Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 10.09.2014"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested Frederik A. Dahls vei 8, Ås Møtedato Tid 14:00 Se program s.2

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 36/14 Høringssvar til Arbeids- og Sosialdepartementet vedr. forslag til endringer i de arbeidsrettede tiltakene: -"Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov" 37/14 Interreg forprosjekt - Innovasjon i helsesektoren 38/14 Samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo 39/14 Søknad om videreføring av Kvinnovasjon Østfold og Follo /14 Søknad fra Kvinner i Business om økonomisk støtte til videreføring av kompetanseprogram i /14 Deltakelse i teknisk studie for storskala fylling av drivstoff 42/14 By- og tettstedssatsing. Støtte til utvikling av attraktive byer og tettsteder. 43/14 Regionale Forskningsfond Hovedstaden - bevilgning av 54 millioner kroner til 11 prosjekter 44/14 Kornprogram for Akershus og Østfold - Finansieringssøknad 45/14 Akershus Teknologifond AS - Årsrapport og regnskap /14 Kjeller Innovasjon AS - Årsrapport og regnskap /14 Årsrapport 2013 Akershus Reiselivsråd 48/14 Årsrapport 2013 Attføringsbedriftene i Akershus NB! Sak 49/14 Forslag om fusjon mellom tre attføringsbedrifter og godkjenning av aksjonæravtalen saken er unntatt offentlighet og ettersendes pr. post Program: Kl Felles transport fra Galleriet Kl Orienteringer og redegjørelser om Vitenparken (lunsj underveis). Kl Gruppemøter Kl Møtet starter Ca Kl Felles transport tilbake til Galleriet

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 36/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Høringssvar til Arbeids- og Sosialdepartementet - forslag til endringer i de arbeidsrettede tiltakene: "Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov" Innstilling Hovedutvalget for plan, miljø og næring gir sin tilslutning til Fylkesrådmannens høringsuttalelse «Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov». Sammendrag Regjeringen anbefaler i sitt høringsforslag å redusere antall arbeidsmarkedstiltak. Dette innebærer at tiltak for utsatte grupper på arbeidsmarkedet og funksjonshemmede vil bli slått sammen med tiltak for personer med behov for en enklere tilrettelegging. Flere av tiltakene enn tidligere foreslås satt ut på anbud. Forslaget innebærer at anbud nå også skal benyttes på tiltak for funksjonshemmede og utsatte grupper. Både NHO, Attføringsbedriftenes landsforening (ASVL),LO og KS er skeptisk til disse endringene og ber om at det legges frem en Stortingsmelding slik at tiltaksstrukturen kan gjennomgås samlet. Evaluering av anbudsutsatte arbeidsmarkedstiltak i andre land i Europa viser ingen indikasjon på at dette er økonomisk lønnsomt eller at det gir bedre resultater. Derimot viser erfaringene med «sømløse tilbud» at disse gir gode resultater. Her «skreddersys» tiltakene til brukeren som gjennomgår disse sammenhengende og uten ventetid. Fylkeskommunen mener at dette bør forsøkes ut i større omfang og gjerne i Akershus hvor bedriftene tidligere har søkt om dette, men fått avslag. Høringsfristen er 4. august. Det har derfor ikke vært mulig å behandle saken politisk før høringsfristen. Fylkesrådmannen har derfor sendt en administrativ uttalelse og informert departementet om at saken skal til politisk behandling 10.september. Vedtaket vil bli ettersendt. Bakgrunn Arbeids og Sosialdepartementet sendte den 13. mai ut et høringsbrev med et forslag til endringer i arbeidsmarkedstiltaksstrukturen. Høringsbrevet er sendt ut til en rekke høringsinstanser, blant annet KS og kommunene, men ikke til fylkeskommunene. Dette til tross for at fylkeskommunene er eiere av attføringsbedriftene sammen med kommunene i mange fylker. Akershus fylkeskommune ble gjort oppmerksom på høringsbrevet under generalforsamlingen i en av attføringsbedriftene i slutten av mai. Forholdet er tatt opp med departementet, som har lovet å sette fylkeskommunene opp som høringsinstans.

7 Fylkesrådmannen har oversendt høringssaken i første omgang som en administrativ uttalelse til departementet. Departementet er informert om at det er tatt forbehold for politisk behandling og at vedtaket vil bli ettersendt. I Akershus er 5 attføringsbedrifter og 18 vekstbedrifter (dvs. bedrifter som arbeider med varig tilrettelagte arbeidsplasser) organisert i de to arbeidsgiverorganisasjonene for attføringsbedrifter, NHO Service sine attføringsbedrifter og ASVL, Arbeidsgiverforeningen for attføringsbedrifter og vekstbedrifter. Akershus fylkeskommune er medeier i 4 av disse attføringsbedriftene. 2 av disse er også registrert som vekstbedrifter, da de også har varig tilrettelagte tiltaksplasser. Hovedkonklusjoner i høringsforslaget: Forslaget innebærer endringer i de arbeidsrettede tiltakene og mer utstrakt bruk av anbud for tiltak til personer med nedsatt arbeidsevne. Det foreslås en forskriftsendring for å slå følgende sammen: * Avklaringstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og store bistandsbehov slås sammen med Avklaringstiltak for personer med moderate bistandsbehov. *Arbeid med bistand for personer med nedsatt arbeidsevne og store bistandsbehov slås sammen med Oppfølgingstiltak for personer med moderate bistandsbehov. De to tiltakene for personer med moderate bistandsbehov er allerede anbudsutsatt i dag. Tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne kan også med dagens regelverk benytte forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som attføringsbedrifter eller ideelle organisasjoner. I forslaget er alle disse tiltakene foreslått satt ut på anbud. Dette kan få store økonomiske konsekvenser for de fire attføringsbedriftene i Akershus som fylkeskommunen er eier i. Forutsigbarheten i dag er at bedriftene er forhåndsgodkjente tiltaksleverandører og baserer deler av sin virksomhet, økonomi og bemanning på et visst antall tiltaksplasser. Denne forutsigbarheten kan forsvinne, noe som vil kunne få konsekvenser for den faste bemanningen og opparbeidet kompetanse i bedriftene. Hovedargumentene for tiltaksendringene er: Regjeringen foreslår i denne høringen å forenkle og slå sammen overlappende ordninger innenfor avklarings- og oppfølgingsområde. Dette er tiltak som i dag leveres gjennom forhåndsgodkjente tiltaksleverandører og gjennom anbudskonkurranser. Forslaget innebærer at Avklaring i ordinær virksomhet og Avklaring i skjermet virksomhet fullt ut harmoniseres og slås sammen til ett tiltak og Arbeid med bistand slås sammen til ett oppfølgingstiltak. På denne måten reduseres 4 tiltak til 2. Disse tiltakene anskaffes gjennom en ordinær anbudskonkurranse (s.1.) Jo flere aktører, jo bedre vil man kunne dekke variasjon i brukernes avklarings- og oppfølgingsbehov. (s. 3). Evaluering av anbudsutsatte tiltak På oppdrag fra Arbeidsdepartementet ble Pöyry Econ, Proba samfunnsanalyse og Oslo Economics bedt om å evaluere anskaffelser av arbeidsmarkedstjenester etter at de nye forskriftene for arbeidsrettede tiltak trådte i kraft den Rapporten Anskaffelser av arbeidsmarkedstjenester Pöyry Econ R slo fast at det ikke ble bedre kvalitet eller lavere pris ved å anbudsutsette tiltakene som er lagt til skjermet sektor (dvs. attføringsbedriftene). Det ble påpekt at administrasjonskostnadene vil kunne økes (behov for flere ansettelser i NAV til kjøp og oppfølging av tjenesten) og at Markedet for arbeidsmarkedstjenester på mange måter er et spesielt marked, uten de tradisjonelle markedsmekanismene som preger frikonkurransemarked. Videre slo rapporten fast at attføringsbedriftene kun vant 16 % av NAVs totale innkjøp av arbeidsmarkedstjenester innen anbudsmarkedet.» Brukere med særskilte behov Med regjeringens forslag vil man ikke lenger ha et særskilt Avklaringstiltak og Oppfølging/Arbeid med bistand-tiltak som er reservert funksjonshemmede og personer med nedsatt arbeidsevne. Disse personene vil måtte konkurrere om det samme tilbudet som sykmeldte og ordinært arbeidsledige med større tilknytning til arbeidslivet.

8 Attføringsbedriftene har utviklet tilbud til alle brukere med særskilte behov. Det tilbys skreddersydde løsninger i tråd med de bestillinger som kommer fra NAV. Dersom de svakeste brukerne ikke får reserverte tilbud, men slås sammen med de som har lettere for å komme i jobb, kan de bli tapere i ressurskampen om tilbudet NAV kan gi. NHO Service skriver i sin høringsuttalelse at: Hvis de svakeste brukerne ikke får reserverte tilbud, men legges inn sammen med de som er lettere å få i jobb, vil de tape i ressurskampen om det begrensede tilbudet NAV gir disse brukerne. Forskning viser forøvrig at de som har størst nytte av arbeidsmarkedstiltak nettopp er personer som står lengst fra arbeidsmarkedet. Høringsforslaget gjør derfor to grep som hver for seg kan være skadelig både ved å slå sammen tiltakene/brukergruppene og ved å anbudsutsette dem. Dette er i sum særlig skadelig for de med størst bistandsbehov. Vi er forundret over at dette ikke er drøftet i høringsutkastet og er i seg selv en begrunnelse for stortingsmelding. Slik tjenesten er organisert i dag, forplikter Attføringsbedriftene seg til å ta imot alle brukere NAV mener vil kunne ha nytte av tilbudet. NHO hevder at i et anbudsbasert marked vil aktørene gjerne foretrekke de brukerne som har størst mulighet for å komme i arbeid og er minst ressurstrengende; creaming. Dette åpner opp for å kunne tjene penger på den ressurssterke gruppen som vil være av interesse for mange aktører. For gruppen med særskilte behov vil muligheten for å tjene penger være langt mindre, kreve langt mer ressurser og gi dårligere resultater i form av færre formidlinger. Gruppen kan forsvinne i anbudsutsetningen og bli en utfordring for kommunene og sosialtjenesten. Regjeringen peker på at brukerne ikke har behov for spesielt tilrettelagte arbeidsmiljøer. Attføringsbedriftene har de siste 10 årene gjennomgått en stor endringsprosess i tråd med arbeidsmarkedsutviklingen - og attføringsprosessen foregår der det er hensiktsmessig for brukerne. Det som er spesielt tilrettelagt i attføringsbedriftene er oppfølging, veiledning og selve arbeidsforberedelsen/treningen. Dette foregår med mål om å få bruker tilbake i ordinært arbeid. For brukere som trenger lengre tid, kan Attføringsbedriftene også gi et skjermet tilbud. Mindre aktører vil nødvendigvis ikke ha de samme tilgjengelig ressursene og den kompetansen attføringsbedriftene har, slik at brukeren i perioder kan tilbakeføres til attføringsbedriften hvis vedkommende behøver mere tid - eller at det ikke lykkes med jobbansettelser. Både Landsorganisasjonen i Norge (LO) KS og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) anbefaler at departementets forslag til endringer i høringsutkastet gis en helhetlig stortingsbehandling. Disse organisasjonene har ulikt ståsted hva angår bruk av anbud for helse og sosialtjenester. NHO utelukker derfor heller ikke at det kan være aktuelt med mer bruk av anbud på attføringsfeltet, men da skal dette prøves ut med forsiktighet. Både LO og NHO reagerer imidlertid på at disse endringene skal innføres før og uavhengig av den bebudede stortingsmeldingen. NHO har flere ganger slått fast følgende etter at dette forslaget ble kjent: Når det gjelder attføringsbransjen spesielt er NHOs ståsted følgende: I utredningen om arbeidsrettede tiltak i 2012 gikk NHO inn for en modell kalt konkurranseutprøving. Her bør endringer skje på bakgrunn av kunnskapsbasert utprøving av tiltak, systemer og organisering. Da er heller ikke konkurranseutsetting utelukket, men det bør altså prøves ut først. Dette bør skje i nær dialog med aktørene i attføringsbransjen. En eventuell endring på dette feltet burde vært en del av stortingsmeldingen arbeidsministeren har varslet, og ikke kun som en enslig forskriftsendring. Tiltaksforenkling Tiltaksforenkling ble også igangsatt og utredet etter Stortingsmelding nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering. Forskrift for arbeidsrettede tiltak trådte i kraft 1.januar 2009 og avløste tidligere forskrifter. Regler knyttet til nye tiltak ble tatt inn, flere avklaringstiltak og flere oppfølgingstiltak ble slått sammen. Noen tiltak skulle anskaffes gjennom anbudskonkurranse etter Lov om offentlige anskaffelser. Men tilbud for spesielt utsatte grupper og grupper med særskilte behov ble opprettholdt som følge av denne Stortingsmeldingen. Attføringsbedriftene har aldri hatt anledning til å gi tilbud til ordinære brukere. Dette har vært nedfelt i NAVs regelverk og forskrift vis a vis bedriftene. Dette står derfor i kontrast til at høringsnotatet nå

9 foreslår at Avklaring i skjermet virksomhet og ordinær avklaring er overlappende og skal gi mye av det samme tilbudet. Kompetanse Kompetansen i attføringsbedriftene er opparbeidet gjennom mange års erfaring, gjennom arbeid, utdanning og kompetanseheving. Fylkeskommunen har fått opplyst at det er en trend på anbudsmarkedet at mange av aktørene er strå selskaper som leier inn enkeltmannsforetak dersom man vinner et anbud. Dette innebærer at man med anbudsutsetting kan risikere en nedbygging av dagens attføringskompetanse. Høringsnotatet problematiserer ikke forholdet mellom kvalitet og anbud. NHO viser til internasjonale erfaringer fra Storbritannia hvor erfaringene med ikke-kommersielle og ideelle aktører er, at disse er blitt presset ut av markedet av internasjonale konserner med spisskompetanse på å vinne anbudskonkurranser, men uten attføringskompetanse. Lignende erfaringer finnes også fra Nederland og Sverige. I Europa generelt, hvor man har redusert tilbudene til gruppene med særskilte behov, ser man lite faglig utvikling og dårligere tilbud for gruppen. NAV Sammen med store endringer for skjermet sektor har regjeringen også bebudet store endringer internt i NAV. Pr i dag har mange NAV-kontorer fremdeles utfordringer med å løse nåværende pålagte oppgaver. Å foreta så vidt store strukturelle endringer som regjeringen foreslår i sitt høringsnotat, sammen med endringer internt i NAV vil kunne være uheldig. Anbud fordrer avstand mellom innkjøper og leverandører. For personer med nedsatt arbeidsevne og med større individuelle behov og tilpasninger, kreves det derimot et tett samarbeid mellom NAV og tiltaksleverandør. Dagens erfaringer fra attføringsbedriftene i Akershus, er at der NAV og tiltaksarrangørene samarbeider godt og nært, får man flere i jobb enn der hvor samarbeidet ikke fungerer. «Sømløse» tiltak Knapphet på tiltaksplasser og ventetider før og mellom arbeidsrettede tiltak og programmer fører til flere unødvendige uføretrygdede og færre til jobb. NHOs bransjeforening for attføringsbedriftene har i tidligere høringer foreslått å benytte en «sømløs» modell. Dette er avgjørende for å få flere i jobb og vil gi en forenkling av tiltakssystemet slik at personer med nedsatt arbeidsevne kan følges opp uten avbrudd mellom ulike attføringsprogrammer og tiltaksleverandører. Det er gjort spredte forsøk med dette i bransjen noe som har gitt forbløffende gode resultater med raskere overgang til jobb. Modellen gir raskere gjennomstrømning av brukere, ingen ventetid mellom tiltakene og vesentlig reduksjon av saksbehandlingstid hos NAV. Det finnes eksempler på attføringsbedrifter i Akershus som har søkt om å få gjennomføre et forsøksprosjekt etter «sømløs» modell, men som har fått avslag på dette. «Sømløs» modell er en forbedring som kan gjennomføres innenfor nåværende tiltaksstruktur, budsjettrammer og som raskt kan gjennomføres i alle Attføringsbedrifter i hele landet. Regjeringen kan gjennom å bruke attføringsbedriftene både oppnå effektivisering og samtidig sikre kontinuitet og bevaring av et attføringsmiljø i Norge. Anbud bør derfor vurderes opp mot muligheter for at attføringsbedriftene kan arbeide sømløst. Aktører med ideelt eierskap eller kommersielle aktører? NHO sier i sin høringsuttalelse at frivillige organisasjoner som Kirkens Nødhjelp mfl. kan bli forhåndsgodkjente tilbudsleverandører for NAV i dag uten konkurranseutsetting, siden de i likhet med attføringsbedriftene har et utbytteforbud. I høringsnotatet legger man også vekt på at det er ønskelig at bemannings- og rekrutteringsbyråer kan bidra. Dette skjer allerede i dag, gjennom at attføringsleverandører bl.a. i Akershus allerede samarbeider meget godt med bemanningsselskapene i en felles verdikjede for å få flere i jobb. KS sitt hovedstyre gjorde den 20.august vedtak om å inkludere følgende vedtakspunkter i sin høringsuttalelse:

10 1) Konsekvensene for brukere med store bistandsbehov og for tiltaksarrangørene av forslagene til forskriftsendringer bør utredes og vurderes i en helhetlig sammenheng i den varslede stortingsmeldingen høsten 2014 før forskriftsendringene vedtas. 2) KS etterlyser tydeligere mål for tjenestene og tydeligere kvalitetskrav til leverandørene, jfr. også høringsuttalelse fra KS til NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak. 3) KS mener at forenkling i et brukerperspektiv må være overordnet forenklinger for NAV som organisasjon, noe forskriftsforslaget ikke oppfyller. Brukerne må få tiltak etter godt tilpassete opplegg, som er uten avbrudd eller opphold mellom tiltakene, og som gir bedre grunnlag for fotfeste i arbeidslivet. Fylkesrådmannen slutter seg til KS sine forslag. Fylkesrådmannens konklusjon høringsuttalelse: 1. Avklaringstiltak og Oppfølging/Arbeid med bistand-tiltak som er reservert funksjonshemmede og personer med nedsatt arbeidsevne bør videreføres. Personer med særskilte behov bør ikke konkurrere om de samme tilbudene som sykmeldte og ordinært arbeidsledige med større tilknytning til arbeidslivet. 2. «Sømløs modell» innføres for å få en raskere gjennomstrømning og for å hindre lang ventetid for brukerne. Akershus stiller seg positiv til å være et prøvefylke. 3. Attføringsbedriftenes tiltaksplasser for de svakeste brukerne må være forutsigbare, slik at fagtilbud kan planlegges og fagkompetansen beholdes i bedriftene. 4. Attføringsarbeidet bør drøftes i en egen stortingsmelding, hvor det gis en helhetlig vurdering av NAV, deres tjenester, Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene. 5. KS sine forslag 1-3 tiltres. Fylkesrådmannen anbefaler hovedutvalget for plan, næring og miljø å gi sin tilslutning til uttalelsen. Fylkesrådmannens vurderinger er oversendt departementet innen høringsfristen 4. august. Departementet er informert om at det er tatt forbehold for den politiske behandlingen som finner sted 10. september. Oslo, Saksbehandler: Janne Svegården Tron Bamrud fylkesrådmann

11 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad Interreg forprosjekt E-helse og tjenesteinnovasjon Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger inntil kr til delfinansiering av forprosjekt til søknad til Interreg Sverige-Norge Tilskuddet dekkes over budsjettposten for Innsatsmidler innovasjon Saksutredning Kunnskapsbyen Lillestrøm har søkt Akershus fylkeskommune om kr til delfinansiering av et forprosjekt til en søknad til Interreg Sverige-Norge innenfor ehelse og tjenesteinnovasjon. Kunnskapsbyen Lillestrøm og samarbeidspartneren på svensk side, Compare Karlstad, har satt i gang et prosjektsamarbeid om e-helse og tjenesteinnovasjon med offentlige tjenesteutøvere og private leverandører i Norge og Sverige. Sammen med Compare Karlstad skal Kunnskapsbyen Lillestrøm utvikle et prosjekt som både omhandler implementering av dagens teknologi og fremtidens teknologi og hvilke effekter dette har/vil ha på arbeidsprosesser innen helsesektoren. Mål for forprosjektet: 1. Utarbeide analyse knyttet til kompetansemiljøer, forekomst, bruk og uttesting av informasjonsteknologi i helsesektoren i Norge, med særlig fokus på Østlandsområdet. Den svenske prosjektpartneren, Compare Karlstad, kartlegger situasjonen i Sverige. 2. Finne frem til mulige prosjektpartnere for et hovedprosjekt om e-helse og tjenesteinnovasjon i Indre Skandinavia, i samarbeid med Compare Karlstad. 3. Kartlegge brukerbehov og hovedinnsatsområder. 4. Utdype 4-5 arbeidspakker som kan være aktuelt å gå videre med i en hovedsøknad til Interreg.

12 5. Utarbeide søknad til Interreg Compare Karlstad har mottatt kr i støtte til gjennomføring av forprosjektet fra Region Värmland. Compare Karlstad har særlig fokus på innovasjon og næringsutvikling innen IKT og har også sterkt fokus og kompetanse innen medtech. Prosjektorganisering Prosjektledelse: Kunnskapsbyen Lillestrøm (Norge). Compare Karlstad (Sverige) Styringsgruppe: Compare Karlstad v/daglig leder Gøran Østerman, Akershus fylkeskommune v/øystein Lunde, Hedmark fylkeskommune v/espen Køhn og Kunnskapsbyen Lillestrøm v/anita Orlund. I tillegg vil representant for Ahus og privat næringsliv bli invitert inn i styringsgruppen. Videre er følgende involvert i forprosjektet: Ahus, Kjeller Innovasjon, Høyskolen i Oslo og Akershus, Høyskolen i Hedmark, Skedsmo, Ullensaker, Sørum, Nittedal, Rælingen og Lørenskog kommuner. Videre er det opprettet kontakt med NHO Oslo og Akershus, Abelia v/næringslivets kontaktutvalg for innovasjon i helse- og velferdsteknologi og selskapet Hospital IT, som er langt fremme innen digitale tjenester i sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Oslo Medtech vil også bli invitert inn i hovedprosjektet. Helsedirektoratet og KS vil holdes orientert og inviteres inn i et hovedprosjekt. Kunnskapsbyen Lillestrøm er en av Akershus fylkeskommunes mest sentrale samarbeidspartnere og har ansvaret for en rekke samarbeidsprosjekter hvor fylkeskommunen også er med. Interreg Sverige-Norge forventes å bli godkjent av EU-kommisjonen i desember og vil ha første utlysning av midler for perioden i begynnelsen av Programmet støtter prosjektsamarbeid over landegrensene for å styrke regionens attraktivitet og konkurransekraft. Fylkesrådmannens anbefalinger Kunnskapsbyen Lillestrøm og Compare Karlstad kan vise til en rekke vellykkede samarbeidsprosjekter i Interreg. Forprosjektet vil legge til rette for at Kunnskapsbyen Lillestrøm og Compare Karlstad får etablert et hovedprosjekt i Interreg Sverige-Norge Det vil bidra til en økt satsing på innovasjon og næringsutvikling innenfor IT/helsesektoren. Næringsutvikling knyttet til Ahusmiljøet er et av fylkeskommunens satsingsområder. Prosjektet vil bidra til en styrking av dette arbeidet. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådmannen at søknaden om kr til delfinansiering av forprosjektet imøtekommes. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

13 Saksbehandler: Esben Trosterud

14 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo Innstilling 1. Samarbeidsavtalen mellom Akershus fylkeskommune, Follorådet, Ås kommune og NMBU om næringsutvikling i Follo, godkjennes. 2. Fylkeskommunen vil gjennom sin rolle som regional utviklingsaktør bidra til å realisere målene i samarbeidsavtalen. 3. Fylkesutvalget legger til grunn at samarbeidsavtalen følges opp gjennom konkrete handlingsplaner. Sammendrag Akershus fylkeskommune har i en årrekke engasjert seg i utviklingen av Campus Ås og næringslivet i Follo ved å støtte ulike samarbeidsprosjekter mellom Campus Ås, bedrifter og offentlige aktører. I forhold til omfanget og nivået på forskningen fra institusjonene som utgjør Campus Ås er det et stort uutnyttet potensial når det gjelder kommersialisering av forskningen. Næringslivet i Follo har en lav grad av FoU- og innovasjonsaktivitet og det er en lav grad av sammenheng mellom kunnskapsplattformen på Campus Ås og næringslivet i regionen. For å realisere Follos innovasjons- og verdiskapingspotensial er det sentralt at Campus Ås i større grad blir en drivkraft for utviklingen av næringslivet i regionen og at de regionale aktørene bidrar i fellesskap for å oppnå dette. Derfor foreslås det at Akershus fylkeskommune, Follorådet, Ås kommune og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) inngår en samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo. Forslag til avtale følger vedlagt. Et voksende næringsliv med utgangspunkt i Ås-miljøet vil være kunnskapsbasert på områder hvor miljøet allerede er ledende internasjonalt innen forskning, og vil dermed bidra til Akershus fylkeskommunes mål om et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. En koordinert satsing for å realisere målene i avtalen vil også legge grunnlaget for å utvikle Ås som tettsted og Follo som region. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at samarbeidsavtalen om næringsutvikling i Follo godkjennes.

15 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershus fylkeskommune har i en årrekke engasjert seg i næringsutvikling på Ås ved å støtte ulike samarbeidsprosjekter mellom Campus Ås, bedrifter og offentlige aktører. Campus Ås er betegnelsen på kunnskapsmiljøet på Ås og består av følgende aktører: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Veterinærinstituttet (VI) Bioforsk Nofima Norsk institutt for skog og landskap Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 1. januar 2014 fusjonerte Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøgskole (NVH) til NMBU. NVH og VI er lokalisert på Adamstuen i Oslo. Nye bygg vil bli tatt i bruk på Ås i 2019 og all virksomhet på Adamstuen vil flyttes til Ås. Ved å samle landets ekspertise på produksjonsrettede biofag som matproduksjon, havbruk, avl, foring og ernæring, dyrevelferd, dyrehelse og sykdom, mat og helse vil Campus Ås bli et kunnskapsbasert kraftsentrum på disse områdene. Forskningsinstitusjonene på Campus Ås inkludert NMBU utgjør til sammen et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap. Sett i forhold til omfanget og nivået på forskningen er det et stort uutnyttet potensial når det gjelder kommersialisering av forskningen. Næringslivet i regionen har liten FoU- og innovasjonsaktivitet og det er en lav grad av sammenheng mellom kunnskapsplattformen på Campus Ås og næringslivet i regionen. For at innovasjons- og verdiskapingspotensialet i Folloregionen skal bli utløst er det viktig at de regionale aktørene bidrar i fellesskap. Det er særlig viktig å legge til rette for at kunnskapsmiljøet på Ås i større grad kan bli en drivkraft for utvikling av næringslivet i regionen. Derfor foreslås det at Akershus fylkeskommune, Follorådet, Ås kommune og NMBU inngår en samarbeidsavtale som legger grunnlaget for felles satsinger for utvikling av næringslivet i Follo i et langsiktig perspektiv. Samarbeidsavtalen ble vedtatt politisk av Follorådet 19. juni Den skal også legges frem som politisk sak i Ås kommune, og behandles av NMBU. Pågående prosjekter Akershus fylkeskommune har i flere år finansiert en rekke tiltak for utviklingen av Campus Ås og næringslivet i Follo. Flere av tiltakene finansieres i samarbeid med forskningsinstitusjonene på Campus Ås og av Follorådet. For 2014 har Akershus fylkeskommune totalt bevilget ca. NOK 5.5 millioner til næringsutvikling i regionen fordelt på følgende tiltak: Campus Ås Discovery: Hensikten er å identifisere og selektere gode forskningsbaserte ideer for kommersialisering. NMBU Technology Transfer Office (TTO) er ansvarlig Innovasjon og SKOG: Er en del av Campus Ås Discovery. For identifisering og kommersialisering av forskningsresultater innenfor skognæringen FoU-start: Prosjektet skal legge til rette for samarbeid mellom aktørene på Campus Ås og regionalt næringsliv. NMBU TTO er ansvarlig

16 Klyngebygging Arena mat for bedre helse: Etablering av en næringsklynge innen mat og helse som har som mål å bli en del av Innovasjon Norges Arena-program Vitenparken: Skal være et formidlings- og opplevelsessenter som dekker de behov forskningsinstitusjonene på Campus Ås har i en utadrettet virksomhet mot ulike brukergrupper Etablererveiledningstjenesten i Follo: Follorådet er ansvarlig for drift. Finansieres hovedsakelig av fylkeskommunen Etablering av inkubator for oppstart av bedrifter basert på forskning fra Campus Ås. Kjeller Innovasjon er ansvarlig Fylkeskommunen bidrar også med økonomisk støtte for å legge til rette for næringsutvikling som en del av by- og tettstedsutviklingen på Ås. Ås kommune er i 2014 tildelt kr. til prosjektet «Ås fra bygd til by». Her er det langsiktige målet å utvikle en bærende visjon for hvordan Ås skal være i 2040, herunder hvordan man kan tiltrekke flere bedrifter til Ås. Kompetansesenter for innovasjon og innovasjonsbygg I slutten av 2012 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for næringsutvikling på Campus Ås. Gruppen bestod av lederne fra de institusjonene som omtales som Campus Ås. I tillegg deltok representanter fra Ås kommune, Follorådet, Landbruks- og matdepartementet (LMD), SIVA, Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold, Vitenparken og Kjeller Innovasjon. Fylkeskommunen var, etter ønske fra et samlet Ås-miljø, sekretariat for arbeidsgruppen. I 2013 gjennomførte gruppen en strategiprosess. Hensikten var å definere felles, langsiktige og ambisiøse mål for å utvikle et innovasjonssystem på Campus Ås. Arbeidet skulle også støtte opp om opprettelsen av et planlagt innovasjonsbygg, som har vært prosjektert på Ås siden 2011, men som man ikke vet når kommer til å bli opprettet. Gruppen jobbet mye med en plan for å opprette en felles inkubator for kommersialisering av forskningen fra alle kunnskapsinstitusjonene på Ås. Kjeller Innovasjon ble invitert av et samlet Ås-miljø til å opprette og drifte en felles inkubator på Ås. Kjeller Innovasjon har vært kommersialiseringsaktør for alle aktørene på Campus Ås siden De siste tre årene har det vært lagt ned betydelig innsats i å kommersialisere forskning fra Ås. Syv selskaper har blitt etablert og det er potensial for nye etableringer med et internasjonalt potensiale. På vegne av miljøet sendte Kjeller Innovasjon inn en søknad til SIVA i november 2013 og Inkubator Ås as ble tatt opp i SIVAs inkubatorprogram. Det foreslås at Ås kommune, Akershus fylkeskommune, Follorådet, Nordic Innovation, Campus Ås og næringslivet bidrar til finansieringen av inkubatoren. I november 2013 inngikk aktørene som utgjør Campus Ås en samarbeidsavtale om å etablere Kompetansesenter for innovasjon. Kompetansesenteret skal stimulere til kunnskapsbasert nyskaping med utgangspunkt i utdannings- og forskningsmiljøet på Campus Ås i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Operasjonelt omfatter samarbeidet en samlokalisering av: Innovasjons- og næringslivsstøtteapparat fra aktørene som utgjør Campus Ås Kjeller Innovasjon Etablerertjenesten i regionen Kommunale og regionale aktører for næringsutvikling Oppstartsbedrifter Gründere/gründerbedrifter med relevante forretningskonsept Andre innovasjonsaktører

17 I løpet av to år skal samarbeidet resultere i å kunne tilby et komplett tilbud innenfor innovasjon og kommersialisering, det vil si å etablere Campus Ås innovasjonssenter inkludert en fullverdig inkubator. Kompetansesenter for innovasjon er med andre ord et første skritt mot opprettelsen av innovasjonssenteret og skal flytte inn i de nye lokalene etter at dette er oppført. Samarbeid NMBU og videregående skoler En forutsetning for å lykkes med satsingen på Campus Ås er også et tett samarbeid med de videregående skolene, særlig i Follo. Akershus fylkeskommune har over flere år satset på å øke antallet elever som velger realfag. Akershus fylkeskommune samarbeider med Universitetet i Oslo og NMBU slik at elevene i Akershus har mulighet til å ta matematikk på universitetsnivå mens de fremdeles er elever i den videregående skolen. Oslo og Akershus har sterke kompetansemiljøer blant annet innenfor områder som miljø- og biovitenskap og energi- og miljøteknologi. Det er behov for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. God samhandling mellom skole, næringsliv og FoU-miljøene i Akershus er en forutsetning for å lykkes med dette. Her vil samarbeid med de videregående skolene kunne være en nøkkel. Akershus fylkeskommune og UMB hadde frem til 2013 en partnerskapsavtale om lærerutdanning med formål om å legge til rette for et samarbeid med fokus på å styrke realfagene innen skoleverket, og øke rekrutteringen til realfagsstudier og videreutvikling av lærerkompetansen innen realfag. Revidering av avtalen er planlagt, men noe forsinket blant annet grunnet fusjonering av institusjoner knyttet til Campus Ås. Punkt 8 i den foreslåtte avtalen vil derfor følges opp separat av avdeling for videregående opplæring i samarbeid med avdeling for plan, næring og miljø. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommune har i en årrekke engasjert seg i utviklingsarbeid innenfor nærings- og tettstedsutvikling i Follo. I fylkeskommunens økonomiplan for er det vedtatt en prioritert satsing for næringsutvikling knyttet til kunnskapsmiljøet på Ås. For at innovasjons- og verdiskapingspotensialet i Folloregionen, med utgangspunkt i Campus Ås, skal bli utløst er det viktig at de regionale aktørene bidrar i fellesskap. Et voksende næringsliv med utgangspunkt i Ås-miljøet vil være kunnskapsbasert på områder hvor miljøet allerede er ledende internasjonalt innen forskning, og vil dermed bidra til Akershus fylkeskommunes mål om et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. En koordinert satsing for å realisere målene i avtalen vil også legge grunnlaget for å utvikle Ås som tettsted og Follo som region. Dersom Ås skal utvikle seg som regional by krever dette utvikling av kunnskapsbaserte næringer. Økt næringsaktivitet vil bidra til å legge grunnlaget for å utvikle Ås som tettsted og et attraktivt tettsted vil bidra positivt til næringsutvikling, herunder rekruttering og tilflytting. Fylkesrådmannen anbefaler samarbeidsavtalen om næringsutvikling i Follo, godkjennes. Oslo, Saksbehandler: Trine Ellingsen Tron Bamrud fylkesrådmann

18 Vedlegg: 1 Akershus fylkeskommune, Follorådet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Ås kommunes avtale om næringsutvikling i Follo

19 Akershus fylkeskommune, Follorådet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Ås kommunes avtale om næringsutvikling i Follo Følgende skal legges til grunn for samarbeidet: Bakgrunn Follo har ambisjoner om å bli en region kjent for et innovativt og konkurransedyktig næringsliv basert på utstrakt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og regionale myndigheter. Follorådet har i sin handlingsplan for vedtatt at det skal utvikles en ny samarbeidsplattform for næringssamarbeidet i Follo, der Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Campus Ås, Ås kommune og Akershus fylkeskommune er utpekt som sentrale samarbeidsaktører. Dette notatet avklarer rammen for samarbeidet mellom aktørene. 1. Bioøkonomien 1 som satsingsområde i Follo 2 Samarbeidsplattformen skal ha Bio-økonomien som satsingsområde. Satsingen på bioøkonomi skal sikre at næringslivet får nærhet til forskningsmiljøene i Follo, samtidig som arbeidsplassene i næringslivet blir mer relevante og attraktive for studentene som uteksamineres fra NMBU og andre biovitenskapelige universitet. På sikt skal næringslivet og forskningsmiljøene i regionen kjennetegnes av kunnskap i verdensklasse Videre skal regionen bli mer synlig ovenfor bedrifter innenfor bioøkonomien. Det skal igangsettes et arbeid for å få store nasjonale og internasjonale bedrifter til å etablere seg i Follo som en følge av det biovitenskapelige miljøet på Ås og kunnskapen som finnes i regionen. 2. Etablering av innovasjonsbygg og kompetansesenter på Campus Ås FoU-aktørene på Campus Ås skal etablere Campus Ås Innovasjonssenter. Aktørene i samarbeidsplattformen skal samarbeide om å gjøre kompetansesenteret til et kraftsenter for innovasjon og næringsutvikling i Follo. I arbeidet med kompetansesenter for Campus Ås skal Akershus fylkeskommune, Follorådet og NMBU/Campus Ås arbeide for at innovasjonsbygget på Campus blir en realitet. Arbeidet skal i første omgang bestå av å påvirke og overbevise nasjonale 1 Ifølge EUs definisjon innbefatter begrepet bioøkonomi bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter til industrielle produkter og energi. 2 Satsingen på bioøkonomien betyr imidlertid ikke at man skal bistå annet næringsliv der det er hensiktsmessig og det hindrer heller ikke kommunene å ha egne satsingsområder. Blant annet vil kunst og kultur satsingen på Nesodden kunne være understøttende for regionens satsing på bioøkonomi. Tilsvarende for Vestby sin satsing på lager og logistikk. 1

20 myndigheter til å bevilge penger til bygget. 3. Eierskap i Inkubator Ås as Inkubator Ås ble etablert i 2014 og inkubasjonsvirksomheten skal konsentrere seg om å kommersialisere ideer fra FoU-miljøene på Ås. Det forventes at aktørene i samarbeidsplattformen tar en eierandel i inkubatoren og stiller krav til inkubatoren gjennom sin eierrolle. Gjennom inkubasjonsvirksomheten skal det vokse frem et betydelig antall vekstselskaper som skal markedsføre regionen og styrke næringslivet i Follo. 4. Øke næringslivets FoU- og innovasjonsaktivitet Næringslivet i Follo har liten FoU- og innovasjonsaktivitet. Dette gir dårlige rammebetingelser for utviklingen av næringslivet i regionen. Aktørene i samarbeidsplattformen skal utvikle virkemidler som tar sikte på å endre bedrifters atferd og interesse for FoU- og innovasjonsaktivitet. I forlengelsen av dette skal det arbeides for å øke NMBU, kommunenes og næringslivets deltakelse i nasjonale og internasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer. Flere forsknings- og innovasjonsprogrammer stiller krav til samarbeid mellom akademia og næringsliv og offentlig sektor. En viktig oppgave blir å opplyse næringslivet og kommunene om mulighetene som finnes, og koble de opp mot forskningsmiljøene på Ås. 5. Utvikle innovative næringsmiljøer innenfor bioøkonomien Det skal utvikles et innovativt regionalt næringsmiljø kjennetegnet av unik kunnskap og gode lokale læreprosesser. Arbeidet skal stimulere til nettverksdannelser og økt arbeidskraftmobilitet mellom FoU-aktører, næringsliv og offentlig forvaltning. Målet er økt samarbeid og kunnskapsutvikling mellom sentrale aktører i det regionale innovasjonssystemet. I tillegg skal det utvikles gode rammer for nyetablerere med vekstpotensial og knytte disse opp mot det eksisterende regionale næringsmiljøet. 6. Bygge opp gode forvaltningsmiljøer i regionen og utløse mer kapital til bedrifter i tidlig fase Mangel på risikovillig kapital nevnes ofte som en viktig hindring for innovative bedrifter i ide og oppstartsfasen. Det har sammenheng med at det ofte er høy risiko og usikkerhet knyttet til investeringene blant annet som følge av asymmetrisk informasjon. Å utvikle kapitalmiljøer som kan redusere denne type usikkerhet er viktig for bedrifter i oppstartsfasen. 7. Utvikle gode bostedskvaliteter i Follo For å understøtte satsingen på Campus Ås skal kommunene i Follo arbeide for å skape gode steder for kreative mennesker å bo og arbeide. I samarbeidsprosjektet er Ås et særlig 2

21 satsingsområde. Akershus fylkeskommune er involvert i flere prosjekter for å utvikle Ås som tettsted. 8. Samarbeid mellom NMBU og videregående skoler i Follo Det skal etableres et systematisk samarbeid mellom miljøet på Campus Ås og videregående skoler i Follo. 9. Årlig møte mellom samarbeidspartnerne Samarbeidspartnerne skal avholde årlig møte på ledelsesnivå for å diskutere framdrift og utfordringer i arbeidet med samarbeidsplattformen. Evaluering av arbeidet skal gi utgangspunkt for eventuelle endringer i tiltak.., / , / , / Akershus fylkeskommune Ås kommune Follorådet Anette Solli Johan Alnes Thore Vestby fylkesordfører ordfører leder, / Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Mari Sundli Tveit rektor 3

22 For å realisere målene skal partene med utgangspunkt i sine ulike roller arbeide for følgende: Forskningsmiljøene på Ås Utvikle felles kommersialiseringsstrategi Etablere NMBU Technology Transfer Office i tilknytning til kompetansesenteret for innovasjon Ta en eierandel i Inkubator Ås as Sørge for idetilfang som danner grunnlag for etablering av selskaper Vurdere muligheten for etablering av en forskningspark Forskningsformidling til eksisterende næringsliv, bidra i samfunnsdebatten for å bygge opp under viktigheten av forskning og innovasjon Samarbeide med Vitenparken på Ås Samarbeide tett med videregående skoler i Follo Utvikle virkemidler i tråd med samarbeidsplattformen Kommunene i Follo Utvikle gode bostedskvaliteter Regulere arealer til næringsutvikling Være ledende i Norge på innovative anskaffelser og leverandørutvikling Ås kommune Ta eierskap i Inkubator Ås as Delfinansiere profilering av Campus Ås legge til rette for at alle nye bygg er bærekraftige og har synergier til Ås-miljøet som helhet. Bidra til å forsterke aksen fra NMBU langs fylkesvei 152 til Ås sentrum/-stasjon, jfr. gjeldende kommuneplan. Bidra finansielt til realisering av de øvrige målsettingene Follorådet Støtte ambisjonene politisk og administrativt Bidra til å profilere regionen og satsingen på bioøkonomi Utarbeide en handlingsplan for hvordan flere bedrifter skal etablere seg i regionen Bidra til nettverksdannelser og lokalt forankrede læreprosesser i næringslivet Bidra med politisk arbeid for å realisere Innovasjonssenteret Ta eierskap i Inkubator Ås as Delfinansiere prosjekter sammen med Ås kommune og Akershus fylkeskommune 4

23 Være aktiv i samfunnsdebatten på temaer som omhandler forskning og innovasjon for å påvirke næringslivet til økt FoU- og innovasjonsaktivitet. Benytte Kompetansesenterets og Vitenparkens fasiliteter Bidra finansielt til samspillet mellom miljøet på Ås og næringslivet blant annet gjennom prosjektet FoU-start. Fasilitere arenaer hvor samarbeidsaktørene kan møtes for å orientere hverandre om status for arbeidet, diskutere nye tiltak og virkemidler. Drifte og utvikle etablerertjenesten i Follo Utvikle virkemidler i tråd med samarbeidsplattformen Akershus fylkeskommune Eierskap i Inkubator Ås AS Bidra finansielt og på andre måter til klyngeutvikling, blant annet til at Mat- og helseklyngen blir en del av Innovasjon Norges ARENAprogram. Bidra finansielt til idefangstarbeidet, samt samspill mellom miljøet på Ås og næringslivet (gjøres gjennom prosjektene Campus Ås Discovery og FoU-start) Fremme ungt entreprenørskap gjennom samarbeid med NMBU Bidra til å øke deltakelsen i internasjonale forsknings- og innovasjonsprosjekter, som Horisont 2020 og Interreg ØKS Delfinansiere arbeidet med tilrettelegging for bedriftsetablering på Ås Bidra til etableringen av Innovasjonsbygget Utvikle virkemidler i tråd med samarbeidsplattformen 5

24 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /455-4 Saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad om videreføring av Kvinnovasjon Østfold og Follo Innstilling 1. Hovedutvalget for plan, næring og miljø er positive til videreføring av Kvinnovasjonsprogrammet for Østfold og Follo. 2. Hovedutvalget slutter seg til hovedtrekkene i søknaden, men ønsker at midlene i større grad disponeres til å styrke de bedriftsrettede programmene gjennom å tilby flere bedrifter deltakelse i vekstprogrammene og oppfølging av disse. 3. I samsvar med overnevnte bevilges det inntil kr for 2014, kr for 2015 og kr for Bevilgningen belastes innsatsmidler for entreprenørskap. Sammendrag Viktige punkter i saken Kvinnovasjonsprosjektet for Østfold og Follo har foregått i perioden og har fått økonomisk støtte fra bl.a. SIVA, Østfold fylkeskommune, Innovasjon Norge og Akershus fylkeskommune. SIVA sitt Kvinnovasjonsprogram mottar ikke lenger egne øremerkede midler og ble avviklet i SIVA har imidlertid fortsatt mulighet til å gi økonomisk støtte til kvinnerettede prosjekter. Samarbeidspartnerne i Follo, Kjeller Innovasjon og kvinnenettverket, BWP Follo (Business and Professional Women) er godt fornøyd med resultatene fra Kvinnovasjonsprosjektet og anbefaler en videreføring. Ca. 40 % av deltakerne i vekstprogrammene har kommet fra Follo. Kvinnovasjonsprogrammet skal både gi et tilbud til nystartede kvinnebedrifter, etablerte bedrifter og til kvinner som har vekstambisjoner for bedriften sin. Det søkes fylkeskommunen om kr årlig i 2 år, samt kr for Andelen kvinner som etablerer eget foretak er fortsatt mye lavere blant kvinner enn blant menn i Norge. Av det totale antall bedriftsetablerere av aksjeselskap eller ansvarlig selskap er det kun 17% som er kvinner. Saksredegjørelse Bakgrunn: Hovedutvalget for plan, folkehelse og kultur gjorde den følgende vedtak i sak «Søknad om midler til Kvinnovasjon i Østfold og Follo et samarbeid mellom Campus Kjeller Inkubator Ås og Nettverk for næringsdrivende kvinner i Follo»: 1. Hovedutvalget for kultur næring og folkehelse slutter seg til intensjonene i prosjektet Kvinnovasjon i Østfold og Follo.

25 Det tas sikte på å gi økonomisk støtte til en videreføring av prosjektet i 4 års perioden eventuelt med et utvidet geografisk område i Akershus. 2. Det innvilges i første omgang kr til Kvinnovasjon i Østfold og Follo for 2010 og kr til nettverk for næringsdrivende kvinner i Follo sine planlagte aktiviteter. 3. Det forutsettes at tiltakene gjøres i et samarbeid med etablerertjenesten i Follo. 4. Inkubator Ås og Nettverk for næringsdrivende kvinner i Follo samarbeider om å videreutvikle tiltak og aktiviteter for å øke satsingen på kvinnelige entreprenører. Tilskuddsmottakerne rapporterer status, resultater og økonomi innen utgangen av januar Bakgrunnen for vedtaket var en søknad fra Kvinnovasjon Østfold og Follo. Prosjektet var ledet av Navet næringshage i Østfold. Kommunal og regionaldepartementet startet i 2006 opp en nasjonal satsing på kvinnelige etablerere. Programmet fikk navnet Kvinnovasjon og utviklingsmiljøer som allerede var knyttet til SIVA som inkubatorer og/eller næringshager ble oppfordret til å inngå samarbeid og søke om midler til regionale prosjekter. Det nasjonale Kvinnovasjonsprogrammet ble avsluttet i Da hadde 73 utviklingsmiljøer over hele landet arbeidet mot Kvinnovasjon sitt mål: Å mobilisere flere kvinner til å starte sine egne bedrifter, og til videreutvikling av etablerte bedrifter. Fylkeskommunen har i prosjektperioden bevilget kr kr. Våren 2008 la daværende regjeringen frem en 4-årig handlingsplan for entreprenørskap for kvinner hvor målet var at innen 2013 skal 40% av alle entreprenører i Norge være kvinner. I SIVAs programbeskrivelse for kvinnovasjon oppgis andelen kvinner i 2008 til 30,2 %. Undersøkelsen GEM (Global Entrepreneurship Monitor) viste i 2010 til at av 22 land i den vestlige verden er Norge det tredje beste landet på entreprenørskap. (Sverige på 13. plass og Danmark på 18. plass) GEM tallene for 2010 viser imidlertid samtidig at lav representasjon av kvinnelige grundere er særlig tydelig i Norge hvor bare en av fire grundere er kvinner. Norge er dermed på bunnen av GEM statistikken når det gjelder kvinnelige bedriftsetablerere. I Sverige er til sammenligning hver 3. grunder en kvinne og vekstraten for antall nyetableringer i Sverige er større blant kvinner enn menn. Sammen med SIVA og inkubatormiljøene i Østfold har Campus Kjeller vært en del av et nasjonalt nettverk som har deltatt i Kvinnovasjonsprosjektet. Follo BPW (Business and Professional Women) har også vært en samarbeidspartner i tillegg til etablerertjenesten i Follo. Deltakere og finansiører i Kvinnovasjon Østfold og Follo har vært: Navet Næringshage (Prosjektansvar og Prosjektledelse) Borg Innovasjon Innovasjonsselskapet Bioparken >Campus Kjeller >Kjeller Innovasjon, avd.ås Inkubator Halden >Smart Innovation Østfold (NCE Smart Energy Markets) Fylkesmannen i Østfold, landbruksavdelingen Fylkeskommunen i Østfold Akershus fylkeskommune Samarbeidspartnere: Østfold Etablererservice Etablerertjenesten i Follo NCE Smart Women

26 Kvinnovasjon Buskerud Build2Grow v/forskningsparken Oslo Connect BPW Follo (Follo Business and Professional Women) Gründergirls Grønt Reiseliv i Østfold Ungt Entreprenørskap i Østfold Østfold fylkeskommune og Innovasjon Norge ønsker å videreføre Kvinnovasjonsprosjektet selv om SIVA ikke lenger har et øremerkede program for dette. SIVA har likevel mulighet til å gi økonomisk støtte til kvinnesatsinger og tiltak. SIVA har foreløpig ikke konkludert om de vil støtte prosjektet. Det er søkt FMLA (Fylkesmannens landbruksavdeling) om økonomisk støtte fra Mål og resultater fra perioden Østfold, Follo: Hovedmålet i perioden har vært: Å øke andelen kvinnelige gründere i vårt nedslagsfelt Delmål i perioden: Rekruttere kvinner gjennom deltakelse og samlinger Øke antallet bedrifter etablert av kvinner i regionen Øke antallet bedrifter etablert av kvinner med vekstambisjoner Øke antallet kvinnelige knoppskytingsbedrifter med kvinnelige eiere/ og eller ledere Minst 25 nye gründerbedrifter fra hele regionen Det har blitt gjennomført en følgeevaluering av det nasjonale Kvinnovasjonsprogrammet i perioden Konklusjonen var, at innovasjonsstrukturen i programmet ga best rammebetingelser for kvinnelige gründere i en tidlig etableringsfase, men at dette ikke var en tilstrekkelig innsats for å få til vekst. SIVAs hovedmål ble derfor endret for perioden til: Bidra til at gründeren etablerer en vekstbedrift Bidra til at eksisterende bedrifter får vekst. Bedriften må bli en målbedrift i en næringshage eller en inkubator Kvinnovasjonsprosjektene har fokus på å motivere kvinner til å søke ledende stillinger. Kvinnovasjon Østfold og Follo har beholdt samme hovedmål og delmål gjennom hele perioden, men har korrigert den strategiske handlingsplanen for som følge av endringene i det nasjonale programmet. Måloppnåelsen for Kvinnovasjon Østfold-Follo i prosjekt perioden har vært: Totalt 800 kvinner har deltatt på ulike aktiviteter 60 bedrifter har fått direkte oppfølging 80 bedrifter har mottatt veiledning 35 bedrifter har deltatt i vekstprogram 150 personer har deltatt på fagseminarer og nettverkssamlinger (Fra 1-5 arrangementer pr.pers.) Ca. 1/3 av deltakerne i de ulike programmene har vært fra Follo. I Kvinnovasjonsprosjektets følgeevalueringsrapport er det ikke lagt frem noen ny statistikk for 2013, eller noen dokumentasjon på at det har skjedd noen økning i andelen kvinnelige gründere

27 ved prosjekts avslutning i Det fremgår imidlertid at andelen kvinner i SIVA sine programmer har økt og at tallene for kvinner i FOU-Inkubatorprogrammene har vist en liten økning. I 2009 var 34,5% av alle nyregistrerte personlige foretak startet av kvinner (SSB tall) Når det gjelder registrerte AS og ASA selskaper er kvinneandelen bare på 17 % og viser små tegn på stigning. For mere utfyllende informasjon se vedlegg, sluttrapport Ny søknad for perioden Prosjektet i den nye 3 års-perioden har et delt fokus på bred mobilisering og synliggjøring av rollemodeller, kombinert med en satsing på et utvalg vekstbedrifter gjennom et eller flere lukkede vekstprogram. Deltakere i det nye prosjektet er: Navet næringshage, Smart Innovation Halden, Kjeller Innovasjon, BPW Follo og Grunder Girls. Hovedmål og visjon: Å øke andelen kvinnelige gründere i vårt nedslagsfelt Kvinnovasjon Østfold skal gjennom ulike aktiviteter og nettverk mobilisere og stimulerer kvinner til: Å våge å starte sin egen virksomhet og skape sin egen arbeidsplass. Gjennom planmessig satsning og tilbud om oppfølging og kompetansehevende tiltak stimulere kvinner til: Å ha ambisjoner om- og virkeliggjøre vekst i selskapet. Resultatmål: 1. Rekruttere kvinner gjennom deltagelse på samlinger og arrangementer 2. Bidra til at 20 eksisterende bedrifter får vekst (omsetning/ansatte/partnere) 3. Minst 30 nye gründerbedrifter fra hele regionen Det planlegges 2 lukkede vekstprogram som hver pågår over en 6 måneders periode med 15 deltakere. Disse gis også et tilbud om å delta i et mentorprogram. Det er søkt om kr fra SIVA pr. år i tre år og kr pr. år fra Akershus fylkeskommune. Østfold fylkeskommune har gitt et tilsagn om kr pr. år, mens Innovasjon Norge har innvilget kr pr. år. Finansiering: FINANSIERING pr år Østfold fylkeskommune Akershus fylkeskommune Innovasjon Norge Egeninnsats (prosjekteier) Uten SIVA SIVA Totalt

28 Søker opplyser at det første Vekstprogrammet og «Kvinner som våger-konferansen» kan igangsettes i 2014 med den finansieringen prosjektet har fra Østfold Fylkeskommune og Innovasjon Norge samt egeninnsatsen. Et tilskudd fra Akershus Fylkeskommune vil gi muligheter til å igangsette vekstprogrammets steg 2, herunder konseptutvikling av programmet og selve oppfølgingen av bedrifter som har deltatt i Vekstprogrammets steg 1. En bevilgning fra Akershus gir i følge søker også muligheter til å øke antallet deltakere fra 15 til 25 deltakere i tillegg til å oppfølging av enkeltbedrifter. Fylkesrådmannen vurderinger og anbefalinger Ett av målene for Akershus fylkeskommune er å bidra til at Akershus får flere internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. For å nå dette målet er det viktig å finne frem til nye potensielle vekstbedrifter og å bidra til at disse utvikler seg. Blant bedriftsetablerere av aksjeselskaper eller ansvarlige selskaper utgjør kvinner kun 17 %. Dette tallet burde vært høyere. Fylkesrådmannen mener derfor at det en viktig oppgave for fylkeskommunen å få frem flere bedrifter etablert av kvinner som har et vekst potensiale. Både Kvinner i Business og Kvinnovasjonsprogrammet for Østfold og Follo satser på vekst og mentor programmer. At Follo orienterer seg mot Østfold og at Kvinner i Business har sitt nedslagsfelt i Asker og Bærum og kanskje etter hvert også vil samarbeide med Kvinnerom (Kvinnenettverket på Romerike) om kompetanse og vekstprogrammer, ser fylkesrådmannen som positivt. Fylkesrådmannen har også merket seg at både Kjeller Innovasjon og BPW Follo er positive til en ny programperiode for Kvinnovasjon og videre at det har blitt utviklet et godt samarbeid mellom FOU-miljøer og næringshager i Østfold og med Kjeller Innovasjon og aktører i Akershus. Fylkesrådmannen mener imidlertid at det for å innvilge søknaden bør stilles krav om at fylkeskommunes midler i større grad skal benyttes til å tilby flere plasser i Vekstprogrammet enn det som er foreslått i søknaden (15 stk.), samt gi en god mentoroppfølging til disse deltakerne. Fylkesrådmannen er fornøyd med at deltakerantallet i Vekstprogrammet vil bli økt til 25 fra Oslo 26. august 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Janne Svegården Vedlegg 1 Kvinnovasjon Østfold og Follo, Sluttrapport

29 Kvinnovasjon Østfold & Follo SLUTTRAPPORT

30 Side 2 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

31 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 5 Den nasjonale satsingen... 5 Den regionale satsingen i Østfold & Follo... 5 Hvem er målgruppa Organisering... 6 Hvem står bak Kvinnovasjon Østfold & Follo (prosjekteierne)... 6 Hvem har finansiert Kvinnovasjon Østfold & Follo... 6 Samarbeidspartnere... 6 Roller og arbeidsform... 7 Hvem har deltatt i arbeidsgruppen og styringsgruppen... 7 Endringer hos prosjekteierne i perioden Visjon og mål... 9 Visjon og hovedmål... 9 Delmål... 9 Reformulering av de nasjonale målene og strategiene midtveis Måloppnåelse Oppnådde resultater Kvinnovasjon Østfold og Follo har hatt god måloppnåelse Vi har bidratt til økt kommunikasjon og samarbeid mellom inkubatormiljøene i Østfold Vi er stolte av at Årets Gründerkvinner i 2012 og i 2013 kom fra Østfold Gjennomføring Strategiske veivalg Hovedaktiviteter Kvinner som våger et suksessfullt tiltak for bred mobilisering og synlighet Vekstprogrammet et lukket program i tråd med nye retningslinjer fra SIVA i Studieturer i samarbeid med Kvinnovasjon Buskerud - stort nettverk og gode eksempler Studietur i samarbeid med Landbruket positive synergier og effektiv ressursbruk Andre egne arrangement Deltagelse på aktuelle arrangement og kobling til nærliggende initiativ Profilering og kommunikasjon Visuell identitet Media Side 3 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

32 Nyhetsbrev Sosiale medier og nettsider Viktige erfaringer Arbeidsgruppes egen evaluering Hva har vi gitt til deltagerne? Hva har vært bra i Kvinnovasjon Østfold og Follo? Hva har vært mindre bra i Kvinnovasjon Østfold & Follo? Hva kunne vi har gjort annerledes i Kvinnovasjon Østfold & Follo? Hva er de viktigste læringspunktene? Generell erfaring fra de ulike fasene i prosjektet Oppsummering fra arbeidsgruppa Veien videre Det satses videre med «Kvinnovasjon 2.0» Økonomi Finansiering Status Kvinnovasjon gjennomført Vedlegg Vedlegg 1 Eks. på kommentarer fra evaluering av Kvinner som Våger Vedlegg 2 Eks. på oppslag første og sistesiden Halden Arbeiderblad Vedlegg 3 Eks. på nyhetsbrev fra Kvinnovasjon Østfold & Follo Vedlegg 4 Eks på nyhetsbrev fra Inkubator Halden med Kvinnovasjon Vedlegg 5 Oppslag i Moss avis, Kvinnovasjons- Gathering april Vedlegg 6 Eks på bruk av sosiale medier i kommunikasjonen Side 4 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

33 1. Innledning Den nasjonale satsingen I 2006 ble kun 32 prosent av nye bedrifter i landet startet av kvinner. Norge trenger flere kvinner som starter egen bedrift og regjeringen satt som mål at minst 40 % av nyetableringer i Norge innen 2013 skal være kvinner 1. Det var bakgrunnen for at SIVA (Selskapet for Industrivekst) med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet startet opp en nasjonal satsing på kvinnelige etablerer i Det nasjonale programmet fikk navnet Kvinnovasjon, og utviklingsmiljøer som allerede var knyttet til SIVA som inkubator og/eller næringshage ble oppfordret til å inngå samarbeid og søke om midler til regionale prosjekter. Kvinner starter sjeldnere bedrift og starter også andre typer bedrifter enn menn. Ofte dreier det seg om enkelpersonforetak med lav risiko, små vekstambisjoner, rettet mot et lokalt marked. Dessuten har kvinner en langt høyere terskel for å starte egne bedrifter sammenlignet med menn. Den nasjonale satsingen på Kvinnovasjon har hatt som ambisjon å endre dette. Siden oppstarten i 2006 har 73 utviklingsmiljøer over hele landet arbeider mot samme mål: Å mobilisere og motivere flere kvinner til å starte egne bedrifter, og til videre utvikling av etablerte bedrifter. Kvinnovasjon ønsker å gi gründerspirer inspirasjon, motivasjon og kompetanse til å gjøre drøm til virkelighet. Kvinnovasjon skal øke ambisjonsnivået blant kvinner som starter egne bedrifter. Gjennom nettverksbygging, mentorordninger, kompetanseheving, profilering og en felles portal ønsker næringshagene å gi gründerspirer guts til å gå ut i verden og være tøffe, nyskapende gründerkvinner og bedriftsledere. Den nasjonale portalen er en møteplass for gründerkvinner, og for de som drømmer om å bli det. Gjennom suksesshistorier, nyheter fra arrangementer over hele landet og fagstoff vil portalen være til inspirasjon og nytte. Nasjonal visjon: Kvinnovasjon gir deg nettverk, kompetanse og inspirasjon til å lykkes. Den regionale satsingen i Østfold & Follo Kvinnovasjon i Østfold & Follo er en del av denne nasjonale satsing på kvinnelige etablerere. Kvinnovasjon i Follo og Østfold er et 4,5 årig prosjekt som startet opp høsten 2009 og avsluttes ved utgangen av Bak prosjektet står fire ulike utviklingsmiljøer i regionen; en næringshage med distribuert inkubator lokalisert i Rakkestad og tre FoU- inkubatorer i hhv Halden, Sarpsborg og på Ås. Hvert miljø besitter unik kompetanse, bransjespesifikk kunnskap og et verdifullt nettverk innen sine fagfelt. De fire miljøenes brede erfaring fra næringsutvikling i regionen og kjennskapen til virkemiddelapparatet, dannet et solid grunnlag for å løfte et felles Kvinnovasjons- prosjekt. Hvem er målgruppa Kvinnovasjon Østfold & Follo har i perioden vært en motivator og kunnskapsformidler for kvinner som ennå ikke har startet, for kvinner som er helt i startgropa og for kvinner som allerede er i full gang og som har vekstambisjoner for bedriften sin. Det geografiske nedslagsfeltet for prosjektet har vært hele Østfold, samt Follo i Akershus. 1 «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner» (2008), Regjeringen Side 5 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

34 2. Organisering Hvem står bak Kvinnovasjon Østfold & Follo (prosjekteierne) Navet næringshage (Prosjektansvar og Prosjektledelse) Borg Innovasjon Innovasjonsselskapet Bioparken > Campus Kjeller > Kjeller Innovasjon, avd. Ås Inkubator Halden > Smart Innovation Østfold (NCE Smart Energy Markets) Fylkesmannen i Østfold, landbruksavdelingen Der det har vært endringer i organisasjonenes navn i perioden, benyttes navn pr des i resten av rapporten. Hvem har finansiert Kvinnovasjon Østfold & Follo SIVA, Kvinnovasjon nasjonalt Innovasjon Norge Østfold, Akershus og Oslo Fylkesmannen i Østfold, landbruksavdelingen Østfold Fylkeskommune, Kompetanseoffensiven Akershus Fylkeskommune Samarbeidspartnere Kvinnovasjon Østfold og Follo har hele perioden vært opptatt av å samarbeide med andre aktører i det regionale næringsutviklingsmiljøet. Samarbeidet har bestått av alt fra utsendelse av invitasjoner og informasjon, til gjennomføring av felles aktiviteter som studietur, seminarer og konferanser. Under nevnes noen av de viktigste samarbeidspartene. Se flere detaljer i kapittel 5) Gjennomføring. Østfold Etablererservice Etablerertjenesten i Follo NCE Smart Women Kvinnovasjon Buskerud Build2Grow v/forskningsparken Oslo Connect Norge BPW Follo nettverket Gründergirls Grønt Reiseliv i Østfold Ungt Entreprenørskap i Østfold Gjennom å være en del av et nasjonalt program har Kvinnovasjon Østfold & Follo fått legitimitet, drahjelp, praktisk tilrettelegging og et nettverk for erfaringsutveksling. Prosjektleder, samt en fra styrings- /arbeidsgruppen har deltatt på de årlige nasjonale samlingene i regi av SIVAs Kvinnovasjonsprogram. Side 6 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

35 Roller og arbeidsform Prosjektansvarlig (PA) o Navet Næringshage i Rakkestad har hatt prosjektansvaret hele perioden. Prosjektleder (PL) o Det har vært engasjert en prosjektleder i ca. 40 % stilling via Navet Næringshage i hele perioden. Midtveis i perioden var det et bytte av person som prosjektleder. Styringsgruppe (SG) o En representant fra ledelsen i de fire næringsmiljøene (3 inkubatorselskaper og 1 næringshagemiljø) har inngått i en SG som har møttes 1-3 ganger pr år. Arbeidsgruppe (AG): o En representant fra hver av de fire næringsmiljøene, samt en fra FMLA har inngått i en operativ AG. AG har hatt 6-8 møter årlig, samt stått for de aktivitetene. o Medlemmene i AG har lagt ned timer pr person pr år i prosjektet. Finansieringspartnere: o Det har vært avholdt tre strategisamlinger hvor AG, SG og representanter fra finansieringspartnerne har deltatt (januar 2011, desember 2011 og oktober 2012). o I tillegg ble det avholdt enkeltmøter i juni 2013 vedrørende en videre satsing. o Rapportering har skjedd pr år etter standard maler til SIVA, samt halvårig til ØFK. Hvem har deltatt i arbeidsgruppen og styringsgruppen Navn Organisasjon* Rolle Periode Marit Røttingsnes Navet Næringshage Prosjektleder Westlie Ragnhild Samset Johannessen Navet Næringshage Prosjektleder Sigrid Holm Skaarer Navet Næringshage Styringsgruppe Per Elling Braseth- Navet Næringshage Styringsgruppe Ellingsen Bjørn Erik Studsrud Navet Næringshage Styringsgruppe 2013 Bjørn Horten Borg Innovasjon Styringsgruppe Dieter Hirdes Smart Innovation Styringsgruppe Østfold Per Bakseter Smart Innovation Styringsgruppe Østfold Ann- Kristin Kjeller Innovasjon, Ås Styringsgruppe 2009 Hageløkken Jonny Groth Kjeller Innovasjon, Ås Styringsgruppen 2010 Gro- Mette Garmo Kjeller Innovasjon, Ås Styringsgruppen Arbeidsgruppen Hanne Nordli Borg Innovasjon Arbeidsgruppe Veslemøy Ramsfjell Borg Innovasjon Arbeidsgruppe Ingrid Solberg Sætre Smart Innovation Arbeidsgruppe Østfold / NCE SMART Reidun Gangdal Kjeller Innovasjon Arbeidsgruppe Camilla Johansen FMLA Arbeidsgruppe Winterseth Benedicte Lund FMLA Arbeidsgruppe Side 7 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

36 Endringer hos prosjekteierne i perioden Navet Næringshage med i næringshageprogrammet fra juni 2011 Navet næringshage i Rakkestad er tatt opp i SIVA og Kommunal- og regionaldepartementets næringshageprogram. Programmet går over ti år og blir meget viktig for verdiskapingen og næringsutviklingen i Rakkestad og Indre Østfold de kommende årene. Borg Innovasjon AS avvikles i november 2013 Selskapet ble besluttet avviklet på ekstraordinær generalforsamling Et enstemmig styre anbefalte eierne å avvikle selskapet Borg Innovasjon AS. Det nye styret i Borg Innovasjon AS tiltrådte så seint som og så etter kort tid at avvikling var den eneste realistiske muligheten. Bioparken på Ås ble avviklet i 2010 og virksomheten underlagt Kjeller Innovasjon Bioparken, som lå på Campusområdet til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås ble nedlagt våren Campus Kjeller (senere Kjeller Innovasjon) på Lillestrøm tok over innovasjonsarbeidet på Ås i Miljøer som får støtte via Sivas Inkubatorprogram begrenses i regionen Både Borg Innovasjon, Inkubator Halden (nå Smart Innovation Østfold) og, Campus Kjeller (nå Kjeller Innovasjon) på Ås søkte om å komme med i Sivas Inkubatorprogram for 2012 et program som hadde 100 mill. mindre ramme enn tidligere. Alle tre miljøene fikk negativ tilbakemelding fra Siva rett før årsskiftet i 2012, men de så da på andre muligheter for finansiering av inkubatorvirksomheten utenfor Sivas program. Dette skapte usikkerhet for langsiktigheten i det regionale Kvinnovasjonsprosjektet. Side 8 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

37 3. Visjon og mål Visjon og hovedmål Å øke andelen kvinnelige grundere i vårt nedslagsfelt Delmål 1. Rekruttere kvinner gjennom deltagelse på samlinger og arrangementer 2. Øke antall bedrifter etablert av kvinner i regionen 3. Øke antall bedrifter etablert av kvinner med vekstambisjoner 4. Øke antall kvinnelige knoppskytingsbedrifter med kvinnelige eiere og/eller ledere 5. Minst 25 nye gründerbedrifter fra hele regionen Kvinnovasjon Østfold & Follo har beholdt samme visjon, hovedmål og delmål gjennom hele prosjektperioden, men gjorde endringer i strategiske handlingsplaner for som følge av endringer i det nasjonale programmet i Se mer i kap.5) Gjennomføring. Reformulering av de nasjonale målene og strategiene midtveis Det ble gjennomført en følgevaluering av det nasjonale Kvinnovasjonsprogrammet i perioden Konklusjonen var at innovasjonsstrukturen i programmet så ut til å gi gode rammebetingelser for de kvinnelige gründerne som er i en tidlig etableringsfase, men at det ikke er jobbet tilstrekkelig med delmålet om vekst. Som hovedfinansiør og programeier forventer SIVA at Kvinnovasjon skal øke antall inkubatorbedrifter og/eller målbedrifter hos de regionale miljøene. SIVA spisset derfor satsingen fra 2012, samt la et større ansvar på hvert miljø for å oppnå Kvinnovasjonsresultater. Sivas hovedmål for Kvinnovasjon i ble da reformulert slik: Bidra til at gründeren «tatt opp» i Kvinnovasjon (gruppe A) etablerer bedrift (vekstbedrift) Bidra til at eksisterende bedrifter får vekst Kvinnovasjonsdeltakeren/bedriften blir en målbedrift i en næringshage eller en inkubator Kvinnovasjonsprosjektene har fokus på å motivere kvinner til å søke ledende stillinger Det nasjonalt Kvinnovasjonsprogrammet innførte fra 2012 har en tredeling av hva en kvinnovasjonsdeltaker skal være og skiller på grad av forpliktelse: A. Fast deltaker (kvinnelig gründer) «tatt opp» i Kvinnovasjonsprogrammet (15-20 deltakere) med ambisjon om å etablere bedrift i løpet av året etablert bedrift med ambisjon om vekst B. Prospects såkalte prosjekter eller deltakere med plan om å starte bedrift og hvor kvinnovasjonsprosjektet søker å bidra til etablering og rett miljøoppkobling C. Interessenter de som møter opp på arrangementer de som deltar i nettverk 2 «Følgeevaluering av Kvinnovasjonsprogrammet i perioden », Devoteam davinci på oppdrag av SIVA Side 9 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

38 4. Måloppnåelse Oppnådde resultater Kvinnovasjon Østfold og Follo har hatt god måloppnåelse Kvinnovasjon Østfold & Follo har bidratt med inspirasjon, nettverk og kompetanse til totalt 800 kvinner som har deltatt på et eller flere arrangementer. Kvinnovasjon Østfold & Follo har 60 registrerte bedrifter med kvinnelig leder/gründer hvor prosjektet har hatt direkte kontakt, oppfølging og/eller innvirkning på bedriftens utvikling. Kvinnovasjon Østfold & Follo har gitt 80 bedrifter med kvinnelig leder/gründer veiledning. Kvinnovasjon Østfold & Follo har satt kvinnelig entreprenørskap på dagsorden i regionen gjennom synlighet i media og gjennom å ta en aktiv rolle i det regionale innovasjonsmiljøet. Kvinnovasjon Østfold & Follo har vært det første felles prosjektsamarbeidet mellom de regionale utviklingsmiljøene. Dette har samlet miljøene, gitt positive synergier og skapt spennende koblinger som vil bidra til andre felles satsinger fremover. Vi har bidratt til positiv utvikling av enkeltbedrifter og enkeltpersoner Resultater : detaljer på bedrifts- og personnivå Antall ansatte Samarbeid/partnere Målbedrift Inkubator Veiledning Arrangementer Medieoppslag Kobling IN, bank, investor Kvinnovasjon har hatt bidratt til: Side bedrifter har fått totalt 16 flere ansatte 2 bedrifter har blitt partnere med hverandre, og vi ser mange eksempler på samarbeid for eksempel om felles lokaler, oppdrag og kunder 11 bedrifter har blitt Målbedrift i Navet Næringshage 5 bedrifter har blitt Inkubatorbedrift hos Borg Innovasjon 41 bedrifter er registrert til SIVA med generell etablererveiledning. Dette tallet er i realiteten høyere da vi ikke har systematisk registrert de som har tatt kontakt for 1-2 konsultasjoner. Dette utgjør ca. 10 bedrifter pr år og over 4 år utgjør dette ca. 40 bedrifter i tillegg, dvs. at totalt 80 bedrifter har fått generell veiledning. 35 pers. deltatt på lukket Vekstprogram (samlet for 2012 og 2013) 150 pers. deltatt på en eller flere ulike fagseminarer/nettverkssamlinger 500 pers. har deltatt på en eller flere Kvinner som våger konferanser Totalt har prosjektet hatt enkeltdeltakelser på de forskjellige arrangementene i løpet av prosjektperioden. Deltagerne har vært med på alt fra 1 til 5 arrangementer med gjennomsnitt på ca bedrifter, en stor andel av disse med hjelp av Kvinnovasjon (eks månedens gründer Kvinnovasjon, VG, KK, Nasjonen, div lokalaviser) 50 medieoppslag i lokal og regional presse ifm arrangementer 16 bedrifter 11 bedrifter/prosjekter etablert (noen av disse fra ENK til AS) 15 bedrifter har fått økt antall ansatte og/el økt omsetning Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

39 Vi har bidratt til økt kommunikasjon og samarbeid mellom inkubatormiljøene i Østfold Kvinnovasjon Østfold og Follo har ført til bedre samarbeid mellom inkubatormiljøene og næringshagen i Østfold. Prosjektet er med og binder distriktet sammen og blir en samlende portal for resten av innovasjonssystemet. Vi har skapt positive synergier, koblinger og nye initiativ i regionens innovasjonssystem Kvinnovasjon Østfold og Follo har i hele perioden lagt vekt på åpenhet, involvering og inkludering mot andre næringsutviklingsmiljøer. Vi har jobbet offensivt og fått til gode koblinger til andre organisasjoner, prosjekter og initiativ i regionen. Dette har skapt en rekke positive synergier. Her følger noen eksempler som illustrerer dette: NCE Smart Women (SMART Innovation Østfold) Kvinnovasjon gjennomførte en egen intern workshop i mai 2010 med fokus på utfordringene knyttet til det lave antallet kvinnelige etablerere med teknologi- fokus som prosjektet tidlig identifisert i regionen. Et av tiltakene var å øke bevisstheten om tema Kvinnovasjon internt i NCE klyngen i Halden for så å vurdere behov og muligheter for konkrete tiltak i klyngens nedslagsfelt. Det var opptakten til en egen 2- årig og suksessfull kvinnesatsing i regi av NCE SMART Energy Markets. Les mer om NCE SMART Women i her. Næringsutvikling blant kvinner i landbruket en integrert del av Kvinnovasjon (FMLA Østfold) Totalt sett antar vi, selv om man ikke direkte kan knytte etableringer og hendelser til Kvinnovasjon, at Kvinnovasjon har vært positivt for å fremme næringsutvikling blant kvinner i landbruket. Det har alltid vært en liten andel landbruksdamer på arrangementene til Kvinnovasjon. De er få, men de er der! Nyskapingsturen i 2012 (studietur til Mjøsregionen) medførte samarbeid mellom aktører innen Grønt reiseliv og la et grunnlag for to etableringer innen Grønt reiseliv. Det har i prosjektperioden blitt utredet og etablert flere foretak av kvinner i Østfold innen Grønt reiseliv og Inn på tunet. Det er pågått og pågår flere prosjekter som fremmer bl.a. Lokal mat og Grønt reiseliv. Utvikling av et etablerermiljø knyttet til kreativ næring på Hydrogenfabrikken i Fredrikstad I 2012 er det gjennom prosjektmidler blitt etablert et gründerrom der oppstartbedrifter innen kreativ næring har fått kontorplass med en rådgivningsressurs knyttet til deg gjennom et år. Navet næringshage har prosjektledelsen på Hydrogenfabrikken, og har lykkes i å få til gode koblinger fra Kvinnovasjonsnettverkt inn mot miljøet på Hydrogenfabrikken. Et eksempel på er Nina Asbjørnsen, bryllupsplanlegger og eventarrangør med firmaet Vakre Bryllup. Hun deltok og fikk en pangstart på sin virksomhet gjennom Kvinnovasjons- Gathering, fom høsten 2013 er hun en etablert på Reaktor- rommet hvor virksomheten utvikles videre i samspill med mulighetene som gis i samlokaliseringen. Side 11 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

40 Vi er stolte av at Årets Gründerkvinner i 2012 og i 2013 kom fra Østfold Siri Skøien bosatt i Askim, er gründeren bak Comlight AS som har utviklet aktivitetsstyrt belysning for vei. Siri ble kåret til Årets gründerkvinne i 2012 av Innovasjon Norge. Siden den gang har hun jobbet videre med utviklingen av Comlight samtidig som hun aktivt har formidlet sine erfaringer om gründerskap til andre, bla. på våre Kvinner som Våger konferanser og i Vekstprogrammet vårt. Siri har vist at utholdenhet og tro på seg selv og sitt prosjekt er viktige suksesskriterier for en gründer. 30 prosent av norske gründere er kvinner, og vår ambisjon er å øke denne andelen. Siri er en god rollemodell som kan inspirere flere kvinner med gode ideer til å bli gründere, sa Næringsminister Trond Giske i Her blir Siri Skøien intervjuet av NRK med et beundrende publikum rundt under utdelingen. Foto: Fredrik Drevon/TU Ragnhild Wik og Linda Walsøe fra Fredrikstad står bak den internasjonale suksessbedriften Wik & Walsøe. Designerduoen har utviklet en helt ny, norsk og internasjonal merkevare. De ble kåret til Årets Gründerkvinner i 2013 og fortalte om sin suksess på vår Kvinner som våger konferanse i Ragnhild og Linda (midten) satser stort. Gjennom engasjement, samarbeid og teft for produkter som markedet etterspør, har de lykkes med å skape en norsk internasjonal merkevare, konstaterer adm. dir i Innovasjon Norge Gunn Ovesen (t.v) og statssekretær i NHD Jeanette Moen. FOTO: Tom Hansen/ Innovasjon Norge. Side 12 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

41 5. Gjennomføring Strategiske veivalg Følgende strategiske veivalg ble tatt ved oppstarten av prosjektet og har vært avgjørende for å få til de positive resultatene: Fokus på bedriftsutvikling og ikke selvutvikling Bred definisjon av målgruppen: o Gründere, entreprenører, ledere, eiere, selvstendig næringsdrivende Lavterskel og mobilisering for hele bredden av kvinnelige etablerer, istedenfor å velge et begrenset og lukket program for 20 stk. i startfasen ( ). o I spisset vi innsatsen gjennom to runder av Vekstprogrammet. Spre arrangementene geografisk i Østfold og Follo for nå flest mulig. Synlighet og bruke kommunikasjon strategisk o Om Kvinnovasjon sine egne arrangement o For å vise gründerne hvordan de selv kan jobbe med kommunikasjon o Fremme de kvinnelige gründerne, både internt i vårt distrikt og fått frem suksesshistorier fra vårt distriktrikt nasjonalt Benytte andre relevante arrangementer og inkludere gründerdamene i Kvinnovasjonsnettverket slik at de kan delta på disse Søke aktivt samarbeid og god dialog med førstelinjetjenesten, virkemiddelapparatet og andre sentrale utviklingsmiljøer i regionen Søke «best case» og partnerskap i det nasjonale kvinnovasjonsnettverk o Etablerte et samarbeid med Kvinnovasjon Buskerud Bruke og støtte andre kvinnenettverk i regionen o Oppfordre flere til å etablere nettverk o Være fleksible (tilby «skreddersøm» ) i måten vi jobber med andre nettverk på Geografisk (GründerGirls Fredrikstad & BPW Follo) Tematisk (NCE SW, Landbruk Grønt Reiseliv og Inn på Tunet) Hvilken fase bedriftene er i (mentor- program, etablererkurs) Side 13 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

42 Strategiske endringer fra 2012 Fra 2012 la SIVA sentralt opp til en endring av Kvinnovasjonsarbeidet. Det nasjonale programmet skulle fremdeles ha fokus på bred mobilisering, men SIVA ønsket samtidig at de regionale prosjektene skulle ha enda større fokus på å finne vekstbedrifter og bedrifter som anses å ha planer for vekst. For å imøtekomme dette kravet, vedtok Kvinnovasjon Østfold & Follo følgende tredeling i arbeidet for 2012 og 2013: Gruppe A fast deltager Lukket gruppe med inntil 15 deltagere i et Vekstprogram. 5 fagsamlinger i løpet av året, nettverksbygging og individuell oppfølging. Dette er for de som tenker å starte eget firma (AS), de som akkurat har gjort det eller de som ønsker en nysatsing i et allerede eksisterende firma. Målet er at halvparten av disse skal bli AS i løpet av året og bli enten målbedrift eller inkubatorbedrift. Gruppe B prospects Prosjekter eller deltagere med en plan om å starte bedrift og hvor Kvinnovasjonsprosjektet søker å bidra til etablering og rett miljøoppkobling. Alle miljøene får ansvar for hver sine åpne fagsamlinger i løpet av året tilpasset denne målgruppen. Gruppe C mobilisering Arrangere en årlig Kvinner som våger- konferanse, gjerne i samarbeid med et lokalt kvinnenettverk. Skape synlighet i media om kvinnelig gründerskap generelt og Kvinnovasjon spesielt. Løfte frem og bruk rollemodeller aktivt i kommunikasjonen. Arbeidsgruppa kan puste lettet ut etter en vellykket Kvinner som våger konferanse på Hydrogenfabrikken i Fredrikstad i (fv) Hanne Nordli, Camilla Johansen Winterseth, Ingrid Solberg Sætre, Gro- Mette Garmo og prosjektleder Ragnhild Samset Johannessen Side 14 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

43 Hovedaktiviteter Kvinner som våger et suksessfullt tiltak for bred mobilisering og synlighet Konferanse arrangert hvert år i 5 år. Konferansen har vist seg å bli en populær inspirasjonsdag og nettverksarena for målgruppen til Kvinovasjon. Evalueringene gir topp tilbakemeldinger og ønske om mer påfyll, mer nettverksarbeid, mer veiledning og mer fag. Konferansen blir også lagt merke til. Gründerkonferanse for kvinnelige etablerere, kvinner som ønsker å bli det, kvinnelige ledere og eiere av bedrifter. Alle kvinner med skaperglede, gode ideer og engasjement inviteres til en inspirerende og lærerik dag. Konferansen er bevisst lagt til ulike steder hvert år for å dekke flest mulig i regionen. Foredragsholdere og hovedtema Kvinner som Våger nov Quality Hotel Grålum Sarpsborg Antall deltagere: 160 Dea Haug Storaas Utviklingsansvarlig, Storaas Gjestegaard Å våge å synes Lise Arvesen Gründer og daglig leder, Virre Vapp Key note: Cash is Queen Lisbeth Larsen - Trendanalytiker og foredragsholder Med blikket rettet fremover fremtidens trender Siri Damsleth Skøien - Gründer og daglig leder, Comlight En lysende idé på det store verdensmarkedet! hvordan tørre tenke stort Line Opperud Daglig leder, Nordic Pack Ja, jeg vil! hvordan livet er som daglig leder, gründer, mor og kone Ble «utsolgt» og hadde rundt 70 på venteliste. (Gratis) Ordskyen viser ønsker fra deltagerne. Evalueringen fra deltagerne gav 56,3% veldig fornøyd og 39,4% fornøyd, tot 95,7% fornøyde deltagere med konferansen i sin helhet. Side 15 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

44 Foredragsholdere og hovedtema Kvinner som Våger nov Thon Hotel Halden Brygga kulturhus Halden Antall deltagere: 120 (kr 490 inkl mva) Trine Grung, Medieviter Sirkus på sosiale medier Marit Silseth, Leder av kvinnenettverket i Asker Kvinner i business verdien av kvinnenettverk Kirsti Cath Dahle, Gründer og daglig leder av Optimal assistanse Rykk tilbake til start! Hege Skryseth, Adm.dir i Microsoft Norge Kvinner må tørre å ta ansvar for bunnlinja! Silje Vallestad, Oppfinner og gründer av Bipper Trygg mobil for ditt barn Å tenke stort og skaffe de nødvendige midlene ISY- gründerne ISY hele veien! Karine Rød Haraldsson, Daglig leder i Vingulmark Jobben fra ide frem til salg Nettverksmiddag i Kongshallene, Fredriksten festning, 50 stk deltok. (kr 455 inkl mva) Evaluering fra deltagerne: Side 16 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

45 Foredragsholdere og hovedtema Kvinner som Våger november 2011 Universitetet for Miljø og Bio- vitenskap, Ås Antall deltagere: 80 (kr 500 inkl mva) Pizza & Mingling i etterkant, 40 deltok (kr 100 inkl. mva) Gründer og bonde Trygve Nesje, Holli Mølle SKAPE å få suksess gjennom rett distribusjon Ulvemor og daglig leder Tuva Thorsson, Langedrag Naturpark VOKSE å stå stødig på tre bein Studenter og studieleder ved UMB STARTE - UMB et fagmiljø for entreprenørskap og innovasjon Operasjef og initiativtaker Anne Felberg, OscarsborgOperaen SKAPE å skape næring av kultur og opplevelser Gründer og mor Maaike Visser, Lydfarge AS VOKSE å vokse i takt med seg selv og mulighetene Årets kvinnelige gründer 2011, Ingrid Erøy Fagervik, BLAFRE AS GRO å satse internasjonalt med norsk design Daglig leder og gründer Merete Anfinsen, Løvetann AS GRO å dyrke frem det beste i sine medarbeidere Side 17 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

46 Foredragsholdere og hovedtema Kvinner som Våger nov Hydrogen- fabrikken Kunsthall, Gamle Fredrikstad Arrangert av Kvinnovasjon og Gründer Girls i samarbeid Linda Svedal Walsøe og Ragnhild Wik, Wik & Walsøe Eventyrlig porselenssuksess - hvordan kom vi dit Marte Teien, Nanna Hober og Silje Makuch, Mopedistene UB Fra ide til bedrift unge entreprenører Richard Stephenson; POLARIS Institute AS "Hvordan kommunisere slik at vi treffer både hodet og hjertet Mini retorikk- workshop Charlotte Sveinsen, Skafferiet på Hovinsholm Det går an! Landlig idyll ble turistmagnet Elin Anita Verdal, Livsglede for eldre Til gode for andre Susann Goksør Bjerkreim Gjør det, da vel alene og i samspill med andre Antall deltagere: 140 (kr 475 inkl mva) Side 18 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

47 Foredragsholdere og hovedtema Kvinner som Våger nov Tivoli Amfi Moss Arrangert av Kvinnovasjon og BPW Follonett i samarbeid Anita Krohn Traaseth Tinteguri Nå er det godt nok for de svina - hvordan tørre å utfordre komfortsonen? Stine Marie Bjørnstad Fru Blom Design Hvordan ikke henge etter slipset Vetle Børresen Båtens Verden Fra drøm til virkelighet Anna Kollberg whyart Du finner inspirasjon overalt, hvis ikke se en gang til Victoria Schiøtz og Anna Halvorsen Hvordan jobbe smartere Ann Kristin Johansen Dynamisk Helse "Finnes det en fasit? Vi har 5 års jubileum! «Sjampis & pikekyss» med tilbakeblikk og veien videre. Antall deltagere: 130 (kr 500 inkl mva) Evaluering fra deltagerne: Den absolutte hoveddelen av deltakerne var enten etablerer/gründere, daglige ledere eller ønsket å starte egen bedrift (totalt 81 %). Geografisk var det god spredning på veltakerne, men en noe større andel kom fra nedre Glomma (tilsvarende i 2012). Alle aldersklasser var representert på konferansen, men hoveddelen var mellom 30 og 50 år. Når det gjelder fordelingen mellom bransjer var det en hovedvekt på Coaching/terapi/rådgiving og Kunst/kultur/kreativ næring. For øvrig var det god spredning mellom de ulike bransjene. Det er flest som oppgir at de fikk vite om konferansen via invitasjon på e- post. Men også Facebook, Gründer Girls og jobb/kollega er viktige kanaler. Totalt sett ser det ut til at deltakerne var fornøyde med konferansen. Med unntak av punktene bevertning (88 %) og nettverksbygging (68 %) var over 90 % tilfreds eller svært tilfredse med gjennomføringen og organiseringen av konferansen. Hele 98,4 % var tilfreds eller svært tilfredse med det faglige innholdet! Deltakerne var også veldig fornøyd med foredragsholderne. Over 90 % var tilfreds eller svært tilfredse med alle foredragsholderne. TinteGuri alias Anita Krohn Traaset sitt budskap traff blink med hele 86,4 % som var svært tilfredse! På spørsmålet om totalinntrykk av Kvinner som våger 2013 var hele 96,8 % tilfreds eller svært tilfreds (dette er 2 prosentpoeng over 2012). Side 19 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

48 Vekstprogrammet et lukket program i tråd med nye retningslinjer fra SIVA i 2012 Vekstprogrammet 2012 Arrangert i samarbeid med Athene og Kvinnovasjon Buskerud med 14 deltagere. Deltakerne får følge et kompetanseprogram med fem moduler som omfatter temaene idé, produkt- og konseptutvikling, økonomistyring, salg og kommunikasjon, jus og strategi for drift og vekst. Deltakerne får tilbud om veiledning mellom samlingene, samt gode kontakter i et nyttig nettverk. Kursholderne er hentet fra Kvinnovasjon Buskerud og Athene Prosjektledelse, faglig ansvarlig for programmet er Hilde Seljom som har lang erfaring i kursing og veiledning av gründere. Vekstprogrammet er praktisk rettet og kombinerer viktig kunnskap med gode eksempler og mye jobbing med egen bedrift, sier programansvarlig Hilde Seljom. En glad gjeng på Bamsrudlåven på Mysen under avslutningssamlingen for Vekstprogrammet i Flere av deltakerne ble presentert i ulike medier både under og etter programmet. Her et eksempel på Månedens gründer på den nasjonale Kvinnovasjonsportalen: En glødende interesse for gamle hus og hager og et personlig behov for informasjon om hvordan restaurere og ta vare på eldre norske trehus, gjorde at Kari- Marte Reisz Frøyset (nr.2 fra høyre på første rekke) valgte å satse på utgivelse av et eget magasin. Les om Kari- Marte som var en av deltagerne på Vekst 2012 her. Side 20 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

49 Fakta om vekstprogrammet og de fem modulene i 2012: MODUL 1 - Tirsdag 24. april: Starte: Fra idé til marked Hva skal du selge til hvem, hvordan Forretningsplan: innhold og styringsverktøy MODUL 3 - Tirsdag 28. august: Skape: Hvordan tjene til å leve og vokse Økonomistyring Hvordan kan du bruke regnskapet til å styre og utvikle bedriften din? Hva forteller økonomien i dag deg om hvordan det går i fremtiden? Hva koster det å ha folk i arbeid? Priskalkyler Likviditet og soliditet MODUL 5 - Tirsdag 27. november Gro: Levedyktig bedrift: vokse og gro Strategi. System og rutiner Lederegenskaper Organisasjonsstruktur Jus for småbedrifter Voksesmerter Gründer vs. daglig leder: å gründe er noe annet enn å drifte MODUL 2 - Tirsdag 29. mai: Skape: Fra ett produkt til helhetlig konsept Du trenger flere bein å stå på for å skape en levedyktig bedrift Produktutvikling Konseptutvikling Fra forretningsplan til forretningsmodell Strategisk design, i produktutvikling og grafisk identitet MODUL 4 - Tirsdag 9. oktober: Skape: Hvordan lykkes med salg og kommunikasjon Hvordan lykkes med salg Hvilken salgstaktikk passer for meg Markedsføring: strategi, kanaler, nye medier Hvorfor lykkes de som lykkes? Kommunikasjonsstrategi for småbedrifter Hver modul går over én dag og arrangeres som fagsamlinger hvor deltakerne både får faglig input og skal jobbe med egen virksomhet, både alene og i gruppe. Alle kursene er på dagtid. Inntil 10 timer individuell veiledning er inkludert i programmet. Veiledning utover dette, avtales nærmere. Pris: kr eks. mva. for hele programmet Her ser vi engasjerte deltakere på den første samlingen på Inspiria på Grålum våren Gründer Sidsel Svestad (t.v) og mentor Gro- Mette Garmo fra Kjeller Innovasjon i en konsentrert dialog. Les mer fra programmet her. Side 21 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

50 Vekstprogrammet 2013 gjennomførte Kvinnovasjon Østfold & Follo med interne ressurspersoner For å mobilisere god deltagere til Vekstprogrammet inviterte prosjektet til en åpen Gathering som innledning. På denne 2- dagers samlingen deltok 30 kvinnelige gründere. Gatheringen ble introdusert som modul 1 av 4 moduler for de som kom videre i programmet etter søknad og utvelgelse. Kvinner drar til «gründer- camp» for å skape, vokse og gro (pressemelding 2013) Se oppslag i Moss avis: avis.no/nyheter/stor- entusiasme- pa- grunder- camp Kunnskap om forretningsutvikling, inspirasjon til vekst og heiarop fra likesinnede vil være noe av ingrediensene når 30 kvinnelige gründere samles den april i Østfold. Den tidligere maskuline bastionen Dillingøy Leir midt i Vansjø gjøres nå om til en «Rosa gründer- camp». 300 kvinnelige gründere fra Østfold og Follo har deltatt på en eller flere av de mange ulike aktivitetene i regi av Kvinnovasjon siden satsingen starter opp i Dette er derimot første gang en «gründer- camp» går av stabelen og både deltakere og arrangører gleder seg til to intense arbeidsdager. Fra maskulin bastion til «Rosa gründer- camp» - Hensikten med med «gründer- campen» eller Gatheringen som vi også kaller den, er at kvinnelige gründerne som vil skape, vokse og gro skal få en skikkelig kick- start eller re- start for sine virksomheter, sier Ragnhild Samset Johannessen, prosjektleder for Kvinnovasjon i Østfold & Follo. - I støtteapparatet har vi med oss mange dyktige og erfarne folk, bl.a. Siri Skøyen som ble kåret til Årets gründerkvinne 2012, så vi er sikre på at kunnskapen vil flyte, inspirasjonen boble og heiaropene gjalle på Dillingøy disse to dagene. Evalueringen fra deltagerne gir 43,8 % tilfreds og 50 % svart tilfreds, dvs. 93,8 % er fornøyd. Side 22 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

51 Vekstprogrammet 2013 modul 2, 3 og 4 Antall deltagere med individuell oppfølging: 14 MODUL 1 (GATHERING) Starte: Fra ide til marked Forretningside. Hvilke behov vil du dekke for hvem og hvordan Forretningsmodell. Planen og et verktøy å styre etter. Salespitch. Hvordan presentere deg og bedriften din? To- dagers samling: april 2013 MODUL 2 - Skape: Hvordan lykkes med salg og kommunikasjon? Markedsplan og markedsføring: Strategi, kanaler og sosiale medier To- dagers samling: april 2013 Salgsteknikk, service og kundeoppfølging Visuell identitet, valg av profil - hvordan fremstå med navn, logo og design? Dagssamling: 11. juni 2013 MODUL 3 - Skape og utvikle: Hvordan tjene til å leve og vokse? Lønnsomhet for å overleve, økonomi for vekst. Hvilke budsjetter vil hjelpe deg? Kalkulasjon; hvordan beregner du de viktige marginene? Prising av tjenester Dagssamling: 5. september 2013 MODUL 4 - Vokse og gro: Levedyktig bedrift og veien videre Strategi og handlingsplaner Fra gründer til daglig leder, fra å gründe til å drifte Praktisk jus, forhandlinger og avtaler Forretningsmodell oppdateres og salespitch revideres: Vi inviterer et panel av ressurspersoner som gir tilbakemelding og råd for veien videre. To- dagers samling: oktober 2013 Pris: kr eks. mva. for hele programmet i 2013 Side 23 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

52 Deltagerne gave positive tilbakemeldinger og var også med på Kvinner som Våger 2013 hvor de fikk applaus og oppmerksomhet. Flere av bedriftene har ønsket videre oppfølging fra Kvinnovasjon. Utdrag av evalueringen fra Vekstprogrammet 2013 Side 24 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

53 Studieturer i samarbeid med Kvinnovasjon Buskerud - stort nettverk og gode eksempler Studietur med besøk hos utvalgte bedrifter har vært arrangert to ganger i samarbeid med Kvinnovasjon Buskerud. Studietur 2010 Kvinnovasjons studietur september 2010 var et samarbeid mellom Kvinnovasjon i Buskerud og Kvinnovasjon i Follo og Østfold. Antall deltagere var 45. Egenandelen var NOK Turen gikk til Ås, Spydeberg, Askim, Engelsviken og Gamlebyen i Fredrikstad med følgende program: Brit Salbu, professor ved UMB i Ås, har utviklet en holdbarhetsindikator som kan erstatte den tradisjonelle datostemplingen på temperaturfølsomme produkter. Lunsj med mat fra Den Blinde Ku. Svenneby Sag & Høvleri ved Turid Fluge Svenneb, Spydeberg. Svenneby er spesialister på bruk av løvtrær og har levert materialer til kongefamiliens hytte på Mågerøy, Stein Erik Hagens hytte i Kragerø, utgangene på Gardermoen og Hamsundsenteret på Hamarøy. 80 prosent av deres leveranser går gjennom arkitekter som ikke vil ha standardløsninger. Farmaka ved Christina Westerveld Hau, Askim. Mange som bruker medisiner daglig feilmedisinere. Det ga gründer Christina en forretningsidé da hun jobbet i kommunehelsetjenesten. Farmaka ferdigpakker multidoser med medisin, som reduserer faren for feilmedisinering. De har 80 ansatte og en markedsandel på 50 prosent. Ettermiddagssnacks: Askim Bærpresseri (Odelia) og Lille Central. Pia Aarsten Hud og hår, Engelsviken. Pia Aarsten har tatt den typiske kvinnebedriften ett steg videre. I stedet for å drive én frisørsalong, driver hun tre. I den ene salongen har hun i tillegg parfymeri, hud- og forpleie. Pia gir oss sin oppskrift på hvordan du kan tenke stort og derigjennom få stordriftsfordeler. Happylines ved Vanja Kodzoman. Happylines designer og produserer wallstickers, noe interiørmagasinene har lagt merket til. Vanja er en racer på bruk av sosiale medier og på å få omtale i media. Lær Vanjas triks! Engelsviken Brygge ved Christine Alexandersen som driver Engelsviken Brygge, viden kjent for sin fantastiske fiskesuppe. Gamlebyen i Fredrikstad. Vi besøker aktører som har gjort næring av kultur. Her blir det også servering av litt snacks og drikke. Gamlebyen i Fredrikstad er Nordens best bevarte festningsby med hovedsakelig bygninger fra tallet. Vi besøker aktører som jobber i spennet mellom kunst, kultur og næring. Fra forsvar til næringsutvikling i Gamlebyen og noen gode eksempler på virksomheter med kvinnelige eiere/drivere. Rita Walter, ansvarlig for utleie av møte- og selskapslokaler og sentral i vertskapsfunksjonen ved Fredrikstad festning orienterer. Hvordan samarbeid skaper grunnlag for å lykkes i spennet kunst, kultur og næring? Bastion 5 Kunst- og håndverkssenteret Bastion5 er et samarbeid mellom 9 kvinnelige kunstnere og Nasjonale Festningsverk i Fredrikstad. Glass- og billedkunster Eva Malmstrøm er primus motor og deler sine erfaringer. Vi fikk bred PR- dekning med både livesending på «Morran» på NRK lokalradio og reportasje fra Farmaka på NRK lokal TV. I tillegg var det flere oppslag i lokalaviser. Christina Winther, produsent og daglig leder i Sommerfugl produksjoner AS og aktiv gründer i Kvinnovasjon Buskerud laget en flott dokumentarfilm fra turen. Filmen er mye brukt i Kvinnovasjonssammenheng både nasjonalt og lokalt. Vi anbefaler deg å se filmen her. Side 25 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

54 Studietur 2011 Turen gikk til Kongsberg og Drammen i Buskerud 27. og 28. september 2011 og var igjen et samarbeid mellom Kvinnovasjon i Buskerud og Kvinnovasjon i Follo og Østfold. Egenandelen var på NOK pr person. 13 deltagere fra Østfold og Follo deltok på følgende program sammen med deltagere fra Buskerud: Tinka Town, Ravn Studio Konsept - som fundament, peilepinne og ledestjerne Basert på egenutviklet teknologi lager Ravn norskproduserte kvalitetsspill, gjerne basert på nordiske klassikere som Flåklypa Grand Prix og Sabeltann. De har oppnådd internasjonal suksess og vunnet flere priser. Gunnar Grinaker, Union Scene Du som brikken i verdikjeden Siden 2008 har det i 4. etasje på Union Scene i Drammen vært samlet 14 forskjellige aktører innenfor kulturnæringene. Denne samlokaliseringen og et bredt bransjesamarbeid har vært en viktig suksessfaktor i utviklingen av bedriftene. Lise Lund, Perlene.no From Shanghai with love Da Lise bodde i Shanghai fikk hun flere kontakter som kunne produsere smykker i ekte ferskvannsperler, skjell og krystaller. Smykkene selges til norske brudesalonger, motebutikker og gullsmedforretninger. Lise designer smykkene i Norge, men mye av produksjonen foregår i utlandet. Det gir både ekstra utfordringer og muligheter. Maaike Visser, Lydfargemetoden Fortvilet mor ble driftig gründer Sønnens utfordringer med lese- og skrivevansker førte til en bedrift med muligheter. Maiike Visser har utviklet en ny metode for lese- og skriveopplæring, med oppsiktsvekkende resultater for dyslektikere. Men hun står overfor et krevende og byråkratisk marked. Vivian Steen, Lampeland Hotell Om å bygge et konsept i stadig utvikling Det startet som et gjestgiveri med 7 sengeplasser i Nå er det tredje generasjon som driver, og de har lært at produktet og konseptet de bygger bedriften sin på, aldri er ferdig utviklet. Tuva Thorson, Langedrag Naturpark Måtte ha tre ben å stå på for å sikre driften På naturens premisser inviterer Langedrag til naturopplevelser med 20 ulike dyrearter og et mylder av aktiviteter, hele året. Dette har gitt dem nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Hanne «Høne» Veikåker Om å starte et sted og ende opp et litt annet På Veikåker Gård verper lykkelige høner fantastiske gode egg. Sjefshøna Hanne- Høne er alltid på jakt etter gode idéer for å gi gjestene på Veikåker en enda bedre opplevelse. Kanskje du skulle importere vin, foreslo høna Hjørdis og hanen Rolf. Det må i så fall være vin av ypperste kvalitet, mente Hanne- Høne. Slik var det at Hanne- Høne dro til Tyskland og fant vinprodusenten Schach- Scheu, med 450 års erfaring. Tone Steinsvik Kulturminner og nedlagt gruvedrift ble til heldags familieopplevelse Det kongelige Modumske Blaafarveværk ble opprettet i 1773 for å utvinne kobolt fra gruvene på Modum. Kobolten skulle brukes til fremstilling av koboltblå farge til verdens porselens- og glassindustri. I 1968 var kulturminner og eiendommer etter driften spredt på mange eiere og i dårlig forfatning. I dag er Blaafarveværket et 8 km langt museum med en blanding av kunst, kultur og natur som skaper ro, rekreasjon og opplevelser for alle generasjoner. Lina Aker, Innovasjon Norge Tre knagger til merkevarebygging Hvordan gå fra å være produktfokusert til å tenke helhetlig på forretningskonsept? Det handler om å tenke profesjonelt og bygge opp verdier i bedriften. Om å klargjøre ambisjonene og utnytte potensialet. Om å spisse målgruppen, og møte deres behov. Og om å få snøballen til å begynne å rulle. Lina Aker gir deg knaggene for å komme i gang. Side 26 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

55 Studietur i samarbeid med Landbruket positive synergier og effektiv ressursbruk Studieturen til Mjøs- området mai 2012 ble arrangert av Kvinnovasjon Østfold og Follo sammen med Østfold Bondelag, Fylkesmannen i Østfold, Fylkesmannen i Hedmark, Innovasjon Norge og Østfold Fylkeskommune. Tema for turen var «Grønt reiseliv og nettverk» og deltakerne fikk møte mange dyktige kvinnelige gründere med spennende gårdsbedrifter. Her er noen av bedriftene vi besøkte på turen: Edel Design og Galleri Hjerterom: Nettverkssamarbeidet Midt i Mjøsa: Kurs/konferanse/arrangement på Hoel gård: gaard.no Historisk hageanlegg på Hovelsrud gård: Landlivsbutikken Skafferiet på Hovinsholm gård: På studieturen traff vi bl.a Charlotte Holberg Sveinsen ble årets Askeladd i 2012, for sitt arbeid med kafè- og landlivsbutikken Skafferiet på Helgøya i Hedmark. Charlotte som opprinnelig er Østfold- jente, inspirerte enda flere kvinnelige gründere fra i Østfold & Follo som foredragsholder på vår Kvinner som våger konferanse i Charlotte H. Sveinsen er årets Askeladd. Her med styreleder i Landkreditt SA, Knut Nordmo, og leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke. Foto: Marthe Haugdal. Side 27 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

56 Andre egne arrangement 2010 Roadshow med fagseminar «ute i regionen» med ulike tema Kvinnovasjonsprosjektet inviterte til 4 heldags- seminarer i mars Programmet for de ulike dagene var forskjellig basert på nedenstående tema. 9. mars i Ås 21 deltagere 11. mars i Halden 35 deltagere 16. mars i Askim 17 deltagere 18. mars i Sarpsborg 40 deltagere 1. Strategisk posisjonering med riktig design v/victoria Utheim Senior designrådgiver i Innovasjon Norge 2. Ny næring i landbruket. Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling gir en oversikt over sine satsingsområder og virkemidler. En av Østfolds nye, store satsinger innen økologisk matproduksjon Vingulmark kommer for å fortelle om sitt arbeid. Hvordan komme seg inn på det tyske markedet med økologiske egg fra Norge? 3. Teknologi fra forskning til kommersialisering v/ Professor II, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering BI, Nils- Otto Ørjasæter: Løpet fra et forskningsresultat eller en teknologisk idé til forretning med fokus på teknologisk unikhet, marked, finansiering og vekst. Liv Molvik Lundegaard, avdelingsleder Materialteknisk senter, Nexans Norway: - tanker og erfaringer med å være kvinnelig leder i et teknologisk og mannsdominert miljø - eksempler på vellykkede innovasjons- og knoppskytingsprosjekter 4. Hvordan markedsføre og selge best mulig v/marit Røttingsnes Westlie, Navet næringshage. Riktige tanker om markedet man skal lansere et produkt i, er sammen med salgskunnskap en forutsetning for å lykkes. Her får du grunnprinsippene i en markedsplan og hvordan et salgsarbeid kan legges opp. 5. Idéutvikling og arbeid med egen forretningsidé v/sigrid Holm Skaarer og Marit Røttingsnes Westlie, Navet næringshage. Lær noen gode teknikker og kreative verktøy til idéprosess og arbeid med egen forretningsidé. Det blir en blanding av undervisning og workshop. Programmet vil variere på de ulike stedene. Side 28 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

57 Enkeltstående fagseminar/kurs Dato og deltagere 23. august 2011 Son 11 deltagere NOK 500,- TEMA Regnskapsforståelse og ulike finansieringsmuligheter var temaet på fagsamlingen i Son. Regnskap på enklere måte! Jon Barstad greier det kunststykket å lære deg hvordan du skal forstå og bruke økonomidata uten å være økonom selv. Her kommer det konkrete bedriftseksempler, suksessfaktorer og gode råd. Innovasjon Norges tilbud til gründere Grete Thøgersen fra Innovasjon Norge informerte om hvilke kriterier Innovasjon Norge vektlegger når de behandler søknader og om hvordan du bør gå frem i selve søknadsprosessen april Kolbotn, 17 delt. 4. april Sarpsborg, 15 deltagere 4. mai Halden 19 delt. 5. mai Mysen 20 delt. NOK 100,- 12. juni 2012 i Rakkestad Gratis 19. sept i Sarpsborg 15 deltakere NOK 525,- 7. mars 2013 i Halden 30 deltakere Gratis Hva kan Banken hjelpe med? Ina Tiller fra Sparebank 1 Østfold Akershus snakket om hvilke kriterier bankene vurderer ut i fra både hos nyetablerte og for mindre bedrifter som ønsker å ekspandere. Gode eksempler kommer! Praktisk kurs i bruk av sosiale medier. Facebook sammen får vi flere tilhengere! V/ Espen Solhaug. Hvordan bruke Facebook til business. Markedsføring som sosialt media. - Lage facebookside Nyheter Google Få flere treff på din nettside v/kristian Collin Berge. Hvordan skal du få flere kunder fra søkemotorene? hvordan skal du finne ut hva markedet ditt søker etter? Hvordan optimalisere din nettside for Google? Salg og Kundeoppfølging via internett er tema for fagdagen som Kvinnovasjon Østfold og Follo arrangerte sammen med Navet Næringshage. Foredragsholder Glenn Myklebust, Senior Manager i Markup Consulting, jobber med med forretningsutvikling og utnyttelse av digitale muligheter. Kvinnovasjon arrangerte Fagseminar sammen med Borg Innovasjon med tema Produkt- og tjenesteutvikling, idégenerering og design. Verktøyet COMPASS blir presentert for deltakerne. COMPASS er av Borg Innovasjon og Innovatum Teknikpark i Trollhättan. Dette er en guide i produksjonsutvikling særlig tilpasset små og mellomstore bedrifter med fokus på design. Guiden er bygd opp etter faser og med viktige råd og spørsmål, noe som gjør den nyttig uavhengig av hvor bedriften/ gründerne befinner seg i løypa. Kvinnovasjon arrangerte sammen med NCE Smart Women fagsamling om forretningsutvikling hos Communicate AS i Halden. Siri Skøien som er kåret til Årets gründerkvinne 2012 av Innovasjon Norge var dagens hovedtaler. I tillegg fikk tilhørerne et sjeldent innsyn i en av Haldens store internasjonale selskaper representert ved Anette Nordskog, leder og forretningsutvikler i Brady Energy. Forretningsutvikling og hvordan komme fra ide til resultat var da også dagens tema. Side 29 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

58 Her er tre eksempler på invitasjoner til fagseminarer for Kvinnovasjon Østfold og Follo som ble gjennomført av det enkelte miljø som følge av strategiske endringer fra 2012, ref. eget avsnitt om Strategiske veivalg tidligere i rapporten. Målgruppen for fagseminarene var: Gruppe B prospects Prosjekter eller deltagere med en plan om å starte bedrift og hvor Kvinnovasjonsprosjektet søker å bidra til etablering og rett miljøoppkobling. Alle miljøene får ansvar for hver sine åpne fagsamlinger i løpet av året tilpasset denne målgruppen. Side 30 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

59 Deltagelse på aktuelle arrangement og kobling til nærliggende initiativ Deltakelse på Gründerkafeer og andre arrangement Kvinnovasjon Østfold og Follo var også med på flere Gründerkafeer som ble igangsatt av Etablererservice Østfold i 2010 og Her er et eksempel fra Halden: Etablererservice Østfold, Inkubator Halden ved Kvinnovasjon Østfold & Follo sammen med Innovasjon Norge inviterte til gründercafé i Halden 29. mars Målgruppen var alle (både kvinner og menn) som har tenkt å starte bedrift, nettopp har startet bedrift, er i oppstartsfasen eller rett og slett er interessert i bedriftsetableringer. Delegasjoner til Build2Grow arrangement i Oslo Forskningsparken i Oslo har siden 2010 vært med i det skandinaviske prosjektet KASK Inkubator - et kompetanseutviklingsprogram for inkubatorer. Programmet er delt i to deler: KASK Business Coach programmet kompetanseutvikling for alle som jobber med å hjelpe oppstartselskaper. KASK BUILD2GROW programmet kompetanseutvikling for gründere og forretningsutviklere i oppstartselskaper. Les mer om Build2Grow her: Borg Innovasjon og Smart Innovation Østfold var med som regionale partnere fra Østfold i programmet og dette har gitt positive synergier for Kvinnovasjonsprosjektet. Ansatte i Borg Innovasjon har deltatt på kompetansegivende samlinger Informasjon om åpne tilbud i Build2Grow distribueres bredt via Kvinnovasjon sine kanaler Delegasjonsturer i regi av Kvinnovasjon Østfold og Follo for kvinnelige bedrifter med vekstambisjoner til tre fagsamlinger i Oslo i (10-15 deltok pr gang i tillegg til representanter fra Arbeidsgruppa). Side 31 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

60 Aktiv bidragsyter i mentorprogram for kvinnelige etablerer i regi av Etablererservice Østfold For å bistå bedrifter med vekstpotensial, gjennomføres en mentorordning for kvinnelige entreprenører i Østfold. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Østfold Kompetanseoffensiv Bak prosjektet står LO, NHO, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Østfold og Østfold Fylkeskommune. Østfold Bedriftssenter AS er prosjektleder. Kvinnovasjon Østfold og Follo har henvist et antall aktuelle adepter fra vårt nettverk til mentorprogrammet. En av deltakerne i Arbeidsgruppen (Ingrid Solberg Sætre fra Halden) har vært mentor for tre ulike adepter i perioden Første runde i programmet ble avsluttet Her er Mentorer og Adepter samlet på avslutningssamling på Grålum. Mentorordningen for kvinnelige gründere i Østfold har satt fokus på vekst i kvinnelige gründer- selskaper. Antall ansatte i adeptenes (gründernes) virksomheter har økt fra 38 til 52,5 ansatte fra programmets start til endt program, det vil si en vekst på nesten 40 %! Foto: Østfold Bedriftssenter Flere eksempler der Kvinnovasjon Østfold & Follo har deltatt og/eller presentert satsingen: Næringsråd og Næringsforeninger i de ulike kommunene Østfoldkonferansen, Follo- konferansen og Nyskapningskonferansen for landbruket Gründerdagene og andre samlinger for etablerer i regi av Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap, KRU (Kvinnenettverket i Østfold - senere Gründergirls), Follo- nettverket og lokale lag og foreninger som f.eks Halden Soroptimistklubb Kvinnovasjon Østfold og Follo var også representert på AER (Assembly og European Regions) en konferanse i Istanbul om kvinnelig entreprenørskap i Europa. Politisk påvirkning og døråpner til virkemiddelapparatet Kvinnovasjon Østfold og Follo har bidratt til å sette kvinnelig entreprenørskap på dagsorden i regionen. Vi har utøvd politisk påvirkning gjennom kontakt med Østfoldbenken både individuelt med aktuelle kandidater, gjennom en felles presentasjon for Østfoldbenken i 2011 og ved å invitere de kvinnelige representantene med på studieturen i Østfold i Videre har vi invitert den fremste kvinnelige lokalpolitikeren med for å åpne Kvinner som våger konferansene våre ved flere anledninger. Vår rolle som døråpner og kobler inn mot det øvrige virkemiddelapparatet har også vært verdifull. Side 32 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

61 Profilering og kommunikasjon Visuell identitet Den nasjonale Kvinnovasjonsprofilen med fargevalg, tegninger og ornamenter er brukt gjennomgående i all kommunikasjon. Det er i tillegg pyntet og fulgt opp med samme fargeskala og tema på arrangementene. På arrangementer vi har vært medarrangør sammen med andre, har vi kombinert Kvinnovasjonsprofilen med samarbeidspartneres profil. Det har vært en styrke for Kvinnovasjon å ha hatt en felles ferdigutviklet profil som vi og alle de andre regionale Kvinnovasjonsprosjektene har benyttet fra dag 1. Den visuelle identiteten til Kvinnovasjon er profesjonell og tydelig, enkel og tilgjengelig å bruke - selv om enkelte i målgruppen har kommentert at den har vært «vel rosa». Her er eksempler på designelementer for annonser, Roll Ups og konferansemapper som er utviklet av det Nasjonale Kvinnovasjonsprosjektet og som Kvinnovasjon Østfold & Follo har benyttet. Side 33 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

62 I tillegg til den nasjonale profilen, opplevde vi et behov for å ha noen enkle illustrasjoner som forklarte selve innholdet i Kvinnovasjonssatsingen. Det blir ofte mange ord og lange setninger når man er ute og presenterer. «Næringsutviklings- & Virkemiddel- språket» er ofte ukjent og høytidelig for de man ønsker å komme i dialog med. Vi ga derfor utfordringen til en profesjonell kvinnelig illustratør (Frøken Bøk i Larvik), som fikk i oppdrag å lage syv illustrasjoner som viser hva Kvinnovasjon tilbyr til gründerkvinner i ulike faser. Disse illustrasjonene har vi hatt meget god nytte av i Østfold og Follo, i tillegg til at de har blitt benyttet av Kvinnovasjon i Buskerud og andre regioner. Side 34 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

63 Media Media er brukt bevist for å mobilisere målgruppen og skape merkevaren Kvinnovasjon. Det er utarbeidet pressemeldinger for alle arrangement og både NRK Østfold og lokalavisene har vært interessert og laget mange pressesaker om Kvinnovasjons arrangementene, se eksempler i vedlegg. I tillegg har både lokalpressen og ukepressen vært interessert og forespurt etter kandidater som kan intervjues og stå fram som gründere i aviser og magasiner. På den nasjonale kvinnovasjonsportalen har det hver måned blitt presentert en gründer. Her har flere Østfold og Follo gründere blitt presentert etter innspill fra prosjektledelsen. Månedens gründer Gründerpresentasjon i Demokraten, 13, Nyhetsbrev Kvinnovasjon Østfold & Follo har utarbeidet egne nyhetsbrev 4-6 ganger årlig i hele perioden. Disse har blitt distribuert på e- post til adresseregisteret vårt. Registeret har hele tiden blitt oppdatert med nye navn som har tatt kontakt eller deltatt på våre arrangement og aktiviteter. Etter 5 år teller listen rundt 800 e- post adresser og dette har vært en av våre mest verdifulle kommunikasjonskanaler. I tillegg har inkubatorbedriftene, bl.a. inkludert Kvinnovasjonsnyheter i eget nyhetsbrev som de har sendt ut jevnlig i sine nettverk, samt at andre regionale utviklingsmiljøer har spredt informasjonen. Side 35 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

64 Sosiale medier og nettsider Det er spesielt to nettsider som har vært benyttet til å kommunisere fra Kvinnovasjon Østfold og Follo. Det første er den fylkesvise siden på den nasjonale Kvinnovasjonsportalen og- folloog den andre er Prosjektsiden hos Navet Næringshage som har hatt prosjektledelsen I tillegg har det vært lagt ut relevant informasjon om Kvinnovasjon Østfold og Follo på nettsidene til de andre miljøene (Borg Innovasjon, Smart Innovation Østfold/NCE Smart, Kjeller Innovasjon). Kvinnovasjon Østfold og Follo har fra starten av i 2009 brukt sosiale medier svært aktivt. Vi var en av de første regionale Kvinnovasjonsprosjektene som grep muligheten til dialog via sosiale medier og erfarte at vi traff målgruppen vår på en god måte via denne kanalen. Etter hvert i prosjektperioden og frem til i dag 2014, er kommunikasjon via sosiale medier en selvfølge. Vi har de siste to årene differensiert dialogen gjennom en åpen gruppe for alle, samt en lukket gruppe for de som har deltatt på Vekstprogrammet både i 2012 og i Den åpne gruppen har pr i dag 507 følgere. Den lukkede gruppen Vekstgründerne, en aktiv base av 44 medlemmer. Vekstgründerne har flere ukentlige innlegg fra deltakerne hvor de stiller spørsmål, og gir innspill til hverandre og deler ideer ag relevante linker. Gruppen brukes også aktivt til å be om tilbakemelding på egene tiltak som f.eks ny logo eller web- side. Se eksempler i vedlegg 6 fra våre Facebook- sider. Side 36 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

65 6. Viktige erfaringer Arbeidsgruppes egen evaluering I forbindelse med avslutning av prosjektperioden gjennomførte arbeidsgruppen en egen evaluering. Her følger en oppsummeringen fra denne interne evalueringen Hva har vi gitt til deltagerne? Bevisstgjøring Felleskap Helter og forbilder Kunnskap Koblinger Konklusjon/closing av egne prosesser Mangfold Nettverk Respekt Rollemodeller Rådgiving Selvtillit Synlighet Trygghet (i alfabetisk rekkefølge) Hva har vært bra i Kvinnovasjon Østfold og Follo? 1. Mobilisering og synlighet er en viktig effekt av Kvinnovasjon. 2. Kvinnovasjon er blitt etablert som det naturlige kontaktpunkt for kvinner før og under en oppstartsfase. Vi blir ukentlig kontaktet av kvinner som får råd og veiledning om virkemidler og muligheter, og vi kobler også disse vider til relevante kontakter (ca. 40 gründere tar årlig kontakt). 3. Kvinnovasjon dekker uttalte behov hos målgruppa og har avgjørende betydning for at bedrifter starter og overlever. I Kvinnovasjonssammenheng treffer vi en voksende gruppe av kompetente og velutdannede kvinner som ønsker å skape sin egen arbeidsplass i regionen. Kvinnene er ressurssterke og ofte høyt utdannede men ønsker nettverk og erfaringsutveksling samt kvinnelig rollemodeller. 4. Kvinner som våger konferansene har vært flotte arrangement med mange deltagere og god omtale. Gjennomgående har Kvinnovasjonsarrangementer høy deltakelse og får svært gode evalueringer og tilbakemeldinger. 5. Mangfoldet blant deltakerne er stort. Det er gründere i ulike faser og mange bransjer er representert. Side 37 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

66 6. Kvinnovasjon er nå godt etablert hos målgruppen. Det har blitt et godt forankret og kjent begrep i løpet av perioden. 7. Det skapes mindre nettverk i det store Kvinnovasjons- nettverket. Disse mindre nettverkene opprettholdes av kvinnene selv og har potensial for videreutvikling og reelle forretningsmuligheter. Disse mindre nettverkene har gjerne gjerne geografiske og/eller bransje/faglig utgangspunkt. 8. Vi har sett økt samarbeid etablerermiljøene imellom i perioden. Kvinnovasjon har bidratt til et bedre samarbeidsklima mellom inkubatormiljøene i Østfold. Prosjektet er med og binder regionen sammen på en positiv måte og blir en samlende portal for resten av innovasjonssystemet. 9. Kvinnovasjons har opparbeidet seg et stort kontaktnett (totalt har det deltatt rundt 800 forskjellige personer på de ulike arrangementene). 10. Kvinnovasjon har skapt mye innenfor begrensende rammer ved å invitere til samarbeid, inkludere, involvere og benyttet andre aktuelle miljøer, initiativ og satsinger både i regionen og i den nasjonale Kvinnovasjons- familien. Hva har vært mindre bra i Kvinnovasjon Østfold & Follo? 1. Vi har tiltrukket oss en del kvinner på arrangementene våre som har hatt mer fokus på egenutvikling og selvrealisering» enn på «forretningsutvikling og ambisjoner om gründerskap». 2. Kvinnovasjon har hatt en «litt for rosa profil» i noen anledninger og ovenfor noen i målgruppen. 3. Det er utfordrende både å måle/vurdere de definerte resultatmålene og om endringer kommer som direkte konsekvenser av prosjektets innsats eller ikke. Det er mange andre faktorer som spiller inn. Siden vi valgte å jobbe bredt med mobilisering og åpne arrangementer og ikke kun med et lite antall personer i lukket program fra starten av, har det å følge et antall kvinnelige etablerere/bedrifter over tid ikke vært mulig. 4. Det er langt mellom bedrifter som har et vekstpotensial, men det er svært mange med et verdiskapingspotensial. Det er riktigere å si at Kvinnovasjon har bidratt til å utløse mye verdiskapingspotensial, men i mindre grad de med stort vekstpotensial. Vi opplever derimot at dette gjenspeiler virkelighetsbildet av næringslivet i regionen. 5. Det har til tider vært utfordrende å ta tydelige strategiske valg og så prioritere prosjektets ressurser i forhold til valgene. Vi opplever at målsettingene med Kvinnovasjonssatsingen fra sentrale hold (SIVA, Kvinnovasjonsprogrammet nasjonalt) har vært noe annerledes (=mer spisset og flere «tellekanter») enn de målsettinger som prosjekteierne og de regionale finansiørene har hatt (=bredere og mer mobiliserende). Side 38 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

67 Hva kunne vi har gjort annerledes i Kvinnovasjon Østfold & Follo? 1. Satsingen kunne hatt en enda sterkere forankring i det offentlige virkemiddelapparatet og mer tilgang på flere ressurser. 2. Tydeliggjøre hva Kvinnovasjon er og ikke er i enda sterkere grad enkelte deltakere på arrangementene våre har tydeligvis hatt andre forventninger enn det vi har lagt vekt på. Selv om vi har lykkes svært godt med mye av vår kommunikasjon, er erfaringen at det aldri kan bli mye nok og god nok informasjon. 3. Vi kunne ha lagt opp til enda mer SMARTE mål med definerte, realistiske og målbare parametere fra starten av (til rapporter etc). 4. Vi kunne ha utfordret SIVA på å være tydeligere tidligere ifht rapporteringskriterier og krav. 5. Vi kunne hatt et eller flere nettverksgrupper med fastere møtepunkter, for å skape en større tilhørighet og kontinuitet. Her har vi henvist til Grunder Girls Fredrikstad og BPW Follonett, men vi kunne nok med fordel ha hatt flere lokale kaffe- treffpunkter mellom de store arrangementene våre. På den annen side har prosjektet hatt begrensede ressurser (økonomi og personer). Hva er de viktigste læringspunktene? 1. Kart og terreng stemmer ikke alltid overens i det regionale næringsutviklingsarbeidet. Det offentlige virkemiddelapparatet og «de gode hjelperne» inkl. prosjekter som Kvinnovasjon, har ofte høyere forventninger til hvor mange bedrifter/gründere som kan huke av på «kartet» for «vekstpotensial, vekstambisjoner, internasjonalisering, innovasjonsgrad, lønnsomhetsutvikling». 2. Potensialet for verdiskaping er derimot ofte tilstede «der ute i terrenget» enten ved å ta steget til å skape sin egen stabile arbeidsplass i regionen, kanskje inngå i en form for nettverksorganisasjon eller verdikjede lokalt/regionalt/nasjonalt/internasjonalt (men uten å være organiser i samme bedrift), eller fortsatt bruke og videre utvikle høy kompetanse som igjen kan bidra til å løfte regionens kompetansenivå. 3. Vår erfaring er at dette er en målgruppe som trenger en tilpasset oppfølging. Det å satse på målgruppen gir verdiskapning for den enkelte og for regionen og spesielt i form av kunnskapsarbeidsplasser. 4. Vi opplever at det er viktig å fremstille kvinnebransjer og typiske kvinnebedrifter på en positiv og seriøs måte. Det er ofte mye bra og mange svært dyktige kvinner innenfor sine felt. 5. Vi har lært at det er viktig å kjenne målgruppa for å tilby riktig metodikk og verktøy. Vi har brukt tid på selv å finne frem til god metodikk og faglige ressurser. Vår erfaring er at det gir best resultater og fungerer, når vi i arbeidsgruppa selv er «tett på» deltakerne og bruker av egen kompetanse både faglig og relasjonelt.. 6. Vi har erfart at det er en styrke å samle inkubatormiljøene/næringshagen i regionen om et felles prosjekt. Det at flere miljøer har stått bak satsingen har gjort at vi i arbeidsgruppen har vært et sammensatt team. Styrt av en samlede og dyktig prosjektledelse, har arbeidsgruppen jobbet operativt og fungert bra innenfor begrensede rammer, samtidig som vi har kunnet dra på øvrige ressurser i de enkelte miljøene. Side 39 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

68 Generell erfaring fra de ulike fasene i prosjektet For å nå målene vi satt, så vi viktigheten av å jobbe bredt i prosjektet fra starten. Vi valgte derfor å ha fokus på både mobilisering, gjennom eksempelvis Kvinner som våger - konferansen, rekruttering gjennom nettverkene vi allerede hadde kontakt med i miljøene og gjennomføring av kompetansehevende kurs/seminar. Vi jobbet meget aktivt ut mot media for å øke kjennskapen til prosjektet og løftet frem rollemodeller og suksesshistorier for å inspirere flere kvinner til å satse. Vi så et behov for en endring midtveis i prosjektperioden (ref. SIVAs endringer i det nasjonale programmet), slik at vi kunne konsentrere mesteparten av våre ressurser inn mot færre deltagere som i større grad forplikter seg inn mot et felles samarbeid. Vi opplever at Kvinnovasjon har blitt godt mottatt i markedet hos kvinner som driver egen bedrift eller som går med planer eller drømmer om å starte for seg selv. Fokuset har vært å gjøre Kvinnovasjon enda bedre kjent hos kvinner i vår målgruppe. Her har vi lykkes med å benytte oss av annonser, avis- og radioomtale, annen PR, være aktive på nett gjennom Kvinnovasjonssidene (www.kvinnovasjon.no) og Facebook, samt å bruke jungeltelegrafen aktivt. Vi har også fått mye ut av å ha et høyt fokus på arrangementene våre for å skaffe oss mest mulig oppmerksomhet. Ettersom Kvinnovasjon har som mål både å rekruttere damer til å starte egen bedrift og å motivere til å tenke vekst med bedriften som blir etablert, har vi hele tiden jobbet med delt fokus. Den største utfordringen i prosjektet var å finne de kvinnene som kan ha vekstbedrifter og kvinner som kan passe inn i inkubator hos et av prosjektmiljøene. Vi har derfor vært ekstra opptatt av å få med oss landbruket og teknologimiljøene. Synliggjøring av gode eksempler og rollemodeller har vi sett gir positiv oppmerksomhet her. Oppsummering fra arbeidsgruppa Alt i alt har Kvinnovasjon Østfold og Follo vært veldig bra og oppnådd mye. Oppsummert vil vi peke på disse fem verdiene som er skapt i prosjektperioden. Dette er verdier som må forvaltes og videreutvikles videre i det regionale næringsutviklingsarbeidet: Den sterke merkevaren som Kvinnovasjon har blitt hos målgruppa i regionen vår. Det tar tid å bygge opp interesse for, kjennskap til, forventninger til og ikke minst en aktiv relasjon til denne type «satsinger». Kompetansen om hva som fungerer og hva som ikke fungerer ovenfor målgruppa, er verdifullt. Vi er stolte av at det hele tiden har vært så mange deltakere på arrangementene våre, og at det i all hovedsak er svært positive tilbakemeldinger på det som blir gjennomført. Det viser både at vi treffer og at det er et behov for tilbudet. Det store antallet av Kvinnovasjons- deltakere som nå utgjør basen på over 800 personer/bedrifter. De positive samarbeidsrelasjonene mellom inkubatormiljøene/næringshagen i regionen og med øvrige aktører i det regionale innovasjonssystemet. Kvinnelig entreprenørskap er satt på dagsorden på en positiv måte i regionen. Det har skapt økt synligheten både i mediene og blant næringsutviklingsmiljøene. Kvinnelige rollemodeller har i større grad enn tidligere, blitt brukt i det offentlige rom når det er fokus på næringsutvikling og gründerskap noe som bidrar til å senke terskelen for bedriftsetablering. Side 40 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

69 Side 41 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

70 7. Veien videre Prosjektperioden for Kvinnovasjon Østfold og Follo avsluttes ved årsskiftet I løpet av prosjektets siste halvår har det vært dialog med alle prosjekteierne og finansiørene om det er interesse og mulighet for en videre satsing i regionen. Når det gjelder en videreføring av det nasjonale Kvinnovasjonsprogrammet i SIVA- regi, har det kommet uklare signaler høsten Deltakerne på Vekstprogrammet 2013 og andre som har benyttet seg aktivt av tilbudene i Kvinnovasjon, har derimot gitt tydelige tilbakemeldinger på at de ønsker «mer Kvinnovasjon». De har behov for støtte og hjelp til videre utvikling av egen bedrift/forretningside slik at de med større mulighet klarer å realisere sitt potensiale gjennom økt kompetanse og nettverk. Nasjonale målsettinger om økt kvinnelig entreprenørskap er langt fra oppnådd siden «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner» ble besluttet av daværende regjering i Østfold har fortsatt en lavere score enn landsgjennomsnittet. Med dette som et utgangspunkt, har Navet Næringshage tatt et initiativ på vegne av felleskapet, for å se på mulighetene for en videre satsing med arbeidstittel «Kvinnovasjon 2.0». Prosjektskissen er på tegnebrettet når denne sluttrapporten setter strek, men her følger en kort beskrivelse av hovedelementene som er diskutert i en ny fase. Det satses videre med «Kvinnovasjon 2.0» Kvinnovasjon skal fortsatt spille en viktig rolle for økt kvinnelig entreprenørskap i regionen i en ny periode etter at den første prosjektperioden avsluttes i Det vil være delt fokus på bred mobilisering og synliggjøring av rollemodeller, kombinert med en fokusert satsing på et utvalg vekstbedrifter gjennom et eller flere lukkede vekstprogram. En ny satsing skal bygge på verdiene som er skapt i perioden : Kvinnelig entreprenørskap er satt på agendaen Økt synlighet og bruk av kvinnelige rollemodeller senker terskelen for bedriftsetableringer Kvinnovasjon er en etablert Merkevare Prosjektet har mye kompetansen om målgruppa og verdifulle relasjoner er skapt En stor database med kvinnovasjonsdeltakere Positive samarbeidsrelasjoner i regionens innovasjonssystem Satsingen skal skje i samarbeid med etablerte velfungerende nettverk for kvinnelige gründere som: o GründerGirls o BPW Follonett Side 42 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

71 Satsingen skal videreføre suksessfulle tiltak fra første perioden: Årlig «Kvinner som våger» konferanse o Åpent arrangement for mobilisering og synliggjøring Lukket vekstprogram o Ny runde med steg 1 o Tilbud om steg 2 for de som deltok på Steg 1 i 2012/13 o Samkjøre/kombinere med Mentorprogrammet (Østfold) Satsingen skal inkludere nye relevante elementer og temaer som for eksempel: Ulike partnermodeller og nettverksorganisasjoner (alternativ til tradisjonelle organisasjoner) Internasjonalisering i verdikjeden (kunder, leverandører, partnere) o Grensenærhet som ressurs (Sverige) Styret som ressurs Kvinnelige studenter og andre unge kvinner Kvinner med innvandrerbakgrunn Side 43 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

72 8. Økonomi Finansiering KVINNOVASJON I ØSTFOLD OG FOLLO Finansieringsplan Finansiering Østfold Totalt bevilget Østfold fylkeskommune Innovasjon Norge Østfold Fylkesmannen i Østfold Landbruksavdelingen Akershus Akershus Fylkeskommune Sum Totalt SIVA SUM Status Kvinnovasjon gjennomføring, eksempel året 2013 Tiltak Beskrivelse 2013 Prosjektgjennomføring: Prosjektledelse og arbeidsgruppe Kvinner som våger (netto faktiske kostnader) Vekstprogram (netto faktiske kostnader) Planlegging, adm., rapportering og operativ gjennomføring av arrangementer. Inkl faglig bidrag i programmet. Faktiske kostnader som lokale, bevertning, eksterne foredragsholdere, materiell. Egenandel fra deltakerne fratrukket. Faktiske kostnader som lokale, bevertning, eksterne foredragsholdere, materiell. Egenandel fra deltakerne fratrukket Øvrige møter/samlinger Rådgiving / konsultasjon Enkeltbedrifter som tar kontakt og får kort oppfølging og evt. kobling mot virkemiddelapp. Øvrige kostnader Markedsføring, reisekostnad, regnskap TOTALT Side 44 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

73 9. Vedlegg Vedlegg 1 Eks. på kommentarer fra evaluering av Kvinner som Våger Side 45 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

74 Vedlegg 2 Eks. på oppslag første og sistesiden Halden Arbeiderblad Side 46 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

75 Vedlegg 3 Eks. på nyhetsbrev fra Kvinnovasjon Østfold & Follo Side 47 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

76 Vedlegg 4 Eks på nyhetsbrev fra Inkubator Halden med Kvinnovasjon Side 48 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

77 Vedlegg 5 Oppslag i Moss avis, Kvinnovasjons- Gathering april 2013 Side 49 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

78 Vedlegg 6 Eks på bruk av sosiale medier i kommunikasjonen Kvinnovasjon Østfold & Follo har vært meget aktive på Facebook Side 50 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

79 Side 51 Kvinnovasjon Østfold & Follo sluttrapport 13.januar 2014

80 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 40/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Kvinner i Business - økonomisk støtte til videreføring av kompetanseprogram i Innstilling 1. Hovedutvalget bevilger inntil kr til Kvinner i Business for gjennomføring av 4 kompetanseprogrammer i Bevilgningen belastes ansvar (innsatsmidler entreprenørskap) Sammendrag I HU-sak 32/13 bevilget Akershus fylkeskommune kr til gjennomføring av 3 kompetanseprogrammer; Mentorprogrammet, Bli Proff-programmet og Bli Større-programmet. I tillegg ble det søkt midler til å utvikle et nytt lederprogram. Kvinner i Business søker nå fylkeskommunen om kr til en videreføring av de tre kompetanseprogrammene samt til det nye lederprogrammet. Asker og Bærum kommune har hver for seg bevilget kr til støtte av de fire programmene. Kompetanseprogrammene, har siden oppstarten i 2008 fått støtte av Bærum kommune og fylkeskommunen. Etter at Kvinner i Business ble etablert i 2012 har også Asker kommune gitt økonomisk støtte. På grunn av den økonomiske støtten fra AFK gis det også tilbud til de andre kvinnenettverkene om å disponere noen av plassene i programmene. Dette er Kvinnerom (Romerike), BNP (Business and Professional Women) Follo og Kvinner i Business i Asker og Bærum. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Kvinner i Business ble etablert i mars 2012 etter at kvinnenettverkene i Asker og Bærum slo seg sammen. Nettverket har nå ca. 230 medlemmer, og vokser med nye medlemmer for hvert år. Medlemmene er hovedsakelig nyetablerere, småbedrifter og noen større bedrifter. Det er etter hvert også blitt medlemmer som er ledere (ansatte) i forskjellige virksomheter (mindre-mellomstore). Kvinnettverket skal være en plattform for læring, erfaringsutbytte og kreativitet for næringsdrivende kvinner i Asker og Bærum. Til sammen representer Kvinner i Business et betydelig antall arbeidsplasser og gründervirksomheter i vekst.

81 Nettverket definerer sine oppgaver og hovedutfordringer som: - Stimulere medlemmer til videre bedriftsutvikling uansett hvor den enkelte måtte befinne seg på vekstkurven, slik at de bedre kan takle bedriftens overganger mellom forskjellige driftsfaser på en dynamisk måte - Gjøre kvinner mer fortrolige med å drive bærekraftig kommersiell virksomhet - Øke rekrutteringen av bedrifter fra alle fasene i vekstkurven - Gi et tilbud som kan være attraktivt både for eksisterende medlemmer og for nye medlemmer, slik at nettverket gir et bredt kontaktnett for medlemmene - Bidra til bedre utnyttelse og deling av hverandres erfaringer og kunnskap - Ha et bredere tilbud til de som er ansatt som ledere i ulike virksomheter Flere av medlemsbedriftene har inngått samarbeid på ulike måter, og nye konstellasjoner, konsepter og produkter har vokst fram. Kvinner i Business s program 2014 For å bidra til å dyktiggjøre næringsdrivende har Kvinner i business tatt utgangspunkt i hvor den enkelte bedrift befinner seg på vekstkurven. Programmene skal bidra til at medlemmene: - øker sin kompetanse gjennom erfarings- og kunnskapsoverføring - blir dyktigere til innovasjonsprosesser - utvider sine nettverk innenfor investorkapital og forretningsutvikling - oppnår personlig utvikling innen lederskap Rapport fra programmene i 2013 Bli Proff-programmet Bli proff skal gi medlemmene hjelp i overgangen fra etableringsfasen til etablert forretningsdrift. Programmet gir økt kunnskap om synliggjøring og bistand til å sette i gang egen profilering og markedsføring. Bli proff arrangerer workshops, kurs og foredrag på kveldstid. Aktivitetene blir annonsert via web, Facebook og gjennom e-post til alle medlemmer. Bli Proff-programmet ledes av en programdirektør som har med seg en komité bestående av fire medlemmer fra Kvinner i Business. Bli Proff-programmet har i 2013 gjennomført 9 arrangementer med mellom 13 til 36 deltakere. For alle arrangementene har det vært gjennomført evalueringer. Av foredragsholderne har halvparten vært eksterne og halvparten interne, dvs. medlemmer av Kvinner i Business. Mentorprogrammet 2012 Kvinnenettverket i Bærum (KIB) startet opp det første strukturerte mentorprogram i 2002, og det er det 9. kull som har gjennomført og nr.10 har startet opp. Programmene går over et år og har en fast ramme, med koblingsprosesser og fellessamlinger hvor de individuelle relasjonene er hovednøkkelen. Noen justeringer har blitt foretatt underveis for å tilpasse programmet. Kull 9, har hatt en adept(deltaker)samling, foruten 3 nettverkssamlinger for adeptene og en avslutningssamling. Alle deltakerne har betalt egenandeler og mentorene mottar en godtgjøring. Mentorene som benyttes i «Mentorprogrammet» har mye erfaring, gjerne også ledererfaring. Adeptens utviklingsbehov er styrende for valg av mentor og det foretas oppfølging underveis. Bli større-programmet 2013

82 Bli Større programmet ble i 2013 arrangert for tredje gang. Programmet går over ett år av gangen, og tilbyr kvinnelige næringsdrivende i hele Akershus bistand til vekst og endring i sin bedrift. Møteplassen skal gi nettverk, faktakunnskap og erfaringsoverføring på tema som har betydning for og/eller kan stimulerer til vekst. Bli Større-programmet har i 2013 hatt fem dagssamlinger. Fokus har vært på vekstmål og kalibrering, «reason to be», unikhet og posisjon samt markedsforståelse og salg for den enkelte bedrift. Det gjennomføres også 3 Bli Større kafesamlinger,- et nettverk der gamle og nye deltakere treffes og utveksler erfaringer på vekst og marked. Oppmøtet har vært meget bra. Hver samling avsluttes med en evaluering. Kvinner i Business hevder at erfaringene etter å ha gjennomført dette for 3. gang er at resultatene er nådd i henhold til intensjonen med programmet. Lederprogrammet: Et nytt lederprogram har blitt utviklet i Dette har blitt startet opp i 2014 med 9 deltagere. Ca. 15 % av medlemmene i Kvinner i Business er ledere. I en medlemsundersøkelse har det kommet frem at det både er behov for et lederutviklingsprogram og et tilbud om personlig utvikling for ledere. Programmet passer også for gründere som ønsker personlig utvikling. Søknaden for 2014 De fire programmene har en total kostnadsramme på kr , hvorav det søkes fylkeskommunen om kr Asker og Bærum kommune bidrar hver med kr Budsjett programmer 2014 (kr): Inntekter Utgifter Egenandeler: Honorar programansvarlige: Asker Kommune Honorar foredragsholdere Bærum Kommune Honorar Mentorer Akershus Fylkeskommune Møtelokaler og servering Egen innsats Markedsføring-regnskaps-arbeid Totale inntekter Totale utgifter Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus er det eneste fylket som har bedrifts-kvinnenettverk som tilbyr medlemskap i regionale nettverk til alle næringsdrivende kvinner. Fylkesrådmannen mener at Kvinner i Business er en viktig aktør og samarbeidspartner i arbeidet med etablerere i Akershus. Sammen med næringsrådene i Asker og i Bærum er Kvinner i Business en operatør for etablerertjenesten i begge kommunene. Samarbeidet mellom etablerertjenesten og bedriftskvinnenettverket er derfor godt koordinert, og sikrer bl.a. at ikke kursaktivitetene overlapper hverandre. Det er gjort lite forskning på kvinnelige bedriftsledere og hva som skaper økonomiske vekst i kvinneeide bedrifter. Det finnes imidlertid studier som viser, at holdningene den enkelte kvinne har til vekst og utvikling er en viktig faktor for hvordan entreprenørskapsprosessen utvikler seg (Global Entrepreneurship Monitor, GEM). Nettverk spiller en viktig rolle i utviklingen av disse holdningene. Fylkesrådmannen mener at kvinnenettverkene i Akershus har en viktig rolle i å bidra til å utvikle mere robuste kvinneeide bedrifter.

83 90 % av kvinnelige bedriftsetablerere i Norge velger enkeltpersonforetak som organisasjonsform, og de fleste bedriftene forblir små. Kvinner i Business legger vekt på profesjonalisering, utvikling og vekst i sine kompetanseprogrammer både for å gjøre bedriftene mere robuste, men også for å legge grunnlaget for vekst og utvikling. Fylkesrådmannen anbefaler at søknaden på kr til fire kompetanseprogrammer innvilges. Saksbehandler: Janne Svegården Oslo, 7. august 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann

84 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Deltakelse i teknisk studie for storskala fylling av drivstoff for hydrogenbusser Innstilling 1. Akershus fylkeskommune deltar i det europeiske partnerskapet som er etablert for å fremme søknad til EU-programmet FCH2 JU om finansiering av teknisk studie for storskala fylling av drivstoff til hydrogen-busser i europeiske byregioner. 2. Prosjektet gjennomføres i sammenheng med hydrogenstrategien for Oslo og Akershus og blir en del av strategiens handlingsprogram Saksutredning FCH2 JU (Fuel Cells and Hydrogen for Sustainability, Joint Undertaking) er et EU-program som finansierer forskning om hydrogen og brenselceller. Selskapet hysolutions GmbH i Hamburg har begynt arbeid med en søknad til programmet. Søknaden gjelder infrastruktur for distribusjon av drivstoff til busser. For brenselcellebusser i kommersiell drift er det en utfordring å skaffe tilførsel av drivstoff på en konstant basis til en stor flåte av busser. Foreløpig er bussflåtene i Europa begrenset til mellom 5 og 20 busser som blir forsynt av et enkelt depot. Kommersiell drift av hydrogen-busser forutsetter at det er mulig å fylle drivstoff på busser daglig i et tidsrom på 4-6 timer. Slike storskala hydrogensystemer med høy grad av teknisk beredskap er ikke utviklet ennå. For å redusere risiko er det nødvendig å gjennomføre tekniske utredninger for å forstå alternativene, tekniske utfordringer, praktiske implikasjoner og kostnader ved tanking av brenselcellebusser i store målestokk. Foreløpig er det i forbindelse med utredningen etablert et konsortium som inkluderer et nettverk av partnere fra europeiske regioner og byer sammen med respektive transportoperatører og relevante industripartnere. Studien vil ta for seg de ulike regionene som deltar og ulike alternativer for levering av

85 hydrogen vil bli vurdert. Kjerneoppgavene i studien vil være: Definere funksjonelt design, layout og spesifikasjoner for storskala fyllestasjoner (mer enn 1500 kg per dag) i minst fem forskjellige bussdepoter i 3 europeiske regioner Lage budsjetter som trengs for hvert av design av stasjoner (kapital og driftskostnader). Innsamlede data vil ligge til grunn for utvikling av forretningsplaner for gjennomføringen av den foretrukne drivstoff løsning Beskrive konsepter for tilførsel av hydrogen til buss depoter og identifisere de viktigste kostnadsfaktorene Informere om de miljømessige fotavtrykk for de ulike alternativene. Et konsortium for en felles søknad om teknisk studie er under etablering og består av ca 20 partnere fra opp til 7 regioner i Europa. For å sikre en vellykket prosess har partnerne besluttet å inngå avtale med en kvalifisert konsulent for å gjennomføre søknadsprosessen og utføre følgende oppgaver: Analysere kravene fra EU programmene (FCH JU spesifikt samt Horizon 2020) og avpasse disse til de pågående aktivitetene i søknadsprosessen Gi innspill på innhold og struktur i programmet for den tekniske studien i samsvar med strategier og konsepter av lokale partnere Organiser regelmessige møter og telefonmøter med deltakerne i studien Styre søknadsprosessen med hensyn til fremdrift og milepæler Samordne de ulike bidragene (design, tekniske aspekter, økonomiske data etc.) fra alle partnerne i den felles søknaden Den valgte konsulenten forventes å ta på seg den fulle rollen som prosjektkoordinator i søknadsfasen. I de enkelte regionene skal det etableres partnerskap som er sammensatt av de ulike relevante aktørene: transportselskaper, industrielle aktører, forskningsinstitusjoner. Ruter har deltatt i EU-prosjektet CHIC og gjennomført prøvedrift med hydrogendrevne busser, samt fyllestasjon for hydrogen. Ruter vil få en viktig rolle i partnerskapet som skal etableres for den tekniske studien i regionen. Bidraget fra den enkelte region som ønsker å delta i søknadsprosessen for den tekniske studien er euro. Fylkesrådmannens anbefalinger Hydrogen-busser i kollektivtrafikken og etablering av systemer for distribusjon av drivstoff til disse er en viktig del av hydrogenstrategien for Oslo og Akershus som fylkestinget vedtok i mars. Det er mange teknologiske utfordringer knyttet til etablering av en slik distribusjon og regionen vil derfor ha stor nytte av å delta i denne studien. Gjennomføring av den tekniske

86 studien vil være et viktig bidrag til tiltaksprogrammet for hydrogenstrategien, som skal behandles av fylkestinget i oktober. Det er ennå ikke klart hvordan gjennomføringen av studien vil belaste regionene som deltar. Det er lagt til grunn at FCH2 JU vil bære det aller meste av kostnadene. Deltakelse og finansieringen av selve studien vil bli behandlet når dette er klarlagt, medio Fylkeskommunen forplikter seg imidlertid ikke på dette tidspunktet til noe mer enn å bidra økonomisk til søknadsprosessen, som innebærer en moderat kostnad på kr for Oslo kommune og fylkeskommunen samlet. Det er imidlertid en forutsetning for å delta i studien at regionen bidrar til finansiering av søknadsprosessen. Oslo, 27. august 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øystein Lunde

87 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 42/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø By- og tettstedssatsing. Støtte til utvikling av attraktive byer og tettsteder. Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Denne saken omhandler by- og tettstedsatsingen for 2014, og er en oppfølging av HU sak 9/14 «Inspirere til attraktive byer og tettsteder i Akershus». Kommuner i Akershus har fått anledning til å søke støtte til kompetansehevende tiltak, plan og utredningsprosesser som støtter opp under utvikling av attraktive byer og tettsteder. Saken redegjør for tildelinger til kommunene for 2014 og refleksjoner om videre satsing på dette området. I en raskt voksende region kan det være en utfordring å utvikle kvalitativt gode urbane omgivelser med uterom, bomiljø, forbindelser og parker som virker attraktive og som innbyr til bruk og opphold. Utvikling av attraktive, bærekraftige og innovative byer og tettsteder krever at både fylkeskommunen og kommunene tar grep om rollen som samfunnsutvikler. Akershus fylkeskommune har gjennom en utlysning på regionalforvaltning.no gitt kommunene anledning til å søke støtte som kan bidra til at kommunene får økt kompetanse innenfor området utvikling av attraktive byer og tettsteder. Totalt inntil kr er avsatt til dette formålet. Kr av disse er fra eget budsjett og kr er avsatt gjennom KMD sin LUK satsing. Det er to søknadsfrister, 1. juni og 1. oktober. Det ble tildelt i alt kr til søknader mottatt innen 1. juni. Blant annet er det gitt støtte til temporære byrom i Lillestrøm, Stortorget og Kolbotn torg. Totalt kr er avsatt til denne type formål. De øvrige tildelingene er i hovedsak gitt til utredninger av byrom og arkitektkonkurranser. Fylkeskommunen vektlegger i sine innspill til reguleringsplaner og kommuneplaner samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkeskommunens økte satsing på by- og tettstedsutviklingsarbeid virker komplementerende til disse lovpålagte innspillene og har bidratt til økt og bedre samarbeid med kommunene i Akershus er det siste året KMD utlyser LUK midler. En sak som redegjør for hva dette innebærer, veien videre og øvrige innspill til en helhetlig by- og tettstedssatsing vil foreligge senere i høst.

88 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Befolkningsvekst, knutepunktutvikling og fortetting har bidratt til økt oppmerksomhet om byog tettstedsutvikling. Byene og tettstedene i Akershus har lite urbane tradisjoner. Med unntak av Drøbak som mistet sin bystatus i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1962, har den eldste byen i vårt fylke, Lillestrøm bystatus fra Den forventede befolkningsveksten skal fortrinnsvis skje i byer og prioriterte tettsteder. I en region der veksten skjer i raskt tempo er det en utfordring å utvikle kvalitativt gode urbane omgivelser med uterom, bomiljø, forbindelser og parker som virker attraktive og som innbyr til bruk og opphold. Utvikling av attraktive, bærekraftige og innovative byer og tettsteder krever at både fylkeskommunen og kommunene tar grep om rollen som samfunnsutvikler. Akershus fylkeskommune har gjennom by- og tettstedssatsingen, og nettverket Urban idé, som mål å øke kompetansen om temaet i kommunene, og stimulere til at det settes i gang planprosesser med fokus på å utvikle attraktive byer og tettsteder. I møte 5. mars 2014, HU sak 9/14 behandlet hovedutvalg for plan-, næring og miljø den videre satsingen på by- og tettstedsutvikling og fattet følgende vedtak: 1. Akershus fylkeskommune ønsker å inspirere til å utvikle attraktive byer og tettsteder i fylket. 2. Kompetanseheving gjennom utredninger, seminar og lignende er viktige bidrag for å inspirere til utvikling av attraktive, bærekraftige og innovative byer og tettsteder i Akershus. Det settes av kr ,- i økonomisk støtte til denne type tiltak i Nedenfor omtales økonomisk støtte kommunene vil få tildelt for Den øvrige by- og tettstedsatsingen for 2014 og planlagt satsing i 2015 vil omtales i egen sak senere i høst. Kommunal og moderniseringsdepartementet, KMD har gjennom LUK-satsingen (Lokal samfunnsutvikling i kommunene) støttet by- og tettstedssatsingen med kr ,-. Støtten kan brukes i kommunene til kompetansehevende tiltak, arkitektkonkurranser, utredninger eller kommunale planprosesser som støtter opp under utvikling av attraktive byer og tettsteder med mennesket i sentrum. Kr av de oppgitte kr omtalt i HU sak 9/14 pkt. 2 er også avsatt til dette formålet. Totalt er det for 2014 dermed avsatt inntil kr i støtte til kommunene. Kommuner i Akershus er i 2014 gitt muligheten å søke om inntil kr i støtte. Utlysningen er tilgjengelig på regionalforvaltning.no. Det er to søknadsfrister, 1. juni og 1. oktober. I forbindelse med at utlysningen ble sendt ut arrangerte Akershus fylkeskommune gjennom Urban Idé Akershus i april 2014 et seminar med tittel «Urbanitet i Akershus». Her ble gode eksempler på hvilke type søknader det kan gis støtte til trukket frem. Ved søknadsfristens utløp 1. juni 2014 hadde det kommet inn søknader fra følgende 9 kommuner; Asker, Bærum, Hurdal, Nannestad, Oppegård, Skedsmo, Ullensaker, Vestby og Ås. Ullensaker kommune har trukket søknaden og har signalisert at kommunen vil søke på nytt innen neste søknadsfrist 1. oktober. Totalt søknadsbeløp i juni var på kr Det er tildelt i alt kr til kommunene. Det resterende beløpet på inntil kr er tilgjengelig ved neste tildeling som har søknadsfrist 1. oktober. Tiltak som er gitt støtte

89 Nedenfor følger et eksempel på en type tiltak/planprosess det er gitt støtte til og hvordan tildelinger, konferanser og samhandling mellom fylkeskommunen og kommunene kan gi synergieffekter. Kr av støtten på kr til kommunene er øremerket til temporære byrom (midlertidige byrom). De øvrige tildelingene er i hovedsak gitt til utredninger av byrom og arkitektkonkurranser. Temporære byrom er en metode som anvendes internasjonalt i byutviklingssammenheng. Midlertidig bruk av byrom er mer dynamisk enn tradisjonell planlegging etter plan- og bygningsloven. Når midlertidighet brukes strategisk, kan det styrke den tradisjonelle, planlagte byutviklingen og de fastsatte krav i plan- og bygningsloven. Metoden kan være nyttig når den brukes i et område der man ønsker/ planlegger endring av dagens bruk. Metoden åpner samtidig for medvirkning, fleksibilitet og endring. I mai 2014 ble kommunene gjennom by- og tettstedsatsingen oppfordret til å delta på en konferanse om temporære byrom. By- og tettstedssatsingen dekket kostnadene for 5 personer fra kommunene. Forutsetningen var at deltagerne var villige til å bidra i programkomite til et seminar i regi av Urban Ide høsten 2014 om temporære byrom. Oppegård kommune var blant dem som deltok på denne konferansen. Oppegård kommune har senere søkt, fått støtte og realisert et prosjekt om midlertidighet i byrom. Oppegård kommune og Skedsmo kommune har fått støtte til midlertidighet i byrom for På sikt skal Stortorget i Lillestrøm bli et permanent byrom med plass for både aktiviteter, sosialt samvær og rekreasjon. Gjennom «Levende Torg» på Stortorget, tester kommunen ut ulike løsninger og befolkningen får en mulighet til å komme med tilbakemeldinger og innspill. Noen av p-plassene på Stortorget har måtte vike plassen for en BMX-bane, en kiosk og gress. Akershus kunstsenter deltok også under åpningen med kunstprosjektet «Connect». Utvikling av Kolbotn sentrum handler om lokalisering av ny stasjon og planmessige grep for å utvikle hele sentrum videre. Den 20. august var det hagefest på Kolbotn torg i Oppegård. Denne hagefesten har blitt til etter inspirasjon fra ideen om temporære byrom. Hageflekken er en midlertidig hage, bygget av paller og pallekarmer, som fylles med roser i varme farger, trær og gress. Det store torget har blitt brutt ned i mindre rom i menneskelig skala, hvor det skapes steder å sitte og steder å leke, mellom trær og planter som gir nye opplevelser og sanseinntrykk. Etter planen skal området stå slik i 5 uker. Målet er at flere skal bruke torget og at Kolbotn får et mer levende sentrum. Akershus fylkeskommune følger med interesse de erfaringene som blir gjort i arbeidet med midlertidige byrom og ønsker å formidle erfaringene gjennom Urban Idé. Både i 2013 og i 2014 ble det gitt støtte til kommunene til utviklings- og planprosesser (kr i 2013). I den forbindelse har det blitt opparbeidet kompetanse og erfaring som andre kommuner kan dra nytte av. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til at kommunene inspirerer og lærer av hverandre. Et mål er at den økonomiske støtten kan bidra til brede medvirkningsprosesser, lokal forankring og engasjement om sentrumsområdene som involverer administrasjon, politikere og innbyggere i den enkelte kommune. I tillegg til at erfaringsutveksling og inspirasjon skjer på seminarer i Urban Idé Akershus, vurderer fylkesrådmannen, med utgangspunkt i prosjekter/planprosesser det er gitt støtte fra Akershus fylkeskommune til, å utarbeide en rapport som viser gode eksempler på sentrumsutvikling. Veien videre I løpet av 2015 forventes plansamarbeidet å gi tydeligere signaler om hvilke byer og tettsteder som skal prioriteres med tanke på vekst. For 2015 kan det være et alternativ å vurdere om

90 kriteriene for en eventuell tilsvarende støtteordning bør avgrenses til knutepunkt som trekkes frem i plansamarbeidet. På den andre siden preges hele regionen av vekst og en attraktiv sentrumsutvikling er viktig for alle kommuner. Med utgangspunkt i at planressursene er mer begrenset i de mindre enn i de store kommunene, kan det tale for å støtte opp under en attraktiv sentrumsutvikling flere steder enn de som prioriteres i plansamarbeidet. Dette er problemstillinger som blir tatt opp i egen sak senere i høst. Da vil det også legges frem en sak slik fylkestinget ber om i FT- sak 48/14. I fylkestingets møte ble det i FT sak 48/14 "Inntektsrammer og strategier - økonomiplan " fattet følgende vedtak; Pkt 8. Det legges frem en sak om hvordan Akershus fylkeskommunes arbeid med by- og tettstedsutvikling kan styrkes i samarbeid med kommunene. Samtidig ser man på hvordan fylkeskommunens arbeid mot kunnskapsmiljøene for økt innovasjon og næringsutvikling kan gjøres enda mer kraftfullt, vurdere samordningen av virkemiddelbruken og samarbeidet i det regionale partnerskapet. Fylkeskommunen gir innspill til reguleringsplaner og kommuneplaner etter plan- og bygningsloven. I Akershus er areal- og transportplanlegging med vektlegging på knutepunktutvikling sentralt. Fylkesrådmannens inntrykk er at fylkeskommunens økte satsing på by- og tettstedsutviklingsarbeid har bidratt til økt og bedre samarbeid med kommunene i Akershus. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at den brede tilnærmingen til by- og tettstedsutvikling har bidratt til å sette byutvikling tydeligere på dagsorden i Akershus. Dette er i tråd med vedtak i HU-sak 9/14 om at Akershus fylkeskommune ønsker å inspirere til å utvikle attraktive byer og tettsteder. Dette er en satsing som bør videreføres, men den må også ses i sammenheng med økonomiske rammer for er siste år KMD tildeler LUK midler. Det er ikke gitt noen signaler om at det vil komme en ny ordning fra 2015 som vil kunne være et bidrag til by- og tettstedsutviklingsarbeidet i Akershus på tilsvarende måte som LUK satsingen. Fylkesrådmannen ønsker å videreføre arbeidet med by- og tettstedsutvikling og vil i forbindelse med ØP-arbeidet vurdere nivået for satsingen videre. Det vil mot slutten av året igangsettes et arbeid med en sammenstilling med erfaringer av arbeidet med by- og tettstedsutvikling. En sak om den helhetlige by- og tettstedssatsingen vil foreligge senere i høst. Saksbehandler: Ebba Friis Eriksen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Link til utlysningstekst, regionalforvaltning.no: https://www.regionalforvaltning.no/startside/velkommen.aspx?ordning_id=523&cookie=0 Link til midlertidighet på Kolbotn torg:

91 ØB:

92 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 43/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Regionale Forskningsfond Hovedstaden bevilger NOK 54 millioner til 11 prosjekter Innstilling Saken tas til orientering. Saksutredning Bakgrunn Regjeringen med tilslutning fra Stortinget, besluttet høsten 2008 å etablere regionale forskningsfond med virking fra 1. januar 2010 som en del av forvaltningsreformen. Fondene skal styrke regionenes forskningsevne gjennom utvikling av gode og konkurransedyktige FoUmiljøer i alle fylker. Fondene kan finansiere forskningsprosjekter i både næringsliv og offentlig sektor. Som forutsetning for etablering av forskningsfondene stilte Kunnskapsdepartementet krav til fylkeskommunene om utarbeiding av regionale FoU- strategier med et helhetlig og langsiktig perspektiv. Fondsregion og FoU-strategi Det er etablert syv regioner for regionale forskningsfond; Akershus og Oslo har sammen etablert en felles fondsregion og har vedtatt å samarbeide om regional FoU-strategi (behandlet i FT Sak 69/09). FoU-strategien skal styrke regionens internasjonale posisjon som kunnskaps- og verdiskapingsregion for bærekraftig utvikling. Det er også valgt fondsstyrer med ansvar for årlige handlingsplaner på bakgrunn av FoU-strategien. Fondsstyret skal gjennom årlige handlingsplaner tilpasse ambisjonsnivået i forhold til tilgjengelige fondsmidler når det gjelder både prioriteringer av innsatsområder, og ulike finansieringsordninger. Målsetting Fondsregion Hovedstaden har en overordnet målsetning om å mobilisere til forskningsinnsats som bidrar til økt innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Dette skal oppnås gjennom:

93 et tettere samarbeid mellom FoU-institusjonene og næringsliv/offentlig sektor å bidra til økt internasjonal konkurranseevne i FoU-institusjonene å stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid innenfor regionens prioriterte områder Prioriterte områder I bestillingsbrevet for Fondsregion Hovedstaden pekes det på følgende prioriterte områder: 1) FoU i næringslivet innenfor miljø- og energiteknologi, livsvitenskap i en bred betydning og IKT 2) forskningsbasert læring og innovasjon i offentlig sektor innenfor miljø, klima, integrasjon og innovasjonsevne for bærekraftig utvikling i regionen, tjenesteyting og organisering innenfor skole, helse- og omsorgssektoren og transportsystem, og innkjøp og anvendelse av kunnskapstjenester i kommunal og fylkeskommunal sektor 3) kompetanseoppbygging i FoU-institusjonene. Utlysninger våren 2014 Fondet lyser ut midler hvert år. Søknader innsendes via fondets nettsider som benytter systemet for esøknad i Forskningsrådet. Det er kun søknader sendt inn via nettsidene innenfor den angitte søknadsfristen som vil komme i betraktning. Det er etablert felles søknadstyper for alle fondsregioner med samme minimumskrav til vurderingskriterier. Tema og krav til søkere og søknader går fram av utlysningsteksten. De regionale kriteriene kan variere fra region til region, og i konkurransen om tildeling av midler må man score høyt både på kriteriene som vurderes av eksperter i samråd med Forskningsrådet og de regionale kriteriene som vurderes av regionale ekspertpaneler. Fondsstyret tar den endelige beslutning om hvilke prosjektsøknader som får tilskudd. Regionale Forskningsfond Hovedstaden (RFF Hovedstaden) søker å utgjøre en forskjell fra andre virkemidler innenfor innovasjon og forskning gjennom å mobilisere til økt FoU-innsats i bedrifter og offentlig sektor der de adresserer noen av regionens sentrale utfordringer. Fondsregion Hovedstaden krever samarbeid mellom offentlig sektor, bedrifter og FoU-miljøer eller FoU-institusjoner der annet ikke er spesifisert i utlysningen. Fondsstyret vektlegger potensialet for å realisere innovasjonen i søknadsbehandlingen, slik at prosjektresultater kommer til nytte for offentlig sektor, og bedrifter finner sine nasjonale og internasjonale markeder med produkter eller tjenester. Fondsstyret sitt fokus er på de potensielle resultater som kan komme ut av prosjektene uansett søknadstype. Det betyr blant annet at fondsstyret kan velge å finansiere deler av et prosjekt og at videreføringen er resultatavhengig. Det medfører at fondsregionen primært ikke finansierer Drgrads stipendiater, selv ikke i de regionale forskerprosjektene. Alle de regionale forskningsfondene har elektronisk søknadsinnsending med bruk av systemet til Norges Forskningsråd. Alle søknadstypene, unntatt regional kvalifiseringsstøtte / forprosjekt, vurderes av et nasjonalt fagpanel som organiseres av Forskningsrådet. På grunnlag av innstillingen fra fagpanelene foretar de regionale sekretariatene en selvstendig vurdering av søknadene basert på de regionale føringene og prioriteringene som er gitt i den aktuelle utlysningen. Sekretariatet legger søknadene fram for endelig vedtak i det regionale fondsstyret. Fondsstyret forbeholder seg retten til å gå i dialog med søker vedrørende gjennomføringsplanen for prosjekter som får innvilget støtte. I vårens utlysning fokuserte fondsstyret i Regionale forskingsfond Hovedstaden på følgende tematiske forskningsområder med frist 9. april 2014:

94 Tematisk forskningsområde for innovasjonsprosjektene Implementering av IKT-løsninger i offentlig sektor Ny teknologi og tjenester innenfor vann- og avløpssektoren Samferdelsesutfordringer i Oslo og Akershus Teknologistøtte til eldreomsorgen Søknadstyper Offentlig og forsker Offentlig og bedrift Offentlig og bedrift Offentlig og bedrift IKT løsninger til offentlig sektor Tjenesteinnovasjon i kommunal sektor* Offentlig og bedrift Offentlig Bærekraftig ressursutnyttelse, energi og teknologi* Offentlig *de to siste tematiske forskingsområdene, er fellesutlysninger med andre fondsregioner basert på felles midler (15%-potten). Alle utlysningene er lagt ved i saken som utrykt vedlegg. Søknadstyper Det er fem søknadstyper knyttet til de regionale fondene. De ulike fondene velger selv hvilke av disse de vil bruke innenfor sine ulike satsingsområder. Nedenfor vises søknadstypen og beskrivelse som fondsstyret i Hovedstaden har valgt å bruke. Søknadstype Regionale bedriftsprosjekter Regionale offentlige prosjekter Regionale forskerprosjekter Beskrivelser skal styrke FoU-aktiviteten i bedrifter innenfor de enkelte fondenes prioriterte satsingsområder. Målgruppene er enkeltbedrifter med FoU-erfaring, enkeltbedrifter i samarbeid med FoU-institusjoner, konsortier av bedrifter eller konsortier av bedrifter i samarbeid med FoU-institusjoner. skal utløse og styrke FoU-aktivitet i offentlige virksomheter innenfor de enkelte fondenes prioriterte satsingsområder. Målgruppene er enkeltvirksomheter, enkeltvirksomheter i samarbeid med FoU-institusjoner og/eller bedrifter, konsortier av virksomheter eller konsortier av virksomheter i samarbeid med FoU-institusjoner og/eller bedrifter. skal bidra til ny kunnskap om relevante problemstillinger i regionen og tema innenfor regional utvikling. Relevansen defineres av fondets utlysninger. Målgruppen for de regionale forskerprosjektene er enkeltforskere eller grupper av forskere ved en eller flere forskningsmiljøer (universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, institusjoner med forskning som viktig del av virksomheten). Resultater av utlysningen våren 2014 Fondsregion Hovedstaden mottok 22 søknader med gjennomgående høy kvalitet den 9. april En av søknadene er trukket av søker og en søknad til fellesutlysningene med andre fondsregioner vil bli behandlet i august. En søknad ble sendt fra vår fondsregion. Søknadene er vurdert ut fra de utlyste kriterier av både eksperter i samarbeid med Forskningsrådet og i et regionalpanel opp mot de utlyste kriterier for søknadstypen. De søknadene som ble vurdert til ikke å ha tilstrekkelig kvalitet fikk avslag. I vedtakslisten (vedlagt saken) vises de 11 prosjektene som fikk tilslag. Til sammen utbetaler Fondsregion Hovedstaden NOK 54 millioner til disse. Det er også lagt ved en liste som viser tildelingene per fylke i henhold til hvor prosjekteier har forretningsadresse. Her må det understrekes at dette ikke reflekterer pengestrømmene, da mange av prosjektene har partnere i begge fylker. Dette innebærer at prosjekter i Akershus utgjør langt mer enn de NOK12 millioner for 2014 slik det fremgår av oversikten.

95 Høstens utlysning Fondsregion Hovedstaden utlyser midler allerede til høsten i størrelsesorden inntil 75 mill kr. til de samme tematiske områder som i vårens utlysning. Det betyr at søknader som ikke nådde opp i forrige konkurranse stimuleres til å lage en ny og forbedret søknad til fristen i oktober Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkeskommunens påvirkningsmulighet overfor regionalt forskningsfond ligger i bestillingsbrevet som skal vedtas i starten av hver valgperiode fra deltakerfylkene Oslo og Akershus. Søknadene er nøye vurdert fra regionale og nasjonale ekspertpanel. Fylkesrådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Anja Husa Halvorsen Vedlegg: Oversikt over vedtak 1 Oversikt over vedtak 2 Utlysning. Ny teknologi og tjenester innenfor vann- og avløpssektoren - Regionale offentlige prosjekter 2 Utlysning. Samferdselsutfordringer i Oslo og Akershus - Regionale bedriftsprosjekter 3 Utlysning. Samferdselsutfordringer i Oslo og Akershus - Regionale offentlig prosjekter 4 Utlysning. Teknologistøtte til eldreomsorgen - Regionale offentlige prosjekter 5 Utlysning. Teknologistøtte til eldreomsorgen - Regionale bedriftsprosjekter 6 Utlysning. IKT løsninger i offentlig sektor -Regionale bedriftsprosjekte 7 Utlysning. IKT løsninger i offentlig sektor - Regionale offentlig prosjekter 8 Utlysning. 15 mill.kr til tenesteinnovasjon i kommunal sektor - Regionale offentlige prosjekter 9 Utlysning. Bærekraftig ressursutnyttelse, energi og teknologi - Regionale offentlige prosjekter 10 Regionale Forskningsfond Hovedstaden fordeltpå fylke Vedleggene 2-9 er uttrykte

96 Vedtak i fondsstyremøte 18. juni2014 Søknadsfrist 9. april 2014 RFF Hovedstaden Prosj.nr. Prosj.tittel Prosj.ansv. Prosj.leder Søknadstype Tema Søkt beløp Vedtak* Utvikling og testing av arealgjerrig og energieffektiv biofilmog membranprosess for høygradig rensing av nitrogen og NEDRE ROMERIKE fosfor AVLØPSSELSKAP IKS Rismyhr, Eirik Offentlig Vann & avløp HørselsAssistent for Eldre - HAssE Th Dahl as Solvang, Audun Bedrift Helse & omsorg Trim for Eldre 2.0: Evidensbasert treningsprogram for eldre med motivasjons- og IKT-støtte HELSEFORETAKET INCITA AS Leinsli, JohnVegard Bedrift Helse & omsorg Koordinerte Sensorer i Helse og Omsorgstjenester Kodebyrået Giskegjerdet, Lars Offentlig IKT innen eldreomsorgen. MAX MANUS AS Adde, Line Bedrift IKT IKT i offentlig forvaltning og New Public Management: Pacman-strategi for forbedring av kvalitet og sikkerhet i Skatteetatens IKT-styring UNIVERSITETET I OSLO Kaasbøll, Jens Offentlig IKT strategisk beslutningsverktøy RUTER AS Norheim, Bård Offentlig Samferdsel Bygg lett! Innovativ tjenesteutvikling med kombinasjon av tjenestedesign, IT-styring og gevinstrealisering Asker kommune Jansen, Arild Offentlig IKT Trukket av søker seniorer MEKTRON AS Utheim, Egil Bedrift IKT Oslo kommune, Trygghet og mobilitet gjennom døgnet Beredskapsetaten Elvebakk, Beate Offentlig IKT based care for elderly persons with depression: An College AS Gonzalez, Marianne Thorsen Forsker Implementering IKT From IT Silos to Generative Infrastructures UNIVERSITETET I OSLO Bygstad, Bendik Forsker Implementering IKT Samhandling- og oppgavestøtte Kommunal Akutt OSLO KOMMUNE Døgnenhet HELSEETATEN Nejad-Trondsen, Trond Morten Offentlig IKT OUS Pedalklubb Sykkelprosjektet, Bymiljøetaten Oslo kommune Fyhri, Aslak Offentlig Samferdsel Implementering av et IKT-basert verktøy for beslutningsstøtte i klinisk praksis Fremmende og hemmende faktorer for vellykket resultat Univeristetet i Oslo Vøllestad, Nina Køpke Forsker Implementering IKT TITT - Tjenester for eldre hjemmeboende Intuitivt Tilgjengelig ved bruk av TV og videokonferanse SINSERO AS skogsfjord, alfhild Bedrift IKT APPETITT (APPlikasjon om Ernæring - TIlTak for helse og Trivsel) OSLO KOMMUNE HELSEETATEN Moen, Anne Offentlig Helse & omsorg and Maintenance of the Automated Cancer Registry UNIVERSITETSSYKEHUS HF Nygård, Jan F Offentlig Implementering IKT Improved Mobile Broadband for passengers CELERWAY COMMUNICATION AS Hansen, Audun Fosselie Bedrift Samferdsel Evaluering av adaptiv digital læring i matematikk Studix AS Stordal, Eivind Bedrift IKT BFE - Brukerfokusert, Forenklet, Effektiv ASKER KOMMUNE Stegegjerde, Karianne Offentlig IKT Totalt * Prosjektspesifikke betingelser gjelder

97 Forside - RFFHSTAD Side 1 av Mål og prioriteringer 2. Om utlysningen 3. Opprett søknad Regionale Forskningsfond Hovedstaden (RFFHSTAD) TEKNOLOGISTØTTE TIL ELDREOMSORGEN - REGIONALE BEDRIFTSPROSJEKTER Inntil 80 mill NOK er avsatt til samtlige temaer som lyses ut i regi av Fondsregion Hovedstaden med søknadsfrist 9. april Dette er i tillegg til de 30 mill som er utlyst sammen med de andre fondsregionene. Annen støtte Velg Søknadsfrist: :00 CET MELDINGER: Denne konkrete utlysningen skal bidra til å løse noen av de sentrale utfordringer i eldreomsorgen knyttet til nye teknologiske løsninger, samtidig som det gir bedriften(e)involvert et internasjonalt markedspotensial. De disponible rammene for utlysningene på tilsammen 80 mill vil ikke bli benyttet fullt ut dersom det ikke mottas et tilstrekkelig antall søknader som oppfyller kravene til kvalitet og relevans. STATUS: Gjennomført ANTATT TILGJENGELIGE MIDLER: Midlene vil bli fordelt på de ulike temaer og søknadstyper etter kvalitet, der både ekspertvurderingene og de regionale kriteriene legges til grunn. Hvert prosjekt kan tildeles mellom 2-6 millioner i støtte. Regionale bedriftsprosjekter støttes med inntil 50 % av prosjektkostnadene i henhold til gjeldende EØS reglement. Skattefunnmidler inngår som en del av den offentlige finansieringen og skal benyttes av bedriftene involvert der det er mulig. Fondsstyret forbeholder seg retten til å fordele midler mellom de utlyste temaene og å gå i dialog med søker vedrørende gjennomføringsplanen for prosjekter som får innvilget støtte. Føringer og viktige forhold for alle søknadstyper i utlysningen: Målsetningen med utlysningen Løse noen av offentlig sektors behov innenfor eldreomsorgen, med hensyn til tjenester og teknologi Stimulere til innovasjonsprosjekter med internasjonalt markedspotensial for bedriftene Øke synliggjøringen av forskningskompetansen i regionen og formidling av resultater Det mottas søknader innen følgende tema Innovative prosjekter innenfor tjenester eller teknologistøtte som bidrar til utvikling av omsorgssektoren i Oslo og Akershus og som samtidig har et nasjonalt og internasjonalt markedspotensial for bedriftene som deltar. Prosjektene skal ha en varighet på 2-3 år og være innenfor økonomisk ramme for total støtte fra fondet på 2-6 mill. Utbetales i årlige rater og er avhengig av at prosjektet oppnår sine egne definerte milepæler.

98 Forside - RFFHSTAD Side 2 av Mal for prosjektbeskrivelse og andre relevante dokumenter finnes under menyen "Dokumenter" på denne siden. DOKUMENTER Mal regionale bedriftsprosjekt (bokmål) (Word-81.5 KB) Mal regionale bedriftsprosjekt (nynorsk) (Word-94.5 KB) Mal Partneropplysninger RFF-søknader (Word-40.5 KB) KONTAKTPERSONER Kjell Øygarden sekretariatsleder

99 RFF-prosjekter Tildeling 2014 Prosjekt (fordelt etter prosjekteiers forretningsadresse) Bedrift Offentlig FoU Akershus Oslo Utvikling og testing av arealgjerrig og energieffektiv biofilmog X 5970 membranprosess for høygradig rensing av nitrogen og fosfor HørselsAssistent for Eldre - HAssE X 6000 Mobilt talegjenkjenningsverktøy for pasientdokumentasjon x 2780 innen eldreomsorgen. STRATMOD - Videreutvikling av transportmodeller til et X 5700 strategisk beslutningsverktøy Trygghet og mobilitet gjennom døgnet x 550 From IT Silos to Generative Infrastructures X 6000 Samhandling- og oppgavestøtte Kommunal Akutt X 6000 Døgnenhet APPETITT (APPlikasjon om Ernæring - TIlTak for helse X 6000 og Trivsel) An Innovative Approach for Longstanding Development X 6000 and Maintenance of the Automated Cancer Registry System Evaluering av adaptiv digital læring i matematikk X 3000 BFE - Brukerfokusert, Forenklet, Effektiv X 6000 TOTAL

100 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 44/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Kornprogram for Akershus og Østfold - Finansieringssøknad Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger inntil kr per år i tre år (2014/15, 2016, 2017) til kornprogrammet i Akershus og Østfold 2. Bevilgningen forutsetter at prosjektet oppnår tilfredsstillende finansiering også fra de andre finansiørene omtalt i finansieringsplanen. 3. Tilskuddet dekkes over budsjettposten for Innsatsmidler innovasjon Saksutredning I stortingsmelding nr. 9, 2011 Landbruks- og matpolitikken: Velkommen til bords slås det fast at de overordnede målene for landbrukspolitikken er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk(meld.st.9: 2011:). Ambisjonen er å øke matproduksjon i takt med befolkningsveksten på en miljømessig bærekraftig måte. Denne ambisjonen er videreført i de regionale næringsplanene for Østfold og Akershus, hvor bærekraftsbegrepet inkluderer både miljømessig og økonomisk bærekraft. Gjennom de 20 siste årene har kornproduksjon vist en synkende tendens både nasjonalt og regionalt. Både areal og avlinger er redusert. Kornprogrammet, som det søkes finansiering av skal være ett virkemiddel til å snu denne tendensen. I Akershus og Østfold er korn den største av jordbruksproduksjonene målt i antall virksomheter og dekar, og regionen har siden 2001 produsert rundt 40 % av det norske kornet. Kornproduksjonen har med andre ord stor betydning både for landbruket i regionen og for den nasjonale matforsyningen, og tiltak for å øke produksjonen har høy prioritet i fylkenes planer for regional bygde- og næringsutvikling (For Akershus er dette beskrevet i Regionalt bygdeutviklingsprogram/regionalt næringsprogram). Ekspertgruppa for korn peker i sin utredning (Økt norsk kornproduksjon: utfordringer og tiltak: Rapport fra ekspertgruppe 2013) på at ambisjonen om produksjonsvekst er svært krevende og ikke lar seg realisere uten en markant og langsiktig innsats med et bredt spekter av tiltak og virkemidler. Økt produksjon må ha hovedfokus i hele verdikjeden, inkludert forskning, rådgiving og offentlig forvaltning, og følges opp gjennom utviklingen av virkemiddelapparatet.

101 Produsentene må være dyktige og motiverte og lønnsomheten i produksjonen må være forsvarlig. Ekspertgruppa anbefaler at et helt sett av tiltak og virkemidler blir vurdert, og peker på følgende nøkkelfaktorer som avgjørende for å øke produksjonen: Produksjonen må sikres tilstrekkelig arealer, Arealproduktiviteten må økes bærekraftig intensivering er nødvendig, og Kunnskap og driftsledelse er avgjørende for å øke produksjon I de regionale næringsplanene for Akershus og Østfold er økt produksjon i åkerbruket sentrale mål. Ihht. Handlingsplanen 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Akershus skal det gjennomføres et kornprogram for å kartlegge hvilke tiltak som kan styrke produksjonen og verdiskapningen i åkerbruket. Siden forholdene og utfordringene er like i Akershus og Østfold, er det enighet om å gjøre kornprogrammet fylkesovergripende. I tillegg til å kartlegge aktuelle tiltak for å oppnå produksjonsvekst, er hovedhensikten med kornprogrammet å sørge for at eksisterende og ny kunnskap blir tatt i bruk hos så mange som mulig av kornprodusentene. Eksisterende forsknings- og veiledningsprosjekter har som mål å bidra til bedre og økt kornproduksjon. Erfaring tilsier at kunnskap fra slike prosjekter tas i bruk av de mest interesserte og kompetente produsentene, og at det er en utfordring å oppnå forbedringer der grunnkompetansen er svakere. I Akershus og Østfold er det liten avstand til landets største arbeidsmarked. Stadig færre tar landbruksutdanning, og grunnkompetansen på områder som agronomi og driftsledelse er svak hos mange som går inn i kornproduksjonen. I mange tilfeller er kornproduksjonen et bierverv med svak lønnsomhet, og produsentens incentiver og muligheter til å satse på tidkrevende kompetanseheving er begrenset. Kornprogrammet Søknad om finansiering av kornprogrammet er fremmet av Akershus bondelag. Akershus bondelag, i samarbeid med Østfold bondelag er prosjekteier. Søknaden er forankret i Regionalt bygdeutviklingsprogram hvor Akershus fylkeskommune deltar som del av partnerskapet. I kornprogrammet er et av fokusområdene kompetanseoverføring og kompetanseheving hos flest mulig av kornprodusentene, fra de med svakest grunnkompetanse til de mest kompetente. Dette tilsier at kunnskapen må gjøres tilgjengelig på ulike måter og gjennom nye og flere kanaler. Kornprogrammet har som mål å styrke produksjonen og verdiskapingen i åkerbruket gjennom økt- og bærekraftig kornproduksjon i Østfold og Akershus, kartlegge hvilke tiltak som kan styrke produksjonen og verdiskapingen i åkerbruket og iverksette tiltak for å heve kompetansen om dette hos produsentene, på en måte som er tilpasset deres utgangskompetanse og produksjon, og slik at produksjonen vokser tilsvarende 1 % pr år fram mot Kornprogrammet skal skape oversikt over hva som er blitt og blir produsert av relevante utredninger, forsknings- og forsøksresultater nasjonalt og internasjonalt, avklare hvilke tiltak som er aktuelle for å styrke produksjonen og verdiskapingen i kornproduksjonen og

102 segmentere målgrupper for kompetanseheving, med utgangspunkt i den enkelte produsents utgangskompetanse, interesse for- og preferanser mht. kompetanseutvikling. samle og sammenfatte kunnskapen som er mest relevant for å styrke kornproduksjonen, gjøre kunnskapen tilgjengelig og tilpasset den enkelte målgruppe, formidle kunnskapen gjennom kanaler og fora som gir høyest mulig grad av måloppnåelse og skape oppmerksomhet om- og markedsføre prosjektets kunnskap gjennom aktiviteter og kampanjer Dagens virkemidler i form av regelverk og tilskuddsordninger skal vurderes med sikte på å kunne foreslå forenkling, målretting og effektivisering. Kornprogrammet planlegges gjennomført som et prosjekt med forankring i gjeldende landbrukspolitikk, de regionale bygdeutviklingsplanene (RBP) og næringsplanene (RNP) med handlingsplaner for Akershus og Østfold. Av RNP for Akershus framgår det at det er en målsetting å øke kornproduksjonen tilsvarende 1 % per år fra og med 2011 til Et tiltak for å oppnå dette, er etableringen av et tre-årig kornprogram. Prosjekteier vil være Bondelagene i Akershus og Østfold og Kornprogrammet vil bli organisert ved hjelp av en styringsgruppe, referansegruppe, prosjektgruppe og prosjektmedarbeidere. Organiseringen er valgt med henblikk på å oppnå kostnadseffektivitet og produktivitet og samtidig ivareta behovet for faglig tyngde og bredde. Prosjektgruppen forestår prosjektledelsen. Det tilsettes ikke prosjektleder. Prosjektmedarbeiderne kommer fra Fylkesmennenes Landbruksavdelinger i Oslo/Akershus og Østfold, samt Romerike Landbruksrådgiving supplert fra Landbruksrådgivingen Sør Øst. Dette gir prosjektmedarbeidere med høy kompetanse på områdene som er sentrale for prosjektet som agronomi, driftsledelse, rådgiving og virkemidler. Framdriftsplan Kornprogrammet er planlagt som et 3-årig prosjekt, med oppstart 1. november De to første månedene vil hovedfokus være å få på plass en detaljert prosjektplan. Som en del av prosjektstyringen legges det opp til årlige rapporteringer i prosjektperioden. Prosjektet vil bestå i innsamling, strukturering og tilrettelegging av informasjon, samt tilrettelegging og markedsføring av informasjonen tilpasset målgruppene. På søknadstidspunktet foreligger det ikke en detaljert aktivitetsbeskrivelse og milepælsplan. Det er en forutsetning at dette skal på plass de to første månedene av prosjektperioden. Foreløpig prosjektplan:

103 Finansieringsplanen for prosjektet forutsetter delfinansiering fra seks finansiører over en 3-årsperiode. Faller en eller flere av finansieringskildene helt eller delvis bort, kan det bli kritisk for aktivitet og resultat. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommune deltar i Regionalt bygdeutviklingsprogram sammen med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, fylkets kommuner, og næringsorganisasjonene og Innovasjon Norge.

104 Søknaden som her foreligger er forankret i Regionalt bygdeutviklingsprogram. Videre har Akershus fylkeskommune gjennom sine innspill til de årlige jordbruksforhandlingene påpekt betydningen av kornøkonomien, og kompetanseoppbygging. Fylkesrådmannen stiller seg positiv til søknaden, og innstiller til positivt vedtak. Oslo, Saksbehandler: Arild Klingsheim Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Kornprogram for Akershus og Østfold - Finansieringssøknad

105 Søknadsskjema innsatsmidler næringsutvikling 1 Prosjektets navn 2 Prosjektansvarlig Kornprogram for Akershus og Østfold 3 Bakgrunn og målgruppe for prosjektet Akershus Bondelag og Østfold Bondelag Bakgrunn: I hht. handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus skal det etableres et kornprogram, som har som hovedmålsetting å øke kornproduksjonen tilsvarende den ventede befolkningsveksten. Etter avtale med Bondelaget og Fylkesmannen i Østfold, ønskes kornprogrammet utvidet til å omfatte Oslo/Akershus og Østfold. Målgruppen for prosjektet er kornprodusentene i Oslo, Akershus og Østfold 4 Mål, delmål og strategier for prosjektet Hovedmålet for prosjektet er å bidra til at så mange som mulig av kornprodusentene får og tar i bruk ny og oppdatert kunnskap på områder som agronomi og driftsledelse, slik at kornproduksjonen i regionen øker i takt med ventet befolkningsvekst. Delmål: Skape oversikt over og prioritere blant tiltak som kan gi økt kornproduksjon. Skape oversikt og tilgjengeliggjøre oppdatert informasjon fra de nyeste relevante forsknings-, utvikligs- og rådgivingsprosjekter som kan bidra til å nå målet om produksjonsøkning, formidle dette til målgruppen, samt vurdere / foreslå endringer i virkemiddelapparatet. Strategi: Det legges stor vekt på kunnskapsformidling på måter og gjennom kanaler/medier som gjør at informasjonen når fram til og bidrar til tilpasninger i agronomisk praksis hos de mindre profesjonelle kornprodusentene, deltidsprodusentene, de som ikke er medlemmer av- / benytter seg av Landbruksrådgivingens tjenester. 5 Aktivitetsbeskrivelse, milepæler og kostnader 5a Aktivitetsbeskrivelse, milepæler Prosjektet vil bestå i innsamling, strukturering og tilrettelegging av informasjon, samt tilrettelegging og markedsføring av informasjonen tilpasset målgruppene. På søknadstidspunktet foreligger det ikke en detaljert aktivitetsbeskrivelse og milepælsplan. Det er en forutsetning at dette skal på plass de to første månedene av prosjektperioden. Foreløpig prosjektplan: 5b Budsjett for aktiviteter Pt. foreligger det et rammebudsjett. Detaljert budsjett vil bli utarbeidet i prosjektets oppstartsfase: BUDSJETT 2014/ Kostnader Ledelse og gjennomføring Landbruksrådgivingen FMLA Akershus FMLA Østfold Korn- og Miljøutvalget Sum ledelse og gjennomføring Adm. reise/diett Rådgiving, kurs, materiell, markedsføring og formidling demonstrasjonsfelt Sum kostnader

106 5c Budsjett fordelt etter kostnadsart Budsjett fordelt etter kostnadsart vil foreligge når detaljert aktivitetsbeskrivelse foreligger. 6 Organisering av prosjektet Prosjektet eies av Akershus og Østfold Bondelag i fellesskap. Av administrative årsaker er Akershus Bondelag prosjektadministrator. Prosjektet er organisert med styringsgruppe, referansegruppe, prosjektgruppe og prosjektmedarbeidere. For å spare kostnader tilsettes ikke egen prosjektleder. Arbeidet utføres dels ved innleie av spisskompetanse fra Landbruksrådgivingen, egeninnsats fra Fylkemennene i Akershus og Østfold og av Bondelagene i Akershus og Østfold. 7 Kritiske faktorer for prosjektet Finansieringsplanen for prosjektet forutsetter delfinansiering fra 6 finansiører over en 3-års-periode. Faller en eller flere av finansieringskildene helt eller delvis bort, kan det bli kritisk for aktivitet og resultat. 8 Finansieringsplan FINANSIERINGSPLAN 2014/ Egeninnsats BU-midler Ledelse og gjennomføring FMLA Akershus Ledelse og gjennomføring FMLA Østfold Ledelse og gjennomføring Akershus og Østfold Bondelag FMLA Akershus FMLA Østfold Kompetansemidler Akershus Fylkeskommune Østfold Fylkeskommune Innovasjon Norge SLF Sum inntekter Rapportering / publisering En av hovedhensiktene med prosjektet er markedsføring, formidling og kompetanseoverføring gjennom flere kanaler/medier. 2

107 PROSJEKTBESKRIVELSE. KORNPROGRAM FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Innledning De overordede målene for landbrukspolitikken er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk 1. Ambisjonen er å øke matproduksjon i takt med befolkningsveksten på en miljømessig bærekraftig måte. Denne ambisjonen er videreført i de regionale næringsplane for Østfold 2 og Akershus 3, hvor bærekraftsbegrepet inkluderer både miljømessig og økonomisk bærekraft. Gjennom de 20 siste årene har kornproduksjon vist en synkende tendens både nasjonalt og regionalt. Både areal og avlinger er redusert. I Akershus og Østfold er korn den største av jordbruksproduksjonene målt i antall virksomheter og dekar, og regionen har siden 2001 produsert rundt 40 % av det norske kornet. Kornproduksjonen har med andre ord stor betydning både for landbruket i regionen og for den nasjonale matforsyningen, og tiltak for å øke produksjonen har høy prioritet i fylkenes planer for regional bygde- og næringsutvikling. Ekspertgruppa for korn peker i sin utredning 4 på at ambisjonen om produksjonsvekst er svært krevende og ikke lar seg realisere uten en markant og langsiktig innsats med et bredt spekter av tiltak og virkemidler. Økt produksjon må ha hovedfokus i hele verdikjeden, inkludert forskning, rådgiving og offentlig forvaltning, og følges opp gjennom utviklingen av virkemiddelapparatet. Produsentene må være dyktige og motiverte og lønnsomheten i produksjonen må være forsvarlig. Ekspertgruppa anbefaler at et helt sett av tiltak og virkemidler blir vurdert, og peker på følgende nøkkelfaktorer som avgjørende for å øke produksjonen: Produksjonen må sikres tilstrekkelig arealer, arealproduktiviteten må økes bærekraftig intensivering er nødvendig, og kunnskap og driftsledelse er avgjørende for å øke produksjon I de regionale næringsplanene for Akershus og Østfold er økt produksjon i åkerbruket sentrale mål. I hht. handlingsplanen 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Akershus skal det gjennomføres et kornprogram for å kartlegge hvilke tiltak som kan styrke produksjonen og verdiskapningen i åkerbruket. Siden forholdene og utfordringene er like i Akershus og Østfold, er det enighet om å gjøre kornprogrammet fylkesovergripende. I tillegg til å kartlegge aktuelle tiltak for å oppnå produksjonsvekst, er hovedhensikten med kornprogrammet å sørge for at eksisterende og ny kunnskap blir tatt i bruk hos så mange som mulig av kornprodusentene. Eksisterende forsknings- og veiledningsprosjekter som f.eks Agropro, KornFUTH og BAMSE har som mål å bidra til bedre og økt kornproduksjon. Erfaring tilsier at kunnskap fra slike prosjekter tas i bruk av de mest interesserte og kompetente produsentene, og at det er en utfordring å oppnå forbedringer der grunnkompetansen er svakere. I Akershus og Østfold er det liten avstand til landets største arbeidsmarked. Stadig færre tar landbruksutdanning, og grunnkompetansen på områder som agronomi og driftsledelse er svak hos mange som går inn i kornproduksjonen. I mange tilfeller er kornproduksjonen et bierverv med svak lønnsomhet, og produsentens insitament og mulighet til å satse på tidkrevende kompetanseheving er begrenset. 1 Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken, velkommen til bords 2 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Østfold Regionalt næringsprogram for landbruket i Oslo og Akershus Økt norsk kornproduksjon, utfordringer og tiltak, rapport fra ekspertgruppe 2013

108 PROSJEKTBESKRIVELSE. KORNPROGRAM FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD I kornprogrammet er et av fokusområdene kompetanseoverføring og kompetanseheving hos flest mulig av kornprodusentene, fra de med svakest grunnkompetanse til de mest kompetente. Dette tilsier at kunnskapen må gjøres tilgjengelig på ulike måter og gjennom nye og flere kanaler. Prosjektmål Hovedmålsetting Kornprogrammet har som mål å styrke produksjonen og verdiskapingen i åkerbruket gjennom økt- og bærekraftig kornproduksjon i Østfold og Akershus, kartlegge hvilke tiltak som kan styrke produksjonen og verdiskapingen i åkerbruket og iverksette tiltak for å heve kompetansen om dette hos produsentene, på en måte som er tilpasset deres utgangskompetanse og produksjon, og slik at produksjonen vokser tilsvarende 1% pr år fram mot Handlingsmål Kartlegging Kornprogrammet skal skape oversikt hva som er blitt og blir produsert av relevante utredninger, forsknings- og forsøksresultater nasjonalt og internasjonalt, avklare hvilke tiltak som er aktuelle for å styrke produksjonen og verdiskapingen i kornproduksjonen og segmentere målgrupper for kompetanseheving, med utgangspunkt i den enkelte produsents utgangskompetanse, interesse for- og preferanser mht. kompetanseutvikling. Samle, tilgjengeliggjøre, markedsføre og formidle kunnskapen Kornprogrammet skal samle og sammenfatte kunnskapen som er mest relevant for å styrke kornproduksjonen, gjøre kunnskapen tilgjengelig og tilpasset den enkelte målgruppe, formidle kunnskapen gjennom kanaler og fora som gir høyest mulig grad av måloppnåelse og skape oppmerksomhet om- og markedsføre prosjektets kunnskapet gjennom aktiviteter og kampanjer Evaluere virkemidler Dagens virkemidler i form av regelverk og tilskuddsordninger skal vurderes med sikte på å kunne foreslå forenkling, målretting og effektivisering. Forankring, eierskap og organisering Kornprogrammet planlegges gjennomført som et prosjekt med forankring i gjeldende landbrukspolitikk, de regionale bygdeutviklingsplanene (RBP) og næringsplanene (RNP) med handlingsplaner for Akershus og Østfold. Av RNP for Akershus framgår det at det er en målsetting å øke kornproduksjonen tilsvarende 1 % per år fra og med 2011 til Et hovedtiltak for å oppnå dette, er etableringen av et 3-årig kornprogram. Kornprogrammet er forankret i det regionale partnerskapet. Prosjekteier vil være Bondelagene i Akershus og Østfold og bli organisert ved hjelp av en styringsgruppe, referansegruppe, prosjektgruppe og prosjektmedarbeidere på denne måten:

109 PROSJEKTBESKRIVELSE. KORNPROGRAM FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD STYRINGSGRUPPE Representanter for bondelagene i Akershus og Østfold REFERANSEGRUPPE Representanter for forvaltning, vareleverandører, varemottakere, forskning og rådgiving PROSJEKTGRUPPE Felles korn- og miljøutvalget i Akershus og Østfold Bondelag + Prosjektmedarbeiderne PROSJEKTMEDARBEIDERE fra Landbruksrådgivingen og Fylkesmennene i Akershus og Østfold Organiseringen er valgt med henblikk på å oppnå kostnadseffektivitet og produktivitet og samtidig ivareta behovet for faglig tyngde og bredde. Prosjektgruppen forestår prosjektledelsen. Det tilsettes ikke prosjektleder. Prosjektmedarbeiderne kommer fra Fylkesmennenes Landbruksavdelinger i Oslo/Akershus og Østfold, samt Romerike Landbruksrådgiving supplert fra Landbruksrådgivingen Sør Øst. Dette gir prosjektmedarbeidere med høy kompetanse på områdene som er sentrale for prosjektet som agronomi, driftsledelse, rådgiving og virkemidler. Budsjett og finansieringsplan BUDSJETT 2014/ Kostnader Ledelse og gjennomføring Landbruksrådgivingen * FMLA Akershus FMLA Østfold Korn- og Miljøutvalget Sum ledelse og gjennomføring Adm. reise/diett Rådgiving, kurs, materiell, markedsføring og formidling demonstrasjonsfelt Sum kostnader * Landbruksrådgivingens bidrag vil være mva-pliktig. Prosjekteier har ikke fradragsrett for mva.

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.09.2014

Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.09.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.09.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom 211 Møtedato: 08.09.2014 Tid: 13:00 13:45 Faste medlemmer

Detaljer

Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov

Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov 1. Innledning Dagens tiltaksstruktur er komplisert og uoversiktlig. Det er gjennom årenes løp opprettet mange parallelle og overlappende ordninger. Dette

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 11.08.2014

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 11.08.2014 Møteinnkalling Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 11.08.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingsalen Møtedato 11.08.2014 Tid 11:00 Saksliste Saksnr Tittel Notater 13/14

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 28. FEBRUAR

REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 28. FEBRUAR REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 28. FEBRUAR Dato: 07.03.2014 Sted: Frogn rådhus, Fraunar Tid: Kl. 0900-1330 Til stede: Thore Vestby, ordfører Frogn kommune Tonje Anderson Olsen, ordfører Enebakk kommune

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Byrådssak 222/14. Høringsuttalelse - Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov ESARK-03-201301172-91

Byrådssak 222/14. Høringsuttalelse - Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov ESARK-03-201301172-91 Byrådssak 222/14 Høringsuttalelse - Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov KJMD ESARK-03-201301172-91 Hva saken gjelder: Arbeid og sosialdepartementet har sendt ut til høring et forslag om

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-242 13/1267 15/2676 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 27.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 27.10.

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 27.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 27.10. Møteinnkalling Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 27.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 27.10.2014 Tid 09:30 Saksliste Saksnr Tittel Notater 15/14 Orientering

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 28.01.2015

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 28.01.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 28.01.2015 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingsalen Møtedato: 28.01.2015 Tid: 14:00 16:05 1 Faste medlemmer

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE-242 13/1267 15/2676 Stian Skjærvik 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg

Detaljer

Handlingsplan Strategisk Næringsplan for Nedre Romerike 2010-2011

Handlingsplan Strategisk Næringsplan for Nedre Romerike 2010-2011 Handlingsplan Strategisk Næringsplan for Nedre Romerike 2010-2011 Vedtatt i Programstyret 10. september 2009 1 Innhold 1. Innledning...3 2. Prosjektoversikt...4 1. VERDISKAPENDE KLYNGER...4 1.1 Energi-

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsal øst Møtedato: 08.10.2014 Tid: 14:00 16:05 Faste medlemmer

Detaljer

Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk

Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk Saknr. 12/2415-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Regional Plan for Verdiskaping og innovasjon

Regional Plan for Verdiskaping og innovasjon 1.2 Kunnskap om hverandre offentlig og privat sektor 1.2 Kunnskap om hverandre offentlig og privat sektor 1.3 Ivaretakelse av konsekvenser for verdiskaping i næringslivet 1.1.1 Gjennomgang av eksisterende

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Konkurranse med forhandling (FOA DEL II)

Konkurranse med forhandling (FOA DEL II) NAV Akershus Konkurranse med forhandling (FOA DEL II) Konkurransegrunnlag del III Avtalevilkår (Bilag til Rammeavtale) Anskaffelse av arbeidsrettede tiltak Oppfølging - Akershus Kunngjort i DOFFIN-basen

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet

Entreprenørskapsprosjektet Entreprenørskapsprosjektet Tiltak 4.2.1 i RPVI «Avklare innhold, organisering og finansiering av framtidig etablererveiledning og entreprenørskapssatsing». Innledning og innhold Arbeidsgruppa er ferdig

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 31. OKTOBER

REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 31. OKTOBER REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 31. OKTOBER Dato: 10.11.2014 Sted: Quality Olavsgaard hotell, møterom Njord, Skjetten Tid: Kl. 1230-1600 Til stede: Thore Vestby, ordfører Frogn kommune Nina Sandberg, ordfører

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 11.09.2013 Møtested: Galleriet, Fylkestingsal øst Møtedato: 11.09.2013 Tid: 14:00 15:05

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 11.09.2013 Møtested: Galleriet, Fylkestingsal øst Møtedato: 11.09.2013 Tid: 14:00 15:05 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 11.09.2013 Møtested: Galleriet, Fylkestingsal øst Møtedato: 11.09.2013 Tid: 14:00 15:05 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017 Fra GRO Helsenettverk til Samhandling i 2017 Handlingsplan 2015-2016 Overordnet ambisjon Helsenettverket GRO blir en Arenaklynge innenfor samhandling innen 2017 Myndighetene satser på næringsklynger som

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 09.09.2014

Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 09.09.2014 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 09.09.2014 Møtested Hvam vgs., Hvamsalléen 30, 2165 Hvam Møtedato 09.09.2014 Tid 15:00 Program på Hvam vgs 11:30-12:00 lunsj og

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.2014 Tid 09:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Klyngesamling om Smart Cities & Smart People Strømstad, 30. 31. mai 2013 Ingrid Solberg Sætre og Åse Gustavsen 1 NCE SMART ENERGY

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 08.04.2014 019/14 Kommunestyret 09.04.2014 023/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 08.04.2014 019/14 Kommunestyret 09.04.2014 023/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-242 13/1267 14/1231 Sigridur Sigursveinsdottir 25.02.2014 Tiltaksfondets fremtid - retningslinjer for næringsfond Utvalg

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter"

Søknad om støtte til forstudie: Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter Saknr. 14/8905-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forstudien Arbeidsliv og

Detaljer

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting US 29/2016 Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Silje K.

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.2016 Tid 09:30 1 Saksliste Saksnr 1/16 Tittel Saker

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 05/4150 Sakstittel: SNR NOTAT: ROLLER OG OPPGAVER I NÆRINGSPOLITIKKEN K-kode: U01 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger

Saksfremlegg. Arkivsak: 05/4150 Sakstittel: SNR NOTAT: ROLLER OG OPPGAVER I NÆRINGSPOLITIKKEN K-kode: U01 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Saksfremlegg Arkivsak: 05/4150 Sakstittel: SNR NOTAT: ROLLER OG OPPGAVER I NÆRINGSPOLITIKKEN K-kode: U01 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Sørum kommune slutter seg til hovedtrekkene i

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for næring og oppvekst Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 16.03.2009 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS - GARANTI Vedlegg: 1. Referat fra eiermøte 2. Avtale om nytt selskap 3. Protokoll fra

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR Røros, 23 januar 2015 PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF HVEM ER INNOMED? HVA GJØR INNOMED? HVOR GÅR VI? Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer