status i Varehandelen En oversikt over detalj- og engroshandel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "status i Varehandelen En oversikt over detalj- og engroshandel"

Transkript

1 status i Varehandelen En oversikt over detalj- og engroshandel 1

2 innhold og forord 1 1 innhold og Forord I perioden var veksten i varehandelen det dobbelte av vekst i fastlands BNP. Verdiskapningen pr. timeverk er nær tredoblet siden Innhold og Forord 2 Sammendrag 4 Makroøkonomi, demografi og rammebetingelser 8 Varehandelens betydning, omfang og struktur 14 Forbrukertrender og konsekvenser for detaljhandelen fremover 18 Varehandelen over ordnede tall Omsetningsnivå og ut vikling innen engroshandel Omsetningsnivå og utvikling innen detaljhandel 27 Varehandelens lønnsomhet Lønnsomhet for engroshandel Lønnsomhet for detalj varehandel 34 Distribusjonskanaler og utvikling Utvikling for kjøpesentre Utvikling kjøpesenterbutikker i forhold til stormarkedskonsept Utvikling innenfor netthandelen Utvikling i grensehandelen Utvikling for integrerte kjeder i forhold til samarbeidende kjeder og frittstående butikker 44 Forventninger og utfordringer Appendiks (metode, forutsetninger, usikkerhet, bransjeoversikt, kilder, ordliste og definisjoner) 5 Handelsnæringen er sterkt voksende og sysselsetter ca. 37 årsverk i Norge. Dette utgjør ca. 14,5 prosent av total sysselsetting i Norge. Kun offentlig sektor sysselsetter flere. Når vi i tillegg vet at handel utgjør ca. 1 prosent av BNP (fastlands-norge) og ca. 11 prosent av antall foretak i Norge, er det naturlig av vi i NHO har ambisjoner om å være den ledende arbeidsgiverorganisasjonen også for handelsnæringen. Vi ønsker i denne rapporten å gi en oversikt over bransjen samt peke på noen av de viktigste utfordringene. Konjunkturer, for brukertrender, detaljhandel, engroshandel og distribusjons - kanaler er viktige stikkord for innholdet i rapporten. Materialet i rapporten er vesentlig basert på kvantitative data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Ultima-databasen (Hartmark AS). Kvalitative data er vesentlig basert på Kjedelederundersøkelsen (Hartmark AS) og RIS (Retail Institute Scandinavia). Handelsnæringen står overfor store utfordringer fremover, spesielt knyttet til å sørge for gode rammebetingelser, produktivitetsvekst og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det må skapes et kostnadsnivå som gir lønnsomhet. Utviklingen av ny teknologi og globaliseringen av handel, er både en trussel, men også en mulighet for norske bedrifter. Innovasjon blir enda viktigere. Handelsnæringens evne til å tilby gode produkter kombinert med tjenester har vist seg å skape ny vekst. NHO Handel skal være et kraftsentrum som skaper gjennomslag for handelsnæringens merkesaker hos myndighetene. NHO Handel skal sikre kompetanseoverføring våre medlemmer imellom og utad tale med en sterk og tydelig stemme for medlemmenes beste. Oslo, oktober 212 Bjørn Næss Direktør NHO Handel 3

3 sammendrag 2 2 Sammendrag Varehandel er en viktig del av norsk økonomi. Siden starten av 9-tallet har varehandelen stått for en stadig økende del av brutto nasjonalprodukt og bidratt til vekst og høy sysselsetting totalt. Varehandelen har også gjennomgått en kraftig produktivitetsøkning og har nær tredoblet seg siden 199. En betydelig høyere og bedre utvikling enn i industrien og fastlands-norge samlet. I tiden fremover står varehandelen ovenfor flere spennende muligheter, men også utfordringer som den må forholde seg til. De økonomiske utsiktene er usikre, blant annet på grunn av gjeldskrise i Europa og tegn til lavere vekstfart i både USA og Kina. Selv om Norge foreløpig stort sett har blitt spart for effektene fra de økonomiske urolighetene grunnet sterke råvarepriser og stor investering innen oljesektoren, er det knyttet en viss usikkerhet til hva de neste årene vil bringe. Det foregår også store endringer innen demografien i Norge med stor arbeidsinnvandring og befolkningsøkning, særlig i Stor-Oslo og området rundt Stavanger. I tillegg vil vi få et økende antall eldre, når de store kullene fra etterkrigsårene går av med pensjon. Det foregår også store endringer innen teknologi og kundepreferanser som vil påvirke hvordan handlemønsteret i varehandelen utvikler seg i årene framover. En av de viktigste endringene er i forhold til inter nett som er tilgjengelig for konsumenten til enhver tid og også den kraftige veksten i bruk av sosiale medier. Dette påvirker interaksjonen mellom bedriftene og kundene, og gjør pris- og produktsammenligning mellom ulike kjeder og produkter meget enkel. Videre forventer kunden i økt grad en toveiskommunikasjon. De sosiale mediene betyr en nedtrapping av enveiskommunikasjon for detaljhandelen. En annen viktig trend er det stadig økende fokuset på en sunn livsstil gjennom kosthold, mosjon og en aktiv fritid. Norge har vært gjennom en sunnhetsbølge de siste årene som har påvirket forbruket innenfor flere næringsgrupper i både engrosog detalj handelen 1. 1 Engroshandel er handel med større varepartier til videreforhandlere, til produsenter for bruk i produksjonen, eller til storforbrukere som eksempelvis sykehus og hoteller. Detaljhandel er en betegnelses for salg av varer i kvanta tilpasset personlig- eller husholdningsbehov, direkte til forbrukere eller husholdninger. Årene har vært volatile for varehandelen med en finanskrise som førte til lavere etterspørsel fra 28. På tross av dette har omsetningen innen varehandelen økt med rundt 3 prosent i denne perioden. Næringen som har opplevd aller størst økning er handel med og reparasjon av biler. Næringsgruppen innen engros handel som hadde størst økning i omsetning samme periode var næringsog nytelses midler. Innen detaljhandel hadde handel utenom fast utsalgssted (netthandelen) størst omsetningsøkning. Driftsmarginene til både engroshandel og detaljhandel gikk svakt ned perioden under ett, men har vært veldig volatile fra år til år. På næringsgruppe- og bransjenivå er det store variasjoner i lønnsomhet. Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk var den næringsgruppen innen engroshandel som hadde best lønnsomhet i 21. Innen detaljhandel utpekte annen butikkhandel seg med høyest driftsmargin i 21. Utviklingen av markedsandeler mellom de ulike distribusjonskanalene viser økning spesielt for netthandelen, men også kjøpesentre og handelsparker. Den økte omsetningen for kjøpesentrene ble først og fremst drevet av økt areal i kjøpesentrene, mens handelsparkene øker sine andeler både pga. flere nyetableringer og svært omsetningseffektive konsept i strategiske og større markedsområder. Mens det for netthandelen er blitt stadig mer brukervennlige nettbutikker, et bredere varetilbud og nye produkter, er det spesielt veksten i antall personer som handler på nett, som er hovedårsaken til veksten innenfor netthandelen. Grensehandelen fortsetter også å vokse. Selv om folk tar stadig flere turer over grensen er det først og fremst økt handel per tur som driver den økte omsetningen. Den klart mest kjøpte varegruppen i kroner og øre er matvarer. Den står for over halvparten av omsetningen i den totale grensehandelen som i 21 var på 11,5 milliarder kroner. 5

4 2 status i Varehandelen sammendrag 2 Noen utfordringer og muligheter Lederne i norsk varehandel er, til tross for økende antall konkurser og dårlig lønnsomhet fra 28 21, grunnleggende positive når de skal tegne et bilde av fremtiden. Høyt privat konsum kombinert med gode framtidsutsikter for norsk økonomi gjør at lederne i varehandelen til tross for sterkt økende konkurranse er optimistiske i forhold til forventninger om økt omsetning. Det er likevel en utstrakt bekymring for utviklingen av lønnsomhet. Kjedelederne peker spesielt på at det er et press på økte kostnader (spesielt på arbeidskraft, husleie og varekostnad) og at det er vanskelig å kompensere økte kostnader med økt produktivitet. Dette kombinert med lavere bruttomarginer som følge av økt konkurranse gjør det stadig vanskeligere å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet. Parallelt med utfordringer for 212, ser også mange kjedeledere muligheter. Vekst i kjøpekraften hos forbruker har gitt muligheter til å selge mer. Samtidig har det vært en sterk vekst i konsum av attraktive «luksusvarer». Større kjøpesentra og økning i etablering av handelsparker, har gitt mange nye muligheter for varehandelen. Parallelt med utfordringer for 212, ser også mange kjedeledere muligheter. Bransjeglidning og økende netthandel har medført at forbrukerne har blitt mindre konservative i valg av innkjøpskanal. Dette er en utfordring for en rekke tradisjonelle kanaler, men en mulighet for andre. På denne måten har dagligvarebransjen stadig kunnet omsette «nye kategorier». Sportsbransjen har opplevd en sterk vekst på salg av sko og klær, spesielt fra årtusenskiftet. Elektronikkbransjen har tilsvarende kraftig vekst på salg av digitalkameraer, mobiltelefoner m.m. Eksemplene er mange. 6 7

5 Makroøkonomi, demografi og rammebetingelser 3 3 Makroøkonomi, demografi og rammebetingelser Utviklingen i internasjonal økonomi har vist nye svakhetstegn det siste året med fallende vekstrater og ny uro i finansmarkedene. Den akutte gjeldskrisen som oppsto i flere euroland i andre halvår 211 har bidratt til at eurosonen er på god vei inn i en ny resesjon, med fall i aktiviteten og høy arbeidsledighet. Smitteeffekten fra gjeldskrisen i eurosonen til internasjonale finansmarkeder har, sammen med ettervirkninger av jordskjelvet i Japan, også satt sitt preg på vekstbildet i verdensøkonomien. Amerikansk økonomi har kjølnet igjen etter positive tilløp i 21 og 211, mens vekstprognosene for Kina og andre fremvoksende økonomier er blitt nedjustert. Prisene på råvarer, ikke minst petroleum, har holdt seg relativt gode tross lavere vekst i verdensøkonomien. Det gir positive effekter for norsk økonomi gjennom rekordhøye investeringer i petroleumssektoren og sterk vekst i offentlig sektor. Veksttakten i fastlandsøkonomien og sysselsettingen har tiltatt gjennom høsten 211. Mens arbeidsledigheten har steget i de fleste land rundt oss har den falt her hjemme. Det gode norske arbeidsmarkedet har også trukket til seg en rekordsterk vekst i arbeidsinnvandringen, noe som i seg selv genererer økt etterspørsel etter varer, tjenester og investeringer i infrastruktur. Rekordsterk innvandring og aldrende befolkning Tabell Antall Andel utenlandsfødte 8 % 8 % 8 % 9 % 9 % 1 % 11 % 12 % Befolkning i 1 personer per inngående årsskifte, kilde: SSB Norge har de siste årene vært gjennom en rekordsterk vekst i befolkningen. Fra 24 til 212 har befolkningen økt med 9 prosent og rundet 5 millioner våren 212. Innvandring er den viktigste for klaringen på befolkningsveksten, og forklarer om lag 65 prosent av veksten. Befolkningen har samtidig blitt mer dynamisk, i 211 var det både rekordhøy netto innvandring og rekordhøy utvandring. Arbeidsinnvandring fra EU er en viktig drivkraft bak arbeidsinnvandringen og har tiltatt i årene etter finanskrisen. Befolkning med fødested i Øst-Europa har økt med om lag 1 siden EU ble utvidet østover i 24. Det er også fortsatt mange svensker som flytter til landet, men Polen gikk forbi Sverige som landet med størst innvand rerbefolkning allerede i 28. I følge anslag fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil den raske befolkningsveksten trolig fortsette noen år framover, men avta etter hvert. Vi vil ha passert 6 millioner innbyggere innen 23, ifølge det såkalte mellomalternativet til SSB. Usikkerheten knyttet til innvandringen er imidlertid stor. Veksten forventes å bli sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland. Tabell % 2 % 28 % 18 % 15 % % 18 % 25 % 17 % 22 % Aldersfordeling befolkningen i 212 og forventet i 24, kilde: SSB Gjennomsnittsalderen i Norge er i underkant av 4 år i 212, men med store skiller i ulike deler av landet. Den største aldersgruppen er fortsatt 24-åringer og antall 24 åringer i landet vokser fortsatt raskt. Samtidig er veksten av åringer over dobbelt så stor. Gruppen vil ta over som den største aldersgruppen allerede i 216, gitt at siste års utvikling fortsetter. På sikt ventes en kraftig økning i andelen eldre. I 24 anslår Statistisk sentralbyrå at gjennomsnittsalderen er økt til 43 år. Hovedgrunnen er både lengre levealder og en kraftig vekst i antall nordmenn over 65 år. Mens det i 212 er 768 personer over 65 år ventes dette å øke til 1,4 millioner i 24. Andelen målt i forhold til befolkningen vil dermed være 22 prosent mot 15 prosent i

6 3 status i Varehandelen Makroøkonomi, demografi og rammebetingelser 3 Figur 1 24 år år år år 7 79 år 8 år eller eldre Kvinner Menn Figur % Utsiktene for norsk økonomi vurderes av de fleste analytikere til å være positive, både på kort og mellomlang sikt. En viktig årsak er at høye oljepriser og nye store funn gjør at aktiviteten på norsk sokkel ventes å holde seg på et høyt nivå lenger enn tidligere antatt. Den uavklarte situasjonen i internasjonale finansmarkeder skaper imidlertid usikkerhet. Norge har foreløpig ikke blitt vesentlig rammet, men dersom finansuroen gjør at utviklingen hos sentrale handelspartnere som Sverige og Tyskland blir svak over en lengre periode, vil det gi betydelige smitteeffekter også til norsk økonomi. Tilsvarende vil en nedgang i veksten i fremvoksende økonomier, ikke minst i Kina, kunne gi negative impulser til norsk økonomi ved at råvareprisene, med oljeprisen i spissen, faller tilbake. Med dette uavklarte internasjonale bakteppet som råder i skrivende stund, spås norsk økonomi å ha en god veksttakt de nærmeste årene. I tillegg til høy aktivitet i petroleumssektoren vil også god vekst i privat forbruk være en vesentlig drivkraft for økonomien. Forbruket i husholdningssektoren utgjør om lag 5 prosent av BNP for fastlands-norge, og små bevegelser i denne sektoren får store utslag for økonomien. Tabell ,4 6,6 3,9 3,9 3,5 4,2 4 4,5 4 2,6 Disponibel realinntekt i husholdningene Prognoser for Vekst fra foregående år i prosent, kilde: SSB God vekst i sysselsettingen, lav inflasjon og en forlenget periode med lave renter gir utsikter til solid vekst i husholdningenes kjøpekraft i årene fremover. Statistisk sentralbyrå forventer en vekst i disponible inntekter på opp mot 4 prosent per år i perioden , etter justering for inflasjon. I tillegg til god vekst i kjøpekraften ligger det en potensiell forbruksdriver i at norske husholdninger reduserer spareraten. Sparingen økte relativt sterkt i perioden etter finanskrisen i 28 og har blitt liggende relativt høyt siden. Økt grad av gjeldsnedbetaling som følge av lav rente er en viktig årsak til dette, men også usikkerhet som følge av uro i internasjonale finansmarkeder og høye arbeidsledighetstall i eurosonen bidrar til en viss tilbakeholdenhet. Figur Befolkningssammensetning inngående 212 delt inn i aldersgrupper, kilde: SSB Det var om lag 2,2 millioner husholdninger i Norge i 211. Av disse utgjør om lag 4 prosent husholdninger med bare en person i, noe som tilsvarer 18 prosent av befolkningen. Andelen enpersonhusholdninger har vokst over lang tid, men veksten var spesielt sterk i de tre tiårene , da den økte fra 4 prosent til 34 prosent. Antall husholdninger med to personer har også opplevd en kraftig økning de siste 2 årene. Til sammen består over 2 /3 av alle husholdningene i Norge av en eller to personer. Andelen av husholdninger større enn to personer har gått jevnt og trutt nedover, også det siste tiåret Utvikling i størrelsen på norske husholdninger , kilde: SSB Økningen fremover av eldre, kjøpesterke forbrukere og økt antall enpersonshusholdninger, vil ha stor betydning for privat konsum av varer og tjenester. Det forventes vekst i salg av «premium-produkter» og luksusvarer. Det forventes vekst i bransjer som kan kombinere varer og tjenester rettet mot helse, pleie, velvære, reise og opplevelser. Positive økonomiske utsikter usikkert bakteppe Figur 3 1 person 5 personer 199 ANTALL PERSONER I HUSHOLDNINGEN personer 6 personer personer 4 personer 7 personer eller flere Sysselsettingsveksten er blitt meget høy gjennom 211. Høy vekst i arbeidsstyrken, ikke minst som følge av arbeidsinnvandring, gjør likevel at ledigheten holder seg stabil, rundt /2 prosent. Det ventes ikke store utslag i arbeidsledigheten i årene som kommer. Tabell ,3,8 3,8 2,1 2,5 1,2 1 1,3 1,9 2,3 Konsumprisindeksen Prognoser for Prosent vekst fra foregående år, kilde: SSB Konsumprisene har falt tilbake de siste årene, blant annet som følge av en sterk kronekurs og dermed reduserte importpriser. I 212 ventes konsumprisene å vokse med beskjedne 1 prosent, og utsiktene for de nærmeste årene er også moderate som følge av fortsatt sterk kronekurs og en generell nedkjøling av verdensøkonomien. Norges Bank setter styringsrenten ut fra et mål om 2,5 prosent inflasjon, men selv med dagens lave renter tror verken Norges Bank selv eller Statistisk sentralbyrå at inflasjonsmålet nås før i 215. Neste renteheving fra Norges Bank er ventet først våren 213. Etter flere år med sterk gjeldsoppbygging, en følge av sterk vekst i boligprisene, er norske husholdninger sårbare for større renteøkninger. Norges Bank står imidlertid ikke fritt til å gjennomføre sær norske renteøkninger. Av hensyn til kronekursen og konkurranseutsatt næringsliv kan ikke utviklingen i norske renter avvike for mye fra rentenivået internasjonalt. Det rekordhøye gjeldsnivået utgjør et risikoelement for norsk økonomi, både i forhold til en eventuell normalisering av rentenivået og i forhold til eventuelle svekkelser i arbeidsledigheten og husholdningenes inntekter Varehandel BNP fastlands-norge Indeksert BNP fastlands-norge og varehandel , kilde: SSB Oppsummert ser det ut som norsk økonomi fortsetter i et positivt spor de kommende årene, med et godt arbeidsmarked, lave renter og vekst i aktiviteten. Den uavklarte situasjonen i eurosonen gjør imidler tid at prognosene er heftet med stor usikkerhet. Dersom hovedscenariet til SSB slår til, taler det for en meget gunstig utvikling innenfor både engros (B2B-handel) og detaljhandel. Varehandelen sett under ett har de siste tre tiårene hatt en veksttakt som er om lag 1,5 til 2 ganger veksten i BNP i fastlands-norge. Dersom vi legger vekstprognosene for fastlands-bnp fra Statistisk sentralbyrå på om lag 3 prosent til grunn for de neste årene, tilsier den historiske samvariasjonen en volumvekst i varehandelen på om lag 4,5 6 prosent per år for perioden Privat forbruk BNP fastland-norge Prosentvis vekst fastlands-norges BNP og privat forbruk , prognoser for perioden , Kilde: SSB 1 11

7 3 status i Varehandelen Makroøkonomi, demografi og rammebetingelser 3 Positive rammebetingelser for handelen Varehandelen utgjør en såpass stor og integrert del av norsk økonomi at det er vanskelig å se utviklingstrekk innenfor næringen løsrevet fra faktorer som også har hatt stor betydning for norsk økonomi generelt. Med sterk vekst i norsk økonomi siden midten av 199- tallet har også de økonomiske rammevilkårene for varehandelen vært gunstige. Resultatet er målbart i form av kraftig vekst i næringens verdiskaping og sysselsetting. Det er flere forhold som har lagt rammene for denne positive utviklingen: 1. Sterk vekst i fremvoksende økonomier og bedre vilkår for internasjonal handel har slått gunstig ut i forhold til den norske næringsstrukturen. Utviklingen i norsk utenrikshandel, med sterk prisvekst på norske eksportvarer og fallende priser på mange importvarer, har bidratt til å sikre en jevn og sterk inntektsutvikling både i offentlig sektor, næringslivet og i husholdningene. 2. Stabiliteten og forutsigbarheten i norsk økonomi som følge av solide offentlige finanser og lav arbeidsledighet bidrar også til at norske husholdninger har en lavere sparetilbøyelighet enn tilfellet er i f.eks. Sverige og Tyskland. Det slår gunstig ut i husholdningens forbruk, og dermed i handelsnæringen. 3. I den økonomiske politikken, der Norges Bank legger tung vekt på inflasjonen, er det oppnådd gode resultater med lav og forutsigbar prisvekst over en lengre periode, riktignok godt hjulpet av gunstige inter nasjonale forhold. Det å ha en stabil og lav inflasjon er av stor betydning i forhold til forutsigbarheten for handelsnæringen. Med sterk vekst i norsk økonomi siden midten av 199-tallet har også de økonomiske rammevilkårene for varehandelen vært gunstige. 4. En lang periode med lave realrenter, og forventninger om at dette vil vedvare også i de nærmeste årene, har styrket kjøpekraften i husholdningene med positiv effekt for varehandelen. De lave rentene har også resultert i økte investeringer, ikke minst knyttet til boliger og næringsbygg. Indirekte genererer dette også økt handelsvirksomhet i B2B-segmentet. Den lange perioden med lav rente har på den andre siden bidratt til massiv gjeldsoppbygging, ikke minst i husholdningssektoren, noe som skaper sårbarhet dersom rentene heves mot mer normale nivåer, eller dersom arbeidsmarkedet svekkes. 5. Styrkingen av den norske kronen som har pågått over lang tid har bidratt til lavere priser på importerte varer, men også til gradvis økt handelslekkasje. Nordmenn handler i økende grad i utlandet. Det er tilfellet ikke minst innenfor handelssegmenter der det norske skatte- og avgiftsnivået avviker sterkt fra andre land, som f.eks. innenfor næringsmidler. Den kraftige veksten i både taxfreehandel og i grensehandelen til Sverige viser at handlingsrommet for en avvikende avgiftspolitikk er blitt redusert i takt med at husholdningene er blitt mer mobile

8 Varehandelens betydning, omfang og struktur 4 4 Varehandelens betydning, omfang og struktur I 211 sto varehandelen for en verdiskaping på 181 milliarder, tilsvarende 1 prosent av fastlands-bnp. Verdiskapingen fra varehandelen representerte et brutto nasjonalprodukt i 29 på 171 milliarder kroner. Av dette utgjorde verdiskapingen fra omsetning mellom profesjonelle parter (B2B-handelen) 87 miliarder, mens detaljhandel utgjorde 69 milliarder. Den siste hovedkategorien som er handel og reparasjon av motorvogner representerte 21 milliarder. Varehandelen sysselsetter om lag 37 personer, som tilsvarer 14,5 prosent av samlet sysselsetting 2. Dette er betydelig mer enn antall sysselsatte i industrien og i bygg- og anleggsvirksomhet. Varehandelen representerer også 11 prosent av landets nesten 5 foretak. Detaljhandelen alene utgjør ca. 216 årsverk. Figur 5 3, 2,5 Tabell 5 Næring Sysselsatte Foretak Totalt Offentlig og øvrige Varehandel, rep. av motorkjøretøyer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift , 1,5 1, Transport og lagring Fastlands-Norge Industri Varehandel Informasjon og kommunikasjon Forrentingsmessig tjenesteyting Overnatting og serveringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Antall sysselsatte (i 1 ) og antall foretak i 29 i utvalgte næringer, kilde: SSB I perioden vokste varehandelen dobbelt så sterkt som fastlands-bnp. Samtidig har andelen som er sysselsatt innenfor varehandelen gått noe ned, fra 16 prosent i 197 til 14 prosent i 21. Det tilsier en kraftig økning av produktivitet i bransjen. Indeksert arbeidskraftproduktivitet (Bruttoprodukt per timeverk) , kilde: SSB I perioden økte bruttoproduktet per timeverk i varehandel med et gjennomsnitt på over 5 prosent per år. I varehandelen er verdiskapingen per timeverk nær tredoblet siden 199. Til sammenligning har verdiskaping per timeverk i industri og fastlandsøkonomien vokst med om lag 5 prosent. Både B2B-handel, detaljhandel og motorsegmentet tok del i den sterke veksten, men sistnevnte gikk på en ekstra kraftig nedtur i forbindelse med finanskrisen da husholdningene i løpet av kort tid reduserte kjøp av investeringsvarer dramatisk. Lav produktivitetsvekst har preget norsk økonomi i årene , det gjelder også varehandelen. Det er rimelig å tolke fallet i produktivitet i lys av svekket etterspørsel av kapital investerings varer i særdeleshet og krevende markeder i kjølvannet av finans krisen , tall for undernæringene er foreløpig bare tilgjengelig inntil

9 4 status i Varehandelen Varehandelens betydning, omfang og struktur 4 Sammensetningen og utviklingen i antall bedrifter innenfor varehandelen viser at det er de mange små bedriftene som dominerer i antall, mens de få store blir stadig større. Det var i 21 registrert ca. 24 bedrifter innen engroshandel, men kun ca. 8 av disse var organisert som aksjeselskaper og hadde levert regnskap siste år. Det er et stort antall enkeltmannsforetak med svært liten omsetning som utgjør differansen. Av de 8 aksjeselskapene var det 56 som i 21 hadde en omsetning over 1 milliard kroner. Som figur 6 viser utgjorde de i underkant av 1 prosent av antall aksjeselskap, men de sto for hele 46 prosent av omsetningen i næringen. På den andre siden utgjorde aksjeselskapene med en omsetning på under 1 millioner i prosent av antall aksjeselskap, men kun 21 prosent av samlet omsetning. Figur 6 21 % 33 % 46 % Selskap med omsetning over 1 milliard (,7 % av antall) Selskap med omsetning mellom 1 milliard og 1 millioner (6 % av antall) Selskap med omsetning under 1 millioner (93 % av antall) Detaljhandelen blir også dominert av noen få store aktører på samme måte som engroshandelen. Det var i 21 nesten 14 bedrifter organisert som AS og som hadde levert årsregnskap og var klassifisert innen detaljhandel. Av disse var det 46 aksjeselskap som hadde en omsetning over 1 milliard. Som figur 7 viser utgjorde disse med andre ord,3 prosent av antall aksjeselskap men sto for hele 4 prosent av den totale omsetningen. Videre utgjorde aksjeselskapene med en omsetning mellom 1 millioner og 1 milliard kroner kun 1,5 prosent av antallet, men 33 prosent av omsetningen. Næringen er i stor grad drevet av noen store selskap, mens det store flertallet er mindre foretak. Hele 7 prosent av selskapene hadde en omsetning på under 1 millioner kroner i 21. Figur 7 33 % 1 % 17 % 4 % Selskap med omsetning over 1 milliard (,3 % av antall) Selskap med omsetning mellom 1 milliard og 1 millioner (1,5 % av antall) Selskap med omsetning mellom 1 millioner og 1 millioner (28 % av antall) Selskap med omsetning under 1 millioner (7 % av antall) Detaljhandelen blir også dominert av noen få store aktører på samme måte som engroshandelen. Andel av engroshandelens omsetning fordelt på aksjeselskap av ulike omsetningsstørrelse i 21, kilde: Ultima/RavnInfo Andel av detaljhandelens omsetning fordelt på aksjeselskap av ulike omsetnings størrelse i 21, kilde: Ultima/RavnInfo 16 17

10 Forbrukertrender og konsekvenser for detaljhandelen fremover 5 5 Forbrukertrender og konsekvenser for detaljhandelen fremover Hvor står vi? I perioden frem mot finanskrisen var Norge gjennom en kraftig forbruksfest som resulterte i sterk vekst innenfor varehandelen. Etter at finanskrisen tok til i slutten av 28 forventet mange en varig nedgang i kjøpekraft og forbruk i Norge, men dette viste seg i ettertid ikke å bli tilfellet. Etter en til dels kraftig korreksjon i forbruket av spesielt kapitalforbruksvarer i 28, 29 og 21, har forbruket tatt seg svakt opp igjen i 211. Enkelte næringer og bransjer har kommet tilbake til gamle høyder. Men, mer bevisste og forsiktige forbrukere er en konsekvens av den globale nedgangen vi har vært vitne til de siste årene. Forbrukerne vektlegger i langt større grad totalverdi (kvalitet, tid, miljø osv.) og verdi for pengene enn tidligere. For mange bransjer oppleves dette som varig endring i konsumentvaner, og det er liten tro på at konsummønsteret endres tilbake til tiden før finanskrisen 3. Status hentes nå i større grad fra annet enn produkter med det riktige merket. Forbruket dreier seg i større grad om opplevelser, og verdier som måtehold, bærekraft og fellesskap har fått større innpass. Gjennomsiktighet Gjennom de sosiale medienes inntog skjer det en gradvis endring av sosial status og dens effekt på forbruksmønster. Sosial status handler i dag mer om hvem du forbindes med og hvem som ønsker å forbindes med deg enn hvilken bil du kjører. Nettet skaper et fenomen som har store konsekvenser for detaljhandelen; gjennomsiktighet 4. Det å være online med hele verden hele tiden har gitt forbrukerne en mulighet til å sammenligne produkter, leverandører og priser. Tilveksten av sosiale medier har medført at varehandelsaktører må håndtere gjennom siktighet. Den stigende involveringen i nettverk og økt gjennom siktighet betyr at folk blir bedre til å gjennomskue 3 Hartmark Consulting 4 Retail Institute Scandinavia 5 Retail Institute Scandinavia virkemidlene som blir brukt. Dette innebærer at man ikke lenger faller for klisjeene, og autentisitet har blitt et nøkkelord i markedsføring 5. Et eksempel på dette er Tripadvisor.com som inviterer brukere til å anbefale reise mål, hoteller, restauranter og annet. Flere titalls millioner kunde vurderinger gjør nettstedet til et naturlig sted for å planlegge reiser og gir annonsører mulighet til å treffe kunder med målrettet reklame. Netthandel Netthandel som kanal har, som beskrevet i denne rapporten, vært i sterk fremvekst i Norge de siste årene. Teknologien vi omgir oss med i hverdagen endrer for mange av oss de tradisjonelle fasene ved innkjøp, både som private konsumenter og innenfor B2B. Nettsteder som tilbyr prissøk og lagerbeholdning har gjort det mulig, på en enkel måte, å være svært godt orientert om pris og tilgjengelighet på produktene som etterspørres. På samme måte som med Trip Advisor benyttes forum og brukeranbefalinger som kilde til informasjon i kjøpsbeslutninger. Det er med dette blitt enda viktigere å vektlegge både kvalitet og pris i markedsføring, ettersom kunder er så godt orienterte før de handler. Nettauksjoner har vært del av norsk detaljhandel i lang tid, i hovedsak gjennom spesialiserte nettsteder. Det er forventet at forhandlere av enkeltstående merkevarer også vil kunne satse på nettauksjoner i fremtiden, slik man har sett i andre europeiske land. Netthandelen har etter hvert også begynt å omfatte luksusvarer med fremvekst av kunstauksjoner og nisjemerker med egne nettbutikker. Fysiske butikker har en komparativ ulempe på grunn av høye driftskostnader, ettersom enkelte kundegrupper kun driver undersøkelse i butikk før de kjøper varen billigst mulig på nett. Det er også en stadig mer synlig diskusjon om hvordan rammebetingelser og praktisk for - brukeratferd er forskjellig ved handel i butikk og på nett. Reklamasjon, retur, panteordninger o.l. er stikkord i denne forbindelse. 19

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Prognoser 2015. Lars E Haartveit

Prognoser 2015. Lars E Haartveit Prognoser 2015 Lars E Haartveit Omstillingsbehovet: Oljeinvesteringene skulle ned prisfallet setter fart i nedgangen Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 Men langt fra noen krise man ser for seg Utviklingen i anslag

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 370 000 mennesker skaper verdier i norsk handelsnæring 14 prosent av alle sysselsatte i Norge (privat og offentlig

Detaljer

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Netthandel blant norske butikkjeder Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Norske butikkjeder går på nett! Oppsummering Norsk netthandelen er i vekst, og i følge Virkes

Detaljer

Konjunkturbarometer vare- og netthandel

Konjunkturbarometer vare- og netthandel Konjunkturbarometer vare- og netthandel Varehandelens betydning i Trøndelag og Møre og Romsdal Andel av omsetning fordelt på bransjer Varehandel Industri ellers 19 % Privat tjenesteyting 9 % Bygg og anlegg

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Forord Vi netthandlet varer for hele 6,6 mrd. kroner i løpet av 2. kvartal 2015, en økning på hele 15,5 prosent fra samme periode i fjor.

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2015 Lars E Haartveit En varslet omstilling hva gjør forbrukerne? Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 De leser hva media skriver, men tror fortsatt det skal gå relativt bra med egen økonomi

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Sportsbransjen AS. Sportsbransjen AS eierskap

Sportsbransjen AS. Sportsbransjen AS eierskap Sportsbransjen 2008 Sportsbransjen AS Sportsbransjen AS skal bidra til å fremme sport og fritid blant folk flest og derigjennom sikre økt salg hos aktørene i bransjen. Myndigheter og media skal følges

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Møbel- og interiørbransjene 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 4. kvartal 2014. Her finner svar på hvordan julehandelen på nett gikk, hvilke

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Statusrapport 2012 Markedsanalysebransjen

Statusrapport 2012 Markedsanalysebransjen Statusrapport 2012 Markedsanalysebransjen Status og forventninger I denne rapporten gis det innledningsvis et overblikk over Virkes forventede makroøkonomiske utvikling i 2013. Videre oppsummeres fjorårets

Detaljer

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Byggevareomsetning proff + 8,2 prosent Byggevareomsetning privat + 12,8 prosent Byggevareindustrien + 9,8 prosent Boligprisen + 0,3 prosent Igangsetting nye boliger

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Klesmarkedet Markedsandeler

Klesmarkedet Markedsandeler INNHOLD Klesmarkedet... Side 3. Klesimport og prisfall...side 4. Skomarkedet...Side 5. Tekstilvaremarkedet...Side 6. Sportsmarkedet...Side 7. Styret for sko og tekstil...side 7. 2. Landets klesbutikker

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Steen & Strøm Norge Markedsrapport 2010 - Sverige, Danmark og Norge

Steen & Strøm Norge Markedsrapport 2010 - Sverige, Danmark og Norge Steen & Strøm Norge Markedsrapport 2010 - Sverige, Danmark og Norge Dansk, norsk og svensk økonomi har hentet seg inn igjen etter finanskrisen. Størst framgang er det i Sverige. Husholdningene konsum øker

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2014

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2014 Sportsbransjen Bransjeoppdatering 2014 Innhold Fakta om Sportsbransjen AS Markedsutvikling Konkurransesituasjon Segmenter Forventninger 2015 Sportsbransjen AS visjon Sportsbransjen AS skal drive aktiv

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 4. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 4. kvartal 2013 3 NORSK ehandelsbarometer 4. kvartal 2013 Innhold Velkommen... 3 Om Norsk ehandelsbarometer... 3 Hovedtrender 4. kvartal 2014... 4 Total netthandel på 17,6 milliarder kroner... 5 Økt kjøp av detaljvarer

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 3. kvartal 2014. For første gang presenterer vi utviklingen fra samme kvartal

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Det har vært en interessant uke. Finansmarkedene har ristet av seg litt av frykten som har preget inngangen

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Handelskonferansen 2013

Handelskonferansen 2013 Handelskonferansen 2013 Innledning Bakgrunn, kilder, forutsetninger, grad av usikkerhet og rett til bruk av data Varde Hartmark Consulting utførte et stort antall analyser, både overordnet, bredt og smalt

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer