NORGES BANKS ROLLE PÅ FINANSSEKTOROMRÅDET I PERIODEN , MED SÆRLIG VEKT PÅ FINANSIELL STABILITET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES BANKS ROLLE PÅ FINANSSEKTOROMRÅDET I PERIODEN 1945 2013, MED SÆRLIG VEKT PÅ FINANSIELL STABILITET"

Transkript

1 NORGES BANKS ROLLE PÅ FINANSSEKTOROMRÅDET I PERIODEN , MED SÆRLIG VEKT PÅ FINANSIELL STABILITET HARALD HAARE, ARILD J. LUND OG JON A. SOLHEIM NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 48

2 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by or from Norges Bank, Subscription Service P.O.Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo Norges Bank 2015 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. Previously issued in this series: (Prior to 2002 this series also included doctoral dissertations written by staff members of Norges Bank. These works are now published in a separate series: Doctoral Dissertations in Economics.) Nr. 1 Leif Eide: Det norske penge- og kredittsystem, Oslo 1973, utgått, erstattet med nr. 23 No. 1 Leif Eide: The Norwegian Monetary and Credit System, Oslo 1973, replaced by No. 23/24 Nr. 2 En vurdering av renteutviklingen og rente struk turen i Norge, Oslo 1974 No. 3 Arne Jon Isachsen: The Demand for Money in Norway, Oslo 1976 No. 4 Peter Karl Kresl: The Concession Process and Foreig n Capital in Norway, Oslo 1976 Nr. 5 Leif Eide og Einar Forsbak: Norsk rentepolitikk, Oslo 1977 No. 6 A credit model in Norway, Oslo 1978 Nr. 7 Struktur- og styringsproblemer på kreditt markedet, Oslo 1979 Nr. 8 Per Christiansen: Om valutalovens formål, Oslo 1980 Nr. 9 Leif Eide og Knut Holli: Det norske penge- og kredittsystem, Oslo 1980, utgått, erstattet med nr. 23 No. 9 The Norwegian Monetary and Credit System, Oslo 1980, replaced by No. 23/24 Nr. 10 J. Mønnesland og G. Grønvik: Trekk ved kinesisk økonomi, Oslo 1982 No. 11 Arne Jon Isachsen: A Wage and Price Model, Oslo 1983 Nr. 12 Erling Børresen: Norges gullpolitikk etter 1945, Oslo 1983 No. 13 Hermod Skånland: The Central Bank and Political Authorities in Some Industrial Countries, Oslo 1984 Nr. 14 Norges Banks uttalelse NOU 1983:39 «Lov om Norges Bank og Pengevesenet», Oslo 1984, med vedlegg Nr. 15 Det norske penge- og kredittsystem, Oslo 1985, utgått, erstattet med nr. 23 No. 15 The Norwegian Monetary and Credit System, Oslo 1985, replaced by No. 23/24 Nr. 16 Norsk valutapolitikk, Oslo 1986, utgått, erstattet med nr. 23 No. 16 Norwegian Foreign Exchange Policy, Oslo 1987, replaced by No. 23/24 Nr. 17 Norske kredittmarkeder. Norsk penge- og kreditt politikk, Oslo 1989, utgått, erstattet med nr. 23 No. 17 Norwegian Credit Markets. Norwegian Monetary and Credit Policy, Oslo 1989, replaced by No. 23/24 No. 18 Ragnar Nymoen: Empirical Modelling of Wage-Price Inflation and Employment using Norwegian Quarterly Data, Oslo 1991 (Doct.d.) Nr. 19 Hermod Skånland, Karl Otto Pöhl og Preben Munthe: Norges Bank 175 år. Tre foredrag om sentralbankens plass og oppgaver, Oslo 1991 No. 20 Bent Vale: Four Essays on Asymmetric Information in Credit Markets, Oslo 1992 (Doct.d.) No. 21 Birger Vikøren: Interest Rate Differential, Exchange Rate Expectations and Capital Mobility: Norwegian Evidence, Oslo 1994 (Doct.d.) Nr. 22 Gunnvald Grønvik: Bankregulering og bankatferd , Oslo 1994 (Doct.d.) Nr. 23 Norske finansmarkeder, norsk penge- og valuta politikk, Oslo Erstattet av nr. 34 No. 24 Norwegian Monetary Policy and Financial Market s, Oslo Replaced by no. 34 No. 25 Ingunn M. Lønning: Controlling Inflation by use of the Interest Rate: The Critical Roles of Fiscal Policy and Government Debt, Oslo 1997 (Doct.d.) No. 26 ØMU og pengepolitikken i Norden, Oslo 1998 No. 27 Tom Bernhardsen: Interest Rate Differentials, Capital Mobility and Devaluation Expectations: Evidence from European Countries, Oslo 1998 (Doct.d.) No. 28 Sentralbanken i forandringens tegn. Festskrift til Kjell Storvik, Oslo 1999 No. 29 Øistein Røisland: Rules and Institutional Arrange ments for Monetary Policy, Oslo 2000 (Doct.d.) Nr. 30 Viking Mestad: Frå fot til feste norsk valutarett og valutapolitikk , Oslo 2002 Nr. 31 Øyvind Eitrheim og Kristin Gulbrandsen (red.): Hvilke faktorer kan forklare utviklingen i valuta kursen? Oslo 2003 No. 32 Øyvind Eitrheim and Kristin Gulbrandsen (eds.): Explaining movements in the Norwegian exchange rate, Oslo 2003 No. 33 Thorvald G. Moe, Jon A. Solheim and Bent Vale (eds.): The Norwegian Banking Crisis, Oslo 2004 Nr. 34 Norske finansmarkeder pengepolitikk og finansiell stabilitet, Oslo 2004 No. 35 Øyvind Eitrheim, Jan T. Klovland and Jan F. Qvigstad (eds.): Historical Monetary Statistics for Norway , Oslo 2004 Nr. 36 Hermod Skånland: Doktriner og økonomisk styring. Et tilbakeblikk, Oslo 2004 Nr. 37 Øyvind Eitrheim og Jan F. Qvigstad (red.): Tilbakeblikk på norsk pengehistorie. Konferanse 7. juni 2005 på Bogstad gård. Oslo 2005 No. 38 Øyvind Eitrheim, Jan T. Klovland and Jan F. Qvigstad (eds.): Historical Monetary Statistics for Norway Part II, Oslo 2007 No. 39 On keeping promises, Oslo 2009 No. 40 Wilson T. Banda, Jon A. Solheim and Mary G. Zephirin (eds.): Central Bank Modernization, Oslo 2010 No. 41 On transparency, Oslo 2010 No. 42 Sigbjørn Atle Berg, Øyvind Eitrheim, Jan F. Qvigstad and Marius Ryel (eds.): What is a useful central bank?, Oslo 2011 No. 43 On making good decisions, Oslo 2011 Nr. 44 Harald Haare og Jon A. Solheim: Utviklingen av det norske betalingssystemet i perioden , med særlig vekt på Norges Banks rolle, Oslo 2011 No. 45 On managing wealth, Oslo 2012 No. 46 On learning from history Truths and eternal truths, Oslo 2013 No. 47 On institutions Fundamentals of confidence and trust, Oslo 2014

3 NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle på finanssektorområdet i perioden , med særlig vekt på finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember NORGES BANK 200 ÅR

4 2

5 Innhold Forord... 9 Kapittel I: Introduksjon Finanssektorens spesielle rolle Hva er finansiell stabilitet og hvordan fremmer myndighetene det? Arbeidsdelingen mellom myndighetene i det forebyggende arbeidet Krisehåndtering Norges Banks arbeid med finansiell stabilitet Kapittel II: Sammendrag Innledning Lov om Norges Bank og Norges Banks låneordninger Lov om Norges Bank Norges Banks låneordninger Finanslovgiving, med hovedvekt på Norges Banks funksjoner Generelt Penge- og kredittloven Krav til ansvarlig kapital Lov om finansieringsvirksomhet og regelverket for verdipapirmarkedet Norges Banks kontrolloppgaver Bankenes sikringsfond Strukturpolitikk og utviklingen på finanssektorområdet Strukturpolitikk - Norges Banks rolle Strukturelle utviklingstrekk Norges Banks overvåking og analyse av finanssektorområdet Utvikling av overvåkings- og analysearbeidet Pengepolitikk og finansiell stabilitet Bankkrisen i årene , med hovedvekt på Norges Banks rolle Bakgrunn Krisehåndtering i perioden Systemkrisen i perioden Den internasjonale finanskrisen i perioden Bakgrunn

6 7.2 Krisehåndtering i Norges Bank Kapittel III: Reguleringer og stabilitet i finanssektoren Hovedbildet Norges Banks spesielle oppgaver i de første etterkrigsårene Okkupasjonskontoen og pengesaneringen Engangsskatten på formuesstigningen Andre oppgaver. Clearing- og betalingsavtaler Finanslovgiving og samarbeidsorganer loven om Norges Bank med mer Forslag til ny lov om Norges Bank i Ny lov om Norges Bank - Lovutvalg av Lover om sparebanker og aksjebanker/forretningsbanker Administrasjonsloven banker i krise Lov om finansieringsvirksomhet Samarbeidsnemnda Penge- og kredittloven Strukturpolitikken og utviklingen på finanssektorområdet Generelt om Norges Banks uttalelser om fusjoner og filialopprettelser Bankstrukturpolitikken i perioden Bankstrukturpolitikken i perioden Strukturforhold vedrørende finansieringsselskaper og kredittforetak Utenlandske bankers etablering i Norge Norske bankers etableringer i utlandet Strukturutviklingen i finanssektoren i perioden Analyse- og utviklingsarbeid på finanssektorområdet Analyse og utviklingsarbeidet frem til utgangen av 1970-årene Virkemiddelbruken overfor finansinstitusjonene i perioden Norges Banks innskudds- og låneordninger og rollen som «lender of last resort» Norges Banks generelle utlånsordninger for bankene S-lån og innskudd på særskilte vilkår. Rollen som «lender of last resort» Norges Banks direkte utlån til næringsvirksomhet Opplegg for krisehåndtering Bakgrunn

7 7.2 Norges Banks ansvar for å redde forretningsbanker: Getz Wold erklæringen Bankenes sikringsfond Tilfellet Norinvest første tilfelle av finansiell ustabilitet etter 2. verdenskrig.. 96 Kapittel IV: Bankkrisen og fokus på finansiell stabilitet Hovedbildet Lovgiving Ny lov om Norges Bank Finanslovgiving, med særlig vekt på Norges Banks uttalelser og rolle Strukturpolitikken og utviklingen på finanssektorområdet Strukturpolitikken på finanssektorområdet i perioden Strukturutviklingen i finanssektoren i perioden Norges Banks arbeid med finansiell stabilitet Generelt Overvåkings- og analysearbeidet på finanssektorområdet Norges Banks bruk av generelle likviditetspolitiske virkemidler for å bidra til finansiell stabilitet Retningslinjer for lån på spesielle vilkår (S-lån) før Problemene i finanssektoren, med særlig vekt på bankkrisen og Norges Banks krisehåndteringsrolle Bakgrunn og enkelte hovedtrekk i perioden Avlastningsforretninger og New York børskrakk i perioden Finanssektoren får problemer i perioden halvår Utredninger i Norges Bank om S-lån og sikringsfondenes rolle På vei mot systemkrise i banksektoren - 2.halvår Etablering av Statens Banksikringsfond Finanssektorproblemer og krisehåndtering i 1. halvår Fra krise i enkeltbanker til systemkrisen i perioden 2. halvår Krisehåndteringsrollene til SBF og Statens Bankinvesteringsfond (SBIF) Norges Banks krisehåndteringsrolle under systemkrisen 2. halvår Rapporter om bankkrisen og myndighetenes krisehåndtering Munthe utvalget Smith-kommisjonen (Stortingets granskingsutvalg)

8 Kapittel V: Konsolidering og nye ubalanser Hovedbildet Norges Banks overvåking av utvikling og stabilitet i finansmarkedet Bakgrunn Definisjon av finansiell stabilitet Oppbyggingen av arbeidet med finansiell stabilitet Utvikling av rapport om finansiell stabilitet Annen overvåking og rapportering Faglig videreutvikling av analysene om finansiell stabilitet Eksterne vurderinger av rapportene Vurderinger av situasjonen i finanssektoren i perioden Pengepolitikk og finansiell stabilitet Ble finansiell stabilitet vurderinger tatt hensyn til i pengepolitikken? Lovendringer av relevans for finansiell stabilitet Finansiell stabilitet i sentralbankloven Valutareguleringen og penge- og kredittloven Norges Banks innskudds- og låneordninger Høringsuttalelser om regelverk og strukturspørsmål Generelt om høringsuttalelser Uttalelser i viktige lovgivingssaker Bankstrukturspørsmål Beredskapsarbeid og rollen som «lender of last resort» Bankenes sikringsfond Rollen som «lender of last resort» (LLR) og annet beredskapsarbeid Grensekryssende virksomhet Kapittel VI: Internasjonal finanskrise og nye oppgaver Hovedbildet Den internasjonale finanskrisen og perioden Begynnende uro i Likviditetstiltak på Norges Banks balanse høsten Bytteordningen Krisen på Island og virkninger for Norge Andre tiltak overfor finanssektoren

9 2.6 Eksterne vurderinger av krisehåndteringen i Norge Utviklingen av andre finanssektoroppgaver i perioden Norges Banks låneordninger Regelverksutvikling Overvåking videre analytisk arbeid Vurderinger av situasjonen under og etter finanskrisen Pengepolitikk og finansiell stabilitet Beredskap og krisehåndtering Bankenes sikringsfond Grensekryssende banker Nytt kriseløsningssystem Kilder, referanser og bakgrunnsmateriale Akronymer, forklaringer og definisjoner Vedlegg 1: Samarbeid med andre aktører Generelt Samarbeid med Bankinspeksjonen/Kredittilsynet/Finanstilsynet Samarbeid med Finansdepartementet og trepartssamarbeidet på finanssektorområdet Samarbeid med banker og andre finansinstitusjoner Internasjonalt samarbeid Vedlegg 2: Endringer i Norges Banks organisasjonsstruktur Hovedbildet Organisasjonsstrukturer i perioden Organisasjonsendringer i perioden Organisasjonsendringer i perioden Organisasjonsendringer i perioden

10 8

11 Forord Denne publikasjonen gir en oversikt over Norges Banks rolle på finanssektorområdet i perioden , med særlig vekt på arbeidet med finansiell stabilitet. Den er skrevet som et ledd i arbeidet med å dokumentere Norges Banks historie frem mot sentralbankens 200- årsjubileum i Det foreligger allerede mange artikler og publikasjoner fra både Norges Bank og andre som behandler et bredt spekter av finanssektorspørsmål og det finansielle systems stabilitet. Selv om det også i denne publikasjonen er lagt vekt på å gi en beskrivelse av viktige hendelser og utviklingstrekk på finanssektorområdet, er hovedvekten lagt på Norges Banks oppgaver og vurderinger. Norges Banks rolle i bankkrisen i perioden og i finanskrisen i perioden er gitt relativt detaljert omtale. Hovedvekt er lagt på gjennomgang av Norges Banks arbeid med og håndtering av finanssektorspørsmål i de to kriseperiodene, mens vi i begrenset grad har gått inn på bakgrunn for og analyse av krisene. Blant annet Norges Banks skriftserie nr. 33 (2004), Stortingets granskingsrapport av bankkrisen (dokument nr. 17, ) og Finanskrise-utvalgets utredning (NOU 2011: 1, ) gir en bred gjennomgang av ulike årsaksforhold til de to norske krisene i finanssektoren. I Norge er myndighetenes ansvar på finanssektorområdet delt mellom Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank. Siden hovedvekten er lagt på Norges Banks rolle, er enkelte aktiviteter som har funnet sted hos og mellom de to øvrige aktørene blitt mindre fullstendig dekket i denne publikasjonen. Vi har prøvd å være tematiske og belyse problemstillingene. Selv om det i referanser og sitater ofte blir vist til enkeltpersoner, vil det alltid ha vært et teamarbeid med flere berørte som har brakt sakene fremover. Over en så lang periode som har Norges Banks arbeidsoppgaver på finanssektorområdet gjennomgått betydelige endringer. Mange ressurskrevende, forvaltningspregete oppgaver har forsvunnet, og nye oppgaver innen penge- og valutapolitikken og finansiell stabilitet har kommet til. Av forvaltningspregete oppgaver som har forsvunnet kan nevnes valutaregulering, forvaltning av statsgjeld, bank- og depottjenester for staten/statsbanker/statlige institusjoner, statistikkproduksjon, bedriftsanalyser for Distriktenes Utbyggingsfond (DU) 1 og administrasjon av statsgaranterte fiskelån med mer. Dette er oppgaver som har engasjert en vesentlig del av Norges Banks medarbeidere, og som har lagt beslag på mye av toppledelsens oppmerksomhet og arbeidskapasitet. Siden det ville bli svært omfattende å omtale de fleste av disse aktivitetene, har vi valgt å fokusere på Norges Banks tradisjonelle finanssektoroppgaver på struktur-, regelverks-, overvåkings- og beredskapsområdet og utviklingen mot et klarere sentralbankansvar for finansiell stabilitet. I kapittel I introduseres enkelte mer generelle problemstillinger. Hovedtrekkene i utviklingen gjennom perioden , samt enkelte sammenfattende vurderinger, presenteres i kapittel II, som bygger på de mer detaljerte etterfølgende kapitlene. Inndelingen av perioden i fire tidsepoker er styrt av en del viktige utviklingstrekk i den norske finanssektoren. Kapittel III omfatter perioden , som var preget av reguleringer og 1 Fra 1993 Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND). 9

12 relativt stabile forhold i finanssektoren. Kapittel IV omfatter perioden I denne perioden skjedde det store forandringer i Norges Banks rolle på finanssektorområdet med økende fokus på finansiell stabilitet som følge av den norske bankkrisen. Kapittel V omfatter perioden Perioden var preget av normalisering av situasjonen i finansvesenet og videreutvikling og klargjøring av Norges Banks arbeid med og ansvar for finansiell stabilitet. Kapittel VI omfatter perioden , hvor arbeidet ble styrt av den internasjonale finanskrisen og nye oppgaver innenfor forebygging og håndtering av finanskriser. Vedlegg 1 omtaler Norges Banks samarbeid med andre aktører på finanssektorområdet, mens vedlegg 2 viser endringene i Norges Banks organisasjonsstruktur med hovedvekt på dette arbeidsområdet. Ved utarbeidingen av denne publikasjonen er det benyttet en lang rekke kilder. Arkivmateriale fra Norges Bank står sentralt, men også sentralbankens publikasjoner og årsberetninger har vært viktige. Mye stoff er dessuten hentet fra kilder utenfor Norges Bank som Finanstilsynet, Finansdepartementet, Finans Norge og Bankenes sikringsfond. Helt spesielt vil vi takke Harald Bøhn for løpende veiledning og nyttige innspill og Asbjørn Fidjestøl for både konkrete tekstforslag og gode kommentarer. Vi har også mottatt meget nyttige kommentarer fra kolleger i Norges Bank og fra Jarle Bergo, Jan Tore Klovland, Stein Sjølie og Bjørn Skogstad Aamo. Turid Wammer, Sissel Fossengen Rydland, Cathrine Fiva Waller og Merete Nagell i Norges Banks bibliotek/arkiv har også vært til stor hjelp. I Norges Bank vil vi også takke Bente Mathisen for hjelp med redigeringen av publikasjonen og Yudi Wen for hjelp med figurer. Vi er likevel selv ansvarlige for alle feil og vurderinger som måtte forekomme. Oslo, 8. desember 2014 Harald Haare 2 Arild J. Lund 3 Jon A. Solheim 4 2 Siviløkonom NHH 1973 og cand. jur Konsulent i Norges Bank , direktør i Administrasjonsavdelingen, Budsjett- og regnskapsavdelingen og Eiendomsavdelingen i Norges Bank, spesialrådgiver i enhet for finansiell infrastruktur i Norges Bank. 3 Cand. oecon Konsulent i Norges Bank Economist i IMF Spesialrådgiver/ fagdirektør/direktør i O-II/Finansiell Stabilitet Spesialrådgiver i Finansiell Stabilitet, seksjon for bankanalyse fra Cand. oecon Konsulent i Norges Bank , Economist i IMF i Washington DC Konsulent i Norges Bank , Chief Economist i Central Bank of The Gambia , prosjektleder/ass. direktør i Utrednings- og informasjonsavdelingen , adm. dir. i Finansieringsselskapenes Forening , direktør i Finansmarkedsavdelingen , Alternate Executive Director i IMF , områdedirektør for O-II/Finansiell Stabilitet , Executive Director i IMF , IMF Advisor i Reserve Bank of Malawi , og siden november 2009 pensjonist med deltidsengasjementer i Norges Bank og IMF. 10

13 Kapittel I: Introduksjon 1. Finanssektorens spesielle rolle Det finansielle systemet består av finansmarkeder, finansinstitusjoner og finansiell infrastruktur. Dette systemet sørger for å formidle sparing til investering, utføre betalinger og omfordele risiko. Bankene er sentrale i alle finanssektorens funksjoner. 5 De er betydelige aktører i betalingssystemet ved at innskudd i banker benyttes som betalingsmidler ved siden av kontanter og kredittkjøp. Bankene har en hovedrolle i kredittformidlingen ved å kanalisere oppsparte midler fra innskytere til låntagere. De har også en hovedrolle i valutahandel og formidling av kreditt fra utlandet, og er viktige leverandører av tjenester som brukes til risikostyring, for eksempel gjennom eierskap i pensjonsinnretninger og forsikringsselskaper. 2. Hva er finansiell stabilitet og hvordan fremmer myndighetene det? I Norges Bank har arbeid med å sikre finansiell stabilitet i praksis vært en viktig oppgave siden og 1930-tallet. I 1990 ble det klarere definert som en kjerneoppgave, men først i forbindelse med omorganiseringene omkring 2000 ble finansiell stabilitet eksplisitt definert som en kjerneoppgave. Det er betydelig gjensidig avhengighet mellom Norges Banks målsettinger om prisstabilitet og finansiell stabilitet. Tiltak som styrker den finansielle stabilitet øker også mulighetene for å oppnå prisstabilitet og omvendt. Norges Bank definerer nå finansiell stabilitet som en tilstand hvor det finansielle systemet er robust overfor forstyrrelser, slik at det er i stand til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en effektiv måte. Med bankenes sentrale rolle i finanssektoren er deres stabilitet særlig viktig for finansiell stabilitet. I utviklete markedsøkonomier som Norge skjer formidling av sparing også direkte via finansmarkedene, særlig i aksje-, sertifikat- eller obligasjonsmarkedet. Stabile og robuste finansmarkeder er dermed også viktig for at finanssektoren skal fylle sin rolle. Kriser i det finansielle systemet kan ha negative virkninger for vekst og velferd. Omfattende bankkriser i blant annet Norden, USA, Latin-Amerika, Asia, Russland og senest den internasjonale finanskrisen i har vist at faren for finansielle kriser er reell også i vår tid. De fleste og største krisene i finanssektoren har vært bankkriser med til dels store realøkonomiske kostnader. Kriser i verdipapirmarkedene har i større grad blitt løst ved prismekanismen med mindre realøkonomiske kostnader. Selv om finanskrisen i var en krise både i verdipapirmarkeder og i bankene, og dels knyttet til stor avhengighet mellom dem, vil det finansielle systemet i de fleste land bli mer robust med fremvekst av større og mer velutviklete verdipapirmarkeder. Finansiell ustabilitet kan ha opphav i finansielle ubalanser som bygges opp over tid, eller i eksponeringer mellom finansinstitusjoner: Risiko som bygger seg opp over tid kan skyldes vekselvirkningene mellom det finansielle systemet og realøkonomien. I gode tider stiger formuesprisene, og 5 Finanssektor vil ofte bli brukt som et felles begrep for finansmarkeder og finansinstitusjoner. 11

14 kredittrisikoen kan oppleves som lav. Kredittveksten kan da øke og forsterke høykonjunkturen. I dårlige tider kan risikoviljen avta og opplevelsen av risiko øke. Mange vil ønske å redusere gjeldsgraden samtidig, og formuesprisene faller. Finansielle problemer som spres mellom finansinstitusjoner kan skyldes at institusjonene er eksponerte mot hverandre, og er avhengige av finansiering i de samme markedene eller på annen måte er utsatte for lik risiko. En viktig risikofaktor for finansinstitusjoner er kredittrisiko, det vil si risikoen for tap fordi låntagere ikke kan gjøre opp for seg. Likviditetsrisiko er også en sentral risikofaktor. Dette er risikoen for at finansinstitusjonene ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser når de forfaller uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger. Bankene er særlig utsatt for likviditetsrisiko ved at både innskuddene og markedsfinansieringen er svært kortsiktige, mens utlånene er langsiktige. De store realøkonomiske kostnadene forbundet med kriser i finanssektoren har ført til at finansmarkedene generelt og bankene spesielt er mer regulert og overvåket enn andre næringer. For å fremme finansiell stabilitet har sentralbanker og andre myndighetsorganer iverksatt blant annet følgende tiltak: Tiltak som skal fremme stabiliteten til den enkelte finansinstitusjon. Disse oppgavene er tillagt tilsynsmyndigheten for finanssektoren, og omfatter tiltak som krav til ansvarlig kapital, krav til likviditet og krav til organiseringen av den enkelte finansinstitusjon, såkalt mikroregulering. Også tilsynets inspeksjonsvirksomhet er rettet mot finansiell stabilitet i den enkelte finansinstitusjon. Deler av regelverket er dessuten begrunnet med behov for forbrukerbeskyttelse. Pengepolitikken har normalt betydning for finansiell stabilitet ved at rentenivået påvirker tilbudet av og etterspørselen etter kreditt. Fra 1945 til begynnelsen av årene ble pengepolitikken i stor grad gjennomført ved direkte reguleringer av utlånene. I denne perioden hadde kravet til den enkelte finansinstitusjons kapital mindre betydning for den faktiske finansielle stabilitet. Etter hvert ble utlånsreguleringen mindre effektiv når det gjaldt å begrense kredittveksten, og den ble dermed også mindre effektiv som virkemiddel til å fremme finansiell stabilitet. Den tredje typen virkemidler er makrotilsynsregulering. Dette er i hovedsak mikroreguleringsvirkemidler, men siktemålet er stabilitet i det finansielle system som helhet. Selv med god mikroregulering som bidrar til at finansinstitusjonene hver for seg fremstår som solide, kan det bygge seg opp betydelig risiko i systemet som helhet. Sentralbanken vil normalt ha en rådgivende rolle i doseringen av disse virkemidlene, mens tilsynsmyndighetene vanligvis vil stå for den praktiske implementeringen. I tillegg til disse tre kategoriene kommer beredskapsopplegg for krisehåndtering, det vil si tiltak for å løse kriser som er oppstått. 3. Arbeidsdelingen mellom myndighetene i det forebyggende arbeidet Myndighetenes arbeid med finansiell stabilitet i Norge er delt mellom Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank. I hele perioden har det vært et nært samarbeid mellom de tre institusjonene. Finansdepartementet har det overordnete ansvaret på finanssektorområdet, og forvalter i utgangspunktet de fleste fullmakter som Stortinget gir 12

15 Regjeringen på dette området. Finansdepartementet er også sentralt i kriseløsninger, i hvert fall når bruk av offentlige midler er en del av løsningen. Finanstilsynet har et særlig ansvar knyttet til soliditet, styring og kontroll av finansinstitusjonene, og har direkte tilsyn med aktørene i den finansielle sektoren. Norges Bank fremmer finansiell stabilitet ved å: Overvåke utviklingen i det finansielle systemet, analysere risikofaktorer og vurdere utsiktene for finansiell stabilitet. Forebygge ustabilitet ved å gi råd om utformingen av regelverk, utøve konsesjonsmyndigheten for interbanksystemer og sørge for sikker kontantforsyning og sikker drift i Norges Banks oppgjørssystem. Være beredt til å håndtere kriser i finansiell sektor som kan true finansiell stabilitet. Samarbeidet mellom finanstilsyn og sentralbank ble mer formalisert etter den norske bankkrisen, men først i 2006 ble det etablert et formelt trepartssamarbeid på finanssektorområdet mellom Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank. Videre har økt grensekryssende bankvirksomhet nødvendiggjort en styrking av det internasjonale samarbeidet på finanssektorområdet (jf vedlegg 1). 4. Krisehåndtering En sentralbank kan skape likviditet eller «trykke penger». Sentralbanker har derfor tradisjonelt hatt rollen som långiver i siste instans (Lender of Last Resort, LLR). Sentralbanken kan tilføre ekstraordinær likviditet (lån på spesielle vilkår, S-lån) til en enkelt bank eller til banksystemet når etterspørselen etter likviditet ikke kan dekkes fra alternative kilder. Sentralbanken spiller derfor en sentral rolle ved håndtering av de fleste finansielle kriser. Prinsippene for bruk av Norges Banks S-lån har gjennomgått betydelige endringer i perioden Gjeldende prinsipp er at S-lån skal gis mot full sikkerhet, og bare når den finansielle stabilitet kan være truet uten slik støtte. I Norge gir lovgivingen Bankenes sikringsfond - der bankene har styreflertallet - en nøkkelrolle i krisehåndteringen. Som alternativ til å utbetale sikrete innskudd når en bank må innstille sine betalinger, kan fondet yte lån eller skyte inn kapital i en bank i krise. Både Norges Bank og Finanstilsynet deltar i styret i Bankenes sikringsfond. I 1991, etter at de to daværende sikringsfondene var tømt, ble Statens Banksikringsfond (SBF) etablert for å oppkapitalisere kriserammete banker (jf kapittel IV). Under den internasjonale finanskrisen i ble Statens Finansfond/Statens Obligasjonsfond av beredskapsgrunner etablert i 2009 (jf kapittel VI). Mens SBF fikk en meget sentral rolle i krisehåndteringen, ble utnyttelsen av de to andre fondene liten. Etter finanskrisen har det vært en omfattende internasjonal aktivitet for å bedre systemer og rutiner for krisehåndtering. Et hovedmål er å utforme ordninger som gjør at selv kriser i de største bankene kan håndteres uten bruk av statlige midler og uten avbrudd i bankenes mest kritiske funksjoner. 5. Norges Banks arbeid med finansiell stabilitet I perioden har to lover vært gjeldende for Norges Banks virksomhet; frem til 1985 lov om Norges Bank av 1892 og etter dette lov om Norges Bank av Ingen av disse har en formålsbestemmelse som klargjør den særlige stilling som sentralbanken bør ha for 13

16 pengepolitikken og på finanssektorområdet. Det har derfor i stor grad vært opp til Norges Bank å definere disse oppgavene. Lovene inneholder blant annet bestemmelser om sentralbankens organer og kredittyting. I hele perioden har sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen vært leder og nestleder av henholdsvis Direksjonen/Hovedstyret og blitt utnevnt av Kongen (i praksis av Regjeringen i statsråd). Etter den gamle loven bestod Direksjonen av ytterligere tre medlemmer oppnevnt av Stortinget. Etter 1985-loven oppnevnte Kongen alle hovedstyremedlemmene samtidig som Hovedstyret ble utvidet fra fem til syv medlemmer. Mens sentralbanksjef og visesentralbanksjef er oppnevnt for 6 år av gangen, er de fem eksterne medlemmene oppnevnt for 4 år av gangen. Hovedstyret har en forretningsorden for sin virksomhet, men har delegert myndighet i en del saker til sentralbanksjefen, som igjen har delegert saker til de ulike avdelinger. Sentralbanksjefen kan etter forretningsordenen i visse tilfelle treffe vedtak som normalt skal tas av Hovedstyret. Ved beslutninger der tidsmomentet er viktig, som for eksempel støttetiltak til banker, har følgende generalfullmakt blitt brukt: «Sentralbanksjefen kan avgjøre en sak som hører under Hovedstyret når det er uoppholdelig nødvendig at vedtak treffes og det ikke er tid eller anledning til å sammenkalle Hovedstyret for å avgjøre saken. Denne myndighet kan ikke delegeres videre. Slik avgjørelse skal fremlegges for Hovedstyret så snart råd er.» Organiseringen av Norges Banks arbeid med finansiell stabilitet har endret seg mye siden 1945 (jf vedlegg 2). En egen avdeling, Finansmarkedsavdelingen, med et hovedansvar for politikkspørsmål knyttet til finanssektoren, ble først opprettet i forbindelse med omorganiseringen av Norges Bank i Finansmarkedsavdelingen har senere skiftet navn og utvidet ansvarsområdet, og har siden 2001 vært kalt Finansiell Stabilitet. Spesielt denne avdelingens virksomhet er omtalt i denne publikasjonen, men også andre avdelinger i Norges Bank har hatt viktige oppgaver overfor finanssektoren. Behovet for koordinering av virksomheten mellom de ulike politikkavdelingene ble fra 1976 ivaretatt av Koordineringsutvalget. Utvalget bestod av lederne i politikkavdelingene, mens sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen møtte som observatører. I tillegg deltok saksbehandlere som hadde arbeidet med sakene som ble lagt frem. Siden det var sentralbanksjefen som fremmet sakene for Hovedstyret, var det hans syn som ble lagt frem for Hovedstyret. Koordineringsutvalget ble i 2000 erstattet av linjemøter mellom toppledelsen og den enkelte avdeling. Dette ga en raskere og mer effektiv saksbehandling, men førte også til mindre koordinering mellom avdelingene. Den internasjonale finanskrisen og Norges Banks nye oppgave med å foreslå størrelsen på den motsykliske kapitalbufferen har bidratt til at samarbeidet mellom avdelingene igjen er blitt nærmere de siste årene. Integreringen av analyser av finansiell stabilitet i de pengepolitiske rapportene er et eksempel på dette. 14

17 Kapittel II: Sammendrag 1. Innledning I perioden fant det sted store endringer i Norges Banks ansvar og arbeidsoppgaver på finanssektorområdet. Gjenreisningsperioden frem til begynnelsen av 1960-årene var preget av offentlige reguleringer og inngrep i norsk økonomi, og mye av Norges Banks arbeid var knyttet til reguleringer av finanssektoren. Etableringen av Samarbeidsnemda i 1951, med formannen i Norges Banks direksjon som leder, gjorde at Norges Bank fikk en sentral rolle i penge- og kredittpolitiske spørsmål og i andre spørsmål som berørte finanssektoren. I Samarbeidsnemndas tid var penge- og kredittpolitikken basert på avtale mellom myndighetene og bankenes organisasjoner. Da penge- og kredittloven trådte i kraft i juli 1965 ble fullmaktene til å fatte vedtak lagt til Finansdepartementet, mens Norges Bank ble tillagt en rådgivende og kontrollerende funksjon. Samarbeidsnemda ble da nedlagt, og det ble etter hvert etablert to nye samarbeidsorganer under ledelse av Finansdepartementet. Dette ga Norges Bank en mindre fremtredende posisjon i politikkutformingen. Det meste av endringene i Norges Banks ansvar og arbeidsoppgaver har skjedd etter midt på 1980-tallet. En mer markedsorientert penge-, kreditt- og valutapolitikk, og økt vektlegging av effektivitet og konkurranse innen finanssektoren, styrket Norges Banks politikkrolle. Videre la den nye sentralbankloven av 1985 og den omfattende omorganiseringen av Norges Banks politikkavdelinger fra 1986, forholdene til rette for større fokus på finanssektorområdet. Mye av fokuset ble tidlig rettet mot de tiltakende problemene i banksektoren fra 1987, noe som resulterte i en systemkrise i årene Krisen bygde opp betydelig krisebevissthet i Norges Bank, og førte til sterkere vekt på overvåking og virkemidler for å redusere faren for bankproblemer. Dette nødvendiggjorde sterkere fokus på krisehåndtering og sentralbankens eksponering overfor krisebanker. Samtidig fant det sted en avvikling av Norges Banks kontroll- og bankoppgaver og det kom flere endringer i sentralbankens organisasjonsstruktur, med økt konsentrasjon om det som ble oppfattet som kjerneoppgaver (jf vedlegg 2). Krisebevisstheten ble forsterket gjennom Asia-krisen på slutten av 1990-tallet. Ikke minst ble det lagt vekt på bredere makrofinansielle analyser av utvikling og stabilitet i finanssektoren. Norges Bank styrket arbeidet med kriseberedskap utover på 2000-tallet, og analysene av risikobildet og bankenes sårbarheter ble trappet opp. På grunn av sterk integrasjon med internasjonale finansmarkeder ble også norske finansinstitusjoner berørt av den internasjonale finanskrisen i Norges Bank hadde i denne perioden en sentral rolle både i planleggingen og gjennomføringen av norske krisehåndteringstiltak. Etter 2009 har Norges Bank styrket overvåkingen av bankene, og forberedt seg på mulige nye oppgaver innenfor forebygging og håndtering av finanskriser som følge av nytt internasjonalt regelverk for finanssektoren. Finansiell ustabilitet er ofte nært knyttet til nivået på og veksten i kreditt. For hele perioden sett under ett har kreditt til privat sektor i Norge økt klart raskere enn BNP, jf figur II.1. Bare under og etter bankkrisen på 1990-tallet var det en betydelig nedgang i kredittens andel av BNP. Noen absolutte grenseverdier eksisterer ikke, verken for nivået eller veksten, og det er nødvendig med kontinuerlig overvåking og analyse av utviklingen. 15

18 Figur II.1: Samlet kreditt (K3) som andel av BNP fra Prosent Kilde: Norges Bank Lov om Norges Bank og Norges Banks låneordninger 2.1 Lov om Norges Bank I hele perioden var 1892-loven om Norges Bank gjeldende sentralbanklov. Loven sa ikke noe spesifikt om Norges Banks formål og oppgaver overfor finansinstitusjoner, den hadde ingen formålsparagraf og aktivitetene ble nærmere presisert i «Reglement for Norges Bank». Ifølge reglementet var Norges Bank i første rekke tiltenkt å gi kreditt til næringsvirksomhet, men det hadde også bestemmelser som omhandlet lån til banker. Det var lenge åpenbart at 1892-loven ikke var hensiktsmessig for den rollen man mente at en sentralbank skulle ha, men først trådte en ny sentralbanklov i kraft. Bortsett fra å definere Norges Banks ansvar på betalingssystemområdet, inneholdt heller ikke den nye sentralbankloven særlig klare formuleringer om Norges Banks oppgaver verken for pengepolitikken og eller for finanssektorområdet. Arbeidet med finansiell stabilitet måtte i stor grad forankres i lovens bestemmelser om sentralbankens ansvar for betalingssystemet. Norges Bank hadde en rekke endringsforslag og kommentarer til lovutkastet, og foreslo blant annet at det i formålsparagrafen burde tilføyes en formulering om sentralbankens ansvar for å bidra til varig balanse i landets økonomi. En slik formulering kunne sies å omfatte også finansiell stabilitet. Bare få av Norges Banks forslag ble tatt inn i den nye loven (jf IV.2.1). I 2003 vedtok Stortinget flere endringer i sentralbankloven som bidro til å styrke Norges Banks uavhengighet, og gjorde at mye av det Norges Bank hadde gått inn for i 1985 kom på plass (jf V.3.1). Heller ikke i 2003 kom det inn noen formålsbestemmelse. Sentralbankloven er 16

19 imidlertid så generelt utformet at Norges Bank langt på vei har kunnet påta seg de oppgaver som den har funnet naturlig for en sentralbank. 2.2 Norges Banks låneordninger Norges Banks generelle lån til banker De første årene etter 2. verdenskrig var likviditetssituasjonen svært romslig, og bankene hadde i liten grad behov for å ta opp lån i Norges Bank. Lån i sentralbanken ble dessuten sett på som et svakhetstegn, noe som var en forestilling fra bankkrisene i årene. Frem til midten av 1950-tallet var det likevel en viss økning i sentralbankens utlån til næringslivet, men i 1956 ble det bestemt å bygge ned disse lånene. Siden Nord-Norge hadde en svakt utbygd banknæring med mange små enheter som ofte ikke var i stand til å yte større investerings- og driftskreditter, var Norges Banks utlånspolitikk mer liberal overfor denne landsdelen. Norges Banks driftskredittlån til næringslivet i Nord-Norge ble først avviklet i 1998, og i hele perioden administrerte Norges Bank ordningen med statsgaranterte fiskelån og diverse ekstraordinære låne- og støtteordninger. Den nye lovgivingen for forretnings- og sparebankene fra 1961 satte strengere krav til bankenes likviditet, og flere banker fikk problemer med å oppfylle likviditetskravene. For å lette bankenes tilpasning til de nye kravene, ble det i mai 1965 etablert en generell låneordning der bankene kunne oppta kortsiktige lån (inntil 21 dager) i Norges Bank uten deponering av sikkerhet. Det ble forutsatt at banker som tok opp lån skulle ha verdipapirer godtatt av Norges Bank som grunnlag for opplåningen. Dersom opplåningen oversteg en fastsatt grense, skulle progressive tilleggsrenter hindre at den ble mer varig og benyttet til uønsket kredittekspansjon. Lånene lå imidlertid på et lavt nivå frem mot Norges Banks låneordning er blitt endret mange ganger etter Bakgrunnen har dels vært å tilpasse låneordningen til den aktuelle økonomiske situasjon og dels et ønske om forenkling. Etter overgangen til en markedsbestemt penge- og kredittpolitikk i 1980-årene har hovedformålene til låneordningen vært å bidra til å implementere Norges Banks pengepolitiske beslutninger (rentebeslutninger) og til å ivareta funksjonen som oppgjørsbank, slik at betalingssystemet fungerer uten vesentlige forstyrrelser. Hovedstyret har gitt sentralbanksjefen relativt vide fullmakter til å bestemme den faktiske bruken av låneordningen, men har stilt krav om rapportering i ettertid. Det ekstraordinært store behovet for likviditetstilførsel som følge av utgangen av valuta gjennom 1986 gjorde at forutsetningen om sikkerhet for bankenes lån i Norges Bank ble urealistisk. Frem til slutten av 1993 ble praktisk talt hele den generelle likviditetstilførselen til bankene gitt uten krav til sikkerhet. Mens sentralbankfinansieringen av bankene høsten 1985 var rundt null, kom den våren 1986 opp i 80 milliarder kroner. Bankenes generelle lånebehov ble merkbart redusert etter 1991, og kravet om sikkerhet i form av verdipapirer ble gradvis hevet til det i september 1995 ble krevd full sikkerhet. Siden juni 2001 har bankenes låneadgang bare vært begrenset av deres sikkerhetsstillelse med mindre Norges Bank fattet særskilt vedtak. Under den internasjonale finanskrisen i oppsto det situasjoner der de 17

20 private kildene til finansiering tørket ut. Norges Bank stilte derfor mindre strenge krav til sikkerhet for å øke bankenes låneadgang Norges Banks særskilte lån (S-lån) I 1921 vedtok Norges Banks representantskap at når allmenne hensyn tilsa det, skulle sentralbanken støtte banker som var i forbigående vanskeligheter. Slike lån ivaretok derfor det som gjerne er blitt betegnet som sentralbankens rolle som långiver i siste instans (Lender of last resort, LLR). Gjennom 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene ga Norges Bank, i samsvar med dette, garantier og lån med redusert rente til flere banker. Inntil Hovedstyret fastsatte mer restriktive innvilgningskriterier i august 1987 kunne S-lånsordningen også brukes til strukturpolitiske formål. Etter dette ble den begrenset til banker med akutte likviditetsproblemer. Om særlige forhold tilsa det, kunne S-lån også gis til andre enn banker. I årstalen i februar 1988 gjennomgikk sentralbanksjef Skånland de svakere utviklingstendensene i finansmarkedene og Norges Banks oppgaver i den sammenheng. Det ble senere ofte vist til følgende uttalelse: «Kredittilsynet skal påse at finansinstitusjonene oppfyller de krav til egenkapitalen som er fastlagt i lov eller på annen måte, og sikringsfondene gir innskyterne ytterligere sikkerhet. Skulle enkelte finansinstitusjoner likevel komme i en stilling som kan få konsekvenser for den generelle tillit i kredittmarkedet, vil Norges Bank, ut fra sitt ansvar som landets sentralbank, være innstilt på å treffe de nødvendige tiltak for å befeste tilliten til vårt finansielle system». Uttalelsen inneholdt ingen juridisk bindende garanti til bankene Det tok likevel tid før internasjonal finans oppfattet at sentralbanksjef Getz Wolds erklæring fra 1975, «Norges Bank vil under ingen omstendigheter la en norsk forretningsbank innstille betalingene», ikke lenger kunne oppfattes som en generell garanti. Internasjonale bankers betydelige finansiering av norske banker gjennom 1980-årene avspeilte i noen grad troen på at dette fortsatt var risikofrie lån. Bevilgning av S-lån ble før og under bankkrisen i årene drøftet med Kredittilsynet og Finansdepartementet Det ble forutsatt at eventuell soliditetsstøtte i form av garantier eller kapitaltilførsel primært kom fra sikringsfondene. Som omtalt i II.6.2 presiserte Stortinget i februar 1990 at inntektsstøtte fra Norges Bank i form av subsidierte S-lån 6 eller nedskrivninger av sentralbanklån skulle behandles på forhånd av Stortinget, og at denne type saker ikke lenger kunne avgjøres ved at Norges Bank, i forståelse med Finansdepartementet, ble enige om en løsning. På bakgrunn av et omfattende arbeid med å klargjøre Norges Banks rolle i krisehåndteringen og spesielt LLR-rollen, vedtok Hovedstyret nye retningslinjer i Dette innebar en presisering og en viss innstramning av tidligere prinsipper og retningslinjer for å yte S-lån. Det ble bestemt at S-lån bare kunne gis til finansinstitusjoner, og burde forbeholdes 6 S-lån med lavere rente enn på ordinære sentralbanklån til banker, som D-lånsrente eller pengemarkedsrente. 18

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Vedlegg 3 til høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning nr. 24 om ny finanslovgivning (NOU 2011: 8)

Vedlegg 3 til høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning nr. 24 om ny finanslovgivning (NOU 2011: 8) Vedlegg 3 til høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning nr. 24 om ny finanslovgivning (NOU 2011: 8) Innledning Flertallet i Banklovkommisjonen foreslår under dette punktet blant annet å oppheve

Detaljer

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Nr. 9 Staff Memo Renter og rentemarginer Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports on key issues written by staff members of Norges Bank, the central bank of Norway - and

Detaljer

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

Utviklingen ay det norske betalingssystemet i perioden. 1945-2010, med saerlig vekt pa Norges Banks rolle. Harald Haare og Jon A.

Utviklingen ay det norske betalingssystemet i perioden. 1945-2010, med saerlig vekt pa Norges Banks rolle. Harald Haare og Jon A. NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 44 Utviklingen ay det norske betalingssystemet i perioden 1945-2010, med saerlig vekt pa Norges Banks rolle Harald Haare og Jon A. Solheim Oktober 2011 (#1816-2016#) Norges

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Norges Banks rolle ved likviditetskriser i finansiell sektor

Norges Banks rolle ved likviditetskriser i finansiell sektor Norges Banks rolle ved likviditetskriser i finansiell sektor Karsten R. Gerdrup, seniorrådgiver i Avdeling for finansinstitusjoner 1 Sentralbanker har tradisjonelt hatt en rolle som långiver i siste instans

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Innholdsfortegnelse... 3 Oversikt over tabeller og figurer... 9 Forord... 11

Innholdsfortegnelse... 3 Oversikt over tabeller og figurer... 9 Forord... 11 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Oversikt over tabeller og figurer... 9 Forord... 11 Kapittel I. Introduksjon... 13 1. Bakgrunn... 13 2. Betalingssystemet i Norge... 13 3. Systemer for betalingstjenester...

Detaljer

Øystein Olsen Sentralbanksjef

Øystein Olsen Sentralbanksjef Strategi 2014-2016 Strategi 2014-2016 for Vedtatt av s hovedstyre 4. desember 2013 NORGES BANK MOT 2016 utfører viktige samfunnsoppgaver og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Gjennom sentralbankvirksomheten

Detaljer

Regjeringens vurdering av tilsynets rolle

Regjeringens vurdering av tilsynets rolle NFT 4/2000 Regjeringens vurdering av tilsynets rolle av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Kredittilsynet arrangerte tidligere i høst et jubileumsseminar for å markere 100-årsjubileet for finansielt

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

Bankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Bankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankregulering Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankenes kjernefunksjoner Yte lån Ta i mot innskudd likviditet til publikum Formidle betalinger Formidling av kreditt, overføring

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Forutsetning for nyskaping og vekst

Forutsetning for nyskaping og vekst Regulering og tilsyn -betydning for nyskaping og vekst Anne Merethe Bellamy Forutsetning for nyskaping og vekst Næringslivet må ha tilgang på kapital til riktig pris! 2 6. juni 2014 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Sentralbanken i forandringens tegn

Sentralbanken i forandringens tegn Sentralbanken i forandringens tegn Jarle Bergo 1 Dette skrift er resultatet av et sterkt ønske fra mange av Kjell Storviks nære medarbeidere om å hedre hans innsats for Norges Bank og for Norge. Artikkelsamlingen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Direktør Birger Vikøren, Norges Bank Pengepolitikk Valutaseminaret 2013, Soria Moria Hotell 7. februar 2013 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Kvartalsrapport Q1 2012 1 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Virksomhet Pluss Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Pluss, og selskapets virksomhet drives fra Kristiansand. Selskapet har

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 13.11.2015 Styresak 129-2015 Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Formål Gjeldende finansreglement

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reglement og fullmakt for Verdal Kommunes finansforvaltning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 74048215 Arkivref: 2010/4756 - / Saksordfører:

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Pe n g e r o g K r e d i t t 4 04 d e s e m b e r

Pe n g e r o g K r e d i t t 4 04 d e s e m b e r Penger og Kreditt 4 04 d e s e m b e r Penger og Kreditt utgis hvert kvartal av Norges Bank, Oslo Abonnement: Kr 250 pr. år (inkl. mva) Bestilling kan foretas over Internett: norges-bank.no, under «publikasjoner»

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Strukturendringer i finansnæringen - Norges Banks rolle

Strukturendringer i finansnæringen - Norges Banks rolle Strukturendringer i finansnæringen - Norges Banks rolle Finansnæringen er som følge av dens spesielle karakter og store samfunnsmessige betydning gjenstand for mer regulering og tilsyn enn annen næringsvirksomhet.

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll av likviditetsrisiko

Revisjon av styring og kontroll av likviditetsrisiko Revisjon av styring og kontroll av likviditetsrisiko Steinar Breen 19.mai 2008 Agenda 1. Bakgrunn 2. Omfang og begrensninger 3. Likviditetsstrategi 4. Organisering og arbeidsdeling 5. Måling 6. Rapportering

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvorfor blir ikke boliglånsrenten satt ned tilsvarende reduksjonen pengemarkedsrenten? Forklaringen er at bankenes finansiering også består av andre kilder

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN Kvartalsregnskap Pr. 30.0.06.07.07 Sparebanken BIEN Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 2. kvartal 2007 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

Boligfinansiering i Norge

Boligfinansiering i Norge Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak

Detaljer

Innhold. Del i Innledning og bakgrunn... 17. 1 Bokens tema... 19. 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle...

Innhold. Del i Innledning og bakgrunn... 17. 1 Bokens tema... 19. 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle... Innføring i finansmarkedsrett_booktoc.fm Page 9 Thursday, June 9, 2011 12:33 PM Del i Innledning og bakgrunn... 17 1 Bokens tema... 19 2 Det finansielle systemets oppbygging og samfunnsmessige rolle...

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5.

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5. Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5. november 2012 Dagens agenda I. Hva er penger? II. En banks balanse og pengemarkedet

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

IMF vurderer medlemslandenes finansielle systemer Norge står for tur

IMF vurderer medlemslandenes finansielle systemer Norge står for tur IMF vurderer medlemslandenes finansielle systemer Norge står for tur NR. 1 2015 Arild J. Lund og Thorvald Grung Moe Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune. Finansreglement Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 Øksfjord Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.no Dra på Lopphavet Et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel

Detaljer

Risikostyringsfunksjonen

Risikostyringsfunksjonen Risikostyringsfunksjonen Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 9. september 2014 Einar Westby, BDO AS Agenda Regelverk Organisering i banker av ulik størrelse Ressursbehov Innhold og oppgaver hvordan bidra

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Staff Memo. Likviditetsstyringen i Norge og utviklingen i bankenes likviditet. Nr. 10 2010

Staff Memo. Likviditetsstyringen i Norge og utviklingen i bankenes likviditet. Nr. 10 2010 Nr. 1 21 Staff Memo Likviditetsstyringen i Norge og utviklingen i bankenes likviditet Erna Hoff, Norges Bank Pengepolitikk, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen Staff Memos present reports and documentation

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer