Til fakultetsstyret HF

Transkript

1 Til fakultetsstyret HF Dato: 13. februar 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF-sak 8/2013 Journalnr.: 2013/377 Saksbehandler: Brit Ingvaldsen ETABLERING AV MASTERGRADSSTUDIUM I ANESTESISYKEPLEIE (120 SP) FORSLAG TIL VEDTAK «Fakultetsstyret anbefaler etablering av mastergradsstudium i anestesisykepleie, 120 studiepoeng.» BAKGRUNN Fra «paraplymaster» til separate mastergradsstudier Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie (120 studiepoeng) ble sendt NOKUT Søknaden ble avvist i brev datert , med den begrunnelsen at det var uoverensstemmelse mellom innholdskravene i rammeplanen og det planlagte innholdet i mastergradsstudiet, blant annet med hensyn til studiepoengfordeling innenfor enkelt emner. Programplan og søknad ble revidert våren 2012, da også tilpasset nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, med planlagt innsending av ny søknad om akkreditering til NOKUT høsten På søkerkurs hos NOKUT i mai 2012 ble det presisert at profesjonskrav i henhold til rammeplan må komme klart frem i læringsutbyttet. Vi innså at det planlagte mastergradsstudiet med fem spesialiseringer ikke tilfredsstilte dette kravet hvis man skal beskrive ett felles læringsutbytte for flere profesjonsutdanninger, må læringsutbyttet nødvendigvis bli svært generelt, og profesjonskravet vil således ikke komme tydelig frem. I møte med NOKUT , der bl.a. instituttleder og prodekan for studier deltok, fikk vi bekreftet dette, og det ble bestemt å forlate «paraplymasteren» med de fem spesialiseringene og heller utvikle separate mastergradsstudier i intensivsykepleie, anestesisykepleie og barnesykepleie. Mastergradsstudium i operasjonssykepleie og kreftsykepleie er av ulike grunner ikke med i søknaden i denne omgang. Beskrivelse av studiet Mastergradsstudium i anestesisykepleie er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Bestått studium kvalifiserer for graden master i anestesisykepleie. For å sikre at en kandidat med fullført mastergrad i anestesisykepleie oppfyller profesjonskravet som stilles for å arbeide som anestesisykepleier, tilfredsstiller mastergradsstudiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Studiets innhold er organisert i 9 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 120 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 75 studiepoeng, inkludert masteroppgaven på 30 studiepoeng, og kliniske studier utgjør 45 studiepoeng.

2 2 Oversikt over emnene i studiet: Sem Emne Sp Heltid/deltid 1. Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag * 10 Heltid Å være akutt og/eller kritisk syk * 5 Heltid Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og 15 Heltid ansvarsområder, trinn 1 2. Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode * 10 Heltid Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og 20 Heltid ansvarsområder, trinn 2 2. og 3. Anestesiologi 10 Heltid rens funksjons- og ansvarsområder 10 Heltid 3. Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og 10 Heltid ansvarsområder, trinn 3 4. Masteroppgave 30 Deltid 5. *) Emnene er felles for mastergradsstudium i anestesi-, barne- og intensivsykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. De 8 første emnene i studiet (90 studiepoeng) gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Når disse emnene er bestått, har studenten handlingskompetanse i anestesisykepleie i henhold til rammeplanens krav. Det siste emnet, masteroppgaven (30 studiepoeng), gjennomføres på deltid over 1 år. Ved å strekke arbeidet med masteroppgaven over 2 semestre tilrettelegges det for at studenten kan arbeide som anestesisykepleier parallelt med dette arbeidet. Hele mastergradsstudiet gjennomføres i løpet av 2 ½ år. De 8 første emnene, dvs. de tre første semestrene, er identiske for mastergradsstudiet og videreutdanning i anestesisykepleie. På denne måten vil mulighetene for overgang til mastergradsstudiet være godt tilrettelagt for videreutdanningsstudenter som oppfyller opptakskravet til mastergradsstudiet. 3 av emnene er felles for mastergradsstudium i anestesi-, barne- og intensivsykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, jf. tabellen ovenfor, og for de respektive videreutdanningene samt videreutdanning i operasjonssykepleie. Undervisning, veiledning og eksamen i fellesemnene for mastergradsstudiene og videreutdanningene vil foregå sammen for disse gruppene. Akkreditering etter 3 i mastergradsforskriften I mastergradsforskriften oppgir departementet 3 muligheter for etablering av mastergradsstudier etter 3, 4 og 5. Mastergradsstudium i anestesisykepleie søkes akkreditert etter 3 og oppfyller kravene i henhold til denne paragrafen. Selv om det kreves 2 års yrkespraksis for opptak til mastergradsstudiet, som er et krav i henhold til rammeplanen for videreutdanning i anestesisykepleie, anser vi likevel at det er en 3-master fordi institusjonene selv har anledning til å definere forkrav, som f.eks. praksis, også ved studier akkreditert etter 3. Det at studiet har krav om 2 år yrkeserfaring for opptak, betyr altså ikke at studiet må være en 5 master. Mastergradsstudier etter denne paragrafen skal normalt gi grunnlag for forskerutdanning, noe studier akkreditert etter 5 normalt ikke gir. (NOKUTs analyse- og utredningsrapport «En mastergrad er ikke en mastergrad», desember 2012.) Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 2 Vi gjør også oppmerksom på at tilsvarende studium ved Høgskolen i Gjøvik (mastergradsstudium i klinisk sykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie) er akkreditert som 3- master. Vurderinger av behov for studiet Kvalitetsreformen av høyere utdanning, St.meld Gjør din plikt Krev din rett, med bakgrunn i Bologna-deklarasjonen av 1999, har medført endringer for utdanninger på universitet- og høyskolenivå. Dette gjelder studieprogram, undervisningsplaner, institusjonssamarbeid, praksistrening og forskning (European higher education area/the Bologna Process from a Norwegian Perspective, 2005). Bolognaprosessens mål om innføring av et sammenliknbart gradssystem med to hovednivåer, bachelorgrad og mastergrad, er en forutsetning for å nå målet om kompatible utdanninger, økt mobilitet for studenter og ansatte, og for å fremme den europeiske dimensjonen og samarbeidet i høyere utdanning. Mastergradstudium i anestesisykepleie er utviklet på bakgrunn av dette. Mastergradsstudiet i anestesisykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten. re er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør anestesisykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til anestesisykepleieren. Samfunnet krever at anestesisykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. ren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor avansert medisinsk behandling og anestesisykepleie. ren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i sin egen kliniske praksis, og bruke relevante metoder for forskning og utviklingsarbeid på en selvstendig måte innen anestesisykepleie. Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende. Ifølge samhandlingsreformen (St.meld. 47) ønsker en å utvide kommunenes rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. re vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten. En kandidat med fullført mastergradsstudium i anestesisykepleie vil ha handlingskompetanse i anestesisykepleie, og vil også ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert anestesisykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus. I planleggingsprosessen av studiet har høgskolen hatt fortløpende dialog med samarbeidende helseforetak i Oslo og Akershus. Helseforetakene har gitt positiv tilbakemelding på etablering av mastergradstudium i anestesisykepleie, både med hensyn til studiets innhold og studiets lengde. Se søknaden s. 9. Rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall Det planlegges opptak av 10 studenter på mastergradsstudiet i anestesisykepleie, med opptak hvert 3. semester. Planlagt opptakstall for mastergradsstudiene og videreutdanningene er slik: Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 2 Master Videreutdanning Totalt Anestesi Intensiv Barn Operasjon Kreft Totalt Det viktigste potensialet for rekruttering til mastergradsstudium vil være sykepleiere som har tatt sin bachelorutdanning og ev. videreutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men studiet vil også være attraktivt for andre sykepleiere som arbeider i østlandsregionen. Se søknaden s. 9. Konkurrerende tilbud Det er få direkte konkurrerende studietilbud til det omsøkte mastergradsstudiet. Ved Universitetet i Agder tilbys det mastergradsstudium i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie. Ved Høgskolen i Gjøvik tilbys det mastergradsstudium i klinisk sykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Dette kan utgjøre konkurrerende studietilbud. Vi anser imidlertid at konkurransekraften til HIOA er høy fordi mange studenter foretrekker å studere i Oslo, og fordi mastergradsstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus kan tilby kliniske studier ved noen av landets største universitetssykehus med mange og varierte behandlingstilbud. Ressursbruk og finansiering Ressursmessig vil endringen fra drift av studiene som videreutdanningsstudier til samdrift med masterstudier innenfor samme måltall, utgjøres kun av veiledning og sensur på masteroppgavene. Dette utgjør 1000 timer for 25 oppgaver. Regnet som årsverk, inkl. gjennomsnittlig andel til FoU og formidling, faglig/pedagogisk fornying og administrasjon og verv, utgjør dette 0,94 årsverk. Med gjennomsnittlig kostnad for et årsverk på ca. kr , vil merkostnaden utgjøre ca. kr Ressursberegning foretatt av økonomiseksjonen ved fakultetet synliggjør at studiet ved full drift vil få tildelt timer til undervisning, veiledning og sensur. Vi planlegger med 10 studenter i masterstudium i intensivsykepleie, 10 i anestesisykepleie og 5 i barnesykepleie. Dette synes relevant ut ifra mulige kvalifiserte søkere fra tidligere opptak på videreutdanning. Studiene vil gå parallelt med videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie. Totalt studenttall vil da bli 150, som også er KDs aktivitetskrav. Alle emner unntatt masteroppgaven vil gå både for master og videreutdanningsstudentene på anestesi-, barne-, intensiv-, operasjonssykepleie. Ressursene må derfor sees i sammenheng for master og videreutdanning. Programplan for studiet Programplanen ble godkjent i fakultetets studieutvalg (StuHF-sak 2013/377) med følgende vedtak «Studieutvalget godkjenner programplanen for mastergradsstudium i anestesisykepleie med de merknader som fremkom i møtet. Prodekan for studier gis fullmakt til å godkjenne programplan for videreutdanning i anestesisykepleie gjeldende fra høsten 2013, da programplanene vil bli tilnærmet identiske bortsett fra masteroppgaven.» Se vedlagte programplan. Studieutvalgets merknader er foreløpig ikke innarbeidet. Fagmiljøet Fagmiljøet er bredt faglig sammensatt og vil kunne dekke de aller fleste undervisningsområdene i programmet. For oversikt over fagmiljøet, se søknaden s. 38. Samtlige tilsatte i fagmiljøet driver forskning og faglig utviklingsarbeid knyttet til sentrale emner i mastergradsstudiet. Fagmiljøet har en Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 2 omfattende vitenskapelig publisering og er aktivt innen forskningsformidling, både på forskningskonferanse og konferanser rettet inn mot praksisfeltet, se søknaden s. 44. Bibliotek, IKT-ressurser og annen nødvendig infrastruktur Det planlegges egne rom for instituttets mastergradsstudenter i Pilestredet 32. For beskrivelse av bibliotek m.m., se søknaden s. 50. Kvalitetssikring av studiet Mastergradsstudiet omfattes av kvalitetssikringssystemet ved Institutt for sykepleie, sist revidert 19. mai 2011, se søknaden s. 5. Kvalitetssikringssystemet vil bli revidert når nytt kvalitetssikringssystemet for høgskolen er vedtatt. Fremdriftsplan Programplanen vil bli behandlet i studieutvalget HIOA 25. april Sak om etablering av studiet vil bli behandlet i høgskolestyret 11. juni Søknad om akkreditering av mastergradsstudiet vil bli sendt NOKUT innen 1. september 2013 Vedlegg til søknaden Kun vedlegg som er relevante for fakultetsstyrets vurdering er vedlagt. Nina Waaler Kristin Nordseth Vedlegg: 1. Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i anestesisykepleie 2. Utkast til programplan 3. CV-samling 4. Publiseringsliste 5. Dokumentasjon på FoU 6. Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

6 Sist endret: Vedlegg 1 Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i anestesisykepleie (120 studiepoeng) Høgskolen i Oslo og Akershus 1

7 Sist endret: Innhold Innledning... 3 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være fylt Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene Der deler av studiet foregår utenfor den institusjonen som utsteder vitnemål, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Obligatoriske vedlegg som dokumentasjon til Plan for studiet Studiet skal ha et dekkende navn Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart Obligatoriske vedlegg som dokumentasjon til Fagmiljø tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Obligatoriske vedlegg som dokumentasjon til Støttefunksjoner og infrastruktur Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene som er tilpasset antall studenter og studiet slik det er beskrevet i plan for studiet Obligatoriske vedlegg som dokumentasjon til Tabellsamling Tabell 1 Studenter og tilsatte Tabell 2 Forventet antall studenter ved studiet Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Vedlegg

8 Sist endret: Innledning Høgskolen i Oslo og Akershus søker om akkreditering av mastergradsstudium av 120 studiepoengs omfang etter 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Mastergradstudiet oppfyller krav i forskrift om krav til mastergrad. For å sikre at kandidater med fullført mastergrad i anestesisykepleie oppfyller profesjonskravet som stilles for å arbeide som anestesisykepleier, tilfredsstiller mastergradsstudiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Studiet gjennomføres i løpet av 2 ½ år. De 8 første emnene (90 studiepoeng) gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Når disse emnene er bestått, har studenten handlingskompetanse i anestesisykepleie i henhold til rammeplanens krav. Det siste emnet, masteroppgaven (30 studiepoeng), gjennomføres på deltid over 1 år. Ved å strekke arbeidet med masteroppgaven over 2 semestre tilrettelegges det for at studenten kan arbeide som anestesisykepleier parallelt med dette arbeidet. Mastergradsstudiet i anestesisykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten. Hensikten med mastergradsstudiet er også å bedre kvaliteten på helsetjenestetilbudet til pasientgruppen. Mastergradstudiet skal kvalifisere sykepleiere til å inneha et utvidet ansvars- og funksjonsområde. En anestesisykepleier med en mastergrad skal på et selvstendig og kunnskapsbasert grunnlag kunne gjennomføre kliniske vurderinger av pasientens helsetilstand, planlegge et helhetlig helsetjenestetilbud og iverksette og følge opp tilbudet. ren skal også ha teoretisk kompetanse til å stille kritiske spørsmål ved dagens praksis og være pådriver og utøver i fagutvikling på arbeidsplassen sin. Kvalitetsreformen av høgere utdanning, St.meld Gjør din plikt Krev din rett, med bakgrunn i Bologna deklarasjonen av 1999, har medført endringer for utdanninger på universitet- og høgskolenivå. Dette gjelder studieprogram, undervisningsplaner, institusjonssamarbeide, praksistrening og forskning (European higher education area/the Bologna Process from a Norwegian Perspective, 2005). Bolognaprosessens mål om innføring av et sammenliknbart gradssystem med to hovednivåer, bachelorgrad og mastergrad, er en forutsetning for å nå målet om kompatible utdanninger, økt mobilitet for studenter og ansatte, og fremme den europeiske dimensjon og samarbeid i høyere utdanning. Mastergrad i anestesisykepleie vil realisere dette målet. Ifølge Bolognaprosessen ønskes en samordning av gradssystemer innen EU, og høgskolen ønsker å tilpasse fagporteføljen til internasjonale og nasjonale føringer. Det gjøres ved å tilby mastergradsstudium i anestesisykepleie. I planleggingsprosessen av studiet har høgskolen hatt fortløpende dialog med samarbeidende helseforetak i Oslo og Akershus. Helseforetakene har gitt positiv tilbakemelding på etablering av mastergradstudium i anestesisykepleie, både med hensyn til studiets innhold og studiets lengde. 3

9 Sist endret: Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 1. Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: a. Reglement og styringsordning (universitets- og høyskoleloven kapittel 8) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble opprettet 1. august HiOA har fire fakulteter med 21 institutter fordelt på to studiesteder, i Pilestredet og på Kjeller. Høgskolen tilbyr 53 bachelorstudier, 27 masterstudier, fire doktorgradsprogram og en rekke etter- og videreutdanninger. (**Oppdateres til korrekte tall ved søkertidspunktet). HiOA er underlagt lov om universiteter og høyskoler og har to styringsnivåer, styret og fakultetsstyrene. Styret består av elleve medlemmer, fire eksterne og sju interne. Rektor er styrets leder. Fakultetsstyrene har ekstern styreleder oppnevnt av høgskolens styre. De sentrale lederfora består av rektors ledermøte og direktørmøtet. Studentparlamentet er studentenes eget studentorgan. Høgskolens styre har opprettet og delegert oppgaver til studieutvalg, doktorgradsutvalg og FoUutvalg. Studieutvalget og FoU-utvalget ledes av høgskolens to prorektorer. Leder av doktorgradsutvalget oppnevnes av rektor. Alle utvalgene har eksterne representanter og to medlemmer som er valgt av og er studenter/stipendiater b. Klagenemnd (universitets- og høyskoleloven kapittel 5) Høgskolen i Oslo og Akershus har en klagenemnd i tråd med 5-1 i lov om universiteter- og høyskoler. Klagenemnda har fem medlemmer. Leder er ekstern, to medlemmer er tilsatte og to er studenter. Alle medlemmene har personlige varamedlemmer. Oppnevningsperioden for lederen og de tilsatte med vara følger styreperioden, mens studentmedlemmene med vara blir oppnevnt for ett år av gangen. Klagenemnda avgjør klager på enkeltvedtak i henhold til universitets- og høyskoleloven 5-1, klager over formelle feil ved eksamen, klager i forbindelse med opptak som ikke foretas nasjonalt, andre klager fra studenter etter forvaltningsloven og saker som gjelder mistanke om fusk eller forsøk på fusk. Klagen behandles først av fakultetet. Dersom fakultetet ikke tar klagen til følge eller ikke finner at det er grunnlag for å omgjøre sitt opprinnelige vedtak, oversendes klagen til klagenemnda sammen med fakultetets redegjørelse og dokumentene i saken. c. Læringsmiljøutvalg (universitets- og høyskoleloven 4-3) Høgskolen i Oslo og Akershus har et læringsmiljøutvalg i tråd med 4-3 i lov om universiteter og høyskoler. Utvalget består av like mange studenter som tilsatte, totalt ti personer. Ledervervet skifter fra år til år, mellom tilsatt og student. Utvalget har som mål å initiere og følge opp viktige prinsipielle saker som angår studentenes fysiske, psykososiale og velferdsmessige forhold og rapporterer direkte til høgskolens styre. Utvalget deltar i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet og har møter og befaringer på fakultetene. 4

10 Sist endret: d. Utdanningsplan (universitets- og høyskoleloven 4-2) I henhold til 4-2 i lov om universiteter og høyskoler blir det utarbeidet en utdanningsplan mellom den enkelte student og Høgskolen i Oslo og Akershus. Alle studenter på studieprogram på minst 60 studiepoeng skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen inneholder en oversikt over bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Utdanningsplanen må bekreftes av studenten hvert semester og gir hver enkelt student oversikt over emner, eksamener og utfyllende informasjon om for eksempel deleksamen. Høgskolen har elektronisk løsning for utdanningsplan i Felles studentsystem, og planen er tilgjengelig for studenten gjennom StudentWeb. e. Vitnemål og Diploma Supplement (universitets- og høyskoleloven 3-11) Høgskolen i Oslo og Akershus vil utferdige vitnemål om fullført utdanning i henhold til 3-11 i lov om universiteter og høyskoler. Sammen med vitnemålet vil Diploma Supplement foreligge som vedlegg. Vitnemål og Diploma Supplement utformes etter gitte standarder i Felles Studentsystem. Bestått studium kvalifiserer for graden master i anestesisykepleie, på engelsk: Master in Anaesthesia Nursing. Vitnemålet vil angi masteroppgavens tittel. f. Kvalitetssikringssystem (universitets- og høyskoleloven 1-6.) Høsten 2011 startet arbeidet med å lage et nytt kvalitetssikringssystem for HiOA. Målet er at styret vedtar rammer for systemet i mars Inntil et nytt kvalitetssikringssystem er på plass videreføres kvalitetssikringssystemene på henholdsvis studiested Pilestredet og Kjeller. (**Oppdateres dersom nytt kvalitetssikringssystem vedtas og implementeres innen søkertidspunktet.) Mastergradsstudium i anestesisykepleie vil omfattes av kvalitetssikringssystemet for tidligere Høgskolen i Oslo. Kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Oslo, godkjent av NOKUT 27. februar 2006, innebærer at fakultetet/enheten utvikler planer for sitt evalueringsarbeid. Alle sentrale deler av virksomheten skal ha vært gjenstand for evaluering i løpet av en femårsperiode. På bakgrunn av en disposisjon fastsatt sentralt utarbeider fakultetet/enheten en årlig rapport om utdanningskvaliteten ved sine studier. Disse rapportene ligger til grunn for den årlige rapporten om utdanningskvalitet som legges frem for styret. Mastergradsstudium i anestesisykepleie vil omfattes av kvalitetssikringssystemet ved Institutt for sykepleie, sist revidert 19. mai Kvalitetssikringssystemet har hovedfokus på den direkte studentrettede virksomheten, dvs. studie- og læringskvalitet. Den primære hensikten med kvalitetssikringssystemet er å utvikle og bedre utdanningstilbudene ved instituttet, slik at de ferdige kandidatene har kompetanse som er relevant for dem og samfunnet. Sekundært er hensikten å holde kontroll med kvaliteten på virksomheten ved avdelingen. Det er satt opp tiltak innenfor følgende områder: Studie- og læringskvalitet Det gjennomføres en fortløpende evaluering av undervisning og veiledning i alle studier, som danner utgangspunkt for eventuelle justeringer. Det gjennomføres årlige evalueringer av emner, bestemte praksisperioder, læringsaktiviteter eller liknende. Hva som skal evalueres, avgjøres i samråd med Studentrådet. En mer omfattende evaluering av hver utdannings samlede kvalitet gjennomføres hvert 5. år. Det arrangeres studentrådmøter hver 3. uke, hvor instituttleder eller kontorsjef i studieadministrasjonen deltar sammen med en studieleder. I tillegg har instituttleder jevnlige møter med Studentrådets leder og nestleder. 5

11 Sist endret: Praksisstudier Det arrangeres møter med helseregionene og Oslo kommune ca. 2 ganger pr. år. I disse møtene drøftes blant annet kvalitet i helsefagutdanningene på et overordnet nivå. Instituttet er representert i ulike samarbeidsutvalg der høgskolen møter helseforetakene, der formålet er å regulere det overordnede samarbeidet og avklare ansvarsforhold mht. praksisstudier. I disse utvalgene fremforhandles også praksisavtalene mellom høgskolen og helseregionene/oslo kommune. Det arrangeres regelmessige møter mellom instituttet (studieledere og representanter fra studieadministrasjonen) og praksisstedene for å diskutere hva som fungerer og ikke fungerer, og for å se på kvalitetsforbedrende tiltak. Studienes relevans for yrkesfeltet Studienes relevans og kandidatenes kompetanse drøftes i møter mellom instituttet og praksisfeltet. Administrative funksjoner Det arrangeres faste møter mellom administrasjon og faglig ledelse for å løse oppgaver i skjæringspunktet mellom faglige og administrative funksjoner. Det er utarbeidet prosedyrer for alle viktige administrative oppgaver med beskrivelser for håndtering av avvik, og det er utarbeidet årshjul for sentrale arbeidsprosesser i instituttet for å klargjøre ansvarsfordeling og frister for oppgaver/møter. Rapportering og kvalitetsdialog Det utarbeides en årlig rapport om instituttets samlede arbeid med utdanningskvaliteten. På bakgrunn av denne rapporten avholdes det en kvalitetsdialog mellom fakultetets og instituttets ledelse. 6

12 Sist endret: Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være fylt Høgskolen i Oslo og Akershus søker om akkreditering av mastergradsstudium av 120 studiepoengs omfang etter 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Mastergradstudiet skal oppfylle krav i forskrift om krav til mastergrad. For å sikre at kandidater med fullført mastergrad i anestesisykepleie oppfyller profesjonskravet som stilles for å arbeide som anestesisykepleier, tilfredsstiller mastergradsstudiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Opptak I forskrift om krav til mastergrad 3 stilles det følgende krav for opptak til mastergradsstudium av 120 studiepoeng omfang: bachelorgrad eller tilsvarende samt at det innenfor bachelorgraden inngår en integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden. I rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie med forskrift heter det at opptakskravet skal være offentlig godkjenning som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter godkjenning. Opptakskravet til mastergradsstudium i anestesisykepleie er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende (180 studiepoeng), norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier etter autorisasjon, og det oppfyller således kravene i både mastergradsforskriften 3 og rammeplanen med forskrift. Selvstendig arbeid Ifølge forskrift om krav til mastergrad 6 skal det inngå et selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng i et 3 mastergradsstudium, og masteroppgaven skal vise forståelse, modning og refleksjon. I mastergradsstudium i anestesisykepleie skal studenten gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Oppgavens omfang er på 30 studiepoeng. Masteroppgaven skal skrives individuelt eller i gruppe med opptil tre studenter. Studentene får en midlertidig karakter på den skriftlige masteroppgaven. Endelig karakter settes etter at individuell muntlig eksaminasjon er gjennomført. Her vurderes den enkelte students selvstendige arbeid. Læringsutbyttet for masteroppgaven er utformet i tråd med kvalifikasjonsrammeverkets krav til læringsutbytte for 2. syklus, som innebærer at kandidaten har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på mastergradsnivå. På bakgrunn av dette mener vi at mastergradsforskriftens krav om selvstendig arbeid og krav om at masteroppgaven skal vise forståelse, modning og refleksjon, er oppfylt. Andre krav i rammeplanen: Fordypningsoppgave Rammeplanenes krav om fordypningsoppgave tilfredsstilles i i emnet rens funksjons- og ansvarsområder, der vurderingsformen er en fordypningsoppgave. 7

13 Sist endret: Rammeplanens krav med hensyn til innhold og studiepoengfordeling: - Videreutdanning i anestesisykepleie skal utgjøre totalt 90 studiepoeng. - Kliniske studier skal utgjøre minimum 45 studiepoeng og maksimum 54 studiepoeng. - Studiepoengfordelingen pr. hovedemne skal være slik: Hovedemne 1: 15 sp Hovedemne 2: 40 sp Hovedemne 3: 35 sp Oversikt over studiepoengfordeling i rammeplanens hovedemner og mastergradsstudiets emner. Rammeplanens hovedemner Mastergradsstudiets emner ekskl. masteroppgaven (emnekode) Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode 10 sp (emnekode) Å være akutt og kritisk syk 5 sp (emnekode) Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag 10 sp (emnekode) Anestesiologi 10 sp (emnekode) rens funksjons- og ansvarsområder 10 sp (emnekode) Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1* 15 sp (emnekode) Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2* 20 sp (emnekode) Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3* 10 sp Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner 15 sp 10 5 Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner 40 sp Hovedemne 3: fag og yrkesutøvelse 35 sp *) Rammeplanens hovedemne 2 og 3 inngår i hvert av de tre kliniske emnene i programplanen (Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, trinn 2 og trinn 3). Kliniske studier i mastergradsstudiet utgjør 45 studiepoeng, som er i henhold til rammeplanens krav. 8

14 Sist endret: Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Forventet opptak Målet er å rekruttere 10 studenter til studiet hvert 3. semester. Vi regner med at det rekrutteres både internt, dvs. sykepleiere med bakgrunn fra høgskolen, og eksternt, dvs. sykepleiere med bakgrunn fra andre høgskoler. Stort behov for studiet Behandling av pasienter med akutt og/eller kritisk sykdom i sykehus er økende (Statistisk sentralbyrå). Pasientene har mer komplekse sykdomstilstander, blant annet er en større del av pasientene eldre med sammensatte lidelser, samtidig som det er kortere liggetid i sykehusene. For å ivareta faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom, er sykepleiere med spesialisert kompetanse i anestesisykepleie etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten, jf. Helsedirektoratets rapport 02/2012: Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot Signaler fra spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus bekrefter mangel på dette nøkkelpersonellet. I forbindelse med Samhandlingsreformen (St. meld. nr ) skal det etableres akuttfunksjoner i kommunehelsetjenesten for å forebygge unødvendige innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Eldre pasienter med akutt og/eller kritisk sykdom skal i større grad behandles lokalt. For å ivareta faglig forsvarlig helsehjelp ved behandling av akutt og/eller kritisk sykdom lokalt, blant annet som hjemmebehandling, har kommunehelsetjenesten behov for anestesisykepleiere, jf. Helsedirektoratets rapport 02/2012: Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot Spesialisert kompetanse på mastergradsnivå er samfunnets profesjonskrav til fremtidens anestesisykepleiere. Samfunnet stiller krav om kunnskapsbasert praksis, der profesjonsutøvelsen er basert på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Samfunnet etterspør også anestesisykepleiere med kompetanse i endrings- og utviklingsarbeid. Helseforetakene i Oslo og Akershus etterspør anestesisykepleiere med kompetanse på mastergradsnivå. I planleggingsprosessen av studiet har høgskolen hatt fortløpende dialog med samarbeidende helseforetak i Oslo og Akershus. Helseforetakene har gitt positiv tilbakemelding på etablering av mastergradstudium i anestesisykepleie, både med hensyn til studiets innhold og studiets lengde. Intern rekruttering Høgskolen i Oslo og Akershus er landets største utdanningsinstitusjon innen sykepleie. Det er til enhver tid ca studenter ved høgskolens bachelorprogram i sykepleie. Selv om det kreves 2 års yrkespraksis for å kunne begynne på mastergradsstudiet, og tidligere studenter derfor har vært borte fra skolen i noen år, regner vi likevel denne gruppen som kanskje det viktigste potensialet for rekruttering til mastergradsstudiet. Oversikt over uteksaminerte studenter ved bachelorutdanningen i sykepleie (heltid og deltid) de siste 5 årene:

15 Sist endret: Mange studenter som har gjennomført bachelorutdanningen, kommer tilbake til høgskolen de ble utdannet ved. Etter noen års praksis, ønsker mange å videreutdanne seg, etter eget ønske eller i kombinasjon med arbeidsplassens behov. Høgskolen i Oslo og Akershus har tilbudt videreutdanning i anestesisykepleie siden 2001, da de sykehusinterne utdanningene ble overført til Høgskolen i Oslo. Det har vært tatt opp ca. 25 studenter pr. år ved videreutdanning i anestesisykepleie, og det har vært svært god søknad til disse studieplassene. Studiet kan følgelig anses som svært populært. Vi forventer at en del av studentene som har gjennomført videreutdanning i anestesisykepleie, vil søke mastergradsstudiet. Oversikt over uteksaminerte studenter ved videreutdanning i anestesisykepleie de siste 5 årene: *) *) Ingen uteksaminerte i 2009 da det ikke var opptak i Videreutdanning i anestesisykepleie vil fortsatt bli tilbudt parallelt med mastergradsstudiet, med et opptak på ca. 20 studenter hvert 3. semester. Programplanen for videreutdanningen fra og med høsten 2013 vil bestå av alle emnene i mastergradsstudiet, unntatt masteroppgaven. På denne måten vil mulighetene for overgang til mastergradsstudiet være godt tilrettelagt for videreutdanningsstudenter som oppfyller opptakskravet til mastergradsstudiet. Ekstern rekruttering Studiet vil også være aktuelt for sykepleiere som har sin bachelorutdanning eller videreutdanning fra andre høgskoler, og som arbeider i østlandsregionen. I Oslo er det 4 utdanningsinstitusjoner som tilbyr bachelorutdanning i sykepleie. I østlandsregionen tilbys videreutdanning i anestesisykepleie ved Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold. I Oslo og Akershus tilbys denne videreutdanningen kun ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og rekrutteringsgrunnlaget anses derfor å være stort. Konkurrerende studier Det er få direkte konkurrerende studietilbud til det omsøkte mastergradsstudiet. Ved Universitetet i Agder tilbys det mastergradsstudium i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie. Ved Høgskolen i Gjøvik tilbys det mastergradsstudium i klinisk sykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Dette kan utgjøre konkurrerende studietilbud. Vi anser imidlertid at konkurransekraften til HIOA er høy da sykepleiertettheten i Oslo er stor, og fordi mange studenter foretrekker å studere i Oslo. Mastergradsstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus kan dessuten tilby kliniske studier ved noen av landets største universitetssykehus med mange og varierte behandlingstilbud, noe som vil utgjøre et konkurransefortrinn. Fleksibel gjennomføringsmåte heltid og deltid De tre første semestrene (90 sp) gjennomføres på heltid, mens masteroppgaven (30 sp) gjennomføres på deltid. Studentene har handlingskompetanse i anestesisykepleie etter de tre første semestrene, og kan således arbeide som anestesisykepleiere mens de gjennomfører masteroppgaven. Denne gjennomføringsmåten mener vi vil være attraktiv for en del potensielle søkere. 10

16 Sist endret: Finansiering fra helseforetakene Studenter ved videreutdanninger i anestesisykepleie kan søke stipend fra de samarbeidende helseforetakene, og vi forventer at dette også vil gjelde for mastergradsstudenter. Læringsmiljø og stabilitet i studiet På videreutdanning i anestesisykepleie har det, som tidligere nevnt, vært svært mange søkere til få studieplasser. De som har fått studieplass, har derfor vært høyt kvalifiserte og sterkt motiverte for studiet. Dette regner vi også vil gjelde for de studentene som tas opp til mastergradsstudiet. Høgskolen har et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å sikre at studieprogrammet er i samsvar med oppdatert kunnskap og forskning innen medisinsk behandling og anestesisykepleie, og for å sikre at praksisveiledere og andre kontaktpersoner på sykehusene er kjent med studiets innhold og den fagdidaktiske tenkningen høgskolen har. Både godt kvalifiserte og motiverte studenter og et studium som oppleves som oppdatert og relevant i forhold til kravene i klinikken, vil kunne motvirke frafall og styrke stabiliteten i læringsmiljøet. Med et opptak på kun 10 studenter hvert 3. semester kan læringsmiljøet virke noe sårbart. Mastergradsstudentene inngår imidlertid i et større miljø ved høgskolen på flere måter. For det første vil de ha nær tilknytning til studentene ved videreutdanning i anestesisykepleie da forelesninger, gruppearbeid og annen organisert undervisning vil være felles for disse to studentgruppene i de tre første semestrene. Det vil tas opp ca. 20 studenter til videreutdanningen hvert 3. semester. Videre så vil studentene også ha nær kontakt med studentene ved andre mastergradsstudier som det søkes akkreditering for (mastergradsstudium i intensivsykepleie og mastergradsstudium i barnesykepleie). 3 av emnene i disse masterstudiene er felles, og i disse emnene vil undervisningen og andre organiserte aktiviteter være felles. Det vil også være felles undervisning i en rekke andre temaer. Dette vil bidra til at det faglige læringsmiljøet vil bli større og mer robust. Ved Institutt for sykepleie er det pr. i dag 2 mastergradsstudier mastergradsstudium i psykisk helsearbeid og mastergradsstudium i klinisk sykepleievitenskap. I tillegg er det 5 andre mastergradsstudier ved Fakultet for helsefag. Det faglige miljøet, både for studenter og faglærere, er således både stort og robust. Vi vil også peke på at faglærer-/forskermiljøet innen anestesisykepleie er svært stabilt. De mest sentrale lærerne har arbeidet ved instituttet i adskillige år. 11

17 Sist endret: Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene Hele studiet (120 studiepoeng) gjennomføres i løpet av 2 ½ år. De tre første semestrene, dvs. alle emnene unntatt masteroppgaven (90 studiepoeng,) gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Masteroppgaven (30 studiepoeng) gjennomføres på deltid over 1 år. Normen for studentenes arbeidsomfang følger anbefalingene i Vurdering av endringer i ECTS Users guide (Universitets- og høgskolerådet 9. juni 2010). Normen for studentenes arbeidsomfang i mastergradsstudiet skal tilsvare 1600 timer pr. studieår i semestre som gjennomføres på heltid, der studentene normalt arbeider 40 timer pr. uke, og halvparten av dette i semestre som gjennomføres på deltid. I de tre første semestrene, som gjennomføres på heltid, vil arbeidsmengden være 800 timer pr. semester, og ca. 27 timer pr. studiepoeng. I 4. og 5. semester, som gjennomføres på deltid, vil arbeidsmengden være 400 timer pr. semester, og ca. 27 timer pr. studiepoeng. Totalt vil de 2 ½ årene gi et samlet arbeidsomfang på 3200 timer. Følgende aktiviteter vil inngå i studentenes arbeid: Tilrettelagt undervisning: - forelesninger - gruppearbeid - seminarer - simulering - kliniske studier - veiledning Selvstudier Eksamensforberedelse og eksamen Studentene vil bli informert om forventet arbeidsomfang i begynnelsen av hvert semester, både muntlig og skriftlig. I tillegg kommuniseres disse forventningene gjennom programplanen. I programplanen er obligatoriske oppgaver spesifisert, og hvilke krav som stilles for å få dem godkjent. Dette for å synliggjøre hvor mye arbeid som forventes i hver oppgave. 1. semester: ca. 800 arbeidstimer Tilrettelagt undervisning vil utgjøre ca. 650 arbeidstimer. Forelesninger vil utgjøre ca. 250 arbeidstimer. Kliniske studier, 10 uker, vil utgjøre ca. 400 arbeidstimer. Selvstudier vil utgjøre ca. 90 arbeidstimer Eksamensforberedelse og eksamen: Hjemmeeksamen over 4 dager og skriftlig eksamen under tilsyn vil utgjøre ca. 60 arbeidstimer. 12

18 Sist endret: semester: ca. 800 arbeidstimer Tilrettelagt undervisning vil utgjøre ca. 720 arbeidstimer. Forelesninger vil utgjøre ca. 150 arbeidstimer. Arbeidskrav: 1 obligatoriske oppgave i gruppe på 5 6 studenter i emnet Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode med muntlig tilbakemelding til andre studenters oppgave (seminar) vil utgjøre ca. 50 arbeidstimer. Kliniske studier, 13 uker, vil utgjøre ca. 520 timer. Selvstudier vil utgjøre ca. 40 arbeidstimer. Eksamensforberedelse og eksamen: Eksamensforberedelse, individuell hjemmeeksamen over 4 dager samt skriftlig eksamen under tilsyn vil utgjøre ca. 40 arbeidstimer. 3. semester: ca. 800 timer Tilrettelagt undervisning vil utgjøre ca. 520 arbeidstimer. Forelesninger vil utgjøre ca. 100 arbeidstimer. Arbeidskrav: 2 individuelle obligatoriske oppgaver i emnet rens funksjons- og ansvarsområder og muntlig tilbakemelding til andre studenters oppgaver vil utgjøre ca. 100 arbeidstimer. Simulering vil utgjøre ca. 40 arbeidstimer. Kliniske studier, 7 uker, vil utgjøre ca. 280 arbeidstimer. Selvstudium vil utgjøre ca. 80 arbeidstimer. Eksamensforberedelse og eksamen: Fordypningsoppgave, 5 skriveuker, vil utgjøre ca. 200 arbeidstimer. 4. og 5. semester: ca. 800 timer Tilrettelagt undervisning vil utgjøre ca. 140 arbeidstimer. Veiledning: Studenten har tilbud om 20 timer veiledning. Seminar, 3 dager, vil utgjøre ca. 120 arbeidstimer. Eksamensforberedelse og eksamen: Masteroppgave og muntlig eksaminasjon vil utgjøre ca. 660 arbeidstimer. 13

19 Sist endret: Der deler av studiet foregår utenfor den institusjonen som utsteder vitnemål, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene En forholdsvis stor del av mastergradsstudiet (45 studiepoeng) består av kliniske studier, og disse gjennomføres i løpet av de tre første semestrene. Kliniske studier gjennomføres fortrinnsvis ved helseforetak i Oslo og Akershus. Høgskolen har formelle samarbeidsavtaler med følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus Akershus universitetssykehus Diakonhjemmet sykehus Vestre Viken Lovisenberg Diakonale Sykehus Samarbeidsavtalene regulerer det overordnede samarbeidet og avklarer ansvarsforhold mellom helseforetakene og høgskolen om kliniske studier for: å legge til rette for kliniske studier som gir studentene kompetanse i overensstemmelse med programplanen å sikre forutsigbarhet og langsiktighet i utdanningskapasiteten å fremme felles faglig og vitenskapelig miljø å regulere samarbeidet og avklare ansvarsforhold mellom helseforetakene og høgskolen å beskrive hvilket ansvar, roller og arbeidsoppgaver partene har i forhold til å oppnå programplanens krav Antall praksisplasser og konkrete praksisuker skal være avklart med helseforetakene senest to måneder før oppstart av nytt kull. I forkant av hver praksisperiode sendes det ut et dokument, utarbeidet av det enkelte helseforetak og høgskolen, til helseforetaket v/en studentkoordinator med informasjon om roller og ansvar for begge parter og krav til praksisveiledernes kompetanse. Det sendes også en oversikt over antall studenter, hvordan studentene er fordelt ved de forskjellige avdelingene og nærmere informasjon om studentene. Koordinator ved det enkelte foretak videreformidler denne informasjonen til den enkelte post/enhet. Samarbeidsavtalen med Oslo universitetssykehus ble revidert i juni 2012, og samarbeidsavtalene med de andre helseforetakene er under revisjon. Obligatoriske vedlegg som dokumentasjon til 4-1 Styringsordning, styrevedtekter og eksamensreglement Bestemmelse klagenemnd Bestemmelse læringsmiljøutvalg Mal til utdanningsplan Vitnemål og Diploma Supplement Systembeskrivelse Opptaksreglement Samarbeidsavtaler Praksisavtaler Vedlegg nr. 14

20 Sist endret: Plan for studiet 1. Studiet skal ha et dekkende navn Studiets navn skal være mastergradsstudium i anestesisykepleie, på engelsk: Masters Programme in Anaesthesia Nursing. Bestått studium kvalifiserer for graden master i anestesisykepleie, på engelsk: Master in Anaesthesia Nursing. I tråd med kvalifikasjonsrammeverkets krav til høyere utdanning 2. syklus skal studentenes læringsutbytte fra studiets ulike deler bidra til at de har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på et slikt nivå at de kan utføre anestesisykepleie på selvstendig måte, og at de kan delta i forskning og fagutvikling i samfunnet generelt og innen eget fagområde. er å ivareta pasientens behov for sykepleie og anestesi i forbindelse med operasjon, prosedyrer eller undersøkelser og ved akutte situasjoner i og utenfor sykehus. er en selvstendig fagutøvelse som foregår i nært samarbeid spesielt med anestesiologer, men også med øvrige deltakere i helseteamet. Den anestesiologiske virksomheten er delegert av lege. Anestesiologisk arbeid omfatter generell og regional anestesi og observasjoner av pasienter under for eksempel kontrollert sedasjon. Fellestrekk ved mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet. Pasientmålgruppen omfatter mennesker i alle aldersgrupper som: innlegges til et planlagt inngrep eller undersøkelse utsettes for skade/ulykke rammes av akutt sykdom får en akutt forverring av langvarig sykdomstilstand er i en tilstand hvor de vitale funksjonene er truet eller sviktende kommer i en fysisk, psykisk, sosial og/eller eksistensiell krisetilstand på grunn av sykdomsopplevelsen har behov for lindrende behandling på grunn av akutt og/eller kronisk sykdom Alle pasienter kan i tillegg ha andre sykdommer eller tilstander som også krever anestesisykepleierens spesialkompetanse. Mastergradstudium i anestesisykepleie skal kvalifisere sykepleiere til å inneha et utvidet ansvars- og funksjonsområde. En anestesisykepleier med en mastergrad skal på et selvstendig og kunnskapsbasert grunnlag gjennomføre kliniske vurderinger av pasientens helsetilstand, planlegge et helhetlig helsetjenestetilbud og iverksette og følge opp tilbudet. ren skal også ha vitenskapelig kompetanse til å stille kritiske spørsmål ved dagens praksis og være pådriver og utøver i fagutvikling på arbeidsstedet sitt. Hensikten med et mastergradstudium i anestesisykepleie er å bedre kvaliteten på helsetjenestetilbudet til pasientgruppen, primært i somatiske sykehus, men også i kommunehelsetjenesten. 15

21 Sist endret: Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse a. Læringsutbytte skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Programplanen for mastergradsstudium i anestesisykepleie skal tilfredsstille kravene som stilles i nytt kvalifikasjonsrammeverk, og den skal også tilfredsstille kravene i rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie med forskrift, hvor profesjonskravet tydeliggjøres. På søkerkurs hos NOKUT 10. mai 2012 ble det presisert at profesjonskravet skal komme tydelig frem i læringsutbyttet for studiet. Målbeskrivelsene i rammeplanen og læringsutbyttebeskrivelsene i kvalifikasjonsverket er utformet på svært forskjellige måter, noe som har ført til en del utfordringer i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen. Rammeplanen er blant annet svært detaljert i sin beskrivelse, mens kvalifikasjonsrammeverkets beskrivelse er på et mer overordnet plan. For å få frem profesjonskravet i læringsutbyttet for studiet har vi derfor måttet beskrive det detaljert, og antall læringsutbyttebeskrivelser er således blitt mange innenfor hver kategori. En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kandidaten har avansert kunnskap innen anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder har spesialisert innsikt i anestesiologi og akuttmedisin har inngående kunnskap om anestesisykepleiens vitenskapelige teori og metoder har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv har avansert kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleie kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor anestesiologi, avansert medisinsk behandling og anestesisykepleie kan anvende kunnskap på nye områder og i nye situasjoner innen anestesisykepleie kan anvende relevant kunnskap i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer kan arbeide selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet 16