Formannskapet. Innkalles til møte onsdag , i Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget SAKSLISTE

Transkript

1 Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til møte onsdag , i Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 016/12 Godkjenning av møteprotokoll /12 Meldinger 018/12 Valg av kulturpriskomite 019/12 Aanesland Fabrikker as - søknad om kjøp av et mindre kommunalt areal for oppføring av lagerbygg. 020/12 Kjøp av ca. 70 da ved vanntårnet Lille Tømmeråsen på Birkeland. 021/12 Høringsuttalelse - Bypakke Kristiansand. 022/12 Høring Stasjonsstrukturprosjektet 023/12 Eiedomsskatt verker og bruk taksering grustak, ettersendes Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 09: Innkallingen finnes også på bibliotekene. Forfall bes meldt over telefon Birkeland, Arild Windsland ordfører Gro Anita Trøan rådmann Side 1 av1

2 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /12 Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland Arkiv/arkivsaksnr.:033 12/1315 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen aav godkjennes.

3 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /12 Saksbehandler: Arkiv/arkivsaksnr.:033 12/1314 Meldinger Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 12/4817 I Kariann Fjellestad Søknad om godkjenning av kommunal barnehageplass i Evje og Hornnes kommune Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingen tas til orientering.

4 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /12 Saksbehandler: Wenche Flaa Eieland Arkiv/arkivsaksnr.:033 11/1726 Valg av kulturpriskomite Saksopplysninger Kulturprisen utdeles hvert år. En egen komitè innstiller kandidater til Tjenesteutvalget. som formelt tildeler prisene. Ved en forglemmelse ble ikke komiteen valgt i det ordinære valget av utvalg og nemnder i Birkenes kommune. Vedtatte retningslinjer for tildeling følges. Trykte vedlegg Retningslinjer for tildeling. Utrykte vedlegg Administrasjonens forslag til vedtak: Følgende velges til å innstille på kulturpriser i inneværende kommunestyreperiode: John Olav Fidje, Signy Aas Andreassen, Frank Hansen og leder Eva Aabel Retterholt.

5 Retningslinjer for Birkenes kommunes kulturpriser: Vedtatt m/endringer , sak 013/98 punkt 4 Ungbirk Kulturprisen: 1. Birkenes kommune deler hvert år ut en kulturpris. Det kan gjøres unntak fra dette hvis det et år ikke er aktuelle kandidater. 2. Formålet med utdelingen er å stimulere kulturlivet i Birkenes ved å gi honnør for særlig fortjenestefull innsats innenfor rammen av det utvidete kulturbegrep. Det tas hensyn til en best mulig spredning innenfor det utvidete kulturbegrep ved tildeling av kulturprisen. 3. Prisen deles ut til enkeltpersoner som har særlig tilknytning til kulturlivet i Birkenes. Prisen deles ut til personer som over tid har gjort fortjenestefull innsats for kultur- og organisasjonslivet i Birkenes. 4. Kulturprisen består av et anerkjent kunstverk. Det påsettes en metallplate på kunstverket med inskripsjon : Kulturprisvinner + årstall + Birkenes kommune 5. En egen komite vurderer de innkomne forslag og legger fram en innstilling for Tjenesteutvalget. Utvalget vedtar hvem som skal tildeles prisen. Komiteen/utvalget kan også komme med egne forslag på kandidater. 6. Prisen deles ut og offentliggjøres ved en passende anledning, fortrinnsvis ved den årlige kulturfesten/17.maifesten.

6 Ungbirken: 1. Birkenes kommune deler hvert år ut Ungbirken. Det kan gjøres unntak fra dette hvis det ikke er aktuelle kandidater. 2. Ungbirken skal være kommunens heder til ungdom under 20 år som fremmer kulturlivet i kommunen på en positiv måte og/eller markerer kommunen positivt utad..prisen kan i spesielle tilfeller også deles ut på andre områder enn kultur. 3. Prisen kan utdeles både til enkeltpersoner, grupper og lag. 4. Prisen består av diplom og blomst og gavesjekk på kr Hvis det et år blir valgt å dele ut flere enn en Ungbirk må beløpet deles. Forøvrig gjelder punkt 5 og 6 som for kulturprisen Kulturblomsten: 1. Birkenes kommune deler hvert år ut Kulturblomsten. Det kan gjøres unntak fra dette hvis det ikke er aktuelle kandidater. 2. Kulturblomsten er en heder til personer eller lag/organisasjoner som ved enkeltanledninger eller over tid har vist et engasjement langt utover det vanlige. Mottakeren bør ha framstått som spesielt skapende eller på annen måte ha bidratt til større forståelse for kulturell utvikling. 3. Prisen består av diplom og blomst. Forøvrig gjelder punkt 5 og 6 som for kulturprisen.

7 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /12 Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland Arkiv/arkivsaksnr.:611, &50, 87/136, 87/59 11/2486 Aanesland Fabrikker as - søknad om kjøp av et mindre kommunalt areal for oppføring av lagerbygg. Saksopplysninger Formannskapet vedtok i sak 09/12 enstemmig følgende: Administrasjonen gis fullmakt til sammen med bedriften å finne løsning som ivaretar risiko og sårbarhetsutfordringene og minst mulig bruk av kommunens areal for å imøtekomme bedriftens tilleggsbehov for areal. Saken tas deretter opp til politisk behandling. Bakgrunnen for saken var bedriftens søknad av om å kjøpe et mindre areal av kommunen for oppføring av et lagerbygg. Trykte vedlegg Ingen Utrykte vedlegg Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Aanesland fabrikker Søknad om kjøp av tilleggsareal 3 I Georg Rigadis Uttalelse 4 I Wenche Flaa Eieland Utalelse vedr evt. salg av tomt til Ånesland 5 U Teknisk sjef Uttalelse kjøp av kommunal grunn U Teknisk sektor Uttalelse av fra Birkenes Næringsforum. 7 I SLT-koordinator Astrid Færden Gaare Søknad fra Aanesland Fabrikker as om kjøp av kommunal grunn behandles i tjenesteutvalget 8 U Aanesland fabrikker Særutskrift: Aanesland Fabrikker as - søknad om kjøp av tilleggsareal Administrasjonens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å be rådmannen oppnevne en utviklingsgruppe med mandat å utrede de

8 utfordringene / hovedpunktene som er beskrevet i saken. Utredningen skal bl a vise om partene ser det som gjensidig interessant, økonomisk og strategisk, med en løsning der bedriften flytter til annet næringsareal og der Birkenes kommune ser for seg en alternativ utnyttelse av arealet til f.eks. offentlige formål. Utredningsfrist 1.mars Dersom det ikke er aktuelt med en slik radikal løsning så gis administrasjonen fullmakt til å selge et areal til bedriften, i hovedsak slik som omsøkt, men dog slik at kjøretøy må snu på bedriftens område og ha samme inn og utkjøring fra Tveideveien.

9 Bakgrunn Formannskapet vedtok i sak 09/12 enstemmig følgende: Administrasjonen gis fullmakt til sammen med bedriften å finne løsning som ivaretar risiko og sårbarhetsutfordringene og minst mulig bruk av kommunens areal for å imøtekomme bedriftens tilleggsbehov for areal. Saken tas deretter opp til politisk behandling. Bakgrunnen for saken var bedriftens søknad av om å kjøpe et mindre areal av kommunen for oppføring av et lagerbygg. Vurdering / Anbefaling Med henvisning til formannskapets vedtak har administrasjonen arbeid videre med saken i nært samarbeid med bedriftens ledelse. 15. mai ble det således avholdt møte og en befaring på bedriften hvor kommuneoverlegen, skole og oppvekstsjefen, ass. rådmann, rådmann og undertegnede deltok sammen med Gunnar Adolf Aanesland som er daglig leder ved bedriften. Både kommunens representanter og daglig leder synliggjorde i møtet sine respektive holdninger til saken hvor det primære var å hensynta bedriftens dokumenterte behov for lagerbygg i et industriområde som nå er inneklemt mot boliger, barne og ungdomsskole, kulturarena, idrettshall, barnehage m.m. og som følge av dette et trafikkbilde som i seg selv er utfordrende. Følgende utfordringer / hovedpunkter ble vurdert i møtet: bedriftens dokumenterte behov for lagerbygg hvor kjøp av et mindre kommunalt areal inngår. Dersom bedriften ikke får kjøpt tilleggsarealet vil bedriften bygge lager på eget område. Det kan / vil være en ugunstig løsning i forhold til å bruke noe tilleggsareal. framtidig utvikling av de kommunale områdene knyttet opp til nye undervisningsbygg og andre kommunale investeringer. en god infrastruktur en best mulig sikker trafikkavvikling. kan det være en økonomisk og praktisk mulighet å flytte bedriften med den forutsetning at kostnadsbildet for bedriften ikke blir høyere etter flytting enn det er nå? Møtet og befaringen synliggjorde at bedriften og kommunen har en omforent holdning til disse utfordringene / hovedpunktene og det kom fram et ønske om å foreta en utredning av disse så snart som mulig og senest innen idet bedriften må ha et lagerbygg ferdig innen to år. Administrasjonen viser til dette og vil foreslå at rådmannen nedsetter en utviklingsgruppe som gis et mandat for å utrede de planmessige og økonomiske forhold knyttet til arealbruken i området og de økonomiske utfordringene knyttet til å flytte bedriften. Dersom dette utredningsarbeidet viser at det ikke er økonomisk forsvarlig å flytte bedriften og kommunens behov for bruk av sine arealer ikke er til hinder for salg av et mindre areal til bedriften så gis administrasjonen fullmakt til å selge et minst mulig kommunalt areal til bedriften.

10 Kommuneplanen I kommuneplan som ble vedtatt av kommunestyret framheves det i Hovedmål 5 at kommunen som en del av en aktiv næringsutvikling skal Stimulere eksisterende næringsliv. Kommuneplanen framhever også under samme Hovedmål 5 Aktivt markedsføre Birkenes som en attraktiv kommune å etablere næringsvirksomhet i. Dette oppfattes slik at kommunen skal være en god tilrettelegger for det etablerte næringslivet og for nyetableringer.

11 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /12 Saksbehandler: Jakob Olaus Mo611 - arealer, grunnarealer., &50 - F:eiendoms - og materiellkoder., 88/13 Kjøp av ca. 70 da ved vanntårnet Lille Tømmeråsen på Birkeland. Saksopplysninger Ole Aasen er grunneier til ca. 70 da beliggende like øst for Birkeland sentrum. Arealet grenser til boligfeltet Lille Tømmeråsen i sør, veien opp til vanntårnet i øst, i vest mot bebyggelsen øst for Strøget og i nord mot Tømmeråsen. Se vedlagte kart. Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Ole Aasen Tilbakemelding om eventuelt kjøp av gnr. 88 bnr I Ole Aasen Et eventuelt kjøp av skogsmark ved Lille Tømmeråsen 3 I Ole Aasen Kjøp av ca. 70 da ved vanntårnet / Lille Tømmeråsen Trykte vedlegg Kart som viser gnr. 88 bnr. 13 som eies av Ole Aasen, 4760 Birkeland. Utrykte vedlegg Ingen Administrasjonens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å kjøpe gnr. 88 bnr. 13 av Ole Aasen for 16,- kr/m2. Arealet er ca. 70 da og ligger inntil Tømmeråsen øst for Birkeland sentrum. Rådmannen gis fullmakt til eventuelt å søke offentlig medfinansiering og oppta nødvendig lån til kjøp av eiendommen.

12 Bakgrunn Ole Aasen er grunneier til ca. 70 da beliggende like øst for Birkeland sentrum. Arealet grenser til boligfeltet Lille Tømmeråsen i sør, veien opp til vanntårnet i øst, i vest mot bebyggelsen øst for Strøget og i nord mot Tømmeråsen. Se vedlagte kart. Vurdering / Anbefaling For en tid tilbake fikk vi en henvendelse fra Ole Aasen om kommunen kunne være interessert i å kjøpe et areal på ca. 70 da på Tømmeråsen. Planmøtet på teknisk kontor har behandlet saken i et par møter. Området var for mange år siden tenkt som del av et framtidig utbyggingsområde nært Birkeland sentrum. Disse planene er nå for lengst endret og i nylig vedtatt kommuneplan defineres dette arealet som Hensynsone særlig hensyn til friluftsliv. Denne sona strekker seg fra høyspentlinja i nord langs vestsida av Haugevann og helt fram til sørenden av Nordåsen Terasse / Risvannskleiva. Området øst for Haugevann er i kommuneplanen (hvor Haugelia inngår) definert som Hensynsone - krav til infrastruktur. Denne sona strekker seg fra nord av Haugevann til forbi gårdene på Øvre Birkeland i sør. Det er flere grunneiere som ønsker å bygge ut sine eiendommer i disse områdene. I kommuneplanens arealdel kommenteres i pkt. 4.2 Boligområder hvor det forutsettes - sitat: For å ivareta en helhetstenkning for strategisk viktige områder nær Birkeland, er det satt ned krav om å løse infrastruktur. Dette gjelder området Haugelia. Sitat slutt. Det er videre i pkt understreket sitat: Området Haugelia er i utgangspunktet tenkt som boligformål i framtida. Herunder vil det også være tenkelig at det kan bygges barnehage og / eller skole. Det må i første rekke lages en helhetlig plan i området, og trase for veier og friområder må tegnes inn. Rekkefølgen vil bli nærmere bestemt i en helhetlig plan. Sitat slutt. Kommuneplanen legger altså til rette for en helhetlig plan hvor området Haugevann inngår i sin helhet hva gjelder infrastruktur for å imøtekomme utbyggingsformål som bolig, barnehage, skole og andre utbyggingstiltak også veier og friområder. Vi regner med å sette i gang en slik helhetlig plan i løpet av kommende år under faglig ledelse av nyansatt planlegger. Teknisk kontor legger en slik helhetstenkning til grunn for behandlingen av denne konkrete saken i det disse 70 da som Aasen kan selge til kommunen vil være en fin inngangsport definert som friluftliv - til områdene inn mot Haugevannområdet. Nærmere om det konkrete området på ca. 70 da. Som vedlagte kart viser er området svært sentrumsnært. Som utsiktspunkt er området unikt på østsida av sentrum. Det er også i dag et benyttet turområde og dermed utgangspunkt for

13 naturopplevelser i områdene østover og nord for Haugevann. Kommunen har nå en unik mulighet til å åpne opp disse områdene ved kjøp av denne eiendommen. I overskuelig framtid er området i kommuneplanen definert som Hensynsone særlig hensyn til friluftsliv. På den bakgrunn har vi vært i kontakt med Per Svein Holte i Midt Agder Friluftsråd og Berit W. Gregersen i fylkeskommunen om mulighetene for å søke Direktoratet for Naturforvaltning (DN) om tilskudd til et mulig kjøp av eiendommen. DN vil da kreve at området sikres til friluftsformål for all framtid. For et sentrumsnært område vil vi kunne påregne et tilskudd på 5 7 kr/m2 fra DN og Gregersen vil kunne anbefale dette. Hun opplyser at det er svært få saker i vårt fylke som søker om tilskudd fra DN. Hittil i år er to saker aktuelle. Hun tok forbehold om å måtte prioritere saker dersom det - mot formodning - skulle komme mange søknader om tilskudd. I samtalene med Aasen har det administrativt vært antydet 15,- 16,- kr/m2 for dette området. Til sammenligning nevner vi at kommunestyret vedtok å kjøp et dyrka areal av David Wang for 35,- kr./m2. Vi mener at ovenstående taler for å kjøpe eiendommen men er vi klar over at en kjøpesum på vel 1,- mill. kr. er mye i en for kommunen utfordrende økonomisk situasjon. I kommunens investeringsbudsjett for inneværende år er det i prosjekt nr. 63 satt av 1,0 mill. kr til såkalte Strategiske oppkjøp av eiendommer. Et kjøp av Aasens eiendom vil kreve et noe større beløp enn hele denne summen. Men vi antar at et eventuelt kjøp kan defineres som strategisk i en kommuneplan sammenheng. Ut fra en totalvurdering av saken hvor ulike hensyn er vurdert vil vi foreslå for formannskapet at kommunen går til innkjøp av nevnte eiendom. Det kan vise seg at området vil ha stor friluftsmessig verdi for framtida ikke minst sett i forhold til utnyttelsen og utbyggingen av HELE Haugevannområdet. Kommuneplanen Det henvises til ovenstående formuleringer i nylig vedtatt kommuneplan. Disse gjentas ikke her.

14 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av

15 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /12 Saksbehandler: Gro Anita Trøan Arkiv/arkivsaksnr.:123, N10 05/315 Høringsuttalelse - Bypakke Kristiansand. Saksopplysninger Samferdselsdepartementet sendte brev til Jernbaneverket og Vegdirektoratet vedrørende «etatenes oppfølging av krav til nye bypakker». ATP-utvalget behandlet saken 11.mai og fattet følgende vedtak: Vedtak ATP-utvalget gir følgende anbefaling/uttalelse: Det innledes forhandlinger med statlige samferdselsmyndigheter om Bypakke Kristiansand. Det tas utgangspunkt i en bompengeperiode på 20 år fordi dette er nødvendig for å nå målene som foreslås for pakken. Bypakken baseres på konklusjonene i KVU/KS1 prosess i Kristiansandsregionen, Regional plan for Kristiansandsregionen, Bussmetrovisjonen og Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen, samt saksframlegg datert Byens transportutfordringer skal ha hovedfokus i pakken. Nødvendige virkemidler og tiltak i Kristiansandsregionen skal inngå. Det utarbeides mål for pakken med utgangspunkt i målene skissert i saksframlegget. Ett viktig mål er å følge opp målsetningene i forslag til NTP om at veksten i persontransporten i de største byområdene må tas av kollektivtrafikk, gange og sykling. Virkemidler og tiltak i pakken utarbeides med utgangspunkt i virkemidler skissert i NTP , og lokal oppfølging av disse som skissert i saksframlegget. Virkemidler og tiltak skal bidra til å oppfylle målene i pakken. Styrt areal- og parkeringspolitikk samt bompenger, inkludert tidsdifferensiering av disse vil være aktuelle restriktive virkemidler for å nå målene. Det etablereres en styringsgruppe for Bypakke Kristiansand bestående av vegdirektør/regionvegsjef, fylkesordfører i Vest Agder, ordfører i Kristiansand samt nestleder i ATP utvalget. Styringsgruppen får ansvaret både for etablering og gjennomføring av pakken. Styringsgruppen etablerer administrative prosjekt/koordineringsgrupper etter behov. Utrykte vedlegg Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 55 I Knutepunkt Sørlandet Møteprotokoll ATP-utvalget 11. mai Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune slutter seg til vedtaket i ATP-utvalget i Knutepunkt Sørlandet.

16

17 Bakgrunn for saken Samferdselsdepartementet sendte brev til Jernbaneverket og Vegdirektoratet vedrørende «etatenes oppfølging av krav til nye bypakker». I brevet heter det bl.a.: «Regjeringen legger.. opp til en transportpolitikk som skal bidra til å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å ta i bruk virkemidler som begrenser personbilbruken og fører til mer bruk av miljøvennlig transportformer.» «Bompengepakker i byer skal innrettes slik at det foreligger en helhetlig plan for hvordan trafikk- og miljøutfordringer skal løses på kort og lang sikt...for framtidige pakker stilles krav om at helhetlige areal- og transportplaner foreligger der også lokale virkemidler aktivt inngår.» «Det må være definert klare mål og krav for hva som ventes oppnådd i det berørte området gjennom etableringen av bypakken...fastsettelse av mål for de enkelte bypakkene skal ta utgangspunkt i områdespesifikke utfordringer og være konsistente med nasjonale transportpolitiske mål.» «Sammenhengen mellom virkningen på miljø- og trafikkutfordringene som skal løses og tiltakene som pakken foreslår, må dokumenteres Satsing på kollektivtrafikk og gang- og sykkeltiltak må være en vesentlig del av den helhetlige virkemiddelbruken i bompengepakken.» «Samferdselsdepartementet ber også om at det vurderes i større grad å legge opp til portefølgestyring* ut fra målene i pakken. Det er videre behov for styringsmodeller som sikrer at nasjonale føringer følges opp. Styringsmodell for samarbeid mellom lokale myndigheter og nasjonale myndigheter skal inngå i pakkene.» * Portefølgestyring innebærer i følge NTP at «pakkene er en dynamisk prosess der tiltakene prioriteres etter hvordan de bidrar til å oppfylle målene for pakken, tilgjengelige ressurser og gjennomførbarhet.» Saksopplysninger I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (forslag til NTP) er Samferdselsdepartementets brev av fulgt opp. I sammendraget heter det bl.a.: «I de største byområdene må kollektivtrafikk, gåing og sykling ta veksten i persontransporten.. I praksis må folks transportadferd endres.» «I byene prioriteres derfor gode kollektive løsninger og tiltak for å legge til rette for gåing og sykling.. Det vil bli mange nye kollektivreiser med den transportpolitikken transportetatene foreslår. Det er behov for store investeringer og økte driftstilskudd til kollektivtransport.» «Staten må gi økonomisk rom for kommuner og fylkeskommuner til å bygge ut sin del av kollektivtrafikken.det er behov for mer statlige midler. Samtidig må det innføres restriktive tiltak mot den private biltrafikken. Eksempler på dette er køprising og dyrere parkering.»

18 I forslag til NTP er det foreslått satt av 13 mrd kr til bypakker, gitt at rammen utvides med 45%. I omtalene av bypakkene heter det bl.a.: «I forhandlinger om bypakker vil transportetatene legge stor vekt på at lokale myndigheter bidrar til å utvikle et et godt kollektivtilbud, legger godt til rette for gående og syklende samt gjennomfører restriktive tiltak rettet mot privatbiltransporten i byene.» Det er behov for nært samarbeid mellom stat, fylkeskommune og bykommune ved både utvikling og gjennomføring av bypakkene...det er hensiktsmessig at arbeidet ledes av en styringsgruppe eller tilsvarende der stat, fylkeskommune og bykommune er representert.» I forslag til NTP ligger det inne 100 mill kr til Rv 41/451 Atkomst til Kristiansand lufthavn Kjevik i planteknisk ramme, og 500 mill kr til E39 Gartnerløkka Breimyr i +20% rammen. Statens vegvesen vil prioritere arbeidet med bypakker, og har signalisert at vegdirektør/regionvegsjef ønsker å delta i styringsgruppen for bypakken. På møtet i ATP utvalget var det enighet om at følgende deltakere i styringsgruppen fra lokalt hold: Fylkesordfører i Vest Agder (nå leder av ATP-utvalget) Ordfører i Kristiansand Nestleder i ATP - utvalget Styringsgruppens endelige forslag til Bypakke (bompengesøknad) skal behandles i ATP utvalget med etterfølgende politisk behandling i kommunene i regionen, og i Aust og Vest Agder fylkeskommuner. En administrativ prosjektgruppe har allerede startet arbeidet med å sette sammen en bypakke for Kristiansand. Gruppen består av representanter for Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, de øvrige kommunene i Knutepunkt Sørlandet, samt Statens vegvesen. For å posisjonere Kristiansand i konkurransen om bypakkemidler, anbefales det at fylkeskommunens høringsuttalelse til NTP omtaler en bypakke for Kristiansand. Omtalen bør i noen grad konkretisere mål, virkemiddelbruk og tiltak. Arbeidet med å detaljere bypakken og lage avtaleforslag vil skje fra og med høsten ATP utvalget inviteres til å anbefale en høringsuttalelse når det gjelder bypakken på møtet Kommunene i regionen kan da ta stilling til ATP utvalgets forslag innen 29.5, hvorpå den fylkeskommunale behandling gjennomføres i fylkeskommunen fra 30. mai til 18/19 juni. Vurderinger Mulige mål for Bypakke Kristiansand Samfunnsmål: Transportetterspørselen i Kristiansandsregionen håndteres på en effektiv og miljøvennlig måte.

19 (Dette målet er identisk med samfunnsmålet i KVU-utredningen for Kristiansandsregionen fastsatt av Samferdselsdepartementet.) Delmål Veksten i lokal persontransport i Kristiansand tas av kollektiv, sykkel og gange.* Bedre framkommelighet på de nasjonale transportkorridorene i regionen. Et robust hovedvegnett, uten kritisk sårbarhet.** Reduserte transportkostnader for næringslivet. Klimautslippet fra transport reduseres. Nasjonale forskrifter for luftforurensning og støy oppfylles. Antall drepte og hardt skadde reduseres. Bidra til bedre folkehelse og økt trivsel * Målet fastlegges når KS 1 rapport for KVU Kristiansand samt regjeringsnotat om KVU rapporten foreligger. ** Kristiansand er som nasjonalt transportknutepunkt pr i dag svært sårbart ved ulykker og andre hendelser som begrenser eller stopper trafikken, særlig i tunnelene forbi sentrum. Omkjøringsmulighetene er svært dårlige. Adkomsten til sykehuset på Eg er også sårbar. Målene må kvantifiseres på grunnlag av nærmere vurderinger og utredninger. Målene må være realistiske, og må adressere transportutfordringene i byregionene slik som beskrevet i forslaget til NTP. Ambisiøse mål og tilpasset virkemiddelapparat vil være en nødvendig forutsetning for å bli tilgodesett med statlige midler i form av bypakker. Mulige lokal oppfølging av virkemiddelkravene som stilles til byområder i NTP Aktuelle virkemidler i følge NTP «Arealbruk med sikte på mer konsentrerte byområder Mulig lokal oppfølging Regional plan, revisjon av denne Forpliktende vedtak om utbyggingsrekkefølge og lokaliseringsprinsipper Styrke gjennomføringen av regional plan Utvikling av kollektivtransporten med ny infrastruktur, økt kapasitet og frekvens og bedre kvalitet Infrastrukturtiltak på grunnlag av «Bussmetrovisjonen blir virkelighet» og Regional plan for Kristiansandsregionen: Bussmetro med kollektivfelt/hinderfri framføring i begge retninger mellom Vågsbygd og Sørlandsparken samt kollektivterminaler i viktige knutepunkt Nødvendig kollektivprioritering på forgreninger på bussmetroen og på andre viktige kollektivtraseer

20 Et effektivt, logisk og trygt transportsystem for gående og syklende Planlegging av regional bussmetro og fullførelse av kollektivfelt på E39 fra Hannevika til Songdalen/Søgne Radikalt økt nivå på kollektivdrift bl.a. på grunnlag av utredninger fra Urbanet Analyse Infrastruktur- og driftstiltak for gående på grunnlag av nytt gåstrategiprosjekt (pilotprosjekt) som kan bidra til bedre folkehelse og bedre miljø ved at flere korte turer tas til fots. Infrastruktur- og driftstiltak for syklende på grunnlag av Sykkelhandlingsplan, bl.a.: Ekspressveg for syklister fra Vågsbygd til Sørlandsparken Ny gang/sykkelbro over Otra Fullføre sammenhengende sykkelvegnett i regionen Bedre kvalitet på sykkelvegnettet Bedre drift og vedlikehold Utvikling av vegnett basert på behov for byutvikling og prioritering av miljøvennlig transport Restriktive tiltak mot bilbruk Mulige store utbyggingsprosjekter: E39 Gartnerløkka Breimyr inklusiv ny Havnegate Ytre ringveg Ny rv 9 Ledningedalen Ny Rv 41/451 atkomst til Kjevik Ny E39 Breimyr Volleberg Ny Fv 456 Vågsbygdveien Påvirkning av miljøvennlig transportmiddelvalg» Utvidet bompengering som demper transport ved å stimulere til bruk av lokale sentre Bare standard rabattsatser (maks 20%) Intet/høyt månedstak, vurdere timestaket Økt bompengenivå Tidsdifferensierte satser Parkeringspolitikk Omfattende informasjonstiltak og adferdaksjoner for å få flere til å benytte miljøvennlig transport. Kommunene/fylkeskommunene/staten legge til rette for mer miljøvennlig transport i egne organisasjon i regionen Intelligent trafikkstyring (ITS)

21 Mulighetsrom Det er gjort en høyst foreløpig vurdering av hvilket mulighetsrom som foreligger. Normalt er lengden på en bompengeperiode maks 15 år. I noen tilfeller er det åpnet opp for mer, bl.a. i Oslopakke 3 som har bompengeperiode 20 år. Det anbefales å arbeide for at også Bypakke Kristiansand får en bompengepriode på 20 år. De foreløpige overslagene som er gjort for Bypakken viser at om en skal ha mulighet til å få finansiert en helhetlig og sammenhengende pakke i tråd med KVU utredningen, vil dette kreve en 20 års innkrevningsperiode. Med en bompengeperiode på 20 år vil totalrammen for bypakken kunne bli i størrelsesorden 10 mdr. kr. Dette forutsetter et betydelig bidrag fra statlige bypakkemidler og vegmidler samt en viss økning i bompengesatsene. Selv med 20 års bompengeperiode er det trolig ikke rom for å gjennomføre alle prosjektene i KVU rapporten, der totalrammen er over 12 mdr. kr. I KVU utredningen er det foreslått 3,65 mdr. kr til miljøvennlig transport ekslusiv tilskudd til bussdrift. Et bidrag fra de statlige bypakkemidlene på i størrelsesorden 2mdr. kr til miljøvennlig transport bør være innen rekkevidde, gitt at det gis politisk tilslutning til å kombinere satsing på miljøvennlig transport med restriktive virkemidler. En slik kombinasjon er en forutsetning for at satsing på miljøvennlig transport virkelig skal få effekt, slik at biltrafikken dempes. I +45% rammen i forslag til NTP ligger det inne ca. 100 mill. kr til vegbygging i regionen. Et slikt nivå ville i en 20 års perioden gi 2 mdr. kr til vegbygging fra staten. Bompenger kommer i tillegg. Fordelingen av midlene i pakken vil bli avgjort ut fra hva som er riktig for å nå målene. Dette må en komme tilbake til i det videre arbeid. Rådmannsutvalgets forslag til vedtak: Det innledes forhandlinger med statlige samferdselsmyndigheter om Bypakke Kristiansand. Det tas utgangspunkt i en bompengeperiode på 20 år fordi dette er nødvendig for å nå målene som foreslås for pakken. Bypakken baseres på konklusjonene i KVU/KS1 prosess i Kristiansandsregionen, Regional plan for Kristiansandsregionen, Bussmetrovisjonen og Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen, samt saksframlegg datert Byens transportutfordringer skal ha hovedfokus i pakken. Nødvendige virkemidler og tiltak i Kristiansandsregionen skal inngå. Det utarbeides mål for pakken med utgangspunkt i målene skissert i saksframlegget. Ett viktig mål er å følge opp målsetningene i forslag til NTP om at veksten i persontransporten i de største byområdene må tas av kollektivtrafikk, gange og sykling. Virkemidler og tiltak i pakken utarbeides med utgangspunkt i virkemidler skissert i NTP , og mulig lokal oppfølging av disse som skissert i saksframlegget. Virkemidler og tiltak skal bidra til å oppfylle målene i pakken. Styrt areal- og parkeringspolitikk samt bompenger,

22 inkludert mulig tidsdifferensiering av disse vil være aktuelle restriktive virkemidler for å nå målene. Det etablereres en styringsgruppe for Bypakke Kristiansand bestående av vegdirektør/regionvegsjef, fylkesordfører i Vest Agder, ordfører i Kristiansand samt nestleder i ATP utvalget. Styringsgruppen får ansvaret både for etablering og gjennomføring av pakken. Styringsgruppen etablerer administrative prosjekt/koordineringsgrupper etter behov.

23 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Tjenesteutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksbehandler: Kjell G Olsen Arkiv/arkivsaksnr.:N21 12/569 Høring Stasjonsstrukturprosjektet Saksopplysninger Jernbaneverket sender på høring prosjektrapport Jernbanens stasjonsstruktur 2012 Hovedrapporten gjennomgår kriterier for stasjonsstruktur og en vurdering av flere jernbanestrekninger i Norge strekningen Sørlandsbanen er i tillegg omtalt i egen delrapport. Rapporten skal omtale stasjoner som foreslås opprettholdt, videreutviklet, avviklet eller etablert. Jernbaneverket har ansvaret for stasjoner og holdeplasser på det nasjonale jernbanenettet. Trykte vedlegg - linker Stasjonsstruktur Hovedrapport Delrapport for banestrekningene Bergensbanen, Sørlandsbanen, Flåmsbana og Arendalsbanen Utrykte vedlegg Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 U NSB /vdag Brekkan Mulighet for Togstopp på Herefoss stasjon 2 I NSB /vdag Brekkan Foreløpig svar på henvendelsen vedr togstopp Herefoss 3 I Jernbaneverket Vurdering av nytt togstopp i forbindelse med høring - fremtidig stasjonsstruktur

24 Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune viser til prosjektrapporten Jernbanens stasjonsstruktur og vil tilrå at det på Sørlandsbanen reetableres togstopp på Herefoss stasjon og med slik begrunnelse: Herefoss stasjon blir et naturlig stoppested mellom strekningen Vennesla og Nelaug i dag den lengste strekning uten togstopp mellom Oslo og Kristiansand. Det ligger til rette for å etablere gode parkeringsordninger i stasjonsområdet. Mulighet for redusert reisetid for passasjerer fra bl a Birkeland og Lillesand. Stasjonsområdet på Herefoss har to krysningsspor og det ligger godt til rette for å utvide/utbedre perrongen. NSB har fortsatt distriktspolitisk drakraft der det er etabler togstasjon Herefoss lokalsamfunn arbeider aktivt med utvikling og en slik etablering vil gi vesentlig bidrag til dette arbeidet. Redusert reisetid er et definert mål for NSB. Nedleggelse av togstasjoner var lenge en strategi for å oppnå dette. Strategien må i langt større grad suppleres med utskifting av materiell og tilpassing av jernbanespor, som håndterer høyere toghastighet. Reetablering av tidligere togstasjoner må være aktuelt der dette gir andre sentrale sideeffekter.

25 Bakgrunn Prosjektrapport Jernbanens stasjonsstruktur er sendt på høring med frist for uttale den 15.juni Ordfører i Birkenes kommune har i eget skriv datert oversendt uttalelse vedr mulig togstopp på Herefoss til NSB ved Dag Brekkan se trykt vedlegg. Henvendelsen ble oversendt med grunnlag i henvendelse fra samferdselsgruppa på Herefoss jf trykt vedlegg fra Anders Snøløs Topland. Administrasjonen vil tilrå at de betraktninger som tidligere er oversendt i saken gjøres gjeldende og at det planlegges for å reetablere togstopp på Herefoss stasjon. Vurdering / Anbefaling Det vektlegges bl a disse forhold når det tilrås at det på ny innføres togstopp på Herefoss stasjon: Herefoss stasjon blir et naturlig stoppested mellom strekningen Vennesla og Nelaug i dag den lengste strekning uten togstopp mellom Oslo og Kristiansand. Det ligger til rette for å etablere gode parkeringsordninger i stasjonsområdet. Mulighet for redusert reisetid for passasjerer fra bl a Birkeland og Lillesand. Stasjonsområdet på Herefoss har to krysningsspor og det ligger godt til rette for å utvide/utbedre perrongen. NSB har fortsatt distriktspolitisk drakraft der det er etablerer togstasjoner Herefoss lokalsamfunn arbeider aktivt med utvikling og en slik etablering vil gi vesentlig bidrag til dette arbeidet. Redusert reisetid er et definert mål for NSB. Nedleggelse av togstasjoner var lenge en strategi for å oppnå dette. Strategien må i langt større grad suppleres med utskifting av materiell og tilpassing av jernbanespor, som håndterer høyere toghastighet. Reetablering av tidligere togstasjoner må være aktuelt der dette gir andre sentrale sideeffekter.