Kanalforvaltningen rundt 1814 del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kanalforvaltningen rundt 1814 del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014"

Transkript

1 Kanalforvaltningen rundt 1814 del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet

2 2

3 Kanalforvaltningen rundt 1814 del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat

4 NVE-rapport nr 32 Kanalforvaltningen rundt 1814 del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet ISSN: ISBN: Forfatter: Tove Nedrelid Forside: Til vestre: Ingeniørkaptein , Det kgl. Ingeniørkorps (full henvisn. s.14). I midten øverst: Forslag til norske flagg fra repr. Hielm 7.april Foto: Stortinget. I midten nederst: Ove Gjeddes våpenskjold med en skråstilt gjedde. På lysestake i Tjølling kirke. Foto: Arnstein Rønning. Til høyre: Johan Herman Kramer, tegning av Rjukanfossen, 1806.Foto: Riksarkivet. Layout: Rune Stubrud, NVE Trykking: NVE, hustrykkeriet Utgiver: NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Spørsmål om denne rapporten kan rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: Telefax:

5 Forord Jubileet for Grunnlovens 200 år er en gylden mulighet til å kaste et blikk bakover på NVEs lange fortid. Mange store og spennende spørsmål og problemstillinger kan reises i forbindelse med denne forhistorien. NVE ønsket derfor å markere jubileet ved å utrede noen av disse. Den første norske vassdragsadministrasjonen var knyttet til toppsjiktet i statsledelsen. Det bekrefter at erkjennelsen av de norske vannveienes betydning var stor den gang som nå, om enn på andre premisser og med andre siktemål. Temaet kunne vært gjort til gjenstand for langt mer omfattende forskning artikkelen her blir bare som en smakebit. Den viser imidlertid hva som skjedde på området like før 1814, og at det var høy aktivitet på egen norsk kjøl. Det ville vise seg at en relativt godt utviklet norsk forvaltning ble en solid støtte i utviklingen like etter 1814, og mot 1905 og unionsoppløsningen. Den foreliggende teksten er resultatet av et prosjekt utført i regi av NVEs Museumsordning. NVE i februar 2014 Per Sanderud 5

6 Innhold Forord 5 Innledning 7 Litt om kildene 8 Storpolitisk bakteppe 9 Etableringen av en kanaladministrasjon 12 En omvei om vannbygningsinspektørembetet 12 Følgene av havneskriver Hoffmanns død: en kanal- og havneinspektør 13 Menn av tiden 14 Prins Friedrich von Hessen-Kassel 16 Poul de Løvenørn 17 Johan Herman Kramer 19 Frederik Christopher Gedde 26 Ingeniøren som arkitekt 29 De store arbeidsoppgavene 32 Skogen som incitament til forbedring av farbarheten i vassdrag og kilde til rikdom 32 Seks dristige prosjekter 34 Nit-Elven til Biørvigen (Oslo) 35 Miøsen til Vormen 38 Glommens Correctioner 39 Rands-, Thyri-, Steens- og Holz-Fiordenes foreening med Drammens- Fiord 40 Moss Bye Værle Sand 41 Steenen eller Piren (Tønsberg) 44 Etter freden i Kiel 14. januar Den videre forvaltningsordingen 48 Litteraturliste: 49 Utrykte kilder 49 Trykte kilder 49 Søkerlisten til embetet som Canal- og Havne-Inspecteur Søndenfjelds i Norge Noter: 52 6

7 Innledning I 1813 fikk Norge sin første embetsmann med tittelen Canal- og Havne-Inspecteur for det Søndenfjeldske Norge. Da var begivenhetene som ledet frem mot avslutningen på Napoleonskrigene og Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll for lengst i full gang. Selv om disse hendelsene og oppbyggingen av en norsk forvaltning ikke kan sies å ha noen umiddelbar sammenheng før 1814, er det rimelig å betrakte hver forvaltningsbit som ble lagt til Norge som en stein på selvstendighetens byggverk. I det følgende presenteres noen brokker av utviklingen i vassdragsforvaltningen opp mot En full utredning av temaet vil kreve langt flere timer i arkivene. Utgangspunktet for arbeidet var undring over at kanal- og havneinspektøren havnet i Tønsberg. Hvorfor ble embetet instituert akkurat da; var det f eks for å forenkle saksbehandlingen under den strenge blokaden? Og hva foregikk av planlegging på feltet? Det er også gjort forsøk på å bli litt bedre kjent med de sentrale personene. Noen svar er funnet, og arkivene har gitt et glimt inn i hvordan vassdragsforvaltningen arbeidet. Saksdokumentene viser en forsiktighet som ikke er forbausende, tatt i betraktning krigstidens mangel på likvide midler og den svært urolige politiske situasjonen. Men de demonstrerer også en viss likhet med dagens vassdragstekniske saksgang. Det ble foretatt vannføringsmålinger over tid, og også andre data ble innhentet før planene ble nøye vurdert av flere instanser. Deretter kunne de settes ut i livet, dersom de kunne finansieres. Det tok, som nå, år fra en plan ble lagt frem til den ble realisert om den ble det. Arbeidet mot en selvstendig stat vil dra store fordeler av en godt arbeidende administrasjon som løser sakene på alle samfunnsområder til riktig omkostningsnivå. Ansettelsen av den første kanal- og havneinspektøren i Norge var et løft i denne forvaltningen. 7

8 Litt om kildene Kildene til disse hendelsene finnes i Riksarkivene i Oslo og København, i Forsvarsmuseet og andre steder. Googlesøk har vist vei til mange av dem, samtidig som Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek har vært til stor hjelp. Andre har selvsagt undersøkt etatens eldste historie. Thomas Tvedt, avdelingsingeniør og senere overingeniør i Vassdrags- og fløtningsdirektoratet , har for eksempel i Notater vedr. Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesens Historie sammenfattet en stor del av Riksarkivets dokumenter. 1 Håpet er at denne artikkelen blir et nyttig supplement til Tvedts og andres arbeider. Korrespondansejournalen fra 1804 til 1816 er en av hovedkildene til kunnskap om hva som foregikk innen forvaltningsområdet i tidsperioden. 2 Den inneholder imidlertid bare i stikkords form de sakene som ble innmeldt til Kanaldireksjonen. Til gjengjeld må vi kunne forvente at den er komplett. I andre deler av Generaltollkammerets (GTK) arkiver finnes brevene fra den omfattende korrespondansen i sin fulle lengde. 3 Arkivet etter Rentekammeret (RK), som mottok alle vassdragssaker som krevet administrative Forføininger 4 dvs. søknader om erstatning etter flom- og erosjonsskader og forslag til korreksjoner - inneholder helt sikkert mye viktig og spennende informasjon. I jakten på kanaladministrasjonen og starten på NVE har det imidlertid ikke vært naturlig å undersøke dette arkivet. 8

9 Storpolitisk bakteppe For å forstå den situasjonen Norge befant seg i 1814 må vi langt tilbake i tid. Den nordiske unionen oppsto i 1389 under dronning Margrete I ( ), som var datter av danske kong Valdemar Atterdag og enke etter vår kong Håkon VI Magnusson. Hennes sønn Olav IV Håkonsson ble konge i Danmark 1375 etter Valdemars død, og han overtok Norge i 1380 da Håkon den 6. døde. Olav den 4. selv døde bare syv år etter faren, i Samme år ble Margrete valgt til regent i Danmark, og året etter i Norge og en del av et politisk urolig Sverige. Margrete var nå uten arving, og tok sin dattersønn Bogislaw til fostersønn. Han ble under navnet Erik av Pommern kronet til konge over hele Norden i Kalmar 17. juni Svartedauden i hadde gjort et fatalt inngrep i den norske adelen så vel som i resten av befolkningen, og det var få sterke stemmer til å tale Norges sak. Margrete ble drivkraften bak unionen mellom Norge, Sverige og Danmark. Dette er starten på mer enn 400 år under dansk styre. Sverige skulle komme til å forsvinne mer eller mindre ut av unionen i 1434, selv om Kalmarunionen ikke ble formelt oppløst før Fra 1536 til 1814 var Norge forent med Danmark. Århundrene løp, og etter en lang nedgangsperiode ble det etter hvert bedre tider i Norge. Firehundreårsnatten var ikke så svart som det ofte er blitt hevdet. 6 I 1807 kom Tvilllingrigerne, som de to landene ble kalt, med i Napoleonskrigene etter det britiske flåteranet på Københavns red. Britene var i utgangspunktet Danmark-Norges forbundsfeller, men ble redde for at det nøytrale Danmark-Norge skulle bruke flåten sin til å bringe forsyninger til Napoleons allierte, eller at flåten til og med skulle falle i hendene på ham. Etter slaget ved Trafalgar var vår flåte Europas nest største etter The Royal Navy. 7 Så langt hadde Danmark-Norge klart å holde seg ute av krigen, men flåteranet falt kong Frederik 6. svært tungt for brystet. Nå kom Danmark-Norge med på feil side i krigen i forhold til de tradisjonene og behovene Norge hadde. De mange hundreårige handelsforbindelsene med England ble brutt. Den engelske flåten blokkerte skipsfarten og landet fikk få forsyninger utenfra. Samtidig var det uår; avlingene slo aldeles feil, barkebrødet kom igjen på bordet og folk sultet i hjel. Det er denne fortvilte situasjonen Henrik Ibsen så inngående skildrer i eposet Terje Vigen (1861). Blokaden kan i dag blant annet spores i arkivene ved meldinger som denne fra juli 1813: Generalpostdirectionen melder, at d. 2de førtes herfra over Jylland afsendt Post til Norge av 19de og 20de f:m [forrige måned forf. anm.] under fiendlig Forfølgelse paa Søen, er bleven kastet over bord og nedsænkede. 8 Posten ble nemlig kastet på sjøen dersom skutene 9

10 fikk en engelskmann et britisk marinefartøy etter seg. Det var av vital betydning at brev med sensibel informasjon om politiske forhold Danmark-Norge og om den pågående krigen ikke falt i britenes hender. Først ved undertegnelsen av fredstraktaten i Kiel natten mellom 14. og 15. januar 1814 løste blokaden seg, men da var altså Norge gitt fra Danmark til Sverige som krigsbytte i et storpolitisk spill. Sveriges kronprins Carl Johan hadde planlagt dette gjennom flere år, og ved hjelp av iherdig diplomati og utstrakt propaganda hadde han sikret støtte både fra russere, briter og andre stormakter. 9 Om noe, passet dèt de fleste nordmenn svært dårlig. Et velstående og relativt velutdannet og bereist lag av norske stormenn tok grep. Som vi alle vet, startet det med Stormannsmøtet 16. februar og senere Grunnlovsforsamlingen hos Carsten Anker på Eidsvoll, som endte med valget av daværende visestattholder prins Christian Frederik til konge 17. mai. 10 Det er nok riktig å si at Grunnloven ble skapt i en kraftfull idédugnad. Mange av delegatene på Eidsvoll var intellektuelle med svært god kjennskap til de nye politiske filosofiene og utviklingen utenlands. De kjente til prinsippene og idéene bak den franske revolusjonen, den amerikanske konstitusjonen og parolene om frihet, likhet og brorskap. Men her var også representert taleføre folk fra almuen med godt bondevett. Grunnlovens paragrafer ble grundig diskutert i tre uker, og den ferdige loven skulle vise seg å bli et godt grunnlag for en fredelig adskillelse fra Sverige nesten 100 år senere. Det oppsto imidlertid mange hindre underveis. I første omgang viste svenskene muskler og plukket de frihetshungrende nordmennene ned fra sin høye hest med makt. Våpenhvilen og den påfølgende overenskomsten, Mossekonvensjonen, ble undertegnet 14. august. Kong Christian Frederik måtte abdisere allerede 10. november samme år, men vi fikk beholde vår nye Grunnlov. Personalunionen ble etter dette en sammenhengende verbal strid som sikkert hyppig var til en pest og en plage for Sverige, inntil den ble oppløst med et pennestrøk i Grunnloven gjorde nytten sin i et folk med stor trang til selvstendighet. Man må kunne anta et en av mange forutsetninger for at arbeidet for selvstendighet kunne lykkes, var at det allerede eksisterte en forvaltning på norsk jord. Riktig nok var det en forvaltning under utvikling, men likevel tilstrekkelig omfattende til å drive landet. Kanal- og havneinspektørembetet var en del av denne forvaltningen. 10

11 Det berømte maleriet av Oscar Wergeland ble malt på bestilling i for å pryde Stortingssalen. (Stortingsbygningen ble tatt i bruk 5. mars 1866). Forsamlingens sekretær, W-F.K.Christie ser med alvorlig og fast blikk ut på dagens politikere som for å minne dem om arven fra Eidsvoll. Bildet har vist seg å inneholde mange faktiske feil når det gjelder selve Rikssalen, og den er nå i forbindelse med Grunnlovsjubileet tilbakeført til sitt opprinnelige, autentiske utseende. Stortinget. 11

12 Etableringen av en kanaladministrasjon Formalisering av kanaliseringsarbeidene i Danmark-Norge går tilbake til , da kanalkommisjoner for Eider og Odense kanaler ble opprettet som de første. Dette gjenspeiles også i måten arkivene er ordnet. Fra 1774 til 1804 ble Kanalkommisjonen brukt som en samlende betegnelse, som arkivskaper. Arkivene kan fortelle om mange planer for kanaler både i Danmark, Hertugdømmerne (den gangen i praksis Sønderjylland, nå Schleswig-Holstein) og Norge. Farbargjørelsen av vann og elver var et viktig arbeid. Gode transportveier betød kortere reisetid, raskere vareflyt og flere penger i statskassen. Ikke minst var det viktig å få fraktet betydelige kvanta tømmer ut av de norske skogene. Det er sannsynlig at godseier Peder Anker forholdt seg direkte til Kanalkommisjonen ved de første forsøkene på å forenkle tømmerfrakten til Christiania rundt Vi vet også at skogeiere forlangte å få åpnet Vrangfoss fra 1770-tallet. Vrangfoss var et av de største hindrene for tømmertransporten ut av de svære skogene i Telemark. For å samle og effektivisere arbeidet etablerte kong Christian 7. en Canal-Direction ved Kongl. Res. av 8. juni Han understreket samtidig i brevs form at det var viktig at alle Kongelige Collegier og vedkommende Øvrigheder sendte inn til direksjonen de planene som allerede forelå, samt idéer som kunne tenkes å bidra til å bedre kommunikasjonene. Bare slik kunne man få kunnskap nok til å foreta en riktig prioritering. 12 Det ville vært rimelig å anta at det da strømmet inn saker fra mange deler av landet, men arkivene rommer få spor i så måte. Korrespondansejournalen fra 1804 til 1816 ville også nevnt dem. Som vi skal se senere, er det i Sørøst-Norge aktiviteten skjer. Kanalsakene hørte inn under Contoiret for Havneog Fyrsager fra 1805 til 1811, da det skiftet navn til Canal-, Havne- og Fyrdirectionen. Canal-, Fyr-, Havne- og Ringevæsenet i Norge ble underlagt Canal- Directionen i 1810, da daværende statsminister Grev Moltke innleverte et forslag om omorganisering. Hvordan hadde det seg så at Norge fikk sin egen kanaladministrasjon, og hvorfor ble hovedkvarteret lagt til Tønsberg? En omvei om vannbygningsinspektørembetet Før historien om etableringen av kanal- og havneinspektørembetet kan fortelles, må vi innom et annet embete som litt plutselig dukker opp i kildene. Selve embetet blir så å si ikke omtalt, men innehaveren av det kaptein og ridder Johan Herman Kramer gjør seg svært synlig. Han blir konsekvent omtalt som Vandbygnings-Inspecteur fra Dette kan tyde på at embetet ble etablert nettopp i dette året. I et brev fra Canal-, Havne- og Fyr- Directionen 4. juli 1812 vises det nemlig til en kongelig resolusjon av januar 1806 om fri befording for vannbygningsinspektøren der i landet. 13 I samme kilde er det kun Kramer som står oppført som innehaver av dette embetet, og da for årene Det ville vært av interesse å vite mer: Var for eksempel etableringen av embetet et resultat av opprydningsarbeidet etter Storofsen 1789? 14 Her kan kanskje arkivet etter Rentekammeret gi noen svar. 12

13 Da Kramer i 1812 søkte embetet som Canal- og Havne-Inspecteur, ba han samtidig Kongen om å maatte forundes det nye oprettede Embede som Canal- og Havne-Inspecteur Søndenfjelds i Norge tillige med sit ny havende Embede som Vandbygningsinspecteur i Norge, og at til disse forenede Embede maatte føies en Vandbygnings- Canal- og Havne-Conducteur. 15 Han ønsket altså å sitte med begge posisjonene, men innså at han da ville trenge kvalifisert assistanse. Klokelig varslet han om dette allerede i stillingssøknaden. Kongen sendte saken til Kanaldireksjonen og ba dem vurdere den. Det kan ha vært en utfordring å etterkomme Kramers søknad dersom han hadde vært ønsket i stillingen, fordi vannbygningsinspektøren var plassert et annet sted i forvaltningen. Da som nå betydde det forskjellige budsjetter. Men Kramer fikk ikke embetet som kanal- og havneinspektør, og måtte nøye seg med fortsatt å være vannbygningsinspektør i Norge. Det var trolig stor forskjell på de to embetene i mulighetene for selvstendig utøvelse. I et notat fra Rentekammeret meldes det f eks at Vandbygnings- Inspecteuren ikke var meddelt noen instruks, men at han hvergang nogen Forretning er overdragen ham at udføre, er bleven underrettet om, hvad han i saa henseende havde at iakttage. 16 Da arbeidet med kanalinspektørembetets instruks ble igangsatt på slutten av 1812, ble omfanget av arbeidsoppgaver vurdert opp mot Kramers påliggende Forretninger. De to stillingenes virkeområde skulle tydeligvis ikke overlappe hverandre. Følgene av havneskriver Hoffmanns død: en kanal- og havneinspektør Da havneskriveren for det sønnenfjelske Norge Lorentz Hoffmanns døde 7. august 1811, startet diskusjonen om behovet for en egen kanal- og havneinspektør i Norge. Lorentz hadde arvet embetet etter sin far Nicolay, som var havneskriver fra 1760 til Nicolay hadde sannsynligvis arvet det fra sin far, etter som det var opprettet i Arvelige embeter var i denne perioden nokså vanlig, men ble avskaffet med Grunnloven. 18 Havneskriveren hadde sitt kontor i Tønsberg, som lå praktisk til sånn cirka midt på kystlinjen mellom svenskegrensen og Stavanger, som utgjorde hans distrikt. Etter havneskriver Hoffmanns død konstituerte visestattholder von Hessen Søekrigscommisair Hetting i stillingen. En rundspørring langs kysten konkluderte med at havneskriverembetet ikke lengre syntes nødvendig. Stillingen kunne heller brukes til mer aktuelle oppgaver. Det ble også innhentet andre uttalelser om saken, og etter å ha fått oversendt disse, skrev visestattholder Friedrich von Hessen til Kanaldireksjonen: -og jeg skulde derfor aldeles raade til, at slik Embedsmand blev ansat, der under Navn af Over=Canal=og Havne=Inspecteur for Kongeriget Norge kunde have Overopsyn med samtlige Rigets Havne og Canaler, igjennem hvilken al Correspondanse, denne Gjenstand betræffende, kunde gaae, som kunde afgive Erklæringer til de forskjellige Forslag til Canal= og Havne=Anlæg, eller disses Forbedring, samt anstille de fornødne Undersøgelser og have Opsyn med de approberede Arbeiders Udførelse. 19 Uttalelsen bekrefter at von Hessen var opptatt av å bedre landets administrasjon og strømlinjeforme 13

14 forvaltningen. I en omfattende utredning fra Canal-, Havne- og Fyr-Directionen påpekes at verken de nordenfjeldske Stifter eller Danmark hadde havneskiverembete. Havnesakene ble behandlet av de enkelte Havnecommissioner. Høringene bekreftet at slik burde det også være i Sør-Norge. Direksjonen mente dessuten at en kanal- og havneinspektørstilling måtte begrenses til det sønnenfjelske, selv om visestattholderen fremholdt nytten av en landsomfattende stilling. Det ville være uoverkommelig for én embetsmann å skulle ---tilfulde at inspicere samtlige Norske Havne, saavel Sønden- som Nordenfjelds, og at iakttage alle i saa henseende ham paaliggende Pligter; desaasagt, man finder det betænkeligt at overiksdalerage saa vidt udstragte Forretninger til en enkelt Mand, De mange prosjektene som var på gang i Sør- Norge tilsa at det var urealistisk å la embetet omfatte hele det lange land. Alle instanser som uttalte seg om saken var opptatt av at embetet måtte få relativt rause økonomiske rammer. Lønnen burde være det dobbelte av havneskrivergasjen, pluss frie reiser og dietter. Det var en tid med sterk inflasjon, og dette kan ha bidratt til at man var mer enn alminnelig opptatt av betingelsene. Den grundige diskusjonen om konverteringen av havneskriverembetet til et kanal- og havneinspektørembete var til ende. 7. juli 1812 befalte kong Frederik 6. at det skulle ansettes en kanal- og havneinspektør. Havneskriverlønnen på 700 riksdaler skulle gå inn som halvparten av gasjen mens de øvrige 800 skulle ytes av den kongelige kasse. 27. august hadde 23 menn søkt embetet, hvorav brorparten kom fra det militære. Blant dem var mange kjente menn, hvilket forteller at dette var en posisjon som hang høyt. 21 Menn av tiden Ved historiske begivenheter spiller omstendigheter, tilfeldigheter og personer sammen. At resultatet blir som det blir er ofte ikke helt tilsiktet. Noen ganger skjer rett og slett et sammentreff av riktig personer samtidig. Kanskje dette i mange henseende var tilfellet i årene frem mot 1814? Noen menn stikker seg så visst frem på fagområdet vårt i denne tiden, selv om kildene er nokså gjerrige med å avsløre hvem de egentlig var og hva slags liv de levde. Hvem var disse personene, og gikk det noen forbindelsestråder mellom dem? De fire som presenteres her var sentrale innenfor kanalforvaltningen på hvert sitt vis. En var prins og satt med beslutningsmakten i noen viktige år; én var adelsmann og betydelig vitenskapsmann og sjømilitær leder. To var nesten helt alminnelige ingeniørkapteiner som ble norske embetsmenn. De to første er det enkelt å finne opplysninger om, mens kapteinene Kramer og Geddes liv og virke er puslespill som ennå ikke er komplette. At de fire kjente til hverandre og hadde mer eller mindre sporadisk kontakt, kommer frem bare i små glimt i kildene. Man ser også at de kjente hverandres bekjente. Offisers- og embetsmannsmiljøet kan ikke ha vært spesielt stort, og karriereveier fulgte ofte slektene. De som fremsto som bemerkelsesverdige på en eller flere måter, søkte sammen i forskjellige ordner og selskaper. Neste side: To offiserer slår av en passiar ca vår mann ingeniørkapteinen til venstre. Litografiet tilhører Designmuseum Danmark. Foto: Pernille Klemp. 14

15 15

16 Prins Friedrich von Hessen-Kassel ( ), visestattholder i Norge Friedrich var født på Sloss Gottorp i Slesvig (Sønderjylland), som var en del av Danmark frem til slutten av den 2. Slesvigske krig og freden i Wien Han var kong Frederik VIs fetter, og dessuten en initiativrik mann som kongen hadde erfart at han kunne stole på. Hele karrieren hans var knyttet til den dansk-norske statstjenesten. I Danmark og Hertugdømmerne hadde han mest militære oppgaver, mens han i Norge satt i Regjeringskommisjonen og var visestattholder I denne perioden hadde han eneansvaret for styringen av Norge, sivilt og militært. Som visestattholder hadde von Hessen en enorm arbeidsmengde, men han ble kjent for å jobbe effektivt og raskt og få sakene unna. Han ivret sterkt for en forenklet saksbehandling; alle saker skulle gå direkte tjenestevei. Dette preger også korrespondansen hans og de forslagene til løsninger som han kommer med. Vi kan spore effektiviteten i de kanalsakene som nådde ham, og han bidro i Prins Friedrich av Hessen-Kassel. Kunstneren er ukjent. Bildet var en gave til Eidsvollsminnet en eller annen gang mellom 1850 og Eidsvoll høy grad til at vi fikk etablert denne forvaltningsbiten på norsk grunn. Von Hessen engasjerte seg bl.a. i Det Kongelige Selskab for Norges Vel. Selskapet var et ektefødt barn av opplysningstiden, dannet 1809, og skulle arbeide til Norges Vel i litterær og økonomisk henseende 22. Stemningen og formålet var sterkt patriotisk, og selskapet kom til å påta seg viktige oppgaver på områder der staten var svak. Velet gjorde det i starten til sin hovedoppgave å drive frem et norsk universitet. Dette satte Kongen seg i det lengste imot, men som kjent ble Kongelige Frederiks Universitet i Oslo åpnet Von Hessen var med andre ord sin egen mann og gjorde det han mente var riktig for landet, selv om hans sjef Kongen slett ikke alltid var enig. Da han kom til Norge i 1810 startet han straks arbeidet med å gjenreise hæren og forsterke festningene. Det var i forbindelse med arbeidene på Fredriksvern han kom i kontakt med og fikk stor respekt 16

17 for ingeniørkaptein Frederik Christopher Gedde. Von Hessen var sterkt imot at Norge ble fjernstyrt fra København og utarbeidet en helt ny modell for styringen av landet. Denne gjaldt dog ikke utenriks- og finanssaker, som måtte avgjøres i den felles hovedstaden. Modellen var radikal og ville gitt Norge en langt større selvstendighet enn tidligere, om ikke freden i Kiel hadde satt en stopper for den dansk-norske administrasjonen. Det var imidlertid ikke hans kontroversielle holdninger som gjorde visestattholderperioden relativt kortvarig. I 1813 trengte kongen ham til å lede de kritiske militære operasjonene i Slesvig- Holsten, og von Hessen måtte pakke sine reisevesker. Da han overlot visestattholderskapet til prins Christian Frederik i slutten av mai 1813, overleverte han også styringsplanen til ham. 23 Arkivene gir, som vi ser, et inntrykk av en virkelysten og aktiv visestattholder som bryr seg sterkt om det folket han leder. Dette står i tydelig kontrast til en annen beskrivelse av von Hessen, som en slapp selskapsløve som nesten aldri kom seg utenfor Christiania. 24 Hvilken lit skal man feste til ulike kilder når det gjelder personbeskrivelser? Etter som dette bildet fremmes av en professor ved Universitetet i Christiania ca 1890, kan det reises spennende spørsmål rundt temaet gammel og ny forskning. Arkivmaterialet fra samtiden taler imidlertid på en helt særegen og håndfast måte som er vanskelig å motsi. Friedrich von Hessen var fra første dag som visestattholder med på å støtte opp om den voksende norske selvtilliten. Hans holdninger til Norge og norsk forvaltning må ha forsterket de kommende Eidsvollsmennenes arbeidslyst. Poul de Løvenørn ( ), sjøoffiser og kartograf Poul de Løvenørn var en av tidens begavelser. Han var eslet til en militær karriere og begynte på Sjøakademiet som 16-åring. Som flittig gutt steg han tidlig i gradene. Etter noen år til sjøs var han hjemme og studerte astronomi og navigasjon. Som 27-åring var han blitt premierløytnant og gikk i fransk orlogstjeneste. Også her var han opptatt av navigasjonsvesenet, fortsatte studiene og fikk adskillige franske vitenskapsmenn som venner. Som leder og vitenskapsmann deltok han på flere farefulle ekspedisjoner i ukjente farvann i nordområdene for å kunne måle opp og tegne pålitelige kart. I 1784 ble han opptatt som medlem i Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab på grunnlag av beretningen fra en ekspedisjon. Avhandlingen beskrev undersøkelsen av forskjellige nautiske problemer og uttestingen av noen nye Søure som var oppfunnet av J. A. Armand. 25 Som kontreadmiral og kartograf ville han sikre sjøfolkene et så godt kartgrunnlag som mulig for å minske farene for ulykker ble også Det Kongelige Søkortarchiv opprettet på hans initiativ, med ham selv som direktør. Dansk Biografisk Lexikon skriver: I en Rekke Aar færdedes han rundt ved alle Landets Kyster, opmaalte, lod tegne udmærket gode, paalidelige Kort, forbedrede Havne, afmærkede Farvandene ved Sømærker, anlagde Fyr o.a.m. (---) Ved en Del af disse Arbejder, han saaledes foretog sig til de dansk-norske Farvandes lettere 17

18 Besejling, kom han i Forhold til General-Toldkammerkollegiet, under hvem Havne- og Fyr-væsenet den gang sorterede.26 I 1797 ble Poul de Løvenørn Generaltollkammerets konsulent i havne- og fyrsaker og gjorde også kanalene til sin sak. To år etter besøkte han området ved innsjøen Eideren i Slesvig-Holsten og la etterpå frem en plan for en kanal fra Kiel til Nordsjøen ble så Canal- Directionen opprettet i København, og de Løvenørn ble medlem i Han kom i befatning med Kramer i 1810, da han støttet ham i at noen av hans forslag til farbargjørelse av norske elver måtte legges frem for direksjonen. 27 Høyst sannsynlig har han også hatt kontakt med Gedde frem til freden i Kiel. 28 Da Kanaldireksjonen i 1811 ble avløst av Canal- Havne- og Fyr-Directionen, fikk han også sete der. Han må ha hatt en god del å gjøre med de norske kanalplanene også i forbindelse med kartene for våre farvann. Dansk Biografisk Leksikon kaller Poul de Løvenørn en usedvanlig kunnskapsrik og kreativ begavelse, en god sjømann, og i besittelse av et ekstraordinært administrativt talent og en nesten overmenneskelig energi. 29 Dette kommer også tydelig frem av merittlisten hans. Det er da kanskje heller ikke så rart at han som viet seg så fullt og helt til navigasjon og fremkommelighet, også beskjeftiget seg med kanalvesenet. Han var Commandeur af Dannebrogen (Landmaalings- Commissionen) og ridder av flere høytstående ordener. 30 Portrettet av de Løvenørn ble malt av Christian Albrecht Jensen i 1834, åtte år etter hans død, etter en pastell av C. Hornemann. Bildet tilhører Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot. Foto: Kit Weiss. 18

19 Johan Herman Kramer ( ), Capitain og Vandbygnings-Inspecteur i Norge Johan Herman Kramer er en noe dunkel person i norsk kanaladministrasjon. Det har da heller ikke vært mulig å finne noe portrett av ham. Korrespondansen hans viser en intens reisevirksomhet og et omfattende nærvær langs elver og innsjøer i det sydøstlige Norge. Likevel er han ikke lett å få kunnskap om. Kramer var militær kaptein, men er ikke å finne i militærkalenderne på tross av at han tilhørte det danske Livregiment 31, 32. Han var Ridder af Dannebrogen, men står ikke på listene over riddere. Derimot finner vi ham blant Indenlandske ordentlige Medlemmer i Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, hvor han ble innvalgt 13.april Her ble endelig fødsels- og dødsår bekreftet. Allerede samme år ble han imidlertid overført til listen over Udenlandske Medlemmer. 34 Det kan se ut som om han valgte å være litt uklar mht. sin nasjonalitet, noe som kan ha hatt en helt konkret årsak: I 1776 var det blitt innført en forordning om infødtsret som ga Kongens undersåtter forrett til embeter i Danmark- Norge. 35 I 1837, året før Kramer døde, var han fremdeles på listen til Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, og der benevnt Oberst, Regierings- og Bygningsraad i Brandenborg, Ridder af Dannebrog. 36 Et annet sted står han også oppført som Geheimeoverrevisjonsraad i Brandenborg. Det er dermed svært stor sannsynlighet for at han flyttet rett tilbake til Brandenburg etter sine år i Norge. 37 De store spørsmålstegnene ved Kramers liv skyldes trolig nettopp det faktum at han var tysker. Det stemmer også derfor han etter hvert ble kategorisert som utenlandsk Ridder af Dannebrogen. Medlemskapet i Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab fikk han på grunnlag av en avhandling om krumtappen. For denne ble han tildelt selskapets sølvmedalje i mars I Videnskabernes Selskabs Skrifter i 1809 benevnes han som Vandbygnings-Inspecteur udi Norge og Kapitain i det danske Liv-Regiment til fods. Vi kan med rimelig stor sikkerhet fastslå at vi står overfor en mann med ambisjoner, både faglige og sosiale. Kramer var med på mange kanalarbeider i Danmark, de fleste trolig før han begynte å arbeide i Norge. Navnet hans er forbundet med arbeidene i Penz, Aalborg-Schellingen, Bygholm, Nørr- Randers-Gudenaa-Viborg, Silkeborg til Aarhus, Horsens, Lygstøer, Agger, Kiersmølle v/aalborg, Limfiorden til Vesterhavet osv. 39 Den høye aktiviteten viser både at det foregikk mye på kommunikasjonsområdet, og at han utvilsomt hadde en etterspurt kompetanse. Første gang vi blir kjent med Kramer i Norge er i 1802, da han som 27-åring ble sendt opp til Norge for å undersøke mulighetene for et kanalanlegg mellom Skien og Nordsjø. 40 Så dukker han ikke opp i brevjournalen før han begynte å jobbe i Norge i Deretter vokste korrespondanse- 19

20 mengden hurtig, og han skrev regelmessige innberetninger både om Buskeruds elver, anlegg i Aggershuus Stift og i Moss. I august ble han beordret til å foreta undersøkelser for en kanal mellom Moss Bye og Værle Sand. Han la frem en plan som han kalte Project til en sydlig Indfart til Mosse-Havn igiennem Værle-Sand. Undersøkelsen av kanallinjen i Moss beskrives nøye også andre steder. 41 Som tidligere nevnt, var det trolig i 1806 han fikk embetet som vannbygningsinspektør i Norge. I et brev fra Canal-, Havne- og Fyr-Directionen 4. juli 1812 vises det til en kongelig resolusjon av januar 1806 om fri befordring for vannbygningsinspektøren der i landet. 42 Embetseden hans mangler imidlertid i arkivet, i likhet med mange andres. 43 Kramer fortsetter med reising og planlegging av ulike prosjekter gjennom Meldingene til Kanaldireksjonen er kort referert i postjournalen. Det dreier seg stort sett om prosjekter vi skal bli litt bedre kjent med senere: en Canal fra Strømmen ved Nit Elven til Mariedalen; en Canal til at foreene Miøsen med Øyeren og Nit-Elven; en Canal til at foreene Rand- Tyri- Stens- og Holz Fiordene med Drammens Fiorden; en Canal til Indfart giennem Værle Sundet ved Moss; Glommens og Vormens Correctioner, en Plan betreffende Buskeruds og Hadelands Elver; Drammens-Fiordens Udløb fordrer Correctioner osv osv. I 1808 sendte han to Pro Memoria til Kanaldireksjonen som gir litt innsikt i hvordan datidens ingeniører arbeidet ikke ulikt dagens vassdragsteknikere. I nederste del av Drammensvassdraget satt han opp fem pæler med vannmerker og førte oppsyn med vannføringen gjennom hele våren. Måleresultatene skulle brukes til paalidelig Veiledning ved de forslagene til korreksjoner som han ville legge frem. Han skriver om målinger av vannets dybde og strømninger, om profiler osv. 45 Han leverte hydrografiske 46 og hydrometriske 47 data fra Buskeruds elver, og kart der systematiske oppmålinger er inntegnet. 48 Dette var noe han hadde lært, mest sannsynlig på et militært akademi; dette følge han seg hjemme i. Høsten 1809 avga Kramer igjen rapport om utviklingen av prosjektene Buskeruds elver, Øyeren-Christiania og Vormen-Glommen. Hans faglige begrunnelser ble deretter brukt i Kanaldireksjonens forslag til det Kongelige Danske Cancellie, som presenterte forslagene for Hans Majestet Kongen rett over nyttår. 49 Samtidig dukker Poul de Løvenørn opp i forbindelse med Kramer. De Løvenørn var blitt medlem av Kanaldireksjonen i 1809, og arbeidet tydeligvis like ivrig der som med alle andre oppgaver han var involvert i. Følgende notis er gjort i korrespondansejournalen i januar 1810: Hr Commandeur Løvenørn tilstiller Directionen nogle af Vandbygnings-Anhørender og af Capitain Kramer forfattede Bemærkninger, angaaende Forslagene om Canalers Anlæg i Norge, med Ønskning, at Samme maae foredrages Directionen. 50 De Løvenørn støttet altså forslagene til Kramer, og det styrket utvilsomt muligheten for at de skulle bli realisert. Gjennom hele våren 1810 kranglet Kramer om lønnen sin. Han syntes 600 riksdaler var for lite, og etter en omfattende korrespondanse der Hans Majestet selv til slutt ble involvert, klarte han å få hevet lønnen til 750 riksdaler. Sannsynlig- 20

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte

Detaljer

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust En varm takk til tidsvitnene som gir oss sine beretninger over sytti år etter at det ufattelige hendte. Uten

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Hvor ble det av Huitfeldtene?

Hvor ble det av Huitfeldtene? Hvor ble det av Huitfeldtene? 12 Av Carl Huitfeldt Det er i dag bare 10-12 slekter tilbake av den gamle danske adel (uradelen) i Danmark og vel et noe mindre antall, som lever i andre land. Disse slektenes

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

VARDØ BYS JURISDIKSJON

VARDØ BYS JURISDIKSJON Arkivkatalog VARDØ BYS JURISDIKSJON 1789-1817 Statsarkivet i Tromsø 1989 INNLEDNING 1 Ved forordning av 5. september 1787 ble det bestemt å anlegge kjøpstad på Tromsøya, i Hammerfest og på Vardøy. Frihandel

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT TILLEGG TIL UT. 7209 Bindende avtale om oppgjør? Den 23.1.06 ble det begått innbrudd i sikredes leilighet. I telefaks

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Skoletilbud 2014. Barneskole 1. 7. trinn. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no

Skoletilbud 2014. Barneskole 1. 7. trinn. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Miksmaster / Forsidefoto: Shutterstock Skoletilbud 2014 Barneskole 1. 7. trinn Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Carsten Ankers vei 2074 Eidsvoll Verk www.eidsvoll1814.no

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Statsbudsjettet som skapte det moderne

Statsbudsjettet som skapte det moderne 1 For nøyaktig 200 år siden ble Norges første statsbudsjett lagt frem for Stortinget. Landet var et konkursbo, fattig, nedkjørt, med pengekaos og et havarert næringsliv. Budsjettet var en djerv plan som

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 7. s i treenighetstiden 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 19. kapittel: Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. 2 Der var

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet Geir Lippestad Et større vi Til forsvar for livet Om forfatteren: GEIR LIPPESTAD (f. 1964) er advokat og ble verdenskjent som forsvarer for gjerningsmannen under etterforskningen og rettssaken etter terrorangrepet

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( )

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( ) 1 MORGENDAGEN ER I DAG I denne jubileumstalen skal vi se på foreningen og fosterhjemsarbeidet i et historisk lys der vi beveger oss 5 år av gangen med historiske brille på. Jeg har satt et stikkord på

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober Møte 1 Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor Tid: oktober - Da var det på tide å tenke på hovedprosjektet vårt for alvor. Vi fikk kontakt med Tor Graven via Tor Jørgensen, som

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Vevlen gård på Idd Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867 Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Lystgård En samtidig betegnelse som ble brukt om byborgernes landsteder

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Skoletilbud 2014. Ungdomsskole/videregående skole. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no

Skoletilbud 2014. Ungdomsskole/videregående skole. Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Miksmaster / Forsidefoto: Eidsvoll 1814 Skoletilbud 2014 Ungdomsskole/videregående skole Telefon 63 92 22 10 Telefaks 63 92 22 11 E-post booking@eidsvoll1814.no Carsten Ankers vei 2074 Eidsvoll Verk www.eidsvoll1814.no

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

1. INT. LEILIGHET - DAG Frankie prøver forskjellige kjoler. Hun har akkurat tatt på seg en ny, men er ikke fornøyd.

1. INT. LEILIGHET - DAG Frankie prøver forskjellige kjoler. Hun har akkurat tatt på seg en ny, men er ikke fornøyd. & Av Terrence McNelly,,,. 1. INT. LEILIGHET - DAG Frankie prøver forskjellige kjoler. Hun har akkurat tatt på seg en ny, men er ikke fornøyd. 1 Prøv en lysere en (Til Bobby som kobler opp videospilleren

Detaljer

En glemt polarhelt fra Telemark

En glemt polarhelt fra Telemark En glemt polarhelt fra Telemark av Lars Ravn Telemarksavisa 16.september 2011 Etter bl.a. kildemateriale fra Langesund og Omegns Sjømannsforenings historiske arkiv. Det er en utbredt oppfatning at tre

Detaljer

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE: Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,

Detaljer

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell * SKYSSTELL Skysstell er en ordning for persontransport i Norge som varte i mange hundre år, helt til jernbane og bil overtok for hester som framkomstmiddel. Det dreier seg om en ordning for å leie ut hester

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Lov for Oslo Militære Samfund

Lov for Oslo Militære Samfund Lov for Oslo Militære Samfund (med endringer av 2013-04-08) Endringer i OMS lover Det foreslås endringer i lovene for Oslo Militære Samfund. Endringene behandles i det følgende som temaer. A. Innføring

Detaljer

Tale til Årets sosialarbeider 2016

Tale til Årets sosialarbeider 2016 Tale til Årets sosialarbeider 2016 I følge FOs statuetter skal: «Sosialarbeiderprisen gå til et FO-medlem eller ei gruppe FO-medlemmer som i særlig grad har utøvd godt sosialt arbeid eller bidratt til

Detaljer