Hvem vant kjønnskampen?

Transkript

1 NR KULDE : Å overleve ekstrem nedkjøling Risikerer liv og lemmer? ERNÆRING : Sjørøya mot fedme SNØSKUTER : Hvem vant kjønnskampen? For hundre år siden var kvinner stemmeløse og lavt utdannet. I dag dominerer de nesten alle fag i høyere utdanning.

2 KUNSKAPSMAGASINET FRA UNIVERSITETET I TROMSØ NR KULDE : Å overleve ekstrem nedkjøling Risikerer liv og lemmer? ERNÆRING : Sjørøya mot fedme Innhold SNØSKUTER : TEMA Hvem vant kjønnskampen? 06 VERDT Å VITE 15 En reiseskildringens pioner 20 FRA MUSEUMSSAMLINGA : 34 Hvordan overleve ekstrem nedkjøling? redaksjonen: Maja Sojtaric Linn Sollied Madsen Cecilie Thoresen Krog var Norges første kvinnelige student. I dag er over 60 prosent av studentene ved norske universitet kvinner. bidragsytere: Elisabeth Øvreberg Renate Alsén Øvergård Per Nordgård Næss Omslagsillustrasjon: Bengt Olsson, Concorde Design 08 betegnelse på de mest radikale forkjemperne for kvinnenes stemmerett i Storbritannia. Deres viktigste organisasjon var Women s Social and Political Union (WSPU), stiftet av Emmeline Pankhurst og hennes døtre i WSPU forstod å benytte seg av massemedia og skapte stor blest om kampen langt utenfor Storbritannia. De arrangerte en rekke dramatiske demonstrasjoner i gatene og gjorde utallige forsøk på å komme inn i Parlamentet for å få politikerne i tale. De knuste ruter og satte fyr på tomme hus og fabrikkbygninger, men den mest dramatiske hendelsen fant sted under Derby-løpene i 1913 da Emily Davison kastet seg foran kongens hest og ble drept. I de siste par årene før den første verdenskrig tok enkelte grupper suffragettene i økende grad i bruk alvorlig terror i kampen. Da kvinner over 30 fikk stemmerett i Storbritannia i 1918, opphørte bevegelsen å eksistere. Kilde: Store norske leksikon. 08 anadrom ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet på matjakt, og tilbake til ferskvann for gyting. Eksempler på norske anadrome fiskearter er laks, ørret, røye og stingsild. Kilde: Store norske leksikon. katadrom betegnelse på fiskeart som fødes i saltvann og deretter vandrer opp i ferskvann. Her lever den mesteparten av sitt liv, for så å vandre ut i saltvann igjen for å gyte. I Norge gjelder det ål og skrubbeflyndre. Disse artene kan også vokse opp i saltvann uten noe ferskvannsstadium. Kilde: Store norske leksikon. 30 en tilstand der kroppstemperaturen faller under 35 grader cel-sius. Hypotermi kan oppstå når en person er eksponert for kulde over tid eller ved raskt ned nedkjøling som ved fall i kaldt vann. Tidlige symptomer på hypotermi er skjelvinger, ukoordinerte bevegelser med armer og bein, irrasjonell oppførsel, blek og kald hud. Deretter opphører skjelvingen og pasienten blir stille, desorientert, tilbaketrukken og svarer tregt på tiltale. I verste fall blir den nedkjølte dypt bevisstløs med iskald, blålig hud. Pustemønsteret endrer seg drastisk med 2-3 åndedrag i minuttet. Faller temperaturen under 30 grader celsius, stanser hjertet. Kilde: Røde Kors FORSKNING PÅGÅR : 40 ER DET SANT? Helsedugnad Blir man født som morgenfugl? 42 HVORFOR VALGTE DU : 49 REKTORS SIDE 50 NYTT FRA UIT 44 SPØRSMÅL 49 REKTORS SIDE 50 NYTT FRA UIT 51 VÅREN I TALL : SVAR : Vannlopper Klima Trekkfugler Foto: Nasjonalbiblioteket. hypotermi suffragetter Hval i fjorden Skatter fra en svunnen tid 30 Ekstremslankeren redaktør: Mona Solbakk mona.solbakk@uit.no Tlf: Forsvinner hunkjønnet? 28 Elever bør slite med matematikken ansvarlig redaktør: Asbjørn Bartnes Labyrint trykkes på miljøvennlig papir BILDET : 24 Vi pøbler kjører ikke i løypa Nummer 1/2013, 6. årgang uit.no/labyrint abonnere? Det er gratis åbonnere på Labyrint Send e-post til labyrint-abonnement@uit.no, ring , eller skriv til Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø 04 AKTUELT kunnskapsmagasin utgitt av universitetet i tromsø design: Concorde Design trykk: Lundblad Media AS issn: X opplag: Hvem vant kjønnskampen? 17 Når størrelsen teller For hundre år siden var kvinner stemmeløse og lavt utdannet. I dag dominerer de nesten alle fag i høyere utdanning. adresse: Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø FASTE SIDER vannlopper er svært vanlige, både i ferskvann og sjøvann. De fleste beveger seg gjennom vannet med hopp og sprett, noe som har gitt opphavet til navnet vannlopper. De aller vanligste vannloppene er ferskvannsformer av slekten Daphnia og slekten Bosmina. I sjøvann er det to slekter Evadne og Podon. Karakteristisk for vannloppene er et skall som dekker kroppen. Hodet er bare litt adskilt fra resten av kroppen. Beina, fem eller seks par, er utflatet og bladlignende og tjener som respirasjonsorgan. Bevegelsene til beina forårsaker en vannstrøm gjennom dyret og ut mellom skallhalvdelene. Denne strømmen hjelper dyrene til å puste, og den fører også med seg næringspartikler, ofte planktonalger, som er filtrert av beina og ført til munnåpningen. Kilde: planktonweb.no. 42 klima typisk værmønster på et sted, som f.eks. middel-, maksimums- og minimumsverdier og hyppighet. Ekstremvær hører også innunder klima, men er definert som værsituasjoner med lav hyppighet. For å fange opp mer tilfeldige variasjoner i været fra år til år, bygger beskrivelsen av et steds klima på lengre observasjonsrekker som strekker seg over 30 år. Lengden 30 år er valgt som et kompromiss mellom kravet om lengst mulig tid for å utjevne tilfeldige variasjoner og kortest mulig tid for å fange opp endringer i den midlere tilstand. Kilde: Store norske leksikon. 44 trekkfugl er en fugl som etter at hekketiden er slutt flytter seg fra nordlige eller sydlige breddegrader mot ekvator. Fugler som bor samme sted hele året kalles standfugl. Kilde: Store norske leksikon. 51 3

3 Kaldfjorden, 5. desember 2012 På høsten starter knølhvalen den opptil km lange vandringen fra Barentshavet til parrings- og fødeområdene i Karibia. I år har store mengder hval kommet langt inn i fjordene i Troms og Vesterålen til stor forlystelse for hvalentusiaster på land. Det nye kystnære vandringsmønsteret henger sammen med at silda de to siste årene har valgt å tilbringe mørketida nært land, noe som er et fristende matfat for knølhvaler som vil fylle opp fettdepotene før den lange reisen. Foto: Audun Rikardsen Knølhvalens hjerte kan veie opp mot 200 kg.

4 Foto: Colourbox Etter en søvnløs natt har man større appetitt enn dersom man har sovet godt. Man har også mer lyst på kaloririk mat. Forskere tror dette skyldes at kroppen forbruker mer energi på å holde seg våken, enn om man sover. En person som er våken i 24 timer bruker om lag sju prosent mer kalorier enn en som har sovet i åtte timer. Det tyder på at den økte sulten en ren biologisk kompenseringsmekanisme for det ekstra forbruket. Er man trøtt er det også en del belønningssentre i hjernen som reagerer sterkere på kaloririk og smakfull mat. N ordmenn er ikke mer aktive enn amerikanere. Selv om vi liker å se på oss selv som en nasjon av friskuser, så stemmer det dårlig med sannheten. Ny forskning viser at bare én av fem lever opp til helsemyndighetenes anbefaling om minimum 30 minutter moderat fysisk aktivitet per dag. Dette er relativt likt funn fra blant annet USA. Studien tilbakeviser også myten om at menn er mer aktive enn kvinner. Norske menn og kvinner stiller rimelig likt når det gjelder aktivitetsnivå. Kilde: Forskning.no Trøtte spiser med både magen og øynene Foto: Colourbox Foto: Colourbox VERDT Å VITE Kilde: ScienceNordic.com Norwegians are not as active as they think VERDT Å VITE Foto: Jason Roberts Vitenskap uten samvittighet er intet annet enn sjelens ruin. FRANÇOIS RABELAIS Fantasifull evolusjon skaper noen ganger hodebry for forskerne. Den hailignende Helicoprion levde før dinosaurene og hadde et lettoppløselig skjelett av brusk. Forskerne har faktisk kun hatt et formidabelt tannsett å jobbe ut ifra. Helicoprion hadde en spiral av tenner som mest av alt så ut som bladet på en sirkelsag. De siste hundre årene, før forskere skjønte at det var snakk om tenner, ble det foreslått at spiralen kunne være alt fra en krøll på halen til en piggete snabel. Nå har man ved hjelp av CT-skanning funnet ut at tennene har vært plassert langt bak i munnen, like ved kjeveleddet. Kilde: Forskning.no Fossil rovfisk med bisarr tanngard S Mildere vintre gjør livet vanskeligere for dyr i Arktis. I stedet for snø kommer regn, som fryser til is på bakken og danner et skjold mot vegetasjonen dyrene lever av. Svalbards tre overvintrende planteetere rypa, reinen og markmusa får en knekk i bestanden umiddelbart etter slike isperioder. Fjellreven merker en nedgang i bestanden året etter. Isperiodene fører nemlig til stor dødelighet blant svake reinsdyr, noe som gjør at færre bukker under den påfølgende vinteren. Dermed blir det lite mat til reven som er avhengig av reinkadaver. Kilde: Framsenteret.no Dyrelivet på Svalbard under klimapisken 6 Kilde: uit.no Samer snakker ikke om helse og sykdom Foto: Colourbox Samer ønsker ikke å prate om sykdom, heller ikke med legen sin ifølge fersk forskning. Tanken er at man ikke skal belaste andre med sine problemer. Hvis en samisk person er syk, vil omsorg bli gitt av familiemedlemmer uten at de blir bedt om det, og uten at man snakker om sykdommen. Forsker Berit A. Bongo ved UiT mener at helsepersonell må ha observasjonsevnen på topp overfor denne pasientgruppen. De sier ting indirekte og aldri direkte. Derfor må de nesten se på pasienten med røntgenblikk, høre godt etter og observere. Bruk tid selv om det er akutt. Ellers kan det i verste fall bli stilt gal diagnose. Vikingene var glade i machoaktiviteter også på fritida. Nye studier viser at vikingenes fritidsaktiviteter ofte var brutale og blodige, og kunne ende med alvorlig skade eller dødsfall. Målet var å demonstrere maskuline ferdigheter som smidighet, styrke og taktikk. Sagaene forteller om bryting og steinløfting, men også ballspillet knattleikr en slags voldelig form for dødball som kunne utarte seg til en kamp på liv og død. Kvinnene var oftest observatører til disse aktivitetene, men deltok gjerne i drikkeleker. venskene har blitt mer hjelpsomme de siste 20 årene. Med en stadig eldre skandinavisk befolkning, spår forskerne at vi blir langt mer avhengig av ubetalt hjelp og omsorg fra familie, venner og naboer. Svenskene har allerede tatt på seg mer omsorgsansvar. På 90-tallet opplyste 30 prosent at de regelmessig hjalp og viste omsorg for andre med aktiviteter som transport, hagearbeid, husarbeid, barnepass og pleie av syke personer. På 2000-tallet hadde det økt til cirka 50 prosent. Også timeantallet hadde økt fra 12 til 14 timer per måned i snitt. Kilde: ScienceNordic.com In Sweden, helping and caring are on the rise Påtvungen kunnskap blir aldri sjelens varige eie. PLATON Kilde: ScienceNordic.com How vikings killed time 7

5 Hvem vant kjønnskampen? I år er det hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Norske kvinner var tidlig ute med å tilkjempe seg like rettigheter som menn. Nå dominerer kvinner nesten alle fag i høyere utdanning og utkonkurrerer menn i videregående skole. Likevel ser vi at det er på langt nær så mange kvinnelige som mannlige forskere. Kvinner er mer sykemeldt enn menn, har lavere lønn enn menn, og jobber mer deltid. Mye koker ned til den skjeve kjønnsfordelinga innenfor husets fire vegger. Men kan og bør vi regulere likestilling inn i familiene? Tekst: Maja Sojtarić 8 9

6 TEMA: LIKESTILLING 10 Kvinner har nå utklasset menn på alle nivå i det amerikanske utdanningssystemet. VI HAR KOMMET LANGT, KJÆRE. Men hvorfor er jeg egentlig i auditoriet til medisinstudentene? På tannlegestudiet er kvinnedominansen mer påfallende. Kun 18 prosent av studentene der er menn! Jeg er på medisinstudiet fordi det tidlig utmerket seg som en mannsbastion. I 1881 sendte Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo et brev til regjeringa, der de var sterkt kritiske til opptak av kvinner til høyere utdanning: «Regelen er vel den, at Kvinder, der kommer ind paa disse Aandslivets felter, der ligesom af Naturen ikke er anviste dem, taber sin Kvindelighet, at deres Intelligens udvikles på Bekostning af deres Gemytsliv.» Synet på kvinners og menns naturlige tilstand er påvirket av ideene til Aristoteles, forteller professor i antikkens kultur og litteratur Synnøve des Bouvrie. Aristoteles definerte kvinnen som en defekt mann. Han mente også at forplantningen og besjelingen av fosteret kun skjedde via mannens sæd en ubestridt sannhet frem til Karl Ernst von Bahr observerte eggcellen i Des Bouvrie går så langt som å si at antikkens medisinske teorier opp gjennom tidene har vært en medvirkende årsak til den skjeve kjønnsfordelinga i den vestlige verden. Da Aristoteles ble gjenoppdaget i middelalderen, ble hans ideer spredd av kirketeoretikeren Thomas Aquinas, som tolket dem slik at de passet inn i den kirkelige ideologien. Aquinas videreførte tanken om kvinnen som en mislykket mann, uegnet til å være leder. Høyere utdanning har i hundrevis av år vært likelydende med kirkelig utdanning, understreker des Bouvrie. Studenter var fortrolige med Aristoteles ideer og andre medisinske teorier helt frem til for 150 år siden. Så å forstå antikkens tankeverden er et nødvendig supplement K lokka er åtte på morgenen, men summingen av stemmer er allerede intens da jeg kommer inn i Auditorium 1 på Det helsevitenskapelige fakultet. De morgentrøtte studentene sitter i klynger, mange har av uforklarlige grunner beholdt luene sine på. I dag skal de lære om det bankende hjertet. Det skal ikke jeg, selv om det høres herlig poetisk ut. Jeg er her for å observere 2012-kullet av medisinstudenter. Et kull som består av 63 prosent kvinner. Det er menn der, selvsagt. De sitter spredt på auditoriets fremste rader, stille, stirrende på dataskjermer. Én mannlig sjel har forvillet seg midt i mylderet av de lyse kvinnestemmene på femte rad. Han holder rundt en lyslugget jente. Professor Kirsti Ytrehus har erfart den store endringa i studentmassen på nært hold. Da hun ble uteksaminert ved Universitetet i Oslo i 1980, det året jeg ble født, var kun hver fjerde medisinstudent kvinne. Ytrehus mener at det er åpenbare grunner til at kvinner velger legeutdanningen i dag. For eksempel er det en utdanning hvor man kommer seg ut i trygg og godt betalt jobb. De unge legene i dag har en mye bedre regulert arbeidstid enn da jeg var ferdig utdanna. De rå vaktene som knapt lot seg kombinere med et familieliv er borte. Det er også en utdanning som appellerer til folk som har lyst å drive på med omsorgsarbeid. Platon og hans elev Aristoteles i diskusjon. Aristoteles ideer om kvinnen var en respons på Platons ideer. I Staten skriver Platon at individuelle ferdigheter og ikke kjønn skulle bestemme menneskets plass i samfunnet. Likestilling, altså. Foto: Skolen i Athen av Rafael. Wikimedia Commons. til vår selvforståelse. Des Bouvrie hørte så sent som på 80-tallet ytringer om kvinners fysiologiske uskikkethet til å forske. På et seminar kunne man overvære en forelesning der en mannlig professor fra Det medisinske fakultet i fullt alvor påsto at kvinner ikke egnet seg til å være forskere. Han begrunnet det med statistisk materiale om kjønnsforskjeller fra en mengde fagfelt. At kvinner oftere smiler og oftere legger hodet på skakke enn menn var blant de tingene som gjorde dem uegnet. MENN KLARER IKKE Å HOLDE TRITT På den korte tiden fra jeg var en snørrete unge i en sandkasse, til jeg nå sitter ferdigutdannet og betrakter glade medisinstudenter, har verden tross alt forandret seg betraktelig. Her i Auditorium 1 ser det ut som om en revolusjon har funnet sted. Allerede i 1986 ble det nesten like mange kvinner som menn i høyere utdanning. Kvinneandelen har siden 2009 holdt seg på omtrent 61 prosent. World Economic Forum i Davos utarbeider årlig Global Gender Gap indeksen. Den plasserer Norge og de nordiske landene på toppen av likestillingslista år etter år. «Fordi kvinner står for halvparten av et lands potensielle talentbase, er en nasjons langsiktige konkurranseevne betydelig avhengig av hvorvidt og hvordan den utdanner og bruker sine kvinner.» står det i rapporten for Hanna Rosin, redaktør i magasinet The Atlantic, skrev i 2010 artikkelen The End of Men. Der påsto hun at kvinner nå har utklasset menn på alle nivå i det amerikanske utdanningssystemet. Amerikanske menn klarer rett og slett ikke å tilpasse seg den skiftende økonomien, påstod hun. De ble hardest rammet av finanskrisen, og klarer ikke å motivere seg til skolearbeid. Artikkelen debatteres fortsatt heftig i et samfunn hvor kvinner på langt nær er så likestilt som i Norge, igjen ifølge World Economic Forum. Synnøve des Bouvrie. Professor i antikkens kultur og litteratur. Foto: Torbein Kvil Gamst 12 11

7 TEMA: LIKESTILLING AU. DER, JA. I mars ble det stor oppstandelse da det ble kjent at det er en kvinne som står bak den populære facebooksiden, I fucking love science. Mange av 12 Hunkjønns-, hankjønns- og intetkjønnsord har alltid eksistert i det norske språket. Men i noen nordnorske dialekter har hunkjønn vanskelige kår. Tekst: Maja Sojtarić D a jeg for mange år siden lærte norsk, fikk jeg klar beskjed fra min norsklærer: «Ikke bry deg om hunkjønnet. Du klarer deg fint om du bare lærer deg intetkjønn og hankjønn.» Du gikk på skole i Finnmark, ikke sant? smiler språkforsker Philipp Conzett da jeg forteller denne anekdoten. Det er jo for så vidt rett, språket er fortsatt funksjonelt om du fjerner hunkjønnet. Han har sammen med Hilde Sollid og Åse Mette Johansen forsket på dialektene i Manndalen i Kåfjord og Sappen i Nordreisa. DET ER KOMPLISERT En forenkling i bruken av kjønn er forventet i områder hvor det er utstrakt kontakt mellom norsk og språk uten kjønn, som samisk og kvensk. For Philipp Conzett var det derfor ikke vanskelig å gjette at jeg gikk på skole i Finnmark. Bortfall av femininum blir ansett som et tegn på slik forenkling, forteller Conzett. Altså, hunkjønnet kan forsvinne slik det allerede har gjort i for eksempel dansk. Hvorfor? I norsk har det alltid vært mindre forskjeller i markeringen av hankjønns- og hunkjønnsord enn det har vært mellom intetkjønn og resten. Som regel bruker vi samme form på adjektivet for hankjønn og hunkjønn: gammel stol/lampe. Derimot er intetkjønn markert med -t: gammelt bord. Det kan være en av grunnene til at det er hunkjønn som er mest utsatt, all den tid hankjønnsordene utgjør den største gruppen i norsk. Men i romanske språk er det intetkjønnet som forsvant og ble absorbert i hankjønnskategorien, sier Conzett. I nordnorske dialekter er kjønnsforholdene litt annerledes. Det vi har oppdaget i de områdene vi har forsket på, er at kjønnsbruken blir mer komplisert, forteller Hilde Sollid. KJØNNSFORVIRRING Et ord, la oss si lampe, som i mange dialekter er et hunkjønnsord ei lampe, behandles i enkelte nordnorske dialekter som et hankjønnsord en lampe. Men når man bøyer det i flertall, så har det beholdt trekk fra sitt opprinnelige kjønn: Som hankjønnsord burde det hete flere lampa, men man sier flere lampe, som er tradisjonell hunkjønnsbøying. Det blir ingen forenkling av språket. Faktisk så blir språket mer komplisert når flertallsbøyingen ikke lenger er entydig koblet til kjønn lenger. For den enkle definisjonen av kjønn er at de har en kjønnsmarkør ei, en, et. Men hva med de tilfellene hvor man sier en lampe, men lampa mi? Og det er mange slike tilfeller i nordnorske dialekter, sier Conzett. Conzett, Johansen og Sollid oppdaget faktisk noe som aldri har blitt beskrevet i norsk språk før: I Manndalen kan man faktisk ha hunkjønnsendelsen -a i bestemt form på selve substantivet, mens possessivet er bøyd i hankjønn. Kan man si klokka min? Ifølge norske grammatikkbøker er dette ugrammatisk. Men for folk fra Kåfjord er det den vanlige måten å uttrykke eiendomsforhold på, sier Sollid. HVOR VAR DET GLASSTAKET IGJEN? LA OSS SNAKKE OM K-ORDET Hvordan kan man få flere kvinner til å satse på forskerkarriere? Kvotering ved øremerking av stillinger for kvinner kunne løst dette problemet. Men gitt motstanden, og ulovligheten, tror ikke prorektor for forskning Curt Rice at det er aktuelt. Han har reist verden rundt for å fortelle om UiTs gode resultater med å få kvinner til å oppnå toppstillinger som forskere. Så langt har man hatt suksess med å få kvinner selv til å oppgradere sine kvalifikasjoner og tro på dem. Men det er ikke bare kvinnene det skal stå på. Han oppsummerer: Kvinners kvalifikasjoner bedømmes strengere og de tilbys lavere lønn. Og dette gjelder uansett om det er menn Forsvinner hunkjønnet? Cecilie Thoresen Krog var Norges første kvinnelige student. Hun kjempet for retten til å ta examen artium i 1881 og fikk tillatelse til å studere gjennom et privat lovforslag i Stortinget i Først i 1884 kom en lov som ga kvinner full adgang til universitetet. Foto: Nasjonalbiblioteket de over 4 millioner følgere var så overrasket, at opphavskvinnen Elise Andrew tvitret: «EVERY COMMENT on that thread is about how shocking it is that I m a woman! Is this really 2013?» Denne anekdoten forteller at balasten fra Aristoteles fortsatt henger igjen. Holdninger om at det er unaturlig for kvinner å holde på med forskning eksisterer fortsatt. I mars meldte det anerkjente tidsskriftet Nature i sitt Women at Work-nummer at: «Til tross for noe fremskritt, er kvinnelige forskere mindre betalt, blir sjeldnere forfremmet, får færre stipend og det er større sannsynlighet for at de forlater forskninga enn likt kvalifiserte menn.» I Tromsø er det heldigvis ikke så ille. Ved UiT er hver tredje professor eller dosent kvinne (30 prosent). Nasjonalt og internasjonalt er dette oppsiktsvekkende bra. Er ikke kjønnskampen vunnet? Det spørs om vi ønsker å omtale streben etter kjønnsbalanse som kamp. Selv om litt tautrekning kan være stimulerende, smiler professor Gerd Bjørhovde. Hun er leder for Komiteen for kjønnsbalanse i forskningen (Kif). Det er kun de siste ti år at andelen av kvinner i toppstillinger har begynt å komme på et akseptabelt nivå i Tromsø og Norge. I 1974 var det to kvinnelige professorer her. På nittitallet var det under 10 prosent kvinner i toppstillinger. Bjørhovde sier at 30 prosent er en skjør seier og man må passe seg for å tenke at det er nok. Det må opprettholdes med målretta tiltak. Man har hatt suksess med opprykks- og mentorprosjekter rettet mot kvinner og bevisstgjøring rundt diskriminering. Men så lenge det ikke er en 50 prosent fordeling, er det ikke likestilling, sier hun. Det er fortsatt slik at skulle en av de i Auditorium 1 satse på en forskerkarriere i toppsjiktet, så er det sannsynligvis han som kliner med den lysluggete kvinnen. DISKRIMINERER SKOLEVERKET GUTTENE? Er Rosins argumenter overførbare til en norsk virkelighet? Delvis. Man kan spørre seg hva som har endret seg fra den tiden da menn dominerte medisinstudiet. Lite, i følge Kirsti Ytrehus opptakskravene til medisin har stått ganske uendret i flere tiår. Det er mange årsaker til kvinnedominansen i Auditorum 1. Men den mest umiddelbare grunnen er at opptaket til studiet er utelukkende basert på karakterer fra videregående skole. Og der gjør jentene det bedre enn guttene. Gjennomstrømningen i videregående skole holder seg stabil på 70 prosent i 2012, skriver Statistisk sentralbyrå. Det vil si at 30 prosent faller fra. Og guttene dominerer frafallsstatistikken. Betyr dette at skoleverket i dag bevisst tilrettelegger bedre for jenter enn for gutter? Det finnes ikke en bevisst pedagogisk strategi til fordel for jenter i norsk skole. En stund var det stor fokus på jenter som underpresterte i skolefag, og tiltak ble gjort for å rette på dette. Og vi er kanskje fortsatt ikke vant til å tenke at guttene mestrer skolen dårligst. Men nå har det snudd, forteller professor Unn-Doris Bæck som for tiden forsker på frafall i videregående skole. Det kan virke som om ting har forandret seg kolossalt til kvinners fordel på tretti år. Men Bæck forteller at de tradisjonelle kjønnsstrukturene fortsatt står veldig sterkt. Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Ni av ti elever på helse- og sosialfag er jenter, mens nesten alle elevene på studieretning for byggfag er gutter. Og de aller fleste kampanjer som har prøvd å få jenter og gutter til å velge utradisjonelle yrker har hatt liten effekt. Så man kommer ikke utenom kjønnsroller. Eller sosial bakgrunn. Disse to er tett knyttet til hverandre. Bæck skrev sin doktorgradsavhandling om unges utdanningsvalg. Og der hører man et kjent omkved: Det er viktigere for jenter enn for gutter at et yrke kan kombineres med familieliv. Jenters utdanningsvalg er også mer preget av et ønske om å hjelpe andre mennesker. Guttene legger svært liten vekt på omsorg. Unge kvinner skal tjene penger, samtidig som de skal tilegne seg kompetanse de kan bruke som mødre og hustruer, oppsummerer Bæck i avhandlinga. De skal kort sagt ha en dobbel identitet. Kilde: Philipp Conzett, Åse Mette Johansen og Hilde Sollid, Genus og substantivbøying i nordnorske språkkontaktområder (2011) Nordand Nordisk tidsskrift for andrespråkforskning

8 TEMA: LIKESTILLING En reiseskildringens pionér Selv hevdet hun å være den første kvinne på Svalbard. Det som i hvert fall stemmer, er at hun skrev en eksepsjonell reiseskildring fra 1800-tallets Nord-Norge. Kvinnelige leger velger gjerne å bli barnepsykiatere, mens menn gjerne blir kirurger KRITISK BLIKK Curt Rice. Professor i lingvistikk. Prorektor for forskning og utvikling. Foto: Torbein Kvil Gamst 19 åringen har en skarp penn og sparer ikke på kruttet i møte med andre kulturer. Samene får det glatte lag, og hun legger heller ikke noe i mellom i sin beskrivelse av skandinaviske kvinner. Vel var de høye og lyse med pen hud, men svenskene slet med dårlige tenner og «stygge, store føtter». Norske kvinner skjemtes også av SKANDALØS AFFÆRE Leonie d Aunet, her malt av sin ektemann François Biard, var en av de første «turistene» i Nord-Norge og på Svalbard. Foto: RMN-Grand Palais (Château de Versailles) / Daniel Arnaudet sine dårlige tenner samt sine «store ører». Naturen i Lofoten betegnes som Djevelens verk, men hun var også tidvis vilt begeistret for ting hun så. Hun finner knapt ord til å beskrive sin beundring for nordlyset. d Aunet hadde sansen for det dramatiske og smurte nok tjukt på i noen tilfeller. Blant annet skriver hun at hovedgata i Tromsø «begynner ved sjøen og ender ved foten av en enorm blågrønn isbre», humrer Knutsen. Til tross for en god porsjon klaging er det tydelig at 19-åringen er ei tøff dame. På veien hjem rir hun tvers over Finnmarksvidda fra Kåfjord via Kautokeino til Karesuando, gjennom myggbefengt myr og over fjell i damesal. Vel hjemme i Frankrike mottar kunstnerkjæresten mye ros for sine dramatiske malerier fra verdens utpost (blant annet et bilde der selve Læstadius preker for noen samer ved en to meter høy snøskavl), og de to elskende gifter seg året etter. d Aunet var imidlertid ikke fornøyd med en skarve kunstner og ble kort tid etter elskerinnen til Frankrikes største dalevende kjendis, Victor Hugo. Resultatet var en megaskandale, og d Aunet havnet sågar i fengsel et par måneder for utroskap, etter at mannen tok henne og Hugo på fersken. 15 år etter sin eventyrlige reise, og svært kjent etter skandalen, skrev hun sin reiseskildring som ble svært populær. Hun fulgte opp med romaner og skuespill og livnærte seg som forfatter frem til sin død i Man vet jo ikke med sikkerhet om hun var den første kvinnen på Svalbard, men det gikk lang tid før Nord-Norge opplevde en lignende turist, sier Knutsen En som derimot ikke lot seg imponere, var pastor Læstadius. Følget fikk aller nådigst overnatte i prestegården da de kom fram til Karesuando, og d Aunet beskriver den kjente predikanten som en overlegen, gjerrig dust. MAMMAFELLEN Samtidig har det blitt argumentert for at kvinner ikke er villige til å investere like mye tid i forskning etter at de får barn. Mammafellen kaller man det. Rice kjøper ikke helt argumentet om at morsrollen spiller så stor rolle for kvinners vilje eller evne til å gjøre karriere i forskning. Det som spiller en rolle er at mødre dømmes strengere enn kvinner som ikke har barn. De blir rett og slett straffet. Om de blir borte, syk eller med syke barn, så skylder man på morsrollen, selv om de ikke har flere fraværsdager enn sine barnløse kolleger, forteller han. I forskningsgruppa som Kirsti Ytrehus leder er kjønnsfordelinga ganske jevn, med tre menn og to kvinner. Hun mener kjønn ikke nødvendigvis er til hinder. Skal man hevde seg som forsker må man spesialisere seg og holde ut, mener Ytrehus. Dette er et livsvalg, og mange familier er slik organisert i dag at morsrollen ikke behøver å komme i veien for forskerkarrieren. Men du I en tid da kvinner ikke hadde adgang til franske marinefartøyer, brukte den 19 år gamle pariserinnen Léonie d Aunet all sin sjarme og list til å sikre seg en plass på et eventyr av de sjeldne. På betingelse av at også samboeren hennes, kunstneren François Biard ble med, fikk hun lov til å være en del av en forskningsekspedisjon La Recherche til et av datidens mest utilgjengelige og eksotiske reisemål, nemlig Svalbard. Året var 1839 og Paris var verdens sentrum. Bestyrtelsen var stor da Léonie bekjentgjorde sine planer i de finere sirkler hun tilhørte. Aldri kunne vel en kvinne klare en slik besværlig og farefull ferd! Siden hun offisielt ikke fikk være om bord, måtte hun og mannen reise landeveien store deler av turen opp til Hammerfest. Men d Aunet ikke bare overlevde, hun skrev også en svært underholdende reiseskildring om turen gjennom Nordens land. Hun er en interessant dame og kokett selvsikker i sin skrivestil, ler professor i nordisk litteratur, Nils Magne Knutsen ved UiT. Han har skrevet bok om den franske ekspedisjonen. I motsetning til datidens andre reiseskildringer har hun det kvinnelige blikket, og beskriver med stor innlevelse de kulinariske opplevelsene langs veien, skandinaviske kvinners (manglende) motesans og landenes kultur og arkitektur. eller kvinner som bedømmer kvalifikasjonene. For eksempel viste en studie at kvinner må ha 2,5 ganger så mange publikasjoner som menn for å bli vurdert som like godt kvalifiserte av komiteen på Swedish Medical Research Council, sier Rice. Det er et viktig steg på veien å innrømme at diskriminering eksisterer. Bevisstgjøring alene har vist seg som effektiv middel da dette ofte er ubeviste prosesser. Men det mest effektive tiltaket mot diskriminering er kvotering. Dessverre så møter man sterk motstand med en gang man snakker om kvotering. Særlig blant yngre kvinnelige studenter, som ønsker å bli vurdert på bakgrunn av sine kvalifikasjoner. Men problemet er at de blir vurdert etter andre standarder enn menn. Hvis man tenker seg at intelligensen er noenlunde likt fordelt mellom menn og kvinner, og et arbeidsmiljø består av 90 prosent menn så har ærlig talt kvoteringa pågått i mange år, forteller Curt Rice. På mange måter handler det også om valgene kvinnene tar, og som systemet ikke verdsetter. På Det helsevitenskaplige fakultet er det oftere kvinner som tar ansvar for undervisninga, forteller professor Kirsti Ytrehus. Og undervisninga gir ikke like stor uttelling som forskningsresultater når man søker om opprykk til høyere stilling, mener Rice. I tillegg er det forskjeller på hvilke felt kvinner og menn er interesserte i. Kvinner velger spesialisering i samfunnsmedisin. Menn velger eksperimentell forskning. Akkurat som at barnepsykiatere gjerne er kvinner. Kirurger er gjerne menn. Tekst: Linn Sollied Madsen Vil du vite mer? Leonie d Aunet (1968). En pariserinnes reise gjennom Norge til Spitsbergen anno Nils M. Knutsen og Per Posti (2002). La Recherche: En ekspedisjon mot nord. 15

9 TEMA: LIKESTILLING Når størrelsen teller På folkemunne heter det at kvinner er dårligere til romforståelse enn menn. Ny forskning ved UiT sår tvil om den eneste psykologiske testen som viser dette. Tekst: Maja Sojtarić Øremerking av stillinger for kvinner er ulovlig i Norge, etter at EFTA-domstolen dømte det som diskriminerende. Men er radikal kjønnskvotering den beste måten å få til likestilling? Foto: colourbox.com LENKET TIL KJØKKENBENKEN Fortsatt viser det seg at det er vanskelig å iverksette tiltak i arbeidslivet om ikke kvinnene er likestilte hjemme. NOVA-rapporten Likestilling hjemme viser at kvinner tar mesteparten av ansvaret for omsorg og husarbeid i hjemmet. Dette forklarer i stor grad både at kvinner jobber mer deltid enn menn, og at foreldreskap kan oppfattes å være et større hinder for mødre enn for fedre i arbeidslivet. Likevel melder mange kvinner i rapporten at de trives med hus- og omsorgsarbeid. En mors omsorgsrolle dømmer ikke kvinnene nødvendigvis til maktesløshet i samfunnet. Et eksempel er kvinnenes rolle i fornorskingspolitikken. Språkforsker og professor Kvinnelige leger hadde en månedslønn på kroner i Mens deres mannlige kolleger tjente kroner i måneden. 16 Tove Bull forteller at det var mødre som var pådrivere for fornorskninga i hjemmene. Hadde ikke språkskiftet hatt forankring hos mødrene så hadde det samiske og kvenske språket blitt bedre bevart. Det tause valget skjedde i alle hjemmene, uten nødvendigvis å ha blitt diskutert mødrene i mellom. Det er også kvinnene som er de sterkeste pådrivere i revitaliseringa av samiske språk, og tar på seg arbeidet med å føre språket videre. Likevel kan man ikke se bort ifra at det er en økonomisk ulempe for kvinner å være omsorgspersoner. Beregninger OECD har gjort i 29 land tyder på at mellom en tredjedel og halvparten av all økonomisk aktivitet er i form av ulønnet omsorgsarbeid i hjemmet. Et arbeid utført av kvinner. Menn på sin side forventes fremdeles å delta for fullt i arbeidslivet og opptre som forsørgere for sine familier, refererer Unn-Doris Bæck i sin avhandling. Uansett årsaker kan dette være dårlig økonomisk nytt også for de som dominerer Auditorium 1. Ifølge SSB hadde kvinnelige leger en månedslønn på kroner i Deres mannlige kolleger tjente i snitt kroner i måneden. FÅ FAR TIL Å BETALE Generelt er omsorgsyrker i Norge dårligere lønnet enn tekniske yrker, selv om utdanningen på de som gjør jobben er like lang. Jussprofessor Hege Brækhus mener det bunner i at vi som samfunn anser omsorgsarbeid som mindre verdt, fordi det meste av slikt arbeid gjøres ulønnet i hjemmene. må brenne for det hvis du skal gjøre det. Du skal selge prosjektet til de som skal finansiere det, legge opp budsjetter, ansette folk og holde butikken gående samtidig som du driver med forskning. Og forholdene til dette ligger bedre til rette enn noensinne før. Kvinner og menn kan tolke figurene forskjellig. Er figuren til høyre forskjellig fra den til venstre? Eller er det kun en rotasjon? Foto: Bernt Ivar Olsen Det det er bare én av de kognitive romoppgavene som kvinner har løst dårligere enn menn over tid. Og det er testen av mental rotasjon, forteller Bernt Ivar Olsen. Olsen har i sin forskning funnet ut at det ikke er kvinnenes romforståelse som nødvendigvis er annerledes enn mennenes, men heller måten testen gjennomføres på. Han har i sin doktorgrad i informatikk kommet med noen overraskende funn om testen. Testen er en av de eldste kognitive testene, og har eksistert siden 1970-tallet. Mental rotasjon går ut på å sammenligne tredimensjonale objekter. Man blir vist to objekt og skal bestemme om de er forskjellige eller om den ene er en rotasjon av den andre. Det viser seg at jo større skjermen er desto tregere er menn til å løse disse oppgavene, forteller Olsen. Han gjennomførte to studier i samarbeid med psykologiprofessor Bruno Laeng. Psykologien har brukt moderne teknologi til å lage tester som kan lære dem om hvordan hjernen vår løser oppgaver. Men nå er det på tide å spørre seg om ikke teknologien i seg selv har noen implikasjoner for hvordan vi løser problemer. GIGANTSKJERM GIR MANNEFALL Olsen gjennomførte sine tester både på en vanlig bærbar PC og på den største skjermen han fant: Den 230 tommer store visningsveggen ved Institutt for informatikk. Med sine 22 millioner piksler er det nok enkelte menns drømmeskjerm. Men størrelsen er kanskje ikke noe å juble for. I tidligere tester var menn både raskere og mer nøyaktige på mental rotasjon. Men våre funn var helt motsatt. Det viste seg at kvinner forble upåvirket av skjermstørrelse i mine eksperiment. Menn opplevde en ytelsesforverring på 27 prosent på den store skjermen. De var fortsatt mer nøyaktige enn kvinner, men hastigheten gikk betraktelig ned. Dette kan støtte teorien om at menn og kvinner bruker forskjellige mentale strategier for å løse problemet. Menn velger ofte å rotere hele objektet mentalt for så å sammenligne, såkalt holistisk strategi. Kvinner velger å se på utvalgte deler av objektet og leter etter disse kjennemerkene når de skal sammenligne objektene, såkalt piecemealstrategi. Forstørrelsen av objektet kan også bety at menn trenger mer tid til å bygge det mentalt, sier Olsen. VIKTIG FOR HELSEARBEIDERE Dette kan virke som kuriøs informasjon, kanskje av størst betydning for gamere som skal spille skytespill på store skjerm. Men Bernt Ivar Olsen understreker at det kan handle om liv og død. På røntgenavdelinger ser de på modeller av menneskelige organer på en skjerm. Når legen skal undersøke et røntgenbilde er det ofte minimale avvik som kan fortelle hvorvidt pasienten for eksempel har kreft. Det at skjermstørrelsen har en vesentlig effekt på menns evner til å tolke informasjon er viktig å vite. Kanskje må man satse på en komfortstørrelse som gir maksimalt utbytte og minimal ulempe for begge kjønn

10 TEMA: LIKESTILLING Kvinnelige forskerpionerer Ada Lovelace ( ) Matematiker. Historiens første dataprogrammerer. Rachel Carson ( ) Biolog. Grunnlegger av miljøbevegelsen. Cecilia P. Gaposchkin ( ) Astrofysiker. Oppdaget hva Sola består av. Omsorgsyrker i Norge er dårligere lønnet enn tekniske yrker, selv om utdanningene er like lange Rosalind E. Franklin ( ) Biofysiker. Avgjørende for oppdagelsen av DNA-strukturen. Mary Anning ( ) Paleontolog. Gjorde flere banebrytende fossilfunn. Jens Stoltenberg var en av svært få menn i Norge som tok pappapermisjon i Bare hvert 233. barn opplevde det samme. Her leker han med sønnen Axel. Foto: Dag Bæverfjord/Scanpix. Skal de to turtelduene på femte rad i Auditorium 1 få lik lønn, ansvar og plikt i både arbeidslivet og familien, må samfunnets holdninger til omsorgsarbeid endres. Og holdninger kan man endre ved lov. For eksempel: Norsk rett har i dag ingen regler om ektefellenes forhold til hverandre, bortsett fra når det gjelder økonomien. I ekteskapsloven heter det at ektefellene har en underholdningsplikt overfor hverandre. I realiteten betyr det at kvinnen som gjør omsorgsarbeidet er økonomisk avhengig av mannen. Dessuten er underholdningsplikten forbeholdt gifte foreldre. I artikkelen Ekteskap, kjærlighet og likestilling skriver Brækhus at barn til gifte og ugifte kan likestilles, og økonomisk avhengighet fjernes fra ekteskapet, ved å fjerne underholdningsplikten 18 og innføre kontrakter for samlivet. Altså, ved å tømme ekteskapet for juridisk innhold! Far må ta ansvaret for halvparten av omsorgsarbeid og halve økonomien. Mor må ta den andre halvparten. Hvis man velger en annen fordeling, følger man normalprosedyre for arbeidsdeling: en arbeidskontrakt. Skal omsorgsarbeid verdsettes må den lønnes, Og dette må lovfestes. Det som kommer til å skje er at enkelte menn ikke vil ha råd til å lønne kvinnene. De vil måtte ta sin del av omsorgsarbeidet i hjemmet. Samtidig vil kvinnene måtte ta større økonomisk ansvar. Dette i sin tur vil ha ringvirkninger for hvordan arbeidsmarkedet reguleres. Om kvinnene i Fedre som deltar i omsorgen for barna i permisjonstiden er gått opp fra 2 til 90 prosent fra fedrekvoten ble innført i dag forholdt seg til arbeidsmarkedet som menn, ville omsorgen for barna falle til et uakseptabelt lavt nivå. Er menn mer delaktig i omsorgen, blir også arbeidsmarkedet mer tilpasset omsorgsbehovet i samfunnet. Dette kan virke som en ganske vågal fremgangsmåte for å oppnå ideell likestilling. Enkelte vil mene at familielivet er regulert nok som det er. Og at ekteskap handler om kjærlighet og er et privat anliggende. Dette er faktisk en deregulering. Innholdet i ekteskapet blir det enkelte par gjør det til. Det eneste man sikrer med lov er at barna får den omsorgen de trenger. Lovendringer tvinger frem holdningsendringer, også i private forhold. Da fedrekvoten ble innført ble det ramaskrik. Men på grunn av den gikk andelen av fedre som deltok i omsorgen for barna i permisjonstiden opp fra to til 90 prosent. Og da lønnet det seg plutselig for arbeidsgiverne og familien at far var hjemme, mener Brækhus. Så, hvem vant kjønnskampen? Er menn blitt de nye taperne i samfunnet fordi kvinnene dominerer i høyere utdanning? Nei. Gapene mellom kjønnene i Norge er sakte med sikkert i ferd med å lukkes. Arbeidslivet endres, men tradisjonelle kjønnsrollemønstre står fortsatt sterkt: menn har fortsatt det økonomiske overtaket, mens kvinner eier omsorgen i hjemmet. Skal vi oppnå ideell likestilling, må vi kanskje ty til loven. Joclyn Bell Burnell ( ) Astrofysiker. Oppdaget den første pulsar (pulserende nøytronstjerne). Lise Meitner ( ) Fysiker. Avgjørende for oppdagelsen av atomfisjon (spalting av uran). Her er forskere få har hørt om, men som har kommet med store bidrag til den moderne vitenskapen. Alle er kvinner som i sin tid fikk liten offentlig anerkjennelse. Flere av dem måtte stå på sidelinjen og se på mens menn mottok æresbevisninger for forskning de gjorde i fellesskap. Sjekk vår magasinetlabyrint.tumblr. com eller uit.no/nyheter for mer om disse bemerkelsesverdige forskerne. Kilde: snl.no, Norsk Fysisk Selskap. Hege Brækhus. Professor i juss. Dekan ved Det juridiske fakultet. Medlem av regjeringens likelønnskommisjon og diskrimineringslovutvalg. Foto: Torbein Kvil Gamst. 19

11 FRA MUSEUMSAMLINGA Skatter fra en svunnen tid Tveegget skiferkniv. Ca f. Kr. Melkøya, Hammerfest, Finnmark. Denne fotoserien viser arkeologiske gjenstander fra en periode på år. Det er et stort spenn mellom det enkle, men funksjonelle steinredskapet, til vakkert formede og polerte perler av rav og glass. Gjenstandene har inngått i menneskers livberging, men de har også dekket et behov for å omgi seg med vakre ting. Sjeldne materialer, avansert og dyktig bearbeiding har gitt status og gode opplevelser for eieren, enten det har vært eksotisk rav eller en hverdagslig og fint formet skiferkniv. Tekst: Tromsø museum Universitetsmuseet. Foto: Adnan Ičagić 20 21

12 Draktspenne i bronse. 900-tallet e. Kr. Berg, Harstad, Troms. Glassperler. 600-tallet e. Kr. Berg, Harstad, Troms. Øks/meisel i sandstein. Ca f. Kr Melkøya, Hammerfest, Finnmark. Harpunspiss i bein. Ca f. Kr. Nesseby, Finnmark. FRA MUSEUMSAMLINGA 22 Ravperler. Ca f. Kr. Melkøya, Hammerfest, Finnmark. 23

13 AKTUELT I Kautokeino kjører alle skuter. Nils-Arne Hætta liker å teste skuteren i løssnø, og mener det er mange tulleregler å forholde seg til. Vi pøbler kjører ikke i løypa Ulykker og risiko i forbindelse med skuterkjøring er sjeldent et tema blant ungdom. Ungdom i Kautokeino mener at ulykker kan begrenses ved at man tidlig lærer seg å beherske skuteren. Tekst: Renate Alsén Øvergård Foto: CPM / Johan Mathis Gaup I Nord-Troms og Finnmark er det 6500 kilometer med snøskuterløyper

14 AKTUELT fremst er en sanselig opplevelse mellom kropp og natur, der risikoen underkommuniseres. Spesielt guttene bruker skuteren for å få en kroppslig opplevelse, som teoretikerne gjerne kaller «flow» eller flyt. De har ikke fokus på risikoen som er forbundet med kjøringen fordi den tar bort gleden med å kjøre. Da føler de en total frihet fra stress, jobb, skole eller foreldre, og de er sammen med sine jevnaldrende. De er med andre ord i flyt, og opplever samme frihetsfølelse som fjellklatrere og kitere, forteller Mehus. Resultatene til Mehus viser også at guttene tester og søker flyt- og mestringsopplevelser med ulike kjørestiler, mens jentene er mer forsiktige. Jentene jeg intervjuet er mer redd for å skade seg selv, eller skuteren. Dette er også et utslag av at de ofte låner skuter, og ikke eier den selv, forteller Mehus. ta promillekjørerne. Ungdommene fortalte at det er en del kjøring med promille. Det skjer på kvelds- og nattestid. Mehus har i etterkant av doktorgraden laget lommekart som hun har delt ut i ungdomsmiljøet. Det inneholder generelle råd som hun har utarbeidet i forbindelse med forskningen. På baksida av kortet er det kart over løypenettet. Det er en grunn til at det er et løypenett. Det er klarert på forhånd av kjentfolk, sier hun. Mehus har tro på bedre opplæring, og på å fokusere på fjellsikkerhet og skrederfaring. Det er en del grunnleggende ting man må ha med seg. I 2004 kom det jo en ny lov om snøskutersertifikat. Der går de igjennom teorikurs og praktiske øvelser på fjellet, som gjør de litt i stand til å ferdes i fjellet. FENOMEN I NORD INN MED MORSMELKA Kautokeinoungdommene Mikkel Erik Triumf, Anni Ravna Triumf og Nils-Arne Hætta tror at de er godt rustet for å takle kjøringen på vidda. De har nemlig kjørt snøskuter siden de var barn. Vi begynner med mini-skutere når vi er fire, fem år gamle, og får det inn med morsmelka. Derfor er vi flinkere til å kjøre. Vi lærer oss å beherske skuteren, og vi lærer oss risikovurdering. I den samiske kulturen får vi tidlig lov til å prøve å feile, og det lærer vi av. Det er verdifullt, forteller de. 26 Ungdommene påpeker at når det skjer ulykker, så involverer det ofte folk som ikke er så vant til å være ute, eller at det er promille med i bildet. De som kjører med promille blir sjelden tatt i kontroller, for de kjører gjerne om natta. Politiet kommer på solrike dager, og da tar de barnefamiliene som kjører litt utenfor løypa, sier Anni Ravna Triumf. Ungdommene kjører hver dag. De har 100 mil med løyper de kan bruke, og de bor i et samfunn der nesten alle tar skuterlappen når de fyller 16 år. Og de kjører langt. Gjerne nesten ned til Nordreisa en tur på om lag ni mil når man kjører skuterløypa. Vi kler oss godt og har med oss ekstra mat og klær dersom vi blir borte over lengre tid. Og vi legger jo ikke ut i den verste stormen, sier Anni Ravna Triumf. Men ifølge ungdommene, så lar man hjelmen ligge hvis man skal kle seg godt. Den fungerer ikke når det er over 20 minus. Da fryser man. Ingen i bygda bruker hjelm. Det er så mange tulleregler, mener Hætta, og sier; Vi pøbler kjører ikke i løypa. Bruk hjelm og velisolert snøskuterbekledning. Ha med førstehjelpspakke, tau, verktøy, mobiltelefon, kompass eller GPS, spade, lykt, søkestang, refleksvest og fjellduk (pose du kryper inn i hvis du blir kald). TAR RISIKO Litt risiko innrømmer de altså at de tar. De liker å teste skuterne i løssnø. Du tar jo alltid en sjanse når du kjører, men er det noe man liker å gjøre, så tar man gjerne den risikoen. Er det ikke slik for de fleste? spør Hætta. Mikkel Erik Triumf har nylig opplevd å bli tatt av snøskred. En skuter kjørte foran meg opp en bakke, så begynte skredet å rase. Jeg så at han raste ned, og så ble jeg tatt. Skuteren velta, men jeg fløt liksom oppå. Det var flaks at det var så lite snø. Det var litt skummelt, men verken jeg eller skuteren ble skadet. Ungdommene legger stor vekt på det å mestre skuteren. Å føle at de behersker kjøringen. Dette var noe Mehus også la vekt på i din forskning. Hun intervjuet 81 ungdommer i alderen år i Nord-Troms og Finnmark. Hun fant ut at snøskuterkjøring blant ungdom først og Kjør aldri når du har drukket alkohol eller er ruset. Demp farten over bakkekammer og snøhyller. Unngå elveleier, uvær, trær, stein, gjerder, nattkjøring og testing. Vis aktsomhet overfor alle du møter. Si fra hvor du drar og når du er tilbake. Minstealderen for å få lappen på snøskuter er 16 år. Kilde: Grete Mehus 27 SKUTERUNGDOM I Norge mister en til to personer årlig livet i forbindelse med kjøring på snøskuter. Det er ikke så store tall, men det er likevel uønskede dødsfall. Jeg var opptatt av at mitt doktorgradsprosjekt skulle være på et helsefremmende og forebyggende felt i Nord-Norge, og da er skuterkjøring veldig aktuelt, sier Grete Mehus. Hun har avlagt en doktorgrad om snøskuterkjøring og sikkerhet ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. Hold deg til løypenettet og reglene de er ditt sikkerhetsnett. Jenter låner ofte skuter og eier ikke en selv. Nils-Arne Hætta, Mikkel Erik Triumf og Anni Ravna Triumf mener de har god erfaringer siden de har kjørt skuter siden de var barn. I materialet delte deltakerne seg inn i tre grupper skuterkjørere. De som tar minimalt med risiko, de som av og til tar risiko og de som alltid tar en ekstrem risiko. I den første gruppen finner vi jentene, og i den siste et lite antall gutter. Dette dreier seg om ei lita gruppe. De er hele tiden på grensen, bryter normer og regler og utsetter seg selv og andre for farer. De kjører utenfor løypen, kanskje med promille, og stikker fra politiet. Dette er også ei gruppe som andre tar avstand fra. De kan være vanskelige å påvirke i positiv retning fordi de isolerer seg og kjører der de vil, forteller Mehus. Mange ungdommer foreslo selv tiltak, som flere politikontroller på kveld- og nattestid for å Mehus poengterer at skuterkjøring betyr mye for ungdommen i Nord-Troms og Finnmark. Fra Lyngen og nordover er det 6500 kilometer løyper. For dem er skuterkjøring det samme som småbåtlivet på Sørlandet. Før var dette et mannsdomene, men nå er dette noe man gjør sammen med familien. I deler av Stabbursdalen er det leir med telt og gompier (skutersleder, red.anm.). Her er familiene i helger og ferier. De kjører hjem for å arbeide i uken, men kommer opp med storfamilien igjen til helgen. Det er en egen livsstil. Dra aldri på tur alene og i ukjent område. ØNSKER FLERE POLITIKONTROLLER Snøskuterregler

15 AKTUELT Elever bør slite med matematikken Mattelærerne gjør det ofte for enkelt for elevene sine. Får elevene for mange hint til hvordan de skal løse noe, sitter de igjen med lite læringsutbytte. Tekst: Linn Sollied Madsen 28 Matematikk er en av de eldste vitenskapene vi har. MÅ FINNE MATEMATIKKEN SELV Både under og etter klatringen gikk diskusjonene livlig om vinkler. Var det mest slitsomt å klatre når vinkelen i ankelen var spiss? Hvordan så vinkelen på tauet ut når man skulle fire noen ned? Elevene matematiserte sine egne erfaringer. Da vi etter hvert begynte å snakke om grader hadde de kjent på kroppen hva en vinkel er. Fyhn forklarer at hun valgte klatring fordi hun selv driver med det på fritiden. Det ideelle er at eleven matematiserer en aktivitet de selv kjenner godt. Det kan være nesten hva som helst, matte finner vi over alt. Det er som regel et par hestejenter i hver klasse, for eksempel. Disse elevene bruker matte i bøtter og spann uten kanskje å tenke så mye over det. Du kommer ikke langt som rytter og hestepasser uten kjennskap til både vinkler, volum, areal og budsjetter. Et eksempel: Beskriv plasseringen av de ulike delene av kroppen din når du sitter på hesteryggen. Fyhn påpeker at det er elevene selv som må finne fram til matematikken, kanskje som en del av et prosjekt en gang i året. Det hjelper ikke at læreren lager en side med hesterelaterte matematikkoppgaver. Hele poenget er at elevene må ta utgangspunkt i sin egen virkelighet først, før matematikken introduseres. Vil du vite mer? Anne B Fyhn (2007). Angles as tool for grasping space. George Lakoff og Rafael Nuñez (2000) Where mathematics come from. Ove Gunnar Drageset (2013). Mathematics teacher s knowledge, beliefs and communication. 29 Fritidsaktiviteter kan brukes som et utgangspunkt i matematikkundervisningen. For eksempel kan fjellklatring fungere som en introduksjon til vinkler. Foto: Colourbox.com TAR UTGANGSPUNKT I VIRKELIGHETEN Anne Birgitte Fyhn ved samme institutt er en annen som har tenkt utenfor boksen når det gjelder matematikkundervisning. I sin doktorgrad fokuserte hun på hvordan man kan undervise faget med utgangspunkt i elevenes egne hverdagserfaringer. For å beherske matte må man lære seg regnereglene, man må ha en forståelse for begrepene, og man må ha ferdighetstrening. I norsk skole har det vært alt for stort fokus på ferdighetstreningen ren mengdetrening av oppgaveløsning, og alt for lite fokus på forståelse av matematikken, sier hun. Fyhn har jobbet i mange år som matematikklærer i grunnskolen og opplevde ofte at de elevene som tilsynelatende fikk til oppgavene og formlene, ved nærmere ettersyn viste seg slett ikke å forstå hvordan det hele hang sammen. Det vanlige i dag er å ta utgangspunkt i matematikk for i etterkant å finne eksempler på konkretisering, eksempler fra det virkelige liv. I Fyhns forskning har hun begynt med virkeligheten, for så å vise matematikken i situasjoner elevene kjenner godt fra sitt eget liv. Fyhn tok utgangspunkt i vinkler, og brukte fjellklatring som et eksempel på en inngangsport. Den måten vinkler blir introdusert i barneskolen er spesiell. Man begynner å måle vinkler i grader lenge før man i det hele tatt har begynt å få en forståelse for hva en vinkel egentlig er. Før vi begynte å snakke om grader tok jeg med meg klassen ut på klatring. Her fikk de bruke sine egne kropper for å utforske hvordan de enklest kom seg opp en klatreløype, forteller hun. ANALYSERENDE STRATEGIER Lærerne benyttet seg av en mengde forskjellige strategier for å lære bort matte. Drageset påpeker at det ikke er snakk om å finne fram til en universal oppskrift der man alltid skal bruke den ene strategien og aldri den andre. Det vi derimot etterlyser er oftere bruk av de strategiene der elevene må begrunne og vurdere de løsningene de har brukt for å komme fram til svaret. Det er viktigere at tenkningen bak, at logikken er riktig, enn at svaret er det. Det er ofte slik at matematikklærere forenkler oppgavene for mye, eller gjør mesteparten av den logiske tenkningen selv når elevene sliter med oppgavene. Det som er vanskelig når man møter et matematisk problem er jo å tenke seg fram til hvilke matteteknikker man bør benytte seg av for å komme frem til svaret. La oss si oppgaven er: «Du har 40 epler. Du gir 2/5 til søsteren din, hvor mange epler har du igjen». Hvis læreren da også forklarer at man må dele eplene i fem hauger, ta bort to av haugene, og telle hvor mange man har igjen, så er jo oppgaven såpass forenklet allerede at læringsutbyttet ikke er spesielt stort lengere. Eleven slipper å tenke seg frem til hvordan de skal løse oppgaven. Elevene må få lov å slite med oppgavene. De må få tid til å fundere litt selv, komme fram til mulige svar i diskusjon med andre, og ikke alltid få svaret inn med te-skje. De skal selvsagt ikke slite så mye at det hele blir en uovervinnelig negativ opplevelse. PEDAGOGIKK Internasjonale tester viser at norske elever ikke akkurat ligger i verdenstoppen når det gjelder matematikk. I tillegg har strykprosenten på grunnskolelærerstudiet skutt i været flere steder i Norge den siste tiden. På Universitetet i Tromsø har det de siste årene vokst fram et dedikert fagmiljø som leter etter bedre måter å lære fra seg matematikk, på alle alderstrinn. Blant dem er Ove Gunnar Drageset ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Han har nylig tatt en doktorgrad i matematikkdidaktikk der han har forsket seg frem til et nytt rammeverk som beskriver de forskjellige metodene mattelærere benytter seg av i undervisningen. I Norge benyttes ofte den klassiske måten å undervise i matematikk på. Formlene og reglene gjennomgås på tavla, og så brukes resten av tiden på individuell oppgaveløsning i boka. Det man oppnår er at eleven lærer seg formlene og kommer fram til det rette svaret, men de skjønner ikke hvorfor. De får en svært overfladisk forståelse for matematikken, forklarer Drageset.

16 AKTUELT Ekstremslankeren Sjørøya kan undertrykke sultfølelse i månedsvis mens fettreservene sakte tæres bort. Kan disse egenskapene være nyttige i kampen mot vestens fedmeepidemi? den ville hatt vanskelig for å motstå trangen til å lete etter mat. Selv i kontrollerte forsøk der det er stor mattilgang velger sjørøya å ikke spise. Det er rett og slett fysiologiske mekanismer som holder appetitten «avslått» gjennom hele vinteren, forklarer Jørgensen. Hos menneske og pattedyr for øvrig har hormonet leptin en sentral rolle i å styre appetitten. Her produseres leptin i fettvevet, og sirkuleres til hjernen med beskjed om kroppens fettstatus. Leptin skal sammen med andre appetittregulerende stoffer holde vekta noenlunde stabil over tid. Mye fett vil dempe appetitten, mens avmagring normalt sett vil resultere i et sterkt sultsignal. Det man nå vet er at fisk har de samme mekanismer for regulering av appetitt og energibalanse som pattedyr, men at røya altså har en mekanisme som undertrykker sultfølelsen hele vinteren igjennom. SULTMEKANISMEN LIGNER VÅR Også hos mennesker skal leptin begrense appetitten om vi legger på oss for mye, men som vi vet fungerer dette bare delvis. Men de som har prøvd å slanke seg vet at det å minske fettreservene ofte fører til en sterk sultfølelse som det er svært vanskelig å motstå. I lys av at sjørøyas sultmekanisme er så like våre egne, tenker vi at det er interessant å finne ut hvilke fysiologiske mekanismer som SLÅR AV SULTFØLELSEN I motsetning til den lille bunnrøya, har røyevarianten som lever i strandsonen den lett gjenkjennelige røde buken. Foto: Audun Rikardsen 30 Men det er fiskens oppførsel på vinteren som forskerne finner spesielt interessant. Selv om det finnes mat også i ferskvann, velger sjørøya å sulte seg til grensen av overlevelse gjennom hele vinteren. Den går inn i en dvalelignende tilstand der den nesten ikke rører seg, og holder kaloriforbruket på et minimum. Det som er interessant er at sjørøya ikke er i dvale i egentlig forstand, og kroppen burde sendt såpass kraftige sultsignaler til hjernen at Foto: Rune Knudsen Den enorme variasjonen i størrelse, er ikke kun genetisk betinget. Disse to kan i teorien være mor og sønn. 31 MARINBIOLOGI Røya er i utgangspunktet en arktisk ferskvannsfisk, men av en eller annen grunn bestemmer noen individer seg for å stikke til sjøs hver sommer. Disse individene kalles sjørøye og ferden de begir seg ut på er langt fra farefri. Over 60 prosent stryker med på sin første tur, men for de som klarer seg kan belønningen bli stor. Ferskvann i nord er fattig på næring, mens de arktiske havområdene, som Barentshavet, er av de mest næringsrike i verden. Sjørøya kan spise seg mye større og feitere i havet, enn de som holder seg hjemme. Dermed er det ofte verdt risikoen, forklarer professor Even Jørgensen på Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø. Sjørøyene tilbringer åtte uker i havet før de returnerer til innsjøene og elvene de kom fra, blant annet for å gyte. Eggene overlever nemlig ikke saltvann. Tekst: Linn Sollied Madsen

17 AKTUELT SKJULTE SEG PÅ BUNNEN Den «vanlige», rødbukede røya lever i strandsonen nært overflaten, der den koser seg med næringsrike bunndyr og annen god mat. Sammen med bunnrøya lever kannibalrøya, som livnærer seg ved å spise sine små artsfrender. KANNIBALSK VARIANT kan slå av appetitten. Man skal ikke se bort ifra at denne kunnskapen ikke kan komme oss mennesker til gode. Mennesker har et mer bevisst og komplisert forhold til mat enn fisk, og hos mange mennesker undertrykkes leptinets appetitthemmende effekt over tid. For de menneskene som har en defekt i det genet som sørger for leptinproduksjon, har behandling med tilført leptin vist seg å være veldig effektivt mot fedme, så det er langt fra overflødig i menneskekroppen, smiler Jørgensen. DE TØFFESTE BLIR SJØRØYER Forskning har også vist at det ikke er et fall i vanntemperatur som utløser røyas slankeperiode. Forsøk tyder derimot på at det er den økende daglengden om våren som «slår på» fiskenes appetitt. Appetitten blir deretter «slått av» igjen når sjørøya har oppnådd ønsket fettstatus på sensommeren. Den frivillige ekstremslankingen er bare en av røyas mange finurligheter. Forskerne 32 Røya er verdens nordligste ferskvannsfisk. forsøker også å finne ut hvorfor noen røyer drives mot den risikable turen til sjøs, mens andre blir heimfødinger, da med mindre risiko, men også mindre belønning. Det er ingen genetiske forskjeller mellom de som reiser ut og de som blir hjemme. De kan faktisk godt komme fra samme søskenflokk. Det er heller ikke tillært oppførsel, så her snakker vi om fisk som gjennom mekanismer knyttet til individuelle egenskaper som aggressivitet og dominans styres mot den ene eller den andre livsstrategien, forklarer Jørgensen. Vi tror det er de tøffeste individene som blir sjørøyer. Det er de mest aggressive, de som ofte utsetter seg for risiko, ja man kan godt si de mest «eventyrlystne» av individene som velger den sjøgående livsstilen. Det er nemlig tøffe tak på havet. Sjørøya har for eksempel ikke en medfødt evne til å leve med alt saltet som er i sjøvann. Denne egenskapen utvikler de like før de vandrer til sjøs. I tillegg har sjørøya langt flere fiender i havet enn i ferskvann. ÉN ART MED STORE FORSKJELLER Denne variasjonen i livsstil er allikevel bare én av de utrolig mange variasjonene man finner hos røya. Faktisk er den en av verdens mest tilpasningsdyktige virveldyr. Ei kjønnsmoden røye kan veie fra tre gram til 15 kg. De største kan altså være 5000 ganger større enn de minste. De varierer ikke bare i størrelse, men i utbredelse, form, farge, livshistorie og diett, forteller professor Rune Knudsen ved Institutt for arktisk og marin biologi. Han forsker på de store forskjellene man finner hos Røya, og er blant de som mener Røya er én variabel art, med store økologiske forskjeller. Noen forskere ønsker å dele opp de forskjellige variantene i flere arter, men vi mener at her er det snakk om én og samme art, sier han. Disse variantene lever helt forskjellige liv, og gyter ikke med hverandre. Men det finnes altså så mange varianter, at skulle man begynne å regne hver og en av dem som en egen art, ville hele artsbegrepet bli meningsløst. Vil du vite mer? Per-Arne Amundsen og Roar Kristoffersen (red.) (2008) Ferskvannsfisk. Ottar, 273 Anders Klemetsen (2010). The charr problem revisited: exceptional phenotypic plasticity promotes ecological speciation in postglacial lakes. Freshwater Reviews, 3: Røya trives best i arktiske og subarktiske omgivelser, men finnes også så langt sør som i Alpene. Foto: Audun Rikardsen På bunnen fant vi i tillegg en stor, kannibalsk røyevariant, som lever av å spise de mindre røyene. Disse hadde merkbart større hoder, store øyne og et helt vanvittig tannsett. Det viste seg at de lokale fiskerne var kjent med denne typen, og hadde faktisk gitt den et lokalt navn Storskoltrøya. De brukte å fiske spesifikt etter denne typen som de salta ned som spekerøye. Bunnrøyene er helt hvite i kjøttet i motsetning til den vanlige overflatevarianten som har rød kjøttfarge. Selv om røya peker seg ut som en av verdens mest tilpasningsdyktige fisk, skjer ikke denne tilpasningen i løpet av ett fiskeliv. Med unntak av de overflaterøyene som bestemmer seg for å legge ut på havvandring, er ei røyes livsløp relativt forutbestemt fra det øyeblikket den kommer ut av egget. Det er ikke sånn at ei lita bunnrøye kan jobbe seg opp i livet og ende som konge blant overflaterøyene. Til det er de for genetisk ulike. Er du født på bunnen, så blir du der, forklarer Knudsen. Tre varianter røye i samme innsjø Illustrasjon: Sigrid Skoglund/Tove Midtun Knudsen har studert de forskjellige røyevariantene i blant annet Skogsfjordvatnet på Ringvassøya. Dette er et vann med åpen tilgang til havet, så her finner du blant annet den sjøgående røyevarianten. Det som overrasket oss da vi begynte å undersøke røyepopulasjonen i akkurat dette vannet, var at vi fant ikke mindre enn fire svært forskjellige varianter. Inkludert en liten bunnvariant ingen ante levde der nede i dypet, smiler Knudsen. Selv i det samme vannet er forskjellene mange og finurlige. I tillegg til store, aggressive havgående sjørøyer, finner vi heimfødinger som holder til i strandsonen oppe ved overflaten. Disse blir også rimelig store og lever av store attraktive bunndyr. På dypbunnen, meter under overflaten, lever det bittesmå røyer, med små munner og store øyne tilpasset et liv med lite lys og små munnfuller. Det var ikke før forskerne brukte garn med veldig små masker at denne varianten ble funnet i Skogsfjordvatnet. Nede i dypet lever bunnrøya, en minivariant, som spiser langt mindre og næringsfattige organismer. Forskerne mener at de forskjellige røyevariantene er et resultat av såkalt sympatrisk evolusjon. Det vil si at de forskjellige variantene har oppstått uten å være fysisk adskilt fra hverandre. De har levd i samme innsjø, uten fysiske stengsler, og tilpasset seg et liv i forskjellige områder av innsjøen både når det gjelder utseende og levesett. På denne måten får arten utnyttet alle delene av innsjøen som leveområde, noe som er med på å sikre artens overlevelse i det lange løp. Denne utviklingen har altså pågått parallelt i alle innsjøene det finnes flere røyevarianter i, med relativt samme resultatet. Alle røyevariantene stammer fra sjørøya, som befolket de arktiske og subarktiske innsjøene etter at isen trakk seg tilbake i slutten av siste istid. Det er røyas utrolige evne til å tilpasse seg omgivelsene, som resulterer i disse store forskjellene som altså har oppstått i løpet av de siste år. Noe av variasjon vi ser har utviklet seg til å bli genetiske forskjeller. Blant annet mangler dvergrøya muligheten til å justere innholdet i svømmeblæra. Andre ting igjen er kun styrt av mattilgang og levesett. Under kontrollerte forhold kan ei lita bunnrøye vokse seg stor og sterk om den har konstant mattilgang, noe som viser at størrelsen ikke er forhåndsbestemt av genene alene. Faktisk tyder forsøk på at det er den lille bunnrøya som ser ut til å ha de beste genetiske forutsetningene for å vokse raskest under optimale matforhold. Det er bare de havgående sjørøyene som ekstremslanker seg om vinteren. De andre variantene tar til seg mat i varierende mengder gjennom hele året, på tross av forskjeller i dagslys og vanntemperatur. 33

18 AKTUELT Alle pasienter som slutter å puste skal straks få hjerte- og lungeredning. Og det bør igangsettes like fort ved hjertestans hos nedkjølte mennesker, som hos de med normal kroppstemperatur. Foto: colourbox.com Hvordan overleve ekstrem nedkjøling? Ligger du livløs, kald og uten merkbar puls kan du risikere å havne på likhus. Men med riktig førstehjelpsbehandling kan du overleve mange timer med hjertestans. Tekst: Maja Sojtarić TRENGER MINDRE DRIVSTOFF Hypotermi defineres som temperatur under 35 C. For å finne ut hvorfor du har bedre tid om hjertet ditt stanser i sterkt nedkjølt tilstand, skal forskerne utføre forsøk på gris. Grisen har tilnærmet lik normaltemperatur som mennesket, cirka 38 C, og en kropp som oppfører seg ganske likt menneskekroppen under nedkjøling. All nedkjøling under 30 C kan betraktes som farlig. Dyreeksperimenter har vist at slik dyp nedkjøling over lengre tid gir hjertesvikt som vil vise seg under og etter oppvarming. Hvis man blir utsatt for dyp nedkjøling er det bedre for hjertet å kjøles og varmes opp raskt, fremfor å bli utsatt for en lang periode med en kroppstemperatur på 30 C, forteller overlege Ole Magnus Filseth som har skrevet om dette i en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø. Filseth understreker at hjerte- og lungeredning bør igangsettes like fort ved hjertestans hos nedkjølte mennesker, som hos de med normal kroppstemperatur. Alle pasienter som slutter å puste skal straks få hjerte- og lungeredning. At en person ikke puster er lettere å fastslå for legfolk enn om vedkommende har hjerteslag. Men hvordan har det seg at en nedkjølt menneskekropp kan gjenopplives til tilnærmet normal funksjon etter seks timer med hjertestans? Forskernes hypotese er at cellens behov for oksygen i nedkjølt tilstand blir så liten at de klarer seg med det lille de får gjennom pågående hjerte- og lungeredning. Oksygen er i dette tilfellet som bensin. Du bruker mer bensin ved å kjøre i 90 kilometer i timen enn å kjøre i 30 kilometer i timen. Slik er det med kroppen også. Det er en naturlig følge av nedkjøling at sirkulasjonen reduseres, cellenes stoffskifte blir nedsatt og bruker derfor mindre oksygen, forklarer Torkjel Tveita Hypotesen er at vi ved å gi hjerte- og lungeredning kan opprettholde blodsirkulasjonen såpass at vi kan oppnå så godt som 100 prosent av den optimale oksygentransporten til cellene i en kropp som er nedkjølt til 25 C. DEN MEST EKSTREME HISTORIEN Så lenge lungene får oksygen og hjertet pumper blod er det altså håp, sier Tveita. Det var i alle fall tilfellet for den mest ekstreme nedkjølingen et menneske noensinne har overlevd. På tur ned en fjellside utenfor Narvik mistet legen Anna Bågenholm kontroll over skiene sine i Klokka falt hun gjennom elveisen, med hodet først. Da hennes turkamerater fant henne så de bare skiene og beina. Resten av kroppen var låst i isens grep. Bågenholm var heldig på mange måter: hun havnet på rygg under isen; beholdt bevisstheten lenge nok til å finne en luftlomme; var ved bevissthet i 40 minutter før hjertet hennes stoppet; var såpass nedkjølt på det punktet at kroppen hadde skrudd ned behovet for oksygen; da hun etter 80 minutter og stor innsats ble hakket ut av isen kunne hennes turkamerater som var leger, sette i gang med hjerte- og lungeredning. Kroppstemperaturen hennes ble målt til 13,7 C. Målinger viste ingen tegn til liv. Hun var blek, våt og iskald og pupillene var utvidet. Et hell i uhell var at Bågenholm havnet på UNN, der akuttlegen Mads Gilbert, som også er en av forskerne i Cold Water Survival-prosjektet, og legeteamet rundt ham visste at man måtte varme opp nedkjølte pasienter før man erklærte dem død. 35 HYPOTERMI En kald og livløs kropp uten puls er mange steder i verden fortsatt en indikasjon på at du er død. Men noen ganger kan det å være nedkjølt faktisk redde livet ditt. Hvis et menneske faller om med hjertestans på gata i Tromsø, har ambulansepersonell og leger 30 minutter på seg til å gjenopplive vedkommende. Blir hun gjenopplivet med hjerteog lungeredning innen 30 minutter er sjansene for å få et normalt liv store. Men for hvert minutt som går ut over de 30 minuttene blir sjansene dramatisk mindre. Nedkjølte pasienter med hjertestans overlevd i inntil seks timer med pågående hjerte- og lungeredning. Og de vil kunne få et fullverdig liv etter å ha blitt gjenopplivet, forteller overlege og professor ved UiT Torkjel Tveita. Universitetssykehuset i Nord-Norge er verdensledende på nedkjølingsulykker (aksidentell hypotermi) og kan vise til flere oppsiktsvekkende gjenopplivinger. Nå vil forskere ved Universitetet i Tromsø se nærmere på nedkjølingsulykker gjennom prosjektet Cold Water Survival.

19 AKTUELT Det er olje verdt 180 milliarder kroner under havbunnen i Barentshavet. lungeredning. Sannsynligvis verdens lengste vellykkede gjenopplivning, også gjennomført av akuttmedisinsk personale på UNN. Ellers så har man forsket noe på sjøfolk og soldater som døde av nedkjøling som følge av krig. Den minst ærefulle hypotermiforskninga sto nazistene for i konsentrasjonsleiren Dachau. Eksperimentene de utførte på fangene der, og eksperimentene som ble utført i amerikanske fengsler, er en skamplett på forskningshistorien. Resultatene fra slike forsøk er uetiske og benyttes ikke av forskere i dag, skriver Filseth i sin avhandling. 36 hjertefunksjon, forteller Ole Magnus Filseth. Anna Bågenholm er en av de sistnevnte. I dag er hun høyst levende, yrkesaktiv lege. LITE UTFORSKET Nedkjølingsulykker er ikke den største risikoen du kan bli utsatt for. Ole Magnus Filseth har i sin avhandling beregnet det til å være 0,5 tilfeller per innbyggere i Norge årlig. Og på tross av det man kanskje tror, er det ikke flere tilfeller av nedkjølingsulykker i arktiske strøk enn på sørligere breddegrader. I februar i fjor hadde mer enn 420 mennesker frosset i hjel i Sentral- og Øst-Europa. Filseth mener det sannsynligvis blir flere dødsfall som følge av urbane nedkjølingsulykker. De største årsakene til dette er mer ekstremvær på grunn av klimaendringer og nedskjæringer i de sosiale tjenestene på grunn av finanskrisen. Det er veldig lite forskning på nedkjølingsulykker. De fleste kliniske rapporter om nedkjølingsulykker begrenser seg til enkelthistorier som den om Anna Bågenholm. Eller historien om den kraftig nedkjølte John Arve Johansen fra Sortland som overlevde syv timer med hjertestans, med pågående manuell hjerte- og Vil du vite mer? Prosjektnavn: Efficacy of prolonged cardiopulmonary resuscitation during accidental cold water hypothermia Kilde: Filseth, Ole Magnus. Aspects of experimental cooling and rewarming with special reference to accidental hypothermia. Universitetet I Tromsø KJØR Først skal du prøve å kjempe deg ut av skredet enten ved å kjøre på ski skrått ut av skredet, eller ved å prøve å «svømme» i skredmassene. BLIR KAMERATEN DIN TATT AV SKRED: LUFT Legene fortsatte med hjerte- og lungeredning mens de varmet Bågenholm opp. Klokka kom det første hjerteslaget. Dyreeksperimenter tyder på at det oppstår hjertesvikt som følge av nedkjøling. Men dette er ikke stort klinisk problem ved nedkjølingsulykker, gitt at pasienten behandles etter moderne medisinske retningslinjer. De som dør etter oppvarming, dør enten av hjerneskade som følge av oksygenmangel, ved for eksempel drukning. Eller de dør av multiorgansvikt på en intensivavdeling flere dager ut i forløpet. De som skrives ut fra sykehus i live har generelt god prognose og vil gjenvinne sin opprinnelige BLIR DU TATT AV SKRED: Nå varsles det om større aktivitet i de enorme kalde havområdene utenfor vår egen dør. Med økt trafikk i de øde områdene i Baretshavet kommer det også krav til bedre beredskap, skulle noen havne i det iskalde vannet. Foto: Linn Sollied Madsen Det er ikke nedkjølinga som dreper deg hvis du blir tatt av snøskred. OLJEBRANSJEN PRESSER PÅ Nå varsles det om større aktivitet i de enorme havområdene utenfor vår egen dør. Barentshavet blir mer attraktivt for flere næringer ettersom isen smelter. Flere cruiseskip, fraktskip, forskningsskip og trålere vil passere vår kyst. Med økt næringsvirksomhet kommer også økte sikkerhetskrav. Det er særlig oljebransjen som presser på for mer forskning på nedkjølingsulykker, og Cold Water Survival er finansiert gjennom Petromaks forskningsprogrammet til Norges forskningsråd. Programmet som ble etablert i 2004 støtter petroleumsrettet forskning og utvikling. Oljeindustrien ser at vi har en utfordring med transportavstand i det kalde Barentshavet. Avstandene til sykehus fra skip, trålere, boreplattformer og installasjoner er ekstremt lange. Vi kan yte førstehjelp ute i havgapet, men hvordan skal vi varme disse menneskene opp? Til det trenger vi hjerte-lungemaskin og det er det bare de aller største sykehusene våre som har, sier Torkjel Tveita. Et tilstøtende prosjekt, finansiert av Utenriksdepartementet, skal sørge for nasjonale retningslinjer for hvordan man skal behandle nedkjølte mennesker som forulykker i havet. En del av prosjektet er å finne ut om det vil være fordelaktig å bruke portable hjerte-lungemaskiner, såkalt ECMO, på redningshelikopteret. Selv om pådriveren er oljebransjen er det vår målsetning at nye rednings- og behandlingsmetoder må komme hele befolkningen i nordområdene til nytte, sier Tveita. Derfor dreper snøskredet 2 Få en hånd eller arm foran munnen for å skape en luftlomme foran ansiktet. Stikk hånden opp i været så kameraten din ser deg. Når skredet har stoppet er du sannsynligvis som støpt fast i betong. 3 LET En skredsøker er livsviktig utstyr hvis du skal finne folk begravd av skred. Finner du noe, stikker du søkestangen eller en snudd skistav i snøen og forsøker å lokalisere kameraten din mer nøyaktig 4 GRAV Skredsnø er knallhard, du trenger en solid og god spade! Mangler du spade bruker du skiene. Grav frem hodet først, slik at kameraten din får luft. Et snøskred kan bevege seg i 200 kilometer i timen. Det kan inneholde mer enn kubikkmeter snø, og én kubikkmeter kan veie 600 kilo. Om de enorme naturkreftene treffer menneskekroppen så er faren for å dø stor. 24 prosent av de som omkommer i snøskred dør fordi de blir slått ihjel eller faller utfor stup. 75 prosent kveles. Én prosent dør av nedkjøling. Overlever du skredets krefter og er så heldig at du blir liggende med en luftlomme foran ansiktet, så får du et annet problem. Du er altfor godt påkledd, men har lite surstoff. I motsetning til folk som faller i vann og blir hurtig nedkjølt, skjer nedkjølinga relativt langsomt. Dette fører til at behovet ditt for surstoff ikke blir mindre, slik vi tror det er ved hurtig nedkjøling, forteller professor Torkjel Tveita. Kilde: storm.no, snl.no, aftenposten.no, ngi.no, ut.no, nordlys.no Siden 2004 har 22 mennesker mistet livet i snøskred i Troms. 37

20 FORSKING PÅGÅR Helsedugnaden ut mer om helse, sykdom og levekår i områder med samisk og norsk bosetting. Dette for å kunne forebygge allmenne helseproblemer. Personer mellom 40 og 79 år er invitert til å delta. I sentrum av bygda treffer vi Ivvár Utsi. Han skal også på undersøkelsen. Javisst skal jeg dit. Mange sier at den undersøkelsen får ingenting å si for oss, men det er jo etterslekten det er viktig for. Man trenger ikke forske på hvorfor folk har kreft her det er på grunn av Novaja Zemlja. Så man en same i skogen på 80-tallet så var han selvlysende, sier Utsi med stor kraft, og forteller om den gule snøen. Når det kom vind fra øst, så man at snølagene var gule, eller at det var noe gulaktig på vannene. Novaja Zemlja er en russisk øygruppe. I perioden ble øyene brukt til atomprøvesprengninger. Totalt 134 prøvesprengninger ble utført. Enkelte av smellene skal de ha merket helt til Finnmark. DETALJERT STUDIE I Kautokeino deltar befolkningen gladelig på helseog livsstilsundersøkelsen Saminor 2. De tror de vet svaret på helseproblemene i området. Tekst: Renate Alsén Øvergård Foto: CPM/Johan Mathis Gaup Inne på venterommet, summer det i prat. Novaja Semlja og prøvesprengning er ord som blir gjentatt. Og kreft. Aslak Anders Eira er en av dem som i dag møter opp og får helsetilstanden sjekket. Det er ikke første gang. Vi er vant til å være med på helseundersøkelser. Det ble gjort undersøkelser av befolkningen her etter prøvesprengningene på Novaja Zemlja. Det har vært mye kreft og hjerteproblemer i Finnmark, og det var mange diskusjoner rundt dette på 70 og 80-tallet. Man kan jo bare tenke seg at prøvesprengningene har noe med 38 dette å gjøre, sier Eira. På kontoret hos laboratoriemedarbeider Mikkel Johan Grønmo får Eira blant annet målt langtidsblodsukkeret, blodtrykk, puls, høyde, vekt, livvidde og hoftevidde. På forhånd har han også levert et spørreskjema. Han får konkret tilbakemelding på prøvene med en gang. Flott. Da får jeg vite hvilken helsetilstand jeg er i. Jeg er stort sett frisk, men de siste dagene er det tre stykker i bygda som har hatt hjerteproblemer. Det bekymrer meg, så derfor ville jeg sjekke ut at alt står bra til, sier han. Saminor er et prosjekt der målet er å finne Stasjonsleder Kristine Gaup Grønmo forteller at oppmøtet i Kautokeino har vært overraskende godt. De har nylig vært i Karasjok der oppmøtet kun var på noe over 40 prosent av de som invitert til å delta. Høsten 2012 var kommunene Evenes og Skånland besøkt, og der var oppmøtet på cirka 50 prosent. Her har det så langt vært et godt oppmøte. Det er fint at de har tillit til oss, og lar oss undersøke. Så er det også samer som driver studiet, så de føler seg kulturelt ivaretatt, sier hun. Studien utføres av Senter for samisk helseforskning ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. Selv er Grønmo fra Karasjok og skal være med til tre av de åtte til ti kommunene som Saminor skal besøke. Dette er andre gang undersøkelsen gjennomføres forrige gang var i Lista er lang over hva som skal undersøkes. Diabetes, hjertesykdom, psykisk helse, trygdemedisin, tannhelse og helsetjenesteforskning er sentrale områder. Temaer som jernstatus, samiske verdier, religion og livssyn vil også inngå. Dette er en detaljert studie. Vi er interessert i så mye informasjon som mulig, og studien er kulturelt tilpasset, forteller forsker og kliniskmedisinsk ansvarlig, Ann Ragnhild Broderstad. Et av målene er å finne ut om helsetjenestetilbudet i landet er likeverdig. Forskerne vil vite Aslak Anders Eira er positiv til å få sjekket helsetilstanden sin da mange han kjenner har opplevd å få hjerteproblemer. hva folk mener om tilbudet i deres kommune. Nytt i år er at tannhelsen skal undersøkes. Det kryr ikke akkurat av tannleger i disse distriktene. Vi skal også se på D-vitaminer, miljøgifter, og deltakerne skal si litt om hvordan de vurderer sin egen helse fysisk og psykisk, forteller Grønmo. GAVEPAKKE TIL DISTRIKTENE Broderstad betegner Saminor-studien som en gavepakke til kommunene. I følge folkehelseloven skal kommunen kjenne til innbyggernes helsestatus. Det er et krav at de skal vite hvordan helsa til folk er, og nå gjør vi dette arbeidet for dem. Det er en stor folkehelsedugnad. Vi opplever også at det blir satt pris på. Så er det opp til Helse- og omsorgsdepartementet å drive forebyggende arbeid utfra de funnene vi gjør. Nå blir behovene dokumentert, så da kan de sentrale myndighetene i alle fall ikke si at de ikke visste om dem, sier Gaup Grønmo. Neste stoppested er Lakselv. Da tar Gaup Grønmo og resten av staben med seg utstyret og reiser videre dit. På en av bygdas kafeer forteller Ivvár Utsi at han allerede har oppskriften på god helse: Latter. Hver gang du ler har du forlenget livet med tre minutt. Det tror jeg på. FORSKNINGSPROSJEKT : Helse- og livsstilsundersøkelsen Saminor 2. FORSKNINGSPERIODE : September 2012 til våren 2014 PROSJEKTLEDER : Magritt Brustad, professor, Dr. Scient, ernæringsfysiolog GEOGRAFISK FORSKNINGSOMRÅDE : Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby, Lebesby, Loppa, Kvalsund, Sør-Varanger, Kåfjord, Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Skånland, Lavangen, Tysfjord, Evenes, Hattfjelldal (kretsen Hattfjelldal), Grane (kretsen Majavatn), Narvik (kretsen Vassdalen), Røyrvik, Namsskogan (kretsene Trones og Furuly), Snåsa (kretsen Vinje) og Røros (kretsen Brekken). KLINISK HELSEUNDERSØKELSE : Personer bosatt i Kautokeino, Karasjok, Tysfjord, Evenes og Skånland, Kåfjord, Storfjord, Porsanger, Kvænangen, Tana, Nesseby og Kvalsund. 39 Laboratoriemedarbeider Anne Kirsten Anti tar vare på blodprøvene som skal bli en viktig brikke i den videre forskningen.