ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE FRYDENHAUG

Transkript

1 ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE FRYDENHAUG

2 Velkommen til SiO Barnehage Frydenhaug Barnehagen en av 11 studentbarnehager, og en del av velferdstilbudet til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Visjon og verdiord SiO sin egen visjon som er: «Vi vil skape en bedre hverdag for alle studenter» SiO har tre verdier som alle skal leve ettr: Nær, Målrettet og Oppfinnsom l SiO barnehagene s slagord: «SiO Barnehage tar vare på barndommens magi» Barn skal få være barn og de skal få være akkurat den unike person de er. Vi anerkjenner barndommens egenverdi. Barna lever i nuet og vi vil gi barna mulighet til å oppleve alle dager som meningsfulle, magiske og ubegrensede. Hos oss står leken og barnas undring i fokus. Vi møter barna med humor og åpenhet. Barn kan oppleve små øyeblikk som magiske, vi vil stoppe opp og gi barna tid for disse øyeblikkene. De skal få mulighet til å være spontane og impulsive, derfor blir dagene våre til underveis i samhandling med barna. Planlagte turer og aktiviteter forandres i møte med barna, for å gjøre dem meningsfulle og interessante. 1

3 Informasjon om barnehagen Størrelse og barnegrupper SiO Barnehage Frydenhaug tar i mot barn i alderen 8 måneder til 6 år. Barna er fordelt på 5 avdelinger hvorav 3 er småbarnsavdelinger. Personalet Grunnbemanningen er tre hele stillinger på hver avdeling. Mange i vår personalgruppe har lang barnehageerfaring. Noen ansatte arbeider i reduserte stillinger av ulike årsaker. Vi har i mange år hatt en stabil personalgruppe, noe som fører til kontinuitet og stabilitet. Vi opplever at foreldre og barn setter stor pris på å møte de samme voksne år etter år. Taushetsplikt Alle ansatte i barnehagen, også vikarer, må undertegne en taushetserklæring. Denne skal sikre foreldre og barn mot at personlige og private forhold kommer uvedkommende for øret. Politiattest Alle ansatte må forevise en politiattest om at de ikke er straffet for sedelighetsforhold. Opplysningsplikt til Barnevernet Barnehageansatte har en særlig plikt om å melde fra til Barnevernet dersom de mener at barn er utsatt for en form for omsorgssvikt. Foreldrene vil i slike tilfeller alltid få informasjon på forhånd. Sikkerhet Personalet gjennomfører jevnlig førstehjelpskurs og brannvernkurs for å kunne håndtere uhell og liknende. Alle nyansatte settes inn i våre sikkerhetsrutiner og vi gjennomfører 2-3 brannøvelser hvert år. Barnehagen lekeområder og utstyr blir jevnlig sjekket i forhold til lovens krav om sikkerhet. Likeledes kontrolleres det elektriske anlegget med faste mellomrom. Kommunen har i tillegg tilsyn av alle barnehager. Utelekeplassene blir kontrollert av «Lekeplassinspektørene» en gang i året. Frydenhaugs særpreg Frydenhaug ligger høyt over byen med utsikt og mye frisk luft. Barnehagen ligger nær Sognsvann og Nordmarka med fine skogsområder tett på. Samtidig har vi Kringsjå Studentby og T-banen som nærmeste nabo. 2

4 Barnehagen er arkitekttegnet, og ligger fint plassert i terrenget på et meget stort område som er kupert og med variert natur. Området er stort og spennende, og med et skogholt hvor vi har laget en bålplass og benker som brukes i mange sammenhenger. Presentasjon av barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Formålsparagrafen sier at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Dette er verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. SiO Barnehage og SiOs verdier er retningsgivende for oss. I vårt daglige arbeid vil vi at vårt samspill skal preges av følgende: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Vi skal ha respekt for enkeltmennesket Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i vår barnehagetradisjon. I alt samspill mellom barn og voksne, og i lek og læring er hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er et paraplybegrep som rommer både utvikling, omsorg, læring, sosialisering og oppdragelse, men er samtidig mer enn hvert av begrepene. Danning er en kontinuerlig prosess som pågår hele livet. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning handler blant annet om at individet skal utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning innebærer at man betrakter barnet som subjekt og en selvstendig aktør i eget liv, og den voksne skal veilede, stimulere og gi utfordringer. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. FNs Barnekonvensjon gir uttrykk for en erkjennelse om at barn trenger spesiell beskyttelse og har derfor gitt en oversikt over barns rettigheter. Voksne på Frydenhaug skal gjøre disse gjeldene på våre barns vegne. Barnets beste skal stå i sentrum, og vi er forpliktet til å ta barneperspektivet. Dette innebærer at vi må kjenne det enkelte 3

5 barn godt, være åpne og interesserte og lytte til det hvert barn uttrykker. Barns rett til medvirkning Barns rett til medvirkning må tas på alvor. Det innebærer at vi er åpne og reflekterte voksne. Å skape en demokratisk barnehage der barna har reell medvirkning, krever at vi voksne virkelig lytter til barna. Danning forutsetter at barnet får rett til å medvirke i eget liv. Dette er viktig i lys av at danningsbegrepet innebærer at barnet er en selvstendig aktør. Den voksne skal være veileder og stimulere barnet til å stille spørsmål ved det bestående, reflektere og tenke selv, og slik medvirke til egen innsikt og læring. Barnets alder og modenhet avgjør hvordan barnet uttrykker behov og ønsker. De yngste barna forteller oss hva de vil gjennom kroppsspråket. Det krever ekstra sensitivitet fra oss voksne, og det krever at vi kjenner barna godt, tolker og forstår signalene barna gir. Vår forståelse, kunnskap og kjennskap til barnet skal styre hvordan vi svarer, hjelper og veileder det. For de aller yngste handler det ofte om å dekke ulike behov. Det er helt grunnleggende for deres trivsel og trygghet at de opplever å bli forstått og anerkjent når de uttrykker basale behov. Det er viktig for barns vilje til å kommunisere at vi forstår hva de gir uttrykk for. De eldre barna bruker i større grad språket for å uttrykke vilje og behov. De skal tas med på både å planlegge og å evaluere det pedagogiske opplegget i barnehagen. Voksne må være åpne og lydhøre. Barns rett til medvirkning skal komme til uttrykk i uformelle samtaler i hverdagen, men også i samlingsstunder og i små møter med grupper av barn. Medvirkning handler om mange ting. Det kan spenne fra organisering av dagen til miljøet i barnehagen. De eldre barna kan for eksempel tas med på råd når det gjelder valg av turer, leker og aktiviteter. Barnas rett til medvirkning innebærer at vi har vilje til åpenhet og refleksjon over egen praksis. Praksis skal kunne endres underveis. 4

6 Hverdagslivet i barnehagen Våre småbarnsavdelinger har mange faste rutiner og gjøremål som er knyttet til stell og omsorg, og disse gjentar seg flere ganger hver dag. På avdelingene med de eldste barna vil lek og aktiviteter ha større plass enn på avdelingene med de yngste barna. Hverdagsaktivitetene er særlig viktige fordi de utgjør en stor del av dagen og inneholder mye skjult læring. Her formidles verdier og holdninger knyttet til omsorg, hjelp, trøst og oppmuntring, formidling av respekt for enkeltmennesket, anerkjennende kommunikasjon, nærhet og varme. I hverdagsaktivitetene gis barna mange muligheter for utvikling av selvstendighet. Vi vil at glede og humor skal prege livet i barnehagen. Dagen blir trygg og forutsigbar ved at primærbehovene dekkes. De yngste barna har individuell rytme når de begynner hos oss, og vi tilpasser oss barnas rytme for å skape trygghet. Med utgangspunkt i barnas behov og interesser forsøker vi å gripe de mulighetene vi har i hverdagen for å ivareta det impulsive. Dagsrytmen skal gi oss en ramme med mulighet for variasjon. Omsorg, lek og læring Omsorg Rammeplanen slår fast at barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Personalet er yrkesetisk forpliktet til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. På Frydenhaug skal det være god kvalitet på relasjonene og samspillet vi har med barna. God omsorg er nærhet, et fang å sitte på, trøst og tett oppfølging. Voksne skal se hvert enkelt barn, være der barna er. Det er trygt for barna at vi har en dagsrytme, kjente rutiner, tydelige og positive voksne. Når barna begynner i barnehagen, får hvert barn en fast tilknytningsperson som 5

7 følger barnet tett opp i starten. Gode felles opplevelser i barnegruppa skaper tilhørighet og trygghet. Lek Lek er barns morsomste virksomhet. Den er frivillig, gir energi, overskudd og trivsel. Ikke minst er leken barnets viktigste arena for læring. Leken er sentral i barnets utvikling når det gjelder følelser, språk, tenkning og sosial kompetanse. Dette er viktig å ta med når vi planlegger barnehagens innhold. Vi vet at gjennom leken får barn venner. I lek og samhandling med andre barn tilegner de seg en sammensatt kompetanse der alle grunnleggende sosiale ferdigheter inngår. Vi vet at voksne har stor betydning blant annet for om barn leker og hva de leker. På Frydenhaug har personalet som mål å sikre at leken har en sentral plass i barnehagehverdagen. Personalet på Frydenhaug skal bidra til at alle barn får delta i lek med andre barn, noe som gir mulighet for å få venner. De lærer grunnleggende sosiale ferdigheter som å ta kontakt, gi og ta, løse konflikter, vise empati og anerkjenne ulikheter. Dette er noe av det viktigste med tanke på framtidig samspill med andre mennesker. Barna kan gjennom lek bearbeide både gode og vonde opplevelser. For å kunne delta i lek, må man ha felles opplevelser og erfaringer. I rolleleken trener barna språket sitt. De formidler et budskap og opplever at språket er hensiktsmessig. Barn elsker å eksperimentere og tulle med språket med lyder og ord. Det fysiske inne- og utemiljøet er viktig. Vi er bevisst at lekematerialet skal være variert og innbydende. Vi legger vekt på å ha et rikt og variert utvalg av utkledningstøy for å stimulere rolleleken. Vi skal ha klær og utstyr som både gutter og jenter liker å leke med. Miljøet må også gi rom for spenning, utfordringer og fleksibilitet. Voksne skal være tilgjengelige både fysisk og psykisk, ta barnas lek på alvor og sørge for at barna får ro, rom og tid til å leke. Det er viktig med få avbrytelser. Leken har stor plass på Frydenhaug! Læring Vi bygger på et helhetlig syn på læring. Læring foregår i samspillet med andre mennesker og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle 6

8 områder, hele tiden. Som voksen må en være seg bevisst sin språkbruk, sin væremåte, sine verdier og holdninger fordi dette påvirker hva og hvordan barna lærer. Kvaliteten på samspillet mellom voksne og barn vil ha betydning for det barn lærer om seg selv. En viktig forutsetning for lek og læring er trygghet. Trygghet hjelper barn til å søke intellektuell stimulering, og det er viktig for at barna skal søke utfordringer. Mye læring foregår ved benevning, ved at vi setter ord på det barna gjør og føler, det andre gjør og på hva som skal skje. I en rekke læringssituasjoner er det viktig at de voksne snakker med og resonnerer sammen med barna. Vi er særlig opptatt av at barn skal oppleve gleden ved å mestre. Hvert barn skal møte utfordringer de har forutsetninger for å klare. Barnefellesskapet er en viktig kilde til læring. I samspill og lek med andre utvikler barn sin egen identitet, samtidig som de utvikler seg sosialt. De lærer å samarbeide, løse konflikter og de er rollemodeller for hverandre. Sosial kompetanse Sosial kompetanse innebærer at barn skal få tilegne seg grunnleggende ferdigheter på det sosiale området en basiskompetanse for videre læring. For å mestre sosialt samspill, er det særlig viktig å tilegne seg sosiale ferdigheter som å tolke, forstå ulike situasjoner og handle deretter. Det er viktig å utvikle en positiv selvfølelse. Selvfølelse er vår viten om og opplevelse av hvem vi er, og har sammenheng med om barnet føler seg elsket, anerkjent og akseptert. En god selvfølelse kan bidra til at barna bedre kan mestre samspill på en positiv måte. På alle avdelinger prøver vi å hjelpe barna til å utvikle respekt og toleranse, blant annet ved å la dem bli klar over de ulikheter som finnes i gruppen. De skal lære at andre barn kan ha andre behov enn dem selv og at også andre barn må få den voksnes oppmerksomhet når de har behov for det. Det å appellere til barnas omsorg overfor andre barn, har vist seg fruktbart. Om et barn får dekket sine behov, er det mer villig til å godta og bidra til at andre også får dekket sine. Personalet må ha evnen til å se hvert enkelt barn og barna som gruppe. Vi må være gode rollemodeller. Når en voksen er i samspill 7

9 med et barn, vil de andre som er til stede følge med på samspillet og danne seg et bilde av hvordan voksne oppfører seg. Sosial kompetanse handler om empati, rolletaking, selvkontroll og selvhevdelse. Empati innebærer ikke bare at man har evne til å kjenne når andre har det vondt, men også at man kan utføre handlinger som har til hensikt å hjelpe andre. Det handler mye om å lære moralske, allmenngyldige normer for adferd. Motivasjonen til å handle medfølende forsterkes dersom omverden reagerer positivt på slike handlinger. Erfaringer spedbarn får i samspill med voksne, blir avgjørende for sensitiviteten i samspill med mennesker senere i livet. Det er viktig at personalet hjelper barna til å utvikle et positivt selvbilde og evne til å omgås andre. Det er i de daglige opplevelsene vi har fokus på sosial læring og empati. Vi gir barna positiv oppmerksomhet når de viser omsorgsfulle handlinger. Barna skal hjelpes til å finne handlingsalternativer når de gjør noe som kunne vært løst på en annen og bedre måte. Det har lett for å oppstå små og store konflikter mellom barn. Det kan skyldes språk- og kommunikasjonsproblemer, uhell, uforsiktighet, uenighet om leker, slåing, dytting og biting i frustrasjon. Vår oppgave blir å hjelpe barna til en balanse mellom selvhevdelse og selvkontroll. Vi skal være barnas høyttalere. Fagområdene Rammeplanen har fastsatt syv fagområder som vi skal arbeide med i løpet av året. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Fagområdene er ofte til stede samtidig i våre daglige situasjoner og aktiviteter, og de er representert i organiserte opplegg. I sosialt samspill, i lek og hverdagsaktiviteter, vil vi stadig være innom de ulike fagområdene. Rammeplanen peker på at det er viktig at alle barn får 8

10 oppleve en progresjon i møtet med de ulike fagområdene. Dette betyr blant annet at barna får flere og andre tilbud etter hvert som de blir eldre. Tradisjoner På Frydenhaug har vi flere tradisjoner som markeres hvert år. Mange av tradisjonene er knyttet opp mot årets ulike høytider, andre er samlinger, markeringer og fester som har blitt til gjennom årenes løp. Våre tradisjoner: Velkommensamling for alle barna på bålplassen Bli-kjent-kaffe/frokost for alle foreldrene Kunstutstilling Adventsamling, Lucia-arrangement, Nissefest Fastelavn og karnevalsfest Påske, vår med nytt liv Dugnad og Rusken 17.-mai arrangement Sommerfest Ved noen av arrangementene blir foreldrene invitert til foreldrekaffe eller frokost i barnehagens åpningstid. Dette er uformelle møter hvor foreldrene kan bli bedre kjent med hverandre. Samarbeidsutvalget (SU) inviteres til å delta i planlegging og gjennomføring av noen av arrangementene. Stadig flere av våre barn kommer fra andre land og kulturer, noe som kan bidra til nye erfaringer og opplevelser. Vårt mål er at barna skal få kjennskap til og utvikle respekt og toleranse for mennesker med ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Vi vil, i samarbeid med de respektive barnas foreldre, ta opp religiøse høytider og tradisjoner der det er naturlig. Vi vil svare på religiøse spørsmål med åpenhet og interesse. Språk Å tilegne seg et godt språk og gode kommunikasjonsevner, er sentralt i barnets utvikling og er grunnleggende for barnets sosiale ferdigheter. Et godt utviklet morsmål er også en grunnleggende forutsetning for den videre utvikling av skriftspråk og leseforståelse. Utviklingen av talespråket gjør at barnet lettere blir forstått. Vår erfaring er at når små barn klarer å sette ord på hva de vil, reduseres konfliktene mellom dem. Språket er viktig når barn leker sammen, og 9

11 leken bidrar til at språket utvikles. Personalet på Frydenhaug skal være tydelige språkmodeller og gode språklige forbilder. Det er et økende antall internasjonale studenter med barn i SiO Barnehage, som både skal lære seg sitt morsmål og norsk samtidig. De flerspråklige barna tilegner seg det norske språket lettere gjennom lek med andre barn. Vårt mål er at de forstår og blir forstått og får innpass i barnegruppa og venner i barnehagen. Sosial kompetanse Vi vet at å satse på barns lek, gir et godt utgangspunkt for utvikling av sosial kompetanse. Dette henger sammen med at det er lettere for barn å tilegne seg og lære sosiale leke- og samværsregler gjennom lek med andre. Den voksnes holdninger og adferd er også viktig for å sikre et anerkjennende samspill med barna. Vi er modeller for barna og må ha fokus på: Selvfølelse / positivt selvbilde Anerkjennende kommunikasjon Se barna og lytte til barna Positiv forsterkning på ønsket adferd Fokus på empati og adferd som har til hensikt å hjelpe andre Selvkontroll og selvhevdelse 10

12 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging, dokumentasjon og evaluering av arbeidet er med på å ivareta kvalitet i tilbudet til barna. Det hjelper personalet til å arbeide mot felles mål. Det blir lettere å sikre at det blir en progresjon i tilbudet til barna. Planleggingsdager, månedlige personalmøter etter arbeidstid og ukentlige avdelingsmøter benytter vi til planlegging, vurdering og egen opplæring. Vi utarbeider hvert år en årsplan, i tillegg utarbeider vi månedsplaner eller periodeplaner. Som SiO Barnehage har vi et felles etisk perspektiv, der respekt for enkeltmennesket ligger til grunn for vår dokumentasjon av barnehagens arbeid, barns lek og læring. Vårt valg er å dokumentere barns lek, opplevelser og hverdagslivet i barnehagen, turer, fester og arrangementer, og vi legger vekt på å synliggjøre trivsel, glede og tilhørighet. Vår dokumentasjon retter seg hovedsakelig mot barnegruppen eller mindre grupper av barn. Vi måler ikke barns prestasjoner, men dokumenterer prosesser. På Frydenhaug fotograferer vi hverdagslivet i barnehagen, barn i lek og ulike samspillsituasjoner. Alle avdelingene har digitale fotoramme slik at både barn og foreldre sammen kan snakke om det de ser. Barna får bilder med seg når de slutter i barnehagen som del av et album eller en perm med minner fra tiden i barnehagen. Vårt verdisyn ligger også til grunn for alt samarbeid med skole, barnehager og andre instanser. Vi deler aldri ut dokumentasjon om barn og deler aldri vår kunnskap om enkeltbarn med andre. I særskilte tilfeller der det er påkrevd å dele informasjon om barnet med andre samarbeidsinstanser, tar vi alltid foreldrene med i denne prosessen. Det er viktig at personalet ser kritisk på egen praksis for å lære, justere og forbedre. Gjennom regelmessige foreldremøter, SU-møter og foreldresamtaler evaluerer vi ulike forhold sammen med foreldrene. Vi er interessert i å vite hva de tenker og opplever for å sikre et nært samarbeid. Foreldrene skal oppleve at de har påvirkning. 11

13 Samarbeid Et åpent og godt samarbeid mellom personale og barnas foreldre og personalet imellom er viktig for at alt arbeidet med barn og barnegrupper skal bli best mulig. Foreldresamarbeid Daglig kontakt Dette er den aller viktigste kontakten mellom barnehage og hjem. Foreldrene har ansvaret for barnas oppdragelse. Barnehagen representerer et kompletterende miljø. Rammeplanen fastslår at foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Vårt mål er et nært foreldresamarbeid som bygger på gjensidig tillit med respekt og åpen kommunikasjon mellom barnehagen og foreldrene. Samarbeidet starter i barnets tilvenningstid. Pedagogisk leder har et overordnet ansvar for alle barna på avdelingen. Alle barna får en tilknytningsperson når de begynner i barnehagen som sikrer at overgangen fra hjem til barnehage blir best mulig. Foreldrene kjenner sitt barn best og kan gi barnehagen viktig informasjon om barnet. En åpen og god kommunikasjon bidrar til at foreldrene opplever at vi har et felles ansvar for det enkelte barns trivsel og utvikling. Sammen har vi et ansvar for å løse eventuelle problemer og konflikter raskest mulig. Den daglige kontakten når barnet bringes og hentes er svært viktig. Gjensidig informasjon om søvn, dagsform, hvem barnet har lekt med og hva det har gjort i barnehagen osv, blir av stor betydning. På den måten er det lettere å forstå barnet. Dagsrapport, ukeplan, måneds- eller periodeplan I alle garderobene finnes en tavle med ukeplan med personalets vakter og litt info om hva som skal skje og har skjedd. Noen avdelinger skriver dagrapport når det er mulig. Hver måned deler vi ut en evaluering av måneden som har gått og en plan for neste måned. Foreldremøter Vi innkaller til foreldremøte på kveldstid. Møtene brukes til å gi informasjon, drøfte det pedagogiske og praktiske innholdet i barnehagen og utveksle erfaringer. 12

14 Foreldresamtaler Alle nye foreldre får en oppstartsamtale i løpet av den første måneden i barnehagen. I tillegg tilbyr vi foreldresamtaler, minimum én gang i semesteret. Både foreldre og barnehage kan ta initiativ til flere samtaler. Foreldresamtalen benyttes til å snakke om det foreldrene er mest opptatt av i forhold til sitt eget barn. Man deler tanker og observasjoner med hverandre for å styrke samarbeidet om barnets trivsel og utvikling. Samarbeidsutvalget i barnehagen Alle foreldrene i barnehagen utgjør foreldrerådet. Rådet velger representanter til samarbeidsutvalget, SU. Alle barnehager skal ha et samarbeidsutvalg. SU består av like mange foreldrerepresentanter som ansattrepresentanter. Utvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SU skal blant annet arbeide for å fremme kontakt mellom hjem og barnehage og mellom barnehage og lokalsamfunn. Foreldrerepresentantene skal ta opp forhold som enkeltforeldrene eller foreldregruppa er opptatt av. SU skal også fastsette barnehagens årsplan. Møter Møter vi har som er viktige for at vi skal få til en best mulig forståelse og samarbeid er: Avdelingsmøte Møte for pedagogene Personalmøter Opplæring og veiledning i Frydenhaug: SiO Barnehage har et opplegg for intern opplæring av nyansatte i egen barnehage. Kurs og opplæring: SiO Barnehage har et felles opplærings- og kurstilbud til alle sine ansatte. Planleggingsdager: Våre fem planleggingsdager bruker vi til faglig påfyll, planlegging og evaluering av det pedagogiske arbeidet. Her deltar hele personalgruppen. 13

15 Samarbeid mellom avdelingene Vi ser barnehagen som en helhet. Av praktiske hensyn er det tettest samarbeid i hver etasje. Barna skal også bli kjent med hverandre på tvers av huset, og vi har derfor en del felles arrangementer for hele barnehagen. Det er stor åpenhet for å gå på besøk til andre avdelinger i begge etasjer. Mange av barna har søsken på andre avdelinger og vil være sammen med dem. Vennskap og lek på tvers av avdelingene er et viktig mål. Når vi er ute, møtes alle barna og blir kjent med hverandre på tvers av avdelingene. Vårt mål er at barna skal bli trygge på hele huset, slik at den dagen de flytter over på storebarnsavdeling, skal det oppleves trygt. Dersom det blir ledige plasser på våre storebarnsavdelinger midt i året, flytter vi den/de eldste barna oppe, ned på ledige plasser. Derfor er det viktig at barn og foreldre får oppleve barnehagen som en helhet. Vi vil at barna er trygge på alle voksne, spesielt i egen etasje. Da kan vi lettere hjelpe hverandre ved sykdom, avspasering og ferie og minske ubehag for barn og foreldre. Vi vil bruke alles ressurser og interesser til beste for alle barna. Nært samarbeid medfører at det kommer alle til gode. Vi har åpne dører mellom avdelingene deler av dagen for å få til et godt samarbeid. Samlinger med sang, teater og opplegg med formingsaktiviteter, turer til gymsalen, i skogen og i nærmiljøet er gode eksempler på opplegg på tvers. Våre erfaringer med dette er gode. Kontaktinformasjon SiO Barnehage Frydenhaug Sognsveien 165, 0860 Oslo Styrer Britt Næsje: Avd. 1: Avd. 2: Avd. 3: Avd. 4: Avd. 5:

16

17

18 VI TAR VARE PÅ BARNDOMMENS MAGI!