er det bare Jomfruland og kanskje Stråholmen som har potensielle leveområder for faste bestander av rev. Reven er en trussel fugl ved at de tar egg og fugleunger. Den er på Jomfruland, men blir jaktet på og har liten bestand. Om bestanden skulle øke, er det aktuelt å sette inn tiltak med mer systematisk uttak for å kontrollere bestanden. Felles for Jomfruland og Stråholmen Beitetrykket er for høyt på forsommeren på noen arealer som har eller har hatt verdier knyttet til slåttemark, blant annet nord på Øytangen. Der er det nylig gjerdet inn et område som blir skjøttet som slåtteeng. Kantkrattene har i seg selv lite behov for skjøtsel. Krattene står i stor grad i mosaikk med naturbeitemark og beite er positivt for urtefloraen. I noen områder øker de imidlertid sin utbredelse inn på naturbeitemarker og eng, noe som er negativt for naturverdiene der. Det er også områder med nyetablering av kantkratt og annen buskvegetasjon inne på naturbeitemarker og enger. I fuktenger og strandenger kan høyvokst vegetasjon fortrenge lavvokst, artsrik flora. Havstrandvegetasjonen ellers er i liten grad avhengig av beiting og slått, men kan påvirkes positivt av et moderat beitetrykk. Driftevollvegetasjonen er gjødslet av tang og domineres ofte av nitrogenkrevende arter, og beiting kan påvirke artssammensetningen. Planter med verdifulle genressurser med aktuell eller potensiell verdi for mat og landbruk finnes i de aller fleste naturtyper og habitater i nasjonalparken. Deres fortsatte eksistens og videre utvikling som livskraftige bestander som beholder sitt genetiske mangfold, er avhengig av at deres voksesteder ikke ødelegges og/eller at plantene fjernes på annen måte. Potensielle trusler kan oppsummeres til at endringer i habitat og vokseforhold som endrer artssammensetningen vil være en trussel også mot disse artene. Det viktigste tiltaket for å ta vare på plantene er å opprettholde, eventuelt med skjøtselstiltak, de økosystemer og biotoper som i dag finnes i nasjonalparkområdet. Aktuelle trusler er: Ødelagte voksesteder på grunn av gjengroing av åpne områder, f.eks. fordi beiting eller slått opphører. Endring i voksevilkår på grunn av beiting eller slått i områder som tidligere ikke har vært benyttet til dette. Fjerning av planter ved plukking/høsting. De fleste artene som er prioritert for bevaring på stedet er ikke spesielt sjeldne, men for noen arters vedkommende kan høsting bli en trussel, f.eks. dersom interessen for å høste spesielle planter i naturen skulle ramme disse artene. Genetisk forurensning kan være en trussel. Dyrking av hageeple (Malus domestica) i nærheten av villeple (Malus sylvestris) er et klassisk eksempel på at en dyrket art hybridiserer med en vill slektning med det resultat at den rene ville arten blir sjelden. Jomfruland På Jomfruland er det spesielt stort behov for å legge til rette for friluftslivet og gi god informasjon for å forebygge skader på natur- og landskapsverdier og gi besøkende den kunnskap og opplevelse nasjonalparken kan by på. Flere av de forvaltningsmessige utfordringene må sees i sammenheng med utfordringer utenfor vernegrensene og må løses på en samordnet måte. Den sentrale og nordlige delen av Jomfruland egner seg godt for tilrettelegging for bevegelseshemmede og blinde og svaksynte. Kragerø kommune har i behandlingen av oppstartmeldingen forutsatt at det blir lagt spesielt til rette for disse gruppene.

7 Rullesteinstranda med strandvollene på utsiden har både stor naturhistorisk verdi og stor landskapsverdi og er viktig for opplevelsen av nasjonalparken. Det er bygget mange «solgroper» og varder av rullestein, det er steingjerder som ikke har funksjon for husdyr og det er tatt ut betydelige steinmasser på et sted der havet ikke har jevnet til. Det er også en god del enkle «leirplasser» laget av drivgods. Det gjør at opplevelsesverdien blir noe redusert og at rullesteinstranda og strandvollene som naturdokument framstår som mindre intakt enn de kunne ha gjort. Fra Hovedgården på Jomfruland og nordover har det i lang tid vært en restriktiv praksis med motorferdsel på Hovedveien, både i og utenfor verneområdet. Området preget av ro og stillhet og barn kan gå og sykle uten at det er farlig. Både av hensyn til opplevelsen for de som besøker området til fots og til de som har tilknytning til området, er det ønskelig at det stille preget bevares. Det er imidlertid en trussel at motorferdselen har økt de siste årene, også med transport som ikke kan sies å være nødvendig. Brunskogsneglen har kommet til Jomfruland. Den kom til Norge i 1988 og har spredd seg langs kysten og de sørlige delene av Østlandet. Den spres effektivt med planter, jord, trevirke og annet. Den regnes som skadedyr på planter. Sneglen er også giftig og i Sverige spekuleres det om den kan forårsake sterilitet hos kyr. Den parrer seg sannsynligvis med svarte skogsnegler og danner hybrider med fargenyanser fra lys brun til svart. Det er en viss erfaring for at bestanden av brunskogsnegl går tilbake etter vintre med barfrost i sterk kulde. I nasjonalparkområdet er klimaet imidlertid slik at det antagelig sjelden er tilfelle. Hvis grevling skulle etablere seg, tar de en del brunskogsnegl. Av den grunn bør i så fall ikke bestanden av grevling reguleres, selv om den også kan være en trussel for fugl. Om piggsvin skulle etablere seg, er de også en god hjelper - de spiser brunskogsnegler, men helst mens de er små. Brunskogsneglen er mest å se i hager, vegkanter med mer. Om den skulle danne store bestander i for eksempel naturbeitemarkene og hagemarkene, er den en trussel for verneverdiene. Berberis forekommer spredt i ulike naturtyper på Jomfruland og er trolig i svak spredning på åpne arealer. I naturbeitemarkene kan den være et problem. Delområdene på Jomfruland Delområdene er vist på kart i vedlegg 9. Det er glidende overganger mellom delområdene. Delområde 1 - åpen eikeskog/eikehage De grove eikene er utsatt for å bli skygget ut av andre store trær, noe som er negativt for lav og moser som vokser i barken, og for insekter som ønsker varme. Andre trær som vokser opp i kronen fører til skade på greinene og generelt dårligere vitalitet. Dette gjør at eikene ikke blir gamle og ikke utvikler de samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Gjengroing med kratt vil også til dels ha negativ effekt på bl.a. karplanteflora og markboende sopp. Det er dårlig nyrekruttering av eik på grunn av beiting. Selv om beitetrykket totalt sett er for lite i verneområdet, så klarer dyrene å beite de fleste eikeskuddene i de åpne-halvåpne områdene. I hele delområdet er det godt med eikespirer under 10 cm, men det er ingen større, unge trær. På lang sikt er dette en trussel mot eikeskogen og for arter som er knyttet til kontinuitet av gammel eik. Det pågår forsøk med inngjerding av et areal slik at beitedyrene ikke kommer til. Hule trær og død ved er eikeskogens største potensielle verdi for biologisk mangfold. I dag er det relativt lite død ved i eikehagene, men det har økt en del de siste 10 årene på grunn av eikedøden. Tidligere ble tørrtrær og døde greiner i stor grad fjernet og brukt til brensel. I det sørvestre området med parkpreg er eikeskogen relativt tett, og få trær står lyseksponert med sol på stammen og rotsonen. Lyseksponering er viktig for enkelte truede og sårbare arter. Tett kronedekke bidrar også til at ingen trær vil utvikle brede kroner. Ungplanter av bøk er observert i eikeskogen. Bøk er ikke naturlig forekommende på Jomfruland. Den er et konkurransesterkt treslag og vil, om den får etablert seg, på sikt kunne ekspandere på bekostning av andre treslag og endre de økologiske forutsetningene i skogen.

8 Stikkelsbær er relativt vanlig i eik-hasselskogen øst og sør for Øitangen gård. Det ser ikke ut til at den er i spredning og den utgjør trolig liten risiko for stedegen vegetasjon. Jomfruland delområde 2 - hassellund Hasselkrattene er kulturbetinget og med en naturlig utvikling vil området trolig gå over til lauvblandingsskog dominert av eik, hassel og ask. Om eik og ask får vokse seg store og danne kronetak, vil hasselen gå tilbake. Det vil kunne ha stor negativ konsekvens for arter av insekter, sopp og lav knyttet til gammel hassel og død ved av hassel, samt for markboende sopp som danner mykorhiza med hassel. En tettere skog vil også til dels ha negativ effekt på bl.a. karplanteflora og markboende sopp. Enkelte grove eiker og asker er avhengige av å bli fristilt og ryddet rundt for å utvikle brede kroner, slik som i delområde 1. Jomfruland delområde 3 rik edellauvskog Det meste av edellauvskogen er et utviklingsstadium etter perioder med mer kulturpreget og åpent/halvåpent landskap. Samtidig har mye av skogen nå utviklet naturskogspreg med flersjiktet skog, gamle trær og død ved. Det er tidligere registrert slitasjeskader fra beitende dyr i fuktige skogtyper som svartorsumpskog og or-askeskog. Slitasje og erosjon kan ha en negativ effekt på felt- og bunnsjiktet. Omfanget og effekten er foreløpig noe usikker. Tidligere var det sitkagran ved Friluftskirken. Trærne er fjernet og ser ikke ut til å ha spredd seg. Jomfruland delområde 4 - eng Flere steder, spesielt ved Saltstein, er krattvegetasjonen i spredning utover åpne engarealer. Det gjelder blant annet einer. Det er også en del ungfuru. For sopp, insekter og karplanter er det svært viktig at områdene med rike tørrenger ikke gror igjen og krymper. Samtidig har en del arter fordel av kantsoner og spredte kratt med bl.a. einer som gir skygge og holder på fuktighet. Endret bruksform fra slått til beite. Store arealer, blant annet på Øytangen, har tidligere vært brukt som slåttemark. I flere tiår har områdene nå blitt beitet. Beitingen er positiv for en rekke arter og artsgrupper, men for enkelte arter kan denne bruksendringen ha vært negativ. For eksempel har kammarimjelle og vårvikke blitt borte fra engene på Øytangen, noe som muligens kan skyldes overgangen fra slått til beite. Slåtten var vanligvis et godt stykke ut i juli, og mange karplanter fikk da tid å blomstre og frø av seg. I dag, med beiteslipp i mai risikerer de å bli beitet ned før blomstring. I 2013 ble et areal gjerdet inn og blir skjøttet som slåtteeng. Spesielt i de tørre strandengområdene på nordenden har dyrenes beite og tråkk enkelte år ført til skader på vegetasjonen som er mest utsatt i tørre somre. Utfordringen er å finne et passe beitetrykk som ivaretar et åpent landskap og sikrer frøsetting, men som ikke gir for store erosjonsskader. Slitasje fra ferdsel vises tydeligst i strandområdene rundt Øitangen gård og ved Østre Saltstein. Ved Saltstein er det laget tilfeldige bål- og rasteplasser i de tørreste og mest sårbare engpartiene. Gjengroing vil kunne forverre situasjonen ved at både husdyr og mennesker unngår partier med oppvoksende kratt og heller går der hvor det er enklere å komme fram. Slik øker både gjengroing og slitasje. Det er synlig både ved Saltstein og på nordøstenden av øya. På Kråka er ferdsel en trussel mot hekkende sjø- og vadefugl. Hekkeresultatet har vært redusert de siste årene på grunn av for mye ferdsel. De fleste artene har imidlertid klart å gjennomføre vellykket hekking noen år. Det er et par sibirertebusker på Øytangen som muligens vil utvide sitt areal. Jomfruland delområde 5 sanddyner Sanddynene gror sakte igjen når det ikke beites. Den nakne sanden med lite organisk materiale er skrinn og naturlig åpen, men utgjør til dels likevel en utviklingsfase. Karplanter og nedfall av løv og barnåler fra kantene gir en langsom anrikning av organisk materiale. I deler av området er det en sakte gjengroing med høyvokste engplanter, furu og lauvkratt. Gjengroingen er på lengre sikt negativt for mangfoldet. Vegetasjonen vokser skrint og er svært utsatt for tråkkslitasje. Noe slitasje kan være positivt fordi åpne sandflekker gjenskapes, men for mye slitasje kan medføre at vegetasjonen skades og at sårbare arter som for eksempel kystgaffel og strandtorn kan risikere å forsvinne. Bruk til friluftsliv og bading gir

9 betydelig slitasje i deler av området. Det har vært Rynkerose ved brygga som nå er nesten borte etter bekjempelse. Jomfruland delområde 6 strandnære kratt Beitearealet langs stien ser ut til å være utsatt for gjengroing fra krattene innenfor. Tette kratt fører igjen til at både folk og fe beveger seg på et smalere område langs stien, noe som gir mer slitasje der. Forekomster av kystgaffel og rik karplanteflora trues i viss grad av både gjengroing og slitasje. Kystgaffel er tydelig utsatt, flere steder finnes løse og opprevne tuer nær stien. Det er få naturlige prosesser som påvirker naturverdiene i selve krattvegetasjonen negativt; suksesjonen fører heller til at sonen utvider sitt areal på åpne beitemarker. Muligens kan gran og furu begynne å ta over for kantkrattvegetasjonen, men det er i liten grad tilfelle så langt. Berberis er en fremmed art som kan bre seg på bekostning av andre busker og åpne engflekker. Jomfruland delområde 7 Sandbakken Gjengroing med trær og busker (primært furu og osp) på de indre delene kan true deler av de åpne sandfeltene med tilhørende verneverdier. Gjengroing med gras og urter kan på mellomlang sikt utgjøre en trussel for de åpne søkkene uten sammenhengende vegetasjon som finnes enkelte steder på flata innenfor erosjonskanten. Disse er trolig oppstått etter en eller annen form forpåvirkning, og er kanskje avhengige av gjentatt forstyrrelse for å holdes åpne og fortsatt være levested for sandmaurløve og andre truede arter av insekter og edderkopper. En større klon med rynkerose er bekjempet. Jomfruland delområde 8 Saltstein Slitasje fra ferdsel og friluftsliv er synlig på vegetasjonen. Gjengroing Jomfruland delområde 9 rullesteinstranda: Kantkratt Jomfruland delområde 10 Tårntjennaområdet I deler av området er det en god del fremmede bartreslag som er plantet på siste halvdel av tallet etter hogst som følge av barkebilleangrep. Det er ikke kjent om de representerer en spredningsfare, men det fremmede innslaget reduserer naturverdien i skogen. I deler av området er det gjort skjøtselstiltak som er til fordel for fremmede arter. I spesielt tørre perioder er Tårntjenna utsatt for lav vannstand. Jomfruland område 11 Skadden Det er en kabelgrøft mellom Heggeneset og hytterekken lenger nord. Grøften går delvis på åpen rullestein og gjennom krattvegetasjon og er bare delvis tilbakefyllt. Grøften er et relativt stort terrenginngrep som reduserer landskapsverdien. Et mindre areal øst for bebyggelsen på Heggeneset er preget av gravearbeid i et område med ellers intakt rullestein. Det reduserer landskapsverdien noe. Det er av og til kjøring med traktor i forbindelse med henting av ilanddrevet avfall, drivved og annet. Det har hovedsakelig foregått på rullestein og grus og har derfor mest landskapsbetydning. Kjøring på vegetasjonsflekker som er sårbare, er uheldig. Jomfruland delområde 12 Løkstad sør Kantkratt Stråholmen Stråholmen har særegne og sjeldne naturverdier knyttet til blant annet gruntvannsområder, driftevoller, havstrender, brakkvannsdammer og kalkrike tørrenger. Både sjøfuglsonen og noen områder ellers (særlig Vestrestrand) har regional betydning for rastende fugl på trekk, spesielt om høsten. Fuglene kan være sårbare for stress ved forstyrrelser, og i de mest benyttede områdene kan derfor være en trussel. Omfanget av forstyrrelsene er lite kartlagt. Slitasje på vegetasjon ble vurdert i forbindelse med vegetasjonskartlegging i Slitasje fra ferdsel ble da vurdert til ikke å være et problem, annet enn på stier. For å forebygge skade på naturverdiene på grunn av forstyrrelser, og for å gi den kunnskap og opplevelse nasjonalparken kan

10 by på, er det viktig med god informasjon og nødvendig tilrettelegging, herunder kanalisering. Åpent landskap og lysåpne naturtyper er utsatt for gjengroing hvis beitepresset ikke opprettholdes og busker og kratt som skyter opp blir ryddet ved behov. På den andre siden kan for hard beiting fra sau forhindre frøsetting og langsiktig overlevelse av flere karplantearter. Konkurransesvake arter vil på kort sikt overleve i små populasjoner, men på lengre sikt vil de stå i fare for å dø ut. Disse artene og naturtypene er gjengangere i de øvre deler av rødlistene og står i størst fare for å dø ut på nasjonalt nivå. For hard beiting kan også være en trussel mot bakkehekkende fuglearter som for eksempel vipe. Oppslag av nitrogenelskende, konkurransesterke plantearter som vegtistel og brennesle på nylig restaurerte arealer er en trussel for andre planter. Manuell fjerning blir praktisert i noen områder. Slitasje fra husdyrtråkk kan være en trussel i noen områder. Det er registrert slitasje på arealer i årene etter at de har blitt ryddet. Lite tråkkresistente arter som tidligere har vært skjermet mot beite vil lett vise tegn på slitasje. Vegetasjonsdekket er trolig i endring etter restaurering og vil etter hvert trolig stabilisere seg i retning av mer tråkkresistente arter. Slitasjen i de aktuelle områdene bør overvåkes. I de åpne naturtypene kan for omfattende rydding sammen med beiting være en trussel for buskhekkende fuglearter som hauksanger og tornskate. Sanglerke har gått kraftig tilbake i antall etter intensivert beite. Også rødlistede naturtyper som for eksempel rike kantkratt vil bli påvirket av for omfattende manuell rydding. Naturverdiene i disse områdene er derfor avhengige av moderat beitetrykk og ikke for omfattende rydding. Det har vært rynkerose både ved Nordrestrand, på Gåsholmen og i nærheten av Lille Hviteberg. Bekjemping er startet. Berberis er stedvis tallrik og kan være vanskelig å bli kvitt ved beite og manuell rydding. Holmer og fastlandet på Stangnes Kartlegging i 2014 tyder på at det er partier med kystlynghei på Styrmannsholmen og Larsholmen som tidligere har blitt beitet og brent. Jordsmonnet er tynt og vegetasjonen er noe ømfintlig for beite og tråkk av beitedyr. Kystlyngheiene har grodd en del igjen. De små strandengene på Flesa og Soddaskholmen trues av gjengroing. På Flesa er det lite jordsmonn og det er verdier knyttet til urterik strandbergvegetasjon. 9.1 Forvaltningsmål Forvaltningsmål er målsettinger i forbindelse med informasjon, tilrettelegging, kanalisering, kunnskap og opplevelse som skal bidra til å styrke verneformålet. Alle forvaltningsmål framgår av vedlegg 4. Viktige forvaltningsmål er: Det skal informeres og legges til rette planmessig for ferdsel, opphold og aktiviteter som gir god sikkerhet for å forebygge skader på verneverdier. Samtidig skal nasjonalparken gi det innhold og de opplevelser som den har å by på til de som bruker den. Områder i og utenfor nasjonalparken må sees i sammenheng. På Jomfruland er det spesielt behov for å legge til rette og informere slik at det ikke er uakseptabel forstyrrelse av fastboende og hytteeiere eller vesentlige ødeleggelser, landskapspåvirkning eller forsøpling. Bedre fordeling av ferdselen fra det sentrale til det nordlige området er viktig. Områder utenfor nasjonalparken er mest aktuelle.

11 I noen områder på Jomfruland er det et mål å redusere slitasjen på sårbar vegetasjon. Når det gjelder fuglelivet er det et mål å redusere forstyrrelsene i et område på Jomfruland og følge utviklingen i to områder på Stråholmen. Forvaltningsmål som det er aktuelt å følge opp med tiltak er håndtert videre i kapittel 9.3 og i tiltaksplanen i vedlegg Bevaringsmål Bevaringsmål er en beskrivelse av hvilken tilstand det er ønskelig at naturtyper eller arter er i. Alle bevaringsmål framgår av vedlegg 5. Viktige bevaringsmål er: Bevaringsmål i sjø: Det er beskrevet flere eksterne trusler. For de fleste er det ikke relevant med lokale bevaringsmål eller tiltak. To områder er identifisert: Redusere faren for påslag av olje ved skipsuhell i de mest utsatte områdene Bidra til at bestandene av stillehavsøster ikke utvikler seg helt fritt Bevaringsmål på land som gjelder hele nasjonalparken: Bestanden av grågås som beiter i nasjonalparkområdet på våren og om sommeren skal være mellom 50 og 100? fugl. Årets kyllinger er ikke medregnet. Holde strendene i hovedsak fri for avfall Holde en lav bestand av mink og holde det helt fritt for mink i noen områder Ingen forekomster av rynkerose Bevaringsmål på land som er felles for Jomfruland og Stråholmen: Bidra til å understøtte fortsatt landbruksdrift med beitedyr i kulturlandskapssonene, noe som er avgjørende for å bevare naturverdiene der Arealet av naturbeitemarker og eng skal ikke bli mindre på grunn av kantkratt som øker sin utbredelse Verdier i naturbeitemarker og eng skal ikke være truet på grunn av nyetablering av kantkratt og annen buskvegetasjon Artsmangfold som er knyttet til tidligere slåttemark skal sikres ved god hevd i beitemarker og slåtteenger Lavvokst, artsrik flora på naturbeitemarker i fuktenger og strandenger skal bevares Bevaringsmål for Jomfruland: De naturlige kvartærgeologiske formene på rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland skal bevares. Som den lengste, lett synlige og lett tilgjengelige delen av Raet i Skagerrakområdet, skal ikke tilfeldig byggverk redusere naturverdien og opplevelsesverdien. Bevaringsmål for delområder på Jomfruland: Delområde 1 - eikeskog/eikehage: Opprettholde åpen, eikedominert skog/hagemark med grove eiker, grov hassel, død ved og tilhørende artsmangfold. Det skal også finnes grov ask og lauvede asketrær. Delområde 2 - hassellund: Opprettholde eik-hassellund med kontinuitet i gammel, grov hassel og gamle eiker. I vest åpen hassellund med noen frittstående eiker og asker. I øst hassel-eikelund med tett kronedekke som får utvikle seg fritt. Delområde 3 - rik edellauvskog: Utvikle naturskogspreg, rik edelløvskog dominert av eik og hassel med tilhørende artsmangfold. Grove trær skal få utvikle seg og det skal bli mer død ved. Delområde 4- eng: Opprettholde stort areal med åpen, artsrik naturbeitemark, spesielt med sandtørrenger, men også mer fuktige enger. Delområde 5 - sanddyner: Opprettholde åpne sandarealer og artsrik dyneeng med begrenset slitasje.

12 Delområde 6 - strandnære kratt: Opprettholde krattarealer med dominans av rikt kantkratt. Delområde 7 - Sandbakken: Opprettholde eller øke arealet med åpen sandkystvegetasjon uten busker eller trær. Det skal være forekomster av strandtorn, strandmaurløve og strandmurerbie. Delområde 8 - Saltstein: Opprettholde åpen naturbeitemark og kantkratt. Bør utredes. Delområde 9 rullesteinstranda og strandvollene: Bevaringsmål for rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland gjelder. I tillegg er det mål å bevare kantkratt, havpåvirket hasselskog og lavvokst, gammel gran med mer. Bør utredes. Delområde 10 - Tårntjennaområdet: Utvikle skog med stedegne treslag og drive skjøtsel tilpasset friluftslivinteressene Delområde 11 - Skadden: Bevare områdets verdi som hekkeplass for sjøfugl, rasteplass for vadefugl under trekket og for et stort antall ender, lom og dykkere som er i farvannet store deler av året. Det er også et mål å bevare kantkratt, forstrender, saltenger og tangvoller. Bevaringsmål for rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland gjelder i tillegg. Delområde 12: Løkstad sør: Opprettholde naturbeitemark med kantkratt. Bør utredes. Bevaringsmål for Stråholmen: Funksjonsområder for rastende fugl skal ivaretas Kvartærgeologiske verneverdier skal bevares Egnede hekkehabitater for rødlista fuglearter knyttet til kantkratt og liknende vegetasjonstyper skal ivaretas Steingjerdene skal bevares og vedlikeholdes som kulturminner Bevaringsmål i sone A kulturlandskapssonen og i landskapsvernområdene på Stråholmen: Åpent landskap og naturtyper med truede vegetasjonstyper og arter Bevare urterike kanter Bevare rike kantkratt Konkurransesvake plantearter skal ha en fordel når vekstsesongen begynner. Høyde på marksjiktet når vekstsesongen begynner skal normalt være mellom 1 og 5 cm. Bevaringsmål i sone B sjøfugl på Stråholmen: Ivareta funksjonsområdene for hekkende sjøfugl og våtmarksfugl Bevare rødlisteplanter i våtmark Bevare truede vegetasjonstyper i åpent landskap Bevare urterike kanter Bevare rike kantkratt som er egnet hekkeplass for hauksanger og tornskate Mink skal ikke være en trussel for hekkende fugl Bevaringsmål for delområder på Stråholmen: Delområde 1 - åpent beitelandskap: Åpent med litt kratt på østre teig og ingen kratt på vestre teig. Ikke nitrogenelskende planter. Hekkende viper. Delområde 2 beitemark med spredte busker: Halvåpent område med fra en firedel til en åttedel av arealet med mindre busker og smågrupper av blomstrende busker. Delområde 3 Østre Øya: Ikke nitrogenelskende planter. Kratt på mindre enn en firedel av areal med løsmasser. Delområde 4 slåttemark: Ingen kratt som kan fortrenge rødlistearter. Delområde 5 moreneryggen: Rike kantkratt med dagens utbredelse. Delområde 6 havstrender: Antall rastende fugl i trekksesongene skal ikke avvike nevneverdig fra trender ellers regionen. Hekkende makrellterner, rødstilk, sandlo og tjeld. Blomstrende nikkebrønsler og forekomst av gul hornvalmue.

13 Delområde 7 kalktørrenger: Ingen krattdekning, med unntak av Vestrestrand og ved Søndre Hue. Ikke nitrogenelskende planter. Bevaringsmål for holmene og Stangnes: Dersom nærmere vurderinger tilsier at det ligger til rette for det, bør deler av Styrmannsholmen og eventuelt Larsholmen bevares som tidligere kystlynghei. Naturverdien i de små strandengene på Flesa og Soddaskholmen forbedres ved rydding og beiting, eventuelt slått. Vedlegg 4: Forvaltningsmål Forvaltningsmessige utfordringer jfr. kapittel 7.3 er gjengitt i kort i blått felt Forvaltningsmål er beskrevet i gult felt Forvaltningsmål i sjø Mulige skader på kulturminner i sjø Skader skal forebygges ved å legge til rette for opplevelser Tiltak: Dykkersti på noen lokaliteter som er robuste og samtidig har stor opplevelsesverdi. Dette er en opsjon jf. Ytre Hvaler Forvaltningsmål på land Tilrettelegging og informasjon i flere områder er ikke tilstrekkelig for med sikkerhet å forebygge skade på naturverdiene. Samtidig skal nasjonalparken gi det innhold og de opplevelser som den har å by på til de som bruker den. Tilrettelegging og informasjon skal skje planmessig og med god sikkerhet for å forebygge skader på verneverdier. Det skal samtidig legges til rette får å gi de opplevelser som nasjonalparken har å by på. Tiltak: Plan for tilrettelegging og informasjon, trykt informasjonsmateriell med kart, informasjonspunkter Ellingsvik, Stangnes, Portør, Skratta, Aasvik, Tårnbrygga og Øytangen, plakat- og TV-informasjon på fergene, sitte- bål- og grillplasser, toaletter Jomfruland og Stråholmen Ulemper og skade på grunn av ferdsel, opphold og aktiviteter på Jomfruland spesielt Ferdsel, opphold og aktiviteter på Jomfruland skal ikke medføre vesentlig skade på verneverdiene. Det skal heller ikke være uakseptabel forstyrrelse av fastboende og hytteeiere eller vesentlige ødeleggelser eller forsøpling. Tiltak: Stiplan for det som ligger i nasjonalparken og tilliggende områder, gjennomføring av skiltplan med materiell med gjennomgående profil, informasjonspunkter Aasvik, Tårnbrygga og Øytangen, oppgradering av toalett ved brygga på Øytangen, nyetablering av toalett ved Deccastasjonen, bedre fordeling med to parallelle turveger i nordlige område (Hovedveien og Midtveien), informasjon nord for Heggeneset om ferdselsforbud på Skadden. Behov for å legge til rette for bevegelseshemmede, blinde og svaksynte på deler av Jomfruland De sentrale og nordlige delene av nasjonalparken på Jomfruland skal ha fullverdig universell utforming. Tiltak: oppgradering av stier i Tårntjernområdet og ned til Tangplassen til god rullestolstandard, Skilting og informasjon med PCS symboler og blindeskrift i eikeskogen og på Øytangen). For at tilretteleggingen inne i nasjonalparken skal fungere etter hensikten, er det ønskelig med tiltak også utenfor. Det gjelder blant annet bedre adkomst fra Tårnbrygga og bygging av stellerom for bevegelseshemmede i servicebygget ved Tårnbrygga. Ansvaret for disse tiltakene vil ikke ligg til nasjonalparkforvaltningen, men tiltakene bør være koordinerte. Motorferdselen på Hovedveien på Jomfruland har økt de siste årene Preget av ro og stillhet skal bevares, både av hensyn til de som har tilknytning til området og de

14 som er på besøk. Motorferdselen skal holdes på et lavt nivå, helst lavere enn i dag.tiltak: Porten i grensen til nasjonalparken låses og nøkler lånes kun ut til lovlig, nødvendig transport. Hovedvegen ligger på to eiendommer på den aktuelle strekningen: 29/6 Hasselgården som er privat og 29/5 Øitangen gård som er eid av Staten. Ettersom det må innhentes tillatelse fra grunneier og den sørligste delen av Hovedveien ligger på Hasselgården, lånes nøkler til porten ut derfra. Generell slitasje på vegetasjon i strandområdene nedenfor Øitangen gård, ved Saltstein og nordøst på Øytangen Det skal informeres og tilrettelegges slik at slitasjeskadene holdes på et moderat nivå. Tiltak: Tema på informasjonspunkt ved brygga på Øytangen og tilrettelegging (sitte- grill- bålplasser) Slitasje på vegetasjon på grunn av tråkk i sanddynene på Øytangen. Kystgaffel og strandtorn kan forsvinne. Det informeres spesielt om at disse artene er sårbare. Tema på informasjonspunkt ved brygga på Øytangen Forstyrrelser av hekkende vade- og sjøfugl på Kråka nord på Øytangen Begrense forstyrrelsene ved informasjon. Tiltak: Tema på informasjonspunkt ved brygga på Øytangen Forstyrrelse av fuglelivet i sjøfuglområdet og på Vestrestrand på Stråholmen Ferdsel og aktiviteter som forstyrrer fuglelivet i de mest sårbare periodene skal begrenses slik at det ikke er en vesentlig trussel. Samtidig skal det informeres og legges til rette for å gi den kunnskap og opplevelse nasjonalparken kan by på. Tiltak: ferdselsforbud i sjøfuglsonen i hekketiden, informasjon på informasjonspunkt sentralt i moloområdet, kanalisering med skilt etter mønster fra skiltplan for Jomfruland, skilt om ferdselsforbud i sør, toalett Vedlegg 5: Bevaringsmål Bevaringsmål i sjø Påslag av olje ved skipsuhell kan gi store negative konsekvenser for naturverdiene. Faren for påslag av olje ved skipsuhell skal reduseres i de mest utsette områdene. Tiltak: Ferdige lensefester, skreddersydde lenser og lensedregger på lager i Kystverket, ferdig oppkjørte kurser for utlegging med dedikerte fartøyer Stillehavsøsters kan danne tette rev og utkonkurrere andre arter ved framtidige klimaendringer Bidra til at bestandene av stillehavsøster ikke utvikler seg helt fritt. Tiltak: God informasjon der folk oppfordres til å høste og spise stillehavsøsters Bevaringsmål på land som gjelder hele nasjonalparken For stor bestand av grågås det en trussel for framtidig landbruksdrift med beitedyr. Det er igjen en alvorlig trussel for naturverdiene i kulturlandskapsområdene som er avhengige av beite og slått. Bestanden av grågås som beiter i nasjonalparkområdet på våren og om sommeren skal være mellom 50 og 100? fugl. Årets kyllinger er ikke medregnet. Tiltak: Uttak om våren, om nødvendig også med andre mer effektive metoder enn skadefelling med våpen. Avfall som driver inn på strendene kan true verneverdiene flere steder, både ved å dekke vegetasjonen og som skjemmende elementer i landskapet. Strandlinjen skal oppleves som i hovedsak er fri for avfall og som ikke er en trussel for planter og dyr. Tiltak: Plan og gjennomføring av strandrydding. Trær bør bli liggende.

15 Mink er en alvorlig trussel mot verneverdiene. Det gjelder spesielt i sonene for sjøfugl og på Jomfruland og Stråholmen som helhet. Bestanden av mink skal holdes på et lavt nivå slik at den ikke utgjør en stor trussel for bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, teist, makrellterne og flere andre arter. Noen områder skal være helt fri for mink. Tiltak: Organisert fellefangst og jakt i hele nasjonalparkområdet naturbeitemarker og enger. Verdiene i naturbeitemarker og eng skal ikke være truet på grunn av nyetablering av kantkratt og annen buskvegetasjon. Tiltak: Manuell rydding. Bør i hovedsak gjøres på arealer som har lang kontinuitet som åpen kulturmark, og i mindre grad i de mer naturlige kystkrattene på værutsatte rullesteinsfelt som kun har vært mer ekstensivt beitet. Rynkerose kan danne store, tette bestander som utkonkurrerer naturlig vegetasjon Det skal ikke være rynkerose i nasjonalparkområdet. Tiltak: Fjerne alle eksisterende forekomster, overvåke og fjerne eventuelle nye etableringer. Bevaringsmål på land som er felles for Jomfruland og Stråholmen Landbruket er sårbart og videre tilstramming i rammevilkårene kan gi seg utslag i reduksjoner eller nedleggelser. Beitedyr er helt avgjørende for å bevare naturverdiene i kulturlandskapet. Bidra til å understøtte fortsatt landbruksdrift med beitedyr i kulturlandskapssonene, noe som er avgjørende for å bevare naturverdiene. Tiltak: Gjøres sammen med Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og ordningene i landbruket ellers. Gratis bruk av statens beitearealer, tilpassede vernebestemmelser og tilskudd til beitedyr, gjerder med mer. Kantkratt øker sin utbredelse inn på naturbeitemarker og eng Arealet av naturbeitemarker og eng skal ikke bli mindre på grunn av kantkratt som øker sin utbredelse. Dagens fordeling/grenser opprettholdes. Tiltak: Manuell rydding i kantsonene mellom åpen naturbeitemark og buskkratt. Det er områder med nyetablering av kantkratt og annen buskvegetasjon inne på For høyt beitetrykk på forsommeren på noen arealer som har eller har hatt naturverdier knyttet til slåttemark Artsmangfold som er knyttet til tidligere slåttemark skal sikres ved god hevd i beitemarker og slåtteenger. Tiltak: Inngjerding og seinere beiting. Beitetrykket evalueres og justeres ved behov. Høyvokst vegetasjon på naturbeitemark i fuktenger og strandenger kan fortrenge lavvokst, artsrik flora. Lavvokst, artsrik flora på naturbeitemarker i fuktenger og strandenger skal bevares. Tiltak: Tilpasset beitetrykk og eventuelt slått. Plantearter som er genetiske ressurser for mat og landbruk kan være truet av blant annet gjengroing Jomfruland og Stråholmen skal være bevaringsområder for livskraftige bestander av prioriterte arter med plantegenetiske ressurser for mat og landbruk med bevaring på stedet i sine naturlige leveområder, habitater og naturtyper. Tiltak: Beiting og rydding av hensyn til naturverdier generelt vil være bra for disse artene. Forekomster av de aktuelle artene skal ikke fjernes i forbindelse med skjøtsel. Bevaringsmål for Jomfruland De naturlige kvartærgeologiske formene på rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland skal bevares.

16 Varder, solgroper, leirplasser og steingjerder uten funksjon for husdyr gjør at rullesteinstranda og strandvollene framstår som mindre intakt enn de kunne ha gjort, og til en viss grad reduserer opplevelsesverdien Rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland skal i størst mulig grad være intakte. Som den lengste, lett synlige og lett tilgjengelige delen av Raet i Skagerrakområdet, skal ikke tilfeldige byggverk redusere naturverdien og opplevelsesverdien. Tiltak: Jevne ut groper og varder, fjerne steingjerde og leirplasser og fylle og tilbakeføre massetak. Etablere steder med tilrettelagte sitte- grillbålplasser som erstatning for det som fjernes. Om brunskogsneglene skulle danne store bestander i for eksempel naturbeitemarkene og hagemarkene, er den en trussel for verneverdiene. Brunskogsneglen skal kontrolleres, slik at den ikke skader viktige naturverdier som naturbeitemarker og hagemarker. Tiltak: Overvåking. Ved behov: Bekjempelse med tillatte midler. Bevaringsmål for delområder på Jomfruland Delområde 1 - åpen eikeskog/eikehage Målet er en åpen, eikedominert skog/hagemark med grove eiker, grov hassel, død ved og tilhørende artsmangfold. Det skal også finnes grov ask og lauvede asketrær. De grove eikene er utsatt for å bli skygget ut av andre store trær, noe som er negativt for lav og moser som vokser i barken, og for insekter som ønsker varme. Andre trær som vokser opp i kronen fører til skade på greinene og generelt dårligere vitalitet. Dette gjør at eikene ikke blir gamle og utvikle de samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Bredkronede eiker skal ikke ha konkurranse fra annen trevegetasjon. Eikene skal ha god vitalitet og bli gamle, noe som er viktig for naturmangfoldet knyttet til eik grov hassel skal bevares. Tiltak: Andre trær som tar lys eller vokser opp i kronen og kan gjøre skade, fjernes og det holdes åpent ved jevnlig rydding. Dårlig nyrekruttering av eik på grunn av beiting Delområdet skal ha eik i alle aldre, fra skudd til gamle kjemper. Det bør være nyetablering av minst to eiketrær per dekar over fem år. Tiltak: Inngjerding av utvalgte arealer for å kontrollere beitetrykk fra storfe. Forsøk er igangsatt. Grove hasselkratt har store verdier for biologisk mangfold, men kan være utsatt for å bli fjernet Grove hasselkratt skal få utvikle seg fritt for å være levested for sjeldne og truede arter. Tiltak: Grove hasselkratt med omkrets ved bakken på mer enn 1,5 meter skal spares når det ryddes. Fjerning av grov, død ved av eik og ved av hassel er en trussel for naturmangfoldet Grov, død ved av eik og ved av hassel skal bevares som grunnlag for viktig naturmangfold. Tiltak: Stående eller liggende død ved av eik med tykkelse over 20 cm og grov hassel skal ikke tas ut av området. For lite lys kommer inn i det sørvestre området, noe som ikke er gunstig for enkelte truede og sårbare arter og motvirker utviklingen av brede eikekroner Eikene skal ha brede kroner, noe som gir mer vitale trær som når høy alder og gir levesteder for truede og sårbare arter. Kronedekket skal være mellom xx og yy prosent. Tiltak: Tynning i eikeskogen ved hogst. Andre naturlige treslag kan være en trussel Delområdet skal være fritt for små trær utenom de som velges ut for langsiktig rekruttering. Tiltak: Hogst, rydding og beiting. Jomfruland delområde 2 - hassellund Målet er å opprettholde en rik hassellund med

17 kontinuitet i gammel, grov hassel og gamle eiker med tilhørende rikt artsmangfold. Den vestre halvdelen skal være en åpen hassellund med innslag av frittstående gammel eik og ask. Småtrær og kratt av andre lauvtre enn eik skal ikke dekke mer enn 10 prosent av arealet. Den østre halvdelen, inkludert kantkratt mot rullesteinstrendene, skal være en hassel-eikelund med tett kronedekke som får utvikle seg fritt og som tynner seg selv. Det skal være god forekomst av død ved av hassel og eik. Hasselkratt som det ikke blir ryddet rundt, vil gå tilbake, noe som vil ha negativ virkning for arter av insekter, sopp og lav knyttet til gammel hassel og død ved av hassel, samt for markboende sopp som danner mykorhiza med hassel Hasselkrattene i delområdet bevares gjennom skjøtsel. I øst, mot kantkrattene og rullesteinstranda, skal hasselskogen få utvikle seg mer fritt. Tiltak: Rydding der småtre av eik, ask, lønn, rogn, morell med videre ryddes vekk, mens grov hassel og grove edellauvtre spares. Grove hasselkratt har store verdi for biologisk mangfold, men kan være utsatt for å bli fjernet Grove hasselkratt skal få utvikle seg fritt for å være levested for sjeldne og truede arter. Tiltak: Grove hasselkratt med omkrets ved bakken på mer enn 1,5 meter skal spares når det ryddes. De grove eikene er utsatt for å bli skygget ut av andre store trær, noe som er negativt for lav og moser som vokser i barken, og for insekter som ønsker varme. Andre trær som vokser opp i kronen fører til skade på greinene og generelt dårligere vitalitet. Dette gjør at eikene ikke blir gamle og utvikle de samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Bredkronede eiker skal ikke ha konkurranse fra annen trevegetasjon. Eikene skal ha god vitalitet og bli gamle, noe som er viktig for naturmangfoldet knyttet til eik. Tiltak: Andre trær som tar lys eller vokser opp i kronen og kan gjøre skade, fjernes og det holdes åpent ved jevnlig rydding. Fremmede treslag og gran kan være en trussel Delområdet skal være fritt for fremmede treslag og gran. Tiltak: Hogst, rydding og beiting. Jomfruland delområde 3 rik edellauvskog Målet er å bevare en naturskogspreget, rik edelløvskog dominert av eik og hassel med tilhørende artsmangfold. Grove trær skal få utvikle seg og det skal bli mer død ved i området. Hogst kun av nordlige treslag. Slitasje utenfor stiene skal ikke forekomme. Hogst og rydding er en trussel for felter med rik sumpskog og or-askeskog Felter med rik sumpskog og tilgrensende oraskeskog i sørlige del skal få utvikle seg fritt. Tiltak: Det skal ikke hogges eller ryddes i de områdene. Hogst, rydding og for mye beiting kan redusere naturverdien. Det som i dag framstår som naturskog bør få utvikle seg fritt. Tiltak: Ta ut gran. Vedhogst kun av unge trær av nordlige treslag som rogn, osp og selje. Jomfruland delområde 4 - eng Målet er å ivareta et stort areal med åpen artsrik naturbeitemark, spesielt med sandtørrenger, men lokalt med fuktigere enger. Engene er blant de viktigste i Norge for arter knyttet til dette miljøet. Areal av åpen og artsrik naturbeitemark skal opprettholdes på minimum dagens nivå (87 daa). Vegetasjonstypen rik lågurteng skal dominere store deler av arealet med gode forekomster av arter som markmalurt, gulmaure, flekkmure, mattesveve, kattefot og nyresildre. Marinøkkel og knollsoleie skal forekomme spredt. Artsrike fuktenger og strandenger skal forekomme med gode forekomster av typiske arter som hanekam,

18 vill-lin, hjertegras og blåstarr. Rødlisteartene jordbærkløver og bukkebeinurt skal finnes på nivå minimum som i dag. Innenfor hvert underområde skal dekningsgraden av busker, småtrær og kratt ikke overstige 10 prosent av arealet. Disse bør forekomme spredt, og ikke i en tett klynge. I den store enga nord for Øytangen skal dekningsgraden av busk og kratt ikke overstige en prosent av arealet, og steingjerder i øst skal være frie for busker (unntatt nord for den store morelllunden). Rødlistearter bevares (blant annet liguster) Synlig slitasje på mark og vegetasjon skal ikke forekomme på mer enn ti prosent av arealet. Spredning av krattvegetasjon ut over åpne engarealer. Beholde noe krattvegetasjon, men den skal ikke rykke fram på bekostning av engene. Tiltak: Manuell rydding og beiting. Beiting er negativt for enkelte plantearter Spesielle arter knyttet til slåttemark skal bevares og det skal legges til rette for gjenetablering av arter som har gått ut. Tiltak: inngjerding av og slått på utvalgte areal, primært der det er slått tidligere. Forsøk er igangsatt. Sibirtrebusk kan utvide sitt areal Andre arter skal ikke trues av sibirtrebusk. Tiltak: Overvåking og fjerning ved behov. Jomfruland delområde 5 sanddyner Målet er å opprettholde åpne sandarealer og artsrik dyneeng med et stort mangfold av arter. Areal åpen sandmark skal opprettholdes på minimum dagens nivå og økes noe der det er tendenser til gjengroing. Synlig slitasje på mark og vegetasjon skal ikke forekomme på mer enn ti prosent av arealet De strandnære sanddynene skal ha en typisk vegetasjon (vegetasjonstypene V6 og V7), med gode forekomster av arter som strandarve, sandstarr og strandflatbelg. Sodaurt og strandtorn skal forekomme. Dyneengene i bakkant (vegetasjonstype W2(b)) skal ha en artsrik og relativt lavvokst engflora med gode bestander av karakteristiske arter som gulmaure, markmalurt, dunhavre, blodstorkenebb og fagerknoppurt. Sandområdene sør for brygga skal ha en god og stabil bestand av strandmaurløve, minimum på dagens nivå. Gjengroing med høyvokste engplanter, furu og lauvkratt Sandkystvegetasjonen skal ikke trues av høyvokste engplanter, furu og lauvkratt. Tiltak: rydde kratt og busker i bakkant mot høyere vegetasjon og beiting år om annet. Jomfruland delområde 6 strandnære kratt Målet er å opprettholde kratt med dominans av rikt kantkratt med tilhørende artsrik flora og fuglefauna samtidig som rike plante- og lavsamfunn bevares i et åpent belte langs stien. Innenfor delområdet skal arealet av den truede vegetasjonstypen rikt kantkratt opprettholdes på dagens nivå, og ikke reduseres. Utbredelsen er ikke kartlagt i detalj. Delområdet skal ha en stabil hekkebestand av tornirisk (to par), nattergal (to til tre par), rosenfink (et par) og tornskate (et par). Arealet med åpen grunnlent naturbeitemark langs stien skal bevares, og ha en bredde på minimum to til fire meter på innsiden av stien. I området med åpen beitemark langs stien skal det ikke være synlig slitasje på vegetasjonen på mer enn ti prosent av arealet. Den åpne delen skal ha gode og stabile bestander av kystgaffel og knollsoleie minimum på dagens nivå. Berberis kan spre seg på bekostning av andre busker og åpne engflekker

19 Busker og åpne engflekker skal ikke trues av berberis. Tiltak: Overvåking og fjerning ved behov. Jomfruland delområde 7 Sandbakken Arealene med åpen sandkystvegetasjon av ulike typer skal opprettholdes og økes noe, slik at åpne vegetasjonstyper dekker nåværende arealer med ungskog/kratt. Strandtorn skal forekomme med en bestand på minst 50 individer (inkludert sterile planter), hvorav minst 15 skal sette frø. Trakter av strandmaurløve skal forekomme med en viss tetthet (mindre enn ti meter mellom traktene) på minimum 0,5 daa. Strandmurerbie skal finnes med minst ti voksne individer. Motorferdsel skal holdes på et minimum, og skal ikke forekomme utenfor definerte, kartfestede traseer. Slitasje som følge av tråkk skal ikke være mer omfattende enn situasjonen i Det skal ikke forekomme bålbrenning. vesentlige skader på naturverdiene. Bør utredes. Slitasje fra ferdsel og friluftsliv er synlig på vegetasjonen Slitasje fra ferdsel og friluftsliv skal ikke være en vesentlig trussel. Tiltak: Kanalisering og etablering av sitte- og bålplasser. Jomfruland delområde 9 rullesteinstranda og strandvollene Målet er å bevare kantkratt, havpåvirket hassel og lavvokst, gammel gran med mer. Bør utredes. Bevaringsmål for rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland gjelder i tillegg. Jomfruland delområde 10 Tårntjennaområdet Utvikle skog med stedegne treslag. Skjøtselen skal være tilpasset friluftslivinteressene. Bør utredes. Egen skjøtselsplan bør trolig utarbeides. Gjengroing med trær og busker (mest furu og osp) på de indre delene kan true deler av de åpne sandfeltene med tilhørende verneverdier Trær og busker utenom etablerte, eldre furutrær med brysthøydediameter større enn 20 cm skal ikke forekomme. Tiltak: Rydding og hogst, gjerne i regi av grunneierne Gjengroing med gras og urter kan på mellomlang sikt være en trussel for de åpne søkkene uten sammenhengende vegetasjon Søkk innenfor erosjonskanten uten sammenhengende vegetasjon skal holdes åpne av hensyn til insekter og edderkopper. Tiltak: Overvåking åpning ved behov. Jomfruland delområde 8 Saltstein Målet er å opprettholde åpen naturbeitemark og kantkratt. Ferdsel og opphold skal ikke gi Fremmede bartreslag fortrenger stedegne treslag Skogen skal bestå av stedegne treslag. Tiltak: Alle fremmede treslag tas ut Lav vannstand i Tårntjenna i tørkeperioder Vannmiljøet i Tårntjenna skal være stabilt og lav vannstand bør unngås. Tiltak: Kompensere med vann fra uttak fra kommunal vannledning som er etablert på stedet. Jomfruland delområde 11 Skadden Målet er å bevare verdien som hekkeplass for sjøfugl, rasteplass for vadefugl under trekket og for et stort antall ender, lom og dykkere som er i farvannet store deler av året. Det er også et mål å bevare kantkratt,

20 forstrender, saltenger og tangvoller. Bevaringsmål for rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland gjelder i tillegg. Hekkende fugl er spesielt utsatt for mink Mink skal ikke forekomme. Tiltak: Gis høy prioritet i bestandskontrollen av mink i regi av Statens Naturoppsyn. Kabelgrøft mellom Heggeneset og hytterekken i nord er bare delvis gjenfylt. Er et relativt stort terrenginngrep som reduserer den kvartærgeologiske verdien Landskap og terreng på strekningen der kabelgrøften ligger skal framstå som tilnærmet intakt. Tiltak: Fylle igjen og jevne ut til opprinnelig terreng så langt det lar seg gjøre med maskinredskap i hele lengden. Nye ledninger til vann, avløp og kommunikasjon kan om ønskelig legges i samme grøft. Et mindre areal øst for bebyggelsen på Heggeneset er preget av gravearbeid Landskap og terreng skal framstå som tilnærmet upåvirket. Tiltak: Jevne ut topplaget med rullestein av samme slag som i området rundt. Kjøring med traktor på vegetasjonsflekker Vegetasjonsflekker skal ikke skades av traktorkjøring. Tiltak: Kjøring begrenses mest mulig, og når det blir kjørt, skal det i størst mulig grad velges traseer som ikke går over naturlige vegetasjonsflekker. Funksjonsområder for rastende fugl. Kvartærgeologiske verneverdier. Egnede hekkehabitater for rødlista fuglearter som hauksanger og eventuelt tornskate, som knyttet til kantkratt og liknende vegetasjonstyper. Steingjerdene som kulturminner. Bevaringsmål for sone A (kulturlandskap) og landskapsvernområdene på Stråholmen Målet er å ivareta: Et åpent landskap og naturtyper med truede vegetasjonstyper og arter. Urterike kanter Rike kantkratt For høyt marksjikt når vekstsesongen begynner er en trussel for konkurransesvake plantearter Konkurransesvake plantearter skal ha en fordel når vekstsesongen begynner. Tiltak: Legge an beitingen slik at det er slik at det er kort marksjikt når vekstsesongen begynner. Bevaringsmål for sone B (sjøfugl) på Stråholmen Målet er å ivareta: Funksjonsområder for rastende fugl, hekkende sjøfugl og våtmarksfugl Rødlisteplanter i våtmark Truede vegetasjonstyper i åpent landskap Urterike kanter og rike kantkratt Jomfruland delområde 12 Løkstad sør Målet er å opprettholde naturbeitemark med kantkratt. Bør utredes. Bevaringsmål for Stråholmen Målet er å ivareta: Åpent landskap og lysåpne naturtyper er utsatt for gjengroing hvis beitepresset ikke opprettholdes og busker og kratt som skyter opp blir ryddet ved behov Åpent landskap og lysåpne naturtyper skal ikke trues av gjengroing. Tiltak: Tilstrekkelig beiting, rydding av kantsoner for å hindre ekspansjon og