ÅRSPLAN SOLTRALL

Transkript

1 ÅRSPLAN SOLTRALL

2 Innledning. Nå har vi begynt et nytt barnehageår og her kommer årsplanen for 2013/2014. Her står det kort om de temaene vi skal gjennom i løpet av året. I tillegg til satsningsområdet vårt jobber vi med fagområdene i rammeplanen. De sju fagområdene i rammeplanen finner du i informasjonsskrivet fra Løkkeveien barnehage. Vi legger opp til aktiviteter med utgangspunkt i satsningsområdene våre og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det vil bli sendt ut månedsplaner med dato for når vi skal gjennomføre aktivitetene med forbehold om endring hvis vi ser at det er hensiktsmessig. Om Soltrall. De ansatte: Tone Holmen Grimnes 100% pedagogisk leder, Mona Edgren 100% barne og ungdomsarbeider og Marianne M. Thorud 100% assistent. Barna våre: Vi har i år til sammen ti barn født i 2011 og 2012 som går på Soltrall. Det er fire barn som allerede er kjent på Soltrall og seks nye barn som startet opp i august og september. Barna på Soltrall 2013/2014 er: 1

3 Satsningsområdet vårt 2013/2014: Leik. Leik er en tilstand barnet har lyst til å være i og som gir glede. Leik er viktig å fokusere på da den har vist seg å øke barns trivsel og motivasjon, noe som er gunstig for læring (Lillemyr 2001:32). Læring skjer i leik uten at barna er bevisste på at de lærer. Gjennom leiken øver barna på ordforrådet sitt, trener opp musklene sine, bruker sansene sine, tenker og bruker fantasien sin. Denne typen læring kan skje mellom barna men kontakt med voksne vil kunne berike leiken og gi den retning så sant den voksne veit hva leiken går ut på (Jahr & Øgaard 2006:17). For å hjelpe til med læring er det derfor viktig at vi voksne er gode til å få med oss hva leiken til barna går ut på. De minste barnas sosiale omgang oppnås på et kroppslig grunnlag som har mening og intensjon(løkken 2004:66). De minste sin leik kan ofte være å hoppe sammen på tjukkas eller å løpe sammen frem og tilbake. Er det morsomt så gjentas det gjerne flere ganger. Utfra studier av småbarnsleik så er motorisk bevegelsesleik den mest karakteristiske og mest avanserte sosiale leiken toddlerne har sammen. Denne leiken har tre kjennetegn: 1. toddlerkroppen er leikens viktigste spiller ved at de for eksempel løper sammen frem og tilbake. 2. toddlerkroppens utfoldelse rundt store leikeelementer som en stor pappeske eller stor leikebil. 3. barnehagepersonalet er oppmerksomt tilstede på sidelinjen og lar leiken gå sin gang uten å blande seg unødvendig inn (Haugen, Løkken og Röthle 2005:30-31). 2

4 September. Mål: skape trygghet og bli kjent med hverandre. Trygghet er en viktig forutsetning for leik og når barnet føler trygghet tør det å utfolde seg (Lillemyr 2001:32). Derfor vil vi ha fokus på å skape en trygg ramme for barna med rutiner og bli bedre kjent med hverandre. Vi ønsker å skape trygghet for de nye barna og for de som har kommet tilbake til oss etter ferien. Det vil bli satt av godt med tid til leik og felles aktiviteter så barna kan skape et grunnlag for vennskap. Lek og venner har stor betydning for barnas trivsel i barnehagen. Forskning viser at vennskap i barndommen er viktig for å opparbeide et godt selvbilde og for å tilegne seg sosial kompetanse(st.meld punkt 9.3). Eksempler på hvordan vi jobber for å skape trygghet og bli kjent: 1. Vi gjør oss kjent med rutiner og hvordan dagsrytmen i barnehagen er. 2. Synger navnesanger i samling som Napoleon med sin hær og Blomster små. 3. Lager bilderammer med familien til hvert barn som vi ser på sammen. 4. Deler barnegruppa i mindre leikegrupper. Det gjør det lettere for barna å bli kjent med hverandre når det er færre barn som er sammen. 5. Dagtavle blir gått gjennom hver dag i samling hvor vi ser hva som skal skje i løpet av dagen som skaper forutsigbarhet for barna. 6. Er sammen med barna og viser interesse og engasjement. Annet som skjer i september: Vi starter med fellessamlinger: Vi starter med aldersinndelte grupper: Foreldremøte:

5 Oktober/november. Mål: -Få kunnskap om dyr -Få erfaringer med varierte kroppslige aktiviteter. Disse månedene har vi to forskjellige delmål som vi tror barna vil like. Det første er å få kunnskap om dyr. Hovedsakelig hvordan forskjellige dyr ser ut og hva de sier. Dette har vi erfaringer med at er populært hos de fleste og et fint tema og være sammen om for både store og små. Det andre delmålet er å få erfaringer med varierte kroppslige aktiviteter. Barna er kroppslig aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Barns kontakt med andre barn starter ofte med aktiviteter og gjennom kroppslige signaler, som å hoppe sammen, danse sammen eller løpe sammen. Det er viktig med variert fysisk aktivitet både inne og ute for utviklingen av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Dette vil vi legge til rette for ved å ha forskjellige aktiviteter inne og komme oss ut på turer i nærmiljøet. Eksempler på hvordan vi jobber for å få kunnskap om dyr og å utvikle forståelse for kroppen: Ha samlingsstunder om dyr. Høre eventyr om dyr. Gå på tur for å se på høner. Lese bøker om dyr. Synge sanger om dyr. Ha hinderløype. Ha diskotek. Synge sanger med bevegelser til. Begynne å lage julehemmeligheter. Annet som skjer i oktober/november: Christelle har bursdag år. Signe har bursdag år. Mathias har bursdag år. Sigurd har bursdag år. Julegrantenning:

6 Desember. Mål: ha en god og rolig førjulstid. Vi vil ha fokus på å ha en rolig førjulstid i desember. For mange kan desember være en hektisk måned med forberedelser til julehøytiden. Derfor vil vi i barnehagen legge vekt på en rolig førjulstid med tid til å nyte den. Vi begynner med julehemmelighetene våre allerede i slutten av november for å ha god tid til å bli ferdig med dette. Vi pynter avdelingen og baker julebakst. Dette vil være en fin periode for å styrke barnas sosiale kompetanse gjennom felles aktiviteter sammen både som gruppe på Soltrall og med Hompetitten. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne(rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011:34). Eksempler på hva vi skal gjøre for å få en god og rolig førjulstid: 1. Adventssamlinger. 2. Bake pepperkaker. 3. Synge julesanger. 4. Ha juledisko. 5. Leike både ute og inne. Annet som skjer i desember: Julemiddag for barna: Mini-Lucia: Nissefest:

7 Januar/februar Mål: gi barna god språkstimulering. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Derfor er dette et viktig tema å ta tak i. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og selv være avsender av et budskap. ( ) Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper(rammeplan 2011:40). Med vårt mål for denne perioden vil vi gi barna et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Felles aktiviteter og opplevelser gir muligheter for kommunikasjon mellom barna. Etter å ha blitt fortalt bukkene Bruse kan for eksempel barna ta med seg deler av dette inn i leiken med nye ord de har hørt og som de nå forstår betydningen av (bukkene gikk over brua mens trollet sitter under brua). Vi har valgt forskjellige eventyr og fortellinger vi vil se nærmere på, bukkene Bruse, pannekaka og skinnvotten. Det blir fokusert mer på de eventyrene/fortellingene som vi ser barna har mest interesse for. Hvordan vi skal jobbe med språkstimulering: Lese eventyr og fortellinger. Fortelle eventyr/historier med konkreter og flanellograf. Dramatisere for og sammen med barna. Synge. Fortelle regler. Formingsaktiviteter. Snakkepakka (et pedagogisk opplegg med tips til forskjellige morsomme måter å jobbe med språk på). Annet som skjer i januar/februar: Marius har bursdag år. Audun har bursdag år. Ulrik har bursdag år. Mari har bursdag år. 6

8 Mars/april. Mål: oppleve glede ved å være ute i naturen og se endringene som skjer på våren. Vi vil at barna skal bli kjent med naturen og det som skjer ute på våren. Det blir turer ut i naturen for å se hva som skjer og vi snakker om dette i barnehagen. For å vite hva vårtegn er skal vi først bli kjent med det i samling hvor vi ser på bilder av dette. På våren kommer både fugler og insekter frem som vi kan se i nærområdet til barnehagen. Vi kan også se det begynner å spire blant trær og planter. Hovedfagområdet denne perioden er natur, miljø og teknikk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær (rammeplan 2011:44). Denne perioden er litt væravhengig, men hvis snøen blir lenge kan vi se litt nærmere på den og leike i den. Hvordan vi skal jobbe med naturen og vårtegn: Se nærmere på snøen (f.eks. hva skjer hvis vi tar den med inn?) Snakke om og se på bilder av hva som er vårtegn. Gå turer og se etter vårtegn. Gå på småkrypjakt. Lese om den lille larven aldri mett. Annet som skjer i mars/april: Vinterfest: Påskefrokost:

9 Mai/juni. Mål: utvikle barnas matematiske kompetanse gjennom leik og hverdagsaktiviteter. Det er mye matematikk i hverdagen og som man kan finne i leiken. I denne perioden vil vi fokusere litt mer på antall, rom og form. For å finne ting vi kan gjøre sammen med de minste barna og for lettere å se matematikken i hverdagen har vi tatt utgangspunkt i noen av Alan Bishops seks fundamentale matematikkaktiviteter(solem & Reikerås 2008:11-13). Lokalisering handler om å finne frem, orientere seg i rommet og plassering. Dette er noe vi finner i hverdagen ved at vi lager oss mentale kart for å orientere oss i omgivelsene. F.eks. veit barna etter hvert godt hvor plassen sin i garderoben er. Designe handler blant annet om former. Formen er en av de egenskapene som hjelper barna med å skille ulike ting fra hverandre. De kan f.eks. se forskjellen på en ball og en leikebil og dermed kjenne igjen de forskjellige formene de er kjent med. Telling innebærer antallsord, tall og telling. Barna er opptatt av telling og viser frem med fingre hvor mange år de er. Her kan også bevisste voksne være flinke til å benevne antall i forskjellige dagligdagse aktiviteter som f.eks. å telle hvor mange barn vi er på Soltrall i dag. Hvordan vi skal jobbe med barnas matematiske kompetanse: Høre om geitekillingen som kunne telle til ti. Vi går på skattejakt. Kims leik. Konstruksjonsleik (f.eks. duplo eller i sandkassa). Går gjennom dagtavle og teller hvor mange barn vi er. Lage hinderløype. Annet som skjer i mai/juni: Lily har bursdag år. Mie har bursdag år. 8

10 Oversikt over salatbar og varmmat i Løkkeveien barnehage 2013/2014 Torsdag 10. oktober Onsdag 23. oktober Onsdag 6. november Tirsdag 19. november Torsdag 5. desember Onsdag 18. desember Torsdag 9. januar Fredag 24.januar Torsdag 6. februar Onsdag 19. februar Tirsdag 4. mars Onsdag 19. mars Fredag 4. april Torsdag 24. april Onsdag 7. mai Tirsdag 20. mai Torsdag 5. juni Onsdag 18. juni Tomatsuppe med rundstykker Julemiddag Grøt Fiskepinner med grønnsaker og poteter Wok med kylling Pølser Fiskepudding med hvit saus, revne gulrøtter og poteter Kjøttkaker med brun saus, grønnsaker og poteter Pizza 9