Nyhetsbrev fra NAV Nordland

Transkript

1 Nyhetsbrev fra NAV Nordland Nr. 2 Juni Nytt fra fylkesdirektøren - Fornøyde brukere og styrket markedsarbeid Rådmannen i Øksnes - Store utfordringer lokalt Alveland - Drømmen ble REN virkelighet

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Fylkesdirektøren Side 2 Kvalifiseringsprogrammet Side 3 Tilskudd til barnefattigdom Side 3 Omstillingsutfordringer i Øksnes Side 5 Presentasjon NAV Svolvær Side 5 Evaluering av NAV-reformen Side 6 Er det plass til alle? Side 7 Drømmen som ble REM virkelighet Side 8 Prosjekt ungdom i arbeid Side 9 Ny i NAV pilotprosjekt i Nord-Norge Side 10 Omverdensanalyse Side 10 Fornøyde brukere av NAV Side 11 Offshorekurs Side 12 Utvikling på prioriterte områder i NAV Side 13 Nyttige tall (arbeidsmarkedet) Side 14 NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 1

3 Nytt fra fylkesdirektøren Fornøyde brukere og styrket markedsarbeid NAV i Nordland har tatt mange gode skritt i riktig retning dette halvåret. Våre brukere blir stadig mer fornøyde med oss og samarbeidet med arbeidsgivere har blitt langt bedre. Ved inngangen til sommerferien er det mye å glede seg over. I juni kunne vi melde om at ledighetsutviklingen i Nordland var bedre i Nordland enn i landet for øvrig for femte måned på rad. I mai var ledigheten bare 2,7 prosent som er tre prosent færre ledige enn i fjor på samme tid. Vår ferske bedriftsundersøkelse viser også at virksomheter i Nordland kunne ha ansatt over 1600 flere dersom de fikk tak i personer med rett kompetanse. Det gir også grunn til optimisme fremover. Sykefraværet har også hatt en positiv utvikling. Legemeldt sykefravær i Nordland var på 6,3 prosent 1. kvartal Fortsatt har vi for høyt sykefravær, men det er 2,3 prosent lavere i forhold til samme periode i fjor. Gledelig er det også å kunne konstatere at bruken av graderte sykemeldinger har økt. Det er en utvikling vi på sikt tror vil gi god effekt og få flere tilbake i arbeid. De to viktigste målene for NAV i Nordland i 2014 er å styrke markedsarbeidet og forbedre kvaliteten i den arbeidsrettede brukeroppfølgingen. Dette er viktige områder for at vi skal nå vår strategiske målsetting om å få flere i arbeid og færre på trygd. Derfor er det hyggelig å se at vi har en god resultatutvikling ved NAV-kontorene i fylket. Vi er fortsatt ikke helt i mål, men vi beveger oss i riktig retning. Denne våren har vi hatt stor fokus på å bedre vår kontakt med arbeidsgivere i Nordland. Ved å styrke våre relasjoner og få større kunnskaper om arbeidsmarkedet vil vi garantert kunne bidra til å få flere i arbeid. Det er derfor fint å kunne konstatere at arbeidsgiverne i Nordland melder tilbake at de er godt fornøyd med mye av det arbeidet som NAV utfører. Denne vinteren har vi jobbet mye med å iverksette en ny strategi for hvordan vi bruker våre arbeidsmarkedstiltak. I Nordland disponerer vi over 400 millioner kroner til dette formålet. Selv om det gjøres mye bra på det området er vi ikke helt fornøyd med resultatet. Derfor vil vi i årene fremover bruke mer av våre tiltak direkte i det ordinære arbeidslivet. Det vil være en utfordring for våre gode samarbeidspartnere i vekst- og attføringsbedriftene, men jeg er sikker på at vi i fellesskap skal få til gode løsninger til beste for våre brukere. NAVs viktigste oppgave er å sørge for å få flest mulig i arbeid og at våre brukere får tilgang til alle våre tjenester. Derfor er det svært gledelig å registrere at vårens brukerundersøkelse viser en klar fremgang på de fleste områdene i Nordland. Brukernes tilfredshet i 2014 er høyere enn noen gang. På helhetlig service har ingen andre fylker bedre score enn Nordland, og fire av fem brukere er godt fornøyd med de tjenester NAV utfører. Dette er en tilbakemelding jeg er stolt over og som jeg mener at våre medarbeidere virkelig fortjener. De ansatte i NAV står på hver dag og må ofte tåle ufortjent kjeft både fra brukere og media. Vi gjør feil i NAV og vi har områder vi kan bli bedre på, men samtidig skal vi glede oss over at våre brukere i hovedsak er fornøyde og opplever at de blir møtt med respekt. Etter en lang vinter har det nå endelig blitt sommer i Nordland. Vi trenger alle en pust i bakken og fortjener en god ferie. Det skal vi få til samtidig som våre brukere også får gode tjenester i sommer. Jeg takker for godt samarbeid og alt det gode arbeidet som er utført i første halvår. Samtidig gleder jeg meg til at vi i felleskap skal ta fatt på alle de viktige oppgavene som venter til høsten. Jeg her helt sikker på at 2014 blir et godt år for NAV i Nordland. Kjell Hugvik Fylkesdirektør NAV Nordland NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 2

4 Kvalifiseringsprogrammet Fylkesmannen i Nordland Det var ca deltakere i kvalifiseringsprogram i landet ved utgangen av første tertial Gjennomsnittlig deltakertall så langt i 2014 er seks prosent lavere enn gjennomsnittlig deltakertall for hele I Nordland er det 246 deltakere. Gjennomsnittlig deltakertall så langt i år i Nordland er 14 % høyere enn gjennomsnittet for Nordland har den største veksten i landet der Bodøkontoret bidrar mest til at totalantallet har økt. Stadig flere kommuner øker deltakertallene. Det er likevel slik at kun seks av 43 kommuner har oppnådd forventet antall deltakere i KVP så langt. Resultater hva avsluttes deltakerne til? 27 personer avsluttet sitt kvalifiseringsprogram i løpet av første kvartal i Nordland. Åtte gikk ut i ordinær jobb, fem ble avklart til AAP og fem personer ble avsluttet til sosialhjelp for avklaring mot AAP eller uførepensjon. En person ble avklart til utdanning og to til andre arbeidsmarkedstiltak. Antallet overgang til utdanning ligger lavt i Nordland. Øvrige seks personer gikk tilbake til sosialhjelp uten avklaring. Fylkesmannen har stilt spørsmål ved at en av fem går tilbake til sosialhjelp som hovedinntekt. Betyr det at innholdet i KVP ikke er godt nok eller at det er oppfølgingen som ikke er tilfredsstillende? Antall KVP-deltakere under 25 år har økt og utgjør nå 24 % av deltakerne. Det er positivt at flere unge deltar i KVP siden NAV-kontorene er blitt oppfordret til å fortsette å ha fokus på denne gruppen. KVP kan være et viktig hjelpemiddel for å hjelpe denne gruppen ut i jobb eller tilbake til skole. Utfordringer i kommunene Fylkesmannens vurdering En del NAV-kontor melder at det har vært vanskelig å finne aktuelle KVP kandidater. Mangel på tid og ressurser til å arbeide med tett oppfølging av enkeltpersoner blir ofte nevnt i Fylkesmannens kontakt med ulike kontorer. Forståelse for selve lovverket og den tekniske prosessen i KVP har også vært tema. For mange kommuner er mangel på tiltaksplasser i skjerma virksomhet og muligheten til å bruke ordinære praksisplasser et problem for å lage hensiktsmessige og fullstendige program for deltakerne. Når det gjelder ordinære praksisplasser handler det både om utfordring med å få innpass hos arbeidsgivere og at det i perioder er mangel på driftstilskudd for å starte opp arbeidspraksis. NAV-kontorene har varierende fokus på KVP samt sprik i sosialfaglig og arbeidsrettet kompetanse. En del langtidsmottakere av sosialhjelp mangler behovsvurdering og kommer derfor ikke i rett innsatsgruppe for å bli vurdert for KVP. Det er viktig med gode rutiner og kvalitet på behovsvurderinger og arbeidsevnevurderinger for å sikre at også sosialhjelpsmottakere får rett innsatsbehov og derigjennom rett oppfølging. Formålsparagrafen i sosialtjenesteloven handler ikke bare om å sikre sosial og økonomisk trygghet men også å fremme selvstendighet, overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Fylkesmannen har inntrykk av at det fortsatt er behov for større arbeidsfokus inn i det sosialfaglige arbeidet ved NAV-kontorene. Eksempelvis kan «standard for arbeidsrettet brukeroppfølging» i større grad brukes aktivt som det gode verktøyet i oppfølgingen det er ment å være. Kvalifiseringsprogrammet er nettopp en gylden mulighet til å arbeide sosialfaglig og arbeidsrettet i NAV. Tilskudd til barnefattigdom for 2014 Fylkesmannen i Nordland Tilskuddsordningen for å styrke arbeidet mot barnefattigdom er videreført i Ordningen skal bidra til å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene. Den skal bidra til å utvikle nye tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak, styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 3

5 Formålet med ordningen er å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier gjennom å utvikle tiltak og virkemidler etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Prioriterte tiltak for 2014 gikk fram av utlysningsteksten for midlene. Et sentralt tiltak er å bidra til å sikre barneperspektivet på NAV-kontoret. Fylkesmannen i Nordland har i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet fordelt kr ,-. til ti kommuner i Nordland. 2 kommuner fikk avslag. Tildeling: Narvik kommune kr ,- Steigen kommune kr ,- Sortland kommune kr ,- Hamarøy kommune kr ,- Hadsel kommune kr ,- Herøy kommune kr ,- Røst kommune kr ,- Sømna kommune kr ,- Vestvågøy kommune kr ,- Øksnes kommune kr ,- Foto Bård Einset Følgende retningslinjer er tilknyttet tilskuddsordningen: Tilskuddet skal kun benyttes til utgifter til barnefattigdomsprosjekt Tilskuddet gis for en periode av inntil 3 år Det forutsettes at tiltaket videreføres etter endt tilskudds-periode Tilskudd skal ikke utbetales før kommunene har levert revisorattestert regnskap for forrige år dersom tilskudd er mottatt tidligere. Nye midler vil bli utlyst for 2015 med søknadsfrist 1. februar 2015 følg med på fylkesmannens og NAVs nettsider. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 4

6 Store omstillingsutfordringer i Øksnes som følge av samfunnsutviklingen Rådmann i Øksnes, Just Hjalmar Johansen Fiskeriene i Øksnes har utviklet seg positivt de siste årene med hensyn til kvantum ilandført til Øksnes. Det har ført til en stor økning i aktiviteten i form av fremmede fartøy som leverer fisk til Øksnes, samt bruk av utenlandsk arbeidskraft i langt større grad. For Øksnes kommune har det vært gledelig å registrere denne utviklingen, som faktisk også har ført til en økning i folketallet i kommunen en øking på hele 2% i Samtidig som dette skjer erfarer vi dessverre at Øksnes har mange helt arbeidsledige - faktisk den høyeste andel ledige i Nordland fylke. Dette skjer samtidig som samfunnet står midt i en rekordstor skreisesong. I tillegg registrerer vi med stor grad av uro at antall barn i barnehage- og skolepliktig alder reduseres sterkt. Vi ser også at fødselsoverskuddet er borte. Sammenhengen mellom disse observasjoner kan være vanskelig å slå fast, men det kan ha sammenheng med at egen ungdom i etableringsfasen velger å etablere seg i andre kommuner eller regioner, og de som bidrar til befolkningsveksten i stor grad består av voksne arbeidsinnvandrere uten barn eller som ikke bringer sine barn med. Det er ikke foretatt noen intern studie for å belyse årsakssammenhengen bak denne utviklingen, men det er nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom arbeidsinnvandring, arbeidsledighet og reduksjonen i barnefødsler. For kommunen har reduksjon i barnetallet ført til utfordringer i form av tapte overføringer fra staten. Det gir i sin tur behov for å endre en del kommunale strukturer spesielt innenfor skole. Samtidig utvikler de demografiske trekk i Øksnes seg på linje med andre kommuner, noe som betyr at den samlede effekten av dette kan bli krevende å løse uten store omstillinger. Som medeier i NAV lokalt ser vi også at effekten av denne utviklingen slår inn i NAV sin daglige drift. Det har blitt stadig vanskeligere å finne arbeid og/eller arbeidspraksis for de helt ledige. Spesielt har dette vist seg å være tilfelle for den unge delen av befolkningen fra stedet, samt de som av en eller annen grunn faller utenfor arbeidslivet eller dropper ut fra videregående skole. I tillegg opplever vi en økt etterspørsel etter sosial bistand. Det kan ha sammenheng med utviklingen i ledighetstallene eller med den generelle utviklingen i samfunnet. Her har vi lite grunnlag for å kunne analysere oss fram til entydige svar. Disse erfaringene kan sies å være en del av samfunnsutviklingen i Øksnes, og vi registrerer at endringene har skjedd på relativt få år. Det er derfor utfordrende å gjennomføre analyser og omstillinger i en slik takt at vi klarer å fange opp utviklingen rundt oss. Det er en stor oppgave både for kommunen og for NAV. Øksnes. Bilde: Norsk Skipsfartsforum Presentasjon av NAV Svolvær NAV-leder Gunn Varberg Blandford Foto Bård Einset Etter en spennende, og meget hektisk prosjektperiode, ble NAV Svolvær offisielt åpnet den 15. desember Kontorets utvikling i perioden vi har vært NAV kontor har vært veldig bra. Fra en start med samlokalisering av tre etater til et samkjørt NAV kontor kan vi slå fast at har vært en positiv utvikling. Vi tenker knapt mer på hvor vi kom fra før vi ble NAV. Nå er vi sammensmelta. Siden vi åpnet dørene første gang, har mye skjedd både faglig og mellommenneskelig, og den store omorganiseringen vi var gjennom for å bli NAV, var bare den første i rekken av mange små og store omorganiseringer. Vi er 6 færre statlige ansatte enn det vi var da vi etablert oss, og har derfor måttet endre organisasjonskartet og arbeidsfordeling mange ganger. Det har selvsagt vært en del utfordringer underveis, men det har medarbeiderne ved NAV Svolvær taklet på en utmerket måte. Det er et godt samhold blant ansatte ved kontoret, noe som betyr enormt mye i NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 5

7 en travel hverdag. Vi er stolt av det vi får til, av kontoret, og hvordan vi har det med hverandre. Vårt motto er «primus interparis». Vi er pt. 16 års hjemler (17 personer) i drift ved kontoret. I vårhalvåret i år, så vi nødvendigheten av å utforme et helt nytt organisasjonskart. Da vi startet var vi to avdelinger med avdelingsledere. Nå er vi organisert med NAV-leder, nestleder og faggrupper. Mottakssituasjonen er sårbar. Av sikkerhetsmessige hensyn må det være tre personer ettersom mottaket er i 1. etasje og kontorene i 2. etasje. For å få denne kabalen til å gå opp, har vi sagt at vi må være «alle mann alle», noe som innebærer at alle må ha en vakt i mottaket i løpet av uken. Dette har fungert veldig bra siden vi iverksatte ny organisasjonsplan den 1. mai For å utnytte de ressursene vi har best mulig, har vi i de siste månedene basert en god del informasjon til brukerne ved å ta i bruk gruppebaserte informasjonsmøter der vi gir generell informasjon. Dette oppleves veldig bra, og vil bidra i større grad til å klare å nå oppfølgings- målkravet. Vi har også fått tilbakemelding fra brukerne at de synes dette er en bra måte å få informasjon på. Arbeidsmarkedet i Vågan er sesongpreget med reiseliv -og fiskerinæring, samt handel og tjenesteproduksjon. Vågan har også en solid verkstedindustri som er svært viktig både for Vågan, samt en større region i vår omkrets. Verkstedindustrien driver på helårig basis takket være de mange verkstedhallene hvor det er mulig å ta inn større fartøy. Tradisjonelt har det vært en base for reparasjon av fiskeflåten og av ferger. Men takket være etablering av en tørrdokk med halloverbygg, er kapasiteten utvidet også til å ta inn større fartøy som f.eks. kystvakt skipet KV «Andenes». Arbeidsledigheten i Vågan følger sesongsvingningene, og det har ikke i de siste årene vært noen dramatisk høy ledighet. Ungdomsledigheten i Vågan er forholdsvis lav. Vår utfordring er at vi har mange fremmedspråklige, med mange ulike språk. Ofte er det en nødvendig betingelse å ha tolk for å kunne kommunisere, noe som er svært tid- og ressurskrevende. Vi ser også at med en lav ledighet, er de som står igjen i ledighetskøen ofte personer med store behov og utfordringer. De fleste stillingene som annonseres ledig, er gjerne stillinger med et høyt kvalifikasjonskrav. De som ikke behersker norsk, har en særskilt utfordring. Siden NAV Svolvær var i prosjekt fasen, og hele tiden frem til nå, har vi hatt et brukerutvalg som består av ulike organisasjoner. I møtene med brukerutvalget har vi diskutert, informert og evaluert, noe som har vært til stor nytte. NAV Svolvær ønsker å levere gode tjenester til brukerne og innbyggerne av Vågan kommune. Innenfor de rammene vi har til disposisjon, gjør vi det vi kan for å gi folk muligheter. Vi samarbeider på tvers av fag, og ønsker å gjøre en så god jobb som mulig både for våre oppdragsgivere, og for samfunnet rundt oss. Evaluering av NAV-reformen Forskningsrådet har gjennomført en evaluering av NAV-reformen, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Resultatene og perspektiver ble presentert på en konferanse i Oslo Evalueringen omfatter både de første resultatene fra studiene av reformens effekter og nye resultater knyttet til brukerne og tjenestene i NAV-kontorene. Forskerne har sett på om NAV-reformen når de overordnede målene: Arbeidsretting - flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Brukerretting - enklere for brukerne og bedre tjenester tilpasset deres behov Effektivisering - en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Evaluering av NAV-reformen er avsluttet, og fredag inviterte Forskningsrådet til avslutningskonferanse i Oslo. Flere forskere la fram rapporter som viste at NAV-reformen har hatt problemer med å innfri de store forventningene som ble stilt i starten. Forskerne konkluderer med at: NAV ikke har lyktes med å få flere i arbeid enn før reformen. Det var betydelige problemer med omstillingen, noe som førte til færre kom over i arbeid i omstillingsperioden. Blant unge mottakere av helserelaterte ytelser, kommer færre i arbeid enn før reformen. Små NAV-kontor har taklet overgangen bedre enn de store kontorene. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 6

8 I stedet for å satse på en stor reform bør vi gjøre mer av det vi ser begynner å virke, sa tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud under Forskningsrådets avslutningskonferanse for evalueringen av NAV-reformen fredag. Gudbjørgsrud tror det er en klokere strategi å forsterke og forbedre arbeidet etter de linjene som er trukket opp. Effektstudien av NAV-reformen baserer seg på data, der de nyeste er fra Gudbjørgsrud påpekte at NAV har tatt mange store grep siden da, mange på bakgrunn av de samme funnene som ble presentert på konferansen. Selv om vi ikke får fasiten før i 2017, begynner vi å se at utviklingen går riktig i riktig retning, sa han, og trakk fram den ferske brukerundersøkelsen som viser at tre av fire brukere nå er fornøyd med NAV. Tydelig om veivalg Tjenestedirektøren var tydelig på hvilke veivalg NAV må ta for å realisere reformens mål om flere i arbeid og færre på trygd. Vi må ha arbeidsrettede tjenester på NAV-kontorene, jobbe videre med oppgavefordeling og grensesnitt mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter og utvikle flere gode selvbetjeningstjenester. Men samtidig trenger vi en erkjennelse av at ikke alle problemer kan løses i NAV. Mye av det som ikke fungerer ellers i samfunnet ender opp med å bli et «NAV-problem», sa Bjørn Gudbjørgsrud. Bedre resultater i dag I følge kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt er det altfor tidlig å konkludere med om Nav-reformen vil bli vellykket eller ikke. Han peker på at NAV nå leverer bedre resultater enn det som kommer frem i forskningen, som går frem til og med Reformen har gjort en forskjell og er et moderne svar på en vanskelig utfordring. Men vi er nødt til å bli enda bedre for å kunne si at reformen har vært vellykket. Målet er at forskerne i fremtiden skal kunne finne en positiv effekt av reformen, slik at denne diskusjonen kan legges død. Åsholt innrømmer at grupper med enklere behov kanskje fikk en noe dårligere service innledningsvis - særlig ble kontakten med arbeidsledige vesentlig forringet det første året. Da måtte vi prioritere omstilling og utbetaling av ytelser. Men vi har fått et bedre koordinert tilbud, og problemet med kasteballer i systemet er betydelig mindre. Mange av de gruppene vi bruker mest tid på, har behov for bistand fra flere ulike miljøer, sier han. Er det plass til alle? 4. juni gikk konferansen «E Du Me?» av stabelen i Bodø kulturhus. Bjarne Brøndbo, Geir Lippestad og Statssekretær Kristian Dahlberg Hauge var blant personlighetene som inspirerte de vel 300 deltakerne til fortsatt arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv. Et gjennomgangstema for konferansen var hvorvidt norsk arbeidsliv har plass til alle. Statssekretær Dahlberg Hauge (Frp) oppfordret til å se talentet i den enkelte, og viste en film NAV Arbeidslivssenter Nordland har laget om jobbintervjuet (se den her: Han understrekte også at det å lykkes med å få et mer inkluderende arbeidsliv, er blant regjerningens aller viktigste mål. Bjarne Brøndbo Foto: Kjentfolk.no Nært på Brøndbo Frontfigur i DDE, og inkluderende arbeidsgiver i Namdal bilopphuggeri, Bjarne Brøndbo, holdt tråden og krydret konferansen med egne inkluderingshistorier, trøndervitser og velkjente musikalske krumspring. Han tok til tårene da han fortalte historien om Kenneth, som etter å ha fått sjansen hos ham som 17-åring, nå har blitt bilmekaniker mot alle odds. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 7

9 Engasjerte parter Peggy Hessen Følsvik i LO snakket på sin side om viktigheten av aktive tillitsvalgte og verneombud i det inkluderende arbeidslivet. Lederne må ha felles mål og spille på lage med de ansattes representanter, hevdet hun. Rune Kvarme, prosjektleder i «Ringer i Vannet» i NHO, påpekte at Norge må lykkes med inkluderingen for å dekke behovet for arbeidskraft. Men man lærer mest om arbeidslivet i det ordinære arbeidslivet, sa han, og oppfordret bedrifter til å gi alle en sjanse. Holdninger og kunnskap Advokat Geir Lippestad trakk veksler på egne erfaringer og brukte mye av sitt innlegg på å snakke om holdninger og kunnskap. Det er ikke så lett, jeg har selv skeptiske holdninger. Men dette handler om hvilke verdier vi skal bygge samfunnet vårt på, sa han engasjert. Lippestad oppfordret til å drøfte verdien av mangfold, og ikke å ansette folk for å være snille. Norsk arbeidsliv trenger alle. Spørsmålet er hva den enkelte trenger for å fungere. Bedrifter som tenker at mangfold er en stor verdi, vil tjene på det i lange løp, hevdet han. Geir Lippestad Foto: Dagbladet Arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv er arbeid med hva slags samfunn vi vil ha, avsluttet han til stor applaus fra salen. Også lege Bård Fossli Jensen bidro under konferansen, som ble arrangert av NAV Arbeidslivssenter Nordland og IArådet i Nordland. Alveland Drømmen som ble REN virkelighet Tidlig hver morgen sommeren igjennom baker Rita King fra Dverberg mer enn 150 kanelsnurrer til gjester som strømmer til kafé Alveland i den lille bygda Dverberg på østsida av Andøya. De besøkende handler også natursåpe basert på olivenolje laget fra bunnen av, tilsatt eksklusive, kortreiste ingredienser som multebær, tyttebær, blåbær, krøkebær og einebær. Det som var en drøm er blitt virkelighet. Alveland såpeverksted og café har vært heltidssyssel for Rita i snart 10 år. I dag gir firmaet flere jenter i bygda kjærkommen ekstrainntekt, og totalt nærmer det seg 2 og et halvt årsverk. På sikt både håper jeg og tror Alveland vil ansette enda flere, men det må skje steg for steg i et tempo som ikke setter det vi har skapt i fare, sier Rita. Det hele startet som en drøm i ungdomstida. Rita er halvt walisisk, men kom som ung jente til fosterforeldre på Dverberg. Foto: Roy Samuelsen Erfaring fra helsevesenet Jeg hadde egentlig lyst til å drive restaurant eller kafé. Men etter endt skolegang hadde jeg siktet meg inn på det sikre og satset på utdanning innen helsevesenet. Som hjelpepleier ble det 13 år med institusjonsarbeid. En spennende og lærerik tid, sier Rita. Men drømmen om å starte for seg selv levde videre. Jeg hadde hele tiden en interesse for kosmetikk. Med sart hud jaktet jeg stadig på det som var mest mulig skånsomt og godt for min egen hud. Jeg fant fram til natursåpe på nettet. Småskalaproduksjon av slike såper er svært utbredt i USA, og her som ofte ellers gikk trenden NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 8

10 fra USA innom Sverige før den kom til oss. Jeg fikk kontakt med en såpemaker som ga gode råd og tips, og kjøpte via henne det første såpemakerutstyret mitt, sier Rita. De første såpene hadde jeg laget allerede i Nå ble det mer sving på det og familie og venner fikk være «forsøkskaniner», ler Rita. Tilbakemeldingene var gode, og det inspirerte til etablering av enkeltmannsforetak. Etter noen år med såpegeskjeften som tilleggsnæring, sa Rita opp jobben som helsearbeider. Det var både skummelt og spennende å skulle starte helt for seg selv. Det ble mange lange kvelder og utfordrende økonomi i startfasen, men samtidig følte jeg at mange ville meg vel og heiet meg fram. Det var inspirerende. Som gründer var det utrolig viktig å ha en stor familie her oppe som bidro som støttekompani på utrolig mange felt, sier Rita. Økonomisk støtte fra Andøy kommune, Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge var også avgjørende i etableringsfasen. Over hele landet Alvelandsåpene finner du i dag både i Alvelands nettbutikk og i rundt 70 butikker over hele landet. Jeg innså tidlig at jeg ikke hadde økonomi til å lage store markedskampanjer. Men det er ikke all markedsføring som må betales for i kroner og ører. Takket være flere innslag i forskjellige ukeblader, radio og TV er det stadig flere som er nysgjerrig på såpene våre. Jeg har sammen med mannen min, som jobber i reklamebyrå, bygget opp facebooksida til Alveland. Den har nå følgere. Denne siden har vist seg å være en meget effektiv måte å holde kontakt med kundene våre på. Alveland i tall Rita og staben hennes har til nå servert kanelsnurrer og enda flere kaffekopper i Café Alveland. Før sommeren er omme er kanelsnurr nummer servert. I år vil produksjonen for første gang passere såpestykker. Ikke minst takket være en avtale med Hurtigruten som gir sine suitegjester en multesåpe. Denne leveransen alene øker årsproduksjonen i 2014 med 7 prosent. Denne sommeren blir den femte i eget bygg for Rita og hennes firma. Alveland ligger i den gamle lensmannsgården på Dverberg. Her er det i dag, såpeverksted, butikken Såpeloftet, konsertscene, Alveland café og overnattingsmuligheter. Vi vil fortsette å by gjestene våre nystekte kanelsnurrer, nytrukket kaffe, fulle hyller med håndlaget kvalitetssåpe, skranglete spilledåser, skeive sveivegrammofoner, ustemt piano og minikonserter med spennende artister, sier Rita King. Hun håper lovnaden bidrar til at andværinger, vesterålinger og hålogalendinger fortsetter å anbefale Alveland til sine gjester. Det er ikke turister på reise vi lever av, men anbefalinger fra folk som bor i område og som sier til sine gjester: «Kom skal jeg vise deg et spennende sted...». Prosjekt Ungdom i arbeid NAV-leder Gøril Johnsen, NAV Bø NAV Bø har i samarbeid med Bø næringsforening skaffet ti ungdommer i alderen år jobb. Disse ungdommene skal jobbe i turist informasjonen til Bø kommune og samtidig betjene mail og telefon for prosjekt «Ungdom i arbeid». Prosjekt ungdom i arbeid ble etablert i 2013 da NAV Bø fikk kr fra Fylkesmannen til å prøve å skaffe flere ungdommer sommerjobb i kommunen. I 2013 var det åtte personer som fikk ulike oppdrag innen helsesektoren, plenklipping, maling og annet forefallende arbeid. NAV Bø er kjent med at noen av disse enda har jobb i helsesektoren. Erfaringene fra i fjor tilsa at det for fremtiden kunne være lurt å legge prosjektet inn i en annen del av det kommunale apparatet, slik at man ved ledige stunder kunne bistå andre arbeidsplasser i kommunen. I år ble det bestemt å prøve å legge dette inn under turistinformasjonen i kommunen og dette har foregått i nært samarbeid med Bø næringsforening. Vi har lyst ut stillinger, ungdommene har skrevet søknader og sendt inn med cv og vi har foretatt intervjuer. Vi har valgt å gi alle de ti søkerne jobb i sommer og de får ca. en uke hver. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 9

11 I disse dager har det vært opplæring fordelt på tre dager der de har vært på sightseeing i kommunen og lært om de forskjellige turistattraksjoner. I tillegg har de hatt opplæring i hvordan prosjektet ungdom i arbeid skal gjennomføres. De har da ansvaret for å markedsføre at vi tar imot telefoner og mailer fra privatpersoner eller private/offentlige arbeidsgivere som kan ta imot vikarer i sommer, eller privatpersoner som trenger hjelp til maling, plenklipping osv. De har ansvaret for å formidle ut søknadsskjemaer til andre ungdommer som ønsker oppdrag, alt dette i kombinasjon med å være turistinformatør. De skal ha kontor på Kråkberget der reiselivsanlegget Fjordcamp holder til. Disse ungdommene går en spennende sommer i møte. Ny i NAV Pilotprosjekt i Nord-Norge Fylkene Finnmark, Troms og Nordland er pilotfylker i innføringen av Ny i NAV, et nytt opplæringstilbud for statlig og kommunalt nytilsatte i NAV. Målsettingen er å sikre at alle nyansatte i NAV sikres en basisopplæring. Opplæringen innbefatter e-læring og samlinger i kombinasjon med oppfølgingssamtaler med nærmeste leder etter et nytt opplegg i Læring@nav og Kompetanse@nav. Opplæringen skal gjennomføres i løpet av første 6 månedene som nytilsatt. Det er til sammen 12 dagers opplæring utenfor eget kontor, der opplæringen har fokus på NAVs samfunnsrolle, rammer/lovverk på overordnet nivå, Arenaopplæring og oppfølgingsmetodikk. I tillegg tilkommer egenaktivitet og oppfølging av nærmeste leder i eget kontor. Fylkene skal sammen med direktoratet samarbeide om organisering av opplæringsløpet og gjennomføring av fagsamlinger på tvers av fylkene. Vi er nå i gang med kartlegging av nytilsatte i NAV-kontorene i Piloteringen starter i løpet av sommeren og avsluttes med evaluering tidlig Omverdensanalyse NAV mot 2025 Utvikling, trender og konsekvenser frem mot 2025 Det er bred politisk enighet om hovedlinjene i arbeids- og velferdspolitikken. Utviklingen av velferdsordningene vil trolig skje i avveiningen mellom flere hensyn: Økt fleksibilitet og valgfrihet gjennom regler tilpasset den enkelte brukeren Å bedre støtte opp under overgang til arbeid eller kombinasjon av trygd og arbeid Enklere regelverk (ofte i motstrid med økt fleksibilitet og mer brukertilpasning) I tillegg til det som er nevnt: Også en trend med økt tilsynsvirksomhet av offentlige tjenester (Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen, Datatilsynet m.m.). Diskusjonen om NAV-ombud er også et eksempel. Det er ressurskrevende for NAV å håndtere dette. Vi venter at det ordinære arbeidslivet i større grad vil bli brukt for å inkludere personer med nedsatt arbeidsevne, og at det vil bli mindre bruk av skjermede arbeidsmarkedstiltak. Det vil stille større krav til NAVs NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 10

12 arbeidsmarkedskompetanse og vil kreve mer støtte til arbeidsgivere, enten økonomisk eller praktisk, for oppfølging av enkeltbrukere. Brukerne fornøyd med NAV Nordland Resultatene fra NAVs brukerundersøkelse viser en klar framgang på de fleste områder i Nordland. Brukernes tilfredshet er høyere i 2014 enn noen gang tidligere. På helhetlig service har ingen fylker høyere score enn Nordland. -Denne undersøkelsen bekrefter at våre brukere er stadig mer fornøyd med de tjenestene vi leverer. Det er meget hyggelig at den innsatsen våre medarbeidere hver dag gjør for å få folk i arbeid og aktivitet settes pris på, sier fylkesdirektør Kjell Hugvik i NAV i Nordland. I undersøkelsen er det tre spørsmål som skal gi et totalbilde av brukernes fornøydhet: Hvor fornøyd man er med den service man har fått hos NAV helhetlig sett, i hvilken grad man opplever at NAV innfrir forventningene, og hvor stor tillit man har til NAVs arbeid i sin helhet. I Nordland er scoren på alle disse tre hovedspørsmålene økt fra i fjor. -Etter noen år med en betydelig omstillingsprosess leverer NAV nå bedre tjenester til våre brukere. Derfor er det nok naturlig at tilliten til oss har økt. Tillit tar lang tid å bygge opp, og vi skal fortsette å gjøre vårt ytterste for å bevare den. Vi er stolte av det arbeidet våre medarbeidere gjør og de fortjener virkelig en positiv tilbakemelding, sier Hugvik. Aldri skåret høyere på service Spørsmålet Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med den service du har fått hos NAV helhetlig sett blir brukt som et mål på brukernes fornøydhet totalt. Gjennomsnittskåren for Nordland er nå på 4,6 på en skala fra 1 til 6, og det er det høyeste nivået siden undersøkelsene begynte i Det er ingen andre fylker i landet som har høyere score enn Nordland. - Det gode resultatet i Nordland viser på den ene siden at NAV gjør en stadig bedre jobb, samtidig som samarbeidet mellom NAV, brukerne, helsevesenet og arbeidsgiverne blir stadig bedre, sier Hugvik. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 11

13 Bedre på respekt og informasjon På spørsmålene om brukerne opplever å bli møtt med respekt scorer NAV i Nordland 5 av 6 poeng. Undersøkelsen viser også at NAV får stadig bedre tilbakemeldinger på det å gi nødvendig og forståelig informasjon både på nett, på telefon og ved personlig oppmøte på et NAV-kontor. - Det er veldig viktig for oss at våre brukere møtes med respekt og at informasjonen som gis er korrekt og forståelig. Årets resultat på disse spørsmålene er det beste siden NAV ble etablert, og det viser at arbeidet vi legger ned hver dag legges merke til blant brukerne, sier Hugvik. Kvalifisering onshore-/offshorekurs Med bakgrunn i et økende behov for fagfolk innen offshorerelatert leverandørindustri er det behov for å styrke kompetansen til aktuelle arbeidssøkere som ønsker jobb i bransjen. NAV i Nordland har avtale om kurs i kvalifisering on- og offshore med Tverrfaglig opplæringskontor siden Høsten 2014 iverksettes kurs nummer fire med en varighet på 13 uker. Kurset er modulbasert sikkerhetsopplæring innen ulike fagfelt(ca. 108 timer) består av åtte moduler og valgfri modul (Sikkerhetskurs, Boltetrekker eller sveisesertifikat), samt koble denne opplæringen til relevant jobbtrening i verksted (ca.160 timer) og utplassering i bedrifter utplassering i bedrift, fortrinnsvis lokalt (ca. 160 timer). Kurset kvalifiserer til arbeid on- og offshore. Prioritert gruppe for kurset er arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, unge arbeidssøkere, fremmedspråklige med tilstrekkelig norskkunnskaper og langtidsledige. Deltakere må være over 19 år og registrert hos NAV som arbeidssøker. Nav har gode erfaring fra tidligere kurs hvor mange har gått over i ordinær jobb etter fullført kurs. NAV Alstahaug er kontaktkontor for kurset. Huldra Foto Markus Johansson Statoil NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 12

14 Utvikling på prioriterte områder i NAV Utviklingen i NAV-kontorene i fylket viser en bra fremgang siste måned. Kontorene i Nordland har hatt tilvisning til 90 prosent av stillingene som ble meldt til NAV i perioden. Oppfølging av ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne ligger stabilt høyt og over målkravet. Det er også verdt å merke seg at vi er stadig bedre på å kontakte arbeidsgivere med tilbud om bistand. Markedsarbeid God kontakt med arbeidsgivere og virksomheter er nødvendig for at NAV skal nå sine mål om flere i arbeid og aktivitet, forebygge sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet, samt bidra til å dekke arbeidsgiveres behov for arbeidskraft. I mai registrerte NAV i Nordland 780 bedriftsbesøk, informasjonsmøter, samarbeidsmøter, telefonkontakter og rekrutteringsbistand utført av EURES. Det mangler bare rundt 150 slike bedriftskontakter for å nå måltallet på 20 %. Merk at en kan få flere tellinger dersom kontoret utfører flere av disse aktivitetene på samme bedrift. Det kan også registreres bedriftsbistand hvis en har hatt kontakt med bedrifter utenfor egen kommune. Andelen tilvisning meldte stillinger har gått opp fra 73 % i april til 90 % i mai. Når vi finner aktuelle kandidater og gjør en tilvisning vil arbeidsgiverne se at det har en hensikt å kontakte NAV. Arbeidsgiverne snakker sammen og deler sine opplevelser med NAV. Derfor vil godt arbeid her føre til at vi får økte markedsandeler på sikt. Oppfølging På oppfølging av ordinære arbeidssøkere oppnår NAV i Nordland målet på 80 %. På oppfølging av de med nedsatt arbeidsevne ligger vi til tross for en liten nedgang fra april til mai fremdeles over målkravet, og det gjøres fortsatt godt arbeid på dette området. På måleparameteret andel med gradert sykmelding ved passering 12 uker har vi en liten oppgang i resultatet, men vi er noen få desimaler unna målkravet. Blant de sykmeldte som passerer 12 uker sykmelding er det i hele fylket nå 42 % som har tilknytning til arbeidsplassen ved å jobbe gradert. Det er bra for den enkelte å holde kontakten med NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 13

15 arbeidslivet under sykdom, det er bra for arbeidsplassen og det er bra for samfunnet da en unngår at folk havner helt utenfor arbeidslivet på sikt. NAV sitt mål om flere i arbeid og færre på stønad henger sammen med dette. Nyttige tall Nyttige tall (oppdatert mai 2014) Norge og Nordland Mangel på kvalifisert arbeidskraft iflg. NAV Nordlands Bedriftsundersøkelse våren Registrerte helt ledige mai Registrerte helt ledige mai 2014 Nordland: Registrerte helt ledige i prosent av arbeidsstyrken mai 2014: 2,7 % Registrerte helt ledige i prosent av arbeidsstyrken mai 2014 Nordland 2,7 % Antall langtidsledige (mer enn 26 uker) Nordland 877 Antall korttidsledige (mindre enn 26 uker) Nordland Legemeldt sykefravær 1. kv Norge (tapte dagsverk i % av avtalte dagsverk): 5,5 % Legemeldt sykefravær 1. kv Nordland (tapte dagsverk i % av avtalte dagsverk) 6,3 % Ansv. redaktør: Kjell Hugvik, redaktør Harald J. Strand , AD Bård Einset Redaksjonen avsluttet NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 14