Grunnopplæring for sjøtilsatte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnopplæring for sjøtilsatte"

Transkript

1 1 of :52 Grunnopplæring for sjøtilsatte Startside Om kurset Dette kurset skal gi deg et lite innblikk i Hurtigruten, hvilke krav som stilles for å jobbe på våre skip samt gi deg en grunnleggende innføring i sikkerhet om bord. Sikkerhetsopplæringa blir fulgt opp når du mønstrer på skipet du skal arbeide på. Hensikten med kurset er altså at du skal vite hvordan Hurtigrutens skip er som arbeidsplass, og kjenne de viktigste sikkerhetsrutinene ombord. Kurset er obligatorisk for alle nytilsatte på Hurtigrutens skip. Det avsluttes med en avsluttende prøve. Denne må være bestått før du kan mønstre på i din nye jobb ombord. En utskriftsvennlig versjon av kurset finner du her. Lykke til!

2 2 of :52 Introduksjon til Hurtigruten Mål for dette kapitlet Som ansatt på Hurtigrutens skip vil du møte mange passasjerer. Noen av dem har mange spørsmål om skipet, om historien bak Hurtigruten, om landskap og geografi, etc. Passasjerenes trivsel er det som skaper vår arbeidsplass. Det er derfor viktig at alle ombord kan takle passasjerenes spørsmål på en ok måte. Dette kapitlet skal gi deg litt ballast.

3 3 of :52 Starten på Hurtigruten Tanken om en raskere kystforbindelse i Norge hadde fram til 1890-tallet strandet på de barske vinterforholdene i nord. Dårlig kartgrunnlag og mangelfullt utviklet fyrvesen skremte rederiene fra den den gang risikofylte seilasen. Det var Dampskibskonsulent August Kriegsmann Gran som med sitt initiativ i 1891 fikk fart på ideen om en hurtigseilende kontinuerlig rute med ansvar for postbefordring mellom Trondheim og Hammerfest. Et møte med Richard With, direktør i Vesteraalens Dampskibsselskap, i 1892 bragte han nærmere målet. I 1893 ble det undertegnet en fireårskontrakt. Vesteraalen Dampskibsselskap forpliktet seg til å gjennomføre ukentlige seilinger mellom Trondheim og Hammerfest i sommerhalvåret, og mellom Trondheim og Tromsø om vinteren. Godtgjørelsen fra staten var kroner. Søndag 2. juli 1893 klokken la DS Vesteraalen for første gang ut fra kai ved Brattøra i Trondheim med kurs for Hammerfest. 67 timer senere, 5. juli klokken 03.30, la de til kai - 30 minutter før annonsert rutetid. Hurtigruten var opprettet. Dette ble starten på det mange mener er en kommunikasjonsmessig revolusjon. Norskekystens mange bosettinger ble knyttet sammen for første gang også vinterstid. Postgangen som fra Trondheim til Hammerfest på vinterstid kunne bruke fem måneder var redusert til få dager med Hurtigruten. Hurtigruteleia ble en hovedpulsåre for hele kystbefolkningen. Skipene brakte mat og gods til utkantene, men også livstegn fra sårt savnede slektninger. Richard With og Vesteraalen Dampskibsselskap hadde vist vei, og andre fulgte snart på. I 1894 fikk Bergenske Dampskibsselskab og Nordenfjeldske Dampskibsselskab i fellesskap konsesjon. Utvidelser av ruten fulgte med flere anløp og hyppigere avganger. Bergen ble endepunkt i sør, mens Kirkenes kom inn i seilingsplanen i Siden 1936 har det vært daglig Hurtigruteforbindelse mellom Bergen og Kirkenes - kun avbrutt av krigsårene. Tanken på turismen har vært til stede gjennom hele utviklingen til Hurtigruten. Man gjorde unik kystkultur og urørt monumental natur tilgjengelig. Det var imidlertid ikke før på 1980-tallet at man tok konsekvensen av dette fullt ut, og bygde skip der passasjerkomfort var prioritert i tillegg til moderne godshåndtering. Fra 1993 og fram til 2003 ble ni av 11 skip skiftet ut i den største moderniseringen av Hurtigruten noensinne. Gode restauranter, trimrom, sauna og boblebad

4 4 of :52 er i dag viktige elementer i tradisjonsrike Hurtigruten for å øke gjestenes komfort om bord. Totalt har 70 skip trofast gjort tjeneste i Hurtigruten opp gjennom årene. I dag inngår 11 skip i ruten som anløper 34 havner hver dag 365 dager i året og er internasjonalt kjent som "Verdens vakreste sjøreise".

5 5 of :52 Dagens Hurtigrute Hurtigruten drives i dag av Hurtigruten ASA, et børsnotert selskap med 1000 fast ansatte og ca ekstra sesongansatte i høysesongen. Hurtigruten har en årlig omsetning på nær 4 milliarder kroner. Selskapet er et resultat av fusjonen mellom OVDS ASA og TFDS ASA, er basert i Nord-Norge og representerer et av landets sterkeste merkevarer nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er en spydspiss i norsk reiseliv, og er ledende i verden på opplevelsescruise i polare strøk, med virksomhet på Spitsbergen, på Grønland og Antarktis. Hurtigruten ASA hadde i 2009 nærmere 2,4 milliarder kroner i driftsinntekter. Hurtigruten har en særstilling i norsk samferdsel og reiseliv. Dette betyr samtidig at det stilles store krav til virksomheten i kombinasjonen mellom samfunnsaktør og kommersielt drevet selskap. Vi skal gjøre vårt ytterste for å følge opp forpliktelsene i statens kjøp av tjenester gjennom hurtigruteavtalen, og vår rolle i saken. På den annen side skal vi sørge for lønnsom drift til det beste for våre eiere. I alt reiste passasjerer med Hurtigruten i Dette er fordelt mellom cruisepassasjerer (Bergen-Kirkenes-Bergen eller Kirkenes-Bergen-Kirkenes) som gir høyest inntekter for selskapet og distansepassasjerer på diverse strekninger. Cruisepassasjerene kommer i betydelig grad fra utlandet med Tyskland, England og USA som de største utenlandske markedene. Som reiselivsnæringen ellers er også Hurtigruten preget av store sesongvariasjoner. I sommersesongen syder det av liv om bord på skipene, og besetningen settes på prøve gjennom lange og hektiske dager. Mye av det økonomiske fundamentet for virksomheten legges i månedene juni, juli og august, noe som stiller spesielle krav til fleksibilitet, kreativitet og arbeidsvillighet om bord i denne perioden. Fulle lugarer betyr optimisme og lønnsomhet, men også hardt arbeidspress for besetningen i alle funksjoner. Selv om Hurtigruten i seg selv gir våre gjester en fantastisk og unik reise har virksomheten sett at det internasjonale markedet for opplevelser er i betydelig vekst. Man har derfor i langt større grad enn tidligere lagt til rette for samarbeid med reiselivsaktører på land langs hurtigruteleia. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle utfluktsprogrammet slik at våre reisende får unike opplevelser underveis. Det være seg havørnsafari i Trollfjorden, frokost på Nordkapp-platået, hundekjøring i Tromsø eller en guidet tur gjennom Trondheims mange kulturskatter. Et unikt utfluktsprogram som gir våre gjester en merverdi ut over en fantastisk sjøreise kan vise seg å være nøkkelen til økt vintertrafikk. Gjennom vinterproduktet "Hunting the light" har Hurtigrutens produktavdeling samlet satsningen på den nordnorske vinteren som reiselivsprodukt. Filmskaper Nils Gaup er anerkjent som en mester med å benytte det arktiske vinterlyset. Det skaper varme på iskalde vinterdager, det gir lys og en fantastisk stemning. Og det hele toppes når det magiske aurora borealis, nordlyset, gir seg til kjenne på vinterhimmelen. Sammen med Gaup tar Hurtigruten mål av seg å fange lyset - og vinterturistene.

6 6 of :52 Reiseliv Hurtigruten slik man tradisjonelt kjenner den langs Norskekysten er den største, men det er samtidig viktig å være klar over hvilke andre produkter selskapet tilbyr. Som ansatt i Hurtigruten er av betydning at man tar ambassadørrollen for all virksomhet selskapet driver. Selskapet har i løpet av få år utviklet seg til å bli en internasjonalt anerkjent operatør også innen explorercruise i polare farvann. Virksomheten bygger på selskapets aktiviteter på Svalbard gjennom Spitsbergen Travel AS, Svalbards eldste og største reiselivsbedrift. Spitsbergen Travel omfatter både overnatting, guidede turoperasjoner og ekspedisjonscruise med MV Polar Star og explorerskipet MS Fram. Explorer er i de senere år utvidet til også å omfatte cruise med et skip i Antarktis i den norske vintersesongen. Sommeren 2007 ble også Grønland introdusert som ny destinasjon med det spesialbygde skipet MS Fram. Explorer driver sin virksomhet i et voksende og meget spennende marked, som også gir våre ansatte en mulighet til å prøve nye spennende utfordringer. Målsettingen er å etablere oss som verdensledende i sitt segment og vi er på god vei.

7 7 of :52 Kollektivtrafikk Alle Hurtigrutens sjøbaserte virksomheter drives etter den enkle, men samtidig vanskelige visjonen "Ekte opplevelser i unike farvann". Mange har større og flottere skip enn oss, men ingen skal kunne levere et produkt like ekte, nært og unikt som vi. Hurtigruten har i over 100 år gått inn de trangeste fjordene, i urørt natur, og i samspill med unik og ekte kystkultur. Dette skal vi leve opp til også i framtiden, men det stiller krav. Vi representerer det ekte - vi lever for nærhet til naturen, til kulturen, til virkelige mennesker og steder - for å gi våre reisende ekte opplevelser. Stolt sjømannskap i tråd med norske tradisjoner og lokalkunnskap har gjort oss i stand til å gjennomføre en hundreårig unik og ekte sjøreise dit ingen andre store passasjerskip kan gå. Dette skal vi fortsette med, og dere er viktige i dette arbeidet. Som representanter for den anerkjente merkevaren Hurtigruten legger våre omgivelser og gjester merke til det vi alle gjør på jobb. Hver dag - hver time. Godt arbeidsmiljø for alle og stolthet hos hver enkelt er viktige forutsetninger for at vi sammen skal komme i mål med å gi våre gjester "Ekte opplevelser i unike farvann".

8 8 of :52 Hurtigruten i tall Har totalt køyeplasser Anløper 34 havner Har 66 daglige anløp hele året anløp ved norske havner årlig seilte passasjerkilometer Fraktet biler Transporterte gods tilsvarende fraktberegningstonn eller cirka 71 millioner tonnkilometer (omtrentlige tall) Per utgangen av 2010 er det: Ant. fast ansatte - sjø: 776 Ant. fast ansatte - land: 136 Ant. lærlinger - sjø: 133 Ant. hurtigruteskip: 11 Ant. explorerskip: 1 Ant. utleid hotellskip: 1

9 9 of :52 Anløpssteder Hurtigrutens anløpssteder.

10 10 of :52 Velkommen ombord! Når du er kommet om bord vil sikkerhetsoffiseren ta deg med på en sikkerhetsrunde på skipet. Hensikten er å gjøre deg kjent med din arbeidsplass, rutiner som gjelder på skipet, samt plassering og bruk av rednings- og slukningsutstyr. Om du har spørsmål om noe, kan du henvende deg til en av skipets offiserer eller de andre besetningsmedlemmene. De vil være behjelpelig med svar og rettledning.

11 11 of :52 Praktiske opplysninger Arbeidsperioder. Normal arbeidsperiode (turnus) er 22 dager om bord, og 22 dager fri. Dette kan variere litt i sommersesongen. Hva du skal ha med: 1. Gyldig helseerklæring utstett av offentlig godkjent sjømannslege 2. Skattekort 3. Eventuelle personlige maritime sertifikater 4. Kursbevis for eventuelle gjennomførte sikkerhetskurs 5. Kursbevis for "Passasjer- og krisehåndtering" (Crowd and Crises). Et lovpålagt 8 timers kurs, som alle må ha for å få jobbe på passasjerskip. Kurset kan tas på de fleste maritime skoler, og rederiet kan være behjelpelig med kursplass før du kommer om bord. Når man kommer om bord i skipet, leveres disse papirer til Purser eller Purserassistent, som jobber i resepsjonen. Det blir så skrevet en arbeidskontrakt (mønstring) og du vil få utstett fartsoppgave. Unnlater du å ha overnevnte papirer med deg, ender det med at du ikke får mønstre om bord. Bruker du spesielle medisiner, avklar dette med sjømannslege og informer din departement sjef. Hvordan du vil bo og hvilke arbeidsoppgaver du vil møte. Du må kanskje dele lugar med en helt fremmed person. Dette er avhengig av hvilken stilling du skal inneha om bord. Hva forventes av deg At du er et ordensmenneske, og kan innrette deg i et tett og arbeidskrevende miljø At du er avholden i tjeneste. Det er ikke lov å nyte noen form for rusmidler så lenge man er i turnus om bord. Oppdagelse av dette vil føre til umiddelbar avskjed. Det tas rusmiddelkontroller av personell om bord i skipene. At du til en hver tid er sikkerhetsorientert. Husk at andres sikkerhet også avhenger av deg. Sist men ikke minst, har godt humør og stå på vilje. Internopplæring (IOP) Ved ankomst ombord i skipene vil du få utlevert et opplæringsprogram(iop). Dette er jobbtrening ombord i samarbeid med erfarent personell på samme fagområde, samt selvstudie, slik at tilstrekkelig overføring av erfaring sikres. Etter gjennomført opplæring bekrefter både instruktør og den som har mottatt opplæring at vedkommende anses skikket for tjeneste. Når dette er gjort skal kaptein og sikkerhetsoffiser skrive under og bekrefte at du er skikket i den aktuelle jobben.

12 12 of :52 Hvem bestemmer hva? Skipet er inndelt i 3 departement(avdelinger) 1. Dekk (departementsjef er overstyrmann) 2. Maskin (departementsjef er maskinsjef) 3. Hotell (departementsjef er hotellsjef) Alle offiserer bruker uniform ombord, ut fra uniform kan du skille hvem de er og hvor de jobber. Se illustrasjon under. Kapteinen er øverste sjef om bord Maskinsjefen er sjef for maskinen Overstyrmann er sjef på dekk og skipets nestkommanderende. Hotellsjefen er sjef for hotellet Sikkerhetsoffiseren er ansvarlig for all sikkerhetsopplæring, og er den du først og fremst henvender deg til dersom du har spørsmål om sikkerhet og opplæring.

13 13 of :52 Beredskap Beredskapsfunksjonen I tillegg til normale arbeidsoppgaver, er hele besetningen en del av skipets 24-timers nødsberedskap. Du må til enhver tid være forberedt på å gjøre dine plikter i henhold til skipets alarminstruks. Av denne grunn er det totalforbud mot å nyte rusmidler mens skipet er i operativ drift. Brudd på denne regelen tolereres ikke og er oppsigelsesgrunn. For å kunne handle riktig i hvilken som helst nødssituasjon som måtte oppstå er det viktig at du så fort som mulig gjør deg kjent med følgende ombord: Skipets alarmsignaler Din instruks på alarminstruksen. Redningsdekket/mønstringsstasjoner Utganger og nødutganger. Brannslukkingsutstyr. Hvis du oppdager eller har mistanke om at en farlig situasjon kan oppstå, slik som brann, grunnstøting, kollisjon, mann over bord eller andre situasjoner som er av betydning for skipets sikkerhet eller personer ombord, skal du varsle bro/overordnede. HUSK! I en nødssituasjon stoler passasjerene på deg! Registrering For at alarminstruksen alltid skal være oppdatert, må du melde deg i resepsjonen for registrering når du kommer ombord og før du går på fri. Ved registrering i resepsjonen vil crew-kort bli utlevert eller inndratt. På denne måten vil en til en hver tid ha kontroll på hvem som er om bord, og personell på alarminstruksen vil bli oppdatert fortløpende. Første gang du kommer om bord vil du få et id-kort som du skal bære synlig på deg.

14 14 of :52 Dette kortet bruker du også til å registrere deg i land og om bord på gangveis-systemet. Det er ikke tillatt å forlate skipet uten å registrere seg i land ved bruk av kortet. Ved avløsning er det ikke lov å forlate skipet før avløser er kommet, eller at annet er klarert med departementsjef. Sikkerhetsstyring ISM-koden (International Safety Management Code) setter krav til at skip skal ha et dokumentert sikkerhetsstyringssystem, som sikrer at skipet til enhver tid drives i henhold til eksisterende regelverk. Et slikt sikkerhetsstyringssystem (SMS - Safety Managment System) må tilfredsstille ISM-kodens krav. Sikkerhetsstyringssystemet skal sikre at skipet holdes i tilfredsstillende stand, og at driften skjer i samsvar med lovbestemte krav, samtidig som det foreligger dokumenterte rutiner om bord som ivaretar dette. Systemet omfatter også prosedyrer som sikrer at avvik som oppstår, rapporteres til rederiet og at det undersøkes og analyseres med formål å forbedre sikkerheten om bord. Sikkerhetsstyringssystemet om bord kan finnes i elektronisk utgave (Docmap) og er lagt inn på pc-er blant annet i messen og på broen. Alle besetningsmedlemmer plikter å vite hvordan man finner frem i dette systemet. Du må også sette deg inn i en generell beskrivelse av hvordan et sikkerhetsstyringssystem skal fungere. Utpekt person For å sikre driften av skipet og sørge for kontakt mellom rederi og de om bordværende, har rederiet plikt til å utpeke en person som skal være et bindeledd mellom skip og land. Utpekt person har direkte kontakt med selskapets toppledelse og har som oppgave å overvåke driften av skipet med tanke på sikkerhet og forhindring av miljøforurensning. Ved behov skal utpekt person sikre at nødvendige ressurser og landbasert støtte blir stilt til skipets disposisjon. Hvis forhold som blir tatt normal tjenestevei ikke blir fulgt opp av skipets ledelse, kan alle i besetningen ta saken opp direkte med utpekt person, som vil vurdere saken sammen med høyeste administrative nivå i ledelsen. Se eget oppslag i messen om hvem som er Utpekt Person!

15 15 of :52 Helse, miljø og sikkerhet HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) innebærer at man arbeider systematisk for å forebygge og redusere omfanget av ulykker og uhell som kan skade miljøet eller arbeidstakernes helse. Verneombud og tillitsvalgte velges i de forskjellige departementene om bord i hvert enkelt skip, og du skal også som nyansatt presenteres for disse disse når du går igjennom internopplæringsprogrammet(iop) med din overordnede. Det er også etablert et Verne- og Miljøutvalg (VMU) som skal følge opp arbeidet. Utvalget består av departementssjefer, sikkerhetsoffiser(leder) samt verneombud fra alle departement (avdelinger). Som et ledd i arbeidet med HMS skal risikovurderinger benyttes aktivt. Alle om bord er pliktig til å bidra i HMS-arbeid. Alle skal aktivt bruke HMS datablad i arbeidsdagen. Personlig verneutstyr Når du kommer om bord på skipet, vil du bli informert om personlig verneutstyr for din jobb. Vi har forskjellige typer: støvmasker, briller, hørselvern, etc. Utstyret skal brukes i alle situasjoner som krever dette. Alle jobber om bord er risikovurdert. Les risikovurderingen for jobben du skal utføre og bruk verneutstyr som vurderingen tilsier. Unnlatelse av å bruke verneutstyr kan gi konsekvenser for helse og sikkerhet og vil ikke bli tolerert. Vær bevist på ditt ansvar for bruk av personlig verneutstyr, for å unngå skader om bord.

16 16 of :52 Kapitteltest

17 17 of :52 Alarmberedskap Sikkerhetsplanen (Safety Plan) På sikkerhetsplanen finner du plasseringen av skipets brann- og redningsutstyr. Skipets utganger og nødutganger er også inntegnet. I oversikten til høyre på planen vil du kunne se antallet av det forskjellige utstyret. Planen er satt opp forskjellige steder ombord som for eksempel på broen og i messeområdet. Den ligger også tilgjengelig i røde bokser/tuber rundt om på skipet.

18 18 of :52 Alarminstruks Alarminstruksen er skipets beredskapsplan, og beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes når alarminstruksen trer i kraft. Alarminstruksen aktiveres ved bruk av generalalarmen. Når generalalarmen lyder, skal samtlige møte på sine poster i henhold til instruksen, og evakuering til redningsdekk / mønstringsstasjoner starter. Bli kjent med alarminstruksen Nederst på siden ser vi en forminsket utgave av skipets alarminstruks. Dette er en plansje som viser beredskapsorganisasjon om bord og de oppgaver som skal utføres i forbindelse med en situasjon. Alle nye medarbeidere vil bli gitt en grundig innføring i hvordan denne er bygget opp og hvilke oppgaver hver enkelt er tildelt. Alarminstruksen er satt opp forskjellige steder om bord, som for eksempel på broen og i messeområdet. Eksempel på alarminstruks: Eksempel på alarminstruks (klikk på bildet for forstørrelsesglass)

19 19 of :52 Sikkerhet Crew-kortet Crew- kortet som du får utlevert i resepsjon ved ombordstigning viser ditt Crew-nummer i henhold til alarminstruksen. Alle oppgaver du får i forbindelse med en nødssituasjon er knyttet opp mot dette nummeret. På kortet finner du også din personlige sikkerhetskube og informasjon om skipets alarmsignal. Til høyre ser du et eksempel på et Crew-kort.

20 20 of :52 Sikkerhetskuben Sikkerhetskuben viser din plass og oppgaver i en nødssituasjon. På kuben er din mønstringsplass og funksjoner beskrevet ved hjelp av tall og symboler, betydningen av disse står beskrevet på alarminstruksen. Lær deg hva de forskjellige symboler betyr. Dine overordnede er pliktig til å kontrollere at du kjenner funksjonene som er beskrevet på sikkerhetskuben.

21 21 of :52 Numerisk mønstringsrulle

22 22 of :52 På den numeriske mønstringsrullen (se eksempel) er crewnumrene satt opp i stigende rekkefølge. Ved å se til høyre for ditt crewnummer vil du finne beskrevet hvor du skal mønstre/møte, nr. på instruks og hvilken redningsstasjon du hører til. (Din sikkerhetskube gir samme info.) Instruksen din må du lære deg godt! Sett deg inn i hva den innebærer av ansvar for deg selv og andre om bord. Vi er alle like viktige i en nødssituasjon og vi er alle avhengige av at alle utfører sine oppgaver.

23 23 of :52

24 24 of :52 Alarmer GENERALALARM (Klikk og hold musepekeren over tegninga for å høre alarmen) Syv korte etterfulgt av ett langt lydsignal gitt gjentatte ganger med alarmanlegg og/eller skipsfløyte. Alarminstruksen trer i kraft øyeblikkelig ved alarmsignalet: Generalalarmen betyr at besetningen møter på sine poster og utfører sine oppgaver i følge denne instruks. Alle passasjerer skal evakueres til redningsdekk/mønstringsstasjoner. Informasjon gis over PA- anlegg. BRANNALARM (Klikk og hold musepekeren over tegninga for å høre alarmen) Korte lydsignal gjentatt over skipets alarmanlegg, eller Kode BRAVO sendt over skipets høytaleranlegg. Alarmen vil kun høres i crewområder. Brann- og havarilag møter, øvrig besetning avventer ordre. Lytt nøye til meldinger som blir gitt over skipets PA- anlegg. FORLAT-SKIPET-ALARM (Klikk og hold musepekeren over tegninga for å høre alarmen) Vedvarende lydsignal over skipets alarmanlegg og/eller skipsfløyte. Når alarmen lyder, legges all brann- og havaribekjempelse ned og samtlige gjenværende besetningsmedlemmer ifører seg (termisk drakt og) redningsvest, og begir seg til gjenværende redningsfarkoster. Informasjon gis over skipets PA-anlegg. CO 2 -ALARM Vedvarende sirenelignede lydsignal over lokalt varslings anlegg. Alarmsignalet vil kun høres i deler av skipet som er utstyrt med CO 2 - slukking. Besetningsmedlemmer i, eller i umiddelbar nærhet må straks evakuere området. MOB-ALARM Utløses over skipets interne kommunikasjonsanlegg. (UHF/Høytaleranlegg) Kun personell med plikter knyttet til alarmen skal handle. MOB-båt vil bli bemannet av dedikert personell. SAFETYTHREAT "KODE ALPHA" Mannskapet møter på sine poster i følge alarmrullen og rapporterer i h.h.t. alarminstruks. Mannskapet venter videre på instruks. Interne alarmer De interne alarmene (kodede alarmer) blir sendt ut over skipets høytaleranlegg. Det er mest vanlig å bruke kodede alarmer ved situasjoner som mann over bord, bombetrussel (sikkerhetstrussel) og brann.

25 25 of :52 Interne alarmer blir brukt i situasjoner der vi ikke ønsker å uroe passasjerene unødvendig, og samtidig forhindre at de skal strømme til av ren nysgjerrighet.

26 26 of :52 Kapitteltest

27 27 of :52 Brann Enhver som oppdager brann eller lignende fare for skipet, skal øyeblikkelig: Varsle broen på hurtigst mulig måte. Trykk inn brannmelderen nærmest brannstedet. Gjør anskrik for å tilkalle hjelp. Sikre omgivelser og deg selv. Foreta søk i tilliggende rom og bringe eventuelle personer i sikkerhet. Hvis mulig: forsøke å slukke begynnende brann med de midler som er tilgjengelig; håndapparat, tepper, klær, e.l. En bør vurdere situasjonen nøye før en angriper brannen. Er det stor røykutvikling bør en ikke åpne døren før brannlaget er på plass med slokningsutstyr. Husk at ulmende branner utvikler giftige gasser som er usynlige og luktfrie. Bli om mulig på brannstedet til dekksvakten ankommer. Rapporter hva som er hendt, om du tror noen er stengt inne. I beredskapssammenheng sier vi at brann er ild som er kommet ut av kontroll. For at vi skal kunne få brannen under kontroll, må vi forstå betingelsene for at ild kan oppstå.

28 28 of :52 Oppdagelse av brann Hva gjør du hvis du oppdager en brann? Melde i fra / gjøre anskrik Bli om mulig på brannstedet til besetning med kommuniukasjonsutstyr ankommer. Redde liv 3. Starte brannslukking med tilgjengelig utstyr Branntrekanten For at ild kan oppstå trenges en ubrutt kjede av hendelse. Når tenn temperaturen er tilstede starter en kjemisk reaksjon mellom brennbart stoff og oksygen. Vi snakker her om en branntrekant. De tre elementene i trekanten blir da: Brennbart stoff Dette er alt som er brennbart; treverk, papir, brannfarlig avfall etc. Tennetemperatur Den laveste temperatur et materiale må oppvarmes til for at det skal utvikle tilstrekkelig med gass som sammen med oksygen kan antennes og fortsette å brenne uavhengig av tennkilden. Oksygen Normalt oksygeninnhold i luften er 21 %. Med ren oksygen i romtemperatur kan olje og fett antennes. Jo mer oksygen vi har i luften dess mindre varmemengde (tenntemperatur) trenger vi for å sette i gang reaksjonen. Mer eller mindre oksygen senker eller hever temperaturgrensen. Senkes oksygeninnholdet til under 15 % vil de fleste branner slokke.

29 29 of :52 Branntrekanten For enkelhets skyld vil vi heretter referere til "BRANNTREKANT", da det i første rekke er brennbart stoff, tenntemperatur eller oksygen vi kan gjøre noe med. SLUKKING AV BRANN I prinsippet er det lett å forhindre eller slukke brann. For å forhindre brann, må vi hindre at de 3 elementene i branntrekanten er tilstede samtidig. For å slukke en brann må vi fjerne en av disse 3 elementene. BRUK AV BRANNTREKANTEN I PRAKSIS Vi har nå lært litt teori om forutsetningene for brann. La oss se hvordan vi kan benytte denne kunnskapen i praksis for å slukke en brann. Som et gjennomgående eksempel tenker vi oss brann i sengetøy. Grunnen til brannen kan være at noen har røkt på køya. (Røyking på lugar er forbudt!) Fjern brennbart stoff Det brennbare stoffet er selve sengetøyet. Ved for eksempel å kaste dette over bord har vi fått fjernet det brennbare stoffet. Reduser temperaturen Reduser tenntemperaturen som er med å opprettholde brannen Ved å slå vann over sengetøyet eller benytte et vannapparat fjerner/reduserer vi tenntemperaturen. Fjern oksygenet Dersom du for eksempel kaster sengetøyet i en papirkurv og legger lokk på, vil du forhindre at flammen får tilgang til oksygen (luft) og ilden vil slukke av seg selv. BRANNFARLIGE VÆSKER OG GASSER Bensin, parafin, oljer, hydrogen, propan, acetylen og oksygen er eksempler på brannfarlige væsker og gasser. Mange gasser er tyngre enn luft. Disse vil ved lekkasje synke ned og legge seg så lavt som mulig. Hvis slike gasser ikke oppbevares i gasstette rom, vil den spre seg over et større område. Finnes det en varmekilde i området kan det gå galt. I flytende stoffer er det ikke væsken som brenner, men gassen den avgir fra overflaten, blandet med tilstrekkelig oksygen.

30 30 of :52 Selvantennelse Selvantennelse skjer ved at stoff som uten ytre varmepåvirkning opphetes, slik at det til slutt antennes. Dette kan for eksempel skje dersom man lar en fille med rensemiddel, lynol, white spirit etc. bli liggende å fordampe. Fordampingen forårsaker temperaturøkning og når temperaturen når brennpunktet oppstår ild. Fordampningsprosessen skaper da en reaksjon. Graden av selvantennelse varierer fra et stoff til et annet. Vi kan som en tommelfingerregel dele inn slik: Lettantennelig: Er stoffer som antennes med fyrstikk, og som forsetter å brenne etter antennelsen (Papir, tekstil, tre, olje, bensin etc. ) Tungt antennelig: Er stoffer som må tilføres større varmemengde før de antenner og som slokker når varmetilførselen utenfor opphører. (ull, gipsplater, plast etc )

31 31 of :52 Hovedårsaker til brann ombord Varmt arbeid som sveising er ofte en årsak til brann om bord. Når skipet er på verksted foregår det ofte sveising. Da er det viktig å følge reglene for varmt arbeide. Risikovurdering må gjøres og sjekkliste for "spesialarbeid" og "hot work" må være utfylt. I innredning er elektrisitet ofte årsak til brann. TV-apparat og annet elektrisk utstyr må en passe godt på. Slå f.eks. av kaffetrakteren når du er ferdig. Det er vanskelig å oppdage branntilløp i det elektriske siden det ikke er noen synlige feil. Direkte årsaker kan være: Overbelastning Kontaktsvikt Gnist eller lysbue Overledning (isolasjonsvikt) Åpen flamme (feks. levende lys) Det er ikke lov å røyke på lugaren, eller bruke noen form for åpen flamme etc. stearinlys.

32 32 of :52 Brann- og røykspredning Vi vet at oksygen må til for at en brann skal spre seg. Derfor må alle dører og ventiler holdes lukket under en brann. Skipets vifter slås av og brannspjeld lukkes. Fra rom til rom vil spredning skje som en kombinasjon av stråling og strømning. Branngasser sprer seg og antenner alt brennbart materiale. Materialenes egenskaper har stor betydning for brannspredning. Kunstfiber, som egentlige er et oljeprodukt, har stor spredningseffekt i forhold til materialer av for eksempel ull. Om bord i passasjerskip er kravene til materialbruk strengere enn det som benyttes i bygninger på land. Regel for brannspredning: Oppover vil brannen spre seg raskere grunnet varme og oppstigende branngasser Til sidene vil brannen spre seg noe langsommere som følge av varmestråling og mindre intens hete Nedover er spredning minst på grunn av oppstigende branngasser. Ventilasjon lufttilførsel: Skipet har mange vifterom som sørger for ut- og innsug av luft. I en brannsituasjon vil ventilasjonsvifter stoppe automatisk i den seksjonen alarmen er utløst. Om nødvendig kan vifter stoppes fra bro og fjernopereres fra maskin. Stenging av utvendige ventilasjonsluker må gjøres manuelt. Røykspredning: Varm røyk vil stige og legge seg under taket og vil gradvis fylle rommet nedover. Når røyksjiktet synker ned til f.eks. en døråpning vil røyken strømme videre. Samtidig vil også luft suges utenfra og inn under døren. Røyk som sprer seg vekk fra brannkilden og inn i tilstøtende rom/korridor vil kjøles ned. Dette gjør at røyken synker ned og går over til å bli turbulent og vil fylle hele rommet/korridoren. Vifte/ventilasjonsanlegg og vindtrykk utenfra, kan få stor betydning for røykspredningen.

33 33 of :52 Brannsoner Skipene er delt inn i brannsoner. Skottene mellom sonene er brannforsterket for å hindre at ilden sprer seg fra sone til sone. Dersom det brenner i tilstøtende rom, vil du oppdage det ved å legge handen på skottet eller døren. Er det varmt, må du ikke åpne. Soneinndelingen fremgår av egen figur nedenfor. Brannskottene er vist med rødt. Vær obs på at skipene kan ha flere eller færre brannsoner enn angitt på eksemplet. Eksempel på visning av brannsoner:

34 34 of :52 Branndører Brannsonene blir skilt fra hverandre av branndører. I enkelte deler av skipet fungerer de vanntette dørene som branndører. Branndørene er på samme måte som skottene forsterket slik at de hemmer/forsinker brannens utvikling. De er også med på å begrense røykspredning, slik at rømningsveier holdes fri for røyk. Det er derfor svært viktig at dørene lukkes så snart folk er kommet igjennom. Til daglig står de fleste av branndørene åpne. Dersom en brann oppstår, vil døren i den aktuelle sone lukkes automatisk, eller bli fjernlukket fra broen. Skulle det vise seg at noen dører nært brannstedet ikke går igjen, må disse lukkes manuelt. Manuell lukking av branndørene: Ved hver dør er det to brytere for manuell lukking av døren. Ved å trykke på en av disse vil magnetstrømmen brytes, og døren lukkes. Settes bryteren tilbake i samme stilling kan døren settes i åpen posisjon igjen. En branndør som er lukket, fungerer som en vanlig dør og kan trygt åpnes og stenges. Når døren er fjernlukket fra bro, kan den ikke settes i åpen posisjon før magneten er resatt fra broen. Til høyre viser vi symbolene som benyttes i skipstegningene for dører med henholdsvis sidehengsler og skyvedører. Nederst ser vi symbolet som står på selve døren. HUSK! Branndører skal alltid være lukket ved brann Eksempler på plansje som viser vanntette dører VANNTETTE SKOTT Alle dekkene som ligger i eller under vannflaten er delt inn i seksjoner ved hjelp av vanntette skott. Ved en eventuell skade på skroget vil disse skottene hindre at vann sprer seg til resten av skipet. Vanntette dører er en del av disse vanntette skottene.

35 35 of :52 VANNTETTE DØRER De vanntette seksjonene er skilt fra hverandre av vanntette dører. Vanntette dørene kan lukkes på forskjellige måter. Alle besetningsmedlemmer vil få opplæring i betjening av disse på runden med sikkerhetsoffiseren. For nærmere beskrivelse, se betjeningsinstruks som er slått opp ved hver dør. Eksempler på plansje som viser vanntette dører: Fjernstyrt lukking: Ved fjernstyrt lukking vil en alarm ved hver dør starte, og det vil ta ca. 10 sek. før døren begynner å lukke seg. Når en vanntett dør lukkes må man ikke å stå i døråpningen. Døren er hydraulisk styrt og lukkes med stor kraft. Skulle en være i åpningen når døren lukkes, ta tak i hendel for lokal styring av døren og dra hendelen mot deg, lukkingen av døren vil da stoppe så lenge du holder hendelen nede. Kom deg vekk fra døråpning og slipp hendelen. Døren vil da fortsette lukkingen. Hvis du må igjennom en vanntett dør som er lukket fra broen, vil døren aldri kunne holdes åpen uten at den lokale hendelen holdes mot deg. Ved passering av døren, hold hendelen nede til du har passert. Dører som er fjernstengt må gjenåpnes permanent fra broa.

36 36 of :52 Lokal lukking (ulike løsninger, se skipsspesifikk informasjon): Dørene kan lukkes lokalt ved hver enkelt dør. Dette gjøres ved bruk av hendel som er ved døren. Hendelen er merket med betjenings instruks. For å åpne døren er det bare å holde hendelen i "åpen posisjon" til døren er åpen. Når du nå slipper hendelen, blir døren stående i denne posisjon. Hvis døren ikke virker ved direkte bruk av hendelen kan det være at det ikke er trykk på hydraulikken. Da må den pumpes opp ved bruk av pumpehendel som er ovenfor åpne/stenge hendel. Ved å holde hendelen i "stengt posisjon" og samtidig pumpe, stenges døren. Husk! Hvis en vanntett dør er lukket, finnes det alltid en annen vei ut

37 37 of :52 Brannovervåkning DETEKTOR = BRANNVARSLER Detektorene er en del av det passive brannovervåknings-utstyret om bord. Det vil si utstyr som virker automatisk når temperaturen øker eller luften blir røykfull. I maskinen finnes det også flammedetektorer. Disse er koblet opp mot alarmpanelet på bro. Indikasjon på at en alarm er utløst gis med lyd. Husk! Branndetektoren skal aldri tildekkes! BRANNMELDER Det er plassert manuelle brannmeldere i innredningen rundt omkring på skipet. Disse er direkte tilknyttet alarmpanelet på broa. Melderen utløses ved å knuse glasset og trykke midt på melderen. Merk deg hvor nærmeste melder er - både på din arbeidsplass og ved din lugar. ALARMPANEL PÅ BROEN Hvis en detektor eller manuell brannmelder utløses, vil man fra alarmpanelet på broen nøyaktig kunne avlese hvor alarmen er utløst. Besetningsmedlemmer på vakt vil da få beskjed om å undersøke stedet og gi tilbakemelding til broen. KONTROLL OG SIKKERHETSRUNDE I tillegg til de passive brannovervåkingssystemene utfører skipets matroser runder på skipet hver time mellom klokken Målet med disse kontrollrundene er ikke bare å oppdage brann, men også å se til at det er ro og orden om bord. Husk! En må alltid søke å finne årsaken til at alarmen er utløst og forsikre seg om at det ikke er branntilløp noe sted.

38 38 of :52 Slukkemidler Håndslukkeapparater: Skipet er utstyrt med forskjellige håndslokkeapparat. Disse er plassert rundt på skipet i skap eller står synlig i korridorer/rom, slik at de er lett tilgjengelige. Brannapparatene har forskjellig bruksområde og har følgende merking: A: For brann i treverk og papir B: For brann i væsker C: For brann i gasser E: For brann i elektriske anlegg Vannapparatene (Type AB) Apparatene ombord har 9 liters kapasitet. De er plassert i innredningen, rundt i korridorer og i salonger, og merket med symbolet vist til høyre. Vannapparatene er som regel plassert sammen med brannhydrant m/slange og strålerør. Når vi slokker med vannapparatet retter vi strålen mot selve brannkjernen. Det er viktig å komme så nær ilden som mulig ved bruk av spredt stråle. Pulverapparatene (Type BE) Apparatene ombord er av forskjellige størrelser, og er plassert i rom med henholdsvis elektriske komponenter og brannfarlige væsker. Pulver kan stort sett benyttes ved slokking av enhver brann. Plasseringen er merket med symbolene vist til høyre. Ved bruk av pulverapparat legger en pulver ut i korte støt og fører slangen (munnstykket) fram og tilbake i vifteform. Rykk fram etter hvert som ilden slås ned, men pass på at flammen ikke slår tilbake og gjenopptenner området som er slokket. Slokkeavstand bør ikke være mer enn 3-4 meter. Når brannen er slokket bruker vi vann til etterslokking (nedkjøling). CO 2 apparatene (Type BE) CO 2 apparatene om bord er på 6 kg. CO 2 apparatene består av flytende gass som holder ca 70 C i det gassen strømmer ut. Ved bruk av CO 2 -apparatet retter en strålen mot selve brannkjernen, ved større branner beveger en trakten sidelengs (vifteform) og feier brannen foran seg. Slokkeavstand til brannen bør ikke vær mer en 1 meter. Stedet hvor man finner dem er merket med skilt, som vist til høyre. Skumapparat (Type AB) Skum dannes av tre hovedkomponenter; Vann, skumvæske og luft. Skum er spesielt egent mot brann i væsker. Skummet er mest effektivt når det påføres med forsiktighet mot den brennende overflaten. Skummet skal påføres over, ved siden av eller i forkant av den brennende væsken, slik at skummet flyter fritt utover væskeoverflaten. Skummet har også en kjølende effekt. Skum kveler brannen.

39 39 of :52 Andre slukkemidler: BRANNTEPPE Branntepper brukes for slokking av brann i fett og olje. Det skal kastes/legges over brannen for å kvele den. Teppet har lite kjølende effekt, så det kan være aktuelt med etterslukking for å være sikker på at brannen ikke blusser opp igjen. Har kan vi referere til branntrekanten: Vi fjerner oksygenet og brannen mister en av de tre viktige element for at en brann kan oppstå/brenne. SPRINKLERANLEGG På skipene med bildekk har vi sprinkleranlegg montert oppe under dekk for å slukke brann. Anlegget starter ikke automatisk, men må startes manuelt. HI-FOG ANLEGG / Flexi Fog Dette anlegget dekker nesten hele skipet innvendig. Det utløses lokalt automatisk når en av smeltesikringene i dysene smelter. Da aktiveres HI-FOG/Flexi-FOG sprinklersystemet og vanntåke vil strømme ut av dysen og fylle rommet. Du kan puste i vanntåken. CO 2 -KARBONDIOKSYD På de skipene som har CO2 slokking, finnes dette i hovedsak i lasterom, maskinrom, separatorrom, kontrollrom og i avtrekkskanaler fra byssa. Utslipp av co2 styres fra de lokale utløserskap eller fra sentralt co2- rom. Det er viktig at alle dører/ventilasjon er stengt før co2 utløses. CO 2 slokking finnes i hovedsak i lasterom, maskinrom, separatorrom, kontrollrom og i avtrekkskanaler fra byssa. CO 2 er fargeløs, ubrennbar og tyngre enn luft. Et menneske vil bli kvalt ved opphold i rom fylt med CO 2. Når alarmen går skal området evakueres omgående. Når du har evakuert området, sørg alltid for å lukke alle dører eller luker etter deg.

40 40 of :52 BRANNPOSTER Disse er plassert i avmerkede skap i innredningen og på dekk. Postene inneholder: - Brannhydrant med slange og strålerør (jet-dyse). - 2 nøkler i hver post til hjelp for sammenkobling av slange til hydrant og strålerør. Brannslangene er rullet sammen i skapet. Strekk ut hele slangen, koble den til hydrant og strålerør. Åpne vanntilførsel. Vær forberedt på stort trykk og bukt på slangen. SKUMSLUKKEUTSTYR Skipet har faste og mobile skumslukkeanlegg om bord. Mobile skumanlegg er plassert i røde kasser og merket med skilt. Skum har en kjølende effekt og brukes til å kvele en brann. Det mobile skumanlegget består av skumejector, brannslanger, skumdyse og en kanne med skumvæske. Skum utstyret kan kombineres med eksisterende brannposter. Oppkobling gjøres som vist på bildet under. BRANNSTASJONER Skipene har vanligvis 3 brannstasjoner som inneholder utstyr for røykdykking og

41 41 of :52 bekjempelse av brann. Stasjonenes plassering finner du på sikkerhetsplanen ombord. Brannlagene er trent til å rykke ut ved brann. Deres mål er å komme til brannstedet så raskt som mulig og å slukke eller begrense varmen inntil brannmenn fra land kan overta. De skal videre gjennomsøke områdene og prioritere berging av liv. Eksempel på sikkerhetsplan: Utstyr i brannstasjonene: beskyttelsesdrakter støvler hansker hjelmer lommelykter økser Røykdykkerutstyr med 300 bars flaskesett sikkerhetsbelte signalline Eksempel på brannstasjon: Det er et brannlag knyttet til hver brannstasjon. Brannlagene består av 3 brannmenn som til vanlig jobber med andre arbeidsoppgaver ombord. Kompressor for etterfylling av luftflasker finnes om bord på de fleste skipene.

42 42 of :52 Kapitteltest

43 43 of :52 Evakuering og redningsutstyr Ved evakuering må personer som trenger assistanse prioriteres. Som regel bor slike personer på handikapp-lugarer eller på sykelugar ombord. Når man vekker eller informerer passasjerer om at de må evakuere til redningsdekk/mønstringsstasjon, er det viktig å gi beskjed om at de må ta på seg varme klær og bringe med seg livsviktige medisiner. På grunn av vær og vind øker risikoen for hypotermi, pass derfor på at passasjerene dekker til hode, hals, hender og føtter hvis mulig. Når de kommer til redningsdekket/mønstringsstasjonen kan det være for sent å sende dem ned for å kle seg bedre. Alle, kan bli sjøsyke og bør helst før eller like etter entringen av redningsfarkosten innta sjøsyketabletter. Den svekkelse som sjøsyke medfører innvirker på dine sjanser for å overleve; oppkast drenerer din kropp for verdifull væske. Sjøsyke i alminnelighet gjør deg mer utsatt for å få hypotermi (bli nedkjølt). Om forholdene er slik at du må hoppe i sjøen, forsøk å komme så langt ned mot havflaten som mulig, før du hopper. Når du har kommet i vannet kan du få kraftige kulderystelser og sterke smerter. Dette er en naturlig refleks fra kroppen og er ikke farlig. Før du mister den fulle evne til å bruke dine hender, skal du så hurtig som mulig lukke dine klær, tenne signallyset og finne fløyten på vesten. Prøv ikke å svømme når du ligger i vannet, med mindre det er for å nå en nærliggende redningsfarkost, flytende gjenstand, som du kan klatre opp på, eller andre overlevende som du kan klynge deg til. Unødvendig svømming vil øke kroppens varmetap. Det oppvarmede vannet imellom klærne og kroppen, vil bli "pumpet" ut samtidig som bevegelsen av dine armer og ben fører varmt blod fra den indre kjerne og ut til kroppens ytre lag. Dette gir et meget hurtig varmetap. Husk! - Din kropps varmetap er mange ganger større i vann enn i lufta. SKILTING Alt sikkerhetsutstyr, nødutganger og annet av betydning ombord er merket med skilt. Gjør deg kjent med de viktigste skiltene for brannposter, brannapparater, nødutganger, fluktmasker, redningsvester, livbøyer, livbåter, flåter, etc. Dersom det oppstår en situasjon med redusert sikt i korridorene og trapper vil LLL- skiltingen (Lavtliggende ledelys) langs gulvet lyse og vise vei til redningsdekk/mønstringsstasjon. Til høyre ser du et eksempel på LLL.

44 44 of :52 Evakueringsplan Eksempel på evakueringsplan:

45 45 of :52 Nødutganger Alle nødutganger er merket med skiltet "EXIT" eller bilde av en livbåt med piler på som viser i hvilken retning man finner nødutgangene. Skipene har flere hovednødutganger: - Informasjon finnes om bord i hvert enkelt skip Det er tilgang til disse oppgangene fra alle dekkene, og alle har utgang til skipets redningsdekk. Alle nødutganger er opplyste ved hjelp av nødbelysning oppe under dekk. Noen nødutganger er låst, men det skal alltid være en nøkkel tilgjengelig i en boks med knusbart glass nær døren. De fleste nødutganger leder til mønstringsstasjoner eller redningsdekket på skipet, mens noen bare fører til neste dekk. Husk det er alltid flere veier ut av en sone. I en nødssituasjon stoler passasjerer på deg og forventer at du kan vise vei. Husk! En nødutgang skal alltid være klar til bruk, den må aldri låses, blokkeres, eller sperres på noen måte! Heiser: Fordi det kan oppstå strømbrudd er det forbudt å bruke heisene i en nødssituasjon. Når alarmen går vil derfor heisene automatisk gå til redningsdekket og bli stående der.

46 46 of :52 Nødbelysning Hvis strømforsyningen fra maskinen stopper vil nødgeneratoren starte automatisk. Den vil sikre strøm til alle nødlys og annet elektrisk utstyr som vi er avhengige av i en nødssituasjon. Skulle nødgeneratoren svikte, vil batteridrift sørge for strøm til nødlys og viktig utstyr i minimum en halv time. Husk! Det vil alltid være lys i en nødssituasjon!

47 47 of :52 Redningsutstyr De fleste passasjerskip av en viss størrelse har følgende rednings- og evakueringsutstyr som alle skal være kjent med: Livbåter Redningsflåter MOB-båter Redningsvester og termiskbeskyttelse(termisk drakt) Livbøyer Redningsdrakter i mindre antall for MOB-båter og MES Nødkommunikasjonsutstyr Redningsbårer Fluktmasker Linekastere EPIRB Radartransponder. UTNYTTELSE AV UTSTYRET Skipet er utstyrt for å håndtere de fleste nødsituasjoner. Utstyret kan variere litt, men de er basert på de samme prinsipper som rask slukning og berging av passasjerer ved brann, og rask evakuering av skipet. Alle midler som er tilgjengelig, avhenger av dyktigheten til de som skal bruke disse. Det hjelper ikke bare å vite hvordan utstyret virker og hvordan man skal bruke det, man bør også lære seg å håndtere utstyret effektivt. Derfor er øvelse, trening og instruksjoner nødvendig. Husk! Vær alltid aktiv på øvelser og følg ordre gitt av overordnede(dette kan også være en kollega med ansvar over deg på alarmrullen). KOMMUNIKASJON I en nødssituasjon er det viktig at skipets kommunikasjonsutstyr fungerer optimalt. Først med tanke på rask varsling av en uønsket situasjon og deretter for å kunne evakuere skipet på en effektiv måte. Det som er mest vanlig å bruke på skip i en nødssituasjon er bærbare UHF- eller VHF-er (walkie-talkie) og skipets høyttaleranlegg (PA-anlegg). All informasjon til passasjerene vil bli gitt over skipets høytaleranlegg. De fleste skip er utstyrt med internt telefonsystem eller intercom på lugarer og andre viktige steder om bord som f.eks. redningsdekk / mønstringsstasjon. Telefonsystemet går på nødstrøm og vil fungere i en nødssituasjon. FLUKTMASKER Fluktmaskene har til hensikt å sikre frisk luft ved flukt gjennom et røyklagt område. Denne består av en veske som inneholder en flaske med luft og en hette til og tre over hodet. Fluktmasken skal ikke brukes i forbindelse med brannbekjempelse eller i forbindelse med annet arbeid som entring av tanker og lignende. Betjenings instruks er oppslått ved hver fluktmaske. Det er et begrenset antall fluktmasker ombord i hvert skip. Fluktmaskenes plassering går frem av sikkerhetsplanen.

48 48 of :52 REDNINGSBÅRE Redningsbåre kan benyttes til å transportere skadete personer i horisontal posisjon, ved å bære eller heise, eller vertikal posisjon ved at den heises. Plassering og type av redningsbårer er skipsspesifikt, et skip kan ha flere typer redningsbårer. LIVBØYER En livbøye brukes i en mann-over-bord situasjon. Hvis du ser noen i vannet, kast alltid noe over bord med en gang. Deretter varsles broen snarest slik at man får snudd skipet for å søke etter personen i sjøen. Hvis du ikke finner noen bøye, kast hva som helst bare det flyter. Har du muligheter til å kaste en livbøye, prøv å kaste en bøye med lys når det er mørkt. Da vil personen i sjøen se den, og søket vil bli lettere for redningsbåter. Hvis mulig hold øyenkontakt med den som har falt over bord! På brovingene er det livbøyer som kan utløses så snart broen har fått beskjed om Mann-Over-bord. LINEKASTERAPPARAT Apparatet skal brukes for å sende over en line til annet fartøy, livbåt eller i land. Ved bruk av raketter sendes linen over til f.eks. annet fartøy. Deretter sendes større trosse eller tau over. Man kan bruke dette for sleping, overføring av personer eller lignende. Betjeningsinstruks står tegnet og forklart på beholderen. Linekasterne om bord kan være av forskjellig merke.

49 49 of :52 PYROTEKNISK UTSTYR Følgende pyroteknisk utstyr skal være ombord: fallskjermraketter håndbluss røyksignaler Disse brukes som nødsignaler i en nødssituasjon for å tiltrekke oppmerksomhet fra andre i området (skip, personer, etc). Utstyret er plassert på bro og i hver livbåt/flåte. Betjeningsinstruks står tegnet og forklart på hver enkelt enhet. EPIRB = NØDPEILESENDER Epirb sender ut skipets identifikasjon nummer og posisjon via satellitt. Disse signalene kan bli oppfanget av redningsstasjoner på land. Epirben sender også på lufttrafikkens nødfrekvens slik at det er mulig å peile inn senderens posisjon. Epirben aktiviseres manuelt eller ved kontakt med sjøvann, og har batterikapasitet til å fungere i minimum 48 timer. For bruk: se betjeningsinstruks på aktuell EPIRB. RADARTRANSPONDER Radar transponderen sender ut signaler som vil indikere din eksakte posisjon på radar til fartøy eller fly i nærheten. Radartransponderen har en batterikapasitet på 96 timer i standby og 8 timers operativ drift. Husk! Radar-transponderen må aktiviseres manuelt, se betjeningsinstruks på transponderen.

50 50 of :52

51 51 of :52 Redningsvester og termodrakter Redningsvester og termisk beskyttelse kan variere mellom skipene. Sikkerhetsoffiser vil informere om utstyrstype og bruk. REDNINGSVESTER OG TERMODRAKTER Det finnes ikke personlig redningsutstyr inne på passasjer eller besetnings lugarer. Pass på at redningsvesten sitter riktig på, og at beltet er skikkelig strammet, ellers kan redningsvesten gli opp og komme ut av stilling når du flyter i sjøen. Info om personlig redningsutstyr vil du få ved ankomst av sikkerhetsoffiseren. Om forholdene er slik at du må hoppe i sjøen: Ta på personlig redningsutstyr som finnes ombord Hopp med bena først, og med strak kropp. Press armene inn til siden, grip tak i redningsvestens overkant og press redningsvesten ned for å hindre at redningsvesten slår opp i hake eller nakke når du treffer vannet. Unngå hopp fra høyder over 10 meter Redningsvesten beholder oppdriften selv om den blir punktert eller oppskåret. Hopp aldri i vannet bak en redningsfarkost. Redningsvesten vil gi deg en flytestilling med hodet vendt oppover og overkroppen bakoverbøyd. Svømming med redningsvest foregår best på rygg. Barnevester/Spedbarnsvester Disse vestene finnes i merkede kasser/skap ombord. Video som viser bruk av termisk drakt:

52 52 of :52 Redningsfarkoster Det er Kapteinen som gir ordre om klargjøring og utsetting av alle redningsfarkoster LIVBÅTER Livbåter henger i daviter på hver side av skipene, med ombordstigning fra redningsdekk/mønstringsstasjoner. De av besetningen som i følge alarmrullen skal klargjøre og bemanne livbåtene(utsettingsgruppen), må gjøre seg ekstra godt kjent med utstyret. Se video: De av besetningen som i følge alarmrullen skal klargjøre og bemanne livbåtene, må gjøre seg ekstra godt kjent med utstyret. Ved ombordstigning: Arranger alltid ombordstigningen ved hjelp av skipets besetningsmedlemmer som skal stå ved hver inngang. Tell alltid passasjerer, bruk tellemaskin som er i båten. På denne måten har de kontroll og sender en og en passasjer av gangen. For at ombordstigningen skal gå raskt, skal alltid de innerste setene tas i bruk først. Be alle om å sitte ned i båten med en gang, og alltid under låring. Husk! Alltid passasjerer først, så mannskap. Følgende forsiktighetsregler skal ivaretas ved låring av livbåt: Sjekk at nødbelysningen på redningsdekket / mønstringsstasjonene lyser opp sjøen under der du planlegger å låre livbåten. Se etter at det er klart for låring, sjekk stabilisatorer, kontroller for andre båter, eller at det er folk i sjøen eller annet farlig flytende i nærheten. Vær også obs på avløpsrør og brann på sjøen.

53 53 of :52 Steng alle luker. Slå på nødbelysningen i båten. Når båten skal frigjøres fra davit-løperne, pass på å ikke få hendene i klem av blokka. Pass på at det er rikelig med slakk på wiren, og ved drag i sjøen, pass på å løse ut når båten er på vei opp på topp av sjøen. Se opp for de svingende blokkene etter at de er løst ut. Når fanglinen er gått, pass på så den ikke kommer i propellen. Hvis det er nødvendig å bruke årer eller båtshake for å komme klar av skutesiden, sitt nede i båten, og pass på dine medpassasjerer, slik at de ikke får skader med hensyn til bruk av utstyret. Husk! For utfyllende informasjon om livbåtene er du pliktig å se egen video/manual som omhandler klargjøring, bording, utsetting/ombordtaking og bruken av båtene med tilbehør Følgende utstyr til livbåter er som regel lagret på broen: Livbåtmedisin Radartranspondere Skip til luft VHF Nød VHF'er

54 54 of :52 MES-redningsflåter Noen av skipene har MES redningsstasjoner (Marine evacuation system) hvor det finnes to flåtestasjoner på redningsdekket. Hver flåtestasjon består av følgende: Oppbevaringskasett som inneholder en strømpe (chute). Flere flåter i hver stasjon. Du finner prosedyrer for utsetting oppslått ved MES stasjonene. For mer utfyllende informasjon om MES- systemet er du pliktig å se egen video som omhandler klargjøring, ombordstigning og utsetting av systemet, Denne vil du bli vist hvis ditt skip har MES. Se et eksempel under.

55 55 of :52 Davit-redningsflåter De fleste skipene er utstyrt med flåtesystem der flåtene blir sjøsatt ved hjelp av en flåtekran. For å oppnå en effektiv og rask evakuering ved bruk av dette systemet, er det svært viktig at personell på flåtestasjonene er drillet i bruken av flåtekranen. Andre skip har drop-flåter, disse flåtene blir kastet i sjøen der de utløses. Entring kan foregå fra leider eller fra havet. Antall flåtestasjoner og flåter varierer fra skip til skip. Dette vil sikkerhetsoffiseren informere om under sikkerhetsrunden. Du finner prosedyrer for utsetting oppslått ved flåtestasjonene. For mer utfyllende informasjon om flåtesystemet er du pliktig å se egen video som omhandler klargjøring, bording og utsetting av systemet. Under ser du skilt for flåte med kran utsetning og for drop-flåte: Alle typer flåte har følgende utstyret ombord: 1 bruksanvisning 1 saks 2 drivanker med line 1 overlevingsveiledning 2 padleårer 1 plansje over rednings- signaler 1 flytende kasteline med ring 2 øsekar 1 pumpe 2 svamper 1 reparasjonssett mat 2 kniver som flyter drikkevann. 1,5 liter pr person 4 fallskjermraketter 1 drikkekopp 6 håndbluss 3 boksåpnere 2 flytende røyksignaler 1 fiskeredskap 1 lommelykt m/ekstra batteri + pærer 1 førstehjelp 1 fløyte 6 sjøsyketab. pr person 1 signalspeil 1 sjøsykepose pr person Eksempel på utsettingsinstruks for davit-flåter:

56 56 of :52

57 57 of :52 MOR-flåter Enkelte skip har MOR-flåte ombord. MOR-flåten er plassert ved MOB-båten. MOR betyr " Means of rescue". Flåten vil bli brukt i situasjoner hvor det er nødvendig å heise personer om bord i skipet fra sjøen eller redningsfarkoster, ikke for å redde seg selv. Flåten festes i wire til MOB-båt davit, utløses og senkes til vannflaten. MOR-flåten kan lett identifiseres ved at flåtekapselen er oransje og ikke hvit som de øvrige redningsflåtene.

58 58 of :52 MOB-båter (Mann-over-bord-båter) Alle hurtigrutene har en eller to MOB-båter. Båtene er beregnet for rask redning av personer i sjøen, og til å assistere og slepe når flåtene er satt ut. Båtene er opphengt og rigget for rask utsetning, og bemannes av dedikert besetning hvis en redningssituasjon skulle oppstå. Besetningen ifører seg redningsdrakter/arbeidsdrakter og klargjør båtene for låring med en gang de får beskjed om at en situasjon har oppstått, for så å vente på ordre om låring fra broa. REDNINGSDRAKTER/ARBEIDSDRAKTER Redningsdrakt er til for å holde personer som arbeider på MES- eller MOB-båter flytende og varm hvis de må hoppe eller faller i sjøen. I kledd en slik redningsdrakt kan MOB-båt besetningen trygt hoppe i vannet å redde mennesker. Husk! Bruk alltid redningsdrakt i MOB-båten.

59 59 of :52 Opphold i redningsfarkost FØLG ALLE ORDRER FRA BÅTFØREREN ELLER FLÅTESJEF Aktiver EPIRB og Radartransponder hvis det finnes i redningsfarkosten. Ta av våte klær og vri dem så tørre som mulig. Bruk termoposene ombord om det er behov for dette. Sjøsyke personer bør aktiveres for redusere varmetapet og bedre blodsirkulasjonen. Del ut sjøsykeposer. Det kan være usikkert når hjelpen vil komme, det er derfor lurt å rasjonere vann og proviant i den første perioden. Merk at spising kan forårsake sjøsyke og skape tørst. Hold utkikk og redd overlevende. Prøv å hold båter og flåter samlet. Heis radarreflektor Når man er godt klar av skipet, kan man sette ut drivankeret.

60 60 of :52 Evakuering HELIKOPTER-EVAKUERING Innen en rekkevidde på 200 nautiske mil av land er det vanlig å bruke helikopter til evakuering av skadede og syke personer. Evakueringen skjer da ved at den skadde/syke personen blir heist opp i helikoptret fra "Winch Only" området akterut. I en nødssituasjon kan evakueringen også skje direkte fra livbåter og flåter. Husk! På grunn av statisk elektrisitet må man ikke ta i linen fra helikoptret før den har vært i kontakt med sjøen, eller stålet på skipet. EVAKUERING MED BÅT I de tilfeller hvor det ikke er mulig å evakuere syke/skadde passasjerer med helikopter vil man tilkalle redningsbåt. Den syke/skadde personen vil da bli overført til redningsbåt gjennom portene i skipssiden. I de fleste nødssituasjoner er det båter som kommer skipet først til unnsetning. Så fremst vær og sjø forhold tillater det, vil det da være naturlig å evakuering passasjerer over til disse båtene.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

.1.1 kjennskap til alarminstrukser og nødinstrukser, .2 ferdighet i å bistå passasjerer på vei mot mønstrings- og innskipingsstasjoner, herunder:

.1.1 kjennskap til alarminstrukser og nødinstrukser, .2 ferdighet i å bistå passasjerer på vei mot mønstrings- og innskipingsstasjoner, herunder: STCW/CONF.2/34-1 - VEDLEGG VII Opplæring i passasjerhåndtering 1 Opplæringen i passasjerhåndtering som kreves i 60 (regel V/2 nr. 4) for personell som i følge alarminstruksene har som oppgave å bistå passasjerer

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler.

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Heldigvis har vi ikke opplevd brann i USITs lokaler. Likevel skal vi når brannalarmen går, alltid oppfatte den som reell og følge de prosedyrer som gjelder

Detaljer

Brannsikkerhet og -beredskap.

Brannsikkerhet og -beredskap. Virksomhet Horten videregående skole Avdeling Hele organisasjonen Dokumentnavn Brannsikkerhet og -beredskap. Komplett dokumentasjon. Dokumentnr. HO08.00.02.1-5 Opprettet 26.11.2012 Revidert sist 12.08.2015

Detaljer

HENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN

HENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN HENSIKTEN MED Å LAGE DOKUMENTASJONEN Den som leier ut eller låner ut et lokale har et ansvar for å forsikre seg om at den som leier dette lokalet har grunnleggende kunnskaper om slukkeutstyr, alarmer,

Detaljer

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Sist oppdatert 23. oktober 2012 Godkjent av Finansstyret 13. desember 2012 Ved Studentersamfundet i Trondheim er Finansstyrets leder, øverste brannansvarlig.

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011. Foto: Aftenposten

Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011. Foto: Aftenposten Brann i hurtigruteskipet Nordlys Ålesund 15.9.2011 Foto: Aftenposten Situasjonen ved kai dagen etter Foto: TV2 Nordlys Presentasjonen vil ta for seg hvordan en relativt liten hendelse kunne medføre en

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET!

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! RANNSLOKKERE TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! NOHA NORWAY AS er ledende innen salg og service av brannslokkingsutstyr, samt produksjon av brannslangetromler. Vi tilbyr et bredt spekter av branne som tilfredsstiller

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER Tiltak ved ulykker eller nødsituasjoner Hvis en ulykke eller nødsituasjon oppstår eller er nært forstående under transport, skal kjøretøyets mannskap gjennomføre følgende tiltak

Detaljer

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! TRYKKLADETE PULVERSLOKKERE FRITYR SPESIAL HÅNDSLOKKER

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! TRYKKLADETE PULVERSLOKKERE FRITYR SPESIAL HÅNDSLOKKER RANNSLOKKERE TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! TRYKKLADETE PULVERSLOKKERE NOHA NORWAY AS er ledende innen salg og service av brannslokkingsutstyr, samt produksjon av brannslangetromler. Vi tilbyr et bredt

Detaljer

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame.

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Behold denne instruksjonsboken gjennom hele livet til produktet. Dette produktet kan bare selges med den tilhørende

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Sector Alarm AS...4. Ordliste... 5-6. Alarmsystemets betjeningspanel... 7-10. Hva gjør jeg ved utløste alarmer...

Innholdsfortegnelse. Sector Alarm AS...4. Ordliste... 5-6. Alarmsystemets betjeningspanel... 7-10. Hva gjør jeg ved utløste alarmer... Innholdsfortegnelse Sector Alarm AS...4 Ordliste... 5-6 Alarmsystemets betjeningspanel... 7-10 Hva gjør jeg ved utløste alarmer...10 Problemer med tilkobling av alarmsystemet...11 Feil ved alarmsystemet...11

Detaljer

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER BRUKSANVISNING Det er viktig å lese manualen før bruk. Ta vare på manualen for senere referanse. Kjære kunde, Gratulerer med ditt nye produkt. For å få fullt utbytte og sikker

Detaljer

Timon og Pumbaas tips til brannsikkerhet

Timon og Pumbaas tips til brannsikkerhet Timon og Pumbaas tips til brannsikkerhet Timon og Pumbaa har lært mye om brannsikkerhet. Fyll ut feltene i boksen med ord. Bruk hvert ord bare én gang. varsleren ned knær fyrstikker vann plan 1. Sjekk

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner

Brannvern i helseinstitusjoner Brannvern i helseinstitusjoner Praktiske råd til brannøvelser Norsk brannvernforening - Finansnæringens Hovedorganisasjon - Direktoratet for brann- og elsikkerhet Innhold Innledning... 3 Hvordan få til

Detaljer

Trygg med varsel i båt

Trygg med varsel i båt Trygg med varsel i båt 1.juli 2013 Brannvesenet Sør- Rogaland IKS anbefaler gassvarsler, CO-varsler og røykvarsler i båt med overnattingsmuligheter. Med dette om bord går du en trygg sommer i møte, enten

Detaljer

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning Baby Treng reiseseng Bruksanvisning Les denne bruksanvisningen nøye før bruk. Advarsel: Dersom du ikke følger instruksjonene i bruksanvisningen, kan det føre til skader og mulig kvelning. Bruk aldri ekstra

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM BRANNVERNPLAN BENTSEBAKKEN BORETTSLAG NØDNUMMER BRANNVESENET: 110 KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM Gjør deg kjent med: Hvor brannvarslere og slukkeutstyr

Detaljer

3.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 428/2010. av 20. mai 2010

3.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 428/2010. av 20. mai 2010 3.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/115 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 428/2010 2015/EØS/51/12 av 20. mai 2010 om gjennomføring av artikkel 14 i europaparlaments- og rådsdirektiv

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner Hvis en ulykke eller nødsituasjon oppstår eller er nært forstående under transport, skal kjøretøyets mannskap gjennomføre

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Irja Viste-Ollestad. Irja Viste-Ollestad, Jan Erik Jensen 2. 4.9.2013

Begrenset Fortrolig. Irja Viste-Ollestad. Irja Viste-Ollestad, Jan Erik Jensen 2. 4.9.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn innen beredskap på COSLRigmar 418002003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Risikovurdering av kjemikalierommene i Laboratoriebygget

Risikovurdering av kjemikalierommene i Laboratoriebygget Risikovurdering av kjemikalierommene i Laboratoriebygget Medisinsk Servicedivisjon v/direktør Helge Bøe har oppnevnt en gruppe skal foreta risikovurdering av de fire kjemikalierommene i Laboratoriebygget.

Detaljer

Versjon 0.1 Godkjent av Sjøfartsdirektoratet 15.09.2015

Versjon 0.1 Godkjent av Sjøfartsdirektoratet 15.09.2015 Versjon 0.1 Godkjent av Sjøfartsdirektoratet 15.09.2015 EMNEPLAN STCW- F kapittel III Side 2 Innhold FORMÅL:... 2 Opplæringens hensikt:... 3 Målgruppe:... 3 Bruk av emneplanen :... 3 Læringsmål:... 3 Tidsforbruk

Detaljer

Sjåføren før og under uhell

Sjåføren før og under uhell Sjåføren før og under uhell Erik Bleken, DSB 1 Kapittel 1.3 Opplæring av personale som er involvert i transport av farlig gods 1.3.2.3 Sikkerhetsopplæring Personell skal være opplært om risikoen og farene

Detaljer

KS-0816-1 Kampanjesjekkliste brann

KS-0816-1 Kampanjesjekkliste brann Inspeksjonstype: Uanmeldt tilsyn Inspeksjon i dokk: Ja Nei Fartøynavn: Byggenr: Kjenningssignal: Hjemmehavn: IMO Nr: Lengde (L): Inspektørs sign: 1.1 Kontroller fast brannslukningsanlegg med omkringliggende

Detaljer

BRANN - SIKKERHET BRANN - SIKKERHET

BRANN - SIKKERHET BRANN - SIKKERHET 52 BRANN - SIKKERHET Siden 2000 har det vært 1500 branntilløp i boliger forvaltet av Norske Boligbyggelag. Noen har utviklet seg til branner med svært dramatiske følger. Dette kan vi gjøre noe med. Les

Detaljer

Brannvernorganisering

Brannvernorganisering Brannvernorganisering ved Innhold: 1. Branninstruks 2. Oversikt over brannvernorganisasjonen 3. Instruks for områdeansvarlige 4. Dokumentasjon av brannvernopplæring for nyansatte 5. Skjema for kvartalsvis

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Version 2.0/08-08-2011

Version 2.0/08-08-2011 ! ADVARSEL Version 2.0/08-08-2011 Hvis ikke sikkerhetsreglene og disse instruksjoner følges kan følgene være alvorlig personskade eller død. Hvis ventilen løsner mens beholderen er under trykk kan ventilen

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

Hallingdal trepellets

Hallingdal trepellets 5. juli 2010 Hallingdal trepellets Fakta silo: Totalt volum: 7.750 m 3 Volum pellets: 3.500 m 3 Diameter silo: Høyde til toppunkt: Vekt tak: 24 m 21 m 27.000 kg Lagringstemperatur: 30 C Fuktighet pellets:

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

Sjømannskap 1 10/28/2008. Båt og skrogtyper. Fortrenger Halvplaner Planende skrog

Sjømannskap 1 10/28/2008. Båt og skrogtyper. Fortrenger Halvplaner Planende skrog Båt og skrogtyper Fortrenger Halvplaner Planende skrog Sjømannskap 1 28.10.2008 Sveinung Bakken 1 Fortrengerskrog Snekker Fiskeskøyter Dytter seg gjennom vannet Stor lastekapasitet Tåler mye sjø, ruller

Detaljer

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord Skjema Kartlegging / vernerunde Skjema Versjon: 1.01 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 30.10.2012 Sidenr: 1 av 5 Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells

Detaljer

Nord-Troms videregående skole

Nord-Troms videregående skole Branninstruks skolested Nordreisa Utgave: 4.02 Skrevet av: Rolf Bakkeslett Nord-Troms videregående skole Gjelder fra: 20.08.2015 Godkjent av: Olaug Bergset Dok.id.: 2.3.1.4.2.3 Dok.type: Instruks Sidenr:

Detaljer

0-Innhold 1-Bakgrunn og hensikt 2-Ansvarlig 3-Behov 4-Generelt om varsling 5-Beredskap 6-Håndtering av avfall 7-Annen avfallshåndtering 8-Vedlegg

0-Innhold 1-Bakgrunn og hensikt 2-Ansvarlig 3-Behov 4-Generelt om varsling 5-Beredskap 6-Håndtering av avfall 7-Annen avfallshåndtering 8-Vedlegg 0-Innhold 1-Bakgrunn og hensikt 2-Ansvarlig 3-Behov 4-Generelt om varsling 5-Beredskap 6-Håndtering av avfall 7-Annen avfallshåndtering 8-Vedlegg 1-Bakgrunn og hensikt Båtforeninger er pålagt å ha en avfalls-

Detaljer

Entrevakt ved Yara Porsgrunn Opplæring, oppgaver og ansvar

Entrevakt ved Yara Porsgrunn Opplæring, oppgaver og ansvar Entrevakt ved Yara Porsgrunn Opplæring, oppgaver og ansvar Entrevakt Dette kurset dekker kravene i prosedyre L-210 «Praktisering av arbeidsog entretillatelser ved Yara Porsgrunn» ang opplæring av entrevakt

Detaljer

Norsk olje og gass: FAGPLAN LIVBÅTFØRER GRUNNKURS Gjeldende fra dato: 01.06.2007 Revisjon nr: 12 Rev. dato: 19.12.11 Side: 1

Norsk olje og gass: FAGPLAN LIVBÅTFØRER GRUNNKURS Gjeldende fra dato: 01.06.2007 Revisjon nr: 12 Rev. dato: 19.12.11 Side: 1 Norsk olje og gass: FAGPLAN LIVBÅTFØRER GRUNNKURS Gjeldende fra dato: 01.06.2007 Revisjon nr: 12 Rev. dato: 19.12.11 Side: 1 1.0 INTRODUKSJON : 1.1 Kjenne kursets målsetting, gjennomføringsplan og sikkerhetsmessige

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

BRANNVERNPLAN LINJEBO BORETTSLAG NØONUMMER BRANNVESENET: 110

BRANNVERNPLAN LINJEBO BORETTSLAG NØONUMMER BRANNVESENET: 110 - 1 - BRANNVERNPLAN LINJEBO BORETTSLAG NØONUMMER BRANNVESENET: 110 KORREKT ADRESSE: Ringvegen 13-21 og Rådhusvegen 11-23 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: P-PLASS VED SLETVOLD MOT RINGVEGEN Gjør deg kjent

Detaljer

KS-0108-3B Sjekkliste Uanmeldt inspeksjon - Fiskefartøy største lengde 10,67 15m

KS-0108-3B Sjekkliste Uanmeldt inspeksjon - Fiskefartøy største lengde 10,67 15m KS-0108-3B Sjekkliste Uanmeldt inspeksjon - Fiskefartøy største lengde 10,67 15m Uanmeldt inspeksjon utføres for å forhindre at fartøy som klart utgjør en fare for liv og helse, miljø og materielle verdier

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN Brosjyre_brann.indd 2 22.11.10 17.43 OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt 2012 Side 1 av 7 Montasjeanvisning

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

EMNEPLAN Side 1 GRUNNLEGGENDE SIKKERHETSOPPLÆRING OPPDATERINGS KURS STCW A-VI/1

EMNEPLAN Side 1 GRUNNLEGGENDE SIKKERHETSOPPLÆRING OPPDATERINGS KURS STCW A-VI/1 EMNEPLAN Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.2.1. STCW referanse.... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste kollektive innboforsikring? Økonomisk

Detaljer

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn FOR DIN SIKKERHET: Les og forstå bruksanvisningen før du starter maskinen. Varenr 80437 Modell YP3725B3/1 SIKKERHETSANVISNINGER FORSTÅ HVORDAN MASKINEN BRUKES o Les

Detaljer

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER Vennligst les denne manualen nøye før du installerer Innhold A. Deleliste.. 2 B. Funksjoner.. 3 C. Montering.. 4 D. Fjernkontroll og design.. 7 E. Programmering..

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv

Detaljer

tekniske hjelpemidler brukerveiledning Movita pleieseng

tekniske hjelpemidler brukerveiledning Movita pleieseng tekniske hjelpemidler brukerveiledning Movita pleieseng BESKRIVELSE ELEKTRISKE FUNKSJONER Oversikt og håndkontrollens symboler Funksjon valg: Ryggstøtte /Hjertebrett Aktiveringsknapper opp/ned Funksjon

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell

Norsk olje og gass plan for opplæring. Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell Norsk olje og gass plan for opplæring Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs

Detaljer

NORDLYS LHCW rapport om undersøkelse av sjøulykke - brann om bord under innseiling til Ålesund 15. september 2011

NORDLYS LHCW rapport om undersøkelse av sjøulykke - brann om bord under innseiling til Ålesund 15. september 2011 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 27.11.2015 2011/26414-38 Lars Inge Særsten Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 57/021202 52 74 52 27 NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET Postboks 8090 Dep 0032

Detaljer

DEFA BILALARM sikrer dører, panser og bagasjelokk. Alarmen blir utløst dersom en av disse åpnes.

DEFA BILALARM sikrer dører, panser og bagasjelokk. Alarmen blir utløst dersom en av disse åpnes. Gratulerer med ny DEFA ILALARM! DEFA har over 40 års erfaring med utvikling av bilelektriske produkter, og satser sterkt på kvalitetskontroll av produktene. Dette for at din nye bilalarm skal være av best

Detaljer

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.)

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.) LOSSNAY TIL HJEMMEBRUK TYPE VL-100U-E BRUKSANVISNING (Til kunden) Før denne Lossnay-ventilatoren tas i bruk, må bruksanvisningen leses. Oppbevar deretter bruksanvisningen på et sted hvor den er lett å

Detaljer

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Veiledningen skal hjelpe bedriften og de ansatte til å beskrive og fylle ut avsnittene i HMShåndboken. Innledning Omhandler informasjon som uttrykker bedriftens

Detaljer

Velkommen til Risavika Havn

Velkommen til Risavika Havn HMS informasjon Innhold Velkommen til Risavika Havn...4 Hvis ulykken er ute...5 Brann...5 HMS-stasjoner...6 Redningsutstyr...6 ISPS adgang...7 HMS-kart...8 Verneutstyr...10 Trafikale forhold...11 Sikker

Detaljer

Hallvaktinstruks Kjelsåshallen. 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1

Hallvaktinstruks Kjelsåshallen. 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1 Kontaktpersoner sesongen 2014-15 Ansvarlig Kjelsåshallen Anders Holand Pettersen 928 84 842 Hall ansvarlig i styret Åge Alman-Kaas

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

1. Introduksjon. 1.3. Studieressurser

1. Introduksjon. 1.3. Studieressurser Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne FLAMMBÆRT HJELPER TIL MED SIKKERHETEN! Kjære foresatte! Flammbært er brannvesenets gode hjelper. Bamsen skal hjelpe med å bedre brannsikkerheten i barnehagen, og bidra til at barna blir bevisste på og

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv Hjem? Økonomisk trygghet

Detaljer

Propanguide. Fylt og kontrollert av AGA. Propan sikkert, raskt og rent

Propanguide. Fylt og kontrollert av AGA. Propan sikkert, raskt og rent Propanguide. Fylt og kontrollert av AGA Propan sikkert, raskt og rent 02 Propanguide. Innholdsfortegnelse. 03 Hva er propan? 04 Fordeler ved grilling med propan 07 Flasketyper Propanbrukerens ABC 08 1.

Detaljer

De aller viktigste brannvernrådene! LES MER PÅ WWW.NRBR.NO

De aller viktigste brannvernrådene! LES MER PÅ WWW.NRBR.NO De aller viktigste brannvernrådene! LES MER PÅ WWW.NRBR.NO Røykvarslere Det er påbudt med fungerende røykvarslere som kan høres på alle soverom med lukket dør. Røykvarsleren skal befinne seg i taket og

Detaljer

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre).

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre). Revidert 22.09.2009 av Merethe Haugland Gassalarm Amos - NG 1. Innledning Amos Modell 550 naturgassalarm med en ekstern sensor, type 9712/NG, varsler gasslekkasje med lys- og lydsignal. Alarm utløses når

Detaljer

Din sikkerhet, ditt ansvar

Din sikkerhet, ditt ansvar Juni 2010 Din sikkerhet, ditt ansvar Bruk strøm riktig! Det lokale elektrisitetstilsyn arbeider for å redusere ulykker forårsaket av elektrisk strøm Norges vanligste brannårsak Hvert år brenner mellom

Detaljer

Hvordan unngå brann i hjemmet:

Hvordan unngå brann i hjemmet: Hvordan unngå brann i hjemmet: 1. Gå aldri fra levende lys eller peis Gjenglemte lys og åpen peis er hvert år årsaken til et stort antall branner. En gnist fra peisen eller et nedbrent lys kan overtenne

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag www.vhbrl.no Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag Alle virksomheter, herunder alle boligselskap, er underlagt Forskrift om Internkontroll av 1.1.1997. Her

Detaljer

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser.

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. BRANNVERN I BARNEHAGEN Hei Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. Da er det lettere å huske

Detaljer

Kontor og lager i Rælingen mellom Oslo og Gardermoen. Prosjekterer og selger Ansul systemer i hele Norge, samt offshore og marine

Kontor og lager i Rælingen mellom Oslo og Gardermoen. Prosjekterer og selger Ansul systemer i hele Norge, samt offshore og marine Selskapet har to aksje eiere: Bjarte Dragsnes og Elisabeth Wennevold Kontor og lager i Rælingen mellom Oslo og Gardermoen Prosjekterer og selger Ansul systemer i hele Norge, samt offshore og marine Våre

Detaljer

SP120 SP220 SP320 SP820. 08/19235/0 - Issue 0

SP120 SP220 SP320 SP820. 08/19235/0 - Issue 0 SP120 SP220 SP320 SP820 NO 08/19235/0 - Issue 0 1 100 min. 500 185 SP120 610 300 min. SP220 100 495 min. 587 180 300 min. 100 min. 519 201 SP320 600 300 min. SP820 100 min. 578 675 181 300 min. 2 3 4 5

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BOLIG

BRANNSIKKERHET I BOLIG BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende Feieren fører tilsyn med ildsted, røykrør, skorstein, røykvarslere, slokkemateriell, rømningsveier og oppbevaring av brannfarlig vare med mer.

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 6, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,

Detaljer

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL STED:EKSEMPEL, TRONDHEIM Prosjektnr: Ansvarlig: Kontrollert av: XXXX Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 09.11.12 1.0 EKSEMPEL Innholdsfortegnelse

Detaljer

VARMEPEIS. Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING. 220-240V AC 50Hz 1800-2000W

VARMEPEIS. Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING. 220-240V AC 50Hz 1800-2000W VARMEPEIS Elektrisk varmepeis MONTERING - OG BRUKSANVISNING 220-240V AC 50Hz 1800-2000W VIKTIG Første gang varmeovnen brukes kan det merkes en svak lukt og litt røyk, dette er helt normalt og vil fort

Detaljer

Manual for evakueringstol

Manual for evakueringstol Manual for evakueringstol Brevikveien 33 Postboks 3015, Hillevåg 4095 Stavanger Org.no: NO 985 011 591 Telefon 51523020 Telefax 51523021 post@omnico.no www.omnico.no INNLEDNING Din organisasjon har valgt

Detaljer

Brukerhåndbok Campingvogn

Brukerhåndbok Campingvogn Brukerhåndbok Campingvogn Side 1 Nøkkel til spikertelt finner du i svart boks montert i hjørne av spikertelt på elvesiden. Eierne av plassen, Henning og Maria Haukeland har også nøkkel og kan være behjelpelig

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer