LINDORFFANALYSEN 1. KVARTAL Side 1 av 27

Transkript

1 LINDORFFANALYSEN 1. KVARTAL 212 Side 1 av 27

2 INNHOLD Leder 3 Nøkkeltall 4 Kvartalets Trender Kvartalets tema: Foretaksutviklingen 6 Kundecase 7 Norge i mislighold 8 Juridisk 9 Fakturaadministrasjon 1 Kredittverdighet 12 Inkassosaker 13 Betalingsmoral 14 Gjeldsforhandling 15 Kredittverdighet 17 Inkassosaker 18 Betalingsanmerkninger 19 Konkurser og tvangsavviklinger 2 21 (forts.) 22 Betalingsmoral 23 Kredittverdighet 25 Inkassosaker LINDORFFANALYSEN Lindorff har erfarne analytikere som raskt vil kunne hjelpe deg med dine spørsmål om kredittrisiko. For mer informasjon eller abonnement på : Stig Inge Eikemo Kommunikasjonsdirektør Tlf: stig-inge.eikemo@lindorff.com Side 2 av 27

3 LEDER Ikke alle bør få kreditt En stigende konsentrasjon av mislighold kombinert med en markant økning i purreoppdrag, gjør at det er all grunn til å være mer selektiv med hvem man gir kreditt til. viser at det er det noen færre konkurser i 1. kvartal 212 enn tilsvarende periode i 211, noe som kan bety at norske selskapers langsiktige finansiering er tilfredsstillende. Det er derimot bekymringsfullt at antall betalingsanmerkninger blant norske aksjeselskaper stiger, og at det samtidig er en oppsiktsvekkende økning i førinkassosaker. Dette tyder på at flere selskaper enn tidligere har kortsiktige likviditetsmessige utfordringer. Det er fornuftig å være på vakt overfor selskaper som kan tilhøre den sistnevnte gruppen. Tall fra Brønnøysundregistrene viser at 11 % flere selskaper risikerer tvangsavvikling på grunn av manglende regnskapsinnlevering, enn hva som var tilfellet i fjor. Dette vitner om at noen flere selskaper enn tidligere har forsvunnet i stillhet. Hvordan årets rause lønnsoppgjør påvirker de risikoutsatte selskapene er det for tidlig å se konsekvensene av. Årets oppgjør har i alle fall ikke bidratt til å lette situasjonen for selskapene med likviditetsmessige utfordringer. Den økonomiske utviklingen for norske forbrukere er derimot meget god. En sterk reallønnsutvikling for norske lønnstakere kombinert med rekordlav utlånsrente, gjør at nordmenn med sikker jobb og egen bolig blir de økonomiske vinnerne. Taperne er de som skal inn på boligmarkedet uten egenkapital. Finanstilsynets innskjerpede krav til egenkapital ved boligfinansiering i private banker, har gjort det mye vanskeligere for unge i etableringsfasen å skaffe seg sin første egne bolig. Enkelte medier har den siste tiden satt spørsmålstegn ved at selvstendig næringsdrivende blir vurdert som mer risikofylte enn vanlige forbrukere. viser derimot at misligholdsrisikoen er betydelig høyere blant innehavere av enkeltpersonforetak enn blant vanlige forbrukere. I en kredittvurdering basert på statistiske variable, slår dette ut i en lavere kredittverdighet for selvstendig næringsdrivende. Nettopp gjennom å vurdere flere ulike risikovariabler som dette, kan man få luket ut mange av de tapsbringende kundene. Totalt sett ser 212 ut til å bli et godt år for majoriteten av norske selskaper og lønnsmottakere, men de som allerede sliter økonomisk ser ut til å få en forverret situasjon fremover. Opphopningen av mislighold blant enkeltgrupper gjør at tapsrisikoen øker, og det er derfor viktig å være bevisst når man gir kreditt. Anette Willumsen Administrerende direktør Lindorff AS Side 3 av 27

4 NØKKELTALL Endring inkasso Siden 211 siste 12 mnd Tilgang saker 6,7 % -2, % Antall personer med aktiv sak 5,8 %, % Nye skyldnere 25,8 %, % Endring inkasso Siden 211 siste 12 mnd Tilgang saker 9,1 % 3, % Antall AS med aktiv sak -2,6 % -6, % Nye skyldnere 2,6 % 2, % Endring inkasso Siden 211 siste 12 mnd Tilgang saker,6 % -9, % Antall innehavere med aktiv sak -1,8 % -6, % Nye skyldnere 1,4 % -16, % Utestående saldo 6,9 % 3, % Åpne saker 4,2 % 7, % Antall personer med sak 9, % -2, % Antall forliksklager sendt 19,4 % -2, % Antall utleggsbegjæringer sendt -5,6 % 2, % Antall personer med gjeldsordning hos Lindorff 4,3 % 3, % Antall personer med lønnstrekk 5,3 % -4, % Antall personer med én eller flere avdragsavtaler 5, % -7, % Antall personer med intet til utlegg 4,2 % 5, % Utestående saldo -1,9 % -4, % Åpne saker -1,8 % -1, % Tilgang ytterligere eksponering 2,6 % -5, % Antall AS med sak 5,9 % 3, % Antall konkursvarsel sendt 15,5 % -12, % Konkurser -7,6 % -12, % Tvangsavviklinger 62,1 % -22,7 % Antall AS med betalingsanmerkninger 9,7 % 7,5 % Antall betalingsanmerkninger 16,9 % 13,2 % Utestående saldo -1,4 % -6, % Åpne saker -1,9 % -2, % Antall innehavere med sak 3,1 % -9, % Antall forliksklager sendt 9,4 % -2, % Antall utleggsbegjæringer sendt 1,1 % -6, % Antall innehavere med gjeldsordning hos Lindorff -1,3 % -13, % Antall innehavere med lønnstrekk -3,5 % -8, % Antall innehavere med én eller flere avdragsavtaler -,6 % -14, % Antall innehavere med intet til utlegg -1,3 % -6, % Forklaring av Scoreverdier Score 1 Kreditt kun mot sikkerhet Score 2 Moderat risiko: Større kreditter bør sikres Score 3 Kredittverdig Score 4 Høy kredittverdighet Score 5 Høyeste kredittverdighet Side 4 av 27

5 6 Kvartalets tema: Foretaksutviklingen 7 Kundecase 8 Norge i mislighold 9 Juridisk 1 Fakturaadministrasjon Side 5 av 27

6 KVARTALETS TEMA Høyere misligholdskonsentrasjon Norske selskaper som sliter med likviditeten har blitt verre stilt i løpet av 1. kvartal 212. Den økte konsentrasjonen av mislighold øker sannsynligheten for tap. Gjennomsnittlig anmerket beløp pr. anmerket AS ligger på et svært høyt nivå, faktisk hele 7 % høyere enn for tre år siden. Andelen AS med betalingsanmerkning har hatt en mer stabil utvikling, og utgjør rett over 8 % av alle norske AS. Det har blitt 9 % flere AS med nye betalingsanmerkninger det siste kvartalet, og disse utgjør nå bortimot 4 % av alle AS. Risikoen blant selskapene er nå høyt over historiske nivåer. Den økte konsentrasjonen av mislighold kan ikke alene predikere konkursutviklingen, men den tilsier at risikoen for tap er større enn på lenge. Antall aktive AS har økt med noe over 3 % siden målingen for ett år siden. Antallet som har gått konkurs i første kvartal utgjør derimot bare 84 % av hva det gjorde i 1. kvartal 211, men har steget med 6 % målt mot forrige kvartal. Ser vi på utvikling i antall AS pr. bransje, er det størst reduksjon i antall AS innen overnattings- og serveringsvirksomhet. Denne bransjen er også representert med høyest andel konkurser og andel selskaper som er blitt oppløst. Vi ser også at hovedvekten av selskaper som gikk konkurs i 1. kvartal har under 1 NOK i egenkapital, og er registrert etter 26, Det er langt færre konkursbedrifter som har over 1 NOK i egenkapital. Fravalg av revisor Analysen i 4. kvartal 211 viste at de beste småselskapene valgte bort revisor i 211. I første kvartal har dette bildet forandret seg, og vi ser at det er de svakeste småselskapene som har valgt bort revisor etter nyttår. De 48 AS som hadde valgt bort revisor før nyttår, hadde både svært lav konkurs- og misligholds-risiko. De som har valgt bort revisor etter nyttår har derimot høy risiko, noe som betyr at tidspunktet for et fravalg av revisor vil være en god risikoseparator fremover. 1 Fravalgt vs ikke fravalgt revisor Antall Konkurs BA Ikke fravalgt Revisor Ikke fravalgt Revisor ,3 % 4,16 % Ikke fravalgt Revisor Fravalgt Revisor ,67 % 2,18 % Fravalgt Revisor Ikke fravalgt Revisor 196, % 6,63 % Fravalgt Revisor Fravalgt Revisor 47 13,15 % 2,86 % All Groups ,36 % 4,2 % 2 ANDEL AS KONKURS (Fordeling etter omsetning) 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % Større enn 5 NOK Mindre enn 5 NOK Mindre enn 1 NOK 2 % % Side 6 av 27

7 KUNDECASE Godt resultat for boet Advokat Leif Petter Madsen signerte rammeavtale med Lindorff fordi Lindorff tilbyr et produkt som er godt tilpasset inndrivelse av fordringer i konkursboer. Han mener at Lindorff i disse sakene har aktive og løsningsorienterte saksbehandlere som har gitt konkursboene profesjonell kundeoppfølging. Lindorffs saksbehandlere gir rask og personlig oppfølging av oss som kunde. I løpet av få måneder ble en portefølje på 4-5 millioner kroner behandlet og avsluttet med godt resultat for boet. Samtidig er det viktig at et konkursbos fordringsmasse inndrives, på samme måte som for et aktivt firma. Folk tror nemlig at de kan unnlate å betale til et konkursbo. Den misforståelsen blir raskt rettet opp når Lindorff kommer på banen, sier Leif Petter Madsen. Madsen anser Lindorff for å være lette og komme i kontakt med og for å ha en provisjonsordning som er godt tilpasset innfordring av konkursbo. Dette gir en fornuftig fordeling mellom inkassator og boet, mener han. Lindorff har samtidig fått fullmakter til å avslutte saker, men det har fortsatt ikke vært nødvendig med rettslige skritt i noen av sakene. Møter jeg selv har hatt med Lindorff har vært konstruktive, løsningsorienterte og med god etterfølgende oppfølging, sier Madsen. Leif Petter Madsen er partner i Wikborg Rein og leder av firmaets virksomhetsgruppe Corporate, og er i tillegg leder av kompetansegruppen Restrukturering og konkurs. Madsen har vært oppnevnt bostyrer i flere store konkurssaker i Norge i løpet av de siste 2 årene. I 23 ble Madsen oppnevnt som bostyrer for Finance Credit, i forbindelse med Norgeshistoriens inntil da største finansskandale. I de senere år har han vært bostyrer i Aksjespareklubben TA Invest og nå senest i Faktor Eiendom-systemet. Leif Petter Madsen Partner Wikborg Rein Side 7 av 27

8 Kvartalets tema Kundecase Norge i mislighold Juridisk Fakturaadministrasjon NORGE I MISLIGHOLD Flere inkassosaker siste år Det var markant flere inkassosaker i 211 Fra 25 og frem til i dag har norske inkas- sammenlignet med er dette en økning enn året før, samtidig som man ser inkasso- sobyråer økt inndrivelsen med 9,7 milliarder på 13,9 %, og av disse ble saker byråene økte inndrivelsen med 9,7 milli- til 21,3 milliarder. Av 21,3 milliarder NOK avsluttet i førinkasso, som utgjør 32,1 %. 4 arder NOK. som ble innfordret i 211 var det opprinnelige gjeldsbeløpet pålydende 17,6 milliarder Ved utgangen av 211 var det i overkant av 3 Finanstilsynet meldte per 15. mars 212 om i NOK, mens utenomrettslige omkostninger og 3,4 millioner inkassosaker under utførelse. overkant av 5,6 millioner nye inkassosaker (in- forsinkelsesrenter utgjør henholdsvis 1,8 og Dette er en økning på 71 saker eller 2,1 % kludert purresaker) i Norge i 211, en økning 1,3 milliarder NOK. sammen lignet med utgangen av. 2 Kilde: Finanstilsynet på 8,6 % i forhold til AKTIVE INKASSOOPPDRAG (Antall i 1 estimat for 212) 1 Finanstilsynet skriver at det aldri er blitt innutestående beløp hos norske inkassobyråer rapportert innkasserte midler av en slik stør- var 63,2 milliarder NOK, og en nedgang på relsesorden. I løpet av 211 ble det avsluttet,8 milliarder NOK fra første halvår 211. i underkant av 5,6 millioner inkassosaker, 2 INKASSOOPPDRAG (Antall i 1 ) 1 FORDRINGSMASSE (Tall i milliarder NOK) 3 KRAV STATENS INNKREVINGSSENTRAL (Antall i 1 estimat for 211) Inkasserte midler 6 7 Fordringsmasse til inndriving 5 1. halvår 4 Estimat Fra 22 til har beløp innkasserte midler per år målt mot beløp Fordringsmasse til inndriving per år, i snitt økt 7,3 % halvår Kilde: Statens Innkrevingssentral Kilde: Finanstilsynet Fra 22 til har antallet løste 6 oppdrag per år målt mot antallet 3 innkomne oppdrag per år, i snitt økt,1 % Kilde: Finanstilsynet Side 8 av 27

9 JURIDISK Endring av gjeldsordningsloven Norske Inkassobyråers Forening (NIF) har nå levert sin høringsuttalelse til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med endringsforslaget som kom til gjeldsordningsloven som vi omtalte i forrige utgave. Lindorff har skrevet uttalelsen på vegne 3. NIF stiller seg positive til forslaget til av NIF og hovedpunktene er som samlokalisering av behandlingen av følger: gjeldsordningssaker, men har kommentarer til omfanget. De mener at 1. NIF støtter ikke forslaget til gjeldsforhandling for personer bosatt utenfor kerheten, minske saksbehandlings- en viss samlokalisering vil øke rettsik- Norge. tiden og heve kompetansenivået på dette fagfeltet i politietaten. 2. NIF stiller seg positive til en fellesnordisk anerkjennelse av gjeldsordninger. NIF mener det kan gjennomføres dering av livsoppholdssatsene, men 4. NIF støtter forslaget om en revur- selv om forslaget om at gjeldsordningsloven bør åpne for søknader om grad har tatt hensyn til forskjellene i mener at arbeidsgruppen i for liten gjeldsordning fra utenlandsboende de økonomiske konsekvensene ved ikke blir gjennomført. utleggstrekk og gjeldsordning. Purring Visste du at... Det stilles ikke krav om at det må sendes purring før saken sendes til inkasso (men det må sendes inkassovarsel) Dersom det sendes purring kan det kreves gebyr for denne forutsatt at den er skriftlig, sendt tidligst 14 dager etter forfall, angir kravets størrelse og angir hva kravet gjelder. Maksimalt purregebyr pr purring er for 212 kr 62,- Dersom det sendes flere purringer eller purring og inkassovarsel, kan det kreves 2 purregebyr dersom skyldneren har oversittet en frist på minst 14 dager fastsatt i den første purringen Dersom det er gått mer enn 6 måneder siden avsendelse av siste varsel kan det kreves gebyr for nye varsler Dersom saken oversendes til inkasso kan det ikke kreves purregebyr i tillegg til maksimalt inkassosalær. Det er derfor viktig at purregebyr på samme sak er fjernet før oversendelse til inkasso. Flere risikerer tvangsavvikling virksomheter risikerer bli tvangsavviklet for ikke å ha levert inn regnskapet for melder Brønnøysundregistrene, dette utgjør en økning på hele 11 % sammenlignet med året før. Sender disse selskapene ikke inn komplett årsregnskap innen 18. mai 212, vil de bli oversendt til tingretten som tar stilling til om selskapene skal tvangsavvikles. Kilde: Brønnøysundregistrene Side 9 av 27

10 Kvartalets tema Kundecase Norge i mislighold Juridisk Fakturaadministrasjon FAKTURAADMINISTRASJON Betaler tidligere enn før Norske leverandører og tjenesteytere Kredittiden blant Lindorffs Fakturaadminis- At den norske økonomien går bra ser vi opplever at kundene betaler tidligere enn trasjons-kunder har stabilisert seg rundt 2 tydelig ved at andelen fakturaer som pur- før, viser tall fra Lindorff. dager de siste to årene. I 212 er det så langt res har vært nedadgående de to siste årene. ingen store utslag her, selv om det er en ten- Purregraden har nå stabilisert seg på rundt Etter en topp rundt årsskiftet 211 dens til at det stramme noe inn noe, spesielt 1 %. Analysen viser at det ikke er vesentlig har vi sett en jevn forbedring i kundenes innen offentlig sektor. Gjennomsnittlig gitt forskjell mellom privatpersoner og bedrifter betalingsmønster og vi er i 1. kvartal 212 kredittid for 1. kvartal 212 nærmer seg 19 som betalere. Kunder av tjenesteytere innen tilbake på nivået fra. Denne tendensen dager, mens det for kunder i det offentlige er offentlig sektor er med på å trekke opp det synes noe svakere for bedriftskunder innen redusert til 14 dager. totale gjennomsnittet, med stabilt over 15 % Telekom-segmentet, selv om det også her er purreandel de siste to årene, men også her er en bedring. trenden nedadgående. 1 PURREGRAD OG KREDITTID (Venstre akse = andel purringer / Høyre akse = antall dager) 2 DIFFERANSE MELLOM GITT OG FAKTISK KREDITTID (Antall dager fordelt på bransje) 4 % 3 % 4 Andel fakturaer gått til purring 3 Gitt kredittid Faktisk kredittid 2 % 2 1 % 1 12 Public 1 Retail Telecom & Utilities Side 1 av %

11 12 Kredittverdighet 13 Inkassosaker 14 Betalingsmoral 15 Gjeldsforhandling Side 11 av 27

12 Inkassosaker Betalingsmoral Gjeldsforhandling Menn skylder fortsatt mest Menn har betydelig mer gjeld enn vis 5,3 % for kvinner og 11,2 % for menn. Det 7 NOK til 1 NOK er forholdet kvinner, selv om tendensen går i retning betyr at andelen menn med betalingsanmerk- 24 % og for inntekter over 1 NOK er både totalt og for nesten samtlige segmenter. av utjevning. ninger ligger på 21 % av kvinners andel. forholdet kun 154 %. Sett i alder øker differansen i gjennomsnitt- Omtrent 3,9 % av kvinnene og over 6,5 % av Andelen med betalingsanmerkninger synker Ser vi på alder er det først i gruppen alle menn har betalingsanmerkning ved utgan- markant ettersom inntekten øker, men mest år at betalingsanmerkningene stiger kraftig, inkassobeløp i gjennomsnitt. For aldersgrup- gen av 1. kvartal 212. Til sammenligning var for kvinner. I lønnsintervallet mellom 3 til henholdsvis 4,4 % for kvinner og 6,3 % for pen over 56 år så er andelen økt til over 4,7 det for tre år siden henholdsvis 3,3 % og 6, %. NOK og 4 NOK er andelen med menn. Aldersgruppen med høyest andel beta- ganger, og øker til hele 6,8 ganger for dem betalingsanmerkninger 1,7 % for kvinner og lingsanmerkninger er år med henholds- over 71 år. I forhold til inntekt er bildet motsatt. Sett i inntekter er det flest med betalingsan- 4,7 % for menn. Det betyr at andelen menn vis 6,4 % for kvinner og 9,4 % for menn. For inntektsintervallet opp til kr. 4 NOK merkning blant dem som ligger i intervallet med betalingsanmerkninger ligger på 274 % 1 NOK til 2 NOK, med henholds- av kvinnens andel. For inntekter i intervallet også svært mye lavere misligholdt beløp, lig inkassobeløp mellom menn og kvinner. I 1 BETALINGSANMERKNINGER (Tall i 1 ) Side 12 av som kvinner. For inntektsgruppen over kr. 3 SKYLDNERE MED AKTIV INKASSOSAK (Endring siste 3 måneder) Sone 2 Sone 3 5,9% 16,3% 9,5% 4,1% 32,8% 27,5% Total Sone 5 5,8% 11,3% 12% Sone 4 2 har menn rundt 4 ganger så høyt inkassobeløp 6 % Sone 1 38,3% 14 Kvinner har ikke bare færre inkassosaker, men 2 (Fordeling etter sone) er m/anmerkning (v.akse) Snittbeløp, personer m/anmerkning (h.akse) Inkasso og betalingsanmerkninger 2-årene har menn rundt 2,5 ganger kvinnens 5 % Sone 5 4 % Sone 4 Sone 3 3 % Sone 2 2 % Sone 1 1 % %

13 Inkassosaker Betalingsmoral Gjeldsforhandling INKASSOSAKER Flere nye inkassosaker Antallet nye inkassosaker økte med 7 % i Sammenlignet med forrige kvartal inntekt eller som ikke er skattelignet i løpende saker har derimot økt med 7 %. løpet av 1. kvartal, mens det ble 6 % flere Analysen for første kvartal 212 viser at 9 % (unge, arbeidsinnvandrere, asylsøkere etc.) Nedgangen i antallet nye saker kommer i all personer med løpene saker i perioden. flere personer har fått en inkassosak det siste utmerker seg med en økning på 47 % nye in- hovedvekt for aldersgruppene under 45 år, kvartalet, mens det er 7 % flere nye inkas- kassosaker, mens høytlønnede med en inntekt mens vi ser en økning i gruppen umyndige. Sammenlignet med 4. kvartal 211 er det flere sosaker i samme periode. Det er også en på over 7 NOK har også fått markant Størst er økningen i inkassosaker for inntekts- personer med inkassosak og nye inkassosaker, økning på 4 % i antall løpende saker det siste flere inkassosaker (19 %). gruppen mellom 4 NOK og 7 mens det er en liten nedgang i antall nye saker kvartalet. og personer med ny sak for de siste 12 månedene. Antallet personer med løpende saker Det er størst økning i antall nye saker innen øker både siste 3 og 12 måneder. aldersgruppen over 65 år, tett fulgt av aldersgruppen under 2 år. er uten skattbar 1 NOK. Det litt lengre perspektivet Analysen viser en nedgang på 2 % i antallet personer og 1 % i antall nye saker, sammenlignet med første kvartal 211. Antallet UTVIKLING I MISLIGHOLD Snitt saldo pr. åpen sak (tall i 1 ) Skyldnere med aktiv sak (tall i 1 ) 25 2 UTVIKLING INKASSOSKYLDNERE (er antall i 1 ) 3 OPPDRAG (er og næringsdrivende antall i 1 ) Inkasso småkrav 2 15 Inkasso rettslig Purresaker Side 13 av

14 Inkassosaker Betalingsmoral Gjeldsforhandling BETALINGSMORAL Noen fylker skiller seg ut Finnmark er fylket med høyest andel inn- fylkene, hvor henholdsvis 4,6 %, 4 % og 3,3 % byggere med mislighold, mens hedmarking- av fylkets innbyggere er registrert med en ene har det høyeste misligholdte beløpet. betalingsanmerkning. Det gjennomsnittlige misligholdte beløpet for Ser vi på utviklingen det siste året er det Finn- en hedmarking med betalingsanmerkning er mark, Nordland og Troms som har hatt den NOK, og over dobbelt så mye som beste utviklingen, mens Telemark og Oslo har gjennomsnittet. Minst mislighold er det på hatt den sterkeste veksten i andel personer Vestlandet. med betalingsanmerkninger. De tre nordligste fylkene utmerker seg Når det gjelder gjennomsnittsbeløpet på sammen med Hedmark, Østfold og Vestfold betalingsanmerkningene er det Hedmark, fortsatt med høyest andel personer med Buskerud og Akershus som kommer dårligst betalingsanmerkninger. Finnmark skiller seg ut, godt over gjennomsnittet for Norge på mest negativt ut, hvor 7,8 % av befolkningen NOK. I Hedmark skylder en person er registrert med en betalingsanmerkning registrert med minimum én betalingsanmerk- mot gjennomsnittet på 5,3 %. På den andre ning i snitt NOK, mens tilsvarende siden av skalaen finner vi Møre og Romsdal, tall for Buskerud og Akershus er NOK Rogaland og Sogn og Fjordane som de beste og NOK. 1 ANDEL PERSONER MED BETALINGSANMERKNING UTVIKLING PERSONER MED BETALINGSANMERKNING ENDRING SISTE 12 MND UTVIKLING: Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Norgeskartet viser kredittverdigheten til pesoner og utvikling fordelt på Positiv fylke. Kartet til venstre viser en rangering basert på andel personer med Sterk positiv betalingsanmerkning per fylke og kartet til høyre viser endring i antall personer med betalingsanmerkning i forhold til første kvartal 211. Side 14 av 27

15 Inkassosaker Betalingsmoral Gjeldsforhandling GJELDSFORHANDLING Flere gjeldsordninger Antall gjeldsordninger øker, og de fleste OFFENTLIG gjeldsforhandlingene i 1. kvartal er offentlige. I første kvartal 212 ble det åpnet flere 4 RETTSLIGE SKRITT (Antall i 1. V.akse=stolpe, H.akse=linje) gjeldsforhandlinger enn i tilsvarende periode 25 UTENRETTSLIG I første kvartal 212 ser vi en nedgang i antall utenrettslige gjeldsforhandlinger sammenlignet med tilsvarende periode i 211. Fortsetter det slik er prognosen for 212 en nedgang fra 3884 i 211 til 3284 i i 211, og vesentlig flere enn i. Progno2 sen for 212 er på Nok en gang ligger det altså an til en all time high for offentlig gjeldsforhandling. 1 1 Vi har fått signaler om at en eventuell lovend- I denne utgaven og fremover vil statistikken være bygget opp annerledes enn tidligere utgaver. Vi viser nå månedlige og kvartalsvise tall for utenrettslig og offentlig gjeldsforhandling. 5 ring (se Juridisk) ikke trer i kraft før , og dersom det stemmer, vil ikke den påvirke antall åpnede gjeldsforhandlinger for inneværende år. 1 OFFENTLIGE GJELDSFORHANDLINGER (Antall åpnet i Norge) UTENRETTSLIGE GJELDSFORHANDLINGER (Antall innkomne forslag til Lindorff) Tvangssalg løsøre og salgspant Tvangssalg fast eiendom Fravikelser Kilde: Norske Inkassobyråers forening 3 GJELDSORDNINGER (Antall i 1 ) Saker Skyldnere 1 8 Forliksklager Utleggsbegjæringer Side 15 av Kilde: Brønnøysundregistrene

16 17 Kredittverdighet 18 Inkassosaker 19 Betalingsanmerkninger 2 Konkurser og tvangsavviklinger (forts.) 23 Betalingsmoral Side 16 av 27

17 Inkassosaker Betalingsanmerkninger Konkurser og tvangsavviklinger (Forts.) Betalingsmoral Økt konsentrasjon av mislighold I løpet av årets 1. kvartal fortsatte konsen- Økningen i mislighold gjenspeiles i Soliditet Norges Bank melder at norske banker stram- Etter forrige kvartal forventet vi at den forrige trasjonen av mislighold å øke, samtidig som Decisions foretaks-scorekort der målet er å for- met inn kredittpraksisen noe overfor norske rentenedsettelsen på 5 basispunkt skulle konkursandelen økte svakt. utsi konkursrisiko. Antall AS i sone 1 øker med AS og at utlånsmarginene for foretak økte yt- holde konkursnivåene unna 29-nivåer, noe 2,5 % i løpet av 1. kvartal 212. Det er nå 14. terligere i løpet av siste kvartal i 211. Samtidig vi stadig forventer. Vi ser på den annen side Konkursandelen er nå noe under gjennom- 614 ikke-kredittverdige AS i Norge, noe som nådde den norske kronen sitt sterkeste nivå mørkt på at konsentrasjonen av mislighold har snittet for de siste fire årene, men aksjeselska- tilsvarer 6,5 % av alle AS. Den største økningen noensinne i februar 212, målt mot en vektet økt og forventer at denne trenden vil slå ut på pene som misligholder får like mange beta- finner vi i sone 3, på hele 1,9 %. Utviklingen indeksering av valutakursene til Norges viktig- konkurstallene i løpet av 212, dersom ikke lingsanmerkninger i snitt som under høyden i de øvrige sonene er tilsvarende uendret på ste handelspartnere. Det var denne utviklingen misligholdet synker. av finanskrisen i ,2 % av norske AS i kontrollsone 2 og 68,8 % som i hovedsak var årsaken til at Norges Bank i de kredittverdige sonene. Migrasjonen til uventet valgte å sette ned styringsrenten yt- sone 1 stammer i stor grad fra foretak som ved terligere 25 basispunkt til 1,5 %. forrige kvartal var i sone 2 og økningen i sone 3 forklares i stor grad av nyregistrerte selskap. 1 FORETAKSSCORE (Antall i 1 Fordeling scorekort) RENTE OG KONKURSUTVIKLING.8 % 8%.6 % 6% +,7 % /- % 6 +,4 % 5 Konkurser og tvangsavviklinger* Styringsrente Estimat +1,9 % 4.4 % 4%.2 % 2% *Andel av alle AS som gikk konkurs eller ble tvangsavviklet i løpet kvartalet. % Kilde: SSB og Soliditet Decision ,5 % 1 Sone 1 Side 17 av 27 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5. %

18 Inkassosaker Konkurser og tvangsavviklinger Betalingsanmerkninger (Forts.) Betalingsmoral INKASSOSAKER Flere nye inkassosaker for norske selskaper Det siste kvartalet har det vært en økning i Det korte perspektivet Flest nye inkassosaker og selskaper med Sammenlignet med 1. kvartal 211 antall norske aksjeselskaper med inkassosak, Analysen for første kvartal 212 viser at nye saker finner vi innen vannforsyning, er økningen i antallet nye saker størst og bildet er tilsvarende for de siste 12 6 % flere selskaper har fått inkassosak avløps- og renovasjonstjenester, mens blant kredittverdige foretak, men månedene. Også antall inkassosaker per sammenlignet med 4. kvartal 211. Økningen nedgangen er størst innen finansierings- og det er også en markert økning innen aksjeselskap er økende i periodene. i nye saker er på 9 % for siste kvartal, men det forsikringsvirksomhet og kulturell virksomhet. overnattings- og serveringsvirksomhet, er derimot 3 % færre selskaper med løpende Sammenlignet med 4. kvartal 211 er det en saker. Antallet løpende saker faller også noe, økning i både antall inkassosaker og selskaper med en nedgang på 2 % til rundt 18 med nye saker, men det er samtidig en ned- saker. renovasjonstjenester. De siste 12 månedene har det blitt 3 % flere inkassosaker og selskaper med saker. Samtidig er det 6 % færre selskaper med gang i beholdningen av løpende saker. Vi ser løpende saker, mens antallet løpende saker den samme trenden gjennom hele bergverksdrift og vannforsyning, avløps- og Det litt lengre perspektivet faller med hele 1 % til 18 saker. UTVIKLING I MISLIGHOLD Snitt saldo pr. åpen sak (tall i MNOK) Skyldnere med aktiv sak (tall i 1 ) UTVIKLING INKASSOSKYLDNERE ( antall i 1 ) 3 OPPDRAG (Foretak ekskl. næringsdrivende antall i 1 ) Inkasso småkrav Inkasso rettslig 3 9 Purresaker Side 18 av

19 Inkassosaker Betalingsanmerkninger Konkurser og tvangsavviklinger (Forts.) Betalingsmoral BETALINGSANMERKNINGER Økt mislighold Misligholdet økte kraftig i løpet av årets Et lyspunkt er at eksponeringen per selskap første kvartal. med betalingsanmerkning har sunket i forhold til 1. kvartal i 211 og, og er fortsatt ikke 9,7 % flere AS fikk betalingsanmerkning og på nivå med tidligere toppnivåer. Det betyr antall anmerkninger økte samtidig med 16,9 at likviditeten til selskapene som misligholder, %. Det betyr også at konsentrasjonen av mis- ikke har forverret seg så mye som økningen i lighold økte i form av antall anmerkninger per mislighold skulle tilsi. Svingninger i det mislig- AS med anmerkning, med 6,6 % og er nå på holdte beløpet er derimot preget av enkelte samme nivå som under finanskrisen. I forhold store mislighold i forbindelse med konkurser. til 1. kvartal i 211 og er også økningen i Vi forventer at nivået på mislighold vil slå ut i antall anmerkninger mer signifikant enn øknin- form av et økt antall konkurser i 212, dersom gen i andel AS med anmerkning. det ikke reduseres ,9 % 3,8 % 3,6 % Mars 212 Mars 211 Mars Antall AS med betalingsanmerkning Antall betalingsanmerkninger Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning Antall AS med betalingsanmerkning Antall betalingsanmerkninger Prosent av AS med betalingsanmerkning Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning Totalt Kilde Soliditet Decision 1 ANTALL ANMERKNINGER (Antall i 1 ) 2 ANMERKET BELØP (Venstre akse = MNOK / Høyre akse = tall i 1 ) Ant. betalingsanm. i perioden Antall AS med betalingsanm. i perioden Antall AS med betalingsanm. totalt Side 19 av 27 3 Betalingsanmerkning i kvartalet Samlet anmerket beløp i perioden (v.akse) Gjennomsnittlig anmerket beløp i perioden (h.akse)

20 Inkassosaker Betalingsanmerkninger Konkurser og tvangsavviklinger (Forts.) Betalingsmoral KONKURSER OG TVANGSAVVIKLINGER Flere konkurser 3 I løpet av 1. kvartal 212 gikk 98 aksjeselskaper Endring Konkurs/tvangsavvikling Sentrale Bransjer månedene, etterfulgt av Transport og Lagring (-15 %) og konkurs eller ble tvangsavviklet. Dette tilsvarer en Jordbruk, skogbruk og fiske (-8 %). Disse bransjene har økning på 6,2 % siden 4. kvartal 211, men en nedgang også hatt en betydelig nedgang i antall konkurser de siste 12 på 16 % i forhold til samme kvartal i. månedene på henholdsvis -25 %, -53 % og -29 %. Industri Historisk sett, siden 22, var konkursnivået i forrige kvartal På årsbasis var det en nedgang i antall konkurser i alle de sen- Varehandel, rep. av motorvogner rundt 23 % høyere enn kvartalsgjennomsnittet og 14 % trale bransjene og i løpet av det siste kvartalet økte konkur- Overnattings og serveringsvirksomhet høyere enn gjennomsnittet for alle 1. kvartaler. Antall sene mest i Bygge og anleggsvirksomhet (18 %), Faglig, Transport og lagring konkurser er derimot 13 % lavere enn for samme kvartal de vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (15 %) og Overnat- Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting siste fire årene. tings og serveringsvirksomhet (11 %). Jordbruk, skogbruk og fiske Siste 3 mnd siste 12 mnd 18 % -1 % -2 % -25 % Bygge og anleggsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom -7 % -1 % 7% -23 % 11 % -13 % -15 % -53 % 15 % -8 % -8 % -29 % 6% -16 % AS Norge Av de sentrale bransjene er det Industri som kan vise til den største nedgangen i antall konkurser (-2 %) de siste tre 1 HISTORISK UTVIKLING (Antall aksjeselskap per måned) 2 HISTORISK UTVIKLING (Antall konkurser og tvangsavviklinger per kvartal) 1 5 Ant. AS som har gått konkurs i perioden Gjennomsnitt 1 2 Gjennomsnitt standardavvik over gj.snitt 6 2 standardavvik over gj.snitt Side 2 av Kilde: Soliditet Decision