Studenter tyr til lystpiller SIDE 7. Reagerer på nazispam SIDE 3 Linjeforeninger bøtelegges SIDE 13 Tigg og du skal få SIDE 38

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studenter tyr til lystpiller SIDE 7. Reagerer på nazispam SIDE 3 Linjeforeninger bøtelegges SIDE 13 Tigg og du skal få SIDE 38"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 20. APRIL - 3. MAI Studenter tyr til lystpiller SIDE 7 Reagerer på nazispam SIDE 3 Linjeforeninger bøtelegges SIDE 13 Tigg og du skal få SIDE 38

2 LEDER Bedre undervisning mindre forskning? Kvalitetsreformen som ble innført i fjor høst, går i all enkelhet ut på å effektivisere produksjonen av studiepoeng ved å dytte flere studenter gjennom universitetet på normert tid. Virkemidlene som tas i bruk, slik som veiledning og mappeevaluering, er pedagogiske framskritt og kan i enkelte tilfeller forsvare bruken av navnet kvalitetsreform. Men å undervise og veilede studenter er tidkrevende oppgaver. Det er viktig at denne satsingen ikke går på bekostning av andre aktiviteter. En forskergruppe ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) fant i fjor høst at norske forskere bruker mindre tid på forskning enn sine nordiske kolleger. Mens en svensk professor bruker fulle 50 prosent av arbeidstiden på forskningsvirksomhet og en finne bruker 44 prosent av sin tid, bruker en norsk professor i snitt 29 prosent av arbeidstiden på forskning. Dette er bekymringsverdig lave tall. Kvalitetsreformen er ennå ikke fordøyd i universitetssystemet, og vi har ennå til gode å se konsekvensene for forskningsvirksomheten i Norge. Mye peker imidlertid i retning av mer undervisning og mindre forskning. I 2001 brukte vitenskapelig ansatte ved NTNU 30 prosent av arbeidstiden på undervisning og ytterligere 13 prosent av sin tid på veiledning av studenter. Dette er mer enn ved andre nordiske universiteter. Noe av forklaringen kan ligge i andre tall fra NIFU, som viser at mens det i Sverige går 10 studenter per professor, må en norsk professor undervise og veilede i snitt 20 studenter. Ved NTNU leder prorektor Julie Feilberg nå et utvalg som tar sikte på å heve kvaliteten på undervisningen. Et av tiltakene utvalget åpner for, er å belønne gode pedagoger med høyere lønn (artikkel side 9). Dette har allerede vært forsøkt med hell ved Lunds universitet i Sverige. En populær og ofte foreslått løsning er å la studentene selv evaluere sine forelesere. Under Dusken frykter imidlertid at dette kan føre til at professorer vinner økonomisk på å velge bort forskning for å imøtekomme studentenes krav en omvendt trynefaktor. Ethvert forslag som tar sikte på å heve kvaliteten på den undervisningen som tilbys studentene, er mer enn velkomment. Men det er essensielt at kriteriene for hva som er god læringskvalitet utformes slik at instituttene ikke får insentiver til å prioritere produksjon av studiepoeng framfor forskning. NTNU pynter seg NTNU har fått et nytt og sjette satsingsområde: Globalisering. Moteordet blir dermed toneangivende for framtidens forskning ved NTNU. Handler dette kanskje om et etterlengtet klapp på skulderen til dragvollmiljøene? NTNUs fem eksisterende satsingsområder hører alle under teknologimiljøet: energi og miljø, materialer, medisinsk teknologi, IKT, samt marin og maritim forskning og i kartleggingen av et nytt tematisk kraftsenter har røstene som argumenterte for å synliggjøre Dragvoll vært mange. Under Dusken har tidligere omtalt NTNU-forskernes manglende evne til å vende snuten ut over Trondheim og samarbeide med andre land. Så stusselig var situasjonen at NTNU-ledelsen i vinter lovet seks millioner ekstra for at forskningen ikke skal gro fast i Trondheim. Kan et så dyptgripende problem snus med en selvutnevnt hedersbetegnelse? «Dette er stort» uttalte HF-dekan Petter Aaslestad til Universitetsavisa etter at styret ved NTNU vedtok at globalisering fortjener økt oppmerksomhet. Og han har så rett, globalisering er store greier. Så stort at det kanskje er betimelig å sukke et aldri så lite: du verden. INNHOLD NYHET 26 REPORTASJE KULTUR Livet etterpå Pubertale rimsmeder Drømmen om baller Kunsten å like kunst Trenger du penger? Visjoner og kulturkroner Prospekt: Karén Nikgol Dette er alles gut Hollywood på autopilot Sexpiller selger Nå tyr ungdom til piller for å få økt sexlyst. Salget av Rosenrot har eksplodert siden produktet ble frigitt for salg i Norge like før nyttår. Hasjrøykere og homofile avvises Ønsker mer lønn til de flinke Til sommeren blir barna billigere Rølpebøter til linjeforeninger En reise til Iran Hiphopens stormester Torstein Holen synes 50 Cent prater piss. Hiphopen, derimot, er breddfull av mening. Historisk prisutdeling Norges første offisielle prisutdeling for hiphop-sjangeren, kronet Oslo-bandet Equicez med hele fire priser av seks mulige. 2

3 RASEHETS NYHET STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 ansvarlig redaktør ERLEND ENGH BREKKE nyhetsredaktør KAROLINE HÆGSTAD FLÅM reportasjeredaktør SIMEN ROMMETVEIT HALVORSEN kulturredaktør BIRGER EMANUELSEN fotoansvarlig BIRGER JENSEN debattansvarlig CHRISTIAN SKARE STENDAL grafisk ansvarlig EINAR HALLGREN gjengsjef SOLVEIG KNUDSEN økonomiansvarlig PER ANDA annonseansvarlig INGVE LØKKEN sivilarbeider VEGARD EIDE DALL maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA it-ansvarlig ANDREAS FREDHØI Rasehets i innboksen JOURNALISTER Alf Tore Bergsli, Amund Aune Nilsen, Anja Danielsen Stabell, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Ingvill Naterstad, Jan Are Hansen, Jo Eikeland Roald, Joakim Reigstad, Jostein Ihlebæk, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Lene Mordal, Merete Jentoft Sirnes, Nita Steinung, Ragnhild Hauglid Bråten, Rannveig Windingstad, Roald Elvegård, Tone Ellefsen Lye FOTOGRAFER Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen, Nils Christian Roscher-Nielsen, Siv Solberg Dolmen, Christian Nørstebø og Eirin Cathrine Lade GRAFISKE MEDARBEIDERE Nina Eide, Ingunn Kristin Forfang, Are Håvard Høien, Gernot Reisenhofer og Erich M. De Vasconcelos TEGNERE Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter ANNONSE OG MARKEDSFØRING John Marius Solli DATA Johannes A. Daleng, Jan Roald Haugland, Andreas D. Landmark, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik OMSLAG Eivind Hjertholm Fiskerud (foto) Ragnhild Ask Torvik (grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Håvard Hamnaberg og Karen Moe Møllerop telefon telefaks e-post nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. VRIDD HISTORIE: Ifølge Solkorset.org hadde krigstidens gasskamre til hensikt å avluse fanger og hindre tyfusepidemier. «Gasskamrene var altså der for å redde fangenes liv», skriver nettsiden. Det sterkt rasistiske nettstedet Solkorset.org sender ut massive mengder spam-mail. Til nå har 4000 NTNU-studenter mottatt de tvilsomme henvendelsene. TEKST: ROALD ØYSTEIN LØKKE ELVEGÅRD OG KAROLINE HÆGSTAD FLÅM FOTO: EIRIN LADE Runar Solberg er en av dem. Det ikke gir noen god følelse å få slik spam. Han vedgår at ytringsfriheten i Norge kan gi rom for nettstedets uttalelser, men skulle gjerne vært demforuten. Jeg har ikke behov for sånn informasjon. Hvis jeg hadde hatt det, ville jeg selv søkt den opp. Skjulte bakmenn «Uforbederlige forbrytere, kronisk syke, og andre som av medfødte lyter på kropp og sjel ikke kan gjøre nytte for seg eller er til skade for samfunnet, plasseres i permanente leire til forpleining på statens bekostning, men mister retten til å forplante seg.» Dette er et av flere nazistiske propagandautsagn man kan lese på Solkorset. Under Dusken har ikke lyktes i å komme i kontakt med nettsidens bakmenn, som opererer med falske navn og adresser. Ikke straffbart Ifølge Henrik Lunde ved Antirasistisk senter i Oslo går nettstedets ytringer inn under straffelovens paragraf 135a, kalt rasismeparagrafen. Men slik rettstilstanden er i dag, er ikke slikt innhold straffbart. Det er svært høy terskel for å bli dømt. Dette er ingen aktiv naziorganisasjon med åpen verving. De har ikke gjort noe mer enn å lage hjemmeside og ingenting tyder på at det er ei stor folkemengde bak dette. Vi vet ikke hvem som står bak, og det er vanskelig å få tak i dem, forteller Lunde. Vanskelig å stoppe IT-sjef Roar Aspli ved NTNU har allerede fått flere henvendelser om nettopp denne type spam. Det er ikke første gang de sender ut slikt. Som tiltak kan vi nekte å ta i mot mail fra den aktuelle adressen og vi kan stoppe mail som har «www.sol...» i meldingskroppen. Men spammeren kan rimelig lett komme seg rundt begge ting ved å bruke en annen avsenderadresse eller skrive adressen på en annen måte, forklarer Aspli. Eksplosjon av søppelpost Denne uka er det ti år siden den første spamposten ble sendt. Hittil i år er det sendt ufattelige 1,6 billioner, altså , spamposter på verdensbasis, ifølge det amerikanske analyseselskapet Mi2g. Det er 100 milliarder flere enn i Dette er en ren eksplosjon av søppelpost, og er svært foruroligende for e-postens fremtid, sier Thomas Holthe, som er markedssjef i det norske sikkerhetsselskapet PDI.UD Hvor er alle sammen? UNDER DUSKEN NR 7,

4 NYHET BLODGIVING Homofile og hasjrøykere avvise Har du lyst til å bli blodgiver? Du skal ikke ha så mange svin på skogen før Blodbanken ikke vil ha noe med deg å gjøre. TEKST: JOAKIM N. REIGSTAD FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Omtrent 10 prosent av de som ønsker å bli blodgivere, blir avvist. Det er i hovedsak medisinske, men også livsførselmessige grunner, som er årsaken til at noen ikke blir godkjent som givere hos oss, forteller bioingeniør Turid Fredriksen ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Hun vedgår at studenter er en gruppe man gjerne kunne ønsket seg som blodgivere, men at mange har en livsførsel som ikke passer for å kunne donere blod. Ifølge SIRUS-undersøkelsen fra 2003 har nesten 20 prosent av ungdom eksperimentert med hasj. Dette, samt hyppig skifte av seksualpartner og utenlandsopphold, er bare noen av de få elementene som taler imot å gi blod. Har nøden vært større enn forstanden, og du har kjøpt en prostituert for en kveld, vil heller ikke Blodbanken ha navnet ditt i tapperegisteret sitt de neste 12 månedene. «Lav moral» Hvorfor personer som har røykt hasj er uønsket som blodgivere forklarer Fredriksen slik: Personer som bruker et ulovlig stoff har ofte en lavere moral og en livsførsel som vanskelig kan forenes med det å være blodgiver, sier hun. Homofile som ønsker å gi blod, blir også stoppet i døren. Homofile er i risikogruppen for HIV og andre kjønnssykdommer. Dette er et spørsmål som har blitt mye diskutert, men inntil videre må vi holde oss til regelverket, understreker hun. Kvinner som har hatt seksuell kontakt med praktiserende homofile eller bifile menn må avstå fra å gi blod i 12 måneder. KVALIFISERT: Bjørn Arild Silseth (bildet) er førstegangs blodgiver. Han har «bestått» spørreskjemaene, og er dermed kvalifisert til å sette seg i stolen. Vurderer endringer Sosial- og helsedirektoratet (SHD) opplyser at reglene for hvem som skal få lov til å gi blod nå vurderes å mykes opp. Men endringene vil ikke bli spesielt store. I første rekke vurderes begrensningene som følge av fødested eller utenlandsopphold. Som blodbank er det to hensyn vi må ta. Giveren skal ikke utsettes for noe som kan skade hans helse, og mottakeren skal være sikker på at blodet har så god kvalitet som mulig. Derfor stiller vi strenge kriterier til hvem som kan bli tappet, forteller bioingeniøren. At man har en normal livsførsel og ikke lider av alvorlige sykdommer, er i de fleste tilfeller mer enn nok for å bli blodgiver. Ingen bankkrise i Trondheim I Trondheim er det omtrent 6000 registrerte blodgivere, og av disse er rundt 5000 aktive. Resten er i karantene fordi de av ulike årsaker ikke er skikket, kan eller vil gi blod i en periode. Turid Fredriksen understreker at det derfor ikke er snakk om noen akutt mangel på blod, men at de stadig ønsker flere givere, slik at presset på de giverene man har ikke blir så stort som det er i dag. Per i dag har vi for få med blodtypen 0 som er den universelle blodtypen alle kan motta, sier hun.ud 4

5 BLODGIVING NYHET s Hasjrøykere reagerer Styreformann Torkel Bjønson i Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (NORMAL), blir også avvist når han ønsker å gi blod. Etter å ha sett en kampanje hvor det ble opplyst at mange mennesker hadde behov for blodoverføring, ville jeg gjerne hjelpe. Da jeg tok kontakt med Blodbanken ble jeg blant annet spurt om jeg hadde røykt cannabis, og svarte bekreftende på dette. Dermed fikk jeg avslag umiddelbart, forteller han. Bjørnson mener dette vitner om en inkonsekvent holdning. Man slår jo ikke ned på bruk av alkohol, som er et sterkere rusmiddel. Stoffene fra cannabis er ute av kroppen etter 8-10 timer. Gir man blod dagen etter en rus, vil altså ikke blodet være infisert med dette, sier han bestemt. Han synes regelverket er merkelig, med tanke på blodmangelen i Norge. Begrunnelsen for nektingen er han også kritisk til. Dette handler verken om moral eller livsførsel. De fleste som bruker cannabis er friske, sunne mennesker som røyker for å ha det hyggelig. Det er forskjell på dem og tunge sprøytenarkomane, understreker han.ud FAKTA HVEM KAN GI BLOD? De fleste friske mennesker mellom 18 og 65 år som - veier mer enn 50 kg. - ikke har hatt alvorlig kronisk sykdom. Du kan heller ikke bli blodgiver hvis du har hatt hepatitt (unntak: Hepatitt A) eller hvis du er HIV-positiv. - ikke er født utenfor et vestlig land, eller har vært bosatt i et slikt land i mer enn ett år. - medisinbruk må vurderes nærmere før tapping. Følgende personer kan ikke gi blod: 1. Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med andre menn. 2. Personer som bruker eller har brukt narkotiske midler eller dopingmidler. 3. Prostituerte og tidligere prostituerte. 4. Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med personer i gruppe Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med en person med AIDS eller hepatitt (gulsott), eller med person som har hatt positiv test relatert til disse sykdommene. Urettferdig regel Student Petter Malvik fikk gi blod i USA. Her hjemme blir han avvisst på grunn av seksuell legning. Rundt tre prosent av alle menn i Norge regnes av LLH som homofile. Antallet som har praktisert homofil sex er opp mot ti prosent. Student Petter Malvik er en av de som har blitt nektet å gi blod på bakgrunn av seksuell legning. Da jeg var i USA var det ikke noe problem å donere blod, men her i Norge blir jeg altså avvist av Blodbanken, forteller han. Følgende personer skal avstå fra blodgivning i 12 måneder: 6. Personer som har hatt ny seksualpartner. 7. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med blødere som har vært behandlet med blodprodukter. 8. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med person i gruppe 2 eller 3. (Kilde: Siden alt blod blir nøye kontrollert, ser jeg ingen grunn til at homofile skal bli satt i en spesiell risikogruppe og at spesielle regler skal gjelde for oss. Er det mangel på blodgivere, må vel vårt blod være like godt skikket som heterofiles. Har forståelse Leder Tore Holte Follestad i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) kan forstå at homofile havner i samme kategori som sprøytenarkomane og prostituerte. Med bakgrunn i at antall HIV-smittede homofile økte fra 30 til 57 mellom må vi bare innse at det er en del infeksjon blant homofile. Jeg forstår at blodbankene vil være forsiktige, men samtidig oppleves det av noen homofile menn som urettferdig at vi ikke er ønsket som givere, sier han. Follestad understreker at dette i øyeblikket ikke er en sak LLH ønsker å arbeide mye med. Men om reglene «mykes opp» og tillater flere å bli blodgivere uten at homofile blir inkludert, vil han reagere. Jeg vet at mange homofile ønsker å gi blod, men inntil videre må vi bare rette oss etter reglene, sier han.ud UNDER DUSKEN NR 7,

6

7 SEX NYHET Ungdom tyr til sexpiller Salget av «naturviagraen» Rosenrot har eksplodert i norske forretninger. Særlig viser jenter i begynnelsen av tyveårene interesse for produktet. TEKST: KAROLINE HÆGSTAD FLÅM FOTO: HALLDOR GJERNES Like før jul ble Rosenrot omregistrert fra legemiddel til kosttilskudd. Dermed er pillene nå å få kjøpt i de fleste helsekostbutikker, og salget har eksplodert. Ja, det går unna så det skriker, bekrefter leverandør Eystein Storøy i Rosenrot Norge AS. Markedsføringen har nok bidratt med sitt. På trondheimsbussene har plakater med naken hud de siste månedene kunnet fortelle om plantens positive virkninger: «Er du trøtt og sliten? Prøv Rosenrot, og få tilbake lysten.» At den erotiske biten kommer såpass synlig fram, er vel nytt i Norge, forteller Storøy. Men jeg tror mange setter pris på at også dette behovet synliggjøres. Der er nok mange som vegrer seg for å gå til legen og be om viagra. Vi har vært for beskjedne på å tilby disse et alternativ, mener han. Jenter mangler lyst Ifølge Storøy er det slett ikke bare den eldre garde som etterspør GIR LIV I SENGEHALMEN: Salget av rosenrot har eksplodert. Nå tyr også studenter til pillene for å «få tilbake lysten». «naturviagraen». Også studenter viser stor interesse. Ja, jeg mottar mange telefoner fra unge som vil bestille, også fra NTNU-studenter. Særlig har jenter i begynnelsen av tyveårene fått øynene opp for produktet. Storøy tror at det i nettopp denne aldersgruppen er mange jenter som kunne tenke seg større sexlyst. Gutter i tyveårene har som regel ikke dette problemet, ler Storøy, og fortsetter: For jenter kommer gjerne Velkommen til frisørene på Lerkendal stadion Vi ligger i hovedtribunen sammen med Narvesen og Dolly Dimple s. Ring for timebestilling på tlf eller stikk innom. Åpningstider: Mandag til fredag Lørdag % studentrabatt på klipp og behandling. lysten noe senere. Kanskje opplever de også tidsklemme og stress som mer ødeleggende, og har lyst til å få litt ekstra hjelp, både for seg selv og kjærestens skyld. Vis forstand Sexolog Elsa Almås bekrefter at Rosenrot kan brukes for å øke sexlysten. Rosenrot gir økt blodtilstrømming til underlivet, noe mange kvinner har godt av. Dessuten er dette et rent naturprodukt. Men burde unge mennesker ty til piller for å bedre et nylig påbegynt sexliv? Alt kan misbrukes, og det er viktig å vise litt forstand, sier Almås. Dessuten er Rosenrot ingen ensidig snarvei til økt sexlyst. Lysten er jo ikke bare fysiologisk; den sitter også i hodet. Sexologen oppfordrer stressede studenter til å ta seg mer tid i hverdagen. Når stress og slit begynner å røyne på, bør en kanskje rett og slett sette av en uke. Det å bli respektert som subjekt og være til stede i sin egen kropp, er også viktig for lysten, understreker hun. Det er viktig å vise litt forstand Sexolog Elsa Almås Ikke bare sex Rosenrotplantens bruksområder er flere. Den viser seg å bedre hukommelsen, øke motstandskraften ved psykiske påkjenninger og er god for hjertet fordi den minsker mengden stresshormoner. Den normaliserer blodtrykk, blodsukkernivået og kolesterolmengden i blodet, og er en sterk antioksidant som kan virke kreftforebyggende. I folkemedisinen er Rosenrotplanten brukt i mer enn 3000 år, og effektene av planten er i forbausende grad bekreftet av nyere forskning, både ved Plantebiosenteret ved NTNU, og i utlandet. Nå samarbeider botanikere og kreftforskere ved NTNU om å teste plantens ekstrakter på visse kreftcelletyper.ud UNDER DUSKEN NR 7,

8 NYHET NSU Ny NSU-leder Psykologi lukkes Etter en dramatisk votering stakk Jørn Henriksen fra Tromsø av med ledervervet i Norsk studentunion (NSU). TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL Henriksen var i utgangspunktet ikke kandidat til lederstillingen, men under landstinget til NSU viste det seg etter hvert at flere ønsket ham i toppvervet. Det er klart det føles som en tillitserklæring, sier Henriksen. Den nyvalgte lederen skal ta over etter Trond Enger 1. juli. Henriksen varsler at det ikke vil bli store endringer i forhold til dagens NSU-kurs. Jeg er veldig fornøyd med måten Enger har styrt på. Min politikk skal være basert på landstingets innstillinger. Derfor ønsker jeg ikke å komme med noen skarpe politiske utsagn i forbindelse med ledervervet, sier han. NTNU tapte Henriksen fra UiT støttet i utgangspunktet Oslos kandidat, Jon Arne Tandberg, men da Henriksen ble foreslått til vervet, trakk Tandberg seg. Dermed kunne Jørn Henriksen trekke det lengste strået i kamp mot NTNUs kandidat Annette C. Pettersen. Landstinget til NSU valgte i tillegg et arbeidsutvalg. Dette består av NTNUs Jon Ivar Thompson Eikeland, samt Marianne Torp (UiO), Aslak Solumsmoen (UiO) og Linda Emilie Ellingsen (UiB). Det lyktes ikke Under Dusken å få NTNUs lederkandidat, Annette C. Pettersen, i tale før vi gikk i trykken. Njål Bele ny StL-leder Også Studentenes landsforbund (StL) har valgt ny leder. Njål Bele, som i dag er velferdsansvarlig i StL, vil overta som leder etter Anne Marte Klubbenes 1. juli. Landsmøtet i StL vedtok forøvrig å prioritere kampen for økt lån og stipend.ud NTNU har etter initiativ fra institutt for psykologi bestemt seg for å adgangsbegrense psykologistudiene. Dette til tross for at instituttleder Hroar Klempe gikk imot lukking av psykologistudiene så sent som i fjor høst. Vi er fortsatt imot adgangsbegrensning, sier Klempe, som forteller at initiativet kom av praktiske årsaker. Vi har ikke store nok auditorier til å kunne legge til rette for åpne studier videre, hevder han. Trenger større plass Under Dusken fortalte i forrige utgave om planene om et nytt bygg i 300 millionersklassen på Dragvoll. Selv ikke i dette vil det være plass til et sårt tiltrengt kjempeauditorium. Det er en skandale at vi ikke har et slikt auditorium i hele Trondheim, synes Klempe, som likevel forstår at NTNU må ta en avgjørelse angående samlokalisering av universitetet før man utvider Dragvoll videre. Inntil videre blir det dermed plass til 700 psykologistudenter på årsstudiet, mens man har 300 plasser til rådighet på bachelornivå. Hroar Klempe er tilfreds med denne løsningen. Vi har tatt høyde for tusen studenter, og skal med det klare å sluse den søkermassen vi hadde i høst inn i ordnede former. Han kan imidlertid ikke utelukke at neste års søkermasse blir større, i og med at de andre norske universitetene også har lukket psykologistudiene. Den faren er tilstede, og sånn sett kan det hende at det blir en litt tøffere ordning enn vi i utgangspunktet ser for oss, sier han. Ingen ny trend Studentrepresentant Bjørn Utgård i styret ved NTNU er også fornøyd. Jeg synes dette er veldig bra. Nå kan fagfeltet forberede seg og sørge for at studentene får best mulig oppfølging, sier han. Utgård vil likevel ikke gå med på at lukking av psykologistudiene vil åpne for at andre frie studium vil følge etter. Det er ingen grunn til å tro at dette er starten på en trend. I hvert fall ikke ennå, tror han.ud KOMMENTAR Egoistisk idioti TEKST: KAROLINE HÆGSTAD FLÅM Hør på dette: «Dersom bestått videregående ikke er godt nok for å begynne på lærerutdanningen, må man heller gjøre noe med kvaliteten i den videregående skolen.» Slik lyder Studentenes landsforbund (StL) og leder Anne Marte Klubbenes' dom over Kristin Clemets ønske om å skjerpe opptakskravene til lærerutdanningen. Ærlig talt. At StL ivaretar sin oppgave som interesseorganisasjon for studenter, er selvsagt vel og bra. Men det må da virkelig gå an å våkne opp og lukte kaffen. Eller bare ganske enkelt bruke hodet. I mine ører fortoner nemlig frøken Klubbenes' uttalelser seg som et underlig paradoks. For hvordan tenker hun at kvaliteten i den videregående skolen kan bedres uten at nettopp lærerutdanningen gis et løft? Ifølge tall fra lærerhøyskolene har én av to ferske lærerstudenter 3 som høyeste karakter i norsk hovedmål fra videregående (der 6 er toppkarakter). Blant søkerne har 35 prosent karakteren 2 eller dårligere i matematikk. Rapporter utarbeidet av Norgesnettrådet viser dessuten at lærerstudenter bruker mindre tid på studiene enn andre studenter. Gir dette lovende utsikter for framtidas lærere? StL synes åpenbart alle bør få en sjanse på lærerutdanningen. Så siles forhåpentligvis uegnede kandidater ut underveis. Men med ovennevnte tall friskt i minne, er det kanskje grunn til å tro at vi står overfor en ond sirkel. Lave meritter hos lærerstudentene avler i neste runder lave prestasjoner hos elevene, som i sin tur ramler inn på lærerstudiet der er jo vidåpne dører. Finland, som ses på som et foregangs land hva angår kvalitet i skolen, har i en årrekke foretatt intervjuer av søkere til lærerutdanningen. Jeg ser ingen grunn til ikke å forsøke det samme her hjemme. Gode lærere trenger nemlig ikke bare fagkunnskaper de bør ikke desto mindre opptre som verdibærende rollefigurer. Clemets tid i ministerstolen har vært turbulent, og hun har ærlig fortjent mye av det stormværet som pisker rundt henne. Men med et forslag som så tydelig hever statusfanen for læreryrket, fortjener hun gratulasjoner. At studentorganisasjoner da setter seg på bakbena, er ikke bare trist det er også regelrett egoistisk. 8

9 UNDERVISNING NYHET NTNU møter motstand Utdanningsforbundet er skeptiske til NTNUs planer om belønning av gode forelesere. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN TEGNING: VEGARD STOLPNESSÆTER Et eget utdanningsutvalg ved NTNU jobber i disse dager med en strategi for å sikre kvaliteten på undervisningen til de ansatte. Utvalget arbeider blant annet med å tilpasse modellen ved Lunds universitet i Sverige til norske forhold, der eksepsjonelt gode forelesere kan søke om lønnsøkning. Planen er å levere et forslag til styret ved NTNU på junimøtet. Redd for trynefaktor Leder Christine Moe-Hovind for Utdanningsforbundets seksjon for høyskole og universitet er imidlertid skeptisk til at personlige egenskaper skal telle med i lønnsfastsettelsen. Jeg er redd trynefaktoren vil spille inn dersom forelesere får en egen lønnsøkning på grunnlag av at undervisningen deres er god. Lønnsfastsettelsen skal være objektiv. Det er ikke heldig med kriterier som folk kan sette spørsmålstegn ved, understreker hun. FAKTA BELØNNING AV FORELESERE Universiteter og høyskoler i Norge deler ut egne lokale priser til ansatte som utmerker seg innen undervisning. Hvert år deler også Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) ut en pengepremie på kroner til den utdanningsinstitusjonen som utmerker seg. Det er nytenkende i norske universitetsmiljøer å gi en umiddelbar lønnsøkning til ansatte som blir vurdert til å være gode undervisere. Verken Oslo, Bergen eller Tromsø opererer i dag med en slik ordning. NTNU VIL HA LØNNSØKNING TIL GODE UNDERVISERE: Men hvem skal bestemme hva som er en bra foreleser? spør Utdanningsforbundet og Forskerforbundet. Hva er en god foreleser? Leder Kolbjørn Hagen i Forskerforbundet stiller seg mer positiv til NTNUs planer. Dette er et forslag vi absolutt støtter. Vi har i flere år ønsket at kvalitet på undervisningen skal inngå i vurderingen under de lokale lønnsforhandlingene. Han deler derimot Utdanningsforbundets skepsis til et automatisk belønningssystem basert på subjektive kriterier for hva som er god og dårlig undervisning. Det er vanskelig å bedømme hvem som er gode undervisere. Dokumentasjonen kan bli et problem. Det er for eksempel ikke sikkert at den som får høyest score av studentene, er den beste foreleseren, mener Kolbjørn Hagen. Både Moe-Hoving og Hagen med sine forbund, ønsker forøvrig fortsatt å delta i de lokale lønnsforhandlingene. Ønsker pedagogisk støttetjeneste Prorektor Julie Feilberg ved NTNU er leder for Det sentrale utdanningsutvalget (SEUT) som ønsker belønning av pedagogisk gode forelesere. Utdanningsutvalget diskuterer blant annet utformingen av en pedagogisk støttetjeneste, der ansatte kan henvende seg for å få hjelp til ulike pedagogiske oppgaver. Feilberg tenker seg også at instituttledere vil kunne henvende seg hit hvis de føler at noen av foreleserne kunne forbedret undervisningen sin. Men det må være et hovedpoeng at denne tjenesten oppleves som en støttespiller for lærerne, og ikke som et «kontrollorgan», poengterer hun. Prorektoren henviser til både Lunds Universitet og universitetet i Tromsø som brennhete inspirasjonskilder. Det er mulig at vi innfører en lønnsøkning for gode undervisere, slik det er i Lund i dag, sier Feilberg. En annen mulighet er å lære de ansatte hvordan man setter sammen sin egen mappe, slik de har gode erfaringer med i Tromsø. Denne kan så brukes som dokumentasjon på god undervisning. Slike mapper kan være et fortrinn når du skal søke lønnsøkning og merittering.ud Studentene støtter lønnsøkning De to studentene som sitter i utdanningsutvalget ønsker en meritteringsmodell med lønnsøkning for gode forelesere velkommen. I dag er det for mye fokus på forskning og antall utgitte publikasjoner, sier Ingrid Erthus Mathisen. Hun mener det må bli mer attraktivt for de ansatte å bedre kvaliteten på undervisningen. Utvalgets leder, prorektor Julie Feilberg, sier seg enig med studentrepresentantene. Undervisning må bli like viktig som forskning, fastslår hun.ud UNDER DUSKEN NR 7,

10 Reis med NSB Regiontog til Bodø, Kristiansand, Alvdal, Moi, Grong, Halden, Bellingmo, Kongsvoll, Lesjaverk, Bjerka, Jaren, Bjorli, Porsgrunn, Stai, Brumunddal, Myrdal, Bø, Dale, Gol, Dombås, Berkåk, Vegårshei, Lysaker, Drangedal, Drevvatn, Røkland, Egersund, Majavatn, Stange, Os, Elverum, Moss, Evenstad, Fauske, Dunderland, Mosjøen, Finse, Stokke, Fredrikstad, Eidsvoll, Gardermoen, Breland, Geilo, Lesja, Tolga, Mørkved, Gjerstad, Harran, Grua, Hafjell, Bleiken, Hallingskeid, Hamar, Nationaltheatret, Hanestad, Haugastøl, Asker, Hjerkinn, Holmestrand, Løten, Arendal, Hunderfossen, Bolna, Ilseng, Jørstad, Kjelsås,Tynset, Kongsberg, Stjørdal, Koppang, Larvik, Lillehammer, Lunde, Levanger, Marnardal, Namsskogan, Bryne, Nelaug, Snåsa, Nesbyen, Drammen, Neslandsvatn, Moelv, Ringebu, Nygard, Oppdal, Steinvik, Opphus, Nordagutu, Lillestrøm, Tønsberg, Reinsvoll, Lønsdal, Gjøvik, Rena, Gyland, Vinstra, Rognan, Audnedal, Rygge, Råde, Sande, Sandefjord, Sandnes, Atna, Sarpsborg, Ustaoset, Sira, Ål, Lassemoen, Snartemo, Hønefoss, Steinkjer, Eina, Stavanger, Hennung, Voss, Heimdal, Raufoss, Svenningdal, Tangen, Mo i Rana, Røros, Trofors, Nodeland, Trondheim, Upsete, Vaksdal, Skoppum, Oslo, Valnesfjord, Flå, Vennesla, Otta, Vikersund, Storekvina, Støren, Øyslebø, Åndalsnes eller Bergen for 150,- Minipris til 150,- én vei kjøper du på nsb.no. Her finner du også betingelser og rutetider. Tilbudet gjelder et visst antall plasser på grønne avganger så det lønner seg å være tidlig ute. God tur! NSB

11 HiST UNDER DUSKEN FOR NYHET Ingen økokrimsak mot TØH-direktør Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har trukket tilbake sitt krav om gransking av TØH-direktør Odd Arntzen. Student Michael Johansen i HiST-styret mener saken er amatørmessig håndtert. TEKST: TONE ELLEFSEN LYE FOTO: BIRGER JENSEN I 1984 tok daværende rektor ved Trondheim økonomiske høgskole, Odd Arntzen, initiativ til opprettelse av stiftelsen Den nordenfjelske handelshøyskole. Hovedmålet for stiftelsen var å komme den økonomisk-administrative utdanningen i Trøndelag til gode og skaffe til veie bedre undervisningslokaler. I ble bygget på Jonsvannsveien 82 reist, og stiftelsen sitter nå på verdier pålydende minst 20 millioner kroner. Etter omorganiseringen ved sammenslåingen med Høgskolen i Sør-Trøndelag i 1994 mistet det faglige personalet sin stilling i styret i stiftelsen, og den eksterne representasjonen ble veldig svak. Styresammensetningen ble for personavhengig, forteller Ove Gustafsson, som er dekan og tidligere rektor ved HiST. Ga seg selv en halv million i ekstralønn Da det uavhengige medlemmet Johan Chr. Arentz døde i 2002, var Odd Arntzen og sekretæren Anne- Karin Eriksen eneste styremedlemmer. Arntzen FAKTA DETTE ER SAKEN Odd Arntzen har vært rektor ved Trondheim økonomiske høgskole (TØH) fra 1978 til Fra 1994, da TØH ble slått sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), har han vært direktør ved avdeling for økonomi og administrasjon ved HiST. I 1984 tok Arntzen initiativ til opprettelsen av stiftelsen Den nordenfjeldske handelshøyskole, som skulle komme den økonomisk-administrative utdanningen i Trøndelag til gode og skaffe bedre undervisningslokaler. Etter endringer i styresammensetningen og styreleder Arntzens økning av egen godtgjørelse, klaget HiST i mars saken inn til Fylkesmannen og Økokrim. Nå er imidlertid saken trukket tilbake fra Fylkesmannen, etter at stiftelsen har underskrevet nye statutter. Den viktigste verdien i stiftelsen er eiendommen Jonsvannsveien 82. Det meste av bygningen er leid ut til Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), mens noe av arealet disponeres gratis av den økonomisk-administrative utdannelsen. SLIPPER GRANSKING: Etter at Odd Arntzen ga seg selv en halv million i ekstralønn meldte HiST saken inn for Økokrim. Granskingskravet er nå trukket tilbake stod fritt til å endre vedtektene i stiftelsen, og ble kritisert for å øke sin godtgjørelse til kroner i året. I tillegg har han direktørlønn på kroner. Vår vurdering er at det som er skjedd er umoralsk og uetisk, uttalte høyskoledirektør Ole Brønmo til Dagens Næringliv 6. mars i år. Dermed ble det opp til fylkesmannen og Økokrim å finne ut av om det også var ulovlig. Vi lurte på om styresammensetningen og formålet med stiftelsen var blitt endret på en måte som var ulovlig. Derfor ble saken sendt til fylkesmannen for granskning, forklarer Gustafsson. Det så ikke bra ut Etter drøftinger med avtroppende direktør Odd Arntzen og hans advokat, ble saken trukket tilbake fra fylkesmannen ei uke før påske. En avtale med endringer av stiftelsens statutter og styresammensetning er blitt underskrevet. Ifølge de nye statuttene, som er foreslått av Arntzen selv, vil han ikke lenger som privatperson ha en plass i stiftelsens styre når han pensjoneres til sommeren. Styret har fått tilbake sin opprinnelige sammensetning slik den var i 1984, med tre medlemmer og to eksterne representanter. De opplysningene som lå framme for offentligheten, fortalte ikke hele historien. Det så ikke bra ut. Nå tåler vedtektene dagens lys og vel så det, mener Ove Gustafsen.UD Uheldig håndtering Studentrepresentant Michael Johansen i høyskolestyret mener HiST har bidratt til å sette seg selv i et dårlig lys. Måten denne saken er blitt framstilt i media, er ikke heldig for høyskolen. Den er blåst ut av proporsjoner. Da Dagens Næringsliv i desember og mars satte søkelys på saken, gikk høyskoleledelsen ut med relativt krasse uttalelser mot Arntzen. Lite strategisk, ifølge Johansen. Måten høyskoledirektør Brønmo gikk ut på ut på, var ikke ideell. Høyskolen burde gjort et mye bedre arbeid i skademinimering av denne saken, fastslår Johansen.UD 75 ÅR SIDEN Studenternyt «På møtet i aften vil forfatteren Gunnar Reiss-Andersen holde et opsiktsvekkende foredrag om målsak og slikt. Det vil sikkert bli et interessant møte. Rolfsen påstår at det sikkert blir kunstnerisk. Hands Lambheed, kronprins m. m. Olav og prinsesse Märtha er inntrådt i den hellige ektestand. Det gleder oss å kunne meddele at hands Lambheed feiret begivenheten på en for hans høie verdighet passende måte. En av våre venner som nylig er vendt hjem fra det store utland, Tom Doran, viste sig nylig iført glatt gullring. Den utvalgte er frk. Ingeborg Laukvik.» 25 ÅR SIDEN UKA også en kulturmønstring «Det er allerede nevnt et par ganger at det til høsten vil være et arrangement i Studentersamfundet som kalles UKA-79. Om det er noen som har hørt rykter om at dette bare er fyll & fest, så kan vi nå forsikre om at dette ikke er tilfelle det er også Sang & Spell! Årets sjef for dette er Henning Sunde. UD: Og hva er så Sang & Spell? Før 1975 var kulturen under UKA heller sporadisk. Den ble første gang organisert det året, og man kalte det Sang & Spell. Det begynte med opptredener på Knaus og i Societeten. Under UKA-77 ble dette kraftig utvidet man fikk kontakt med folk utenfor Huset og hadde to opptredener på Knaus hver kveld i tillegg til at man også tok i bruk Bodegaen.» 10 ÅR SIDEN INTERNETT; den digitale motorvei? «Uttrykk som «internett er noe som bare datafrelste benytter» er et klart tegn på at mange ikke har forstått hvordan datanettverket virker. Internett er et globalt samfunn, halvt anarki og halvt diktatur. Det har si egen kultur og sine egne regler. De fleste er uskrevne. Det er et veldig åpent samfunn der informasjon, kunst, underholdning og arbeidsverktøy fremdeles er gratis.» UNDER DUSKEN NR 7,

12 NYHET BARNEHAGEFORLIKET Billigere barn For tiden venter 40 barn av studentforeldre på barnehage plass i Trondheim. Målet er en makspris på 1750 kroner, og full barnehagedekning i TEKST: NITA STEINUNG FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN Barnehagedekning er et kommunalt ansvar, men avhenger av seriøse private tilbud. Samskipnaden er viktig i den sammenheng, sier Guri Evensen. Hun er opptaksansvarlig for barnehagene til SiT og styrer i Moholt barnehage. Evensen kan fortelle om relativt korte ventelister i studentbarnehagene, og samskipnaden planlegger ikke å øke kapasiteten for å kunne ta imot flere barn. Fikk ikke plass Noen får likevel ikke den plassen de ønsker seg. En av dem er Andreas på syv måneder. Siden far skriver diplom, og mor er i ferd med å avslutte hovedfaget sitt, hadde det vært fint for Andreas med et halvdagstilbud i en av FAKTA BARNEHAGEREFORMEN Fra 1. mai er barnehager pålagt å redusere foreldrebetalingen til en makspris på 2750 kroner. Dermed får private barnehager driftsstøtte på lik linje med kommunale barnehager. Fra 1. august 2005 skal maksimal foreldrebetaling være 1750 kroner. Tjener du over kroner i året koster en plass i SiTs barnehager 2750 kroner fra 1. mai. De som tjener mellom og må ut med 2100 for en barnehageplass. Dersom du har årsinntekt under er prisen Staten har som mål å ha full barnehagedekning i samskipnadens barnehager. Vi var litt seint ute, men fikk beskjed om at vi kunne søke. Andre var imidlertid foran i køen, forteller pappa Henrik Anholt. I hverdagene jobber han fra åtte til fire, mens mamma Synne Johannesen skriver på hovedfaget sitt om kvelden. Vi møtes i døra. Det går jo an å få tak i dagmamma, men det koster, sier han, og legger til at de begge heldigvis er ferdige med studiene til sommeren. Ikke behov for flere plasser Guri Evensen oppfordrer likevel dem som står uten plass til å søke. Vi er interesserte i å nå dem som tenker at det ikke er noen vits i å søke, slik at vi kan kartlegge det reelle behovet. Per i dag har vi ikke grunnlag for å utvide, sier hun. Det er litt venteliste om høsten, men før jul er det svært få barn som står uten plass. Vi opplever at vi har en venteliste vi kan leve med. Fra 1. mai skal foreldrebetalingen i barnehagene ikke overstige 2750 kroner. 1. august 2005 skal barne hager landet over ha innført makspris på 1750 kroner. Vi skal følge de pålegg barnehagereformen gir. SiT har ikke støtte fra kommunen i dag, men med barnehagereformens mål vil vi få tilskudd. Det er vi avhengige av for å klare en makspris på 1750 kroner, sier Evensen.UD TRENGER HJELP: Vi er avhengige av tilskudd fra kommunen for å klare en makspris på 1750 kroner i måneden sier styrer i Moholt barnhage, Guri Evensen. Dyrt å glemme selvangivelsen Glemmer du å levere selvangivelsen innen fristen 30. april må du betale forsinkelsesavgift. Denne er 1 promille av formuen og 2 promille av inntekten ved levering innen én måned etter fristen. Leverer du selvangivelsen mer enn én måned etter fristen, er avgiften 1 promille av formuen og 1 prosent av inntekten. Somler du derimot mer enn to måneder etter utsatt frist, må du betale 1 promille av formuen og 2 prosent av inntekten i forsinkelsesavgift. Dersom selvangivelsen ikke er inne når likningen legges ut, eller du har glemt å skrive under, regnes selvangivelsen som ikke levert. Formue og inntekt kan da fastsettes ved skjønn, og du må betale en tilleggsskatt på 30 prosent av skatten. 12

13 STUDENTERHYTTA NYHET Støtt Hytta, ikke Bunnpris Vertskapet ved Studenterhytta er lei av studenter som smugler inn alkohol på innerlomma. Flesteparten av linjeforeningene har gjort seg fortjent til bøter på flere tusen kroner i vinter. TEKST: TONE ELLEFSEN LYE ARKIVFOTO: ERLEND OLAV BJØRKØY Vi fikk en smell der. Det var såpass mye at vi fikk en slags rabatt også, innrømmer Øyvind Netland som er leder av linjeforeningen Omega. De hadde fest på Hytta i slutten av januar. Summen på boten vil han ikke ut med. Det er ikke et tall foreningen er stolte av. Abakus fikk en bot på 2500 kroner. Mannhullet og Nabla måtte ut med en tusenlapp hver. Per Krangnes, vertskap og kokk, opplyser at den største boten var på 3000 kroner. Studenterhytta har sjenkebevilgning som et vanlig utested FAKTA STUDENTERHYTTA Hytta ble bygget som sportshytte for studentene i 1913, og ligger i Bymarka rett ved Gråkallen og Skistua. Den eies og drives av NTNUI og har heltidsansatt vertskap lønnet av Studensamskipnaden i Trondheim. Kost og losji koster 100 kroner i døgnet under eksamensperioden. Fra torsdag til søndag kan hvem som helst være hyttevakt. Arbeidsoppgavene består i å lage mat, servere og rydde rundt måltidene og å stå et par timer i ølbua når det er fest. Arbeidsinnsatser begrenser seg til ti timer i løpet av en helg. Lønn for en torsdagsvakt og en helgevakt er gratis overnatting hele semesteret. på byen. Bøtelegging av medbragt drikke med 250 kroner per enhet har stått i festreglementet lenge, men har ikke blitt praktisert skikkelig før etter nyttår. Vertskapet Per og Gerd-Eva Krangnes følte behov for å sette ned foten og gi en advarsel. Vil ha utvidet skjenkekontroll Studentene sammenligner oss med et festlokale på bygda, mener Krangnes. Han og kona har vært vertskap på Hytta siden I disse dager ligger det en søknad inne om å utvide området for skjenkekontroll. Slik kan man bli bøtelagt både på gårdsplassen og i garderobene. Studentgruppene bør støtte oss og ikke Bunnpris, synes Krangnes. Utover lønn til vertskapet fra samskipnaden, er Hytta selvfinansiert og dugnadsbasert. Krangnes frykter at NTNUI i framtiden også er nødt til å gå inn med økonomisk støtte i tillegg til dugnadsarbeid. Dette kan føre til høyere medlemsavgift i NTNUI. Vanskelige regler De bøtelagte festarrangørene har forståelse for at man må gi en advarsel, men mener man kan jobbe mer forebyggende i stedet for å komme med bøter i etterkant. Man kan for eksempel sjekke før folk går inn i lokalet, foreslår Øyvind Netland i Omega. Både Mannhullet og Nabla begynte sine fester med uteaktiviteter et stykke bortenfor hytta. Folk tok med drikke for å ha ute og tok senere de medbragte varene med inn. Vi hadde sendt ut mail på Dugnadsånden dør ut Dette orker jeg ikke lenger, sier ansvarlig for hyttevaktene. Asle Vaskinn har selv vært hyttevakt tolv ganger dette semesteret i mangel på frivillige. De siste årene har det gradvis blitt vanskeligere å få folk til å stille opp som hyttevakt. Etter nyttår har det forhånd og sagt fra om reglene, men det ble vanskelig å overholde reglene da vi flyttet oss fra et sted til et annet, forklarer Carina Hatlevold i Mannhullet.UD imidlertid vært ekstra vanskelig. Når jeg har vært rundt og spurt folk om de vil være hyttevakt, har det vært mye innleveringer og slikt som har stått i veien, sier Sjur Husby, som har vært hyttestyremedlem i fem år. Men kvalitetsreformen er kun én av årsakene, mener vert og kokk Per Krangnes. Dugnadsånden er i ferd med å dø ut. Det stilles sterkere krav til individet og studiene. Tidligere var det flere som kunne ta seg tid til å bruke syv-åtte år på en fem års utdannelse og dermed bruke mer tid IKKE FOR BYGDEFEST: Linjeforeninger har i vinter fått rølpebøter på tusenvis av kroner etter å ha brutt hyttas festreglement. Nå søker vertskapet om utvidet skjenkekontroll. på frivillig engasjement. De som sitter i hyttestyret har heller ikke så mye tid til å blæste på grunn av studier. Tallet på lørdagsbesøkende har sunket drastisk de siste årene. For et par-tre år siden hadde Hytta 70 til 80 besøkende på lørdager og søndager. Nå er det ikke mer enn 20 til 30. Hyttestyret har skjønt at de ikke når ut til flertallet av studentene. Nå samarbeider de med Student-TV om å lage en reklamefilm som skal være ferdig i løpet av høsten.ud UNDER DUSKEN NR 7,

14 NYHET TRANSIT Der islamistene fester grepet POLITIKK OVERALT: Vi blir påtvunget en arabisk muslimsk kultur som ikke er vår egen, raser studenter. De har lite til overs verken for det iranske prestestyret eller for «Vestens dobbeltmoral». Piloten må ha vært full og flydd feil, ler en jente innpakket i stoff fra topp til tå. Jeg er kommet til Iran. TEKST: LENE MORDAL FOTO: LENE MORDAL Ved inngangen til Teherans universitet er to store flagg malt på asfalten det amerikanske og det israelske. Slik vanærer daglig flere tusen mennesker flaggene ved å tråkke på dem. Med tusenvis av enorme vegg malerier hedrer iranske myndigheter sine martyrer og avviser sine fiender: «Israel and USA will always remain our worst enemies» står det å lese i meterhøye bokstaver. Politikken er sterkt tilstede i det iranske samfunnet. Parodisk valg I februar holdt landet valg til nasjonalforsamlingen. Over 2300 kandidater ble strøket av valglistene, de fleste av dem reformvennlige. Begrunnelsene var mange, men gikk stort sett ut på at kandidatene viste fiendtlighet Valget har ryddet av veien den store satan, Amerika Vokterrådet i Iran overfor islam, grunnloven eller den øverste lederen, Ayatollah Khamenei. På bakgrunn av dette oppfordret opposisjonsgrupper i og utenfor landet velgerne til å boikotte valget. Dette var ikke et demokratisk valg. Vi har jo ingen alternativer å velge mellom, forteller psykologistudent Ali. Han stemte likevel. Jeg følte ikke at jeg hadde noe valg. Når vi stemmer, får vi et stempel i identifikasjonskortene våre. Jeg er redd jeg ikke skal få gå opp til eksamen eller ikke få jobb i det offentlige hvis jeg mangler det. Dermed er jeg med på å legitimere et regime som jeg egentlig er motstander av. Delte meninger Men iranerne er gjestfrie. Folk roper «Hello» og «How are you», stopper på gaten og måper ved synet av en ung nordisk kvinne. Noen stopper bilene for å ta meg nærmere i øyensyn. Jenter vinker og smiler med øynene. Klokken halv elleve har undertegnede allerede fått tre middagsinvitasjoner. Den offisielle holdningen utad er at Iran er en selvstendig og 14

15 TRANSIT NYHET vellykket islamsk republikk. Blant befolkningen, og ikke minst blant studentene, er stemningen derimot blandet. Det politiske systemet undertrykker ikke bare kvinner, men hele befolkningen. Vi blir påtvunget en arabisk muslimsk kultur som ikke er vår egen, hverken historisk eller i våre hjerter. Det lyner i øynene på den kvinnelige kunststudenten Shohre. Fire tyveåringer, også de kunststudenter, er ikke like kritiske. Den politiske situasjonen er bra, mener den ene. Vi har det bra og lever rett. Universitetet har gode forhold og er gratis. Venninnen er enig. Ikke alt er bra, men se på Vesten og dens dobbeltmoral. Er det noe bedre? At vi lever under islam betyr ikke at alle menn har fire koner, slår kvinner og barn eller er en gjeng med terrorister. Vi opplever samfunnet som likestilt. Ikke ifølge loven, men det er overhodet ikke slik at alle damer går to skritt bak. I det sivile livet har kvinner mye de skulle ha sagt, forteller Shohre. «Den store satan» Valgoppmøtet i februar var på litt over 51 prosent, det laveste siden den islamske revolusjonen. I Teheran var oppmøtet kun 20 prosent, og høyrevingen vant overveldende. Fra Vokterrådet heter det at iranerne gjennom valget har «ryddet av veien de intriger som ble skapt av religionens og nasjonens fiender, inkludert den store satan, Amerika». I den forrige nasjonalforsamlingen var 189 av 290 represent anter reformtilhengere. Nå har tallet imidlertid snudd seg, og islamistene kontrollerer om lag 200 av plassene i nasjonalforsamlingen. Dermed ser ikke den politiske FAKTA IRAN Etter voksende misnøye med et 2500 år gammelt kongedømme måtte den iranske kongen i 1979 flykte før sjiamuslimenes daværende leder Ayatollah Khomeini kom tilbake fra eksil i Paris. Universitetet i Teheran har vært et politisk sentrum for Irans turbulente nyere historie. Her startet deler av den islamske revolusjonen og mange av de påfølgende demonstrasjoner mot det religiøse styret i landet. Iran har mange av de institusjonene et demokrati krever: parlament med den folkevalgte forsamlingen TRÅKKER PÅ SINE FIENDER: Ved inngangen til Teherans universitet er USA og Israels flagg malt på asfalten. fremtiden lys ut for reformvennlige og tilhengere av et sekularisert Iran.UD «majilis», og en folkevalgt president som får sitte i fire år. Iran opererer imidlertid med et «vokterråd», en forsamling av tolv mullaher (prester), som er utpekt av Irans ypperste leder, Valih-e-Fahkir, Ayatollah Khamenei. Vokterrådet har vetorett i alle saker, det vil si at alle vedtak og lovgivning begrenses til det de tolv hellige bifaller. De siste fire årene har Vokterrådet avvist 90 prosent av alle reformforslag. Redde for straff Ingen av studentene vil ha navnet sitt på trykk. Husk Hashem Aghajeri, sier en ung teknisk designstudent. Han refererer til universitetsprofessoren som i november 2002 ble dømt til døden for å ytre skepsis mot prestestyret, og som Under Dusken i fjor skrev om. Det er håpløst å kaste prestestyret på grunn av den strenge sensuren og de harde straffene for opposisjonering. Dessuten har den store middelklassen for mye å tape til å ville ofre seg for den politiske kampen, sukker han. Delvis kjønnssegregering I Iran er det ulovlig for kvinner og menn som ikke er gift eller i familie å omgås. Bussene er delt i to, mennene sitter foran, kvinnene bak. Kunststudenten Shohre og hennes bror er sinte på det de beskriver som et tåpelig system. De sosiale restriksjonene er latterlige. Ingen forstår hvorfor de er der, sier Shohre og rister demonstrativt på hodet. Prosentandelen kvinner i leder stillinger eller andre høye stillinger er lav, men de finnes. En av de seks visepresidentene er kvinnelig. Mellom 60 og 70 prosent av studentene ved Irans høyere utdanningsinstitusjoner er jenter. UNDER DUSKEN NR 7,

16 NYHET KRONIKK MEDLEM AV ALTUND, STUDENTGRUPPEN FOR ALTERNATIV UNDERVISNING VED NTNU Kvalitet meg i rævva NTNU burde gjøre om disse to midtsemesterukene til en kunnskapsfestival, skriver Maja Enes i Studentgruppen for alternativ undervisning (AltUnd). ETTER KVALITETSREFORMEN fikk alle studenter ved NTNU to uker ekstra undervisning. Men vent; gjorde vi det? Noen av oss (les: vi på Dragvoll) får ikke mer undervisning og veiledning, vi får ferie (hurra). På Gløshaugen ser det ikke ut som om undervisning i særlig stor grad er prioritert i de to ekstra ukene, mens evaluering er det. Midtsemesterprøver og midtsemesteroppgaver er blitt et vanlig og fryktet begrep. For det er ofte slik at veldig mange faglærere ved flere av instituttene synes midtsemesterukene er en ypperlig tid til å vurdere studentene sine. Resultatet blir da, for studenten, mange midtsemesteroppgaver oppå hverandre. OPPRINNELIG SKULLE MIDTSEMESTERUKENE være «tiltaksuker», og noen velger allerede å ta dette ordet i sin munn. Vi som ikke ser noen tiltak velger fremdeles å kalle det midtsemesteruker. Tiltaksukene skulle være fulle av alternative undervisningsformer, veiledning, dypere innsyn i pensum, midtveis evaluering slik at studenten skulle vite hvor leia lå, osv. Det skulle ikke inneholde progresjon i pensum eller endret arbeidsmengde (les: fri eller mengder med midtsemestereksamen). Hvordan gjennomføre et prosjekt? Nemlig: se på andre fin-fine prosjekter ved NTNU. Medisin: I løpet av studieåret gjennomfører medisin ikkeobligatoriske kursuker med dagskurs hvor de har større temaer de går gjennom. Psykologi, angsttilfeller, cellebiologi, samliv og så videre. Dette er ikke egne fag, men temaer som er relevante for faget. Medisinstudentene synes dette er en fin ordning. Arkitekt: Denne linja liker å gjøre fine ting for sine studenter. De har i flere år arrangert «arkitektdag» hvor de har invitert eksterne forelesere til å snakke om temaer litt på tvers av fagene, litt mer relevant for den virkelige verden, litt morsomt og litt spennende (sjokoladen får man kjøpe ved siden av). Arkitektstudentene synes dette er en fin ordning. ELLERS ER NTNU HELE TIDEN med på å arrangere seminarer og konferanser. Uniqual og NKUL er noen. Ellers har vi ypperlige eksempler på større prosjekter hvor det til og med er studenter involvert; medisinlinjas kursuke og arkitektlinjas arkitektdag er flotte eksempler. Med studenter. Som fungerer. Hva har disse konferansene og kursene med studenter og midtsemesteruker å gjøre? Relevansen er ikke langt unna. På disse konferansene er det samlet mange mennesker som har forskjellige innfallsvinkler til det faget eller temaet en snakker om. På disse seminarene dukker det opp folk, også studenter, selv om det ikke er obligatorisk, helt uten å måtte ta eksamen i det etterpå. FOR Å SAMLE OPP TRÅDENE svarer jeg (som en god dragvollstudent) med et spørsmål: Hvorfor kan ikke dette gjøres for hele NTNU? Det er en grunn til at studenten har valgt det faget hun har. Studenten har en interesse i faget og i karrieren som følger. Studenten synes ikke alltid at alle ting man må gå gjennom de første semestrene er like morsomme. Men gjennom dem må man. Studenten har kanskje lyst til å vite om litt andre ting som er relatert til faget, men blir ikke særlig oppmuntret til dette slik undervisningssystemet er nå. I verste fall kan undervisningsopplegget få studenten til å miste interessen for faget. Undervisningen slik den er nå går ut på å lære og forstå det man har i lærebøkene sine. Det bør være muligheter for å se sitt eget fagfelt i et større perspektiv. Det er utrolig mye innenfor et fagfelt. Bare innenfor NTNU pågår det utrolig mye innenfor et fagfelt. Men som student kan man føle seg tilsidesatt. Man får ikke ta del i denne kunnskapen dersom man ikke oppsøker den selv. Og mange vet jo at det kan være vanskelig å oppsøke noe man ikke vet hva er. Det hender ofte at et fagfelt går over i et annet, ofte har flere fagfelt felles bakgrunn. De fleste studenter studerer fordi vi synes faget er interessant. Det skal derfor heller ikke være så overraskende at vi synes fag og emner som er relaterte til det vi studerer, også er spennende. På Dragvoll er det slik at det dummeste spørsmålet du kan spørre På Dragvoll er det slik at det dummeste spørsmålet du kan spørre godt og vel halvparten av oss er: «Hva skal du bli når du blir stor?» godt og vel halvparten av oss er: «Hva skal du bli når du blir stor?» For det er veldig få som vet det. Mange av oss har ingen idé om hva vi faktisk utdanner oss til. På Gløshaugen kan man oppdage at studentene ikke vet hvordan de skal få seg jobb dersom det ikke er plass i de største bedriftene. Hvilke andre muligheter er det for ingeniører? Studentene mener de har fått dårlig veiledning og informasjon om hva som finnes etter endt utdanning. DET NTNU BURDE GJØRE, er å gjøre om disse to midtsemester tiltaksukene til en kunnskapsfestival. Lag en plan over forskjellige temaer, la folket (studentene) delta på informasjonsutdelingen av de temaene studentene selv synes er interessante. De temaene de er fascinert av, de nyansene de er betatt av. De som ikke har annen interesse enn å stå på eksamen, de 16

17 KRONIKK NYHET skal få lov til å ikke engasjere seg. De kan heller bruke den ekstra tiden til å lese pensum. Gjøre det de har behov for. Men for alle oss andre som er genuint interesserte, vær med å fyre opp under denne interessen, ikke drep den fordi noen har plukket ut et generelt pensum som skal være likt for alle. Ingen er like. Det er enorme individuelle forskjeller, selv i en så «lik» gruppe som studenter. Likt pensum fungerer ikke for alle. I ethvert fagfelt er det noen som finner et helt unikt tema interessant. Eller noen som ser et tema som kan kobles fra et fag til et annet, en tråd ingen andre ser. LA STUDENTENE FÅ DENNE SJANSEN. Bruk midtsemesterukene til å gi studentene en dybdeinnføring i pensum, la studentene se på tvers av sitt eget pensum og inn i andre temaer i andre studieretninger. Vis oss hvilke alternativer som finnes innen hvert fagfelt. Vis oss hva slags temaer som er relevante for NTNU i dag, men først og fremst, for Guds skyld; gi oss en uke med skikkelige tiltak! KREVER ENDRING: Midtsemesterukene blir ikke godt nok utnyttet på Dragvoll, mener tekstforfatteren, som synes det er rart at man ikke ser nærmere på hvordan arkitekt- og medisinstudentene involveres i undervisningen. UNDER DUSKEN NR 7,

18

19 MENINGER NYHET CHRISTIAN SKARE STENDAL DEBATTANSVARLIG Under Dusken ønsker å skape debatt rundt det som angår studentene i Trondheim. Har du en mening du ønsker å dele med resten av byens studenter, er dette stedet for å ytre den. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Innlegg kan sendes til: TOMMELTRYKK «For å ta opp igjen toalettråden fra forrige nr: Hva skjer med innoverdører på sentralbygget? Må jo klatre opp på dasslokket for å få lukket døren bak seg.» «I en e-post er det kun avsenderen som vet om signaturen er automatisert eller ikke. Dette har rektor tilsynelatende ikke forstått.» Si din mening på SMS! Under Dusken ønsker å gjøre det allment attraktivt å mene noe om det som skjer. Ønsker du din mening her: Send: DUSKEN <din mening> til Tjenesten koster tre kroner per melding. Upassende innlegg, og innlegg i strid med norsk lov, vil ikke komme på trykk. Debattsidene er lesernes egne sider. Bruk muligheten du har til å bli hørt. UT MED MOHOLT: - Dersom en student ønsker trygge rammevilkår som en kontinuerlig løpende leieavtale og en forutsigbar prisutvikling ser det nå ut som han bør velge det private markedet hvor det finnes en del seriøse aktører, skrivr Sindre Balas. Samskipnadens destruktive prispolitikk SiT Bolig gjorde det nylig kjent at de setter opp leieprisen på studentbyene med 4,2 prosent på tross av en nedgang på 1,7 prosent i konsumprisindeksen. Samskipnadene har ved lov muligheten til å gjøre dette, men det var nok neppe den rike giganten i Trondheim som var i tankene hos politikerne da lovhjemmelen ble laget. Tankene gikk nok heller til mindre og mer økonomisk utsatte samskipnader. Det er også besynderlig av direktøren i SiT Bolig å hevde at en økning på 4,2 prosent er nødvendig for et flertall av boligene siden et mindretall må settes ned 1,7 prosent. Faktum er at samskipnaden i all sin arrogante storhet ikke klarer å tilpasse seg samfunnet de eksisterer i, og kanskje aller minst å ha fokus på studentene som en utsatt gruppe i samfunnet. Et mer grunnleggende problem er at Samskipnaden er i ferd med å forlate sin oppgave i boligpolitikken. Først og fremst skal de sikre studenter et sted å bo. Videre skal man gjennom studentboligene bidra til å regulere og stabilisere markedet, så vi ikke må bruke en uforholdsmessig stor andel av studielånet på bolig. Slik skal Samskipnadens boligtilbud hjelpe både de som velger å bo i studentbolig og de som bor privat. Inntil nå har prisene på Samskipnadens boliger ligget noe under markedspris, men dette ser det ut til at SiT Bolig vil ha en slutt på. Jeg kan se to mulige utganger av den nye prispolitikken SiT Bolig nå ønsker å kjøre. Enten stiger SiTs boliger i pris til de tar igjen det private markedet, og ikke lenger er attraktive. Slik mister også Samskipnaden muligheten til å påvirke markedet, men også bryderiet med å bygge boliger for oss. Scenario to, som dessverre er mer sannsynlig, er at Samskipnaden legitimerer en unødig høy prisøkning også i det private marked. Da vil ikke SiT bare miste påvirkningskraft i markedet, men faktisk bidra til en uheldig utvikling. Jeg kan ikke forstå hvorfor Samskipnaden vil gå denne veien, og hvorfor Norges rikeste samskipnad ønsker å benytte sitt lille smutthull i loven fremfor å drive studentvelferd som de er satt til. Dersom en student ønsker trygge rammevilkår som en kontinuerlig løpende leieavtale og en forutsigbar prisutvikling ser det nå ut som han bør velge det private markedet hvor det finnes en del seriøse aktører. Til Eiríkur Ingólfsson, direktør i SiT Bolig, som viste til at studiestøtten hadde økt med 20,7 prosent i den samme perioden som husleien bare hadde økt med 11,5 prosent, får vi ta et kjapt kurs. Vi har nettopp innført kvalitetsreformen med mer intensiv undervisning og kortere sommerferie, noe økningen var ment å betale for. Så kan det jo kort nevnes at den årlige studiestøtten ligger drøye kroner under EU og FNs fattigdomsgrense, så kanskje vi trenger noen av midlene til andre ting. Men takk for å gjøre det så klart og enkelt for oss hvor samskipnaden har sitt fokus, for ikke å snakke om forståelsen for studentenes situasjon. Sindre Balas Studenttillitsvalgt Nå ønsker NTNU å belønne gode forelsere med lønnsøkning. Er dette veien å gå? Les artikkelen på side 9 i dette nummeret. Har du en mening, send den til oss: eller DUSKEN [din mening] til UNDER DUSKEN NR 7,

20 NYHET MIN STUDIETID OLAF THOMMESEN 37 ÅR NESTLEDER I VENSTRE Hva og hvor studerte du? Først studerte jeg siviløkonomi på BI. Der tok jeg permisjon i ett år for å ta statsvitenskap ved institutt for politiske studier i Paris. Senere dro jeg til Sveits for å ta MBA (Master of Business and Administration) ved IMD i Lousanne. Hvorfor valgte du akkurat disse studiestedene? Jeg kom ikke inn på Handelshøyskolen, og dermed ble det BI. Skolene jeg gikk på i Lousanne og Paris er begge veldig anerkjente institusjoner. Dit måtte jeg bare dra. Dessuten interesserte jeg meg veldig for Frankrike som land. Jeg hadde veldig lyst til å studere statsvitenskap der. Hvordan var studietiden? Ekstremt givende. Jeg var veldig ufokusert i valg av fritidsinteresser. I stedet for å engasjere meg i politiske utvalg eller andre fornuftige ting, var jeg med på revy og satt i kjellerutvalget. Karakterene mine er ikke noe å se på, men jeg er veldig glad for de prioriteringene jeg gjorde likevel. Hva er det beste minnet fra studietiden? Å være med på BI-revyen. Det var utrolig morsomt. Er det noe du ikke likte ved studietiden? Noe jeg irriterte meg veldig over, spesielt i sos.øk.- bøker, var når det sto; «av dette ser vi lett at...» med påfølgende to sider formler. Eller når de skrev en uendelig rekke med formler og hoppet over en sammenheng midt i. Jeg har studert økonomi i 5-6 år, men det er ikke mye jeg har derivert siden da, for å si det sånn. Har du noen tips til oss som studerer i dag? Velg studieretning med hjertet! Hvis man velger noe man trives med, følger karakterene automatisk etter, og det blir lettere å finne ut av hva man vil bli når man blir stor. Dessuten håper jeg at det etter hvert også i Norge skal bli mindre viktig hva man har studert heller at man har studert. I andre land, som USA, England og Frankrike, er det en helt annen kultur på dette. Man er mer opptatt av breddekunnskap. Du trenger ikke å ha studert akkurat den retningen du får jobb innenfor. Hva ville du ha valgt hvis du skulle studert i dag? Hvis jeg skulle velge en gang til hadde jeg nok ikke valgt noe så fornuftig som økonomi. Jeg ville heller valgt noe som engasjerte meg mer; historie, for eksempel. Av Ragnhild Haugli Bråten MENINGER Når journalistspirer blir kritiske I de to siste utgavene av Under Dusken (UD) har det stått om Trondheim sosiale forum (TSF), men i stedet for å fokusere på selve konferansen, har man med lite hell prøvd seg på kritisk journalistikk. Hovedbudskapet i den første artikkelen er at vi er en smal konferanse for venstresida. Det er riktig at TSF ikke er en politisk nøytral konferanse, noe vi heller aldri har hevdet. TSF er en del av en internasjonal bevegelse som er oppstått som en reaksjon på en nyliberalistisk økonomi. Det er imidlertid ikke snakk om den tradisjonelle venstresida, men en bred konstellasjon av miljøvernorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner og politiske partier. At UD prøver å være mest mulig kritiske, er bra. Hvordan de vinkler er heller ikke vår sak. Men når de baserer seg på faktafeil er de mildt sagt på jordet. I ingress og bildetekst står det at vi har invitert utelukkende folk fra venstresiden. Dette er feil både ut fra det som var tilfellet og det som står senere i teksten. Intensjonen med TSF var å skape intern debatt, men også konfrontere våre motstandere på de møtene hvor det var relevant. Det å invitere Høyre til møtet om landbruk var fruktbart, det å invitere Frp til møtet om byøkologi ville neppe vært like matnyttig. Hadde vi i intervjusituasjonen blitt konfrontert med vinklingen av saken, kunne vi gitt flere eksempler, men det ble vi ikke. Vinklingen ble ikke gjort kjent i intervjusituasjonen. Dette er i strid med Vær Varsomplakatens 3.3 der det heter at «det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner». Overskriften «Meningsløse diskusjoner» er også et brudd på god presseetikk. Dette er et forvridd sitat fra Kunsthistorie på NTNU Leser i siste utgave av Under Dusken at grunnfagsstudentene ved kunsthistorie har savnet læringsassistenter, og ja, dette er det mastergradsstudentene som helst skal stille opp på. Nå har det seg slik at vi er kun ni stykker, og vi har et veldig stramt tidsskjema selv, med oppgaver som skal leveres. Og ikke minst har vi Eksperter i Team (hurra) dette semesteret, som tar en del tid. Jeg skulle gjerne stilt som læringsassistent selv, men tiden Jeg en kvalmstreiting? Jeg leser med fornøyelse i forrige Under Dusken innlegget til Anne Siri Koksrud med den treffende tittelen «Reklamasjon iht. kjærestegaranti». Der skriver hun blant annet: «Saken dreier seg om annonseteksten «Studieby med kjærestegaranti». (Bilde av schmusselig jente og kvalmstreit gutt.)» Sitat slutt. Sakens kjerne er UDs problemer med å dobbeltsjekke slike leserinnlegg. Innlegget er datert 17. mars, og er dermed seks dager eldre enn utgaven av UD. Problemet ligger i at bildet på studiebyen.no er byttet ut med noe meget penere, nemlig et bilde av meg og min frue, Ragnhild. Ragnhild er kanskje schmusselig, men jeg er ikke i nærheten av kvalmstreit, og hadde jeg vært det hadde jeg ikke klagd på det! Nå tror alle at Anne Siri mener jeg er kvalmstreit, og siden leserinnlegg påvirker så mange svake studenthoder, Unge Høyres Yngve Cappelen som uttaler seg langt nede i teksten. Skulle man brukt denne overskriften burde man ha Cappelen som hovedintervjuobjekt og latt oss svare på det. I artikkelen er det også laget en sak av at vi har fått låne ISAK billigere. Det er riktig, men det er ingen sak. ISAK ønsker at huset skal bli brukt og lager derfor rabatter til arrangementer som varer over lengre tid. Dette gjelder ikke bare oss. Så over til den andre saken. Her hevdes det at varaordfører Knut Fagerbakke var på kant med loven da formannskapet i Trondheim kommune bevilget oss økonomisk støtte. Journalisten legger vekt på to forhold: 1) Det spekuleres i om Ap og SV er inhabile i saken. 2) Det har ikke blitt framlagt budsjett for hva pengene skal brukes til. Begge disse påstandene er falske. Det hevdes at vi har fått økonomisk støtte av Ap og SV. Vi har ikke fått støtte fra Ap, og bare fylkeslagene til SV har gitt oss støtte. Dette er da selvfølgelig ikke grunnlag nok til at det blir et habilitetsproblem, noe selv ikke Høyres Nina Wikan vil spekulere i. Wikan klager derimot over at det ikke ble framlagt noe budsjett. Hvis UD hadde tatt seg tid til å lese gjennom protokollen fra møtet, ville de raskt finne ut at Wikan ikke spurte etter budsjettet da. Vi hadde sendt med budsjett, og hadde hun spurt under møtet hadde hun selvsagt fått se det. Når premissene for saken faller bort er saken ingen sak, og en rask telefon til oss kunne avkreftet dette. Det å øve seg på å bli kritiske journalister er bra, men det innebærer å sette seg ordentlig inn i saken! Hallgeir Opdal, Kenneth Sørensen, Jan Bojer Vindheim, Sigrid Berg og Torunn Lien Nilsen (Styringsgruppa TSF) strekker ikke til, og det tror jeg nok vi alle føler. Slik som opplegget er nå, tror jeg ikke noen mastergradsstudenter har tid til å være læringsassistenter før vi kommer til tredje semester. Forhåpentligvis kan det da bli bedre til høsten (dårlig trøst akkurat nå), da det starter et nytt kull mastergradsstudenter (får vi håpe) og vi som allerede er i gang starter på tredje semester! Lisa Hansen, mastergradsstudent kunsthistorie så har kanskje enda flere fått denne vrangstillingen inn i hodet om at jeg, Rune Hekkelstrand, er en kvalmstreit modell... Så kjære UD, jeg skjønner at dere ikke er en ukesavis og at dere ikke har ressurser til å sjekke alle de hundrevis av leserinnleggene dere får inn hver dag, men de med personangrep må sjekkes nøyere, for en dag kaller kanskje noen noen andre for mer enn kvalmstreite, og da har vi det gående. Da har dere blitt mer tabloide enn da dere skrev om flua i salaten her om dagen... Rune Hekkelstrand Offentlig unnskyldning Jeg har fått noen henvendelser etter mitt innlegg i Under Dusken 23. mars. Jeg vil herved rette en stor unnskyldning til begge (alle?) kjæresteparene som har vært med å fronte kjærestegarantien til studiebyen. Jeg synes de er søte, kjekke mennesker alle sammen og er selvsagt bare misunnelig. Håper dere kan tilgi meg. Anne Siri Koksrud 20

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B sørlandssenteret STAGE 1 - ferdig! STAGE 2A - ferdig! STAGE 2B - ferdigstilles Q4-2013 BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 K K Innhold Dagens Sørlandssenter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Mandag-Fredag M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F Lørdag L L L L

Mandag-Fredag M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F Lørdag L L L L R10 R10 Skien Oslo S Lillehammer Tog nr 303 802 / 852 804 / 854 806 / 856 808 / 810 / 812 / 812 / 09.06.2013-23.06.2013 305 307 309 311 313 315 315 19.08.2013-14.12.2013 K S K S K S K S K S K S K S K S

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer

R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer R10/R11 R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer Tog nr 303 802 305 852 804 307 854 806 309 856 808 311 810 313 812 812 315 K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S K S 31.10.2015-30.11.2015

Detaljer

26. juni 8. august 2011 Buss erstatter tog

26. juni 8. august 2011 Buss erstatter tog For mer informasjon gå inn på nsb.no eller ring 815 00 888. Alltid oppdaterte rutetider og trafikkinformasjon får du på din mobil m.nsb.no. Regiontog i Oslo-området 26. juni 8. august 2011 Buss erstatter

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

I tillegg kan studentforeninger benytte seg av blogg.hioa.no som publiseringskanal.

I tillegg kan studentforeninger benytte seg av blogg.hioa.no som publiseringskanal. Det islamske nettverk for studenter i Oslo Høgskolen i Oslo avd IU Islam Net Student 0130 Oslo Dato: 15.05.2013 Vår ref.: 2013/2246 Saksbehandler: Marianne Brattland Deres ref.: AVSLAG PÅ SØKNAD OM REGISTRERING

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Offisiell åpning av Sunndal voksenopplæring

Offisiell åpning av Sunndal voksenopplæring Offisiell åpning av Sunndal voksenopplæring Ordføreren overrakte gave til skolen. På bildet står Gøril Skeie, Bente Mosbakk, Per Ove Dahl og Ståle Refstie. Foto: Marina Brakstad Rana Abukhader, Saba Asefaw,

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

Referat styremøte BIS Kristiansand

Referat styremøte BIS Kristiansand Referat styremøte BIS Kristiansand Til: Sted: Tidspunkt: Styret og ledelsen BIS Kristiansand 2011/2012 BIS- kontoret 15:00 Sak 1: Valg av møteleder og referent Styret legger frem forslag til møteleder

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2011 Hei alle sammen! September er allerede over, og høsten er i full gang! Denne måneden har det vært mye regn og våte klær, og det er flott at dere foreldre

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand

Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand Referat styremøte 13.11.2012 BIS Kristiansand Til: Styret og ledelsen BIS Kristiansand 2012/2013 Sted: BIS-kontoret Tidspunkt: 17:00 Sak 1: Gjennomgang av innkallelse Styret behandler innkallelsen. OK!

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede:

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede: Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede: Reidun Aambø Høgskulen i Volda Hilde Osdal, Høgskulen i Volda Ragnhild Engeset Høgskulen

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole MAKS 2.trinn Tilbudskatalog katalog! Gledelig høst! Høst 2015 Marienlyst Aktivitetsskole Nå er sommeren over og høst og vinter nærmer seg. Men vi lar ikke dette stoppe oss på MAKS, vi fortsetter med et

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer

R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer R10/R11 R11 Skien Eidsvoll R10 Drammen Lillehammer Tog nr 303 /802 305 /804 307 /854 /806 309 /808 311 /810 313 /812 /812 315 Mandag-Fredag M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F Lørdag

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 Når mai er forbi, så ta deg en tur til steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Referat Studentrådsmøte 14. november 2012. Møteleder: Jarle Alexander Møller(FTR1) Tilstede:

Referat Studentrådsmøte 14. november 2012. Møteleder: Jarle Alexander Møller(FTR1) Tilstede: Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Studentrådsmøte 14.

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway sandvika storsenter the largest shopping centre in norway K content About Sandvika Storsenter Sales Floor plans Contact U about Sandvika Storsenter some of our shops FACTS An average of 25,600 visitors

Detaljer

R10 Skien Oslo S Lillehammer

R10 Skien Oslo S Lillehammer R10 R10 Skien Oslo S Lillehammer Tog nr 303 802 / 852 804 / 854 806 / 856 808 / 810 / 812 / 812 / 814 / 816 / 816 / 305 307 309 311 313 315 315 317 319 319 15.12.2013-14.06.2014 K S K S K S K S K S K S

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Referat fra møte i Jenteutvalget

Referat fra møte i Jenteutvalget Referat fra møte i Jenteutvalget Mandag 9.mai 2005 på Sjakkontoret Tilstede: Bjørn Wold og Silje Bjerke. På telefon: Marte Egeland. 1. Søknader 1.1. Kriterier for støtte Utvalget har ikke tidligere hatt

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter:

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Nr. 1 2012 Ting som skjer Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Onsdag 29. februar: Karneval! Torsdag

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer