BYGNINGS- OG LANDBRUKSARTIKLER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYGNINGS- OG LANDBRUKSARTIKLER"

Transkript

1

2 PLANNJA ØKONOMI: Lakkerte bølgeplater. GALVAPRIME: Brennlakkerte bølgeplater. DISCUS: Taket er den mest utsatte delen av huset. Har du tenkt over hva det må tåle? Taket skal beskytte resten av huset mot hårdhendte norske værguder. Samtidig bør det være pent, vedlikeholdsfritt og enkelt å montere. A-Tak fyller alle disse krav. Et vedlikeholdsfritt taksystem i brennlakkert aluminium. Et system som er komplett til siste spiker. A-Tak er utviklet og produsert i Norge av norsk aluminium. Leveres i 3 fargevarianter. Legger du A-Tak i år, har du et tak som varer hele husets levetid. Uten problemer. Galvaniserte bølgeplater. TAKSTEIN: Cementstein,Hollandsk glassert. PAPP: Icopal papp, Icopal shingel. BYGNIIMGSARTIKLER OG TRELAST. DRENSRØR: Icodren plastrør, teglrør, cementrør. KLOAKKRØR: Plast i 6 m. lengder PVC, PEH. VANIMLEDNING5RØR i plast med kuplinger. TAKRENNER, VINDSKI- OG VANNBORDBESLAG i plast. PLASTFOLIE. MURER- OG SNEKKERVERKTØY. GJERDE OG HÅKE sager. BLACK &. DECKER elektroverktøy for hobby og industri. HUMINAL veksttorv, FULLGJØDSEL, HAGEREDSKAPER OG VANNINGSUTSTYR. GULVBELEGG, TEPPER, TAPET. BYGNINGS- OG LANDBRUKSARTIKLER 3112 Revetal. Tlf. 96l50. 2

3 Ramnesiana er et latinsk uttrykk og betyr - meget forenklet - "om Ramnes" Festskrift har gjerne denne betegnelse, og også andre skrift som inneholder artikler av opplysende art. "Ramnesiana" er et årsskrift for Ramnes Historielag, og endelig er vi igang - etter en trang fødsel. Tiden går så altfor fort i dag --. Tidspunktet for presentasjonen av det første nummer kunne forsåvidt ikke ha vært bedre, nå like før markeringen av 800 års minnet for slaget på Re i Dette minneår var også den indirekte foranledning til at Ramnes Historielag ble stiftet i "Ramnesiana" har følgende redaksjonslcomite: Torbjørg Holtung, Kari Wedel Jarlsberg, Gustav Winge, Per Bjerkø (formann) og Tore Asplin (redaktør). Forsiden er utarbeidet av Annelise Anthonisen, Skriftet kommer ut 1 gang i året, og bidragsydere er mer enn velkomne. Det må være mye Ramnesfolk sitter inne med av historisk stoff. Skriv selv, eller fortell oss det, så trykker vi det i "Ramnesiana"! 3

4 VI PRESENTERER OSS Ramnes Historielags første spire ble lagt på Berg hos Gunnulf Flåtten. 9/1-75 hadde han bedt inn noen personer han mente hadde interesse for saken, nemlig ordfører Torstein Håland, varaordfører Olav Nese jr., medlemmer av Bygdeboknemnda Kaare Frøland og Ruth Holt, dessuten Tore Asplin og Helga Bjerkø. På dette møtet fikk Gunnulf Flåtten, Kaare Frøland og Helga Bjerkø i oppdrag å utarbeide lovforslag og en innbydelse til første møtet. Dette skulle sendes ut til alle husstander i Ramnes. Det var stor spenning foran første møte på Kirkeborg, 1B, mars At interessen for et historielag var tilstede viste seg, for ca 35 møtte fram til første møtet, og ca 50 medlemmer ble tegnet. Fylkeskonservator Erling Eriksen kåserte om "Mitt historielag - privat ønskeliste. Kaare Frøland ble lagets første formann. Med seg i styret fikk han Gunnulf Flåtten, nestformann, Ruth Holt, Per Møystad cg Helga Bjerkø, sekretær og kasserer. Lagets første arrangement var en "fottur på Bergshaugen. En strålende junikveld orienterte 3 arkeologer mer enn 40 interesserte deltagere om det registreringsarbeidet de holdt på med i Fon og om gravhauger. I oktober var det mange som ville høre på John Rønningen fortelle om sosiale og religiøse forhold i Ramnes, i 18. og 19. århundre. Historielagets andre formann ble Hans Ramm. Med seg i styret fikk han Per Møystad, nestformann, Else Marie Bråthen, kasserer, Helga Bjerkø, sekretær og Torbjørg Holtung. Styret har samme sammensetning også etter siste årsmøtet. Sommerturen i 1976 gikk til Vivestad. Over 40 interesserte fikk se på Vivestad kirke, og høre litt om dens historie,, Vi ruslet så vider til M Vallestøkket hvor det var kafferast og gode historier, godt fortalt av Ole Holtung. Eidsfossbanen var tema for historielagets møte i oktober 76. At den interesserte var sikkert, det var ganske fullt på Kirkeborg den kvelden. Kvelden ble hare dessverre så altfor kort, det var mange som brant inne med mange gode historier. 4 4

5 På årsmøtet i 1977 fortalte konservator Per Thoresen om og omkring slaget på Re i 1177, hva slags historiske kilder vi har om det, og hva slags mennesker det var som sloss mot hverandre. Han kom inn på mange interessante ting, og svarte villig på spørsmål fra den tallrike forsamlingen. Ramnes historielag har fra første stund gått aktivt inn for å få til en minneverdig tilstelning for å markere at det i 1977 er 800 år siden det siste slaget på Re. Over 100 medlemmer i historielaget til nå, viser at interessen for laget er tilstede, men vi vil selvfølgelig ha flere med. Av planer for dette året kan nevnes at Vestfold Historielag skal holde sitt årsmøte i Ramnes søndag den 19. juni, altså samme dag som det store minne arrangementet, så den dagen blir det travelt for mange av historielagets medlemmer. Sommerturen iår går til den nyoppdagede Venåsborgen. Mandag den 20. juni er vi heldige. Da vil Elizabeth Skjelsvik fra Universitetets Oldsaksamling komme og rusle sammen med; oss og fortelle om bygdeborgen. Styret i det nystartede Ramnes Historielag Fra venstre: Per Møystad, Gunnulf Flåtten, Helga Bjerkø, Kaare Frøland og Ruth Holtan. 5

6 GUNNULF FLÅTTEN ORIENTERER i Alle i Ramnes har vel hørt om aleget på Re i 1177, og de flestte har sikkert også reflektert over at det akkurat i år er 800 år siden dette blodige slaget fant sted. Derimot er det nok en del som ikke vet hva som skal foregå i Ramnes i dette minneåreto La meg derfor forsøke å gi en kort orientering om hva som har skjedd og videre det som skal finne sted i dette minneåreto Ramnes Historielag, Ramnes Orkesterforening og VÅ-RA koret har påtatt seg ansvaret for arrangementet. Hovedkomite: Kaare Frøland, Helga Bjerkø, John Johnsen, Ulf Abrahamsen, Thor Jacobsen og Gunnulf Flåtten. Sistnevnte er formann, Kaare Frøland nestformann og Helga Bjerkø sekretær. Det var på et tidlig tidspunkt enighet om at vi ville anmode Kåre Holt om å skrive verket. Forfatteren påtok seg oppgaven, og han kalte verket for JORD. Verket er under innøving, og det; er bestemt at det skal trykkes i eget skrift. Av forordet i dette skriftet siteres følgende: "Kåre Holt har kalt sittt verk "Jord". Det består av to deler. Første delen gir en historisk sammenfatning, mens den andre delen hestår av en dialog lagt i munnen på Snorre Sturlason og "Kvinnen fra Re". Denne delen av verket skal framføres av to skuespillere, Jack Fjeldstad og Astrid Folstad. Jack Fjeldstad er kunstnerisk ansvarlig. Ragnvald Strand har satt musikk til første del. Denne utgjør dermed en kantate for solist, blandet kor og orkester. Vå-Ra koret oq Ramnes Orkesterforening skal framføre verket. Dirigenten for Vå-Ra koret, Else Berntsen Aas, har innstudert korverket. Den musikalske ledelse vil ligge til orkesterforeningens dirigent, Gunnar F-jeldheim. Framføringen av "Jord" skjer med støtte fra Rikskonsertene, Også Norsk kulturråd!, Vestfold fylkeskommune pg Ramnes kommune har ytet betydelige tilskudd. 6 6

7 ASTRID FDLSTAD. JACK FJELDSTAD. Vi vil et Kåre Holts "Jord" også skal framstå som et varig minne for bygdefolket og andre interesserte Vi har derfor bestemt at verket skal trykkes i et eget skrift som med dette legges fram* Det hax av plasshensyn ikke vært mulig å gjengi Ragnvald 1 Strands komposisjon i dette skriftet. Men vi har tatt notene til Strands "Hymne" som også inngår i Kåre Holts verk. Vi har fått konservator Per Thoresen til å skrive en historisk artikkel om slaget på Re. Hans Gerhard Sørensen har beredvillig påtatt seg å utstyre dette skrifteto Og ikke bare det» Han har også laget og signert et eget, tresnitt som ligger ved de loo første og nummererte eksemplarer a;v skriftet. Den 19 juni 1977 skal "Jord" framføres i amfiteateret i Tufteplassen i Ramnes. Det er vårt håp at denne dagen v,ii bli et verdig minne om det siste slaget på Re i 1177." Dette verket håper vi skal være ferdigtrykt først i juni d.å. Heftet vil koste kr. 2o,-, og opplaget skulle bli så stort at alle interesserte kan regne med å få kjøpt boka. De første loo nummererte eksemplarer vil koste kr. 25o,-. I denne pris er da inkludert Hans Gerhard Sørensens signerte tresnitt som altså følger verket. Kommunen har allerede sikret seg de første lo eksemplarer, mens de neste lo går til hovedkomiteen for utdeling til medvirkende 7 7

8 kunstnere og dirigenter m.v.. De resterende Bo, som det vil bli stor rift om, vil bli lagt ut for salg. Denne salgsdato vil bli gjort kjent ved oppslag i posthus og butikker i kommunen. Bestillingen vil bli effektuert etterhvert som de kommer inn. Det gjelder derfor å være tidlig ute for å sikre seg et slikt verdifullt eksemplar. Arrangementet den 19. juni vil ta til med minnegudstjeneste kl. ll.oo i den fine og stilrene middelalderkirken vår. Biskop Hauge vil forrette; VÅ-RA koret under ledelse av Else Berntsen Aas vil delta i gudstjenesten. Verket JORD blir derpå framført kl. 15.oo i amfiteateret i Tufteplassen» Det blir nummererte sitteplasser. Forsalg vil finne sted etter nærmere kunngjøringer. Vi vil anbefale bygdefolket å sikre seg billetter i god tid.antall sitteplasser må bli noe begrenset, og vi regnet derfor med stor pågang etter slike billetter. På minnedagen 19.juni blir det opprettet brevhus i Tufteplassen slik at alle interesserte kan få stemplet brev med motivstempel og minnedagens datum og år alt utarbeidet av Postverket. Bygdefolket står mannjevnt bak dette relativt store arrangement: et er oppnevnt en rekke mannsterke komiteer med disse formenn: Komite for informasjon, billetter m.v.: Parkeringskomite: Utsmykkingskomite: Tilriggingskomite: Salgskomite: Kasserer: Lyd: Formann: Per Bjerkø. Nestformann:Arne Holten. Formann: Amund Bøhle. Nestformann: Torleif Lerstang. Formann:01av Anthonissen. Nestformann: Ragnar Widum. Formann: Johan Forum. Nestformann: Svein Svendsen. Formann: Helga Svendsen. Nestformann: Britt Stange. Othar Hansen Hoie. Leif Stange. Så gjenstår det for meg på vegne av hovedkomiteen å ønske alle vel møtt den 19. juni. Vi håper det blir et verdig minne om det som skjedde den kalde vinterdagen i Gunnulf Flåtten. 8

9 k = fornminne Det økonomiske kartverket i Vestfold blir nå revidert. Vi har fått nye kart over Fon og grenseområdet mot Sem. Om kort tid er også kartene over Ramnes s.ogn klare, mens det vil ta noen år før det blir nye kart over Vivestad. På de nye kartene er fornminnene kommet med. Folk fra Universitets Oldsakssamling har de siste 3 år gått grundig over terrenget og registrert gravhauger, bygdeborger og eventuelle andre fornminner. Fornminnene er merket på kartene med Vi viser et eksempel på dette. Kartutsnittet er fra området ved Holtung. RU5LETUR PÅ BERGSHAUGEN I ODDVIN FORBORD ORIENTERER OM GRAVHAUGER, 9

10 DA VIVESTAD KIRKE BRANT Kirken slik den så ut før brannen, sett sydfra* 3.april 1911 brant Vivestad kirke ned til grunnen. Det er noe uklart hvor gammel denne kirke var. I Særtrykk av Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevarings årbok av 1911 skriver arkitekt Carl Berner, som var særtrykkets forfatter, at den nedbrendte tømmerkirke sannsynligvis ble oppført omkring 1628 og etterfulgte den nedrevne stavkirke. Professor Dietrichson opplyser i sin bok "Norges kirkebygninger" at den eldste kirke i Vivestad var oppført "før 1400". Men i en anmerkning tilføyes, at "en eldre tømmerkirke nedtokes og opsattes igjen 1628". I arkitekt Berners særtrykk heter det videre at "den nedbrændte tømmerkirke var en ganske enkel bygning med stort kraftig taarn foran vestgavlen og avlangt firkantet skib med galleri og kor 0g rummet tilsammen ca. 100 sittepladser." Den nye kirken i Vivestad ble oppført i Fra den nedbrente kirke ble blant annet altertavlen, prekestolen og døpefonten reddet. Altertavlen er laget av Abel Schrøder, Næstved på Sjælland i Danmark og ble skjenket av Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter Stranger. Den er fra Prekestolen er imidlertid enda eldre, for 10

11 den bærer Christian den fjerdes monogram. Følgelig stammer den fra tiden mellom renessansen og barokken. Ved kirken var en hellig kilde, som folk valfartet til, særlig på St. Hans aften. Hanna Bakke butikk. Brannen begynte ved at det først hadde tatt fyr i sota på ysteriet. Dette føyk opp gjennom pipa og gjennom luften i den kraftige vinden til uthuset på skolen og antente dette. Det brant ned med en gang. Det fantes ikke vann i nærheten til å få slukket brannen. Ysteriet begynte ikke å brenne. Alle som kom tilstede var redde for at det skulle bli brann i kirken, og folk løp ut og inn av kirken for å redde kirkesølvet, altertavlen, prekestolen og døpefonten. De måtte hugge det løs. Plutselig så vi at det brant i kirketårnet, og etterhvert ble det så varmt at folk måtte gi opp redningsarbeidet. Noe brannvesen fantes ikke oppover i bygdene på den tiden, så der sto vi bare og så at kirken brant ned. - Hva med selve skolebygningen? - Den greide seg, og det skyldtes vel at det mellom skolen og kirken sto en del store trær, som sikkert tok av for gnistrene. I skolen var det også posthus, og jeg husker jeg var med på å bære ut ting fra posthuset. Kirken brant fort ned. Den var jo av tre, Vis-a-vis kirken, på samme plass hvor butikken ligger idag, lå butikk også den gang - Foreningen kalte vi den -, og vi var alvorlig redde for at også den skulle gå med. Heldigvis gikk det bra, sier Hanna Bakke. Det kan være interessant å få skildret litt av brannen i 1911 og Hanna Bakke, nå bosatt i en av leilighetene i Brår aldersboliger, var øynevidne og også med i redningsarbeidet. Hun var 17 år den gangen og bodde på den nærmeste gården syd for kirken. -Det var hverdag, og det blåste, forteller hun. - Vinden var ganske kraftig. Rett nordøst for kirken lå Vivestad skole med et lite uthus. Læreren, Øistein Gåsland, bodde på skolen, Litt lenger nord lå ysteriet hvor det også var 11

12 Ramnæs Foredrags- og Samtaleforening og forfatningskrisen i 1880-årene. Av Kaare Frøland Erling Sætre hadde et par kasser med bøker - mest eldre skolebøker etter sin far. Liv Sætre har overlevert disse til Ramnes historielag til oppbevaring. Blant disse bøker fantes også forhandlingsprotokollen for Ramnæs Foredrags- og og Samtaleforening som virket i tidsrommet Innledning. Ramnæs Foredrags- og Samtaleforening (nedenfor kalt samtaleforeningen) ble stiftet 6. desember 1881 på Ramnes kommunale gård (Firing). 15 medlemmer var tilstede. Lovene som ble vedtatt på samme møte har 9 paragrafer. Et par av paragrafene skal her refereres: Foreningens Formål er ved Foredrag og Samtaler efter Evne at fremme Almensands 3 Nationalaand og borgerlig Oplysning samt Ferdighed til mundtlig at udtrykke sine Tanker. 2 I denne Forening kan enhver hederlig Person 3 som bidrager til Foreningens Kasse med 50 Øre aarlig s blive optagen som Medlem. Naar nogen begjærer at blive optagen> har han at henvende seg til Bestyrelsen, som enten bifalder eller nægter Optagelse. Det skal staa i Foreningens Magt at udelukke et Medlem der maatte opføre seg til Foreningens Skade." De øvrige paragrafer har en mer ordinær ordlyd. Som det vil sees har man forbeholdt og rett til å vurdere den som vil bli medlem. Det er tydelig at foreningen ikke ville ha regjerings- og kongetilhengere med. Når det i formålsparagrafen heter at bl.a. "ynationalaand og borgerlig Oplysning" skal fremmes, passet dette godt med venstrepartiets synspunkter. Den tidsperioden som protokollen omfatter, danner det dramatiske høydepunkt under forfatningskrisen. I samtaleforeningen samlet venstretilhengerne seg før venstre som parti ble stiftet. Protokollen forteller om at folk i Ramnes var levende opptatt av utviklingen i krisen. Nedenfor blir de viktigste deler av protokollen gjengitt. Som naturlig kan være forekommer det i protokollen henvisning til historiske hendelser og til enkelte navn. Jeg 12 12

13 har knyttet kommentarer til en del av dette stoffet. Formannen. Den ledende mann både for stiftelsen av foreningen og for dens. virksomhet, ble lærer og kirkesanger i Fon, Jon Olsen Flatabø. I følge bygdeboka kom Flatabø (han skriver seg Flatebø) til Fon i Han var født i 1848 i Kvam i Hardanger og døde i i Oslo. Han var utdannet ved Voss lærerskole og Stord seminar. En kort tid var han redaktør av Tunsbergeren. Han hadde flere kommunale verv. Han sa opp sin stilling i 1884 og holdt siden til i hovedstaden. (Det synes som om Flatabø ikke reiste fra Fon før i 1885 da det siste møte i samtaleforeingen var 20. september 1885 og Flatabø var da formann). Han ble i redaktør av "Arbeideren". Flatabø er mest kjent for sin store produksjon av folkelitteratur, visstnok omkring 150 bøker med skildringer fra land og by. Det er også sagt at han er, ved siden av Rudolf Muus, Norges mest leste forfatter av den lettere kolportasjelitteratur. Det er Flatabø som har ført protokollen for samtaleforeningen. Det er ikke mange opplysninger som gis i protokollen ut over en kort omtale av de sakene som tas opp. Protokollen forteller ingen ting om debattene eller om avvikende synspunkter som eventuelt har kommet fram. Det kan virke som om Flatabø - selv om han utvilsomt har vært den ledende i foreningen - har prøvd å skyve andre medlemmer fram til større aktivitet. Så vidt jeg kan se, fikk foreningen i alt 63 medlemmer, hovedtyngden i Fon. Ved siden av Flatabø som var formannen i foreningen i alle år var disse for kortere eller lengre tid medlemmer av "Bestyrelsen":: Hans Knudsen Horn, 0. Tollefsen, P. Heft tung, Sølver Tufte, Even Flaatten, Anders Paulsen, H.K. Kjær. Møte i "Bestyrelsen" 6/ Aar den 6te Desbr. foretog Ramnæs Foredrags- og Samtale forening, efterat Lovene for denne var vedtagne, Beslutning om, at Prof. J.E. Sars og O. Skavlans bebudede Tidsskrift 1) skulde bestilles for det første for 1 Aar, 1882 for Foreningens Regning og til Foreningens Benyttelse... 1) Allerede i det første møte i "Bestyrelsen" får vi varsel om hvilket politisk tyngdepunkt som foreningen vil følge. Skavlan ble redaktør av "Nyt tidsskrift" Sars ble venstrepartiets fremste teoretiker. Han var en djerv debattant. Se f.eks. hans "Norges politiske historie ". (Når det er brukt 3 prikker... i sitatene betyr dette at noe i teksten er utelatt). 13

14 Møte i "Bestyrelsen" 5/1 1882: 1. Foreningens Beslutning om Afholdelse af Møde paa Bø: Beslutning: Beslutningen bliver at iværksette. Mødet besørges bekj endtgj ort til den Tid og det Sted 3 som af Foreningen i s-idste Møde bestemte... Mødet besørges bekj endtgj ort af Bestyrelsen fra Kirkebakkerne 2. De Sager 3 der skulde behandles paa Mødet, fandt man at burde foreslaa: a) om Opprettelse af et Folkevæbningssamlag for Jarlsberg og Laurvigs Amt 2) b) om Stemmerettens Udvidelse 3) o) om Aarsagerne til Fattigbyrdenes stadige Stigen d) om den kommunale og statsborgerlige Beskatning 3. Hr. lodsoldermand 0. Storm 4) bliver at indbyde til det.... 2) Folkevæpningssamlag er skytterlagssammenslutninger , opprettet av venstrefolk i konkurranse med Centralforeningen på folkelig grunnlag. 0. Five ( , Stortingsmann for venstre , ivrig målmann) var stifteren. Høyrefolk betraktet folkevæpningssamlagene som en stortingshær irved opprørske tendenser. Man snakket om "rif lering'* om Stortinget. Regjeringen nektet å iverksette en beslutning i Stortinget i 1882 om bidrag til Folkevæpningssamlagene. Dette ble et ankepunkt mot regjeringen under riksrettssaken et par år senere. Omfattet vel medlemmer i 1882, i 1886 vel aktive skyttere. 3) Stemmerettsreglene var uendret i perioden Etter grunnlovens regler hadde disse, kort gjengitt, stemmerett: embetsmenn, borgere (handelsborgere), samt eiere av hus til en viss verdi i byene og eiere av matrikulert jord på landet. Ca. 7,5% av den samlede befolkning hadde stemmerett. Men sett i forhold til antallet voksne menn hadde ca. 30% stemmerett. Den utvidelse som skjedde i 1884 løftet prosenten til ca. 50%. Se f.eks. Ramnes Bygdebok, bd. II, 2. del, s om hvordan man kunne gå fram for å skaffe seg matrikulert jord, og derved stemmerett. 4) Lodsoldermanden Oscar Wilhelm Engen Storm f i Vaage, styrmann, bestyrer ved navigasjonsskolen i Kragerø, kst. losoldermann i Horten 1868, ordfører i Horten Varamann til Stortinget for venstre

15 Folkemøte 19/1 1882: Aar 1882 den 19de Januar holdtes Folkemøde paa Bø i Ramnæs. Herr 0. Storm fra Horten valgtes til Dirigent 3 og han begynte med at holde Foredrag om Stemmeretten. Han fremsatte saadant Forslag til Resolution: Mødet slutter sig til den af Storthinget vedtagne Grunnlovsbestemmelse. 5) Enstemmig vedtaget. 2. Angaaende Oprettelse af et Folkevæbningssamlag for Jarlsberg og Laurvigs Amt. Herr 0. Storm holdt et indledende Foredrag. Han anbefalede at slutte sig til Folkevæbningssamlagene 3 men ikke til Sentral foreningen. 6) Beslutning: Mødet anser Dannelsen af et Skytterlag for Herredet ønskelig og Folkevæbningssamlag for Amtet. Enstemmig antaget. 3. Om Aarsagerne til Fattigbyrdernes Stigen. Hr. Storm holdt et inledende Foredrag. Han oplyste 3 at det var Spørgsmål 3 om Fattigbyrderne virkelig steg. Det viste sig 3 at i forskjellige Dele af Landet var de stegne. Fattigloven er ofte bleven misforstaaet 3 idet man ofte har henvent sig til Fattigvæsenet 3 før man virkelig har haft Trang dertil. Resolution: Man ansaa Oprettelsen af en Husflidsforening at være ønskelig. 7) Den sidste Sag utsattes til Behandling i næste Møde. 5) Her er det utvilsomt siktet til vedtaket i Stortinget 9. juni 1880 som gikk ut på at beslutningen i Statsrådsaken var gjeldende grunnlov. Nedenfor gis en kort oversikt over hendelsesforløpet: I 1870 årene, og særlig i de første 1880 årene, hadde vi en sammenhengende opprivende forfatningsstrid i vårt land. Denne striden kulminerte i 1884 med Riksrettens dommer over det gamle regimes regjering, og etter noen tid dannelsen av Johan Sverdrups venstreregjering i juni. Årsakene til forfatningsstriden hadde sine røtter langt tilbake. Striden fikk en ny retning etter at regjering og konge i 1871 hadde utfordret stortingsflertallet ved å prøve å begrense stortingets samlingstid til 3 måneder årlig. Dette forhold ga ny ammunisjon til venstrepartiet (partiet ble ikke offisielt stiftet før i 188 3) som nå satte opp den programpost som kom til å prege norsk politisk liv fra 1871 til 1884, nemlig om statsrådenes adgang til Stortinget. Det var på dette tidspunkt klart at en grunnlovsendring i 15

16 denne retning, ville gi Stortinget/stortingsflertallet en avgjørende stilling blant statsmaktene. Statsrådene ville ikke kunne beherske stortinget lenger, men Stortinget ville kunne stille den enkelte statsråd til regnskap. Kongen og regjeringen tok derfor bestemt avstand fra reformen. I mars 1880 vedtok Stortinget med 9 3 mot 20 stemmer for 3. gang den samme grunnlovsbestemmelse om statsrådenes adgang til Stortinget. Konge og regjering nektet sanksjon og det ble hevdet at det er "ophøiet over Tvil, at der tilkommer Kongen absolut Veto med Hensyn til Grunnlovsændringer." Venstrepartiet annerkjente ikke at Kongen hadde slik vetorett som Kongen og regjeringen hevdet. Stortinget vedtok så den 9. juni 1880 med 74 mot 40 stemmer at beslutningen i: statsrådsaken skulle være gjeldende grunnlovsbestemmelse, videre ble det med 105 mot 8 stemmer anmodet regjeringen om å kunngjøre beslutningen som en del av grunnloven. Regjering og Konge bøyde seg ikke. Dermed var striden akutt. Det var i virkeligheten bare en utveg på striden dersom ikke venstrepartiet bøyde unna: Riksrett. Men da måtte venstrepartiet vente på nyvalg og resultatet av det måtte være slik at venstre kunne besette alle plassene i Lagtinget som eventuell skulle dømme i saker, sammen med høyesterett samtidig som venstre måtte beholdt flertall i Odelstinget som skulle beslutte tiltale mot regjeringen. Det var i denne situasjonen venstresympatiserende samlet seg i samtalelag og regjeringensrepresentantene samlet seg i grunnlovsforeninger. Det var duket til strid, også utenfor Stortinget. 6) Sentralforeningen var en konkurrerende skytterlagsorganisasjon, se forøvrig note 2. De to organisasjoner sluttet seg senere sammen til Det frivillige norske skyttervesen. 7) Den norske Husflidsforening ble stiftet i 1891 for bl.a. å organisere salget av husflidsprodukter. Medlemsmøte 11/4 1882: Aar 1882 den Ilte April holdtes Møde i Ramnæs Foredragsog Samtale foreningshvor da 9 Medlemmer mødte (paa Kommunegaarden). Følgende Sag toges under Behandling: om at formaa de Gaardbrugere 3 der endnu ikke har aflagt Konstitutionseden, 8) til snarest mulig at foretage dette. Man enedes om at foretage Sagens Fremme efter følgende Plan. I hver af Herredets Skolekreåse bliver 1 eller flere Mand at formaa til at fremme Sagen og virke til 3 at om muligt samtlige inden Kretsen 3 der har de dertil lovbestemte Egenskaper 3 formaas til at møde paa Thinget for at aflegge Konstitutionseden. I Vivestad foreslaaes Halvor 16 16

17 Kjær og Hans Tejgen. 2) Fodens Kreds: Johan Haga, Lars Johan Langeli, Kristoffer Horn. 3) Kile Kreds: Kr. Fossane, 4) Stange Kreds: S. Tufte, 5) Skjæggerud: Ole Hansssen Svinsholt 6) Kaape Kreds: Flaatten Sag No. 2) 8 af Storms liberale Politik innkjøbtes Kr. 3,20 der blir at sende til 0. Storm. Mødet hævet. J. Flatebø P. Holtung 0. Tolle fsen E. Flaatten 8) For å bli stemmeberettiget måtte man avlegge ed til grunnloven. Denne ordning ble opphevet i Sammøte med Våle 8/5 1882; A fskri ft. Aar 1882 den 8de Maj holdtes et forenet Møde af Ramnæs og Vaale Samtale foreningers Bestyrelser, hvorda blev besluttet: Innby delse: Vaale og Ramnæs Samtale foreningers Bestyrelser innbyder herved til et frit politisk Diskusjonsmøde for Jarlsberg og Laurvigs Amts Valgdistrikt paa Gaarden Skaug i Vaale førstkommende 30te Juni Kl. 10 Form. Bjørnson 9) blev at innbyde til at holde Foredrag, om han kunde komme mot et Honorar af 60 Kr., hvis ikke blev Arvesen 10) at inbyde. 9) Alv H. Helland skriver: "--- Men noe riktig liv over folkemøtene ble det først i 1880-årene. Den beste folketaleren var (Bjørnstjerne) Bjørnson; han var til sine tider ivrig med i agitasjoen, og hadde en stor del av æren for den store venstreseieren.,. 11. (Et byggende århundre). Det var Bjørnson som i forbindelse med Folkevæpningssamlagene sa at disse hadde som oppgave: "Gamlingen på tinget - skal få stemme trygt og kjekt - bakom rifleringe - av den unge slekt." 10) Olaus Arvesen f. 1830, teolog, skolemann og politiker. Opprettet sammen med Herman Anker den første norske folkehøgskolen, stortingsmann for venstre. 17

18 Sammøte med Vaale 19/5 1882: Aar 1882 den 19de Maj havde atter Vaale og Ramnæs Samtalef oreningers Bestyrelser Møde paa Firing Kommunegaard, hvorda følgende Sager behandledes: Sag No. 1. Hr. 0. Tolle fsen fores log følgende: I Betragtning af, at Hof Samtaleforening har erklæret gjennom en Representant, der idag har afgivet Møde med Stemme, som om Hof Samtale forenings Bestyrelse havde mødt frem fulvtalligt, bør Beslutningen fra f. Møde ændres saaledes: Vaale, Ramnæs og Hof Samtale foreningers Bestyrelser inbyder herved til et frisk politisk Diskustionsmøde for Jarlsberg og Laurvig Amts Valgdistrikter paa Gaarden Skaug i Vaale førstkommende 30te Juni Kl. 10 Form. D r Herrer Bjørnson, Arvesen og Storm blev at inbyde til at holde Foredrag. Enst. bifaldt. Sag No. 2. Angaaende Anskaffelse af Flag til Mødet. Beslutning: Det overlades en Kommite, udvalgt af overnevr Sam..^le foreningers bestyrelser, til at afgjøre, baade i hvilket : ] A.ntal og af hvad Slags, der blir at opstille coed Mødet. Bestyrelsene vil dog henstille til Kommiteen at opstille 8 norske Flag uden Unionsmærke og 2 med Unionsmærke. Representanten fra Hof, Fjære, stemte sammen med 2 andre for 10 Flag uden Unionsmerke. 11) Sag No. 3. Om Forhandlingsgjenstandene ved Mødet. Desangaaende fattedes efter en vidtløftig Drøftelse følgende y i.. / Beslutning: Som Forhandlingsgjenst ande ved Mødet paa Skaug bliver at opstille og foreslaa som følger: Enstemmig bifalt. 1. Om Folkesuvereniteten. 12) 2. " Storthingsvalget. 3. " den norske Partistilling fra " Opdragelsen. 5. " Kvindens Uddannelse. Sag No. 4. Angaaende Forberedelsen til Mødet. Derom fattedes følgende Beslutning: Til nærmere at forberede Mødet paa Skaug, navnlig angaaende Dekorationer og Restauration for de mødende, bliver en Kommite paa 6 Mand, 2 fra hver af de 3 ovennevnte Samtaleforeninger, at udvelge* Enstemmig bifaldt. Valgte til ovennevnte Kommite blev: 1. for Hof Samtaleforening: D f Hr. O.S. Goverud og F. Sundby. 2. for Vaale Samtaleforening: D'Hr. K. (uleselig) og Skaug. 3. for Ramnæs Samtaleforening: D'Hr. 0. Tollefsen og P. Holtung

19 Den øvrige Ordning angaaende det politiske Mødet paa Skaug blev derpaa overdraget ovennevnte Kommite. Kommiteen valgte til sin Formand Hr. 0. Tolle fsen. Mødet hevet. 11) Flaggsaken var et av de unionelle spørsmål som ble reist i 1870 årene, og som det var stor uenighet om. Målet var å gi Norge et flagg uten unionsmerke. Først i vedtok Stortinget et forslag om å innføre det rene flagg som handelsflagg, post- og tollflagg, men Kongen nektet sanksjon. Likedan gikk det i Men da Stortinget vedtok forslaget uendret i 1898 ble det kunngjort som lov uten kongelig sanksjon. 12) Når medlemmene i Samtaleforeningen tok opp folkesuvereniteten til drøfting midt under forfatningskrisen hadde nok dette sin årsak i at- Kongen og høyrepartiet i ekstrem grad henviste til Kongens - den utøvende makts-rettigheter etter grunnloven. Tanken om folkesuvereniteten var ikke ny (Rousseau). Den gikk i korthet ut på at alt politisk makt har sitt utgangspunkt i folket som kan gi makten fra seg til organer eller personer. Folket skal imidlertid når som helst kunne ta makten tilbake. Denne tanken kolliderte altså med det maktfordelingsprinsipp som var nedlagt i grunnloven, og som konge og regjering henviste til. Møte i "Bestyrelsen" 20/8 1882: Aar 1882 den 20de August var berammet Møde for Ramnæs Foredrags- og Samtale forenings Bestyrelse paa Kommunegaarden, hvorda mødte alle med Undtagelse af.p. Holtung. Sag No. 1. Angaaende Forberedelse af et almi ligt Møde for Ramnæs Stemmeberettigede for at diskutere Sto' hings- og Valgmandsvalget for Ramnæs, og muligt Prøveva ved samme Møde kunde blive at foretage, hvis Mødet blev tallrigt besøgt Beslutning: Saadant Møde bliver at bekjendtgjøre til Afholdelse ved Bestyrelsens Medlemmer paa hensigtsmessig Maade hos Kristen Ramnæs Fredagen den Iste September Kl. S Efterm. Mødet hævet. J. Flatebø 0. Tollefsen V.K. Horn S. Tufte 19 19

20 Medlemsmøte 1/9 1882: 1882 den lst Septbr. holdt Ramnæs Samtale forening Møde hos S. Tufte, hvorda følgende Temata diskutertes: Stortingsvalget for Jarlsberg og Laurvigs Amt. Herunder kom man ind paa A fstemningen over Garborgs Stipendium. 13} Angaaende at Stortingsrepresentanter t støtter Fritænkere udtalte forsamlingen at Aapenbare Fritænkere ej burde støttes i sin Virksomhed. Enstem. Bifaldt. Videre besluttedes mod 6 St., at Amtets Storthingsrepresentanter Enge, Goverud og Janson, burde gjenvelges medens man ønskede Modsfeldt erstattet med en anden. 13) Arne Garborgs første roman "Ein fritenkjar" kom i bokform i Da han i 1882 søkte om stipendium, vakte søknaden strid. Han fikk ikke stipendium av Stortinget. Medlemsmøte 15/6 1883: Møde i Ramnæs Samtale forening, bekj endtgjort ved Ramnæs og Fodens Kirker og i Bladet "Verdens Gang", holdtes paa Ramnæs Kommunegaard Fredagen den 15de Juni Efterm. hvorda følgende Sager toges under Behandling: 1. Om Folkevæbningen. Innledet af Hr. Kirkesanger Gaasland 14) fra Vivestad. Taleren, der er Militær, fremholdt, at Norges regulære Tropper trængte til at reguleres for at landet kunde erholde et effektivt Forsvar, måtte lægge Vind paa at bruge Vaafynene godt,- Hilseøvelsene hjalp intet. Henviste til Sohweitz Militærsystem og Folkevæbningssamlag ene her i Landet, hvor Fædrelandskjærligheden var drivfjæderen. Arnold (uleselig) viste, hvad Fædrelandskjærligheden har at betyde. Folkeoplysningen et godt Middel. Forsamlingen valgte en Kommite til at sette sig i Spidsen for Dannelsen af et Skytterlag for Ramnæs. Vagtes: S. Tufte, Johan Kile, O.R. Bø, A. Kile. 2. Om Kommunevalget for Ramnæs til Høstthinget Innledet af Formanden. Sagen udsattes til et senere Møde, da Prøvevalg skulde blive at foretage, forat man kunde enes om en Liste paa Formend og Representanter til kommende Valg. 3. Valg paa 2 Medlemmer af Bestyrelsen istedetfor P. Holtung og S. Tufte, den første udflyttet, den anden udgikk ved Loddtrækning. Valgte blev: E.O. Flaatten og S. Tufte. p i 4. Som Deputerede til Mødet i Tønsberg for Oprettelse af en fælles liberal politisk Forening for Jarlsberg og Laurvigs Amt valgtes J. Flatebø og S. Tufte. 20

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Dokument nr. 12:10. ( ) Grunnlovsforslag fra Inge Lønning, Jan Tore Sanner, Martin Engeset og André Dahl

Dokument nr. 12:10. ( ) Grunnlovsforslag fra Inge Lønning, Jan Tore Sanner, Martin Engeset og André Dahl Dokument nr. 12:10 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Inge Lønning, Jan Tore Sanner, Martin Engeset og André Dahl Grunnlovsforslag fra Inge Lønning, Jan Tore Sanner, Martin Engeset og André Dahl om endringer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE FØ R S T E G A N G S STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum. Før kvinner fikk stemmerett, lærte de seg å stole på sin egen stemme. For å bli hørt. Vi hadde aldri

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Stortingsvalgordningen i historisk perspektiv

Stortingsvalgordningen i historisk perspektiv Aanund Hylland: Stortingsvalgordningen i historisk perspektiv 1814 2003 Foredrag i Sagdalen Rotary Klubb 27. august 2009 Geografisk fordeling 1814 Kraftig favorisering av kjøpstedene (byene) framfor landdistriktene

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

BLADET INNHOLD: s.2 : Ord fra redaktøren s.3 : Tenninliste s.4 : Arrangementer i ungdomsklubben s.5 : Nytt ODUG-styre s.6 : Er det noen vits?

BLADET INNHOLD: s.2 : Ord fra redaktøren s.3 : Tenninliste s.4 : Arrangementer i ungdomsklubben s.5 : Nytt ODUG-styre s.6 : Er det noen vits? Piskenummer ~~ BLADET nr. I. 1993 INNHOLD: s.2 : Ord fra redaktøren s.3 : Tenninliste s.4 : Arrangementer i ungdomsklubben s.5 : Nytt ODUG-styre s.6 : Er det noen vits? Ord fra redaktøren Det er piske

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Vedtekter for Sør-Trøndelag Orkesterforening

Vedtekter for Sør-Trøndelag Orkesterforening Vedtekter for Sør-Trøndelag Orkesterforening 1 Navn og bakgrunn Orkesterets navn er Sør-Trøndelag Orkesterforening (STOF). STOF er et amatørsymfoniorkester og ble stiftet 26. mars 2003. Orkesteret er en

Detaljer

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka? Nr.2, 5.april 2015

Hva skjer i Misjonskirka? Nr.2, 5.april 2015 Hva skjer i Misjonskirka? Nr.2, 5.april 2015 SIDE 2 HVA SKJER I MISJONSKIRKA? NR.2-5. APRIL 2015 OPPSLAGSTAVLA Liv og vekst i Nord 2015 Liv og vekst i Nord på Soltun folkehøgskole fra fredag 22. til mandag

Detaljer

Lykke til med I.andsmøtet.

Lykke til med I.andsmøtet. NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

Sommer 2015. Vassøynytt

Sommer 2015. Vassøynytt Vassøynytt Nyhetsbrev fra Vassøy Beboerforening Styret i Vassøy Beboerforening har fast møtetid første mandag hver måned. Møtene er åpne for alle betalende medlemmer. Saker som ønskes behandlet må være

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

RGBs årsrapport for 2011

RGBs årsrapport for 2011 RGBs årsrapport for 2011 Rådgivningsgruppen for utviklingshemmede i Bærum kommune Presentasjon på SOR-konferanse "En ny hverdag - HVPU-reformen etter 20 år". Innledning Årets viktigste saker har vært deltagelse

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 7. s i treenighetstiden 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 19. kapittel: Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. 2 Der var

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT"

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT HARALD HERRESTHAL "IKKE FØRENN DER ER GRODD MOSE PÅ DERES TALENT" MUSIKKPOLITIKKEN 1859-1905 Innhold FORORD 5 INNLEDNING 7 DET NORSKE SELSKAB AV 1859 8 IBSENS DRØM - ET TEATER, UAVHENGIG AV PUBLIKUMS SMAK

Detaljer

Stavanger Symfonikor Vedtekter

Stavanger Symfonikor Vedtekter Stavanger Symfonikor Vedtekter Del I 1. Tilknytningen mellom orkester og kor 2. Korets formål 3. Korets dirigent og repetitør 4. Repertoar 5. Oppdrag utenom SSO 6. Noter og prøvelokale 7. Representasjoner

Detaljer

Sak 2 Godkjenne innkallingen, saksliste og forretningsorden

Sak 2 Godkjenne innkallingen, saksliste og forretningsorden 1 av 10 Årsmøtet skal iht. klubbens lover 15 behandle 1. Godkjenne de stemmeberettigede. 2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden. 3. Velge dirigent(er), sekretær(er) samt 2 representanter

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950 vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og ingen var bedre

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

JENTA, GUTTEN OG DE TRE BIENE

JENTA, GUTTEN OG DE TRE BIENE JENTA, GUTTEN OG DE TRE BIENE Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2013 Jenta, gutten, prinsessen, prinsen og de tre biene (Ella) Firkanten barnehage Gartneriet barnehage

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Sølvskatten for Tjøme.

Sølvskatten for Tjøme. Sølvskatten for Tjøme. Fordeling af 6800 Speciedaler i Sőlv, som i Főlge den af Laűrvigs Grevskabs Amts Comission gjorte Ligning bliver at űdrede af Sandeherrets Tinglaűg űnder forbe meldte Amt som Indskűdte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer