Historiske Trondheim 1

Transkript

1 Historiske Trondheim 1

2 B TRONDHEIMSFJORDEN Ravnkloløpet St. St. Olavs pir Vestre Kanalkai Ravnkloa Grava Ilabassenget HANSKEMAKERBA KEN ROALD AMUNDSENS V Meisterlins vei Trondheim kornsilo Koefoedgeilan Hjorten hvs Skole- gata Abelsborg gate Ila Kleists gate Hans Nissens gate Ilevollen (Ilaparken) Løkkegata Nedre Ila Nedre Ila Mellomila Ilevollen hvs O. J. Høyems g. Ilevollen OSLOVEIEN Ila skole Ila pir Østre Ila Liabakken NIDAREID Nidareid Skansen Ilen kirke Kongens bastion Nidareid gangbru Voldgata Dronningens bastion Lillegata Skansen bru SANDGATA HOSPITALSLØKKAN Hospitalsløkkan Sanden Batterigata Julius Paltiels plass Batteriveita Vestre Kanalhavn Griffenfelds gate Hospitalsgata Prinsenkrysset Arildsløkka Hospitalskirken Erling Skakkes gate Elvegata Kalvskinnsgata Fotveita Willmannsveita Brandhaugveita Dronningens gate Hans Hagerups gate Cissi Kleins g Tordenskiolds gate KONGENS GATE Tyrkrisveita Holstveita Schønings gate KALVSKINNET Gunnerus gate Smedbakken Drillveita HIST Suhms gate SANDGATA St. Olavs gate Lilleplassveita Asylveita Leüthenhaven Holstveita Repslagerveita E. C. Dahls gate Trøndelag Teater Hvedingsveita Gjetveita Ravelsveita PRINSENS GATE Museumsplass Bersvendveita MUNKEGA Danielsveita E State hus Arilds gate Elvepromenaden Trondheim Spektrum (Nidarøhallen) Gangbrua Adolf Øiens skole E.C. Dahls park Bispegata K V Brodtkorbs vei Bergsligata Sverres gate Bryns vei Marienborgtunnelen Elvebakken Dovrebanen Tennishallen Trondheim Stadion Arkitekt Christies g Helmer Lundgreens g Dyrb o Vilhelm Storms g Gråkallbanen r g veien Nyveibakken Kronprins Olavs allé Krogness gate KLOSTER- ENGET Klosterenget Øysteins gate N I D E L V A KLOSTERGATA Schirmers gate Sverdrups vei Fridtjof Nansens vei Hjalmar Johansens vei BYÅSVEIEN OSLOVEIEN Nyveibakken Gudruns gate Guttorms gate Nidarøy gate Margretes gate Agnar Mykles plass KL O S TERGATA Valkendorfs gate Elvepromenaden Schwachs g SANNAN St. Olavs kirke Gautes gate Klosterdalen Guttorms gate Klostergata Jørunds gate Sverdrups vei 2 Ragnhilds gate MAURITZ HANSENS GATE Eirik Jarls g Bergljots g Oscar Wistin g s vei Gamle Åsvei Edv. Griegs g «Utsikten» MR-bygget Prinsesse St. Olavs OLAV KYRRES

3 Vaterlandsveita SØNDRE GATE Brattørmo Bra Pirbrua a Ytre Basseng Nidelv bru Søjgangen A te s pir Asylveita Holstveita epslagerveita ven Grava E. C. Dahls gate Ravnkloløpet Hvedingsveita E.C. Dahls park Arkitekt Christies g Vilhelm Storms g SANNAN Eirik Jarls g Edv. Griegs g Trøndelag Teater Bispegata Helmer Lundgreens g Schirmers gate Klostergata RITZ HANSENS GATE Ravelsveita PRINSENS GATE Ravnkloa Gjetveita Bergljots g Bersvendveita St. Olavs pir MUNKEGATA Danielsveita Statens hus St. Olavs kirke Taraldsgårdsveita Torvet Tinghusgata Kong Haakon VII's plass Elgeseter bru Jomfrugate allm. Ned. Enkeltskillingsveita Kongsgårdsgata Hadrians plass slunds g Fosenkaia Vestre Kanalhavn Ørjaveita Øv. Enkelt- skillingsveita Sommeralm. Presidentveita Munkhaugveita ERLING SKAKKES GATE Håkon Jarls g OLAV KYRRES GATE (NTNU) Jomfru- gata Stiftsgården Sommerveita BISPEGATA Kongsgårdens bastion St. Olavs kilde Olavskvartalet Studentersamfundet Kronprinsesse Märthas allé MARINEN VOLLAKAMMEN Elgeseter park Gaubekveita Schultz gate Archidiakoni plass Gaubekveita Carl Johans gate Moursundveita Apoteker- veita Gjelvangveita Westermannsveita St. Jørgensveita St. Jørgensveita Rådhusalm. Tordenskioldsparken Vår Frue gate Jernbanebrua OLAV TRYGGVASONS GATE NORDRE GATE Rådhuset Trehusbebyggelse Nidarosdomen Snorres gate Trondheim Sentralstasjon FJORDGATA Thomas Angells gate KLOSTERGATA DRONNINGENS GATE Kongens gate Vår Frue kirke St. Jørgens Hus Vår Fru e Strete Kannikestrete Thomas Angells Hus BEKKOSEN Vollafallet Nordre Jonsgt Søndre Jonsgt eien Gerhard Schønings skole Høyskole- Østre Kanalhavn Danielsbaker- veita Kattveita Brattørgata Cicignons plass Peter Egges Plass Brattørveita Sc hjoldagerveita Prins Carls bastion VOLLABAKKEN Elvepromenaden Singsakerbakken HØGSKOLEVEIEN Grensen Krambugata Krambuveita Gamle Bybro Brattørparken Ytre Kongsgård Tinghusplassen Tinghuset Fylkeshuset Korsgata parken Nedre Bakk Rosenborgbassenget landet Øvre Elvehavn Skrenten Mustalm. Port Arthur Krangata Brinken Brattørbrua TEGLVERKET Schives gate Ingvald Undsets g Gryta Teglbrennerveien Nygata Bakke bru KJØPMANNSGATAHAVNEGATA Gåsaparken CHRISTIAN FREDERIKS G vaktapotek Trondheim Katedralskole Handelsstandens Hus ØVRE B A K KLANDET Brubakken Ny Steinsbakken Kneiken Verftsbrua NEDRE ELVEHAVN Verftstomta Asylbakken PAPPENHEIM KRISTIANFELD Jørgen Bjelkes gate Klüwers g Jacob Rolls gate Skansegata Singsakerbkn Kristiansfeld g Parkveien Neufeldts gate Nedre Allé Nedre Bakklandet LIL L E GÅRDSBAKKEN Nedre Petersborg g Nedre Elvehavn Nordre Berggate General Buddes gate Nedre Kristianstens gate Duelunden Øvre Kristianstens gate Øvre Petersborg g Jørgen Bjelkes gate Professor- veien Øvre Allé Maristu- v e i en TMV-kaia Dokkgata Bakkegata Rosenborghallen Kirkegata Nedre Møllenberg gate Øvre Møllenberg gate Kristianstensbakken Neufeldts gate Gudes g Verftsgata Rosenborgkaia INNHERREDSVEIEN Bakke kirke Småbergan Broder Knudtzons vei Nedre Allé Øvre Allé EIDSVOLLS GATE G u des g Kristiansten festning Lillegården 3 Dyre Halses gate Thaulowkaia Beddingen NONNEGATA JONSVANNSVEIEN JONSVANNSVEIEN Hagerupalm. Dokkhuset Dokkparken Kuskveita Credoveita Storchveita Hornemannsveita Ferjemannsv. Prinsenkrysset Brannstasjon Waisenhuset Merkursenteret Bispehaugen park Festningsgata Singsaker studenthjem Trenerys gate Gyldenløves gate Tomasskolen Tyholt- ve Rogerts gate NONNEGATA Trondheim International School (THIS) Singsaker skole Schmidts g Bassengbakken Bergsbakken Kirkegata Bispehaugen skole ien Wessels gate Rosenborg gate Båhus gate Casparis gate Riddervolds gate FESTNINGSGATA EIDSVOLLS GATE Overlege Kindts gate Nedre Møllenberg gate Haldens gate Bakklandet Menighets omsorgssenter Aasmund Vinjes g Strindvegen Gamle Konge v ei Øvre Møllenberg gate Rosenborg skole Erkebispegården Alexander Kiellands g Ankers gate Blusuvollsbakken Ludvig Weidemanns vei Fjæregata Jona s Lies gate Holbergs gate Wedels Musts veg Welhavens gate TYHOLTVEIEN gate

4 4

5 Historiske Trondheim Tom Erik Sørensen & Trine Søraa 5

6 Akademika forlag, 2013 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok. Grafisk formgivning: Mari Røstvold, Akademika Forlag Omslag: Mari Røstvold, Akademika Forlag Trykk og innbinding: 07 Media a.s. Papir: Atctic Volume 130 g Kart og kartografi: emap as, Dette er et offisielt lisensprodukt fra NRK, utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier. Akademika forlag Trondheim Forlagsredaktør: Vebjørn.Andreassen@akademika.no

7 Forord Det startet med knekk i nakken og beundrende blikk opp på vestfronten av Nidarosdomen. Utgangspunktet var å lage fem reportasjer om «hva veggene forteller» på NRK Trøndelag. To taletrengte trondhjemmere, en reporter og en byguide, fortsatte vandringen rundt katedralen, og det stoppet ikke der. Reportasjene på radio fikk raskt navnet «Historiske Trondheim», og de er blitt sendt hver tirsdag i NRK Trøndelag, morgen og ettermiddag. Tre år etterpå og med nesten 200 «Historiske Trondheim» i beste sendetid, er vi fortsatt like taletrengte og finner stadig nytt å fortelle om byen vår. Denne boka tar utgangspunkt i en del av ruten vi har gått, og den både starter og slutter utenfor Nidarosdomen. Tanken er at leseren skal kunne ta med seg boka på baklomma eller i veska og la seg guide gjennom byen. Følg gjerne vårt eksempel og ta turen sammen med noen, det er absolutt å anbefale. Og det er nesten avgjørende at du tar deg god tid og løfter blikket. Dette er ingen vitenskapelig bok. Vi har selvfølgelig gjort alt vi kan for å forsikre oss om at det vi forteller i boka, er korrekt, men vi har også tatt med små historier som først og fremst tilhører den muntlige fortellertradisjonen i Trondheim. Disse er ikke lett å verifisere, men vi synes at de skal få lov å stå i ei slik bok. God vandring. Og igjen løft blikket. 7

8 8

9 En vandretur i historiske Trondheim En byguide skal kunne slippes ned på hvilket som helst gatehjørne i sin by og begynne derfra, hevdes det. I denne boka kan det passe bra å begynne med Munkegata hovedaksen i Trondheims byplan helt siden Vi slipper oss ned på hjørnet der Munkegata møter Bispegata, og begynner vår vandrefortelling her. I første omgang skal vi bevege oss nordover, det vil si i retning Trondheimsfjorden. 9

10 Vaterlandsveita SØNDRE GATE Vestre Kanalkai Grava Ravnkloa Taraldsgårdsveita Ørjaveita Gaubekveita Carl Johans gate Moursundveita kveita Gjelvang Kuskveita Credoveita Storchveita OLAV TRYGGVASONS GATE Danielsbaker- veit Brattørgata SANDGATA Gjetveita MUNKEGATA Jomfru- gata Øv. Enkelt- skillingsveita Thomas Angells gate Handelsstandens Hus Kattveita Cicignons plass Krambuv Ned. Enkeltskillingsveita Asylveita Tyrkrisveita Stiftsgården DRONNINGENS GATE NORDRE GATE Holstveita Smedbakken Drillveita St. Olavs gate Lilleplassveita Holstveita Repslagerveita Ravelsveita PRINSENS GATE Bersvendveita Torvet Sommerveita Apoteker- veita Westermannsveita Kongens gate Vår Frue kirke Merkursenteret Tordenskioldsparken Peter Egges Plass Sc hjoldagerveita Prinsenkrysset Brannstasjon KJ Rådh alm. Leüthenhaven Trøndelag Teater Danielsveita Tinghusplassen 8 Tinghuset Fylkeshuset Presidentveita Munkhaugveita ERLING SKAKKES GATE 7 6 Schultz gate Vår Fru e Strete St. Jørgensveita Vår Frue gate Gerhard Schønings skole ings gate NET HIST hms gate ns skole E. C. Dahls gate Hvedingsveita E.C. Dahls park Bispegata Statens hus Tinghusgata Trondheim Katedralskole BISPEGATA St. Jørgens Hus Archidiakoni plass Rådhuset 1 St. Jørgensveita Kannikestrete Thomas Angells Hus Gamle Bybro Gåsa Sverres gate Arkitekt Christies g Vilhelm 10 Kong Haakon VII's plass Waisenhuset Kongsgårdsgata Erkebispegården Nidarosdomen Prins Carls bastion Helmer Lundg

11 Munkegatas øvre del Hornemannsbrannen og Cicignons byplan Øverst i Munkegata finner vi et av byens signalbygg, Trondheim rådhus. Legg merke til plaketten på veggen med profil av generalmajor Jean-Gaspard de Cicignon. Han gjorde som Cæsar: Han kom, så og vant etter bybrannen i Den gamle havna i Trondheim var i selve Nidelva. Opp til Gamle Bybro sto bryggene tett i tett, på samme måte som i dag. Utenfor lå seilskutene like tett. De viktigste produktene var tømmer, kopper og tørrfisk. En vårdag i april i 1681 skulle det gå fryktelig galt. Nøyaktig hvordan brannen oppsto, er ikke sikkert, men én fortelling er knyttet til båtlivet på Nidelva. Kanskje ble det kokt opp på dekk for matlaging, hvilket ikke var så uvanlig. En gnist antente ett av skipene, og det begynte å brenne. En stund så det ut til at man skulle få kontroll på flammene, men så begynte trossa å brenne, skuta slet seg, og den ble tatt av elvestrømmen. Den brennende båten dunket inn i Hornemanns brygge, og byens skjebne var beseglet. Bryggene var ofte tjærebredd og mye lettantennelig materiale var lagret inne i dem. Vinden førte flammene inn over byens sentrum. Da den hadde rast fra seg, var det bare noen få bygninger som ikke var berørt, blant annet Nidarosdomen og latinskolen like ved. 11

12 Ei brygge fikk som regel navn etter eieren, og denne tilhørte kjøpmann Henrik Hornemann, som var en av byens aller rikeste menn. Vitner har kunnet fortelle at de om kvelden hadde sett både Hornemanns datter og noen bryggearbeidere i nærheten av brygga bærende på levende lys, men ingen av disse har senere blitt tilkjent ansvaret for brannen. Henrik Hornemann Født i Flensburg, innvandret til Trondheim ca Hornemannsveita går fra Olav Tryggvasons gate til Krambuveita. Det har blitt fortalt at Henrik Hornemann møtte en annen rik kjøpmann som i likhet med de fleste var sterkt berørt av brannen, midt i brannruinene. Det var Lorentz Mortensen Angell, bestefar til Thomas Angell. Lorentz Mortensen var så sint at han rappet til Hornemann over hodet med spaserstokken sin. Det er sannelig betryggende å vite at pudderparykk var høyeste mote den gang. Byen har brent til grunnen mange ganger i historien, men det er Hornemannsbrannen som byens befolkning husker best. Det skyldes ikke så mye omfanget av brannen, for slikt hadde gamle Trondhjem opplevd før, men det førte til store omkalfatringer, som Jean-Gaspard Cicignon skulle komme til å stå for, sammen med generalkvartermester Anthony Coucheron. Tidligere hadde man oppført gater og bygninger etter de samme prinsipper som før brannene, med små trehus og trange veiter, men nå hadde eneveldekongen Christian 5 bestemt at byen behøvde militært forsvar. Årsaken var krigstrusselen fra Sverige. Byen var den gang den nordligste i kongeriket Danmark-Norge, og da var det svært om å gjøre for København å beskytte den mot eventuelle svenske angrep. Da var Cicignon eksperten man behøvde. Det ville være synd å si at befolkningen var innforstått med de drastiske endringene i bybildet som nå ble dem til del. De trange gateløpene ble erstattet med opp til 60 alen eller 38 meter brede avenyer og store kvartal. Enkelte borgere klaget over at deres eiendom, og ikke minst verdifulle kjellerhvelv, havnet under en bred gate. Da fikk de tilbud om tomt på Kalvskinnet i stedet. Det ville sikkert blitt betraktet som et eksklusivt og sentrumsnært 12

13 tilbud i dagens marked, men slik var det så visst ikke i Det tok lang tid før gemyttene roet seg i byen. Hovedaksen i Cicignons byplan er Munkegata som går i en rett linje fra Nidarosdomens tverrskip, og som har forlengelse helt ut til Munkholmen. Vi kan kanskje ta det for gitt at dette er grunnen til at vi finner minneplaketten akkurat her på rådhusveggen. Den er utformet av Nic. Schiøll. Anthony de Coucheron Generalkvartermester i Norge fra Ledet byggingen av Kristiansten festning. Kommandant på Akershus. Jean-Gaspard de Cicignon ca Adelsmann fra Luxembourg. Kommandant ved Bergenhus fra ca Stasjonert i Fredrikstad. Cicignons plass ligger i sentrum og kalles også Lilletorget. 13

14 Rådhuset 1 Selve rådhusbygningen, hva så med den? Fasaden avslører at den er tegnet som et skolebygg. Riktignok er den opprinnelige fasaden i rødt og grått dekket med murpuss, men på gamle fotografier kan vi se hvor vakker den var, Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Rådhuset. Bildet er fra 1920-tallet, da Trondhjems tekniske mellomskole holdt til i bygningen. Lars Solberg Uteksaminert fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1877 og fra Technische Hochschule i Hannover i Johan Christensen Uteksaminert fra Technische Hochschule Hannover i De to har flere signalbygg i Trondheim på sine cv-er, bl.a. Bispehaugen skole, Strinda kirke, Frimurerlosjen og Håndverkerforeningen. Læreanstalten er ett av mange eksempler på at Nidarosdomen har spilt en sentral rolle i byens utvikling. Gjenoppbyggingen av kirken etter Stortingets vedtak i 1869 krevde ekspertise på høyt plan og på mange områder. Teknisk utdanning var nødvendig og ønskelig. I tillegg opplevde byen en byggeboom på slutten av 1800-tallet. På andre siden av Nidelva lå det skipsverft og annen industri som også trengte teknologer for å møte den nye tid. Helt fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt ble opprettet i 1870 i Dessengården i Erling Skakkes gate, var det kniving med Kristiania om teknisk utdanning i Norge. I hovedstaden var det de som mente at teknologi på høyere nivå burde studeres utenfor landets grenser, og så kunne man nøye seg med lavere nivå her hjemme. En slik tankegang var miljøet i Trondheim sterkt uenig i. Kanskje skyldtes det at svært mange selv hadde vært nødt til å reise den lange veien til for eksempel Hannover for å få sin diplom. Trondhjems Tekniske Læreanstalt fikk snart ry for sitt høye faglige nivå, og listen over kjente nordmenn som er utdannet her, er lang og imponerende: for eksempel Thor Heyerdahl d.e., far til sin verdensberømte sønn, Knud Ørn Bryn, som var en av pionerene innen vannkraftutbygging i Norge, Lauritz Jenssen Dorenfeldt, som sto for utviklingen av papir- og celluloseproduksjon på Ranheim og var far til riksadvokaten, Fredrik Selmer, som grunnla firmaet som i dag inngår i Selmer-Skanska, og Henrik Lysholm, som i USA ble kalt skipsbyggernes Henry Ford. Mange skulle etter hvert emigrere, faktisk nesten halvparten av de vel 600 som ble uteksaminert før Vi finner dem igjen som bru-, kanal- og skyskraperbyggere over hele verden. Myten om at det først og fremst var fattige husmannsfolk som emigrerte, gjelder altså ikke for Trondheim. 14

15 Selveste stadsingeniør Carl Adolf Dahl satt i direksjonen for skolen, og det sies at han drev det som senere skulle få betegnelsen lobbyvirksomhet i stortingets korridorer da avgjørelsen foresto om hvor Norges Tekniske Høyskole skulle ligge. Resultatet tør være kjent, men det kan jo likevel presiseres at Trondheim ble vedtatt med 74 mot 40 stemmer i Penger til å støtte Trondhjems Tekniske Læreanstalt tok man fra Thomas Angells etterlatte formue. Hadde den store velgjører skrevet så mye som en stavelse om utdanning og skolebygg i sitt testamente? Overhodet ikke! Likevel skulle det gå med over Angell-kroner i årenes løp. Bygningen som i dag er rådhus, sto ferdig i De to arkitektene het Lars Solberg og Johan Christensen. Rollgården som ble kjøpt av kommunen og revet i 1895 for å gi plass til Trondhjems Tekniske Læreanstalts nybygg. 15

16 Skolen brukte huset frem til 1912, så tok Trondhjems tekniske mellomskole over og holdt til i bygget til 1929 da Trondheim kommune kjøpte det. Jacob Roll Stiftsoverrettsjustitiarius i Trondheim Lagtingspresident, direktør i Norges Bank. Nicoline Roll En av deres etterkommere er visesangeren og forfatteren Ole Paus. Jacob Rolls gate ligger på Bakklandet. To vakre gårder måtte vike plassen da Trondhjems Tekniske Læreanstalt skulle oppføres. Den ene var Collingården fra Den var i meget god stand da den ble revet. Den andre var Rollgården fra først på 1700-tallet. Her bodde han som enstemmig ble valgt til byens første ordfører da den nye loven om kommunalt selvstyre, eller formannskapsloven, ble innført i Han het Jacob Roll, og hans hustru Nicoline ble kalt fru Justitia. Nicoline gjorde sitt til at Rollgården var byens fremste kulturelle samlingssted, med prominente gjester som for eksempel Camilla Collett og Jonas Lie. Collingården i Bispegata, før

17 Munkegata med Hegdahlsgården (1893). Hannah og potteblått 2 I Munkegata 5 7 sto Hegdahlsgården fra 1770-tallet. Den ble revet i 1965 for å gi plass til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums nye bygg, tegnet av Herman Krag arkitektkontor. Vi anbefaler leserne en tur innom Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum for å se den flotte Hannah Ryggen-utstillingen i andre etasje. Hun var født i Sverige, men regnes som den første norske tekstilkunstneren som ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet og antatt på Høstutstillingen. Teppene hennes er internasjonalt kjent og er blitt vist på flere verdensutstillinger. De har ofte et sterkt politisk budskap. Hannah Ryggen farget selv garnet til sin vevkunst. Den vakre blåfargen hun brukte, kalles potteblått. For å få frem fargen behøvde hun en noe spesiell ingrediens, nemlig herreurin. Damers ditto dugde ikke, det har visstnok noe med gjæring og 17

18 eggehvite å gjøre. Hannah hadde derfor en bøtte noen sier det var en urne stående på utsida av huset ute på Ørland. Der måtte alle mannlige besøkende levere vareprøve. Det fortelles om en gang da sognepresten kom på besøk. Han ble som alle andre herrer vennlig oppfordret til å yte sitt bidrag, men takket høflig nei siden han anså seg for hevet over oppgaven. Men det ble som Hannah ville. Hans, Hannah og datteren Mona Ryggen i Kunstforeningen (1945). Hannah Ryggen Gift med maleren Hans Ryggen. Bodde på Ørland Flyttet til Trondheim i 1957 og hadde arbeidsrom i Sukkerhuset på Kalvskinnet. Hannah Ryggens vei ligger på Opphaug, Ørland. 18

19 Klassisisme 3 4 «Itj for å skryt», men vestre side av Munkegata kan by på ikke mindre enn tre vakre eksempler på klassisisme, eller Louis-seize for den som vil være litt internasjonal. På hjørnet mot Erling Skakkes gate med adresse Munkegata 2 står det militære bakeriet fra Typiske trekk er pusset teglfasade, valmtak og fremhevet innramming av døra med vakker bue over. I nr. 4 har vi ekserserhuset fra 1806 med saltak og flott buet inngangsparti. Her var det en gymnastikksal på 350 kvm, og mang en underoffiser som ble trenet her, skulle senere bli en streng og fryktet gymnastikklærer i byen og distriktet. Underoffiserskolen lå i nabobygget i nr. 6. Munkegata 2 Munkegata 4 19

20 Harsdorffbygningen 5 I Munkegata 8 står enda en skolebygning. Navnet Harsdorffbygningen viser til den store danske arkitekt Caspar Frederik Harsdorff som har tegnet den. Bygningen sto ferdig i 1786 og er et eksempel på tidlig klassisisme. Også her ser vi fremhevet inngangsparti, sterk symmetri og valmtak med arker. Ihuga trondheimspatrioter er imidlertid av den oppfatning at byens universalgeni Johan Daniel Berlin er den egentlige arkitekten. Thomas Angell Partisipant i Røros Kobberverk. Eide store landområder i Trøndelag, sagbruk i Selbu og Strinda, parter i flere skip og 164 gårder og flere kirker! Ugift. Thomas Angells gate ble regulert inn i Trondheim sentrum etter bybrannen i Nok en gang har vi et eksempel på hvordan man har tøyd de testamentariske bestemmelsene hos Thomas Angell en god del lenger enn hans egne intensjoner. Da han døde i 1767, donerte han hele sin formue til de fattige. Noe skulle brukes til å bygge institusjoner. For eksempel fikk vi Thomas Angells hus for verdige fattige i Bispegata, og Thomas Angells stuer for uverdige fattige i Kongens gate. Det var strikte skillelinjer den gangen. Den testamentariske Harsdorffbygningen ved Trondheim Katedralskole / Munkegata 8 20