Sentrale helseregistre styrker, svakheter, koblingsmuligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentrale helseregistre styrker, svakheter, koblingsmuligheter"

Transkript

1 HEL-8020, UiT 2014 Sentrale helseregistre styrker, svakheter, koblingsmuligheter Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet

2 Mine roller Helseregisterdrift og utvikling Medisinsk fødselsregister Abortregisteret Hjerte- og karregisteret Dødsårsaksregisteret Bruk av registerdata Statistikk, helseovervåkning, (forskning) Nasjonal kvalitetsindikatorgruppe hjerte- og kar Personvernnemnda 31. mars

3 Disposisjon Om helseregistre Definisjoner, formål, datakilder, Personvern, identifiserbarhet Om sentrale helseregistre Medisinsk fødselsregister som eksempel; Registerdriftsprosesser Rutinemessige analyser Forskning 31. mars

4 Norges fortrinn Kohorter Biobanker Helseregistre Norway has succeeded in creating large, important and very impressive longitudinal population-based databases and biobanks, which, together with national health registries and the personal identification number, constitute unique possibilities to do excellent research in an international perspective. The Research Council of Norway, November mars

5 Helseregistre definisjon Helseregister: registre, fortegnelser, m.v. der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen Helseopplysninger: taushetsbelagte opplysninger i henhold til helsepersonelloven 21 og andre opplysninger og vurderinger om helseforhold eller av betydning for helseforhold, som kan knyttes til en enkeltperson 31. mars

6 Helseregistre formål Behandlingsrettet helseregister: som har til formål å gi grunnlag for handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål i tilknytning til den enkelte pasient og som utføres av helsepersonell, samt administrasjon av slike handlinger Sentrale helseregistre: ivaretakelse av oppgaver etter apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, smittevernloven og spesialisthelsetjenesteloven, herunder overordnet styring og planlegging av tjenestene, kvalitetsutvikling, forskning og statistikk. 31. mars

7 Helseregistre formål Behandlingsrettet helseregister: Primærbruk som har til formål å gi grunnlag for handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål i tilknytning til den enkelte pasient og som utføres av helsepersonell, samt administrasjon av slike handlinger Sentrale helseregistre: Sekundærbruk ivaretakelse av oppgaver etter apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, smittevernloven og spesialisthelsetjenesteloven, herunder overordnet styring og planlegging av tjenestene, kvalitetsutvikling, forskning og statistikk. 31. mars

8 31. mars Helseregistre eksempler Register Bruk av helseopplysninger Geografi Person-ID Samtykke Pasientjournal Primær Institusjon Direkte Nei Kjernejournal Primær Norge Direkte Res. rett Medisinsk fødselsregister Sekundær Norge Direkte Nei Forsvarets helseregister Sekundær Norge Direkte Nei Reseptregisteret Sekundær Norge Indirekte Nei Abortregisteret Sekundær Norge Indirekte Nei Norsk intensivregister Sekundær Norge Indirekte Nei Leddproteseregisteret Sekundær Norge Direkte Ja

9 Helseregistre formål Behandlingsrettet helseregister: Primærbruk som har til formål å gi grunnlag for handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål i tilknytning til den enkelte pasient og som utføres av helsepersonell, samt administrasjon av slike handlinger Sentrale helseregistre: Sekundærbruk ivaretakelse av oppgaver etter apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, smittevernloven og spesialisthelsetjenesteloven, herunder overordnet styring og planlegging av tjenestene, kvalitetsutvikling, forskning og statistikk. 31. mars

10 Helseregistre datakilder Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Fastleger Helsestasjoner, skolehelsetjeneste Pleie- og omsorgstjenester Apotek Forsvarets helsetjeneste Det sentrale folkeregisteret 31. mars

11 Helseregistre analyser (1) Helseregistrene må inneholde relevante og tilstrekkelige opplysninger for å kunne brukes i beredskapsarbeid og dessuten gi pålitelig og nyttig kunnskap om 1. befolkningenes helse 2. faktorer som kan påvirke helsetilstanden 3. kvaliteten på helsehjelpen 4. pasientsikkerheten 31. mars

12 Helseregistre personvern Legalitetsprinsippet Offentlige myndigheter kan ikke gjøre inngrep i private borgeres rettsstilling uten samtykke eller hjemmel i lov Personvern som menneskerettighet «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv. Inngrep i den enkeltes privatliv, herunder retten til å råde over opplysninger om en selv, er i strid med konvensjonen med mindre inngrepet har hjemmel i lov» 31. mars 2014 Menneskerettsloven 12

13 Helseregistre samtykke Hovedregel Direkte personidentifiserbare helseopplysninger behandles kun etter samtykke fra den registrerte Unntak Direkte personidentifiserbare helseopplysninger kan behandles uten samtykke fra den registrerte etter helseregisterloven 8 (tungtveiende samfunnsinteresser) 31. mars

14 Personvern og samtykke Personvern Regler og systemer som sikrer den enkelte personlig integritet, privatlivets fred og god kvalitet på ens personopplysninger Samtykke Gir den enkelte kontroll over bruken av sine sensitive personopplysninger, herunder helseopplysninger 31. mars

15 31. mars Godt personvern Pasient- og brukerrettigheter

16 31. mars Godt personvern God helse, gode og rettferdige tjenester

17 Registerdata identifiserbarhet Personidentifiserbare Direkte; med fødselsnummer, navn, adresse Indirekte; fjernet fnr., navn, adresse, men bruk av løpenummer/pseudonym og/eller detaljerte opplysninger gjør det mulig å identifisere individer Anonyme = ikke-personidentifiserbare Direkte og indirekte personidentifiserende kjennetegn er fjernet; få opplysninger om hvert enkelt individ, eller flere opplysninger om hvert enkelt individ, men i grove kategorier 31. mars

18 Registerdata identifiserbarhet Personidentifiserbare Direkte; med fødselsnummer, navn, adresse Indirekte; fjernet fnr., navn, adresse, men bruk av løpenummer/pseudonym og/eller detaljerte opplysninger gjør det mulig å identifisere individer Anonyme = ikke-personidentifiserbare Direkte og indirekte personidentifiserende kjennetegn er fjernet; få opplysninger om hvert enkelt individ, eller flere opplysninger om hvert enkelt individ, men i grove kategorier 31. mars

19 31. mars

20 Inngrepets art, hlsregl 8 registre Behandling av direkte personidentifiserbare helseopplysninger på strenge vilkår, bestemt ved lov; Informasjonsrisiko, ikke intervensjonsrisiko. Få kan se direkte identifiserende kjennetegn og helseopplysninger samtidig Få/ingen eksempler på at data fra hlsregl 8 registre har kommet på avveier Liten risiko for reelle krenkelser av personvern 31. mars

21 Sentrale helseregistre, hlsregl 8 Register Det sentrale tuberkuloseregisteret Dødsårsaksregisteret Forsvarets helseregister Kreftregisteret Medisinsk fødselsregister Meldingssystem for smittsomme sykdommer Nasjonal database for elektroniske resepter Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Norsk pasientregister System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) Databehandlingsansvarlig Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet Forsvarsdepartementet Oslo universitetssykehus Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet 31. mars

22 Konklusjon, personvern Helseregistre (sekundærbruk av helseopplysninger) nyttige og nødvendige for analyser (statistikk, helseovervåkning, forskning) for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, planlegging, styring og beredskap. I noen få, viktige, nasjonale helseregistre (hlsregl 8 registre) er det ikke krav om samtykke fra den registrerte. Her veier sterke samfunnsmessige interesser tyngre enn hensynet til den enkeltes personverninteresser. 31. mars

23 31. mars

24 Medisinsk fødselsregister (MFR) Sentralt (landsomfattende) personidentifiserbart helseregister over alle fødsler i Norge ,6 millioner fødsler, >300 variabler pr fødsel Helseregisterloven Medisinsk fødselsregisterforskriften Meldeplikt for institusjoner og helsepersonell Uten krav til samtykke fra den registrerte «Reservasjonsrett» for røykeopplysninger 31. mars

25 MFR formål Overvåke forekomst og bidra til å avklare årsaker til og konsekvenser av kvinners helseproblem i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel Overvåke forekomst av og bidra til å avklare årsaker til uønskede svangerskapsutfall og sykdom og død hos barn <1 år Styring, planlegging og kvalitetssikring av helsetjenesten og helseforvaltningen, utarbeiding av statistikk og til forskning 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregisterforskriften,

26 31. mars Registerdriftsprosesser Melding Mottak Bearbeiding Resultat

27 31. mars MFR kvalitet i alle ledd Pasientjournal Helsekort for gravide Fødejournal Melding Mottak Overvåkning av meldingstrafikk Kvalitetssikring enkeltmeldinger Kobling av ulike datakilder Kvalitetssikring aggregerte data Bearbeiding Resultat Helsestatistikk, helseovervåkning, forskning Datautlevering

28 31. mars MFR kvalitet i alle ledd Pasientjournal Helsekort for gravide Fødejournal Melding Mottak Overvåkning av meldingstrafikk Kvalitetssikring enkeltmeldinger Kobling av ulike datakilder Kvalitetssikring aggregerte data Bearbeiding Resultat Helsestatistikk, helseovervåkning, forskning Datautlevering

29 Meldinger til MFR Innhold Om fødte 22 uker og foreldre Om spontanaborter >12 uker Om svangerskapsavbrudd etter abortloven 2 tredje ledd bokstav a, b og c, samt 10 Nærmere om Mor, barn, (far) Kunstig befruktning Dødsårsak barn <1 år 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregisterforskriften 29

30 MFR roller og ansvar Fødeinstitusjonene Meldeplikt; Sørge for rutiner for melding av fødsler og aborter Korrekte og fullstendige opplysninger i riktig format (skjema/emelding) til riktig tid (innen 1 måned) Folkehelseinstituttet Databehandlingsansvar; Sørge for at opplysninger er korrekte, relevante og nødvendige for formålet Dekningsgrad, kvalitet, aktualitet Sørge for personvern og informasjonssikkerhet Bearbeide, levere ut 31. mars

31 MFR roller og ansvar Fødeinstitusjonene Meldeplikt; Sørge for rutiner for melding av fødsler og aborter Korrekte og fullstendige opplysninger i riktig format (skjema/emelding) til riktig tid (innen 1 måned) Folkehelseinstituttet Databehandlingsansvar; Sørge for at opplysninger er korrekte, relevante og nødvendige for formålet Dekningsgrad, kvalitet, aktualitet Sørge for personvern og informasjonssikkerhet Bearbeide, levere ut 31. mars

32 31. mars MFR viktigste datakilder Partus, Natus, Obstetrix Neonatalprogrammet

33 Helseregistre analyser (2) Helsestatistikk og overvåkning Forekomst av risikofaktorer og sykdommer Trender og opphopninger Forekomst av ulike former for helsehjelp Kvalitetsmåling og indikatorer 31. mars

34 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 34 Dødfødte per

35 Risikofaktorer For å få godt grunnlag til analyser, trenger vi data om risikofaktorer; Kvinnens røykevaner under svangerskapet; røyking ved svangerskapets begynnelse og slutt, startet i 1999 (nytt skjema) Kvinnens kroppsmasse indeks (KMI); høyde og vekt før svangerskapet og ved svangerskapets slutt, startet i 2006 (emelding) 31. mars

36 «Shit in Gold out» 31. mars 2014 Sitat: Jan F. Nygård, Kreftregisteret,

37 «Shit in Gold out» 31. mars

38 Røykeopplysninger «Medisinsk fødselsregister kan, hvis kvinnen ikke motsetter seg det, etter å ha fått informasjon om hvordan slike opplysninger behandles i Medisinsk fødselsregister, inneholde opplysninger om kvinnens 1. yrkesmessige forhold, 2. røykevaner, 3. bruk av alkohol og andre rusmidler i svangerskapet.» 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregisterforskriften,

39 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister : Ingen røykeopplysninger

40 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister

41 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 41 Røykeopplysninger Papirskjema 1999 emelding 2006

42 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 42 Røykeopplysninger Papirskjema 1999 emelding 2006

43 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 43 Røykeopplysninger Papirskjema 1999 Informasjon gitt til mor Reserverer seg mot røykeoppl. emelding 2006 Informasjon gitt til mor Reserverer seg mot røykeoppl.

44 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister, Dødfødte per 1000, røyking Nei Av og til Daglig Reserverer seg

45 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 45 Fødsler uten røykeopplysning, % Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord

46 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 46 Røykeopplysninger og røyking Totalt antall fødsler Fødsler med røykeopplysninger Kvinner som røykte i 1. trimester Kvinner som røykte i 3. trimester

47 KMI opplysninger 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 47

48 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister, Dødfødte per 1000, KMI Undervekt Normalvekt Overvekt Fedme

49 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 49 Fødsler uten KMI opplysning, % Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord

50 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 50 KMI opplysninger og KMI 25 Totalt antall fødsler Elektronisk meldte fødsler Fødsler med opplysning om kvinnens KMI før svangerskapet Kvinner med KMI 25 før svangerskapet

51 Kvalitet 31. mars

52 Pasientsikkerhet 31. mars

53 Fritt sykehusvalg 31. mars

54 Kvalitet 31. mars

55 Keisersnitt blant alle fødsler, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

56 Keisersnitt blant alle fødsler, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

57 Førstegangsfødende, enkeltfødsel, alt normalt Keisersnitt innen Robson-gruppe 1, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

58 Flergangsfødende, enkeltfødsel, alt normalt Keisersnitt innen Robson-gruppe 3, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

59 Førstegangsfødende, enkeltfødsel, seteleie Keisersnitt innen Robson-gruppe 6, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

60 Førstegangsfødende, enkeltfødsel, seteleie Keisersnitt innen Robson-gruppe 6, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

61 Flergangsfødende, enkeltfødsel, seteleie Keisersnitt innen Robson-gruppe 7, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

62 Flergangsfødende, enkeltfødsel, seteleie Keisersnitt innen Robson-gruppe 7, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

63 Flerlinger Keisersnitt innen Robson-gruppe 8, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

64 Kvalitet 31. mars

65 Ruptur gr. 3-4 blant vaginale fødsler, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

66 Ruptur gr. 3-4 blant vaginale fødsler, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

67 Ruptur gr. 3-4 blant ikke-instrumentelle fødsler, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

68 Ruptur gr. 3-4 blant ikke-instrumentelle fødsler, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

69 Ruptur gr. 3-4 blant fødsler med vakuumekstr., 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

70 Ruptur gr. 3-4 blant fødsler med vakuumekstr., 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

71 Ruptur gr. 3-4 blant fødsler med tang, 2013 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Haukeland Stavanger Ahus St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Vestfold Drammen Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Levanger Elverum Førde Gjøvik Ringerike Molde Volda Stord Harstad Voss Hammerfest Kongsvinger Kristiansund Namsos Flekkefjord Rana Vesterålen Kongsberg Sandnessjøen Kirkenes Narvik mars 2014 Medisinsk fødselsregister

72 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 72 Fødsler uten termin UL, % Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord

73 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 73 Fødte til termin UL 294 d, % Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord

74 31. mars 2014 Medisinsk fødselsregister 74 Fødte til termin UL 294 d, % Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord Sør-Øst Vest Midt Nord

75 Overtid: Sv.lengde, ultralyd >= 294 dager, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

76 Overtid: Sv.lengde, ultralyd >= 294 dager, 2012 (99 % konfidensint.) Alle OUS Ullevål Ahus Haukeland Stavanger St. Olav Østfold OUS Rikshosp. Kristiansand Drammen Vestfold Telemark Haugesund Bærum Ålesund Tromsø Lillehammer Arendal Bodø Elverum Levanger Førde Gjøvik Ringerike Molde Stord Voss Kongsvinger Kristiansund Volda Flekkefjord Hammerfest Namsos Rana Kongsberg Harstad Vesterålen Narvik Sandnessjøen Kirkenes mars 2014 Medisinsk fødselsregister

77 31. mars 2014 fotballfrue.no 77

78 Andre datakilder enn helseregistre Sosiodemografiske individdata fra registre i SSB; Landbakgrunn, utdanning, inntekt Administrative registre; Forløpsdatabasen trygd (FD trygd) Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) Samtykkebaserte helseundersøkelser Regionale helseundersøkelser Spesielle kohorter 31. mars

79 31. mars Helseregistre analyser (3) Sammenhenger (evt. årsak-virkning) mellom ulike variabler i et helseregister mellom variabler i ulike helseregistre (koblinger) Endepunkt i observasjonsstudier og intervensjonsstudier Cancer Incidence and Cancer Mortality 0.15 Cancer incidence Log-rank p = 0.02 (effektforskning) Cumulative Incidence or Mortality Folic acid groups Non-folic acid groups Cancer mortality Log-rank p = 0.01 Cumulative Mortality All-Cause Mortality Folic acid groups Non-folic acid groups Log-rank p = No. at risk Folic acid groups Non-folic acid groups Incidence Folic acid groups Mortality Non-folic acid groups Follow-up, Y No. at risk Folic acid groups Non-folic acid groups Follow-up, Y

80 Noen eksempler fra forskning Eks. 1: Kan få kliniske implikasjoner Eks. 2: Har svart på et viktig folkehelsespørsmål Eks. 3: Kan få implikasjoner for prioritering 31. mars

81 Eks. 1: Unormalt feste av navlesnor 31. mars

82 31. mars 2014 PLoS One Jul 30;8(7):e Eks. 1: Unormalt feste av navlesnor Prevalence, risk factors and outcomes of velamentous and marginal cord insertions: a population-based study of 634,741 pregnancies. Ebbing C, Kiserud T, Johnsen SL, Albrechtsen S, Rasmussen S. OBJECTIVES: To determine the prevalence of, and risk factors for anomalous insertions of the umbilical cord, and the risk for adverse outcomes of these pregnancies. DESIGN: Population-based registry study. SETTING: Medical Birth Registry of Norway POPULATION: All births (gestational age >16 weeks to <45 weeks) in Norway (623,478 singletons and 11,263 pairs of twins). METHODS: Descriptive statistics and odds ratios (ORs) for risk factors and adverse outcomes based on logistic regressions adjusted for confounders. MAIN OUTCOME MEASURES: Velamentous or marginal cord insertion. Abruption of the placenta, placenta praevia, pre-eclampsia, preterm birth, operative delivery, low Apgar score, transferral to neonatal intensive care unit (NICU), malformations, birthweight, and perinatal death. RESULTS: The prevalence of abnormal cord insertion was 7.8% (1.5% velamentous, 6.3% marginal) in singleton pregnancies and 16.9% (6% velamentous, 10.9% marginal) in twins. The two conditions shared risk factors; twin gestation and pregnancies conceived with the aid of assisted reproductive technology were the most important, while bleeding in pregnancy, advanced maternal age, maternal chronic disease, female foetus and previous pregnancy with anomalous cord insertion were other risk factors. Velamentous and marginal insertion was associated with an increased risk of adverse outcomes such as placenta praevia (OR = 3.7, (95% CI = )), and placental abruption (OR = 2.6, (95% CI = )). The risk of pre-eclampsia, preterm birth and delivery by acute caesarean was doubled, as was the risk of low Apgar score, transferral to NICU, low birthweight and malformations. For velamentous insertion the risk of perinatal death at term was tripled, OR = 3.3 (95% CI = ). CONCLUSION: The prevalence of velamentous and marginal insertions of the umbilical cord was 7.8% in singletons and 16.9% in twin gestations, with marginal insertion being more common than velamentous. The conditions were associated with common risk factors and an increased risk of adverse perinatal outcomes; these risks were greater for velamentous than for marginal insertion.

83 Eks. 1: Unormalt feste av navlesnor Unormalt feste av navlesnoren gir økt risiko for mor og barn. Unormalt navlesnorfeste kan påvises ved ultralydundersøkelse, en metode som ikke er særlig tidkrevende. Vi mener det nå må vurderes om målrettet undersøkelse av navlesnorfestet bør innføres i vanlig perinatal omsorg. 31. mars 2014 Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:

84 31. mars Eks. 2: Effekt av influensavaksine Bakgrunn: Svineinfluensavaksine årsak til spontanaborter/dødfødsler? Studiepopulasjon: Fertile kvinner i Norge , fødsler hvis svangerskap startet 43 uker før 1. jan Data: Fra DSF, MFR, NPR, SYSVAK, MSIS, SSB, NorPD kobling via fødselsnummer (tok laaaaang tid!)

85 31. mars 2014 N Engl J Med Jan 24;368(4): Eks. 2: Effekt av influensavaksine Risk of fetal death after pandemic influenza virus infection or vaccination. Håberg SE, Trogstad L, Gunnes N, Wilcox AJ, Gjessing HK, Samuelsen SO, Skrondal A, Cappelen I, Engeland A, Aavitsland P, Madsen S, Buajordet I, Furu K, Nafstad P, Vollset SE, Feiring B, Nøkleby H, Magnus P, Stoltenberg C. BACKGROUND: During the 2009 influenza A (H1N1) pandemic, pregnant women were at risk for severe influenza illness. This concern was complicated by questions about vaccine safety in pregnant women that were raised by anecdotal reports of fetal deaths after vaccination. METHODS: We explored the safety of influenza vaccination of pregnant women by linking Norwegian national registries and medical consultation data to determine influenza diagnosis, vaccination status, birth outcomes, and background information for pregnant women before, during, and after the pandemic. We used Cox regression models to estimate hazard ratios for fetal death, with the gestational day as the time metric and vaccination and pandemic exposure as time-dependent exposure variables. RESULTS: There were 117,347 eligible pregnancies in Norway from 2009 through Fetal mortality was 4.9 deaths per 1000 births. During the pandemic, 54% of pregnant women in their second or third trimester were vaccinated. Vaccination during pregnancy substantially reduced the risk of an influenza diagnosis (adjusted hazard ratio, 0.30; 95% confidence interval [CI], 0.25 to 0.34). Among pregnant women with a clinical diagnosis of influenza, the risk of fetal death was increased (adjusted hazard ratio, 1.91; 95% CI, 1.07 to 3.41). The risk of fetal death was reduced with vaccination during pregnancy, although this reduction was not significant (adjusted hazard ratio, 0.88; 95% CI, 0.66 to 1.17). CONCLUSIONS: Pandemic influenza virus infection in pregnancy was associated with an increased risk of fetal death. Vaccination during pregnancy reduced the risk of an influenza diagnosis. Vaccination itself was not associated with increased fetal mortality and may have reduced the risk of influenza-related fetal death during the pandemic. (Funded by the Norwegian Institute of Public Health.).

86 31. mars 2014 Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: Eks. 2: Effekt av influensavaksine Resultatene støtter anbefalingene om at gravide bør ta influensavaksine i 2. og 3. trimester. Vaksinering i svangerskapet blir gitt for å beskytte gravide mot alvorlig influensasykdom, men beskytter også barnet mot influensa like etter fødselen. I Norge har vi en unik mulighet til å studere konsekvenser av vaksinasjon og influensa på grunn av vårt vaksinasjonsregister og fordi influensavaksine ble tilbudt hele befolkningen i forbindelse med pandemien i Bred vaksinasjonsdekning kombinert med gode helseregistre gjør at vi har et godt datagrunnlag for slike studier, sier Eldevik Håberg.

87 31. mars 2014 Eur J Public Health Feb;24(1): Eks. 3: Sosiale ulikheter i barnedød Maternal education and risk of offspring death; changing patterns from 16 weeks of gestation until one year after birth. Carlsen F, Grytten J, Eskild A. BACKGROUND: The social disparity in perinatal mortality may vary by the age of the offspring. We studied offspring mortality from pregnancy week 16 until 1 year after birth by maternal educational level. METHODS: We included all births in Norwegian women during the years (n= ). The Medical Birth Registry of Norway was linked to the Norwegian Education Registry to obtain individual information on maternal education at the time of delivery. Information on infant mortality was obtained by linkage to the Norwegian Central Person Registry. RESULTS: In pregnancy weeks 37 through 43 and in the first week after birth, there was little difference in offspring mortality by maternal education. Before pregnancy week 37, the excess offspring mortality associated with compulsory school only was >60% using university/college education as the reference. During the 2nd through 12th month after birth, the excess mortality was 132% in offspring of mothers with compulsory school only. CONCLUSION: The social disparity in offspring mortality was lowest in pregnancies at term and in the first week after birth. In this period, all women living in Norway and their infants use the public health care service extensively. Our results may suggest that health care that is equally available to all citizens, reduces social disparities in mortality.

88 31. mars 2014 Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: Eks. 3: Sosiale ulikheter i barnedød I perioden var det 80 % nedgang i perinatal død i Norge. Dette tilsvarer ca barn. Nedgangen var størst for gutter. Nedgangen i barnedødelighet kan tilskrives sosial og geografisk utlikning i tilgang på effektiv helsetjeneste. Hyppige rutinekontroller og introduksjon av ny teknologi i svangerskaps- og fødselsomsorgen bidrar til objektiv diagnostisering uavhengig av sosial status. Etter 2005 er det imidlertid blitt færre kontroller i svangerskapet, og barselomsorgen er bygd ned. Dette kan få betydning for den sosiale ulikheten i barnedødelighet.

89 Alternativ til registerforskning 31. mars

90 31. mars Helseregistre utfordringer Styring og teknologi Kvalitet

91 Helseregistre styring Juridisk Hindre for effektiv sekundærbruk av helseopplysninger ny pasientjournallov (primærbruk) og ny helseregisterlov (sekundærbruk) god løsning? Organisatorisk Mange aktører med ulik kultur og tradisjon bra eller ikke så bra at mange ulike driver helseregistre? 31. mars

92 Helseregistre teknologi Teknologisk Mange IKT systemer som ikke kommuniserer la alle blomster blomstre, eller la noen få dominere? 31. mars

93 Helseregistre kvalitet Kompletthet Validitet Reliabilitet 31. mars

94 Kompletthet Dekningsgrad; Er alle tilfellene (pasienter og episoder) med? Er alle fødsler registrert i MFR? Fullstendighet; Er alle opplysninger med for hvert tilfelle? Er hver fødsel registret fullstendig? 31. mars

95 Validitet Nøyaktighet/korrekthet av måling; Sensitivitet andel korrekt klassifiserte «positive» tilfeller Hvor stor andel av kvinner med diagnostisert preeklampsi ble registrert med pre-eklampsi i MFR? Spesifisitet andel korrekt klassifiserte «negative» tilfeller Hvor stor andel av kvinner uten diagnostisert preeklampsi ble registrert uten pre-eklampsi i MFR? 31. mars

96 Validering ved bruk av tre ulike datakilder HKR 2012 Alle Q21.3 Fallots tetrade MFR 2012 Alle Q21.3 Fallots tetrade Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal HKR kompletthet validitet MFR kompletthet validitet

97 Reliabilitet Reproduserbarhet av måling; Om like tilfeller registreres likt uavhengig av hvem og når Blir fødselsrift grad 3-4 registrert likt av jordmor og lege? Blir fødselsrift grad 3-4 registrert likt i 2000 og 2010? 31. mars

98 Koblingsmuligheter De finnes og bør brukes! Ikke mist motet! 31. mars

99 NPR definerer utvalget, gjør uttrekk av NPR data sender fil til FHI, sender fnr til SSB (til datasett A) Generering av forskningsfil ved kobling mellom registre fnr fra NPR til SSB FHI + NPR + SSB lager anonymisert versjon for uttrekk og kobling i Reseptregisteret Reseptregisteret gjør uttrekk av Reseptregister data, kobler, sender anonym fil (= datasett B) til FHI SSB gjør uttrekk av DÅR data + sosiodemogr. data på utvalget, sender fil til FHI (til datasett A) Datasett A: REK godkjenning gitt CVD-in-Norway Datasett A: Indirekte personidentifiserbart Datasett B: Anonymt Datasett B: DT konsesjon gitt

100 fhi.no/helseregistre helseregistre.no kvalitetsregistre.no 31. mars

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15*

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 29. oktober 2015 *Til og med 24. september 2015 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2012-13* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 4. desember 2013 *Til og med 26. november 2013 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2013-14* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 20. november 2014 *Til og med 31. oktober 2014 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2016*

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2016* Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2016* Marta Ebbing Fagdirektør helseregistre, Helsedata og digitalisering Bergen, 20. oktober 2016 * Ut august 2016 Takk til Fødeinstitusjonene Fagrådet

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012 Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2011-12* Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012 *Til og med oktober 2012 Takk til Fødeinstitusjonene Fagrådet Medisinsk fødselsregister Enhet for mottak

Detaljer

Sentrale (lovbestemte) helseregistre styrker, svakheter, koblingsmuligheter

Sentrale (lovbestemte) helseregistre styrker, svakheter, koblingsmuligheter HEL-8020, UiT Sentrale (lovbestemte) helseregistre styrker, svakheter, koblingsmuligheter Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet Folkehelsemålene er Folkehelseinstituttets

Detaljer

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet TEKNOLOGIRÅDET OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS STORE DATA MØTER MEDISINEN VERDIEN AV HELSEVESENETS DATA Oslo, Litteraturhuset 1. september 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-07 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Hva er sentrale helseregistre?

Detaljer

Norsk hjertestansregister forventninger

Norsk hjertestansregister forventninger Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for

Detaljer

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1 Selvbestemt abort Andel selvbestemte aborter gjennomført inntil Behandlingssted utgangen av 8. uke (7 + 6 dager) Hele landet 77,4 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,2 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF

Detaljer

NOEN KOMMENTARER TIL FØDEINSTITUSJONSSTATISTIKKEN

NOEN KOMMENTARER TIL FØDEINSTITUSJONSSTATISTIKKEN NOEN KOMMENTARER TIL FØDEINSTITUSJONSSTATISTIKKEN Oppsummering fra presentasjon på MFR seminar for fødeinstitusjonene i Bergen 17.11 2010 Stein Emil Vollset, avdelingsdirektør, Medisinsk fødselsregister,

Detaljer

Det juridiske rammeverket for helseregistre

Det juridiske rammeverket for helseregistre Helse- og omsorgsdepartementet Det juridiske rammeverket for helseregistre Sverre Engelschiøn, fagdirektør Oslo 10. mars 2016 Ny helseregisterlov Erstatter helseregisterloven fra 2001 Prop. 72 L (2013-2014)

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2016

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2016 Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus, Ullevål 23.09.2018 Innhold 1. NKIR

Detaljer

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Bakgrunn Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte innsamlet

Detaljer

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Gode helseregistre - Bedre helse

Gode helseregistre - Bedre helse Gode helseregistre - Bedre helse Forslag til strategi- og handlingsplan Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt LMI 2010-05-25 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold

Detaljer

Data fra Oslo universitetssykehus (OUS) før og nå sett fra Medisinsk fødselsregister (MFR)

Data fra Oslo universitetssykehus (OUS) før og nå sett fra Medisinsk fødselsregister (MFR) Data fra Oslo universitetssykehus (OUS) før og nå sett fra Medisinsk fødselsregister (MFR) Olaug Margrete Askeland Statistiker, Avdeling for helseregistre Bergen, 2. november 214 Merkedag for Medisinsk

Detaljer

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden

Detaljer

Eksempel fra helseregistre

Eksempel fra helseregistre Seminar 22.1.2009 OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data Eksempel fra helseregistre Inger Cappelen Seniorrådgiver, PhD Nasjonalt folkehelseinstitutt Sentrale helseregistre

Detaljer

Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål

Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål HEL-8020-1 Analyse av registerdata i forskning 25. april 2018 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Formål med

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser sanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister () 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsregisterets

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Data fra helseregistre: Sentrale helseregistre, nasjonale- og lokale kvalitetsregistre

Data fra helseregistre: Sentrale helseregistre, nasjonale- og lokale kvalitetsregistre Data fra helseregistre: Sentrale helseregistre, nasjonale- og lokale kvalitetsregistre Pétur B. Júlíusson Avdeling for helseregisterforskning og -utvikling Folkehelseinstituttet Disposisjon Generelt om

Detaljer

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt NETTVERKSMØTE FOR NASJONALT REGISTER OVER HJERTE- OG KARLIDELSER 14-15 MARS 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Camilla Stoltenberg Assisterende

Detaljer

Datakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister

Datakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister Datakvalitet og validering Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister Agenda Hva er hjertestans Hvorfor dokumentere det vi gjør Hvordan dokumentere Hvordan kvalitetssikre data Hvordan

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse

Gode helseregistre bedre helse Gode helseregistre bedre helse Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 2010-12-06 Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR)

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Kvalitetsregisterkonferansen 19. april 2012 Inger Cappelen Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Kvalitetsindikatorer fra Norsk hjertestansregister

Kvalitetsindikatorer fra Norsk hjertestansregister Kvalitetsindikatorer fra Norsk hjertestansregister Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Agenda NAKOS Historiens syn på

Detaljer

Rapport om svangerskapsavbrudd for Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret)

Rapport om svangerskapsavbrudd for Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret) 2013 Rapport om svangerskapsavbrudd for 2012 Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret) Rapport om svangerskapsavbrudd for 2012 Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret) 2 Utgitt av

Detaljer

2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø

2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø 2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø Hva skal vi med helseregistre? Det store bildet VERDEN 40 prosent av alle fødsler

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Rettslig regulering av helseregistre

Rettslig regulering av helseregistre Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring

Detaljer

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding

Detaljer

folkehelseinstituttet

folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: 200904826 Vår ref: 09/3244-2/ILDFEHAG Dato: 25.03.2010 Svar på høringsbrev - Strategi for modernisering og samordning

Detaljer

MSIS i dag og i fremtiden

MSIS i dag og i fremtiden MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse

Detaljer

Nasjonalt helseregisterprosjekt

Nasjonalt helseregisterprosjekt Nasjonalt helseregisterprosjekt Kvalitetsregisterkonferansen 2012-04-19 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Nasjonalt helseregisterprosjekt En tiårig strategi for modernisering

Detaljer

Hjerte- og karregisteret

Hjerte- og karregisteret Hjerte- og karregisteret Marta Ebbing, spesialist i hjertesykdommer, ph.d., avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet Takk til alle gode kolleger! Hjerte- og karsykdom 2012-2013*

Detaljer

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Siri Eldevik Håberg, Inger Johanne Bakken, Jonas Minet Kinge, Lars Johan Hauge, Geir Bukholm, Kari Furu, Pål Surén,

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Trening i svangerskapet

Trening i svangerskapet Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk

Detaljer

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus

Detaljer

Kunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017

Kunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 28. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. august 2017 25.08.2017 nr. 1292 Forskrift om

Detaljer

Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning

Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning HEL-8020-1e av registerdata i forskning 24. april 2019 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Disposisjon

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret 1 Redigert april 2011 Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret Dette dokumentet regulerer all utlevering av kreftregisterdata til forskningsprosjekter (både interne og eksterne), samt

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. februar 2019 kl. 15.00 PDF-versjon 25. februar 2019 15.02.2019 nr. 115 Forskrift om

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi - ryggoperasjoner 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007 Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-forum, 6. mars 2007 Informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister.

Detaljer

Overlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister

Overlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister Overlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Agenda

Detaljer

Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger. Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt

Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger. Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold 1. Hvorfor helseregistre? 2. Hvorfor modernisere helseregistre? 3. Utfordringer,

Detaljer

Side 1 av 5. Storgata 38 0182 Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo

Side 1 av 5. Storgata 38 0182 Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Side 1 av 5 Mental Helse Storgata 38 0182 Oslo 1. oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL NY PASIENTJOURNALLOV OG NY HELSEREGISTERLOV Generelt:

Detaljer

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret 1 Redigert november 2011 Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret Dette dokumentet regulerer all utlevering av kreftregisterdata til forskningsprosjekter (både interne og eksterne), samt

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Personidentifiserbart Norsk pasientregister Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-konferansen 2006 Unn E. Huse, SINTEF Norsk pasientregister 1 Prosessen NPR ble etablert i 1997 som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet

Detaljer

Dekningsgradsanalyse N orsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Dekningsgradsanalyse N orsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse N orsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsr

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway sandvika storsenter the largest shopping centre in norway K content About Sandvika Storsenter Sales Floor plans Contact U about Sandvika Storsenter some of our shops FACTS An average of 25,600 visitors

Detaljer

Helseforskningsrett med fokus på personvern

Helseforskningsrett med fokus på personvern Helseforskningsrett med fokus på personvern Sverre Engelschiøn Helseforskningsrett 2009 Sverre Engelschiøn 1 Tema Nærmere om personvern Hva menes med informasjonssikkerhet? Helseregistre og forskning Helseforskningsrett

Detaljer

Hvilke krav stiller Folkehelseinstituttet ved søknad om data fra helseregistrene?

Hvilke krav stiller Folkehelseinstituttet ved søknad om data fra helseregistrene? Hvilke krav stiller Folkehelseinstituttet ved søknad om data fra helseregistrene? Kari Jansdotter Husabø, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 5.3.2019 Helseregistre ved FHI NORM RAVN NOIS Abortregisteret

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Nødvendige godkjenningsinstanser

Nødvendige godkjenningsinstanser Nødvendige godkjenningsinstanser Forfatter Ole-Henrik Edland Versjon 1.4.2 Skrevet 23.09.2004 Sist endret 12.07.2006 Innledning Dokumentet er hovedsakelig basert på opplysninger fra telefonsamtaler 22.09.2004

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. juni 2018 kl. 15.40 PDF-versjon 20. juni 2018 15.06.2018 nr. 876 Forskrift om behandling

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse...også for innvandrere?

Gode helseregistre bedre helse...også for innvandrere? Gode helseregistre bedre helse...også for innvandrere? Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 6. juni 2011 Helsetjenester til innvandrerbefolkningen innhenting, anvendelse og sammenstilling av helseinformasjon

Detaljer

KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING. Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF

KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING. Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF Målet med kvalitetsregisterarbeidet Få kunnskap om forekomst

Detaljer

Høring om nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven

Høring om nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven Høring om nytt kommunalt pasient- og brukerregister og enkelte endringer i helsepersonelloven 1. Sammendrag av Folkehelseinstituttets hovedsynspunkter Folkehelseinstituttet støtter forslaget om å opprette

Detaljer

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover T o r M o l d e n, P r o s j e k t l e d e r D ø d s å r s a k s r e g i s t e r e t Lysebu 7. november 2011 Tor Molden, Prosjektleder Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Forskning fra registre hvorfor er det viktig?

Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Kvalitetsregisterkonferansen 2012 Bergen 19 20. april Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Stein Emil Vollset Folkehelseinstituttet Universitetet i Bergen vollset registerforskning kvalitetsregisterkonferansen

Detaljer

Tilgang til data fra Reseptregisteret. Olaug Sveinsgjerd Fenne, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Tilgang til data fra Reseptregisteret. Olaug Sveinsgjerd Fenne, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Tilgang til data fra Reseptregisteret Olaug Sveinsgjerd Fenne, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 9.9.2019 Tema Hvilke data kan du søke om fra Reseptregisteret? Krav til søknaden Saksbehandlingstid

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi - ryggoperasjoner 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Inger Johanne Bakken 1, Christian Lycke Ellingsen 1, Anne Gro Pedersen 1, Lilian Leistad 2, Jonas Minet Kinge 1, Marta Ebbing 1,

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Lovvedtak 76. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 72 L ( )

Lovvedtak 76. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 72 L ( ) Lovvedtak 76 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2013 2014), jf. Prop. 72 L (2013 2014) I Stortingets møte 16. juni 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om helseregistre

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 2. juli 2019 21.06.2019 nr. 789 Forskrift om medisinske

Detaljer

Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister

Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister HelsIT Trondheim, 18.09. 2013 Nasjonale helseregistre Status Utfordringer «Én innbygger én journal»

Detaljer

Organdonasjon og transplantasjon

Organdonasjon og transplantasjon Organdonasjon og transplantasjon Aktivitetstall 1.januar 3.juni 19 Klinikk for kirurgi og transplantasjon, Seksjon for transplantasjonskirurgi Hjerte-, lunge- og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling

Detaljer

Pasientjournalloven og helseregisterloven

Pasientjournalloven og helseregisterloven Pasientjournalloven og helseregisterloven Sverre Engelschiøn LFH Forskningsparken Åpner mulighetsrommet Legge til rette for at opplysningene kan følge pasienten uavhengig av sektorens organisering og hvor

Detaljer

Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet

Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet Kvinnens alder ved første fødsel 1968 2006 30 25 20 15 10

Detaljer

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 Helsedatautvalget Marta Ebbing, leder HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 23.1.2017 2 Utvalget består av Marta Ebbing (leder), Folkehelseinstituttet Trine Magnus, tidligere direktør for Senter for Klinisk

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk)

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) SykehusapotekNord Finnmarkssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Helseregistre og effektforskning Hva er status?

Helseregistre og effektforskning Hva er status? Helseregistre og effektforskning Hva er status? Seminar Kunnskapssenteret 2011-05-12 Helseregistrene i Norge: En potensiell gullgruve for kunnskap om effekt av tiltak? Camilla Stoltenberg Dr med, assisterende

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 19/ / /SLI

Deres referanse Vår referanse Dato 19/ / /SLI HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 19/2929 19/02055-2/SLI 24.09.2019 Høringsuttalelse - Endringer i forskrift om Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Helseavdelingen Det Kongelige Helse- og Omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200405796-/NF 06.10.2005 2005/21027-2 FM-H Guro Merethe Breien

Detaljer

Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne

Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Behandlingssted Nye henvisninger med registrert henvisningsformalitet Hele landet 78,1 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,7 2 - _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer