FoU strategi Fondsregion Nord-Norge. - Nordland, Troms og Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU strategi Fondsregion Nord-Norge. - Nordland, Troms og Finnmark 2013-2016"

Transkript

1 FoU strategi Fondsregion Nord-Norge - Nordland, Troms og Finnmark

2 1. INNLEDNING Om fondsregion Nord-Norge Det regionale forskningsfondet - Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) er et virkemiddel for å utvikle Nord-Norge gjennom en aktiv forsknings- og kunnskapspolitikk. RFFNORD er ett av syv regionale forskningsfond. Forskningsfondene ble opprettet i 2010, og skal støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder. Innenfor disse områdene skal de også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer. Fondene skal dessuten møte regionenes FoU-behov gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og nevnte forskningsmiljøer. Støtten kan gå til prosjekter lokalisert i og utenfor fondsregionens geografiske nedslagsfelt. Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark står som formelle eiere av det nordnorske forskningsfondet. RFFNORD har om lag 30 millioner kroner til disposisjon årlig. FoU-strategien for fondsregion Nord-Norge ligger til grunn for forvaltningen av fondet, og skal vedtas som et fellesdokument av de nordnorske fylkestingene. Dokumentet gir strategiske føringer for bruken av fondsmidlene, og er også bestillingsbrevet som ligger til grunn for fondsstyrets arbeid. Gjennom vedtak i fylkestingene er FoU-strategien et politisk forpliktende dokument for fylkeskommunene. Organisering Fondet er opprettet av Stortinget. Kunnskapsdepartementet (KD) står som overordnet forvaltningsmyndighet, har bestemt fondsinndelingen og fastsatt retningslinjene for fondet 1. Kunnskapsdepartementet har delegert forvaltningsmyndighet videre til hver enkelt fylkeskommune som har delegert myndigheten videre til fondsstyret. Fondsstyret Fondet ledes av et nordnorsk fondsstyre organisert etter Kommunelovens 28-1c om vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. I henhold til KDs retningslinjer har fondsstyret avgjørelsesmyndighet på fondsregionens vegne. På grunnlag av bestillingsbrevet skal fondsstyret utarbeide årlige handlingsplaner og utforme utlysningstekst for hver utlysing. Gjennom handlingsplanen skal fondsstyret ha en aktiv styring av prosjektporteføljen, og foreta ytterligere konkretisering og spissing innenfor strategiens satsingsområder. Fondsstyret tar også beslutning om tildelinger fra fondet. Fondet skal ha en aktiv orientering til forsknings- og innovasjonsarbeid som foregår i landsdelen. Gjennom handlingsplanen er det opp til fondsstyret å avgrense utlysningene innenfor rammen til hvert enkelt innsatsområde. Fondssekretariatet Eierfylkene har opprettet et felles fondssekretariat med Troms som vertsfylke. Sekretariatet disponerer personalressurser fra alle de tre fylkene i regionen. Sekretariatet legger til rette for fondsstyrets arbeid, og ivaretar alt praktisk arbeid med utlysninger, informasjon, søknadsbehandling og oppfølging. Samarbeidet med Norges Forskningsråd Fondsstyret samarbeider tett med Norges Forskningsråd. Det ligger til grunn en felles samarbeidsavtale mellom vertsfylkeskommunen og Forskningsrådet om forvaltningen av det regionale forskningsfondet. Forskningsrådet skal bidra med å sikre forskningens kvalitet, levere støttetjenester og drive strategisk rådgivning overfor fondssekretariatet. Dette ivaretas gjennom en egen sekretariatstjeneste hos Forskningsrådet og Forskningsrådets regionale representanter. Sekretariatet samarbeider også tett med Forskningsrådet om den praktiske forvaltningen av 1 Se vedlegg 1 for retningslinjene for de regionale forskningsfondene fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 2

3 fondet ved at forskningsrådets elektroniske søknadsbehandlingssystem er stilt til rådighet. Forskningsrådet er også «vertskap» for de tekniske løsningene som brukes til søknadsbehandlingen, og besørger sakkyndig vurdering av forskningssøknadene. Formål og målsettinger Felles hovedmål for alle de regionale forskningsfondene er å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra til utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter Felles delmål for alle de regionale forskningsfondene er å: Finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder Medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoU-institusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region Bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid Styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov Bidra til kompetanseutvikling i FoU-institusjoner regionalt innenfor regionenes prioriterte satsingsområder Knytte institusjonenes FoU-kompetanse tettere til øvrige regionale FoU-aktiviteter Overordnete føringer og prosjekttyper Utlysning av FoU-midler er fondsstyrets viktigste verktøy for å nå målene for RFFNORD. Fondsstyret skal innenfor bestillingsbrevets rammer og Kunnskapsdepartementets retningslinjer for fondene definere hvilke fagområder/tema en utlysning skal omfatte, målgrupper for utlysningen, hvilke søknadstyper som skal brukes, prosjektperiode og tilgjengelige midler for utlysningen. I henhold til retningslinjene står følgende seks søknadstyper til rådighet 2 : 1. Regional kvalifiseringsstøtte 2. Regionale bedriftsprosjekter 3. Regionale offentlige prosjekter 4. Regionale forskerprosjekter 5. Regionale institusjonsprosjekter 6. Regionale problemstillinger i nasjonale program Ved aktiv bruk av disse søknadstypene skal RFFNORD oppfylle den felles FoU-strategiens målsettinger. Det innebærer å ivareta og stimulere til å utvikle FoU-kompetanse i skjæringspunktet mellom næringsliv, offentlige virksomheter, forskningsinstitusjoner og øvrige kompetansemiljøer, og bidra til innovasjon og verdiskapning ved målrettet bruk av forskning og forskningsresultater. Retningslinjene påpeker at de regionale fondene spesielt skal dekke regionale FoU-behov, og ta hensyn til nasjonale satsinger på ulike områder. Prioriteringer er derfor sett i 2 Se vedlegg 2 for de føringene som tillegges de ulike virkemiddeltypene. 3

4 sammenheng med tematiske programmer i Norges forskningsråd, satsingsområder i VRI, og andre virkemiddelaktører. Samisk forskning RFFNORD har et spesielt ansvar overfor samiske spørsmål 3, og ønsker å bidra til å bygge sterke samiske forskningsbaserte fagmiljø, samt arbeide for å sikre næringslivet og offentlig sektor forskningsbasert kunnskap om samiske forhold spesielt og urfolk generelt. Om forankringsprosessen Et fagseminar om forskning og utvikling i Alta i februar 2012 var starten for arbeidet med den nye FoU-strategien. Her deltok det nordnorske fondsstyret og de nordnorske VRI-styrene og politisk, og administrativ ledelse i de tre nordligste fylkeskommunene. Hensikten med dette seminaret var å gi anledning til direkte kunnskapsoverføring mellom styrene og eierne, få fram gode innspill og erfaringer, og legge grunnlaget for en mest mulig enhetlig mal for strategiarbeidet slik at sammensying av en felles forskningsfondsstrategi ville kunne bli enklere. Eierfylkene har hatt flere samarbeidsmøter, og samarbeidet tett med hverandre og med de regionale representantene fra Norges forskningsråd ved utarbeidelse av den nye strategien. Rammeverket har vært forankret i FoU-miljøene i de tre deltakerfylkene gjennom dialogmøter. Dokumentet har vært sendt ut på bred høring, og er vedtatt som et felles, likelydende strategidokument i fylkestingene for Nordland, Troms og Finnmark, jf. bestemmelsene i Kommunelovens 28-1c om vertskommunesamarbeid og opprettelsen av en felles folkevalgt nemnd. Samspill med andre virkemiddelaktører Forskningsfondet har på flere områder samspill med andre virkemiddelaktører i Nord-Norge. Innovasjon Norge med virkemidler for bedriftsutvikling og Norges Forskningsråd med forskningsprogrammer vil være viktige samarbeidspartnere. Strukturelle virkemidler med utgangspunkt i SIVA som kunnskapsparker, næringshager og forskningsparker er viktige strukturer for informasjonsspredning og arenabygging. Det finnes i tillegg internasjonale forskningsprogrammer som fondet må ha fokus på. Blant annet vil det nye europeiske rammeprogrammet Horizon 2020 være av de mest sentrale programmene som forskningsfondet kan stimulere til deltakelse i. Det pågår utviklingsaktiviteter i fylkeskommunal regi og i andre deler av virkemiddelapparatet som har relevans for forskningsfondet. VRI-programmet som fremmer samhandling mellom virksomheter, virkemiddelapparat og FoU-institusjoner for å øke forskningsaktiviteten er spesielt viktig. RFFNORD erfaringer så langt Fondet har hatt svært god søkning med totalt 238 søknader for alle søknadstyper og satsingsområder fra 2010 til første halvdel av Hovedmengden av søknader kommer fra etablerte FoU-institusjoner, og spesielt innen prosjekttypen regionale forskerprosjekter. Erfaringer med søknader som fondet har mottatt fra offentlige virksomheter og næringslivet viser behovet for å styrke mobilisering av disse to sektorene for å øke omfanget av gode søknader til fondet. Tilbakemeldinger fra FoU-miljøet er at forskningsprosjekter ikke bør støtte prosjekter som allerede nyttiggjør seg av gode finansieringsordninger. Tilbakemeldingene er dessuten entydige 3 RFFNORDs ansvar for ivaretaking av samisk forsking framgår av kap. 1 i retningslinjene til forskningsfondet, fastsatt av KD. 4

5 om at strategien må signalisere at fortsatt satsing på bygging av solide FoU-miljø er viktig i seg selv. Andre tilbakemeldinger er at den nye strategien bør vurdere å stille krav om samarbeid i forskningsklynger/næringsklynger, og vurdere tverrfaglige utlysninger. Videre er tilbakemeldinger at fondet bør stille krav om samarbeid mellom FoU-institusjoner, næringsliv og offentlige virksomheter, og bør kunne støtte nasjonale/internasjonale prosjekter som bidrar til innovasjon og utvikling i landsdelen. Fondsstyret har erfart at det har vært vanskelig å oppfylle så mange prioriterte temaområder samtidig. Det har medført at fondet har mottatt forholdsvis mange flere søknader i tilfeller hvor utlysningene har vært brede og lite tematiske. Dette gjelder særlig innenfor søknadstypen regionale forskerprosjekter. Erfaringene viser at brede utlysninger medfører uforholdsmessig store arbeidsmengder for det administrative apparatet, avslagsprosenten blir høy og innvilgelsesprosenten lav. Erfaringene viser også at det kreves store ressurser å nå ut på en god måte til FoU-miljøene, næringsliv og offentlig sektor. Mange av synspunktene over er for øvrig helt i tråd med det som har vært fondsstyrets strategi, for eksempel krav om samarbeid mellom forskermiljøene og arbeidslivet i forskerprosjekter. RFFNORD ønsker å samarbeide med andre virkemiddelaktører, som VRI og Innovasjon Norge, for å oppnå best mulige resultater. Det samme gjelder i mobiliseringsarbeidet rettet mot bedrifter. Ytterligere styrking av områder der Nord-Norge allerede ligger godt an, og påpekningen av manglende samsvar mellom spisskompetansemiljøene på FoU-sida og næringslivets behov vil kreve samarbeid på tvers av institusjons- og forvaltningsgrenser for å finne sin løsning. Basert på erfaringer med fondsforvaltningen mener eierfylkene at det er et mål med den nye strategien å stimulere til mer forskning i næringslivet og i offentlig sektor. Dette innebærer mobilisering av nevnte aktører, og fondet bør bidra til at FoU-miljøene har den kompetansen som næringslivet og det offentlig etterspør. Eierfylkene mener også at fondet bør stimulere til samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og regionale FoU-miljøer, og at fondet bør stimulere til samarbeid med kommunene i tilfeller hvor dette er særlig relevant (for eks innen utdanning-, interkommunalt samarbeid, stedsutvikling, velferds og helseforskning). Med den nye strategien ønsker dessuten eierfylkene at fondsstyret målretter utlysningene slik at søknadsmengden står i forhold til de økonomiske rammene, og - basert på erfaringer fra den forrige strategien - fokusere på færre temaområder. 2. Nordnorske forskningsutfordringer De nordnorske utfordringene i forskningssammenheng er knyttet til mange og til dels små og fragmenterte kunnskapsmiljøer, mange små kommuner, store avstander, en spredt befolkning, ulike landegrenser og harde klimatiske forhold. Disse egenskapene ved regionen gjør at det er særskilte utfordringer både for næringsutvikling, klimatilpasning, utvikling av gode velferdstilbud og etablering av en grenseoverskridende regional utvikling. En annen hovedutfordring er at næringslivet forsker lite. Vi har et arbeidsliv både i privat og offentlig sektor med små og spredte enheter med liten erfaring i å bruke FoU i egenutvikling, og mange fremmedeide bedrifter som driver sitt FoU-arbeid utenfor landsdelen. Dessuten utnyttes en rekke forskningsprogrammer dårlig i Nord-Norge. Det er ulike årsaker til dette. Både tradisjon, mangel på etablerte samarbeidsrelasjoner til tunge fagmiljøer og stor avstand til relevante forskningsmiljøer kan være 5

6 medvirkende til dette. Samtidig kan det vises til en positiv utvikling på flere områder der det både er levert gode forskningsresultater, utviklet relevante tilbud og positiv bedriftsutvikling på basis av forskning i Nord-Norge. Her kan nevnes opplevelsesbasert reiseliv, solcellerelatert virksomhet, kald klimaforskning og høy aktivitet basert på SkatteFUNN-finansieringen. Den nordnorske forskningsverdenen Nord-Norge har cirka 10% av den norske befolkningen, og har pr. i dag 7% av de totale FoUutgiftene i Norge. De nordnorske FoU-utgiftene i næringslivet utgjør 3% av totalen i Norge, nordnorsk instituttsektor har 6% av totalen, og bare Universitets- og høgskolesektoren ligger over landsgjennomsnitt med 12%. Forskningsvirksomhetens geografiske fordeling i landsdelen Tallene over viser at det særlig er forskningsaktiviteten i næringslivet og i instituttsektoren som er lav i Nord-Norge i forhold til landet som helhet. Innad i landsdelen er Troms (med Tromsø som lokomotiv) det dominerende fylket med 77% av landsdelens totale FoU-utgifter. (Foreløpige tall fra Indikatorrapporten 2012). Deretter følger Bodø, Narvik, Alta og Kautokeino, samt noen betydelige industrikommuner. Tyngden av forskningsinstitutter er lokalisert nært universitetene og høgskolene. Samme tyngdepunkt vises også innen forskningen i det nordnorske næringslivet. Følgende tabell viser utviklingen i næringslivet FoU-innsats de siste årene (egenutført og innkjøpt): Region Endring prosent Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Landet i mill. kroner. Kilde: Indikatorrapporten/SSB Den faglige innretningen i miljøene viser også ulikheter. Av prosjekter finansiert av Norges forskningsråd er matematikk og naturvitenskap det største fagområdet i landsdelen med vel en fjerdedel, og med Tromsø som totalt dominerende på feltet. Dernest følger teknologi og samfunnsfag som ganske jevnstore, hver for seg med cirka en femtedel av totalen. Teknologi er største fagfelt i Nordland, og samfunnsfag nest største, med omvendt rekkefølge i Finnmark. Finnmark har relativt høy andel av sine prosjekter innen humanistiske fag; disse med tyngdepunkt i Samisk høgskole. Landbruk og fiskeri er bare fjerde største fagområde i landsdelen, trass i disse næringenes betydning. Feltet er dominert av Troms, med noen prosjekter i Nordland og svært få i Finnmark (Kilde: Forskningsrådets statistikkbank og prosjektarkiv). Nordnorske forskerårsverk Det nordnorske forskerpersonalet utgjorde i 2010 cirka 8% av det totale forskerpersonalet i Norge (totalt forskere). Næringslivet i Nord-Norge har cirka 3% av forskerpersonalet i norsk næringsliv samme år (totalt forskere). Forskerpersonalet i instituttsektoren utgjør cirka 6%, i universitets- og høgskolesektoren cirka 12% av forskerpersonalet innen sektoren i Norge. 6

7 Det er 18 forskere per sysselsatte i Norge. Høyest forskertetthet har Sør-Trøndelag med 46 forskere pr sysselsatte, dernest fulgt av Oslo (43), Troms (29) og Hordaland (21). Universitetsfylkene utmerker seg med en høy andel forskere blant de sysselsatte sammenlignet med øvrige fylker. FoU-personalets utdanningsnivå har innvirkning på FoU-aktiviteten. Høy andel forskere med doktorgrad er sammenfallende med høy FoU-aktivitet. Samtidig vil en stor andel FoU-personale uten høyere utdanning kunne indikere et noe lavere aktivitetsnivå. Finnmark, Sør-Trøndelag, Oslo, Akershus og Nordland er alle fylker hvor 70% eller mer av FoUpersonalet var forskere med høyere utdanning i I Troms, Hordaland, Sør-Trøndelag, Oslo og Nordland hadde mer enn hver femte forsker doktorgrad. Felles for disse fem fylkene er at alle hadde en stor andel av FoU-personalet i universitets- og høgskolesektoren. Fylkene med lavest doktorgradsandel er Buskerud, Vestfold, Finnmark og Østfold (Kilde: Indikatorrapporten 2012,). Fordelingen av forskningsmidler Norges forskningsråd fordelte i 2011 ca. 6,5 mrd. kroner til FoU-prosjekter. Av dette gikk 6,7 % til kontraktspartnere i Troms, 1% til Nordland og 0,2% til Finnmark. Den prosentvise endringen fra viser en radikal nedgang for Finnmark fylke på 55%. Troms fylke opplever en stor økning på 11%, men Nordland fylke opplever en enda større økning på hele 35%. Av tildelingene i 2011 fra Norges forskningsråd til kontraktspartnere i næringslivet gikk det kun beskjedne midler til næringslivet i Nord-Norge med henholdsvis 3% til Troms, 1% til Nordland og 0,1% til Finnmark (Indikatorrapporten 2012). Figuren under viser hvordan Nord-Norge skårer på en del viktige FoU-relevante variabler. I figuren er landsgjennomsnittet satt til 1, skår under en betyr at vi ligger under landet for øvrig, mens skår over 1 betyr at vi ligger over landsgjennomsnittet. Vi ser at vi ligger høyt når det gjelder offentlig forskningsfinansiering, både fra Staten og Forskningsrådet. Dette skyldes at forskningen i landsdelen domineres av universiteter og høgskoler, som jo har høy offentlig finansiering. Det forholdsvis lave utdanningsnivået i arbeidslivet (det er særlig privat sektor som ligger lavt) og næringslivets lave forskningsinnsats kommer klart fram. Strategisk viktige implikasjoner av dette bildet Betydningen av sterke forskningsmiljøer kommer klart fram i tallmaterialet over. Ytterligere styrking og videre utvikling av FoU-miljøene i landsdelen og godt samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer og brukere i næringsliv og offentlig sektor er avgjørende for å få gjennomslag for finansieringssøknader på nasjonale og internasjonale arenaer. (Kilde: Indikatorrapporten 2012). Også dersom vi sammenligner geografiske områder med høy forskningsaktivitet med områder med liten aktivitet ses betydningen av sterke forskningsmiljøer. På steder og i bedrifter med mange ansatte med forskningskompetanse som dr. grad, er det også stor forskningsaktivitet. Personer og miljøer som har forskningskompetanse forsker betydelig mer enn de som ikke har 7

8 slik kompetanse. Skal en gjøre noe med dette, er det viktig å ha fokus på høyere utdanning generelt, og forskerutdanning spesielt. Dette gjelder både i næringslivet og i akademia SkatteFUNN SkatteFUNN er Forskningsrådets mest brukte finansieringsordning for bedrifter. Ordningen gir skattefradrag for bedrifters FoU-utgifter som benyttes aktivt av bedriftene i Nord-Norge. De seneste årene har antallet aktive SkatteFUNN-prosjekter vært noenlunde stabilt. Nord-Norge hadde i 2011 totalt 256 av til sammen prosjekter i landet med en fordeling på 10 aktive prosjekter Finnmark, i 109 Troms og 137 i Nordland. Relativt sett et det litt flere større prosjekter i Troms enn i Nordland og Finnmark. Marine næringer inklusive sjømat er den bransjen som bruker SkatteFUNN mest i hele landsdelen. Alle fylkene har også mange prosjekter innen IKT. Troms har mange prosjekter innen helse, mens maritim industri er en stor bruker av SkatteFUNN i Nordland. I perioden eies 85% av SkatteFUNN-prosjektene i Nord- Norge av små og mellomstore bedrifter (SMB). Den største porteføljen av SkatteFUNNprosjekter i perioden finnes i SMB som er minst fem år gamle. Fondet bør vurdere samfinansiering med SkatteFUNN der dette er mulig. 3. Strategier for FoU-satsingen i Nord-Norge Fondet har et spesielt ansvar for at FoU-kompetanse blir spredt og forankret regionalt i landsdelen hos offentlige virksomheter, næringslivet og FoU-institusjonene. Fondet skal også bidra til verdiskapning og forskningsbasert kunnskap som styrker utviklingen av nordnorsk arbeidsliv og FoU-miljøene i regionen. For å oppnå hovedmålene for forskningsfondet er det utarbeidet utfordringer, strategier og innsatsområder til hvert av hovedmålene (se tabell under). Målsettingen er at dette skal ivareta landsdelens FoU-satsing både på kort, mellomlang og lang sikt. Hovedmål 1 Viktige utfordringer til hovedmål 1 Viktige strategier til hovedmål 1 Hovedmål 2 Viktige utfordringer til hovedmål 2 Viktige strategier til hovedmål 2 Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Næringslivet har få ansatte med forskningskompetanse eller forskningserfaring Konsernbedrifter har ofte sentraliserte FOU-enheter Liten tradisjon for å drive og ta i bruk forskning Få forskningsmiljøer med relevans for regionens næringsliv Samarbeide med VRI, IN og Forskningsrådets regionkontorer for å få flere bedrifter til å utvikle gode FoU prosjekter Styrke forskningsbasert kompetanseutvikling i næringslivet og kommuner Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Få miljø som driver systematisk egenutvikling og genererer forskningsbasert innovasjon Lange avstander og små miljøer gjør det krevende å utvikle klyngefordeler Svak bestillerkompetanse Proaktivt informasjonsarbeid og arbeid mot økt bestillerkompetanse sammen med VRI, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og andre virkemiddelaktører 8

9 Styrke bruken av elektroniske plattformer Utvikle flere bedriftsklynger med fokus på FOU Hovedmål 3 Viktige utfordringer til hovedmål 3 Viktige strategier til hovedmål 3 Hovedmål 4 Viktige utfordringer til hovedmål 4 Viktige strategier til hovedmål 4 Hovedmål 5 Viktige utfordringer til hovedmål 5 Viktige strategier til hovedmål 5 Bidra til utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene Liten deltagelse forskningsprogrammer finansiert av Norges forskningsråd, og liten deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer Få forskningsmiljø med gode relasjoner til næringslivet Små fragmenterte fagmiljø Stimulere til mer samarbeid mellom forskningsmiljø i landsdelen, nasjonalt og internasjonalt Prioritere innovasjons- og forskningsprosjekter som knytter til doktorgradsstudenter i næringslivet, offentlig sektor og instituttsektoren Stimulere til etablering av flere SFI-, NCE- og Arena etableringer Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter. Stor geografisk avstand til aktørene nasjonalt og internasjonalt, og til aktørene innad i landsdelen. Det medfører blant annet betydelig tids- og utgiftsbruk i møte med andre forsknings- og innovasjonsmiljø Eksisterende forskningsresultater for lite tatt i bruk Stimulere til deltagelse på relevante fagarenaer Formidling av forskningsresultater og suksesshistorier, blant annet gjennom å bidra til fag- og forskningsseminarer med internasjonal deltakelse Bidra til at forskningsresultat kommer til nytte hos relevante brukere i samarbeid med deres organisasjoner Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter. Virkemidlene til virkemiddelapparat er for lite kjent Virkemiddelapparatets internasjonale apparat og relasjoner er lite kjent Styrke koordinering og samhandling med de andre virkemiddelaktørene regionalt Styrke relasjonene til nasjonale og internasjonale aktører. Det er knyttet fem ulike innsatsområder til hvert av hovedmålene (se tabell under). Disse innsatsområdene er fondets virkemiddeltyper for å kunne oppnå de fastsatte målene. Fondsstyret skal ved utlysninger velge et eller flere av anbefalte innsatsområder og temaer underveis i strategiperioden, og foreta ytterligere spissinger av temaene i handlingsplan og i utlysningstekst. 9

10 Innsatsområde 1 Forskning som forsterkning av regionens satsinger Innsatsområde 2 Mobilisering av nordnorsk næringsliv Innsatsområde 3 Mobilisering av offentlig sektor Innsatsområde 4 Styrking av nordnorsk kompetanse gjennom forskning Innsatsområde 5 Internasjonalisering av nordnorsk forskning Innsatsområde 1: Forskning som forsterkning av regionens satsinger Regionen er avhengig av et innovativt næringsliv. I denne FoU-strategien gjøres det et utvalg av strategisk viktige næringsbransjer i Nord-Norge som fylkeskommunene mener bør være gjenstand for målrettet og høy FoU-innsats over tid. Kunnskapsmiljøene må stimuleres til å samarbeide for å utvikle tilstrekkelig slagkraft både i den nasjonale og den internasjonale konkurransen, og gjerne i samarbeid med offentlige og private virksomheter. I ny FoU-strategi har to temaer som tar sikte på å styrke FoU-miljøet i nord fått ekstra prioritet. Disse temaområdene har høy regional og politisk relevans, de anses som svært viktig for landsdelen, er valgt ut fra regionalpolitiske hensyn og tar sikte på å bygge opp eksisterende FoU-miljø ved aktivt bruk av virkemiddelordningen regionale institusjonsprosjekter. Tema1: Nordnorsk reiseliv i en nasjonal og internasjonal kontekst Reiselivet i Nord-Norge har opplevd vekst de senere år samtidig med en aktiv satsing på innovasjon i næringen gjennom bedriftsutvikling og forskning. Utvikling av reiselivsnæringen må trekke på kunnskap fra ulike fagdisipliner. På samme måte vil andre næringer som kulturnæringer kunne trekke veksler på utviklingen i reiselivsnæringen. Reiselivsnæringen er sammensatt av svært mange små bedrifter og noen få store. Forskningen må rette seg inn mot muligheter og begrensninger landsdelens reiselivsbedrifter har i en nasjonal og internasjonal kontekst, dens konkurransedyktighet og bærekraftighet. Forskning rundt opplevelser har fått et sterkt fundament i Nord-Norge som kan danne grunnlaget for en videreutvikling av forskningsinnsats både gjennom RFFNORD og andre programmer. Analyse av eksisterende og mulige markedssegmenter som kan gi regionen konkurransemessige fortrinn byr på forskningsmessige problemstillinger. Et stort temaområde er knyttet til kulturelle opplevelser og næringsutvikling, og grenseoverskridende samarbeid med fokus på muligheter og utfordringer i Nord-Norge som en grenseregion til andre land på Nordkalotten. I landsdelen ligger det et stort uforløst potensiale når det gjelder å knytte sammen kultur og næringsutvikling. Et viktig forskningstema er hvordan lokale reiselivsbedrifter kan øke utnyttelsen av potensialet innenfor natur- og kulturbasert turisme. Geografi og store avstander representerer viktige innenfor logistikk og organisering. Ny kunnskap innenfor økonomi, organisasjon og samfunn er nødvendig for å komme videre. Tverrfaglig samarbeid innenfor en regional, nasjonal og internasjonal ramme bør stimuleres i den videre satsingen. Kultur er en næring i vekst, der potensialet er stort både i distrikter og større steder, for eksempel i forbindelse med reiselivsutvikling. Et vitalt kulturliv bidrar til livskvalitet og regionens bostedsattraktivitet. Etnisk mangfold og samisk kultur kan være viktig både for å trekke turister til landsdelen, men også for rekruttering av arbeidskraft. Innen kulturbaserte næringer er det stor 10

11 variasjon i grad av sysselsetting og kommersialiseringsevne, og det er et stort forskningsbehov på hvordan bedre å utnytte kultur i næringsutvikling. Forskning på hvordan man kan styrke denne sammenkoblingen vil kunne ha stor betydning for kulturnæringens videre verdiskapningspotensiale i landsdelen. Tema 2: Ressursbasert næringsutvikling Forskningsbasert kunnskap er en viktig forutsetning for innovasjon innenfor bruk av biologiske ressurser som fiskeri, havbruk, algeproduksjon og landbruk. En annen hovedgruppe er mineraler og utnytting av potensialet som ligger innenfor olje- og gassvirksomheten. I sistnevnte gruppe finnes også metallprodusenter. Aktuelle problemstillinger kan ha et samfunnsfaglig, økonomisk, teknologisk, organisatorisk og/eller markedsmessig perspektiv. Det er store strukturelle forskjeller med eksportrettede bedrifter eiet av internasjonale konsern i ene enden, og i andre enden lokaleide bedrifter. Utviklingsmuligheter er til stede både i forhold til marked, foredling, nye produkter, prosessutvikling og effektivisering i alle delbransjene. Etablering av næringsklustre, samarbeid og nettverksutvikling mellom bedrifter og FoU-institusjoner er sentrale dimensjoner som kan understøttes av forskningsbasert kunnskap som er relevant for flere av bransjene. Problemstillinger knyttet til bruk og vern, arealutnyttelse og utbygging av infrastruktur er andre felt som er aktuelle i en helhetlig samfunnsutvikling. For å øke mulighetene for deltakelse i store forskningsprogrammer nasjonalt og internasjonalt er det nødvendig å utvikle en basis blant annet gjennom RFFNORD. Det arktiske landbruket spiller en viktig rolle i nordområdepolitikken gjennom sitt bidrag til spredt bosetting, bærekraftig utnyttelse av naturressursene og vedlikehold av kulturlandskapet. Landbruksproduksjonen vil være basis for utvikling av nye produkter og tjenester knyttet til blant annet videreutvikling av matnæringen, men også knyttet til reiseliv og naturbaserte opplevelser. Forskningen vil kunne rette seg inn mot nyutvikling av arktiske matprodukter, videreutvikling av merkevarebygginga av det arktiske landbruket og gjerne bygge opp merkevaresatsingen sammen med øvrige arktiske områder. Eierfylkene ønsker en målrettet forskning på næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom høsting av marine ressurser, for eksempel gjennom forskning på kvalitet og kvalitetshåndtering av marint råstoff, økt utnyttelse av restråstoff og nye markedsmuligheter. Utfordringer kan være relatert til både offentlige rammebetingelser eller FoU i tilknytning til nærings- og bedriftsutvikling, bioteknologi, videreutvikling av kompetanse på kystøkologi med vekt på akvatisk plantedyrking, men det kan like gjerne være andre forskningstemaer innenfor dette temaområdet. Stadig mer av aktiviteten innenfor petroleumsnæringen foregår nå utenfor kysten av Nord-Norge. Dette innebærer å bygge kompetanse om hvordan det kan skapes større regionale ringvirkninger av olje- og gassvirksomheten i nord, samt utvikle regionens petroleumsrettede nærings- og kunnskapsmiljø. Det regionale forskningsfondet kan bidra til å bygge opp regional FoU slik at FoU-miljøene bedre kan nå opp i konkurranse om de nasjonale midlene, kanskje spesielt for å utvikle KIFT-sektoren og nordnorsk leverandørindustri. For å øke anvendt innovativ forskning vektlegges utvikling av nye prosesser, teknologier, produkter eller metoder for høsting og foredling av landsdelens ressurser i den hensikt å skape grunnlag for ny sysselsetting av vekst. 11

12 Innsatsområde 2: Mobilisering av nordnorsk næringsliv «Innovasjonsnivået i næringslivet avhenger av en lang rekke faktorer. Det er til dels vanskelig å fastslå hvilke disse er, hva som er viktigst og hvordan årsakssammenhengene egentlig er. Det gjør at politikkutforming er krevende». Utdraget er hentet ut fra St.prp. nr. 51 ( ) «Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv». RFFNORD deler regjeringens virkelighetsbeskrivelse, og erkjenner at det er særlig store utfordringer knyttet til å øke innovasjonsgraden i nordnorsk næringsliv. SSBs FoU-undersøkelse av bedrifter med over 10 ansatte viser at alle de tre nordligste fylkene ligger blant de fem laveste i landet når det gjelder egenutført FoU per sysselsatt. Dette gjenspeiler seg i søknadsbildet hvor RFFNORD har mottatt få søknader fra næringslivet i tiden det regionale forskningsfondet har eksistert. Samtidig viser indikatorrapporter og SSBstatistikk at nordnorsk næringsliv er svakt representert i statistikker over egenutført FoU, og at næringslivet kun i liten grad benytter forskning i sin virksomhet. Videreutvikling og styrking av samarbeidet mellom næring og forskningsinstitusjonene, også med større utdannings- og kompetansemiljø utenfor fylket, blir et strategisk viktig satsingsområde fremover. Fylkeskommunene ønsker at RFFNORD vil satse på å mobilisere nordnorsk næringsliv, og mener at virkemidler som kan bidra til å utvikle næringslivet - gjerne i kompetansemiljøer og ved styrking av næringsklynger - bør prioriteres. Fondet bør foreløpig ikke legge opp til prioriterte forskningsområder for satsing på økt mobilisering av nordnorsk næringsliv. Eierfylkene vil at det skal være opp til næringslivet selv å definere problemstillinger som kan bidra til for eksempel omstilling av bedrifter og næringsmiljøer i retning av kompetanseintensiv aktivitet. Eierfylkene vil at næringslivsaktører gjerne alene eller sammen med andre næringslivsaktører, offentlige virksomheter og FoU-institusjoner tenker igjennom hvordan man kan stimulere til og legge grunnlag for samspill mellom ulike kunnskapsaktører for å få til økt innovasjon hvor det offentlige har vært tjenesteleverandør til private investorprosjekter. Eierfylkene ønsker forskning i og for næringslivet, og ved at forskningen skjer på næringslivets premisser. Vi ønsker at næringslivsaktørene selv fremmer sin gode innovative ide overfor forskningsfondet som forskningsmessige case. Forskningen kan også rettes mot hvordan næringslivet bør posisjonere seg i forhold til leverandørtjenester til offentlig virksomhet, mot produkt- og prosessinnovasjon, industri- og bedriftsutvikling, understøtting av nordnorsk leverandørindustri, hvordan styrke samspillsinnovasjon mellom forskning, praksis og utdanning (f.eks. innenfor skole, helse og omsorgssektoren), gjøre gode analyser og begrepsavklaringer i forhold til opprettelse av nærings- og kompetanseklynger, hvordan man kan stimulere til næringsphder og stimulere til unike masterprogrammer som er tilpasset regionens næringsliv, få til talentutvikling i næringslivet gjennom traineeordninger, hvordan etablere lavterskeltilbud gjennom skattefunn-ordningen, men det kan like gjerne være andre forskningstemaer innenfor dette temaområdet. Innsatsområde 3: Mobilisering av offentlig sektor «Offentlig sektor står overfor mange av de utfordringene og mulighetene som næringslivet i forhold til fornyelse, innovasjon og omstilling. Økende krav til kompetanse, størrelse og effektivitet innebærer gjerne behov for spesialisering av ulike funksjoner ( ). Dette innebærer at mange ( ) virksomheter gjennomgår mer eller mindre kontinuerlige omstillingsprosesser for å redusere kostnader og/eller forbedre kvaliteten i tjenesteproduksjon. Slike 12

13 funksjoner er gjerne kompetanseintensive og krever høyere utdannet arbeidskraft, og har en viktig rolle i forhold til fornyelse og innovasjon i offentlig sektor». Utdraget er hentet ut fra NOU 2011:23 «Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet» hvor regjeringen har utredet behovet for en kompetansemessig styrking av offentlig sektor. Fylkeskommunene deler regjeringens virkelighetsbeskrivelse, og tror at et større forskningsmessig fokus og en mer økonomisk målrettet satsing gjennom midler fra det regionale forskningsfondet vil kunne bidra til å løse mange av de utfordringene som offentlig sektor står overfor i dag. Offentlig sektor i Nord-Norge Offentlig sektor omfatter offentlige statlige og kommunale enheter og virksomheter, deres ledelse og ansatte. Sektoren sysselsetter bredt i Nord-Norge, og forholdsvis mye bredere enn i øvrige deler av landet. I mange av våre nordnorske kommuner er offentlig tjenesteyting den største og viktigste arbeidsplassen. Behovet for nye hender i offentlig sektor er stor, men den stadig økende konkurransen om arbeidskraften gjør at stadig færre kan tilby disse hendene. Samtidig har kommunene i stadig økende grad behov for innovasjon i store sektorer som helse, omsorg og velferd, beredskap og utdanning. Også statlige virksomheter opplever kontinuerlige behov for omstillinger. Forskning er en undervurdert størrelse for å få til innovasjon i offentlig sektor. Forskningen kan forbedre, fornye, og se problemer og utfordringer på en ny og bedre måte i offentlig sektor. Det er imidlertid viktig at FoU-aktiviteten skjer for og hos de offentlige virksomhetene, og på deres premisser. FoU-aktiviteten bør foregå gjennom forskningsbasert innovasjon innad i offentlig sektor, men også gjennom innovasjon med forskningsmedvirkning, og gjerne i samarbeid med privat næringsliv. Det legges ikke opp til prioriterte forskningsområder for satsingen på å øke innovasjonsgraden i offentlig sektor. Det skal være opp til offentlige virksomheter selv å definere kunnskapssystemet for det offentliges innovasjonsutfordringer. Eierfylkene ønsker forskning i og for offentlig sektor, og ved at forskningen skjer på offentlige virksomheters premisser ved offentlig sektor som selvstendige bestillere av forskningsoppdrag. Forskningen kan for eksempel være innen følge- og evalueringsforskning, hvordan levere kvalitetsmessige tjenester i befolkningstette områder, forsking på endringskapasitet og bestillerkompetanse, vurdere de offentliges rolle i samspillsinnovasjon, vurdere muligheten for næringsklynger/kompetanseklynger som grunnlag for vekstarenaer i det offentlige og hvordan kommunene kan være tjenesteleverandør i grensesnittet mellom offentlige og private tjenester, forske på bolyst og effekter av samhandlingsreformen, men det kan like gjerne være andre forskningstemaer innenfor dette temaområdet. Innsatsområde 4: Styrking av nordnorsk kompetanse gjennom forskning Nord-Norge ligger bak landsgjennomsnittet når det gjelder FoU-aktiviteter og antall personer med forskningskompetanse. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom lav deltakelse på en rekke forskningsprogrammer som er tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt. Samtidig viser våre erfaringer at hovedmengden av søknadene til RFFNORD kommer fra etablerte FoUinstitusjoner i Nord-Norge. Ny FoU-strategi åpner opp for fortsatt støtte til forskerprosjekter, men ønsker å spisse disse inn mot regionens kunnskaps- og kompetansebehov. Nord-Norge er en region i omskiftning med mange nye og bestående utfordringer og muligheter. På flere områder i nord er det behov for å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning, slik at man er i bedre i stand til å møte disse. Den nye FoU-strategien åpner for prosjektsøknader både 13

14 innenfor teknologisk, naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning innen følgene temaområder: Nordnorsk folkehelse, velferds- og levekårsforskning Samiske rettigheter, samfunnsutvikling og levekår Arealproblematikk og arealkonflikter Teknologi og infrastruktur Biologisk mangfold, økologi og faunaforvaltning Effekter av klimaendringer og miljøforurensing Gjennom fondet ønsker fylkeskommunene å få økt kunnskap som kan gi økt mulighet til i enda større grad å kunne basere beslutninger på et forskningsfaglig grunnlag. Innsatsområde 5: Internasjonalisering av nordnorsk forskning Det vil være viktig også for fremtiden at nordnorske forskningsmiljøer opprettholder og sikrer høy kvalitet på forskningen. En av mange virkemidler for dette er å delta og konkurrere på internasjonale arenaer. Det ønskes at RFFNORD vil være en aktiv tilrettelegger for denne aktiviteten gjennom å støtte FoU-miljøer som ønsker å satse internasjonalt. Ytterligere styrking og videreutvikling av FoU-miljøene i landsdelen i samarbeid med nasjonale og internasjonale FoU-miljøer er avgjørende for å få gjennomslag for finansieringssøknader på nasjonale og internasjonale arenaer. RFFNORD bør bidra til at forskningsinstitusjonene i landsdelen utvikler evnen til å koble seg på nasjonale og internasjonale nettverk, får utvidet sin kompetanse i søknadsutforming, og etablererforskernettverk nasjonalt og internasjonalt slik at nordnorsk FoU-miljø kan posisjonere seg i forhold til å skrive gode EU-søknader og søknader rettet mot andre internasjonale programmer. 14

15 Vedlegg 1 Retningslinjer for regionale forskningsfond Fastsatt av Kunnskapsdepartementet Om regionale forskningsfond 1.1. Formål med regionale forskningsfond De regionale forskningsfondene skal styrke forskningsevnen gjennom regional forskning og innovasjon. Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondene også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Støtten kan gå til prosjekter lokalisert i og utenfor fondsregionens geografiske nedslagsfelt. Regionale forskningsfond har som formål å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. o Finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder. o Medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU. o Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoU-institusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region. Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene. o Bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. o Styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov. Bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene. o Bidra til langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling i FoU-institusjoner regionalt innenfor regionenes prioriterte satsingsområder. o Knytte institusjonenes FoU-kompetanse tettere til øvrige regionale FoUaktiviteter. Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i relasjon til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter. Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter. 5 Fondsstyrene for fondsregion Nord-Norge, fondsregion Midt-Norge og fondsregion Innlandet (jf. punkt 2.2.) skal også ivareta samiske forskningsinteresser og behov Formål med retningslinjene Retningslinjene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet og gir rammer for aktiviteten i regionale forskningsfond. Retningslinjene angir styringslinjer og aktørene i ordningen, deres oppgaver og ansvarsområder, herunder grunnleggende krav til administrering og styring av ordningens midler. Følgende aktører omfattes av ordningen: fondsregion, fondsstyre, deltakerfylkeskommune (inkludert vertsfylkeskommune), Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet, se punkt 2 for nærmere beskrivelse av aktørene og ansvarsfordelingen. 2. Styringsmodell, aktører og ansvarsfordeling 2.1. Styringsmodell Ordningen med regionale forskningsfond bygger på modellen for vertsfylkeskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd slik den er nedfelt i kommuneloven 28c flg. Fondsregionen (jf. punkt 2.2) styres av en felles folkevalgt nemnd (her fondsstyret jf. punkt 2.3) som har beslutningsmyndighet på vegne av de deltakende fylkeskommuner. Kunnskapsdepartementet har delegert forvaltningsmyndighet til hver enkelt fylkeskommune. Fylkeskommunene skal, gjennom samarbeidsavtaler som nevnt i punkt 2.2 og 2.4, delegere 15

16 myndigheten videre til fondsstyret Fondsregion Fondsregion er en betegnelse på det geografiske området og de fylkeskommunene som har inngått samarbeidsavtale etter kommuneloven 28e jf. 28c om forvaltningen av ordningen regionale forskningsfond. Fylkeskommunene er samlet i sju fondsregioner fastsatt av Kunnskapsdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Hver fondsregion består av to eller flere fylkeskommuner: Finnmark, Troms og Nordland (fondsregion Nord-Norge) Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (fondsregion Midt-Norge) Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland (fondsregion Vestlandet) Hedmark og Oppland (fondsregion Innlandet) Aust-Agder og Vest-Agder (fondsregion Agder) Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold (fondsregion Oslofjorden) Oslo og Akershus (fondsregion Oslo og Akershus) 2.3. Fondsstyre Hver fondsregion skal ha et fondsstyre, som er en felles folkevalgt nemnd med beslutningsmyndighet, oppgaver og ansvar som nedfelt i kommuneloven 28c. Fondsstyret er et fylkeskommunalt organ og er en del av vertsfylkeskommunen som juridisk person. Fondsstyret har avgjørelsesmyndighet på fondsregionens vegne jf. kommunelovens bestemmelser, samarbeidsavtalen mellom deltakerfylkeskommunene og de rammer som er gitt av Kunnskapsdepartementet gjennom delegeringsvedtak, tilskuddsbrev og retningslinjene her. Fondsstyret skal sørge for at det regionale forskningsfondet har en tilfredsstillende økonomiforvaltning. Fondsstyret skal utarbeide en årsrapport om fondsstyrets virksomhet og utarbeide en bevilgningsoversikt som viser fondsstyrets bruk av tildelte midler, som skal sendes til vertsfylkeskommunen, jf. punkt 2.5, 3.3 og Fondsstyret skal samarbeide med Norges forskningsråd om forvaltningen av det regionale forskningsfondet. Fondsstyret skal sørge for at det foreligger tilfredsstillende rutiner og samarbeidsavtaler med Norges forskningsråd når det gjelder utlysninger, søknadsbehandling og prosjektoppfølging. Avtalene bør klargjøre partenes samarbeidsområder og forpliktelser slik de framgår av retningslinjer for regionale forskningsfond, og prinsipper for finansiering av kostnader som følger av samarbeidsområdene. Fondsstyrets ansvar fremgår for øvrig av punkt Deltakerfylkeskommuner Deltakerfylkeskommuner er de fylkeskommuner som inngår i et vertsfylkeskommunesamarbeid etter kommuneloven 28c. Deltakerfylkeskommunene i den enkelte fondsregion skal forvalte det regionale forskningsfondet i fellesskap gjennom et vertsfylkeskommunesamarbeid etter kommuneloven 28c flg. Deltakerfylkeskommunene må opprette en skriftlig samarbeidsavtale seg i mellom. Samarbeidsavtalen må tilfredsstille kravene i kommuneloven 28e, herunder må det avtales hvilken deltakerfylkeskommune som skal være vertsfylkeskommune. Deltakerfylkeskommunene skal delegere til sitt fondsstyre myndigheten til å treffe vedtak om utlysning og bevilgning av FoU-prosjekter i tråd med felles overordnet bestillingsbrev, jf. avsnittet under. Hver deltakerfylkeskommunes fylkesting må vedta en forskningsstrategi, eller tilsvarende dokument, for sin fylkeskommune eller felles for fondsregionen. Strategien(e) skal ligge til grunn for fondsstyrets prioriteringer. Med utgangspunkt i forskningsstrategien(e) skal deltakerfylkeskommunene lage et felles styringsdokument, en samlet overordnet bestilling til fondsstyret (bestillingsbrev) Vertsfylkeskommunen Vertsfylkeskommune er den fylkeskommunen deltakerfylkeskommunene i fondsregionen utpeker til å være vertsfylkeskommune jf. kommuneloven 28c. Kommuneloven 28c gjelder for samarbeidet med de tillegg som følger av disse retningslinjene. Vertsfylkeskommunen skal ha det administrative og juridiske ansvaret for det regionale forskningsfondet. Vertsfylkeskommunen er mottaker av fondsmidlene fra Kunnskapsdepartementet og skal utbetale midler i samsvar med fondsstyrets vedtak. Vertsfylkeskommunen er ansvarlig for en tilfredsstillende forvaltning av fondsmidlene og for å utarbeide et årlig regnskap for bruken av disse. Vertsfylkeskommunen skal herunder sørge for at maksimalt 10 pst. av hver fondsregions tildelte fondsmidler skal gå til administrasjonskostnader det første året. Vertsfylkeskommunen 16

17 skal sørge for tilfredsstillende oppfølging og kontroll med de utbetalte midler. Vertsfylkeskommunen skal rapportere til Kunnskapsdepartementet om fondets økonomiforvaltning. Vertsfylkeskommunen behandler årsrapporten og bevilgningsoversikt fra fondsstyret, jf. punkt 2.3, 3.3 og 11.1, og oversender dette sammen med vertsfylkeskommunens økonomirapportering og årsregnskap til Kunnskapsdepartementet. Vertsfylkeskommunen skal sørge for å oppnevne de medlemmer med varamedlemmer til fondsstyret som Forskningsrådet foreslår på vegne av staten. I fondsregion Nord-Norge og fondsregion Midt-Norge skal vertsfylkeskommunen også sørge for å oppnevne det medlem med varamedlem som Sametinget foreslår. Vertsfylkeskommunen skal sørge for at fondsstyret har et velfungerende sekretariat som kan ha det daglige administrative ansvaret for driften av fondet, forberede og tilrettelegge fondsstyrets arbeid og iverksette dets vedtak Norges forskningsråd Norges forskningsråd og fondsstyrene skal samarbeide om forvaltningen av de regionale forskningsfondene. Forskningsrådets samarbeid med fondsstyrene skal reguleres i egne samarbeidsavtaler, jf. punkt 2.3. Avtalene bør klargjøre partenes samarbeidsområder og forpliktelser slik de fremgår av retningslinjene for regionale forskningsfond og prinsipper for finansiering av kostnader som følger av samarbeidsområdene. Forskningsrådet skal særlig bidra til å ivareta forskningens kvalitet i alle ledd fra utlysning til tildeling av FoU-midler, sikre mest mulig like kvalitetskrav i alle fondene og læring mellom dem. Forskningsrådet skal levere støttetjenester til forvaltningen av de regionale forskningsfondene, herunder IKT-systemer, og også være bindeledd mot nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer og -kompetanse. Forskningsrådet skal sørge for felles ekspertpaneler for kvalitetsvurdering av FoU-søknader. Forskningsrådet skal bistå alle sekretariatene og har særlig ansvar for å bidra til et godt samarbeid mellom det regionale forskningsfondet og Forskningsrådets egen virksomhet. Forskningsrådet skal medvirke i arbeidet med utlysning, søknadsmottak og ekspertvurdering av søknader. Forskningsrådet skal sammen med fondsstyrene sørge for at det utvikles læringsarenaer og skjer erfaringsutveksling mellom fondsregionene. Forskningsrådet skal, på vegne av staten, foreslå to medlemmer med to numeriske varamedlemmer til hvert fondsstyre, jf. punkt Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet har forvaltnings- og budsjettansvaret for de regionale forskningsfondene. Kunnskapsdepartementet fastsetter de vilkår som er nødvendig for å sikre at bevilgningene til de regionale forskningsfond blir brukt i samsvar med Stortingets forutsetninger. Kunnskapsdepartementet kan gi nærmere regler om budsjett, regnskap og økonomiforvaltning for de regionale forskningsfondene, herunder om innsending av regnskap til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet er klageorgan for vedtak fattet av fondsstyret, jf. kommuneloven 28g jf. forvaltningsloven 28 flg., se punkt 10. Kunnskapsdepartementet kan delegere avgjørelsesmyndigheten i klagesaker. Tildeling av midler Kunnskapsdepartementet fastsetter tilskuddene til fondsregionene på grunnlag av Stortingets bevilgningsvedtak og tildelingskriterier, og utbetaler midlene til vertsfylkeskommunene. Det er en forutsetning at fondsstyrene og vertsfylkeskommunene følger retningslinjene for regionale forskningsfond. Til fradrag i samlet årlig avkastning kommer midler som tildeles direkte fra Kunnskapsdepartementet til Forskningsrådet, for å dekke Forskningsrådets merutgifter ved å bistå de regionale fondsstyrene i deres arbeid. Gjenstående årlig avkastning fordeles slik: 5 pst. av midlene settes av til de tre nordligste fylkene. 15 pst. av midlene skal fordeles til de regionale fondene som har best kvalitet på FoUprosjektene og til de regionale fondene som har fått fram FoU-prosjekter finansiert gjennom mer enn ett fond. Midlene kanaliseres gjennom Norges forskningsråd til de regionale fondsstyrene. 80 pst. av midlene fordeles til fondsregionene etter faste kriterier: o 50 pst. av disse midlene blir fordelt mellom fondsregionene på grunnlag av antall fylker i regionen. 17

Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU. RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag

Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU. RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag Forskningsrådet jobber på tre fronter for å styrke det regionale

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 1. Bakgrunn for regionale forskningsfond Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2014-2015 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2014-2015.

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2018-2019 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for perioden

Detaljer

Utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

Utredning om videre utforming av regionale forskningsfond Utredning om videre utforming av regionale forskningsfond 2. juni 2009 Atle Markussen, Forskningsrådet/Hordaland Forkortet innlegg: ewø/ama Forkortet innlegg EWØ/AMA Innhold Om regionale forskningsfond

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Retningslinjer for regionale forskningsfond

Retningslinjer for regionale forskningsfond Retningslinjer for regionale forskningsfond Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23.10.2009. Revidert 07.04.2013, med virkning fra 07.04.2013. Kapittel 12 om regelverket for offentlig støtte etter EØS-avtalen

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond 1. Foreløpig utredningsrapport levert KD 17.april 2. Forankringsmøter med ulike aktører UHR, Sametinget, IN, SIVA, LO, NHO, Forskningsinstituttenes fellesorganisasjon, KS sine

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Samspill om regional forskning noen utfordringer Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale

Detaljer

Mars 2011 Steffen Ahlquist Fondssekretariatet, RFFNORD Ketil Åldstedt Rye Styreleder

Mars 2011 Steffen Ahlquist Fondssekretariatet, RFFNORD Ketil Åldstedt Rye Styreleder Regionalt forskningsfond Fondsregion Nord-Norge Mars 2011 Steffen Ahlquist Fondssekretariatet, RFFNORD Og Ketil Åldstedt Rye Styreleder Regionale forskningsfond Nytt forskningspolitisk virkemiddel fra

Detaljer

FoU strategi Fondsregion Nord-Norge. - Nordland, Troms og Finnmark

FoU strategi Fondsregion Nord-Norge. - Nordland, Troms og Finnmark FoU strategi Fondsregion Nord-Norge - Nordland, Troms og Finnmark 2017-2021 1 1. INNLEDNING Om forankringsprosessen Denne strategien er å regne som en prolongering av «FoU-strategi Fondsregion Nord-Norge

Detaljer

FoU-strategier Nord-Norge/Nordland Kåre Ottem Nordland fylkeskommune, RFFNORD

FoU-strategier Nord-Norge/Nordland Kåre Ottem Nordland fylkeskommune, RFFNORD FoU-strategier Nord-Norge/Nordland 18.06.2012 Kåre Ottem Nordland fylkeskommune, RFFNORD FoU-strategier Nord-Norge perspektivet - Nord-Norge strategi Nordlandsperspektivet - Nordlandsstrategi -relevans

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Regionale Forskningsfond i Midt- Norge

Regionale Forskningsfond i Midt- Norge Regionale Forskningsfond i Midt- Norge Trondheim 30. august 2010 Ida Munkeby Fylkesdirektør for regional utvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune Jeg skal snakke om: Bakgrunn for regionale forskningsfond

Detaljer

Bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden Mai 2010

Bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden Mai 2010 Bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden Mai 2010 Bestillingsbrevet fra Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune skal sammen med retningslinjene for regionale forskningsfond fastsatt av Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Fondenes status og videre utfordringer

Fondenes status og videre utfordringer Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Narvik 25.4.2017 Sekretariatet RFF Nord: Eirik Ellingsen Fondsregion Nord-Norge 44 kommuner i Nordland 24 kommuner i Troms 19 kommuner i Finnmark Regionale forskningsfond

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

Hand lings plan

Hand lings plan Hand lings plan 2016 2019 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Regionale forskningsfond... 3 1.2 Regionale utfordringer... 3 1.3 Forskning og forskningsbasert innovasjon RFF Agders rolle... 4 2. Fondets forhold

Detaljer

Virkemidler i regi av fylkeskommunene. Steffen Ahlquist Sekretariatsleder, RFFNORD

Virkemidler i regi av fylkeskommunene. Steffen Ahlquist Sekretariatsleder, RFFNORD Virkemidler i regi av fylkeskommunene Steffen Ahlquist Sekretariatsleder, RFFNORD Fra regionale ideer til globale prosjekt. Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Forskningspolitisk virkemiddel fra

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION Informasjonsmøte om kapasitetsløft 23.05.2017 Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Agenda Hva er FORREGION 50 skisser til Kapasitetsløft Utlysning av Kapasitetsløft

Detaljer

Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Line Mervi Jacobsen Rådgiver, sekretariatet

Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Line Mervi Jacobsen Rådgiver, sekretariatet Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Line Mervi Jacobsen Rådgiver, sekretariatet Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Forskningspolitisk virkemiddel fra 2010 Formål: Styrke forskning for

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

2. Fylkestinget vedtar styresammensetningen med styrehonorarer slik det foreligger i saken etter forslag fra valgkomiteèn.

2. Fylkestinget vedtar styresammensetningen med styrehonorarer slik det foreligger i saken etter forslag fra valgkomiteèn. Saknr. 3699/08 Ark.nr. X70. Saksbehandler: Espen Køhn REGIONALE FORSKNINGSFOND INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Regionale virkemidler virker de?

Regionale virkemidler virker de? Regionale virkemidler virker de? daglig leder Bodil Lindestad, Regionalt forskningsfond Agder 13. februar 2013 www.regionaleforskningsfond.no/agder Presentasjonen 1. Kort om Regionale forskningsfond 2.

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Nettverkssamling Betong og byggearbeid i arktisk klima Relevante virkemidler for FoU Narvik 5. oktober 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Mobilisering - hvordan jobber vi regionalt? Vi skal

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Utlysninger fra RFF Agder høsten daglig leder Bodil Slettebø Lindestad 5. september 2013

Utlysninger fra RFF Agder høsten daglig leder Bodil Slettebø Lindestad 5. september 2013 Utlysninger fra RFF Agder høsten 2013 daglig leder Bodil Slettebø Lindestad 5. september 2013 Fra FoU-strategi til nye FoU-prosjekter i RFF FoU-strategi pr fylke FoU-strategien er utarbeidet i regi av

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Handlingsplan 2010-12 Vedtatt av fondsstyret 11.08.10 1 Innledning Handlingsplanen er utarbeidet av fondsstyret for det regionale forskningsfond Oslofjordfondet. Planen er utarbeidet på bakgrunn av bestillingsbrevet

Detaljer

Innhold 1 Innledning Bakgrunn for ordninga Formålet med regionale forskningsfond Fondsstyret Styrets arbeid...

Innhold 1 Innledning Bakgrunn for ordninga Formålet med regionale forskningsfond Fondsstyret Styrets arbeid... Bestillingsbrev til Regionalt forskningsfond Midt-Norge 2016-2019 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn for ordninga... 2 1.2 Formålet med regionale forskningsfond... 2 2 Fondsstyret... 3 2.1 Styrets

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) - Forskningsrådets strategiske

Detaljer

Regionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016

Regionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016 Handlingsplan for Regionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016 Forord Denne handlingsplanen er utarbeidet av Fondsstyret for det regionale forskningsfondet i Innlandet. Planen er utarbeidet på bakgrunn

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Kort om utredning om videre utforming av regionale forskningsfond. 7. oktober 2009, UiB Forskningsutvalget. Atle Markussen, Forskningsrådet/Hordaland

Kort om utredning om videre utforming av regionale forskningsfond. 7. oktober 2009, UiB Forskningsutvalget. Atle Markussen, Forskningsrådet/Hordaland Kort om utredning om videre utforming av regionale forskningsfond 7. oktober 2009, UiB Forskningsutvalget Atle Markussen, Forskningsrådet/Hordaland Forkortet innlegg: ewø/ama Innhold Kort om utredningsarbeidet

Detaljer

REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE BESTILLINGSBREV TIL FONDSSTYRET,

REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE BESTILLINGSBREV TIL FONDSSTYRET, REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE BESTILLINGSBREV TIL FONDSSTYRET, 06.04.2010. 1. Bakgrunn Gjennom regjeringens vedtak om etablering av regionale forskningsfond er det nå lagt til rette for mer regionalt

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Steffen Ahlquist, Line Mervi Jacobsen, RFFNORD

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Steffen Ahlquist, Line Mervi Jacobsen, RFFNORD Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Steffen Ahlquist, Line Mervi Jacobsen, RFFNORD Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Forskningspolitisk virkemiddel fra 2010 Troms, Nordland og Finnmark

Detaljer

Handlingsplan for Regionalt forskningsfond Innlandet 2013-2016

Handlingsplan for Regionalt forskningsfond Innlandet 2013-2016 1 Layout: Beate Ryen Bratgjerd 2 Forord Denne handlingsplanen er utarbeidet av Fondsstyret for det regionale forskningsfondet i Innlandet. Planen er utarbeidet på bakgrunn av bestillingen fra fylkestingene

Detaljer

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014.

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014. Saknr. 11/2067-1 Ark.nr. Saksbehandler: Espen Køhn STATUS FOU PROGRAMMER I INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND Fondsregionene Innlandet, Nord- og Midt-Norge søker sammen 10 millioner fra 15% - potten i det regionale forskningsfondet til forskning på samisk kultur og identitet,

Detaljer

Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet), status og oppnevnelse av nytt fondsstyre

Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet), status og oppnevnelse av nytt fondsstyre Saknr. 15/9568-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet), status og oppnevnelse av nytt fondsstyre Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar

RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Hamar. 08.06.2015 Bakgrunn og formål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU- innsats

Detaljer

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Regionalt forskningsfond for Midt-Norge Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale bildet Det regionale bildet Hva sier FoU-statistikken om Møre og Romsdal? Regionale forskningsfond

Detaljer

Regionale forskningsfond Agder. Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder

Regionale forskningsfond Agder. Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder Regionale forskningsfond Agder Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder Kort om regionale forskningsfond Opprettet som en del av forvaltningsreformen med det formål å mobilisere til økt

Detaljer

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20.8.2010

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 2010 2011 Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 1. Innledning Handlingsplanen for Midtnorsk forskningsfond er styrets strategidokument. Her presenteres styrets

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Finnmarksdagan, Kirkenes 9. februar 2018 Jan S. Dølør, Norges forskningsråd, regionansvarlig Finnmark INNOVASJON Et møte mellom utfordringer og muligheter

Detaljer

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK FoU-strategi for Trøndelag Karen Espelund, STFK Ny regional satsing Overgangsperiode 2017-2019 Mål: Øke verdiskapingen Mål i næringslivet, ved å øke graden av forskningsbasert innovasjon Styrke FoU som

Detaljer

Regionalt forskningsfond Agder

Regionalt forskningsfond Agder Informasjonsmøte UIA, Gimlemoen 8. september 2011 Informasjon om fondet og fondets strategi Regionalt forskningsfond Agder Knut Brautaset Styreleder Regionale forskningsfond Nord-Norge Nordland, Troms,

Detaljer

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt

Detaljer

Njål S. Føsker fylkesrådsleder

Njål S. Føsker fylkesrådsleder Saknr. 12/1670-1 Ark.nr. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD)

Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Forskningspolitisk virkemiddel opprettet i 2010 Formål: Styrke forskning for regional innovasjon og utvikling Mobilisere

Detaljer

Handlingsplan FoUi-strategi

Handlingsplan FoUi-strategi Handlingsplan FoUi-strategi Under er handlingsplan for FoUi-strategien. Den inneholder delmål, hovedaktiviteter og delaktiviteter som skal være med på å bygge opp under hovedmålet: «Innlandet har virksomheter

Detaljer

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Forskningsrådets regionale engasjement Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Samfunnets utfordringer setter dagsorden Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert

Detaljer

FORSKNING OG INNOVASJON I KOMMUNAL SEKTOR I TRØNDELAG

FORSKNING OG INNOVASJON I KOMMUNAL SEKTOR I TRØNDELAG FORSKNING OG INNOVASJON I KOMMUNAL SEKTOR I TRØNDELAG Kirsten Indgjerd Værdal, direktør plan og næring Trøndelag fylkeskommune Forsknings- og innovasjonsverksted, Steinkjer 27. august 2019. HVORFOR STIMULERE

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

I retningslinjene for regionale forskingsfond heter det at målene for fondet er å:

I retningslinjene for regionale forskingsfond heter det at målene for fondet er å: Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet 2013-2015 Stortinget besluttet i 2009, som en del av den såkalte "regionreformen", å opprette regionale forskingsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler

Detaljer

Hva er regionale forskningsfond? Kjell Øygarden Sekretariatsleder Fondsregion Hovedstaden. www.regionaleforskningsfond.no

Hva er regionale forskningsfond? Kjell Øygarden Sekretariatsleder Fondsregion Hovedstaden. www.regionaleforskningsfond.no Hva er regionale forskningsfond? Kjell Øygarden Sekretariatsleder Fondsregion Hovedstaden www.regionaleforskningsfond.no Fondets formål Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling FoU-prosjekter

Detaljer

Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested Møtedato Tid 14:00

Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested Møtedato Tid 14:00 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 11.09.2013 Møtested Møtedato 11.09.2013 Tid 14:00 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 40/13 Årsrapport for Fondsregion

Detaljer

Forsking i kommunal sektor - kva gjer vi? Regionalt forskingsfond, Vestlandet. Styreleiar Åshild Kjelsnes og seniorrådgivar Randi Lotsberg.

Forsking i kommunal sektor - kva gjer vi? Regionalt forskingsfond, Vestlandet. Styreleiar Åshild Kjelsnes og seniorrådgivar Randi Lotsberg. Forsking i kommunal sektor - kva gjer vi? Regionalt forskingsfond, Vestlandet Styreleiar Åshild Kjelsnes og seniorrådgivar Randi Lotsberg. Formålet med regionale forskingsfond 1. Regionale forskningsfond

Detaljer

Forslag til bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden, 2016-2019

Forslag til bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden, 2016-2019 Forslag til bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden, 2016-2019 Innhold 1. Innledning... 2 2. Kort om bestillingsbrevet... 2 3. Nasjonale retningslinjer og rammer... 3 4. Vertsfylkets ansvar... 4 5.

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Første år med regionale forskingsfond iverksetting og resultat Innlegg på regionale forskningsfonds årskonferanse 2011

Første år med regionale forskingsfond iverksetting og resultat Innlegg på regionale forskningsfonds årskonferanse 2011 Første år med regionale forskingsfond iverksetting og resultat Innlegg på regionale forskningsfonds årskonferanse 2011 Adm. dir Arvid Hallén, Norges Forskningsråd Agenda Om Forskningsrådets oppgaver og

Detaljer

Regional satsing for mobilisering og kvalifisering. Avdelingsdirektør Elise Husum

Regional satsing for mobilisering og kvalifisering. Avdelingsdirektør Elise Husum Regional satsing for mobilisering og kvalifisering Avdelingsdirektør Elise Husum Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskningsrådets regionale oppdrag «Forskningsrådet

Detaljer

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre

Detaljer

Indikatorrapport Buskerud

Indikatorrapport Buskerud Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2006/2315-3993/2009 / X70 Saksframlegg Saksbehandler: Kirsten Borge Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL VRI 2009 - VIRKEMIDLER TIL REGIONAL

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

FoU-basert næringsutvikling

FoU-basert næringsutvikling FoU-basert næringsutvikling Utlysing av programområdet FoU-basert næringsutvikling - Årlig nærings- og utviklingsprogram Tromsø 2010 Retningslinjer og informasjon til søker: Innledning: De næringsrettede

Detaljer

Råd til Forskningsrådet fra næringslivet. Regiondirektør Marit Helene Pedersen

Råd til Forskningsrådet fra næringslivet. Regiondirektør Marit Helene Pedersen Råd til Forskningsrådet fra næringslivet Alta 21.11.2013 Regiondirektør Marit Helene Pedersen En del av et større fellesskap NHO sentralt 15 region- kontorer 21 landsforeninger 85 Årsverk NHO Troms NHO

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer