Vi ønsker alle god jul og godt nytt år!

Transkript

1 Vi ønsker alle god jul og godt nytt år! Skriv! Utlysning Spelfond 2011 NM i teatersport Tromsø Dialog 2011 Brød og sirkus - fattigdom i Norge Ny medlemsorganisasjon i Norsk teaterråd: Les om barneorganisasjonen Juba! 1 N r. 4 / N o r s k t e a t e r r å d

2 Norsk teaterråd er en paraplyorganisasjon for 16 landsomfattende og regionale medlemsorganisasjoner: Sammen AOF Norge, Forsvarets Personelltjenester, HATS, Juba, Juvente, Landslaget Drama i Skolen, Noregs Ungdomslag, Norges Bygdeungdomslag, Norges Døveforbund, Norges KFUK/KFUM, Norsk Amatørteaterforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund, 4H Norge, Ravn, Studieforbundet Solidaritet og Vestlandske Teatersenter. Teaterrådet har i tillegg følgende fylkesråd/-kontakter: Oslo Teatersenter, Aust-Agder teaterråd, Buskerud teater, Nord- Trøndelag Teatersamlag, Oppland og Hedmark teaterråd, Rogaland Amatørteaterråd, Rosegården Teaterhus (Vest- Agder), Sør-Trøndelag Teaterverksted og Vestfold teaterråd. Sekretariatet: Generalsekretær: Christin Sund generalsekretar@teater.no Informasjonsrådgiver: Trine Smestad informasjon@teater.no Rådgiver, manus: Arnfinn Hagen dramas@teater.no Produsent Tromsø Dialog: Rune Lundby produsent@teater.no Prosjekt: Tone Hoemsnes manusprosjekt@teater.no Frifondkonsulent: Anne Sofie Nordby frifond@teater.no Organisasjonskonsulent: Marianne Andresen veiledning@teater.no Styret: Leder: Svein J. Svensson (NATF) Nestleder: Birgit Kristensen (HATS) Einar Feldmann (NATF) Karin Johannessen (AOF Norge) Kristian Fjellanger (NU) (1. vara) Ann-Helen Bakkelund, 4H Norge Noe av det vanskeligste en kan påta seg når en arbeider i organisasjonslivet, er å skape virkelig entusiasme blant medlemmene for betydningen av internasjonalt arbeid. Det gjelder å ha evnen til å løfte blikket og se at i virkeligheten henger alt sammen med alt. AITA/IATA Jeg har nettopp deltatt som flue på veggen i møter i styret og rådet i vår internasjonale organisasjon AITA/IATA. Vårt talerør internasjonalt sliter med vanskelig økonomi. Mange medlemsland har vansker med å finne penger til kontingent og deltakelse i internasjonale festivaler og andre fora. Finanskrisen fører til at offentlige tilskudd minsker eller helt opphører. Dette har bl.a. ført til at flere av styremedlemmene i AITA/IATA deltar ved å bruke av egne midler. Det er sånt man gjør, når man tror på saken og ikke vil gi seg. Kultur i klemme Når det blir trangere økonomiske tider, er det alltid kulturen som blir salderingspost. Dette gjelder også vårt land. Det strammes inn i kommuner og fylker, og bevilgningene til kultur som fra før ikke akkurat overbelaster budsjettene, blir enda mindre. Hvorfor? Jeg mener at vi i stor grad har oss selv å takke. Vi som prøver å holde liv i et lokalt kulturtilbud, har mer enn nok med det, og evner sjelden å titte over til naboen for å se om det er noe vi kunne få til i fellesskap. Vi er rett og slett for dårlig på samarbeid både horisontalt og vertikalt innenfor den frivillige kultursektoren. Politikkens tyngdekraft De av oss som har drevet litt med politikk, vet at dette begrepet er avgjørende for innflytelsen i samfunnet. Det dreier seg om hvor mange og hvor sammensveiset vi er, og hvor gode vi er til å tale med en tunge. De som arbeider i det stille, vil sjelden bli hørt. Idretten har har mye å lære oss som driver med andre kulturaktiviteter. Sceneliv nr. 4/2010 Ansvarlig utgiver: Norsk teaterråd Pb Sentrum 0104 OSLO Tlf Faks norsk.teaterrad@teater.no Konsekvens Derfor må vi alliere oss med vårt publikum. Derfor er det på høy tid at vi knytter båndene sterkere mellom alle frivillige kulturytringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Derfor er det viktig med et internasjonalt talerør; en NGO som taler kulturen og teaterets sak med klar og kraftig røst i Norden, Europa og verden for øvrig i forhold til viktige beslutningstakere som for eks. Nordisk råd, EU og UNESCO. Derfor må vi bruke tid og ressurser på internasjonalt arbeid. Derfor må vi ta vare på AITA/IATA. Svein J. Svensson Styreleder i Norsk teaterråd Redaksjon: Trine Smestad Frist stoff neste nr: 15. januar I dette nummer finner du: Global Dignity 3 Forsidebilde: Jubamedlem Sindre Enger. JUBA - ny medlemsorganisasjon i Norsk teaterråd 4 Les om Juba på s. 4. Foto: Annlaug Fludal, Juba Akureyri i august - NEATAfestival på Island 5 Teaterrådet 30 år - jubileumsartikkelserie om organisasjonsbygging 6 Spelfondet - utlysning 8 NM i teatersport 9 Skriv! 10 Tromsø Dialog Brød og sirkus 12 2

3 Global Dignity en dag i videregående skole med fokus på verdighet! Da Frivillighet Norge henvendte seg til medlemsorganisasjonene sine om Dignity Day 2010, kastet Norsk teaterråd seg raskt inn som en interessent i prosjektet. For Norsk teaterråd var det en selvfølge, som kulturorganisasjon og som amatørteaterrepresentant, å engasjere seg i HKH Kronprins Haakons hjertebarn Global Diginity Day. Global Dignity ble etabert i 2006 av HKH Kronprins Haakon, professor Pekka Himanen (Finland) og leder av Operation Hope, John Bryant (USA). Global Dignity er et uavhengig, ideelt og politisk nøytralt initiativ. Intensjonen er å fremme verdighetsbasert lederskap, stimulere til en global samtlige om verdighet og engasjere ungdom i betydningen av verdighet. Dignity Day 2010 Hovedfokuset til Global Dignity er å arrangere såkalte Dignity Days på skoler. Opplegget er et totimers skoleopplegg med eksterne (frivillige) veiledere som inviterer til en samtale om verdighetsbegrepet. Målet er å utstyre ungdom med verktøy for å kunne bruke verdighet som det styrende prinsipp for sine handlinger og hvordan dette kan påvirke eget og andres liv på en positiv måte. Teaterrådet bidro inn i styringsgruppen med styreleder Svein J. Svensson og generalsekretær Christin Sund, som ambulerte på oppgavene. Bakgrunnen for engasjementet var rett og slett at verdighet er en del av amatørteaterets hverdag amatørscenen skal være og er et sted for alle, et sted hvor de som vanligvis ikke tør vise seg frem, gjør det og et sted hvor respekt skal stå i hovedfokus. I tillegg har engasjementet et internasjonalt aspekt det er ikke en selvfølge å drive amatørteater i alle verdens land noen steder er scenekunst forbudt. Derfor var det viktig for Teaterrådet å bli med på Kronprinsens Dignity Day. Dignity Day og Teaterrådet Norsk teaterråd bidro ikke bare i styringsgruppen og på selve dagen, vi bidro også på arrangementer i forkant, styrelederen var med i fylkesgruppen i Nord-Trøndelag, pilotdagen i Trondheim og pilotdagen i Oppland/ Lillehammer. I tillegg har Oppland Scene (fylkesleddet vårt i Oppland) tatt fylkesansvaret i fylket. På dagen, den 20. oktober, var to av Teaterrådets ansatte frivillige veiledere. Tone Hoemsnes var på Nissen videregående skole. Selv var jeg på Bjerke vgs i Groruddalen. Jeg ble plukket ut til å være veileder i en mottaksklasse, og vil benytte anledningen til å takke for det oppdraget og hilse til de flotte elevene i den klassen. I en mottaksklasse er det mange elever med en svært tung ryggsekk. Og i Groruddalen er kanskje ikke ordet verdighet det man bru- ker mest i dagligtalen, men begrepene respekt og forståelse er derimot godt kjent! Læreren hadde gjort et godt forberedelsesarbeid, så oppdraget mitt gikk bra. Jeg erfarte at elevene i min klasse ikke ønsket å formidle sine historier videre høyt i plenum, men heller skrive de ned på et papir som et brev til seg selv. Jeg ble veldig rørt av denne tilnærmingen, og synes at dette var en fin måte å få frem sine historier og tanker på! Norsk teaterråd er svært fornøyd med dagen, og ser frem til å bidra inn i prosjektet også neste år! Og vi er imponert over Kronprinsens engasjement! Christin Sund, generalseretær Norsk teaterråd Fakta om Global Dignity Day 20. oktober er etablert som Global Dignity Day. Til nå har det vært arrangert i Dignity Days i over 40 land. 20. oktober i år ble det arrangert Dignity Day ved videregående skoler over hele landet i samarbeid med frivillige organisasjoner som Røde Kors, MOT og Frivillighet Norge - Norsk teaterråd. 190 skoler arrangerte Dignity Day i Norge 2/3 av skolene Minst elever var med 945 frivillige veiledere 150 lærere var veiledere Alle fylker var med! Les mer på / 3

4 Juba - ny medlemsorganisasjon i Norsk teaterråd Juba: Ny-gammel barneorganisasjon som satser på teater Pippi, Showkids, Hakkebakkeskogen, teatersport, sjonglering, gjøgling og Ronja Røverdatter. Juba har stor bredde i teatervirksomheten, selv om den nye junior- og barneorganisasjonen ikke er spesielt stor. Juba ble stiftet i august i 2009, men røttene går langt tilbake i historien, helt til den moderne frivillighetens opprinnelse i Norge. Organisasjonen er en sammenslåing og videreføring av IOGTs Juniorforbund og DNTs Barneforbund, som begge ble startet rundt Gjennom mange av disse ti-årene har teater, sang og musikk vært viktige aktiviteter for å engasjere barn. Denne arven satser JUBA på å videreføre og modernisere når organisasjonen nå har valgt teaterarbeid som en av de fire modellene for lokalt arbeid. JubaSCENE er en modell som åpner for mange typer teater- og scenevirksomhet, alt fra klassiske Astrid Lindgren-stykker til showdans og teatersport. Siste tilskudd er sirkusvirksomhet, som er blitt prøvd ut de par siste årene med stort hell. De tre andre aktivitetsmodellene som Juba satser på, er Friluft, Nettverk og Klubb. Vedtektene sier at Juba er en frivillig juniorog barneorganisasjon som arbeider for å redusere alkohol- og narkotikabruken i samfunnet, for å lære opp barn til demokratisk deltakelse og for å bidra til en mer rettferdig fordeling av godene i verden. Til bruk i det daglige arbeidet med barn er dette omskrevet til fire profiler som alle medlemmene skal kjenne, som alle ledere skal ha som rettesnor og som skal gjennomsyre alle aktiviteter: Vær deg selv! Vær en venn! Vær åpen! Vær nysgjerrig! Med disse målene er det enkelt å forstå at alle former for drama, teater, sang og musikk er gode aktiviteter for den nye Juba-organisasjonen. Det meste av virksomheten i Juba bygger på frivillig innsats fra voksne ledere. men satsingen på teater har ført til at Juba også har fått et korps av deltidshonorerte instruktører. Jubas tradisjonelle ledere har hovedsakelig sin styrke på andre områder enn det rent teatertekniske. Derfor velger mange av de lokale Juba-gruppene å trekke til seg eksterne ressurspersoner når en kommer til innøving av replikker, sangnumre, koreografi osv. Dette har gjort det interessant for Juba å knytte seg til miljøer med teaterkompetanse, og i vår ble Juba medlem av Norsk teaterråd. Den nye given for teaterarbeidet i organisasjonen startet da det som den gangen var IOGTs Juniorforbund fikk en avtale med sin svenske søsterorganisasjon JUNIS. De hadde i sin tur utviklet et samarbeid med Astrid Lindgren, som personlig hadde gitt JUNIS tillatelse til å lage enkle manus for fortellerteater bygd på Lindgrens kjente barnebøker. Dette er en teaterform der korte sketsjer fra bøkene om Pippi, Emil, Ronja, Karlson på taket osv. knyttes sammen av en fortellerstemme. Dette ble til prosjektet Astrid Lindgrens Verden som har vært en hovedaktivitet siden andre del av 90-tallet. Årlig har norske grupper vært i Sverige på JUNIS teaterfestivaler, og svenske instruktører har vært i Norge med kursopplegg. For første gang nå i november 2010 lager Juba sitt eget nasjonale teaterverksted der mange av barnegruppene møtes på Lillehammer for læring og moro. Dag Endal, Leder i Juba Bildet: Gjertrud Fludal (t.v.) og Marie Jahren Fludal deltar på laiv om troll. Foto: Annlaug Fludal, JUBA 4

5 Akureyri i august NEATA-på Island NEATA-festivalen 2010 fant sted i et ennå ikke offisielt åpnet flott kulturhus, Hof; i Akureyri på Island. Festivalen ble åpnet av Islands president, Olafur Ragnar Grimson. Den islandske amatørteaterorganisasjonen, Bandalag islenskra leikfelaga, med generalsekretær Vilborg Valgardsdottir og styreleder Torgeir Tryggvasson i spissen hadde lagt alt utmerket til rette for deltakere, delegater og gjester fra de nordiske landene, Frankrike og Baltikum. Art of the heart hadde islendingene valgt som tema for festivalen. Teater er det mest menneskelige av alle kunstformer. Det er et laboratorium for adferd, emosjoner, ideer og politikk. Et møtested mellom artist og tilskuer for å samarbeide om å skape noe unikt. Et arnested for menneskelig vekst sa Tryggvasson i sin velkomsthilsen til deltakerne. Og slik ble det. 11 flotte forestillinger Tre islandske grupper i tillegg til grupper fra Latvia, Litauen, Finland, Frankrike, Sverige, Færøyene, Danmark og Norge deltok med sine forestillinger. Norge deltok med gruppen Te-Nord og forestillingen Shabbana om utfordringer i et multikulturelt samfunn. På en slik festival vil selvsagt kvaliteten variere noe fra gruppe til gruppe, men alle forestillingene hadde noe å fortelle oss som så på. Jeg vil spesielt nevne to forestillinger: Den svenske gruppen teater nea ga oss Gränskontroll, en collage på 34 scener skrevet av i alt 14 ulike forfattere og framført av fire drivende gode skuespillere, tre kvinner og en mann. Sosiale tabuer og fordommer ble stilt opp for oss på en måte som fikk oss til å le, gråte, bli provoserte og nikke gjenkjennende slik godt teater skal være. Den andre virkelig store opplevelsen sto den færøyske gruppen Royndin for med sin fantastiske forestilling Havgird. Gruppen kommer fra den lille øya Nolsoy noen minutter med båt ut fra Torshavn Det bor omlag 250 mennesker på øya, men teater har vært en viktig samlende faktor helt siden I spissen for gruppen står lederen for amatørteaterorganisasjonen på Færøyene, Hilmar Joensen med kona Gunvor og sønnen Suni på laget. Forestillingen var satt i scene av den kjente islandske regissøren, Agusta Skuladottir. Den tar utgangspunkt i det faktum som alle som har tilknytning til havet kjenner. Havet gir og det tar. Vi møter fem sjeler på havets bunn og de utfordringene de står over for. Vi får være med på deres minner og drømmer, i sorg og glede, i hverdagens trivialiteter og magiske øyeblikk. Forestillingen var en fullendt symbiose av musikk, lyd, masker og mystikk der også de ansvarlige for lyd og lys ble aktive medspillere. For undertegnede ble det en av de største teateropplevelsene på årevis. Samtale om forestillingene Alle gruppene så hverandres forestillinger og fikk i tur og orden en samtale med to eksperter om sin egen forestilling. På den måten bidrar en slik festival til diskusjon og økt innsikt i egne prestasjoner. Gruppene reiser hjem med ny inspirasjon og vilje til vekst og stadig bedre kvalitet på det de oppfører. Møte i NEATA Som vanlig ble det holdt et møte i NEATAs styringskomite i forbindelse med festivalen. Rapporter ble avgitt, og framtidige aktiviteter ble vedtatt. I 2012 møtes vi igjen i Århus i Danmark. Men før det altså Tromsø Dialog Svein J. Svensson, styreleder i Teaterrådet Bilde: Havgird kommer også til Tromsø Dialog Foto: Jannik Gade 5

6 Jubileumsartikkelserie, 4. og siste del: De gode kultursakene Teaterrådet 30 år De siste årene har kulturlivet i Norge blitt satt på den politiske dagsorden, fått anerkjennelse og kulturlivet har fått betydelig økning i statlige tilskudd. Det var mange år med kamp før kultursatsingen ble et faktum. Det som var utløsende var et samlet krav fra kulturlivets aktører og organisasjoner. 10 bud for kulturen Det hele startet med et samlet krav fra kulturlivets organisasjoner om ulike punkter for å få et bedre og bredere kulturtilbud, og i 2002 ble 10 bud for kulturen, også kalt Kulturbrevet, lansert. Dokumentet var historisk, og det var første gang i nyere tid kulturorganisasjonene samlet seg på tvers av kunstnerisk utrykk og profesjonalitet. De to viktigste budene var en egen lov for kulturfeltet og at 1 % av statsbudsjettet skulle gå til kultur. Etter at organisasjonene hadde avgitt Kulturbrevet fortsatte organisasjonene samarbeidet i Fellesforum for kulturorganisasjonene, og har siden samlet seg om felles saker som berører kulturlivet. Kulturløftene I forbindelse med Stortingets behandling av Kulturmeldingen i 2004, samlet de rødgrønne seg om det de kalte Kulturløftet. Dokumentet var det første samarbeidsdokumentet mellom nåværende regjeringspartier. Kulturløftet var et løfte om å løfte kulturen i Norge. De rødgrønne overtok regjeringsmakten i 2005, Trond Giske ble kulturminister og kulturlivet ble løftet til drømmehøyder. Med et par unntak ble alle de 15 punktene i Kulturløftet gjennomført frem til I forkant av Stortingsvalget i fjor ble et nytt kulturløft lansert. Denne gangen etter flere innspillsrunder med organisasjonene og andre aktører. Kulturløftet II har 17 punkter, og de fleste av disse har betydning for amatørteateret. Det viktigste punktet er det som slår fast at det skal sikres et godt teatertilbud og at barne- og ungdomsteater og amatørteateret skal få et løft. Kulturloven Første august 2007 trådte en historisk lov i kraft lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd kulturlova. Kulturloven slår fast det offentliges ansvar for kulturlivet både statens og fylkenes og kommunenes, og formålet med loven er at kulturlivet er sikret forutsigbare utviklingsvilkår. Formålsparagrafen er ambisiøs det offentlige skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturutrykk. Norsk teaterråd har erfart at det, til tross for at det er over tre år siden loven trådte i kraft, er mange kulturpolitikere og kulturbyråkrater som ikke kjenner til lovens eksistens eller bestemmelser. Vårt råd til dere der ute i lokalsamfunnene grip loven og bruk den! Partienes partiprogrammer Teaterrådets erfaring med Stortingets kulturkomite er at det er en bred støtte til satsing på amatørkultur og kultur for og med barn og unge. Det er vi glad for! Vi er svært glad for den satsingen det har vært fra storting og regjering de siste årene, men dersom kommunene og fylkene ikke følger de nasjonale kultursatsingene, vil grunnmuren i kulturlivet smuldre bort. Det er på tide med et lokalt kulturløft! Det har vi mulighet til å få gjort noe med det er kommunevalg neste høst, og på nyåret vil kommune- og fylkespartiene vedta sine programmer. Utfordringen nå, slik vi ser den, er å få partiene på fylkesplan og i de ulike kommunene til å følge opp partienes nasjonale kulturpolitikk og ikke minst kulturloven. Derfor kommer Norsk teaterråd til å sende innspill til partiene i ukene frem mot jul. 6 Ti bud for kulturen 1. Å utvanne kulturbegrepet er ingen kunst 2. Når kulturhester bites, er krybben tom 3. Om du vil i verden frem, hopp bukk! 4. Det er ikke tull, alt som flimrer. 5. Kultur er både diktning og gjendiktning. 6. Generasjoner forén eder! 7. Å være seg selv er ikke nok 8. Tid er gode penger 9. Nød lærer naken kunstner å kjøre trikk. 10. Den som ikke unner en annen lov, han skal selv ikke nyte lov. Kulturløftet % av statsbudsjettet skal gå til kultur i Innføring av kulturlov 3. Bedre levekår for kunstnere 4. Kulturskole for alle barn som ønsker det 5. Støtte opp om den norske filmsuksessen 6. Satsing på norsk musikk 7. Et løft for dansekunsten 8. Økt satsing på scenekunst og faste grupper 9. Økt satsing på det frivillige arbeidet 10. Utvidet kulturell skolesekk kulturkort for ungdom 11. Styrking av det norske språk økt satsing på norsk litteratur 12. Økt utsmykking av offentlige rom 13. Gode vilkår for samisk kultur 14. Norge som flerkulturelt land 15. Satsing på lokale kulturbygg og utrede ny kulturbåt Kulturløftet II 1. 1% av statsbudsjettet skal gå til kult 2. Kulturskole for alle barn som ønsk 3. Gi frivilligheten et løft 4. Styrke bibliotekene og norsk språk 5. Støtte opp om den norske filmsuk 6. Satsing på norsk musikk i alle sjang 7. Satse på dans 8. Et godt teater og operatilbud i hel 9. Satse på arkitektur, billedkunst og k 10. Ta vare på norsk kulturarv 11. Kultur hele livet 12. Sikre mangfold, likeverd og likestil 13. Samisk kultur 14. Bedre kunstneres levekår 15. Øke den lokale kulturinnsatsen 16. Internasjonal kultursatsing 17. Satse på næringsutvikling og kultu

7 De ulike stortingsmeldingene Et av de viktige styringsverktøyene er stortingsmeldingene, og en av de viktigste oppgavene organisasjonene kan gjøre er å bidra til at vedtatte stortingsmeldinger ikke blir lagt i en skuff. Norsk teaterråd følger nøye med flere stortingsmeldinger Frivillighetsmeldingen, Bibliotekmeldingen, Digitaliseringsmeldingen, Scenekunstmeldingen og Kulturmeldingen. Frivillighetsmeldingen og Scenekunstmeldingen er de to meldingene som berører vårt felt mest, og begge gir god omtale av amatørteaterfeltet. Teaterrådet hadde håpet at Bilbliotekmeldingen og Digitaliseringsmeldingen hadde tatt med seg Dramas Norges eneste digitale manusbibliotek. Det gjorde de ikke, men i Teaterrådets siste møte med Kulturkomiteen på Stortinget, ba vi om at det utarbeides en egen stortingsmelding om dramatikk og manus for scene og film. Dette var siste artikkel i vår jubileumsserie dette året. Vi håper at leserne har fått et innblikk i hvem vi er, hva vi jobber med og hvilke saker som er av betydning for hele det frivillige kulturlivet. Følg med på våre hjemmesider - disse sidene blir ukentlig oppdatert med artikler, informasjon og mye annet. Christin Sund, generalsekretær Norsk teaterråd Teaterrådet 30 år - vi har feiret! Norsk teaterråd fyller 30 år i I forbindelse med årsmøtet vårt første helgen i juni, inviterte vi til fagseminar og jubelmiddag i Oslo, som du kan lese om på Norsk Amatørteaterråd, som vi het fram til 2004, ble stiftet i 1980 for å fordele statstilskuddet til amatørteaterorganisasjonene på vegne av kulturdepartementet. Teaterrådet forvalter og fordeler dette statstilskuddet fremdeles, men aktiviteten og arbeidsoppgavene har økt betraktelig siden startskuddet gikk. Det siste året har vi i hvert nummer presentert vårt politiske arbeid nærmere i herværende jubileumsartikkelserie. Vi presenterer nå aller siste artikkel i serien. Intensjonen har vært få deg og teaterlaget eller organisasjonen din til å bli engasjert og inspirert til å selv å jobbe politisk overfor egne lokale politikere - på fylkes eller kommuneplan. Vi håper vi har lykkes, og ønsker med dette lykke til med arbeidet. Vårt budskap har vært samarbeid, kjenn prosessen i lokalpolitikk og media, og nå til sist: bruk løfter og lover for det de er verdt! I tidligere nummer: Teaterrådet som interesseorganisasjon, paraplyorganisasjon og forvalter, Sceneliv 1 Amatørteateret Tilskuddsordninger Politisk arbeid Samarbeid med andre => sammen er vi sterke Del II - Sceneliv 2 Lobby Hva, hvem, hvordan Plan Kjenne prosessene Mediearbeid => påvirkning Del III - Sceneliv 3 Politiske prosesser Lokalt og regionalt Sentralt Organisasjonene spiller en rolle => påvirkning nytter, viktig å komme med gode innspill tidlig Del IV - i dette nummeret: De gode kultursakene De ulike stortingsmeldingene Partienes kulturprogrammer Kulturloven Kulturløftet 2.0 => bruk disse! ur innen 2014 er det sessen re e landet unsthåndverk ling reksport Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) 1. Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2. Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c) delta i kulturaktivitet, d) utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. 3. Statens oppgåver Staten skal fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd over heile landet gjennom rettslege, økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak. Staten skal utforma verkemiddel og gjennomføra tiltak for å fremja og verna eit mangfald av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettar og plikter. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5. Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. 6. Ikraftsetjing Kongen fastset når lova skal ta til å gjelda. (Frå 1 august 2007, iht. Kgl.res. 29 juni 2007 nr. 905). 7

8 Annonse Norsk teaterråd PA R A P LYO R G A N I S A S J O N F O R 1 6 A M AT Ø RT E AT E R O R G A N I S A S J O N E R Spelfondet utlysning Spelfondet omfatter historiske spel og friluftsspel Ordningens målsetting: Spelene bidrar til å spre kjennskap til og interessen for scenekunst til regionene og legger til rette for at amatører kan samarbeide med profesjonelle utøvere. Målet med Teaterrådets ordning er å stimulere til økt spelaktivitet og øke kvaliteten på de spelene som allerede eksisterer. Spelaktiviteten bør inngå som et ledd i å utvikle og styrke kulturaktiviteten og den lokale identiteten, øke turisme og/ eller næringsutvikling. Det er ønskelig at spelaktiviteten inkluderer og gir rom for deltakelse fra alle grupper, særlig blant barn og unge. Hva kan det søkes tilskudd til? Lokale og regionale friluftsspel/historiske spel under etablering (nye) og allerede etablerte historiske spel kan søke. For etablerte spel skal midlene gå til å videreutvikle og heve kvaliteten på spelet. Det er en forutsetning at spelet har en organisasjonsform som sikrer kontinuitet. Hvor mye støtte kan vi få? På grunn av begrensede midler er maksimalt tilskudd til en enkelt søker (spel) begrenset oppad til kroner ,- Det tildeles ikke midler til spel i spillfrie år (pauseår). Søknadskriterier Det er en forutsetning at spelet er forankret i lokalt eller region- alt kulturliv med medvirkende fra egen region og at det knyttes aktører med erfaring og kompetanse innen bærende funksjoner til spelet. For etablerte spel må det kunne vises til tidligere resultater og til spelets betydning i en lokal/regional sammenheng. Det må spesifiseres hva som skal styrkes/ videreutvikles. Søker må legge ved fremdriftsplan I planen skal det komme klart frem om spelet er tenkt satt opp over flere år. For nyetablerte spel skal det i tillegg til fremdriftsplan sendes inn statusrapport senest tre 3 måneder før premiere. Søker skal kunne dokumentere lokal/regional delfinansiering. Den regionale støtten skal ikke reduseres som et resultat av at et spel blir tildelt støtte fra Norsk teaterråd. Søknaden skal inneholde: 1. Prosjektbeskrivelse som; Redegjør for spelets målsetting og funksjon i lokalsamfunnet/ regionen Beskriver spelets organisering, liste over prosjektansvarlige og sentralt medvirkende (amatører og profesjonelle) og deres funksjon på og utenfor scenen. Beskriver hvordan den historiske hendelsen skal presenteres i spelet gjennom synopsis og et utdrag fra en scene i spelet.. Informerer om hvilken fagkompetanse som er knyttet til/skal knyttes til spelvirksomheten 2. Budsjett/finansieringsplan Lokal/regional finansiering skal komme frem av finansierinsplanen 3. Fremdriftsplan Plan som beskriver spelets organisatoriske og kunstneriske fremdrift (milepæler) frem til premieren, antall forestillinger og evt plan for gjentakelse. Søknader fra spel som har vært arrangert tidligere må inneholde rapport med regnskap. Spel som ikke aksepterer eller rapporterer på tildeling innen gitte frister kan avkortes eller trekkes tilbake i sin helhet. Søknader som ikke er komplette (mangler dokumentasjon søknadsfrist) blir ikke behandlet og får automatisk avslag. Søknadsfrist: 7. januar 2011 Utlysning og søknadsskjema på Bak lengste mil/tylldalen Bygdetun Foto: Norsk teaterråd/trine Smestad 8 Norsk teaterråd Postboks 1129 Sentrum 0104 OSLO Tlf norsk.teaterrad@teater.no

9 Knoll og Tott, alias Olli Wermskog (t.v.) og Lars Rydjord. Foto: Ivar Ødegaard, NATF Knoll og Tott vant NM i teatersport NM i teatersport 2010 ble tradisjonen tro arrangert under NATFs teaterdager på Lillehammer i september. Vinnere ble to gutter fra Oslo: Olli Wermskog og Lars Rydjord som altså kalte seg Knoll og Tott. De erobret dermed gullmedaljene og vandretrofeet Den Forgylte Vandreslegga. I finalen slo de Team Espen fra Tromsø som dermed hentet hjem sølvmedaljen. Bronsen gikk til Rektors kontor ; tre glade gutter som for tida går på skuespillerutdanninga på HINT i Verdal. Mye god teatersport Alle de seks laga som stilte til start gjorde en flott innsats selv om de enkelte scenene selvsagt fikk varierende poengtildeling fra hoveddommer Mats Eldøen og meddommerne Wanja Balstad og Wenche Girlando. Undertegnede fulgte NM-kampen fra start til mål og kan bare si at jeg var mektig imponert over kvikke hjerner og fremragende improkunst fra deltakerne. Det ble vist god teatersportånd og svært godt samarbeid mellom gruppene som konkurrerte med hverandre. Gode arrangører. NM i teatersport er som kjent et samarbeidsprosjekt mellom Norsk teaterråd og Norsk Amatørteater Forbund. Primus motorer var som flere år tidligere; Rune Lundby fra Teaterrådet og generalsekretær Helen Hansen fra NATF. Under oppsummeringen etter at det hele var over, var det bare lovord å høre fra deltakere og dommere. Publikum som fylte salen under finalene, satte også tydelig pris på prestasjonene på scenen. Utviklingspremien Teaterrådet har satt av en pengesum på kr som skal tildeles en eller flere av gruppene. Den hemmelige juryen er sammensatt av representanter for arrangørene og dommerne. Juryen valgte i år å fordele premien likt mellom de tre medaljevinnende laga som dermed får en mulighet til å utvikle seg videre. Det følger også med en forpliktelse til å forsøke og spre interessen for teatersport i sine regioner. Knoll og Tott alias Olli og Lars kunne fortelle til Scenelivs utsendte at de ikke hadde samarbeidet så lenge, men hver for seg hadde de drevet med teatersport i om lag fire år. Egentlig var de fra to forskjellige grupper men hadde funnet sammen for å satse på NM. De var begge to aktive skuespillere. - Dette inspirerer til fortsatt satsing! var sluttkommentaren fra gullmedaljevinnerne. Hoveddommer imponert Mats Eldøen sa til Sceneliv at nivået på konkurransen er økende. - Jeg ser mer lekenhet og større spilleglede. Det går klare linjer tilbake til starten i Canada. Impro/teatersport er i vekst over hele landet. Snart vil impro komme på høyde med standup og om få år passere i oppslutning og popularitet, sa Eldøen som også var meget godt tilfreds med årets opplegg fra arrangørene. Teaterdagene en suksess Helt fra den offisielle åpningen ved stortingsrepresentant Olemic Thommessen og teater Jokers flotte forestilling Baron von Münchhausens sannheter, var feiringen av 15 års jubileet for Teaterdagene en suksess. Som vanlig var kursprogrammet rikholdig og godt. Det som spente over alt fra skuespillerteknikk, sminke, kostymer og pyroteknikk til monologkurs og masterclass i regi. Kursa hadde i år imponerende 270 deltakere. Årets Bøhrre gikk til NATFs hederspris ble tildelt Egil Johansen, Berit Vordal og Idar Lind fra Sør-Trøndelag teaterveksted for arbeidet med å oppdatere og modernisere web-sida spelhandboka.no. Feiring i sentrum Fargerikt opptog, gateteater med De gale fuglene, gratulasjonstaler på torget og gratis bløtkake til alle som ville smake, markerte den utadvendte feiringen. Tre flotte teaterdager i nydelig høstvær på Lillehammer. Svein J. Svensson, styreleder i Norsk teaeterråd 9

10 Vellykkede kurs i dramatikk over hele landet! Skriv! er et landsomfattende skrivekurs initiert av Norsk teaterråd og Frifond teater. Det har i løpet av året vært arrangert SKRIV!-kurs i nesten alle fylker fra Troms i nord via Nord- og Sør- Trøndelag og Oppland og Hedemark til Akershus, Oslo og Buskerud via Vestfold og helt til Aust- og Vest-Agder i sør. Vestlandet har hatt kurs i Hordaland og Sogn og Fjordane. Arrangørene rapporterer om veldig fornøyde kursdeltagere. Fullstendig oversikt over nye og gamle kurs finnes på Målgruppen for skrivekurs i dramatikk for barn og ungdom i alderen år. Aldersspennet er veldig stort, noe som har sammenheng med at dette er midler fra Frifond som er øremerket denne aldersgruppen. Derfor tilbys det to parallelle kurs, der det ene er for dem mellom 10 og 16 år, og det andre for dem mellom 17 og 26 år. Målet med kurset er å tenne skrivegnisten blant deltagerne gi dem basiskunnskaper i hvordan man skriver dramatikk. Interessen for teater som utrykksform skal vekkes. I løpet av kurset er man innom flere skriveøvelser relatert til manusskriving. Det er ikke meningen at deltagerne skal produsere ferdige tekster i løpet av kurset, men de får heller muligheten til å arbeide med flere måter å skape en tekst på, og dermed få en kickstart til hvordan man skriver for en scene. I løpet av kurset får deltagerne være med på forskjellige skriveøvelser. De skal bl.a. skape et eget univers, og skrive fortløpende i fem minutter uten stans. De lærer å skrive en dialog og samtidig utforske hvordan man beskriver ulike karakterer og lager spennende plott. De største lærer også en del om dramaturgiske modeller. Det hele ledes av profesjonelle instruktører med både teater og skriveerfaring. I Norsk teaterråds lokaler arrangerte Nordic Black Theatre SKRIV!-kurs for 10 barn mellom år helgen 16. og 17. oktober Shanti Brahmachari, dramatiker og erfaren skrivekursholder ledet workshopen. Deltagere fikk en gjennomgang av hva monolog, dialog, karakterbygging og scenetekst er. De fikk øve seg på å skrive tekst ved å gjøre noen øvelser, improvisere, se på bilder, se på korte videofilmer, samarbeide med hverandre og hente inspirasjon fra egne liv og erfaring. Instruktør Shanti Brahmachari er vant til å gjøre fysiske aktiviteter under sine skrivekurs. Barna brukte gangen, kontorer og salongen for å få fram materialet sitt. Nordic Black Theatres barnegruppen Solsikke vil fortsette med skrivearbeidet i sin neste produksjon. I tilknytning til prosjektet SKRIV! arrangeres det også en manuskonkurranse der man søker etter korte teatertekster rettet mot et ungt publikum. Temaet er fritt, men lengden bør ikke overstige 30 minutter. Målet er at vinnerteksten skal settes opp på en teaterfestival i løpet av I tillegg får 1. plassen kr ,-, 2. plassen ,- og 3. plassen kr ,-. Søknadsfristen er 15. desember. Av Tone Hoemsnes SKRIV! går nye veier! Norsk teaterråd arbeider for tiden med et pilotprosjekt der målet er å tilby SKRIV!- kursene til ungdom som vanligvis ikke har så mange tilbud. Selv om det rapporteres om mange vellukkede kurs i regi av våre medlemsorganisasjoner, har vi dessverre også måtte avlyse mange kurs, spesielt for dem mellom 17 og 26 år. Ungdom i dag har så enormt mange tilbud og helgene fylles fort opp med ulike aktiviteter, i tillegg til stort arbeidspress på skolen. Vi har inngått et samarbeid med Kirkens bymisjon i Tromsø, og de har i løpet av november arrangert kurs for sine gjester spesielt rettet mot dem fra rusmiljøet. I tillegg samarbeider vi med Frivillighet Norge om å nå ut til innvandrergrupper som driver med kultur. På den måten håper vi å få kontakt med ungdommer som kan ha lyst til å lære å skrive dramatikk, men som har en annen innfallsvinkel til teatret og som har en annen historie å fortelle. KREM Norge arbeider med utradisjonelle metoder for å få ungdom tilbake på til skole/ jobb og har god erfaring med skrivekurs som metode. De vil gjerne teste ut ideen om kurs i dramatikk sammen med oss og NAV på Grünerløkka. Disse pilotprosjektene er i regi av Norsk teaterråd og vi tar ansvaret for å finne egnede instruktører som har erfaring med å jobbe med folk i litt mer utsatte grupper. Erfaringen fra disse pilotprosjektene evalueres i løpet av våren Målet er å lage et kurs der medlemsorganisasjonene selv står ansvarlige for opplegget, og i samarbeid med de eksterne aktørene tilbyr kurs i sine kommuner rettet mot ungdom som er ikke har så mange tilbud. 10 Skrivekurs og manuskonkurranse for barn og unge under 26 år! Vi oppfordrer alle våre organisasjoner og teatergrupper som kan tenke seg å være med på dette til å ta kontakt med prosjektleder Tone Hoemsnes, skriv@teater.no.

11 Tromsø DIALOG 2011 International Amateur Theatre Festival and 30th IATA/AITA World Congress 14th-24th July Hektisk dager i Oslo og Tromsø er over. Arbeidsgruppen og Joint Committee har sittet i timelange møter, sett videoer, diskutert og gestikulert - og omsider er det klart! 16 internasjonale og en norsk gruppe er foreløpig klare for Tromsø Dialog Det var ingen enkel jobb for dem som hadde fått oppdraget med å plukke ut grupper fra hele verden til å delta på festivalen i Tromsø neste sommer. Hele 57 søknader kom inn, fra nesten alle verdensdeler. Resultatet ser du til høyre på siden. Arbeidsgruppen En av dem som har jobbet seg gjennom bunken av søknader er Cecilie Mosli, kjent for mange som skuespiller fra bl.a. filmene Orps og Naboer. Hun er dessuten datter av tidligere styreleder i Teaterrådet, nå avdøde Jens Halvdan Mosli, mannen som i sin tid tok initiativet til at Norge og Tromsø skulle arrangere AITA/IATAs internasjonale amatørteaterfestival. - Det er kjempespennende! sier Cecilie etter å ha vært gjennom utvalget av søknader, - og virkelig spennende er det når søknaden er preget av sitt land. Det er sjeldent å se noe annet enn europeisk teater, og europeisk teater er veldig homogent. Cecilie kommer selv fra Malangen i Troms, men har et stort bankende hjerte for Tromsø. Hun tror arrangementet betyr mye for byen, og at Tromsø kan bety mye for festivalen. - Tromsø er min favorittby! Den er unik med sin kombinasjon av vill natur og urbant byliv. Nord-Norge er litt hemmelig, har jeg følelsen av, og alt som kan vise Tromsø for Norge og resten av verden er veldig bra! Hennes far, Jens Halvdan Mosli var ikke bare styreleder i Norsk teaterråd gjennom seks år, han har også vært Council-medlem i den Cecilie Mosli arbeider seg gjennom bunken av søknader. internasjonale amatørteaterorganisasjonen AITA/IATA, hvis festival og kongress Norsk teaterråd nå arrangerer. Han var dessuten styreleder i HATS, vår nordligste medlemsorganisasjon og samarbeidspartner i festivalen. Festivalen er med andre solid forankret i det nord-norske amatørteatermiljøet. Vi lurer på hva Jens Halvdan og hans engasjement i det nord-norske kulturlivet har hatt å si for Cecilies yrkesvalg? - Min far har alltid vært min store mentor, venn og helt. Uten han ville jeg trolig ikke vært i dette yrket. Hos oss vanket det alltid mange kulturfolk, så jeg traff profesjonelle utøvere hjemme. Jeg fikk også være med min far og jobbe fra jeg har helt liten. Han skapte et miljø i bygda, og jeg fikk tidlig jobbe med profesjonelle utøvere. Det var egentlig ganske usannsynlig at ei jente fra Malangen skulle gå på Teaterhøgskolen, men det at jeg traff mennesker som faktisk levde av å være skuespiller, gjorde at jeg så at det var mulig. Min mor tok meg også mye med for å se teater og dans som tilskuer, vi var for eksempel på festspillene i Nord-Norge årlig. Det har også vært med å forme meg. For Cecilie betyr det derfor mye å få bidra til å virkeliggjøre festivalen. - Først og fremst betyr det mye på grunn av min far. Jeg har en stor entusiasme for amatørteater, ikke bare som rekrutteringsarena til det profesjonelle. Amatørteater handler om utviklende egetarbeid, om glede og om samhandling. For meg er det fint å komme på jobb og kunne snakke om livet, døden og kjærligheten. Det er en unik, viktig del av livet. Dette tar amatørteatret også del i, avslutter Cecilie. I arbeidsgruppen satt, foruten leder Cecilie Mosli, Andreas Løken, Aina Lundby og Marianne Hovda Gausvik. Joint Committe Når arbeidsgruppen vel har levert sin innstilling, er Joint Committee det organet som tar den endelige beslutningen på hvem som får vise sin forestilling i Tromsø. Komiteen består av tre medlemmer fra AITA/IATA og tre representanter for de lokale arrangørene. Mens arbeidsgruppen for det meste har basert sine avgjørelser på kunstnerisk kvalitet, er Joint Committee noe mer bundet av bl.a. politisk hensyn, Arbeidsgruppens innstilling ble for det aller meste tatt til følge, dog ble noen politiske hensyn tatt. Hele AITA/IATA i Tromsø Både det såkalte Board of representatives, Council og Executive Board hadde lagt sine Disse kommer til Tromsø! 16 internasjonale og en norsk gruppe foreløpig klar for Tromsø Dialog 2011! I tillegg gjøres forsøk på å få representasjon fra USA og Oseania, samt en samisk gruppe. Afrika: Sør-Afrika: Siyonqoba Performing Arts Asia: Iran Europa: Danmark: Black Box Pangea Frankrike: Cie Téâtre L emporte-pièce Færøyene: Royndin Irland: Bradan Players - Leixlip Krotia: Dance Studio the Crystal Cube of Brightness Latvia :Auseklis Limbazi Theatre Litauen: Tango And Monaco: Studio de Monaco Norge: III. Etage Russland: Students theatre Mimiery Tsjekkia: Divadelní soubor Jana Honsy Karolinka Tyskland: Cactus Ungarn Soltis Lasos Theater Karibien: Cuba: Grupo Casandra de Cuba Sør-Amerika: Argentina møter til Trømsø denne uka, for å bese fasiliteter og byen. De var uten unntak meget fornøyde, og uka ble toppet av Tromsø kommunes mottakelse i representasjonsboligen Skansen. Et besøk i det lokale folkedanslaget til Noregs Ungdomslag, der HATS daglige leder Irene N. Hansen inviterte, falt også i smak. Sporty IATA-medlemmer viste seg som habile dansere, da de etter kort opplæring svingte seg i folkedansen RIL. Tekst og foto: Trine Smestad 11

12 B-post Abonnement B-post Abonnement Retur: Sceneliv Norsk teaterråd Pb.1129 sentrum 0104 Oslo Fattigdomsprosjektet Brød og Sirkus. Lokalt og internasjonalt fokus I en samtale med Kulturdepartementet ble Norsk teaterråd oppfordret til å undersøke kulturens rolle i arbeidet med å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon, og refererte til Statsbudsjettet for 2009 der det står at Formålet med bevilgningen er å øke lokal kultur og organisasjonsdeltagelse blant grupper som er underrepresentert. Dette er et stort og omfattende og veldig viktig tema, som ble ytterligere aktualisert gjennom det internasjonale Fattigdomsåret i Teaterrådet iverksatte prosjektet Brød og Sirkus, og ansatte Tone Hoemsnes som prosjektleder, som har arbeidet med prosjektet i 50 % stilling siden 1. juli Prosjektet har både et lokalt og et internasjonalt perspektiv. På det lokale planet retter vi fokuset på de gruppene som er underrepresentert i kulturlivet og i de frivillige kulturorganisasjonene. Teaterrådet ønsker å vise at kulturen, og vårt fokus er først og fremst amatørkulturen, kan være en viktig brobygger for å nå fram til grupper i samfunnet som vanligvis ikke er aktive i de kulturelle organisasjonene. Vi som jobber med kultur er ikke i tvil om at dette er viktig, men utfordringen ligger i å lage et opplegg som treffer dem som trenger det mest. Det er alltid vanskelig å snakke om fattigdom i Norge i forhold til de landene som virkelig sliter med store fattigdomstall, men også i Norge er et mange som ikke har råd eller mulighet til å delta i kulturelle aktiviteter. Sosial eksklusjon er noe mange kan relatere seg til, ikke minst barn av enslige forsørgere som ikke kan være med i teatergruppa eller andre aktiviteter fordi det er for dyrt, eller for innvandrergrupper med sterke kulturell tradisjoner som ikke kjenner de norske kodene for deltagelse i kulturelle aktiviteter, eller for rusmisbrukere som har mer enn nok med å skaffe nok penger til dagens forbruk, og for mange funksjonshemmede som rett og slett ikke fysisk kan komme seg på øvingene. Kulturlivet går dermed glipp av et mangfold av kreative mennesker, og dermed er det er mange viktige stemmer som ikke blir hørt. Teaterrådet ønsker å få disse menneskene i tale. I forbindelse med Fattigdomsåret 2010 har det vært arrangert flere konferanser som har belyst Fattigdomsproblematikken fra ulike vinkler. Temaene har naturlig nok vært knyttet til økonomi og diskusjonen for eller mot Borgerlønn, som er en garantert minsteinntekt som det er mulig å overleve av. Det har vært lite snakk om kultur bortsett fra Batteriet i Oslo som var verter for arrangementet Makt og muligheter der temaet var endring. De stilte spørsmålet. Hva er det som har gjort at vi og andre har klart å snu vanskelige situasjoner og dårlig utvikling? Gjennom ulike kunstneriske utrykksformer ønsket de finne gode Vendepunktshistorier. I løpet av to dager hadde de fem parallelle workshops der deltagerne kunne velge mellom maling, musikk, skriving, fortelling og forumteater. Resultatet ble vist for resten av deltagerne og erfaringene med metodene ble evaluert. Responsen fra deltagerne var enormt positiv, og det ble innstendig oppfordret til å styrke det kulturelle aspektet innenfor Fattigdomsproblematikken. For Teaterrådet var dette en bekreftelse på at prosjektet Brød og Sirkus er viktig, og vi fikk samtidig knyttet mange personlige kontakter med de organisasjonene som jobber med fattige i Norge, som for eksempel Kirkens Bymisjon, Batteriet, Røde Kors, Frivillighet Norge, Fattighuset og Norges Handikappforbund. Ingen av disse har kultur som sitt hovedfokus, så ser fram til samarbeidet med Teaterrådet og våre medlemsorganisasjoner velkommen, sånn at vi sammen kan etablere et tilbud til de underrepresenterte gruppene. Internasjonalt fokus: Symposium under Tromsø Dialog 2011 FNs tusenårsmål har stått sentralt i debatten om fattigdomsbekjempelse og vår egen Kronprins Haakon har engasjert seg sterk i dette. De åtte hovedmålene retter fokuset mot de landene som der fattigdomsproblemet virkelig er omfattende. Vi vet at kultur i seg selv kan ikke være med på å bekjempe fattigdommen i verden, men vi ønsker å diskutrere hvordan den kan bidra til å gi folk et verdigere og bedre liv. 19. juli 2011 inviterer Teaterrådet til et internasjonalt symposium der temaet er kultur og fattigdom. Dette vil vi fortelle mer utførlig om i neste utgave av Sceneliv. Tone Hoemsnes